HiOA Rapport

Hva betyr livet i barnehagen for barnunder 3 år?En forskningsoversikt

Elisabeth Bjørnestad og Ingrid Pramling Samuelsson (red.)Rapport !"#! nr $

Høgskolen i Oslo og AkerhusOslo and Akershus University College of Applied Sciences

Rapport 2012 nr 9ISSN !"#$%#&'"ISBN #("%"$%#)$*"%!)%&

HiOA

Hva betyr livet i barnehagen for barn under 3 år?

Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? En forskningsoversikt Elisabeth Bjørnestad og Ingrid Pramling Samuelsson (red.)

Berit Bae, Lars Gulbrandsen, Jan-Erik Johansson, Hege Løberg og Elles Os

2

© Høgskolen i Oslo og Akershus

Rapport 2012 nr 9 ISSN 1892-9648 ISBN 978-82-93208-13-6 Opplag trykkes etter behov, aldri utsolgt HiOA, Læringssenter og bibliotek, Skriftserien St. Olavs plass 4, 0130 Oslo, Telefon (47) 64 84 90 00 Postadresse: Postboks 4, St. Olavs plass 0130 Oslo Adresse hjemmeside: http://www.hioa.no/Om-HiOA/Nettbokhandel For elektronisk bestilling klikk Bestille bøker For manuell bestilling fax (47) 64 84 90 07. Trykket hos Allkopi Trykket på Multilaser 80 g hvit Det må ikke kopieres fra denne bok i strid med åndsverkloven og fotografiloven eller i strid med avtaler om kopiering inngått med KOPINOR, Interesseorganisasjon for ret-tighetshavere til åndsverk. Kopiering i strid med lov eller avtale medfører erstatnings-ansvar og inndragning, og kan straffes med bøter eller fengsel.

3

Forord

På oppdrag fra Kunnskapsdepartementet gir vi i denne rapporten en forskningsoversikt over forskning knyttet til barn i alderen 0–3 år i barnehagen, publisert i perioden 2000–2011. Rap-porten presenterer norsk, nordisk og internasjonal forskning på høyt vitenskapelig nivå.

Forskningsrapporten er et produkt av et utviklende samarbeid bestående av en forskergruppe ved HiOA og nasjonale og internasjonale kontakter innenfor barnehage og småbarnsforsk-ning. Forskergruppen ved HiOA har bestått av Elisabeth Bjørnestad, Ingrid Pramling Samu-elsson, Jan-Erik Johansson, Berit Bae, Lars Gulbrandsen, Ellen Os og Hege Støylen Kvalbein Løberg. Hovedansvarlig for rapporten har vært førsteamanuensis Elisabeth Bjørnestad og pro-fessor Ingrid Pramling Samuelsson.

For å fullføre en forskningsoversikt på begrenset tid krever mye av mange. Vi vil spesielt tak-ke alle våre kontakter innenfor de ulike fagdisipliner som har bidratt med å gi oss gode og nyttige referanser. Takk også til Læringssentret ved Jimi Thaule for å ha gjennomført søk og forsynt oss med artikler. Professor Carmen Dalli, School of Education and Psychology, Victo-ria University of Wellington, New Zealand, har vært så sjenerøs å dele sine erfaringer med oss. En ekstra takk til Anne Greve som har vært vår kvalitetssikrer, og til våre kontakter i Kunnskapsdepartementet som har gitt oss innspill hele veien. Til slutt, en stor takk til alle dere forskere og forfattere som har publisert verdifull kunnskap om barn i alderen 0–3 år i barnehagen.

Oslo, april 2012

Elisabeth Bjørnestad og Ingrid Pramling Samuelsson

4

5

Sammendrag Denne rapporten er skrevet på oppdrag fra Kunnskapsdepartementet og hensikten har vært å gi en forskningsoversikt basert på vitenskapelige tekster fra Norge og land som kan sammen-lignes med Norge. Fokus for vår utgangspunkt har vært: Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? noe vi har belyst gjennom hvilken effekt barnehagen har på barn under tre år, positive så vel som negative.

Å få forskningsbasert kunnskap på hva vi vet om de aller yngste barna i barnehagen, som grunnlag for politiske beslutninger, ser vi som viktig ettersom nesten 80 % av alle barn under to årsalderen går i barnehagen. Barnehagen har blitt normen for de aller fleste barn i Norge.

For å kunne svare på hvordan livet til de yngste er i barnehagen har vi anvendt oss av ulike databaser samt relevante tidsskrifter. Vi har også benyttet ”snowballing”, dvs. vi har sendt ut brev til alle fagfelt i Norge og til rundt 50 nordiske og internasjonale forskere som er framstå-ende innenfor feltet, og bedt om hjelp til å finne aktuell forskning. Vi som forskergruppe har til sammen også en høy kunnskap om feltet. Forskningen vi viser til i rapporten er først og fremst hentet fra de nordiske landene, New Zealand, England, Nederland og USA. Vi har også benyttet oss av en del tidligere forskningsoversikter.

Når vi går igjennom de ulike forskningsrapportene ser vi at det er mye som peker i samme retning. Alle fremhever barnehager med høy kvalitet som vesentlig for barns kognitive, sosia-le og språklige utvikling. Høy kvalitet beskrives i stor grad som barnehager der personaltett-heten er stor, det er et stabilt personal og personalet har god utdanning. Effektene som beskri-ves med hensyn til barnehagedeltakelse er gjennomgående positive. Interaksjon mellom før-skolelærer/voksen og barn i barnehagen er en av nøkkelfaktorene som løftes fram som positiv for små barns læring og utvikling. En annen faktor er at det bør arbeide erfarne og sensitive voksne som kan skape et stressfritt miljø, noe som også avhenger av antall barn per voksen og hvor stor barnegruppen er.

I Norge og Norden har det i perioden 2000–2011 blitt publisert 20 doktoravhandlinger om barn under tre år. De fleste av avhandlingene er kvalitative studier fra hverdagslivet i barne-hagen, som interaksjon mellom barn, mellom barn og voksne. Foruten interaksjon og hver-dagsliv foreligger det studier relatert til læreplaner, planlegging og dokumentasjon. Foreldre-samarbeid, literacy (begynnende lesing og skriftspråk), matematikk og kjønnsspørsmål er andre tema som det også fokuseres på.

Når vi gikk i dybden på de norske artiklene fant vi innhold som kan sammenfattes i følgende tema: a) virkninger, b) barns relasjoner/barnegruppen, c) meningsskaping og læring d) barns medvirkning/vilkår for medvirkning, e) foreldre og personale, f) metodologi- og teoriutvik-ling. I Norden, mer spesifikt Finland og Sverige, fant vi også tema som læring, barns kultur, dokumentasjon, policy og kvalitetsspørsmål, samt spørsmål relatert til moral.

