MenigHetsbLadlund.kirken.no/Portals/457/MBL 2-20 nett.pdf · Lund og Heskestad MenigHetsbLad NR...

Lund og HeskestadMenigHetsbLad

NR 2-2020 / ÅRGANG 78

Intervju med Gro Helleland

08

Hjelpearbeid og misjon i Sør-India

Kairo før KoronaMed kirken i Koronatider

04 20 24

2

Adre

sse:

Kirk

ekon

tore

t, St

asjo

nsve

ien

9, 4

460

Moi

E-po

st: s

tein

rette

dal@

gmai

l.com

Bank

kont

onum

mer

: 303

0.36

.055

21

Ansv

arlig

reda

ksjo

n og

layo

ut:

Fors

idef

oto:

Ste

in R

etted

al

Baks

ideb

ilde:

Ste

in R

etted

al

Tryk

k: S

ynkr

on M

eida

A/S

Kjør

epla

n:

Arne

Lin

dlan

d &

Ste

in R

etted

al

Link

til n

ettut

gave

n: w

ww

.lund

.kirk

en.n

o

<< In

nhol

d

Knut SvenningSokneprestTlf. 51409052 / 906 93 [email protected]

KIRKEKONTORET Åpningstider: tirsdag 10-14 onsdag 9-11.30torsdag 9-11.30Ellers etter avtaleTlf. 51409050

Terje SindlandKirkevergeTlf. 51409055 / 907 69 [email protected]

Kathrine Malmin EgelandTrosopplærerTlf. privat: 906 02 [email protected] Permisjon: 21.juni - 1. desember

Solvor Kvåle KonstaliOrganist/kantor

Tlf. 51409054 / 416 24 626 [email protected]

Jorna Karol Øystøl KlunglandSekretær

Tlf. 51409050 /942 03 [email protected]

Gretlies RusdalKirketjener LundTlf. privat: 992 40 516

Tommy EikKirkegårdsarbeider / PNM

Tlf. 992 52 633

DEN NORSKE KIRKELund Prestegjeld

www.lund.kirken.noBesøksadresse: Stasjonsveien 7, 4460 Moi

Postadresse: Stasjonsveien 7, 4460 MoiE-post: [email protected]

AKTUELLE KONTONUMMER: Lund kirkelige fellesråd: 2801.44.47530 Heskestad menighetsråd (inklusiv misjonsprosjektet til Heskestad menighet): 3030.36.05513Lund menighetsråd (inklusiv Menighetsbladet og Lund menighets misjonsprosjekt i Laos): 3030.36.05521Givertjenesten (Trosopplæring i Lund og Heskestad, samt Lund Menighetssenter): 3030.36.05602Husk å merke innbetalingen med hva det gjelder.

LUND KIRKELIGE FELLESRÅDLeder: Arne Lindlandtlf. 971 88 [email protected]

LUND SOKNMenighetsrådsleder: Nils Otto Eidemtlf.489 90 [email protected]

HESKESTAD SOKNKlokker: Edith Sandsmark, tlf. 51 40 09 26 Menighetsrådsleder: Jofrid Stene, tlf. 994 26 325

KIRKESKYSS TIL GUDSTJENESTENE: Ved ønske om skyss til gudstjeneste, gjøres bestilling til mobil 992 40 516.Ved henvendelse til kirkekontoret vedr. skyss må det meldes innen torsdag før gudstjenesten, tlf.51409050. Kirkeskyssen er gratis.

<< A

ndre

sak

er

Edith Sandsmark Klokker, Heskestad

Tlf. privat: 466 95 905

08212223242626262731

1213141516182530

Intervju med Gro HellelandTrosopplæring i 100Himalpartner prosjekt i LaosBabels tårn ved MenighetssenteretGode nyheter fra LaosKirkens nødhjelps fasteaksjonVikar for trosopplærerBilder: Utdeling av 8 års bokOppussing på MenighetssenteretNytt fra Jofrid og Olav Brennsæter

HVER GANG:BarnasBarneandaktMøterSlekters gangGudstjenestelistenAnnonserFramtid og håp - MiljønyttBentes matbloggHjemmeside:

www.lund.kirken.no

Lund og H

eskestad

Menighetsblad

Nr.

3-20

4-20

1-21

2-21

Frist

for s

toff

9. se

pt.

4.no

v. 3.

febr

. 28

. apr

il

Ut c

a.

Uke

40

Uke

49

Uke

08

Uke

20

Med kirken i Koronatider

Steinar Handeland om misjonsprosjekt i India

4

20

Koronatid og hagebåt

LUND OG HESKESTAD MENIGHETSBLAD NR 2 2020 3

Tone S. SkjærpeKirketjener HeskestadTlf. privat: 997 85 094

Eivind HellandVikar Trosopplærer

Tlf. privat: 974 14 [email protected]

AndAkt

Kairo før Korona

teKSt: Knut SvennInG

linger om forholdet mellom Gud og mennesker, og mennesker imellom. Som en tråd gjennom det hele er for-tellingen om Guds frelse. Hvor mørkt det enn så ut, Gud var der for å redde folket, befri sitt Israel. Folket i gam-mel tid måtte gang på gang bære konsekvensene av sine synder. Men Gud var nådig og frelste fra fiender og landflyktighet. Gud så til folket i deres hverdag, men ga også løfter om en større befrielse. Med Jesus kom den endelige og full-komne frelse, frelse for himmelen.Hva som enn møter oss av med- og motgang, i Jes 43,19 står: «Se, jeg gjør noe nytt. nå spirer det fram. Merker dere det ikke?» Jeg tror det handler om å løfte blikket, få øye på Herren Jesus og feste blikket på vår redningsmann. Det samme kapit-telet begynner med de gode ordene: «Og nå, så sier Herren, som skapte deg, Jakob, som formet deg, Israel: vær ikke redd! Jeg har løst deg ut, jeg har kalt deg ved navn, du er min.» La oss i denne korona-tiden se de positive mulighetene og ta oss av hverandre. Så går livet sin gang i med- og motgang. Herren er den samme. Han er nær hos alle sine i de små og store hendelsene livet byr på. Han er vårt gode håp!

Det blir norgesferie i år, og det er jo ikke overraskende i disse korona-tider. vi er nå blitt vant

til å sette ting på vent. Gradvis skal det vanlige livet vende tilbake, ja vi gjøres beredt til at ting blir som før. utenland-sreise får bli et annet år! Jeg så fram til å ta ut båten og bruke skjærgården, men har nå brått og uventet fått en hage-båt. Jeg kjørte til båthavna for årets første båtpuss. Det var da jeg så at presen-ningen var blåst av båten. nylontau var revet over og maljer revet ut, sterke vindkast hadde lagt båten åpen for vær og vind. I løpet av få dager var båten blitt fylt med vann, og minnet mest om et gedigent badekar. Jeg skulle selvs-agt ha åpnet bunnventilen i fjor høst, men så langt tenkte jeg ikke da. Slik ble det hagebåt, men forhåpentligvis bare for en tid. Så snart den er fikset, skal den på vann. Det er i alle fall planen.

Det hender ting ikke blir slik vi har tenkt. noen og enhver kan gå på en smell. I det store bildet er både avlyste utenlandsferier og det å ufrivillig få hagebåt en bagatell. Det heter seg at aldri så galt at det ikke er godt for noe. Jeg tror ikke det alltid stemmer. Det finnes meningsløse ting som skjer. Jeg leser for tiden i Det gamle testa-mentet. Det er en bok rik på spen-nende, brutale, men også gode fortel-

28

LUND OG HESKESTAD MENIGHETSBLAD NR 2 2020 LUND OG HESKESTAD MENIGHETSBLAD NR 2 20204 5

-Hvordan forandret hverdagen seg for deg da koronarestriksjonene begynte?-Det forandret hele arbeidssituas-jonen. våre arrangementer er åpne for alle og er uten medlemskap. Siden vi ikke kunne treffes, ble det vanskelig å holde kontakten, fordi vi ikke hadde en fast medlemsmasse vi kunne ta kontakt med. vi måtte avlyse alle arrangementer i sin plan-lagte form. vi skulle hatt arrange-ment for 5 åringer og påskevandring for 7 åringer. I stedet kjørte vi rundt en pose med litt diverse og brev til alle 5 og 7 åringene. nå bruker jeg mye tid på å plan-legge ulike arrangementer fra høsten av. Jeg skal ut i svanger-skapspermisjon og da bruker jeg tida til å legge til rette for de som skal overta i permisjonstida. 22. – 23. juni skal vi ha samling for 10 åringer og jeg har et lite håp om at vi skal få til dette så den planlegges også.

-Hva har vært de største utfordringene?-Jeg er ikke skapt for å sitte i ro, men skapt for å være sosial og treffe folk. ting må planlegges, men det er gjennomføringen som er gøy. nå foregår det meste ved bruk av

telefon og pc og jeg mangler en del kompetanse på å fullt ut gjøre bruk av de mulighetene nettet har.Det er mange muligheter via nettet, men en av utfordringene er at svært mange legger ut mye nå. Da er det en avveining om hvor mye som skal legges ut slik at det ikke forsvinner i mengden. Samtidig er det viktig å legge ut aktuell informasjon og nå de målgruppene vi ønsker, uten at dette oppfattes som mas.

-Har du noen bekymringer i denne situasjonen?-vi skulle startet tweensklubb for 5 – 7. klasse og satset på ungdomsklub-ben. Siden mange arrangement for ulike aldersgrupper er avlyst, mister vi på en måte et helt år. Hvordan det blir når situasjonen normaliserer seg vet vi ikke. Kanskje kommer det mange, kanskje har mange blitt vant med å holde seg i ro slik at de ikke kommer? Jeg er spent på hvordan det blir.

-Har du gjort noen positive erfaringer?-Siden vi ikke kunne arrangere påskevandring for 7 åringene, laget vi en alternativ påskevandring som vi hengte opp i Haien. Denne er for alle og vi har fått gode tilbakemeld-inger fra flere alderstrinn. På denne måten når vi ikke bare 7 åringene, men mange flere.Det ligger utrolig mye ressurser på nettet og det har jeg sett mer og mer verdien av. Men jeg har mest tro på å treffe folk ansikt til ansikt.Jeg er lei av pc og tv og lengter et-ter nærkontakt med folk.

-Har du noen gode råd som du vil dele?-Hjemmene er de viktigste for-midlerne av tro. Kirka vil alltid bli et ekstra tilskudd. Det er mange gode

barnebibler med små og enkle for-tellinger og bilder. Bruk disse til å få i gang samtaler med barna. Syng barnesanger og samtal om innhold-et. Det kan også være fint å se på filmer og snakke om dette. Men jeg har mest tro på formidling ansikt til ansikt, for eksempel i søndagsskole.Det er også mange flotte barne-bøker. Bytt bøker med familie, ven-ner og kjente, og kos dere.Det er så mye å glede seg over. Gled dere over været, vi har store naturområder og friområder rundt oss, det er så mange småting i hverdagen vi kan glede oss over. Se deg rundt og se mulighetene!

Hvordan drives kirka i koronatider?

Kirka fikk plutselig store utfordringer da det ikke ble lov å samles i fellesskap. vi har spurt ansatte hvordan dette har blitt håndtert lokalt.

trosopplærer Kathrine Malmin egeland

Ansvarsområde: trosopplæringstiltak for barn fra 0 – 18 år i menighetene, dvs. koordin-ering av aktiviteter, babysang, tripp trapp og andre arrangement for ulike aldersgrupper.

