Lund og Heskestad - steinarrettedal.com · 4 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011 Lund og...

Lund og Heskestadmenighetsblad

- Våt, men fantastisk Korsvei-festival- Valgresultater- Kapellanen på Lista m.m.

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 20112 3

Pos

tadr

esse

: Kirk

ekon

tore

t, 44

60 M

oiE

-pos

t: gs

rette

dal@

yaho

o.no

Ban

kkon

tonu

mm

er: 3

213

63 2

0024

Red

aksj

on

og L

ayou

t:

Fors

ideb

ilde:

Bjø

rk v

ed E

39, k

ryss

et ti

l Mys

ingh

ålå.

SR

Bak

side

bild

e: F

ra m

inne

mar

kerin

gen

ette

r ter

rore

n 22

. jul

i. S

R

Tryk

k: H

egla

nd T

rykk

A/S

Kjø

repl

an:

Nr.

4-20

11

Fris

t for

sto

ff09

. nov

.U

t ca.

uk

e 50

Arn

e Li

ndla

ndS

tein

Ret

teda

l

Net

tver

sjon

: ww

w.m

enig

hets

blad

.no

Fire timer i båt og ikke ett napp. Det var status da jeg begynte å fundere over hvorfor ingen bet på. Var de for mette og dorske av sitt eget undersjøiske overfl odssamfunn, eller var det overho-de fi sk til stede i dypet? Det hender jeg drømmer om den store fangsten når jeg sitter i robåt med fi skestang og håper. Å fi ske er en aktivitet jeg liker, men

hvordan fortoner mitt fi ske seg fra dy-pet? Det må da være skremmende å se sine artsfeller bite på kroken, fare opp i det ukjente, for så å bli borte for tid og evighet? Nå vil ingen fi sk kunne re-fl ektere over noe som helst, enkle som de fra naturens side, men vår Herre bad sine disipler en gang om å parkere fi s-keutstyret for så i stedet å bli mennes-kefi skere. Skal tro hvordan dette fi ske arter seg sett fra fi skens perspektiv? Hvordan er det egentlig å bli mennes-kefi sket?Jesus gir oss både bilder og metaforer med innebygde motsetninger. Når man fi sker en fi sk, blir den jo drept. Fisken kan ikke leve utenom vannet som er dens rette element. En fi sk på land er i en håpløs stilling. Hvor annerledes er det ikke da å bli fi sket inn i himmelen? Faktisk motsatt – fra død til liv. Kan-skje dette er en ny tanke.Det er så mangt man kan refl ektere over i båt. De hverdagslige spørsmål som – kanskje jeg skulle skifte sluk, til de dypere saker som hvordan kan man vite at man er fi sket inn i et himmelrike som ennå er usynlig? I misjonsbefalin-gen (Matt 28,18-20) sier Jesus to ting, å

døpe og å lære, slik vi gjør i kirken, til Faderens og Sønnenes og Den hellige Ånds navn, og dertil lære dem å holde alt det som Jesus har befalt. Altså dåp og praktisert tro.Det samme sier Jesus i Johannesevan-geliet, først nevnes dåpen i samtalen med Nikodemus. Så taler han om troen i fortsettelsen, der også de kjente or-

dene fra Joh 3,16 er med: «For så høyt har Gud elsket verden at han gav sin Sønn, den enbårne, for at hver den som tror på ham, ikke skal gå fortapt, men ha evig liv.»Dåpen er på plass hos mange i vårt sam-funn, men er troens liv i etterfølgelse av Jesus til stede i ditt liv? For det er den levde og praktiserte troen som skal fortsette når tiden en gang opphører. Da tenker jeg det er helt avgjørende at vi lever dette livet nå. Min konklusjon på fi sketur i båt var denne: Skal man la seg fi ske og reddes inn i det elementet som gir evig liv, så må man også leve det livet som hører Guds rike til. Ellers er man ikke fi sket. Ukentlig går det ut nye invitasjoner fra kirker, kristne forsamlinger og bede-hus om møter og gudstjenester til hjelp og føde for det åndelige livet. Skulle vi ikke alle fi nne vår plass i dette rei-sefølget på vei til himmelen? Vel kan det utenfra se ut som en stim, men inne i stimen er det godt å kjenne at man hører hjemme, selv om det kan være uvant i starten. Skitt fi ske.

<< In

nhol

d

Knut SvenningSokneprestTrefftid: tirs. kl.10.00-12.00og tors. kl.17.00-18.00Tlf. privat: 906 93 [email protected]

KIRKEKONTORET Betjent man.- tors. kl. 08.30-12.30 og tors. kl. 17.00-18.00Tlf. 51 40 49 00. Faks. 51 40 49 01

Anja Birkeland HaraldstadMenighetspedagogTlf. jobb: 51 40 49 [email protected]

Kirkeverge og kateketVidar Bogstad har permisjon i høst.

Henvendelser rettes til kirkekontoret Tlf. 51 40 49.00

[email protected]

Solvor Kvåle KonstaliOrganist/kantor

Tlf. privat: 416 24 626 [email protected]

Magnus StenbergKirkegårdsarbeiderTlf. privat: 51 40 22 47

Karen EgelandSekretærTlf. privat: 51 40 18 08 / 909 96 090 [email protected]

Gretlies RusdalKirketjener Lund

Tlf. privat: 51 40 23 66

Tone S. SkjærpeKirketjener HeskestadTlf. privat: 51 40 08 21

DEN NORSKE KIRKELund Prestegjeld

www.lund.kirken.noBesøksadresse: Moiveien 7, 4460 Moi

Postadresse: Moiveien 9, 4460 MoiE-post: [email protected]

AKTUELLE KONTONUMMER: Lund Menighetsenter: bankkonto: 3213 09 30017Lund Givertjeneste: bankkonto: 3213 63 19875Heskestad Givarteneste:bankkonto: 3213 20 13925Lund Menighetskasse: bankkonto: 3213 63 20040Misjonsprosjekt Lund:bankkonto: 8220 02 85030Misjonsprosjekt Heskestad:bankkonto: 3000 15 47107

LUND KIRKELIGE FELLESRÅDLeder: Kjell Erfjordtlf. 51 40 18 49, 913 55 077

LUND SOKNLund kirke: tlf. 51 40 30 41

Menighetsrådsleder: Elise Eidem, tlf. 51 40 12 28 / 418 70 937

HESKESTAD SOKNHeskestad kyrkje: tlf. 51 40 09 51Klokkar: Edith Sandsmark, tlf. 51 40 09 26

Soknerådsleder: Bjørg Skjærpe tlf. 51 40 09 23

KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE: Heskestad kyrkje: Dei som ønskjer skyss til gudsteneste må melde frå til Lund kyrkjekontor, tlf. 51 40 49 00, innan torsdagen før gudstenesta. Lund kirke:tlf. 51 40 30 41 mellom kl. 10.00 - 10.15 samme dag.KIRKESKYSSEN ER GRATIS!

<< A

ndre

sak

er

Edith Sandsmark Klokker, HeskestadTlf. privat: 51 40 09 26

6

23

10

Glade festival-deltagere

Kapellanen på Lista

Mandag-skolen i Heskestad

040512

12

14152426

283030

31

1617182022

Gullkonfi rmanterValgresultater200 års jubileum for Lund Kirke i 2012Tanker fra fl ysetet fra Arne Olav ØstremMisjonsprosjektet i MaliUngdomsklubbens sideNytt fra trosopplæringenKampen for de kristne i SomaliaMørkets engler - føljetongOle Paus konsertenNMS gjenbruk Flekkefjord i nye lokalerTanker etter 22. juli

FASTE SIDER:MøteoversiktSlekters gangGudstjenestelisteAnnonserBæluba

Foto

: SR

Foto

: SR

Foto

: Priv

at

Foto

: SR

Napp og nytt

Hjemmeside:www.lund.kirken.no

Fra prestens tastatur....

Lu

nd

og H

eskesta

dM

en

igh

etsbla

d

Forsidebildet viser et naturens under: den fi ne bjørka, kledd i høstens vakreste farger, har ikke hatt de beste forutsetninger for å bli et stort og staselig tre. Det har levd med en stor klamp om foten hele livet. Likevel har det blitt et fl ott tre. Trolig fordi det har stått midt på en mark som bonden har gjødslet godt hvert år. Vi kan lett trekke en paralell til men-neskelivet: Dersom vi kan hjelpe noen rundt oss som har det vanskelig kan også de vokse og blomstre.(Dersom du vil se dette treet må du kikke der veien til Mysinghålå tar av fra E 39.)

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 20114 5

Gullkonfirmanter 2011

Søndag 21. august var det feiring av gullkonfirmanter i Lund kirke. Det var 50 år siden de ble konfirmert. Disse var tilstede: Foran fra venstre: Bjørg Leidland (Lindand), Anne Betsy Stenberg (Handeland), Sigrun Frøyshov (Rusdal), Gudrun Sirnes (Saurdal), Jorunn Hove, Kjerstin Blomberg (Hove), Torhild Mikkelsen Handeland, Else Berit Steinnes (Tangeland). I midten fra venstre: Lars-Sigve Monsen, Helge Surdal, Signe Marie Storvik (Hansen), Turid Mary Steinberg (Østrem), Gerd Hausken (Marstad), Åshild Kalleberg (Sandsmark), Olav Steinberg, Valborg Øverland Pedersen, Karen Erna Almås (Knutsen), Ragnhild Johnsen (Gursli), Johny Røyland og Magnar A. Handeland.Bakerst fra venstre: Torsten Surdal, Kjell Surdal, Reidun Monsen (Elve), Olaug Byberg (Thomassen), Irene Hetlelid Eik, John Selmer Skiftesvik, Tore Kjellesvik og Torleif Ege

Foto: SR

Heskestad:

Lund:

Kunngjøring fra Heskestad sokneråd: Endring av målform i Heskestad kyrkjelyd.Etter avstemminga 3.april 2011, har Heskestad sokneråd vedtatt endring av målform frå nynorsk til bokmål. Dette vil tre i kraft ved nytt kyrkjeår 1.søndag i advent 2011. Soknerådet har bestemt at den liturgiske målforma ved gravferd og bryllup skal vera valfri.

24. mai 2011 hadde Heskestad-koret sommeravslutning. Kvel-den begynte med sangstund på Lund omsorgssenter og etterpå gikk turen til Konstali gard hvor vi fikk omvisning i det nye flot-te gardshuset. Kvelden ble av-sluttet med pizza, kake og kaffe til en flott utsikt en fin vårkveld. Takk til korleder Solvår for et kjekt år. Hilsen Heskestadkoret. Jofrid Stene

Heskestadkoret

Foto: Ingvar Vasshus

12. september var det som kjent kirkevalg. Det ble stemt på kandidatene til menighetsrådene i både Heske-stad og Lund. I Heskestad skulle det velges helt nytt sokneråd for 4 år. Mens i Lund skulle det bare velges 4 nye medlemmer samt varamedlemmer, Det er fordi kun halvparten av rådet sto på valg. Elise Eidem, Per Ove Røiland, Wenche Orlin og Gro Salvesen fortsetter da de ikke står på valg før i 2013.

Resultater i Lund og Heskestad

Bjørg Skjærpe

Astrid Hammersmark

Margunn Svihus Bilstad

Marit Klippen Tjørn (Varam.)

Inger Hognestad Birkeland

Kjell Erfjord Brit Sønnøve Drivenes

Terje Egeland

Tone Berit Rostøl Eriksen (Varam.)

Ingemar Bjerga (Varam.)

Marianne Stenberg Åvedal (Varam.)

Per Kåre Kjørmo (Varam.)

Sonja Elisabeth Surdal (Varam.)

