Kilde er Nationaltheatret, … · 2015. 10. 26. · 1. Nationaltheatret skal tilby scenekunst av...

Konseptvalgutredning for utvikling av Nationaltheatret

2. desember 2014, versjon 1,0

Forsidebilde: Nationaltheatret med Bjørnstjerne Bjørnson i sørgeflor (antakelig våren 1910)

Kilde er Nationaltheatret, http://www.nationaltheatret.no/no/om_oss/om_nationaltheatret/nationaltheatrets_historie/

http://www.nationaltheatret.no/no/om_oss/om_nationaltheatret/nationaltheatrets_historie/

Konseptvalgutredning Nationaltheatret

Side 3 av 101

SAMMENDRAG

Innledning

Denne konseptvalgutredningen (KVU) er utarbeidet som et beslutningsunderlag om hvilke

bygningsmessige tiltak som må gjennomføres for å legge til rette for en ønsket utvikling av

Nationaltheatrets virksomhet.

Nationaltheatret er en av landets ledende scener for teaterkunst. Bygningen og de tekniske

anleggene bærer preg av manglende og forsømt vedlikehold over mange år. Det er et stort behov for

fornyelse av bygningsmassen, og utskiftning av tekniske anlegg.

På bakgrunn av det omfattende behovet og de høye kostnadene for oppgradering og rehabilitering,

har Regjeringen besluttet at det skal gjennomføres en KVU/KS 1-prosess i henhold til statens

prosjektmodell for store investeringsprosjekter. Målet med prosessen er «å få belyst alle nødvendige

sider av Nationaltheatrets rammevilkår i et 50-års perspektiv». Det er en grunnleggende forutsetning

at Nationaltheatrets bygning skal rehabiliteres og oppgraderes som teater.

Behovsanalyse

De viktigste behovene som er identifisert er:

Nationaltheatret har ikke de nødvendige fasiliteter for å skape dagens og fremtidens teater,

verken klassiske eller moderne oppsettinger

Det er stort behov for vedlikehold av bygget

Det er store mangler med hensyn til tilgjengelighet (universell utforming)

Det er stort behov for tidsmessige publikumsfasiliteter

Det er gjennomført en kartlegging av sentrale interessenter, deres behov og vurderinger gjennom

samtaler, møter og idéverksted. I all hovedsak beskrives det et omforent bilde av hvilken rolle

Nationaltheatret bør ha, og hvilke hensyn som må ivaretas for å videreutvikle teatret som en ledende

kulturinstitusjon. Det er risiko for at Nationaltheatret ikke vil oppleves som attraktiv i konkurransen

med andre tilbud uten en modernisering. Samtidig understrekes viktigheten av å ivareta byggets

kulturhistoriske verdier og byrommet i teaterets nærhet.

Strategi

Følgende samfunnsmål er definert for tiltaket:

Nationaltheatret skal gjennom fremragende scenekunst og varierte publikumsopplevelser styrke

og utvikle kulturfeltet i Norge.

Effektmål er et uttrykk for den direkte effekten av tiltaket for brukerne (interessentene). Følgende

effektmål er definert for tiltaket:

1. Nationaltheatret skal tilby scenekunst av høyeste kvalitet og anerkjennes internasjonalt

2. Nationaltheatret skal engasjere et bredt publikum, være en åpen og aktiv samfunnsaktør og

ledende innen publikumsformidling

3. Nationaltheatret skal ivareta kulturhistoriske verdier og medvirke til et vitalt og

publikumsvennlig byrom

4. Nationaltheatret skal være tilrettelagt for kompetanseutvikling, effektive arbeidsprosesser og

gode arbeidsforhold


Side 4 av 101

5. Nationaltheatret skal være en attraktiv samarbeidspartner for samfunnet herunder

næringsliv

Overordnede krav

Basert på samfunns- og effektmålene er det definert 15 overordnede krav til den fremtidige

løsningen. Dette er krav knyttet til virksomheten ved teatret, bygningsrelaterte krav og til byutvikling.

Det er en grunnleggende forutsetning at Nationaltheatrets bygning skal rehabiliteres og oppgraderes

som teater.

Mulighetsstudie

For å undersøke mulighetsrommet er dokumentasjon gjennomgått, møter med Nationaltheatrets

ledelse, ansatte og interessenter gjennomført, og søk på internett utført. Det er også avholdt et

«idéverksted» for å belyse hvordan ulike bygningsløsninger kan ivareta teatrets behov i et langsiktig

perspektiv. Det er videre innhentet vurderinger fra DTZ, NGI og Statsbygg om muligheter for

utbygging i umiddelbar nærhet av Nationaltheatret, fra BlueNode GmbH om dagens teatertekniske

situasjon og muligheter for å modernisere eksisterende teaterbygning, og fra AIX Arkitekter AB for

estimering av teaterteknisk utstyr.

Det er vurdert alternativer med ulik grad av modernisering av eksisterende teaterbygning, omfang av

nybygg, og lokalisering av teatrets scener, prøvesaler, administrasjon og verksteder.

Alternativanalyse

I tillegg til nullalternativet og nullplussalternativet er det i alternativanalysen gått videre med fire

alternativer for utvikling av Nationaltheatret.

Tabell 0-1 Overordnet beskrivelse av alternativene

Alternativ Beskrivelse

Nullalternativet Eksisterende bygning oppgraderes til en akseptabel standard for videre drift, noe

som innebærer at vedlikeholdsetterslepet tas igjen for at alternativet skal være

reelt. Byggets funksjoner og romdisponering opprettholdes som i dag. Statsbyggs

rapporter «Tilstandsanalyse og miljøkartlegging 2011» og «Nationaltheatret -

registrering av universell utforming» beskriver tiltak.

Torshovteatret, Stortingsgata 22, og verkstedene og prøvesal på Brobekk

videreføres som i dag.

Nullplussalternativet Eksisterende bygning og teaterteknisk utstyr oppgraderes som for nullalternativet. I

tillegg gjennomføres enkelte bygningsrelaterte tiltak for å bedre funksjonaliteten i

teatret, som bedre siktlinjer ved Hovedscenen og mer hensiktsmessig logistikk.

Alternativ 1a

Utvidelse nært

under bakken

Alternativ 1b

Utvidelse i

nabolokaler

Eksisterende bygning oppgraderes som for nullplussalternativet. I tillegg fjerning av

Malersalen og ombygging av Hovedscenen både i bredde og dybde. Det bygges nye

arealer i umiddelbar nærhet med plass til en ”ny Amfiscene”. Dagens Amfiscene

erstatter Malersalen som scene, og det etableres bedre publikumsfasiliteter, to

prøvesaler, nødvendige støttefunksjoner og tekniske anlegg.

Det foreligger to varianter for realisering av nye arealer; hovedsakelig under bakken

(1a) og hovedsakelig ved ombygging av nabobygg (1b). Noen nye arealer bør i begge

tilfeller bygges over og under bakken i umiddelbar nærhet av dagens bygning for å

etablere bedre publikumsfasiliteter.


Side 5 av 101

Det vurderes om arealer i Stortingsgata 22 utvides for å samle administrasjonen eller

om administrasjonen inngår i nybygg. Torshovteatret, og verkstedene og prøvesal på

Brobekk videreføres som i dag.

Alternativ 2a

Større utvidelse

nært under bakken

Alternativ 2b

Større utvidelse i

nabolokaler

Bygger videre på Alternativ 1 med ombygging av teatret og nye arealer i umiddelbar

nærhet.

Dagens Amfiscene blir prøvesal for Hovedscenen. Det bygges nye arealer for to

biscener (nye Amfi og nye Malersalen), to prøvesaler, økte publikumsfasiliteter

(formidlingsarealer, restaurant, bibliotek, butikk, vrimlearealer), nødvendige

støttefunksjoner og tekniske anlegg.






om administrasjonen inngår i nybygg. Torshovteatret og verkstedene på Brobekk

videreføres.

Alternativ 3

Satellittalternativet

Alternativet er likt Alternativ 2 med hensyn til ombygging av dagens hovedbygning,

men de nye scene- og publikumsarealene realiseres adskilt fra dagens teater. Det er

ikke vurdert hvor i byen de nye arealene kan etableres.

Arealer i Stortingsgata 22 utvides for å samle administrasjonen. Torshovteatret og

verkstedene på Brobekk videreføres.

Alternativ 4

Større utvidelse

adskilt

Det etableres et nytt teaterhus med samling av funksjoner som ikke skal inngå i

dagens teaterbygning eller på Brobekk. Alternativet tar utgangspunkt i at en

omfattende ombygging av Hovedscenen ikke gjennomføres (fornyes som i Alternativ

nullpluss), men at dagens Malersal, Amfiscene og Torshovteatret erstattes av tre nye

moderne scener.

Behovet for nye arealer; nye saler (med avansert teaterteknikk), prøvesaler,

publikumsfasiliteter, kontorer, etc. ivaretas ved realisering et annet sted enn i

umiddelbar nærhet til dagens teater. Verkstedene på Brobekk videreføres foreløpig.

Det er ikke vurdert hvor det nye teaterhuset kan etableres.

Hvert av de konseptuelle alternativene er spesifisert på et overordnet nivå for å illustrere mulige

løsninger med arealer og kostnader. Det er behov for videre avklaringer av byggetekniske løsninger,

tilgang til tomter og romprogrammering. Dette innebærer at utforming av en endelig løsning trolig vil

være en variant av anbefalt alternativ.


Side 6 av 101

Tabell 0-2 Oversikt over løsning og plassering i de ulike alternativene

Prosjekt-/investeringskostnader

Prosjektkostnadene inkluderer investeringskostnaden for bygget, teaterteknisk utstyr,

prosjektutvikling, erverv av eiendom og flyttekostnadene mv. I tillegg vil det være midlertidige

effekter for driften av teateret i byggeperioden (leie av erstatningslokaler, tap av billettinntekter


Side 7 av 101

mv.). Det er gjennomført kvantitative usikkerhetsanalyser av investeringskostnader. Tabellen under

viser de samlede kostnadene for å gjennomføre prosjektene.

Tabell 0-3 Resultater for den samlede kostnaden for å gjennomføre prosjektet. Alle verdier er

simulerte forventningsverdier i mill. kr ekskl. mva. Verdiene er ikke neddiskonterte.

Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken

Alt 1b

Utvidelse

i nabo-

lokaler

Alt 2a Større utvidelse nært under bakken

Alt 2b Større utvidelse i nabo-lokaler

Alt 3 Satellitt-alterna-tivet

Alt 4 Større utvidelse adskilt

Byggekostnader

-670

-760

-2 450

-1 990

-3 050

-2 420

-2 440

-3 310

Flyttekostnader

-2

-2

-2

-2

-2

-2

-2

-2

Leie av erstatningslokaler i byggeperioden

-150

-150

-150

-150

-150

-150

-150

-150

Sparte driftskostnader i byggeperioden

40

40

40

40

40

40

40

40

Tapte inntekter i byggeperioden

-60

-60

-60

-60

-60

-60

-60

-60

Erverv av eiendom

-

-

-60

-750

-60

-1 000

-630

-910

Teaterteknisk utstyr

-120

-130

-470

-470

-540

-540

-530

-490

Øvrig brukerutstyr og inventar

-40

-40

-80

-80

-70

-70

-80

-100

Prosjektutviklings-kostnader teatret

-10

-10

-20

-20

-20

-20

-20

-20

Sum prosjektkostnad

-1 000

-1 100

-3 300

-3 500

-3 900

-4 200

-3 900

-5 000

Endringer i driftskostnader og -inntekter

Følgende hovedposter er medtatt i analysen:

Kostnader til årlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

Nationaltheatrets øvrige driftskostnader - endrede produksjonskostnader, endrede

personalkostnader og endring i andre kostnader

Økte inntekter fra billettsalg, formidling, sponsorer

Det er innarbeidet usikkerhetsspenn for både driftskostnadene og -inntektene som inngår i

kontantstrømmene for den samfunnsøkonomiske analysen.

Samfunnsøkonomiske vurderinger

Det er utarbeidet en samfunnsøkonomisk analyse av kostnader og nyttevirkninger. Tabellen under

oppsummerer de prissatte virkningene, de ikke-prissatte virkningene og gjennomføringsusikkerheten

for alternativene.


Side 8 av 101

Tabell 0-4 Oppsummering av den samfunnsøkonomiske analysen. Prissatte og ikke prissatte effekter

er sammenlignet med nullalternativet som også innebærer betydelige vedlikeholdstiltak, med unntak

av effekt merket * som er sammenlignet med dagens posisjon.

Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvid. nært under bakken

Alt 1b Utvid. nabo-lokaler

Alt 2a Større utvid. nært under bakken

Alt 2b Større utvid. nabo-lokaler

Alt 3 Satel-littalt.

Alt 4 Større utvid. adskilt

Investeringskostnad, mill. 2013-kr, ekskl. mva.

-1 000

-1 100

-3 300

-3 500

-3 900

-4 200

-3 900

-5 000

Netto prissatt samfunnsøkonomisk kostnad, nåverdi mill. 2013-kr

-

-600

-3 000

-3 000

-4 100

-4 000

-4 900

-5 300

Ikke

pri

ssat

te s

amfu

nn

søko

no

mis

ke v

irkn

inge

r

Økt kunstnerisk kvalitet 0 + (+) + + + (+) + + + + + + + + + + + +

Flere og bedre publikumsopplevelser

0 + (+) + + + + + + + + + + + + (+) + + +

Styrket kunnskapsformidling gjennom pedagogiske programmer

0 0 + + (+) + + + + + + + + + +

Teatret som møteplass for åpen og offentlig samtale

0 0 + + (+) + + + + + + + + + +

Sikre vern av kulturhistoriske verdier

0 0 + + + + + + + + + 0

Ivareta dagens byens akser og grøntstruktur

0 0 - 0 - - 0 0 0

Mer vitalt og publikumsvennlig byrom

0 0 + + + (+) + + + + + + + (+) + + (+)

Bedre arbeidsforhold for de ansatte

0 + + + (+) + + + + + + +

Tilrettelegging for kompetanseutvikling av teatrets faggrupper

0 + + + + + + + + +

Virkninger for samfunnsliv, herunder næringsliv og turisme

0 0 + + + + + + + + +

Tilgjengelighet og universell utforming

0 0 + + + + + + + + + + + +

Miljøvirkninger 0 + + + + + + + + + + +

Styrket nasjonal og internasjonal posisjon*

- - - - - - - - + + + + + + + + + + + + + + + +

Gjennomføringsusikkerhet Middels Middels

-lav Svært høy

Middels Svært høy

Middels Middels Middels

Fordelingseffekter Ikke identifisert noen av betydning

Fleksibilitet etter at beslutningen er tatt

Middels-lav

Middels-lav

Lav Lav Lav Lav Lav Lav

Rangering 8 7 3 2 4 1 5 6


Side 9 av 101

Alternativ 2b, som innebærer en større utvidelse i nabolokaler, forventes å gi store positive

nyttevirkninger (ikke-prissatte virkninger), som økt kunstnerisk kvalitet, flere og bedre publikums-

opplevelser, samt styrket nasjonal og internasjonal posisjon. Alternativ 2b vurderes som det

alternativet som best møter de identifiserte behovene i et 50 års perspektiv, og dermed sikre at

teaterkunsten og tilliggende aktiviteter vil oppleves som attraktiv i konkurransen med andre tilbud.

Løsningen vurderes å sikre vern av kulturhistoriske verdier, både bygningsmessig vern og ved at

bygget kan benyttes til teaterformål. Alternativet vurderes som bedre enn Alternativ 0, 0+ og 4, selv

om det gjennomføres en vesentlig rehabilitering av hovedbygningen i disse alternativene. Årsaken er

at det vil sikre en levende og bærekraftig teatervirksomhet over tid, noe man frykter ikke vil være

tilfelle hvis teaterets virksomhet ikke kan fornyes eller hvis fornyelsen skjer i et løsrevet teaterhus,

jamfør erfaringene fra Det Kongelige Teater i København.

Alternativ 2a (større utvidelse nært under bakken) innebærer en dyp byggegrop og komplisert

byggeprosess i ett av Oslos mest sentrale byrom, der uforutsigbare grunnforhold gir fare for store

følgekostnader. Dette gjør alternativet svært risikofylt. Det samme gjelder i alternativ 1a (utvidelse

nært under bakken), men i noe mindre grad. Alternativ 1a rangeres derfor foran alternativ 2a.

Alternativ 1b (utvidelse nært i nabolokale) og alternativ 3 (satellittalternativet) vil begge gi store

positive virkninger. Alternativ 1 rangeres imidlertid foran alternativ 3 fordi alternativ 1 innebærer et

samlet teaterområde for tre av de fire scenene inkludert prøvesaler. Det forventes et høyere

publikumstall i alternativ 1b enn i 3. Alternativ 1b har lavere levetidskostnader (mindre negativ netto

nåverdi) enn alternativ 3.

Alternativ 4 er rangert bak alternativene 1, 2 og 3. Dette skyldes primært at selv om hovedbygget er

rehabilitert, forventes Hovedscenens posisjonen på sikt å bli forringet ved at denne scenen ikke er

ombygget i tråd med fremtidige krav. Det er derfor risiko for at teatrets dagligliv og «puls» flyttes til

det nye teatersenteret. Alternativ 4 har størst levetidskostnad (negativ netto nåverdi).

I nullalternativet og nullplussalternativet vil eksisterende bygning oppgraderes til en akseptabel

standard for videre drift, noe som innebærer at vedlikeholdsetterslepet tas igjen og det mest

nødvendige utbedres for å ivareta de viktigste funksjonene. Byggets funksjoner og romdisponering

opprettholdes som i dag.

Det fremgår av mulighetsstudien at null- og nullplussalternativet har største mangler mht. de

kravene som er stilt til den fremtidige teatervirksomheten. Fra den samfunnsøkonomiske analysen

fremgår det også at disse alternativene kommer dårligst ut i vurderingen av ikke-prissatte virkninger.

Hvis Nationaltheatret forutsettes å videreføre driften i dagens hovedbygning, men ikke får tilgang til

ytterligere og mer egnede lokaler, kan teatret miste sin nasjonale og internasjonale posisjon.

For å etablere et fremtidsrettet teater anbefales det å modernisere dagens hovedscene og etablere

nye lokaler i umiddelbar nærhet, delvis over og under bakken, men hovedsakelig i nabolokaler.

Med hensyn til større utvidelse i nabolokaler har det i denne omgang ikke vært ønskelig å gå i dialog

med eiere av egnede naboeiendommer, og tilgjengeligheten er således ikke avklart. Dersom dette

alternativet besluttes videreført, er det mulig å inngå opsjonsavtale eller lignende med grunneierne

for å sikre mulighet til å kjøpe tomter før endelig valg av videreført konsept er offentliggjort.


Side 10 av 101

INNHOLD

SAMMENDRAG ............................................................................................................................ 3

1. INNLEDNING ........................................................................................................................ 12

Om utredningen .................................................................................................................... 12

Om Nationaltheatret ............................................................................................................. 13

Bakgrunn for prosjektet ........................................................................................................ 16

Føringer for utredningen ....................................................................................................... 17

2. BEHOVSANALYSEN ............................................................................................................... 18

Innledning .............................................................................................................................. 18

Prosjektutløsende behov....................................................................................................... 18

Normative behov ................................................................................................................... 21

Etterspørselsbaserte behov .................................................................................................. 26

Interessent- og aktørkartlegging ........................................................................................... 37

3. STRATEGIKAPITLET ............................................................................................................... 42

Samfunnsmål ......................................................................................................................... 42

Effektmål ............................................................................................................................... 42

4. OVERORDNEDE KRAV ........................................................................................................... 45

Krav avledet av samfunns- og effektmål ............................................................................... 45

Ikke prosjektspesifikke samfunnsmål – Rammebetingelser for tiltaket ............................... 47

5. MULIGHETSSTUDIE .............................................................................................................. 48

Kartlegging av mulighetsrommet .......................................................................................... 48

Eksempler på tiltak andre steder .......................................................................................... 49

Om mulighetsrommet ........................................................................................................... 53

Eierskap og drift av bygning og utstyr ................................................................................... 56

Verkstedfunksjoner ............................................................................................................... 56

Vurdering av mulighetene ..................................................................................................... 57

6. ALTERNATIVANALYSE ........................................................................................................... 59

Løsningsalternativer .............................................................................................................. 59

Prosjekt-/investeringskostnader ........................................................................................... 68

Kostnader og inntekter i driftsperioden ................................................................................ 73

Samfunnsøkonomisk analyse av alternativene ..................................................................... 76

Samfunnsøkonomi – prissatte virkninger.............................................................................. 76


Side 11 av 101

Samfunnsøkonomi – Ikke-prissatte virkninger ...................................................................... 79

Usikkerhet knyttet til gjennomføring .................................................................................... 90

Følsomhetsvurdering ............................................................................................................. 91

Fordelingseffekter ................................................................................................................. 91

Fleksibilitet og realopsjoner .................................................................................................. 91

Grensesnitt mot andre prosjekter ......................................................................................... 92

Resultatmål ............................................................................................................................ 93

Finansieringsplan ................................................................................................................... 93

Beslutningsstrategi ................................................................................................................ 93

7. SAMLET VURDERING OG ANBEFALING .................................................................................. 94

Samlet vurdering ................................................................................................................... 94

Anbefaling ............................................................................................................................. 96

8. TILRÅDNING OM VIDEREFØRING I NESTE PLANFASER ........................................................... 97

Tidsplan ................................................................................................................................. 97

Strategi for gjennomføringsfasen .......................................................................................... 99

Opprettholdelse av drift frem til ferdigstillelse av løsning .................................................... 99

Organisering og styring ....................................................................................................... 100

9. VEDLEGG ........................................................................................................................... 101


Side 12 av 101

1. INNLEDNING

Om utredningen

Denne konseptvalgutredningen (KVU) er utarbeidet som et beslutningsunderlag om hvilke

bygningsmessige tiltak som må gjennomføres for å legge til rette for en ønsket utvikling av

Nationaltheatrets virksomhet.

Nationaltheatret er Norges største teater og en av landets ledende scener for teaterkunst. Teatrets

bygning eies av Nationaltheatret AS, der staten eier 100 % av aksjene. Den er fredet med virkning fra

1983. Siste større rehabilitering av bygningen ble gjennomført i 1983-85, som følge av brannen i

oktober 1980. Det har over tid blitt klart at det vil være nødvendig å rehabilitere og oppgradere

Nationaltheatrets bygning. Det å behandle dette som en ordinær rehabiliteringssak vil imidlertid ikke

være tilstrekkelig med tanke på et mer langsiktig perspektiv på Nationaltheatret som

scenekunstinstitusjon. Regjeringen har derfor bestemt at perspektivet skal utvides gjennom en

utredning der hovedspørsmålet er hvilke rammevilkår bør landets nasjonalteater ha i perioden 2020-

2070 for å kunne utføre sin samfunnsrolle.

Konseptvalgutredningen skal gi et beslutningsgrunnlag for å velge det mest lønnsomme løsnings-

alternativet sett i et samfunnsøkonomisk perspektiv, og den omfatter de dokumentene som skal

foreligge i henhold til Finansdepartementets retningslinjer ved konseptvalg (KS 1):

Behovsanalyse

Strategidokument

Overordnede krav

Mulighetsstudie

Alternativanalyse

Forberedelse til forprosjektfasen

Nedenfor er det gitt en overordnet beskrivelse av Nationaltheatrets virksomhet og bygning.

Utredningen er utarbeidet av Terramar AS, Oslo Economics AS og Snøhetta AS på oppdrag fra

Kulturdepartementet. Statsbygg har bistått med estimering av investeringskostnader og FDV-

kostnader, og vurderinger av fremdriftsplaner. Statsbygg har også bistått med å innhente vurderinger

fra BlueNode Theatre Consultants & Engineers i Berlin om muligheter for å modernisere anlegget til

et teater for fremtiden, og fra AIX Arkitekter AB – Teater i Stockholm for estimering av teaterteknisk

utstyr.

Nationaltheatrets ledelse har hatt en sentral rolle i utredningsarbeidet gjennom framskaffelse av

underlagsdokumentasjon og informasjon om dagens teatervirksomhet, driftsforhold og behov.

Ledelsen har og også deltatt aktivt i drøftinger om løsningsalternativene og gitt et omfattende bidrag

til utredningen ved tilrettelegging for en effektiv gjennomføring.

Arbeidet med konseptvalgutredningen startet i februar 2013. En KVU ble levert oppdragsgiver i

desember 2013. Kulturdepartementet ønsket som oppfølging av den leveransen at det ble

gjennomført en nærmere vurdering av grunnforholdene i Spikersuppa. Norges Geotekniske Institutt

(NGI) har i perioden februar til oktober 2014 bistått med vurderinger av muligheter for utvidelse

under terreng i Spikersuppa (øst for dagenst teater). DTZ Realkapital Verdivurdering AS har i samme


Side 13 av 101

periode bistått med prisvurderinger av tomter i nabolokalene til Nationaltheatret. KVU i versjon 1,0

ble oversendt Kulturdepartementet i desember 2014.

Om Nationaltheatret

1.2.1 Nationaltheatrets virksomhet

Nationaltheatret er et statlig heleid aksjeselskap underlagt Kulturdepartementet. Formålet er å drive

teatervirksomhet, og teatret har et særlig ansvar for å ivareta nasjonale kulturpolitiske interesser på

scenekunstområdet.

Noen hovedpunkter om teatret:

Et ledende teater i Norge

Internasjonalt anerkjent, med en ledende teaterfestival – Ibsenfestivalen

Ikonisk bygning med 5 scener

Over 50 oppsetninger årlig inkludert 20 egenproduksjoner, gjestespill og samarbeid

Bredt og stort publikum på 200 000 – med økning blant unge og barn

250 årsverk – 40 yrkesgrupper

Omsetning på 220 mill. kroner, der ¼ er egeninntekt

Nationaltheatret er sammen med Den Nationale Scene og Det Norske Teatret en av Norges tre

hovedscener for teaterkunst. Nationaltheatret har siden åpningen i 1899 vært hjem for den norske

dramatikken og norsk som scenespråk. Ønsket om å etablere et teater for norske dramatikere og

scenekunstnere var en del av nasjonsbyggingen og løsrivelsen fra Sverige rundt forrige

århundreskifte.

Nationaltheatrets ensemble er landets ledende, og kun de aller beste iscenesettere fra inn- og utland

inviteres til å realisere det kunstneriske programmet. Teatrets repertoar kjennetegnes av høy kvalitet

og en balansert blanding av klassisk og samtidsdramatikk. Det vekslende fokuset på tradisjon og

samtid kommer også til uttrykk gjennom Ibsenfestivalen som arrangeres annet hvert år og

gjestespillprogrammet ICON (International Contemporary Stage Program), som preger repertoaret i

det året det ikke arrangeres Ibsenfestival. Ibsens skuespill er blant de mest spilte og best besøkte

oppsetningene på teatret. Den internasjonale Ibsenfestivalen har vært arrangert siden 1990. Til

festivalen produserer Nationaltheatret egne Ibsen-oppsetninger på alle sine scener, og tar samtidig

imot utenlandske og norske gjestespill. Til ICON-programmet inviterer Nationaltheatret

toneangivende internasjonale gjestespill som setter målestokken for høy kvalitet og utvikling av

scenekunsten til visning på teatrets scener. Parallelt med både festival og gjestespill gjennomføres

internasjonale seminarer, omvisninger, konserter og opplesninger.

På Hovedscenen spilles både norske og utenlandske klassikere, ny dramatikk og scenekunst, samt

barne- og ungdomsforestillinger. Helt siden åpningen i 1899 er det blitt spilt repertoar på

Hovedscenen, slik at det til enhver tid går mellom to og fem forestillinger som spilles vekselvis.

Scenen har en lysrigg og lagringsmuligheter for dekorasjoner både på snorloftet, sidescenen og

Bakscenen. Hovedscenen har vært gjennom flere tekniske oppgraderinger. Så sent som sommeren

2010 fikk scenen et av Norges mest moderne snorloft.


Side 14 av 101

Amfiscenen er mer intim og moderne enn Hovedscenen, og er arena for så vel klassikere som

samtidsdramatikk. Her opptrer både små og store ensembler, noen ganger i nakne scenerom, andre

ganger i overdådige scenografier. Også på Amfiscenen spiller teatret repertoar, med flere

forestillinger som alternerer, innen en rekke ulike genre.

På den minste og nyeste av teatrets scener, Malersalen, presenteres både nyskrevet dramatikk og

intime lyrikkprogram og kunstnerportretter. Malersalen er teatrets nyeste scene og har siden 1983

vært brukt som spillelokale med ujevne mellomrom. Malersalen har de siste årene vært en av

Nationaltheatrets viktigste arenaer for ny norsk dramatikk. Som navnet antyder, dreier det seg om

teatrets gamle malersal, som ble frigjort da teatret flyttet en del av verkstedene ut av

hovedbygningen.

Nationaltheatret flyttet inn i de gamle biblioteklokalene i Soria Moria-bygget på Torshov i 1977.

Siden den gang har Torshovteatret vært en av Oslos og Norges mest profilerte teaterscener. Den

fjerde av Nationaltheatrets scener har vært gjenstand for både kunstnerisk, politisk og økonomisk

turbulens, men har hele tiden vært et sted der skuespillerne har kunnet prøve ut nye kunstneriske

uttrykk og nye organisasjonsformer – og dermed har de trukket nye publikumsgrupper til teatret.

Teaterscenen på Torshov er et rundt scenerom med plass til mellom 130 og 200 publikummere i

salen og på galleriet. Torshovteatret fikk en nyoppusset publikumsfoajé og bar i 2011 med støtte fra

Sparebankstiftelsen.

Torshovteatret startet som en allmannastyrt scene. I dag er teatrets kunstneriske ledelse en gruppe

skuespillere som søker seg til Torshov på grunnlag av en felles kunstnerisk profil. Torshovgruppa får

deretter stilt teaterbygning, fagfolk og et visst budsjett til rådighet for en 2-årsperiode.

