Taredyrking i Trøndelag · 2020-02-10 · – Growth promoters – Plant defense –...
Transcript of Taredyrking i Trøndelag · 2020-02-10 · – Growth promoters – Plant defense –...
Taredyrking i Trøndelag
Algeseminar på Val 23.11.17
Maren Sæther
Storskala dyrkning av tare til mat, fôr, biokjemikalier,
energi og andre høyverdiprodukter
Visjon
• Grunnlagt i 2009. Pioneer innen taredyrking i Europa
• Utvikling av teknologi for storskala taredyrking
• Patentert dyrkningsteknologi (“The Seaweed Carrier”)
• Klekkeri og lab i Trondheim
• Pilotanlegg på Frøya instalert i 2014 – som det største tareanlegget i Norge
• Dyrker sukkertare og butare til mat og andre marked
• Økologisksertifisering (Debio) fra 2016
• Mål: Å bli en ledende produsent av høykvalitets tare til mat
Seaweed Energy Solutions (SES)
Anasatte
• Tare vokser raskere enn alle landplanter:
Fra 1 cm til 2 meter på 3-5 måneder
• Et fantastisk råstoff med en rekke
anvendelser (mat, fôr, helse, kjemikalier,
bioenergi mm.)
• Raskt økende interesse for råstoff i
Norge og Europa
• Norge har store egnede sjøarealer
• Taredyrking er bærekraftig:
• Ingen ferskvann
• Ingen bruk av landjord
• Ingen gjødsel
• Økt biodiversitet
• Opptak av CO2 og næringsstoff
Mars Mai Juni
Hvorfor dyrke tare
Mars Mai Juni
Rent, kaldt og næringsrikt vann:
Ideelle vekstbetingelser for tare
Økologisk sertifisering (Debio)
Dyrker tare på Frøya
Frøya
Hitra
Frøya
• Sjøanlegg
• 65 ha konsesjon
for dyrking
• Årlig kapasitet
1000 tonn
Hitra
• Prosessing på
Hitramat
Trondheim
• Lab og
klekkeri
Lokalisert i Trøndelag
Klekkeri Utsett
Utsett Juli Aug Sept Okt Nov Des Jan Feb Mars April Mai Juni
Høst Vekst i sjø
Vinter Vekst i sjø
Høsting Prosessering
Produksjonssyklus (6-10 måneder)
Lab og pilotskala klekkeri i Trondheim
Utvikling av påsåingsteknologi
Produksjon av kimplanter
Metodeutvikling for avl
! ! !
! #D!
!
: $. ; 0) !7Rb!\ - , ' *) ( #5*' %!E&) , !*#' !<) / !*' , ( ' &- *+&' !*&' - *, ' 2*!) 2!3- 5!AC!LM!o_>!!
TY!m, ) <!, ;A!%;CND!
!
: $. ; 0) !7Gb!R- &=' !E$<- , ' 2*) +%!=- , ' *) ( #5*' %!) 4%' &H' 3!- E*' &!UB!3- 5%!- *!*#' !<) / !*' , ( ' &- *+&' !*&' - *, ' 2*!LM!o_ND!
!
7$21' !%( ) &) ( #5*' %!/ ' &' !2) *!) 4*- $2' 3>!$*!/ - %!2' 1' %%- &5!*) !<) ) 0!E) &!*#' !( &' %' 21' !) E!' ==%! - 23! - 2*#' &$3$- ! $2! ) &3' &! *) ! ' H- <+- *' ! *#' ! E' &*$<$*5! ) E! *#' ! =- , ' *) ( #5*' %D! "#' !- 2*#' &$3$- !- &' !%, - <<!- 23!*#' &' E) &' !2) *!' - %5!*) !%' ' >!- 23!*#' !' ==%!- &' !( ) %%$4<' !*) !1) 2E+%' !/ $*#!*#' !=- , ' *) ( #5*' !1' <<%!*#' , %' <H' %!L/ #$1#!- &' !) E!%$, $<- &!%$. ' ND!"#' &' E) &' >!$*!$%!2) *!$, ( ) %%$4<' !*#- *!=- , ' *) ( #5*' %!1) +<3!#- H' !&' - 1#' 3!- !E' &*$<' !%*- =' !$2!*#$%!' ] ( ' &$, ' 2*>!/ $*#) +*!#- H$2=!4' ' 2!$2*' &( &' *' 3!- %!%+1#D!
