Karaktersetfing av masteroppgaver for MNT-fagene ... · faggrupper ved de forskjellige...
Transcript of Karaktersetfing av masteroppgaver for MNT-fagene ... · faggrupper ved de forskjellige...
Medlemsinstitusjonene iDet nasjonalefakultetsmøte for realfagNasjonalt råd for teknologisk utdanning
Ilt I C refertnne
UNIVERSITETS- OG HØGSKOLERÅDETThe Norwegian Association of Higher Education Institutions
Del nasjonale fakultetsmele for realfagNasjonalt råd for teknologisk utdanning
eu ,eferan't dalo
09 222-16 27.04.2012
Nye felles beskrivelser for karakterene for masteroppgaver i MNT- fagene
Det nasjonale fakultetsmøte for realfag (NFmR) og Nasjonalt råd for teknologisk utdanning(NRT) har ønsket å få til en felles og lik forståelse og bruk av de forskjellige karakterene påmasteroppgavene. Innføring av kvalifikasjonsrammeverket for høyere utdanning har ogsåmedført behov for gjennomgang av karakterbeskrivelsene. NFmR og NRT har i fellesskaparbeidet med denne oppgaven. Et viktig formål med arbeidet har vært å klargjøresammenhengen mellom læringsmål og karaktersetting til hjelp for veileder og sensor.
Det meste av arbeidet har vært gjort i en felles arbeidsgruppe ledet av professor Carl HenrikGørbitz. Resultatet av arbeidet er følgende:
• Arbeidsgruppens rapport: Karaktersetting av masteroppgaver for MNT-fagene, vedlegg 1
• Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver, vedlegg 2
• Sensorvurdering, vedlegg 3
• Veiledervurdering, vedlegg 4
• Sensurskjema, vedlegg 5
Arbeidet har blitt presentert og drøftet i flere møter i NFmR og NRT samt i fellesmøter. Det ergitt enstemmig tilslutning til opplegget.
Implementering av de nye karakterbeskrivelsene er en viktig oppgave hver enkelt institusjonmå gjøre. Dette brevet beskriver ønsker og anbefalinger til implementeringsprosessen.
ImplementeringstidspunktetDet er enighet om at de nye beskrivelsene tas i bruk høsten 2012 for følgendemasteroppgaver:
For masteroppgavene fil de studentene som starter opp et toårig mastergradstudiuminnen MNT høsten 2012.
For masteroppgavene til de studentene som starter på det fjerde året i et integrertfemårig mastergradsstudium innen MNT høsten 2012.
Gjennomgang av regelverk
Implementeringen av disse nye beskrivelsene krever at de aktuelle høyereutdanningsinstitusjonene går gjennom sitt regelverk; fra sentrale forskrifter til emnebeskriverog foretar de endringer de nye karakterbeskrivelsene utløser. Det har vist seg at det ikke er
Postadresse: Telefon: •47 22 45 39 50 SaksbehandlerPilestredet 46 B [email protected] «Sbr_Navn»NO-0167 Oslo www.uhr.no «Sbr_Ernail+
Org.no: 974 652 323 Telefon: «Sbr Tlf»
enhetlige steder i regelverket til de enkelte institusjonene hvor rettinger må foretas. Det erderfor ikke utarbeidet detaljerte forslag til anbefalt ny tekst i forbindelse med rettingene. Hverinstitusjon må selv gjøre det nødvendige forarbeidet og fatte de nødvendige vedtak for åimplementere felles karakterbeskrivelser.
Informasjon
Det er viktig at hver enkelt institusjon gir informasjon til alle aktuelle parter; studenter,veiledere, sensorer og samarbeidsparter i arbeidslivet. Se vedlagte dokumenter som det kantas utgangspunkt i når det skal utarbeides informasjon:
• Karaktersetfing av masteroppgaver for MNT-fagene, (Informasjonsnotat; en nedkortet
versjon av arbeidsgruppens rapport)
• Utkast til Informasjon til studentene angående karaktersetting av masteroppgaver for MNT-
fagene.
Arbeidsgruppens leder, professor Carl Henrik Gørbitz, Universitetet i Oslo har sagt seg villigtil å komme til universitetene og gi informasjon om de nye karakterbeskrivelsene. Han harallerede vært ute ved flere av institusjonene. Det er mange institusjoner som gir MNT-utdanning og Gørbitz har ikke kapasitet til snarlig besøk hos alle. Vi foreslår derfor atuniversitetene inviterer Gørbitz og at de samarbeider med nærliggende aktuelle høyskolerom slike informasjonsopplegg. Det vil si at et informas'onsmøte holdes for aktuelt universiteto de nærli ende aktuelle hø skolene. Institusjonene dekker reisen for Gørbitz.
Det anbefales å utarbeide en egen hjemmeside med informasjon om de nyekarakterbeskrivelsene.
En utfordring er å få god informasjon ut til de fremtidige arbeidsgiverne. NRT har vært ikontakt med Norsk Industri, Tekna og NITO med spørsmål om de kan være behjelpelig medå spre informasjon og har fått positiv tilbakemelding. Det vil bli tatt kontakt sentralt også medandre organisasjoner innen arbeidslivet slik at vi har godt håp om å nå ut til de fremtidigearbeidsgiverne.
Det må fremgå av vitnemålene som utstedes, hvilke karakterbeskrivelser som ligger til grunnfor vurderingen av masteroppgaven.
Studentene syn på de nye beskrivelsene
Studentrepresentantene i NFmR og NRT har sluttet seg til opplegget. På bakgrunn av derestilbakemelding fra studentorganisasjonene er de positive til beskrivelsene. De nyebeskrivelsene som bruker hele karakterskalaen og beskriver alle karakterene på enlikeverdig måte anser studentene som et positivt fremskritt. Studentene ser de nyebeskrivelsene som mer rettferdige enn de gamle siden de virkelig gode studentene vil fåkarakter som viser at de er gode. De mener at studenter med masteroppgaver fra forskjelligefaggrupper ved de forskjellige institusjonene, vil ha karakterer som fremlidig eksternearbeidsgivere (utenfor aktuell faggruppe) kan vurdere reelt og rettferdig opp mot hverandre.NFmR og NRT anbefaler institusjonene å samarbeide med aktuelle studentorganer iforbindelse med informasjonsopplegget og implementeringen av de nyekarakterbeskrivelsene.
Overgangsordninger
Det er ikke utarbeidet overgangsordninger. Studentene som leverer masteroppgaver inn tilvurdering skal vite senest ved starten av arbeidet med oppgaven hvilke karakterbeskrivelsersom gjelder. Ved å bruke vitnemål som er tydelig på hvilke karakterbeskrivelser som eranvendt, vil det fremgå hva karakter reelt betyr og de som leser vitnemålet kan dermed skillemellom gamle og nye karakterbeskrivelser. Overgangsproblemene vil derfor være minimale.
