Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

56
ARGANG 12 / NR.2 FEBRUAR 2015/2558 WWW.SCANDICITHAILAND.NET Gardermoen Hotell Bed & Breakfast Tif +47 63930050 www.gardermoenbb.no Se side 21 Nettpartner www.hjemhobby.no 92 I S S U E

description

Scandic i Thailand Magazine 2015 Published Norwegian Properties Group and SiT Copyright 2015 All Right Reserved.

Transcript of Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

Page 1: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

ARGANG 12 / NR.2 FEBRUAR 2015/2558WWW.SCANDICITHAILAND.NET

Gardermoen Hotell Bed & Breakfast Tif +47 63930050www.gardermoenbb.noSe side 21 Nettpartner www.hjemhobby.no

92I S S U E

Page 2: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

2

Page 3: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

3

Page 4: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

4

Page 5: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

5

Page 6: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

6

SMAKEBITER FRA INNHOLDETFEBRUAR

2015/2558

Last ned

magasinet

online

versjon

Bare påscandicithailand.net

Side 5: InvitationSide 9: Syvende far i hornet med både leder og refleksjonerSide 12: Det røde Lotus-innlandshavet i Udon ThaniSide 22: Thailand er full av severdigheter Side 25: Norsk Utbygger i Pattaya jubilererSide 26: Fotografer insektenes skjonnhetSide 33: Kjøpe land i Thailand. Gode råd fra Khun VutikornSide 38: The Sanctuary of TruthSide 42: - Hvor skal jeg, spør sjomannsprest Ragnvald SeierstadSide 43: Visa til Thailand. Khun Cholanda orientererSide 44: Velkommen til Baan Jing Jai

PLANLAGTE UTGIVELSER I 2015:MARS, JUNI, OKTOBER, NOVEMBER, DESEMBER. 2016: JANUAR, FEBRUAR OSV. DEADLINE DEN 1. HVER MND. SOM UTGIVELSE

ADRESSE.315/177-180 M 12 THAPPRAYA RD.NONGPRUE, BANGLAMUNG,CHONBURI 20150 THAILAND

Forsiden:Fra den Røde Lotussjøen i Udon Thani

Foto:Stig Nystad

*2014 Norwegian Properties Group Official Logo All Rights Reserved.*2014 Linda’s Restaurant ,Scandic i Thailand (SiT) All Rights Reserved.

*2014 Norwegian Properties Group Official Logo All Rights Reserved.*2014 Linda’s Restaurant ,Scandic i Thailand (SiT) All Rights Reserved.

Page 7: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

7

Gudmund Eiksund ( Managing Director ) Telefon +66 38 303 310 Mobil +66 87 138 2682E-mail [email protected]

Chutimon Sandsdalen ( Redaktor ) Telefon +66 38 303 310 Mobil +66 89 934 5535E-mail [email protected]

Cannon Ren ( Art-Work Magazin ) Telefon +66 38 303 310 Mobil +66 98 247 6916E-mail [email protected]

Odd Jan Sandsdalen( Kunsterisk Konsulent ) Mobil +66 89 600 1166E-mail [email protected]

UtgiverNorwegian Properties Group

ADRESSE.315/177-180 M 12 THAPPRAYA RD.NONGPRUE, BANGLAMUNG,CHONBURI 20150 THAILAND

9

26

33

12

42

22

38

43

25

44

Page 8: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

8

Page 9: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

9

ODI, SYVENDE FAR I HUSET,FORSØKER SEG PÅ EN KOMBINERT LEDER OG REFLEKSJON FRA HORNET

Vi har nesten bare fått positive reaksjoner på navne-endringen av magasinet, fra Nordic til Scandic.

Flere har kommentert den nye ”swungen” i skrifttypen på forsiden, mens en-kelte har lurt på hvorfor i alle dager vi forlot et så gammelt og innarbeida navn.

HVORFOR NAVNESKIFTE I 2003

Managing Director og utgiver Gudmund Eiksund skrev i desember-nummeret, at han ikke viste hvorfor vi skiftet fra Scandic til Nordic den gang da for 90 utgivelser siden, men den enkle forklar-ingen var f lgende: Da prosjektet med et nytt magasin ble satt i gang i 2003 var det i utgangspunktet flere interes-senter som hadde det til felles at de ble borte underveis. Men en av disse som var aktive i planleggingsfasen hadde da ordna seg rettigheter og ”copyright” på

Scandic-navnet, og ville ikke gi det videre. Og daværende samarbeidspartner, svenske Thomas Kalte og Odi ønsket ikke uvennskap på grunn av et navn, og derved ble det Nor-dic. Så enkelt. Men nå i 2015 var altså tiden inne for å ta tilbake originalnavnet. Og som en ektra bonus kommer jo at det greit å ikke bli forveklsla med andre firma som bruker nor-dic-navnet.

EN DEL USIKKERHET I MARKEDET

Også vi i Scandic merker selvsagt at samti-dig som at Pattaya vokser og stadig mer in-

Love - Fra Silver Lake

Page 10: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

10

frastruktur kommer på plass, og nye byggeprosjekter, både boliger og foret-ningsbygg blir satt i gang, så er det en viss avventende, usikker holdning blandt en del av utlendingene her. Det skyldes blandt annet den uavklarte politiske situasjonen i landet. Hva vil skje når mil-itærjuntaen trekker seg tilbake, og nok en gang overlater styringen av landet til det skjøre og uferdige demokratiet, er det mange som grubler på.

THAILAND KLARER SEG

– Skal vi investere nå, eller skal vi vente? Daglig leder Gudmund Eiksund med sitt Norwegian Properties er en av eiendom-sutviklerene som føler seg rimelig trygg på at markedet ikke bare stabiliserer seg, men han er også overbevist om at tilstrømmningen av turister, blandt anna fra Norge, vil øke fremover. Og særlig vil

det øke på med langtidsturister som heller vil ha egen leilighet enn å bo på hotel.

- Når familier skal være her i flere måneder årlig over tid, er det klart at det er godt å ha sitt eget å komme til og bo i. Og så kan det jo leies ut når de ikke selv er her. Det er så absolutt en vinn vinn situasjoen, uttaler Gudmunds datter, og salgsan-

svarlig ved Norwegian Properties, Jeanette Eiksund. Prisene stiger år for år de, og det er nå du kan gjøre et godt kjøp.

– Thailand har klart seg gjennom og ut av adskillig værre situasjoner enn denne, me-ner Gudmund, - og det virker som om den nåværende regjeringen får til de endringene de lovet folket. Bare tenk på hvordan Thailand i sin tid greide å manøverere slik at de ble det eneste landet i hele regionen som aldri ble kolonialisert. Det er jo egentlig helt fantastisk og eksepsjonelt. Og det forteller mye om thaiene som også blir kalt ”The Bamboo People”. Du kan bøye dem, javel. Men knekke dem, det greier du aldri.