I tillegg blir Bakscenen, med inngang mot Nationaltheatret stasjon, også tidvis benyttet som

spillelokale. Både Nationaltheatret selv og gjestespill fra andre teatre kan ha et format som ikke

passer inn på noen av teatrets øvrige scener, og Bakscene-rommet gir en helt annen følelse enn

Hovedscenen.

Teatrets styre består av syv representanter – fem representanter er oppnevnt av departementet, to

av de ansatte. Nationaltheatrets organisasjon har fem hovedområder: kunstnerisk område,

administrasjon, produksjon, teknisk område og kommunikasjon. Ledergruppen består av teatersjef,

direktør, produksjonssjef, teknisk sjef og kommunikasjonssjef.

1.2.2 Nationaltheatrets bygning

Nationaltheatret ligger midt i sentrum av Oslo – mellom Slottet og Stortinget - i et praktbygg fra

forrige århundreskifte. Bygningen er tegnet av arkitekt Henrik Bull, og ble oppført i perioden 1891-

1899. Stiluttrykket ble i samtiden betegnet «moderne italiensk renessanse». Interiøret ble omtalt

som «moderered rokokko». Bygningen holder et høyt arkitektonisk og håndverksmessig nivå. Den er

Norges mest representative teaterbygning.

Bygningen er oppført i massiv teglmur forblendet med fin maskintegl og hugget naturstein på en

sokkeletasje av granitt. Den står på en betongflåte med stålpæler til fjell. Dekker er armerte

betonghvelv, dels slette betongplater, på stålbjelker i generelt 2 m avstand. Takkonstruksjonene er

av stål fagverk og armert betong. Taket er tekket med forsinkede metallplater. Bygningens to

funksjoner er klart adskilt i det som gjerne kaltes tilskuerhus og scenehus. Tilskuerhusets

lengderetning avsluttes ved det tverrstilte scenehuset. Dette understrekes også i bygningens ytre.


Side 15 av 101

I 1949 blir den øverste delen av teatersalen (Hovedscenen) bygget om, for å gi rom til en prøvescene.

I 1963 blir prøvescenen til det som i dag er Amfiscenen - som siden har gjennomgått flere

ombygninger og moderniseringer, sist i 1999.

Hovedscenen er et av landets mest praktfulle teaterrom. Den er bygget som et tradisjonelt

titteskapsteater. Dreiescenen kom i 1917. Orkestergraven har plass til 45 musikere. Opprinnelig var

det 1 268 sitteplasser i salen, men etter diverse ombygginger – blant annet i forbindelse med at

Amfiscenen ble etablert i 1963 – er tallet nå redusert til 743.

Høsten 1980 ble sceneområdet på Hovedscenen ødelagt av brann. Skadene var omfattende og

krevde store investeringer i nytt teknisk utstyr. Salongen slapp imidlertid fra brannen uten

ødeleggelser. Hovedscenen ble gjenåpnet i 1985. Amfiscenen, ble bygget om første gang i 1980, sist i

1999. Avhengig av sceneløsningen har Amfiscenen i overkant av 200 sitteplasser. Skisser over

etasjene i bygget er vist i vedlegg 4. Bygningen ble fredet etter lov om kulturminner i 1983 [1].

I tillegg inngår Torshovteatret i Nationaltheatrets virksomhet, en biscene i bydel Torshov på Oslos

østkant. Torshovteatret ble etablert i 1977, og har en sentral plass i Nationaltheatrets nyere historie.

Teatrets verksteder ligger i dag i Brobekkveien på Alnabru.

Figur 1-1 Skisse som viser teatrets første etasje


Side 16 av 101

Figur 1-2 Skisse som viser teatrets andre etasje

Bakgrunn for prosjektet

Bygningen og de tekniske anleggene bærer preg av manglende og forsømt vedlikehold over mange

år. Det er et stort behov for vedlikehold av hele bygningsmassen, samt utskiftning av tekniske anlegg.

Kulturdepartementet ba i brev til Statsbygg av 26.4.2010 om at Statsbygg overtar ansvaret for

forvaltning, drift og vedlikehold av Nationaltheatrets hovedbygning. Statsbygg har i den anledning

gjennomført en tilstandsanalyse for hele bygget, utvendig og innvendig. Registreringer er gjort på

bygg, elektro, VVS, IKT, brann, universell utforming, miljø og kulturhistoriske elementer, se referanse

[2] og [3]. Det er også gjennomført en funksjons- og behovsanalyse i samarbeid med

Nationaltheatret, og det er tatt hensyn til hvordan fremtidige funksjoner påvirker oppgraderings-

behovet, se referanse [4]. Det er videre arrangert befaringer og møter med Riksantikvaren for å

fastsette hvilke arealer som spesielt vil bli fulgt opp fra deres side.

Resultatet av alle undersøkelsene og analysene gir et bilde av hva som må gjøres med bygningen for

oppgradering og rehabilitering opp til tilstandsgrad 1 (ref. NS 3424). I tillegg til at bygningen er

generelt nedslitt både utvendig og innvendig, er det en del setningsskader som må utbedres, i tillegg

til at tekniske anlegg må skiftes ut. Utredningen av universell utforming viser at bygget har store

mangler.

I forlengelse av ovenstående analyser er det gjennomført en usikkerhetsanalyse av

prosjektkostnadene [5]. Analysen viser at kostnadene for oppgradering og å bringe Nationaltheatret

opp til tilstandsgrad 1 ligger i området 700-900 mill. kroner, prisnivå pr. september 2011. Det vises

for øvrig til brev fra Statsbygg til Kulturdepartementet i januar 2012, der det gis en oppsummering av


Side 17 av 101

den prosessen som er gjennomført mht. kartlegging av Nationaltheatrets oppgraderings- og

rehabiliteringsbehov [6].

Føringer for utredningen

På bakgrunn av det omfattende behovet og kostnadene for oppgradering og rehabilitering, har

Regjeringen besluttet at det skal gjennomføres en KVU/KS 1-prosess i henhold til statens

prosjektmodell for store investeringsprosjekter. Målet med prosessen er «å få belyst alle nødvendige

sider av Nationaltheatrets rammevilkår i et 50-års perspektiv». Det er en grunnleggende forutsetning

at Nationaltheatrets bygning skal rehabiliteres og oppgraderes som teater. Videre har

Kulturdepartementet identifisert flere problemstillinger som må vurderes for å fremskaffe et

anbefalt prosjekt:

Hvordan kan bygningen best fungere for teatrets totale virksomhet?

Hva vil gi de beste løsningene for universell utforming?

Hvordan kan eller bør publikumsfasilitetene, herunder besøkssenter og servering,

oppgraderes og utformes?

Hvilke funksjoner kan eller bør plasseres annetsteds, enten i direkte tilknytning til

hovedbygget, eller andre steder?

Hva er realistiske muligheter for tilleggslokaler i umiddelbar nærhet av nåværende bygning?

Kan det etableres fellesfunksjoner med andre scenekunstinstitusjoner i Oslo, til beste for

flere parter?


Side 18 av 101

2. BEHOVSANALYSEN

Innledning

En behovsanalyse skal inneholde en kartlegging av interessenter/aktører og vurderinger av hvorvidt

det tiltaket som det påtenkte prosjektet representerer er relevant i forhold til samfunnsmessige

behov. Dette kravet til innhold i analysen fordrer at samfunnsbehovene er identifisert og presisert,

og denne behovsanalysen er bygget opp rundet fire innfallsvinkler:

Det prosjektutløsende behov som tar utgangspunkt i behovet som utløser planlegging av

tiltaket.

Det overordnede samfunnsperspektivet – normative behov. Dette er knyttet til funksjoner

som samfunnet har definert som nødvendig og viktig, uttrykt gjennom politiske og

strategiske styringsdokumenter.

Etterspørselsbaserte behov, det vil si behov basert på fremtidig utvikling.

En kartlegging av interessenter og aktører. Det er gjennomført intervjuer med et utvalg av

disse, bl.a. for å kartlegge hvilke interesser som berøres av utredning og videre å avdekke

interessekonflikter.

Disse fire innfallsvinklene er beskrevet i kapitlene nedenfor.

Prosjektutløsende behov

Med det prosjektutløsende behov menes det samfunnsbehovet som utløser planlegging av tiltak til

et bestemt tidspunkt. Situasjonen ved Nationaltheatret er at eksisterende fasiliteter ikke dekker

dagens behov, og nye behov i form av bl.a. scener og publikumsfasiliteter foreligger. Det forventes at

disse behovene akselereres i årene som kommer. Nedenfor er det redegjort for disse forholdene som

sammen utgjør det prosjektutløsende behov:

Det er stort behov for rehabilitering av bygningsmassen

Det er store mangler med hensyn til tilgjengelighet (universell utforming) i bygget

Dagens teaterbygning har ikke tilfredsstillende fasiliteter for ønsket fremtidig teaterdrift

Det er stort behov for tidsmessige publikumsfasiliteter

2.2.1 Behovet for rehabilitering av eksisterende bygningsmasse

Behovet for rehabilitering av Nationaltheatrets bygningsmasse er bl.a. dokumentert i rapport

utarbeidet av Multiconsult [2]. I rapporten fremgår det at:

«De bygningsmessige arbeider og de tekniske anleggene bærer preg av manglende og forsømt

vedlikehold over mange år. Det er et stort behov for vedlikehold av hele bygningsmassen samt

utskiftning av tekniske anlegg.

Innvendig er det generelt stor slitasje på alle overflater og spesielt i de områder av teatret hvor der

foregår våre-/utstyrstransport og i alle "verkstedsarealene". Deler av kjelleren har fuktskader på

innside kjellervegg. Utvendig på trekninger og utsmykninger er det forvitringsskader, bom og riss.

Fasadene (kalk-, sandstein, granitt og tegl) er skitne og må renses.


Side 19 av 101

VVS tekniske anlegg har for lengst passert teknisk levetid og mange av dem er i til dels dårlig stand og

må skiftes ut. Der det er balansert ventilasjon tilfredsstiller ikke luftmengdene dagens krav. Mange

arealer har ikke balansert ventilasjon. EL tekniske anlegg har også passert teknisk levetid og må

skiftes ut med unntak av noen komponenter som er skiftet ut de senere årene, som for eksempel

enkelte fordelinger. Ved en fremtidig rehabilitering av bygget vil allikevel "nyere" tekniske anlegg bli

skiftet ut grunnet komponentsammensetninger og garantier.

Den branntekniske tilstandsvurderingen er gjort med bakgrunn i Veiledning til forskrift om

brannforebyggende tiltak og tilsyn (FOBTOT), og tilstanden er vurdert opp mot Teknisk forskrift

(TEK.07), i den grad dette er relevant for et eksisterende bygg. Bygningen fraviker fra dagens

brannkravkrav på flere områder, blant annet ift. planløsing som har betydning for

rømningssikkerheten, tilgjengelig fri rømningsbredde på utganger til det fri, brannmotstand på

brannskiller og bærekonstruksjoner, samt røyktetthet i brannskiller. Dette utløser et krav om

fulldekkende slokkeanlegg (vanntåke/sprinkler) i bygningen Videre må bæresystem brannmales og

utette dører må røyktettes. For å sikre rømningsbredden forutsettes det at skåter på utgangsdører til

det fri åpnes av personale ved utløst brannalarm. Kostnader for tiltakene er tatt med under øvrige fag

R1B, RIV og RIE.

Kartlegging av helse og miljøfarlige stoffer - Det er utført analyse av 71 prøver og det er funnet spor

av helse og miljøfarlige stoffer i bygningen.

Rensemetoder av fasader - Det har vært foretatt utprøving av rensemetoder (kjemisk og

blåsemetoder) av de ulike materialene på fasadene. De utprøvde metodene fungerer alle delvis til

rengjøring av overflatene. Det er likevel ingen av metodene som er i stand til å fjerne skitt fra de mest

skitne og nedbrutte partiene. I de områdene der det er sorte tykke skorper, er det trolig ikke mulig å

fjerne skitt uten også å fjerne overflaten som skitten er innkapslet i. For disse områdene anbefales det

å bruke laserrensing. Som en generell metode anbefales det bruk av JOS (blåsemetode med

kalkpartikler i kombinasjon med vann).

Støy - Det er målt fot høye støynivåer på kontorene i kjelleren som vender mot Stortingsgaten. 13

etasje var det ikke mulige å skille trafikkstøy fra støy fra tekniske anlegg (ventilasjon). Støynivået her

er høyere enn anbefalt grense.»

Statsbygg ble i april 2010 bedt av Kulturdepartementet om å overta ansvaret for forvaltning, drift og

vedlikehold av Nationaltheatrets hovedbygning. Statsbygg har vurdert bygningen og anbefaler at

vedlikeholdsetterslepet tas igjen slik at bygningen heves fra tilstandsgrad 3 til 1 (med referanse til NS

3424). Som en del av forarbeidet til denne oppgraderingen, har det vært behov for en gjennomgang

av byggets funksjonalitet, og med bistand fra Narud Stokke Wiig Sivilarkitekter as er det gjennomført

en behovsanalyse for teatret. Målet med behovsanalysen [4] som forelå november 20111, har vært å

avklare brukers behov og foreslå mulige løsninger for funksjonelle endringer.

Arbeidet med behovsanalysen og mulighetsstudien har tatt utgangspunkt i teatrets behov for

oppgradering. Arbeidet har vært basert på at teatret skal opprettholde de fleste hovedtrekk av

aktiviteter i dagens lokaler. Enkelte arealer utvikles på det stedet de er i dag, enkelte funksjoner

omrokeres internt, mens andre funksjoner er forutsatt flyttet ut i arealer teatret disponerer andre

steder i byen.

2.2.2 Særskilt om universell utforming

Det er gjennomført en registrering av universell utforming [3]. Hensikten med registreringen er å gi

et best mulig grunnlag for løsninger innenfor de mulighetene og begrensningene som foreligger. Det


Side 20 av 101

er foretatt separat registrering for publikumsdelen og for de ansatte. Registreringen viser at det er

store mangler med hensyn til tilgjengelighet i bygget: Eksempler på disse manglene er:

Få rullestolplasser i teatersalene

Mange trapper, bare en heis

Generelt få HC toaletter i bygget

Tunge inngangsdører

Manglende tiltak for mennesker med nedsatt hørsel (Amfi og Malersal)

Generelt dårlig fremkommelighet for rullestolbrukere

Rapporten viser videre til at, når et bygg har så store mangler som i dette tilfellet, er det lite

hensiktsmessig å foreslå enkeltstående tiltak for å rette på mangler som avdekkes. Det er derfor

behov for noen hovedgrep og det er foreslått mulige tiltak i to kategorier:

Noen enkeltstående tiltak som synes forholdsvis enkle å gjennomføre og som er uavhengige

av hvilke større grep som gjøres

Mer omfattende tiltak som for eksempel heis i publikumsdelen, flere plasser for

rullestolbrukere, tilfredsstillende toalett og tilgang til malersalen.

2.2.3 Manglende fasiliteter for teaterdrift og for publikum

Dagens teaterbygning har ikke tilfredsstillende fasiliteter for teaterdrift og for publikum. Det er

foretatt en kartlegging av utfordringene knyttet til byggets funksjonalitet og driftseffektivitet for vise

hvordan bygningen fungerer for publikum og ansatte. Kartleggingen, som er vist i vedlegg 5, er gjort

ut i fra fire perspektiver; publikum, teatervisning, teaterproduksjon, samt generell drift og

vedlikehold. Eksempler på de manglende fasiliteter er for få prøvesaler og vanskelige forhold for

logistikk inkludert små arealer rundt spilleområdene.

Det er også innhentet vurderinger fra BlueNode Theatre Consultants & Engineers “Report on the

possibilites of the redevelopment of the existing theatre and the new development of a

complementary building”. Rapporten (vedlegg 2) beskriver dagens teatertekniske situasjon ved

teatret og muligheter for å modernisere anlegget til et teater for fremtiden. Både for Amfiscene og

Malersalen sies følgende: «However it has to be noted that this room is not really suited for theatre

performance due to its layout.»

Nationaltheatrets bygning hadde opprinnelig en scene med over 1 200 plasser. Denne scenen var

tegnet til datidens «teppeteater», dvs. at man ikke bygget kulisser eller scenografi som i dag, men

malte scenebilder på tepper som ble heist ned fra et snorloft. I dag har bygningen tre scener med

1 000 plasser totalt (743, 198 og 60). På alle scener bygges det kulisser, og det er ikke tilstrekkelige

arealer for bygging, magasinering og lagring av kulisser og moderne teknisk utstyr.

Det er et stort behov for prøvesaler. Dagens situasjon innebærer at teatret i stor grad øver på de

samme scenene som det spilles på om kvelden, noe som medfører betydelig merarbeid for de

ansatte ved flytting og rydding etter hver prøvedag. Nationaltheatret leier i dag prøvesaler i

nabolaget og på Brobekk. Dette fører til at spillescenene må tas i bruk til prøver på altfor tidlig

tidspunkt i produksjonene, dette fører igjen til stadige «unødvendige» omrigger. Mangel på

prøvesaler legger således begrensinger for aktivitetsnivå ved teatret, ved at hindrer teatret i å spille

eksempelvis matineer.


Side 21 av 101

Arealene rundt spilleområdene er små, noe som gir begrensninger i oppsetting av ønskede

produksjoner og liten fleksibilitet i repertoaret. Dagens løsninger er arbeidskrevende både i tid og i

mannskapsbehov grunnet tungvinte omrokkeringer av dekorasjoner, få arealer for nærlagring og

vanskelig logistikk, og har medført mange belastningsskader blant teknisk personale grunnet

tungvinte omrokkeringer av dekorasjoner.

Det er videre vesentlige mangler ved teatrets publikumsfasiliteter. Disse fremgår av nevnte

kartlegging. Eksempler på disse er:

For få toaletter skaper store køer i pauser, noe som igjen medfører at pausen blir kort for

store deler av vårt publikum. Teatret opplever at publikum benytter toalett i nabobygg.

Publikum har ingen steder å oppholde seg før de slippes inn til salene, det vil si 20 -40

minutter før forestilling. På vinterstid er vestibylen eneste mulighet for de inntil 750

publikummere.

Normative behov

Med normative behov menes det overordnede samfunnsperspektivet. Dette er knyttet til funksjoner

som storsamfunnet har definert som nødvendig og viktig, uttrykt gjennom politiske og strategiske

styringsdokumenter.

2.3.1 Kulturpolitiske behov i kulturloven

Kulturloven gir uttrykk for det offentlige ansvaret på kulturfeltet. Loven gir kultursektoren tyngde og

status som offentlig ansvarsområde. Det er sentralt i kulturloven at det offentlige skal fremme og

legge til rette for kulturvirksomhet, gjennom forutsigbarhet, kvalitet og profesjonalitet, jf. følgende

utdrag av lovteksten:

«§ 1: Lova har til føremål å fastleggja offentlege styresmakters ansvar for å fremja og leggja til

rette for eit breitt spekter av kulturverksemd, slik at alle kan få høve til å delta i

kulturaktivitetar og oppleva eit mangfald av kulturuttrykk.

… § 3: Staten, fylkeskommunen og kommunen skal syta for

a. at kulturlivet har føreseielege utviklingskår,

b. å fremja profesjonalitet og kvalitet i kulturtilbodet og leggja til rette for deltaking i

kulturaktivitetar,

c. at personar, organisasjonar og institusjonar har tilgang til informasjon om ordningar med

økonomisk støtte og om andre verkemiddel og tiltak. …»

I forarbeidene til kulturloven [13] går det blant annet frem at «Kunst og andre kulturuttrykk har stor

verdi i seg sjølve. Ei målretta satsing på kultur har samstundes stor innverknad på andre

samfunnsområde som næringsutvikling og arbeidsplassar, integrering og inkludering, helse, læring og

kreativitet.»

Forarbeidene knytter kulturpolitikken mot Grunnloven, særlig det såkalte infrastrukturkravet i § 100

sjette ledd: «Det paaligger Statens Myndigheter at lægge Forholdene til rette for en aaben og oplyst

offentlig Samtale».


Side 22 av 101

2.3.2 Scenekunstpolitikken

Hovedmålene for regjeringens kulturpolitikk er trukket opp i budsjettproposisjonen for 2015 [28].

Der går frem: «De overordnede målene for bevilgningene til kulturformål er å bidra til at alle kan få

tilgang til kunst og kultur av høy kvalitet, fremme kunstnerisk utvikling og fornyelse, samt å samle

inn, bevare, dokumentere og formidle kulturarv. Det er videre et mål å sørge for at norsk er et

velfungerende og fullverdig språk.»

For Kap. 324 Scenekunstformål gjelder at målene for bevilgningene i 2015 er å legge til rette for

produksjon, formidling og etterspørsel av ulike scenekunstuttrykk. Tilskuddsbrevet for 2014 [30]

angir følgende mål for regjeringens kulturpolitikk på scenekunstområdet:

1. Et profesjonelt tilbud av teater-, opera-, danseforestillinger og andre scenekunstuttrykk over

hele landet

2. Høy kvalitet gjennom utvikling og fornyelse

3. Nå hele befolkningen

4. Effektiv ressursutnyttelse

2.3.3 Den kulturelle skolesekken

Regjeringen har ulike satsinger for å gi barn og unge et kulturtilbud gjennom skolen. Den kulturelle

skolesekken er et nasjonalt program for formidling av profesjonell kunst og kultur til elever i

grunnskolen og i videregående skole. Programmet har medvirket til at kunst og kulturfag har fått en

plass i hele opplæringen slik at barn og unge har blitt eksponert for ulike kunst- og kulturuttrykk [14].

Den kulturelle skolesekken innebærer at alle elever i grunnskole og videregående skole skal motta

profesjonelle kunst- og kulturtilbud flere ganger i året. Tilbudene skal være av høy kvalitet og vise

hele bredden av kulturuttrykk: fra scenekunst, visuell kunst, musikk, film og litteratur til

kulturarvprosjekter. Kulturmøtene skal inngå som en naturlig del av skolehverdagen og bidra til å

innlemme kunst og kultur i arbeidet med å oppfylle skolens læringsmål [9].

2.3.4 Nationaltheatrets egen strategi

Det at føringene som er lagt av departementet er generelle og at de gjelder for mange virksomheter

på en gang, gir Nationaltheatret spillerom til å definere hvordan teatret forstår sin egen virksomhet.

Teatrets formål er definert som å drive teatervirksomhet, og det har et særlig ansvar for å ivareta

nasjonale kulturpolitiske interesser på scenekunstområdet.

I følge Nationaltheatrets strategi 2010-2014 forstår teatret sitt oppdrag slik at det skal:

Ivareta den kunstneriske frihet

Skape scenekunst på høyt nivå

Ta vare på og utforske det norske språket

Ta vare på og videreutvikle den nasjonale kulturarven

Utvikle og fremføre ny scenekunst

Presentere et rikt repertoar

Nå et så bredt og stort publikum som mulig

Hevde seg internasjonalt

Ha effektiv ressursutnyttelse


Side 23 av 101

Overordnet mål i strategien er:

Nationaltheatret skal være det ledende teatret i Norge, utvikle scenekunsten og anerkjennes

internasjonalt

Hovedmål i strategien 2010-2014 er:

Nationaltheatret skal være dristig og relevant i sitt kunstneriske arbeid, og gjøre seg

gjeldende på internasjonalt nivå

Nationaltheatret skal være en åpen, aktiv og engasjerende samfunnsaktør

Nationaltheatret skal være et profesjonelt og løsningsorientert teaterhus

Nationaltheatret skal være en tydelig og offensiv organisasjon

Nationaltheatret skal være en sikker og sunn arbeidsplass

Nationaltheatret arbeider høsten 2014 med å utarbeide en strategi for 2015. Den vil være ferdig

behandlet tidligst i desember 2014.

2.3.5 Bygningspolitiske behov

Kommunal- og moderniseringsdepartemenet har det overordnede ansvaret for bolig- og

bygningspolitikken, eiendomsforvaltningen i staten og gjennomføring av en rekke byggeprosjekter.

Regjeringens mål for statlige byggeprosjekter og eiendom fremgår av figuren under:

Figur 2-1 Mål for programkategori 13.30 Statlige byggeprosjekter og eiendomsforvaltning. Kilde: [29]

2.3.6 Forvaltningen av Nationaltheatrets bygning

St.meld. nr. 32 (2007-2008) Bak kulissene [16] omtaler Nationaltheatret spesielt. Det står blant annet

at teatrets formål i henhold til vedtektene er «… å drive teatervirksomhet. Selskapet har et særlig

ansvar for å ivareta nasjonale kulturpolitiske interesser på scenekunstområdet.»

[16] kapittel 9.5 redegjør for teatrenes spillesteder, og om vedlikehold og fornyelse på dem. Det

foreslås tiltak for å bedre den framtidige forvaltningen av teaterhusene.

I kapitlet er det omtalt at «Når eiendomsforvaltningen svikter av ulike årsaker, vil det kunne få

betydelige negative konsekvenser for scenekunsten.» Videre at «Særlig der brukeren av bygningene

også er eiendomsforvalter har det vært en tendens til at de langsiktige eierinteressene som ligger til

grunn for et godt, forebyggende vedlikehold, blir nedprioritert i forhold til de mer kortsiktige

brukerinteressene knyttet til driften av virksomheten. Dette kommer også til uttrykk når det gjelder

vedlikeholdet av enkelte teaterbygninger og bygninger for annen scenekunst.»

Nationaltheatret er en av institusjonene som eier egen bygning og det anbefales at:

«Nationaltheatret, Det Norske Teatret og Den Nationale Scene bør på bakgrunn av erfaringer med


Side 24 av 101

etterslep i vedlikehold og fornyelse av bygninger og teknisk utstyr vurdere organiseringen av

vedlikeholdet og fornyelsen.»

I tråd med dette la Nationaltheatret frem et forslag til en forvaltningsmodell hvor Statsbygg overtar

forvaltning av teaterbygningen. I statsbudsjettet for 2011 fikk Statsbygg en bevilgning til å

forprosjektere rehabilitering av bygningen, jf. [17]: «Innenfor rammen er det også avsatt 10 mill.

kroner til å utarbeide forprosjekt for rehabilitering av Nationaltheatret. Bygningen eies, driftes og

forvaltes av Nationaltheatret AS, der staten eier alle aksjene. Framtidig bygningsmessig forvaltning

vil bli vurdert i samband med et eventuelt større rehabiliteringsprosjekt.»

I statsbudsjettet for 2013, jf. [7] ble det så bestemt at det skulle igangsettes en konseptvalgutredning

for oppgradering og utvikling av Nationaltheatret: «Nationaltheatrets hovedbygning har behov for

betydelig oppgradering. Det er mange utfordringer knyttet til moderne teaterdrift i et hus fra 1890-

tallet. For å få sikkerhet for at man legger opp til et investeringsprosjekt som er framtidsrettet og

teaterfaglig godt, er det iverksatt en konseptvalgutredning med etterfølgende kvalitetssikring.»

2.3.7 Kulturminnepolitikken

Kulturminneforvaltningen ligger under Miljøverndepartementet og det er Riksantikvaren som har

ansvaret for å gjennomføre den statlige kulturpolitikken.

Nationaltheatrets bygning er fredet av Riksantikvaren etter reglene i kulturminneloven § 15, jf. [18],

[19] og [20]. Fredningen gjelder eksteriøret så vel som eksteriøret. De deler som er tilgjengelig for

publikum samt skuespillerfoajeen har spesielt stor antikvarisk verdi. Riksantikvaren har ved

utredningsprosessen som foregår nå gitt støtte for at bygningen krever nødvendig vedlikehold,

restaurering av en del rom samt oppgradering av de betjente sonene. Riksantikvaren ønsker også å

være involvert i videre ombygging og restaurering gjennom samarbeid, jf. [21].

2.3.8 By- og arealpolitiske behov

Nationaltheatret er en del av byen der det teateret er lokalisert. Behov knyttet til by- og

arealpolitikken er derfor viktig ved en oppgradering av Nationaltheatrets bygning.

I Kommunal- og moderniseringsdepartementets statsbudsjett for 2015 [29] er det spesifiert at et mål

for byutvikling er «attraktive, levende og bærekraftige byer og tettsteder» med følgende undermål:

Effektiv og bærekraftig arealbruk og miljøvennlig transport

Kvalitet i byrom og uteareal og sammenhengende grøntstrukturer

Mangfoldige og konkurransedyktige bysentre

Statlige planretningslinjer for samordnet bolig-, areal- og transportplanlegging [31] legger føringer på

høy arealutnyttelse rundt kollektivknutepunkter: «Det skal legges til rette for at handelsvirksomhet

og andre publikumsrettede private og offentlige tjenestetilbud kan lokaliseres ut fra en regional

helhetsvurdering tilpasset eksisterende og planlagt senterstruktur og kollektivknutepunkter. Dette

gjelder også for besøks- og arbeidsplassintensive statlige virksomheter. Virksomhetene må tilpasses

omgivelsene med hensyn til størrelse og utforming.»

2.3.9 Oppsummering normative behov

KVU for Nationaltheatret handler om et stort kulturbygg - aktuelle politiske føringer kan da

være både kulturpolitiske, kulturminnepolitiske og bygningspolitiske og by-/arealpolitiske


Side 25 av 101

Det er et generelt kulturpolitisk behov for at det offentlige tar ansvar for å legge til rette for

en åpen og offentlig samtale

Scenekunstpolitiske behov knytter seg til profesjonalitet, kvalitet, bredde, mangfold og god

ressursutnyttelse

Nationaltheatret forstår sitt hovedmål som at det skal være det ledende teatret i Norge,

utvikle scenekunsten og anerkjennes internasjonalt

Bygningspolitikken legger føringer på behov for at Nationaltheatrets bygning er tilpasset

brukernes behov, bærekraftig og energieffektivt

Det er et behov for oppgradering av Nationaltheatrets bygning, for å gi gode

rammebetingelser for scenekunsten i et langsiktig perspektiv

En ombygging og restaurering av Nationaltheatrets bygning må skje innenfor rammene av

Riksantikvarens fredningsvedtak

Det er behov for at Nationaltheatrets bygning eller bygninger som en publikumsrettet

virksomhet må bygge opp under en bærekraftig bystruktur, og tilpasses omgivelsene med

hensyn til størrelse og utforming


Side 26 av 101

Etterspørselsbaserte behov

Teater har engasjert mennesker gjennom historien. Formålet med denne konseptvalgutredningen er

å belyse alle nødvendige sider av Nationaltheatrets rammevilkår i et 50-års perspektiv. Hvilke behov i

menneskenes liv møtes i teatret? Vil publikum fortsatt søke til teatret? Hvilken betydning har teatret

for nasjonen, byen og nærmiljøet?