Opptak til ph.d.-studier
Det anbefales at institusjonene ser på karakterkravet til opptak til ph.d.-studier. I de nyebeskrivelsene er karakteren C en god karakter og det antas at karakter C vil bli mer bruktenn i dag. Karakteren A antas a bli brukt i et klart mindre omfang enn i dag og bare for dehelt særs gode oppgavene.
Det regnes ikke med at implementeringen medfører store nnerutgifter for institusjonene.Justering av regelverk og vitnemal ma uansett gjøres pa grunn avkvalifikasjonsrammeverket. Dette hadde i seg selv medført ny tekst pa karakterbeskrivelsenepa vitnernalene. Informasjonsarbeidet antas a medføre noen utgifter, hovedsakeligengangsulgifter.
Med vennlig hilsen
Bjørn Hafskjold C,43(4) Mads Nygardleder av NFmR leder av NRT
Kopi: Alle aktuelle dekanerNSOUHRUHRs utdanningsutvalgProfessor Carl Henrik Gørbitz
Vedlegg:Vedlegg 1 Arbeidsgruppens rapport: Karaktersetting av masteroppgaver for MNT-fageneVedlegg 2 Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaverVedlegg 3 SensorvurderingVedlegg 4 VeiledervurderingVedlegg 5 SensurskjemaVedlegg 6 Informasjonsnotat om: Karaktersetting av masteroppgaver for MNT-fagene,
(en nedkortet versjon av arbeidsgruppens rapport)Vedlegg 7 Utkast til Informasjon til studentene angående Karaktersetting av
masteroppgaver for MNT-fagene
HØRINGSFORSLAG
KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT-FAGENE
Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og
Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)
4/1/2011
2
Contents Bakgrunn ............................................................................................................................................. 2
Mandat og arbeidsgruppe ................................................................................................................... 3
Arbeidsprosess .................................................................................................................................... 5
Kvalifikasjonsrammeverket ................................................................................................................. 5
Normert tid .......................................................................................................................................... 6
Karakterbeskrivelser ............................................................................................................................ 6
Veileder- og sensor vurdering ............................................................................................................. 7
Standardisert sensurskjema ................................................................................................................ 8
Implementering ................................................................................................................................. 10
Høringskommentarer ........................................................................................................................ 11
Vedlegg: ............................................................................................................................................. 11
Bakgrunn
Med kvalitetsreformen i 2003 ble det innført en ny karakterskala basert på
ECTS skalaen. Skalaen går fra A til E og den enkelte karakter er kvalitativt
beskrevet:
Symbol Betegnelse Generell, ikke fagspesifikk beskrivelse av vurderingskriterier
A Fremragende Fremragende prestasjon som klart utmerker seg. Kandidaten viser svært god vurderingsevne og stor grad av selvstendighet.
B Meget god Meget god prestasjon. Kandidaten viser meget god vurderingsevne og selvstendighet.
C God Jevnt god prestasjon som er tilfredsstillende på de fleste områder. Kandidaten viser god vurderingsevne og selvstendighet på de viktigste områdene.
D Brukbar En akseptabel prestasjon med noen vesentlige mangler. Kandidaten viser en viss grad av vurderingsevne og selvstendighet.
E Tilstrekkelig Prestasjonen tilfredsstiller minimumskravene, men heller ikke mer. Kandidaten viser liten vurderingsevne og selvstendighet.
F Ikke bestått Prestasjon som ikke tilfredsstiller de faglige minimumskravene. Kandidaten viser både manglende vurderingsevne og selvstendighet.
3
For å overvåke hvordan denne karakterskalaen ble anvendt på ulike nivåer og
fag, nedsatte Universitets- og høyskolerådet en analysegruppe i 2005. UHR har
også årlig arrangert nasjonale konferanser siden 2007 om bruken av
karakterskalaen. Statistikker over karakterfordeling på ulike nivå og fag er blitt
presentert og diskutert med U&H-sektoren.
Når det gjelde karaktersetting på masteroppgaven, viser statistikkene
utarbeidet av UHRs analysegruppe at det i stor grad er karakterene A og B som
blir gitt. Til tross for fokus på denne situasjonen både fra UHR og
institusjonenes side samt noen lokale tiltak for å øke bruken av C, D og E, har
karaktersettingen på masteroppgaver ikke endret seg nevneverdig i perioden
siden innføringen.
Et tiltak for å bedre bruken av hele karakterskalaen, har vært å lage fag- og
nivåspesifikke karakterbeskrivelser. På UHRs karakterkonferanse i 2009 ble
slike fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser presentert og forslaget som var
utarbeidet av Nasjonalt fagråd for biologi fikk svært god mottagelse.
Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk
utdanning (Nrt) besluttet i 2009 å utarbeide en felles karakterbeskrivelse for
masteroppgaver innen MNT-fag.
Mandat og arbeidsgruppe
Nfm og Nrt oppnevnte en arbeidsgruppe og utarbeidet følgende mandat med
føringer og påpekte utfordringer:
Det skal utarbeides:
generiske karakterbeskrivelser for masterarbeider/-oppgaver.
sensor-/veiledervurdering.
standardisert sensurskjema basert på de nye
karakterbeskrivelsene.
Til grunn for arbeidet legges at:
karakterbeskrivelser og sensor/veiledervurdering skal ta utgangspunkt i
forslaget for biologi.
karakterbeskrivelsene skal så langt det er mulig være generiske for MNT-
fagene.
4
karakterbeskrivelsene må forankres i nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
beskrivelsene skal være omfattende nok til å bli oppfattet som nyttig ved
evaluering.
karakterbeskrivelsene skal utformes slik at
o Karakteren A fremheves som eksklusiv, forbeholdt et lite
mindretall av kandidatene
o Karakteren B viser en presentasjon viser en presentasjon over
gjennomsnittet
o Karakteren C blir naturlig karakter for en normalt god prestasjon
o Selv karakteren E viser kompetanse som tilfredsstiller
kvalitetsrammeverket.