Aud Marit Dyrskog (Varam.)

Gunnar Grøsfjell (Varam.)

Ingebjørg Margrete Kvinen (Varam.)

Jofrid Eddy Stene Arild Refsland Jan Inge Ueland Edgeir Jacobsen Børild Grøsfjell


Foto

: SR

Tone Berit Eriksen har i som-mer vært på Korsveifestival sammen med barna Tore (12) og Idunn Victoria (13). De forteller alle om en festival som har gjort inntrykk.

Tone Berit forteller at hun for 4 – 5 år siden fikk høre om Korsvei av en kol-lega i Stavanger. Kollegaen fortalte om en spennende festival og Tone Berit ble nysgjerrig og begynte å abonnere på tidsskriftet Kors:vei som er gratis. De flyttet til Moi for 2 år si-den og hun var på et Korsveiarrange-ment i Eigerøy kirke og hun følte seg hjemme her. Hun hadde også kontakt med Inger og Terje Gilberg som har vært på flere av festivalene som ar-rangeres annethvert år. De fikk henne med.

- Jeg ønsket også at barna skulle få del i et større kristent fellesskap som også kunne gi noe til dem. Jeg ønsket at de skulle få en positiv opplevelse av Gud, Jesus og tro. De hadde ikke noe forhold til kristne leirer og min eneste erfaring med slike storsamlin-ger var fra Sarons dal for 30 år siden.

-Hvilke forventninger hadde du til festivalen på forhånd og hvordan opplevde du Korsveifestivalen i Seljord?

Jeg hadde store forventninger, men festivalen ble enda bedre enn forven-tet. Jeg er ikke noe teltmenneske og det regnet kraftig i 4 dager. Barna storkoste seg og vil tilbake. Det var en flott ramme rundt leiren som var bygd opp rundt tun. Vi fikk felles-skap i tunet og følte en god tilhø-righet. En høvding og en gjeter på hvert tun sørget for at vi alle ble in-kludert. Samarbeidet med matlaging

og andre gjøremål på tunet hver dag var samlende. Det var et mangfold i ulike tema som ble tatt opp. Det var imponerende alt det som var gjort på dugnad.

Det var program for alle og alt var gjennomtenkt og meningsfylt. Da vi reiste over Suleskard til Seljord styrtregnet det og da vi reiste tilbake samme vei styrtregnet det, men vi syntes at vi hadde hatt det så kjekt og vi var så godt fornøyd. Denne opple-velsen hadde vi fordi vi var så utrolig fornøyd.

Dagene startet med morgenbønn kl. 8 med nydelig sang, bønn og skriftle-sing. Så var det familiegudstjeneste-som de kalte ”Alle rundt alteret” og deretter bibeltime. Parallelt ble det gjennomført andre arrangement. Jeg likte godt bibeltimene med Sunniva Gylver. Det var et utall av seminarer hele døgnet. Seinere på kvelden var

det kveldsbønn og konserter. Det var ikke mulig å få med seg alt.

TRERETTERS MIDDAG PÅ GRILL

Frokosten lagde vi hver for oss og vi spiste på langbord. Pga. regnet ble dette delvis inne i teltene. Vi kunne kjøpe rundstykker, juice og melk på området. Middagen ble laget felles på tunet på dugnad. Vi fikk felles in-gredienser og så måtte vi selv orga-nisere matlagingen sammen. Denne prosessen tok ca. 2 timer og hvert tun hadde griller til sin disposisjon. Det var 3 retters middag som skulle lages for til sammen 3000 mennesker og maten var veldig god.

Vi disponerte Dyrskueplassen på Sel-jord. Vi hadde derfor en del bygnin-ger til disposisjon. De fleste lå i telt, men det ble gitt tilbud om å ligge inne fordi en del telt holdt ikke vannet ute.

Korsvei kan vel kalles en idealistisk bevegelse og er bygd opp om 4 veivi-sere. Dette er:• Søke Jesus• Bygge fellesskap - fellesskap

bygges i familie, naboskap, i vennskap, jobb og samfunn

• Leve enklere- det handler om å finne livets perle og ikke la for-brukerkulturen få fange oss og hindre oss i å se det som gir livet virkelig verdi

• Fremme rettferdighet.

HVA GJØR VI MED AT 40000 BARN DØR DAGLIG AV SULT?

-Hvilke tanker har du om Korsvei nå i ettertid?

Tone Berit er veldig begeistret og en-gasjert når hun begynner å snakke.- En av våre største utfordringer er å få tankene ut til handlinger i hverda-gen. Jeg skulle ønske at flere kristne i

Lund kunne fått del i disse tankene og holdningene som Korsvei represente-rer. Ved å gå inn på nettsiden www.korsvei.no kan flere lese om dette og abonnere på gratisbladet Kors:vei og se hva bevegelsen står for. Vi glem-mer så lett det som er rundt oss og det blir fort meg og Gud. Vi skal fremme rettferd i verden. Hva gjør vi for ek-sempel i det daglige med at 40 000 barn daglig dør av sult i verden eller blir forfulgt pga. tro, politiske menin-ger eller for den de er? Aksepterer vi at det er slik? Dette handler om det å være kristne. Hva vil vi gjøre med det?

Vi er satt til å bygge fellesskap. Det betyr så mye å ha noen å bry seg om og noen som bryr seg om oss. Vi står så mye sterkere når vi er flere sammen. Vi skal leve enklere. Det svir hos meg når jeg ser på eget hus og bil og vi har alt vi kan ønske oss av materielle goder. Men vi kan

MEN LIKEVEL FANTASTISK!

VÅT KORSVEIFESTIVALTekst: Arne Lindland


gjøre noe. Vi kan være miljøbeviste ved for eksempel å bruke sykkel i ste-det for bil, være bevisste på å bruke mindre emballasje og glede oss over de små tingene og øyeblikkene i li-vet. Jeg tror også det er viktig å søke

Jesus Kristus. Hvem var han og hva gjorde han? Hvordan møtte han folk? Hva betyr det å være en Jesu disippel i dag? Hvordan er vi overfor hveran-dre og hvordan vil vi ha det?

-Kommer du til å reise på Korsvei flere ganger og vil du anbefale det for andre?

Å ja, det var så kjekt, kommer det kontant. Vi reiser igjen. Det var veldig mange interessante seminarer med stor spennvidde. For eksempel Norges bruk av oljefondet, Norge som våpenleverandør, (Norge ut fra

folketallet er en av verdens største våpenleverandører), Midt-Østenkon-flikten, forfulgte kristne, kurs i salsa og tango, joiking, sykkelreparering, gjenbruk og omsying av klær og mat-kurs.

KORSVEI HAR MYE FOKUS PÅ GLEDE OG LITE PÅ SYND

Korsvei har mye fokus på glede og lite snakk om synd. Det står også for en jordnær og nøktern kristendom.

-Du står på valg til menighetsrådet og når dette bladet kommer ut er valget avgjort. Hvorfor har du sagt deg villig til å stå på valg?

Jeg har lyst til å bidra med noe. Jeg tror det kan være sunt med nye men-nesker. Jeg har en del tanker om hvordan jeg synes kirka kan være. Det nytter lite å klage over ting hvis vi står på utsida. Jeg ønsker at kirka skal være romslig og være en møte-plass der mange kommer og mange tør komme og føle seg hjemme. Jeg vet ikke helt hvordan, men jeg skulle ønske flere søkte kirka. Mange leng-ter etter tro og mange tviler. Jeg tror ikke det er bare en måte å tro på og jeg tror ikke at bare min tro er den riktige. Hvordan skal vi klare å en-gasjere disse også? Jeg tror vi må møte folk der vi er og vi må være mer

opptatt av å lytte enn å finne svarene. Vi må ha rom for uenighet og ha et godt fellesskap på tross av uenighet. Sammen kan vi sikkert finne på gode løsninger.

Troa betyr mye for meg og har alltid gjort det, men jeg har forandret meg mye. Jeg vokste opp som nabo til Sion og det var derfor naturlig å gå der. Da jeg var i Stavanger ble jeg en del av kirka der og jeg ønsker å være en del av kirka på Moi. Jeg set-ter pris på liturgi, salmer og skriftles-ning. Jeg har mye flere spørsmål og færre svar enn da jeg var 20 år, men jeg kan leve godt med det.

Jeg har på en måte en barnslig tro og trenger ikke forklaringer på alle ting. Jeg kan be Jesus spontant om hjelp i praktiske forhold eller når jeg er bekymret. Jeg tror på bønn, men ikke alltid på enkle løsninger. Det er trygghet i det å tro og jeg tror Gud er med meg og vil hjelpe meg. Jeg tviler ikke på det.

JESUS ER ET FANTASTISK EKSEMPEL

Jesus er et fantastisk eksempel og det er nydelig å se hvordan han møtte mennesker. Det er lærdom for alle.

Tore og Idunn Victoria var også med

på Korsvei. –Hvordan opplevde dere festivalen?

Idunn Victoria : Jeg syntes det var kjempegøy selv om det pøsregnet og vi ikke var med hele tida pga. regn. Det var så gøy og jeg stod opp kl. 08 for å gå på morgenbønn. Det var ikke så mange andre på min alder. Det var så spesiell fin og stille stemning da. Gudstjenestene var fine og Thore Thomassen var flink. Presten talte slik at både barn og voksne kunne følge med. Alle var samlet i det store teltet og det var mange gøye ting. Hver morgen ble det lagt ut et egg som det var skrevet lapper i på hvert tun som barna lette etter hver morgen. Det var veldig mange snille folk og alle var så glade og smilte. Vi samar-beidet om ulike ting og alle barna var sammen med hverandre.

Tore : Det var veldig bra og det var alltid noe gøy å gjøre som fotball, mesterens mester og jeg var mye sammen med Emil Gilberg. Gudstje-nestene var gøy med mye sang.

JEG TENKTE AT KRISTEN LEIR VAR KJEDELIG

Idunn Victoria: Jeg tenkte på for-hånd at det var veldig kjedelig og at vi satt og hørte på en prest som mes-set hele dagen. Jeg tenkte kristen leir

var kjedelig, men det var det ikke.

Det var mange gøye seminarer, blant annet hørte jeg på biskop Thomas fra Egypt. Jeg merket at han var kjem-pesnill. Jeg var på en debatt om Is-rael og Palestina og bibeltimer med Sunniva Gylver Jeg var også på et tankevekkende seminar om forfulgte kristne. Her ble det spilt et rollespill hvor politiet plutselig stormet inn og arresterte lederen. Vi måtte lure oss avsted på et hemmelig sted for å fortsette møtet og vi måtte selv bidra i møtet med ulike innslag. Vi hadde ikke planlagt dette på forhånd.

Tore: Jeg var på revy som var kjem-pekjekt og jeg var også med på semi-naret om de forfulgte kristne. Det var også gøy å ligge i telt.

Idunn Victoria: Det var kjempe-god mat og sunn mat. Det var vel-dig fin natur og leirene lå kjempefint til. Tenk å være der i godt vær! Neste gang kan vi ikke være så uheldig med været. Jeg har lyst til å være med på så mye mer enn det vi fikk vært med på denne gangen.

EGEN TELTLEIR FOR TENÅRINGER

-Så dere vil reise på Korsvei flere ganger?

Tore: Neste gang kan vi være med på et spesielt opplegg for tenåringer. Da kan vi også få ligge i en egen leir for tenåringer. -Lærte dere noe på Korsvei?

Idunn Victoria: -Jeg vet ikke om jeg lærte så mye nytt, men jeg fikk se mer hva ting betydde som jeg har lært før. Det var så mye fint med Gud og det var en fin stemning. Det var små bønnerom og når jeg kom inn føltes det så stort og fint. Det var også en fin stille hage hvor det var stille og fint.