-Hvordan forandret hverdagen seg for deg da koronarestriksjonene begynte?-Mange av de vanlige oppgavene forsvant, men alle i staben ønsket å holde kontakten med flest mulig. utfordringen ble hvordan vi som kirke skulle nå ut på andre måter. Sokneprest Knut Svenning og jeg har tatt opp andakter og musikk som vi har gjort tilgjengelig på vår hjemmeside og på Facebook. Langfredag lagde vi en gudstjeneste på nettet og første påskedag feiret vi med drive-in gudstjeneste. Jeg vil berømme Knut for hans kreativitet og innsats. Også de andre i staben har vist god omstillingsevne og er

Drive-In Gudstjeneste 1. påskedag

teKSt: Arne LInDLAnD

>>

Kantor Solvor Kvåle Konstali

Ansvarsområde: Kantoren har ansvar for sang- og musikkarbeidet i Lund og Heske-stad menigheter: sang og musikk i gudstjenester, gravferder og vielser, ledelse av Lund Menighet-skor, og Heskestadkoret, musikk på sykehjemandakter, formiddag-streff og andre arrangement.

FOtO

: Ste

In r

ette

DA

L

Tina Omdal gledet oss med fin sang

Solvor K. Konstali, tina Omdal og Jostein Drivenes stod for mye av det musikalske Liva og Anja Haraldstad, tina og Guro Omdal

Drøyt 50 biler hadde tatt oppstilling utenfor Menighetssenteret

Knut Svenning lyser velsignelsen til slutt

Frisk sang og dans

LUND OG HESKESTAD MENIGHETSBLAD NR 2 20206

flinke til å jobbe på andre måter enn tidligere. Mye har blitt avlyst og begrenset. vi har derfor prøvd å bruke internett og sosiale medier mer aktivt enn før.

-Hvordan har du holdt kontakt med korene uten å samles?Det har i hovedsak vært via digitale løsninger: SMS, epost, og for Lund Menighetskor også litt via Facebook. Jeg har gitt kormedlemmene litt opp-gaver, men tradisjonelle korøvelser er umulig.

-Har du noen bekymringer om situasjonen?-Jeg setter min lit til Gud, og tror han er med oss også gjennom denne tida. Og så må vi bare forsøke å gjøre det beste ut av situasjonen og bruke de mulighetene vi har for å nå men-nesker. vi har fått mange positive tilbakemeldinger på det vi har gjort og jeg tror vi kan nå ut til flere og kanskje andre gjennom bruk av internett og sosiale medier. vi har jo litt begren-sede ressurser og kompetanse på dette, men lærer stadig nye ting og blir stadig bedre, tror vi. Og når situ-asjonen normaliseres, kan vi kanskje være mer aktive på disse områdene.

-Har du noen gode råd i disse tidene?-Hold kontakt med hverandre in-nenfor retningslinjene. ta en telefon, send en melding, gå en tur (med avstand) sammen med noen. tenk på de som kanskje er alene og ensomme. når det skjer lite, får mange ekstra god tid. Bruk tida til å lese i Bibelen, lese andakter, be og lytte til sang og musikk.Jeg tror ikke denne situasjonen vil vare for alltid. vi kan derfor glede oss til å være sammen igjen, feire gudstje-neste sammen, synge sammen, og gi hverandre en god klem. Også i denne situasjonen kan vi stole på Gud, synge sanger og salmer og be til Han. Kirka er ikke lagt ned, men har nå, for en tid, fått litt andre arbeidsformer. Min arbeidsdag blir derfor en del hjemmekontor, kommunikasjon på nettet og opptak av gudstjenester, andakter og sanger. Jeg får også tid til å rydde litt, øve, og gjøre annet fore-fallende arbeid som er utfordrende å få tid til ellers.

Sokneprest Knut Svenning

Soknepresten har til vanlig følgende oppgaver: a) holde forordnede gudstjenester og forrette kirkelige handlinger,b) utføre dåps- og konfirmasjon-sopplæring,c)utøve sjelesorg og veiledning, gå med dødsbud, reise i soknebud og også ellers besøke syke ogd) utføre forkynnerarbeid og i samråd med menighetsrådet annet menighets byggende arbeid.

-Hvordan forandret hverdagen seg for deg da koronarestriksjonene begynte?Mye måtte avlyses, utsettes og forandres. Gudstjenestene ble avlyst og konfirmasjonene er utsatt, men vi har laget enklere «gudstjen-ester» / digitale andakter med sang og andakt som vi har lagt ut på vår nettside og Facebook. vi har også arrangert drive-In gudstjeneste 1. påskedag. Den vanlige konfir-mantundervisningen måtte avlyses og de har blitt fulgt opp ved å sende hjem oppgaver til dem. De skal være med på 8 gudstjenester og nå får de godkjent «nettgudstjenest-ene». noen var også med på drive- in gudstjenesten.vi har måttet justere fysiske treffpunkt til tekniske løsninger og det har vært litt utfordrende. til sykehjemmet har vi laget digitale andakter som kan spilles på de ulike avdelingene. Dåp gjennomfører vi med én familie til stede om gangen med en enkel dåpsgudstjeneste. Det er gledelig at folk kommer med barna fortsatt og ikke venter til koronakrisen er. Gravferdene går sin gang, men antall deltakere er svært begrenset. vi har også gode hy-gienerutiner i forbindelse med han-dlingene. Mitt inntrykk er at folk er godt orientert om situasjonen.

-Hva har vært de største utfordringene?-Vårt ønske er å samle flest mulig til

ulike arrangementer. nå er vår opp-gave å samle færrest mulig fysisk og da har vi måttet bruke digitale løs-ninger. vi som kirke ønsker å skape gode opplevelser. Derfor arrangerte vi drive-in gudstjeneste og prøver å streame gudstjenester på de fleste søndagene. Det er gledelig å oppleve kreativiteten og vi har fått mange positive tilbakemeldinger. ved å bruke nettside og Facebook ser vi at mange har vært innom.Men alle behersker ikke de digitale løsningene like godt og da er det ikke sikkert at vi når alle. vi må derfor bruke telefon og vanlige brev en del mer enn vanlig.

-Hva er du mest bekymret for?en del mennesker er isolerte hjemme og er ensomme, og noen sliter psykisk. Det føles nok ekstra tungt i denne tida. Det er et savn at vi ikke kan feire nattverd i store forsamlinger. Men da blir gleden ekstra stor når det igjen blir mulig. Det går også an å melde ønske om soknebud, og presten kan komme hjem til den enkelte og dele natt-verd. Jeg er mest bekymret hvis det skulle bryte ut større epidemi.

-Har du gjort noen positiver erfaringer?-Det har vært en bratt læringskurve å bruke digitale media i mye større grad, men jeg tror vi kan nå en del som vi tradisjonelt ikke treffer, og det er veldig positivt. Det tror jeg vi må gjøre bruk av i framtida.

-Har du noen gode råd eller oppmuntringer?-Det går over og vi må bevare hå-pet. Jesus er levende og nær. Han er med i medgang og motgang. Jeg oppfordrer alle til å bruke mer tid på å lese i Bibelen og be siden mange av oss har bedre tid.Bruk kirkas nettside og Facebook og bruk de gudstjenestene som ligger der. Det er viktig å slutte opp om det lokale og vi trenger engasje-ment i menighet, gudstjeneste, barne- og ungdomsarbeid, diakoni og sang og musikk.

>>

Elisabeth Lea, 4460 Moi Tlf. 926 07 801 – Følg oss på

Privat pleie og omsorgQ Ekstra pleie / omsorgQ AvlastningQ Praktisk hjelpQ Besøks- og ledsagertjenesterQ For alle aldreBe om tilbud –

LEA PRIVATOMSORG

vi er heldige i Lund menighet hvor ansatte og frivillige samarbeider godt om å nå ut med det glade bud-skap også i krevende tider. vi har deltatt på andakter og salmesang via nett hvor vi har sunget med i salmer og fått se kirken vår pyntet så fint som bare Gretlies kan det. Knut har forberedt både prekener og det tekniske, og har igjen vist at han kan mer enn sitt fadervår. vi har fått oppmuntrende sms fra Solvor med forslag til salmer og vi har fått oppmuntring fra Katrine om å ta kontakt når vi har behov for en å snakke med. Drive-in gudstjen-esten var nybrottsarbeid for mange og takk til dere som var modige og tok utfordringen.vi vet også at begravelser og andre kirkelige handlinger må gjennom-føres med grundig planlegging for å følge helsemyndighetenes pålegg. Kirkevergen samler trådene i all informasjon som kommer og berømmer kommuneledelsen og kommunehelsetjenesten for godt samarbeid.

Det er mange som fortjener stor takk både ansatte og frivillige.Jeg tenker også på de mange som strever i disse tider og takk til alle

dere som bruker telefon og in-ternett for å holde kontakt og gi mange en opplevelse av å tilhøre et fellesskap.Jeg vil også nevne at vi ikke har kollekter lenger. Det betyr at mange gode formål ikke mottar de ukentlige overføringene fra menigheter. Det gjelder særskilt misjonsorganisasjonene. Jeg opp-fordrer alle til å ta positivt imot de oppfordringer dere nå får i post og på mail om å støtte misjons-organisasjonene og andre i en van-skelig tid.

vi opplever også dette i vår me-nighet hvor vi normalt har inntekter fra kollekter ved gudstjenester og andre arrangementer. vi oppfordrer dere til å gi det dere har tenkt ved å benytte vipps eller bankoverføring. vi har også forståelse at for noen er dette krevende økonomiske tider hvor de har mye mindre å rutte med og må derfor redusere alle engasje-ment utenfor familien. Men hvis du ønsker å støtte kan du VIPPS’e til Heskestad menighet på nummer 96545eller til Lund menighet på VIPPS nr 92431Merk innbetalingen med «gave».

Noe for deg?

FASTE AKTIVITETERLund Menighetssenter

Babysang 2-12 mndr.

Tripp-trapp klubben

Bæluba Fra 0 år og oppover.

Barnegospel

Soul Children Fra 5. klasse.

Moi Kristne Ungdomsklubb fra 8 klasse

Lund Menighetskor

Møtes mandager kl. 10.00.

1-5 årMøtes hver onsdag kl. 9.00-11.00.

Aktiviteter - samlingstund - matkos

er med på starten av de fleste gudstjenestene og fortsetter på Menighets-

senteret etterpå. Andakt - sang - lek.

Spill, kiosk, andakt, playstation, wii, temakvelder, åpent hus og KrIK.

Se facebookgruppen mkuk eller krik-moi

Samles hver mandag kl. 17.00 i partalls-uker.

Kor - samlingsstund - sangleker

Mandag i partalls-uker kl. 18.30.Frisk glad-sang

Øvelse mandager kl. 19.45 - 21.15

Pga. Koronasituasjonen

er det meste satt på

vent. Følg med på

hjemmesiden for infor-

masjon.

Lund.kirken.no

Koronatider – takk til ansatte og frivillige!

nILS OttO eIDeMLeDer LunD MenIGHetSråD



Uten politisk erfaring fikk Gro Helleland en brå start i politikken som fungerende ordfører. Og så kom Koronapandemien.