Utfordringer som arbeidsgruppen bør være oppmerksom på under
utarbeidelsen av forslag:
Eksperimentelle og teoretiske fagområder kan ha ulike behov i forhold til
valg av kriterier for en karakterbeskrivelse
Ved krav om gjennomføring på normert tid for å bestå er det variasjon
mellom institusjonene med hensyn til retningslinjer om utsatt frist for
innlevering
Opptakskrav til ph.d.-studiet
Arbeidsgruppen har bestått av:
Carl Henrik Gørbitz (UiO, Nfm, leder)
Trond Schumacher (UiO, Nfm)
Mette Mo Jakobsen (HiO, Nrt)
Kristin Kjøglum (student, NTNU, Nfm)
Ole-Gunnar Søgnen (HiB, Nrt)
Vidar Thue-Hansen (UMB, Nrt)
Hanne Sølna (Utdanningsutvalget, UiO, Nfm, sekretær)
5
Arbeidsprosess
Arbeidsgruppen har hatt to møter høsten 2010 samt diverse utvekslinger på
epost. Underveis i arbeidet har utkast til skjemaer, beskrivelser og veiledninger
vært presentert i Nrt og Nfm i henholdsvis september og november 2010. Et
utkast til rapport ble presentert og diskutert i et felles AU møte for henholdsvis
Nrt og Nfm i februar 2011.
I mars 2011 var rapporten på høring hos fagrådene samt studentene ved Norsk
studentorganisasjon (NSO). Arbeidsgruppen mottok høringssvar fra fagrådene
for biologi, kjemi og matematikk samt studentene. Det er ikke kommet svar fra
fagrådene for fysikk, informatikk og geofag.
Kvalifikasjonsrammeverket
Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket beskriver hva en kandidat skal ha av
teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og generelle ferdigheter ved oppnådd
grad. Arbeidsgruppen har valgt å se på disse beskrivelsene som et minimum av
kvalifikasjoner for kandidatene som oppnår graden. Kandidater som oppnår
laveste karakteren E skal også oppfylle beskrivelsen av kvalifikasjons-
rammeverket.
Arbeidsgruppen har blitt bedt om å basere en ny generisk karakterbeskrivelse
på forslaget som er utarbeidet av fagrådet for biologi. Ved sammenligning av E
slik den er beskrevet i biologiforslaget med kvalifikasjonsrammeverket,
kommer det fram at beskrivelsen av karakteren E ligger på et etter
arbeidsgruppens oppfatning, for lavt nivå.
Kvalifikasjonsrammeverket sier i beskrivelsen av mastergraden:
Kandidaten har
avansert kunnskap innenfor fagområdet og spesialisert innsikt i et
avgrenset område
inngående kunnskap om fagområdets vitenskapelige metoder
I beskrivelsen av karakteren E i forslaget fra fagrådet fra biologi står det:
kandidaten viser liten teoretisk forståelse for fagområdet
kandidaten viser liten teoretisk forståelse for metodevalg i oppgaven
6
kandidaten mangler vesentlige tekniske ferdigheter og har liten evne til
selvstendig arbeid under veiledning
Arbeidsgruppen er av den oppfatning at i henhold til denne beskrivelsen av en
prestasjon, burde karakteren vært ikke bestått (F) siden den ikke fyller kravene
til oppnådd grad i henhold til kvalifikasjonsrammeverket. Det at kravene til
karakteren E ligger såpass lavt, kan bidra til press på de øvre karakterene på
skalaen og dermed svekke bruken av hele karakterskalaen.
Arbeidsgruppen vil skjerpe beskrivelsen av karakteren E i det nye forslaget og
harmonisere det med kvalifikasjonsrammeverket.
Normert tid
I forslaget fra fagråd for biologi var det skrevet inn i karakterbeskrivelsen at
masteroppgaven var levert inn på normert tid. Arbeidsgruppen mener at
innlevering på normert tid ikke bør nevnes i en karakterbeskrivelse, men ligge
som en forutsetning for at masteroppgaven/-arbeidet blir sensurert.
Innlevering på normert tid er imidlertid satt opp som et punkt i veiledningen
for veileder.
Karakterbeskrivelser
I tillegg til å basere en ny generisk karakterbeskrivelse på forslaget utarbeidet
fra fagrådet for biologi, har arbeidsgruppen også basert sitt nye forslag på
tilsendt dokumentasjon fra en rekke læresteder, der de mest utfyllende var fra:
Kjemi, UiO
Fysikk og teknologi, UiB
Teknologi, NTNU
De fleste karakterbeskrivelsene fokuserer på fire temaer når det gjelder å
vurdere prestasjonen:
1 – noe generelt om oppgaven
2 – teoretiske forståelse og innsikt
3 – fremstillingen
4 – ferdighetene
7
Disse temaene opptrer ofte litt spredt innenfor beskrivelsen av en karakter, og i
tillegg er det en tendens til at selve beskrivelsen blir kortere og mindre
utdypende jo dårligere karakteren er.
Arbeidsgruppen har i sitt forslag bygget beskrivelsen av hver enkelt karakter
rundt fem punkter:
1. generell kommentar
2. teoretisk oversikt, innsikt og metodevalg
3. gjennomføring (nivå, tekniske ferdigheter, omfang)
4. forskning og utvikling (F&U)
5. fremstilling
Det nye punktet om F&U var tillagt stor vekt i karakterbeskrivelsen fra
teknologi, NTNU, og ble av arbeidsgruppen trukket fram som et vesentlig
element i vurderingen av forskningsarbeidet.
Beskrivelsene av de enkelte karakterene vil da være likt strukturert, mens det
er beskrivelsen av prestasjonen i forhold til disse fem punktene som
hovedsakelig vil variere.
I det nye forslaget er det lagt vekt på å finne gode adjektiver for beskrive
prestasjonen som er i samsvar med mandatet og føringene for arbeidet. Settet
med adjektiver for hver karakter går i stor grad igjen i beskrivelsen av de fem
punktene. Arbeidsgruppen mener dette vil tydeliggjøre nyansene i
karakterskalaen og bidra til en mer presis karaktersetting.
Veileder- og sensor vurdering
For å få en enhetlig forståelse av karakterbeskrivelsene, har arbeidsgruppen
utarbeidet veiledninger for henholdsvis veiledere og sensorer. I veiledningene
blir begrepene som er brukt i karakterbeskrivelsene utdypet og eksemplifisert
for å bidra til en tydelighet på hva som skal vektlegges i vurderingen.
Veiledningene for henholdsvis veileder og sensor er ulike med hensyn på hvilke
sider ved oppgaven de skal vurdere. Veileder er den som har kjennskap til
hvordan kandidaten har gjennomført masteroppgaven med hensyn på
selvstendighet, arbeidsform, tidsbruk og arbeidsinnsats og kan vurdere disse
områdene i forhold til den faglige prestasjonen. Sensor kjenner ikke til hvordan
kandidaten har fungert under arbeidet med oppgaven og skal kun vurdere de
8
faglige sidene ved oppgaven. I tillegg mener arbeidsgruppen det er viktig at
sensor og veileder fra hvert sitt ståsted, supplerer den andres vurdering av
prestasjonen på områder som teoretisk innsikt, ferdighetsnivå og selve
oppgaven.