I de internasjonale studiene vi redegjør for, har mange av studiene pågått lenge og det er mange publikasjoner tilknyttet studiene. I denne oversikten viser vi kun til noen av disse pub-likasjonene. Vår oversikt viser at det er mange longitudinelle studier som involverer barn, men de er sjelden direkte relatert til barnehagens virksomhet. Studiene har ofte fokus mot familie og økonomiske spørsmål. Den mest overskyggende effekten som blir belyst i longitu-dinelle studiene er hvordan barns utvikling, med fokus på literacy og matematikk, påvirkes av å delta i barnehagen. De fleste studiene viser at det er positive effekter, og den største effekten har barn fra vanskelige sosioøkonomiske miljøer. Studiene viser også at det er vanskelig å

6

skille barnas erfaringer fra familien og erfaringer de får fra barnehagen, ettersom begge miljø-ene påvirker hverandre.

Det meste av forskning om barnehagedeltagelse i Norden finner vi innenfor pedagogisk forskning, mens mye av den internasjonale forskningen er gjennomført av psykologer. Vi finner imidlertid også i Norden studier innenfor psykologi, økonomi og sosiologi. Grunnen til at det er mest pedagogisk forskning kan ha med å gjøre at det er pedagogene som har kultur-kompetansen innenfor barnehagefeltet.

Når det gjelder både norsk og nordisk forskning er fokus gjennomgående rettet mot ulike ty-per av kvalitative studier som studerer barns samspill med voksne, eller barns samspill med hverandre ut fra ulike perspektiver. Vi finner også eksempel på didaktisk forskning og lære-planforskning hvor blant annet studerer små barns begynneropplæring i matematikk og skrift-språk. I gjennomgangen av både avhandlinger, artikler og antologier finner vi at Sverige og Finland har større fokus på faginnhold relatert til matematikk og språk enn hva vi finner i det norske materialet. I Norge finner vi imidlertid flere studier som fokuserer på metode og teori-utvikling.

På den ene siden vet vi tilstrekkelig mye for å tilrettelegge en barnehage for de aller yngste som er av god kvalitet, og som kan støtte barna i deres læring og utvikling. På den andre siden finnes det fortsatt masse som vi trenger å vite mer om, for eksempel om læringsprosesser, om minoritetsspråklige barn, om hva som er relevant kunnskap og ferdigheter for de yngste barna for å lære seg ulikt innhold (faglig som sosialt), dvs. de begynnende didaktiske spørsmålene. Og sist men ikke minst hvordan man utvikler best mulig kompetansen for den gruppe som arbeider med de yngste barna.

7

Innholdsfortegnelse

Sammendrag ............................................................................................................................. 5

1 Innledning og bakgrunn for kunnskapsoversikten ................................................. 11

1.1 Rapportens oppbygning ........................................................................................... 12

2 Barnehage: En sektor i sterk vekst ........................................................................... 13

3 Metode ......................................................................................................................... 20

3.1 Databasesøk ............................................................................................................. 20

3.1.1 Gjennomføring av databasesøk ................................................................................ 20

3.2 Snowballing og bruk av kontaktnett av forskere ..................................................... 22

3.2.1 Studiesøk i andre sammenlignbare land .................................................................. 23

3.3 Erfaringer med søkeprosessen ................................................................................. 24

4 Tidligere kunnskapsstatuser og rapporter ............................................................... 26

4.1 Norske kunnskapsstatuser på barnehagefeltet ......................................................... 26

4.2 Oversiktsstudie fra New Zealand – «Quality early childhood education for the under-two-years-olds: What should it look like? ».................................................. 27

4.3 Litteraturstudie fra Sverige – «Child day care center or home care for children 12–40 months of age: What is best for the child?» ................................................. 29

4.4 Dansk studie – «Long-Run Benefits from Universal High-Quality Pre- Schooling» ............................................................................................................... 29

4.5 OECD rapporten – «Revised literature overview 2010» ......................................... 30

4.6 Rapporter fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt ............................................................. 31

4.7 Oppsummering ........................................................................................................ 32

5 Norske doktoravhandlinger relatert til barn 0–3 år i barnehage .......................... 34

5.1 Interaksjons fokus .................................................................................................... 34

5.2 Læreplaner, planlegging og dokumentasjon ............................................................ 35

5.3 Foreldre og klassekultur .......................................................................................... 35

5.4 Metode ..................................................................................................................... 35

6 Svenske doktoravhandlinger relatert til barn 0–3 år i barnehage......................... 36

6.1 Interaksjonsfokus ..................................................................................................... 36

6.2 Læring rettet mot literacy og matematisering .......................................................... 37

6.3 Læreplaner, planlegging og dokumentasjon ............................................................ 38

6.4 Metode ..................................................................................................................... 38

7 Finske doktoravhandlinger relatert til barn 0–3 år i barnehage ........................... 39

7.1 Læring gjennom literacy og numeracy .................................................................... 39

8

7.2 Interaksjon ............................................................................................................... 39

7.3 Metode ..................................................................................................................... 40

8 Norske fagfellevurderte artikler og antologier ........................................................ 42

8.1 Virkninger av barnehagedeltagelse .......................................................................... 42

8.2 Barns relasjoner, vennskap, barnegruppen .............................................................. 44

8.2.1 Metode ..................................................................................................................... 45

8.3 Meningsskaping og læring ....................................................................................... 46

8.3.1 Metode ..................................................................................................................... 47

8.4 Barns medvirkning – vilkår for medvirkning .......................................................... 47

8.4.1 Metode ..................................................................................................................... 49

8.5 Foreldre og personalets posisjoner/oppfatninger ..................................................... 49

8.5.1 Metode ..................................................................................................................... 50

8.6 Teori- og metodologiutvikling ................................................................................. 51

8.7 Artikler om teori- og metodeutvikling fra antologier/artikkelsamlinger ................. 53

8.8 Annet: fokus på estetiske prosesser med hensyn på de yngste i barnehager ........... 54

8.9 Oppsummering ........................................................................................................ 55

9 Svenske fagfellevurderte artikler .............................................................................. 56

9.1 Læring, interaksjon og barnehagekultur .................................................................. 56

9.2 Læreplaner, dokumentasjon, policy og kvalitet ....................................................... 57

9.3 Atferds- og kommunikasjonsstudier fra et psykologisk perspektiv ........................ 57

9.4 Metode ..................................................................................................................... 58

10 Finske fagfellevurderte artikler ................................................................................ 59

10.1 Læring fra et psykologisk perspektiv ...................................................................... 59

10.2 Interaksjons fokus .................................................................................................... 59