Som grunnlag for dette er utvikling i besøkstall for landet og Nationaltheatret presentert, økningen i

befolkningsgrunnlaget som skal betjenes, teatrets ambisjoner for fremtiden inkludert samarbeid med

andre herunder internasjonal utveksling beskrevet, og behovet for repertoarteater og møteplasser

diskutert. Videre er behov knyttet til teknologisk utvikling og teatret som utdanningsinstitusjon vist.

2.4.1 Hva er et teater?

Teatret er et sted, en møteplass, et rom hvor vi ser og møter oss selv som mennesker - blant mennesker. Teatret er en skueplass.

På denne skueplassen utspiller historiene om mennesket seg. På scenen spilles roller som viser hva mennesket er disponert for; glede, sorg, tvil, tro, kjærlighet, hat, kunnskap, empati, misunnelse, mot, frykt, lengsel, lyst. Det som bor i oss stilles til skue, etiske og eksistensielle spørsmål reises, men svarene overgis den enkelte til refleksjon, samtale og diskusjon.

Teater skjer i øyeblikket, og det er i samspillet mellom skuespillerne på scenen og publikum i salen at forestillingen oppstår. Publikum reagerer på skuespillernes tolkning av teksten og rollene, mens skuespillerne påvirkes av publikums reaksjoner. Hver forestilling får dermed en egen form og energi. Teater innebærer fysisk tilstedeværelse, deltakelse og medskapning. Teatret har altså en sterk sosial og rituell funksjon i den forstand at vi søker å oppleve det som utspiller seg sammen med andre mennesker. Mennesker som er ute i det samme ærend, men som vi ikke kjenner. Teater svarer på et behov for felles erkjennelse og forståelse av hva det vil si å være et menneske sammen med andre mennesker.

Teater oppstår i samtiden. Den enkelte forestilling har et flyktig liv i møtet med sitt publikum. Teater er derfor helt avhengig av å være aktuelt og relevant. Det må fortelle historier og reise spørsmål som angår menneskene i samtiden. Klassiske stykker har universelt innhold men må tolkes på bakgrunn av det samfunnet vi lever i. Nye stykker må ta samtiden og kanskje framtiden på pulsen for å vekke publikums ønske om deltakelse. Teatret må stå i nær kontakt med samfunnet rundt seg, og være i konstant bevegelse med og mot tidens strømninger.

De fleste går til teatret med en intellektuell forventning om å oppleve noe som gir mening, noe som er nyttig. Teater er allikevel på sitt beste når vi går ut av det med en emosjonell og spirituell erfaring. At vi opplever at vi har fått en dypere forståelse av hva vi selv og andre mener, vet, tror og føler. At det er i oss selv, og i aksepten av at vi er forskjellige, at mulighetene til å utvikle oss og leve meningsfylte liv ligger.

Teatret er ikke en kirke eller et tempel hvor mennesket søker mening i en høyere makt, i en tro på at det finnes noe som er større enn mennesket. Teater søker erkjennelse i mennesket; ikke i en påberopelse av at det er noe utenfor oss selv som definerer hva som er rett og galt, eller godt og ondt. Teatret aksepterer ikke vedtatte sannheter. Teatret ivaretar en humanistisk tradisjon ved å stille spørsmål når ideer blir til ideologier - uavhengig av politisk ståsted. Teatret er derfor en humanistisk institusjon i samfunnet.

Teatret er en skueplass hvor vi sammen utforsker og ser hva det vil si å være et menneske blant mennesker.

Thomas Gunnerud

29.03.13


Side 27 av 101

2.4.2 Besøkstall (ved kulturinstitusjoner)

I forslaget til statsbudsjett for 2014 (Prop. 1 S (2013-2014)) er en oversikt publikumsbesøket ved

norske scenekunstinstitusjoner vist, se tabell under. Oversikten viser at det totale publikumsbesøket

har økt fra 2011 til 2012. Antall produksjoner har økt, mens antall forestillinger har gått noe ned.

Sammenlignet med gjennomsnittet for de fire foregående årene, har både den samlede

produksjonsaktiviteten og publikumsbesøket økt.

Tabell 2-1 Besøkstall ved scenekunstinstitusjonen (kilde: Prop. 1 S (2013-2014))

Statistisk sentralbyrå presenter jevnlig Norsk kulturbarometer, som er en landsomfattende

undersøkelse om folks kulturbruk. Undersøkelsen gir tall for hvor mange ganger man har brukt ulike

kulturtilbud siste 12 måneder. Den første undersøkelsen ble gjort i 1991, og siste barometer som

gjelder undersøkelse gjort i 2012 ble publisert 21. mai 2013 [8].


Side 28 av 101

45 prosent av befolkningen i alderen 9-79 år har vært på teater, musikal eller revy siste 12 måneder i

2012. Det er en nedgang fra 2008, da andelen var 53 prosent. I gjennomsnitt går den norske

befolkningen 1,1 ganger på slike forestillinger i løpet av et år. Blant teatergjengere blir dette 2,4

besøk per år. Forrige barometer fra 2008 (presentert 20. mai 2009) viste imidlertid at teater og

kulturfestivaler var kulturtilbudene som økte mest i oppslutning fra 2004 til 2008.

Det er flere kvinner enn menn som går på teater, musikal og revy. Andelen er 48 prosent blant

kvinner og 43 prosent blant menn. Andelen som går på teater er atskillig høyere blant dem med

høyest utdanning i forhold til dem med lavest utdanning. Denne forskjellen har holdt seg nokså stabil

de siste 21 åra.

Den aktuelle kulturkategorien inneholder flere kulturtilbud, og en nærmere gjennomgang av

undersøkelsen fra 2012 viser imidlertid at det som defineres som «drama» har hatt en vekst i siste

periode. Dette er synliggjort i tabellen under (kilde: Norsk kulturbarometer, 21. mai 2013,

http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/kulturbar).

Tabell 2-2 Andel av befolkningen som har benyttet ulike kulturtilbud siste 12 måneder

Statistisk sentralbyrå presenter også en årlig kulturstatistikk. Siste statistikk (2012, publisert januar

2014) viser at det har vært stor aktivitet i scenekunstfeltet. Totalt for teater og opera og frie grupper

innenfor teater og dans var det om lag 2,5 millioner besøk i 2011. 45 pst. av befolkningen har vært på

teater, musikal eller revy siste 12 måneder i 2012. Figuren under viser utviklingen siden 1997.

Teater/musikal/revy 1991 1994 1997 2000 2004 2008 2012

Andel som har benyttet ulike

kulturtilbud siste 12 måneder (i

prosent av befolkningen)

44 % 45 % 44 % 50 % 49 % 53 % 45 %

Revy 33 % 32 % 31 % 27 % 28 % 25 % 23 %

Komedie 19 % 21 % 24 % 24 % 21 % 20 % 16 %

Drama 12 % 16 % 14 % 16 % 16 % 15 % 18 %

Musikal 18 % 11 % 14 % 15 % 19 % 19 % 20 %

Barneteater 14 % 15 % 12 % 13 % 11 % 13 % 14 %

Dukketeater 1 % 0 % 1 % 0 % 0 % 0 % 0 %

Annet 3 % 4 % 5 % 5 % 5 % 5 % 6 %

Andel revy 15 % 14 % 14 % 12 % 12 % 11 % 10 %

Andel komedie 8 % 9 % 11 % 11 % 9 % 9 % 7 %

Andel drama 5 % 7 % 6 % 7 % 7 % 7 % 8 %

Andel musikal 8 % 5 % 6 % 7 % 8 % 8 % 9 %

Andel barneteater 6 % 7 % 5 % 6 % 5 % 6 % 6 %

Andel dukketeater 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 % 0 %

Andel annet 1 % 2 % 2 % 2 % 2 % 2 % 3 %

http://www.ssb.no/kultur-og-fritid/statistikker/kulturbar


Side 29 av 101

Figur 2-2 Personer som har vært på ballett eller danseforestilling, opera- eller operetteforestilling og

teater, musikal siste tolv måneder. 1997-2012. Prosent

Nationaltheatret hadde i 2012 216 000 publikummere på sine forestillinger i 2012. Dette er en økning

fra 2011 og i forhold til gjennomsnittet de siste 5 årene på 198 000. Publikumstallene for 2012 viser

et høyt belegg på alle scener – snitt på 82 %. Tabellen under viser Nationaltheatrets besøksstatistikk

for perioden 2008-2012.

Tabell 2-3 Nationaltheatrets besøksstatistikk for perioden 2008-2012

2008 2009 2010 2011 2012 2013 Snitt

Antall forestillinger 771 756 707 816 853 795 781

Antall publikum 212 365 183 397 195 004 182 215 216 492 209 873 197 895

Antall publikum egne scener 191 129 177 057 192 503 178 264 203 912 198 037 188 573

Billettinntekter (1 000 kr) 34 115 31 363 38 584 33 762 38 755 42 634 35 316

Antall egne produksjoner 57 49 53 51 54 54 53

Nationaltheatret har salgs- og aktivitetsstatistikker som viser antall forestillinger, publikumsantall,

prosentuelt salgsbelegg, billettinntekter og gjennomsnittlig billettpris på den enkelte oppsetning og

scener. Likeledes føres det sammendrag av aktivitet, publikumsbesøk, prosentuelt belegg og

billettsalg over de senere år. Det føres også statistikk som går tilbake til 90-tallet på mange av de

samme parametrene. Disse statistikkene legges bl.a. i rapporteringen til Kulturdepartementet.

Nationaltheatret har også gjennomført publikumsundersøkelser (fra 2010 og 2008) som gir

informasjon om publikum ved teatret. Det er innhentet informasjon om aldersgrupper, fordeling av

kjønn, hvor de bor, utdanning, husstandsinntekt og bakgrunn.

Det foreligger ikke prognoser over forventet besøkstall ved teatre i et 50-års perspektiv. Ovennevnte

statistikk og undersøkelser viser imidlertid at befolkningens bruk av teater er stabilt eller økende, og

fremtidig besøkstall vil naturlig være avhengig av i hvilken grad teatrene kan skape attraktive kultur-

opplevelser som er konkurransedyktige med øvrig tilbud til befolkningen. Denne problemstillingen er

kort belyst i rapporten fra Blue Node Theatre Consultants & Engineers:


Side 30 av 101

”Nowadays, theatres are competing with multiple forms of entertainment like cinemas, museums,

entertainment parks, music, comedy, sports, bars, clubs etc.

The entertainment industry is changing fast. New technologies inventions are influencing the way we

define entertainment. Nowadays it takes more to make people feel entertained. Theatres have to

adapt to this development like any other entertainment establishment.”

“So the first step to keep traditional theatre alive is to modernise them the main stages and their

auditoria. The second step is to design complementary performance spaces that allow staging

modern performance that cannot be realized in traditional proscenium theatres.”

Som eksempel på hva et attraktivt tilbud kan bety for publikumsinteressen er følgende hentet fra

Sveriges Radio 21. august 2013.

Figur 2-3 Utklipp fra Sveriges radio (http://sverigesradio.se/sida/avsnitt/239764?programid=767)

2.4.3 Befolkningsvekst

Statistisk sentralbyrå (SSB) [10] har i de nye befolkningsframskrivingene, beregnet Norges befolkning

fram til 2100 nasjonalt og fram til 2040 for kommunene. Det fremgår av framskrivingen at den raske

befolkningsveksten trolig vil fortsette noen år framover, men avta etter hvert. Ifølge


Side 31 av 101

mellomalternativet, som er SSB hovedalternativ, vil det være 6,3 millioner innbyggere i Norge i 2040,

7,1 millioner i 2070 og 7,7 millioner i 2100. Usikkerheten knyttet til innvandringen er imidlertid stor.

Befolkningsveksten er vist i figuren under.

Figur 2-4 Folkemengden framskrevet til 2100 under ulike forutsetninger (kilde ssb.no)

For kommunene er veksten i befolkningen beregnet fram til 2040. For Norge vil veksten frem til 2040

være hhv. 14, 24 og 41 % for de tre hovedalternativene. I følge publikumsundersøkelsen fra 2010

[11] er 8 av 10 besøkende ved teatret fra Oslo og Akershus.

I tabellen nedenfor er folketallet for Norge, Oslo kommune og kommunene i Akershus samlet sett

vist (oppgitt i 1000 innbygger).

Tabell 2-4 Befolkningsvekst frem til 2040 (kilde ssb.no), 1 000 innbyggere

Bedre kommunikasjon til Oslo både i form av bedre veger, kollektivtilbud og flyforbindelser tilsier at

det potensielle publikumsgrunnlaget vil øke ytterligere.


Side 32 av 101

2.4.4 Nationaltheatrets samfunnsoppdrag

Nationaltheatret gjennomførte høsten 2012 et forarbeid for å tydeliggjøre sitt samfunnsoppdrag og

utvikle en policy for samfunnsansvar og mulig prosess for dette. Status i dette arbeidet er beskrevet i

styresak 11/13 (notat av 6. mars 2013).

Som utgangspunkt for beskrivelsen av samfunnsoppdraget ligger teatrets formålsparagraf, de

føringer som er gitt av Kulturdepartementet for scenekunstfeltet og teatrets tilskuddsbrev. Videre

vises det til teatret formål og oppdrag beskrevet i kapittel 2.3.4.

2.4.5 Samarbeid - internasjonalt og nasjonalt

Nationaltheatret har gjennom hele sin historie orientert seg og deltatt i en internasjonal

sammenheng i tillegg til den lokale, regionale og nasjonale orienteringen. Med Ibsenfestivalen og et

etterhvert voksende og bredere nettverk er Nationaltheatrets internasjonale posisjon styrket.

Teatrets satsning på Ibsenfestivalen siden 1990 og gjestespill gjennom ICON-serien (tidligere

Samtidsfestivalen), er også uttrykk for å presentere teater av høy internasjonal kvalitet innenfor

rammene til Nationaltheatret; tradisjonsrikt og grensesprengende. Ibsenfestivalen regnes av mange

for å ha vært arena for regiteatrets gjennombrudd i Norge, og den har åpnet opp teatrets horisont

for internasjonale scenekunstnere som arbeider fritt med utgangspunkt i klassikerne, i særdeleshet

med Ibsen. Ambisjonen for ICON er å presentere det ypperste og mest nyskapende av

samtidsorientert scenekunst fra hele verden.

For å synligjøre omfanget av teatrets samarbeidsorientering nevnes:

Nationaltheatret er i 2013 invitert inn som medlem i den europeiske teateralliansen Union

des Theatres de l’Europe (UTE).

Ibsenfestivalen og ICON tiltrekker seg hvert år nye og etablerte samarbeidspartnere.

Samarbeid med Ibsen International Awards.

Samarbeid med Festspillene i Bergen over mange år.

Samarbeid med Dramatikkens Hus og Norsk Dramatikkfestival.

Samarbeid med andre institusjonsteatre, som Riksteatret.

Samarbeid med frie grupper og produksjonsforetak.

Samarbeid med kunstfaglige teaterhøgskoler i Skandinavia, både for gjestespill og for

praksisplass/diplomoppgave, som KhiO, Akademiet i Fredrikstad-Høgskolen i Østfold, HiNT,

Stockholm Dramatiska Högskola.

Nationaltheatret samarbeider med Dramaten i Stockholm og Cafèteatret i København om et

Nasjonalismeprosjekt. Dette skal etter planen realiseres i 2014, og inkluderer også samarbeid

med NRK, Sveriges Televisjon og Danmarks Radio. Det skal fremføres på en koordinert

visningsdag mellom alle landene, teatrene og kanalene.

Samarbeid med Riksteatret. Deres forestillinger spilles hos oss og våre forestillinger tas ut på

turne.

Samarbeider med private Thalia Teater om turnevirksomhet, som har forestilling «Kunst» på

turné.

Nationaltheatrets ledelse deltar på møteplasser i teater og kulturfeltet, og i akademia og

næringsliv.

Som nasjonal institusjon er det avgjørende for teatret å være i kontinuerlig dialog og utveksling med

det internasjonale scenekunstfeltet.


Side 33 av 101

2.4.6 Om behovet for repertoar (repertoarteater) og antall scener

Nationaltheatret har gjennom hele sin historie spilt forestillinger i såkalt repertoar. Repertoar vil si at

teatret over lengre tidsperioder veksler mellom å spille flere oppsetninger innenfor den enkelte

spilleuke. Bakgrunnen for dette er flere. Dette gir publikum et bedre og rikere teatertilbud over tid,

samtidig som det gir teatret mulighet til å spille de oppsetninger som publikum gjerne vil ha mer av

over lengre tid og de oppsetninger som har svak publikumsoppslutning kortere. Det spilles

tilsvarende repertoarteater ved sammenlignbare institusjoner i Europa.

Ved å spille repertoarteater har teatret også mulighet til å redusere risiko i forhold til å sørge for å

holde publikumsbelegget og dermed også billettinntektene i tråd med de økonomiske ramme-

vilkårene. Måten dette gjøres på er ved å forlenge en oppsetning som har godt salg, eller ved å sette

inn en tidligere oppsetning som publikum etterspør når publikum svikter en oppsetning i for stor

grad. Teatret unngår med dette større tap som følge av publikumssvikt. Tankegangen overføres i en

viss grad også til repertoarplanleggingen ved at teatret kan ta risiko også på Hovedscenen med

fornyende og utfordrende oppsetninger som ikke har et trygt publikumsgrunnlag, så lenge teatret

parallelt spiller oppsetninger hvor det er rimelig å kunne regne med svært godt besøk.

Repertoar er også positivt for de ansatte gjennom muligheten for et større mangfold.

Nationaltheatret, som et ledende teater i Norge, må være en attraktiv arbeidsplass for skuespillere

etc. Muligheten for å kunne spille repertoar er svært viktige for de ansatte.

Det at teatret spiller i repertoar innebærer i utgangspunktet en mer komplisert logistikk i benyttelsen

av alle typer ressurser i teatret – det være seg skuespillere, teknikere, scener og utstyr – enn om det

spilles én oppsetning av gangen (”en suite”). Når teatret ønsker forlengelse eller avkorting av

spilletiden forsterkes den kompliserte ressursfordelingen ytterligere fordi benyttelse av alle ressurser

henger sammen og teatret er avhengig av at alle ressurser kan flyttes på samtidig; det være seg

skuespillere, teknikere, forestillinger i prøve og utstyr.

Et repertoarteater er fremtidsrettet ved at teatret kan driftes med større fleksibilitet og et rikere

tilbud til publikum, samtidig som dette på en positiv måte utfordrer teatrets kunstneriske og tekniske

stab.

Tilsvarende er behovet for flere scener grunnleggende for et teater som Nationaltheatret.

Nationaltheatret har i dag fire faste scener (5 med bakscenen som benyttes ved enkelte

anledninger), og for fortsatt å være et ledende teater må et fremtidig Nationaltheatret inneholde

flere scener av ulik størrelse. Flere scener er viktig for å kunne spille repertoarteater og for å nå et

stort publikum gjennom et mangfold av forestillinger der publikum har et bredt tilbud å velge

mellom. Fleksibiliteten som flere scener innebærer, åpner også opp for en større grad av gjestespill,

prosjektteater, samarbeid, turneer og internasjonalisering.

Behovet for å kunne spille repertoarteater, sammen med Nationaltheatrets erfaringer om besøkstall

tilsier et sceneantall på nivå som i dag. For å møte fremtidens etterspørsel er det imidlertid behov for

økt publikumskapasitet. Denne økte publikumskapasiteten kan dekkes både gjennom økt antall

forestillinger i året og økt antall seter. En viktig forutsetning for økningen av antall forestillinger, gitt

dagens antall scener, er etablering av prøvesaler (se kapittel 2.2.3).


Side 34 av 101

2.4.7 Teatret som møteplass

Kulturvirksomheter som teatre, tilfører samfunnet arenaer eller møteplasser som muliggjør offentlig

liv. Viktigheten av slike møteplasser er bl.a. beskrevet i Kulturutredningen 2014 [9] - «Kultur-

virksomheter fremmer demokratiet ved å gi arenaer eller møteplasser for offentlig samtale, ved å

bidra til oppfyllelse av ytrings- og informasjonsfriheten i samfunnet, ved å bidra til dannelses-

prosesser, ved å være katalysatorer for meningsdannelsesprosesser, ved at de har en siviliserende

virkning og ved å bidra til «uenighetsfellesskapet».

Teatre er en del av det offentlige ordskiftet og en sosial arena. Nationaltheatret vil skape

engasjement, og være en møteplass der publikum og kunstnere kan snakke sammen, der unge og

gamle kan møtes. De vil invitere til debatter, samtaler, konserter og møter med kunstnere.

Nationaltheatret kan gjennom sin sentrale plassering i Oslo sentrum, være en attraktiv møteplass i

byen gjennom at byliv og kunst møtes, og således bidra til å gjøre teater tilgjengelig for et stort og

bredt publikum. Nationaltheatret må også i fremtiden forholde seg til en mangfoldig virkelighet i

Norge og tilby et repertoar som når ut til et bredt publikum. Dette innebærer en utvikling av dagens

teater, men også å legge til rette for andre teateropplevelser.

Et teater som blir trukket frem er National Theatre (NT) i London. NT arbeider aktivt med å utvikle

publikumstilbudene og ved teatret er det i dag en rekke tilbud utover ordinære forestillinger.

Eksempler på dette er:

“Learning

NT Learning gives young people across the UK the chance to get involved in every aspect of making

theatre. Playwriting, performance, theatre design, production and technical skills: the world of

theatre opened up.”

“Platforms

An eclectic programme of pre-performance events celebrates all aspects of the arts, offering the

chance to learn about the National's work and discover more about theatre in general. Platforms

usually start at 6pm, lasting for 45 minutes - there are occasional afternoon events, usually starting

at 3pm.”

Nedenfor er det vist et utklipp fra hjemmesiden til NT (kilde

http://www.nationaltheatre.org.uk/discover-more/learning/about-nt-learning).

http://www.nationaltheatre.org.uk/discover-more/learning/about-nt-learning


Side 35 av 101

Figur 2-5 Om læringstilbudene ved National Theatre i London

Nationaltheatret har ambisjoner om å bli en tilsvarende møteplass, men tilpasset norske forhold.

Følgende forhold er identifisert som viktig for fremtidens teater:

Undervisning og formidling. For å ivareta sitt samfunnsoppdrag vil Nationaltheatret aktivt

drive undervisning og formidling. Med undervisning og formidling forstås i denne sammen-

heng fasiliteter for samling av eksterne grupper for pedagogisk programmer for skolelever og

studenter, debatter, foredrag, egne konferanser, seminarer osv.

Åpningstider og «nye scenearealer». Tilbud som foredrag, forestillinger og arrangementer på

ulike tidspunkter av døgnet vil gjøre teatret mer attraktivt for nye publikumsgrupper og kan

bidra til at flere går i teater. For å åpne opp for nye kulturtilbud og en bredere

teateropplevelse, vil en større del av teaterhuset kunne tas i bruk ved at uteområder,

vrimlesoner, restaurant/ kafe/bar, etc. er fremtidige scenearealer.

Serveringsmuligheter mm. Et moderne teaterhus må ha serveringsmuligheter. Dette gjelder

både i forbindelse med tradisjonelle forestillinger, men også som et tilbud for de som

besøker teatret i forbindelse med undervisning og formidling. Bespisning er videre viktig for

at teatret skal ha et tilfredsstillende business-to-business (b2b) tilbud for å sikre gruppesalg

på forestillinger. Serveringsmuligheter gir også teatret mulighet for å øke sine egeninntekter.

Bibliotek og butikk er også funksjoner som både kan bidra til formidling og egeninntekter til

teatret.

Digital formidling. Teatret må være lagt til rette for transmisjoner (digital formidling), se

kapittel 2.4.8.

Møtearena for offentlig virksomhet og næringslivet. Offentlig virksomhet og næringslivet har

behov for møtearenaer. I dag er Nationaltheatret lite tilrettelagt for slik virksomhet. Det

reduserer også potensialet for sponsorinntekter.


Side 36 av 101

2.4.8 Teknologisk utvikling

Teaterbygningene har i prinsippet vært lik hverandre fra barokken til begynnelsen av 1900-tallet med

utstrakt bruk av såkalt titteskapsteater. I mer moderne tid har kombinasjoner av titteskap og

amfiløsninger blitt bygget. Schaubühne i Berlin og Det Norske Teatret i Oslo er eksempler på slike

moderne teaterbygninger. Black Box ble betegnelsen på en nøytral scene som kunne bygges helt om

fra forestilling til forestilling der scene og sal kan utformes på ulikt vis og samtidig integrere

publikum.

Den teknologiske utviklingen tilsier at fremtidens teater må være tilrettelagt for avansert bruk av lys,

lyd, bilde, bevegelige elementer, og fleksible romløsninger:

Formidlingsteknologi og opptaksutstyr integrert i scenerom for digital formidling av

produksjonene fra og til disse

Utstyr for lyseelementer

En eller flere av scenen må ha overmaskineri for dekorelementer og lyselementer,

sidescene/bakscene, og undermaskineri, dvs. dreiescene, orkestergrav, løftebord

I dagens teateruttrykk brukes det i økende grad projeksjonsapparater til bildeprojeksjoner som en

del av det scenografiske uttrykket. Det er også et økende behov for surroundlyd-effekter.

Det er i rapporten fra BlueNode GmbH, Theatre Consultants & Engineers (vedlegg 2) gitt en

beskrivelse av hvordan nye scener kan utformes for å ivareta behovet for nevnte fleksibilitet.

Nationaltheatret har i de senere år arbeidet aktivt med muligheten for å formidle opptak av

teaterforestillinger via digital formidling til hele landet. Teatret gjennomførte den 1. desember 2012

den første digitale live overføring av en teaterforestilling via bredbånd til kinoer i hele Norge. ”Folk

og røvere i Kardemomme by” ble sett av ca. 5 000 publikummere på 30 kinoer fra Vadsø i nord til

Kristiansand i sør, fra Voss i vest til Hamar i øst. Opptakene ble senere benyttet av NRK til

fjernsynstransmisjon på NRK1 med 201 000 seere og på NRK Super med 51 000 seere. Digital

formidling via bredbånd og/eller fjernsynstransmisjon er en mulighet til å gi hele landet et rikere

teatertilbud, og teatret har en uttalt målsetting om å utvikle og gjennomføre slike overføringer på

mer permanent basis i fremtiden.

Audiovisuelle løsninger er sentralt i utforming av teatre. I dagens teateruttrykk brukes det i økende

grad projeksjonsapparater til bildeprojeksjoner som en del av det scenografiske uttrykket. Det er

også et økende behov for surroundlyd-effekter.

2.4.9 Kompetanse; teatret som utdanningsinstitusjon

Utover den høgskoleutdanning som i dag finnes for skuespillere og kunstnere innen teaterfaget, er

det ikke grunnutdanning eller høyere utdanning for de øvrige, spesialiserte fagområder man finner i

teatret. Dette gjelder både på produksjonsområdet og det tekniske område. På Nationaltheatret er

over 40 yrkesgrupper representert (lysdesigner, kostymedesigner, etc.).

For at teatrene skal inneha den nødvendige kompetanse på disse fagområder må utdanningen skje i

virksomhetene. Dette forutsetter at man kan bygge opp en stab av kompetente medarbeidere over

mange år for å sikre at teatret også på disse områdene innehar den kompetanse som kreves for å

produsere teaterkunst. Nationaltheatret har således en oppgave som utdanningsinstitusjon.


Side 37 av 101

2.4.10 Oppsummering etterspørselsbaserte behov

Foreliggende statistikker og undersøkelser om besøkstall viser at befolkningens bruk av

teater er stabilt eller økende. For å møte fremtidens befolkningsvekst, er det behov for å øke

kapasitet.

Det er behov for bygningsmessige rammevilkår som underbygger Nationaltheatrets

samfunnsoppdrag.

Det må legges til rette for at Nationaltheatret er en møteplass som muliggjør offentlig liv,

herunder fasiliteter for undervisning og formidling.

Det er behov for å kunne spille repertoarteater og ha flere scener.

Den teknologiske utviklingen tilsier at fremtidens teater må være tilrettelagt for avansert

bruk lys, lyd, bilde, bevegelige elementer og fleksible romløsninger.

Interessent- og aktørkartlegging

Det er gjennomført en kartlegging av aktører og interessenter som vil ha en rolle i forbindelse med

planlegging og gjennomføring av Nationaltheatrets oppgradering og utbygging. Følgende definisjon

er benyttet:

Aktør - Organisasjon, institusjon eller person, offentlig eller privat, som har en aktiv rolle

(oppgaver og ansvar) i prosjektet.

Interessent - Organisasjon, institusjon eller person, offentlig eller privat, som har en interesse

av og/eller kan forsøke å påvirke utfallet av prosjektet.

Det er gjennomført intervju med flere av i aktørene og interessentene. I kartleggingen og intervjuene

har det vært særlig relevant å avdekke interessentenes særskilte behov, samt eventuelle

interessekonflikter.

2.5.1 Aktører

Regjering og Storting

Regjeringen har vedtatt å iverksette en konseptvalgutredning, og skal også beslutte eventuell

videreføring av prosjektet i en forprosjektfase. Det er Stortinget som bevilger de økonomiske midler

til planlegging og gjennomføring av oppgraderingen og utviklingen av Nationaltheatret.

Kulturdepartementet har ansvar for kultur-, kirke-, tros- og livssyn, medie-, idretts-, spill- og

lotterisaker og koordinerer statlig frivillighetspolitikk. Kulturdepartementet er ansvarlig for

utarbeidelsen av KVU-en.