“Lettrørt dame”

Jeg hadde flere ganger sagt nei til å stille til kommunestyrevalg for Kristelig folkeparti, men

også sagt at jeg kunne spørres neste gang. Det er så mange flotte damer i Lund som jeg har utfordret til å stille til valg. Jeg ønsket å få inn yngre damer med gode verdier i politikken. noen av damene pekte tilbake på meg. Jeg hadde selv ingen politiske ambisjoner, men jeg har alltid ønsket å ta ansvar. Så da ble det min tur. Det var nok en del som tvilte på meg fordi jeg ikke hadde politisk erfaring. Men poli-tikere er jo også vanlige mennesker med ulik livserfaring. Gro er veldig engasjert og innrøm-mer at da hun først fikk muligheten,

kom også lysten til å ta ansvaret for fullt. Og da det ble snakk om at hun kunne bli varaordfører, fleipet hun med Hogne Skjærpe om at de kanskje skulle bytte roller.-Humor og en lett tone er veldig viktig. Der er Kjell Erfjord min store helt. Da jeg fikk tilliten, opplevde jeg at selve rollen ga meg trygghet.

FoLK hAR VæRT VELdIg RAUSE

-Hvordan var det for deg å plutselig bli fungerende ordfører etter et par måneder?-Det ble fort veldig alvorlig og jeg ønsket inderlig å fylle rollen og gjøre det som var best for kommunen.

Jeg la hele hjertet mitt i oppgaven. Men det er mye jeg måtte lære, og folk har vært veldig rause. Jeg var helt avhengig av gode rådgi-vere. Jeg er takknemlig for alle i administrasjonen og politikken som har lyttet til meg og gitt meg råd. eksordførerne Olav Hafstad, Kjell Erfjord og ikke minst Pål Ravndal, har vært veldig gode å ringe til!

En av de første oppgavene jeg fikk, var å vie et par på engelsk. Og siden min egen engelsk er noe «jalla», så testet jeg vielsesritualet på flere av data-gutta på rådhuset i forkant. Alle måtte trå til, med andre ord! Jeg er en sosial person og stor-trivdes med å representere på ulike

arena. Jeg storkoste meg i rollen. Da Hogne etter tre måneder overtok som ordfører igjen, fikk jeg en slags kjærlighetssorg. Jeg sa til Hogne at jeg ikke hadde grått så mye siden min far døde. Det var ikke det at jeg ikke ville at Hogne skulle være ord-fører, men mer uttrykk for en slags stor tomhet siden jeg følte at jeg hadde lagt hele hjertet og energien i oppgaven. noen av mine venner mente det var smykket, ordførerkje-det, jeg savnet, smiler hun.

-Hvilke erfaringer og inntrykk sitter du igjen med etter et halvt års tid i politikken?-Jeg har forstått mer hvordan samfunnet fungerer. Jeg har blitt

rørt av all godhet og velvilje. Det har vært så meningsfullt å få være med å løfte fram de som trofast trener barn og unge, dugnadsiveren blant de eldre på klubbhuset, engas-jementet på samfunnshuset på Heskestad osv. Det er fantastisk å ha den rollen som en ordfører har, å få sette pris på alt det flotte som gjøres. Og jeg nærmest sugde til meg alle muligheter for å lære noe nytt. Jeg tror jeg ble ei smartere dame både på møtet i Lund Bonde-lag og på Solamøtet, ler hun.

dE KLoKE KARENE på CECILIES

Det som også var gøy som ordfører, var å stikke innom Cecilies konditori

teKSt: Arne LInDLAnD

FOtO

: Ste

In r

ette

DA

L

>>


på morgenen, og lytte og lære av de kloke karene der, og å få testet egne oppfatninger. Det merkes når slike samlingspunkt blir rammet av koronatiltakene.

Har du hatt noen skuffelser?Jeg har ikke hatt noen negative erfaringer, men jeg ser at jeg trodde på mer i valgkampen enn vi har kun-net klare å gjennomføre. Jeg tuller litt med at neste gang skal jeg ikke love og lyve noen ting!

-Hvordan var møtet med korona-tiltakene?-Først tenkte jeg: «Dette er galskap. vi kan ikke stenge norge. Det går ikke an.» Så kom våre barn hjem og fortalte hvordan Oslo var forvandlet til en spøkelsesby. Og med turer forbi mørke vinduer i Stasjonsveien de neste dagene, kom alvoret.

Jeg tenker på alle næringsdrivende som blir rammet. Og på ungdommer som har blitt arbeidsledige. Sam-tidig så tror jeg at vi kan få viktig lærdom av situasjonen og se at ikke alt er en selvfølge. Jeg kjenner på en slags oppvåkning og at vi skjerper verdiene våre. Og vi opplever at siden det skjer mye mindre, har vi fått en annen ro. Ingen skulle vært et annet sted. Og ingen går glipp av noe der ute, liksom.

Jeg har sett kommunen fra en ny side. Ansatte i barnehager og skoler

har vært veldig flinke til å være kreative og omsorgsfulle. noen har levert påskepakker med navn til elevene på døra. Menigheter og kulturlivet har vist seg i det offen-tlige på en ny måte. Jeg har blitt rørt av mye som har skjedd.

Det er i år 80 år siden krigen startet. vår generasjon har tatt alt som en selvfølge. vi har kanskje følt oss uangripelige og nesten udødelige. De eldste og våre nye landsmenn har en annen bakgrunn der alt ikke var like opplagt eller trygt. Jeg tror at på noen områder takler de situas-jonen med koronatiltakene bedre. De har opplevd restriksjoner før. Og vår personlige frihet ute er ingen selvfølge for dem. Så jobben min flere dager har bl.a. vært å gå rundt til asylsøkerne våre og tigge og be dem om å gå ut og få frisk luft.

Men det er skremmende å se på situasjonen ellers i verden også, blant annet i flyktningeleirene. Det er klart at vi må gjøre noe konkret. Hente noen! vi kan ikke miste motet fordi der er så mange som har det forferdelig. For dem vi kan hjelpe, betyr det en enorm forskjell.

SToLT oVER å VæRE BygdEjENTE

Gro vokste opp på ualand og er stolt av å komme fra bygda med erfaring fra en gård som drev med gris. Hun bor på Sandsmarkneset, er gift med eigil Østrem og de har 4 barn fra 22 – 30 år. De har 5 barnebarn. Hun er utdannet lærer og har arbeidet i grunnskole og på videregående, og underviser nå lærlinger på norDan

i fellesfag, samtidig som hun er ansatt på Sana. Hun stortrives i so-siale sammenhenger sammen med venner, på ulike arrangement og på kulturhuset på Heskestad. Hun er stadig ute på heia og på fjelltopper. Og om høsten jakter hun på multe og kantarell, altså det gule gullet.

-Hvordan havnet du på Sana?-I 2001 var jeg en sliten 4-barnsmor som ville ha noen måneder hjemme med barna, og sa opp lærerjobben. året etter skulle Sana starte opp asylmottak og jeg fikk spørsmål om å begynne der. Jeg var ledig og hoppet på sammen med unni Mydland, elvira nikolaisen, tone Skjærpe, Magne Leirflått og Gunnar Andersen. Lederen vår var Kjell Moen. Han stod virkelig opp for folk. Han kunne brumme på vegne av de svakeste. Han praktiserte menneskeverd. Det rørte meg mer enn en gang. Han startet også den flerkulturelle gruppa som har hatt stor betydning for samarbeidet med flykninger, asylanter, organisasjoner og kommunen.

Og det har vært et eventyr av en jobb. vi møter mennesker i alle situasjoner fra hele verden. noen kommer fra millionbyer til vår bygd, fra andre kulturer og andre religion-er. Mange kommer med erfaring fra korrupsjon, forfølgelse og mistenk-somhet. Så ser vi at de etter noen måneder senker skuldrene og opp-lever tillit og rettferdighet. vi har opplevd at barn på refleksdemon-strasjoner nesten ikke har turt å gå ut av bilene fordi de har negative erfaringer med politiet. Damer som ikke har turt å gå ut, kan jogge etter

noen måneder, og mange opplever at de her har rettigheter som de ikke har hatt tidligere. utviklingen av denne frihetsfølelsen har vært fantastisk å følge med på.

MoI IdRETTSLAg og ANdRE hAR gITT MANgE NyTT håp

Moi idrettslag og andre organisas-joner, har inkludert barn og unge og jeg tror ikke de er klar over hvor mange de har reddet og gitt et nytt håp. Dere aner ikke hva et smil kan bety for de som bare har opplevd mistenksomhet og mistillit.

-Hva er den største erfaringen du har med fra Sana?-Jeg, som de fleste av oss, har fordommer, og vi har lett for å generalisere. Det er kanskje et slags overlevelsesinstinkt. Men vi er alle vanlige mennesker! I alle slags kulturer, religioner og folkeslag, fins akkurat de samme personlighets-typene som hos oss selv. Om det er glimt i øyet eller dødsens selvhøyt-idelighet: Vi kan alltid finne en måte å kommunisere på, uansett språk-barrierer. Og humor er et fabelaktig verktøy. Når den treffer og vi kan le og le på tross av alle forskjeller, da har jeg lykkestunder i møte med mennesker!

-Hva er bakgrunnen for at du er en kristen?-Jeg har alltid trodd på Jesus. Jeg vokste opp på Sion, gikk på søndagsskole på tabor på ualand og var med i ungdomsklubben i Heskestad som Ingvar og Svanhild vasshus ledet. Alt dette har vært med og formet troa mi. Jeg har

fått så mye innputt! Og tenk at på 70-tallet så stod vi, 20-30 unger, sammen annenhver søndag på søndagsskolen på tabor, og sang «Med Jesus vil eg fara på livsens ferd ilag». Det er sånn jeg blir rørt av å tenke på i dag.

hjERTENE Må RoMME MENNESKER

Jeg har nok en selvforsonende tro. Jeg har forsont meg med at min menneskelige hjerne ikke fullt ut kan favne alle begreper eller dimensjoner. Det er ikke alt jeg som menneske kan fatte. noe er for stort. Jeg har vært igjennom ulike faser, oppturer, nedturer og pro-tester. Men jeg har alltid overgitt meg til troa på Jesus og ikke dvelt ved tvilen. Jeg tror at Gud taler til oss gjennom Bibelen, og opplever at der er dype skatter og livsvisdom for livene våre. Jeg får helt vondt når noen bruker bibelord og «slår folk i hodet» med bud og sterke meninger. Jeg kommer ofte tilbake til Salme 119. 32: «eg vil springa den vegen dine bod viser, for du gjer mitt hjarte stort.» Hjertene våre må være skikkelig store. Hjertene våre må romme mennesker.

-Hva betyr din tro i politikk og jobb?vi må stå opp for sunn tro i sam-funnsliv og forsamlinger. Det er ikke skadelig. Det blir gjort så mye godt i det frivillige arbeidet i menighetene. Det er viktig at denne verdien settes pris på. Andre steder blir mennesker forfulgt pga. sin tro, og derfor må vi vokte om vår trosfrihet. vi må vise vår stemme. Menneskeverdet er likt, uansett

hvem vi er. vi skal være tilstede for de svake. vi må friskmelde vår egen kristne arv. Og jeg tenker at sunn tro tilfører samfunnet noe godt.

jEg TRENgER NådE

-Hva betyr din tro i hverdagen?-Den sitter dypt i meg. veldig dypt. Og Gud er en naturlig del av tankene mine, og jeg kan “rope” inni meg til Gud rett som det er i løpet av dagen. Både for meg selv og andre. Jeg har lastet ned mange forskjellige bibelleseplaner på mo-bilen, og kan gjerne meditere lenge på flere vers. De gir meg inspirasjon til selve livet.I Bibelen står det: «For Gud gav oss ikke motløshets ånd, men krafts, kjærlighets og sin-dighets ånd.» Dette tror jeg på. Og dette trenger jeg. Og tro i hverdagen betyr også for meg å ta imot nåde. Jeg vet at jeg kan såre andre. Gjennom ord, væremåte eller bare gjennom den personligheten jeg har. Derfor trenger jeg nåde. Og det samme ønsker jeg å møte andre med.