\ &) / *#!) E!4- 1*' &$- !- 23!, $1&) - <=- ' !/ - %!=' 2' &- <<5!2) *!- !( &) 4<' , !3+&$2=!*#' !E$&%*!T!/ ' ' 0%D!"#' &' !/ ' &' !%) , ' !%$=2%!) E!#$=#' &!4- 1*' &$- <!=&) / *#!$2!*#' !*&' - *, ' 2*!/ $*#!*#' !#$=#' %*!2+*&$' 2*!1) 2*' 2*!L9$=+&' !AB>!+( ( ' &N>!4+*!*#$%!3$3!2) *!- ( ( ' - &!*) !- EE' 1*!*#' !#' - <*#! ) E! *#' ! =- , ' *) ( #5*' %! *) ! - 25! <- &=' ! ' ] *' 2*D! GE*' &! UB! 3- 5%>! *#' &' ! / - %!1) 2%$3' &- 4<' !=&) / *#!) 2!, $1&) - <=- ' !L3$- *) , %N!$2!*&' - *, ' 2*!^ CBB!L9$=+&' !AB>!<) / ' &N>!4+*!2) *!$2!*&' - *, ' 2*%!Mo_!) &!EaAD!G*!*#$%!%*- =' >!, - 25!=- , ' *) ( #5*' %!#- 3!3$' 3!$2!- <<!*&' - *, ' 2*%D!
! ! !
! #; !
l 2!3- 5!VC>!#$=#!3' 2%$*$' %!) E!%( ) &) ( #5*' %!L- &) +23!CB!, , ;AN!) E!+( !*) !- 4) +*!Y!, , !$2!<' 2=*#!1) +<3!4' !E) +23!$2!T!) +*!) E!U!!( ' *&$!3$%#' %!1+<*+&' 3!- *!CB!o_>!/ #$<' !( &- 1*$1- <<5!2) !%( ) &) ( #5*' %!/ ' &' !E) +23!- *!CY!o_!L9$=+&' !AC>!<) / ' &ND!"#' &' !/ - %!=' 2' &- <<5!#$=#!=&) / *#!) E!+2/ - 2*' 3!) &=- 2$%, %!L4- 1*' &$- !- 23!3$- *) , %N!$2!- <<!3$%#' %!1+<*+&' 3!- *!CY!o_>!- 23!E' / !#' - <*#5!=- , ' *) ( #5*' %a%( ) &) ( #5*' %D!"#' !&' , - $2$2=!#' - <*#5!=- , ' *) ( #5*' %!/ ' &' !=' 2' &- <<5!<) 2=!- 23!E$<- , ' 2*) +%D!
? ) !1<' - &!3$EE' &' 21' %!/ ' &' !) 4%' &H' 3!4' */ ' ' 2!*#' !H- &$) +%!<$=#*!*&' - *, ' 2*%!L/ #$*' !) &!4<- 10!4- 10=&) +23N!) &!4' */ ' ' 2!*#' !V!4&) ) 3%*) 10!$23$H$3+- <%!+%' 3D!7( ) &) ( #5*' %!/ ' &' !E) +23!- *!#$=#!3' 2%$*$' %!$2!4) *#!<$=#*!$2*' 2%$*$' %>!- 23!- &) %' !E&) , !- <<!*#&' ' !4&) ) 3%*) 10!$23$H$3+- <%!L- <*#) +=#!) 2<5!$2!<) / !3' 2%$*$' %!E&) , !( <- 2*!2) D!VND!
!
: $. ; 0) !57b!\ - , ' *) ( #5*' %!- 23!%( ) &) ( #5*' %!- *!CB!o_!L<' E*N!- 23!CY!o_!L&$=#*N!) 2!3- 5!Q>!AC!- 23!VCD!
