Epilepsi•Generelt om epilepsi

•Anfallsklassifisering

•Akuttbehandling

•Status epilepticus

•Behandling

•Differensialdiagnoser

•Barn og epilepsi

•Anfallsutløsende faktorer

Epilepsiens historie

● Epilepsi

- Gresk av epilambanein som betyr å gripe, angripe, ta tak

i.

● Nektet adgang på restauranter,kino,teater i USA frem til

1970

● Ektesakpsforbud i england frem til 1970

● Kjente personer med epilepsi:

Napoleon, Dostojevski, Herbjørg Wassmo, Bokløv

Forekomst

• Ca 1 % av befolkningen har epilepsi

. Barn med epilepsi

• 20 % av psykisk utviklingshemmede har epilepsi

Definisjon

Et epileptisk anfall er utrykk for en forbigående

funksjonsforstyrrelse i hjernen, karakterisert ved unormale

elektriske utladninger i grupper av hjerneceller

Årsaker til epilepsi

Sentralnervøse skader, strukturelle forandringer

Cerebrovaskulær sykdom 13%

Medfødte hjernemisdannelser 5%

Hodeskader 4%

Tumorer 4%

Infeksjoner 3%

Degenerative lidelser 2%

Annet 1%

Sentralnervøse funksjonsforstyrrelser

Skyldes kjemiske,elektriske og mikroskopiske avvik.

Genetikk

Vår fantastiske hjerne

Vår fantastiske hjerne

Utredning

ANAMNESE

Generell medisinsk og nevrologisk undersøkelse

EEG

CT, MR

PET

SPECT

Anfallsformer

• Enkle partielle anfall

• Komplekse partielle anfall /KPA

• Generaliserte anfall

Toniske

Kloniske

GTK

Abcenser

Myoklonier

Atoniske

• Klassifikasjon ILAE 1989

Enkle partielle anfall

Bevisstheten er ikke forstyrret

Utformingen avhenger av hvor i hjernen anfallet starter

Eksempler på symptomer ved EPA

Rykninger i en legemsdel Deja vu

Sug i magen Angst

Rar smak Ufrivillig vannavgang

Kvalme Følelse av å høre musikk

Synsopplevelser Gledesfølelse

Komplekse partielle anfall

Redusert bevissthet

Tendens til automatismer

Utformingen avhenger av hvor i hjernen anfallet starter

Eksempler på symptomer ved KPA

Gjentar ord

Gjentar handlinger Frykt

Øye – hodedreining Glede

Plukker på klær Irritabilitet

Lager grimaser Svelger, sikler, smatter

Går planløst omkring

Generaliserte anfall

Ubevisthet, personen husker ikke noe av anfallet og har

ikke vondt.

Kan vare fra noen sekunder opp til ca 5 min

Abcenser

Myoklonier

Toniske anfall

Atoniske anfall

Kloniske anfall

GTK

Observasjoner ved anfall

Hva skjer før anfall

Hva skjer under anfall

Hva skjer etter anfall

Akutt behandling ved anfall

Se på klokka, ta tida

Opptre rolig

Beskytt hodet mot støt og se til at personen ikke skader

seg

Stikk ikke noe inn mellom tennene

Sørg for frie luftveier. Slim og matrester må ut.

Legg personen over på siden etter anfall

Oppvåkningsfase, forvirringsfase

Akutt behandling ved anfall

Vurder behov for Stesolid eller Epistatus.

-generelt ved 3-5 min med GTK og etter 20 min ved KPA

Diazepam rectalt:

Til barn 0,5 – 1mg/kg hos barn

Til voksne vanligvis 20 mg men ved behov inntil 0,5- 1mg/kg

Diazepam iv:

0,25- 0,5 mg/kg. Max 10 mg

Epistatus gis bucalt. 0,25- 0,50mg/kg . Max 10 mg

Gjenta samme dose etter 10 min hvis ikke effekt

Statusepilepticus

• Status epilepticus SE

- anfallsaktivitet som varer 30 minutt el. minst 2 generelle

anfall uten at pasienten våkner opp mellom anfallene.

Konvulsiv status

Eks GTK, Myoklonier, EPA

Nonkonvulsiv status

Eks absenser, EPA, KPA

• Serieanfall

- flere anfall som følger tett på hverandre hvor pasienten er våken/delvis våken mellom anfallene

Status epilepticus

Forekomst 10 -15 /100000

Forekomst barn 17- 23/ 1000000

30% av de som får epilepsi i voksen alder debuterer med status.

Ca 10 % av epilepsipopulasjonen har minst en status i

løpet av livet. Noe høyere blant barn 20 %.

Mortalitet ved SE hos barn mellom 2,7- 5,2%

Mortalitet ved SE hos voksne 2- 3%.

Nakken 2003

Status epielpticus

1. Sørg for vitale funksjoner.

Obs oksygen, SAT, puls, BT , EKG, temp

2. Utred og behandle bakenforliggende årsaker som eks hypoglycemi, feber, infeksjoner i hjernen, tumor, brå seponering av AED.

3. Rask oppstart av medikamentell behandling

- Diazepam innen 5 min,

- Fosfenytoin/proepanutin innen 20-30 min, evt AED, - Pentotal el Propofol innen 60 min

Differensialdiagnoser

• Feberkrampe

• Hypoglycemi

• Elektrolytt, væskeforstyrrelser

• Hjertesykdommer

• Migrene

• Syncope

• PNES

• Affektkrampe

• Reflux

Barn og epilepsi

Benigne neonatale kramper

Infantile spasmer / West syndrom / Salamkramper

Abcenser

Myoklon astatisk epilepsi/Doose syndrom

Beningn myoklon epielpsi, Alvorlig myoklon epilepsi

Rolandik spikes / Beningn barneepilepsi (20% av barnee

Abcenser

Lennox Gastaut syndrom

Landau Kleffner syndrom

Juvenil myoklon epilepsi

CSWS

Behandling

• Medisinering

• VNS

• Kirurgi

• Ketogen diett

• Psykologisk

Medikamentell behandling

• Ved dosering to ganger i døgnet tilstreb intervall på 12

timer.

• Dersom glemt dose, ta den innen lunsj.

• Ved oppkast innen 30 min etter at medik. er tatt ,ta ny.

• Utviklingshemmede kan bli rastløse og hyperaktive av

medisiner som vanligvis gir døsighet.

• Vurder om personen kan administrere medisinene selv.

• Skal ikke ha medisin før medikamentspeil

• Flere medisiner samtidig kan gi flere bivirkninger.

Anfallsutløsende faktorer

• Uregelmessige måltider

• Søvnmangel

• Stress, både positivt og negativt

• Infeksjoner

• Feber

• Obstipasjon

• Medikamentendringer, brå seponering

• Refleksutløste anfall

Skadeforebygging

• Obs skarpe kanter

• Obs levende lys

• Obs stålamper

• Fest bokhyller

• Fjern løse varmekilder

• Lav seng

• Dør på bad bør slå utover

• Bruk dusj evt. bad aldri alene

En jungel av hjelpere

• Primærhelsetjenesten

Personalgruppe, ev. avlastningsbolig, sykepleieberedskap

Fastlege

Helsesøster, skole

Rehabiliteringskoordinator

• Spesialisthelsetjenesten

• Helseregion

• Landsfunksjon