STRANDSONER

Her i Pattaya vil vi denne gang bare nevne en liten sak: Det er endelig innført såkalte ”son-er” både Pattaya og Jomtien Beach. Soning vil i dette tilfelle i all enkelhet si at ca 40 % av strendene skal være åpne. Altså ingen strand-stoler og parasoller. De som ønsker slike må

Gubben glåmer mot Jomtien fra lengst ute på Bang Sare Beach

Helt greit å Butterly litt her til lands

Page 11: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

11

gå til sonene hvor dette er lov. Dette gjelder hele uken, bortsett fra onsdag. Da er alt av strandstoler total-for-budt på hele strekningene, og det utgjør jo tilsammen godt over 8 km.

Odi har flere ganger nå i tiden etter at disse restrik-sjonene ble innført vandret hele hele Pattaya Beach Road, og det virker som om turistene er vel fornkyde med nyordningen. Både de i skyggen under parasol-lene, og de som sitter eller ligger på sine medbrakte matter og håndkle. Derved skulle det også være slutt på kranglingen mellom turister og solstol-utleiere.

Det er også innført begrensninger på områdene hvor Jetski og Speedbåtene kan operere fra. Båtene, som frakter turistene til og fra øyene og til flåtene ute på bukta hvor den store attraksjonen er å bli dratt opp i luften etter hurtiggående båter. Paragliding heter det vel. Odi har ikke mot til å prøve dette, pyse som han er. Men mange, særlig asiater elsker dette tilbudet. Og det er turist-asiater fra Kina, Korea og Taivan som det er flest av i vår skjønne lille millionby. Såkalt banabåtkjøring finner du på Jomtien, og ute i Bang Sare Beach.

Og på den onsdagen mot slutten av januar da Odi van-dret beachen ble forbudet overholdt. Det var bare en 3 – 4 stoler å se på hele strekka, og de var tydelig-vis slike som turistene selv hadde tatt med. Men det var masse folk, og NB. Det var heller ikke en eneste strandselger å oppdrive.

FORTS .S. 32

Her spiser vi nydelig lunch nesten hver sondag

Page 12: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

12

GALE NORDMENN PÅ DET -RØDE-LOTUS HAVET, VERDENSNEST MEST UNDERLIGE INNSJØTekst og Foto: Odi og Stig

Page 13: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

13

GALE NORDMENN PÅ DET -RØDE-LOTUS HAVET, VERDENSNEST MEST UNDERLIGE INNSJØ

- Du må være gal, skal Synnøve Nystad ha sagt til sin far, Scandics udmerkede fotograf, kjentmann på Thailands utallige veier, og Odis turkamerat i mer enn et tiår, Stig Nystad. Dette etter at Stig på tel-efon til Norge hadde fortalt henne om opplegget for en ekskursjon som skulle gjennomføres til provinsene Nakhon Ratchasima (Ko-rat), Khoen Kaen og Udon Thani på bl.. jakt etter å finne vannet der røde lotuser blomstrer - «Thailands Sea of Red lotuses».

(Det høres ellers unektelig litt mer eksklusivt ut å bruke det franske ordet ekskursjon, enn det mer vanlige tur eller reise, ikke sant).

Page 14: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

14

Synnøve syntes det var alldeles hårreisende at hennes så smått aldrende far skulle kjøre tilsammen rundt 120 mil for å se en rød blomst. Hun ble vistnok av pappa Stig berol-iget med at det var ikke en rød lotusblomst det var snakk ompå den innsjøen, det skulle vistnok være tusenvis, ja millioner. Et helt hav av dem, i dobbel forstand. Og det skulle vise seg å stemme.

PULLMAN HOTEL I KHOEN KAEN BLE ”RØD-LOTUS” BASEN VÅR

Pent brukte gentlemen i moden alder, men ennå ikke overmodne, med andre ord slike som oss, med og uten grå bart, måtte jo selvs-agt ha en base med fasiliteteter som høvet seg en slik eksklusiv ekskursjon, og Stig hadde valgt «Pullman Khoen Kaen Raja Orchid» i an-ledningen.

– Skal det være, så skal det være, sa vi til hverandre i heisen opp til rommene før en ge-digen middagsbuffet ble inntatt i en av stedets restauranter.

– I morgen venter - tiotusen røda lotus på oss, sa Odi til seg selv og hummet på en av Jan Høylands gamle slagere da han gikk til sengs, og det helt uten å engang vurdere Pulmans nattklubb inneholdende andre typer thai- blomster.

Smilende og blide thai-pujinger er det overalt. Også her.

musikkdamen på hotellet

Page 15: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

15

TALAY BUA DAENG

Navnet på innsjøen – Red Lotus Sea, er på thai «Talay Bua Daeng», ligger omlag 5 mil nord for Khoen Kaen by i provinsen Udon Thani. Og vi, som fotsatt drar på våre utfluk-ter uten GPS greide selvsagt å kjøre oss vill på en tre, fire småveier, innen vi endelig fant den rette. Og vi fant den gudskjelov mens det fortsatt var så tidlig på dagen at det var mulig å leie båt og komme seg ut på det svære vannet.

- Her er så vent, det kan meg grøta, sjølv om eg er vaksen kar, skal enten Vinje eller Ivar Aasen ha sagt da dei såg att heimetraktene sine. Det samme kan sies om - Talay Bua Daeng, og det selv om vi kommer fra en helt annen bygd, i et helt annet land, på et helt annet kontinent. Bare det å sitte i den vesle båten som putrer utover vannet i en liten «kanal» som er rensket for lotusstengler!

Vi er noe sent på formiddagen, og mange av lotus-blomstene er allerede på vei til å lukke seg. Feilkjøringa kosta oss nok minst en drøy time, så moderne utstyr overveies...selv av oss som liker å finne fram her i verden på egen hånd uten slike nymotens ting. Og det er heller ikke ueffent når andre finner fram til oss, helt uten vår hjelp...Odi vedgår at den siste var en lille smule kryp-tisk. Take it or leave it.

SVÆR INNSJØ, LITEN ØY

I to artikler på nett om denne vakre og svært så spesielle innsjøen er det to forskjellige

På den vesle øya var det buddhistiske symbaler hengt opp som du kunne bruke

Til orientering for de av våre lesere som får lyst til å reise og oppleve den «røde lotus-sjøen», så bør det gjøres i blomstringstiden, som er fra og med oktober og som er på topp i desember. Så sett av noen dager kommende sen-høst. Sørg også for å være der innen kl. 12, - . Aller best i 8 – 9 tiden om morningen. Det er også muligheter for å finne såkalt «Home stay» hos lokale innbyggere som bor i nærheten.