Tore: Jeg lærte om samarbeid. Vi laget en kjempelang rekke av folk hvor vi sendte steiner til hverandre. I enden lagde vi en varde i den stille hagen. Jeg lærte også litt om bibelen og vi hadde quiz om kristne helter.

På neste Korsvei kommer nok denne gjengen til å møte med nytt telt og fulle av forventninger.

“Det er trygghet i det å tro, og jeg tror Gud er med meg og vil hjelpe meg. Jeg tviler ikke på det”

Foto

: SR

Foto

: SR


Etter noen dager med vind og snø-fokk slo det om til mildere vær, med det resultat at det begynte å dryppe fra taket i loftstua. Sofaen måtte først berges og nærmere undersøkelser ble foretatt på loftet for å se hva som for-årsaket dryppingen. Og utrolig nok, der hadde det bygget seg opp en snø-haug, oppå glavaen! Snøen var kom-met inn med vinden! Andre erfarin-ger: Når det blåser og regner er heller ikke vinduene tette nok. Vi har mer enn en gang tørket opp vann i vindus-karmene. Bortsett fra disse erfaringer, bor vi i et greit hus og har greie naboer som har ønsket oss velkommen. Tvers over veien bor nevøen til Fred Lyder. Her i sommer inviterte han og kona mange av naboene til krabbefest i tu-net hos dem (en tradisjon de har hatt i nærmere 20 år). Den kvelden ble vi kjent med enda fl ere i nabolaget.

StabenDet er alltid spennende å bli kjent med en ny stab. Hvordan blir samar-beidet, hvordan er de som enkeltper-soner? Jeg er blitt inkludert på en fi n måte og har bare godt å si om hver enkelt. En av dem er diakonen, Åsa Skogen Vaagsvold. Hun skulle være kjent for dere i Lund menighet, både fra tiden ved Lundheim og skolen i Hovsherad. Nå søker vi ny diakon, for Åsa har nettopp blitt pensjonist. Det ble også skifte av kirkeverge i vår. Den nye kirkevergen (Even Ef-testøl) er tidligere kollega fra mis-jonsmarken. Hans familie var plas-sert i Kenya mens vi var i Tanzania. Soknepresten heter Erik Noddeland, tidligere misjonær for NMS i Kroa-tia. Det er lett å samarbeide både med ham og alle i staben.

Over et halvt år er gått siden jeg startet som kapellan på Lista. Det har vært noen interessante måneder, masse å gjøre, mange å bli kjent med, komme inn i nye rutiner. Slikt tar tid, men her tror jeg vi vil trives. Her er mange fl otte mennesker, vi føler oss virkelig velkommen til Lista.

BoforholdDet er bygd en forholdsvis ny kom-munal kapellanbolig (vel seks år gammel). Vi bor nå på Tjørveneset, med adresse Høgeleide 1, 4563 Bor-haug, ikke langt fra Lista fyr. Vi har fl ott utsikt til sjøen som vi kan se mellom husene her i byggefeltet. Det er 200 meter ned til stranden, en fl ott sandstrand, som innbyr til bading hvis sola skinner og det ikke blåser for mye! Eller en kan gå lange turer i området, enten langs stranden eller rundt Tjørveneset, et fredet område der en kan betrakte plante- og fugle-livet.

Det blåser frisktDet blåser som regel alltid! Vi fi kk en spesiell føling med vinden i vinter.

Frivillige medarbeidereLista menighet består av to kirker med fl otte medarbeidere. Konfi rman-tarbeidet drives ved hjelp av mange frivillige, både unge og voksne. Det er lagt opp noe annerledes i forhold til Lund og Heskestad der kateketen stort sett hadde alt ansvar alene. Her på Lista varieres det mellom såkalte ’sofagrupper’ (konfi rmanttimer i hjemmene) og fellessamlinger. Vi har den såkalte supernatta på høsten (pro-gram i Listahallen fra kl. 22.00 fredag kveld til kl. 10.00 lørdag morgen) og vinterweekend på Knaben leirskole, samt obligatoriske gudstjenester for konfi rmantene både høst og vår. På alle samlinger deltar hjelpeledere og voksne ledere. Det er en god hjelp for meg som hovedansvarlig. Dette året har vi ansatt to ungdom-mer i 10% stilling hver, den ene med ansvar for ledelse, og den andre med ansvar for sang og musikk. Disse to vil være en god støtte for meg.

Vårt ungdomsarbeid i menigheten består av selve konfi r-mantarbeidet. Nå prøver vi å få til enkelte ungdomskvelder som ung-dommene selv skal stå ansvarlige for. (Dette har ligget nede noen år). Dere skal være stolte av det fl otte ung-domsarbeidet dere har hatt i Lund. Jeg tror dere er ganske priviligerte.

Vi har enda ikke fått trosopplærings-midler, og en systematisk trosopplæ-ring er noe vi må ta fatt i framover.

Å være prestOvergangen fra å være kateket til prest er ganske stor. Arbeidsmessig er det større variasjon. Presten er vel-dig respektert i lokalsamfunnet. Jeg synes det er fl ott og meningsfullt å arbeide som prest. Der er så mange møtepunkter med mennesker i for-skjellige livsfaser der jeg som prest kan være tilstede som medmenneske og sjelesørger. Jeg har fått være med på en del sørgesamtaler, vigselssam-taler og dåpssamtaler. Det gjør godt å få positive tilbakemeldinger fra både den ene og den andre, og når noen kommer og takker for prekenen et-ter gudstjenesten. Kjekt er det også å høre at de synes det var bra å få en prest på 60 år!

Det har i alle fall lagt seg utrolig godt til rette for oss. Vi bor greit, og Aud har fått fast stilling i NAV i Farsund. Vi bor ikke lenger vekk fra Lund enn at vi kan holde kontakten, både med Lund menighet og med venner og na-boer. Så dere er velkommen til Lista! Ta dere gjerne en tur. Eller slå på trå-den. Vi har endelig fått lagt inn fast-telefon i huset. Tlf: 38392692.

Kapellanen på LISTA

Kapellanboligen. Foto privat

Vanse kirke er en av Norges største steinkirker med plass til over 800 mennesker. Foto privat

Kontor og menighetssenter der bygninger fra gamle Vanse prestegård er ominnredet til kontorer og menighetssenter. Foto privat

Rolf Eriksen

Ornitologi er vitenskapen om fugle-ne. Det undrer meg hvor stor plass det ornitologiske har i Bibelen. Fuglene brukes som bilder i ulike sammen-henger, ofte om egenskaper ved Gud.Ravnene blir trukket fram av Jesus når han skal fortelle om Guds om-sorg for oss. Til disiplene sine sa han: ”Se på ravnene! De sår ikke og høs-ter ikke, de har verken matbod eller låve, men Gud gir dem føde likevel.” (Lukas 12,24) Og så legger Jesus til: ”Hvor mye mer verd er ikke dere enn fuglene!”

I Det gamle testamente blir denne omsorgen illustrert med bilde av ør-nen som brer ut vingene over ungene sine for å beskytte dem. Slik blir vi minnet om at vi har en å gå til med bekymringene våre. Et annet sted i Bibelen står det: ”Kast alle bekym-ringer på ham (Gud), for han har om-sorg for dere.” (1. Peter 5, 7) (KPK)

Se på fuglene!Foto: SR

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 201110

Jeg blir liten hver gang jeg ser ut av flyvinduet. Jeg liker å følge med på landskapet og flyets rutevalg. Høyt nok er det alltid sol om dagen eller mørke om natten. Av og til kan det være noe urolige luftmasser, men el-lers er forholdene stabile. Mot bak-ken kan det være sol, skyer, regn, snø og storm.

Når jeg sitter der og tenker på alle menneskene som er ”på bakken”, så er forholdene for hver enkelt veldig forskjellig. Livet på jorden innholder gode dager med kjærlighet, respekt, omsorg, fred, ro og felleskap. På samme tid er det også hat, trakasse-ring, forfølgelse, krig, fattigdom og drap. En titt på nyheter minner oss om dette.

Jeg ble en gang spurt om hva som opprører meg mest med å være i Midt-Østen. Svaret mitt var forføl-gelse. Det er så urettferdig og vondt å vite og høre om de som forfølges for sin tro. Vi får mange historier på dette.

Vi sitter foran ”Liz”. Hun forteller at hun studerte islam og sofisme. Under studiene trengte hun en bibel og hun gikk til den eneste butikken hun vis-ste om som hadde lov til å selge bi-bler. Hun ville ikke kjøpe og fikk til en avtale med at hun kunne levere inn bibelen og få pengene tilbake etter at studiene var fullført.

Da hun skulle levere bibelen tilbake, fikk hun samtidig omvisning i en kirke som nå var tom. Liz kjempet videre med sine studier og hun søkte i flere andre religioner. Hun havnet også inn i New Age. Men så en dag forstod hun hvem Jesus var ut fra det hun hadde studert. Hun beskriver det som om Jesus åpenbarte seg for henne.

Nå begynte et nytt liv. Hun ble med og startet opp igjen den tomme kirken.

Kirken ble full igjen av mennesker og det ble en fin tid. Men så begynte myndighetens forfølgelse. Hver uke ble folk arrestert. De ble mishandlet og torturert før de ble avhørt. Det var en vanskelig kamp for å få dem løs-latt. Liz fikk også arrestordre og faren torde ikke annet enn å sende henne til retten. Der ble hun forhørt i mange ti-mer. Hun fikk kraft og ro inne i seg til å svare dommeren med motspørsmål og han ble henne svar skyldig. Hun brukte all sin lærdom fra studiene. Etter 6 timer fikk hun lov å gå uten fengselsdom. Dommeren syntes om henne og han lovet at hun ikke skulle fengsles mer. Ute av rettssalen igjen skalv hun som et aspeløv. Det var en kolossal påkjenning.

Etter dette fikk Liz flytte til England, hun studerte videre og kom etter hvert inn i mediebransjen. I dag er hun på Kypros og har i 8 år laget TV-pro-grammer. Hennes menighet i England støtter henne økonomisk i sin tje-neste. Men hun sier at arrestasjonene og forfølgelsene sitter i kroppen. Det er vanskelig å finne ro. Hun arbeider heller hardt og mye. Gjennom tortur og arrestasjoner var det utelukket å

v/ Arne Olav Østrem

Som kjent for mange av menighets-bladets lesere ar-beider Vivi og Arne

Olav Østrem i IBRA Media og de har nå tatt fatt på sitt andre år der.

lytte til kroppens behov for avkob-ling og hvile. Familien har hun ikke kontakt med. Slik kunne vi fortsatt med folks for-tellinger. Hva kan du gjøre fra Norge? Ja, da må det bli engasjement. Meld deg på f.eks appelltjeneste. Be og støtt de som arbeider for de forfulgte. Vi i IBRA er med i et nettverk der advokater og menneskerettighetsfor-kjempere kun jobber med og for de som blir forfulgt. De registrerer, do-kumenterer og bistår de som trenger hjelp. Oppgaven er vanskelig og sen-sitiv. Men dette er dyktige folk som kjenner forholdene i regionen.

Tilbake i flysetet igjen. Jeg ser ut. Jeg ser ikke bakken, bare skyer og himmel. Statistisk er 1 million andre mennesker i luften samtidig. Men jeg vet jorden er under skyene fordi jeg har vært der. Det synlige er like virke-lig som det usynlige. Slik er det med Gudsriket også. Selv om det er usyn-lig for våre naturlige øyne, så er det der. De forfulgte har i alle fall Jesu ord om himmelriket i syne når de må igjennom sine prøvelser. (Joh 14, 1-4)

Tanker fra flysetet....