10.3 Læreplan og policydokumenter ............................................................................... 59

10.4 Metode ..................................................................................................................... 60

11 Internasjonale fagfellevurderte artikler ................................................................... 61

11.1 Barnetilsyn utenfor hjemmets betydning for kognitiv utvikling og atferds- problemer ................................................................................................................. 62

11.2 Hjemmets betydning for barns utvikling ................................................................. 63

11.3 Nederlands Consortium Kinderopvang Onderzoek (NCKO) .................................. 63

11.4 Interaksjon mellom voksne og barn. Et kriterium på kvalitet? ................................ 64

12 Oppsummering, analyse og drøfting......................................................................... 66

12.1 Hvilken forskning finnes om barnehagedeltakelse for barn 0–3 år og hvilke fagdisipliner forsker på området? Hvilke design, metoder, teorier, tema og spørsmål fokuseres det på? ...................................................................................... 67

9

12.2 Hvilke effekter av barnehagedeltakelse for barn 0–3 år er påvist? Hvilke faktorer er avgjørende for at barn 0–3 år skal ha god trivsel og utvikling? Hva sier forsk-ningen om de yngste barnas behov? ........................................................................ 67

12.3 Har norsk og nordisk forskning samme fokus og spørsmål? ................................... 68

12.4 Er det forskjeller mellom norsk og nordisk forskning kontra internasjonal forskning i valg av tema, spørsmål eller design? ..................................................... 70

12.4.1 Tema, spørsmål og design ....................................................................................... 71

12.5 Er det noen forskningshull? ..................................................................................... 72

12.5.1 Forskning som mangler ........................................................................................... 72

12.6 Avsluttende kommentarer ........................................................................................ 74

13 Litteraturliste .............................................................................................................. 77

14 Appendix ..................................................................................................................... 85

14.1 Matriseoversikt over norske doktoravhandlinger relatert til barnehagebarn 0–3 år 86

14.2 Matriseoversikt over svenske doktoravhandlinger om barn 0–3 år ......................... 98

14.3 Matriseoversikt over finske doktoravhandlinger om barn 0–3 år .......................... 107

14.4 Matriseoversikt over fagfellevurderte norske artikler og antologier ..................... 111

14.5 Matriseoversikt over svenske fagfellevurderte artikler og studier ........................ 131

14.6 Matriseoversikt over finske fagfellevurderte artikler og studier ........................... 135

14.7 Matriseoversikt over internasjonale fagfellevurderte artikler og studier ............... 138

14.8 Matriseoversikt over temaer/fokus i norske fagfellevurderte artikler og antologier ............................................................................................................... 144

10

11

1 Innledning og bakgrunn for kunnskapsoversikten I denne forskningsoversikten vil vi gi en oversikt over norsk, nordisk og internasjonal fors-king som er relatert til barn i alderen 0–3 år i barnehage, i tidsrommet 2000–2011. Fokus er rettet mot: Hva betyr livet i barnehagen for barn under tre år? Det gjelder både effekter av å være i barnehagen, men også hvilke faktorer som er positive for barn i barnehage og for deres utvikling og trivsel. Forskningsoversikten er et oppdrag fra Kunnskapsdepartementet som ønsker å få en oversikt over forskning på høyt nivå innenfor ulike vitenskapelige disipliner. Rapporten er avgrenset til engelskspråklige studier, og land som kan sammenlignes med Nor-ge. Oversikten er basert på doktoravhandlinger i Norge og Norden, fagfellevurderte artikler og bøker fra Norge, Norden og internasjonalt. Dette gir et stort volum av publiseringer, og av den grunn har vi sett oss nødt til å begrense den internasjonale forskningen og heller ha større fokus på det norske.

Hovedsakelig er fokus rettet mot barn i barnehage, med unntak av de mer generelle studier som ser på barns utvikling som er av betydning for barns liv i barnehagen. Oversikten sam-menligner norsk, nordisk og internasjonal forskning med henblikk på sentrale aspekter som teori, metodologi og design.

Barnehagevirksomhet for de yngste barna er et tema som lenge har vært debattert. Et av spørsmålene som har blitt stilt, både her hjemme og internasjonalt, er om det er mulig å ha godt organisert virksomhet for de yngste barna i barnehagen. Forskningen vi har i dag, mener både at det er mulig og at det er positivt for barn å gå i barnehagen, så lenge den er av god kvalitet.

Det britiske EPPE-prosjektet (Sylva, Melhuish, Sammons, Siraj-Blatchford, & Taggart, 2004), har gjort omfattende forskning på barn over tre år, og gir klare indikasjoner på at god kvalitet i barnehagen handler om enkle prinsipper som kan være komplisert å gjennomføre i praksis. De understreker betydningen av et velutdannet personale, godt planlagt virksomhet og et godt samspill mellom barn og personale. I en oversikt fra USA (Zigler, Gilliam, & Barnett, 2011) om den pågående debatten og forskningen på pedagogiske virksomheter før den amerikanske Kindergarten (det forberedende året for femåringene før de skal begynne på skolen) finner vi de samme argumentene om nødvendigheten av godt utdannet personale, høy personaltetthet, samt fokus på barnas sosiale og emosjonelle utvikling.

Det er ikke overraskende at de samme krav også stilles til barnehage for de yngste barna. Det-te kommer klart til uttrykk i en forskningsoversikt om barn under to år i barnehage gjennom-ført av Dalli mfl. (2011) på oppdrag fra regjeringen på New Zealand. Hennes konklusjoner og oppsummeringer får sterk støtte fra nederlandske studier av barn under treårsalder i barnehage (Albers, Riksen-Walraven, & de Weerth, 2007). Heckman (2011) uttrykker også det samme i en oversikt basert på en rekke forskjellige studier. Barns trivsel i barnehagen er også et viktig tema i en rapport fra Innocenti-senteret Monitoring child well-being in the European Union: Measuring cumulative deprivation (Notten & Roelen, 2011).

Zigler (2011) advarer mot å overdrive de positive effektene av barnehage. Han mener at det ikke er en lett oppgave å forske på barnehagens effekt og på hvordan barnehagen skal organi-seres. Forskning relatert til barnehagens effekter og hvordan barn utvikler seg i samspill med barnehagen, kan gjøres ut fra mange retninger. Videre er begrepene effekt og kvalitet blitt

12

omdiskutert og kritisert, for eksempel av Dahlberg, Moss og Pence (1999). Dalli mfl. (2011) peker på at hvis vi skal få den kunnskapen vi behøver for å tilrettelegge for gode barnehager for barn under tre år, er det nødvendig å arbeide med ulike perspektiver og metoder.