Page 16: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

16

tall som dukker opp i forhold til størrelse, altså flateinnhold. Det ene opererer med 6000 acre, mens det andre med 8000. Jeg velger da å tro at virkeligheten er sånn midt i mellom og lander på 7000 acre. Men hvor mye er nå det med norske mål? Sendte for sikkerhets skyld en mail til tidligere jor-domseiler Arvid Tviberg, og riktig svar er: 1 acre = 4046 kvm. Og da kan alle som vil bruke sine egne regnekunnskaper.

Midt ute i dette røde og grønne eventyret er det ei lita øy som den som vil kan gå i land å strekke litt på beina på. Her er det selvsagt forskjellige Buddha helligdommer, og et lite tempel under oppføring. På avstand virker det nesten som om denne vesle øya flyter i et hav av røde lotus. Meget spesielt og svært vakkert.

Midt ute i det røde lotushavet er det en platting hvor du kan ta en pause

Page 17: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

17

Det blåser en forfriskende liten bris og lo-tusene skjelver og lukker seg langsomt mot den kommende kveld.

Planlegg en tur til den – Røde Lotus-sjøen neste høysesong. Som nevnt bare rundt 5 mils kjøring fra henholdsvis Udon Thani el-ler Khoen Kaen. Begge byene har flyplass og gode innkvarteringssteder, og mat, ja det finner du overalt i Thailand. En kan nesten si - bare sitt stille, maten kommer til deg.

Venter på flere turister...

Page 18: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

18

Page 19: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

19

Page 20: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

20

SNAPSHOT

Foto : Cannon Ren

Page 21: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

21

SNAPSHOT

Soloppgang over golfbanen. Foto Lasse Knutsen

Page 22: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

22

KHWAE NOI BAMRUNGDAN DAM I PHITSANULOKTEKST OG FOTO : ODI & MON

Thailand er full av severdigheter, store og små, ofte kan de små være vel så opplevelsesrike, som de mer anerkjente turistattraksjonene som står lista opp i alle reisehåndbøker. Men nå syn-ger kanske også de på siste verset, da vi finner alt av opplysninger et par tastetrykk unna på Smart telefonene. Men tenk på alt av visdom og info som aldri kommer offentligheten for øre. Tenk på alt som skjer som aldri blir nevnt i me-dia eller informert om.

Det blir helt slutt på at noen kjører feil, og kom-mer til helt ”gale” steder, slike steder som Stig,

Page 23: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

23

Odi og Mon rett som det er har havna i, på grunn av å ha «kjørt feil» et eller annet sted. Nå har alle snart GPS både i bil og på mtorsykkel, og på disse såkalte smarte telefonene, som veldig mange, unge og eldre, sitter og glåmer i og helt overser både flora og fauna. Egentlig litt trist utvikling, syns nå den aldrende Odi.

Jeg er en trassig sjel, og har så langt ikke ville ha en slik. Jeg påstår også, at hadde det ikke vært for SIT, altså magasinet «Scandic i Thai-land» så hadde jeg knapt nok vært på nett. Men det er bare å innrømme: Jeg også har blitt hekta på fjaseboka og nettaviser. Egentlig litt trist. Og jeg minnes med glede og et visst vemod da jeg farta rundt omkring i Thailand, Laos, Myanmar, Vietnam og Cambodia, uten å lese en nyhet overhodet på ukesvis. Uten TV, uten telefon, uten aviser, og det jeg hørte på radio var på på språk jeg så alikevel ikke skjønte bæret av. Og det er ikke mange årene siden. Innviklingen går fort. For fort?

Chutimon med demnin-gen i bakgrunne

Page 24: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

24

Første gangen jeg kom til der hvor den enorme dammen som jeg skriver litt om i dag, var det ingen dam, men den var under planlegging. Det var bare stein og rød jord, og støvet føyk og gjorde hele naturen rødbrun i kilometers omkrets fra der de hadde begynt byggingen.I dag er dammen en turistattraksjon i seg selv. Thaiene er utrolig dyktige til å gjøre slike om-råde attraktive etter store naturinngrep, ved å bygge overnattingssteder, utsiktsplasser, matstasjoner, og å plante trær og busker. Og nedefor dammen er det fine bademuligheter og hytter til overnatting.

En staut og stolt damvokter

Page 25: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

25

NORSK UTBYGGER I PATTAYA JUBILERERHvilket Company det er snakk om? Nor-wegian Properties selvfølgelig. Ti års sam-menhengende drift med samme ledelse i bygningsbransen i Thailand og Pattaya er det ingen andre norske, eller andre skan-dinaviske firma som kan vise til. Med an-dre ord helt unikt når det gjelder Norden i Thailand og byggebransjen. Mange har prøvd seg, men har av ulike årsaker måttet gi seg, eller overdratt firma til andre.

ENORM BYGGEAKTIVITETDet bygges hus og leiligheter over både lave og høye sko i byen vår, og omegn, og det er beinhard konkurranse om kundene. Noen nybygg blir stående mer eller mindre tomme, mens andre utbyggere har solgt 90 % i god tid før ferdigstillelse. Pattaya’s og Jomtien’s skyline forandrer seg dramatisk fra år til år. Men hva er hemmeligheten de som lykkes har skjønt, og de som mis-lykkes da tydeligvis ikke har fått med seg? For det er ikke flaks som er grunnen, da Pattaya i perioder nermest renner over

av potensielle kjøpere fra mange forskjellige land. Norge er godt representert, og i forhold til folketallet, ikke bare godt, men svært godt representert.

HVA ER HEMMELIGHETEN?- Hva er grunnen til at du har lykkes i denne beinharde og tøffe bransjen der så mange andre har gått av seg skoa, for å si det diplo-matisk? Spørsmålet går til Managing Director Gudmund Eiksund.- Først og fremst må jeg si at det er mange som har lykkes her i området. Ikke bare vi. Vi har lykkes først og fremst for at vi er forsiktige. Vi går langsomt frem og avslutter ett prosjekt før vi begynner på ett nytt et. Samtidig har vi helt fra begynnelsen vært fundet med egenkapital som står i forhold til størrelsen på prosjektene vi bygger. Vi har ennå ikke bygget ferdig ett prosjekt i Thailand uten at uforutsette proble-mer har dukket opp, så som flom, politisk uro, finanskrise, militærkupp etc. Alle disse hen-

FORTS .S. 34

Page 26: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

26

FOTOGRAFER INSEKTENES SKJØNNHET

TEKST OG FOTO TERJE ENGØ

En tørst sommerfugl søker gjerne mot fuktig hud. Da er den ikke lettskremt. CANON 700d, Tamron 18-200 mm, 1/250, f/6,3, ISO 500.