Johan Candelin i den felleskirkelige organisasjonen World Evangelical Alliance (WEA)har laget en modell med «forfølgelsens tre faser», og kort fortalt ser de slik ut:

1. DESINFORMASJONgjøres når en gruppe troende blir bak-talt og tillagt synspunkter og handlin-ger som skaper et usant bilde av dem og gir dem et dårlig rykte. Slagkraf-tige medier er gjerne involvert i slike svertekampanjer.

2. DISKRIMINERINGFra desinformasjon er veien ikke lang til diskriminering. For eksempel har store deler av Midtøstens kristne blitt behandlet som annenrangs borgere, som diskrimineres særlig på det pri-vate plan. De har ikke samme rett til utdanning/høyere stillinger som majoriteten. Som kristne kan de ofte bli anklaget for å støtte «Vestens reli-gion» (mens faktum er at kristendom-men oppstod nettopp i Midtøsten).

3. FORFØLGELSEDiskriminering glir over i ren forføl-gelse når det systematisk utøves vold og press for å hindre personer eller grupper i å leve ut sin tro – eller når de tvinges til å fornekte sin tro. Forføl-gelse utføres både av myndigheter og politi, av militære ekstremist- og ter-rorgrupper og av lokalbefolkningen.

De tre fasene – desinformasjon, dis-kriminering og forfølgelse – kan vide-re deles inn i «aktiv» eller «passiv»:AKTIV betyr at myndighetene aktivt bidrar til overgrepene, og dette er den aller farligste formen for forfølgelse.PASSIV betyr at myndighetene vet hva som skjer, men ikke griper inn for å stanse det.

Hva ligger egentlig i be-grepet «forfølgelse»?

Allerede i 1808 ble det vedtatt å byg-ge ny kirke i Lund. Men det tok hele 4 år før den ble vigslet 13.sept. 1812.Fra sommeren 2010 har en komite bestående av Elise Eidem, Gro Sal-vesen, Pål Ravndal, Knut Svenning, Vidar Bogstad, Solvor K.Konstali og undertegnede vært i sving for å få til et program for jubileumsåret.Etter en del forarbeid har komiteen nå falt ned på et program for 2012 med arrangement de fleste månedene fra januar til september.I hovedtrekk ser programmet ut som følger:

Januar: Familiegudstjeneste og starskudd for jubileumsåret.Februar:Gudstjeneste med presen tasjon av jubileumshefte. – Andreas Steinberg, Ingvar Vasshus og Leiv Otto Dale har i lang tid arbeidet med dette heftet om Lund kirkes historie.Mars: Konsert i samarbeid med ungdomsklubbenApril: Kulturkveld i samarbei med kulturetaten i kommunenMai: Gudstjeneste 1.pinsedag med bursdagsselskap for kirkenJuni: Lokalt spel 10.06, framfø ring i Haien og i kirken. Torbjørn Kjørmo skriver tekster til et lokalt spel om bygging av kirken, Reidar Skåland setter tone til sanger/salmer i spelet.August: friluftsgudstjeneste /konsert i samarbeid med Aure-festi valenSept.: Festgudstjeneste 16.sept. med kirkekaffe

Det vil også bli en utstilling om kir-kekunst og arkitektur ved skoleelever i Lund.

Komiteen arbeider nå videre med å finpusse programmet og gå videre med mer detaljer for hvert arrange-ment. Så nærmere nyttår vil et detal-jert og informativt program være på plass.

Tekst: Ann Margret Høines

Jubileum for Lund Kirke 1812-2012

13Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 201112


Moi Kristne Ungdomsklubb

I denne utgaven tenkte vi å prøve ut noe nytt!Vi vil lage et par helt egne sider hvor målgruppen

først og fremst vil være ungdom.Her vil det bli info om hva som skjer, bilder, påfyll i kristenlivet som ungdom, tips om gode nettsteder og

diverse andre ting som kan være til inspirasjon.Håper dette faller i smak, så kan vi fortsette med det

fremover.

HVA SKJER?

- UK hver fredag kl.20.00 på Menighetsenteret

- KRIK i NorDanhallen hver 3. fredag (istedenfor UK)

- Lovsangsteam Mandag oddetallsuker kl.17.00 – 18.30

- Dansegruppe

- Chat Torsdag oddetallsuker kl.20.00

(evnt. endringer oppgis på nettstedene våre)

SPESIELLE ARRANGEMENTER:

- Lio – tur: 24. – 25. sep. - Temakveld: 21. okt. - 25. Nov. Open Air Campainers (oac.no)

VÅRE NETTSTEDER:

- www.mkuk.net - Facebook (link kommer)

SJEKK UT!

- http://www.itro.no - www.oac.no

v/ Guro Utne Salvesen

Lund Menighet støtter et evangelise-ringsprosjekt i Mali med pengegaver og bønn. Arbeidet foregår mye blant fulanifolket som har dårlige kår og hvor et fåtall er kristne. Nedenfor er litt informasjon om prosjektet:

Det norske misjonsselskap samarbeider med Den Evangelisk Lutherske Frikirke (DELF) og fi re andre internasjonale kirker og misjo-ner.

EvangeliseringDette arbeidet består hovedsakelig av samtaler med folk og sosialt samvær. En stor del av innsamlede midler går derfor til misjonærenes reisevirksom-het rundt i landsbyer og fulanileirer.

EvangeliseringsmateriellDet blir også produsert bøker, kasset-ter, CD-er og plansjer til bruk i dette arbeidet, og det blir kjøpt inn materi-ell produsert av andre. Alle deler av bibelen som er oversatt er utgitt som egne hefter. I tillegg er det gitt ut li-turgi- og bønnebok, sangbok, en bok med bibelfortellinger tilrettelagt for barn og ulike typer ”lese-lett-bøker”. Nye ting og nye opplag produseres jevnlig. Målet er at alle bibeldeler som er oversatt også skal leses inn på kassett/CD siden mange er anal-fabeter.

Radioarbeid Det produseres også radioprogram-mer på fulani. Programmet kalles Koolol Linjiila - evangeliets ekko - og inneholder andakter, bibelstoff, musikk og hørespill. Det er stadig fl ere radiostasjoner som sender pro-grammene, så nå er stort sett hele Mali dekket.

KANSKJE DU SKAL STØTTE PROSJEKTET ØKONOMISK?Vi har aldri hatt større økonomisk

handlefrihet enn nå, men heller aldri brukt mer penger på oss selv. Samti-dig sliter misjonsorganisasjoner med inntektene og utfordringene er store. Bibelen utfordrer oss til å gi tiende (10 %). Hvis alle kristne ga 10 % av sin inntekt ville ingen misjonsorgani-sasjoner hatt økonomiske problemer. Kanskje nettopp du skal inngå en økonomisk avtale om å støtte dette prosjektet? Det er lurt å gi faste be-løp som trekkes direkte fra kontoen vår, fordi da blir vi ikke så fristet til å bruke det på oss selv. Ved å inngå en avtale om å støtte dette prosjektet i Mali med 300 kroner eller mer vil du være med på å gi NMS sitt prosjekt større forutsig-barhet fordi det da kan basere seg på faste inntekter. De fl este av oss klarer å avse dette beløpet.

LYST PÅ Å VINNE EN REISE TIL ET MISJONSLAND?

Hvis minst 10 personer forplikter seg til en slik avtale i minst 1 år får Lund Menighet 1 reise med Ravi-nala Reiser til et land hvor NMS har et prosjekt. Menigheten får en reise for hver 10 avtaler. Hvis du ønsker ytterligere informa-sjon om ulike misjonsprosjekter eller hvis du ønsker å binde deg til en av-tale kan du gå inn på nettet på www.nms.no og gå inn på Mali og fylle ut et skjema derDu kan også kontakte Brit Sønnøve Drivenes som har informasjon og kontrakter som kan fylles ut.

BLI EN GLAD GIVER DU OGSÅ!

GI EVANGELIET VIDERE I MALI

Lund Menighets evangeliseringsprosjekt

Tekst: Arne Lindland

Foto: NMS

Alle foto: privat

Lund Menighetsenter Moi BedehusMøtene begynner kl 19.30.

Bønn kl 19.00Oktober05.10 Sangkveld med John Nikolaisen med venner12.10 Hjerte til hjertemøte v/ Nils Otto Eidem19.10 Møte v/ asylanter26.10 Bibeltime. Romerbrevet: Grunnsannhetene. v/ Knut Svenning.

November02.11 Bibeltime. Romerbrevet: Frelse for hedninger - frelse for Israel. v/ Knut Svenning. 09.11 Bibeltime. Romerbrevet: Det kristne livet. v/ Knut Svenning. 16.11 Det gode livet. Tanker om kristen tro og psykisk helse ved psykiater Hans Olav Tungesvik23.11 Gudstjeneste i Kirken med bønn for de ufødte 30.11 Møte ved Diakoniutvalget

Desember07.12 Adventsmøte v/ Misjonsringen14.12 Førjulssamling med asylanter. Konfirmanter deltar.

OktoberTorsdag 6, kl. 19.30: Nattverdmøte.Søndag 9, kl. 18.00: Søndagsmøte.Torsdag 13, kl. 19.30: Møte v/Steinar HandelandTorsdag 20, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 23, kl. 18.00: Søndagsmøte.Torsdag 27 – søndag 30: Møter Indremisj. v/Kåre Flottorp.Mandag 31, kl. 19.00: Israelskveld.

NovemberTorsdag 10, kl. 19.30: Nattverdmøte.Fredag 18 – lørdag 19: Julemesse NLM.Torsdag 24, kl. 19.30: Møte v/Oddvar Høgevold.Søndag 27, kl. 19 .00: Søndagsmøte.Mandag 28, kl. 19.00: Israelskveld.

DesemberTorsdag 1, kl. 19.30: Nattverdmøte.Torsdag 8, kl. 19.30: Møte Indre Sjømannsmisj. v/Knut SkårlandSøndag 11, kl. 19.00: Søndagsmøte.Torsdag 15, kl. 19.30: Bønnemøte.Mandag 19, kl. 19.00: Israelskveld.Torsdag 29, kl. 18.00: Julefest Indremisj., Søndagskolen

Yngres: Annenhver tirsdag kl 17.30. Aldersgruppe: Fra 5. klasseHobbygruppe: Annenhver tirsdag kl. 17.30. Aldersgruppe: Fra 4 år – 4. klasseUngdomskvelder: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 7. klasseBibelgruppe: Annenhver fredag kl. 19.30. Aldersgruppe: Fra 16 år

Døpte Jordfestet

Vigde

Lund:22.05.2011 Sunniva Eik Sæstad26.06.2011 Lasse Kjørmo17.07.2011 Emilie Gursli21.08.2011 Henny Falk Skilbrei21.08.2011 Rinea Linett Eik21.08.2011 Alexander Støre Skaara18.09.2011 Lucas Theodor Hauge i Sokndal kirke

Heskestad:15.05.2011 Filip Kjørmo15.05.2011 Arild Augustin Såkvitne15.05.2011 Linnea Kjørmo Østrem29.05.2011 Trygve Hammersmark28.08.2011 Lukas Sandsmark Bilstad

Lund:14.05.2011 Mari Haukland og Tønnes Surdal21.05.2011 Mariann Rasmussen og Roger Pedersen09.07.2011 Guro Dyvik Gullbrå og Hans Steinberg i Dale kirke, Vaksdal kommune12.07.2011 Bente Gunn Byremo og Andre Røst Kjørmo23.07.2011 Trine Linn Mikkelsen og Morten Rasmussen27.08.2011 May Ingun Torleifsdotter og Dag Olav Vrålstad Nilssen10.09.2011 Linda Hamre og Jan Åge Birkeland

Heskestad:25.06.2011 Tone Eia Grøssfjell og Kim Mo Eik06.08.2011 Aina Stene og Henry Krüger 10.09.2011 Miriam Waland Stuhaug og Steinar Tandrevoll

Lund:03.05.2011 Trygve Stenberg04.05.2011 Marit Helene Eike Larsen24.06.2011 Terje Egeland, Høyland gravlund28.06.2011 Lillian Haraldseid14.07.2011 Jan Martin Hamre21.07.2011 Martha Sætre05.08.2011 Elsa Haga10.08.2011 Marit Jenny Klungland, Hægebostad gravlund19.08.2011 Reidun Surdal25.08.2011 Arne Olai Hove

Heskestad: 03.06.2011 Anna Johanne Godtfreda Reinertsen01.09.2011 Peder Tomas Dyrskog02.09.2011 Jacob Refsland

Jesus sier: “La de små barn komme til meg, og hindre dem ikke!. For Guds rike

hører slike til!”Mark. 10.14

“Så blir de stående disse tre: Tro, håp og kjærlighet. Men

størst blant dem er kjær-ligheten.”