>>

...jeg har alltid overgitt meg til troa på Jesus og ikke dvelt ved tvilen. ”

FOtO

: Ste

In r

ette

DA

L

LUND OG HESKESTAD MENIGHETSBLAD NR 2 202012

Sola varmet godt, men det var ikke mer enn et par uker siden isen hadde forsvunnet fra

tjernet. Det kom alle slags fuglelyder rundt tjernet og det virket som om alle ville fortelle at nå var det snart sommer. vadefuglene var travelt opptatt med å rote i vannkanten etter smådyr som levde i vannet.et silandpar hadde også funnet dette tjernet og svømte rundt på jakt etter småfisk som de kunne spise og de lette også etter et sted hvor de kunne bygge seg et reir. Både mora og faren hadde sterkt rødt nebb og røde øyne. Begge hadde også en topp i nakken som om de hadde glemt å gre seg. Fra andre siden av tjernet kom et krikkandpar og han far ga fra seg lyder som lignet på «krikk» og derfor har de fått navnet krikkand. Krik-kanda er vår minste and. Faren hadde grønt og brunt hode og en fantastisk stripete kropp i svart og hvitt. Mora var brunspraglete og var helt perfekt i fargen for å ikke bli sett i det brune gresset når den seinere skulle ligge på eggene.

Begge parene svømte mot hverandre og så veldig stolte ut. endelig hadde de kommet fram til stedet de skulle bygge reir, legge egg og mate ungene sine. Begge parene hadde overvintret i england, men noen av deres slekt-ninger hadde overvintret på kysten av norge.-Hei, så godt å se dere igjen. Det er så lenge siden vi sist så dere, tenk

det er nesten et år siden nå, kvakket silanda. De hadde vært i det samme tjernet året før og gjensynsgleden var stor. Silandparet hadde kommet noen dager tidligere, mens krikkand-paret hadde akkurat funnet tilbake til tjernet.-Hvordan er forholdene ved tjernet i år?, lurte krikkandfar. -Du vet vi ser mest etter småfisk og det ser ut til at det er lite fisk i år. I fjor var det mye fisk, men det kan vel ikke være mye fisk alltid. Krikkandparet brydde seg ikke så mye om fiskene, de spiste hel-ler insekter, snegler, frø og gress.-Jeg skulle ønske jeg kunne trylle fram flere fisker, så slapp vi å bruke så mye tid på å finne mat, sukket silanda. -Ja vi har det mye lettere, vi kan velge litt mer ulike matretter, smilte krik-kanda. -Men jeg vet om noen som fikk så mye fisk at det ble nok til 5000 mennesker, kvakket krikkanda. -Hva er det du sier, det må du fortelle om, gakket silanda interessert.Krikkanda tenkte litt på hvor hun skulle begynne.

-For over 2000 år siden levde Jesus på jorda. Han var Guds sønn, men var på jorda som et menneske. Han fortalte menneskene om Gud og gjorde også mennesker som var syke friske. en gang var han på et sted langt fra der folk bodde og over 5000 mennesker hadde gått fra byene til der han var, for å høre hva han fortalte. Men de ble etter hvert sultne og Jesus ønsket

Fuglene i mellom

å gi dem mat. Han spurte derfor disiplene sine om de hadde noe mat. Disiplene var elevene hans, men de var voksne menn.Disiplene gikk rundt til folk for å høre om noen hadde noe mat, men det var kun en gutt som hadde to små brød og fem fisker. Disiplene kom til Jesus med disse og disiplene syntes det var ingenting å ta med til Jesus.Men Jesus sa at alle folk måtte sette seg i gresset og så ba han til Gud om at det skulle bli nok mat til alle. Og vet du hva som skjedde? Alle fikk nok og det ble 12 kurver med mat til overs.

-Det var bare fantastisk, tenk hvis Jesus kunne vært her nå og gjort det samme her i tjernet, sukket silanda. -Jesus er nå i Himmelen hos Gud, men menneskene kan be til han likevel. Han ønsker å være nær menneskene og hjelpe dem hver dag. Gud gjør fortsatt under, det at vi har kommet tilbake her, er et under og alt livet rundt oss er et under. Menneskene tar veldig mye som skjer som en selvfølge selv om det egentlig er et under, men det ser de ikke. Og i tillegg gjør Gud mennesker som er syke friske.-Jammen er menneskene heldige som kan få hjelp av Gud, gakket Silanda.Hvis du vil lese om da Jesus mettet alle folkene, kan du lese om dette i Bibelen i Matteus 14, 13 – 21.


Silanda og Krikkanda

teKSt OG FOtO: Arne LInDLAnD.

Jeg vet om noen som fikk så mye fisk at

det ble nok til 5000 mennesker... Hva er det du sier,

det må du fortelle om...

SIDE

Fargelegg!

Finn fem feil!

Bartimeus var blind. Da Jesus kom forbi, ropte Bartimeus til ham, og Jesus ga ham synet tilbake.

Tegninger: Kari Sortland

De to bildene er nesten like. Finner du de fem feilene på bildet under?

I rutenettet under har vi gjemt ti jentenavn. Navnene står fra venstre mot høyre og nedover. Klarer du finne alle sammen?

En turist kom til Bergen på en regnværsdag.

Han spurte en gutt som gikk forbi:

– Si meg, regner det alltid her?

– Eg vet’kje, svarte gutten, eg e bare elleve år.

Audun hadde begynt i første klasse

og skrøt til læreren sin:– Pappa og jeg vet alt!

– Javel? Hva heter hoved-staden i Mongolia, da?

– Det er det pappa som vet.

J A K A L I T E A

U M U L I E I E M

V Ø L P N V R M A

S M E I N I I M K

I S A B E L L A O

R O T E A D Y K K

I F A T U E K N O

L I N O R A M A L

S E N K V S A S I

Finn 10 jentenavn!

VitserFor Gud ga oss ikke en ånd som gjør

motløs; vi fikk Ånden som gir kraft, kjærlighet og visdom.

1 2019

27. januar

Den krokbøyde

kvinnen

Supersetning

2. Timoteus 1,7

Skjul ikke ansiktet når jeg er i nød.

Vend øret til meg, skynd deg, svar når jeg roper!

2 2019

3. februar

Frisk på

hviledagen

SupersetningSalme 102,3

Søk først Guds rike og hans rettferdighet, så skal dere få alt det andre i tillegg.

4 20193. mars

Jona i Ninive

SupersetningMatteus 6,33

Skjul ikke ansiktet når jeg er i nød. Vend øret til meg, skynd deg, svar når jeg roper!

3 2019

24. februar

Jona og den store fisken

SupersetningSalme 102,3

Gi barnebladet Barnas til et barn

du er glad i!Disse oppgavene er hentet fra bladet.

Bestill abonnement på sondagsskolen.no

eller 22 08 71 00.

14 LUND OG HESKESTAD MENIGHETSBLAD NR 2 2020 LUND OG HESKESTAD MENIGHETSBLAD NR 2 2020

TRENGER DU NOEN Å SNAKKE MED?

Ring eller skriv. Vi er her. Alltid. kirkens-sos.no

Døpte

Slekters gangOnsdagsmøter på Lund Menighetssenter

Møter på Moi Bedehus

Gravferd

Vigde

Lund: 23.02.2020 emilian Gursli05.04.2020 tom Helge Steinnes05.04.2020 Marie Mydland

heskestad: 19.04.2020 Line Ollestad

Lund: 05.03.2020 ellinor Stuhaug

Lund: 04.04.2020 Maria Corazon evangelio og Olav Kjørmo

15

MØtene BeGynner KL. 19.30

NB! Inntil videre er alle møter og arrangement på Moi Bedehus avlyst pga. Covid-19 situasjonen.Vi vil informere i «Agder» og på internett (www.moibedehus.no) så snart vi har mer informasjon. Vi trykker likevel den planlagte møtelisten f.o.m. juni hvis de kan holdes.

juni:torsdag 4, kl. 19.30: nattverdmøte.Søndag 7, kl. 11.00: Søndagsmøte. v/ Marie Hornnestorsdag 11, kl. 19.30: Bønnemøte.torsdag 18, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 21, kl. 11.00: Søndagsmøte.torsdag 25, kl. 19.30: Bønnemøte.

August:torsdag 6, kl. 19.30: nattverdmøte.torsdag 13, kl. 19.30: Bønnemøte.torsdag 20, kl. 19.30: Bønnemøte.Søndag 25, kl. 11.00: Søndagsmøtetorsdag 23, kl. 19.30: Bønnemøte.Mandag 31, kl. 19.00: Israelsmøte.

September:Onsdag 2, kl. 11.00: Formiddagstreff.torsdag 3, kl. 19.30: nattverdmøte.Søndag 6, kl. 18.00: Høstfest. tale av Martin Lindhjemtorsdag 10, kl. 19.30: BønnemøteSøndag 13, kl. 11.00: Søndagsmøte.tirsdag 15 -Søndag 20: Møter nLM. v/Kjell Dahlenetorsdag 24, kl. 19.30: BønnemøteMandag 28, kl. 19.00: Israelsmøte.

Også Yngres og Hobbygruppa er avlyst på ubestemt tid. Men når situasjonen tillater det starter de opp som før:

yngres: Annenhver onsdag 17.30 – 19.00. Aldersgruppe: Fra 5. klasseHobbygruppe: Annenhver tirsdag 17.30 – 18.30. Aldersgruppe: Fra 4. år

Vår representant Tommy Eik Tlf. 99252633

KAntOr SOLvOr KvåLe KOnStALI InFOrMerer:

På grunn av usikkerhet rundt Korona-situasjonen har vi avlyst alle planlagte møter på Menighets-senteret for våren og sommeren 2020.Men det er mulig at det likevel blir noen møter i en eller annen form, så følg med på plakater, lund.kirken.no og facebook

Vi planlegger å starte opp onsdag 26. august med et familiemøte som blir kl. 17.00. Møtene videre utover høsten vil starte kl 19.30.

August: 26.08 Kl. 17.00: Familiemøte

September: 02.09 årsmøte Lund Menighet09.09 Møte ved Misjonsselskapet, nMS16.09 Temamøte v/ Hanna Pettersen Torland: “Alle har en psykisk helse”23.09 Møte ved Israelsmisjonen30.09 vi leser Bibelen sammen

oktober: 07.10 Basar v/ Prestegårdsforeningen, NMS14.10 Bibeltime v/ Fred Lyder Klungland heskestad:

13.03.2020 Olaug Bilstad

Denne våren ble plutselig veldig annerledes enn plan-lagt. Både Heskestadkoret og Lund Menighetskor var godt i gang med planlegging av årets sommerkonserter og -sangkvelder da hele norge nærmest ble «stengt» 12.mars. Korøvelsene ble satt på vent, og det blir heller ingen sommerkonserter eller sommersangkvelder i kirk-ene denne våren/sommeren.Lund Menighetskor , sammen med Moi Soul Children, Moi Barnegospel, og band, hadde også øvd allerede fra høsten av til «Soul Church», en gudstjeneste som var satt opp 22.mars i Lund kirke. Dette gledet vi oss veldig til, og sorgen var stor da det viste seg at denne gudstjenesten måtte utsettes. vi har satt en ny dato: 18.oktober, og ser fram til å ha «Soul Church» da.

nå ser vi fram mot høsten, og håper vi kan starte opp med øvelser og sang- og musikk-arrangementer igjen da.

velkommen som korsanger i Heskestadkoret og Lund Menighetskor! vi har også små grupper som er forsan-gere i gudstjenestene i Lund kirke. Om du tenker at dette kunne være noe for deg, eller du spiller et instrument, og kunne tenke deg å spille i en gudstjeneste, ta gjerne kontakt med kantor Solvor (41624626)

Sang og musikk i kirkene våren 2020Obs: Nytt

klokkeslett!