Page 27: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

27

Thailand er et eldorado for den som er fascinert av små fargerike kryp. De som bare er vakre, og de som en ikke bør komme for nært. Den teknologiske utviklingen som har skjedd innen digital fotografering, har gjort det mulig for de fleste å bli en brukbar insektfotograf.

Hvor mye en investerer i kamera for å kunne ta flotte nærbilder, ofte kalt for mak-robilder, er nødvendigvis ikke det viktigste. Skal bildene være minner med brukbar kvalitet holder det rikelig med et kamera til et par tusen kroner. Vil en gjøre fotografer-ing til yrke er det nesten ikke grenser for hvor mye en kan bruke på utstyr.

Vi velger her å gi råd for hobbyfotografer som vil ha fine bilder, - ikke nødvendigvis bilder som kan selges. Alle bilder som il-lustrerer denne artikkelen er tatt med uts-tyr som har en samlet pris på henholdsvis 1800 kroner for et rimelig kompaktkamera og cirka 6000 kroner for bilder tatt med et speilrefleks og et 18 - 200 millimeter zoo-mobjektiv.

Skal du ha et kamera som fungerer godt til innsektfotografering så kjøp et kompakt-kamera med zoomlinse som tillater at du kan fotografere inntil en centimeter fra ob-jektet, og at det er utstyrt med sportspro-gram og makroprogram. Rimelige kompak-te digitalkameraer har ofte muligheter som du må betale mye for om du velger et spei-lreflekskamera. Sistnevnte gir muligheter med hensyn til kvalitet som de mindre rimelige kameraene ikke gir, - men koster som sagt atskillig mer.

SOMMERFUGLENES GRASIØSE DANS

Det er ikke alltid helt enkelt å ta gode bilder av sommerfugler. Men det er sommerfugler mange ønsker å kunne forevige. Kommer en for nært flyr de sin vei. Bruker en sterk tele har de lett for å bli uklare. Og ingen klarer å følge en sommerfugls dansende seilas gjen-nom luften med et sterkt teleobjektiv.Profesjonelle insektfotografer har kostbart utstyr for nærbilder (makro), og de har både mer tid, og ikke minst tålmodighet og erfaring. Så hva med oss dødelige med et enkelt kamera, kompakt eller speilrefleks. Hvordan kan vi få noen gode sommerfugl-bilder? Å fotografere sommerfugler som sitter på en blomst er mye enklere enn en som flyr. Men fanges en sommerfugl i luften kan en få et bilde som fryser grasiøse flotte vingebevegelser kombinert med sommer-fuglens fargespill.

En fuglevinge sine første grasiøse vingeslag i det den letter fra blomst for å danse gjennom luften til neste blomst. CANON 700d, Tamron 18-200 mm, 1/2000, f/6,3, ISO 2000.

Page 28: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

28

Det er ikke så vanskelig om du følger disse en-kle rådene:

Beveg deg sakte mot sommerfuglen. Hold en avstand på minst en meter. Flyr den sin vei, bli stående rolig. Ofte kommer den tilbake til samme blomst for å sikre seg den nektaren den ble skremt bort fra. Når du står stille oppfattes du ikke som noen trussel. Vil du ha bilder av sommerfuglen mens den sitter på blomsten så bruk makroprogammet, - og ma-nuell fokusering.

Du bruker ikke film lengre. Om du tar ett el-ler hundre bilder, så koster det stort sett det samme. Har kameraet ditt mulighet for se-rieopptak, så skyt serier. Mange kameraer kan ta tre, gjerne både fem og seks bilder i sekun-det. Noen har egen innstilling for å ta bilder i bevegelse, ofte symbolisert med en person som sprinter, såkalt sportsprogram. Dette er et bedre eksponeringsprogram for en som-merfugl som beveger seg raskt enn makropro-grammet. Men en taper litt på dybdeskarphet og andre kvalitetsparametere. Hvor mye? Se på sommerfuglbildene som følger denne re-portasjen og døm selv.

Skal du fotografere en sommerfugl som flyr så ta utgangspunkt i en sommerfugl som sitter på en blomst. Ofte har du en viss ide om hvor den vil fly når den letter. Fokuser mulig på et punkt du tror den vil passere. Gjerne bare 20 – 30 centimeter fra blomsten. Har kameraet et sportsprogram, så bruk dette. Straks du merk-er at sommerfuglen skal til å lette trykker du ned utløseren og fotograferer en serie. Du vil ofte lykkes i å få et bilde av sommerfuglen som flyr. Om du ikke lykkes, så forsøk igjen. Du tar kanskje noen hundre bilder i løpet av minutter. Slett de som ikke er gode. Som oftest sitter du tilbake med flere gode bilder av en sommerfugl i flukt etter noen få forsøk.

Det er når en fanger en sommerfugl i flukt en virkelig ser hvor vakkert det er når de dansker gjennom luften. CANON 700d, Tamron 18-200 mm, 1/2000, f/6,3, ISO 3600.

Page 29: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

29

Bruker du sportsmode har noen kam-eraer svært hurtig fokusering bereg-net på å følge et motiv i bevegelse. Test ut om ditt kamera fokuserer raskt nok. Da trenger du ikke å fokusere manuelt selv om du har mulighet for dette.

Du får ofte de beste bildene i lettskyet pent vær. Da er kontrastene mykere. Lukkertiden på kameraet bør være minst 1/1000 sekund eller raskere. Vingeslagene til en sommerfugl er svært raske og er ikke lukkertiden rask nok vil sommerfuglen bli uskarp. På den annen siden kan et bilde med uskarphet laget av sommerfuglens vingeslag ofte være mer spennende enn ett hvor den er fryst i luften.

ANDRE FLOTTE INNSEKTER

Sommerfugler er bare noen av de flotte innsektene du kan forsøke å ta gode bilder av. Vakre øyenstikkere, glinsende tømmermannsbier, store husbukker og grønne og gylne metal-lisk skinnende biller er også flotte motiver. Skorpioner finner noen spen-nende. Maur er kanskje ikke vakre, men fascinerende. Gjennom kamer-aets linse kommer en nært en spen-nende verden.

Faren for at noe skal bite er alltid tilst-ede. Undertegnedes erfaring er ikke at mauren jeg tar bilde av biter, - det gjør derimot de maurene som kan kravle opp på føttene.

Skal du ta bilder av skorpioner kan du fange denne og la den være i kjøleska-pet en times tid før du tar bilder. Den blir da treg i bevegelsene. De store svarte skorpionene er ikke farligere enn bier. Det svir litt om du blir stuk-ket. Men det er ikke farlig.

Maur er små. Du må svært nært for å få gode bilder. Bruk minst mulig tele

og fotografer gjerne serier på få centimeters avstand. Det gir nærhet og liv i bildet. De små innsektene som både ser intelligente ut, og sannsynligvis er relativt intelligente er lette å få gode bilder av.

