K104 Romsdal videregående skole...Romsdal videregående skole Skisseprosjekt 10. april 2014 Side 4...

K104 Romsdal videregående skole

Skisseprosjekt

Prosjektleder (PL) Stema Rådgiving AS

Prosessleder (PSL) Silvinova AS

Prosjekteringsleder (PRL) Hammerø & Storvik Prosjekt AS

Arkitekt (ARK) HUS arkitekter AS Ratio Arkitekter AS

Landskapsarkitekt (LARK) Selberg Arkitekter AS

Byggeteknikk og massivtre (RIB) Høyer Finseth AS

Brannteknikk (RIbr) COWI AS

Akustikk (RIaku) Verkis AS

VVS-teknikk (RIV) Asplan Viak AS

10. april 2014

Godkjent: xxxxx

Romsdal videregående skole Skisseprosjekt

10. april 2014 Side 2

0. INNHOLD

0. INNHOLD .................................................................................................................... 2 1. FORORD ...................................................................................................................... 4 2. SAMMENDRAG ......................................................................................................... 5 2.1. Bakgrunn ....................................................................................................................... 5 2.2. Krav og målsetninger ..................................................................................................... 5 2.3. Status skisseprosjekt ...................................................................................................... 5 3. INNLEDNING ............................................................................................................. 6 3.1. Bakgrunn ....................................................................................................................... 6 3.2. Krav og målsetting ......................................................................................................... 7 3.3. Prosjektorganisering ...................................................................................................... 8 3.4. Brukerprosesser ........................................................................................................... 12 4. PROSJEKTGRUNNLAG ......................................................................................... 13 4.1. Eksisterende situasjon .................................................................................................. 13 4.2. Utviklingsplan ............................................................................................................. 13 4.3. Mulighetsstudie ........................................................................................................... 13 4.4. Byggeprogram ............................................................................................................. 14 4.5. Konsept ........................................................................................................................ 15 4.6. Plangrunnlag ................................................................................................................ 17 4.7. Lover og forskrifter ..................................................................................................... 17 4.8. Prosjekteringsanvisninger ............................................................................................ 18 4.9. Sikkerhetskrav ............................................................................................................. 18 4.10. Miljø ............................................................................................................................ 18 5. ANALYSER ............................................................................................................... 19 5.1. Gjennomførte analyser ................................................................................................ 19 5.2. Passivhusnivå og definisjon av low-Tech. Drift/LCC ................................................. 20 5.3. Byggets plassering og orientering på tomta ................................................................. 21 5.4. Tverrfaglig kontroll ..................................................................................................... 22 5.5. Konseptanalyse – Kvalitet og avvik ............................................................................ 23 6. FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV BYGGET .................................................. 25 6.1. Løsning ........................................................................................................................ 25 6.2. Hovedprinsipp for konstruksjoner – massivtre ............................................................ 33 6.3. Lyd og akustikk ........................................................................................................... 34 6.4. Brannstrategi ................................................................................................................ 34 6.5. Passivhusnivå............................................................................................................... 36 6.6. Low-tech ventilasjon ................................................................................................... 38 6.7. Varme og energiforsyning ........................................................................................... 42 6.8. Eventuell low-tech i andre systemer ............................................................................ 43 6.9. teknisk infrastruktur ..................................................................................................... 44 7. AREALER .................................................................................................................. 45 7.1. Arealoversikt ............................................................................................................... 45 8. FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV UTOMHUSANLEGGENE ..................... 46 8.1. Hovedgrepet ................................................................................................................. 46 8.2. Adkomst og parkering ................................................................................................. 46 8.3. Oppholdssoner ............................................................................................................. 47 9. TEKNISKE BESKRIVELSER ................................................................................ 49 9.1. Industrielt byggeri (Lean construction) ....................................................................... 49 9.2. Fellessarbeider ............................................................................................................. 49 9.3. Bygningsmessige arbeider ........................................................................................... 50 9.4. VVS ............................................................................................................................. 53 9.5. El-kraft ......................................................................................................................... 54 9.6. Tele og automatisering ................................................................................................ 54 9.7. Andre installasjoner ..................................................................................................... 54

Romsdal videregående skole

Skisseprosjekt


10. INVENTAR OG UTSTYR........................................................................................ 55 10.1. Innledning: ................................................................................................................... 55 10.2. Gjenbruk: ..................................................................................................................... 55 11. LIVSSYKLUSKOSTNADER – LCC OG FDVU ................................................... 56 12. TID. FRAMDRIFT FORPROSJEKT ..................................................................... 57 13. ØKONOMI – VURDERINGER OG TILRÅDINGER .......................................... 58 13.1. Kostnadsbilde .............................................................................................................. 58 13.2. Usikkerhetsvurderinger ............................................................................................... 59 13.3. Opsjoner....................................................................................................................... 60 VEDLEGG ................................................................................................................. 61 REFERANSER .......................................................................................................... 61


Skisseprosjekt


1. FORORD

Skisseprosjektet er skrevet med bidrag fra prosjektleder i kapittel 3 og 10 men er ellers

et produkt utelukkende fra prosjekteringsgruppen. Prosessleder har hatt en aktiv rolle i

prosessene, men har etter avtale ikke levert egne skriftlige bidrag til rapporten.

Dette er et skisseprosjekt med skisseprosjektets detaljeringsnivå. Forprosjektet har

imidlertid startet opp parallelt med utsatt ferdigstillelse av skisseprosjektet, og er

således relativt på spor i forhold til plan. Dette betyr at prosessen har kommet lengre

enn det som framgår av skisseprosjektet. Skisseprosjektet baserer seg altså på et

høyere detaljeringsnivå enn det som er vanlig.

Skisseprosjektfasen er forlenget bl.a. for å omarbeide plassering av funksjoner

(biblioteket og administrasjonen). Justering av antall lærerarbeidsplasser fra 3x20 stk

til 3x24 stk er derimot ikke innarbeidet i skisseprosjektet, men er tatt med i

skisseprosjektet som opsjon. Det er viktig å få en rask avklaring på hvilket alternativ

som forprosjektet skal basere seg på.


Skisseprosjekt


2. SAMMENDRAG

2.1. BAKGRUNN

Fylkestinget i Møre og Romsdal fylke vedtok i desember 2012 byggeprogrammet for

Romsdal VGS. I følge vedtaket skal skolen bygges med passivhusnivå, i hovedsak

med massivtre og “low-tech” ventilasjonsløsninger. Forut for Byggeprogrammet var

det gjennomført en Mulighetsstudie som er grunnlaget for Konseptet som beskriver

løsninger for en bærekraftig skole.

2.2. KRAV OG MÅLSETNINGER

Konseptet angir en rekke krav bl.a.:

Massivtre som hovedmaterialer

Low-tech ventilasjon dvs. enklere løsninger basert på kombinasjoner av

naturlig og mekanisk ventilasjon

Energimerke A og 70 kWh/m2 år energiforbruk og fornybar andel 60 % av

oppvarmingsbehovet

Reduserte klimagassutslipp

20 % reduserte investeringer og driftskostnader for teknologi

2.3. STATUS SKISSEPROSJEKT

Skisseprosjektet løser skolens rom og funksjonsprogram innenfor arealrammen satt i

byggeprogrammet.

2.3.1. KVALITET MHT. KONSEPT

Parallelt med avslutningen av skisseprosjektet har en kommet et stykke på vei med

forprosjektet. Konseptets krav til kvaliteter m.m. er her til avklaring, og vurderes opp

mot andre krav bl.a. til lyd og brann. Status ved levering av skisseprosjektet er at

konseptets viktigste forutsetninger sannsynligvis blir ivaretatt.

2.3.2. ØKONOMI MED HOVEDTALL

Skisseprosjektkalkylen viser en prosjektkostnad på 420 mill. kr inkl. mva men ekskl.

finanskostnader. Imidlertid er det en rekke tillegg, presentert i rapporten som opsjoner,

som ikke kan velges bort.

2.3.3. TID OG FRAMDRIFT

Prosjekteringsgruppen anbefaler at forprosjektet behandles i Fylkestinget i desember

2014. Dette gir tid til en forsvarlig gjennomføring av forprosjektet.

Foreløpig framdriftsplan viser:

Detaljprosjektering høsten 2014

Kontrahering 1. halvår 2015

Riving og klargjøring tomt vår/sommer 2015

Byggeperiode september 2015 – mai 2017

Øvrig riving og utomhusarbeider sommer/høst 2017

Skoledrift i nybygg fra august 2017


Skisseprosjekt


3. INNLEDNING

3.1. BAKGRUNN

Desember 2012 vedtok fylkestinget i Møre og Romsdal fylke byggeprogrammet for

Romsdal VGS i sak T-78/12. Prosjektet er navngitt K104 Romsdal vgs.

Fylkestinget vedtok at skolen skal bygges med passivhusnivå i hovedsak i massivtre

med “low-tech” ventilasjonsløsninger.

Forut for Byggeprogrammet er det gjennomført en Mulighetsstudie for K104 Romsdal

vgs. som beskriver muligheten for å gjennomføre prosjektet som et bærekraftig bygg

med klare miljøgevinster og et driftskonsept med klare løsninger på enkel drift.

Mulighetsstudiet ble initiert gjennom prosjektet Tredrivaren i Møre og Romsdal.

Tredrivaren i Møre og Romsdal er et samarbeid mellom Innovasjon Norge,

Fylkesmannen i Møre og Romsdal, Møre og Romsdal fylkeskommune, Skog-

næringsforumet, Arkitektforeningen og Trefokus.

Prosjektet har som målsetting å

Bidra til oppretting av bærekraftig byggeri for både offentlige og private

utbyggere

Bidra til økt kompetanse om bruk av tre som byggemateriale for både

planleggere, utbyggere, entreprenører og i treindustrien

Bidra til økt innovasjon og verdiskaping i trebasert industri.

På bakgrunn av Mulighetsstudien er det utarbeidet et Konsept som beskriver løsninger

for en bærekraftig skole. Konseptet er i forkant av skisseprosjektet verifisert gjennom

en analysefase og resultert i et analysedokument for den videre prosjekteringen. Det er

engasjert en prosessleder i prosjektet for å følge opp og sikre at intensjonene og

målsetningene i konseptet blir ivaretatt gjennom prosjekterings- og utførelsesfasen.


Skisseprosjekt


3.2. KRAV OG MÅLSETTING

Hovedmålet for prosjektet er politisk forankret i Utviklingsplanen og Bygge-

programmet. Krav og målsetninger er godkjent gjennom prosjektets Styringsdokument

og baserer seg på Byggeprogrammet og Konseptet.

Det skal bygges en videregående skole på 12.000 m2 brutto for å gi

undervisningsarealer for funksjonene;

• Kantine og personalrom

• Bibliotek

• Administrasjon

• Realfag

• Helse- og oppvekstfag (HO)

• Teknikk og industriell produksjon (TIP)

• Bygg- og anleggsfag (BA)

• Frisørsalong

• Elevtjenester

• Særskild tilpassa opplæring (AO) (endring)

Eksisterende bygningsmasser rives for å erstatte og gi plass til nybygg.

Målene for prosjektet formuleres som:

Resultatmål

12.000 m2 (BTA) bygg med massivtre og «low-tech» ventilasjon innenfor målsetning

om kostnad 390 mill. NOK (2012). Energiforbruk 70 kWt/m2/år

Effektmål

Rasjonell skoledrift og samlokalisering av undervisningen i nye og mer funksjonelle

skolebygg for Romsdal VGS

Samfunnsmål

Bærekraftig materialbruk, lavt energiforbruk og lavt CO2-utslipp i produksjonen.

Moderne og attraktivt undervisningsbygg som sikrer rekruttering til yrkesfagene.


Skisseprosjekt


3.3. PROSJEKTORGANISERING

3.3.1. ORGANISASJONSKART

Organisasjonskart


Skisseprosjekt


3.3.2. ROLLEBESKRIVELSER

Styringsgruppa

er øverste administrative organ for beslutninger, samt godkjennende organ før politisk

behandling.

Byggje- og vedlikehaldssjefen er ansvarlig for sakshåndtering til Styringsgruppa.

Prosjektgruppa

behandler fortløpende saker som gjelder forhold knyttet drift, fremdrift, HMS.

Skisseprosjekt og forprosjekt godkjennes også i prosjektgruppa.

Byggje- og vedlikehaldssjefen

er prosjektansvarlig for prosjektet, og vil ha en egen ansvarlig (byggherres

representant) som prosjektleder rapporter til.

Teknisk FDV-gruppe

Er ansatt Byggje- og vedlikehaldsavdeling i Møre –og Romsdal Fylkeskommune. De

er faglige rådgivere som bidrar med kompetanse og krav som stilles til

prosjekteringen, på vegne av Byggje- og vedlikehaldssjefen.

Programmeringsleder

har ansvar for oppfølging av brukerkoordinator i saker som gjelder tilbudsstruktur og

prinsipielle beslutninger i forhold til arealbruk.

Brukerkoordinator (BK)

er tilsatt ved skolen og bindeledd mellom prosjektleder og brukeroppfølging/daglig

drift ved skolen. BK har også ansvar for oppfølging i forhold til skolens behandling i

AMU.

Prosjektleder

har ansvar for å lede, planlegge og gjennomføre prosjektet på en ressursoptimal måte

innenfor prosjektets økonomiske- fremdriftsmessige og kvalitative rammer.

Prosessleder

samarbeider med prosjektleder i forhold til prosjektering av bruk av massivtre og “low

tech” ventilasjonssystem. Prosessleder har ansvar for at alle forhold knyttet til dette

blir gjennomført.

Utstyrskoordinator

er tilsatt hos byggherre og koordinerer alt innkjøp av utstyr og inventar. Engasjering

av interiørarkitekt er gjort gjennom rammeavtale med Møre- og Romsdal

Fylkeskommune, avrop er utført av prosjektleder.

Prosjekteringsleder

skal sørge for at rådgiverne arbeider innenfor prosjektets rammer og med vurdering av

alternative løsninger. Prosjekteringslederen skal hjelpe oppdragsgiveren /

prosjektleder med å fastlegge rammene (framdrift, tegningsomfang, detaljeringsgrad,

kvalitet, kostnad m.m).

Rådgivere og prosjekterende

er engasjert med separate kontrakter og ledes av prosjekteringsleder. De

prosjekterende og rådgivere har samordningsplikt, men er uavhengige av hverandre

kontraktsmessig.