Finansdepartementet har utarbeidet veiledere til bruk i utarbeidelse av KVU-er, og stiller krav til

ekstern kvalitetssikring i planleggingsprosessen.

Kommunal- og moderniseringsdepartemenet har det overordnede ansvaret for by- og

arealpolitikken, bolig- og bygningspolitikken, eiendomsforvaltningen i staten og gjennomføring av en

rekke byggeprosjekter.

Miljøverndepartementet har ansvar for regjeringens miljøpolitikk og kulturminneforvaltning.


Side 38 av 101

Riksantikvaren er direktorat for kulturminneforvaltning og er faglig rådgiver for

Miljøverndepartementet i utviklingen av den statlige kulturminnepolitikken. Riksantikvaren har også

ansvar for at den statlige kulturminnepolitikken blir gjennomført og har et overordnet faglig ansvar

for fylkeskommunenes og Sametingets arbeid med kulturminner, kulturmiljøer og landskap.

Riksantikvaren har gjort et vernevedtak for Nationaltheatret som legger føringer for utbedring og

oppgradering av teaterbygningen.

Oslo kommune, Byrådsavdeling for byutvikling har ansvar for at kommunen har en helhetlig

byutviklingspolitikk. Avdelingen driver overordnet og strategisk planlegging innen områdene

byfornyelse, kulturminnevern, byggesaker, arealplansaker, kart- og geodata og andre

byutviklingsoppgaver.

Oslo kommune, Plan- og bygningsetaten har ansvaret for kommunens overordnede

arealplanlegging, plan- og byggesaksbehandling, kartforvaltning, samt kart- og delingsforretninger.

Oslo kommune, Byantikvaren er kommunens faglige rådgiver i alle spørsmål som gjelder bevaring av

arkitektonisk og kulturhistorisk verdifulle bygninger, anlegg og miljøer. Viktigste oppgave er å arbeide

for at byens verneverdige kulturminner tas vare på som en naturlig del av all arealplanlegging,

byggevirksomhet og forvaltning av det fysiske miljøet.

Statsbygg er statens sentrale rådgiver i bygge- og eiendomssaker, byggherre, eiendomsforvalter og eiendomsutvikler. Statsbygg er bedt (se kapittel 1.3) om å overta ansvaret for forvalting, drift og vedlikehold av Nationaltheatrets hovedbygning. Statsbygg har deltatt aktivt i utarbeidelsen av KVU-en, og har bl.a. hatt ansvar for utarbeidelse av anslag på investeringskostnader.

Ansatte, ledelse og styre

Teatrets ledelse og ansatte har hatt en aktiv deltakelse i utarbeidelsen av KVU-en. Ledelsen har

særlig vært sentral i utarbeidelsen av behovsanalysen, mål, krav, mulighetsstudien og alternativene.

De ansatte har gjennom tillitsvalgte og verneombud medvirket på de samme områdene gjennom

dialog med prosjektledelsen.

Teatrets styre har blitt orientert om planleggingsprosessen underveis.

2.5.2 Oppsummering av intervju med aktører

Det er gjennomført intervju med flere av aktørene; Riksantikvaren, Plan- og bygningsetaten,

Byantikvaren og Byrådsavdelingen for byutvikling. Fokus i disse samtalene har vært på aspekter som

må vurderes i planleggingen:

Teatret har en svært sentral plassering i et av byens viktigste byrom, både på aksen mot

Stortinget og mot Rådhuset.

Teatret er omsluttet av et verdifullt grøntområde som i utgangspunktet ikke ønskes bebygd.

Ved en eventuell utvidelse er det viktige at området og byrommet opprettholdes/styrkes, og

at utvidelser skjer på en måte som styrker eksisterende kvaliteter.

Det er krevende å plassere bygninger over bakken. Mest problematisk vil det være å legge

bygg mellom teaterbygningen og Karl Johans gate. Det er også utfordrende å forstyrre

fasaden mot nord, inkludert kongeinngangen. For å unngå store bygg over bakken, bør

arealer under bakken brukes.


Side 39 av 101

Noe bygningsmasse over bakken vil kunne aksepteres. Eksempel på dette vil være en

paviljong nord/øst for teaterbygningen. Dette kan eventuelt bli en ny inngang med nedgang

til nye scene- og publikumsarealer.

Det er lite ønskelig å fjerne Palten på vestsiden av teaterbygningen for å utbedre

varetransporten, men en mulighet kan være en åpning av sideveggene i Palten.

Det vil være akseptabelt å senke de opphøyde feltene på nordsiden av teatret, noe som må

vurderes i forbindelse med nye logistikkløsning og Palten.

Muligheter i tilgrensende kvartaler/bygg bør utforskes.

Teatrets ledelse og ansatte har som nevnt deltatt aktivt i utarbeidelsen av utredningen og deres

vurderinger er innarbeidet i de enkelte kapitlene. Nedenfor er noen synspunkter som har

fremkommet gjennom denne dialogen listet opp:

Nyskapende teater er en forutsetning for overlevelse på sikt. Internasjonal virksomhet er en

økonomisk utfordring men svært viktig for teatrets utvikling.

Bedre tilgang til prøvesaler i tilknytning til scenene er nødvendig og avgjørende for

kunstnerisk utvikling.

Hver scene bør ha en egen utforming.

Det er viktig at oppsettinger kan flyttes mellom scenene i huset avhengig av

publikumsomfang.

Det må etableres scener med fleksibilitet mht. hvor publikum og skuespillere skal oppholde

seg.

Barn og unge bør anses som et primært publikum.

Det må etableres en generell møteplass med et bredt tilbud til publikum.

Teatret er en viktig arena for ivaretakelse av små yrkesgrupper. I så måte er det behov for et

undervisningstilbud.

Fremtidig oppsettinger vil også ha digitaliserte kulisser; ikke kun fysiske.

Bedre samhandling mellom byens teatre bør etterstrebes på områder der dette er mulig.

2.5.3 Interessenter

Scenekunstfeltet

For å få et best mulig forståelse av teatrets fremtidige behov er det gjennomført samtaler med en

rekke sentrale personer på scenekunstfeltet (innen akademia, teatersjefer ved andre teatre, norsk

teater- og orkesterforening, Kunsthøgskolen i Oslo). I all hovedsak beskrives det et omforent bilde av

hvilken rolle Nationaltheatret bør ha, og hvilke hensyn som må ivaretas for å videreutvikle teatret

som en ledende kulturinstitusjon. De viktigste aspekter som er fremkommet i samtalene er

oppsummert nedenfor.

Det er en trend internasjonalt å tilby aktiviteter ut over forestillingene. Teatret skal være en

møteplass for å dekke flere behov, med utvidet åpningstid og et mangfoldig tilbud. Å gå i teater skal

være en begivenhet utover selve forestillingen.


Side 40 av 101

Teatret skal være en plass som ivaretar menneskes behov for å møtes. Et sted å møtes for «kritisk

tenkning», der teatervirksomheten er en kjerne. Teatret er et naturlig møtested fordi det i sitt vesen

er en arena for dialog. Utvidet møteplass må derfor prioriteres. Bibliotek er en viktig del av dette.

Det har vært en trend siden 90-tallet å tilby en større opplevelse med flere ingredienser, for

eksempel «back stage arrangement» der skuespillere og publikum møtes etter forestilling. Teatret

iscenesetter således en hel aften, ikke bare forestillingen.

Nationaltheatret skal ivareta historien, men også være nyskapende. Foregangsteater/ trendsettende

teater har i stor grad vært ivaretatt av de små teatrene. Nationaltheatret må imidlertid ha et

mangfold mht. scener, både mindre scener for nyskapning/eksperimentelt teater og større scener for

mer etablerte stykker. Også klassisk teater vil få nye former i fremtiden og ikke bare foregå i en

tradisjonell sal. «Det store fleksible» rommet er fremtidens biscene. Fremtidig

befolkningssammensetning, det flerkulturelle, tilsier behov for fleksibilitet mht. scener. Dersom

biscener desentraliseres, vil dette gi grunnlag for å skape mer frittstående enheter.

Det er viktig for skuespillere og regissører å ha eksperimentelle arenaer. For å være en attraktiv

arbeidsplass må de beste skuespillerne tilbys varierte oppgaver.

Det synes å være enighet om at mangfold er viktigere enn kapasitet, og at det ikke er behov for å

bygge en større hovedscene enn i dag.

Det ligger implisitt i navnet at Nationaltheatret har en internasjonal forpliktelse og relasjon. Teatret

må være nasjonalt ledende, og derigjennom bygge opp den norske identiteten og være

internasjonalt anerkjent. Nærhet til den internasjonale utviklingen må skje gjennom gjensidig

utveksling av forstillinger. En biscene bør tilrettelegges for varierte utenlandske gjestespill. Den store

og viktige visjonen om et internasjonalt teater blir i dag forhindret av behovet for å spille populære

stykker med høye billettpriser på hovedscenen.

Samarbeid/samordning av bl.a. verksteder må utvikles for å redusere produksjonskostnader og sikre

at små fagmiljøer overlever. Nationaltheatret bør ta føringen her.

Naboer

Prosjektet kan ha positive ringvirkninger lokalt. Nationaltheatrets naboer er i all hovedsak

kontorlokaler, butikker, restauranter, andre kulturtilbud, Universitetet i Oslo og Nationaltheatret

stasjon (tog og T-bane). Nærhet til tunnelløp er omtalt i vedlegg 2.

Det er gjennomført samtale med Strøksforeningen Studenterlunden, som jobber for å videreutvikle

Studenterlunden og attraktivt område for å drive næringsvirksomhet. Strøksforeningen har

ambisjoner om at Studenterlunden skal utvikles som destinasjon med tilbud innen unike butikker,

restauranter, hoteller og kulturinstitusjoner. Nationaltheatret er representert i foreningens styre.

2.5.4 Idédugnad

For å belyse hvordan ulike bygningsløsninger best kan ivareta teatrets behov i et langsiktig

perspektiv, er det arrangert et «idéverksted» med deltakelse fra en rekke aktører og interessenter.

Nationaltheatret inviterte styret, Kulturdepartementet, Oslo kommune, Riksantikvaren,

Byantikvaren, Statsbygg, ansatte, bedriftsforsamling, sponsorer, venneforening og representanter for

scenekunstfeltet.

Programmet for verkstedet var to-delt; innlegg fra flere interessenter (blant annet Oslo kommune og

Det Kongelige Teater i København) og gruppearbeid der ulike konsepter for scenekunsten, publikum,

byrommet, moderne teaterdrift, arbeidsforhold mv. ble diskutert.


Side 41 av 101

Det fremkom gjennom arrangementet flere synspunkter med relevans for utformingen av det

fremtidige teatret og som er innarbeidet i utredningen. Det vises også til omtale i mulighetsstudien,

se kapittel 5.1.


Side 42 av 101

3. STRATEGIKAPITLET

Samfunnsmål

Samfunnsmålet skal angi tiltakets påtenkte virkning og uttrykke hvilken samfunnsutvikling tiltaket

skal bygge opp under.

Følgende samfunnsmål er definert for tiltaket:

Nationaltheatret skal gjennom fremragende scenekunst og varierte publikumsopplevelser styrke

og utvikle kulturfeltet i Norge.

I etableringen av samfunnsmålet er det tatt utgangspunkt i både de normative behovene beskrevet

bl.a. i forarbeidene til kulturloven, Ot.prp. nr. 50 (2006-2007) der det fremgår at Regjeringen har en

visjon om at Norge skal være en ledende kulturnasjon, og til St.meld. nr. 32 (2007-2008) der det

fremgår at Nationaltheatret har et særlig ansvar for å ivareta nasjonale kulturpolitiske interesser på

scenekunstområdet. Videre er Nationaltheatrets strategi om å være det ledende teatret i Norge,

utvikle scenekunsten og anerkjennes internasjonalt, lagt til grunn.

Nationaltheatrets bygning ble fredet etter lov om kulturminner i 1983. Viktigheten av bygningen er

også beskrevet i brev fra Riksarkivaren i 2010 og i rapport fra Norsk institutt for kulturminneforskning

(NIKU) i 2008. Byggets viktighet er ikke direkte tatt med i samfunnsmålet, men inngår i effektmålene.

Effektmål

Effektmål er et uttrykk for den direkte effekten av tiltaket for brukerne (interessentene). Følgende

effektmål er definert for tiltaket:


2. Nationaltheatret skal engasjere et bredt publikum, være en åpen og aktiv samfunnsaktør

og ledende innen publikumsformidling



4. Nationaltheatret skal være tilrettelagt for kompetanseutvikling, effektive arbeidsprosesser

og gode arbeidsforhold

5. Nationaltheatret skal være en attraktiv samarbeidspartner for samfunn inkludert

næringsliv

I etableringen av effektmålene er det tatt utgangspunkt i samfunnsmålet og hovedmålene for

scenekunstfeltet (se kapittel 2.3.2), og vist hvilke ambisjoner som er knyttet til en fremtidig situasjon

for Nationaltheatret.

Kulturdepartementet har i tilskuddsbrevet for 2014 [30] vist hvilke resultatmål og indikatorer som

ligger til grunn for tilskuddet. Disse resultatmålene og indikatorene har gyldighet utover 2013, og

årlig rapportering av disse indikatorene vil være viktig også for å måle i hvilken grad effektmålene

realiseres.


Side 43 av 101

Nedenfor følger en utdyping av effektmålene. Det er oppgitt enkelte kvantitative størrelser for

ønsket fremtidig situasjon, og det er naturlig at måleindikatorene utvikles som en del av den videre

prosjektutviklingen.


Effektmålet er knyttet til å ivareta de nasjonale målsettingene fra Scenekunstmeldingen og

Nationaltheatret ambisjoner om fortsatt være et ledende teater i Norge.

Det vises til hovedmål 1 og 2 for scenekunstfeltet; 1) Et profesjonelt tilbud av teater-, opera- og

danseforestillinger og andre sceneuttrykk over hele landet, og 2) Høy kvalitet gjennom utvikling og

fornyelse.

Det er en ambisjon om å øke besøkstallene med 50 % fra dagens ca. 200 000 besøkende. I tillegg kan

ambisjonen om å være et ledende teater etterprøves gjennom:

• Antall søkere til stillinger ved teatret

• Teaterkritikk i aviser, etc.

• Antall Hedda-pris nominasjoner og priser

Nationaltheatret skal anerkjennes internasjonalt:

• Antall gjestespill i utlandet minimum 3 årlig

• Antall internasjonale gjestespill på Nationaltheatret minimum 6 årlig

• Antall utenlandske kunstnere engasjert ved teatret pr. år

• Antall invitasjoner til gjestespill i utlandet

• Antallet utenlandske anmeldelser av teatrets produksjon og aktiviteter

2. Nationaltheatret skal engasjere et bredt publikum, være en åpen og aktiv samfunnsaktør og

ledende innen publikumsformidling

Dette effektmålet er også knyttet til å ivareta de nasjonale målsettingene fra Scenekunstmeldingen og

Nationaltheatret ambisjoner om fortsatt være et ledende teater i Norge. Spesielt vises det til hovedmål

3 og 4 for scenekunstfeltet; 3) Nå helse befolkningen, og 4) Større mangfold. Det vises også til

Grunnloven § 100, sjette ledd: Det offentlige skal tilrettelegge for åpen og opplyst offentlig samtale.

Effektmålet kan etterprøves gjennom:

• Formidle scenekunst til et bredt publikum

• Tilbud til barn og unge, f.eks. gjennom skole- og undervisningsopplegg

• Tilbud til andre særskilte grupper

• Utvikle strategier og planer for å rekruttere og kvalifisere skuespillere og annet kunstnerisk

personale med minoritetsbakgrunn

• Utvikle strategier for publikumsarbeid som inkluderer minoritetsbefolkningen

• Utarbeide strategier for å sikre at kvinner og menn får like muligheter til kunstfaglige, tekniske

og administrative posisjoner

Rollen som samfunnsaktør:

• Media-barometeret; omtalen av teatrets aktiviteter i mediene er økende.

• PR-barometer; journalistenes oppfatning av teatret viser positiv utvikling.

• Antall utadrettede kronikker om teatrets aktiviteter/tematikker

• Antall kronikker knyttet til samfunns- og kulturdebatten viser økning


Side 44 av 101



Dette målet er knyttet til å ta vare på Norges mest representative teaterbygning, samt bidra til at

kvalitetene ved et byens viktigste byrom opprettholdes/styrkes. Viktigheten av Nationaltheatrets

bygning er bl.a. omtalt av Riksantikvaren (RA) og rapport fra NIKU:

• Brev fra RA 18.6.2010:

Nationaltheatret er av høy arkitektoniske og kulturhistorisk verdi, og det er av største

betydning av man ivaretar de antikvariske verdiene i bygningen.»

• NIKU (Rapport Bygninger og omgivelser nr 25/2008, side 12):

«Samlet vurdering:

Formål: Bevare Norges best bevarte teaterbygning fra 1800-tallet, ivareta eksteriøret og

spesielt interiørene i salongen og publikumsarealene slik at disse ikke endres.

Begrunnelse: Bygningen er Norges mest representative teaterbygning av en internasjonal

teatertype, meget godt bevart og påkostet, også i internasjonal sammenheng.»

Når det gjelder teatrets sentrale plassering i Oslo, vises det til kapittel 2.5.2.

4. Nationaltheatret skal være tilrettelagt for fleksibel teaterproduksjon, kompetanseutvikling,

effektive arbeidsprosesser og gode arbeidsforhold

Dette effektmålet er knyttet til et av hovedmålene for scenekunstfeltet – Effektiv ressursutnyttelse,

med følgende delmål:

• Sikre god økonomistyring og ressursutnyttelse.

• Systematisk egenevaluering av resultater og måloppnåelse.

• God forvaltning av bygningsmasse og teknisk utstyr.

• Bredt og systematisk samarbeid mellom institusjonene

5. Nationaltheatret skal være en attraktiv samarbeidspartner for samfunn inkludert næringsliv

Nationaltheatret har lang erfaring med næringslivssamarbeid, og har som mål å være en aktuell og

langsiktig samarbeidspartner. Partnere i næringslivet har bidratt til å realisere flere av teatrets viktigste

satsinger, herunder Ibsenfestivalen.

Som en ledende scenekunstinstitusjon og gjennom dette en samfunnsaktør, vil teatre ha relasjoner og

samarbeidsavtaler. Dette gjelder både næringslivet der målet kan etterprøves gjennom antall

sponsorer og sponsormidler, og antall billetter solgt, men også til samarbeid med skoler osv., ref.

effektmål 2.


Side 45 av 101

4. OVERORDNEDE KRAV

Overordnede krav skal sammenfatte de betingelsene som skal oppfylles ved gjennomføringen av

prosjektet. Det er tale om to typer krav; krav som utledes av samfunns- og effektmålene og ikke-

prosjektspesifikke samfunnsmål.

Krav avledet av samfunns- og effektmål

På bakgrunn av ovenstående samfunns- og effektmål er det definert følgende overordnede krav til i den

fremtidige løsningen:

a) Nationaltheatrets bygning skal beholdes som teater

- Nationaltheatrets identitet er i stor grad knyttet til bygningen på Johanne Dybwads plass 1. Det

er en grunnleggende forutsetning i konseptvalgutredningen at Nationaltheatrets bygning skal

rehabiliteres og oppgraderes som teater. Som en konsekvens av dette må teatrets identitet

fortsatt knyttes til dagens bygning.

b) Nationaltheatrets bygning skal rehabiliteres og oppgraderes (til tilstandsgrad 1)

- På grunn av manglende vedlikehold må oppgradering gjennomføres av hele teaterbygningen.

Videre må det gjøres utbedring av bygningstekniske løsninger som for eksempel isolering av

tak, ombygging for å bedre driftssituasjonen, utbedring av arbeidsmiljø og samling av

funksjoner som trenger nærhet.

- Elektroinstallasjoner, IKT infrastruktur, varme- og ventilasjonssystemer må erstattes i sin

helhet.

- Brannteknisk anlegg er utdatert og må reetableres.

- Dagens heiser ivaretar ikke behovet for vare- og persontransport, og nye heisløsninger må

etableres.

- Det må etableres et soneinndelt sikkerhetssystem som ivaretar sikkerheten i bygget og gir en

god utnyttelse av teaterets arealer.

- Støyisolering mellom scenene i dagens bygning må utbedres for å kunne utnytte scene

samtidig.

- Publikumsamfiet til hovedscenen er for flatt og må bygges om for å gi akseptable siktlinjer for

publikum, gjelder spesielt barn.

c) Nationaltheatret må være tilrettelagt for repertoarteater

- Scenearealene (inkl. side- og bakscenearealer) må være tilrettelagt for repertoarteater

d) Minimum fire spillesaler, tilsvarende antall prøvesaler

- For å ivareta behovet for fleksibilitet mht. oppsetninger, bredde i tilbudet og

nyskaping/utvikling, må teateret ha fire spillesaler med ulik kapasitet, der minst to av salene

har fleksibel innredning (såkalt «black box» eller studioscene)

- Hovedscenen må ha tilstrekkelig arealer for sidescener og bakscene

- Både for å kunne øke aktiviteten (antall forestillinger) og etablere mer effektive arbeidsprosesser i teatret, må det for hver scene etableres en prøvesal med samme spilleflate som scenen


Side 46 av 101

e) Teateret skal være en attraktiv møteplass og drive publikumsformidling

- Teateret må ha vrimlearealer, auditorium, bibliotek, utstillingsarealer og serveringsarealer

med tilstrekkelig kapasitet

- Formidling må kunne gjennomføres for minst fire grupper samtidig

- Teateret må kunne motta 400 besøkende pr. dag utenom forestillingene

- Vrimlearealene må ha en samlet kapasitet for å dekke behovet ved parallelle forestillinger

f) Effektive arbeidsprosesser og driftseffektivitet

- En bygningsmessig infrastruktur som legger til rette for effektive arbeidsprosesser og

driftseffektivitet

- Hensiktsmessig løsning for inn- og utlasting av varer og kulisser. Dagens situasjon er

trafikkmessig svært uheldig og setter begrensninger for gjennomføring av ønsket repertoar

- Avfallshåndtering som muliggjør sortering og effektiv logistikk

g) Kapasitet for å møte fremtidens etterspørsel / befolkningsvekst

- Teatret må ha kapasitet for å møte fremtidens etterspørsel / befolkningsvekst. Kapasiteten

(antall seter) bør kunne økes med 50 % i forhold til dagens situasjon og gi muligheten for 20

egenproduksjoner/år

h) Ta hensyn til kulturminnekrav

- Nationaltheatrets bygning har høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Rehabiliteringen og

oppgraderingen må gjennomføres i henhold til fredningsvedtak.

i) Ta hensyn til byakser og byplanmyndigheter

- Nationaltheatret har en svært sentral plassering i Oslo, beliggende på aksen mellom Slottet og

Stortinget og på aksen mellom universitetet og Rådhuset. Tiltaket må ivareta behovet for å

sikre en åpen og tilgjengelig by, og at de nasjonale, historiske symbolbygningene og

byrommene fremstår med helhetlig kvalitet.

j) Teatret skal medvirke til å skape et vitalt og publikumsvennlig byrom (byutvikling)

- Nybygg må fremstå med en arkitektur og utforming av utearealer, der hensynet til

eksisterende teaterbygg og dets omgivelser er ivaretatt visuelt på en god måte.

k) Fremtidsrettet teaterteknikk

- Formidlingsteknologi og opptaksutstyr må være integrert i scenerommene for digital

formidling av produksjonene fra og til disse

- Hovedscene og en av biscenene må ha nødvendig overmaskineri for dekorelementer og

lyselementer

- Alle scener må ha utstyr for lyseelementer

- Hovedscene må ha nødvendig undermaskineri, dvs. dreiescene, orkestergrav og løftebord

- Minst en av biscenene må ha underscene

l) Universell utforming og tilgjengelighet

- Universell utforming må etableres i den grad dette er mulig innenfor de begrensninger

teaterbygningen gir


Side 47 av 101

m) Miljø- og energikrav

- Nybygg skal overholde kravene til passivhus

- Eksisterende bygning skal rehabiliteres iht. gjeldende krav

n) Gode arbeidsforhold og godt arbeidsmiljø

- Tilstrekkelig arealer og tilpassede arbeidsplasser for de enkelte yrkesgruppene, herunder

tilrettelagt for kompetanseutvikling

- Ivaretakelse av sårbare yrkesgrupper gjennom samarbeid med andre institusjoner

o) God tilgang til kollektivtransport og bymessig infrastruktur

- Etablering av nye teaterbygninger må skje i nærheten av kollektivtransport, fortrinnsvis

skinnegående

- Det må etableres av- og påstigningsmulighet med bil og buss i nærheten av teaterbygningene

Ikke prosjektspesifikke samfunnsmål – Rammebetingelser for tiltaket

I tillegg til ovenstående krav utledet av målene for prosjektet, er det gitt følgende betingelser:

Rehabiliteringen og oppgraderingen skal gjennomføres i henhold til foreliggende fredningsvedtak

Utbyggingen må gjennomføres med fokus på lav miljøbelastning mht. energibruk, materialbruk og

arealeffektivitet, og i overensstemmelse med gjeldende forskrifter og regelverk.

Det er en grunnleggende forutsetning i konseptvalgutredningen at Nationaltheatrets bygning skal

rehabiliteres og oppgraderes som teater.


Side 48 av 101

5. MULIGHETSSTUDIE

I dette kapitlet spennes mulighetsrommet ut for hvilke bygningsmessige tiltak som kan legge til rette for en

ønsket utvikling av Nationaltheatrets virksomhet. Hensikten med å identifisere mulighetsrommet er å sikre

at flest mulig prosjektalternativer blir belyst og vurdert før det besluttes hvilke som er realistiske.

Mulighetsrommet er definert av behov, mål og krav sett i sammenheng.

Fremgangsmåten er å beskrive alle ulike prosjektalternativer og vurdere disse mot de overordnede

kravene. Denne vurderingen legges til grunn for valg av hvilke alternativer som utgår og hvilke alternativer

som skal behandles videre i alternativanalysen.

Kartlegging av mulighetsrommet

For å undersøke mulighetsrommet er det gjennomgått dokumentasjon, avholdt møter med

Nationaltheatrets ledelse, ansatte og interessenter, og gjort søk på internett. Det er også gjennomført egne

møter med interessenter (se kapittel 2.5.2). Særlig møtene med Oslo kommune og Riksantikvarene har

vært viktige for å kartlegge mulighetsrommet.

Videre gjennomførte Nationaltheatret 15.8.2013 et idéverksted på Hovedscenen. Tema for idéverkstedet

var å få belyst hvordan ulike bygningsløsninger best kan ivareta teatrets behov i et langsiktig perspektiv.

Invitasjon og invitasjonsliste til idéverkstedet er vedlagt, se vedlegg 5.

Det er også hentet inn to konkrete vurderinger for å avklare hvilke muligheter som finnes i dagens

hovedbygning:

Notat fra Statsbygg av 29.10.2013 «Innspill til mulighetsrommet og alternativanalyse» som gir

oversikt over kjente begrensninger ved utbygging i umiddelbar nærhet av Nationaltheatret og ved å

senke gulvet under Hovedscenen. Se vedlegg 2.

Notat fra Franz Karl i BlueNode GmbH av 12.11.2013 «Report on the possibilites of the

redevelopment of the existing theatre and the new development of a complementary building»

som beskriver dagens teatertekniske situasjon ved teatret og muligheter for å modernisere

anlegget til et teater for fremtiden. Se vedlegg 2.


Side 49 av 101

Eksempler på tiltak andre steder

Det er ikke uvanlig at scenekunst- og konsertbygg ikke lenger har fysiske forutsetninger for virksomheten

bygget huser. Det har sammenheng med at de i mange tilfeller ble bygget på 1800-tallet eller tidlig 1900-

tall, som også er tilfellet for Nationaltheatret (bygget i 1899). Nedenfor er det vist eksempler på hvordan

modernisering er løst ved andre kulturinstitusjoner. Der ikke annet er opplyst, er opplysningene hentet fra

Wikipedia.

Det norske teatret i Oslo flyttet ut og forlot teatret Stortingsgata 16 (foto over t.v.: Wikipedia) fra 1916 og

inn i nytt formålsbygd teater i 1985 (foto over t.h.: Hans A. Rosbach/Wikipedia).

Den Norske Opera flyttet fra Folketeaterbygningen (foto over t.v.: Kjetil Ree/Wikipedia) oppført 1935 til

nytt teaterhus i Bjørvika (foto: Wikipedia).


Side 50 av 101

Opéra Nouvel i Lyon åpnet i 1993 og var bygget på toppen av den gamle operaen fra 1931 (foto over:

Ludovic Courtès/Wikipedia).

Bolsjojteateret i Moskva ble grunnlagt i 1776 (bilde fra tidlig 1800-tall over t.v.: Wikipedia). Teatret var fra

2005 til 2011 stengt for renovering. I følge det tyske magasinet Der Spiegel [23] var kostnaden USD 1,1

milliarder (NOK 6,5 milliarder). Arealet til teatret skal ha blitt doblet ved å bygge under bakken, slik at

teatret fremstår uendret i bybildet (foto fra 2012 over t.h.: A. Savin/Wikipedia).

På neste side er ombyggingen av Bolsjojteatret illustrert (kilde: RIA Novosti/en.ria.ru). I dag er teatret

lokalisert over og under bakken, og i nabolokaler. Det går også frem at ved renoveringen fikk Apollo ny

krans og nytt fikenblad.


Side 51 av 101


Side 52 av 101

Mariinskijteatret i St. Petersburg åpnet i 2012 en ny scene, Mariinskij II, i et bygg som ligger ved siden av

hovedbygningen fra 1860 (foto over: Diamond Schmitt Architects). Mariinskij II’s design skal ifølge

arkitekten skape en ramme for Mariinskijs hovedbygning i bybildet. Innenfra det nye bygget er det vidstrakt

utsikt til det gamle bygget.