Skal du ta bilder av større biller kan det være vanskelig å få hele insektet i fokus. Tenk da på hvor du vil ha fokus. Som på mennesker er øynene ofte et fokuspunkt som gir flotte bilder.Moro er det også å ta bilde av øyenstik-kere, hvis flyvedyktighet stiller ethvert men-neskeskapt fly eller helikopter i forlegenhet. De flyver rykkvis med stor hastighet. Stopper brått opp, - og står nesten stille i luften mens de med sine fasettøyne speider etter et bytte.

Har kameraet rask autofokus kan du ta skarpe bilder i det øyenstikkeren stopper opp. Men den står bare stille to, kanskje tre sekunder. Så

En staselig og prektig fuglevinge kommer inn for landing. CANON 700d, Tamron 18-200 mm, 1/2000, f/6,3, ISO 2000.

Page 30: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

30

du må trene på å peke i korrekt retning med kamera umiddelbar. Reduser hel-ler på hvor sterk tele du bruker.Bruker du speilrefleks så bruk manuell fokus. Det er lettere enn å satse på at kameraet raskt nok fanger opp hva som er motivet.

HVOR ER INNSEKTENE

Det er ikke hver dag sommerfugler svermer. Noen finnes året rundt, andre bare i korte perioder. For at sommerfu-gler skal være aktive bør det være sol. Når sommerfugler sitter med utbret-tede vinger tar de til seg varme som omdannes til energi.

Denne sommerfuglen har landet på et sted hvor den kan hvile seg, samti-dig som den håper at den er godt ka-muflert av den røde jorden. Olympus ZF-31, 95 mm, 1/250, f/6,9, ISO 500. Foto Suwannee Buransuk

På dager med overskyet vær kan du finne sommerfugler som sitter stille. Ofte søker de beskyttelse i omgivelser hvor de vanskelige å oppdage. Grønne sommerfugler sitter gjerne i grønt treverk, mens røde søker røde overflater som rød jord. Grå sommerfugler ser du kanskje på betongoverflater.

Ofte kan det lønne seg å stoppe opp. Studere detaljene. Plut-selig oppdager du spennende innsekter godt kamuflert. Hus-bukkene ser ut som bark i farge, gresshopper glir i ett med gres-set. Det er ofte først når de bev-eger seg du oppdager dem.

Om natten er det andre in-sekter ute enn om dagen. Ofte samles de i lyset fra gatelykter. Bilder av insekter som flyr i mørke kan bli spennende. I den thailandske regntiden kan det være enorme svermer, spesielt hvis termittene parrer seg.

Ikke alle sommerfugler er like far-gerike. For mange er det viktigst å ha farger som gir beskyttelse. Fuji Fine-pix S2950, 90 mm, 1/180, f/11, ISO 64. Foto Suwannee Buransuk

Page 31: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

31

VÆR FORSIKTIG MED NOEN KRYP

Hold deg borte fra store skolopendere og vepsebol om du redd for stikk eller bitt som kan gi deg er vir-kelig ubehagelig opplevelse. De store vepsene i Thailand er såkalte geithams, - og de er svært ubehagelige. Ett bitt fra en stor skolopender kan gjøre deg syk.

Ser du vakre fargerike som-merfugllarver med pels, - så hold fingrene unna. De vakre fargene er der for å advare sultne fugler og dyr. De tynne hårene er stive og sylskarpe. Får du de inn i skinnet kan det klø og svi i flere dager. De tynne hårene er i tillegg så sprø at det ikke nytter å dra dem ut med pinsett.

Maur fotograferes enkelt og svært godt med enkle kameraer. Dette bildet av vevermaur er tatt med et kamera til 7900 baht. Olympus ZF-31, 12 mm, 1/100, f/4,4, ISO 500.

Svermende termitter i paringsdans. Nattbilder av insekter kan bli spen-nende. Fuji Finepix S7000, 47 mm, 1/180, f/3,1, ISO 640.

Et langt insekt kan fotograferes både fra siden og ovenfra. Men rett mot øynene, med disse i fokus gir ofte det mest spen-nende bildet. Dette er en jordsiriss, elsket som mat i Thailand. Finepix S7000, 8 mm, 1/210, f/4,0, ISO 200.

Page 32: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

32

Jeg vil tro at dette med soning på strendene har kommet for å bli. Og med en regjering som den nåværende tror jeg ikke det kom-mer til å gli ut heller, som diverse restrik-sjoner så ofte har gjort tidligere. Men hvor positivt de sol, sjø og sand-elskende turis-tene er til strand-soningen våger jeg meg ikke til å være sikker på.

NEDGANG I ANTALL TURISTER

Men det var en reell nedgang i antall tu-rister til Thailand i 2014. Se s. 34. Men det forventes oppgang igjen i inneværende år, melder sport og turistmyndighetene.Men Odi var også en liten runde i Walk-ing Street en tirsdagsaften i januar, og det krydde av folk. Nesten komisk å sitte på en fortauskafe og se horder av asiater vandre i flokk etter sine guider med høyt heva flagg gjennom en av verdens meste berømte, og berykta gatestumper. Men flere av de for-retingsdrivende klager, da disse gruppe-turistene ikke setter seg ned, eller går på restaurantene for å spise, og ikke en gang en flaske vann har jeg sett noen av dem påspandere seg selv. Dette er på mange måter, masseturismens bakside, slik Odi ser det.

NEDGANG I ANNONSØRER

Scandic i Thailand” har i likhet med andre trykte medier verden over, også en ned-gang i annonsering, og årsaken til det me-ner Odi er totelt.

1. Fler og fler går over til å bare markeds-føre seg på nettet. Aviser og nyhetsblader vil nok fortsette nedturen, men Odi tror nisje-magasinene vil få en oppsving etter en tid med nedgang. Det er ikke, og vil aldri bli det samme, å titte på en Smart-telefon, og å sitte i godstolen med et magasin og bla

FORTS. FRA S. 11

FORSØKER SEG PÅ EN KOMBINERT LEDER OG REFLEKSJON FRA HORNET

frem og tilbake, lese litt og se på bildene av slikt som du er interessert i. Deretter kan du plukke opp ”smarten” å kontake rette vedkommende...

2. Den nevnte usikkerheten som også gjelder blandt potensielle annonsører. Men husk: Det er også noe som heter å spare seg til fant. Det er viktig å syns. Folk må vite om deg og ditt til-bud for å kunne komme og prøve.

Norwegian Properties satser ikke på det rus-siske markedet, men det vil nok også komme sterkt tilbake om få år, det tror i alle fall vi i Scandic i den to-og-nittiende utgaven av ma-gasinet. Vi har på disse 92 utgivelsene variert i sidetall fra 28 til 90 sider. Nå ligger vi på 56.