Skisseprosjekt


3.3.3. FIRMA-/NAVNELISTELISTE

Byggherre (BH) Byggje- og vedlikehaldssjefen

Per Olaf Brækkan

FDV-gruppa Byggje- og vedlikehaldsavdelinga

Pall Bjorgvinsson

Torgrim Blø

Oddleif Gustad

Anne Bente Svendsvik Klokk

Brukerrepresentant Romsdal videregående skole

Kjell Inge Ugelvik

Prosjektleder (PL) Stema Rådgiving AS

Reidun H. Vandvik

Prosessleder (PSL) Silvinova AS

Ola Øyen

Prosjekteringsleder (PRL) Hammerø & Storvik Prosjekt AS

Arnold Askeland

Arkitekt (ARK) HUS arkitekter AS

Guri Fiskum

Kari Fossland

Ratio Arkitekter AS

Karin Hagen

Øyvind Grønli

Landskapsarkitekt (LARK) Selberg Arkitekter AS

Neil van Est

Interiørarkitekt (IARK) Solem Arkitektur Vest AS

Hilde Walmot

Byggeteknikk/massivtre (RIB) Høyer Finseth AS

Odd Grøthe

Brannteknikk (RIbr) COWI AS

Pål Andreas Dahl

Akustikk (RIaku) Verkis AS

Steindór Guðmundsson

VVS-teknikk (RIV) Asplan Viak AS

Arne Førland-Larsen

Vidar Olsen

Elektro (RIE)* Norconsult AS

Eivind Morstøl

BIM-koordinator (BIM)* HUS Arkitekter AS

Lars Lunde

Integrerte Tekniske Bygnings- Erichsen & Horgen AS

installasjoner (ITB)* Andreas Erichsen

*) Deltar fra forprosjektet


Skisseprosjekt


3.3.4. ORGANISERING AV PROSJEKTERING - GRENSESNITT

Rådgivere er engasjert med separate kontrakter med byggherren og satt sammen i en

prosjekteringsgruppe som ledes av prosjekteringsleder (PRL).

Rådgiver for akustikk (RIaku), elektro (RIE), BIM-koordinator og koordinator for

integrerte tekniske bygningsinstallasjoner (ITB) kommer inn i prosjektet fra

forprosjektet. RIaku har kun deltatt i avslutningen av skisseprosjektet.

Det er utarbeidet en grensesnittmatrise som definerer ansvaret mellom de ulike fagene

i prosjekteringsgruppen der dette er nødvendig.

3.3.5. SHA - SIKKERHET, HELSE OG ARBEIDSMILJØ

I prosjektet er det etablert avtaler med byggherrens representant og med koordinator

for prosjekteringsfasen (KP). SHA-plan er utarbeidet og iverksettes i fbm. oppstart av

forprosjektet.

Byggherrens representant: Prosjektleder (PL)

Koordinator prosjektering( KP): Prosjekteringsleder (PRL)

3.3.6. DRIFT I BYGGEFASEN

I byggeperioden vil det være behov for erstatningslokaler når kantina/biblioteket og C-

blokka rives.

C-blokka, bibliotek/kantine, OT-kontor og helsesøsterkontor rives

Parkeringsplasser for G-blokka, bak kantina, elevparkeringsplasser og scooter-

parkeringsplasser blir opptatt

Adkomst til G-blokka/fotballbane fra vest stenges

Behov for erstatningslokaler

o Byggfag til Bergmo

o Ledig klasserom i K-blokka; ett rom for 15 elever og aktivitørrommet for

elever

o Brakkerigg som erstatning for C-blokka

o Privatisteksamen

o Bibliotek

o Kantine

3.3.7. ENTREPRISEFORM

Det er ikke tatt stilling til entrepriseform. I Byggeprogrammet ble det anbefalt

totalentreprise. I skisseprosjektfasen har det kommet frem argumenter som anbefaler å

gå bort fra denne entrepriseformen. Endelig valg av entrepriseform (byggherrestyrt,

hovedentreprise eller generalentreprise) vil skje etter innstilling gitt i forprosjektfasen.

Det jobbes i forprosjektet ut fra at totalentreprise ikke er en aktuell entrepriseform.


Skisseprosjekt


3.4. BRUKERPROSESSER

Brukerorganisasjonen er organisert med en brukerkoordinator som inviteres til alle

prosjekteringsmøter og aktuelle særmøter. Brukerkoordinator er prosjekterings-

gruppens kontaktpunkt mot brukerne.

I løpet av skisseprosjektet har det gjennomført to fellesmøter med avdelingslederne

ved Romsdal vgs samt et særmøte om kantine og et om utomhus. Videre har

prosjektgruppa ved skolen deltatt på felles ekskursjon samt på presentasjon av

analyser i første delen av skisseprosjektet.

Det er lagt et løp for avklaringer med brukergrupper tidlig i forprosjektet hhv.

arkitekt/interiørarkitekt og tekniske fag.


Skisseprosjekt


4. PROSJEKTGRUNNLAG

4.1. EKSISTERENDE SITUASJON

Figur 4.1. Eksisterende situasjon på Langmyra.

4.2. UTVIKLINGSPLAN

Romsdal vgs er i dag en skole delt på flere lokaliteter (Langmyra, Nesjestranda, og

Bergmo). Skolen er en utpreget yrkesskole, med til dels mye gammel og nedslitt

bygningsmasse.

I forbindelse med salg av bygningsmassen ved tidligere lokalitet (Kviltorp), ble det i

2004 laget en utviklingsplan for Romsdal vgs på Langmyra. Det ble da bygd et mindre

undervisningsbygg for design og håndverk på tomta (BT1 - K-bygget).

I 2011 ble denne utviklingsplanen revidert. Hovedgrepet i den nye utviklingsplanen er

å rive den eldste bygningsmassen for så å erstatte denne med ett sammenhengende

bygg. Når nybygget er ferdig vil en kunne samlokalisere hele skolen ved lokalitet

Langmyra. Romsdal vgs skal da være dimensjonert for 950 elever.

4.3. MULIGHETSSTUDIE

Byggeprogrammet bygger på mulighetsstudie utført av Silvinova AS (oktober 2012),

jfr. pkt. 3.1.

Mulighetsstudiet er grunnlaget for det som senere er videreført i Konseptet, jfr.

pkt.4.5.


Skisseprosjekt


4.4. BYGGEPROGRAM

Desember 2012 vedtok fylkestinget i Møre og Romsdal fylke byggeprogrammet for

Romsdal vgs i sak T-78/12.

Bygget er i byggeprogrammet satt til to byggetrinn (BT2 og BT3), som illustrert i

figur 4.4, men vil bli gjennomført i ett byggetrinn.

Figur4.4. Fra utviklingsplan for Romsdal vgs på Langmyra. BT2 og BT3 gjennomføres i ett

byggetrinn.

4.4.1. AREAL OG FUNKSJONSPROGRAM

Hver funksjon er dimensjonert ut fra gjeldende standard for dimensjonering av

videregående skoler (FEF-modellen). Denne standarden er utviklet i samarbeid

mellom de fleste fylkeskommunene. Det er i byggeprogrammet lagt til grunn et

elevtall på 950 elever. Programarealet er illustrert nedenfor:

Tabell 4.4.1. Programarealer


Skisseprosjekt


4.5. KONSEPT

Konseptet (mai 2013) inneholder enkelte mål som avviker fra byggeprogrammet.

Konseptet har imidlertid en politisk forankring i fylkeskommunen og gjelder foran

Byggeprogrammet.

Konseptet omhandler en rekke sider ved prosjektet:

Plan og byggeprosess

Ytelseskrav og brukerbehov

Kontrahering

I følgende oppsummering vektlegges den delen av konseptet som direkte går på

kostnader, ytelseskrav til bygget og gjennomføring i byggefasen, se tabell 4.5.

Krav Kommentar

Massivtre som

hovedmaterialer

"Low-tech" ventilasjon

Kombinasjoner av rene mekaniske løsninger og

naturlig ventilasjon (hybrid ventilasjon)

Desentraliserte sentraler med korte føringsveier

Enkle styrings- og driftssystemer

Energi

Energimerke A. Maksimalt levert energibruk 70 kWh/m2

år og med fornybar energiforsyningsandel på 60 % av

oppvarmingsbehovet. Skolen bygges etter passivhus nivå

Massivtreets egenskaper

Løsninger for klimaskall og energiforsyning som tar

hensyn til materialbruk og byggets

termiske/hygroskopiske egenskaper

Klimagassregnskap Bærekraftig med 50 % redusert klimagassutslipp i forhold

til referansebygg

El.forsyning Mulighet for framtidig 0-andel el-spesifikk

energiforsyning

20 % reduserte

investeringer og

driftskostnader

For teknologi ved enklere ventilasjonsløsninger

Industrialisert byggeri/

"Lean Construction"

Høy grad av industrialisert byggeri og effektiv montasje:

Mer montasjebygging og mindre plassbygging.

Industrialiseringsgrad 50 % eller bedre

Høy grad av standardiserte og repeterbare løsninger

Færrest mulig antall elementer og dermed færre løft

Ferdig prosjektering før byggestart

Rigg og drift Kraning, elementbygging og bygging under telt

Hurtigvirkende

varmesystemer


Skisseprosjekt


Krav Kommentar

Lavere FDV-kostnader

enn referansen Borgund

vgs i Ålesund

Etterstrebe bruk av komponenter som har lang holdbarhet

og er utskiftbare innenfor rimelig tilgjengelighet og

kostnad

Lett adkomst til føringsveier

Robuste og bestandige materialer som er vedlikeholdsfrie

i 15 år. Elementer skal være utskiftbare ved skader

Fleksibilitet og elastisitet Muligheter for å utvide og omgjøre uten store forstyrrelser

Design Tilpasset omgivelsene med tydelig formspråk og

treuttrykk

Spesialkrav vedr. renhold Materialer, takhøyde m.m.,

Tabell 4.5. Konseptkrav

4.5.1. BORGUND VGS

Borgund vgs i Ålesund er brakt inn i Konseptet som referanse på nivå for FDV-

kostnader. Skolen er utviklet gjennom flere byggetrinn og har en del problemer som

byggherren ønsker å unngå ved Romsdal vgs.

FDV-gruppa har sammenfattet følgende relevante forhold ved bruk av Borgund vgs

som referanse, se tabell 4.5.1.

Forhold Kommentar

Ventilasjon På grunn av store aggregater er det valgt store tekniske

rom. Aggregatene har fordeling til store arealer.

Vår erfaring nå, er at mindre aggregater og flere

aggregater gir mindre kanaldimensjoner og mindre

problemer med lyd, spesielt lavfrekvent lyd. Denne

løsning ønsker vi på Romsdal vgs

Teknikken som fordeler luft på Borgund er avansert, med

alt for mange spjeld med motorer, og et avansert system

for å fordele luft. Løsningen er sårbar, og vil etter en del

år medføre store vedlikeholdskostnader når motorer og

spjeld skal byttes ut. Vi har hatt noen innkjørings-

problemer på Borgund, men det er relativt lite sett i

forhold til størrelsen på bygget. Bare noen få rom hadde

støynivåer over kravet.

Det vi kanskje sliter med nå, er kompetanse på de som

utfører arbeid på kompliserte tekniske anlegg. Dette så vi

på RM bygget, siste byggetrinn på Borgund.


Skisseprosjekt


Forhold Kommentar

Det vi har besluttet er enklere tekniske anlegg, med

mindre komponenter til innregulering og styring. I rom

der det ikke er behov for å regulere luftmengdene i

forhold til CO2 kjøres det fast innregulert luftmengde når

det er personer til stede.

Bygg Byggekonseptet på Borgund vgs er bra, med haller og

klasserom, samt gaten som fungerer som kantine og

vrimleareal. Dette «konseptet» er kopiert til Romsdal vgs.

Det vi skal være oppmerksom på er horisontale synlige

flater, og spesielt flater der det er vanskelig å komme til

for rengjøring. På Borgund vgs har vi slike løsninger, og

disse er synlige fra gaten og i flere høyder, dette er

skjemmende. Arkitektene må ha stor fokus på renholds-

vennlige flater og redusere horisontale flater (lofaktorer).

Lyd/akustikk I klasserommene på Borgund er det ordinære himlings-

plater, og gode akustiske forhold. I større rom og noen

gangareal er det brukt Troldtekt som himling, aldri hørt

noe negativt i forhold til disse flatene.

Tabell 4.5.1 Viktige forhold ved Borgund vgs som referanse

4.6. PLANGRUNNLAG

Tomten gnr 26 bnr 263 er i plan 0166 regulert til offentlig formål. Prosjektet må

videre forholde seg til diverse tilstøtende reguleringsplaner og til kommunens

vedtekter til plan- og bygningsloven når det gjelder krav om antall parkeringsplasser.

Det er ingen spesielle forhold i planene som begrenser utbyggingen vist i skisse-

prosjektet, men prosjektet må søke om dispensasjon for en del forhold:

Adkomst til bygg G for utrykningskjøretøy, kjøretøy med HC-tillatelse og

drift. Denne adkomsten er lagt øst for fotballbanen og delvis inne på

friområde langs Fuglsetbekken og med avvik i påkoblingen til Langmyrveien

Krav om antall parkeringsplasser

Byggehøyde (krav i plan- og bygningsloven)

Ev omlegging/endret bruk av busslommer

Disse spørsmål er tatt opp med Molde kommune, bl.a. i forhåndskonferanse, og det er

gitt så positive signaler som kommunen kan gi i forkant av en søknad.

4.7. LOVER OG FORSKRIFTER

Prosjektet er underlagt lov om offentlig anskaffelse samt plan- og bygningsloven.

Teknisk forskrift (TEK10) ligger til grunn for byggets tekniske løsninger.


Skisseprosjekt


4.8. PROSJEKTERINGSANVISNINGER

Byggherrens prosjekteringsanvisninger tilpasses prosjektet slik at prosjektspesifikke

tilpasninger og avvik fanges opp.

I fbm. skisseprosjektet er anvisninger for byggeteknikk og VVS tilpasset for

prosjektet. Øvrige prosjekteringsanvisninger følger senere.

4.9. SIKKERHETSKRAV

4.9.1. ROS-ANALYSE

Romsdal vgs har gjennomført en ROS-analyse som inngår i prosjekteringsgruppens

arbeidsgrunnlag i forprosjektet.

4.10. MILJØ

4.10.1. MILJØPROGRAM OG MILJØOPPFØLGINGSPLAN (MOP)

Det foreligger utkast til miljøprogram for prosjektet utarbeidet av Ratio Arkitekter.

Planen tar utgangspunkt i konseptets miljømål som sammenfattes i følgende

hovedmål:

Energibruk Beregnet netto energibehov etter NS 3701 skal være maks.

70 kWh/m2 år

Klimagassutslipp Totalt klimagassutslipp fra energi, materialbruk og transport

skal reduseres med 50% sammenlignet med referansebygg

Materialbruk Konstruksjonsmaterialer over bakken skal baseres på

fornybare materialer med et lavt CO2-utslipp. Ved

materialvalg skal hensyn til ressursgrunnlag, CO2-regnskap,

kjemikalieinnhold, emisjon og gjenvinning likestilles med

økonomi

Innemiljø Det skal sikres et godt innemiljø i nybygg, med vekt på

dagslystilgang, luftkvalitet og komfort

Avfall Avfall fra både nybygg og rivingsarbeider skal minimeres,

og minst mulig skal sendes til deponi

Utomhus Utomhusanlegget skal baseres på kretsløpsbaserte

prinsipper, med naturlig overvannshåndtering og høyt

biologisk mangfold


Skisseprosjekt


5. ANALYSER

5.1. GJENNOMFØRTE ANALYSER

Det er gjennom skisseprosjektet, og i den innledende analysefasen med prosessleders

analysedokument av november 2013, gjennomført en rekke analyser og vurderinger.