Arbeidsgruppen mener at veiledningene også er med på å avklare roller og
ansvar for henholdsvis veileder og sensor i prosessen med å fastsette karakter.
Arbeidsgruppen har slik mandatet sier, lagt vekt på å kople vurderingskriterier
til nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk. For å tydeliggjøre denne koplingen er ord
og begreper i sensor- og veiledervurderingene som er hentet fra rammeverket,
skrevet med skråskrift.
Standardisert sensurskjema
For å sikre en enhetlig vekting av de ulike sidene ved en masteroppgave, har
arbeidsgruppen utarbeidet et standardisert sensurskjema. Skjemaet er ment
som er verktøy for å sette en karakter som er summen av alle delvurderingene.
De ulike delene av sensurskjemaet speiler summen av de punktene som
veileder og sensor er bedt om å vurdere i henhold til veiledningene. En slik
strukturert fastsetting av karakteren mener arbeidsgruppen kan føre til en mer
objektiv fastsetting av karakter som igjen fører til en bredere bruk av hele
karakterskalaen.
Poengsummene som er satt ved en forhåndsvurdering av veileder og/eller
sensor, kan endres avhengig kandidatens prestasjon under muntlig eksamen.
Den skriftlige fremstillingen er upåvirket av muntlig eksamen og her vil
forhåndsvurdering og endelig poengsum være like. Poengsum for muntlig
eksamen kan nødvendigvis ikke deles ut på forhånd.
Sensurskjemaet har fire hovedpunkter som går på selve oppgaven, mens siste
del går på den muntlige presentasjonen. Hvert punkt er delt inn i delpunkter
som speiler punktene i de to vurderingsveiledningene og peker til sensor eller
veileder eller begge to, som hovedansvarlig for å vurdere delpunktet.
Arbeidsgruppen har vurdert å sette opp forslag til max poeng for hvert
delpunkt, men har ikke gjort det i det endelige forslaget. Grunnen er at det kan
være ulike behov for vekting av punkter og delpunkter innen ulike fag, typer
oppgave (teori, eksperimentelle etc) og lengde på oppgaven (30 / 60
9
studiepoeng). I stedet er det foreslått en max poengsum på hvert punkt for her
å sette en felles hovedramme for vurdering av masteroppgaver- og arbeider.
Hver enhet må selv vekte de ulike punktene og delpunktene slik at
totalsummene blir 100.
Arbeidsgruppen er usikker på hvilken inndeling i poengintervaller som skiller
karakterene på en mest mulig fornuftig og hensiktsmessig måte. Nrt har
etablert og brukt en karaktertabell som settes opp her som et utgangspunkt:
Karakter Poengintervall A 90 - 100
B 80 - 89
C 60 - 79
D 50 - 59
E 40 - 49 F 0 - 39
Bakgrunnen for denne tabellen var et omforent ønske om å snevre inn
intervallet for A og også å følge opp departementets ønske om å etablere C
som en “middels god prestasjon” med et romsligere poengintervall.
Inndelingen i poengintervaller har ikke vært gjenstand for en grundig diskusjon
i arbeidsgruppen men det var en enighet om å ta utgangspunkt i de
poengintervallene som Nrt har brukt. Beslutningsgrunnlaget knyttet til hvilke
poengintervaller som skal brukes er preget av at det ikke er gjort noen studier
eller analyser av effekten av de ulike skalaene. Det er imidlertid klart at det må
være en felles enighet om inndelingen av poengintervaller for at det skal bli en
felles forståelse og praktisering av karakterskalaen. Det ble uttrykt et særlig
ønske om å få tilbakemelding på inndelingen i poengintervaller vs karakter
gjennom høring hos fagrådene. Bortsett fra fagråd for matematikk som bruker
egne poengintervaller og som synes de er mest hensiktsmessige, hadde de
andre høringsinstansene ikke innvendinger mot de foreslåtte poengintervallene
for den enkelte karakter. Vedlegg 5 viser noen av de karaktertabellene som er i
bruk innenfor MNT-fag idag.
Fagråd for biologi mener det bør komme frem av skjemaet hva som har
forårsaket trekk i poeng under det enkelte kriterium. Det er derfor satt opp en
kolonne helt til høyre i skjemaet for “kommentarer” der et kortfattet grunnlag
for poengsettingen kan gis.
10
En utfordring med sensurskjema og poengsetting er at hvis 1 poeng på et
kriterium oppfattes som akseptabelt og masteroppgaven vurderes til 1 poeng
for alle kriteriene, vil hele kriterielisten til sammen gi 16 poeng. Dette er i
henhold til karaktertabellen i intervallet for F (0 – 39) og stryk. 1 poeng kan
derfor ikke markere en “over listen/ akseptabel” verdi. Vi vil derfor få frem at
poenggivingen innen et kriterium ikke kan legges opp med 1 poeng som
akseptabelt men for eksempel som forslaget under (for 1 – 5 poengs kriterie)
og som også føres på sensurskjema som en hjelp til vurdering:
Dersom et delpunkt, slik som "Faglig forankring", gis maksimal uttelling på 5 poeng, fordeles poeng etter følgende skala: 5 poeng - bortimot perfekt 4 poeng - meget godt, bare små mangler 3 poeng - godt, men med klare mangler 2 poeng - akkurat nok til å være en akseptabel prestasjon for mastergraden 1 poeng - noe av verdi, men ikke godt nok til å være akseptabelt 0 poeng - lite eller intet av verdi
Implementering
Utifra den tilsendte dokumentasjonen ser arbeidsgruppen at det er miljøer
innen MNT-fagene som pr. idag fastsetter karakterer på masteroppgaver i tråd
med de karakterbeskrivelser og retningslinjer som er beskrevet i dette notatet.
Likevel er det såpass mange institusjoner og fagmiljøer som har en helt annen
tilnærming til og tradisjon for karaktersetting og har en sterk dominans av
karakterene A og B.
Endrede karakterbeskrivelser vil forhåpentligvis medføre en bedre bruk av hele
karakterskalaen, noe som vil innebære en endring både for kandidater og for
avtagere av masterkandidatene, dvs arbeidsgivere og andre
utdanningsinstitusjoner. For å tilrettelegge for en smidig overgang til en ny og
felles karaktertradisjon, er det viktig med et felles starttidspunkt for alle MNF-
institusjonene. Den endrede praktiseringen av karakterskalaen må i god tid før
implementeringen kommuniseres til alle berørte parter for å unngå
misforståelser og at kandidatene føler seg lurt og opplever at dette innebærer
reduserte muligheter og anseelse. Fagrådet for biologi sier i sin høring at det
bør være en evaluering av selve implementeringen av de nye
11
karakterbeskrivelsene, både de umiddelbare virkningene og bruken av
karakterskalaen på litt lengre sikt.