Da gjenstår bare formaningen om at alle må huske å nyte dagene, og nettene i Thailand så godt som mulig. Som Gubben i hornet så ofte har meddelt: Det er ikke Pattaya eller Thai-lands skyld hvis du ikke finner noe eller noen å nyte livet sammen med.

Bilde tatt fra bilen i Nas-jonalparken Khao Yai.

Page 33: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

33

DET Å KJØPE LAND ITHAILANDKhun Vutikorn Komolchote,MD. Norwegian Construction

Ikke la deg mislede av tittelen på denne artik-kelen. Da jeg er ingeinør og altså ikke eien-domsmegler, vil jeg i det kommende ikke diskutere eller informere om kommersielle aspekter vedrørende eiendom. Istedet øn-sker jeg å dele flere viktige ting med deg, av teknisk og lovlig art, vedrørende kjøp av land i tilfelle du har planer om å bruke store penger på et landstykke, og følgende gjelder kanskje aller mest for de som har planer om å utvikle et eiendomsprosjekt.

Som motsats til det gamle ordtaket ”Det er vår eiendom, derfor kan vi gjøre som vi vil med det”, er virkeligheten ikke så enkel i dagens samfunn. Det er flere tonn med regler og reg-uleringer som du bare er pent nødt til å følge for å bygge et hus på lovlig vis. Jeg vil her gi til beste en sjekkeliste av noen helt nødvendige regler du må forholde deg til..

Såkalt ”soning” er viktig å kjenne til. Svært få sjekker om eiendommen har slike begrens-ninger før de kjøper. I og for seg greit nok hvis du bare skal bygge et lite hus der, men det kan bli kostbart hvis du planlegger et større prosjekt. Eksempelvis så kan ikke fabrikkbyg-ninger bygges i en sone avsatt for boliger.

Lokalisering av eiendommen i relasjon til for-skjellige landemerker, er også noe som bør være gjenstand for vurdering. Enkelte typer, høyder eller størrelser på bygninger er ikke tillatt i en viss avstand fra vannveier, skoler, templer flyplasser, militære installasjoner, palass etc. Utkjørselen fra din bygning må

være minst 20 meter fra nermeste veikryss.. Bredden på på den offentlige veien regulerer også hvor høyt du får lov til å bygge huset ditt. Har du offentlige veier på 2 eller 3 sider av eiendommen kan det høres perfekt ut, i og med at du kan ha adkomst fra flere sider. Men det kan være haker ved dette også, da disse meter-begrensningene kan bety mindre byg-gbart areal. Derfor: Sjekk nøye soningen og de geografiske begrensningene som kan gjelde for det området du har valgt, og gjør det før du tar din endelige avgjørelse.

Et annet moment som ofte blir glemt er at du må få eiendommen offisielt bekrefta. Pa-pirene må være korrekte når det gelder alle mål og at det ikke er heftelser av noe slag. Ek-sagt informasjon om eiendommen vil hjelpe arkitekten din til et bedre grunnlag for å tegne en bygning som passer til dine behov. Det har nemlig vært tilfeller hvor hustegninger, basert på feil informasjon, har ført til store ekstraut-gifter og ekstraarbeid.

Områdets infrastruktur er også et felt du bør ta med i betraktningen når du skal kjøpe land. Dersom det eksempelvis ikke er utbygga klo-akk system kan du ende opp med store ekstra utgifter. Elektrisitets-forsyningen til området er en annen viktig sak. Vanntilførsel er eksep-sjonelt viktig hvis det er et gårdsbruk du vil starte. Og det å grave en dam koster ikke bare penger, du må ha tillatelse fra myndighetene også. Det gjelder alt.

Page 34: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

34

delsene påvirker logistikken og leveransen av materialer til byggeprosjektene, samt i noen tilfeller direkte forsinker arbeidet på byggeplassen.Dette er ting vi alltid må ta høyde for. Videre jobber vi kontinuerlig med produktutvikling, og det er kjempevik-tig at vi hele tiden har stigning i kvaliteten på det vi bygger fra prosjekt til prosjekt. Det er også viktig at vi har kontroll på bygge-prosjektet fra A til Å. Vi har egne arkitekter og ingeniører som hjelper oss å tegne og be-regne prosjektet, vi har eget kontruksjons-selskap så vi bygger våre egne prosjekter. Vi har egen salgsavdelig, juridisk avdelig og økonomi/administrasjon. Vi har en sterk og god organisasjon. Uten den hadde det ikke vært mulig å være der vi er i dag. Og så har vi kunder som hjelper å finne nye kunder til oss hele tiden, ikke å forglemme det. Og til slutt, vi drifter våre egne anlegg etter at vi er ferdig utbygget. Vedlikehold er også en viktig bit i det hele.

- Hvor er NorwegianProperties og Gud-mund Eiksund i 2025? - Forhåpentligvis holder vi fortsatt på som utbyggere her i området. Vi ser frem til det nye ASEA samabeidet, og vi tror at det på litt sikt vil bringe Thailand som ferieland til nye høyder i årene fremover. Som du sikker vet har vi yngre krefter sammen med oss som vi håper og tror vil være med og bringe skuta videre. Egentlig så gleder vi oss til

fortsettelsen, og personlig så håper jeg at jeg får lov til å henge med i lang tid videre.

ODI’S TRE TEORIEROdi, som har kjent Gudmund Eiksund og hans medarbeidere i alle disse årene har sin personlige versjon i 3 punkter om hvorfor Norwegian Properties gjør det så bra, og har så stor tillit blandt de som vurderer boligkjøp i Pattaya/Jomtien-regionen, eller hos de som bare ønsker å leie, for den saks skyld.

1. Gudmund Eiksund er sunnmøring. (Da trengs ikke flere argument, er det mange som hevder)2. Norwegian Properties begynner ikke fysisk å bygge nye prosjekt før Eiksund vet at firmaet har midler til å fullføre prosjektet uansett. (På det punkter er det mange som synder, og når da en nedtur i foreksempel finansmarkedet kommer, så har de ikke midler til å levere det de har inngått avtaler om, og da skjønner selv en autodidakt bladfyk hva som videre kan skje) 3. Den daglige lederen, altså Gudmund Eiksund, er uhelbredelig optimist, nyskjerrig og løsningsorientert. (Når jeg i samtaler foreks. hevder at all denne nye teknologien som vi gjør oss så avhengig av, kan komme til å kortslutte, eller bli ødelagt av naturkatastrofer osv, så bare smiler Gudmund overbærende til en slik dommedagsprofeti, og forteller om alle som opp gjennom tidene feilaktig har spådd kollaps på det meste, inkludert da-tateknologien.- Vi har back up oppe i skyene, sier han, og mener det. - Alt vi har gjort er lagra. En katastrofe kan føre til at noen timers eller dagers avbrudd, det er riktig. Men ikke for alltid. Noen dager etter en orkan er nok strømmen tilbake, og verden ruller videre...og vi med den.PS. På toppen av alt dette er Gudmund en nesten uforskammet blid og hyggelig kar som har sans for livets goder på de fleste områder. Noe vi regner med han har til felles med alle som ønsker å ha et ”Second Home” i varme og vakre Thailand.