3.S.i treenIGHetStIDen 21.JunI LunD KIrKe KL. 11.00 Gudstjeneste, Skaperverkets dag

4.S.i treenIGHetStIDen 28.JunI HeSKeStAD KyrKJe KL. 11.00 Gudstjeneste

5.S.i treenIGHetStIDen 05.JuLI LunD KIrKe KL. 11.00 Gudstjeneste

8.S.i treenIGHetStIDen 19.JuLI SteIne SKOLeHuS KL. 11.00 Gudstjeneste

9.S.i treenIGHetStIDen 26.JuLI LunD KIrKe KL. 11.00 Gudstjeneste

10.S.i treenIGHetStIDen 09 AuG. HAIen KL. 11.00 Friluftsgudstjeneste i forb. m. Aurefestivalen

12.S.i treenIGHetStIDen 23.AuG. LunD KIrKe KL. 11.00 Høstakkefest og Gullkonfirmanter

13.S.i treenIGHetStIDen 30.AuG. HeSKeStAD KyrKJe Bygdedagsgudstjeneste

15.S.i TREENIGHETSTIDEN 13.SEPT. HESKESTAD KYRKJE KL.11.00 Konfirmasjonsgudstjeneste

Velkommen til kirken!

1716 LUND OG HESKESTAD MENIGHETSBLAD NR 2 2020 LUND OG HESKESTAD MENIGHETSBLAD NR 2 2020

Søndag er kirkedagSøndag er kirkedagGudstjenester og søndagsmøter Gudstjenester og søndagsmøter

Lø. e. 15.S.i TREENIGHETSTIDEN 19.SEPT. LUND KIRKE KL.12.00 Konfirmasjonsgudstjeneste

16.S.i TREENIGHETSTIDEN 20.SEPT . LUND KIRKE KL. 11.00 Konfirmasjonsgudstjeneste

17.S.i TREENIGHETSTIDEN 27.SEPT. HESKESTAD KYRKJE KL. 11.00 Høsttakkefest

19.S.i treenIGHetStIDen 11.OKt. LunD KIrKe KL. 19.30 tomasmesse

20.S.i treenIGHetStIDen 18.OKt. LunD KIrKe KL. 11.00 Soul Church gudstjeneste

Pga. Koronasituasjonen blir det

ingen ordinære gudstjenester

fram til 15. juni. Det er ikke avklart

når de starter opp etter den tid. Vi

har likevel satt opp den planlagte

listen. Følg med på hjemmesiden:

lund.kirken.no

Der finner du også linker til nett-

gudstjenster.

Konfirmanter 2020Lund:

Silje Kristine BerrefjordIne Støre BjørgsvikBeth Aileen Mageland eikCarina Hamreeinar Johan LitsheimStian rødhovde Moiespen Walskaar ramsliMari Walskaar ramsliAndrine tandrevoll

trym eikeland vatneLea Camilla Kjørmo Østremtollak Andre ØstremJohan Stenberg åvedal

heskestad:

Sandra tuen Moirandi Dybing Stølen


HENRIKSENStasjonsveien 3, 4460 Moi

Tlf: 51 40 12 18

MNTF

TANNLEGEANDERSRAVNDALStasjonsveien40,4460Moi Tlf.:51401304

takket være inntekter fra annonsører og frivillig kontingent, klarer vi å utgi bladet fire ganger i året uten underskudd!redaksjonen sitt ønske er å nå ut til alle kommunens innbyggere med stoff som kan interessere mange og informere om det som rører seg i forbindelse med kristne aktiviteter. vi har nesten ute-lukkende utgifter til trykking av bladet. Arbeid med selve bladet og distribusjon gjøres på dugnad og de aller fleste har trofast deltatt i dette arbeidet i over 20 år! Det gjør at vi nesten ikke har utgifter utover trykking. Mange takk til alle dere frivillige!

Flere av våre annonsører har støttet bladet like lenge og vi retter en stor takk til alle annonsører, de som har vært med lenge og de som har vært med kortere tid. Dere gjør det mulig å gi ut bladet! Menighetsrådet har bestemt at over-skudd fra menighetsbladet skal brukes til trosopplærings-formål. vi oppfordrer alle våre lesere til å være bevisste på dette og bruke tjenester fra våre annonsører!

Bruk våre annonsører!


Kairo før Korona

teKSt: Arne OLAv ØStreM

utSYn og innSYn

Jeg spør Svein Tore:Hvorfor ble du med på denne reisen?Jeg har gjennom årene truffet folk på Østrem fra denne delen av ver-den og er blitt kjent med arbeidet som vivi og Arne Olav er en del av i arabiske land. Nå fikk jeg anledn-ing til å se dette selv. Jeg fikk møte venner og samarbeidspartnere. De lokale imponerer stort med det de står i og jeg fikk se og høre om dette viktige arbeidet i muslimske land som de selv gjør. Det er både gjennom humanitære prosjekter og bruk av media til å spre det kristne budskap til mange land ut fra Kairo.

Har du noe spesielt som gjorde inntrykk du vil nevne?Bilturen gjennom søppelbyen i Kairo var sterk kost. Mamma Mag-gie grunnla i 1989 noe som heter Stefanusbarna. tidligere hadde hun vært forretningskvinne og professor ved det Amerikanske universitet i Kairo. Hun har mottatt mange priser for sitt arbeid i søppelbyen. Opp mot fem hundre tusen bor der. Sjåføren vår kjente også mange og var jevnlig på besøk for å opp-muntre. Det kjentes trygt å ha en lokalkjent guide.

Hva med trafikken?I en bykjerne med 15 mill. mennesk-er og til sammen 30 mill. i Stor-Kai-ro, så er man ikke alene og trafikken er enorm. De fleste biler hadde bulker framme, bak og på sidene. Det var mye tuting og trafikk hele døgnet. vi tok t-banen en fredag (= søndag) og det var passelig med folk da. På alle andre dager i uken er det stappfullt med folk, tett i tett

På oppdrag i Egypt og Kairo i februar, hadde jeg med meg bl.a Svein tore åtland. Det er alltid fint å ha med reisefølge og få dele de inntrykk et land som dette kan gi, samt få kjenne «lukten» av en storby som Kairo. Oppdraget denne gang var besøk til mediakontor som er i vårt IBrA-nett-verk, som har tekniske og sikkerhetsmessige behov for hjelp. Med oss var en spesialist på It-sikkerhet som holdt kurs.

selv om det er nye avganger hvert 5. minutt. Så jeg lurer jo på hvordan det er nå i Koronatider med strenge tiltak også i Kairo.

Du fikk med deg en Gudstjeneste også?vi besøkte den største evangeliske kirken, KDCe Church som holder til midt i byen. Det er plass til 3000 mennesker der. De har minst 2 gud-stjenester på fredagene. Vi fikk god tolking til engelsk. Det var mye sang og musikk. Politi og sikkerhetsvak-ter holdt kontroll utenfor kirken. De vil forhindre at det skjer noe med de kristne. I tillegg fikk vi se fra et ute-møte denne kirken holdt i en annen by, som ble sendt på kanalen Sat-7.

Hva med andre kirker?Det er ca 10% kristne (drøyt 10 millioner) i egypt og det er i den koptisk ortodokse tradisjon de fleste tilhører. I Kairo hvor vi var, er det ca 40 koptiske kirker. vi besøkte ei slik kirke og fikk full omvisning av en koptisk prest. vi ble sjekket grun-dig på forhånd før vi slapp inn. Det var mange store kirkerom i samme kirke i forskjellige etasjer. Det var mye flott kunst over alt. Mye folk besøkte kirken hele dagen og det var mange aktiviteter og mye bønn. Koptiske kirker har vært utsatt for mange terrorangrep i årenes løp fra ekstreme islamister.

til slutt tenker Svein tore seg om og sier: Alt i alt en Kairo-tur med sterke opplevelser. Jeg ser ofte på bilder derfra og både tenker og ber for de mennesker vi møtte og det arbeid de driver.

Svein tore åtland og Arne Olav Østrem på omvisning i en koptisk kirke med en av kirkens prester.

Koptisk utsmykking.

et godt gatekjøkken i Kairo.

Glimt fra søppelbyen de fikk se.

En Kairo-tur med sterke opplevelser”

FOtO

: Sv

eIn

tO

re

OG

Ar

ne

OLA

v

vi fortalte i sist nummer av me-nighetsbladet at vi ønsker å styrke trosopplæringen ved å utvide stillingen for trosopplærer til 100 %. Første trinn er å utvide stillingen til 80 % fra og med 1. august 2020.

Hvordan går det med giveraksjonen «trosopplæring i 100»?Dere har allerede klart å inngå giver-avtaler til å kunne utvide stillingen til 80 % fra høsten.Målet med aksjonen var 100 % still-ing.Det vi mangler pr. 24. april er ca 3500 pr måned. Det betyr at klarer vi i fellesskap for eksempel 10 nye avtaler på 350 pr mnd vil vi være i mål før sommeren. Sammen er vi sterke!tabellen nedenfor og grafen viser at vi er nær målet.

Hva betyr dette for stillinger og tros-opplæringen på de ulike alderstrinn?

vår trosopplærer skal ut i fød-selspersmisjon fra juni måned. Fellesrådet har ansatt vikar for deler av stillingen og arbeider for å finne gode løsninger for de øvrige opp-gavene slik at vi kan fortsette den gode utviklingen for alle alderstrinn, inkludert en nysatsning på 5.-7. klasse og ungdomsklubben.Dersom vi i noen måneder i høst har mindre utgifter til vikarstilling enn planlagt, vil restbeløpet bli avsatt til fond slik at vi kan være enda mer offensive fra og med desember måned. Alle midler som dere nå gir til aksjon «trosopplæring i 100» er øremerket trosopplæring i Heske-stad og Lund menigheter.På vegne av alle barn og unge i Heskestad og Lund menigheter: tusen takk for dere tok imot ut-fordringen og ble med!

Trosopplæring i 100takk, takk og takk!

teKSt: nILS OttO eIDeMLeDer LunD MenIGHetSråD

trosopplæring i 100Månedsbeløpårsbeløp

Mål15.000180.000

nye avtaler pr. 24. april11 550138 600

Gjenstår345041 400


heskestad menighet støtter himalpartners utviklings-prosjekt ved Butwal Techni-cal Institute (BTI) i Nepal

Det er ikkje meldt om mange tilfeller av korona i nepal, 9 stykker. (Pr. 04.05.20 84 stk.

red.) For å forhindre vidare spredning har det vore lock down i nepal frå 7. april til 17 april. endring dei siste dagane er at større bedrifter som nepal Hydro and electric ( nHe ) får lov til å opne att, gjett at dei kan tilby overnatting og mat inne på lukket område. Dette er praktisk umogleg for dei 200 tilsette ved nHe og få til å bli økonomisk lønnsomt.

Hardast ramma er dei som er avhen-gig av dag til dag lønningar og dei som ikkje har klart å koma seg heim til sin landsby før lock down og som har måtte tatt føttene i bruk.