Høringskommentarer
Gjennom høringen til studentorganisasjonen og fagrådene kommer det fram
innspill som ikke direkte er til høringen men som er knyttet til karaktersetting
og vurdering av masteroppgaver mer generelt.
Fagrådet for biologi:
Fagrådet mener det bør være en nasjonal nivellering i bruk av
eksternsensor på masternivå, dette for å sikre lik bruk av karakterskalaen
mellom institusjonene. Dette sikres best ved at eksterne sensorer fra
andre universiteter og høgskoler tas i bruk. Telefonsensur og
videokonferanser kan være et viktig hjelpemiddel her.
Den nye fagbeskrivelsen medfører etter fagrådets oppfatning at
karakteren C må være utgangspunktet for opptak til phd-studiet.
Fagrådet ber Nfm og Nrt ta opp dette opp med de ulike institusjonene.
NSO:
Det vil være en styrke om Diploma Supplement innføres på
masteroppgaver.
Karakteren på masteroppgaven skal begrunnes med en skriftlig, og
individuell vurdering fortrinnsvis med både sensors og veileders
vurderinger.
Det kan synes svært instrumentelt og lite fleksibelt at oppgaver som ikke
leveres innen normert tid ikke blir vurdert/sensurert.
Det kan være behov for en bevisstgjøring av at E er en godkjent karakter
og at det drives et kontinuerlig arbeide for å sikre at karakterene ikke
normalfordeles.
Vedlegg:
1 - Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver
2 - Sensorvurdering
3 - Veiledervurdering
12
4 - Sensurskjema
5 – Oversikt over ulike poengintervaller vs karakter
6 – Høringssvar fra fagrådet for kjemi
7 – Høringssvar fra fagråd for biologi
8 – Høringssvar fra fagrådet for matematikk
9 – Høringssvar fra Norsk studentorganisasjon
1
Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver
Betegnelse Beskrivelse
A Fremragende - Fremragende prestasjon som klart utmerker seg og viser et i
nasjonal sammenheng åpenbart forskertalent og/eller orginalitet. - Kandidaten har meget god innsikt i fagområdets vitenskapelige teori
og metoder og viser fagkunnskap på svært høyt nivå. Målene med
oppgaven er klart definert og lette å forstå.
- Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en
overbevisende måte, innehar alle tekniske ferdigheter for oppgaven,
kan planlegge og gjennomføre meget avanserte forsøk eller
beregninger på egen hånd og arbeider svært selvstendig.
- Arbeidet fremstår som svært omfattende og/eller nyskapende.
Analyse og diskusjon er faglig svært godt fundert og begrunnet og er
tydelig koblet til problemstillingen. Kandidaten viser svært god evne
til kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag.
- Oppgavens form, struktur og språk ligger på et svært høyt nivå.
B Meget god - Meget god prestasjon som klart skiller seg ut.
- Kandidaten har meget god fagkunnskap og innsikt i fagområdets
vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er klart
definert og lette å forstå.
- Kandidaten kan velge ut og benytte relevante faglige metoder på en
solid måte, innehar de aller fleste tekniske ferdigheter for oppgaven,
kan planlegge og gjennomføre avanserte forsøk eller beregninger på
egen hånd og arbeider meget selvstendig.
- Arbeidet fremstår som omfattende og/eller nyskapende. Analyse og
diskusjon er faglig meget godt fundert og begrunnet og er tydelig
koblet til problemstillingen. Kandidaten viser meget god evne til
kritisk refleksjon og skiller tydelig mellom eget og andres bidrag.
- Oppgavens form, struktur og språk ligger på et meget høyt nivå.
C God - God prestasjon.
- Kandidaten har god fagkunnskap og innsikt i fagområdets
vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er
hovedsakelig godt definert, men kan inneholde uklare formuleringer.
- Kandidaten benytter relevante faglige metoder på en god måte,
innehar de fleste relevante tekniske ferdigheter for oppgaven, kan
planlegge og gjennomføre ganske avanserte forsøk eller beregninger
på egen hånd og arbeider selvstendig.
- Arbeidet fremstår som godt med innslag av kreativitet. Analyse og
diskusjon er faglig godt fundert og begrunnet og er koblet til
problemstillingen. Kandidaten viser god evne til kritisk refleksjon og
skiller vanligvis tydelig mellom eget og andres bidrag.
- Oppgavens form, struktur og språk ligger på et godt nivå.
D Nokså god - Klart akseptabel prestasjon - Kandidaten har nokså god fagkunnskap og innsikt i fagområdets
2
vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven kan være noe
uklart definert.
- Kandidaten kan stort sett benytte relevante faglige metoder, innehar
de viktigste tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre
forsøk eller beregninger på egen hånd. Kandidaten arbeider noe
selvstendig, men er avhengig av relativt tett oppfølging for å ha god
faglig progresjon og kan ha problemer med å utnytte
forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid.
- Arbeidet fremstår som nokså godt. Analyse og diskusjon er faglig
fundert og begrunnet og koblet til problemstillingen, men med
potensial for forbedring. Kandidaten viser evne til kritisk refleksjon,
men kan ha problemer med å skille klart mellom eget og andres bidrag
- Oppgavens form, struktur og språk ligger på et akseptabelt nivå.
E Tilstrekkelig - Prestasjon som er akseptabel ved at den tilfredsstiller
minimumskravene.
- Kandidaten har tilstrekkelig fagkunnskap og innsikt i fagområdets
vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven er beskrevet,
men kan være uklare.
- Kandidaten kan benytte noen relevante faglige metoder, innehar et
minimum av tekniske ferdigheter for oppgaven og kan gjennomføre
enkle forsøk eller beregninger på egen hånd, men viser begrenset
faglig progresjon uten tett oppfølging og har noe problemer med å
utnytte forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid.
- Arbeidet fremstår som relativt beskjedent og noe fragmentarisk.
Analyse og diskusjon er tilstrekkelig faglig fundert, men burde vært
bedre koblet til problemstillingen. Kandidaten viser nødvendig evne
til kritisk refleksjon, men kan ha problemer med å skille mellom eget
og andres bidrag.
- Fremstillingen er stort sett akseptabel, men har merkbare mangler
mht. form, struktur og språk.
F Ikke bestått - Prestasjon som ikke tilfredsstiller minimumskravene.
- Kandidaten har ikke nødvendig fagkunnskap og innsikt i
fagområdets vitenskapelige teori og metoder. Målene med oppgaven
er uklart definert eller er ikke beskrevet.
- Kandidaten viser manglende kompetanse mht. bruk av fagområdets
metoder, innehar ikke de ønskede tekniske ferdigheter og
selvstendighet for oppgaven og har i liten grad utnyttet
forskningsmiljøets kompetanse i eget arbeid.