En smørblid Gudmund på sitt kontor for noen dager siden.

Page 35: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

35

Page 36: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

36

Page 37: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

37

Page 38: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

38

KJENN DIN BY!THE SANCTUARY OF TRUTH

Tekst og fotoArvid og Boa

På en halvøy i Naklua finner du et av verdens største kirkebygg i tre. Ikke en spiker er brukt i bygget, sies det, og da må vi tro dem!! Det er 100 meter i alle retninger, lengde, bredde og høyde! På toppen av det 100 meter høye spiret, er det en hest med rytter som tilsammen veier like mye som en liten personbil, dvs. 1 tonn!

Jeg kaller byggverket for kirkebygg kun for at det ligner på en kirke, med spir og det hele, minner kanskje litt om de gamle stavkirkene i norge, men det er ikke en kirke og heller ikke et tempel! Bygget er rett og slett et museum! Det foretas ingen kirkelige eller Buddhistiske handlinger der, selv om tempelet er besøkt av munker av og til! De er jo på kjent grunn, da bygningen tar for seg Buddhismen og Hinduismen i 4 land. Det er Kina, India, Cambodia og Thailand. Huset er bygget som et kors, med 4 skip som man sier på kirkespråket, og hvert skip representerer da disse 4 landene, og hvordan deres tro og åndelige figurer, har utviklet seg gjennom tidene!

Page 39: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

39

Det står skrevet et eller annet sted om dette byggverket, at det hele startet for over 4 tusen år siden i India, med det som vi kaller Hinduismen, og så har det med jevnlige mellomrom dukket opp en ny religion slik som vi kjenner de idag! Jeg skal prøve meg på en kortversjon av historien etter av hva jeg har lest, men jeg kan på ingen måte ga-rantere at det jeg skriver er riktig, så man får ta det for det, det er!!

Man sier at det var 7 skapere i verden. Det var himmelriket, Jorden, Faren, Moren, Månen,Solen og Stjernene. På hvert av de 4 spirene på kirkebygget, er det en figur som skal symbolisere de 4 elementene som trengs for å skape en fullkommen ver-den og på toppen sitter den femte figuren som er Buddha! De 4 elementene er Jord, Vann, vind og ild! I Hinduismen er gudene for disse 4 - Brahma, Shiva og Vishnu. Shi-va er jordens gud. Han har et tredje øye i pannen, og når han åpner sitt tredje øye vil

alt han ser på brenne! Så han kontrollerer ild! Vishnu sover i en sjø av melk, og han er vannets gud! Brahma har 4 ansikter og rir på en svane. Han er guden for himmelen og vinden!

Når man rusler rundt inne i bygnin-gen, symboliserer mange av trefigurene kampen mellom det gode og det onde! For oss som lærte om kristendom, er det ikke lett å forstå figurer med flere hoder eller 6 – 8 armer, da det virker”mot normalt” som Juster sa! Men Buddhister vil nok kjenne seg igjen “fra Skriften” når de rusler rundt og ser på de mange tusen utskjæringene som finnes inne og utenpå kirken!

Det har tatt flere hundre treskjærere over 30 år å lage alle disse utskjæringene og figurene som er inne og utenpå kirken. Dette er en av verdens største samlinger av treskjærer kunst, og man må bare gi seg ende over når man ser alt dette samlet på et sted!

Page 40: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

40

Jeg må bare nevne at man bygget en tredreie-benk, som står der den dag i dag, som kan dreie 50 meter lange trestokker på over 1 meter i diameter hele stokken ferdig dreiet! Også en av de største tredreiebenkene i ver-den! Det ble dreiet ca 10 – 12 slike stokker som står i sentrum av bygget for å holde det oppe. Stokkene kom fra nord i Thailand der det finnes slike store trær, og ble fraktet ned til Pattaya, delvis med bil og delvis på elver.

Stedet har forandret seg opp gjennom årene! Da jeg hit for ca 13 år siden hadde man delfinshow på programmet, det er nå borte, og kanalene som åpnet for sirkulas-jon av sjøvannet er fyllt opp! Da red man også ned til kirken fra parkeringen ved bil-lettsalget, på elefanter, men i dag gør disse elefantene bare en sving rundt kirken, og så er det stopp! Til gjengjeld har man fått noen dansere til å opptre, men det ser man faktisk bedre på byens restauranter med thaidans! Og så har det kommet noen båter som tar deg rundt i dammen, der delfinene var før! Det har også kommet noen gjess og geiter oppe ved parkeringen, men det virker som den delen ikke er klargjort enda!

I dag sitter det ca 15 personer igjen og lager figurer, for 10 år siden var det nærmere 100 treskjærere som satt og jobbet! Nå har man også begynt med vedlikeholdet av de første

figurene, da de er råtne eller sprukket, og jeg så et tyvetalls figurer som var kastet i en haug og skulle erstattes! Noen sier at stedet vil bli ferdig om 5 år, men i deres egen hjemmeside står det at det er plan-lagt ferdig i 2050, og det er jo noen år til!

Mannen som startet det hele heter Lek Viriyaphant og var en meget rik Thai for-retningsmann. Han er desverre død nå, så han fikk ikke se bygget ferdiggjort! Byg-ningen ble oppført etter Khmer stil og byggeskikk i 1981, så det er ikke mer enn vel 30 år gammelt.

Page 41: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

41

Stedet er åpent som et museum alle dager, og det koster fra 500 bht og oppover, alt etter hva du vil gjøre utenom det å rusle rundt i huset! Foran bygget får man ut-delt en værnehjelm til å ha på ho-det! Man vil jo ikke at noen skal bli skadet ved at noe ramler ned fra taket!

Det hele er såpass unikt at jeg an-befaler et besøk, spesiellt for å se alle utskjæringene og trefigurene. Ta med kamera, for du vil ta mange bilder!

Page 42: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

42

HVOR SKAL JEG?Sjømannsprest, Ragnvald Seierstad

Da vår sønn var tre – fire år gammel, hendte det at vi satte han inn i bilen sammen med hans søsken og kjørte av sted. Da kunne vi av og til høre fra baksetet:» Hvor skal jeg?»