Barnehagene i Norge har på kort tid blitt forvandlet fra et knapphetsgode til å nå ut til stort sett alle barn i hele Norge, også til barn under tre år. Bak denne utviklingen finner vi en total endring av utdanning, yrkesmessig aktivitet og familieliv i befolkningen. I dag studerer eller arbeider stort sett alle småbarnsmødre og fedre. Denne utviklingen betyr også en helt ny poli-tikk med store satsinger på barnehagene, bl.a. på førskolelærerutdanning, på ny rammeplan for barnehagen, mv. Dette gjør at forskning på barnehage og små barn gis helt nye rammer, og det er av den grunn viktig å gjøre en forskningsoversikt om hvor vi står og hvor vi skal i framtidens barnehage.

1.1 Rapportens oppbygning Først i rapporten, kapittel to, presentere vi kort utviklingen av den norske barnehagesektoren, før vi redegjør for vårt metodiske utgangspunkt i kapittel tre. Deretter presenterer vi i kapittel fire tidligere kunnskaps- og forskningsstatuser på feltet. I kapitelene fem til og med elleve redegjør vi for henholdsvis doktoravhandlinger i Norge og Norden, fagfellevurderte artikler i Norge, fagfellevurderte artikler i Norden og fagfellevurderte internasjonale studier. I kapittel 12 gir vi en oppsummerende drøfting og analyse, hvor vi søker å belyse og framheve både likheter og forskjeller mellom norske, nordiske og internasjonale studier når det gjelder blant annet forskningsfokus, spørsmål, metode, teori, fagdisipliner. Vi ser også på hva studiene er enige om i forhold til hva som er viktig for barn 0–3 år i barnehagen. Vi avslutter rapporten med å diskutere hvilken forskning vi mener mangler på bakgrunn av vår kunnskapsoversikt.

13

2 Barnehage: En sektor i sterk vekst Utviklingen av den norske barnehagesektoren er blitt beskrevet ved hjelp av uttrykk som: ”Fra unntak til regel” , ”Fra selektivt til universelt velferdsgode” (Ellingsæter & Gulbrandsen, 2003) og ”Fra husmoridealer til barns rettigheter” (Korsvold, 2008). Uttrykkene sier både noe om hvem som får tilgang til dette godet og på hvilket grunnlag godet er fordelt. For 50 år si-den var barnehager forbeholdt svært få, og godet ble fordelt etter streng behovsvurdering. I dag er det barnehageplass en rettighet som nesten alle foreldre benytter seg av i en stadig stør-re del av barnas livsløp fra ett årsalder til skolestart. Tabellene 1 og 2 viser denne utviklingen. Aldri har veksten vært så sterk som etter årtusenskiftet. Dette gjelder særlig de yngste barna. Den sterke økningen av små barn har endret barnehagenes demografiske profil. For 30 år si-den ga ordet førskole en dekkende beskrivelse. Hovedtyngden av de barna som fikk og gjorde bruk av tilbudet, var nær alder for skolestart.

Tabell 1 Utviklingen av barnehagesektoren i Norge: Antall barnehager, antall barn i barnehager og antall ansatte 1963–2010. Kilde: Gulbrandsen (2007, s. 51); 2010 Kostra.

År Antall

barnehager1Antall barn2

Antall ansatte

1963 259 8 516 1 177

1965 273 9 053 1 335

1970 402 12 711 2 292

1975 884 30 479 6 599

1980 2554 78 189 16 866

1985 3281 98 454 23 593

1990 4649 139 350 35 891

1995 6261 188 213 51 832

2000 5833 189 837 52 673

2005 6278 223 501 64 713

2010 6576 277 021 87 361

1 Åpne barnehager er ikke inkludert. 2 Fra og med 1999 er barn i åpen barnehage ikke lenger med i statistikken. I 2010 var det 6610 barn som hadde plass i åpen barnehage.

14

Tabell 2. Barnehagedekning 1950–2010: Blant alle barn under skolepliktig alder, i aldersgrup-pen 1–2 år og i aldersgruppen 3–5 år. Kilde: Gulbrandsen (2007, s. 51); Kostra for år 2010.

ÅrAlle barn under skolepliktig alder1 1–2 år

3–6 år (3–5 år fra 2000)

1950 1,1 -- --

1960 1,8 -- --

1963 1,9 0,5 3,1

1970 2,8 0,9 4,3

1975 7,1 3,0 10,6

1980 20,9 6,8 32,0

1985 27,5 9,4 43,0

1990 35,9 15,4 57,9

1995 44,3 31,3 61,7

20002 52,2 37,1 78,1

2005 64,1 53,9 90,6

2010 75,0 78,8 96,5

1 Til og med 1995 er basis for denne tallkolonnen alle barn mellom 0 og 6 år. 2 Fra og med 2000 er basis alle barn mellom 0 og 5 år.

Som vist i tabell 3 var i 1980 bare 3,7 prosent av barna under tre år. Småbarn var med andre en nærmest en sjeldenhet. I 2010 var 36,6 prosent av barnehagebarna under tre år. Det er stilt spørsmål om de ansatte er tilstrekkelig faglig rustet til å møte denne utviklingen (f. eks. i Ber-gens Tidene 21.12.11 og Aftenposten 27.12.11).

Tabell 3 Andel av barn i norske barnehage som var under tre år ved utgangen av året. 1980–2010. Tabellen er basert på diverse årsstatistikker fra SSB, til og med 2000 i serien NOS, et-ter 2000 er tallene hentet fra Kostra.

År 1980 1990 2000 2010

Prosent barn 3,7 13,6 22,6 36,6

15

NOKUT kritiserte, i sin evaluering av førskolelærerutdanningen, at utdanningsinstitusjonene i for liten grad ivaretok hensynet til kunnskap om de yngste barna, og de ansatte selv er langt mer tilbakeholdende i synet på å la små barn oppholde seg lenge i barnehagen enn hva foreld-re gir uttrykk for gjennom sin etterspørsel (Løvgren & Gulbrandsen, 2012). Samtidig har det blitt mer og mer vanlig at foreldre avtaler heltidsopphold i barnehage, dvs. 41 timer i uken eller mer. Tabell 4 som er hentet fra Gulbrandsen 2007 viser at andelen med oppholdstid på mer enn 30 timer nå overstiger 90 prosent. Bare 4,8 prosent har avtalt oppholdstid mellom 33 og 40 timer per uke1. I følge SSB’s barnetilsynsundersøkelse fra høsten 2010 oppgir imidler-tid under 20 prosent av foreldrene at de faktisk bruker heltidsplassen fullt ut. Gjennomsnittlig bruker foreldrene barnehagen 35 timer i uken, dvs. noe mindre enn de faktisk hadde avtalt (Moafi & Bjørkli, 2011).