Lab og klekkeri
14/2015:
”Proof of concept”
100 tonn sukkertare
23 200 meter tau
15/2016:
Lukke verdikjeden
25 tonn sukkertare og butare
16 000 meter tau
16/2017:
Oppskalering
40 tonn sukkertare og butare
26 600 meter rope
Videre: Oppskalering med fokus på
prosessering og produktkvalitet
10 ha pilotanlegg på Frøya
Pilotanlegget
Høsting i nett Nettene transporteres med båt til Hitramat
Mellomlagring og vasking i gjennom-strømmende sjøvann
Sortering, pakking og frysing
Transport og lagring
Sortering Pakking Innfrysing Lagring
13
Prosessering
• Fersk-frossen tare
• Sukkertare
(Saccharina latissima)
• Butare
(Alaria esculenta)
• Pakket og prosessert samme
dag som høsting
• Format:
• 250 g – 20 kg
• Økologisk (Debio)
• Pakket og fryst ved sertifisert
prosesseringsanlegg for mat
(Hitramat)
Produkter
Applications of seaweed biomass
Plant health & nutrition– Growth promoters– Plant defense– Macronutrients (N, P, K)– Micronutrients (Fe, Ca, Cu)– Trace elements
Health & nutrition(humans and animals)
– Gut health (fibers, prebiotics)– Immune stimulation– Anti-oxidants– Anti-inflammatory– Anti-biotic– Protein– Vitamins– Minerals– Fatty acids– Skin health (cosmetics)– Animal fur and mucus health– Pharmaceuticals/bioactives
Human food– Sea vegetables, snacks– Salt replacement– Flavor– Texturizer
Industrial fermentation– Biofuels– Biochemicals– Single cell protein (SCP)– Biorafinery
Specialty chemicals– Alginate, carrageenan, agar– Alginate derivatives– Fucoidan– Mannitol and derivates– Fiber/textiles– Minerals
Markedsmuligheter
Global production of seaweedGlobal produksjon av alger
• 30 millioner tonn/år, 8 milliarder USD
• Hovedsakelig dyrking i Asia (95%)
• Produksjon i Europa foregår hovedsakelig i Frankrike, Irland, UK, Spania, Island, Færøyene og Norge
• Europeiske forbrukere kjøpte 5000 tonn alger til konsum i 2014 (Ref. Organic Monitor).
• Det Europeiske matmarkedet er dominert av asiatiske produkter
• Økt fokus på bærekraft og matsikkerthet øker etterspørselen etter lokal, økologisk og sporbar tare
• Tare er sunt – Den nye ”supermaten”
– God kilde til fiber, mineraler og sporstoff, inkludert jod
– Inneholder proten, omega-3 fettsyrer, vitaminer og
antioksidanter
– Lavt innhold av natrium (salterstatning), kalorifattig
• Tare smaker godt – Ny ”food trend” i Europa
– Umami
– Delikat farge/tekstur
– Gir smak, farge og tekstur i matprodukter
• Tare er bærekraftig – Framtidens mat
– Ikke behov for fôr, ferskvann, gjødsel
– ”Havgrønnsak”
– Vegetarvennlig
– Økologisk og sporbar produksjon
Hvorfor bruke tare til mat?
• NIFES-rapporten fra 2016:
– På oppdrag fra Mattilsynet gjorde NIFES en vurdering av potensielle negative effekter ved humant konsum av norsk tang og tare
– Risikofaktorene som ble trukket fram er jod, kadmium og uorganisk arsen, men det kreves mer kunnskap, særlig på effekt av prosessering/tilberedning og opptak
• Ingen øvre grenseverdier for innhold av metall i tare til humant konsum (kun for bruk i kosttilskudd)
• EUs mattrygghetsorgan EFSA har identifisert makroalger til bruk i mat og fôr som «emerging risk», og ser nå nærmere på mattrygghet.
