Taredyrking i Trøndelag

Algeseminar på Val 23.11.17

Maren Sæther

Storskala dyrkning av tare til mat, fôr, biokjemikalier,

energi og andre høyverdiprodukter

Visjon

• Grunnlagt i 2009. Pioneer innen taredyrking i Europa

• Utvikling av teknologi for storskala taredyrking

• Patentert dyrkningsteknologi (“The Seaweed Carrier”)

• Klekkeri og lab i Trondheim

• Pilotanlegg på Frøya instalert i 2014 – som det største tareanlegget i Norge

• Dyrker sukkertare og butare til mat og andre marked

• Økologisksertifisering (Debio) fra 2016

• Mål: Å bli en ledende produsent av høykvalitets tare til mat

Seaweed Energy Solutions (SES)

Anasatte

• Tare vokser raskere enn alle landplanter:

Fra 1 cm til 2 meter på 3-5 måneder

• Et fantastisk råstoff med en rekke

anvendelser (mat, fôr, helse, kjemikalier,

bioenergi mm.)

• Raskt økende interesse for råstoff i

Norge og Europa

• Norge har store egnede sjøarealer

• Taredyrking er bærekraftig:

• Ingen ferskvann

• Ingen bruk av landjord

• Ingen gjødsel

• Økt biodiversitet

• Opptak av CO2 og næringsstoff

Mars Mai Juni

Hvorfor dyrke tare

Mars Mai Juni

Rent, kaldt og næringsrikt vann:

Ideelle vekstbetingelser for tare

Økologisk sertifisering (Debio)

Dyrker tare på Frøya

Frøya

Hitra

Frøya

• Sjøanlegg

• 65 ha konsesjon

for dyrking

• Årlig kapasitet

1000 tonn

Hitra

• Prosessing på

Hitramat

Trondheim

• Lab og

klekkeri

Lokalisert i Trøndelag

Klekkeri Utsett

Utsett Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni

Høst Vekst i sjø

Vinter Vekst i sjø

Høsting Prosessering

Produksjonssyklus (6-10 måneder)

Lab og pilotskala klekkeri i Trondheim

Utvikling av påsåingsteknologi

Produksjon av kimplanter

Metodeutvikling for avl

! ! !

! #D!

!

: $. ; 0) !7Rb!\ - , ' *) ( #5*' %!E&) , !*#' !<) / !*' , ( ' &- *+&' !*&' - *, ' 2*!) 2!3- 5!AC!LM!o_>!!

TY!m, ) <!, ;A!%;CND!

!

: $. ; 0) !7Gb!R- &=' !E$<- , ' 2*) +%!=- , ' *) ( #5*' %!) 4%' &H' 3!- E*' &!UB!3- 5%!- *!*#' !<) / !*' , ( ' &- *+&' !*&' - *, ' 2*!LM!o_ND!

!

7$21' !%( ) &) ( #5*' %!/ ' &' !2) *!) 4*- $2' 3>!$*!/ - %!2' 1' %%- &5!*) !<) ) 0!E) &!*#' !( &' %' 21' !) E!' ==%! - 23! - 2*#' &$3$- ! $2! ) &3' &! *) ! ' H- <+- *' ! *#' ! E' &*$<$*5! ) E! *#' ! =- , ' *) ( #5*' %D! "#' !- 2*#' &$3$- !- &' !%, - <<!- 23!*#' &' E) &' !2) *!' - %5!*) !%' ' >!- 23!*#' !' ==%!- &' !( ) %%$4<' !*) !1) 2E+%' !/ $*#!*#' !=- , ' *) ( #5*' !1' <<%!*#' , %' <H' %!L/ #$1#!- &' !) E!%$, $<- &!%$. ' ND!"#' &' E) &' >!$*!$%!2) *!$, ( ) %%$4<' !*#- *!=- , ' *) ( #5*' %!1) +<3!#- H' !&' - 1#' 3!- !E' &*$<' !%*- =' !$2!*#$%!' ] ( ' &$, ' 2*>!/ $*#) +*!#- H$2=!4' ' 2!$2*' &( &' *' 3!- %!%+1#D!