Se tabell 5.1.

Prosjektet er spesielt ved at avklaringer som vanligvis skjer i forprosjektet og detalj-

prosjektet gjennomføres til dels betydelig tidligere i prosjektet. Den utsatte

leveringsfristen av skisseprosjektet har medført at skisseprosjektet delvis er på

forprosjektnivå.

Analyser/avklaringer Kommentar

Passivhusnivå og

"low-tech" Se pkt. 5.2

Byggets plassering og

orientering på tomten Se pkt. 5.3

Overføring av rom- og

funksjonsprogram til

skisseprosjekt

Gjennomført. Tilpasning til nye brukerkrav ligger ved

skisseprosjektet som opsjon

Avstemming av

planløsning til massivtre

bæresystem

Gjennomført. Det er bl.a. laget en egen analyse av

flatdekke vs ribbedekke

Akustikk/lyd

Det er gjort en foreløpig kravanalyse relatert til TEK.

Denne ligger til grunn for avklaring av tverrsnitt som

pågår. Se pkt. 6.3

Brannstrategi

Foreløpige analyser er gjennomført og ligger til grunn for

skisseprosjektet. Datamodellering av røykspredning og

rømningsforløp gjennomføres i forprosjektet. Se pkt. 6.4

CO2 utslipp Foreløpig overslag ved bruk av Calcus kalkyleverktøy

Daglysvurdering og

simulering.

Det er gjennomført veiledende simuleringer av dagslys i

klasserom, glassgård og rom mot glassgård. Se pkt. 6.5.1

Inneklimavurderinger og

simulering.

Det er gjennomført veiledende simuleringer av inneklima

i klasserom. Se avsnitt 6.6

Prinsipper for

oppvarmning av rom i

fløyer mot sørøst og

sørvest

Det er gjennomført veiledende simuleringer av

romtemperatur forløp i klasserom for vurdering av

konsekvenser ved bruk av luftoppvarming (oppvarming

uten radiatorer). Resultater er rapportert i eget

prosjektnotat

Tabell5.1. Gjennomførte analyser.


Skisseprosjekt


5.2. PASSIVHUSNIVÅ OG DEFINISJON AV LOW-TECH. DRIFT/LCC

5.2.1. PASSIVHUSNIVÅ

Konseptet forutsetter at Romsdal vgs skal bygges etter passivhus nivå. Dette forstås

slik at bygningen skal ligge på nivå med passivhus når det gjelder energibruk, men at

enkelte spesifikke krav til passivhus kan fravikes. Kriteriene for passivhus legges til

grunn så langt dette kan forsvares økonomisk og samsvarer med krav i konseptet.

Kriterier for passivhus for yrkesbygninger er gitt i NS 3701:2012. Se tabell 5.2.1.

Kravområde Aktuelle krav

for skoler

Prosjekt

Romsdal vgs Kommentar

Varmetapstall 0,40 W/(m2·K) Oppnås

Høyeste beregnede

netto spesifikt

energibehov til

oppvarming

20 kWh/(m2·år) Oppnås ikke Oppnås for levert energi,

men ikke for netto energi

Høyeste

kjølebehov 5 kWh/m2 år Oppnås

Energibehov til

belysning 9,9 kWh/m2·år Oppnås

Energiforsyning TEK-krav Oppnås

U-verdi vindu og

dør

≤ 0,80

W/(m2·K) Oppnås

Det kan bli avvik i relasjon

til store porter i verksteder

Normalisert

kuldebroverdi

≤ 0,03

W/(m2·K) Oppnås

Massivtrebygg gir

umiddelbart lav normalisert

kuldebroverdi

Virkningsgrad

varmegjenvinner ≥ 80% Oppnås

I områder med balansert

mekanisk ventilasjon.

SFP-faktor

ventilasjonsanlegg ≤ 1,5 kW/(m3/s) Oppnås

SFP er lavere i områder med

naturlig ventilasjon

Lekkasjetall ved 50

Pa ≤ 60 h

-1 Oppnås

Massivtrebygg gir

umiddelbart lavt lekkasjetall

Belysning Styring Forsøkes Men optimeres i forhold til

investerings kostnad

Dokumentasjons-

krav Spesifisert Spesifisert

Egen mal for dokumentasjon

for prosjekt

Tabell 5.2.1. Passivhuskriterier for yrkesbygninger, NS 3701:2012.


Skisseprosjekt


5.2.2. DEFINISJON AV LOW-TECH

Prosjekteringsgruppen etablerte tidlig i prosessen en forståelse av begrepet "Low-

tech":

"En blanda ventilasjon med enkel holdbar teknologi, korte føringsveier og et

driftskonsept, som kan styres av skolen selv" (fra oppstartmøte).

Med Low Tech ventilasjon menes:

1. En ventilasjonsstrategi som utnytter samspillet mellom bygningskonstruksjonens

(massivtreets) termiske og hygroskopiske egenskaper og hybrid ventilasjon.

Strategien skal gi et tilfredsstillende inneklima og fornøyde brukere med lavest

mulig bruk av energi, med lavest mulig investeringskostnad og med lavest mulig

driftskostnad.

2. En ventilasjonsstrategi som kombinerer balansert mekanisk ventilasjon og naturlig

ventilasjon, samlet hybrid ventilasjon.

3. En ventilasjonsstrategi, som i størst mulig grad har desentraliserte

ventilasjonsaggregater, og korte føringsveger mellom tekniske rom og ventilerte

soner. Strategien bruker bygget som naturlige føringsveger der det er mulig.

4. En ventilasjonsstrategi som driftes med enklest mulige styringssystemer og

strategier. I praksis enkle, og ikke komplekse, styringsstrategier der det er mulig.

En strategi som krever færrest mulig antall komponenter/bevegelige deler. En

strategi som har størst mulig bruk av simple av/på i styringer, eller manuelle

brukerstyringer, som alternativ til modulerende.

5. En ventilasjonsstrategi som har 20% lavere drifts- og investeringskostnad

sammenlignet med konvensjonelle ventilasjonsløsninger.

5.3. BYGGETS PLASSERING OG ORIENTERING PÅ TOMTA

Arkitektene har utført en analyse der det ble drøftet fordeler og ulemper ved fire ulike

alternativer, hvorav to hovedalternativer, for organisering av bygningsmassen på

tomten. Se figur 5.3a og 5.3b.

Arkitektenes anbefaling, alternativ 2, er etter samråd med byggherren lagt til grunn for

skisseprosjektet etter en analyse der flere forhold inngikk:

Indre organisering

Ytre organisering

Plassering av hovedinngang

Terrengsnitt

Uteområder bl.a. plassering av verkstedplassen

Dagslysforhold i bygget

Utsyn

Konsekvenser for drift av skolen i byggetiden


Skisseprosjekt


Figur 5.3a. Alternativ 1. Verksteder mot sør

Figur 5.3b. Alternativ 2. Verksteder mot nord

5.4. TVERRFAGLIG KONTROLL

Tverrfaglig kontroll er gjennomført som en del av prosjekteringsmøter og prosess-

møter der hele prosjekteringsgruppen har deltatt. Fra forprosjektet innføres BIM som

en del av prosjekteringen med sammenstilling av fagmodeller i felles BIM-modell.


Skisseprosjekt


5.5. KONSEPTANALYSE – KVALITET OG AVVIK

De ulike faktorene og en samlet vurdering er vist i tabell 5.5

Konseptkrav Kommentar

Massivtre som

hovedmaterialer

Massivtre benyttes både i bærende og skillende deler

(dragere, søyler, vegger og etasjeskillere) så langt det

er mulig. Dette bl.a. for å utnytte treets termiske og

hygroskopiske egenskaper

Low tech ventilasjon:

Hybrid ventilasjon Lar seg ikke gjennomføre i fløyer pga. krav om

brannspjeld overstrømningsluker og høy grad av

automatikk vinduer og spjeld.

Ser ut til å la seg gjennomføre i verkstedhaller,

glassgård og smårom ved glassgård

Desentraliserte sentraler

og korte føringsveier

Oppnås

Enkle styrings- og

driftssystemer

Foreløpige prinsipper er beskrevet, endelig prinsipp

avklares i forprosjektet. Se pkt. 6.6.4

Energi Oppnås, se pkt. 5.2.1

Massivtreets termiske/

hygroskopiske egenskaper

Forskning som pågår har foreløpige resultater som

viser gunstige effekter av massivtre. Det byr på

utfordringer å dokumentere dette i forhold til TEK,

noe som gjør det usikkert om det kan gi reduserte

investeringskostnader. Effekt kan sannsynligvis

utnyttes gjennom driften. Det arbeides med

problemstillingene i forprosjektet.

Krav til romakustikk, lydskiller og brann medfører at

vegger/himlinger må påfores noe som har

konsekvenser for areal aktive treoverflater.

Klimagassregnskap

Konsept: 4.447.000 CO2-eq.

Tradisjonell: 6.365.000 CO2-eq

Reduksjon: ca 30%

Usikkert om beregningen tar hensyn til CO2-binding

Beregningen tar ikke hensyn til transport av

massivtre fra Mellom-Europa

Mulighet for 0-andel el-

spesifikk energiforsyning

Er ikke en del av oppdraget. O-andel el-spesifikk

energiforsyning krever energiproduksjon på bygget.

Det vil trolig kreve en utvidelse av eksisterende

budsjettramme for bygget.

20 % reduserte investeringer

og driftskostnader

Det vurderes at investeringsgevinst kan hentes ut.

Driftspotensiale kan hentes ut. Avklares og

dokumenteres i forprosjektet

Industrialisert byggeri/ "Lean

Construction"

Avklares i forprosjektet


Skisseprosjekt


Konseptkrav Kommentar

Rigg og drift Avklares i forprosjekt.

Byggetid 75 % av

tilsvarende bygg

Usikkert pga. trang tomt og parallell skoledrift.

Avklares i forprosjekt

Hurtigvirkende

varmesystemer

Der brukes generelt radiatorer /luft oppvarming,

endelig fordeling og omfang avklares i forprosjektet.

Det anbefales golvvarme i deler av glassgård.

Lavere FDV-kostnader enn

referansen Borgund vgs

Avklares i forprosjektet.

Holdbare komponenter,

tilgjengelige føringsveier,

materialbruk m.m.

Avklares i forprosjektet

Generalitet og fleksibilitet Oppnås

Design Oppnås

Spesialkrav vedr. renhold

Delvis i konflikt med deler av konsept:

- Aktive treoverflater

- Aktive himlingsplater

- Himlingshøyder

Tabell 5.5. Gjennomgang av Konseptkrav


Skisseprosjekt


6. FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV BYGGET

6.1. LØSNING

6.1.1. DEN YTRE SITUASJON

Beliggenhet og bebyggelse

Tomten er på ca. 38,24 daa og ligger mellom Solbakken og Langmyrvegen øst for

Molde sentrum.

Tomten er omgitt av boligbebyggelse på alle kanter, men mot nord-vest ligger en

matforretning og mot øst er det en sone som er regulert til friområde.

Bygningsmassen som utgjør Romsdal vgs i dag er fra 1962-2007. Bebyggelsen ligger

spredt og har paviljongkarakter. Utviklingsplanen forutsetter riving av de eldste

byggene og bare E- (1989), G- (1970, delvis rehabilitert 2010) og K-bygget (2006)

skal stå igjen og knyttes til den nye skolen.

Adkomst

Hovedadkomst skjer som i dag fra Langmyrveien.

Orientering, sol og vind

Tomten er skrånende fra nord-vest mot sør-øst. På sørsiden av bygningene er det

særdeles gode solforhold og en formidabel utsikt mot Romsdalsalpene.

Framherskende vindretning er nord-vest, så tomtens attraktive utearealer er ikke særlig

vindutsatt.

Topografi og vegetasjon

Tomten har en intern høydeforskjell på ca. 20 meter fra det nordvestre til det sørøstre

hjørnet. Det er noen eksisterende trær mot Langmyrvegen, og mot friområdet i øst

renner Fuglsetbekken med løvskog og høyere vegetasjon.

6.1.2. LØSNING, SKISSEPROSJEKT.

Plassering på tomten

Etter å ha utredet fire ulike konsept for organisering av bygningsmassen, valgte vi i

samråd med brukere og byggherre alternativ nummer 2, jfr. pkt. 5.3. Dette konseptet

er på mange måter en speilvending av løsningen som er vist i utviklingsplanen.

Ny bygningsmasse er plassert midt på tomten i øst-vest retning, mellom bygg E, G og

K, som skal beholdes og knyttes sammen med nybygget. Nybygget er organisert rundt

en felles ”gate” som går i øst-vest retning og knytter seg til bygg G i øst og bygg K i

vest. Forbindelsen til bygg E etableres enten som bro over verkstedplassen fra 2. etasje

i bygg E til 3. etasje i nybygg, eller ved en overdekket forbindelse på bakken inn til

plan 2 i nybygget. Verkstedene, med tilhørende verkstedplass, ligger på øvre nivå mot

nord, og de andre arealene (teorirom, kontorer, fellesarealer) på nedre nivå mot sør.

Uteoppholdsarealene er forsøkt samlet mot sør der det er sol og utsikt. Her ligger også

kunstgressbanen som skolen deler med Molde kommune og brukere av Fuglsethallen.

Hovedinngangen ligger sentralt mot sør og godt eksponert fra hovedadkomst fra

Langmyrvegen. Biltrafikk og parkering er lagt til nord-østre del, mens gangtrafikk og


Skisseprosjekt


uteopphold er lagt til sør-østre del. Adkomst for biler, bl.a. utrykningskjøretøy, til

sokkeletasje nybygg og G-bygg mot øst, søkes løst ved å søke om tillatelse til å

benytte eksisterende, kjørbare gangvei mot sør-øst.

Etasjetall

Eksisterende bygg som skal bevares er i to etasjer. G-bygget har i tillegg sokkel.

Nybygget vil bli i tre etasjer pluss sokkel mot sør-øst. Hovedinngangen vil ligge på

kote 69.903, samme høyde som plan 1 i bygg G. Verkstedene utgjør to etasjer, plan 2

og 3. Etasjehøyden er skisseprosjektet satt til 4,00 m, men vil i forprosjektet bli justert

til mellom 3,80 og 4,00 m.

Ut fra skisseprosjektets forutsetning om 4,00 m etasjehøyde har vi følgende kote-

høyder:

Etasje Nybygg K-bygg G-bygg E-bygg

Plan U c+ 65.903 c+ 67.078

Plan 1 c+ 69.903 c+ 69.903

Plan 2 c+ 73.903 c+ 73.692 c+ 73.066 c+ 75.212

Plan 3 c+ 77.903 c+ 77.442 c+ 78.579

Tabell 6.1.2. Kotehøyder

6.1.3. UTFORMING OG ARKITEKTUR

Generelt

I utformingen av skolen har vi lagt vekt på å ivareta byggeprogrammets ulike

målsettinger. Dette er en brutto arealramme på 12000 m2, gode sammenhenger

mellom nybygg og eksisterende bygg E, G og K, bruk av massivtre og limtre i

bærende konstruksjoner, low-tech hybride ventilasjonsløsninger, legge til rette for

rasjonell, idustriell prefabrikasjon og montasje av massivtre- og limtreelementer og

sist, men ikke minst, generalitet og fleksibilitet i planen.