Tabell 4 Andel av barn i barnehage med avtalt oppholdstid mer enn 30 time per uke 1964–2010. Kilde; Gulbrandsen (2007, s. 55); Barnehagestatistikk, Statistisk sentralbyrå; 2010 Kostra

År Andel barn

1964 43,9

1970 57,9

1975 59,5

1980 40,2

1985 45,2

1990 58,6

1995 65,0

20001 63,4

2005 77,6

2010 91,92

1 Fra og med 2000 vises andel med ukentlig oppholdstid over 32 timer2 Tallet for 2010 er basert på aldersgruppen 1–5 år

Et særtrekk ved norske barnehage er det store innslag av private aktører og tilbydere. Dette er historisk tradisjon i Norge, og det var først på 1970-tallet at andelen offentlig eide barnehager oversteg 50 prosent. Nå er flertallet av barnehagene privateid. Fortsatt er imidlertid flertallet av barna i kommunale barnehager, noe som er et resultat av at de kommunale barnehagene 1 Tabellen ble opprinnelig konstruert slik for å få med alle som brukte mer barnehage enn hva som ga rett til kontantstøtte. For å få med dette ble det innført enn ny rapporteringsverdi for oppholdstid, nemlig 33-40 timer som avløste 31-40. Det er imidlertid få barn som faller i kategorien 33-40, slik at 41 t og mer i 2010 utgjør over 87 prosent av barnehagebarn mellom 1 og 5.

16

jevnt over har flere plasser. Når andel kommunalt eide barnehager har vist en liten økning, skyldes dette at familiebarnehager, som inngår på linje med ordinære barnehager i statistik-ken, er i tilbakegang. I 2010 hadde 7568 barn plass i familiebarnehage. Familiebarnehager nådde toppen i 1996 med 14293 barn. I 2000 var antallet redusert til 10472. Av ordinære bar-nehager er flertallet privateid. De offentlig eide er nesten uten unntak kommunale. I 2010 var det i hele Norge bare 24 barnehager som var eid av stat eller fylke.

Tabell 5 Andel barnehager eid av det offentlige 1963–2010, samt andel av barnehagebarna1 i barnehage eid av det offentlige 1985–2010. Kilde Gulbrandsen. 2007, s 55. 2010: Kostra

ÅrAndel barnehagereid av det offentlige

Andel barn i barnehager eid av det offentlige

1963 20,8 --

1966 25,3 --

1970 35,8 --

1975 54,4 --

1980 53,6 --

1985 57,7 62,9

1990 58,9 64,0

1995 48,2 58,0

20001 51,1 59,5

2005 45,5 54,8

2010 46,3 52,7

-- Opplysninger mangler 1 Fra og med 2000 er barn i åpne barnehager ikke med i tabellgrunnlaget. Se tabell 1.

Det har alltid vært et problem å få nok førskolelærere (Gulbrandsen, 2005). De siste årene har det imidlertid vært klare tegn både på at frafallet fra barnehagene har stanset opp og at flere av de nye førskolelærerne velger å jobbe i barnehager (Gulbrandsen, 2009). På landsbasis er det fortsatt nesten 4000 dispensasjoner fra utdanningskravet, men dette er særlig et problem i Oslo, Akershus og Rogaland. Utdanningskravet er hjemlet i forskrift om pedagogisk beman-ning som bestemmer at det skal være én pedagogisk leder med godkjent utdanning per 7–9 barn under tre år og én per 14–18 barn over tre år. Ut fra dagens regler for overføringer til barnehagene blir barn regnet som å være under tre år ut det året de fyller tre. Sett fra barneha-genes økonomi er det av stor betydning hvordan de definitorisk avgrenser barn under og over

17

tre år. Her er det stor variasjon. De barnehager som regner barn som over tre år fra 1/1 i det året de fyller tre, kan ut fra pedagognormen ta inn flere barn enn for eksempel barnehager som regner barn som over tre år fra det tidspunkt de faktisk fyller tre. Ca. halvparten definerer barn som tre år fra høsten det året de fyller tre, ca tredjeparten fra første januar det året de fyller tre, og resten fra de tidspunkt de faktisk fyller tre år (Vassenden, Thygesen, Brosvik Bayer, Alvestad, & Abrahamsen, 2011). Ut over krav til pedagogisk bemanning er det ingen formelle bemanningskrav. Loven krever kun at bemanningen må være tilstrekkelig til at personalet kan drive en tilfredsstillende pedagogisk virksomhet. Barnehagelovutvalget (Kunnskapsdeparte-mentet, 2012) foreslår å endre dette med å innføre lovbestemte forholdstall mellom antall barn og voksne.

18

19

20

3 Metode I denne forskningsgjennomgangen har vi benyttet ulike tilnærminger i våre søk etter fagfelle-vurderte artikler, antologier og doktoravhandlinger. Primært baserer disse søkene seg på en kombinasjon av databasesøking, av å følge referanser som benyttes i artikler og bøker, samt at vi benyttet kontaktnett av forskere innenfor ulike fagfelt (Greenhalg & Peacock, 2005, s. 1064f). Det å følge referanser i artikler og innhente informasjon fra ulike kontaktnett betegnes som snowballing. Denne formen for innhenting av data gir ofte bedre resultater enn database-søk, noe som støtter framgangsmåten i å bruke eksperter som allerede kjenner feltet. Green-halg og Peacock (2005) beskriver hvordan kombinasjonen av ulike metoder for litteratursøk-ning kan gi et bedre resultat. Vi vil bruke de samme innfallsvinklene for å belyse forsknings-spørsmålene om hva som trer fram i forskningen om barn 0–3 år i barnehagen.

a. Protokolldrevet: elektronisk database søk sammen med søk i tidsskrifter

b. ”Snowballing”: forfølge/etterspore referanser og sitater

c. Personlig kunnskap: kilder som forskerteamet kjenner sammen med forskernettverk som forskerteamet har kontakter med (f. eks. OMEP kontakter, redaktørkontakter, samarbeids-partnere i forskningsprosjekt, kontakt gjennom NFPF og andre organisasjoner).

3.1 Databasesøk I 2011 ble det publisert en omfattende forskningsoversikt fra New Zealand relatert til forsk-ning på barn opp til to år (Dalli, mfl., 2011). Etter avtale og veiledning med Carmen Dalli har vi benyttet deler av det samme søkeopplegget som de benyttet i sin forskningsoversikt. Vi må imidlertid påpeke at vi ikke har gjennomført de samme søkene i så stor utstrekning som Dalli og hennes medarbeidere gjorde. Dette skyldes at tidsrammen for vårt oppdrag har vært be-grenset til 2,5 måneder i motsetning til Dallis toårsprosjekt. De internasjonale databasene vi i likhet med Dalli mfl. (2011) har benyttet, er blant annet ERIC, PsychINFO og Academic Premier. Videre har vi tatt utgangspunkt i noe av den femdelte kategorioversikten med søke-kriteriene Dalli mfl. (2011, s. 19) benyttet, ettersom en god del av deres kategorioversikt og søkeord ikke har vært aktuelt i vårt arbeid. Videre har vi valgt kun å rapportere studier som har hatt klare definerte komponenter relatert til de spørsmål som oppdragsgiver vil ha klarhet i. Kategorier som kan nevnes, er forskning i perioden 2000–2011, fagfellevurderte artikler, antologier og avhandlinger relatert til barn under tre år i barnehage, design, metode, teori, trivsel og effekt.