\ &) / *#!) E!4- 1*' &$- !- 23!, $1&) - <=- ' !/ - %!=' 2' &- <<5!2) *!- !( &) 4<' , !3+&$2=!*#' !E$&%*!T!/ ' ' 0%D!"#' &' !/ ' &' !%) , ' !%$=2%!) E!#$=#' &!4- 1*' &$- <!=&) / *#!$2!*#' !*&' - *, ' 2*!/ $*#!*#' !#$=#' %*!2+*&$' 2*!1) 2*' 2*!L9$=+&' !AB>!+( ( ' &N>!4+*!*#$%!3$3!2) *!- ( ( ' - &!*) !- EE' 1*!*#' !#' - <*#! ) E! *#' ! =- , ' *) ( #5*' %! *) ! - 25! <- &=' ! ' ] *' 2*D! GE*' &! UB! 3- 5%>! *#' &' ! / - %!1) 2%$3' &- 4<' !=&) / *#!) 2!, $1&) - <=- ' !L3$- *) , %N!$2!*&' - *, ' 2*!^ CBB!L9$=+&' !AB>!<) / ' &N>!4+*!2) *!$2!*&' - *, ' 2*%!Mo_!) &!EaAD!G*!*#$%!%*- =' >!, - 25!=- , ' *) ( #5*' %!#- 3!3$' 3!$2!- <<!*&' - *, ' 2*%D!

! ! !

! #; !

l 2!3- 5!VC>!#$=#!3' 2%$*$' %!) E!%( ) &) ( #5*' %!L- &) +23!CB!, , ;AN!) E!+( !*) !- 4) +*!Y!, , !$2!<' 2=*#!1) +<3!4' !E) +23!$2!T!) +*!) E!U!!( ' *&$!3$%#' %!1+<*+&' 3!- *!CB!o_>!/ #$<' !( &- 1*$1- <<5!2) !%( ) &) ( #5*' %!/ ' &' !E) +23!- *!CY!o_!L9$=+&' !AC>!<) / ' &ND!"#' &' !/ - %!=' 2' &- <<5!#$=#!=&) / *#!) E!+2/ - 2*' 3!) &=- 2$%, %!L4- 1*' &$- !- 23!3$- *) , %N!$2!- <<!3$%#' %!1+<*+&' 3!- *!CY!o_>!- 23!E' / !#' - <*#5!=- , ' *) ( #5*' %a%( ) &) ( #5*' %D!"#' !&' , - $2$2=!#' - <*#5!=- , ' *) ( #5*' %!/ ' &' !=' 2' &- <<5!<) 2=!- 23!E$<- , ' 2*) +%D!

? ) !1<' - &!3$EE' &' 21' %!/ ' &' !) 4%' &H' 3!4' */ ' ' 2!*#' !H- &$) +%!<$=#*!*&' - *, ' 2*%!L/ #$*' !) &!4<- 10!4- 10=&) +23N!) &!4' */ ' ' 2!*#' !V!4&) ) 3%*) 10!$23$H$3+- <%!+%' 3D!7( ) &) ( #5*' %!/ ' &' !E) +23!- *!#$=#!3' 2%$*$' %!$2!4) *#!<$=#*!$2*' 2%$*$' %>!- 23!- &) %' !E&) , !- <<!*#&' ' !4&) ) 3%*) 10!$23$H$3+- <%!L- <*#) +=#!) 2<5!$2!<) / !3' 2%$*$' %!E&) , !( <- 2*!2) D!VND!

!

: $. ; 0) !57b!\ - , ' *) ( #5*' %!- 23!%( ) &) ( #5*' %!- *!CB!o_!L<' E*N!- 23!CY!o_!L&$=#*N!) 2!3- 5!Q>!AC!- 23!VCD!