Det er ikke greit å ikke vite hvor vi skal. Vi skulle selvfølgelig ha fortalt han at vi skulle til tante Anne eller i butikken eller hvor det nå enn var. Alle burde ha krav på å vite hvor de skal, men med tre små barn i løpet av fem år og en travel hverdag var det ikke alltid beskjedene kom fram. Vår sønn hadde i alle fall vett nok til å spørre: «Hvor skal jeg?»

Det er egentlig et spørsmål vi alle skulle stille av og til. Hvor skal jeg? Hva er målet med mitt liv? Er jeg på vei dit jeg vil? Vi møter av og til turister som har gjort svært små for-beredelser før sin reise hit til Thailand. Ut-byttet av en tur blir jo mye større nåe en har forberedt hva en vil ha ut av en reise. Hva vil jeg se? Hva vil jeg oppleve? Hvilket mål har vi for reisen? Uten å vite hvor vi skal, hender det at utbyttet av en reise blir lite.

Slik kan vi også sammenligne livet vårt med en reise. I kirken snakker vi ofte om vår livs-seilas. Vi er på vei over til den andre siden av havet. I Bibelen er havet et symbol for kaos, undergang og det utrygge. Vi skal over dette havet og kaste anker på den andre siden.

Mange kirker er utsmykket med vakre kirkeskip.

Kirkeskipet er et bilde på dåpen. Da vi ble døpt en gang, ble vi plassert i et skip som vil ta oss trygt over til trygg havn. Det er derfor vi finner så mange kirkeskip hen-gende i norske kirker, ikke minst langs kysten. Og har modellbyggeren hatt greie på symbolikken, skal disse kirkeskipene ikke være utstyrt med livbåter. Det er selve båten eller Guds nåde, som dåpen gir oss, som er redningen.

Så bør vi av og til stille det samme spørsmålet som vår sønn gjorde; «Hvor skal jeg?» Når vi har målet klart for oss, får vi også mer ut av reisen.

Page 43: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

43

VISA TIL THAILANDKhun Cholada, Legal Advicer

For å kunne søke om visa, må en utlending i Thailand kunne vise til et gyldig pass, el-ler reisedokument som er anerkjent av The Royal Goverment som inkluderer de forord-ninger som gjelder under The Immigration Act of Thailand. B.E. 2522 (1979), og dets relevante restriksjoner.

I tillegg må visasøkeren oppholde seg uten-for Thailands grenser på tidspunktet han el-ler hun søker Visa til landet. Søkeren vil da få utstedt et visa som forholder seg til hen-sikten med besøket.

For å få mer informasjon om visa og gener-elle rettighetsbeskrivelser for de forskjel-lige typer visa, kan du sjekke – Types of Visa and Issuance of Visa på Immigration sin webside (se link nederst i artikkelen).

Vær oppmerksom på at gyldighetsperioden for et visa kan være forskjellig fra lengden du kan oppholde deg i landet. Gyldighetspe-rioden er det tidsrommet det kan bli brukt til å ankomme landet i. Generelt sagt er gyl-digheten til et visa enten 3 måneder, 1 år, eller 3 år. Gyldigheten av et visa er gitt av enten en Royal Thai Emabassy eller en Roy-al Thai Consulate-General, og vises i visa-stemplingen i passet.

På den annen side blir perioden du fritt kan oppholde deg i landet stempla i passet ditt ved ankomst flyplass, havn eller grenseo-vergang. For eksempel så er et Transit-Visa gyldig i 30 dager og kan ikke forlenges. Et turist-visa er gyldig i 60 dager, og et Non-Immigrant visa gjelder for 90 dager fra ankomstdagen. Perioden du kan oppholde deg her er, som nevnt, stempla inn i passet ditt.

Reisende som ønsker å forlenge oppholdet kan søke om en forlengelse ved kontoret til Immigration Division 1 i Bangkok. Det befinner seg ved Government Center B, Changwattana Soi 7, taksi, Bangkok 10210. Tel: 0-2141-9889 eller på immigrasjonsk-ontoret til den provinsen du oppholder deg i.

For informasjon om å søke forlengelse av oppholdet, gå til Immigration Buereauห webside: www.immigration.go.th

Page 44: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

44

VELKOMMENTILBAAN JING JAI CHILDREN HOME FUND RAISINGFerdigstillelse av det nye hjemmet til Baan Jing Jai barenhjem nærmer seg fer-digstillelse. I de kommende ukene vil dører og vinduer bli installert. Når dette er gjort vil installering av det elektriske, pumper, generatorer samt air-con starte. Ferdigstillelse av utearealet og maling av bygget gjenstår fortstatt.

Så lang har vi klart å samle inn ca. 22 millioner THB til byggningen. Kontrakts prisen er ca. 26 millioner THB. Vi trenger fortsatt deres hjelp og støtte til å ferdig-stille bygget, så de 100 barna som skal bo i bygget ser at drømmen faktisk blir til virkelighet, og de får et tryggt og sikkert hjem.

LØRDAG 21. FEBRUAR FRA 15:00 TIL 17:30

Vil vi arrangerer et charity arrangement som vil bli holdt på byggeplassen for å samle inn penger til det nye hjemmet. Denne dagen vil du ha mulighet til å see og utforske det nye bygget, kjøpe «sponsor fliser» for byggningen, delta på lot-teri. Det vil også bli underholdning av barna, noe lett å spise,samt at du får mu-lighet til å møte andre mennesker som også har et stort hjerte for Baan Jing Jai.

Det er satt opp gratis buss fra Sjømannskirken 14:30.

Har du spørsmål om adresse til sjømannskirken eller veibeskrivelse til det nye hjemmet vennligst kontakt Hansi på tlf. 082 0304 29.

Vi sees,

Baan Jing Jai Building Committee.

Page 45: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

45

Page 46: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

46

Page 47: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

47

Page 48: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

48

Page 49: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

49

Page 50: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

50

Page 51: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

51

Mirabel Mini Golf :

For alle Mini Golf entusiaster kan vi nå fortelle at det har kommet et nytt sted, hvor du i tillegg til Mini Golfen kan få deg et godt måltid, ta deg et

bad sammen med ungene i det biologiske bas-senget, og i det hele tatt. Dra og se selv. Mirabel er helt spesiell.Ta soi 87 fra Sukumvit Road litt sor for TescoLo-tus. Etter r, 1 km ser du Paradise Villa 1 til vens-tre. Mirabel er da til hoyre i den neste soien. God Mini Golf.

2nd

Page 52: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

52

Page 53: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

53

Page 54: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

54

Svenska konsulatet:

Dusit Thani Hotel,

240/2 Moo 5 Pattaya Beach Road.

Consul: Chatchawai Supachayanont

Tel: +66-(0)38 – 424613

I N F O R M A T I O N E R

SNAPSHOT

Page 55: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

55

Page 56: Scandic i Thailand Magazine ISSUE 92 Feb/2015

56