Elastisitet

Når det gjelder mulig utvidelse av skolens areal, elastisitet, setter tomta sine klare

begrensninger. Dersom nybygget skal utvides, må det skje på bekostning av

eksisterende bygningsmasse, og mest nærliggende er bygg G. Her kan man forestille

seg at gata forlenges mot øst og tilknyttes en ny fløy. En annen mulighet er å forlenge

forbindelsesgangen mellom nybygg og bygg K mot vest og etablere en ny fløy der

eksisterende bygg A står. Dette vil imidlertid skape lange interne avstander, og

størrelsen på utomhusarealet og krav til bl.a. parkering, gjør at utnyttelsen av tomta

ikke kan være særlig større enn foreliggende prosjekt viser.


Skisseprosjekt


Plankonsept

Hovedinngangen ligger sentralt mellom de to undervisningsfløyene mot sør og er godt

eksponert fra adkomsten fra Langmyrveien. Fra en raus adkomstplass med amfi ned til

fortballbanen, kommer man inn i vestibyle og kantine, i et areal som er åpent opp over

to plan.

Nært til inngang og gate ligger fellesrom, og arealer som kan leies ut til eksterne

brukere. Gata har tre ”hovedplan”, plan 1 fra hovedinngang, plan 2 mot vestre inngang

og K-bygget og plan U mot østre inngang og G-bygget. G-bygget har også forbindelse

på plan 1. Amfiet forbinder plan 1 og 2 i hele gatebredden. Fra plan 1 mot øst ledes

man ned en åpen trapp til sokkeletasjen. Østre heis går direkte ned hit og gjør

kommunikasjonen mot resten av skolen enkel.

Det er store glassvegger over to plan inn til verkstedene, så virksomheten er godt

eksponert inn mot gata både på plan 2 og 3. I gata er det store åpninger mellom alle

planene, og kommunikasjonen foregår på gallerier og broer som forbindes med åpne

rettløpstrapper. Broene har en størrelse som gjør at de kan møbleres og benyttes til

uformelle studieplasser og sosiale soner.

Selve fløyene er organisert med primærarealer ut mot tre fasader i en u-form og med

en kjerne i midten som inneholder teknisk rom, toaletter og ulike undervisningsrom.

Figur 6.1.3a. Fargekoding av arealer på plantegninger


Skisseprosjekt


Figur 6.1.3b. Plan sokkel

Figur 6.1.3c. Plan 1


Skisseprosjekt


Figur 6.1.3d. Plan 2

Figur 6.1.3e. Plan 3


Skisseprosjekt


Figur 6.1.3f. Snitt

6.1.4. UNIVERSELL UTFORMING

Nybygget utformes i hht TEK 10 og de krav som stilles der til bl.a. universell

utforming. Når det gjelder eksisterende bygg har vi foreslått en kobling til nybygget

som ivaretar planfrie forbindelser. Bygg K, E og G har egne heiser som betjener

byggene internt, men i flg. brukerne er heisen i G for liten. Det betyr at alle plan i

eksisterende bygninger er tilgjengelige for bevegelseshemmede unntatt 2. etasjen i

bygg G. For øvrig har vi ikke gått nærmere inn på eksisterende bygg mhp universell

utforming.

Påkoblinger mot eksisterende bygg og heis i bygg G er medtatt som opsjoner.

6.1.5. PLANLØSNING / INDRE ORGANISERING

Administrasjon, kontor og lærerarbeidsplasser

Administrasjonen ligger like ved hovedinngangen i østre del av østfløy på plan 1.

Kontorer og det store møterommet er lagt ut mot fasade, mens ekspedisjonen og de

mindre møterommene ligger inn mot gata. Ekspedisjonen er godt synlig fra

hovedinngangen. I kjernearealet er det dessuten lagt arkiv, kopirom, renholdsrom,

garderober for ansatte og teknisk rom.

IKT-avdelingen ligger også på plan 1, men på nordsida av gata mot øst.

Datasentralene ligger i hver etasje ved siden av hovedheisen sentralt i bygget.

Elevtjenesten ligger lengst vest i vestre fløy på plan 1, sentralt men godt skjermet.

Driftsrom som ikke skal spres utover, ligger i hovedsak på plan 1 mot vest på

nordsida av gata. Her ligger også varemottaket med driftssentralen like ved den andre

heisen som benyttes til varedistribusjon. Materiell til verkstedene bringes direkte til

det enkelte verksted fra verkstedplassen. Driftsverksted ligger på nordsida av

verkstedplassen sammen med bl.a. utelager, miljøstasjon, garasje og energisentral for

eksisterende bygg.


Skisseprosjekt


Lærerarbeidsplassene og avdelingslederne er delt i fire soner og ligger i nærheten av

respektive avdelinger: en for HO, en for TIP, en for BA, alle med 20 arbeidsplasser og

en for AO med 10 arbeidsplasser. Arbeidsplassene er organisert i teamkontor med en

allmenning utenfor. I tillegg er det stillerom og et kopirom i hver sone. Avdelings-

lederne har egne cellekontor.

Antall lærerarbeidsplasser er berørt av siste revisjon jfr. forord i kapittel 2. Dette er

medtatt som opsjon. Hvis byggherren beslutter at antall lærerarbeidsplasser skal økes,

vil plantegningene bli revidert. Det innebærer flere lærerarbeidsplasser i fløyene og

flytting av undervisningsrom til nordsiden av gata.

Personalrommet ligger ved siden av kantina i vestre fløy på plan 1. I tilknytning til

rommet ligger garderober for ansatte og posthyller. Det er mulig å åpne opp mellom

kantina og personalrommet. Fra kantine og personalrom er det mulig å åpne opp mot

adkomstplassen mot sør. På taket over vestibylen, på plan 3, har vi vist muligheten for

en mer skjerma takterrasse.

Felles undervisningsarealer

Naturfagsavdelingen ligger på plan 2 i østre fløy. Undervisningsrommene ligger dels

ut mot sørfasade og dels inn mot gata.

Auditoriene ligger spredt rundt i anlegget: det store auditoriet ligger ved

hovedinngangen i østfløy og går over to plan med inngang både fra foajé plan 1 og

galleri på plan 2. Rommet har plass til 200 personer i teleskopisk amfi. Rommet har

direkte utgang til det fri.

Det mellomstore auditoriet ligger i tilknytning til biblioteket i vestfløy på plan 2.

Det minste auditoriet ligger på nordsida av gata ved amfiet på plan 1.

Fellesarealer, foajé, kantine og bibliotek

Foajé/gate/torg utgjøres av ”gulvet” i gata og de til tider brede broene og galleriene

som ikke er benyttet til andre programmerte funksjoner. Dette arealet utgjør uformelle

sosiale soner og kan møbleres på ulike måter for forskjellige aktiviteter (sitte, hvile,

stå, studere, vandre, se og bli sett etc). I administrasjonen har vi også brukt en dal av

”gatearealet” slik at de ansatte har en allmenning å møtes på.

Amfiet ligger som en integrert del av dette arealet og formidler overgangen mellom

plan 2 i vest og ned til plan 1 der hovedinngangen ligger. På nord- og østsida av amfiet

er det gallerier på plan 2. Disse vil kunne fungere som ytterligere publikumsplasser

når gata foran amfiet benyttes til forestillinger.

Vestibylen ligger i mellombygget mellom vestfløy og østfløy i forbindelse med

hovedinngangen og har en flytende overgang til kantinearealet og amfiet.

Ressurssenteret ligger på nordsida av gata, sentralt og godt synlig fra

hovedinngangen på plan 1.

Kantina ligger delvis i mellombygget, som er åpent over to plan, og plan 1 i vestfløya

hvor også kjøkkenet, ligger. Det ligger til rette for å åpne opp fra kantina og ut mot

forplassen i sør.


Skisseprosjekt


Biblioteket ligger i vestfløy på plan 2 der amfiet kommer opp. Ytre sone er delvis

plassert ut i gata, mens de andre arealene ligger i fløya.

Garderober og toaletter for elever på AO, BY, TIP og HO ligger inntil de respektive

avdelingene, mens de andre toalettene og garderobene er distribuert delvis til nordsida

av gata og delvis til kjernearealene i de to fløyene. Dette gjelder også garderober for

ansatte, bortsett fra spesialgarderobene til BY, TIP og HO, ligger de dels ved

personalrommet og dels i kjernen ved administrasjonen.

Utdanningsprogram for bygg og anleggsteknikk (BA)

Verkstedsarealene til denne avdelinga ligger på plan 2 i vestre del av verkstedsfløy,

med takhøyde over 2 etasjer i største del av arealet. Det er forbindelse mellom alle

verkstedene i søndre del. Garderober for elever og lærere, og ”grupperom skitten

sone” ligger mellom ”gata” og verkstedene. Teoriarealene ligger på plan 3 sammen

med teoriarealer for TIP. Arealene ligger delvis i østfløy og delvis i arealer nord for

gata, i plan over garderober, med mulighet for direkte forbindelse ned til verksteder.

Utdanningsprogram for design og håndverk (DH)

Denne avdelinga holder til i eksisterende bygg K, men frisørfaget ligger i nybygget

like ved inngangen på plan 2, mellom bygg K og nybygg. Her er frisørsalongen lett

tilgjengelig og eksponerer seg godt ut mot gata.

Utdanningsprogram for helse og oppvekstfag (HO)

Denne avdelinga ligger samlet på plan 3 i vestfløy på begge sider av gata.

Utdanningsprogram for teknikk og industriell produksjon (TIP)

Denne avdelinga er organisert på samme måte som Bygg og anleggsteknikk.

Verkstedsarealer i østre del av verkstedfløy på plan 2, med tilhørende garderober

mellom gate og verksteder. Teoriarealene ligger på plan 3 sammen med teoriarealer

BA. Noen arealer med mulighet for direkte adkomst fra verksteder.

Alternativ opplæring (AO)

Denne avdelingen ligger i sokkelen med muligheter for egen inngang og eget, skjerma

uteareal.

Fellesrommene, som musikkrom, treningssal og multiverksted og seks grupperom er

lagt tilgjengelig fra gata og kan dermed sambrukes med andre. De to avdelingenes

primære arealer ligger inne i fløya og har separate adkomster. Lærerne og

avdelingsleder ligger lett tilgjengelig fra gata. Det er store åpninger i gata opp mot

etasjene over, og trapp og heis fører opp til de sentrale områdene på plan 1 og videre

opp.

Tekniske rom

Ventilasjonsanlegget baserer seg på en blanding av naturlig og mekanisk ventilasjon,

et hybridanlegg. Tekniske rom er desentralisert og fasaden har åpningsvinduer som

sørger for komfortlufting. Verkstedene har naturlig ventilasjon.


Skisseprosjekt


6.1.6. MATERIALBRUK

Innvendig materialbruk mot fellesarealene vil i stor grad være preget av massivtre. De

to fløyene og de to-etasjes ”boksene” inn mot verkstedene ønsker vi å artikulere som

klare massivtre-volumer inn mot den innvendige gata. Mellomrommene skal i størst

mulig grad være transparente. Inne i fløyene ønsker vi et massivtre-uttrykk på

bæreveggene i kjernen, men inne i klasserommene må det påregnes en del påforinger

for å oppnå gode nok lydegenskaper. Her kan vi enten ha malte gipsvegger, eller vi

kan kle dem med trepanel eller finer. Overflatene må i størst mulig grad oppfylle

kravet til ”aktive overflater”, jfr. ”konseptet” til prosessleder. Nødvendige absorbenter

monteres opp mot ribber i etasjeskiller og evt. også på deler av vegger. Dette gjelder

også ut mot gata. På gulvene ser vi for oss slipt betong, keramisk flis, industriparkett

og banebelegg.

Utvendig foreslår vi stående trepanel. Fronten på verkstedene skal i størst mulig grad

være i glass for å få maksimalt med dagslys inn i de dype arealene. Portene kan da

være tette. Vi vurderer å supplere med overlys i sonen inn mot gata. Naturlig avtrekk

kan da kobles opp mot åpningsluker i overlyset. Gavlene mot øst og vest kan kles med

det samme panelet som fløyene. Takkonstruksjonen i verkstedene er limtre og

massivtreelementer. Taket i gata er en limtrekonstruksjon med glass. Veggene mot øst

og vest er rene glassfasader.

Takene på fløyene og verkstedene ønsker vi å tekke med sedum, noe som ivaretar

fordrøyning av regnvann og noe kjøling av konstruksjonen, og som dessuten vil være

et vakkert skue for naboer som bor i høyden over skolen.

6.2. HOVEDPRINSIPP FOR KONSTRUKSJONER – MASSIVTRE

Løsninger fra arkitekt angir verksteder mot nord, hovedsakelig i en etasje med mindre

deler løst i 2 etasjer ut mot midten der glassgård med gang-/kommunikasjonsarealer

ligger. Kontor/ klasseromfløyer ligger foran mot syd i 3 og 4 etasjer.

Massivtrekonstruksjonene er tilrettelagt med løsninger fra arkitekt for å møte kravet

om generalitet og behov for større spenn. I undervisningsfløyene har dekkene derfor

fått spenn på 9,6 m. Dette krever løsninger med bruk av ribbedekker som er en

kombinasjon massivtre-elementer, skrudd og limt på limtredragere.

Ribbe-elementene legges hovedsakelig på bærende ytter- og innervegger av massivtre,

som noen steder utveksles med et system av dragere/søyler i limtre. Ribbe-elementene

legges fortrinnsvis oppå veggene for å tilpasse prosjektet til produsentenes maks.

produksjonshøyde på vegger.

Prosjekteringsgruppen har analysert flere forhold knyttet til valg av dekketype (ribbe-

dekke vs. massivtre), og kommet til ribbedekke er et akseptabelt valg.

I verkstedene er konstruksjonen løst med et søyle- dragersystem i limtre beliggende på

tvers av lengderetningen på bygningskroppen og med massivtre-dekkeelementer

mellom. En mindre del er løs med innvendige "kuber" der massivtre-elementer ligger

på bærende massivtrevegger.


Skisseprosjekt


Yttervegger i undervisningsfløyene er løst med bærende og stabiliserende

veggelementer av massivtre. Krav til dagslysinnfall og utsyn medfører store vindusfelt

med nødvendig optimalisering av massivtrevegger grunnet høyt brutto/netto forhold.

6.3. LYD OG AKUSTIKK

Prosjekt Romsdal vgs må forholde seg til krav om romakustikk (etterklangstid),

lydisolasjon mellom rom og lydisolasjon fra eksterne støykilder, jfr. NS 8175:2012.