3.1.1 Gjennomføring av databasesøk I samarbeid med Læringssentret ved HiOA gjennomførte vi rundt 20 søk i forskjellige baser basert på ulike emneord. For å fange opp hele bredden av aktuelle artikler relatert til barn 0–3 år i barnehage foretok vi både brede og spesifikke søk. Vi startet med et kombinasjonssøk i flere baser (Eric+ASP+Socindex) med mange emneord:

nursery school OR center care AND toddlers AND results OR influence OR effect AND children peer reviewed, 2000–2011.

21

Dette gav oss 105150 treff, som ble for mye å håndtere og mange upresise treff. Ordene influ-ence, effect og children, ga mange irrelevante resultater, noe som kan grunne i at de er upresi-se termer.

De fleste søkeresultatene fikk vi gjennom å benytte ERIC, hvor vi også gjennomførte mange ulike søk basert på de ulike søkeordene. Alle søkene var avgrenset til peer reviewed og perio-den 2000-2011. Både ERIC og de andre engelskspråklige basene ga også resultater fra nor-diske land.

1) toddler* AND center care OR centre care gav 431 treff, hvorav omtrent 150 var brukbare.

Dette søket var bredt nok til å oppsummere det meste av relevante artikler, men medførte en del manuell utvelgelse på aldersgruppe, studieland og studiefokus. Komparasjon ble vektlagt i utvelgelsen, slik at mange artikler med kulturspesifikt innhold som ikke uten videre kunne overføres til Norge, ble utelatt.

2) Søkebegrepet Risky Play gav 9 treff. 3 av disse var relevante, og alle var norske og bare av generell natur: ikke spesifikk aldersgruppe. De ble likevel inkludert.

3) nursery school OR center care OR centre care AND effect gav 532 treff, men dette var i all hovedsak dubletter fra det første søket.

4) infant AND kindergarten OR pre kindergarten OR prekindergarten OR pre-kindergarten gav 270 treff. Det var åpenbart fra resultatene i de tidligere søkene at disse termene kunne fange opp noen artikler av interesse, spesielt longitudinelle studier. Kun et fåtall (ca 10) av disse var brukbare for oss.

Vi supplerte også med søk i Academic Premier, Medline, Psychinfo og Socindex. Alle disse søken var også begrenset til perioden 2000–2011 og peer reviewed. Vi gjorde ikke noe nytt eget søk i ASP, for å spare tid. Den ville antagelig generert få eller ingen unike treff ettersom ASP henter resultater fra de samme kildene som de andre basene.

1) SocIndex: toddler* AND Center Care or Nursery School. 102 treff hvorav13 brukbare. (Noen dubletter fra det første søket i ERIC er ikke regnet med.)

2) Medline: toddler* AND Center Care or Nursery School and Effect - 2000-2011. 47 treff hvorav 5 var brukbare for oss. Veldig upresise treff. ”Effect” var nødvendig for å få mer presise treff, men resultatene var fremdeles lite relevante for området.

3) Psychinfo: toddler AND Center Care OR Nursery School AND effect 2000-2011 Peer Rev. 263 treff, men veldig upresise treff. Søket gav svært få unike treff som kunne brukes. Hovedsaklig var det dubletter.

22

Når det gjelder søk etter doktorgradsavhandlinger, søkte vi gjennom Bibsys med avgrensing til doktoravhandlinger i perioden 2000–2011. Vi gjorde tilsvarende søk avgrenset til engelsk for å fange opp norske doktorgrader publisert på engelsk. Bibsys ga en rask oversikt over de doktorgradene som var publisert i perioden – og registrert i Bibsys. 13 avhandlinger møtte søkekriteriet småbarn. Vi inkluderte 12 av disse avhandlingene som var relatert både til Norge og Sverige. Søkene i Bibsys viste en stor grad av overlapping. For å komplettere treffene benyttet vi også Nordic Base of Early Childhood Education and Care – NB-ECEC – for årene 2006–2009 og <avhandling.se> som ga oss ytterligere to treff på svenske avhandlinger publisert i perioden 2000–2011.

NORART batabasen bød imidlertid på problemer ettersom det ikke var mulig å avgrense til vitenskapelige publikasjoner i tillegg til at det manglet abstrakts og fulltekst. Alle søkene var avgrenset til 2000–2011, og vi måtte lette gjennom resultatene manuelt. Alle søkene ble gjort i fritekstfeltet, ettersom emne søket til NORART ikke er spesielt godt utviklet.

Begrep Treff Relevante treff

Småbarn 119 29

Toddler 2 1

Spedbarn 99 1

Barnehage 252 4

Ettåringer 11 7

Toåringer 4 2

Treåringer 4 0

For å søke nordiske artikler og bøker benyttet vi også blant annet <netpunkt.dk> og LIBRIS samt universitetet i Uppsalas egenutviklede søkeportal. Vi foretok et stort antall søk på tilsvarende termer som i de andre søkene, oversatt til svensk og dansk, men fikk overraskende få resultater. Nordic Base of Early Childhood Education and Care – NB-ECEC – ga oss seks relevante treff på svenske vitenskapelige artikler. Vi benyttet søkeordene:

Sweden day care OR/AND daycare, Sweden AND preschool children, Sweden ANDECEC, Sweden AND toddler/toddlers.

Alle disse ulike kombinasjonene i søk ga samme resultat. Det ble søk på samme måte for både Danmark, Finland og Island. I Finland benyttet vi også LINDA (felles database for finske universitets bibliotek) samt ARTO – den nasjonale databasen i Finland.