- Arbeidet fremstår som beskjedent og fragmentarisk. Analyse og
diskusjon er ikke i tilstrekkelig grad faglig fundert og er løst koblet til
problemstillingen. Kandidaten viser ikke nødvendig evne til kritisk
refleksjon og skiller lite mellom eget og andres bidrag.
- Fremstillingen har vesentlige mangler mht. form, struktur og språk.
Ord og begreper med skråstilt skrift er hentet fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Sensorvurdering
Vurder for hvert punkt i hvilken grad kandidaten har oppnådd de beskrevne mål.
Faglig forankring
Er det teoretiske og faglige grunnlaget godt beskrevet slik at arbeidet blir satt inn i fagfeltets internasjonale
forskning?
Teoretisk innsikt
Dokumenterer oppgaven, og spesielt innledningen, at kandidaten har avansert kunnskap om fagfeltets teori
og metoder generelt og spesialisert innsikt i et avgrenset område av spesiell betydning for oppgaven?
Målbeskrivelse
Er målene og/eller aktuelle hypoteser presentert på en klar og forståelig måte?
Ferdighetsnivå
Behersker kandidaten relevante metoder og bruker dem i eget arbeid på en hensiktsmessig og integrert
måte?
Arbeidet
Viser arbeidet kreativitet og/eller bidrar til nytenkning/nyskapning? Gir arbeidet inntrykk av å være spesielt
omfattende? Hvordan vurderes kvaliteten på og betydningen av ny kunnskap /nye resultater som er generert
i arbeidet?
Analyse og diskusjon
Er analyse, fortolkning/syntese og diskusjon faglig fundert og begrunnet og tydelig koblet til
problemstillingen? Ligger diskusjonen på et høyt faglig nivå? Kan kandidaten anvende sine kunnskaper og
ferdigheter på nye områder og plassere resultatene i en større sammenheng?
Kritisk refleksjon
Gir kandidaten en rimelig vurdering av betydningen av resultatene? Forholder kandidaten seg kritisk til
ulike informasjonskilder? Er usikkerhetsmomenter, som metodefeil, målefeil og annet vurdert og diskutert?
Er relevante fag-, yrkes- og forskningsetiske problemstillinger analysert?
Eget bidrag/måloppnåelse
Evner kandidaten klart å skille eget bidrag fra andres? Inneholder det skriftlige arbeidet en konklusjon der
resultatene oppsummeres på en god måte med vurdering av i hvilken grad målene er nådd? Foreligger et
fornuftig og begrunnet forslag til ytterligere undersøkelser eller potensialet for slike?
Struktur
Har det skriftlige arbeidet en stringent oppbygning (normalt IMRaD: Introduction, Methods, Results and
Discussion)? Er arbeidet generelt oversiktlig?
Språk
Kan kandidaten presentere problemstilling og resultater med nødvendig faglig presisjon? Er den godt lesbar
med høy kvalitet på språket som er benyttet?
Form
Er det benyttet en enhetlig stil for referanser, figurer og tabeller? Er kvalitet på figurer og tabeller
tilfredsstillende? Behersker kandidaten fagområdets uttrykksformer?
Ord og begreper med skråstilt skrift er hentet fra Nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk.
Veiledervurdering
Vurder for hvert punkt i hvilken grad kandidaten har oppnådd de beskrevne mål.
Teoretisk innsikt
Har kandidaten selv generert viktige elementer/problemstillinger i oppgaven? Bruker
studenten relevante ressurser (databaser m.m.) til å fremskaffe aktuell og oppdatert litteratur
og bakgrunnskunnskap for arbeidet?
Ferdighetsnivå
Behersker kandidaten relevante metoder og bruker dem i eget arbeid på en hensiktsmessig og
integrert måte?
Arbeidsform Viser kandidaten evne til planmessig og metodisk arbeid?
Arbeidsinnsats Viser kandidaten evne til høy arbeidsinnsats og solid faglig engasjement?
Selvstendighet
Kan kandidaten arbeide og bruke relevante metoder selvstendig og gjennomføre et selvstendig
forsknings- eller utviklingsprosjekt under veiledning? Vises det personlig initiativ? Hvilke
typer hjelp og veiledning har kandidaten mottatt i ulike faser av arbeidet? Har kandidaten
evne til å dra nytte av forskningsgruppens fagkompetanse i eget arbeid?
Arbeidet
Viser arbeidet kreativitet og/eller bidrar til nytenkning/nyskapning? Gir arbeidet inntrykk av å
være spesielt omfattende?
Tid
Det er en forutsetning for vurdering av arbeidet at det er levert innenfor normert tid.
Standardisert sensurskjema
Vurdering
av
Delpunkt:
Kommentar
V/Sa Maks.
poeng
Forhånds-
vurdering
Endelig
poeng
Kommentarer
Innledning
og teori
(maks. 20 p.)
Faglig forankring:
S
Teoretisk innsikt:
S
Målbeskrivelse:
S
Eget bidrag:
V
Metoder og
arbeidsform
(maks. 25 p.)
Ferdighetsnivå:
S+V
Arbeidsform:
V
Arbeidsinnsats:
V
Selvstendighet:
V
Resultater
og
diskusjon
(maks. 35 p.)
Arbeidet:
S+V
Analyse og
diskusjon:
S
Kritisk refleksjon
S
Eget
bidrag/måloppnåelse
S
Fremstilling
(maks. 15 p.)
Struktur:
S
Språk:
S
Form:
S
Muntlig
(maks. 5 p.)
Presentasjon i
forbindelse med
avsluttende
eksamen:
S+V
SUM 100 a Vurdering gjøres primært av Sensor eller Veileder.
Det er foreslått max poengsum for hvert punkt (som i sum ikke må overskride 100) mens det ikke er
foreslått noen max poengsum for hvert delpunkt (som i sum skal bli 100). Dette er begrunnet med at
ulike typer oppgaver (teoretisk / eksperimentelle, 30/60 studiepoeng etc) kan ha behov for å vekte
punkter og underpunkter ulikt.
Bruk av sensurskjema
Poengsummer:
Fakultet/institutt/fagmiljø må sette en max poengsum på hvert punkt slik at summen blir 100.
Likeledes må hvert underpunkt få en max poengsum slik at den totale summen av
underpunkter blir 100. Underpunkter og tilhørende punkt skal ha samme max poengsum.