Krav til romakustikk er skjerpet i denne siste versjon av standarden og innebærer at en

relativt stor andel av vegg og himlingsflater må ha akustiske egenskaper. Massivtreets

egenskaper i seg selv vil bli tatt hensyn til.

Det er etablert en oversikt over lydkrav til vegger og dekker.

Romakustikk og lydisolasjon løses i forprosjektet. Se også pkt. 9.3.8.

6.4. BRANNSTRATEGI

Generelt defineres skolebygg i risikoklasse 3. Kontorer og administrasjon kan

imidlertid defineres som risikoklasse 2. Kantine og auditorium beregnet for > 150

personer defineres som risikoklasse 5. Bygget har 4 tellende etasjer og defineres i

brannklasse 2.

Bygget er planlagt oppført i stor grad med massivtre, og brannteknisk vil dette i stor

grad la seg løse for de fleste bygningsdeler både hva angår brannmotstand og

bæreevne ved brann. Generelt skal rom med ulike aktiviteter og risiko skilles ut som

egne brannceller. Det er utarbeidet noen «grove» branntekniske tegninger for å

illustrere krav til inndeling.

Brannceller < 200 m² kan ha brennbare materialer som overflater og kledninger.

Brannceller benyttet til rømningsvei (korridor og trapperom) må ha minst In1/K1. Det

samme gjelder for sjakter og hulrom. Trapperom vurderes særskilt om kan unnlates

dette med begrunnelse om liten sannsynlighet for brann i dette arealet. I glassgård tas

det utgangspunkt i brennbare materialer. Verksteder med brannfarlig aktivitet må

beskyttes særskilt mot antennelse.

Av branntekniske hensyn er det fordelaktig med bruk av ubrennbar isolasjon. Det skal

allikevel undersøkes nærmere hvorvidt det kan benyttes brennbar isolasjon av trefiber.

Utfordringen med dette er at isolasjonen klassifiseres som E (brennbar) og vil kreve

nærmere utredninger, evt tester utført i regi av leverandør.

Bygget skal sprinkles enten med konvensjonelt sprinkleranlegg eller med vanntåke.

Men det vil uansett være nødvendig med brannseksjonering mot eksisterende

bygninger som ligger innenfor avstand på 8 meter. Bygg K er også sprinklet og kan

med dette inngå i samme brannseksjon som nybygget. Bygg G og E er ikke sprinklet

og det stilles derfor strengere krav til sikring mot disse. Krav til brannvegg vil være

REI 120-M utført i ubrennbare materialer. Der avstand er > 8 og det skal etableres

gangbro eller sammenbygging må løsning vurderes særskilt i forprosjektet. Det vil


Skisseprosjekt


sannsynligvis være aktuelt å bygge dette i ubrennbare materialer og med branncelle på

hver side, evt også kombinert med røykventilasjon i gangen.

Bygget må ha tilfredsstillende rømningsveier og rømningsutganger. Som utgangs-

punkt skal alle oppholdsarealer ha utgang direkte til det fri eller til to uavhengige

rømningsveier. Glassgård vil kunne benyttes som en av to rømningsveier. I tillegg

tilrettelegges det med rømning til trapperom. Mellom trapperom og

undervisningsrommene etableres korridor utført som egen branncelle. For grupperom,

undervisningsrom, garderober, etc som ligger over verksteder i plan 3 vil det

tilrettelegges med rømning via korridor som leder til to uavhengige utganger, i tillegg

til rømning via glassgård. Fra rommene som ligger i akse Y7-Y8 i plan U og 1 er det

kun rømning til glassgård. Det tas utgangspunkt i kravene i HO-3/2000 som angir at

brannceller med maks areal 150 m² har tilstrekkelig sikkerhet ved kun evakuering via

røykventilert glassgård. Det er noe usikkerhet til dette da det skal benyttes brennbare

materialer i glassgård. Analyse av brannforløp vil gi nærmere svar på denne

problemstillingen.

Det må påregnes at bygget utstyres med brannalarmanlegg og med ledesystem iht NS

3926. Det må påregnes en del lavtsittende markering av rømnings- og fluktveier.

Glassgård vil fungere som branncellebegrensende funksjon, samt som rømningsvei.

Dette medfører krav om røykventilasjon. Da det vil foregå rømning fra alle etasjer må

røyksjikt defineres å ligge minst 3 meter over gulv i øverste plan. Dette betyr at taket i

glassgård må ligge tilsvarende høyere enn øverste etasje. Det tas utgangspunkt i at

glassgård røykventileres med branngassvifte(r) som monteres i taket. Kapasitet på

vifte(r) må påregnes å være i størrelsesorden 50 m³/s. Tilsvarende må det etableres

tilluft gjennom automatisk åpning av vinduer nederst i glassgård. For

normalventilasjon er dette definert å være ca 24 m² og plasseres i hver ende + ved

kantine. Glassgård er i utgangspunktet tenkt som et lukket volum brannteknisk fra

resten av bygget, men det vil kunne aksepteres åpninger fra rom som ligger godt under

definert røyksjikt. For verksteder er det sannsynlig å benytte brannvinduer med

brannmotstand E30 og sikkerhetsglass mot gården.

Det skal benyttes ulike ventilasjonsløsninger for ulike deler av bygget. Det er besluttet

at det ikke skal benyttes overstrømning mellom ulike brannceller med unntak av

ventilasjon av rom som ligger i tilknytning til glassgård. Det tas utgangspunkt i at rom

med areal opp til ca 20 m² får overstrømning på ca ø 200-250 mm. Tilluften skal

strømme fra glassgård og inn i de aktuelle rommene, og det etableres mekanisk

avtrekk inne i rommet. Ved detektert brann skal spjeld lukke foran aggregatet og

luften skal ved brann styres gjennom brannvifte på taket. Se figur6.6.2b som viser

prinsipp for dette. Overstrømningsventiler må ligge minst 2 meter fra definerte

fluktveier i glassgård.

Ventilasjonskanaler må påregnes å branntettes på sertifiserte måter. Det kan vurderes å

unnlate brannisolering av kanaler, men dette forutsetter at det kan etableres

tilstrekkelig avstand til brennbare materialer.

Det gjenstår en del arbeid med brannteknisk prosjektering før løsningene kan anses

som endelige. Med de planer som er utarbeidet foreløpig ligger det til rette for at dette

kan løses brannteknisk. Det må påregnes at det utføres analyser av brannsikkerheten i

prosjektet gjennom fullskala brannanalyse og simulering av evakueringsforløp.


Skisseprosjekt


6.5. PASSIVHUSNIVÅ

Overordnet målsetning for byggets energistandard er passivhus nivå, med et årlig

energibruk på 70 kWh/m2, levert energi, og med en fornybar energiforsyningsandel på

min. 60 % av oppvarmingsbehovet, konferer byggeprogram og konseptbeskrivelse.

Der er gjennomført beregninger av byggets forventede energibruk, og resultater viser

at byggets design kan nå et energibruk som samsvarer med kravet på maks 70 kWh/m2

år, se tabell 6.5.

Faktor Passivhus-

referanse 1)

kWh/m²

Prosjektmål

og status (levert energi)

kWh/m²

Usikkerhet

1 Romoppvarming 20 9 Lav

2 Ventilasjons varme 3 Lav

3 Varmtvann 5 5 Middel

4 Vifter/pumper 10,8 7 Lav

5 Belysning 18,8 14 Lav

6 Tekn.utstyr, verksteder,

datarom mm

25,9 20 Høy - skal kvalifiseres

7 Kjøkken - kantine 7 Høy - skal kvalifiseres

8 Data kontorer,

parasittstrøm, elevatorer

mm

5 Høy - skal kvalifiseres

9 Kjøling 10 0 Lav

SUM 90,5 70 Middel

Tabell 6.5. Energibudsjett levert energibruk for samlet bygg.

For å nå målet er prosjekt og design utviklet med fokus på tre elementer:

1. Effektiv kompakt bygningskropp og energieffektiv klimaskall med lavt varmetap.

2. Low Tech ventilasjon.

3. Varme og energiforsyning fra grunnvarme og varmepumpe

6.5.1. ANALYSE DAGSLYS

Kompakt bygningskropp kan være en utfordring for å nå optimale dagslysforhold i

bygget. Det er derfor gjennomført simuleringer av dagslys i typiske klasserom, og

dagslys i glassgård og rom med vegg mot glassgård, se figur 6.5.1.


Skisseprosjekt


Figur.6.5.1. Øverst dagslysmodell for simulering av dagslys i glassgård og rom med vegg mot

glassgård, Venstre glassgård/rom sett fra øst, høyre glassgård sett fra vest.

Simuleringer viser:

At 40 - 50 % vindusarealet på fasader er tilstrekkelig for gode dagslysforhold

(krav middel dagslysfaktor og jevnhet) i klasserommene.

At alle fasader og tak i glassgård må ha størst mulig glassareal for gi

tilfredsstillende dagslysforhold.

At vegger mellom glassgård og bruksrom må ha stort glassareal for å

tilfredsstille kravet til dagslys.

Overstående punkter er innarbeidet i prosjektet, fasader, energiberegninger med mer.

Generelt er alle nødvendige tiltak og designkrav for godt daglys lagt til grunn for

energisimuleringene, for å sikre at nødvendig areal er gjennomførbart uten

konsekvenser for byggets energimålsetninger (passivhusnivå).

Samlet areal for vinduer og dører delt på bruksareal er ca. 20,5 % av BRA.


Skisseprosjekt


6.6. LOW-TECH VENTILASJON

6.6.1. SAMSPILL HYBRIDVENTILASJON OG BYGNINGSKONSTRUKSJONER

Det er i skisseprosjektet utviklet en første og relativt detaljert forslag til en strategi for

Low Tech ventilasjon. Forslaget tilfredsstiller kriterier for LowTech ventilasjon.

Det er gjennomført veiledende inneklimasimuleringer som dokumenterer samspillet

mellom bygningskonstruksjonenes termiske egenskaper og ventilasjon strategien.

Simuleringer viser:

At samspillet gir 1- 2 oC lavere maksimal temperatur på varme dager

At behov for ventilasjons luftmengder til kjøling i varme perioder, reduseres

på varme sommerdager, gjennom nattekjøling og termisk lagring i byggets

konstruksjoner

At energibruken til oppvarming av bygget i kalde perioder, reduseres med 10

%, gjennom termisk lagring av energi i bygningskonstruksjoner fra dag til

natt.

At andelen av termisk aktive overflater bør være så høy som mulig. Andelen

av termisk aktive overflater bør være så stor pga. hensynet til andre tekniske

krav, akustikk, brann, rengjøring mm., tillater.

At det kan oppnås tilfredsstillende termisk og atmosfærisk inneklima i bygget

(krav til luftkvalitet og lufttemperatur er ivaretatt)

Beregningsmodeller for dokumentering av samspill mellom treets termiske og

hygroskopiske egenskaper og inneklima/temperatur, er ikke endelig ferdig utviklet.

Simuleringene er derfor gjennomført med en ren termisk modell, der det er forutsatt at

treets termiske og hygroskopiske samlet gir samme lagrings kapasitet som betong.

Modell som inneholder modell for hygroskopiske egenskaper er under utvikling, og

vil blive brukt til dokumentasjon i forprosjekt fasen.

6.6.2. HYBRID VENTILASJON

Det er utarbeidet en samlet design strategi som langt oppfyller krav til Low Tech

ventilasjon. Løsningen er en kombinasjon av balansert mekanisk ventilasjon, naturlig

ventilasjon, og brannventilasjon – samlet en hybrid ventilasjons løsning.

Tre hovedprinsipper brukes i ulike områder:

1. I undervisningsfløyer mot sørøst, og sørvest brukes i hovedsak balansert mekanisk

ventilasjon i kombinasjon med manuell brukerstyrt vindus lufting. Vinduer vil i

hovedsak være manuell betjent, og brukes som ekstra ventilasjon i varme perioder,

eller ved ønsker om rask lufting. Valg av manuelle vindus åpninger er en følge av

krav til et forenklet styringssystem med færrest mulig antall bevegelige deler.

Prinsipp er vist på figur 6.6.2a.


Skisseprosjekt


Figur 6.6.2a. Hoved prinsipp for ventilasjon i sydøst og sydvest fløy

2. I glassgård, kantine og mindre grupperom mot glassgård, brukes en hybrid

ventilasjon. Den hybride ventilasjon integreres med brannventilasjon av glassgård,

ved at avtrekks vifte for brann i normalt drift brukes som avtrekks vifte for den

hybride ventilasjon. Glassgården brukes som tilluft kammer for alle mindre rom

mot glassgård, og sikrer i kombinasjon med brannvifter en enkel kostnad effektiv

ventilasjonsløsning.


Skisseprosjekt


Figur 6.6.2b. Hovedprinsipp for ventilasjon av rom mot glassgård opp til areal på ca. 20 m2

3. Verksteder ventileres med ren naturlig ventilasjon med tilluft gjennom vindu i

fasade og med avtrekk gjennom høytsittende vinduer i tak. Se prinsipp på figur

6.6.2c. Naturlig ventilasjon suppleres med prosessventilasjon der dette kreves.

Figur 6.6.2c. Hovedprinsipp for ventilasjon av verksteder

6.6.3. DESENTRAL VENTILASJON OG ENKEL ANLEGGS OPPBYGNING

Det mekaniske anlegget er fordelt på 9 aggregater fordelt på 9 desentrale tekniske

rom. Prosessventilasjon er fordelt i de enkelte soner (verksteder), og tilpasses det

spesifikke behov. I verksteder plasseres tekniske rom for prosessventilasjon i størst

mulig grad oppe på «tak» av kontor mm, og det spares dermed areal på gulv.

I glassgården brukes bygningen som føring for tilluft til alle mindre rom med vegg

mot glassgård. Bruk av rommet reduserer omfang av tilluftskanaler, og energi til vifte

drift. I glassgården brukes vifter for brannventilasjon som avtrekks vifter for hybrid

ventilasjon på sommeren, konferer figur over.

I verksteder erstattes balansert mekanisk ventilasjon med naturlig ventilasjon, og det

reduserer antall ventilasjonsaggregater og kanaler.

6.6.4. ENKLE STYRINGSSYSTEMER

Strategiene for styring av tekniske systemer er løpende vurdert. Mere komplekse

systemer gir ofte lavere energibruk, men samtidig økende investeringskostnad. Mere

komplekse styringssystemer kan derfor samlet bety økende driftsutgifter og krav til

vedlikehold. Et mål om maksimering av energisparing kan derfor bety at den samlede


Skisseprosjekt


livssyklus kostnad øker. Prinsippet er vist på figur 6.6.4 under. Utgangspunktet for

valg av styringsstrategier har derfor vert å velge optimalt balanse mellom kompleksitet

og energisparing. Styringsprinsipper er fastlagt i hovedtrekk for alle funksjonsområder

i samarbeid med bruker, men vil bli videre utviklet i forprosjekt.

Hovedprinsipper for valg i skisseprosjekt har været:

Enklest mulige styringssystemer og strategier. I praksis enkle, og ikke

komplekse, styringsstrategier der det er mulig

Færrest mulig antall komponenter/bevegelige deler

Å prioritere bruk av simple av/på i styringer, eller manuelle brukerstyringer,

som alternativ til modulerende VAV reguleringer.