3.2 Snowballing og bruk av kontaktnett av forskere Snowballing ble benyttet ved at vi sendte ut brev til alle fagmiljøer og institusjoner i Norge, samt til nordiske og internasjonale kontakter. Vi gikk bredt ut til fagmiljøer innenfor både samfunnsvitenskap, medisin, humaniora og økonomiske fagdisipliner. I Norge fikk vi inn ca. 20 tilbakemeldinger med lister over vitenskapelige arbeider. De fleste arbeidene vi fikk tips om, var innenfor samfunnsvitenskap og utdanningsvitenskap. Mange av referansene, som vi

23

forfulgte videre, krysset hverandre, noe som kan tyde på at vi har fått mange av de vitenska-pelige arbeider som er relevant for de yngste barna i barnehagen i Norge per i dag, og som blir benyttet innenfor de ulike fagfeltene. Når det gjelder både den nordiske og internasjonale snowballingen fant vi de samme tendensene hvor mange kryssreferanser kom opp. På grunn av både tidsbegrensing for oppdraget, samt at vi i denne sammenheng ikke skulle vurdere kvaliteten på avhandlinger, fagfellevurderte artikler eller antologier, men kartlegge forelig-gende forskning og publisering, har vi for det meste tatt utgangspunkt i forfatternes egne abs-trakt og sammendrag, samt abstrakt registrert i de ulike databasene. Der det har vært nødven-dig, har vi gått inn i både metode- og teorikapitler. Videre har vi fulgt referanser som har blitt benyttet i relevante artikler. Vi har i denne forskningsoversikten utelatt medisinske artikler så fram til at de ikke har vært direkte relatert til barn i barnehagen.

Når det gjelder bøker har vi primært basert oss på antologier som er fagfellevurdert og i denne sammenheng utelatt populærvitenskapelige bøker og bøker som er skrevet for praktikere og utdanning.

3.2.1 Studiesøk i andre sammenlignbare land Det er ingen selvfølge hvilke land vi kan sammenligne oss med. Går vi for eksempel fra Sve-rige og over til Finland, møter vi allerede på en del faktorer og problemer som gjør at vi ikke direkte kan sammenligne oss. Finland har ikke hatt den samme barnehageutviklingen som Norge og Sverige når det gjelder de yngste barna. Dette kommer av at Finland har en omfat-tende bruk av kontantstøtte og en lav andel førskolelærere. Med slike forbehold har vi trinnvis prøvd ut og benyttet søkeresultater for å finne de landene som vi har valgt å sammenlikne oss med. Vi har også benyttet flere kriterier samtidig og tatt utgangspunkt i både Dalli mfl. (2011) og de ti kriteriene i Innocenti-studien som benyttes for å produsere rankinglisten over ulike lands barnehagesystemer (Adamson, 2008). En konsekvens av dette er at barnehagesystemet i USA faller utenfor i denne sammenhengen. På den andre siden ser vi det som viktig å ta med USA i denne forskningsoversikten ettersom de har mye interessant forsking, spesielt relatert til både psykologiske studier, longitudinelle studier og omfattende statistiske studier. Det fo-religger mye forskning i både USA og England som er relatert til barn over tre år og for utsat-te barn. De studiene som er foretatt, ser vi også på som viktige bidrag for de yngste barna i barnehagen, og av den grunn er de vanskelig å forbigå i denne forskningsoversikten.

De nordiske landene ligger på topp i omtale av barnehagesystemet blant OECDs 25 land som Unicef sammenligner. Ut fra denne rangeringen ser vi det som mest hensiktsmessig å sam-menligne oss med Sverige og Finland, ettersom det ikke foreligger forskning på de yngste barna i Danmark og på Island i perioden 2000–2011. Foruten Norden sammenlikner vi oss også med New Zealand som ligger på en åttende plass i Unicefs ranking ettersom de satser stort på å bygge ut barneomsorgen og utdanne hele barnehagepersonalet. Som vi også har nevnt har New Zealand gjort en omfattende forskningsoversikt på barn opp til to år. Når det gjelder andre aktuelle land i rankingen, Frankrike og Ungarn, så finner vi dessverre ikke mye å lese på engelsk. Nederland er også et land i vekst når det gjelder barnehageutvikling som det er verdt å sammenlikne seg med. I løpet av de siste ti årene har de iverksatt programmet Ne-derlands Consortium Kinderopvang Onderzoek (NCKO) som gjennom longitudinelle studier både kartlegger barnehagens effekt, kvalitetens betydning for de yngste barnas ”well-being” og utvikling. De foretar også intervensjonsstudier for å heve kompetansen i de nederlandske barnehagene.

24

3.3 Erfaringer med søkeprosessen Det har ikke vært noen enkel prosess å søke etter publiserte avhandlinger, artikler og antolo-gier/bøker. For å få gode søkeresultater har en forutsetning vært at artiklene har hatt informa-sjonsrike sammenfatninger og keywords. Gjennom våre søk erfarte vi at det ikke alltid var mulig å finne detaljerte abstrakt og sammenfatninger over forskning i de ulike databasene vi benyttet. Etter avsluttet søkeprosess er vi positivt overrasket over hvor mye som har blitt pub-lisert på norsk. En av årsakene kan være høgskole- og universitetssektorens krav til publise-ring på ulike nivå og kanaler, samt forlagenes økende produksjon av bøker og antologier de siste årene. Det savnes imidlertid en enkelt tilgjengelig litteraturbase der alle interesserte kan søke alle typer av forskning. Men vi ser tendenser til økt åpenhet og publisering av forsk-ningsresultater, spesielt gjennom at Norges forskningsråd forutsetter at all forskning NFR finansierer, skal publiseres i Open Access tidsskrifter eller at artiklene blir tilgjengelig gjen-nom åpne arkiv, Open Repositories. Ut fra vår erfaring hadde det vært en fordel om alle teks-ter relatert til småbarn i barnehagen hadde vært mulig å lese i fulltekst på nettet. Den skandi-naviske forskningsdatabasen NB-ECEC, som ble offentlig høsten 2011, er på vei til å nærme seg en slik mulighet, men er per i dag begrenset til Danmark, Norge og Sverige. I denne data-basen blir det publisert barnehageforskning som har blitt kvalitetsvurdert gjennom skandina-visk forskningskartlegging beskrevet to år etter at det er publisert.

25

26

4 Tidligere kunnskapsstatuser og rapporter I dette kapittelet vil vi gi en kort gjennomgang av eksisterende kunnskapsoversikter/statuser som har betydning for kunnskap om barn i alderen 0–3 år i barnehage. I Norge foreligger det flere rapporter som gir en oppsummering av forskning relatert til barnehage og barns utvik-ling. Rapportene er publisert både innenfor det pedagogiske feltet samt fra Folkehelseinstitut-tet. Dette kapittelet starter med å redegjøre for de tre norske kunnskapsstatusene som er en kartlegging av eksisterende forskning innenfor barnehagefeltet. Deretter belyser vi den nyeste og sannsynligvis største internasjonale kunnskapsoversikten som foreligger per i dag (Dalli, mfl., 2011) og så vil vi kort presentere oversiktsstudier som foreligger fra Sverige og Dan-mark, samt OECDs kartlegging. Til slutt i dette kapitelet vil vi framheve norske rapporter som omhandler viktige tema relatert til barnehage. Vi vil imidlertid påpeke her at noen av studiene ikke direkte fokuserer på aldersgruppen 0–3 år, men de er allikevel av stor betydning for den gjeldende aldersgruppen. Vi ser også i vårt materiale at tidligere kunnskapsstatuser og over-siktsstudier har dannet grunnlag for nyere studier og forskning.