SeSI-nepal ventar på det siste formelle papiret for å kunne starte si verksemje med utlån av pengar til entrepenørar. (SeSI står for Small support iniative international - en-

treenørstøtte.) Denne gonga er det norsk byråkrati som er flaskehalsen. Me håpar at så snart som råd etter påske, vil SeSI-nepal kunne starte si verksemje med utlån til entre-penørar. etter denne krisa er over, er det store behov for å skape arbeids-plassar og inntektsbringande arbeid. SeSI fondet har behov for å bygge kapital. utover at me ber om at nepal må bli beskytta mot Covid-19 spredning, pga. sin varme og høg luftfuktighet ( i allefall visse delar av landet), så er bekymringa stor for nepals økonomi og at mange vil falle under fattig-domsgrensa etter denne krisa. noreg er spådd til å koma seg raskast på beina att som følge av covid-19 grun-na ein fleksibel og tilpasningsdyktig økonomi, mens nepal ligg på 122 plass av totalt 130 som er dårlegast. Kjelde FM Global. • 2020 Visit Nepal- utgår. I overkant av 1 millioner jobbar er knytta opp til turismen.• Migrasjonsarbeidarar i Nepal står for om lag 1/3 av BNP i Nepal, og mange av dei har mista jobben og er råka av reiserestriksjoner.• I Noreg har me oljefondet som held dei økonomiske hjula i gong, slik at forbrukerne kan forbruke, og vere ei intravenøs næring til bedriftene - korleis skal nepal løyse dette?• Det er bekymring for at det inter-nasjonale samfunnet vil ha behov for pengane sjølve og leie til ein reduks-jon i bistand, i tillegg til svak krone• Når 400 000 er meldt arbeidsledige i noreg er det forventa at det kan slå ut i lågare gåvetal til frivillige organisasjoner. nokre av våre søster organisasjoner har allereie måtte permittere medarbeiderar, samtidig

som det er no våre partnere treng oss. Me treng å tenke nytt. I år er påska annleis for oss alle. Or-det påske betyr, «gå forbi». Dermed er i ordets rette betydning og me vil ønske alle ei rektig god påske, og særskilt med tanke på nepal og andre sårbare land og grupper. Me ber om beskyttelse, og at korona må gå forbi... nepal går inn i eitt nytt år 13.april, like etter at me er ferdige med påskefeiringa. Både nytt år og påske er symbol for eitt nytt liv/ein ny start. La oss benytte oss av denne anledn-inga til å starte på nytt. eg oppmodar dykk til å søke inn mot Gud. nåden. Finne fred. Få styrke. Styrke til å kunne rekke ut med omsorg til nokon som måtte trenge det. Stryke slik at me kan stå klare med oppbretta erme til å give laus på det som måtte krevjast av oss når denne krisa går inn i ei ny fase. For nepal ser eg særskilt at det vil vere eitt behov for arbeidsplassar. Det gjenstår mykje av 2020, og me kan framleis gjere dette året til eitt merkeår, det året me gjennom næringsengsjement skapte arbeidsplassar, utvikling og håp. eg vil gjerne dele ein song som eg er veldig glad i, og som eg vil sende med dykk i høgtida. Maria Menas versjon av Bjørn eidsvågs «til Alle tider»youtube: https://www.youtube.com/watch?v=3rjejIXLWDQ eller Spotify: https://open.spotify.com/track/6kr1xwyyaIH7ZQa3uBe921?si=ysQy3hifQ-6drbouu0qOBQ Kanskje påskeharen kjem med spen-nande nyheter etter påske, så følg med på HimalPartners heimeside.

Koronaviruset skaper store utfordringer i nepal som er svært fat-tig (rangert som nr. 174 av verdens 196 land). Denne gangen har vi derfor valgt å fokusere litt på situasjonen i dette landet.

Utviklingsprosjektet i NepalHimalpartners

teKSt: SILJe GunLAuG yun enGPROSJEKTLEDER HIMALPARTNER

Lund menighetssenter har fått seg et rødt, stort klatrestativ rett utenfor hovedinngangen, og

dette er du hjertelig velkommen til å klatre i!trosopplæringsutvalget ønsket seg en aktivitet for de litt større og aktive bar-na på menighetssenteret. noahs ark og brønnen er i gang med å bli pusset opp, og da kjente vi at vi gjerne ville ha enda en ting å leke med ute på plassen. Dermed bestemte vi oss for å sette opp et klatrestativ. Dette klatrestativet har vi valgt å kalle «Babels tårn». Og selv om de aktive barna var målgruppen, er det veldig lov for alle voksne å ta seg en tur opp i tårnet. ved siden av klatrestativet står det noen benker, så kanskje er dette den perfekte plassen å ta pause på neste

søndagstur?Gjennom arbeidet med å sette opp kla-trestativet har vi fått utrolig god hjelp av flere gode mennesker.

- TERjE EgELANd har stått som hovedansvarlig for monteringsprosessen og fortjener en stor takk!

- MyddIS AS har sponset oss med gravearbeid. Han jobber som entre-prenør, og gjør det meste innen hagear-beid og mindre graving. utrolig rask og effektiv jobb.

- WILLy SoLBjØRg TRANSpoRT sponset med flere kubikkmeter bark i tillegg til annet utstyr, dette ordnet han på få dagers varsel uten problem. ellers

“Babels tårn”

driver han både med containerutleie, avfallshåndtering, sandtak og knuser stein.

- INdRE AgdER TRANSpoRT stilte med kranbil, og kranbilsjåfør eivind Egeland hjalp til slik at vi fikk festet klatrestativet enkelt og raskt.

-elles har dugnadsgjengen bestått av reidar eidsheim, Arne Lindland, Stein rettedal og Ole Gunnar Mosvold. Sam-men klarte gjengen å gjøre klart hele klatrestativet på få uker slik at det stod pent og pyntelig på plass til påskehel-gen. trosopplæringsutvalget takker for alle hjelp, sponsing og god arbeid!

teKSt: KAtHrIne MALMIn eGeLAnD


Lund menighet har i flere år hatt misjonsavtale med Det norske Misjonsselskap. Oppgaven

har vært å støtte lansbyutvikling-prosjekt i Laos. Dette arbeidet har vært å bygge skoler og skaffe rent vann til avsidesliggende landsbyer. Menighetsbladet har flere ganger informert om dette arbeidet.Laos opplevde at et stort antall med bomber ble sluppet over landet under vietnamkrigen. Det ble også lagt ut et stort antall landminer. Landminer har derfor vært et stort problem og mange har mistet livet grunnet landminene. Laos har vært et av de fattigste land i verden, men opplever nå økonomisk vekst.

Første gang jeg besøkte Laos ble vi møtt på flyplassen av en represent-ant for kirken og en representant fra myndighetene. representanten fra myndighetene fulgte oss gjennom hele oppholdet for å passe på at vi ikke gjorde noe som myndighetene ikke likte. Laos er et kommunistisk land. Mange kristne har opplevd forfølgelse grunnet sin kristne tro. Forholdene for de kristne er over tid blitt bedre, men fortsatt utøver myndighetene kontroll med kirken sine aktiviteter.

LUNd MENIghET hjELpER MEd å SKAFFE RENT VANNJeg besøkte Laos i januar i år for å besøke noen av prosjektene og samtidig besøke menigheter. Det var veldig oppmuntrende å se den store betydning disse prosjektene har vært for landet. Særlig har rent vann vært av stor betydning. Barnedødeligheten er nesten borte. I stedet for å daglig bruke flere

timer for å hente rent vann, har nå mange i landsbyene kunnet starte med småindustri. en av utfordrin-gene ved disse prosjektene har vært at det fortsatt er mange landminer fra krigstiden som ikke er fjernet. Før bygging av skoler og graving av grøfter for vannrørene, finnes det ofte miner som må fjernes.I 2012 brant kirken i hovedstaden vientiane. Det medførte stor bekymring og redsel for at det ikke ville bli tillatt å bygge kirken opp igjen. takknemligheten var stor da ny kirke kunne tas i bruk i 2016, en kirke som var mye større enn den som brant og som nå har plass til ca 1000 personer. Da jeg besøkte me-nigheten i januar var kirken fullsatt. Kirkebygget som mange tenkte ble bygget for stort, var allerede for lite. Den evangeliske kirken i Laos opplever stor økning av kirkem-edlemmer. Det etableres mange nye menigheter og mange velger å ta i mot Jesus som sin Frelser.

Vi besøkte også flere små husme-nigheter i området omkring hoved-staden. Kristne fra byen besøkte husmenighetene 2 ganger i uken med bibelundervisning. Mange av husmenighetene vokste raskt og det ble etablert nye menigheter og dermed er det behov for å bygge nye kirkebygg. Det gjorde inntrykk å oppleve engasjementet og iveren som ble utvist for å bygge kirke. Selv om de ikke hadde finansiering, var de trygge for at det økonomiske ville ordne seg. Det ble benyttet mye tid til bønn. På ulike måter ble finansiering ordnet og det er bygget mange nye kirker.Den evangeliske kirken har sterk

Gode nyheter fra Laos

FOtO

: ter

Je S

InD

LAn

D

Fra vannanlegget. ”Korset renser vannet”

Husmøte hos et ektepar som hadde møtt Jesus og fått en ny start i livet.

Gudstjeneste i den nye store kirken.

Kirkeverge terje Sindland har besøkt Laos og forteller litt fra denne turen. Framtid og håp

Dette er en liten spalte med ting vi kan glede oss over og små tips til hva hver og en av oss kan gjøre for å ta vare på jorda vår. Denne gangen blir det mest om hvordan miljøet påvirkes av Korona-krisen.

MILJØnytt:

Økonomi: Amsterdam går bort fra målet om økonomisk vekst. Fra nå av blir plan-etens tålegrenser og innbyggernes behov rettesnoren for hvordan byen skal styres. Byen vil blant annet styre etter FNs bærekraftsmål om å utrydde fattigdom og sult, sikre alle god helse, stoppe klimaendringer og redusere ulikheter. (dagsavisen.no)

Luftforurensning: Store deler av verden har fått renere luft under Korona-epidemien. grå millionbyer i både Europa og Asia har plutselig fått blå himmel, og i India har de sett Himalaya-fjellene for første gang på nesten 30 år! årlig dør over 8 millioner mennesker for tidlig på grunn av luftforurensning, men i 2020 blir tallet trolig mye lavere. (vg.no, forskning.no)

Klima: Korona-krisen kan føre til at de globale Co2-utslippene går ned med 5-6 prosent i 2020. det viser forelø-pige beregninger i april. dette vil i så fall være den største nedgangen fra et år til et annet. Men det er også slike kraftige kutt som må til. Skal vi unngå mer enn 1,5 graders økn-ing i temperaturen må utslippene ned med 7-8 prosent hvert eneste år framover. (ABC Nyheter)

MILJØTIPS:Korona-krisen har vært brutal for mange, med frykt, lidelse og usik-kerhet. Samtidig vet vi at kriser også skaper muligheter. er det noe vi kan ta med oss fra denne krisen som kan hjelpe oss ut av natur- og klima-krisen?

Myndighetene kan gjøre noe når det er krise! Over hele verden har myndighetene vist handlekraft i møte med Korona-krisen. noen har reagert raskt og hardt, andre mer nølende. Men vi har sett at når myndighetene ser en krise, så kan de handle raskt og med sterke virkemidler. Det gir håp om at det kan tas i bruk sterke, effektive tiltak også når det gjelder naturen vi er så avhengige av.

Folk stiller opp når det er dugnad for de sårbare! Korona-krisen viser oss at folk stiller opp og gjør en innsats når vi blir bedt om det. Både pandemien og natur- og klimakrisen rammer de sårbare hardest. Begge krisene fører til lidelse og død og de rammer hele verden. Den dagen myndighetene ber oss trå til for livsgrunnlaget vårt, er det derfor godt håp om at vi stiller opp, selv om tiltakene skulle gripe hardt inn i dagliglivet. Og Korona-krisen har vist at store kriser bare kan løses når myndighetene og folket spiller på lag.