Enklest mulig oppvarmingssystem, med bruk av sentrale radiatorer og

luftoppvarming der det er mulig, endelig løsning for alle bruksområder

fastlegges i forprosjekt.

Automatikk, styringssystemer/ følere skal være av god kvalitet

(industristandard).

Figur 6.6.4. Prinsipp for valg av styringssystemer

De valgte styringsløsninger er valgt så de reduserer kompleksiteten i de nødvendige

styringer, og spesielt reduserer antall automatikk-punkter.


Skisseprosjekt


6.6.5. LAVE DRIFTSKOSTNAD

En del av målsetningen for prosjektet var å nå 20 % lavere investeringskostnad til Low

Tech ventilasjon.

Generelt vil Low Tech løsning gi mindre oppvarmingsbehov, og dermed enklere

løsning, og mindre effektkrav til energiforsyning.

Den mekaniske ventilasjonen reduseres i omfang. En vanlig referanseløsning vurderes

til å ha en samlet mekanisk luftmengde på minimum 120.000 m3/h (eks. prosess

ventilasjon), men Low Tech løsningen for Romsdal VGS er foreløpig estimert til

65.000 m3/h (eks prosessventilasjon). Dette tilsvarer en reduksjon til ca. 55% av vanlig

referanseløsning.

Det hybride systemet krever en del automatiske vindusmotorer for automatisk åpning

av vindu, brukerkontroll med mer i de 88 hybrid ventilerte soner. Men for å optimere

kostnad er antall redusert mest mulig gjennom valg av ventilasjonsprinsipp og strategi

for ulike rom og områder i bygget. Dette betyr at automatikk samlet sett vurderes å

være mindre kompleks, sett i forhold referanse.

Mindre mekanisk ventilasjon, betyr mindre mekaniske aggregater og mindre areal til

tekniske rom, og sjakter for loddrette føringer av friskluft og avkastluft til tak.

Reduksjonen er beregnet med de forutsatte luftmengder over, og en forutsetning om

likeverdige løsninger med 9 desentrale tekniske rom.

Areal for referanse med 120.000 m3/h system ~ 315 m

2

Areal for Low Tech 65.000 m3 system ~ 190 m

2

Samlet reduksjon (samlet bygning) ~ 125 m2

Tallet inneholder komfortventilasjon i det samlede bygg, 12.000 m2. Prosess

ventilasjon i verksteder m.m. vil være bestemt av krav til arbeidsmiljø, funksjon m.m.

Tekniske systemer i verksteder plasseres på hemser over rom mot glassgård, og det

settes ikke av plass til egne tekniske rom. Dette sammen med den hybride ventilasjon

vurderes samlet (baser på referanse fra Borgund) å gi et redusert areal til teknisk rom

på ytterligere 125 m2. Det nås da en samlet reduksjon på areal til teknisk rom på ca.

250 m2.

Samlet reduksjon på investeringskostnad er til tekniske systemer er estimert til min. 20

% av referanse.

6.7. VARME OG ENERGIFORSYNING

Det er tenkt brukt vannbåren varme som oppvarmingsprinsipp for skolens,

ventilasjonsvarme og radiatorvarme.

Som energikilde, er det skisseprosjektet utført innledende vurderinger på

grunnvarmepumpe. Foreslått løsning per i dag innebærer energibrønner for uttak av

varme, og ikke lading for sesonglagring av varme. Som backup og spisslast er det

mest aktuelt å bruke el-kjel.


Skisseprosjekt


Energibehovet til nybygget ved Romsdal videregående skole til romoppvarming,

ventilasjonsvarme og tappevann er beregnet i programvaren SIMIEN og ligger til

grunn for beregningen av antall energibrønner. Resultatene per nå viser at 15 brønner

á 250 meter trengs for å kunne levere ønsket effekt og energi. Siden brønnene kun skal

produsere varme og ikke lades om sommeren, må det være minimum 15 meters

avstand mellom dem. Det er nok plass på tomten til å etablere de 15 brønnene, og de

geologiske forholdene vurderes som gode.

Tidlig i forprosjektet må det avklares om det er aktuelt å forsyne flere bygg enn

nybygget med varme, eventuelt (fri)kjøling, fra varmeanlegget. Hvis dette er aktuelt,

må det gjøres nye beregninger og vurderinger av grunnvarmeløsningen. Det må også

gjøres en termisk responstest. Resultatene fra den termiske responstesten brukes i den

nøyaktige dimensjoneringen av grunnvarmeanlegget. En løsning der energibrønnene

fungerer som et sesongbasert energilager med lading av energibrønnene, kan være

aktuelt.

Dersom det er kun nybygget som skal forsynes med varme fra varmeanlegget, er det

ikke behov for å gjøre en termisk responstest.

6.8. EVENTUELL LOW-TECH I ANDRE SYSTEMER

6.8.1. SANITÆR/VARMEANLEGG

Skolen planlegges med forenklede løsninger av sanitær og varmeanlegg. Korte

føringsveier på rør. Minst mulig grad av, følere, reguleringsventiler, sirkulasjons-

pumper og andre komponenter.

Desentralisert varmtvanns-system. Beredere plassert i nærhet til tappesteder/ behov,

for å gi korte føringer, og dermed redusert energitap i distribusjonsnettet.

På grunn av generelt lavt varmebehov til romoppvarming av bygget (passivhus-

standard) kan det vannbårne varmeanlegget reduseres og forenkles.

Totalt sett vil dette bidra til lave driftskostnader og lavt energiforbruk.

I forprosjektet vil det jobbes videre med å se på mulighet for å forenkle systemene

ytterligere, ved å benytte deler av ventilasjonsanlegget til romoppvarming, og unngå

varmtvannssirkulasjon.

6.8.2. DØRAUTOMATIKK OG ADGANGSKONTROLLSYSTEMER

Krav om universell utforming har betydning for hvilke krav som stilles til dører med

brannkrav. Løsninger som velges kan få stor betydning for omfanget og

kompleksiteten av dørautomatikk og adgangskontrollsystemer.

Det er et område som gis oppmerksomhet i forprosjektet.


Skisseprosjekt


6.9. TEKNISK INFRASTRUKTUR

Det planlegges med desentraliserte tekniske rom, som gir korte føringsveier på

ventilasjonskanaler. Ventilasjonsaggregater plasseres dermed i nærhet til de sonene

hvert system betjener. Varmtvannsystemet tar også utgangspunkt i å plassere beredere

lokalt i de tekniske rommene som ligger i de soner hver bereder skal betjene.

I undervisningsfløy plasseres de tekniske rommene i de forskjellige etasjene, rett over

hverandre og med lik utforming og størrelse.

Varmesentral for grunnvarmepumpe skal ligge i eget bygg ved siden av skolen.

Varmefordeling og sprinklersentral blir plassert i teknisk rom i kjeller i skolebygget.

Føringsveier for ventilasjonskanaler skal monteres i samme retning som

dragersystemet der det er mulig, og med minst mulig kapping/ utsparinger i dragere.

Hovedføringer skal hovedsakelig ligge i korridorer.


Skisseprosjekt


7. AREALER

7.1. AREALOVERSIKT

Tabell 7.1. Nettoarealer

Brutto/nettofaktor:

Nettoareal prosjektert: 8768 m2

Bruttoareal prosjektert: 11975 m2

Brutto/netto program (opprinnelig): 12000/8512=1,41

Brutto/netto program (korrigert): 12000/8557=1,40

Brutto/netto prosjektert: 11975/8768=1.37

Kommentarer til arealene

Nettoarealene vil bli mindre når alle vegger og føringsveier er detaljprosjektert, så et

overskudd på nettoareal er en fordel i denne fasen. Innervegger er satt til 100mm og

yttervegger 250mm i skisseprosjektet.

1) TIP sitt programareal har fra bestillers side økt med ett teorirom på 45 m2. Her er

derfor avviket mellom program 1760 og prosjekt 1830 på 70 m2. Se tabell 7.1

fotnote 1.

Medregnet er ikke

Evt. hemser i verksteder over små rom (uprogrammert): ca. 250 m2

Forbindelser til eksisterende bygg:

Bro til E-bygg 50 m2

Gang til G-bygg 62 m2

Gang til K-bygg 73 m2

SUM 185 m2

Uisolerte utendørs bygninger som boder, lager, miljøstasjon


Skisseprosjekt


8. FUNKSJONELL BESKRIVELSE AV

UTOMHUSANLEGGENE

8.1. HOVEDGREPET

En forutsetning for hovedkonseptet var å ivareta byggeprogrammets ulike mål-

settinger. Det viktigste målet var å rydde opp i den forholdsvis kaotiske trafikk-

situasjonen som eksisterer i dag og ha fokus på å skape tydelige og trafikksikre

oppholdssoner. I store trekk innebærer dette at det planlegges for motorisert trafikk i

vest og nord, og til begrenset grad i øst (AO-Basen). Området i sør og delvis i vest kan

da benyttes til opphold og skal være fri for motorisert trafikk (med unntak av

nødvendig HC parkering, taxi og utrykningskjøretøy). Videre var det ønskelig å

utnytte kvaliteten på tomta bedre. Dvs. å legge oppholdsarealet foran bygget mot sør

med nesten 180grader panoramautsikt mot Romsdalsalpene. Dette grepet viser et

finere ansikt til skolen mot hovedveien som er fritt for trafikk.

På grunn av den høye utnyttelsen på tomta, kombinert med byggherrens ønske om 224

bilparkeringsplasser, samt parkering til moped/ATV og sykkel blir det lite areal igjen

til opphold. Molde kommunes parkeringskrav er imidlertid enda høyere. For å frigjøre

mest mulig areal til opphold er det lagt inn parkeringskjeller i skråning i nord. Denne

har plass til ca. 57 parkeringsplasser, men selv med denne er det lite plass igjen til

aktivt opphold med ballbaner og lignende. Eventuell opphold på takhage er ikke

vurdert.

8.2. ADKOMST OG PARKERING

Atkomst fra sør til både øst-vestgående busser med 4 stk bussoppstillingsplasser og

korttidsparkering/taxi, samt HC-parkering/Taxi til hovedinngang som er i henhold til

løsning i utviklingsplanen. Denne løsningen legger opp til en trafikksikker adkomst til

bussholdeplassene og unngår behov for å krysse fylkesveien.

Atkomst i vest skal være hovedatkomst til bil/ATV/Scooterparkering, samt

varelevering og atkomst til miljøstasjon. Løsning legger opp til dobbeltsidig

bilparkering i nord-vest og nord på et øvre nivå. Ved verkstedene legges kaldtlagere til

BA og TIP, samt carport/garasje til minibusser inn under parkeringsplassene for å ta

opp og utnytte høydeforskjellene. Atkomst til utrykningskjøretøy til HUS E.

På det nedre nivået er det atkomst og parkering til ATV/moped. Veien fortsetter til

verkstedsplassen og utrykningskjøretøy til HUS F. Det vurderes å benytte parkerings-

garasje i nord. Se eget punkt nedenfor.

Varelevering til verkstedene (TIP/BA) skjer fra verkstedplassen. Varelevering til

kjøkken og resten av bygget håndteres ved varemottak nordvest på plan 1, ved

driftssentral og lager drift.

Miljøstasjon plasseres sentralt samlet med kaldtlagere og carporten i skråning i nord.

Atkomst til AO basen. Det foreslås å utbedre eksisterende g/s-veg i øst for å ivareta

atkomst og parkering til AO basen, samt atkomst til utrykningskjøretøy. Denne

løsningen sikrer at oppholdsområdene i sør holdes fri for motorisert trafikk. Løsningen

berører eksisterende g/s-veg og fylkesvei.


Skisseprosjekt


Myke trafikanter. Atkomst for alle myke trafikanter fra fortau til skolen vil være

mulig uten å krysse mer en enn 1 kjøreveg. Oppstillingsplasser til sykkelparkering

plasseres i forhold til de naturlige angrepspunkt, dvs fra øst og vest, optimalisert mtp

nærhet til innganger. Målet her er også å ha så lite sykkeltrafikk over skolegården

som mulig.

Parkering. Utomhusplanen viser 218 parkeringsplasser, derav 4 HC plasser og 57 p-

plasser i parkeringsgarasje.

8.3. OPPHOLDSSONER

Hovedoppholdssonen befinner seg ved hovedinngangen i sør hvor uterommet åpner

seg ut til en generøs forplass. Dette vil også være uteplassen til kantinen. Plassering av

uteservering er tenkt under de to eks. bøketrær. Det er satt av plass til to HC

parkeringsplasser som ligger maks. 25m fra hovedinngangen. Ellers er arealet fritt for

biltrafikk. Forplassen åpner seg som en slags balkong mot fotballbanen. Et amfi som

går på skrå nedover skråningen tar opp høydeforskjellen mellom hovedinngang og AO

basen. Amfiet er integrert i en rampeløsning som ivaretar krav til universell utforming.

Krav til universell utforming er for øvrig også en premiss for hele utomhusanlegget og

er ivaretatt så langt det lar seg gjennomføre ut i fra de eksisterende terrengforholdene.

Opphold i sør (foran AO basen)

Nedenfor amfiet blir det plass til opphold mellom idrettsbanen og bygget. Videre

åpner oppholdsplassen seg inn mot inngangen til AO basen. Dette gir skjermete

arealer med utsikt og gode solforhold også tidlig om våren. Arealet er preget av

tilpasninger mot eks. innganger fra HUS G med ramper og trappeløsninger. Dette også

mtp å beholde snarveien fra idrettshallen til fotballbanen.

Opphold i vest

Arealet mellom Hus K, bussholdeplassen og oppstillingsplassene til moped, atv og

sykkel tillater plass til opphold og aktiviteter. Det er lagt inn 2 basketballbaner og

bordtennis på den «aktive» delen. En plass med sitteelement i midten markerer

overgang til skolens oppholdsareal. Her kan man sitte litt tilbaketrukket og vente på

bussen eller «henge» når det er pause. Pga begrenset plass er det ikke areal til flere

aktive elementer som f. eks. volleyball.

Verkstedplassen

Utforming av denne er i stor grad dimensjonert slik at større lastebiler kan snu uten

rygging. I henhold til romprogram så er det plassert forskalingsplass, sandgrop, plass

til boder, losseplasser og oppstillingsplass til tilhenger på plassen. Det er foreløpig

ikke tatt med kveldsparkering til idrettshallen på verkstedplassen, men det er enkelt å

tilrettelegge for det dersom det skulle være behov.

Vegetasjon og miljø

Generelt ønskes det mest mulig eks. vegetasjon bevart. Særlig når det gjelder

verdifulle trær. To eldre bøketrær blir en del av den nye forplassen til

hovedinngangen. Som miljøtiltak og for å redusere visuelt inngrepet for bebyggelsen

ovenfor tomta er det foreslått grønntak med sedumbeplantning. Videre er det tenkt

regnbed (lokal overvannshåndtering) i buffersonen mellom bussholdeplassen og

Langmyrvegen.