1. Kor. 13.13

“Herre, lær oss å telle våre dager, så vi kan få

visdom i hjertet!”Salme 90.12

Kafe-kveld

Lund MenighetssenterLørdag 22. oktober, kl. 17.00

Salg av varm mat, åresalg, lynlotteri, andakt og sang.

God tid til prat.Velkommen!

Det skjer i Heskestad:

Frelsesarmeen

Julekonsert

Heskestad Kulturhus, EideÅpent hus:

Nabo- og vennekveld:

Heskestad kyrkje

Tirsdag 18. oktober kl. 19.00-Andakt ved korpsleder Olav Alvsåker

-Sang av Kameratklubben. -Enkel bevertning. Kollekt.

Du er velkommen!

Torsdag 15. desember kl.19.00v/ Heskestadkoret m.f.

Tirsdag 22. november kl. 19.00-Andakt ved korpsleder Olav Alvsåker

-Sang ved Heskestadkoret-Bevertning og utlodning.

Du er velkommen!NMS’ Julemesse 2011 25. – 26. november på LundetunÅrets julemesse starter fredagen kl. 10.00 og avsluttes lørdag ca kl. 15.00.Haakon Kessel, tidligere Japanmisjonær blir taler på familiesamværet og misjonsmøtet. Knut Svenning har andakt på formiddagssamlingen fredag, og Sverre Jakobsen på lørdagen. Det blir sang av Tina Omdal, Barnegospel og Lund Menighetskor.Under hele julemessa blir det varesalg, boksalg, matsalg, åresalg og loddsalg. Det jobbes også med barnelotteri og jule-verksted for barn. Vi ser fram til noen fine dager under julemessa i november.Julemessekomiteen mottar svært gjerne gaver til åresalg og varesalg. Ta kontakt med Henny Medby tlf. 51401766.Vi ønsker all velkommen til årets julemesse!



SØNDAG ER KIRKEDAG16. S. E. PINSE 02. OKT. LUND KIRKE KL11.00 Matt 6,24-34/ Luk 12,13-21. Høsttakkefest. Offer til Sambolabo. Bygdekvinnelaget deltar. Misjonstivoli!

17. S. E. PINSE 09. OKT HESKESTAD KYRKJE, TOMASMESSE KL 19.00 Joh 11,17-27,37-44. Lovsang. Forbønn. Nattverd. Vitnesbyrd. Offer til Tibetmisjonen

18. S. E. PINSE 16.OKT. LUND KIKRE KL11.00 Mark 2,18-28. Offer til Menighetssenteret

19.S.E.PINSE 23. OKT. LUND KIRKE KL11.00 Sal 73,23-28. Offer til Tv-aksjonen.-Norsk folkehjelp. Nattverd. BOTS OG BEDEDAG 30. OKT HESKESTAD KYRKJE KL 11.00 Hebr 3,7-11. Høymesse. Offer til gjevertenesta

ALLEHELGENSØNDAG 06. NOV LUND KIRKE KL11.00 Matt 5,1-12. Offer til Menighetsarbeidet. Menighetskoret deltar. Nattverd

ALLEHELGENSØNDAG 06. NOV HESKESTAD KYRKJE KL19.00 Matt 5,1-12. Heskestadkoret deltek. Offer til kyrkjelyden. Nattverd.

22.S.E.PINSE 13.NOV LUNDE KIRKE 2. Mos 3,11-15. Familiegudstjeneste. Offer til IKO Utdeling av 4-årsbok. Engleverksted

SISTE SØNDAG I KIRKEÅRET 20.NOV LUND KIRKE KL19.00 Matt 25,31-46. G2 Kveldsgudtjeneste. Konfi rmanter deltar Offer til Bridge Builders. Nattverd

ONSDAG 23. NOV. LUND KIRKE KL 19.30. Bønn for de ufødte. Offer til Menneskeverd

1.S. I ADVENT 27. NOV HESKESTAD KYRKJE 11.00 Luk 4,16-22a. Familiegudsteneste i Stallen. 4-årsbok

2. S. I ADVENT 04.DES. LUND KIRKE KL 17.00. LYSMESSE Luk 21,27-36. Offer til KFUM/KFUK.

SØNDAG ER KIRKEDAG3. S. I ADVENT 11. DES. LUND KIRKE KL 11.00. Luk 3,7-18. Offer til Maliprosjektet

3. S. I ADVENT 11.DES LUND KIRKE KL 18.00 JULEKONSERT

4. S. I ADVENT 18. DES. EIK BEDEHUS, HOVSHERAD KL 11.00 Luk 1,39-45. Familiegudstjeneste. Eik søndagsskole deltar

JULAFTEN 24.DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 14.00 Luk 2,1-20. Offer til Diakonitenesta i kyrkjelyden.

JULAFTEN 24.DES. LUND KIRKE KL. 14.30 Luk. 2,1-20. Offer til Kirkens Nødhjelp

JULAFTEN 24.DES. LUND KIRKE KL. 16.00 Luk. 2, 1-20. Offer til Kirkens Nødhjelp.

JULEDAG 25.DES. LUND KIRKE KL.12.00.OBS! Høytidsgudstjeneste Joh. 1,1-14. Offer til Sjømannskirken. Sang av Menighetskoret. Nattverd. Bæluba.

2.JULEDAG 26.DES. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00. Høytidsgudstjeneste Matt 10,16-22. Offer til NMS. Nattverd.

NYTTÅRSAFTEN 31.DES. LUND KIRKE KL. 23.00. JOh 14,27. Midnattsgudstjeneste. Offer til Kirkens SOS

Velkommen til kirken!


BæLuBa

Her kan du prøve deg på et kryssord igjen.

Det er laget av Terje Gilberg

Hørt den før?

Kaleido-labyrint

Mandag 23. mai 2011 hadde mandagskolen sommeravslutning i kir-kestua ved Heskestad kirke. Takk til 17. mai komiteen 2010 for pen-gegaven vi fikk som ble brukt til innkjøping av pizza og mye annet godt til avslutnigen. Man-dagskolen startet opp igjen til høsten, takk for et fint år og vi ønsker nye og gamle medlem-mer velkommen. Hilsen Tone Skjærpe og Jofrid Stene

Velkommen til Mandagskolen i Heskestad høsten 2011

- Bibelfortelling- Sang

- Hobbyaktivitet- Frukt / noe å bite i

I ”Kyrkjestova” ved siden av Heskestad kyrkje

Mandager kl. 17-18

Høstens program videre: 03. okt. Mandagsskole24. okt. Mandagsskole07. nov. Mandagsskole21. nov. Mandagsskole27. nov. Familiegudstjeneste i stallen kl. 11.0005. des. Mandagsskole19. des. Mandagsskole med adventskos24. des. Familiegudstjeneste i kirka kl. 14.00

Ein radioreportar spurde tilfeldige menneskje på gata kva kjærleik er. Eg vart forbausa over at ingen kunne gje eit godt svar på spørsmålet. Kjær-leik er sannsynlegvis det flest filmar og bøker handlar om og det alle men-neskje drøymar om i ein eller anna form. Likevel klarar ikkje folk å gje ei god forklaring på kva kjærleik er når dei vert spurd.

Eg måtte og tenkje gjennom kva eg ville svart hvis eg vart spurd og fant ut at det var vanskeleg. Men eg fann ganske raskt ut at kjærleik må ha noko med å gje av seg sjølve. Kjær-leik er ikkje noko me får, men noko me delar med andre. Andre ord som

eg forbinn med kjærleik er lukke og å elske. Desse orda oppfattar eg og har noko med å gje. Det er nok ikkje tilfeldig at eit kjent ordtak seier dette så klårt: ”Den største gleda du kan ha er å gjere andre glad”.

Det er sikkert forska ein del på kva som gjer menneskje lukkelege. Det er sikkert like mange svar på dette spørsmålet som det er menneskje i verda. Men eg trur at dei lukkele-gaste menneskja er dei som lever for andre og ikkje lever for seg sjølve. I vår materialistiske verd blir det meir og meir godtatt at me skal leva for vår eiga lukke, men dette trur eg fører til det motsette.

Kva lever du for? Kva trur du gjer deg lukkeleg? Kva er kjærleik for deg? Ta deg litt tid til å tenkje over desse viktige spørsmåla. Lever du for deg sjølve eller lever du for andre?

Den største definisjonen på kva kjær-leik er finn me i Bibelen i Johannes 3. 16:

”For så høgt har Gud elska verda at han gav sin sønn den einaste for at kvar den som trur på han skal ha evig liv”.

Det er kjærleik det!A.L.

Kva er kjærleik?

I denne labyrinten kan du bare gå fra en rød rute til en gul, fra en gul til en blå, fra en blå til en grønn og fra en grønn til en gul på din vei til sentrum. Du kan begynne fra et hvilket som helst punkt utenfor sirkelen.

Har du noen gang opplevd å

be Gud om noe, men at han ikke svarer deg? Gud har sagt at han hø-rer alle våre bønner, men det betyr ikke nødvendigvis at han svarer JA til alt vi ber om. Vi kan sammenligne Guds svar på bønner med et trafikklys med rødt, gult og grønt lys. Det røde lyset er når Gud sier NEI

til det vi ber om. Det er ikke fordi Gud ikke ønsker å gi oss det vi vil ha, men han vet hva som er best for oss fordi han kjenner oss. Det gule lyset er når Gud ber oss om å vente litt til. Han har lovet å svare på bønnene våre, men når Gud bruker det gule lyset, er det viktig at vi fortsetter å be. Når tiden er inne, vil Gud gi oss det rette svaret. Det grønne

lyset er når Gud svarer JA med en gang. Da merker vi at Gud har svart på bønnen vår. Dette viser

at Gud ALLTID svarer på bønnene våre, selv om vi ikke alltid får de sva-

rene vi ønsker oss.

Tekst: Tone Lindland

Fra barnehagenI en barnehage satt ungene og tegnet. En jente satt ivrig og tegnet på et ansikt, da førskolelæreren kom bort og lurte på hva eller hvem hun tegnet. ” Jeg tegner Gud”, sa jenta. ”Men ingen vet hvordan Gud ser ut”, svarte læreren. ”De vil om et øyeblikk”, var svaret fra den lille.