å roe ned jaget etter stadig mer, kan gi bedre tid og livskvalitet! Mange sier at det har vært deilig å roe ned litt under pandemien. å kutte ned på reising, forbruk og an-net stress, gir oss kanskje mer tid til å være sammen og nyte nærmiljøet. Mindre reising, forbruk og annen menneskelig aktivitet har vært veldig positivt for naturen. Kanskje er det godt for oss mennesker også å roe ned litt i stedet for å jakte ting og op-plevelser i et stadig større tempo?

teKSt: terJe GILBerG

fokus på ledertrening. Det gjelder spesielt arbeidet blant ungdom. Selv om det oppleves mye mot-stand, var de unge frimodige og delte sin tro ved å forkynne de gode nyhetene. Leir og idrettsarrange-ment var ofte samlingssteder for å treffes og undervise. På denne måten ble det skapt sosiale relas-joner, oppmuntring og mange som ønsket å bli kristne og la seg døpe.

FRA hUSMENIghET TIL dRØMMEN oM EN KIRKEJeg møtte et ektepar som for en tid tilbake opplevde depresjon og en krevende hverdag. Hun var analfabet og var derfor avhengig av undervisning for å lære fra Bibelen. etter at hun valgte Jesus som sin Frelser, opplevde hun fred i hjertet. Hun lærte også å lese og skrive. nå var hun en ivrig evangelist som daglig på fritiden evangeliserte i landsbyen. Hennes ektemann hadde tidligere store utfordringer med alkohol, men var nå fri fra denne plage. å oppleve deres smil, begeistring og iver etter å bygge kirke gjorde inntrykk. vi deltok ved husmøte i hjemmet deres, men stuen var nå for liten og de søkte nå etter tomt for å bygge kirke, men hadde ikke penger – foreløpig.I flere av fylkene i Laos er det fortsatt ikke frihet for å ha kristne møter. Likevel vokser antallet kristne og antall kirker i stort tem-po. La oss huske på vår søsterkirke i Laos og spesielt de unge som behøver midler for å kunne fortsette med lederopplæring for å formidle, slik de selv uttrykker det - «å dele de gode nyheter til de som ikke har hørt om det gode liv»


Styret i Menighetssenteret har i flere år hatt et ønske om å få install-ert en damphette over oppvask-maskinen på kjøkkenet. Det har nesten vært uutholdelig å stå time etter time ved oppvaskmaskinen i høy temperatur og luftfuktighet, så en god ventilasjon har vært etter-lengtet av brukerne. Siden lysarma-turene i taket var gamle og noen delvis ødelagte, var det også et øn-ske om å bytte disse ut. Prosjektet økte i størrelse da man også ønsket å bytte taket. Men med nytt tak og nye lysarmaturer blir det naturlig å bytte benkeplatene også, da de var ganske slitt etter over tretti års bruk. når benkeplatene blir byttet, må man også gjøre noe med veggen over benkeplatene, så prosjektet ble etter hvert nokså omfattende.

Oppussing av kjøkkenet på Menighetssenteret

Utdeling av 6-års bok på familiegudstjenesten 9. februar

Planen var å starte i siste halvdel av mars måned og vi måtte sørge for at huset ikke ble utleid i den peri-oden vi hadde satt av. Men så kom Covid 19 som stoppet all aktivitet på huset, og dermed dempet det også tidspresset vårt. Likevel ønsket vi å bli ferdig raskest mulig.

vi startet i slutten av mars og det gikk raskt å rive ned det gamle taket. nytt tak ble satt opp, nye lysarmatur satt på plass, vegger ble malt og ventilasjonskanalene og damphette montert, De nye benkeplatene fra Ikea med match-ende Kitchen boardplater fra Fibo trespo, gjorde kjøkkenet mye lysere og triveligere. Limen var knapt tørr etter monteringen av Kitchen boardplatene, da gjengen som

skulle vaske ned kjøkkenet satte i gang. Så i skrivende stund gjenstår det å få i gang ventilasjonen, og det regner vi med blir utført om ganske kort tid. Før nedvaskingen startet hadde vi brukt i overkant av hundre dugnadstimer på prosjektet.

Som leder i styret i menighetssen-teret ønsker jeg å takke alle de som har vært med å bidra til at vi har fått gjennomført ombyggingen. Dere har gjort en kjempejobb. Budsjettet har vært stramt og vi håper på at vi skal klare å holde oss under 40.000,- totalt.

teKSt: reIDAr eIDSHeIM

FOtO

: Ste

In r

ette

DA

L

FOtO

: reI

DA

r e

IDSH

eIM

Kirkens nødhjelp retter en stor og hjertelig takk til konfirmantene, menighetene, giverne og alle andre som bidrar til vår tids viktigste fasteaksjon. Med pengene som samles inn, vil Kirkens nødhjelp sikre rent vann til sårbare mennesker over hele verden, og trappe opp kampen mot koro-naviruset.Etter planen skulle konfirmanter og Tentro-elever ha banket på dørene i hele Lund kommune for å samle inn penger til Kirkens nødhjelps årlige fasteaksjon. At aksjonen og innsamlingen i år ble digital som følge av koronakrisen har ikke lagt noen demper på det store engasjementet. Riktignok nådde vi ikke opp til fjorårets solide resultat, men situasjonen tatt i betraktning, var det et viktig bidrag fra Heskestad og Lund 2020. til sammen kom det inn kr. 21.962,-.

FOTO

: Håv

ard

Bje

llan

d/K

irke

ns N

ødhj

elp

GI ET LIV MED VANNFasteaksjonen 2020 – 29.–31. mars

Kirkens nødhjelp

QR-kode klistremerke u/bleed

2426

en stor takk til konfirmanter og

tentro-elever

vår trosopplærer, Kathrine Malmin egeland, går ut i fødselspermisjon til sommeren. eivind Helland er tilsatt som vikar fra 1.6.20 i 25 % stilling i Heskestad og Lund menigheter.eivind driver egen fysioterapipraksis og har kontor i Lund næringshage hvor også kirkekontoret holder til. Han har vokst opp på Moi og vært aktiv i Lund menighet i oppvek-sten. Familien flyttet tilbake til Moi i sommer. vi ønsker eivind hjertelig velkommen i arbeidsfellesskapet på kirkekontoret.

eivind Helland – vikar for trosopplærer


Jesus gav misjonsbefalingen slik: ”Dere skal få kraft når Den Hellige ånd kommer over dere.

Og dere skal være vitner om Meg i Jerusalem, og i hele Judea og Sa-maria, og helt til jordens ende”. Det gjelder India også!

Hvor i India, undres du kanskje? Se for deg kartet: På høyre side av India ligger Bengalbukta. Der går elva Gudavari inn mot storbyen Hyderabad inne i fjellkjeden midt i landet. Mange av Indias storbyer har mellom 5 - 10 - 20 millioner mennesker og landet myldrer med 1000 millioner + 300 millioner = 1,3 milliarder. Men bare 53 % av befolkningen kan lese og de har 22 hovedspråk.

KASTER4 hovedkaster i det religiøse hindu-systemet er samtidig politisk grup-pert fra rike til de fattige nederst - og så kommer ca 170 millioner kasteløse mennesker, som er de al-ler fattigste mennesker. Samtidig er Indias folk hjertelige, de bor under ekvator og har det varmt og frodig med store regntider hvert år.

hISToRIEMye kunne fortelles historisk fra Indias historie. De ble fri som koloni under england i 1947, du får lese Wikipedia på nettet. Fra 1970 har bladet evangelisten drevet et evan-

gelisk (menigheter og kirker) og et humanistisk ( skoler, barnehjem, aldershjem) arbeide mellom mange stammer og landsbyer på begge siden av elva Gudavari. Området er så stort som norge sør for trond-heim, med 90 millioner.

Mye godt er å fortelle fra arbei-det disse 50 år, men i dag er det vanskeligere med mer forfølgelse mot nye, unge kristne. Siden det blir forbudt å konvertere, må vi arbeide mens det er dag og spørsmålet er om du kan være med og gi inderne Guds ord?Det siste spørsmålet kommer fra mange fattige jungelstammer fra flatlandet ute ved kysten og stiger innover mot høylandet med svære, store og høye gamle trær. Lite veier, men stier brukt i århundrer, kanskje en sykkel eller moped kan brukes mellom trærne. Her har stammene levd glemt av alle nesten, analfa-bete generasjoner som aldri fikk lære og lese og skrive! Derfor byg-ger vi skoler for de fattige jungel-barna!Men mange av områdene er farlige, for farlige slanger og tigrer truer folket i skogene, særlig barna. ernæringen er svak og mange har store mager og sykdommer. Derfor helseklinikker med legehjelp og nå er et nytt hospital på trappene i skole- og helsesenteret Ananta-girri, som vi sier, men det skrives

Ananthagiri, 6 timer inn i landet.

BESØKDa jeg var på besøk i India i 2010, satt 8 år i styret for Misjons-tjenesten, med hovedkontor i Dronningens gate 37 i Kristiansand, da var det ca 600 menigheter i det fylket, mens det i dag er vokst til nesten 1000 menigheter, så pas-torer, evangelister og bibelkvinner har et stort arbeide å ta seg av. vi lønner 50 % fra norge og 50 % tar menighetene selv. Jeg vil tro fra rapportene i årevis at snart 500.000 indere er frelst og berget hjem til Jesus! noen steder makter de å bygge kirker, ellers er det helst store teltkirker som brukes i varmen, og folk strømmer til møtene i tusentall, 3000 - 5000 - 10.000 på hvert møte. Da brukes aggregat for strøm til høytalere, for mange plasser har ikke strøm enda! Ofte kan det bli ”luftkrig”, når hinduene setter i gang sine høytalere ved siden av.I storbyene er det strøm og der kan vi bruke radio- og tv-sendinger. Der vi har sendt evangeliet, gir vi nå god helsemessig hjelp til folket om hygiene, munnbind osv. en av våre ledere der, Bob Luke Gandi, var i Norge i fjor, bodde hos oss noen dager og var rundt i norge for å treffe de mange misjonsvenner som støtter misjonsarbeidet i India. Ju-hani Halonen var også her på turne hos oss på bedehusene i Norge i fjor.

Framnes kristne videregående skole i norheimsund i Hardanger, tok på seg å samle inn nesten 1, 5 millioner kr til forskjellige prosjekt i India. Det klarte de, elever dro ut dit og så til arbeidet. vi arrangerer en til to turer i året, neste går i november. ”Man blir ikke het, av det man ikke vet” - sier ordtaket. Og derfor driver vi in-formasjon ut i folket vårt. Det nytter - og det haster. Starten i 1970 var at evangelistens redaktør edvard Kjell kom ut for å møte indiske, evan-geliske ledere, men da han så all spedalskheten og analfabetismen, kom han hjem til norge og satte i gang innsamling til spedalsksykehus og koloni, og flere skoler, bibel-skoler og pastorskoler, praktisk arbeide som snekker, rørlegger og sydame eller skredderkurs, så dermed kan mange kvinner få ny trø-symaskin til 1000 kr og sy klær for folk og tjene penger til familien.

vi holder på med aldershjem fordi mange går som tiggere på sine eldre dager, de eldste må gå først, når det ikke er mat til 10 - 15 barn i hver familie. Barnehjem for de mange fattige tiggerbarna uten familie, mange HIv-døde foreldre, tuberkulose, prostituerte og fattige foreldre som må selge en av jentene sine til bordell - tenk å få komme til et barnehjem med mat, seng, skole og framtid - enda mange er uten navn! Jentene har det verst - de

kommer sist - derfor er våre skoler særlig siktet inn på å gi jentene like rettigheter til skole som guttene! Overalt kan vi få gi dem evangeliet om Jesus og hans store frelsesverk.