En utfordring med sensurskjema og poengsetting er at hvis 1 poeng på et kriterium oppfattes som akseptabelt og masteroppgaven vurderes til 1 poeng for alle kriteriene, vil hele kriterielisten til sammen gi 16 poeng. Dette er i henhold til karaktertabellen i intervallet for F (0 – 39) og stryk. 1 poeng kan derfor ikke markere en “over listen/ akseptabel” verdi. Dersom et delpunkt, slik som "Faglig forankring", gis maksimal uttelling på 5 poeng, fordeles poeng etter følgende skala: 5 poeng - bortimot perfekt 4 poeng - meget godt, bare små mangler 3 poeng - godt, men med klare mangler 2 poeng - akkurat nok til å være en akseptabel prestasjon for mastergraden 1 poeng - noe av verdi, men ikke godt nok til å være akseptabelt 0 poeng - lite eller intet av verdi
Vurdering:
Sensor og veileder gjør en forhåndsvurdering og setter foreløpige poengsummer for sine
punkter (merket med S og V). Etter muntlig eksaminasjon og sensurmøte kan alle
poengsummene bortsett fra for punktene “Fremstilling” og “Muntlig eksamen”, justeres. Det
er markert hvilke underpunkter som henholdsvis sensor (S) og veileder (V) har ansvar for å
vurdere. For tre punkter har sensor og veileder (S + V) et delt ansvar for å sette en poengsum.
Karaktertabell:
Karakter Poengintervall
A 90 - 100
B 80 - 89
C 60 - 79
D 50 - 59
E 40 - 49
F 0 - 39
KARAKTERSETTING AV MASTEROPPGAVER FOR MNT-FAGENE
Universitets- og høgskolerådet (UHR),
Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og
Nasjonalt råd for teknologisk utdanning (Nrt)
1/8/2012
2
Contents Bakgrunn ........................................................................................................................................2
Mandat og arbeidsgruppe ...............................................................................................................3
Arbeidsprosess................................................................................... Error! Bookmark not defined.
Kvalifikasjonsrammeverket .............................................................................................................3
Normert tid .....................................................................................................................................4
Karakterbeskrivelser .......................................................................................................................4
Veileder- og sensor vurdering .........................................................................................................4
Standardisert sensurskjema ............................................................................................................5
Implementering ................................................................................. Error! Bookmark not defined.
Høringskommentarer ......................................................................... Error! Bookmark not defined.
Vedlegg: ..........................................................................................................................................6
Bakgrunn
Med kvalitetsreformen i 2003 ble det innført en ny karakterskala basert på
ECTS skalaen. Skalaen går fra A til E og den enkelte karakter er kvalitativt
beskrevet. For å overvåke hvordan denne karakterskalaen ble anvendt på ulike
nivåer og fag, nedsatte Universitets- og høyskolerådet en analysegruppe i 2005.
UHR har også årlig arrangert nasjonale konferanser siden 2007 om bruken av
karakterskalaen. Statistikker over karakterfordeling på ulike nivå og fag er blitt
presentert og diskutert med U&H-sektoren.
Når det gjelde karaktersetting på masteroppgaven, viser statistikkene
utarbeidet av UHRs analysegruppe at det i stor grad er karakterene A og B som
blir gitt. Til tross for fokus på denne situasjonen både fra UHR og
institusjonenes side samt noen lokale tiltak for å øke bruken av C, D og E, har
karaktersettingen på masteroppgaver ikke endret seg nevneverdig i perioden
siden innføringen.
Et tiltak for å bedre bruken av hele karakterskalaen, har vært å lage fag- og
nivåspesifikke karakterbeskrivelser. På UHRs karakterkonferanse i 2009 ble
slike fag- og nivåspesifikke karakterbeskrivelser presentert og forslaget som var
utarbeidet av Nasjonalt fagråd for biologi fikk svært god mottagelse.
3
Nasjonalt fakultetsmøte i realfag (Nfm) og Nasjonalt råd for teknologisk
utdanning (Nrt) besluttet i 2009 å utarbeide en felles karakterbeskrivelse for
masteroppgaver innen MNT-fag.
Endrede karakterbeskrivelser vil forhåpentligvis medføre en bedre bruk av hele
karakterskalaen, noe som vil innebære en endring både for kandidater og for
avtagere av masterkandidatene, det vil si arbeidsgivere og andre
utdanningsinstitusjoner. Det vil derfor bli utarbeidet eget informasjonsskriv til
potensielle arbeidsgivere, samt oppdatert beskrivelse av karaktergivningen i
vitnemål og diploma supplement.
Mandat og arbeidsgruppe
Nfm og Nrt oppnevnte i fellesskap en arbeidsgruppe med følgende mandat:
Det skal utarbeides:
generiske karakterbeskrivelser for masterarbeider/-oppgaver
sensor-/veiledervurdering
standardisert sensurskjema basert på de nye karakterbeskrivelsene
Arbeidsgruppen har bestått av:
Carl Henrik Gørbitz (UiO, Nfm, leder)
Trond Schumacher (UiO, Nfm)
Mette Mo Jakobsen (HiO, Nrt)
Kristin Kjøglum (student, NTNU, Nfm)
Ole-Gunnar Søgnen (HiB, Nrt)
Vidar Thue-Hansen (UMB, Nrt)
Hanne Sølna (Utdanningsutvalget, UiO, Nfm, sekretær)
Kvalifikasjonsrammeverket
Det nasjonale kvalifikasjonsrammeverket beskriver hva en kandidat skal ha av
teoretisk kunnskap, praktiske ferdigheter og generelle ferdigheter ved oppnådd
grad. Kandidater som oppnår laveste karakteren E skal også oppfylle
beskrivelsen av kvalifikasjonsrammeverket.
4
Normert tid
Innlevering på normert tid ligger som en forutsetning for at masteroppgaven/-
arbeidet blir sensurert. Punkt om innlevering på normert tid er derfor satt opp
som et punkt i veiledningen for veileder.
Karakterbeskrivelser
Hver enkelt karakter er beskrevet rundt fem punkter:
1. generell kommentar
2. teoretisk oversikt, innsikt og metodevalg
3. gjennomføring (nivå, tekniske ferdigheter, omfang)
4. forskning og utvikling (F&U)
5. fremstilling
Beskrivelsene av de enkelte karakterene er likt strukturert. Beskrivelsen av
prestasjonen i forhold til disse fem punktene vil variere.
Veileder- og sensor vurdering
For å få en enhetlig forståelse av karakterbeskrivelsene, er det utarbeidet
veiledninger for henholdsvis veiledere og sensorer. I veiledningene blir
begrepene som er brukt i karakterbeskrivelsene utdypet og eksemplifisert for å
bidra til tydelighet på hva som skal vektlegges i vurderingen.