Kristen bjørnEn mann gikk tur i skogen da han plutselig møtte en bjørn. Mannen la på sprang, med bjørnen etter seg. Da bjørnen var kommet tett inn på ham, ba mannen en bønn: Kjære Gud, kan du ikke omvende denne bjørnen slik at den blir kristen?I samme øyeblikk ble mannen slått til bakken av et slag fra bjørnelabben. Så hørte han bjørnen synge: O, du, som metter liten fugl…

Løsningene finner du på side 26

Nytt fra Trosopplæringen

De siste dagene har det vært en drøm å være menighetspedagog! Lange dager med lek og moro, kano, balan-sering på line, klipping og tegning på krympeplast, gipsmaskelaging, sporlek, supersetning-fruktsalat, os-tesmørbrød, saft, grilling og kos. Slik er det nemlig å være menighetspeda-gog på 8-årssamling. Kjempeålreit, og en fi n avslutning på skoleåret! Innimellom alt det andre fi kk vi høre historien om Moses. Moses i sivet og på elva, Moses i faraos hus, Mo-ses på rømmen, Moses som iherdig

Fin sommersamling for 8-åringer Viktig melding fra trosopplæringen

Misjonstivoli - hva er det?

Her er noe for de fl este:Viktige datoer utover høsten:

Babysang

prøver å overtale farao, Moses som førte folket gjennom ørkenen og Siv-sjøen, Moses på Sinai og Moses med de ti bud. Rett og slett Mo-mo-Moses to dager til fulle! Vi lærte at Moses var en ordentlig tøffi ng, og at Gud er med oss uansett hva vi gjør, at han vil frelse oss fra det onde og at Guds bud er gode. Alt viktig å vite! Nå går vi snart inn i sommeren, men jeg kan i alle fall si at jeg har fått en fl ott kick-start på den etter en super samling med små og store de siste to dagene.

v/ Anja Birkeland HaraldstadMenighetspdagog

Det er kanskje noen av dere som stus-set på ordet misjonstivoli som er satt opp 2. oktober? Her kommer en liten forklaring: Misjonstivoli er en an-nerledes måte å samle inn penger på. Den 2. oktober skal vi etter gudstje-nesten samle inn penger til menighe-tens misjonsprosjekt i Mali. Misjons-tivoli en mange forskjellige boder,

med mye rart å gjøre, vinne, kjøpe. F.eks kan et misjonstivoli være å få prøve den hjemmesnekra bowling ba-nen, få ansiktsmaling, kjøpe popkorn og saft, hviske hemmeligheter på et glass som senere selges til høystby-dende, fi skedam og seigmannstrek-king. Det er 10-åringene som deltar på Lemurdagen den 17. sept som får

i oppgave å lage til misjonstivoliet. De bestemmer også hvilke poster misjonstivoliet får, mye gøy blir det i alle fall! Ta med litt ekstra penger til misjonstivoliet denne dagen! Tivoliet kommer til å være langs alleen ved godt vær, eller på Menighetssenteret ved dårlig vær.

Høstens babysang er i gang igjen! Babysang skal være til glede for deg og babyen, så dette er en samling på din og babyens premisser. På baby-sang lærer vi nye sanger, og frisker opp igjen gamle klassikere. Vi bruker rim og regler, bevegelse og såpebo-bler! Babysang er gøy, og sosialt. Her treffer du andre med jevngamle babyer.

Du trenger ikke være spesielt musi-kalsk eller fl ink til å synge for å være med. Babyen din har kjent igjen og hørt stemmen din i lang tid og synes uansett at du har den fl otteste stem-men i verden. Samlingen varer ca 30-40 min og etterpå kan vi være med å spise formiddagsmat med de andre på Tripp Trapp i underetasjen, om vi ønsker det. Vi gleder oss til å treffe deg! Du er hjertelig velkommen fra 31. aug og hver onsdag ut november! Psst: Vi møtes på menighetssenteret kl 10.

Det er så fl ott å se hvor mange som ønsker å delta i trosopplæringstiltake-ne i Lund og Heskestad Menigheter! Før hver samling sitter vi spente og følger med, hvor mange melder seg på denne gangen tro? Og etter hver samling prøver vi å få til en evalu-ering med foreldre og barn. Dette for å forbedre oss og for å få tilbakemel-ding på det vi har gjort. Under disse evalueringene er det et spørsmål som har gått igjen fl ere ganger det siste se-mesteret: ”Hvorfor blir ikke alle i et alderstrinn/en klasse invitert med på samlingene i trosopplæringen?” Vi skal nå prøve å svare på dette.

I dag er ikke skolen lenger en aktør for kirkens trosopplæring. Trossam-funnene har i samarbeid med famili-ene ansvar for opplæringen av sine medlemmer. Trosopplæring er noe hjem og menighet står sammen om. Trosopplæringen skal være for alle døpte, med det antall og mangfold det innebærer.

Vi synes trosopplæringen er så bra, at vi har lyst til at alle som ønsker det skal få delta på samlingene våre. Der-

for vil vi nå presisere at dersom dere ønsker å være med/ eller har barn som ønsker å være med i trosopplæ-ringstiltakene men som ikke er døpte, da kan dere ta kontakt med Lund Kirkekontor. Vi noterer dere opp, og dere har med det sagt at dere ønsker å motta informasjon fra oss. Vi får da mulighet til å sende dere informasjon om samlingene på lik linje med de døpte. Grunnen til at vi ikke sender invitasjoner til hele alderstrinn/klas-ser er at det i disse er noen som ikke ønsker invitasjoner, tilbud og infor-masjon fra oss, av forskjellige grun-ner. Det vil vi respektere. (I en mel-lomstilling har man barn og unge som er tilhørende, dvs at mor eller far er døpt, men at barnet/ungdommen ikke er det, disse får informasjon fra oss.)

Det er dessverre slik at trosopplærin-gen i Lund og Heskestad Menigheter kun mottar offentlig støtte for antall døpte/medlemmer mellom 0-18 år. Vi vil derfor kunne komme til å kreve en liten deltakeravgift fra deltakere som ikke er medlemmer av den nor-ske kirke. Deltakeravgift praktiseres også for medlemmer på enkelte av trosopplæringstiltakene for å dekke inn materiell, leie av utstyr, mat etc.

Vi håper dette var oppklarende, alle er hjertelig velkomne i trosopplærin-gen høsten 2011 og årene fremover! Ta gjerne kontakt dersom dere lurer på noe mer, eller ønsker å stå på in-formasjons- og invitasjonsliste. En-ten på tlf 51 40 49 00 eller på e-post: [email protected]

Brosjyre over oppstart av menighe-tenes aktiviteter og trosopplæringens tiltak er derimot sendt ut til alle hus-stander som er mottakere av menig-hetsbladet.

0-1 år: Babysang, onsdager kl 10. 1-5 år: Tripp Trapp, onsdager kl 10. 0-12 år: Bæ-lu-ba, ca tredje hver søndag kl 11. 0-12 år: Eik søndagsskole, annenhver søndag kl 11. Bedehuset Hovsh.0-12 år: Mandagsskolen, mandager kl 17-18. Kyrkjestova Heskestad4-8 år: Barnegospel, annenhver mand kl 17. 5-10 år: Misjonsringen, onsdager i oktober-des kl 14-15.30. Bedehuset Hovsherad.2. kl +: Speideren, annenhver tirsdag kl 18-19.30. 4. kl +: Candela, annenhver mandag kl 17.30. 6-7. kl: SOS, annenhver fredag kl 19-21. 8. kl +: Lovsangsteam, mandager kl 17-18.30. 8. kl +: Dansegruppe, torsdager kl 17.18.30. 8. kl +: Chat, annenhver torsdag kl 20. 8. kl +: Ungdomsklubben/KRIK, fredager (og av og til lørdager) kl 20.

02. okt Familiegudstjeneste/høsttakkefest med innslag fra 10-åringer og MISJONSTIVOLI! 06. okt Dåpsfest for 1.åringer kl 1710. nov NY!!! Himmel og Hav samling for 2-åringer (født i 2009)13. nov 4-årsbok Lund kl 11. Engleverksted etter gudstjenesten27. nov 4-årsbok Heskestad kl 1101. des 4- årssamling10.-11. des Lys våken for SOS, sjette og syvende

Foto: Knut Svenning

Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011 25Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 201124


Åpne Dører retter regelmessig sin oppmerksomhet mot land på For-følgelseslisten som kanskje ikke er så godt kjent. Denne gangen er vi i Somalia, hvor et stort antall ledere for husgrupper mottar opplæring fra Åpne Dører. Somalia er på femte plass på lista over de land i verden hvor kristne blir mest forfulgt for sin tro.

Somalia I mer enn 20 år har landet ligget i ruiner, bokstavlig talt. I mangel av en funksjonsdyktiig regjering vokser ruinene i Somalia dag for dag. Landet er i stor grad dominert av muslimske ekstremister som krever at alle skal adlyde islam. Men fremdeles finnes det også i dette landet mennesker som følger Jesus Kristus, til tross for mot-standen. Innimellom holdes det hem-melige gudstjenester og møter hvor de kristne kan møtehverandre. Disse møtene er til stor styrke og en kilde til glede for dekristne. For å oppmuntre og veilede lederne for disse møtene, tilbyr Åpne Dører jevnlig opplæring og undervisning.

På et trygt sted i området møtes Åpne Dørers medarbeidere sammen med grupper av ledere. Der mottar de bibe-lundervisning. De gir videre sin nye lærdom til andre kristne. For kristne i Somalia er det umulig å kunne ta med seg en Bibel til et møte. Dersom mus-limske ekstremister oppdager at du bærer med deg en Bibel, risikerer du å bli henrettet på stedet. Det skjer hel-

ler ikke ofte at somaliske kristne får anledning til å møte hverandre. Dette betyr også at disse opplæringsmøtene er en god mulighet til å få vite litt omhvordan livet er i Somalia. Histori-ene til noen av dem som har deltatt på kurset, Ahmed, Ramima og Abdi Mohammed, gir et godt bilde av livet og troen til somaliske kristne. I hemmelighetAhmed er en av lederne med et spesi-elt vitnesbyrd. Han kom til tro på Je-sus da han var student. «I hemmelig-het deltok jeg på et bibelkurs som ble holdt av en av mine lærere. Gjennom dette studiet ble jeg interessert i Bibe-len, og jeg lengtet etter å lære mer om Jesus Kristus. Ikke lenge etter ble jeg en etterfølger av Jesus. Da borgerkri-gen brøt ut for 22 år siden, ble jeg helt isolert fra andre kristne. Til tross for de triste omstendighetene ønsker jeg sterkt å møte andre kristne for å kun-ne være Kristi menighet sammen.» Gave fra GudRamima er ei ung kvinne som ikke tillater seg selv å bli slått ut når hun møter tilbakeslag. «Jeg var på utkikk etter kristne som jeg kunne bygge oppet fellesskap sammen med, slik at jeg kunne vokse i troen. Under denne letingen arbeidet jeg på et sykehus hvor jeg kom i kontakt med noen utenlandske nonner. Siden det var for farlig å møte hverandre i løpet av dagen, møttes vi i hemmelighet om kvelden og natten. Da snakket vi sammen om Gud og jeg lærte mye av

dem. Dessverre var det slik at lede-ren for sykehuset ikke stolte på mitt vennskap med dem, og jeg ble for-flyttet. Heldigvis kjente jeg meg ikke motløs. Jeg visste at min tro på Jesus var en gave fra Gud. På min nye ar-beidsplass fikk jeg møte noen skjulte kristne. Å møtes og å være sammen med dem gir meg håp.»