Concertgebouw i Amsterdam ble renovert 1985 til 1988 med en ny hovedinngang bygget med en

glasslobby utenpå fasadens sørside (Foto over: Bureau Monumenten & Archeologie, Amsterdam)


Side 53 av 101

Det Kongelige Teater i København åpnet 2008 et nybygg, Skuespilhuset (Foto over t.h.: Wikipedia), i tillegg

til bygningen på Kongens Nytorv fra 1874 (Foto over t.v: Hansjorn/Wikipedia). Det er 650 meter til fots

mellom byggene. Det kom frem under idéverksted 15.8.2013 at det nye Skuespilhuset og det gamle teatret

på Kongens Nytorv i offentligheten oppleves som to ulike institusjoner.

I Vancouver er det foreslått å bygge en ny konserthall med 1950 seter under bakken ved Vancouver Art

Gallery (bilde og opplysninger fra http://www.journalofcommerce.com/article/id43258).

Om mulighetsrommet

Utgangspunktet for konseptvalgutredningen er hvilke rammevilkår landets nasjonalteater bør ha i perioden

2020-2070 for å utføre sin samfunnsrolle. De overordnede kravene beskrevet i kapittel 4 er førende for

hvilke alternativer som er relevante å utrede. Et eksempel er kravet om at Nationaltheatrets bygning på

Johanne Dybwads plass skal rehabiliteres og oppgraderes som teater. Et slikt krav utelukker et alternativ

der alt bygges nytt.

http://www.journalofcommerce.com/article/id43258


Side 54 av 101

Utover rehabilitering og oppgradering av hovedbygningen, er det flere overordnede løsningsvalg som må

gjøres:

Hvordan kan dagens bygning best fungere?

Hvilke funksjoner kan eller bør plasseres utenfor dagens bygning, enten i direkte tilknytning, eller

andre steder?

Hva er realistiske muligheter for tillleggslokaler i umiddelbar nærhet av nåværende bygning?

Kan det etableres fellesfunksjoner med andre scenekunstinstitusjoner til felles nytte?

5.3.1 Muligheter i dagens bygning

Det er identifisert ulike muligheter for Hovedscenen:

Nødvendige oppgraderinger av Hovedscenen. Vedlikeholdsetterslepet tas igjen. Bygningens

funksjoner og romdisponering opprettholdes som i dag. Dette gjør at man kan videreføre dagens

virksomhet på Hovedscenen.

Begrenset ombygging av Hovedscenen. I tillegg til nødvendige oppgraderinger, gjøres

bygningsrelaterte tiltak for å få bedre funksjonalitet. Ved en begrenset ombygging vil man ikke

skaffe tilstrekkelig arealer på Hovedscenen for å møte fremtidens krav til sceneareal og

teaterteknikk. Dette er mest aktuelt dersom det ikke er mulig med en omfattende ombygging av

hovedscenen, eller det ikke er mulig å bygge nødvendig undermaskineri med dreiescene,

orkestergrav og løftebord, for eksempel på grunn av grunnforhold.

Omfattende ombygging av Hovedscenen. Her bygges nødvendig overmaskineri og undermaskineri,

slik at fremtidens krav til teaterteknikk tilfredsstilles, samt vesentlig utvidelse av scenearealet. Med

dagens informasjon mener Statsbygg det kan være mulig å senke gulvet under Hovedscenen, men

at det vil være komplisert og kostbart. Det er imidlertid ikke gjort detaljerte tekniske vurderinger av

dette.

Et prosjekt der kun nødvendige oppgraderinger av Hovedscenen gjennomføres, er i analysen behandlet

som nullalternativet. Dette vil sikre at dagens ytelse kan videreføres og at Riksantikvarens fredningsvedtak

etterleves. Et slikt prosjekt vil ikke utbedre mangler med tilgjengelighet/universell utforming, gi

tilfredsstillende fasiliteter for fremtidig teaterdrift, eller gi tidsmessige publikumsfasiliteter.

Verken begrenset eller omfattende ombygging av Hovedscenen vil alene romme tilstrekkelig funksjoner for

å møte kravene til teaterproduksjon, teaterteknikk og publikumsarealer. Det vil derfor være behov for

tilleggsarealer.

5.3.2 Tilleggsarealer i umiddelbar nærhet

Muligheter for tilleggsarealer rundt Nationaltheatret begrenses av bygningsmessige forhold med

kabelføringer, grunnforhold og tunnelløp i bakken, og reguleringsmessige forhold for området. Dette er

beskrevet i Statsbyggs notat av 29.10.2013, vedlegg 2, og i NGIs rapport av 3.10.2014, vedlegg 8. Dersom

man skal benytte nabolokaler tilkommer tomteervervskostnader, som vurdert i DTZs prisvurdering fra mars

2014, vedlegg 7.

Muligheter under bakken:

Mulighetene for å etablere store bygningsvolumer under bakken er begrenset. Mest begrensende

er jernbane- og t-banetunnelen som går rett nord for Nationaltheatret. Området øst for

Nationaltheatret, mot Spikersuppa, gir muligheter for å bygge større volumer under bakken. Deler

av dette arealet ble i 1997 regulert for «teater-under terrengnivå». Grunnen her består primært av

leire med stedvis sandlag over et bergnivå som ligger 10 til 35 meter under terreng. Risikoen for


Side 55 av 101

setningsskader i omliggende bygg øker jo dypere man graver, og særlig når man treffer sandlag

eller berg. En eventuell byggegrop (opp til 22 m under terreng) vil ligge tett inntil bytrafikk,

bygninger og publikumsarealer. Det vil være komplisert å etablere en stor byggegrop under bakken

i dette området, både med hensyn til teknisk gjennomføring og transport at masser. Det vurderes

imidlertid at mindre arealer kan etableres på dette området, uten høy risiko ifm. gjennomføring og

konsekvenser for omkringliggende bygninger.

Muligheter over bakken:

Over bakken, i Studenterlunden nord for Nationaltheatret og i Spikersuppa øst for

Nationaltheatret, er arealene regulert til friområde. Det er også en klausul fra 1858 om at tomten

ikke skal bygges uten samtykke fra alle grunneierne i Karl Johans gate. I KVU-en er det likevel lagt til

grunn at det vil være mulig å etablere en mindre bygning over bakken utenfor dagens bygning for å

få bedre kontakt med publikum.

Muligheter i nabolokaler:

Det kan være muligheter for utvidelse i nabokvartalene, f.eks. i Karl Johans gate, Universitetsgata,

Klingenberggata eller Stortingsgata. Ved utbygging i et nabokvartal kan man miste den direkte

tilknytningen fordi en passasje under terreng kan bli lang og/eller komplisert å bygge. Flere

nabokvartaler anses likevel nære nok til at publikum og ansatte vil oppleve løsningen som en

samlokalisering.

DTZ har i vedlegg 4 vurdert prisnivået i området. I KVU-arbeidet er det ikke er gjennomført samtaler

med noen eiendomsbesittere.

I noen av dagens nabolokaler finnes det eldre teaterscener, f.eks. i Stortingsgata 16 som Det Norske

Teatret flyttet fra i 1985. Etter Nationaltheatrets teaterfaglige vurdering tilfredsstiller disse scenene

ikke kravene til moderne teaterdrift, som omtalt i kapittel 4. Tilsvarende gjelder for eventuell scene

i Ibsenmuseet som vurderes i Arbins gate 1 i Oslo.

5.3.3 Tilleggsarealer andre steder

Å bygge tilleggsarealer et eller flere andre steder vurderes som en mulighet. Det er i denne utredningen

ikke diskutert nøyaktig hvor tilleggsarealer kan ligge. Tilleggsarealer andre steder vil ikke fullt ut tilfredsstille

alle kravene angitt i kapittel 4:

Å realisere tilleggsarealer som ikke er i umiddelbar nærhet vurderes å ikke fullt møte kravet om at

Nationaltheatret skal rehabiliteres og oppgraderes som teater, fordi det er fare for at

tyngdepunktet og teatrets identitet blir flyttet til et annet sted.

Hovedscenen vil i begrenset grad få nye og tidsriktige publikumsarealer/utadrettede tilleggsarealer.

Dette innebærer at det kan være vanskeligere å drive publikumsformidling og medvirke til et vitalt

og publikumsvennlig byrom.

Når man sprer Nationaltheatrets spillesteder kan det bli vanskeligere å møte kravet om at teatret

skal være tilrettelagt for repertoarproduksjon på en effektiv måte. Dette gjelder særlig hvis man

etablerer teatret med satellitter.

En mindre utbygging annet sted for kun å erstatte f.eks. dagens Malersal og etablere prøvesal, vurderes

som uaktuelt. Selv om et slikt alternativ vil kunne løse noe av dagens utfordringer med universell

utforming, møter det ikke kravene om publikumsfasiliteter, kapasitet og sceneareal.


Side 56 av 101

5.3.4 Utflytting fra dagens bygning

Nytt hovedbygg for Nationaltheatret og utflytting fra dagens bygning er en mulighet. Teknisk sett er det et

alternativ for Nationaltheatrets virksomhet å etablere seg i en ny formålsutformet bygning. Utflytting vil

bryte med kravet om at Nationaltheatret skal rehabiliteres og oppgraderes som teater, og anses som

uaktuelt.

5.3.5 Endre antall scener

Vi har vurdert muligheten for å øke eller redusere antall saler. I dag har Nationaltheatret fire scener:

Hovedscenen, Amfiscenen, Malersalen og Torshovteatret. I tillegg kommer Bakscenen som benyttes ved

enkelte anledninger. En reduksjon i antall scener vil ikke møte kravet om fleksibilitet mht. oppsetninger,

bredde i tilbudet og nyskaping/utvikling.

Med fire nye eller ombygde scener, og hensiktsmessige prøvesaler, kan Nationaltheatret øke kapasiteten

vesentlig gjennom flere forestillinger på hver scene. En økning i antall saler vil derfor overoppfylle kravet.

Vi har derfor valgt å gå videre med fire scener. En økning i antall i antall scener er behandlet under

realopsjoner.

Eierskap og drift av bygning og utstyr

Det finnes flere løsninger for eierskap, og forvaltning, drift og vedlikehold (FDV):

1. Nationaltheatret har fortsatt eierskap og/eller ansvar for FDV. Dette er dagens organisering.

2. Statsbygg overtar eierskap og/eller ansvar for FDV. Dette er en forvaltningsmodell som

Nationaltheatret foreslo i 2010.

3. En annen profesjonell eiendomsforvalter overtar eierskap og/eller ansvar for FDV. Løsningen kan gå

så langt som at eiendomsforvalteren overtar ansvaret for utbyggingen i et offentlig-privat

samarbeid (OPS) der Nationaltheatret inngår en langsiktig kontrakt med en avtalt leie. Om ønskelig

kan Nationaltheatret overta som eier av bygget etter endt leieperiode.

I 2. og 3. løsning er det mulighet for å skille mellom ansvar for «indre og ytre FDV», og mellom teaterteknisk

utstyr og ordinært utstyr, slik at Nationaltheatret kan beholde ansvar for deler av driften av bygg og utstyr.

Statsbygg ble i 2010 bedt om å overta ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold av Nationaltheatrets

hovedbygning. Dette forutsetter at det ikke er vedlikeholdsetterslep, slik at bygningsmassen er på

tilstandsgrad 1 eller 0.1

Alternativanalysen tar ikke stilling til hvilken løsning som er å foretrekke.

Verkstedfunksjoner

Følgende alternativer er identifisert for verkstedene som i dag er på Brobekk, ca. 10 km øst for

Nationaltheatrets hovedbygning:

1. Beholde dagens verksteder på Brobekk

1 Tilstandsgradene går fra null til 3, der null er nybygg og tilstandsgrad 3 krever utbedringer innen kort tid. På

tilstandsgrad 1 er det normal slitasjen, men ikke behov for strakstiltak. Se NOU 2009: 6.


Side 57 av 101

2. Inkludere verkstedene i ny utbygging

3. Etablere verksteder som fellesfunksjoner med andre sceneinstitusjoner

Dagens verkstedlokaler på Brobekk vurderes av Nationaltheatret som funksjonelle og rimelige. En eventuell

samlokalisering av verkstedene på Brobekk med Nationaltheatrets øvrige virksomhet vil kreve utbygging av

betydelig areal. Nationaltheatrets spillested/spillesteder vil etter all sannsynlighet lokaliseres sentralt i

bybildet på et sted med relativt høye tomtepriser og investeringskostnader. Å plassere verksteder samme

sted må derfor forventes å bli vesentlig dyrere enn å beholde dem på Brobekk. Alternativ 2 over vurderes

derfor som uaktuell.

Brobekk gir også nødvendig fleksibilitet ved en etablering av felles verksteddrift med andre

scenekunstinstitusjoner, noe Riksteatret og Nationaltheatret planlegger. Verkstedene på Brobekk er derfor

beholdt på Brobekk i alle alternativene.

Vurdering av mulighetene

Med utgangspunkt i drøftingen over er det identifisert og vurdert seks løsningsmuligheter, etter å ha tatt

vekk uaktuelle alternativer som mindre utvidelse annet sted, utflytting fra dagens bygning og endring av

antall saler. En mer grundig beskrivelse finnes i alternativanalysen i kapittel 6.1.

1. Videreføring av dagens situasjon: Et rent nullalternativ med kun nødvendige oppgraderinger for å

videreføre dagens virksomhet på Nationaltheatret.

2. Enkelte funksjonsforbedringer: Et nullpluss-alternativ der det i tillegg til de nødvendige

oppgraderingene i nullalternativet, gjøres bygningsrelaterte tiltak for å få bedre funksjonalitet.

3. Utvidelse nært: En utvidelse i umiddelbar nærhet med ny Amfiscene og to prøvesaler. Nye arealer

til publikum, teknisk og andre støttefunksjoner. Malersalen flyttes til dagens Amfi.

4. Større utvidelse nært: Større utvidelse i umiddelbar nærhet med ny Amfiscene og ny Malersal og

to nye prøvesaler. Samtidig gjøres gamle Amfi om til prøvesal. Noe mer arealer til publikum, teknisk

og andre støttefunksjoner.

5. Satellittalternativet: Noe større utvidelse et annet sted med ny Amfiscene og ny Malersal og to nye

prøvesaler. Samtidig gjøres gamle Amfi om til prøvesal. Nye arealer til publikum, teknisk og andre

støttefunksjoner.

6. Større utvidelse adskilt: Stor utvidelse annet sted med ny Amfiscene, ny Malersal, nytt

Torshovteater og 3 nye prøvesaler.

I tabellen under er det en vurdering av hvordan alternativene tilfredsstiller kravene.

I vurderingen av hvert enkelt krav, er følgende fargekoder benyttet:

Grønn: Kravet vil med stor sannsynlighet være tilfredsstilt

Gult: Det er usikkert om kravet vil bli tilfredsstilt, eller kravet er delvis dekket

Rødt: Kravet vil med stor sannsynlighet ikke være tilfredsstilt.


Side 58 av 101

Tabell 5-1 Vurdering av mulighetene opp mot kravene

Nu

llalt

ern

ativ

et

Nu

llplu

ss-a

lte

rnat

ivet

Utv

idel

se n

ært

Stø

rre

utv

idel

se n

ært

Sate

llitt

alte

rnat

ivet

Stø

rre

utv

idel

se a

dsk

ilt

Nationaltheatrets bygning skal beholdes som

teater (identitet)

Nationaltheatrets bygning skal rehabiliteres og

oppgraderes (tilstandsgrad 1)

Tilrettelagt for repertoarteater

Minimum fire spillesaler, tilsvarende antall

prøvesaler

Teateret skal være en attraktiv møteplass og

drive publikumsformidling

Effektive arbeidsprosesser og driftseffektivitet

Kapasitet for å møte fremtidens etterspørsel /

befolkningsvekst

Hensynta kulturminnekrav

Hensynta byakser og byplanmyndigheter

Teatret skal medvirke til å skape et vitalt og

publikumsvennlig byrom (byutvikling)

Fremtidsrettet teaterteknikk

Universell utforming og tilgjengelighet

Miljø- og energikrav

Gode arbeidsforhold og godt arbeidsmiljø

God tilgang til kollektivtransport og bymessig

infrastruktur

Samlet vurdering

Vi har ikke identifisert noen løsninger som ivaretar alle kravene. På denne bakgrunnen har valgt å gå videre

med alle seks alternativene i den videre analysen.


Side 59 av 101

6. ALTERNATIVANALYSE

Løsningsalternativer

Hvert av de konseptuelle alternativene som videreføres fra Mulighetsstudien er spesifisert på et overordnet

nivå for å illustrere mulige løsninger med arealer og kostnader.

Detaljeringen av løsningsalternativer er gjort i samarbeid med Nationaltheatret. Her følger en kort

beskrivelse av alternativene på overordnet nivå.

Tabell 6-1 Overordnet beskrivelse av alternativene

Alternativ Beskrivelse

Nullalternativet Eksisterende bygning oppgraderes til en akseptabel standard for videre drift, noe som

innebærer at vedlikeholdsetterslepet tas igjen for at alternativet skal være reelt.

Byggets funksjoner og romdisponering opprettholdes som i dag. Statsbyggs rapporter

«Tilstandsanalyse og miljøkartlegging 2011» og «Nationaltheatret - registrering av

universell utforming» beskriver tiltak.

Torshovteatret, Stortingsgata 22, og verkstedene og prøvesal på Brobekk videreføres

som i dag.

Nullplussalternativet Eksisterende bygning og teaterteknisk utstyr oppgraderes som for nullalternativet. I

tillegg gjennomføres enkelte bygningsrelaterte tiltak for å bedre funksjonaliteten i

teatret, som bedre siktlinjer ved Hovedscenen og mer hensiktsmessig logistikk.

Alternativ 1a

Utvidelse nært under

bakken

Alternativ 1b

Utvidelse i nabolokaler

Eksisterende bygning oppgraderes som for nullplussalternativet. I tillegg fjerning av

Malersalen og ombygging av Hovedscenen både i bredde og dybde. Det bygges nye

arealer i umiddelbar nærhet med plass til en ”ny Amfiscene”. Dagens Amfiscene

erstatter Malersalen som scene, og det etableres bedre publikumsfasiliteter, to

prøvesaler, nødvendige støttefunksjoner og tekniske anlegg.






om administrasjonen inngår i nybygg. Torshovteatret, og verkstedene og prøvesal på

Brobekk videreføres som i dag.

Alternativ 2a

Større utvidelse nært

under bakken

Alternativ 2b

Større utvidelse i

nabolokaler

Bygger videre på Alternativ 1 med ombygging av teatret og nye arealer i umiddelbar

nærhet.

Dagens Amfiscene blir prøvesal for Hovedscenen. Det bygges nye arealer for to

biscener (nye Amfi og nye Malersalen), to prøvesaler, økte publikumsfasiliteter

(formidlingsarealer, restaurant, bibliotek, butikk, vrimlearealer), nødvendige







Side 60 av 101


om administrasjonen inngår i nybygg. Torshovteatret og verkstedene på Brobekk

videreføres.

Alternativ 3

Satellittalternativet

Alternativet er likt Alternativ 2 med hensyn til ombygging av dagens hovedbygning,

men de nye scene- og publikumsarealene realiseres adskilt fra dagens teater. Det er

ikke vurdert hvor i byen de nye arealene kan etableres.

Arealer i Stortingsgata 22 utvides for å samle administrasjonen. Torshovteatret og

verkstedene på Brobekk videreføres.

Alternativ 4

Større utvidelse adskilt

Det etableres et nytt teaterhus med samling av funksjoner som ikke skal inngå i

dagens teaterbygning eller på Brobekk. Alternativet tar utgangspunkt i at en

omfattende ombygging av Hovedscenen ikke gjennomføres (fornyes som i Alternativ

nullpluss), men at dagens Malersal, Amfiscene og Torshovteatret erstattes av tre nye

moderne scener.

Behovet for nye arealer; nye saler (med avansert teaterteknikk), prøvesaler,

publikumsfasiliteter, kontorer, etc. ivaretas ved realisering et annet sted enn i

umiddelbar nærhet til dagens teater. Verkstedene på Brobekk videreføres foreløpig.

Det er ikke vurdert hvor det nye teaterhuset kan etableres.


Side 61 av 101

Tabell 6-2 Oversikt over løsning og plassering i de ulike alternativene

Alternativene er nærmere spesifisert under. I vedlegg 4 er alternativene dokumentert med illustrasjoner og

arealoversikt.

6.1.1 Nullalternativet

Teatret har i dag flere lokaliseringer: Hovedbygningen på Johanne Dybwads plass 1, deler av

administrasjonen i Stortingsgata 22, Torshovteatret, verksteder og prøvesal på Brobekk.

Nullalternativet er referansen som investeringsalternativene skal sammenlignes med og skal representere en forsvarlig videreføring av dagens situasjon. I begrepet forsvarlig videreføring ligger det at nødvendige vedlikeholdstiltak er inkludert. Nullalternativet er kostnadskrevende uten vesentlig forbedring av funksjonalitet. Dette er nettopp årsaken til at en konseptvalgutredning er iverksatt av Kulturdepartementet. De tekniske vurderingene er hentet fra Statsbyggs rapport fra 2011.

Endringer eksisterende bygninger

Eksisterende bygning oppgraderes til en akseptabel standard for videre drift, noe som innebærer at

vedlikeholdsetterslepet tas igjen og det mest nødvendige utbedres for å ivareta de viktigste

funksjonene. Byggets funksjoner og romdisponering opprettholdes som i dag. Rapporten

«Tilstandsanalyse og miljøkartlegging 2011» [2] beskriver nødvendige tiltak.


Side 62 av 101

Nødvendige tiltak for tilgjengelighet og universell utforming gjennomføres, basert på rapport om

registrering av universell utforming [3].

Teaterteknisk utstyr (f.eks. scenegulv, undermaskineri) utbedres/fornyes.

Torshovteatret beholdes. Alternativt inngås det leiekontrakt om et annet teaterhus.

Kontorer i Stortingsgata 22 beholdes.

Dagens verksteder og prøvesal beholdes på Brobekk eller i et tilsvarende lokale.

Organisatoriske endringer

Alternativet innebærer en videreføring av dagens virksomhet ved teatret.

Ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold overføres til Statsbygg.

Teatret må i byggeperioden flytte og drive virksomheten i andre lokaler

6.1.2 Nullplussalternativet

Bakgrunnen for dette alternativet er en videreføring av dagens situasjon, samtidig som enkle tiltak gjøres

for å bedre funksjonalitet ved teatret.


Eksisterende bygning og teaterteknisk utstyr oppgraderes som for Nullalternativet.

I tillegg gjennomføres enkelte bygningsrelaterte tiltak for å bedre funksjonalitet i teatret:

Tiltak er beskrevet i «Behovsanalyse og Mulighetsstudier» [4].

Salens helningsgrad justeres for å forbedre siktlinjer. Nytt plenumskammer bygges for å forbedre

luftkvalitet. To nye rader etableres (på heve- og senkbar orkestergrav) for å gi nærhet mellom sal

og scene.

Det etableres ny og forbedret adkomst for kulisser, varetransport og avfallshåndtering. Ny løsning

for avfallshåndtering innebærer arealer under bakken på utsiden av bygget.

Torshovteatret, og Brobekk (verksteder og prøvesal) beholdes som i Nullalternativet.

Noen kontorer flyttes fra kjeller til Stortingsgata 22.


Alternativet innebærer en videreføring av dagens virksomhet ved teatret.


Teatret må i byggeperioden flytte og drive virksomheten i andre lokaler.

6.1.3 Alternativ 1a – Utvidelse nært under bakken

Alternativ 1a «Utvidelse nært under bakken» omfatter ombygging av hovedbygningen og nye arealer i

umiddelbar nærhet, hovedsakelig under bakken. Dette alternativet svarer på deler av de identifiserte

behovene. Publikumsfasiliteter forbedres ved at det bygges nye arealer for billettsalg, servering og adkomst

til salene. Det legges til rette for noe økt publikumsrettet formidlingsvirksomhet, både ved nye arealer,

tilgjengelige arealer i eksisterende bygg, og sambruk av arealer. Krav til spillesteder og prøvesaler dekkes

ved en omfattende ombygging av hovedscenen, en ny avansert biscene med økt kapasitet og to prøvesaler.

Selv om hoveddelen av arealer bygges under bakken, bør noen arealer bygges over bakken, for å få bedre

publikumsfasiliteter.

Alternativene 1a og 1b ligger mellom nullplussalternativet og alternativene 2a og 2b med større utvidelse

nært under bakken eller i nabolokaler. I en eventuell videre bearbeiding kan varianter av dette alternativet

defineres. Dette er nærmere kommentert i kapittel 7.

Alternativanalysens alternativ 1a er spesifisert som følger.


Side 63 av 101


Eksisterende bygning oppgraderes i utgangspunktet som for Nullplussalternativet.

Videre fjernes Malersalen slik at bakscenen på Hovedscenen får bedre takhøyde og det etableres

en ny etasje med arealer som kan inneholde f.eks. garderober og servicefunksjoner til scene.

Sidescene venstre («damesiden») gjøres høyere ved at administrasjonens kontorer på plan 3 rives.

Sidescene høyre (herresiden) gjøres høyere ved å flytte/reetablere skuespillerfoajeen, samt at

garderober på plan 2 og 3 reetableres et annet sted.

Foajearealer økes noe som en følge av at kontorer flyttes ut.

Underscenen gjøres dypere og mer funksjonell. Kjellerareal som frigjøres ved flytting av kontorer

benyttes til lager, tekniske rom etc.

Dagens Amfiscene erstatter Malersalen som scene.

Teaterteknisk utstyr oppgraderes og moderniseres tilpasset nye scener, prøvesaler og hjelperom,

ved bl.a. større/mer omfattende undermaskineri (underscenen senkes) og større nærlager.


Kontorer i Stortingsgata 22 beholdes og utvides for å samle administrasjonen.

Dagens verksteder og prøvesal beholdes på Brobekk eller i tilsvarende lokale.

Nye bygninger

Det etableres bygninger over og under bakken som ivaretar noen ønsker om bedre tilbud til

publikum. Publikumsarealene utvides ved at det bygges nye arealer for billettsalg, kafé, butikk og et

mindre bibliotek.

Det bygges areal (primært) under bakken med plass til nye Amfi som er en blackbox med

underscene for ca. 400 personer, 2 prøvesaler, nødvendige støttefunksjoner og tekniske anlegg.

Teaterteknisk utstyr tilpasset en ny scene, prøvesaler og hjelperom.

Det etableres arealer/transportkorridor for innlasting til hele teatret (varetransport, kulisser) til

erstatning for Palten.


Side 64 av 101


Alternativet innebærer en økning i forhold til dagens aktivitetsnivå. Dette gir økt behov for

bemanning:

o Økt produksjon og kunstnerisk aktivitet som følge av mulighet til å sette opp flere

forestillinger og oppsetninger (bredde, mangfold, etc.) ved at det bygges en ny amfiscene

og at det etableres to nye prøvesaler i umiddelbar nærhet.

o Økt formidlingsaktivitet.

o Økt publikumsrettet aktivitet.

Bedre tilrettelagt for effektive arbeidsprosesser (intern logistikk).

Det må etableres nye konsepter for formidling/undervisning, servering, bibliotek, etc.



6.1.4 Alternativ 1b – Utvidelse i nabolokaler

Alternativ 1b «Utvidelse i nabolokaler» er langt på vei likt alternativ 1a «Utvidelse nært under bakken».

Forskjellen er at de nye arealene etableres hovedsakelig i nabokvartaler. Noen nye arealer bør i dette

alternativet likevel bygges over og under bakken i umiddelbar nærhet, for å få bedre publikumsfasiliteter.

Eksisterende/nye bygninger

Som for alternativ 1a «Utvidelse nært under bakken», men det kan bli behov for litt annerledes

arealløsning fordi man ikke kan bruke like mange funksjoner i fellesskap, for eksempel garderober.

Hvis det bygges nye lokaler i nabokvartaler, bør det vurderes om kontorer i Stortingsgata 22

beholdes eller om de samles i nybygg.

6.1.5 Alternativ 2a – Større utvidelse nært under bakken

Alternativ 2a «Større utvidelse nært under bakken» omfatter ombygging av hovedbygningen og etablering

av nye arealer i umiddelbar nærhet, hovedsakelig under bakken. I dette alternativet ivaretas de

identifiserte behovene for tidsmessige publikumsfasiliteter og arealer for publikumsrettet

formidlingsvirksomhet. Krav til spillesteder dekkes ved en ombygging av hovedscenen, to nye biscener (der

den ene er avansert), og tre prøvesaler.

Selv om hoveddelen av arealer bygges under bakken, bør noen arealer i umiddelbar nærhet bygges over

bakken, for å få bedre publikumsfasiliteter.


Eksisterende bygning oppgraderes i utgangspunktet som for Alternativ 1 «Utvidelse nært».

Amfiscenen gjøres om til prøvesal for hovedscenen.



Dagens verksteder beholdes på Brobekk eller i et tilsvarende lokale.

Nye bygninger

Det bygges arealer over og under bakken i umiddelbar nærhet for to biscener (Nye Amfiscenen for

ca. 400 personer og nye Malersalen for ca. 150 personer), to prøvesaler, nødvendige


Det etableres økte publikumsarealer/-fasiliteter for å møte fremtidens behov for

formidlingsarealer, restaurant, bibliotek, butikk, og vrimlearealer.


Side 65 av 101

Teaterteknisk utstyr tilpasset nye scener, prøvesaler og hjelperom (nye Amfi får underscene, men

ikke scenetårn).



bemanning:


forestillinger og oppsetninger (bredde, mangfold, etc.) – ved at både Amfi og Malersalen

blir erstattet med nye scener, og at alle tre scenene får hver sin prøvesal i umiddelbar

nærhet.

o Vesentlig økt omfang av formidlingsaktiviteter.


Bedre tilrettelagt for effektive arbeidsprosesser (intern logistikk).