BEhoV FoR Ny gRUNNSKoLEMitt store prosjekt for AnAntA - GIrrI er å få opp ny grunnskole (som lærer vil jeg ha alle 10 klas-setrinn, for inderne er skarpe, flinke folk) - og på samme sted et hospital med legekontor, operasjons- og liggesaler (sykehus finnes ikke i mils omkrets). Men disse jungelfolka er sterke og frodige og ønsker seg kirke og utdannelse. Hvorfor skal jeg ikke hjelpe disse fattige folka - vil du være med?

BEhoV FoR STØTTEvi er så glad for den minste gave, og selv den skattefrie ordningen på opptil 50.000,-kr kan benyttes. vårt kontonr er 3000.13.11391, alt gjøres på dugnad og Orientmisjonen hjelper oss med regnskap og sender ut pengene. Så bare ring roald Føreland i Kristiansand om du vil bli med på en gave. vipps nr 131251 evangelistens Misjonstjeneste. tel-efon 901.38.020. takk! Gud er god!Kontakt Steinar Handeland, Hovs-herad, om det er noe.

DET HASTER MED Å FORKYNNE EVANGELIET

teKSt OG BILDer: SteInAr HAnDeLAnD

viktig informasjon om et stort misjonsarbeide norske ildsjeler driver i Sør-India mellom verdens mest forkomne jungelstammer.

Skolebygging i Anantagirri

Mange arbeidledige trenger mat

utdeling av mat

tv produksjon for å bringe evangeliet videre

miSJonSARBeid i indiA

LUND OG HESKESTAD MENIGHETSBLAD NR 2 2020 31LUND OG HESKESTAD MENIGHETSBLAD NR 2 202030

OPPSKRIFTER / TEKST / FOTO: Bente H. BrOGeLAnD

BenteS mAtBlogg

1Sjå den som bur i livd hjå Gud, under Guds, Den høgste vern, han seier: «Gud du er mi von, mi livd mi borg, mi tilflukt.»

2Han dekkjer deg med vengefjør, Herrens venger gjev deg livd.Hans truskap er ditt skjold, ditt vern, og du skal aldi ottast.

Jordas mennesker er inne i en prøvelsens tid. vi er som skjøre blad, så sårbare. «Fienden» et lite virus styrer plutselig vår hverdag.Sangen under Guds vern, handler om tro og håp i møte med fare og død. en tillitssalme som ikke fornekter de onde sidene ved tilværelsen, men overgir dem og sangen i Guds varetekt. Salme 91 og romerne 8 inneholder noen av de samme motivene. Melodien er en vakker gælisk tone.

Men mat må vi ha selv i disse prøvelsens tider. Jeg håper mange har funnet gleden ved å lage god og næringsrik mat sammen nå som vi tilbringer mange av døgnets timer i hjemmet. Sett på god musikk og «kokkeler» i vei!!!

UNdER gUdS VERN. t:John Bell, M: Skotsk folketone

3 Om tusen fell ved sida di, tusen ved di høgre hand, er enno Gud ditt skjold, ditt vern, og inkje vondt skal nå deg.

SCAMpI & KAMSKjELL I «hIMMELSK MARINAdE»500 g scampi (jeg bruker frosne kokt u/skall m/hale)400 g kamskjell tin Scampi og kamskjell i en sil slik at vannet renner av. De trenger tid.

MARINAdE1 kinesisk kvitløk vaskes og finhakkes1 rød chili vaskes og finhakkes. Fjern frøene for en mildere smak1 neve persille vaskes og finklippes. Bruk stilkene også5 ss god olje som egner seg til steking(ikke bruk kaldpresset)½ lime/saften og raspet skall. Husk å vaske først.½ ts sukkerBland alt i en bolle og rør godt. Det lukter bare «himmelsk»Legg i ferdigtinte Scampi/kamskjell vend godt.La de trekke 30 min. vend av og til.tøm alt i en god varm steikepanne eller over bål-panne. Freses i ca 5 min.

RØMMEdRESSINg1 beger drømmelett1 neve frisk koriander vaskes og finklippes i. Bruk stilkene også1 ss limsaft½ ts sukker

MANgoSALAT100 g blanda salatmix1 stor mango i terninger½ rødløk finsnitt i halvmåner2 vårløk klippes i tynne ringer½ agurk finsnittes50 g valnøtter brekkes i biterAlt vendes i litt Balsamico og linfrøolje (trengs ikke pga. rømmedressing, men jeg liker smaken)

oVNSTEKTE/gRILLET AUBERgINE1 aubergine deles i skiver på ca ½ cm tykkelseLegges på bakepapir pensl m/god olje30 g Grand Padano ost rives og drysses over. Legg på litt finhakket rød paprika. Dryss over litt kvernepepper og Himalayan rock SaltStekes v/200-210 grader midt i ovnen i ca 7-10 min eller på grillen/bålpannenDette er retter m/flotte farger som er fulle av godsaker for kroppen.

Det står i forkynneren 2, 24: «Det beste et menneske kan gjøre er å spise å drikke og unne seg gode dager midt i alt sitt strev. Men jeg fikk se at også dette kommer fra Guds hånd» Gode ord å ta med seg mens vi venter på at hverdagen sakte men sikkert kommer tilbake til oss & sommereren banker på!!!

4Til englar gjev han bod om deg, byd dei vara all din veg. På hen-der skal dei bera deg, din fot skal ikkje støyast.

5 Eg berger den som lit på meg. Den som kjennes ved mitt navn. Eg svarer han i naud og trong og let han sjå mi frelse.

Bon appètit

våren har ikke blitt helt som planlagt; ikke for oss heller. ting har forandret seg fort.

Sist gang vi skrev til menighetsbladet så vi for oss en vår med franskstudier i Abidjan, som kom til å kjennes litt lang fordi vi begynte å bli klare for å flytte ut i landsbyen og nærmere arbeidsoppgavene våre. Slik ble det ikke.ting gikk som normalt i fem uker. vi fikk avviklet første halvdel av nivå to på kurset. Så kom et avbrekk, i form av misjonærkonferansen. Hvert år samles alle misjonærene til norsk Luthersk Misjonssamband i Mali og elfenbenskysten til en ukes strategisamling, med påfølgende helgeutflukt for hele gjengen. Og når vi sier «alle misjonærene» er det altså snakk om elleve personer, pluss litt besøk fra norge, så det er ikke noen stor forsamling. Men halvparten av dem jobber langt unna Abidjan til daglig, så det er verdifullt å få litt tid sammen. Og for oss, som ikke har vært med før, var det viktig for å få oversikt over arbeidet som drives. Konferansen var altså første uka i mars, og på dette tidspunktet hadde vi forsåvidt hørt om korona. Men vi trodde fortsatt at det ikke kom til å få så mye større konsekvenser enn for eksempel svineinfluensaen hadde fått.

Der tok vi feil, og det skjønte vi allerede uka etter. Facebook var plutselig fullt av innlegg om at norske myndigheter måtte ta grep snarest.

Og det vet vi jo at de gjorde, allerede den torsdagen. I løpet av helga var det klart at planene våre fram mot påske i stor grad var avlyst; vi skulle hatt både praksisstudenter og familie fra norge på besøk, og vi hadde tenkt å ta dem med til landsbyen for å feire påske der. nå ble planlagte besøk og reiser avlyst dag for dag. På mandagen begynte familien vår å spørre om det var noen mulighet for at vi ble hentet hjem. Det så vi ingen grunn til. vi hadde fryseren full av mat, og var klare for noen uker i iso-lasjon. Og det var uansett ingenting som tydet på at det skulle bli aktuelt; elfenbenskysten hadde fortsatt under ti smittede. Dermed var det nokså overraskende da ivorianske myndigheter samme kveld satte inn tiltak som var vel så strenge som de norske.

TIL NoRgE I ALL hASTOg tirsdag ettermiddag fikk vi livene snudd opp ned. Misjonssambandet bestemte at det var best å få oss ut. Det var for vanskelig å se for seg hvordan de neste ukene ble, og verk-en helsevesenet eller den politiske stabiliteten i området er helt til å stole på i en uoversiktlig situasjon. Hvis grensene i tillegg skulle stenge, kunne det bli helt umulig å få oss ut dersom situasjonen skulle eskalere.vi hadde nettopp handlet inn for å greie oss lenge. De 30 eggene måtte gis til hushjelpen. vi pakket mens vi hadde kontinuerlig kontakt med reisebyrået vårt, for å finne ut når

vi kunne dra. På torsdag, under 48 timer senere, satt vi på flyet. Reisen forløp nokså udramatisk, og fredag kveld var vi på Moi – av alle steder. 14 dagers obligatorisk karantene på Lundestranda var mer enn greit for oss. etterpå dro vi videre til Sandane og Jofrid sin familie. vi regner med å bli her til over sommeren. vi ønsker å flytte til landsbyen i august, som planlagt, eller i hvert fall så fort som mulig. I mellomtiden må vi prøve å lære oss mest mulig fransk på egenhånd. Det er naturligvis mer krevende uten en lærer, men bøkene er pedagogisk lagt opp, og vi begyn-ner å få et greit grunnlag til å finne ut av ting på egenhånd. nå har vi også fått leid oss et hus på et småbruk i Devik, og Knut har fått besteforeldre, oldemor og grandonkel som nærm-este naboer. Selv om det ikke var det vi hadde tenkt, er det veldig fint!Samtidig følger vi situasjonen i elfen-benskysten med en viss bekymring. epidemien har fortsatt ikke skutt enorm fart - det er kun 1200 tilfeller. Men tiltakene mot epidemien truer med å ødelegge framtida for langt flere. Det blir vanskeligere å få tak i mat, og de færreste kommer til å få bestått skoleåret. I praksis betyr det at mange kommer til å gi opp sko-legangen og aldri få grunnleggende utdanning. vær gjerne med og be om at de mest utsatte i verden må greie seg gjennom denne krisen, og at de fortsatt må ha et liv å komme tilbake til etterpå.

Siste nytt fra våre lokale misjonærer

Jofrid og Olav Brennsæter reiste i høst til elfensben-skysten som misjonærer for norsk Luthersk Misjons-samband). Men koronapandemien forandret mye.

teKSt: JOFrID OG OLAv BrennSæter

FOTO: PRIVATLue og vinterklær var ikke det som ble mest brukt på elfenbenskysten. Men ved Heiavannet måtte de fram igjen.

retur: Kirkekontoret,Stasjonsveien 74460 MOI

SOMMARFUGLESONG

Sommarfuglen dansar over pors og lyng

vimsar gjennom vinden sommarfuglen syng

solforgyldte dagar vengeslag av fryd

kyss av blomsterdufter song av stille lyd

dans av evig latter alltid leikar eg

livet er mi lukke vinden er min veg

sommarfuglen dansar over strå og siv

lar seg ikkje fange av sitt korte liv

terJe GILBerG FOtO: SteIn retteDAL

MenigHetsbLadlund.kirken.no/Portals/457/MBL 2-20 nett.pdf · Lund og Heskestad MenigHetsbLad NR...

Documents

Transcript of MenigHetsbLadlund.kirken.no/Portals/457/MBL 2-20 nett.pdf · Lund og Heskestad MenigHetsbLad NR...