En sjokkerende oppdagelseAbdi vokste opp som muslim. Han studerte til og med ved en lokal kor-anskole. «Jeg kjente Koranen fra perm til perm. Likevel innså jeg at jeg manglet noe veldig viktig. Jeg var på leting etter sannheten. Jeg dro og besøkte min onkel, som var lærer ved en katolsk skole. Vi diskuterte Bibe-len og kristendommen. Onkelen min snakket stadig om Jesus Kristus, og hungeren og lengselen vokste i mitt hjerte. Han fortsatte utrettelig å for-telle meg om Jesus og den kristne troen. Etter tre måneder bestemte jeg meg for å flytte til onkelen min og bo hos ham. Jeg ønsket sterkt å lære mer om Jesus. Kort tid etter dette bestem-te jeg meg for å bli en etterfølger av Jesus.»Abdis onkel døde, og familien gjorde den sjokkerende oppdagelsen at on-kelen var en kristen. Alle de kristne bøkene hans ble brent. «Fra det øy-eblikket var jeg helt alene,» sier Abdi. «Jeg dro for å lete etter andre kristne. Så møtte jeg en mann som boksta-velig talt vandret rundt på gatene og gjorde klart overalt at han var en

Kampen for å være en kristen

Kirken i Somalia: Under jorden, men i live

kristen. Myndighetene hadde erklært ham mentalt forstyrret og lot ham være i fred.» «Jeg fulgte etter denne mannen hjem for å se om han var en kristen. Jeg hvisket til ham at jeg var ?familie?. Mannen responderte ikke i det hele tatt. Men jeg fortsatte, og til slutt ble vi gode venner. Mannen vis-te seg kke å være mentalt forstyrret i det hele tatt, men han brukte dette for å kunne være i stand til å prokla-mere Guds Ord åpent. Sammen har vi bygget opp et nettverk av skjulte troende.» I år 2000 ble denne mannen drept av ekstremister. Med dette mor-det mistet Abdi en god venn og lærer. Men han har nå møtt andre kristne og er selv leder for en gruppe troende.

BønneemnerKristne i Somalia trenger desperat våre bønner. Vil du stå sammen med oss i bønn for dem?- Be for (unge) ledere som Abdi, Ah-med og Ramima, som regelmessig mottar opplæring fra Åpne Dører. Gjennom dette blir de utstyrt med mye bibelkunnskap. Be om at de får muligheter til å dele denne kunnska-pen. - Be for nye kristne som ennå ikke har kontakt med andre trossøsken. Be om at de må bli styrket i tro og utholden-het.- Be om muligheter for kristne til å møtes i trygghet for å støtte og styrke hverandre.

Fjelltun leirsted i Flekkefjord som drives av Det norske Misjonsselskapet har nå fått egen hjemmeside. Der vil du etterhvert kunne finne mye om leirer og andre arrangementer som foregår der. Adressen er ”fjelltunleirsted.no”

Sjekk ut:

Løsninger fra side 22

Dette har skjedd: Joar går i 4. klasse og Alex har begynt i klassen. Alex har det ikke godt hjemme og slår de andre i klassen. Joar har blitt venn med Alex etter at han ble tatt på fersken da han fraktet ved til familien til Alex. Joar har lovt at de skal gjøre noe spennende sam-men, men vet ikke hva.

MØRKETS ENGLER

hjemme. Han angret med det samme han hadde sagt det. Nå ville nok mor spørre han ut. Men mor sa bare – Mmmm og så tankefull ut i lufta. - Jeg skal lage pizza til dere så kommer han nok. Mor virket så sikker.

Joar traff ikke Alex på skolen før første time for Alex kom for seint. Men da han kom, viste han tommelen opp til Joar og da forstod han at han hadde fått lov til å være med hjem. I friminuttet fortalte Alex at mor hans hadde gitt han lov straks han hadde spurt henne om å få være med Joar hjem. - Jeg forstår ikke at jeg fikk lov med det samme. Jeg har aldri fått lov til det før, fortalte Alex. Joar tenkte. Det hadde skjedd mye i det siste og han forstod ikke alt.

Etter skolen ruslet guttene hjem til Joar. Mor hadde ferdig hjemmelaget pizza til guttene. - Jeg går en tur bort til bestefar og bestemor med litt pizza mens dere koser dere. Alex spiste og la i seg dobbelt så mye som Joar. Det var tydelig at det var godt og at de begge ble gode og mette. Det ble stil-le en stund før Joar begynte å snakke. - Hvorfor trodde du at du ikke fikk lov å bli med meg hjem? Alex ble stille og vred seg. Joar så han kjem-pet med gråten og angret at han hadde spurt. - Jeg får aldri lov til å være med noen hjem for, for, for— Alex begynte å gråte stille og Joar visste ikke hva han skulle si. Til slutt fikk han presset fram et hvorfor.

Så begynte Alex å fortelle hvordan han hadde det hjemme. Han fortalte at foreldrene kranglet mye og at faren slo mora og var sint på barna. Mora var redd for at Alex skulle fortelle

dette til andre og derfor fikk han ikke være sammen med andre kamerater. - Jeg forstår ikke hvorfor jeg fikk være med deg hjem. Joar fortalte hva han hadde sett da han var ute hos Alex med veden tidligere. - Jeg har aldri fortalt til noen hvordan det er hjem-me. Alex virket nesten lettet over endelig å ha fått fortalt det til noen. Han skiftet emne. - Vi skulle gjøre noe spennende sammen, hva skal vi gjøre? , spurte Alex. Joar måtte si at han ikke hadde funnet på noe, men de skulle nok finne på noe.

Mor kom hjem igjen. - Kan ikke dere gå bort til bestefar og hjelpe han litt med veden, jeg sa at dere sikkert kunne hjelpe han. Joar og Alex ruslet bort til huset til bestefar og bestemor. På veien passerte de huset til gamle Maren. Joar så at hun hadde fått en del ved som lå ved siden av vedskju-let. Da fikk han en ide. - Du Alex, Maren som bor her er svært gammel og har veldig vondt i ryggen. Du ville gjøre noe spennende. Vi kan bære inn veden til Maren uten at hun vet om det i kveld så blir hun sikkert overrasket og glad. - Tenk hvis vi blir oppdaget?, sa Alex.

-Vi må gjøre det etter at det blir mørkt. Maren hører lite så vi kan kla-re det. Alex hadde sagt at han skulle komme hjem før det ble mørkt. - Vi kan spørre mor eller far om å ringe og spørre om lov. Alex var ivrig, men trodde ikke det gikk. De ruslet bort til bestefar som holdt på å kløyve ved. - Så dette er arbeidskarene som mor lovte?, sa han og smilte. - Nå kan dere kløyve litt, så går jeg inn og henter litt saft og kjeks. Begge guttene hadde hogget ved før og de

fikk hver sin øks. Bestefar så litt på guttene som svingte øksene. - Nå må dere være forsiktige, sa bestefar før han ruslet inn.

Det tok en stund før bestefar kom ut. Guttene kløyvde ivrig og diskuterte hvordan de skulle ordne veden til Maren. Bestefar småpratet med dem og slurpet i seg en halvvarm kaffe. Guttene satt på hver sin hoggestabbe og koste seg. - Nå må dere nok gå hjem før det blir for seint, sa bestefar.Guttene ruslet hjemover og smugtit-tet ekstra på veden som lå utenfor hos Maren. - Du mor, kan ikke du ringe og spørre mor til Alex om han kan være litt lenger? Kan du kjøre han hjem seinere, vi skulle vært borte hos Marius og lekt litt? Mor gikk ut i gangen og guttene hørte spent at hun snakket i telefonen. Da hun kom inn igjen fortalte hun at han hadde avtalt at far skulle kjøre Alex hjem. Gut-tene smilte lurt til hverandre.

Det hadde begynt å skumre da gut-tene ruslet ut og gikk i retning av Ma-rius. Men da de kom ut av syne gikk de raskt i retning av Maren. Det var enda litt for lyst til å arbeide uforstyr-ret og de lurte seg inn blant trærne. Her satt de og ventet mens de lurte på hvordan de skulle gjøre arbeidet. - Tenk hvis døra er låst?, sa Joar. Han var litt bekymret og håpet nesten at den var låst. De fikk ikke tenkt så lenge for det kom tunge skyer dri-vende og det ble fort ganske mørkt. De løp krumbøyd mot vedskjulet for være mest mulig usynlige. Da de kom til vedskjulet stoppet de opp og lyttet. De hørte stemmer og musikk fra huset til Maren. - Hun ser sikkert på fjernsynet, hvisket Joar. - Det er fint for da hører hun sikkert ikke an-dre lyder. - Nei, ropte Alex halvhøyt da han skulle åpne døra. - Den er låst. Kanskje det er et vindu som er oppe. Det var et vindu oppe på veg-gen der veden lå. Alex klatret opp på vedhaugen. - Yes, hvisket” han halv-høyt. - Vinduet er ikke lukket skik-kelig. Han lirket det opp og satte en vedskive mellom karmen og vinduet slik at vinduet stod rett ut.

De ble enige om at Joar skulle krype inn for å se innenfor. Det var nesten helt mørkt da han slapp seg ned på golvet. Han følte seg fram til en dør innenfor skjulet. Her var det ingen

vindu. Han lukket døra og kjente et-ter en lysbryter. Han fant fort bryte-ren og slo på lyset. Han slo av lyset og gikk tilbake til vinduet. - Vi må ha litt lys. Jeg lar døra stå litt på gløtt og slipper inn litt lys, hvisket han.

I det svake lyset fant han fort ut hvor veden skulle ligge ved veggen. Alex sendte inn veden til Joar som la den på plass inntil veggen. Av og til stop-pet de opp i arbeidet og Joar lukket inntil døra når de hørte lyder. Etter et par timer var de helt utslitte og ferdige med jobben. Joar krøp ut og utenfra lirket de vinduet inntil. De slo hendene mot hverandre godt for-nøyde over jobben de hadde gjort.På vei hjem til Joar småsnakket de og flirte. - Tenk hva Maren kommer til å tro nå. Kanskje hun tror det har vært spøkelser ute lo de. De var sprekke-ferdige og i godt humør. Mor mente de måtte ha kveldsmat før far kjørte Alex hjem. Da kjente de at de var kjempesultne selv om de hadde spist så mye pizza.

Ved kveldsmaten hadde de lyst til å snakke om jobben, men far og mor spiste sammen med dem. De la innpå brødskiver med leverpostei med stor appetitt. Far lurte på hva de hadde gjort hos Marius. Joar skulle til å lyve, men Alex kom han raskt i forkjøpet og sa at nå måtte han nok hjem hvis ikke de ble redde for han hjemme. Dermed slapp Joar å lyve. Joar ble med da far kjørte Alex hjem til Langøya. På returen lurte far på hvordan Alex var. - Han er veldig grei nå, svarte Joar og forstod med det samme at han hadde forsnakket seg. - Nå, hva mener du med nå? Joar orket ikke å lyve enda en gang og fortalte at Alex hadde slått dem i begynnelsen, men at han ikke gjorde det lenger. - Jeg tror ikke at han all-tid har det så godt hjemme, sukket Joar. Det var godt å få si det. - Du får ta deg godt av han, det ser ut for at dere har det fint sammen nå, svarte far. Joar ble glad da far sa det. - Takk for at Alex fikk være hos meg i kveld, smilte Joar og så på far som strøk han over håret.

Da Joar la seg den kvelden lå han litt og tenkte. Mor hadde bedt kvelds-bønna med han og sagt godnatt. Joar tenkte han fikk takke Gud for at han hadde fått være sammen med Alex og

at de hadde fått hjulpet gamle Maren, men før han fikk begynt sovnet han.Alex og Joar var mye sammen i fri-minuttene på skolen de neste dagene, men ikke på kveldene for Joar var opptatt med andre aktiviteter. Noen dager seinere kom Joar hjem fra sko-len. Han hentet posten i postkassen og slengte den fra seg på kjøkken-bordet. Plutselig stivnet han til, han så bildet av Maren på første sida av lokalavisa. Hun stod ved siden av veden inne i vedskjulet. Han begynte å lese. Maren fortalte at veden hen-nes plutselig var flyttet fra utsida av vedskjulet og nå lå stablet inne. Hun forstod ingenting, for døra var låst og vinduene var lukket. Hun var kjem-peglad, men syntes det var litt skum-melt også. På slutten sa hun: - Jeg tror jeg har hatt besøk av mørkets engler.