6.1.6 Alternativ 2b - Større utvidelse i nabolokaler

Alternativ 2b «Større utvidelse i nabolokaler» er langt på vei likt Alternativ 2a «Større utvidelse nært under

bakken». Forskjellen er at de nye arealene etableres i nabokvartaler. Noen nye arealer bør i dette

alternativet likevel bygges over og under bakken i umiddelbar nærhet, for å få bedre publikumsfasiliteter.

Eksisterende/nye bygninger

Som for Alternativ 2a «Større utvidelse nært under bakken», men det kan bli behov for litt

annerledes arealløsning fordi man ikke kan bruke like mange funksjoner i fellesskap, for eksempel

garderober.

Hvis det bygges nye lokaler i nabokvartaler bør det vurderes om kontorer i Stortingsgata 22

beholdes eller om de samles i nybygg.


Som for Alternativ 2a «Større utvidelse nært under bakken», men med noe vanskeligere intern

logistikk pga. krysning av f.eks. Stortingsgata.

6.1.7 Alternativ 3 – Satellittalternativet

Alternativ 3 «Satellittalternativet» omfatter ombygging av hovedbygningen, og at behovet for ytterligere

arealer (saler med økt kapasitet og prøvesaler) ivaretas ved realisering et annet sted enn i umiddelbar

nærhet til dagens hovedbygg. Tidsmessige publikumsfasiliteter og arealer for publikumsrettet

formidlingsvirksomhet blir også lokalisert et annet sted. Alternativet tar utgangspunkt i en omfattende

ombygging av hovedscenen og at de to øvrige scenene erstattes av nye (som i Alternativ 2 «Større utvidelse

nært under bakken/i nabolokalene»).


Eksisterende bygning oppgraderes som for Alternativ 2 «Større utvidelse nært under bakken/i

nabolokalene».

Teaterteknisk utstyr oppgraderes tilpasset nye scener, prøvesaler og hjelperom.




Side 66 av 101


Nye bygninger

Det bygges et nytt teaterbygg et annet sted i byen med to biscener (nye Amfi og nye Malersalen),

to prøvesaler, publikumsfasiliteter, nødvendige støttefunksjoner og tekniske anlegg.

Teaterteknisk utstyr tilpasset nye scener, prøvesaler og hjelperom.



bemanning:


forestillinger og oppsetninger (bredde, mangfold, etc.) – ved at både Amfi og Malersalen

blir erstattet med nye scener, og at alle tre scenene får hver sin prøvesal i umiddelbar

nærhet.

o Vesentlig økt omfang av formidlingsaktiviteter.


Bedre tilrettelagt for effektive arbeidsprosesser (intern logistikk) på den enkelte lokasjon, men flere

lokasjoner vil kreve økt i driftsbudsjett på grunn av transport mellom stedene.

Flere lokasjoner (økning fra 4 til 5) vil kreve dublering av enkelte funksjoner.

Det må etableres nye konsepter for formidling/undervisning, servering, bibliotek, etc. Fordeling av

disse mellom lokasjonene må vurderes med tanke på at begge stedene skal framstå som viktige.


Teatret må i byggeperioden kanskje flytte og drive virksomheten i andre lokaler. Drift i

byggeperioden kan bli enklere ved sekvensiell modernisering og utbygging, der nybygg realiseres

før hovedbygningen oppgraderes.

6.1.8 Alternativ 4 - Større utvidelse adskilt

Alternativ 4 «Større utvidelse adskilt» tar utgangspunkt i det bare er mulig med en mindre ombygging av

hovedbygget, og at behovet for ytterligere arealer ivaretas ved realisering et annet sted enn i umiddelbar

nærhet til dagens hovedbygg. Alternativet bygger på Nullplussalternativet, men at dagens Malersal,

Amfiscene og Torshovteatret erstattes av nye scener. Alternativet innebærer at det etableres et nytt

teaterhus med samling av alle aktiviteter utenom Hovedscenen og verksteder.


Eksisterende bygning oppgraderes som for Nullplussalternativet.

Videre fjernes Malersalen slik at bakscenen på Hovedscenen får bedre takhøyde og det etableres

en ny etasje med arealer som kan inneholde f.eks. garderober.

Amfiscenen gjøres om til prøvesal for hovedscenen.

Teaterteknisk utstyr oppgraderes tilpasset nye scener, prøvesaler og hjelperom.

Leie av Torshovteatret avvikles.

Kontorer i Stortingsgata 22 sies opp.


Nye bygninger

Det bygges et nytt teaterhus med tre scener (Nye Amfiscenen for ca. 400 personer og nye

Malersalen og nye Torshovteatret for ca. 150 personer hver), tre prøvesaler, publikumsfasiliteter,

administrasjon/kontorer, nødvendige støttefunksjoner og tekniske anlegg.


Side 67 av 101

Teaterteknisk utstyr tilpasset nye scener, prøvesaler og hjelperom.

Alle funksjoner som ikke skal inngå i dagens teaterbygning eller verkstedene inngår her.


Alternativet innebærer en økning i forhold til dagens aktivitetsnivå:

o Økt produksjon som følge av flere forestillinger og oppsetninger (bredde, mangfold, etc.),

men med reduserte muligheter på hovedscenen.

o Økt omfang av formidlingsaktiviteter.

o Dette gir økt behov for bemanning.

Reduksjon i antall lokasjoner ved at Torshovteatret, Stortingsgata 22 og nye lokaler samles.

Bedre tilrettelagt for effektive arbeidsprosesser (intern logistikk) på den enkelte lokasjon, men

spredte scener vil kreve økt driftsbudsjett på grunn av transport mellom stedene.

To lokasjoner vil kreve dublering av enkelte funksjoner, som kunstnerisk støttefunksjoner og

arealer til disse.


Ansvaret for forvaltning, drift og vedlikehold overføres til Statsbygg

Teatret må i byggeperioden kanskje flytte og drive virksomheten i andre lokaler. Drift i

byggeperioden kan bli enklere ved sekvensiell modernisering og utbygging, der nybygg realiseres

før hovedbygningen oppgraderes.

6.1.9 Arealomfang i alternativene

Vi har illustrert i tabellen under hvor stor bygningsmasse Nationaltheatret har i dag og hvor mye nytt som

bygges slik alternativene er spesifisert i denne tidlige fasen.


Side 68 av 101

Tabell 6-3 Bruttoarealer i de ulike alternativene, boksene angir relativt areal

Bruttoareal i de ulike alternativene varierer fra knapt 20 000 m2 i nullalternativene til drøyt 40 000 m2 i

Alternativ 4 «Større utvidelse adskilt». Se vedlegg 4 for en mer detaljert arealoversikt.

Prosjekt-/investeringskostnader

Prosjektkostnadene inkluderer investeringskostnaden for bygget, teaterteknisk utstyr, prosjektutvikling,

erverv av eiendom og flyttekostnadene mv. I tillegg vil det være midlertidige effekter for driften av teateret

i byggeperioden (leie av erstatningslokaler, flyttekostnader, tap av billettinntekter, sparte driftskostnader).

6.2.1 Byggekostnader

Statsbygg har utarbeidet kostnadsoverslagene ved bruk av fagpersoner fra bygg, geoteknikk,

bygningsøkonomi, VVS og elektro. Forventede kvadratmeterpriser er basert på erfaringer fra tidligere

prosjekter og tverrfaglige vurderinger. Byggekostnadene er dokumentert i vedlegg 2. I vurderingene av

alternativene 1 og 2a, som innebærer omfattende arbeider under bakken, er Norges geotekniske institutt

(NGI) rådført.

Følgende forutsetninger ligger til grunn for estimatene:

Alle tall er i september 2013-prisnivå. I følge Statsbygg har markedsprisene steget i underkant av 1

pst. fra september 2013 til oktober 2014.

Eventuelle følgekostnader på skader på nabobygg ved arbeid i grunnen er ikke inkludert


Side 69 av 101

Publikumsarealene er tiltenkt en høy kvalitet

Øvrige areal er tiltenkt en nøktern kvalitet

Kravene til passivhusstandard oppfylles for nybygg

Arkitektkonkurranse på nybygg

Finansieringskostnader er ikke inkludert

Merverdiavgift er inkludert

Kostnadene som er lagt frem av Statsbygg er en estimert forventet sluttkostnad, dvs. ikke en grunnkalkyle

basert på bygningsdelstabellen. Kostnadene er oppgitt med et usikkerhetsspenn.

Tabell 6-4 Forventet byggekostnad (estimert forventet sluttkostnad, inkl. mva.) i mill. kr. for hvert alternativ


Alt 1b

Utvidelse i

nabo-

lokaler



Alt 3 Satellitt-alternativet


NT bygning 810 900 1 150 1 150 1 150 1 150 1 150 950

Kulvert 30 30 30 30 30

Nybygg 1 760 1 270 2 460 1 770 1 840 3 130

Sum (mill. kr.) 810 930 2 910 2 420 3 610 2 950 3 020 4 110

Tabell 6-5 Kvadratmeterpriser (kr/m2) inkl. mva. BTA tilsvarende estimert forventet sluttkostnad for hvert

alternativ


Alt 1b

Utvidelse i

nabo-

lokaler





NT bygning 67 000 74 000 96 000 96 000 96 000 96 000 96 000 78 000

Kulvert 200 000 200 000 200 000 200 000 200 000

Nybygg 180 000 130 000 180 000 130 000 130 000 130 000

kr/m2 BTA 67 000 75 000 134 000 110 000 141 000 114 000 115 000 113 000

Foreliggende kalkyler fra Statsbygg viser svært høye investeringskostnader. Dette skyldes flere forhold:

Omfattende rehabilitering av dagens teaterbygning som skyldes at bygget og de tekniske anleggene

bærer preg av manglende og forsømt vedlikehold over mange år.

Etablering av moderne biscener med tilhørende tekniske installasjoner, som vil kreve store volumer

under bakken, i nabobygg, eller adskilt fra dagens bygning.

For alle arbeidene ved Nationaltheatret medfører den sentrale beliggenheten høye kostnader. Det

er identifisert kabler og VVS-føringer som vil være kompliserte å legge om på grunn av et stort

omfang av offentlig transport og nærhet til eksisterende bygninger. I tillegg forventes rigg- og

driftskostnadene å bli høye både på grunn av plassmangel, og utfordringer til inn- og uttransport.

Videre er nærheten til tunnelløpene til jernbanen og T-banen en kompliserende faktor og

byggegropa i alternativ 1a og 2a er teknisk krevende fordi den blir dyp.


Side 70 av 101

For nybygg i alternativ 3 og 4 er det tatt utgangspunkt i kostnadsnivå for arealer fra Den norske Opera &

Ballett,. Det er forutsatt riving av eksisterende bygg på andre tomter, og en (internasjonal) plan- og

designkonkurranse.

6.2.2 Andre investeringskostnader

Teaterteknikk

Teaterteknisk utstyr og byggutstyr er estimert av Statsbygg i samarbeid med AIX Arkitekter, basert på

rapport fra Blue Node, se vedlegg 2. Hovedelementer i teaterteknikk er:

Sceneteknikk (over- og undermaskineri)

Lysteknikk

Lyd og bilde

Tabell 6-6 Kostnader for teaterteknikk, mill.kr inkl. mva.



Alt 1b

Utvidelse i

nabo-

lokaler





(mill.kr.) 143 154 544 544 624 624 620 571

Brukerutstyr

Det må anskaffes brukerutstyr og inventar for å fylle renoverte og nye lokaler. Noe av dagens inventar

beholdes og renoveres, for eksempel plysjmøblement i publikumsarealet. Se vedlegg 6 for nærmere

presentasjon. Kostnadene til brukerutstyr er basert på kr 3 000,- (inkl. mva.) per kvadratmeter BTA ekskl.

scenerom.

Tabell 6-7 Øvrig brukerutstyr og inventar mill. kr inkl. mva.

Brukerutstyr og inventar


Alt 1b

Utvidelse i

nabo-

lokaler





(mill. kr.) 52 52 78 78 89 89 91 102

Tomteerverv

Det er ikke vurdert spesifikke tomtealternativer andre steder enn dagens teater. Kostnadene for erverv av

tomt /eiendom er anslått ut fra gjeldende markedspriser, og er vist i tabellene under. En nærmere

beskrivelse finnes i vedlegg 6 (vurdering av alternativer) og vedlegg 7 (vurdering av prisnivå).

Tabell 6-8 Kostnader for erverv av tomt / eiendom, mill. kr

Alternativ Mill. kr Kommentar

Null-alternativet Ingen endring i forhold til dagens situasjon

Nullpluss-

alternativet

Ingen endring i forhold til dagens situasjon, utover en kulvert.


Side 71 av 101

Alt 1a

Utvidelse nært under

bakken

60 Satt til 8 % av verdien brukt i alternativ 1 b.

Alt 1b Utvidelse i nabolokaler

750 Basert på erverv av bygg i umiddelbar nærhet med størrelse 15 000 m2

og 50 000 kr/m2

Alt 2a

Større utvidelse nært

under bakken

60 Lik 1a.

Alt 2b

Større utvidelse i

nabolokaler

1 000 Basert på erverv av bygg i umiddelbar nærhet med størrelse 20 000 m2

og 50 000 kr/m2

Alt 3

Satellitt-alternativet

630 Basert på erverv av et bygg med størrelse 18 000 m2 og 35 000

kroner/m2

Alt 4

Større utvidelse adskilt

910 Basert på erverv av et bygg med størrelse 26 000 m2 og 35 000

kroner/m2

Øvrige investeringskostnader

I tillegg er det medtatt følgende poster (se vedlegg 6 for kvantifisering):

Flyttekostnader




Prosjektutviklingskostnader teatret

6.2.3 Usikkerhet i investeringskostnadene

Det er vurdert usikkerhet på to måter; en kvalitativ vurdering av gjennomførbarheten til prosjektet (se

kapittel 6.7) og kvantitative usikkerhetsanalyser av investerings- og driftskostnader.

I den senere samfunnsøkonomiske analysen er forventningsverdier for kostnader og prissatt nytte benyttet

i samsvar med Finansdepartementets veileder.

Gjennomføringsusikkerheten er reflektert i kalkylene og gjennom de kvantitative usikkerhetsvurderingene.

Det påpekes at foreliggende analyse ikke har som formål å anbefale endelig kostnadsramme, men først og

fremst å synliggjøre eventuelle forskjeller i alternativene. Endelig kostnadsramme blir ikke fastlagt før etter

kvalitetssikring av forprosjektet (KS 2).

Usikkerheten i kostnadstallene er kvantifisert ved hjelp av trepunktsestimater og modellert med Monte

Carlo simuleringer. Metodikken for usikkerhetsanalysen er dokumentert i vedlegg 6.

Resultatene fra usikkerhetsanalysen av prosjektkostnadene er gitt i Tabell 6-9. Tabellen viser

forventningsverdier ekskl. mva. Null- og nullplussalternativet har lavest prosjektkostnad, mens alternativ 4

har høyest prosjektkostnad. Alternativ 2a, 2b og 3 har prosjektkostnader på samme nivå, mens alternativ 1

har en noe lavere kostnad. For alle alternativene er byggekostnadene den største enkeltposten. Deretter

følger teaterteknisk utstyr og eiendom (for alternativ 2b, 3 og 4).


Side 72 av 101

Det er betydelig usikkerhet knyttet til prosjektkostnaden i alle alternativene. Dette fordi estimatene er

grove, man har i liten grad detaljert de store kostnadsdriverne og fordi modningsgraden er begrenset i

estimatene. Usikkerheten knyttet til byggekostnadene er derfor presentert nærmere under (Tabell 6-10).

Tabell 6-9 Resultater for den samlede kostnaden for å gjennomføre prosjektet. Alle verdier er simulerte

forventningsverdier i mill. 2013-kr. ekskl. mva. Verdiene er ikke neddiskonterte.


Alt 1b

Utvidelse i

nabo-

lokaler



Alt 3 Satellitt-alterna-tivet


Byggekostnader

-670

-760

-2 450

-1 990

-3 050

-2 420

-2 440

-3 310

Flyttekostnader

-2

-2

-2

-2

-2

-2

-2

-2


-150

-150

-150

-150

-150

-150

-150

-150


40

40

40

40

40

40

40

40


-60

-60

-60

-60

-60

-60

-60

-60

Erverv av eiendom

-

-

-60

-750

-60

-1 000

-630

-910


-120

-130

-470

-470

-540

-540

-530

-490

Øvrig brukerutstyr og inventar

-40

-40

-80

-80

-70

-70

-80

-100

Prosjektutviklings-kostnader teatret

-10

-10

-20

-20

-20

-20

-20

-20

Sum prosjektkostnad

-1 000

-1 100

-3 300

-3 500

-3 900

-4 200

-3 900

-5 000

I figuren under er resultatene fra usikkerhetsanalysene presentert i S-kurver. S-kurver viser langs

vertikalaksen akkumulert sannsynlighet (0-100 %) for at en kostnad eller gevinst er mindre eller lik

korresponderende nivå på horisontalaksen. For eksempel er P50 det punktet på kurven som det er like stor

sannsynlighet for at utfallet (prosjektets kostnad) vil overskride som underskride.


Side 73 av 101

Figur 6-1 S-kurver for investeringskostnadene i hvert alternativ.

I byggekostnadene er det innarbeidet et høyt kostnadsnivå og store usikkerhetsavsetninger. Dette er gjort

for å reflektere de utfordringene som er nevnt over. Usikkerheten er lavere for Nullalternativene og

Nullplussalternativet enn de andre alternativene.

Standardavviket (Tabell 6-10) , som er et mål på usikkerheten, på samme nivå for alternativ 1 til 4, men det

er betydelig forskjell i forskyvningen av usikkerheten. I alternativ 3 og 4 er det vurdert en «oppside», en

mulig besparelse, fordi man har muligheten til å velge en tomt hvor kostnadene kan bli lavere enn i

sentrum pga. bedre tilkomst og mindre gjennomføringsutfordringer enn ved Nationaltheatret. I alternativ 1

og 2a er oppsiden mindre, og muligheten for kostnadsøkning høyere grunnet en svært krevende

gjennomføring.

Tabell 6-10 Standardavvik, usikkerhet i byggekostnadene


Alt 1b

Utvidelse i

nabo-

lokaler





Relativt standardavvik 19 % 21 % 26 % 25 % 27 % 25 % 26 % 27 %

Kostnader og inntekter i driftsperioden

6.3.1 Kostnader til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV)

Kostnader til årlig forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) er estimert av Statsbyggs basert på erfaringstall fra

sammenlignbare prosjekter. Det er forutsatt at det gjøres en løpende utbytting av tekniske anlegg, og det


Side 74 av 101

er ikke lagt inn større reinvesteringer. Kostnadene vil i stor grad være avhengig av hvordan bygget blir satt

opp. Anslagene bygger på spesifikke forutsetninger for fordeling av gamle og nye arealer, samt hva som er

over, og hva som er under bakken.

Tabell 6-11 FDV-kostnader på for hvert alternativ, inkl. mva.

FDV-kostnad Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvidelse nært under bakken

Alt 1b

Utvidelse i

nabo-

lokaler





m2 BTA 12 170 12 320 21 765 21 915 25 650 25 800 29 175 36 380

FDV kr per m2 795 797 830 808 837 810 803 783

Årlig FDV (mill.kr.) 9,7 9,8 18,1 17,7 21,5 20,9 23,4 28,5

6.3.2 Nationaltheatrets øvrige driftskostnader

I tillegg til FDV, vil det være endrede produksjonskostnader, endrede personalkostnader og endring i andre

kostnader.

Nationaltheatret har estimert kostnadseffektene basert på dagens drift. Dette er kostnader som er

nødvendig for å fylle ny og oppgradert bygningsmasse med kunstnerisk innhold. Økte driftskostnader er

også nødvendig for å utløse mange av nyttegevinstene, både prissatte inntekter og ikke-prissatt nytte.

Basisestimatene for andre driftskostnader er vist i Tabell 6-12. Forutsetninger, estimatunderlag og

usikkerhet er for hver av postene dokumentert i vedlegg 6.

Tabell 6-12 Endring i driftskostnader utover FDV-kostnader for de ulike alternativene sammenlignet med

dagens situasjon, årlige kostnader i mill. kr inkl. mva.


Alt 1b

Utvidelse i

nabo-

lokaler





Endrede produksjons-kostnader

0 1,4 10,9 10,9 13,2 13,2 13,2 6,1

Endrede

personal-

kostnader

0,0 10,2 36,0 36,0 48,1 48,1 60,3 50,0

Endring i andre

kostnader utover

FDV

-9,9 -9,1 -1,6 -1,6 0,1 0,1 -3,9 -5,1

6.3.3 Økte publikumstall

Det forventes økning i besøkstall som bidrar til deler av de økte driftsinntektene i kapittel 6.3.4. Det

forventes mest økning i de alternativene der teatret er samlet. De økte publikumstallene er benyttet til å

beregne endrede driftsinntekter og -kostnader.


Side 75 av 101

Figur 6-2 Årlige forventede publikumstall i de ulike alternativene.

6.3.4 Nationaltheatrets driftsinntekter

Det forventes økte inntekter fra billettsalg, formidling, sponsorer. Basisestimatene for driftsinntektene for de ulike alternativene er vist i Tabell 6-13. Forutsetninger, estimatunderlag og usikkerhet er for hver av postene dokumentert i vedlegg 6.

Tabell 6-13 Endring i driftsinntekter for de ulike alternativene sammenlignet med dagens situasjon, årlige

inntekter mill. kr inkl. mva.


Alt 1b

Utvidelse i

nabo-

lokaler





Billettinntekter 0,0 0,9 26,0 26,0 30,9 30,9 24,1 15,9

Diverse inntekter 0,3 0,7 10,7 10,7 12,3 12,3 7,8 6,4

Inntekter

formidling 0,1 0,1 1,5 1,5 3,0 3,0 2,5 2,0

Sponsorinntekter

og andre tilskudd 1,0 2,0 13,0 13,0 18,0 18,0 12,0 12,0

6.3.5 Usikkerhet i driftskostnader og driftsinntekter

Det er innarbeidet usikkerhetsspenn for både driftskostnadene og -inntektene som inngår i

kontantstrømmene for den samfunnsøkonomiske analysen. Disse tallene er dokumentert i Vedlegg 6.

Tabell 6-14 viser simulerte forventningsverdier for hovedpostene med P10 og P90 i parentes.


Side 76 av 101

Tabell 6-14 Forventingsverdier og usikkerhet som grunnlag for samfunnsøkonomisk analyse. Verdiene i

parentesene er simulerte P10- og P90-verdier. Alle verdier er oppgitt i mill. kr. ekskl. mva.

Null-alternativ

Nullpluss Alt 1a Utvidelse

nært under bakken

Alt 1b Utvidelse i

nabolokaler

Alt 2a Større

utvidelse nært under

bakken

Alt 2b Større

utvidelse i nabolokaler

3 Satellitt-alternativet

4 Større utvidelse

adskilt

Bygge-kostnader

-670 (-510 -850)

-760 (-570 -980)

-2450 (-1700 – -3390)

-1990 (-1370 – -2680)

-3050 (-2100 – -4240)

-2420 (-1670 – -3270)

-2440 (-1590 – -3350)

-3310 (-2130 – -4560)

Andre prosjekt-kostnader

-220 (-160 – -280)

-230 (-170 – -290)

-650 (-440 – -880)

-1340 (-1070 – -1610)

-730 (-480 – -990)

-1660 (-1330 – -2000)

-1290 (-1020 – -1580)

-1540 (-1240 – -1850)

Endring i driftsutgifter per år

-16 (-14 – -19)

-28 (-22 – -33)

-63 (-46 – -79)

-62 (-45 – -79)

-79 (-56 – -101)

-78 (-55 – -100)

-96 (-67 – -123)

-84 (-59 – -110)

Endring i driftinntekter per år

1 (1 – 1)

3 (3 – 3)

46 (38 – 55)

46 (38 – 55)

58 (48 – 68)

58 (48 – 68)

42 (35 – 50)

32 (27 – 38)

Samfunnsøkonomisk analyse av alternativene

Hovedformålet med samfunnsøkonomisk analyse er å redegjøre for alle konsekvensene for samfunnet av

alternative tiltak før beslutning om iverksetting av tiltak fattes. Arbeidet i denne samfunnsøkonomiske

analysen er utført etter anbefalingene til Finansdepartementet og Direktoratet for økonomistyring [24],

[25] og [32].

En ombygging og rehabilitering av Nationaltheatret vil gi virkninger både for teatret, teaterpublikummet,

byen og resten av nasjonen. Dette er nyttevirkninger og til dels kostnader som er vanskelig og kanskje

heller ikke ønskelige å verdsette i kroner. Det er gjennomført en nytte-kostnadsanalyse der både nytte- og

kostnadsvirkninger verdsettes i kroner så langt det er faglig forsvarlig.

Samfunnsøkonomi – prissatte virkninger

Den prissatte samfunnsøkonomiske analysen bygger på følgende forutsetninger:

Prisnivå i kalkylen er 2013.

Prisene er ekskl. mva.

Skattefinansieringskostnad 20 % av netto offentlig finansieringsbehov (ekskl. mva.).

Byggenes levetid settes til 50 år. For brukerutstyr og inventar, som har kortere levetid, legges det

inn reinvesteringer i analyseperioden.

Kalkulasjonsrente på 4 % fra 0 til 40 år og 3 % fra 40 til 75 år i tråd med [24].

Følgende virkninger er prissatt i den samfunnsøkonomiske analysen:

Prosjektkostnader (investeringer, erverv av eiendom, flyttekostnader mv.)

Midlertidige effekter for driften i byggeperioden (leie av erstatningslokaler, tap av billettinntekter

mv.)


Side 77 av 101

Endring i Nationaltheatrets driftskostnader etter at bygget er ferdig (FDV, produksjonskostnader

mv.)

Endring i Nationaltheatrets inntekter (billettinntekter, sponsorinntekter, servering mv.)

Det er benyttet forventningsverdier hentet fra usikkerhetsanalysen, eksklusive merverdiavgift, tillagt

skattefinansieringskostnad.

Tabell 6-15 Prissatte samfunnsøkonomiske virkninger, nåverdier mill. 2013-kr, ekskl. mva.

MNOK, 50 år nytte (2024-2073)


Alt 1b

Utvidelse

i nabo-

lokaler





Byggekostnader

-370

-430

-1 380

-1 120

-1 710

-1 360

-1 370

-1 860

Andre prosjekt-kostnader

-270

-280

-630

-960

-700

-1 140

-970

-1 070

Endring i driftsutgifter

-

-260

-1 130

-1 120

-1 490

-1 480

-1 740

-1 470

Endring i driftsinntekter

20

50

680

680

850

850

620

470

Skatte-finansierings-kostnad

-130

-180

-490

-500

-610

-630

-690

-900

Sum nettonåverdi

-860

-1 460

-3 900

-3 850

-4 930

-4 890

-5 710

-6 120

Relativt til nullalternativet

-

-600

-3 040

-2 990

-4 070

-4 030

-4 850

-5 260

Endringen i driftsinntekter er størst i alternativ 2a og 2b, samtidig som den er halvert i alternativ 4 grunnet mindre publikumsvekst. Endringen i driftsutgifter er for tiltaksalternativene minst i alternativ 1, mens den er størst i alternativ 3. For alternativ 2a, 2b og 4 er driftsutgiftene sammenlignbare. I Figur 6-3 er bidrag til nettonåverdiene vist grafisk. Figuren viser at alternativer med sammenlignbare netto nåverdier har ulik oppbyggingen av summen.


Side 78 av 101

Figur 6-3 Oppbyggingen av nettonåverdier i mill. kr. for hvert av alternativene.

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000

Byggekostnader

Andre prosjektkostnader


Endring i driftinntekter

Skattefinansieringskostnad

Sum nettonåverdi

Nåverdi (MNOK)

Nullalternativ

-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000

Byggekostnader





Sum nettonåverdi

Nåverdi (MNOK)

Nullpluss

-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000

Byggekostnader





Sum nettonåverdi

Nåverdi (MNOK)

1a Utvidelse nært under bakken

-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000

Byggekostnader





Sum nettonåverdi

Nåverdi (MNOK)

1b Utvidelse i nabolokaler


Side 79 av 101

Samfunnsøkonomi – Ikke-prissatte virkninger

Vi har identifisert og analysert følgende ikke-prissatte virkninger:

Økt kunstnerisk kvalitet som følge av bedre bygningsmessige rammer


Styrket kunnskapsformidling gjennom pedagogiske aktiviteter



Ivareta dagens byakser og estetisk struktur




1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

1

2

3

4

5

6

7

8

9

10

-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000

Byggekostnader





Sum nettonåverdi

Nåverdi (MNOK)

2a Større utvidelse nært

-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000

Byggekostnader





Sum nettonåverdi

Nåverdi (MNOK)

2b Større utvidelse nabolokaler

-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000

Byggekostnader





Sum nettonåverdi

Nåverdi (MNOK)

3 Satellitt-alternativet

-8000-7000-6000-5000-4000-3000-2000-10000

Byggekostnader





Sum nettonåverdi

Nåverdi (MNOK)

4 Større utvidelse adskilt


Side 80 av 101



Miljøvirkninger

I tillegg er det identifisert virkningen «Styrket nasjonal og internasjonal posisjon». Virkningen er viktig, men

det kan diskuteres om det er en selvstendig virkning, eller om det er et resultat av at man realiserer flere av

de andre gevinstene.

Det er krevende å synliggjøre verdien av teateropplevelsen. I artikkelen Understanding the intrinsic impact

of Live Theatre (lan Brown and Rebecca Ratzkin, WolfBrown, 2012) presenteres en undersøkelse av verdien

for den enkelte av å gå i teater. Undersøkelsen er gjort ved 18 teatret i USA, og kan ikke uten videre antas å

være representativ for norske teatre. Undersøkelsen presenterte resultatene sine som «intuitive»:

Dramatiske stykker førte til intellektuell stimulanse og bidro til bedre forståelse mellom sosiale

grupper

Musikaler var mest fengende, mer rørende, var mer estetiske og ga samhold mellom publikum i

salen

Komedier hadde en sosial verdi, antakelig fordi det å le sammen skaper sosiale bånd

Resultatene indikerte også at det å engasjere seg i stykket etterpå ga en høyere intellektuell gevinst.