Skisseprosjekt


Fuglsettbekken går forbi idrettshallen og HUS G. Det er ikke behov for endringer eller

inngrep i dagens bekkedrag.

Materialer

Tema massivtre som er hovedelementet for skolen skal også gjenspeile seg i

uteanlegget slik at det er sammenhengende utrykk for skolen og utearealet. Dette kan

være f.eks. benker eller elementer i massivtre. Ellers så vil det være naturlig å ha fokus

på oppholdsarealet foran hovedinngangen mtp kvalitet og materialvalg.

Parkeringsarealer samt oppstillingsplasser og verkstedplassen utformes mest mulig

funksjonell.


Skisseprosjekt


9. TEKNISKE BESKRIVELSER

I dette kapittelet er tatt med beskrivelser som naturlig inngår i skisseprosjektrapporten

og som går ut over det som er skrevet foran i kapittel 6 FUNKSJONELL

BESKRIVELSE AV BYGGET.

9.1. INDUSTRIELT BYGGERI (LEAN CONSTRUCTION)

En av målsetningene i dette prosjektet er å industrialisere produksjonen mest mulig.

Det vil si å ha mest mulig monteringsarbeider og minst mulig plassbygde løsninger.

Dette gjelder så vel det tømmerfaglige arbeidet som det tekniske.

For å få til en industrialisert produksjon kreves det god planlegging, fra

prosjekteringsarbeidet og byggeplass-planlegging. Begrepet Lean-construction er tatt i

bruk for å visualisere intensjonen med produksjonsprosessen for prosjektet.

Intensjonen er å bidra til å redusere sløsing i produksjonsprosessen og øke andelen

verdiskapende tid i byggeprosjektet. Det skal fokuseres på å utvikle en forutsigbar,

pålitelig og tilstrekkelig fleksibel planprosess som ivaretar entreprenørens egen

produksjon og tilhørende forsyningskjede/verdikjede, som omfatter UE-er,

materialleveranser og prosjekterende, samtidig som systemet håndterer avvik og bidrar

til læring.

I skisseprosjektet er identifisert flere forhold som det må arbeides med i forprosjektet:

Optimalisering av lengde/bredde/høyde massivtreelementer (transport og

montasje/antall løft)

Standardisering av tekniske rom. Avklare muligheter for prefabrikasjon

Påforingselementer yttervegg (klimavegg)

Standardisering av komponenter

9.2. FELLESSARBEIDER

9.2.1. RIGG OG DRIFT. BYGGEPLASS

Bygging skal skje mens skolen er i full drift. Deler av skoleaktiviteten er flyttet ut av

området. Det er gjort en foreløpig analyse av tomten og mulighetene for tilkomst.

Tilkomsten blir fra én side (sør). Skoleferiene må utnyttes slik at aktivitet som krever

tilkomst f.eks. fra nord styres til slike perioder.

Trang tomt innebærer logistikkmessige utfordringer:

Plass for kraner og manøvreringsarealer for mobilkraner

Plassering av brakkerigg og lagerområder

Mottaksplass ved varetransport

Parkering for byggeplass og skolen


Skisseprosjekt


Det er ved kalkulasjon av rigg og drift lagt inn gevinster pga. kortere byggetid og mer

rasjonell framdrift som følge av industrielt byggeri med høy grad av prefabrikasjon og

tidlig oppstart for tekniske fag. Dette forutsetter at logistikkmessige utfordringer løses

slik at gevinstene som ligger i industrielt byggeri kan hentes ut.

Det antas at "tak over tak"/telt ikke er nødvendig. Med diverse kompenserende tiltak

er erfaringene at massivtrekonstruksjoner tåler påkjenning fra regn og nedbør. Det er

viktig at fuktighet ikke bygges inn i konstruksjonene. Relativt raskt etter at taket er på

plass så vil det legges opp til at tekking utføres. På denne måten blir bygget raskt

lukket og opptørking etter eventuell nedbør vil skje gjennom byggeperioden. Forsiktig

oppvarming i starten vil være viktig. Rask produksjon på byggeplass er avhengig av at

en velger bort løsninger med telt. Riktige løsninger for å ivareta fuktig videre i

prosjektet vil derfor være viktig med dette som forutsetning.

9.3. BYGNINGSMESSIGE ARBEIDER

9.3.1. GENERELT

Skisseprosjektet angir utstrakt bruk av massivtre og limtre. De to nederste planene

(plan underetasje og plan 1) ligger delvis under terreng og er utsatt for jordtrykk. Det

er foreslått at jordtrykksvegger utføres i betong. Dette både pga. statiske og

bygningsfysiske forhold (fukt/vann). Jordtrykkskrefter føres vertikalt fra fundamenter

og opp til dekker. Dekkene utføres som støpte dekker i disse områdene og dekkene vil

overføre laster sideveis til stabiliserende betongvegger som fører lastene ned i

fundament og grunn.

Prosjektet er forsøkt løst med et byggesystem tilpasset en mest mulig industrialisert

produksjon av massivtre og limtre på byggeplass. Dette ved å gjøre byggesystemet

enkelt og likt i alle etasjer. Pga. krevende romprogram med krav til store rom og

forskjellige romtyper med ulikt areal så er det i skisseprosjekt laget en løsning for

undervisningsdelen med lengre dekkespenn på 9,6 metere. Å benytte kortere spenn på

maks 7 meter vil være svært krevende og medføre liten grad av generalitet i prosjektet.

Det vil ifølge arkitekt være svært vanskelig å løse etasjene likt da romprogrammet

ikke gir anledning til dette. Undervisningsdelen av prosjektet er derfor løst med

utstrakt bruk av ribbe-elementer (massivtre-elementer skrudd og limt på

limtrebjelker).

Verkstedsdelen av prosjektet er foreslått løst mer tradisjonelt med et bæresystem med

søyler og dragere i limtre og med massivtre vegg- og takelementer mellom. Prosjektet

inneholder for øvrig også en utstrakt bruk av innvendige ikkebærende skillevegger i

massivtre. Omfang av dette er foreslått til å utgjøre ca. 80 % av det totale

innerveggsarealet, noe som vil bli avklart gjennom forprosjektet basert på kost-/

nyttevurderinger.

Romhøyden kan være avgjørende for montasjehastigheten på byggeplass. Det er pr. i

dag usikkert med vegghøyder > 3,0 meter. Dersom produsent kan produsere

veggelementer med maks. 3,4-3,6 meters bredde (les høyde) så bør absolutt

prosjektets romhøyder tilpasses dette. For øvrig så kan ribbe-dekkene plasseres i sin

helhet oppå veggene (ikke bare flensen) slik at en lavest mulig vegghøyde kan

benyttes.

For RIB skisseprosjekttegninger, se vedlegg.


Skisseprosjekt


9.3.2. LASTFORUTSETNINGER

Nyttelaster settes i tråd med NS-EN 1991-1-1-1 (EC 1). For undervisningsbygg

benyttes kategori C i tabell NA 6.1 – brukskategorier og tabell NA 6.2 – nyttelaster på

gulv, balkonger, trapper i bygninger. Følgende er lagt til grunn i skisseprosjektet:

C1: Kontorer, undervisningsrom, leserom, resepsjoner ol: 3 kN/m2

C2: Auditorium, kantiner, ganger og fellesområder ol: 4 kN/m2

C3: Verkstedhaller, kommunikasjonsarealer i glassgård, bibliotek: 5 kN/m2

Det som må vurderes i forprosjektet er om en skal velge å legge kategori C2 med 4

kN/m2 til grunn for hele bygget, unntatt for verkstedhallene, auditoriet og biblioteket

der en må benytte C3 med 5 kN/m2. Dette medfører en større fleksibilitet ved

endringer eller ved senere justeringer/ombygginger (generalitet).

Krav til seismiske beregninger/jordskjelvbetraktninger er ikke vurdert i skisse-

prosjektet.

9.3.3. GEOTEKNISKE FORHOLD

Tidligere prosjekter og geotekniske rapporter (bl.a. for bygg K og G samt E/F) i

området viser at grunnen består av løsmasser av gradert materiale/ morene over fjell.

Koter på fjellnivå ligger såpass høyt i dette området at det sannsynlig vil bli

fjellsprengning på deler av prosjektet. Det er viktig at hele bygningskropper

fundamenteres likt og da fortrinnsvis på fjell eller sprengstein over fjell. Dette for å

unngå uønskede differensialsetninger. I hele byggegropa bør det derfor graves opp til

fjell og det må fundamenteres på fortrinnsvis komprimert fylling av sprengstein og

kult.

Grunnvannsnivå er ikke avklart men det antas at dette ligger under nivå for kote fjell.

9.3.4. FUNDAMENTERING

Fundamenter foreslås utført som sålefundamenter på avrettet shingel/kult,

tilfredsstillende frostisolert og drenert. Noe punktfundamenter vil bli aktuelt der søyler

kommer ned. Gulv på grunn av betong vil være med å stabilisere betongvegger utsatt

for jordtrykk. Det vil bli nødvendig med innstøpte stålplater i fundamenter og

kjellervegger for forankring av massivtrevegger og overføring av horisontalkrefter.

9.3.5. BÆRESYSTEM – UNDERVISNINGSFLØYER

Undervisningsdelen av prosjektet utføres som nevnt ovenfor med bruk av ribbe-

elementer i alle plan med spenn på 9,6 meter. Ribbe-elementene kan utføres som

større elementer med en bredde på fortrinnsvis 2,4 meter og produksjonen på

byggeplass vil derfor fortsatt kunne gå raskt. Bæresystemet følger samme systemet fra

taket og ned til fundament for å få mest mulig like elementer, et ryddig og enkelt

bæresystem, og dermed en enkel montasje.


Skisseprosjekt


Det er en fordel, spesielt sett i et økonomisk perspektiv, at bæresystemet løses der

mest mulig innvendige vegger benyttes som bærende vegger. Prosjektet er derfor

forsøkt løst med plassering av innvendige massivtrevegger i de akser der bæring

kommer ned. Andel limtre i prosjektet reduseres dermed.

Utforming av bygningskroppene medfører at avkapp pga. skrå dekker og vegger så

godt som ikke er tilstede. Bygningskropper og bæresystem er fra arkitekt utformet

rektangulært.

I det store auditoriet vil spennet bli veldig langt. Dette er derfor løst ved bruk av

hovedbjelker i limtre som spenner på tvers av rommet. Massivtre-elementer med maks

spenn på 7 meter spenner mellom disse bærende limtrebjelkene. Overliggende

undervisningsrom med kortere spenn vil medføre at bjelkene i taket i auditoriet vil få

punktbelastning fra taket. Lydteknisk vil dekket mellom auditoriet og overliggende

undervisningsrom måtte løses spesielt da kravet her er strengt. Detaljer må vurderes i

forprosjektet og dette kan i verste fall påvirke andelen synlig tre i auditoriet.

Kravene (i VTEK) til dagslys i undervisningsdelen gjør at vi får et brutto/netto-forhold

på massivtre i ytterveggene som blir høyt. Dvs. andelen bortkapp blir høyt. Forslaget

fra arkitekt går derfor utpå at gjenværende massivtre i disse veggene forsøkes benyttet

som bærende deler, uten at en trenger limtre for å utføre forsterkning. Yttervegger i

massivtre vil anslagsvis i plan 1 ha en tykkelse på 140 mm, i plan 2 og 3 120 mm.

Senere detaljprosjektering vil avklare nødvendige dimensjoner.

Trapperomsvegger og veggskiver uten åpninger/vinduer, fortrinnsvis i yttervegger i de

nedre planene, vil bli benyttet for å avstive bygget for horisontale laster. I østbygget så

kan dette løses ved vegger i det sydvestre hjørnet. For vestbygget så kan sydveggen

benyttes i tillegg til innvendige skillevegger. Dette må vurderes ytterligere i

forprosjektet.

9.3.6. BÆRESYSTEM – VERKSTEDSDELEN

Verkstedsdelen er foreslått løst med bærende søyler og dragere i limtre som spenner

på tvers av lengderetninger på bygget og med c/c avstand på 7,5 meter. Lengden på

dragerne blir 16 + 8 meter. Søylene vil få en lengde på ca. 7,5 meter og disse vil i det

vesentligste bli forsøkt stabilisert/avstivet med bruk av påskrudde massivtrevegg-

elementer. Søyler beliggende fritt i haller må evet dimensjoneres for påkjørselslast.

Dragerne vil få dimensjoner på antatt (HxB) 300 x 1800 mm. Dette grunnet spenn på

16 meter. Kriterier for nedbøyning vil bestemme dimensjon. En mindre del av

verkstedhallene vil få en 2. etasje - "kubene" - med direkte utgang til glassgård i plan

2. Denne delen løses ved bruks av massivtredekker (antatt t=220 mm) som ligger på

bærende massivtrevegger i plan 1. Dekkene vil få utkraging ut mot hall.

Tak-elementene vil spenne kontinuerlig over to spenn med en produksjonslengde på

15 meter og bredde fortrinnsvis på 2,4 meter. Tykkelsen på takelementer antas å bli

180 mm, men dette er avhengig av påført egenlast.

9.3.7. BÆRESYSTEM - GLASSGÅRD/VESTIBYLE

Glassgård er tenkt løst med øvre del over tak på tilstøtende bygningskropper i en

glasskonstruksjon kombinert med sprosser/ rammer i limtre c/c 2,5 meter. Rammene


Skisseprosjekt


spenner ca. 8,4 meter mellom skillevegger til verkstedhaller og undervisningsfløyer. I

glassgården er det forøvrig gangområder og trapper i alle etasjer. Disse foreslås løset

ved bruk av massivtre-gulvelementer understøttet av søyle/dragersystem med

hensiktsmessig plassering.

Vestibyle løses med hoved- og sekundærbjelker samt søyler i limtre. Mellom disse

benyttes tynnere massivtre-takelementer.

9.3.8. LYD OG BRANN I FORHOLD TIL MASSIVTRE

Vegger og dekker som skal ha lydtekniske egenskaper må detaljprosjekteres basert på

krav fra RIAK. Massivtre og lyd er komplisert og er svært avhengig av omfang av

synlige overflater massivtre. Dette henger videre sammen med brannpåkjenning på

bærende bygningsdeler. Det er viktig at det utarbeides løsninger som ligger tettes opp

mot krav og at kravsreferanse i NS settes riktig. Oppleggsbetingelser/ knutepunkter og

detaljløsninger vil derfor bli svært viktig.

Det er ønskelig at alle lydtekniske og branntekniske veggskiller av massivtre skal ha

synlig overflate på en side. Dette medfører at alle slike skiller vil få en påforing på en

side avhengig av krav (48/73/98 mm + 1/2 lag gips). De lydtekniske kravene vil ofte

medføre at brannpåkjenning automatisk løses. Yttervegger som skal ha synlige

overflate må splittes i veggskiller som skal ha lydtekniske krav. Dette vil kunne få

betydning for montasjehastighetheten. Vertikalt må det benyttes sylomer/sylodyn i

opplegg der det skal være synlige overlater. Dette for å hindre lydsmitte i

massivtreelementene. Overflatestrategi i prosjektet vil bli svært viktig.