Lab og klekkeri

14/2015:

”Proof of concept”

100 tonn sukkertare

23 200 meter tau

15/2016:

Lukke verdikjeden

25 tonn sukkertare og butare

16 000 meter tau

16/2017:

Oppskalering

40 tonn sukkertare og butare

26 600 meter rope

Videre: Oppskalering med fokus på

prosessering og produktkvalitet

10 ha pilotanlegg på Frøya

Pilotanlegget

Høsting i nett Nettene transporteres med båt til Hitramat

Mellomlagring og vasking i gjennom-strømmende sjøvann

Sortering, pakking og frysing

Transport og lagring

Sortering Pakking Innfrysing Lagring

13

Prosessering

• Fersk-frossen tare

• Sukkertare

(Saccharina latissima)

• Butare

(Alaria esculenta)

• Pakket og prosessert samme

dag som høsting

• Format:

• 250 g – 20 kg

• Økologisk (Debio)

• Pakket og fryst ved sertifisert

prosesseringsanlegg for mat

(Hitramat)

Produkter

Applications of seaweed biomass

Plant health & nutrition– Growth promoters– Plant defense– Macronutrients (N, P, K)– Micronutrients (Fe, Ca, Cu)– Trace elements

Health & nutrition(humans and animals)

– Gut health (fibers, prebiotics)– Immune stimulation– Anti-oxidants– Anti-inflammatory– Anti-biotic– Protein– Vitamins– Minerals– Fatty acids– Skin health (cosmetics)– Animal fur and mucus health– Pharmaceuticals/bioactives

Human food– Sea vegetables, snacks– Salt replacement– Flavor– Texturizer

Industrial fermentation– Biofuels– Biochemicals– Single cell protein (SCP)– Biorafinery

Specialty chemicals– Alginate, carrageenan, agar– Alginate derivatives– Fucoidan– Mannitol and derivates– Fiber/textiles– Minerals

Markedsmuligheter

Global production of seaweedGlobal produksjon av alger

• 30 millioner tonn/år, 8 milliarder USD

• Hovedsakelig dyrking i Asia (95%)

• Produksjon i Europa foregår hovedsakelig i Frankrike, Irland, UK, Spania, Island, Færøyene og Norge

• Europeiske forbrukere kjøpte 5000 tonn alger til konsum i 2014 (Ref. Organic Monitor).

• Det Europeiske matmarkedet er dominert av asiatiske produkter

• Økt fokus på bærekraft og matsikkerthet øker etterspørselen etter lokal, økologisk og sporbar tare

• Tare er sunt – Den nye ”supermaten”

– God kilde til fiber, mineraler og sporstoff, inkludert jod

– Inneholder proten, omega-3 fettsyrer, vitaminer og

antioksidanter

– Lavt innhold av natrium (salterstatning), kalorifattig

• Tare smaker godt – Ny ”food trend” i Europa

– Umami

– Delikat farge/tekstur

– Gir smak, farge og tekstur i matprodukter

• Tare er bærekraftig – Framtidens mat

– Ikke behov for fôr, ferskvann, gjødsel

– ”Havgrønnsak”

– Vegetarvennlig

– Økologisk og sporbar produksjon

Hvorfor bruke tare til mat?

• NIFES-rapporten fra 2016:

– På oppdrag fra Mattilsynet gjorde NIFES en vurdering av potensielle negative effekter ved humant konsum av norsk tang og tare

– Risikofaktorene som ble trukket fram er jod, kadmium og uorganisk arsen, men det kreves mer kunnskap, særlig på effekt av prosessering/tilberedning og opptak

• Ingen øvre grenseverdier for innhold av metall i tare til humant konsum (kun for bruk i kosttilskudd)

• EUs mattrygghetsorgan EFSA har identifisert makroalger til bruk i mat og fôr som «emerging risk», og ser nå nærmere på mattrygghet.