Veiledningene for henholdsvis veileder og sensor er ulike med hensyn på hvilke
sider ved oppgaven de skal vurdere. Veileder er den som har kjennskap til
hvordan kandidaten har gjennomført masteroppgaven med hensyn på
selvstendighet, arbeidsform, tidsbruk og arbeidsinnsats, og kan vurdere disse
områdene i forhold til den faglige prestasjonen. Sensor kjenner ikke til hvordan
kandidaten har fungert under arbeidet med oppgaven, og skal kun vurdere de
faglige sidene ved oppgaven. I tillegg er det viktig at sensor og veileder fra hvert
sitt ståsted supplerer den andres vurdering av prestasjonen, på områder som
teoretisk innsikt, ferdighetsnivå og selve oppgaven.
Veiledningene er også med på å avklare roller og ansvar for henholdsvis
veileder og sensor i prosessen med å fastsette karakter.
Vurderingskriterier hentet fra nasjonalt kvalifikasjonsrammeverk i sensor- og
veiledervurderingene er skrevet med skråskrift.
5
Standardisert sensurskjema
For å sikre en enhetlig vekting av de ulike sidene ved en masteroppgave er det
utarbeidet et standardisert sensurskjema. Skjemaet er ment som er verktøy for
å sette en karakter som er summen av alle delvurderingene.
De ulike delene av sensurskjemaet speiler summen av de punktene som
veileder og sensor blir bedt om å vurdere i henhold til veiledningene. En slik
strukturert fastsetting av karakteren fører til en mer objektiv fastsetting av
karakter, som igjen fører til en bredere bruk av hele karakterskalaen.
Poengsummene som er satt ved en forhåndsvurdering av veileder og/eller
sensor, kan endres avhengig kandidatens prestasjon under muntlig eksamen.
Den skriftlige fremstillingen er upåvirket av muntlig eksamen og her vil
forhåndsvurdering og endelig poengsum være like. Poengsum for muntlig
eksamen kan nødvendigvis ikke deles ut på forhånd.
Sensurskjemaet har fire hovedpunkter som går på selve oppgaven, mens siste
del går på den muntlige presentasjonen. Hvert punkt er delt inn i delpunkter
som speiler punktene i de to vurderingsveiledningene og peker til sensor eller
veileder eller begge to, som hovedansvarlig for å vurdere delpunktet.
Hver enhet må selv vekte de ulike punktene og delpunktene slik at
totalsummene blir 100.
Nrt har etablert og brukt følgende karaktertabell:
Karakter Poengintervall
A 90 - 100
B 80 - 89
C 60 - 79
D 50 - 59
E 40 - 49
F 0 - 39
Bakgrunnen for denne tabellen var et omforent ønske om å snevre inn
intervallet for A, og også å følge opp departementets ønske om å etablere C
som en “middels god prestasjon” med et romsligere poengintervall.
6
Det er tatt utgangspunkt i de poengintervallene som Nrt har brukt. Det må
være en felles enighet om inndelingen av poengintervaller for at det skal bli en
felles forståelse og praktisering av karakterskalaen. Det er satt opp en kolonne
helt til høyre i skjemaet for “kommentarer” der et kortfattet grunnlag for
poengsettingen kan gis.
Dersom et delpunkt, slik som "Faglig forankring", gis maksimal uttelling på 5
poeng, fordeles poeng etter følgende skala:
5 poeng - bortimot perfekt
4 poeng - meget godt, bare små mangler
3 poeng - godt, men med klare mangler
2 poeng - akkurat nok til å være en akseptabel prestasjon for
mastergraden
1 poeng - noe av verdi, men ikke godt nok til å være akseptabelt
0 poeng - lite eller intet av verdi
Vedlegg:
1 - Generisk karakterbeskrivelse for masterarbeider/-oppgaver
2 - Sensorvurdering
3 - Veiledervurdering
4 - Sensurskjema
5 – Oversikt over ulike poengintervaller vs karakter
KARAKTERSETTING PÅ MASTEROPPGAVER FOR MNT-FAGENE Kjære Student,
Med kvalitetsreformen i 2003 ble det innført bokstavkarakterer, basert på ECTS skalaen. Skalaen går
fra A til E og den enkelte karakter er kvalitativt beskrevet. Når det gjelder karaktersetting på
masteroppgaven, viser statistikkene at det i stor grad er karakterene A og B som blir gitt. Til tross for
fokus på denne situasjonen, har karaktersettingen på masteroppgaver ikke endret seg nevneverdig i
perioden siden innføringen.
Endrede karakterbeskrivelser vil medføre en bedre bruk av hele karakterskalaen, noe som vil
innebære en endring både for kandidater og for avtagere av masterkandidatene, det vil si
arbeidsgivere og andre utdanningsinstitusjoner. Det er viktig at konsekvensene for studentene ikke
blir at det blir vanskeligere å nå opp for de som vurderes etter den nye ordningen. Det vil derfor bli
utarbeidet eget informasjonsskriv til potensielle arbeidsgivere, samt oppdatert beskrivelse av
karaktergivningen i vitnemål og diploma supplement.
Det er kun vurderingsformen, og ikke selve måten masteroppgaven utføres på som med dette
endres. Den eneste reelle konsekvensen for deg som student, blir derfor at karaktersettingen på
masteroppgaven din i større grad enn tidligere vil speile kvaliteten på arbeidet som er gjort.
Innfasing Det nye systemet for karaktersetting på mastergradsoppgaver i MNT-fagene vil tre i kraft for
studenter som begynner på en toårig mastergrad, eller de to siste årene av en integrert mastergrad,
utdanningsåret 2012/2013. Altså de som normalt vil levere masteroppgave våren 2014.
Normert tid Innlevering på normert tid ligger som en forutsetning for at masteroppgaven/-arbeidet blir sensurert.
Punkt om innlevering på normert tid er derfor satt opp som et punkt i veiledningen for veileder.
Karakterbeskrivelser Hver enkelt karakter er beskrevet rundt fem punkter: (1) generell kommentar, (2) teoretisk oversikt,
innsikt og metodevalg, (3) gjennomføring (nivå, tekniske ferdigheter, omfang), (4) forskning og
utvikling (F&U), (5) fremstilling. Beskrivelsene av de enkelte karakterene er likt strukturert.
Beskrivelsen av prestasjonen i forhold til disse fem punktene vil variere.
Veileder- og sensor vurdering For å få en enhetlig forståelse av karakterbeskrivelsene, er det utarbeidet veiledninger for veiledere
og sensorer. I veiledningene blir begrepene som er brukt i karakterbeskrivelsene utdypet og
eksemplifisert for å bidra til tydelighet på hva som skal vektlegges i vurderingen.
Standardisert sensurskjema For å sikre en enhetlig vekting av de ulike sidene ved en masteroppgave er det utarbeidet et
standardisert sensurskjema. Skjemaet er ment som er verktøy for å sette en karakter som er summen
av alle delvurderingene.
Mer informasjon finner du på www….