Bærende massivtrevegger må brannbeskyttes tilsvarende 60 minutter på en side. Slike

vegger vil erfaringsvis få en påforet løsning som tilnærmet er i tråd med de

lydtekniske kravene.

Når det gjelder dekker så er det mest krevende å løse trinnlydkravene i NS 8175. For

å tilfredsstille krav opptil R'w 52 dB/ L'nw 58 så må flytende golvløsninger benyttes.

Synlig massivtre i himling vil sette strengere krav til oppbygging. Dersom det er

strengere lydtekniske krav enn dette så må ytterligere tiltak vurderes. Sylomer/

sylodyn i knutepunkter vil kunne benyttes for å forsterke de lydtekniske egenskapene.

Løsning oppå dekkene vil påvirke lasten og dermed tykkelsen. Tynnere flenser på

ribbe-dekkene vil medføre mer omfattende tiltak.

9.4. VVS

VVS-anleggene ved Romsdal vgs. skal utformes i samsvar med Møre og Romsdal

Fylkeskommune sin kravspesifikasjon for VVS anlegg, og med henblikk på at skolen

skal ha status som passivhusnivå. Utover kravspesifikasjoner fra Møre og Romsdal

Fylkeskommune, skal gjeldende krav og regler for VVS anlegg følges. Der det velges

alternative løsninger skal dette tas inn i egen kravspesifikasjon for Romsdal vgs. og

godkjennes.

Det er i skisseprosjektet utført kostnadsberegninger for installasjonskostnader av VVS

anlegget, delvis basert på erfaringstall og overslagsberegninger.


Skisseprosjekt


9.4.1. VA- OG SANITÆRANLEGG

Vannforsyningen kommer fra eksisterende kommunale ledninger. Spillvann og

overvannsledninger fra bygget samles og tilknyttes kommunale ledninger.

For det utvendige VA anlegget, er det i skisseprosjektet ikke sett på vurderinger av

omfang. Dette arbeidet vil starte opp i forprosjektet. Det er forøvrig opplyst fra Molde

kommune at det er liten kapasitet på eksisterende overvannsnett i området, og at det

derfor kan bli behov for fordrøyning av overvann.

9.4.2. SLOKKEANLEGG

Bygget skal utstyres med automatisk slokkesystem. Det er opplyst fra Molde

kommune at det er god kapasitet på eksisterende vannledninger i området, til å dekke

vann og trykkravet for nytt sprinkleranlegg.

9.5. EL-KRAFT

RIE vil komme inn i prosjektet fra forprosjektet. Størrelse på el.sjakter m.m. er fastsatt

i samarbeid med RIV som har RIE-kompetanse i sin organisasjon, El.kraft er i

skisseprosjektene kalkulert med std. arealpriser.

9.6. TELE OG AUTOMATISERING

Automatisering inngår i RIV. Se kapittel 4 ventilasjonskonsept. RIE vil komme inn i

prosjektet fra forprosjektet. RIE-poster er i skisseprosjektene kalkulert med std. areal-

priser.

9.7. ANDRE INSTALLASJONER

Dette er bl.a. heisanlegg. Andre installasjoner er i skisseprosjektene kalkulert med std.

arealpriser.


Skisseprosjekt


10. INVENTAR OG UTSTYR

10.1. INNLEDNING:

Det ble i løpet av høsten 2013 foretatt en registrering av byggutstyr, lister over nye

investeringer, flytting eller avhending av eksisterende utstyr samt vurdering av nytt

inventar. De ulike faggruppene/faglærere registrerte og foretok en nærmere vurdering

av eksisterende utstyr samt behov for nytt utstyr.

Brukerne har innhentet kostnader for innkjøp av nytt utstyr, IARK har utarbeidet

kostnadskalyler for brukerutstyr med utgangspunkt i nye innkjøp.

Alle rommene er definert i forhold til areal i dRofus. Registreringen av inventar og

utstyr i dRofus vil bli gjennomført i forprosjektet.

10.2. GJENBRUK:

Det er utarbeidet lister for «Behov for nytt byggrelatert utstyr» og «Eksisterende utstyr

vi ønsker å ta med videre».

Graden av gjenbruk skal vurderes fortløpende og i tett samspill med budsjettrammer

og prosjektets fysiske utforming.

Erfaring fra tilsvarende prosjekter viser at registrering og omplassering av

eksisterende møbler til nytt bygg kan være svært tid- og ressurskrevende, og med

uheldige kompromisser både for arealutnyttelse, funksjonalitet og estetikk.

Det vil derfor være hensiktsmessig å vurdere gjenbruk av inventar og utstyr underveis

og i sammenheng med det nye byggets organisering og utforming.

Endel utstyr og løsøre vil naturligvis kunne gjenbrukes, og registrering av dette skal

gjøres i kommende fase.


Skisseprosjekt


11. LIVSSYKLUSKOSTNADER – LCC OG FDVU

Drift er et av kriteriene i prosjektet. Fokus på området gjelder:

Renhold

Energi

Drift og vedlikehold

Disse 3 områdene er hovedpunktene i LCC analyser, og viktig styringspunkter i

prosjektering. Dette er sentralt i prosjektet, og beskrives gjennom LCC vurderinger.

I skisseprosjektet er identifisert en rekke forhold som det skal jobbes med i

forprosjektet med betydning for drift og vedlikehold, se tabell 11.

Sjekkpunkt Kommentar

Omfang av automatikk i

klimaanlegg

- Automatiske

luker/vinduer

- Spjeld

Ett av de områdene som FDV-gruppa har spilt inn.

Ventilasjon baseres i større grad på CAV og ikke VAV.

Dette er innarbeidet i foreløpige styringsstrategier.

Strategier vil bli videre bearbeidet i forprosjekt.

Videre er antall automatisk åpningsbare vindu vurdert

kritisk i relasjon til mulighet for reduksjon, og antall er

redusert vesentlig.

Komponentkvaliteter Industrikvaliteter innarbeides i anbudsmateriale

Hyllefaktor

Romhøyder Utfordring å oppnå romhøyder på maks 3 m med konsept.

Materialbruk generelt LCC-vennlige materialer. Prosjekteringsanvisningene

Utvendig kledning, type

og detaljer

Utforming av

inngangsparti

Forbindelse mellom

byggene Innvendig forbindelse gunstig mht. renhold

Gatevarme ved

inngangsdørene Mindre behov for strøing gunstig for renhold

Klart definerte skitten/ren

sone Verkstedene

Avfallsløsninger

Utforming av uteområder F.eks. eliminere snarveier over gress-/plantearealer

Tilrettelegge for snørydding og –deponier

Tabell 11.Sjekkpunkt LCC i forprosjekt.


Skisseprosjekt


12. TID. FRAMDRIFT FORPROSJEKT

Det er utarbeidet en framdriftsplan for forprosjektet med to alternative beslutningsløp:

Alternativ 1 med behandling av forprosjektet i Fylkestinget 14. oktober 2014

Frist for overlevering av forprosjektet til byggherren 8. august

Alternativ 2 med behandling av forprosjektet i Fylkestinget 9. desember 2014

Frist for overlevering av forprosjektet til byggherren 14. oktober

I begge alternativene forutsettes at hovedarbeidet i forprosjektet avsluttes før ferien

dvs. ca. 20. juni. Forskjellen mellom alternativene ligger i tiden som settes av til

skriving av rapport, kalkyler, usikkerhetsvurderinger og kvalitetssikring. Hvis en

forutsetter at tverrfaglige prosesser stanser opp i ferieperioden (ca 20. juni til 15.

august), må arbeidet med rapport m.m. i alternativ 1 starte lenge før hovedarbeidet

med forprosjektet er ferdig.

Tverrfaglig kontroll fra juni til rapporten leveres 8. august er erfaringsmessig ikke

mulig å gjennomføre. Det er et svært omfattende arbeid som skal gjøres, med stort

innslag av detaljprosjektering i forprosjektfasen, som betyr at kan være noe

optimistisk å forutsette at det ordinære forprosjektarbeidet er helt ferdig til ferien. Vi

må også legge til at viktige fag som RIE og ITB ikke starter sitt arbeid før i disse

dager. Forprosjektet er i utgangspunktet ikke særlig forsinket, men noen uavklarte

forhold har medført at arkitektens etasjeplaner ikke er ferdig. Dette har igjen fått

konsekvenser for andre fag som skal bruke disse tegningene som grunnlag. Andre fag

sin oppstart med tegninger har altså blitt forsinket. Det kan også nevnes at

forprosjektet på mange andre områder er på plan, på noen også foran plan.

Prosjekteringsgruppens er anbefaling er at forprosjektet leveres i oktober og behandles

av Fylkestinget i desember 2014. Den viktigste årsaken til forskyvningen er

sammenhengen mellom ferieperioden og møtefrekvensen til Fylkestinget.

Pga. prosjekteringens teknologiske plattform vil en stor del av forprosjektet være på

nivå detaljprosjektering. Hvis en forutsetter at detaljprosjekteringen forutsetter mens

forprosjektet er til behandling hos byggherren, viser foreløpig framdriftsplan følgende

milepæler:

Kontrahering første halvår 2015

Riving bygg C, D og H våren 2015

Rigging, graving og sprengning fra ca 1. juni 2015

Byggefase fra september 2015 til mai 2017

Riving bygg A og B sommeren 2017

Sluttføring utomhusarbeider sommer/høst 2017

Framdriftsplan utarbeides i forprosjektet.


Skisseprosjekt


13. ØKONOMI – VURDERINGER OG TILRÅDINGER

13.1. KOSTNADSBILDE

Skisseprosjektet er kalkulert med kalkulasjonsprogrammet Calcus (Norsk Prisbok

2013) unntatt konto 3 VVS og 7 Utomhus som er kalkulert hhv. av RIV og LARK

basert på egne erfaringstall.

Skolen er kalkulert parallelt for konseptet og for tradisjonell løsning dvs. uten

massivtre og low-tech. I kostnadsoppstillingen er kun vist differansen mellom

konseptet og tradisjonell løsning.

For kalkyle på to-sifret nivå, se vedlegg 5. Finanskostnader og prisstigning er ikke

medtatt.

Konsept Differanse fra

tradisjonell

1 Felleskostnader 29.029.000 -5.710.000

2 Bygning 131.751.000 10.293.000

3 VVS 25.978.000 -5.838.000

4 Elkraft 20.179.000

5 Tele og automatisering 8.259.000 220.000

6 Andre installasjoner 1.794.000

HUSKOSTNAD 216.990.000 -1.034.000

7 Utendørs 19.343.000

ENTREPRISEKOSTNADER 236.333.000 -1.034.000

8 Generelle kostnader 40.268.000 40268000

9 Spesielle kostnader 103.525.000 -259.000

Forventet tillegg (P50) 40.683.000

PROSJEKTKOSTNAD inkl. mva (P50) 420.809.000 -1.293.000

Tillegg for margin (P85) 27.184.000

PROSJEKTKOSTNAD inkl. mva (P85) 447.993.000


Skisseprosjekt


13.2. USIKKERHETSVURDERINGER

Prosjekteringsgruppen har gjennomført en usikkerhetsanalyse av kostnadene for

nybyggene ved Romsdal VGS. Usikkerhetsanalysen er av typen Trinnvis kalkulasjon,

som er en systematisk prosess for å bearbeide prosjektinformasjon for å tilegne seg et

bedre grunnlag for planlegging, beslutninger og styring av usikkerhet i prosjektet.

Usikkerhetene har blitt gjennomgått med prosjekteringsgruppen i et eget møte der

størrelsen på de ulike usikkerhetene ble diskutert og justert i fellesskap. Resultatet av

analysen er en P50- og P85-verdi, som hhv. representerer 50 % og 85 % sannsynlighet

for at prosjektet kan gjennomføres innen angitt kostnad. Nærmere utredning om P50-

nivå eller P85-nivå blir en del av forprosjektet. Det gjennomføres da en ny

usikkerhetsanalyse basert på detaljeringsnivå forprosjekt. Vi anbefaler at P50-nivå

legges til grunn som kostnadsramme og foreløpig styringsmål, med tillegg for

opsjoner nevnt nedenfor.

For mer informasjon angående usikkerhetsanalysen, se vedlegg 6 – Rapport

Usikkerhetsanalyse.


Skisseprosjekt


13.3. OPSJONER

Skisseprosjektet inneholder flere tiltak som ikke er tatt med i den ordinære kalkylen

men som medtas som opsjoner dvs. valg som byggherren kan foreta.

Det er viktig at prosjekteringsgruppen raskt får mandat for hva som skal medtas i

forprosjektet:

Tiltak Beskrivelse Kalkyle

(prosjekt-

kostnad)

1. Flere lærerarbeids-

plasser

Økning av antall lærerarbeidsplasser fra

3x20 til 3x24 (vist løsning gir rom for

3x28). Økt areal 133 m2 brutto.

Se egne tegningsvedlegg

3.300.000

2. Innebygget gang til

bygg G og K

Som vist på skisseprosjekttegninger 3.970.000

3. Innebygget bru til

bygg E

Som vist på skisseprosjekttegninger 2.930.000

4. Takterrasse over

vestibyle

Som vist på skisseprosjekttegninger

- Ekstra bru i glassgård

- Ekstra ytterdører

- Tremmegolv, rekkverk m.m.

1.200.000

5. Heis i bygg G Dagens heis dekker har utdatert størrelse

(mht. universell utforming)

-

6. Energiforsyning til

eksisterende bygg

Dagens fyrsentral og infrastruktur mellom

byggene må rives som en følge av

prosjektet. Ny energiforsyning må

etableres.

-

7. Oppgradering av

varmeanlegg i

eksisterende bygg

Usikkert omfanget. Sannsynligvis må

vanntemperatur heves ("spisses") deler av

året

-

8. Riving bygg A og B

og utomhusarbeider i

vest/nord

Ikke med i ramme i flg. byggherren.

Utomhuskalkylen er skjønnsmessig delt i

samråd med LARK

18.300.000

9. Parkeringsanlegg

under tak

Kalkyle fra LARK 7.080.000


Skisseprosjekt


VEDLEGG

1. Arkitekttegninger med lister over romarealer

2. Alternative arkitekttegninger (tilhører opsjon 1 - flere lærerarbeidsplasser)

3. RIB konstruksjonstegninger massivtre

4. Utomhusplan

5. Kalkyle to-sifret nivå

6. Rapport usikkerhetsvurderinger

REFERANSER

1. Utviklingsplan Romsdal vgs 2011

2. Mulighetsstudie

3. Byggeprogram Btr 2 - K104

4. Areal- og funksjonsprogram

5. Konsept

6. Styringsdokument v1

7. Analysedokument november 2013

K104 Romsdal videregående skole...Romsdal videregående skole Skisseprosjekt 10. april 2014 Side 4...

Documents

Transcript of K104 Romsdal videregående skole...Romsdal videregående skole Skisseprosjekt 10. april 2014 Side 4...