Metode for å vurdere ikke-prissatte virkninger

Vi bruker den såkalte pluss-minus-metoden beskrevet i gjeldende veileder for samfunnsøkonomisk analyse

[24].

Ved bruk av denne metoden blir ikke-prissatte effekter vurdert etter betydning og omfang som gir samlet

konsekvens. Alle alternativer sammenlignes med nullalternativet. Det er her lagt til grunn dagens

funksjonsnivå. Uten tiltak kan det forventes et redusert funksjonsnivå for noen av områdene. Der dette kan

forventes er dette beskrevet.

Vi har lagt til grunn en 11-delt skala, der meget stor positiv virkning beskrives med fem plusstegn (+ + + + +),

ubetydelig konsekvens (ingen endring fra nullalternativet) beskrives med null (0), og meget stor negativ

virkning beskrives med fem minustegn (- - - - -). Følgende matrise benyttes for å komme frem til

konsekvensscoren:


Side 81 av 101

Figur 6-4 11-delt-skala for vurdering av ikke-prissatte effekter

Først vurderes «Effektens betydning for samfunnet», det vil si en vurdering av området effekten berører

uten at forskjellen mellom alternativene vurderes. Dernest vurderes «Tiltakets omfang for effekten», i

hvilken grad de ulike alternative tiltakene påvirker området.

Usikkerhet om effektene

Prosjektet er i en forstudiefase, der alternativene er spesifisert på et overordnet, konseptuelt nivå. Dette gir

usikkerhet om hvordan alternativene endelig kommer til å se ut og hvilke effekter de kan gi.

For eksempel er det under alternativ 2 sett på to ulike løsninger for tilleggslokaler; (2a) nye tilleggslokaler

over og under bakken, og (2b) tilleggslokaler i nabobygninger. Et annet eksempel er alternativene 3 og 4

der lokaliseringen av tilleggsarealer ikke er bestemt. Videre er det usikkerhetsmoment at virkningene ligger

langt frem i tid.

Trass i usikkerhet er det valgt å behandle hvert konsept under ett.

Måling mot et nullalternativ som ikke klarer å videreføre dagens ytelse

I metoden brukers for å vurdere beskrevet blir alle alternativer sammenlignet med nullalternativet. En

utfordring for Nationaltheatret er imidlertid at Nullalternativet over tid vil slå negativt ut på mange av de

identifiserte effektene sammenlignet dagens situasjon.

I nullalternativet er det derfor en fare for at Nationaltheatret ikke klarer å beholde sin posisjon, og ikke

klarer å ivareta sitt samfunnsoppdrag på en tilfredsstillende måte. I praksis ønsker Nationaltheatret å vise

at nullalternativet gir negativt utslag i denne analysen, men dette strider mot metoden der nullalternativet

danner utgangspunktet de andre alternativene vurderes mot.

Vi har valgt å løse dette med å vike fra metoden på én av de ikke-prissatte virkningene: «Styrket nasjonal og

internasjonal posisjon.» For denne effekten er det tillatt å vise at nullalternativet vil ha negative utslag.

6.6.1 Økt kunstnerisk kvalitet som følge av bedre bygningsmessige rammer

En oppgradert og utvidet bygningsmasse vil gi rammer for at Nationaltheatret kan videreføres som et

ledende teater som ivaretar tradisjon, nyskaping og mangfold. Dermed kan det kunstneriske arbeidet

videreføres og styrkes.


Side 82 av 101

- Ved hjelp av mer funksjonelle scener, flere prøvesaler og bedre tilleggsarealer vil kapasiteten og

fleksibiliteten for egne oppsetninger og gjestespill økes.

- Oppgradert teaterteknisk infrastruktur vil gi mulighet for flere parallelle forestillinger og lengre

levetid for hver oppsetning.

- Det vil bli enklere å sette opp og ta av forestillinger på kort varsel. Produksjonene kommer til å bli

enklere å flytte mellom de ulike scenene, en effekt som blir størst når scenene ligger på samme

sted.

- Teatret får bedre forutsetninger for å tiltrekke seg de beste kunstneriske kreftene i inn- og utland.

- Teatret vil få mulighet til å være vertskap for det ypperste av internasjonal scenekunst, i

motsetning til i dag hvor det er mange gjestespill som ikke kan spilles i eksisterende fasiliteter.

Effekten antas å bli størst i Alternativ 2 der tre moderne scener og tre funksjonelle prøvesaler samles i eller

i umiddelbar nærhet til Nationaltheatrets hovedbygning:

- Alternativ 2: Stor funksjonalitet, alle krefter samlet.

- Alternativ 3: Stor funksjonalitet, men krefter spredd

- Alternativ 1: Nokså stor funksjonalitet, alle krefter samlet

- Alternativ 4: Stor funksjonalitet i nytt hus, begrenset funksjonalitet på Hovedscene (som 0+) og

krefter spredd. Teaterets «hjerte» med daglig møtepunkt, administrasjon og prøvesaler flyttes til

nytt teatersenter. Det gir en fare for at hovedscenen tappes for vitalitet slik som ved «Det

Kongelige Teater» i København, selv om dette forsøkes dempet ved at nye teatersaler har lavere

publikumskapasitet.

- I Nullalternativet, som er sammenligningsgrunnlaget, forventer Nationaltheatret at den

kunstneriske kvaliteten blir redusert på sikt, fordi man i dette alternativet ikke vil klare å

tilfredsstille de kunstneriske kravene til utvikling av scenekunsten.

Effektens betydning: Stor

Tabell 6-16 Vurdering av «Økt kunstnerisk kvalitet»

Alt 0 Alt 0+ Alt 1 Alt 2 Alt 3 Alt 4


6.6.2 Flere og bedre publikumsopplevelser

Gode opplevelser gir økt velferd, og publikumsopplevelsene er sentral i målsetningene for tiltaket. Som det

går frem av Nationaltheatrets strategi 2010-2014: «Vi er her for menneskets overlevelse, og våre hjerter og

hjerner trenger sårt til kunstnerisk surstoff.» I forarbeidene til kulturloven, Ot.prp. nr. 50 (2006-2007), går

det blant annet frem at «Kunst og andre kulturuttrykk har stor verdi i seg sjølve. Ei målretta satsing på

kultur har samstundes stor innverknad på andre samfunnsområde som næringsutvikling og arbeidsplassar,

integrering og inkludering, helse, læring og kreativitet.»

Flere og bedre publikumsopplevelser er derfor en sentral dimensjon ved valg av tiltak. En oppgradert og

utvidet bygningsmasse vil gi flere og bedre publikumsopplevelser langs flere dimensjoner:

- Tiltaket gir økt antall forestillinger, flere årlige produksjoner og større parallelt repertoar. Dette gir

grunnlag for flere solgte teaterbilletter på ulike forestillinger som gir flere publikumsopplevelser

hos et større og bredere publikum.

- Dagens mangler ved teatrets publikumsfasiliteter vil bli utbedret, slik at det blir mer tilgjengelig

billettluke og publikumsservice, flere toaletter, større vrimlearealer, bedre restaurant- og

serveringstilbud.


Side 83 av 101

- Det blir høyere kvalitet på selve teateropplevelsen når siktlinjene på Hovedscenen blir forbedret, og

audiovisuelle løsninger og akustikk blir bedre.

- Integrert formidlingsteknologi gjør at man kan nå ut til større publikum ved mer digital formidling.

- Teatret får en unik publikumsopplevelse gjennom å spille både tradisjonelt og nyskapende teater i

den kulturhistoriske teaterbygningen.

I Alternativ 2 vil både Hovedscenen, ny Amfiscene og ny Malersal få nye og oppgraderte

publikumsfasiliteter på samme sted. Det blir bedre og flere forestillinger, bedre publikumstilbud og -

opplevelser "under samme tak".

Det bør påpekes at det er en usikkerhet knyttet til å etablere publikumsarealer dypt under bakken.

Usikkerheten relaterer seg til hvordan publikum vil oppleve å måtte bevege og oppholde seg mer enn 10-15

m under bakken. Det er ikke identifisert studier som belyser denne problemstillingen, og det forligger heller

ikke kjente erfaringer fra andre sammelignbare institusjoner. Usikkerheten er derfor ikke tillagt betydning i

vurderingen av alternativene (1a og 2a).

I alternativ 3 og 4 vil publikum bli spredt på to ulike steder, og to av scenene mister publikumstilknytningen

til hovedbygningen. I Alternativ 4 blir det bare liten forbedring på Hovedscenen. I alternativ 3 og 4 er det er

en fare for at tilleggsarealene havner på et mindre attraktivt sted for publikum enn dagens bygning.


Tabell 6-17 Vurdering av «Flere og bedre publikumsopplevelser»


Flere og bedre publikumsopplevelser 0 + (+) + + + + + + + + + + + + (+) + + +

6.6.3 Styrket kunnskapsformidling gjennom pedagogiske aktiviteter

Gjennom tiltaket vil Nationaltheatret få tilrettelagte arealer for pedagogiske programmer som teatret vil

rette spesielt mot skoleelever, men også mot teaterinteresserte voksne. Pedagogiske programmer bør jf.

tiltakets målsetninger også rettes mot særskilte grupper og minoritetsbefolkningen. Effekten vil oppnås for

eksempel ved at foredrag og forelesninger utvikler forståelsen for scenekunst og at aktiviteter på scene og i

verksted formidles utenom forestillinger. Effektens betydning vurderes som litt lavere enn kunstnerisk

kvalitet og publikumsopplevelser.

Realisering av effekten er både avhengig av tiltaket (utbygging og rehabilitering av arealer til formålet) og at

Nationaltheatret iverksetter og gjennomfører flere pedagogiske aktiviteter.

I alternativ 1 blir det litt mindre arealer til formålet slik at kapasiteten til å ta imot grupper blir litt mindre. I

alt 3 og 4 blir aktivitetene gjennomført et annet sted enn hovedbygningen, noe som antas å redusere

attraktiviteten for aktivitetene.

Effektens betydning: Middels

Tabell 6-18 Vurdering av «Styrket kunnskapsformidling gjennom pedagogiske programmer»


Styrket kunnskapsformidling gjennom

pedagogiske programmer

0 0 + + (+) + + + + + + + + + +


Side 84 av 101

6.6.4 Teatret som møteplass for åpen og offentlig samtale

Kulturvirksomheter som teatre, tilfører samfunnet arenaer eller møteplasser som muliggjør offentlig liv.

Viktigheten av slike møteplasser er bl.a. beskrevet i Kulturutredningen 2014 (NOU 2013: 4). Videre er

Grunnloven § 100 klar på at det staten har et ansvar for å legge til rette for en åpen og opplyst offentlig

samtale. Effekten vil oppnås ved at et oppgradert teater bør kunne tiltrekke seg mer oppmerksomhet og at

større arealer rettet mot publikum og andre gjester vil gjøre Nationaltheatret til et mer egnet sted å møtes

- for en åpen og offentlig samtale. Nationaltheatret får større mulighet til å sette dagsorden. Omfanget av

effekten vurderes å være størst dersom teatrets scener og publikumsarealer er samlet på ett sted.

Effektens betydning vurderes som like viktig som styrket kunnskapsformidling.


Tabell 6-19 Vurdering av «Teatret som møteplass for åpen og offentlig samtale»


Teatret som møteplass for åpen og

offentlig samtale

0 0 + + (+) + + + + + + + + + +

6.6.5 Sikre vern av kulturhistoriske verdier

Nationaltheatrets bygning har meget høy arkitektonisk og kulturhistorisk verdi. Gjennom tiltaket vil Norge

bevare bygget som nasjonalt monument. Nye arealer vil dessuten gjøre teatrets historie og kunstsamling

mer tilgjengelig. Nationaltheatret som styrket teater vil bedre kunne ta vare på norsk språk og nasjonal

kulturarv.

Tiltaket vil legge til rette for at et fortsatt levende teater i et historisk bygg. Dermed ivaretar man

kulturhistoriske verdier for arkitekturen og scenekunsten samtidig.

Effektens betydning vurderes å være høy, blant annet fordi det ligger en ugjenkallelighet dersom

kulturhistoriske verdier går tapt.

Tiltakets omfang skiller imidlertid lite mellom alternativene fordi de kulturhistoriske verdiene allerede er

sikret gjennom kulturminneloven, og derfor ligger inne i nullalternativet som de andre tiltakene måles mot.

I Alternativ 4 er det en fare for at teatret tyngdepunkt blir flyttet fra dagens kulturhistoriske bygning til et

nybygg et annet sted. I så fall risikerer man at den kulturhistoriske bygningen vil være mindre levende enn i

dag, jf. erfaringene fra Den Kongelige Scene i København.


Tabell 6-20 Vurdering av «Sikre vern av kulturhistoriske verdier»


Sikre vern av kulturhistoriske verdier 0 0 + + + + + + + + + 0

6.6.6 Ivareta byens akser og grøntstruktur

Nationaltheatret har en sentral plassering i Oslos bybilde. I «Estetisk plan 2005 Designhåndbok Oslo

Sentrum» [26] er det lagt premisser for oppgradering av felles omgivelser og offentlige uterom i Oslo

sentrum. Her går det fram at Nationaltheatret inngår i hovedstrukturen i Linstows by som dannes av

Statens akse fra Egertorget til Slotten og Kommunens akse fra Rådhuset til St. Olavs plass. Nationaltheatret


Side 85 av 101

ligger i den såkalte «Hengekøyen» mellom Slottsparken og Egertorget, der dagens belegg, lykter og trær gir

et enhetlig preg.

Ved utbygging av alternativ 1a eller alternativ 2a, ligger det an til å bygge under bakken i Spikersuppa

nettopp for å ivareta byakser og grøntstruktur. Funksjoner som adkomst, rømningsveier, lyssjakter og

kontakt med publikum og byen gjør at det likevel vil være noe nybygg i «Hengekøyen».


Tabell 6-21 Vurdering av «Ivareta byens akser og grøntstruktur»


Ivareta byens akser og grøntstruktur 0 0 - (1a)

0 (1b)

- - (2a)

0 (2b)

0 0

6.6.7 Mer vitalt og publikumsvennlig byrom

Nationaltheatret er en publikumsrettet virksomhet, og kan medvirke til å bygge opp under en bærekraftig

bystruktur. Teatret ligger i sentrum av Oslo, Norges hovedstad, på et sted der teatret har mulighet til å

bidra til et vitalt og publikumsvennlig byrom. En oppgradering og utbygging av Nationaltheatret vil åpne

teatret og gi bedre samspill med omgivelsene. Publikums- og serveringsarealer får lengre åpningstid og kan

også ta imot publikum som ikke besøker forestillinger. Dette gjør at teatret gir positive virkninger i området

for annet kulturliv og folk som ferdes der. Effektens betydning vurderes som middels fordi teatret strengt

tatt kun er en av mange faktorer som påvirker byrommet.

Alternativ 1; Nationaltheatret blir et åpnere hus i sentrum som kommuniserer bedre med

omgivelsene.

Alternativ 2; Nationaltheatret er et levende sted med et stort tilbud til publikum midt i

hovedstaden.

Alternativ 3; Nationaltheatret blir et åpnere hus i sentrum og vil med en ny scene et annet sted gi

et løft i sitt miljø.

Alternativ 4: Et nytt teaterhus et annet sted vil kunne gi sitt miljø et stort løft, men

Nationaltheatrets hovedbygning vil fremstå slik som i dag.

I Alternativene 3 og 4 vil teatret bli spredt, og dermed antas effekten å bli noe mindre enn ved

Hovedbygning som ligger ved et transportknutepunkt ved navn «Nationaltheatret stasjon».


Tabell 6-22 Vurdering av «Mer vitalt og publikumsvennlig byrom»


Mer vitalt og publikumsvennlig byrom 0 0 + + + (+) + + + + + + + (+) + + (+)

6.6.8 Tilgjengelighet og universell utforming

I dag er det store mangler med hensyn til tilgjengelighet i bygget, og noen vil i praksis ikke kunne besøke

Nationaltheatret med dagens fasiliteter. Alle tre salene i Hovedbygningen er utfordrende for

bevegelseshemmede. Malersalen har så dårlig tilgjengelighet at publikumsløsningen neppe noen gang kan

oppfylle dagens standard for universell utforming av publikumsrettede virksomheter


Side 86 av 101

Utbygging og rehabilitering vil gjøre teatret mer tilgjengelig for brukere med nedsatt funksjonsevne. De

fleste vil oppleve at det blir fysisk enklere å gå i teatret, mens for andre vil det blir fysisk mulig.

Oppgradering muliggjør også tiltak for mennesker med nedsatt hørsel og svekket syn. Universell utforming

vil også kunne redusere sannsynligheten for ulykker som fall og kollisjoner. Nationaltheatrets organisasjon

vil frigjøre ressurser som brukes til assistanse av besøkende med særlige behov.

Universell utforming har høy betydning for store grupper av befolkningen, men vurderes utfra tiltakets art å

ha lavere betydning for valg av tiltak enn f.eks. vern av kulturhistoriske verdier. Vern av dagens

hovedbygning gjør også at det ikke er mulig å gjøre tilgjengeligheten like god som på nybygg.


Tabell 6-23 Vurdering av «Tilgjengelighet og universell utforming»


Tilgjengelighet og universell utforming 0 0 + + + + + + + + + + + +

6.6.9 Bedre arbeidsforhold for de ansatte

Ny bygningsmessig infrastruktur vil gi bedre arbeidsforhold for dagens ansatte langs flere dimensjoner:

- Mulighet for å kunne spille på større repertoar er viktig for de kunstneriske ansatte.

- Økt teknisk funksjonalitet, færre krevende logistikkoperasjoner i det daglige arbeidet.

- Bedre oversikt over teknisk infrastruktur og raskere problemløsning.

- Generelt antas nye og oppgraderte lokaler å gi bedre arbeidsforhold.

- Samlokalisering fører til raskere beslutninger, mer tilfredsstillende arbeidsdag og mindre reisetid.

For arbeidsmiljøet og organisasjonen vil det være bedre å være samlokalisert.

Effektens betydning: Liten

Tabell 6-24 Vurdering av «Bedre arbeidsforhold for de ansatte»


Bedre arbeidsforhold for de ansatte 0 + + + (+) + + + + + + +

6.6.10 Tilrettelegging for kompetanseutvikling av teatrets faggrupper

Nationaltheatret har ansatte med kompetanse på spesialiserte fagområder som er unike for institusjoner

som Nationaltheatret, og som finnes få eller ingen andre steder, f.eks. scene- og lysmestere,

kostymeskreddere, parykkmakere og maskestøpere. Dette er fagområder det ikke finnes grunnutdanning

eller høyere utdanning for, men hvor utdanning/kompetanseutvikling skjer i virksomheten.

Nationaltheatret har over 40 yrkesgrupper. Teatrets kompetanseutvikling kan bli bedre ivaretatt med riktig

bygningsmessig utforming.


Tabell 6-25 Vurdering av «Tilrettelegging for kompetanseutvikling av teatrets faggrupper»


Tilrettelegging for kompetanseutvikling

av teatrets faggrupper

0 + + + + + + + + +


Side 87 av 101

6.6.11 Virkninger for samfunnsliv, herunder næringsliv og turisme

Et rehabilitert og oppgradert teater kan gi en merverdi for serveringssteder, handelsvirksomhet og

turistnæring i nærområdet. Hvis teatret blir særs vellykket kan det få økt oppmerksomhet i internasjonalt

media. Dette kan gi en mulighet for økt eksport, særlig i form av innreisende turister, og dermed økt

aktivitet og verdiskaping. Teatret får også bedre fasiliteter for å ta imot større grupper av samfunnsliv,

inkludert næringsliv. Det vil bli mulig å kombinere teaterbesøk med mottakelser, lanseringer, møter,

konferanser og andre arrangementer. For samfunnsliv vil dette gi et løft på denne type arrangementer.

Effekten antas å ha størst betydning med en utbygging rundt dagens teaterbygning på grunn av den

sentrale plasseringen. Teatret vil bli en mer attraktiv samarbeidspartner for næringslivet. Effekten må ses i

sammenheng med en viss forventning om økte sponsorinntekter, som er en prissatt effekt. Denne effekten

har man sett ved Operaen.


Tabell 6-26 Vurdering av «Virkninger for samfunnsliv, herunder næringsliv og turisme»


Virkninger for samfunnsliv, herunder

næringsliv og turisme

0 0 + + + + + + + + +

6.6.12 Miljøvirkninger

Utbygging og rehabilitering blir Nationaltheatret gir flere miljøvirkninger:

- Mer energieffektivt bygg

- Bedre forhold for avfallshåndtering

- Lengde på reisevei for publikum

- Reise mellom Nationaltheatrets lokaliseringer for teatrets ansatte

- Støy og ulempe for naboene og brukerne av byrommet rundt i utbyggingsperioden

Siden Nationaltheatret et en institusjon av nasjonal betydning er det naturlig å legge seg på et høyt

ambisjonsnivå med hensyn til miljø. Det er likevel marginalt hvilken innvirkning teatret har for eksempel på

klimautslipp. Effektive miljø- og klimatiltak fordrer tiltak som dekker hele samfunnet i stedet for

enkeltinstitusjoner.


Tabell 6-27 Vurdering av «Miljøvirkninger»



6.6.13 Styrket nasjonal og internasjonal posisjon

Under denne effekten vises at utviklingen i nullalternativene forventes å bli negativ, fordi Nationaltheatret

samlet sett ikke klarer å opprettholde sin posisjon.


Side 88 av 101

Teatret har gjennom lang tid hatt en sterk posisjon som scenekunstinstitusjon. Gjennom å oppgradere

lokalene vil man kunne ivareta og styrke denne posisjonen i alternativ 1 til 4. I nullalternativet og til dels i

Nullplussalternativet vil teatret stå igjen med ikke tidsriktige lokaler. Dette vil svekke posisjonen nasjonalt

og internasjonalt.

Alternativ 1: Forbedret internasjonal posisjon "under samme tak".

Alternativ 2: Vesentlig forbedret internasjonal posisjon "under samme tak".

Alternativ 3: Forbedret internasjonal posisjon men på ulike steder.

Alternativ 4: Forringet posisjon på sikt på Hovedscenen.

En viktig driver for nasjonal og internasjonal posisjon er samspillseffektene mellom scenene på

Nationaltheatret. Teatret forventer nytte av å være samlet internt ved økt produktivitet ved at

fellesoperasjoner blir enklere, bedre tilgang på arbeidskraft og rekruttering på et samlet teater og bedre

interaksjon og kreative prosesser mellom teatrets ansatte. Teatret forventer også nytte eksternt ved at

publikum oppfatter Nationaltheatret som ett teater når det er samlet. Dette gir en overføringsverdi for

publikum ved felles posisjonering, merkevarebygging og image for teatret.


Tabell 6-28 Vurdering av «Styrket nasjonal og internasjonal posisjon»


Styrket nasjonal og internasjonal

posisjon

- - - - - - - - + + + + + + + + + + + + + + + +

6.6.14 Realisering av de ikke-prissatte effektene

Ved vurdering av de ikke-prissatte effektene er det også et poeng å si noe om når de inntreffer og hvor

lenge de varer. En langsiktig effekt bør veie tyngre ved valg av løsning enn en kortsiktig effekt, alt annet likt.

I tabellen under er det gjort en vurdering av tidsaspektet:

Tabell 6-29 Realisering av ikke-prissatte effekter

Når trer den i kraft Hvor lenge varer den?

Økt kunstnerisk kvalitet som følge av bedre

bygningsmessige rammer

Ved start av

driftsperioden

Ut levetiden

Flere og bedre publikumsopplevelser Ved start av

driftsperioden

Ut levetiden

Styrket kunnskapsformidling gjennom pedagogiske

aktiviteter

Ved start av

driftsperioden

Ut levetiden

Teatret som møteplass for åpen og offentlig samtale Ved start av

driftsperioden

Ut levetiden

Sikre vern av kulturhistoriske verdier Ved start av

driftsperioden

Ut levetiden

Ivareta dagens byens akser og grøntstruktur Ved start av

driftsperioden

Ut levetiden

Mer vitalt og publikumsvennlig byrom Ved start av

driftsperioden

Ut levetiden


Side 89 av 101

Bedre arbeidsforhold for de ansatte Ved start av

driftsperioden

Ut levetiden

Tilrettelegging for kompetanseutvikling av teatrets

faggrupper

Ved start av

driftsperioden

Ut levetiden

Mer attraktiv samarbeidspartner for samfunns- og

næringsliv

Ved start av

driftsperioden

Ut levetiden

Tilgjengelighet og universell utforming Ved start av

driftsperioden

Ut levetiden

Miljøvirkninger Delvis i

prosjektperioden, delvis

i driftsperioden

Noen ut

prosjektperioden, resten

ut levetiden

Styrket nasjonal og internasjonal posisjon Ut i driftsperioden Ut levetiden

Ved vurdering av realisering av de ikke-prissatte effektene er det lagt til grunn at de fleste effektene slår inn

når driftsperioden starter, det vil si når ny og rehabilitert bygningsmasse står ferdig. Et unntak er noen av

miljøvirkningene som slår inn kun i prosjektperioden, f.eks. støy fra byggeplassen.

Et annet unntak er «styrket nasjonal og internasjonal posisjon» som vil realiseres som følge av de andre

effektene. Denne effekten vil det derfor ta litt lengre tid før realisering. Nøyaktig hvor lenge er vanskelig å

anslå, men det antas at Nationaltheatret kan befeste en ny posisjon i løpet av en periode på 5 til 10 år.

Videre er realisering av gevinstene avhengig av flere forutsetninger enn utbyggingstiltaket alene. Selv om

de identifiserte gevinstene kan tilbakeføres til tiltaket, må Nationaltheatrets virksomhet og ressursinnsats

tilpasses for å hente ut gevinstene. For eksempel er resultatene med hensyn til kunstnerisk kvalitet

avhengig av mer enn bygningsmessig infrastruktur. Realisering av de ikke-prissatte gevinstene krever

konkrete planer for oppfølging av gevinster underveis og i etterkant av prosjektet.

I KVU-ens kostnadsestimater er det lagt inn økte driftskostnader for Nationaltheatret i driftsperioden. Disse

økte driftskostnadene er nødvendig for å nå flere av prosjektmålene og realisere flere av gevinstene.

6.6.15 Sammenstilling av ikke-prissatte effekter

I tabellen under oppsummeres vurderingen av de ikke-prissatte effektene.

Tabell 6-30 Vurdering av ikke-prissatte effekter

Alt 0 Alt 0+ Alt 1

Utvidelse

nært eller i

nabolokaler

Alt 2

Større

utvidelse

nært under

bakken

eller i

nabolokaler

Alt 3

Satellitt-

alternativet

Alt 4

Større

utvidelse

adskilt


Flere og bedre publikumsopplevelser 0 + (+) + + + + + + + + + + + + (+) + + +

Styrket kunnskapsformidling gjennom

pedagogiske programmer

0 0 + + (+) + + + + + + + + + +


Side 90 av 101

Teatret som møteplass for åpen og offentlig

samtale

0 0 + + (+) + + + + + + + + + +

Sikre vern av kulturhistoriske verdier 0 0 + + + + + + + + + 0

Ivareta dagens byens akser og grøntstruktur 0 0 - (1a)

0 (1b)

- - (2a)

0 (2b)

0 0

Mer vitalt og publikumsvennlig byrom 0 0 + + + (+) + + + + + + + (+) + + (+)

Bedre arbeidsforhold for de ansatte 0 + + + (+) + + + + + + +

Tilrettelegging for kompetanseutvikling av

teatrets faggrupper

0 + + + + + + + + +

Virkninger for samfunnsliv, herunder

næringsliv og turisme

0 0 + + + + + + + + +

Tilgjengelighet og universell utforming 0 0 + + + + + + + + + + + +


Styrket nasjonal og internasjonal posisjon* - - - - - - - - + + + + + + + + + + + + + + + +

*) Det kan diskuteres om «Styrket nasjonal og internasjonal posisjon» er en selvstendig virkning, eller om det er et resultat av at

man realiseres flere av de andre gevinstene. Det er også valgt å vise at nullalternativet gir negativt utslag sammenlignet med

dagens situasjon for denne ene virkningen.

Usikkerhet knyttet til gjennomføring

Det knytter seg ulik gjennomføringsrisiko til alternativene for en fremtidig bygningsløsning for

Nationaltheatret. De to alternativene der nybygg hovedsakelig er planlagt under bakken, vurderes på grunn

av dyp byggegrop og uforutsigbare grunnforhold med fare for store følgekostnader som svært krevende å

gjennomføre. Øvrige alternativer vurderes som gjennomførbare.

Usikkerheten knyttet til bygg- og anleggstekniske forhold og regulering, samt ulemper i byggeperioden, er

forsøkt hensyntatt i prisnivået i kalkylene, i usikkerhetsanalysen og i fremdriftsplanen. Det er likevel

usikkerhet som kan gi utfordringer utover økte kostnader og forsinkelser:

Bygg- og anleggsteknisk gjennomførbarhet. Denne usikkerheten er spesielt knyttet til etablering av

byggegrop, grunnforhold, tunnelløp i nærheten og kabelføringer i bakken. I området rundt

Nationaltheatret er det en rekke kabelføringer og VVS-føringer, inkludert identifiserte kabler som

ikke er registrert på kart. Grunnforholdene under Nationaltheatrets hovedscene kan komplisere en

senking av gulvet på Hovedscenen. Bygging av en eller to nye biscener under bakken sørøst for

eksisterende bygning (Alternativ 1a og 2a), med disse scenenes krav til under- og overscener,

innebærer en byggegrop ned mot 22 meter under terreng. NGI har vurdert mulighetene for og

mulige konsekvenser av å bygge så dypt, se vedlegg 8. NGI vurderer at det er stor fare for

setningsskader og følgekostnader i omliggende bygg innen en minimumsradius på 350-400 meter.