– EU-kommisjonen ønsker å lage en anbefaling for overvåking av innhold av tungmetaller i makroalger
– Høringsforslag oktober 2017
• Planlagt og pågående forskning hos SES:
– Undersøke hvordan ulike prosesseringsmetoder (blansjering, frysing, tørking) påvirker innholdet av riskikokomponenter i tare, med fokus på jod
s
Arne Duinker, Irja Sunde Roiha, Heidi
Amlund, Lisbeth Dahl, Erik-Jan Lock,
Tanja Kögel, Amund Måge and Bjørn
Tore Lunestad
Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)
18.03.2016
Potential risks posed by macroalgae for application as feed and food
- a Norwegian perspective
2016
Report
17. June 2016
Nat ional I nst itute of Nutr it ion and
Seafood Research ( N I FES)
Mattrygghet for tang og tare
Nicoline Korsvold (2017), Master thesis, NTNU, Norway
• Estimated daily consumption of Saccharina latissima in order to obtain the recommended daily intake (RDI, 150 µg/day*) and the tolerable upper limit (UL, 600 µg/day*) of iodine
• The iodine content was found by alkaline extraction of iodine from Saccharinalatissima harvested at SES’ farm, May 2016
• Little information about the bioavailability
DW (g/day) FW (g/day)
RDI UL RDI UL
Freeze dried 0.04 0.16 0.38 1.53
10 min boiling 0.16 0.66 2.73 10.94
20 min boiling 0.17 0.66 3.44 13.77
*Defined by the World Health Organization (WHO)
The high iodine content (especially in S. latissima)can also be an advantage, as the general iodine status of the European population is low.
Variation of Iodine Content in Processed Cultivated S. latissima
Austevoll Seaweed farmOcean Forest
Seaweed Energy Solutions
Eukaryo
Lofoten Esca Verno
SeaweedHortimare
Aquaplan-niva
• 32 aktører med konsesjon for å dyrke
sukkertare
• 5 aktører i Trøndelag
• Norsk Taredyrkerforening (2017)
• Algenettverket Nord (2015)
• SIG-Seaweed (2014)
Val vgs. Dag Sæther Biodiversity development.
SINTEF Ocean
Frøya Tare
Taredyrking i Norge
KELPPRO
Norwegian University of Life Sciences
– 2015-2023 (¨~NOK 219 Mill).
BIOFEED
FoU
Institutt for bioteknologi og matvitenskap, NTNUMSc. Nicoline Korsvold (Prof. Turid Rustad)
BSc. Greta Moen, Marte Dalsnes, Susann Andersen (Ass. prof Marianne Østerlie)
BSc. Pia L. Rostad, Marit M. Amundsen, Siv Maria Nguyen (Ass. prof Marianne Østerlie)
BSc. Kristin Brustad, Sunniva Ø. Opsahl, Torill Hagen (Ass. prof Marianne Østerlie)
Institutt for maskinteknikk og produksjon, NTNUBSc. Emil Høgli, Brynjar Hykkerud, Martin Aasvestad, Ulrik T. Vermedal
(Ass. prof. Bjørn Austbø)
Institutt for biologi, NTNUMSc. Elin B. Njåstad (Prof. Yngvar Olsen)
MSc. David Cohen (Prof. Yngvar Olsen)
Biomarin innovasjon, NTNU, ÅlesundBSc. Maria Elvemo
Val vgs.Kimplanteproduksjon og kurs for elever
Frøya vgs.Samarbeid med matfag
Samarbeid med studenter
• Tørket (35C) og pulverisert tare
• 0.00% - 0.56% - 1.00% - 1.44%
• Sensorisk analyse (eldre, 70-80 år)
• De fleste dommerne i smakspanelet (totalt 60 stk) foretrakk fiskekaken med høyest innhold av tare
0.00% 0.56% 1.00% 1.44%
Produktutvikling: Fiskekaker med butare
Pia L. Rostad, Marit M. Amundsen, Siv Maria Nguyen (2017), Bachelor thesis, NTNU, Norway
Val - Dyrking av makroalger
• Praktisk kurs for elevene ved akvakultur-linja
• Produksjon av kimplanter
• Nettbasert makroalgekurs (Val FoU og Norges Vel)
Summary – Seaweed as a raw material for feed
www.seaweedenergysolutions.com
Takk for oppmerksomheten!