– EU-kommisjonen ønsker å lage en anbefaling for overvåking av innhold av tungmetaller i makroalger

– Høringsforslag oktober 2017

• Planlagt og pågående forskning hos SES:

– Undersøke hvordan ulike prosesseringsmetoder (blansjering, frysing, tørking) påvirker innholdet av riskikokomponenter i tare, med fokus på jod

s

Arne Duinker, Irja Sunde Roiha, Heidi

Amlund, Lisbeth Dahl, Erik-Jan Lock,

Tanja Kögel, Amund Måge and Bjørn

Tore Lunestad

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

18.03.2016

Potential risks posed by macroalgae for application as feed and food

- a Norwegian perspective

2016

Report

17. June 2016

Nat ional I nst itute of Nutr it ion and

Seafood Research ( N I FES)

Mattrygghet for tang og tare

Nicoline Korsvold (2017), Master thesis, NTNU, Norway

• Estimated daily consumption of Saccharina latissima in order to obtain the recommended daily intake (RDI, 150 µg/day*) and the tolerable upper limit (UL, 600 µg/day*) of iodine

• The iodine content was found by alkaline extraction of iodine from Saccharinalatissima harvested at SES’ farm, May 2016

• Little information about the bioavailability

DW (g/day) FW (g/day)

RDI UL RDI UL

Freeze dried 0.04 0.16 0.38 1.53

10 min boiling 0.16 0.66 2.73 10.94

20 min boiling 0.17 0.66 3.44 13.77

*Defined by the World Health Organization (WHO)

The high iodine content (especially in S. latissima)can also be an advantage, as the general iodine status of the European population is low.

Variation of Iodine Content in Processed Cultivated S. latissima

Austevoll Seaweed farmOcean Forest

Seaweed Energy Solutions

Eukaryo

Lofoten Esca Verno

SeaweedHortimare

Aquaplan-niva

• 32 aktører med konsesjon for å dyrke

sukkertare

• 5 aktører i Trøndelag

• Norsk Taredyrkerforening (2017)

• Algenettverket Nord (2015)

• SIG-Seaweed (2014)

Val vgs. Dag Sæther Biodiversity development.

SINTEF Ocean

Frøya Tare

Taredyrking i Norge

KELPPRO

Norwegian University of Life Sciences

– 2015-2023 (¨~NOK 219 Mill).

BIOFEED

FoU

Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNUMSc. Nicoline Korsvold (Prof. Turid Rustad)

BSc. Greta Moen, Marte Dalsnes, Susann Andersen (Ass. prof Marianne Østerlie)

BSc. Pia L. Rostad, Marit M. Amundsen, Siv Maria Nguyen (Ass. prof Marianne Østerlie)

BSc. Kristin Brustad, Sunniva Ø. Opsahl, Torill Hagen (Ass. prof Marianne Østerlie)

Institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNUBSc. Emil Høgli, Brynjar Hykkerud, Martin Aasvestad, Ulrik T. Vermedal

(Ass. prof. Bjørn Austbø)

Institutt for biologi, NTNUMSc. Elin B. Njåstad (Prof. Yngvar Olsen)

MSc. David Cohen (Prof. Yngvar Olsen)

Biomarin innovasjon, NTNU, ÅlesundBSc. Maria Elvemo

Val vgs.Kimplanteproduksjon og kurs for elever

Frøya vgs.Samarbeid med matfag

Samarbeid med studenter

• Tørket (35C) og pulverisert tare

• 0.00% - 0.56% - 1.00% - 1.44%

• Sensorisk analyse (eldre, 70-80 år)

• De fleste dommerne i smakspanelet (totalt 60 stk) foretrakk fiskekaken med høyest innhold av tare

0.00% 0.56% 1.00% 1.44%

Produktutvikling: Fiskekaker med butare

Pia L. Rostad, Marit M. Amundsen, Siv Maria Nguyen (2017), Bachelor thesis, NTNU, Norway

Val - Dyrking av makroalger

• Praktisk kurs for elevene ved akvakultur-linja

• Produksjon av kimplanter

• Nettbasert makroalgekurs (Val FoU og Norges Vel)

Summary – Seaweed as a raw material for feed

www.seaweedenergysolutions.com

Takk for oppmerksomheten!