Joar visste ikke hva han skulle gjøre. Han ble litt redd og samtidig litt glad. Heldigvis var ingen andre på kjøk-kenet da og så hvordan han reagerte. Litt seinere på kvelden lurte han seg til å ringe til Alex. Han hadde ikke sett noe for de holdt ikke lokalavisa. Han var sprekkeferdig og spurte om Joar kunne ta med avisa på skolen.Ved kveldsmaten begynte mor å snakke om Maren. - Skal si Maren har hatt besøk på nattestid, tenk så flott å ha besøk av engler i mørket. Far så lurt på henne. - Ja, det er godt at det finnes engler. Joar turte ikke si noen ting. Han lurte litt på om de visste noe, men fant ut at det kunne de umulig.

Neste dag fikk Alex igjen lov til å være sammen med Joar etter sko-letid. De sparket fotball og etter en stund satte de seg ned for å hvile. De diskuterte avisoppslaget. - Mørkets engler, sa Alex. - Hæ, svarte Joar forbauset. - Hva sa du? - Mørkets en-gler, vi kan lage en klubb som heter mørkets engler. Så kan vi finne på gode ting i mørket slik vi gjorde med Maren og glede folk. Joar smilte og nikket. - Mørkets engler, gjentok han halvhøyt. - Det var et flott navn, vi må planlegge neste operasjon snart. Blir du med, Alex? Alex nikket og de så på hverandre og smilte. - Vi må finne ut hva Mørkets engler skal gjøre neste gang.

SPØKELSER ELLER ENGLER?

Ved frokosten neste morgen snak-ket Joar med mor om Alex. - Jeg tror ikke Alex blir med hjem etter skolen i dag. - Hvorfor tror du ikke det?, lurte mor. Joar forstod at han ikke skulle sagt det. Hva skulle han si nå? Skulle han fortelle mor det han visste eller skulle han snakke om noe annet? Han tenkte litt før han svarte. Han hadde løyet for mor tidligere om Alex og hadde ikke lyst til å gjøre det en gang til, men han kunne jo ikke fortelle alt. - Alex trodde ikke han fikk lov å være med meg. Jeg er ikke sikker på at han har det så godt

Føljetong v/ AL



Årets kirkekonsert under Aurefestivalen var ved Ole Paus. Det var med forvent-ning og en smule frykt jeg gikk til kon-serten en regntung ettermiddag i august. En vet aldri helt hva den mannen kan finne på og han kom med en advarsel i starten -det er bare sånn jeg er, sa han. Han skuffet ikke.

Etter sommerens tragedie var det natur-lig at han åpnet med sin sang”Mitt lille land”, som ble en symbolsang for hele nasjonen. Ole Paus kan virke litt sjenert, men hadde fin kontakt med publikum. Han hadde vært på Moi tidligere. Sammen med Ketil Bjørnstad hadde de konsert på Lundheim for 40 år siden!

Ole Paus er flott musiker med glitren-de gitarspill og særegen sangstemme. Noen av oss liker godt hans versjon av ”O bli hos meg”. Salmene kan få nytt innhold for mange når de blir tolket slik Ole Paus gjorde i vakre Lund kirke. Et-ter jordskjelvkatastrofen på Haiti 2010 dro Ole Paus i gang en støttekonsert og skrev da sangen ”Den stilleste timen.” Han dro selv til Haiti kort tid etter og har på en fin måte vist solidaritet med de lidende.

Sangen ”De nære ting” gjorde han til en svært så aktuell tekst i vår tid. Flott! Så var det kanskje et par sanger han kunne ha utelatt i en kirkekonsert, men som helhet en fin konsert med latter, alvor og et framtidshåp. Sangen” Kom hjem” var som en gammel innbydelsesang: ”Kom hjem, du villfarne barn. Kom din Frelser i favn - se Han lengter så sårt og Han hvisker ditt navn. Du villfarne barn - Kom hjem.” Denne sang han un-der minnekonserten i Oslo domkirke og vi var så heldig å få del i den i Lund en uke senere. Lederen i menighetsrådet, Elise Eidem, takket varmt og vi gikk rikere hjem.John Nikolaisen

Ærlig Paus

Livet forandrer seg i øyeblikket. Det alminnelige øyeblikket.Det vet vi nå, alle som bor i Norge. De som er etterlatte, eller skadet for livet, vil aldri glemme det.Jeg håper at vi ikke glemmer det, vi andre heller.

Fra andre sidenI 13 år har jeg skrevet intervjuer her i avisen som alle har begynt med set-ningen:«Det var den dagen da...».Felles for disse historiene er at det handler om en vanlig dag, folk spiste frokost, kjørte bil, jobbet eller var på stranda. Så skjedde det noe. Noe som splintret virkeligheten. Og livet ble aldri mer det samme.Jeg begynte med denne artikkelse-rien etter at jeg hadde tilbragt en tid på Sunnaas sykehus. De fleste jeg ble kjent med der hadde et før-og-etter-perspektiv på livet sitt. De hadde mistet noe dyrebart. Og fått brutale erkjennelser med på kjøpet.Det slo meg: Det er trist dersom man må miste det beste man har – helsen sin eller noen man er glad i – for å forstå verdien av det. Kanskje kan jeg, ved å rapportere fra «andre si-den» av slike vendepunkter, hjelpe noen til å verdsette det de har mens de ennå har det?

Verden i svartDet høres tilforlatelig ut. Men det er ikke så enkelt. Jeg gjør denne øvelsen selv, hver eneste dag. Jeg har laget meg et rituale, der jeg samler kraften av min bevissthet om alt jeg kan være takknemlig for. Det er ikke lite.Likevel: Da jeg mistet hun jeg hadde kjær i mars i år, sviktet grunnen helt under meg. Dette selv om både hun og jeg hadde visst at tiden sammen

var hellig – slik at vi ikke hadde noe utsatt eller usagt.Jeg var så forberedt som jeg kunne være. Og likevel var jeg helt ufor-beredt. I møtet med døden gikk min verden i svart.En venn som ville trøste, ga meg bo-ken «De magiske tankers år», skrevet av Joan Didion. Forfatterens ekte-mann gjennom 40 år døde av hjer-teinfarkt ved spisebordet hjemme i stuen.«Man setter seg til bords, og livet slik man kjenner det, tar slutt», konstate-rer Didion.

En mild dagHun noterer at «når vi stilles over-for en plutselig katastrofe, tenker vi på de normale omstendighetene den inntraff under, den skyfrie blå him-melen».I 1996 intervjuet Didion en rekke mennesker som hadde befunnet seg i Honolulu om morgenen den 7. de-sember 1941. Uten unntak åpnet de sine vitnespyrd om Pearl Harbour med å fortelle hvilken alminnelig søndagsmorgen det hadde vært.Selv kommisjonsrapporten fra dagen da terrorister styrtet to passasjerfly inn i World Trade Center i New York åpner med denne setningen:«Om morgenen tirsdag den 11. sep-tember 2001 var det mildt og nesten skyfritt på USAs østkyst».

Sjansen«Midt i livet er vi i døden» heter det i begravelsesritualet til Den episkopale kirke.Det er sant, det vet vi.Men er det så sikkert at det er bra å tenke på det?Jeg tror det. Ikke for at dødsangsten skal få koble grepet og bekymringene

lamme oss.Snarere for at vi skal huske å gi oss selv sjansen til å vise omsorg og kjærlighet før tragedien inntreffer. Det er fint å vise det etterpå også, slik så mange har gjort etter 22/7. Men jeg er redd det har vært ekstra tungt og vanskelig for dem som eventuelt måtte føle at de ikke helt hadde fått vist det før tiden løp ut.

ModigI et intervju med Klassekampen på forsommeren leverte Kåre Willoch en setning jeg merket meg:«Det er sannsynlig at noe usannsyn-lig vil skje», sa Norges tidligere stats-minister.Willoch ledet Sårbarhetsutvalget, som leverte sin rapport i år 2000. De fleste av forslagene derfra har ifølge Willoch havnet i skuffen.Hans rapport handlet om hvordan samfunnet skal beskytte seg mot ten-kelige og utenkelige rystelser.Den samme utfordringen har hvert enkelt menneske. Vi er sårbare, og det er veldig mye vi ikke kan beskytte oss mot.Men det vi kan, er å være bevisste på at noe usannsynlig sannsynligvis vil skje.Det gjør noe med oss. Jeg tror ikke vi blir redde og apatiske av det. Tvert i mot: Vi blir levende og modige.Slik hun var, hun som allerede andre gangen jeg møtte henne hadde med en melkekartong der hun hadde skre-vet utenpå:«Denne materialiserer det umatria-liserbare: Den inneholder ubetinget kjærlighet fra meg til deg».Nå er hun borte. Men ikke det hun ga.På en vanlig hverdag. Som ble høyst uvanlig.

Det er ingenting hverdagslig over 22. juli 2011. Men det var hverdagslig, helt til klokka halv fire om ettermiddagen.

Skyfri himmel

Dette stykket sto i avisen Vårt Land 18.august og er trykket her med tillatelse av forfatteren: Lars Gilberg

Lars Gilberg, privat foto

NMS Gjenbruk Flekkefjord åpnet sine nye lokaler onsdag 7.septem-ber. Åpningen startet med musikk av Arne Skage som også spilte da de for-rige lokaler åpnet i mars 2007. Gjen-brukskonsulent i NMS Håkon Høy-land ønsket velkommen og gratulerte med nye lokaler. Gjenbruksbutikkene er viktige for NMS, sa han. Da dere startet i 2007 var dere butikk nr. 30. Nå nærmer vi oss 40 butikker. Ordfø-rer Reidar Gausdal ønsket lykke til og overrakte blomster. Butikkleder Kari Bjelland mottok blomstene på vegne av alle de 40 medarbeiderne. De nye lokalene like ved broa er lyse og store og her har du flott ut-sikt mot elva. Det har kommet flere hyller, her er bedre system og alt er

mer oversiktlig. Utstillingen er flott og komiteen som har dette som sitt ansvar, har gjort en kjempejobb. Bu-tikkmedarbeiderne setter også pris på at alt er i en etasje. Og ikke minst er det mange som vil glede seg over muligheten til å kunne parkere bilen utenfor og i ro og mak bære inn og bære ut gjenstander. Butikken dispo-nerer mange parkeringsplasser. Kaf-fekroken er innerst til høyre - og der ble den store fløtekaka servert på åp-ningsdagen. Det var ekstra mye fint som var stilt ut til åpningsdagen, og mange av ”godbitene” ble raskt solgt. NMS Gjenbruk tar gjerne i mot va-rer. Butikken er åpen onsdag, torsdag, fredag og lørdag. Sverre Jakobsen

NMS Gjenbruk Flekkefjordi nye lokaler Foto: Sverre Jakobsen

Foto: Sverre Jakobsen

Fra åpningsdagen

30

Solidaritetsmarkering i Lund for ofrene fra 22. juli

Retur: Lund og Heskestad Menighetsblad, 4460 Moi

Lund og Heskestad - steinarrettedal.com · 4 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011 Lund og...

Documents

Transcript of Lund og Heskestad - steinarrettedal.com · 4 Lund og Heskestad Menighetsblad nr 3 2011 Lund og...