Størst fare er det for pælene under eksisterende teaterbygning. En byggegrop vil ligge svært

sentralt, inntil bytrafikk, bygninger og publikumsarealer, og være anleggsteknisk krevende. Dette

gjør alternativene 1a og 2a svært risikofylte å gjennomføre. Det vil være vesentlig mindre risiko

dersom man reduserer dybden på byggegropen, slik at større deler av arealene bygges over bakken

i umiddelbar nærhet.


Side 91 av 101

Regulering. Reguleringsrisiko er knyttet til hvilke krav og betingelser planmyndigheter,

vernemyndigheter og naboer vil stille. Usikkerheten om reguleringsmessig gjennomførbarhet er

størst ved de alternativene der man planlegger å bygge ut i Spikersuppa.

Politisk gjennomførbarhet. Utbygging av Nationaltheatret vil bli gjenstand for stor politisk

involvering. For flere av alternativene er det spørsmål om de er politisk akseptable. En

problemstilling kan være dersom man skal bruke flere hundre millioner kroner på å pusse opp

dagens bygning uten i vesentlig grad å forbedre forholdene ved teatret (nullalternativene).

Alternativene med lokalisering av tilleggsarealene et annet sted kan også bli gjenstand for politisk

uenighet fordi man splitter Nationaltheatret på to steder.

Ulemper i byggeperioden: Noen av alternativene vil kreve stor aksept for ulemper i byggeperioden.

En utbygging i Spikersuppa vil kreve lastebiltrafikk, massetransport, ulemper for trafikanter og

visuelle inngrep i Oslo sentrum i mange år.

I sum har alle alternativene betydelig gjennomføringsrisiko. Den synes å være størst i Alternativ 1 og

Alternativ 2.

Tabell 6-31 Vurdering gjennomføringsusikkerhet

Alt 0 Alt 0+ Alt 1a

Utvidelse

nært

under

bakken

Alt 1b

Utvidelse i

nabo-

lokaler

Alt 2a

Større

utvidelse

nært

under

bakken

Alt 2b

Større

utvidelse i

nabo-

lokaler

Alt 3

Satellitt-

alternative

t

Alt 4

Større

utvidelse

adskilt

Gjennomførings

-usikkerhet

MIDDELS MIDDELS-

LAV

SVÆRT

HØY

MIDDELS SVÆRT

HØY

MIDDELS MIDDELS MIDDELS

Følsomhetsvurdering

I en følsomhetsanalyse kan det testes hvor robust den samfunnsøkonomiske lønnsomheten og rangeringen

av alternativene er overfor endringer i forutsetningene. I analysen gir alle tiltakene negativ lønnsomhet når

man ser isolert på de prissatte effektene. Videre er det betydelige ikke-prissatte effekter som dominerer

rangeringen. Det er derfor ikke gjort egne følsomhetsanalyser der inngangsverdiene i den prissatte

analysen endres.

Fordelingseffekter

Nationaltheatrets ombygging og rehabilitering vil bekostes over statsbudsjettet og målsetningen er at

nyttegevinstene skal komme hele befolkningen til gode. Det kan argumenteres for at befolkningen som bor

i nærheten av teatret vil ha større nytte av det enn andre. Denne effekten er neppe av størrelse og

betydning som gjør at fordelingseffekter påvirker rangeringen mellom tiltakene.

Fleksibilitet og realopsjoner

I DFØs veileder i samfunnsøkonomiske analyser går det frem at i situasjoner med stor usikkerhet om faktorer som er kritiske for lønnsomheten, bør man vurdere i hvilken grad fleksibilitet i tiltaket kan gi merverdi [32].


Side 92 av 101

Det er gjort følgende vurdering av fleksibilitet og realopsjoner:

Opsjonen på å gjennomføre oppfølgingsinvesteringer: I alle alternativene vil det være mulig å øke

arealet ved oppfølgingsinvesteringer, enten man ønsker flere scener eller annen type areal. Denne

muligheten vil i prinsippet bestå i alle alternativene dersom man åpner for å gå inn i flere

nabolokaler. Muligheten er størst i nullalternativene.

Opsjonen på å avslutte et tiltak: For alternativene 1 og 2 kan man argumentere for at man gjør

inngrep i et fri-/grøntområde i Spikersuppa/Studenterlunden, som er irreversibelt hvis man velger å

«avslutte» tiltaket. Samtidig er det lagt opp til at inngrepene skal være begrensede over bakken,

slik at grøntområdet i fremtiden vil bestå nesten som i dag.

Opsjonen på å vente og se før det investeres: Det er ikke usikkerhet om nyttevirkningene på en slik

måte at det lønner seg å vente å se. Opsjonen tillegges derfor ikke verdi.

Opsjonen på å variere produksjonen eller produksjonsmetodene: Alternativene 1 til 4 er til en viss

grad irreversible, i den betydning at man investerer store ressurser i et formålsbygg for teater.

Investeringen har dermed liten fleksibilitet og gir i tillegg føringer i form av økt behov for

driftstilskudd slik at man kan fylle nye arealer med innhold.

Samlet vurdering av fleksibilitet og realopsjoner er vist i tabellen under.

Tabell 6-32 Vurdering fleksibilitet og realopsjoner

Alt 0 Alt 0+ Alt 1

Utvidelse

nært eller i

nabolokaler

Alt 2

Større

utvidelse

nært under

bakken eller i

nabolokaler

Alt 3

Satellitt-

alternati

vet

Alt 4

Større

utvidelse

adskilt

Fleksibilitet etter at beslutningen er

tatt

MIDDELS-

LAV

MIDDELS-

LAV

LAV LAV LAV LAV

Vente å se om behovet for teater oppleves ikke relevant

Vi kan bygge flere scener senere

Irreversible virkninger ved å bygge et hull i Spikersuppa (men vente å se er ikke relevant)

Grensesnitt mot andre prosjekter

I Alternativene 1a og 2a, der det skal bygges under bakken ved Nationaltheatret, er det identifisert et

grensesnitt mot en eventuell ny jernbane- eller T-banetunnel i samme område. Befolkningsveksten og økt

kollektivandel gjør at behovet for en ny tunnel under Oslo sentrum, Oslotunnelen, må utredes.

I en rapport fra Jernbaneverket fra 2012 [27] er fire tunnelalternativer vurdert. Det fremgår av rapporten at

det er søkt etter tunneltraseer som kan gå gjennom viktige regionale knutepunkt. Ett av alternativene, kalt

Nationaltheatret, er ny firespors stasjon nord for eksisterende Nationaltheatret stasjon. De tre øvrige er

Filipstad, Majorstua og ny sentrumstunnel (med oppgang til Jernbanetorget og Stortinget).

Samferdselsdepartementet ga i august 2013 Jernbaneverket, Statens Vegvesen og Ruter AS mandat for

arbeidet med en konseptvalgutredning (KVU) for kollektivtrafikken inn mot og gjennom Oslo. Det forventes


Side 93 av 101

at arbeidet med KVU-en starter primo 2014 og vil vare frem til våren 2015. I denne utredningen skal ulike

konsepter for T-bane- og jernbanetunneler i Oslo-området vurderes.

Resultatmål

Resultatmål er knyttet til løsningen som prosjektet skal frembringe, og skal inneholde mål knyttet til

kostnad, tid, kvalitet og eventuelt andre relevante parametere som omdømme, og sikkerhet, helse og

arbeidsmiljø (SHA).

Prosjektets resultatmål må etableres gjennom den videre prosjektutviklingen, og skal først fastsettes etter

gjennomført forprosjekt og påfølgende kvalitetssikring. I neste planfase bør kostnad og kvalitet prioriteres

før tid. Det er i kapittel 6.1 presentert investeringskostnader for alternativene. Det vises også til kapittel 8

med tidsplan og tilrådning om videreføring i neste planfaser.

Finansieringsplan

I tabellen under er det vist statsfinansielle konsekvenser for de ulike alternativene. Verdiene er inkludert

mva.

Tabell 6-33 Finansieringsplan, mill. 2013-kr inkl.mva, forventningsverdier

2014-2019 (totalt) 2020 2021 2022 2023 2024 Hvert år

fra 2025

Til og med

Stortingsbehandling

Prosjektfase Driftsfase

Alt 0 -10 -100 -170 -170 -240 -340 0

Alt 0+ -10 -110 -190 -190 -260 -360 -10

Alt 1a Utvidelse nært under

bakken -20 -340 -530 -530 -770 -1060 -20

Alt 1b Utvidelse i

nabolokaler -20 -1090 -650 -650 -950 -1180 -20

Alt 2a Større utvidelse nært

under bakken -20 -400 -650 -650 -950 -1260 -30

Alt 2b Større utvidelse i

nabolokaler -20 -1280 -520 -520 -770 -1140 -30

Alt 3 Satellittalternativet -20 -910 -530 -530 -770 -1140 -60

Alt 4 Større utvidelse

adskilt -20 -1280 -700 -700 -1030 -1280 -50

Beslutningsstrategi

Dette er beskrevet i kapittel 7.2.


Side 94 av 101

7. SAMLET VURDERING OG ANBEFALING

Samlet vurdering

Nationaltheatret er en av landets ledende scener for teaterkunst, og for å understøtte sin posisjon som et

nasjonalt og internasjonalt anerkjent teatret må det videreutvikles. Teateret har i dag vesentlige mangler,

både teknisk og med tanke på fremtidig teaterdrift. Kun en teknisk rehabilitering av dagens bygning er

kostnadskrevende, og vil ikke gi et vitalt teater som kan opprettholde sin posisjon over tid i forhold til andre

kultur- og underholdningstilbud. En modernisering av teatret må omfatte fornyelse av scenene, prøvesaler,

og mer egnede publikums- og formidlingsarealer. I tillegg må det gjennomføres en omfattende teknisk

oppgradering av bygningen, inkludert universell utforming.

Det er mulig å utvide teateret i nærområdet – hovedsakelig i nabolokaler. Noen arealer kan bygges

over/under bakken. Alternativt kan utvidelser skje et annet sted i byen. Lokalisering av teatrets virksomhet

på flere steder vil imidlertid svekke teatrets identitet og attraktivitet, og medføre økte driftskostnader.

Teatret mener at en samlokalisering av scenene gjør at de kan dra nytte av hverandre.

Det er i alternativanalysen vurdert fire alternativer for utvikling av Nationaltheatret, i tillegg til

nullalternativet og et nullplussalternativ. Tabellen under oppsummerer den samfunnsøkonomiske

vurderingen av alternativene.

Tabell 7-1 Oppsummering av den samfunnsøkonomiske analysen. Prissatte og ikke prissatte effekter er

sammenlignet med nullalternativet, med unntak av effekt merket * som er sammenlignet med dagens

posisjon.

Alt 0 Alt 0+ Alt 1a Utvid. nært under bakken

Alt 1b Utvid. nabo-lokaler

Alt 2a Større utvid. nært under bakken

Alt 2b Større utvid. nabo-lokaler

Alt 3 Satel-littalt.

Alt 4 Større utvid. adskilt

Investeringskostnad, mill. 2013-kr, ekskl. mva.

-1 000

-1 100

-3 300

-3 500

-3 900

-4 200

-3 900

-5 000

Netto prissatt samfunnsøkonomisk kostnad, nåverdi mill. 2013-kr

-

-600

-3 000

-3 000

-4 100

-4 000

-4 900

-5 300

Ikke

pri

ssat

te s

amfu

nn

søko

no

mis

ke v

irkn

inge

r



0 + (+) + + + + + + + + + + + + (+) + + +

Styrket kunnskapsformidling gjennom pedagogiske programmer

0 0 + + (+) + + + + + + + + + +


0 0 + + (+) + + + + + + + + + +


0 0 + + + + + + + + + 0

Ivareta dagens byens akser og grøntstruktur

0 0 - 0 - - 0 0 0


0 0 + + + (+) + + + + + + + (+) + + (+)


0 + + + (+) + + + + + + +


0 + + + + + + + + +


Side 95 av 101


0 0 + + + + + + + + +


0 0 + + + + + + + + + + + +


Styrket nasjonal og internasjonal posisjon*

- - - - - - - - + + + + + + + + + + + + + + + +

Gjennomføringsusikkerhet Middels Middels

-lav Svært høy

Middels Svært høy

Middels Middels Middels

Fordelingseffekter Ikke identifisert noen av betydning

Fleksibilitet etter at beslutningen er tatt

Middels-lav

Middels-lav

Lav Lav Lav Lav Lav Lav

Rangering 8 7 3 2 4 1 5 6

Alternativ 2b (større utvidelse i nabolokaler) er rangert først. En større utvidelse nært forventes å gi store

positive nyttevirkninger (ikke-prissatte virkninger), som økt kunstnerisk kvalitet, flere og bedre

publikumsopplevelser, samt styrket nasjonal og internasjonal posisjon. Alternativ 2b vurderes også som det

alternativet som best møter de identifiserte behovene i et 50-års perspektiv, og som dermed vil sikre at

teaterkunsten og tilliggende aktiviteter oppleves som attraktiv i konkurransen med andre tilbud. Løsningen

vurderes å sikre vern av kulturhistoriske verdier bedre enn i Alternativ 0, 0+ og 4, selv om det gjennomføres

en vesentlig rehabilitering av hovedbygningen i disse alternativene. Årsaken er at det vil sikre en levende og

bærekraftig teatervirksomhet over tid, noe man frykter ikke vil være tilfelle hvis teaterets virksomhet ikke

kan fornyes eller hvis fornyelsen skjer i et løsrevet teaterhus, jamfør erfaringene fra Det Kongelige Teater i

København.

Alternativ 2a (større utvidelse nært under bakken) innebærer en dyp byggegrop i ett av Oslos viktigste

byrom, der uforutsigbare grunnforhold gir fare for store følgekostnader. Dette gjør alternativet svært

risikofylt. Det samme gjelder i alternativ 1a (utvidelse nært under bakken), men i litt mindre grad. Alternativ

1a rangeres derfor foran alternativ 2a.

Alternativ 1b (utvidelse nært i nabolokaler) og alternativ 3 (satellittalternativet) vil begge gi store ikke-

prissatte gevinster. Alternativ 1b rangeres imidlertid foran alternativ 3 fordi alternativ 1b innebærer et

samlet teater for tre av de fire scenene inkludert prøvesaler. Det forventes et høyere publikumstall i

alternativ 1b enn i 3. Alternativ 1b har lavere samlede kostnader (netto nåverdi) enn alternativ 3.

I en videre bearbeiding av alternativ 1 b eller 2 b, finnes det løsningsmuligheter langs flere dimensjoner:

I hvor stor grad en utvidelse i umiddelbar nærhet skal skje over/under bakken eller i nabolokaler.

Selv om det er svært krevende å etablere hele arealet under terreng, bør noe nytt areal i dette

alternativet likevel bygges over og/eller under bakken i umiddelbar nærhet, for å få bedre

publikumsfasiliteter i tilknytning til eksisterende teaterbygning. Dette vil skape et mer vitalt og

publikumsvennlig byrom gjennom teateraktiviteter som trekkes ut i offentligheten, kaféliv, og

styrket rolle for teatret som møtepunkt og formidlingsarena.

Størrelsen på den nye biscenen («nye Amfi») kan varieres. I dette alternativet er biscenen

spesifisert som en moderne blackbox med avansert teaterteknikk og 400 seter, noe som anses å

være nødvendig for å bygge et teater for fremtiden. Ved å redusere krav til teaterteknikk kan man

redusere kostnader og volumbehov.

Størrelsen på alle deler av romprogrammet kan varieres for å innpasse programmet i et

nabokvartal.


Side 96 av 101

Alternativ 4 (større utvidelse adskilt) er rangert etter alternativene 1, 2 og 3. Dette skyldes primært at selv

om hovedbygget er rehabilitert, kan posisjonen på sikt for hovedscenen bli forringet ved at denne scenen

ikke er ombygget i tråd med fremtidige krav og at Nationaltheatrets virksomhet får sitt tyngdepunkt ved et

annet sted. Alternativ 4 har høyest samlede kostnader (netto nåverdi).

I nullalternativet og nullplussalternativet vil eksisterende bygning oppgraderes til en akseptabel standard

for videre drift, noe som innebærer at vedlikeholdsetterslepet tas igjen og det mest nødvendige utbedres

for å ivareta de viktigste funksjonene. Byggets funksjoner og romdisponering opprettholdes som i dag.

Som det fremgår av mulighetsstudien i kapittel 5, har null- og nullplussalternativet størst mangler med

hensyn til de kravene som er stilt til den fremtidige teatervirksomheten. Fra den samfunnsøkonomiske

analysen fremgår det også at disse alternativene kommer dårligst ut i vurderingen av ikke-prissatte

virkningene. Hvis Nationaltheatret forutsettes å videreføre driften i dagens hovedbygning, men samtidig

ikke får tilgang til ytterligere og mer egnede lokaler, kan teatret i stadig større grad å miste sin nasjonale og

internasjonale posisjon.

Anbefaling

For å etablere et fremtidsrettet teater er anbefalingen å modernisere Nationaltheatrets bygning og

etablere nye lokaler i umiddelbar nærhet.

Hensikten med å definere tiltaksalternativene (1a, 1b, 2a, 2b, 3 og 4) slik at de foreligger som signifikant

forskjellige, har primært vært å kunne gi en avklaring av sentrale spørsmålsstillinger angitt i kapittel 1.4:

Hvordan kan eller bør publikumsfasilitetene, herunder besøkssenter og servering, oppgraderes og

utformes?

Hvilke funksjoner kan eller bør plasseres annetsteds, enten i direkte tilknytning til hovedbygget,

eller andre steder?

Hva er realistiske muligheter for tilleggslokaler i umiddelbar nærhet av nåværende bygning?

Det fremgår av vurderingen i kapittel 7.1 at utviklingen av Nationaltheatret bør skje i tilknytning til dagens

teaterbygning. Det vurderes som svært krevende å realisere nødvendige arealer under terrengnivå, og

derfor er det nødvendig å benytte arealer i nabobygg. Noen arealer kan bygges over og/eller under bakken

ved eksisterende teaterbygning, for å få bedre publikumsfasiliteter. I så tilfelle kommer hensynet til

bevaring av et viktig byrom. Dette utgjør en utfordring ved realisering av ny bygningsmasse på bakkeplan i

området ved dagens teater.

Med hensyn til større utvidelse i nabolokaler, har det i denne omgang ikke vært ønskelig å gå i dialog med

eiere av egnede nabotomter, og tilgjengeligheten er således ikke avklart.


Side 97 av 101

8. TILRÅDNING OM VIDEREFØRING I NESTE PLANFASER

Tidsplan

8.1.1 Tidsplan for gjennomføring av 1b eller 2b

En tentativ tidsplan for videreføring av prosjektet, bearbedet etter innspill fra Statsbygg, er illustrert

nedenfor. Planen er basert på forutsetningen om at både rehabilitering/ombygging av eksisterende

teaterbygning og nybygg besluttes samtidig og gjennomføres parallelt. Det forventes ikke å være stor

forskjell i gjennomføringstid mellom alternativ 1b og 2b, men tidsplanen bør gjennomgås for å vurdere

muligheter for en raskere gjennomføring.

Et alternativ til samtidig beslutning og parallell gjennomføring, vil være å beslutte et rehabilieringsprosjekt

først for deretter å realisere utvidelsesbehovet i et nybygg. Begrunnelsen for eventuelt å beslutte

rehabilitering/ombygging først, er behovet for raskt å komme i gang med å utbedre de bygningsmessige

manglene ved eksisterende teaterbygning.

Elementene i tidsplanen for samtidig beslutning og parallell gjennomføring er beskrevet nedenfor.

Tidsplanen for den alternative fremgangsmåten er vist i kapittel 8.1.2.

Opsjonsavtaler på nabotomter

Det må vurderes å inngå opsjonsavtaler eller lignende med grunneierne for å sikre seg mulighet til å kjøpe

tomter før det offentliggjøres hvilket alternativ Regjeringen beslutter videreført. Dette kan skje før eller

etter KS 1.

Kvalitetssikring av KVU (KS 1) og Regjeringsbehandling

KS 1 og regjeringsbehandling av KVU-en og KS 1-rapporten utføres første halvår 2015.

Rom- og funksjonsprogram

Under forutsetning av at regjeringen beslutter å videreføre planleggingen av prosjektet, startes et

programmeringsarbeid med utarbeidelse av et rom- og funksjonsprogram i nært samarbeid med brukerne.

Før igangsetting av programmeringen må det foretas en spesifisering av mål og krav, slik at forutsetningene

for programmeringsarbeidet er entydig og forstått. Rom- og funksjonsprogrammet danner grunnlag for en

etterfølgende arkitektkonkurranse eller plan- og designkonkurranse.

Arkitektkonkurranse / plan- og designkonkurranse

Om det skal velges en arkitektkonkurranse eller en plan- og designkonkurranse bør bli gjenstand for en

grundig vurdering. Dette kan enten være åpne konkurranser eller konkurranser i to trinn med en form for

prekvalifisering og etterfølgende parallelloppdrag. Erfaringer fra konkurranser ved andre kulturbygg både

nasjonalt og internasjonalt bør vurderes før modell velges.

Skisse- og forprosjekt

Basert på rom- og funksjonsprogram og valgt arkitektur kan arbeidet med et skisseprosjekt starte første

halvår 2017. Skisseprosjektet etterfølges av forprosjektering som bør kunne ferdigstilles første halvår 2018.

Kvalitetssikring av forprosjekt (KS 2)

Forprosjektet danner grunnlag for kvalitetssikring (KS 2), som gjennomføres annet halvår 2018.

Reguleringsplan

Parallelt med skisse- og forprosjektering vil det foregå et arbeid med regulering, slik at

reguleringsprosessen kan ferdigstilles før avslutning av KS 2.


Side 98 av 101

Stortingsbehandling

Med fremleggelse av KS 2-rapport i løpet av annet halvår 2018, kan stortinget gjøre sitt vedtak om

gjennomføring i løpet av våren 2019.

Gjennomføring

Med ett års detaljprosjektering før byggestart, fire års byggetid og et halvt års prøvedrift og innflytting, vil

teatret være klar for åpning i 2024.

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024

Kvalitetssikring KS 1

Regjeringsbehandling

Rom- og funksjonsprogr

Konkurranse



Reguleringsplan

Stortingsbehandling

Detaljprosjektering

Bygging

Prøvedrift og innflytting

Figur 8-1 Tidsplan for gjennomføring av alternativ 1b eller 2b

8.1.2 Tidsplan for rehabilitering/ombygging av eksisterende teater

Tidsplanen nedenfor viser tidsplanen for rehabilitering/ombygging av eksisterende teaterbygning.

Gjennomføringstiden for nybygget antas lik som vist i Figur 8-1, men faseforskjøvet mht oppstartstidspunkt.

2015 2016 2017 2018 2019 2020 2021 2022 2023 2024


Regjeringsbehandling

Rom- og funksjonsprogr

Konkurranse



Reguleringsplan 1

Stortingsbehandling

Detaljprosjektering

Bygging

Prøvedrift og innflytting

Figur 8-2 Tidsplan for rehabilitering/ombygging av eksisterende teaterbygning

1 Ved rehabilitering/ombygging av eksisterende teaterbygning, bør det vurderes å etablere nye

publikumsfasiliteter i umiddelbar nærhet. Slike arealer kan innebære behov for omregulering, noe som

vil kunne påvirke fremdriftsplanen.


Side 99 av 101

Strategi for gjennomføringsfasen

Gjennomføringen av et så krevende prosjekt, som omfatter både rehabilitering av et spesielt bygg og

nybygg/ombygg i et eksisternde sentrumskvartal, tilsier at det bør gjøres en grundig vurdering av

kontraktsstrategien. En avklaring av kontraktsstrategien bør gjøres tidlig, slik at muligheter for ulike valg

fortsatt er tilgjengelig.

Som indikert i tidsplanen ovenfor foreslås det en detaljprosjektering over to år, men der byggearbeidene

kan initieres etter ett år. Samhandlingen og funksjonsdelingen mellom gammel og ny bygningsmasse tilsier

at detaljprosjekteringen gjennomføres innenfor samme kontrakt. Byggearbeidene foreslås imidlertid delt

mellom rehabilitering/ombygging av eksisterende bygg og nybygg/ombygging av nabokvartal i to

delprosjekter med egne entrepriser. Nedenfor er det angitt enkelte forhold som bør vurderes ved valg av

kontraktsstrategi:

Rehabilitering/ombygging av eksisterende bygning er krevende og vil på en del områder kreve

entreprenører med spesiell kompetanse. Det ligger derfor til rette for en kontraktsmodell med

sidestilte byggherrestyrte entrepriser.

Det bør i størst mulig grad tilstrebes felles teknisk løsninger for alle byggene der dette er relevant,

med tanke på fremtidig FDV.

For nybygg/ombygging av nabokvartal synes totalentreprise ikke å være velegnet, da dette er

formålsbygg med spesielle krav til innhold og utforming. Dette kan være vanskelig å få ivaretatt ved

totalentreprise, der entreprenøren i stor grad påvirker endelig utforming. Det bør derfor velges en

modell der byggherren i større grad styrer teknisk utforming og detaljering, og der bruker-

organisasjonen er nært tilknyttet. Dette tilsier en modell med hovedentrepriser og/eller sidestilte

byggherrestyrte entrepriser.

Valget mellom en modell med hovedentrepriser eller sidestilte entrepriser må bl.a. gjøres på

bakgrunn av en vurdering av markeds- og konkurransesituasjonen i den aktuelle perioden. Dette for

å sikre reell konkurranse om oppdragene.

Dette er et spesielt prosjekt der mye av kompetansen om funksjonalitet og effektivitet ligger hos

brukerne. Det blir derfor vesentlig at brukerne involveres i valget av de tekniske løsningene. Dette

forholdet kan være enklere å ivareta dersom byggherren selv etablerer en egen komplett prosjekt-

organisasjon, fremfor at en hovedentreprenør gis det samlede koordineringsansvaret.

Ved utarbeidelse av en kontraktsstrategi for prosjektet må det tas hensyn til den kompetanse og de

ressurser som byggherren selv besitter. Det må også legges til grunn en risikostrategi for

gjennomføringen av prosjektet.

Opprettholdelse av drift frem til ferdigstillelse av løsning

Det ligger som en forutsetning for konseptvalgutredningen at dagens teaterbygning skal videreføres som

teater. Med alle de mangler og utbedringsbehov som bygningen har, vil det for alle løsningsalternativene

bli nødvendig å fraflytte bygningen i byggefasen. En realisering av anbefalt løsning medfører i tillegg en stor

byggeaktivitet i teatrets nærområde, noe som vil kreve en avsperring for publikum. Det må derfor påregnes

at det ikke vil foregå teatervirksomhet i dagens bygning i en periode på fire år.

Det er imidlertid essensielt at teatret som institusjon opprettholder sin virksomhet gjennom denne

perioden. Teatret må derfor leie lokaler til både prøver, forestillinger og øvrig produksjon. Det er i


Side 100 av 101

konseptvalgutredningen ikke foretatt en nærmere analyse av hvilke muligheter som foreligger for leie av

egnede lokaler, ei heller av konsekvensene for teatret ved en midlertidig utflytting. Både tapte inntekter og

økte kostnader (blant annet leie av erstatningslokaler) er tatt inn i kalkylene som er presentert i KVU-en.

Organisering og styring

I drøftingen om organisering og styring nedenfor er det lagt til grunn at Statsbygg innehar eierskapet av

Nationaltheatret. Med denne forutsetningen er det naturlig at Statsbygg gis ansvaret for videreføring av

planleggingen etter regjeringens beslutning om igangsetting av forprosjektering, og senere ivaretar rollen

som byggherre i gjennomføringen av prosjektet.

Allerede ved oppstart av forprosjekteringen bør det etableres en styringsstruktur som kan videreføres over

i den senere gjennomføringen av prosjektet. Et prosjekt av dette omfang og kompleksitet fordrer en sterk

oppfølging, både fra kulturfaglig og bevilgende myndighet. I henhold til Instruks om håndtering av bygge-

og leiesaker i statlig sivil sektor er oppdragsgivende departement ansvarlig for de byggeprosjekter som

settes i gang på departementets område, herunder for å påse at ressursbruken knyttet til byggeprosjektet

er effektiv mht. de forutsatte resultater. For Nationaltheatret vil oppdragsgivende departement være

Kulturdepartementet. Dersom Statsbygg er byggherre, vil kommunal- og moderniseringsministeren ha det

konstitusjonelle ansvaret for eventuelle feil eller mangler fra Statsbyggs side.

Konkret anbefales det å opprette et prosjektstyre som ledes av en representant fra Kommunal- og

moderniseringsdepartementet og med representasjon fra Kulturdepartementet, Nationaltheatret og

Statsbygg, samt en ekstern person med tung prosjektfaglig kompetanse. Prosjektstyret må få fullmakter for

å ivareta sin rolle som en komplett styrings-/beslutningsinstans. Ansvarslinjen mellom prosjekteier (ved

prosjektstyret) og prosjektleder bør være direkte. Man bør ikke ha flere organisasjonsnivåer mellom

prosjektstyret og prosjektleder, som bidrar til uklare ansvarsforhold.


Side 101 av 101

9. VEDLEGG

1. Underlagsdokumenter

2. Rapport fra Statsbygg av 12.12 2013 inkludert:

Rapport fra Blue Node: Nationaltheatret Oslo, Report on the possibilities of the redevelopment of the existing theatre and the new development of a complementary building. Datert 12.11.2013

Notat fra Statsbygg. Prosjekt 12293 – KVU Nationaltheatret, Beskrivelse av mulighetsrommet. Datert 29.10.2013.

3. Nærmere om manglende fasiliteter

4. Beskrivelse og skisser over alternativene fra Snøhetta

5. Dokumentasjon av Idéverkstedet 15. august 2013

6. Inndata om prissatte effekter og usikkerhet

7. Rapport fra DTZ: Prisvurdering sentrumskvartal i Oslo

8. Rapport fra NGI: Geotekniske vurderinger for utbygging

Kilde er Nationaltheatret, … · 2015. 10. 26. · 1. Nationaltheatret skal tilby scenekunst av...

Documents

Transcript of Kilde er Nationaltheatret, … · 2015. 10. 26. · 1. Nationaltheatret skal tilby scenekunst av...