4.1 Norske kunnskapsstatuser på barnehagefeltet Status for norsk barnehageforskning og hvilke utfordringer vi står overfor, er tema for Alve-stad, Johansson, Moser og Søbstad (2009) som i sin artikkel både ser tilbake på tidligere forskning på feltet og framover for å avdekke behovet for forskning på norske barnehager. De har gjennomgått litteratur, søkt i biblioteksdatabaser og på internett, sett på abstrakter fra en FoU konferanse i Trondheim og den 18.de EECERA konferansen, begge i 2008. I artikkelen dokumenteres aktuelle forskningsprosjekter som doktoravhandlinger, prosjekter finansiert gjennom ulike program av Norges forskningsråd og større prosjekter med annen finansiering. Det pekes på at det foregår både spennende og viktige prosjekter i norske barnehager, men at det er et stort behov for økt kunnskap om barns hverdagsliv i barnehagen gjennom forsk-ningsbasert kunnskap.

I en større kunnskapsstatus over forskning i barnehagen fant Gulbrandsen, Johansson og Nil-sen (2002) det nødvendig både med kvalitetsheving av forskningen som foregår på barneha-gefeltet og av langsiktig forskningsinnsats for å bygge opp og organisere forskningen på fel-tet. De anbefaler at videre forskning fokuserer på barnehage- og omsorgspolitikk, personalets pedagogiske praksis, barnehagen som jevnaldringsarena og integrering. Framtidig forskning bør også preges av analyser av normative og ideologiske forhold, det bør gjennomføres pro-sjekter der komparative, tverrnasjonale innfallsvinkler inngår, og det må rettes et fokus mot kjønn. Utvalget i rapporten baserer seg på norsk forskning på barnehagefeltet, med grunnlag i empiriske data.

Borg, Kristiansen og Backe-Hansen (2008), har i sin rapport sammenfattet empiriske studier fra perioden 2002 til 2008 som fokuserer på kvalitet og innhold i barnehage. Utvalget baserer seg på nordisk forskning med hovedvekt på norsk forskning. Det er en litteraturstudie der ma-terialet er funnet gjennom internasjonale databaser, biblioteksdatabasen, utdanningsinstitusjo-ners nettsider og samtaler. Forskningen som er belyst i rapporten er ikke direkte sammenlign-bar, ettersom begrepet kvalitet er vidt, og materialet bygger på ulike kriterier for begrepet. Studiene er fordelt på syv temaer; læring og språkstimulering, IKT og matematikk, kjønn og likestilling, inkludering, de yngste barna, medvirkning og barnehagens rom og fysiske miljø.

27

De finner at det trengs mer forskning med fokus på kvalitet og innhold og peker spesielt på noen felt: barnehagens læringsfokus, både med hensyn til håndtering av språkarbeid i et mul-tikulturelt perspektiv, IKT og matematikk i forhold til språkutvikling og læring, hvordan barn ”skaper” kjønn og effekten av tilsetting av flere menn i barnehagen. Det er også behov for å se på barn med spesielle behov, barnas egne opplevelser, foreldres medvirkning, de eldste barnas medvirkning og betydningen av det fysiske rom.

4.2 Oversiktsstudie fra New Zealand – «Quality early childhood educa-tion for the under-two-years-olds: What should it look like? »

Den nyeste og mest omfattende forskningsoversikten per i dag kommer fra New Zealand og omhandler små barn og barnehager: Quality early childhood education for the under-two-years-olds: What should it look like?(Dalli, mfl., 2011). Slik vi ser det, er New Zealand et av landene som er svært likt det norske og nordiske barnehagesystemet med hensyn til organise-ring og ideologi, selv om læreplanene i de respektive landene skiller seg markant fra hverand-re. Kunnskapsoversikten omhandler barn under toårsalderen i barnehage og har således rele-vans for barn også opp til treårsalderen. Vi har ikke hatt ressurser til å finne hvilke artikler som også er relevante for treåringer, men vi mener at oversikten i høyest grad også er relevant for eldre barn, ettersom den omhandler helt grunnleggende trekk hos barn og barnehager. Det som imidlertid savnes i denne kunnskapsstatusen er et fokus på barnehagens innhold.

Kunnskapsoversikten bygger på litteratur fra seks områder (Dalli, 2011)

1. Kvalitet og diskusjoner rundt kvalitet og policyspørsmål 2. Ny utviklingspsykologisk/nevropsykologisk forskning 3. Forskning om generelle resultater av å være i barnehagen 4. Effekter av ulike programmer for ulike utsatte grupper 5. Strukturell kvalitet (som personaltetthet, gruppestørrelse, personalkompetanse og videreutdanning) 6. Pedagogisk litteratur om arbeid med de aller yngste

Dalli mfl. argumenterer gjennom sine resultater at det kun er analytisk mulig å skille mellom ulike teorier, metoder etc., ettersom man i barnehagehverdagen møter de fleste aspekter når det både gjelder prosess- og strukturvariabler. Ut fra dette bruker vi sitatet ”A web of influen-ces” (Dalli, mfl., 2011, s. 118) for å understreke at de ulike komponentene er helt integrert i barnehagens praksis. Hvis vi ser på resultatene ut fra barnehagens horisont, er det nødvendig å tenke multiple teorier og metoder for å skape den holistiske kunnskapen om barna som trengs. Dette viser seg klart da Dalli mfl. (2011, s. 3) formulerer sine tre hovedpunkter for kvalitet i barnehager for barn under toårsalder:

- Barnehager som gir barn sensitiv og responsiv omsorg – med fokus på samspill og sam-handling ut fra et emosjonelt fellesskap, der intersubjektivt samspill står sentralt.

- Barnehager med lav stressfaktor, hvor man aktivt motvirker ”uheldig” stress gjennom høy personaltetthet (3–4 barn/voksen), små barnegrupper (6–8 barn) i et stille og rolig miljø.

28

- Barnehager hvor ytre vilkår og lærernes arbeid samspiller innenfor et omfattende støtte-system – her trengs nettverk hvor lærerne støtter og utvikler hverandre som en profesjonell gruppe.

Vi fortsetter nå med å sitere den innledende sammenfatningen (oversatt til norsk av forfatter):

Resultatene av litteraturgjennomgangen gir sterke argumenter til beslutningstakere for å opprettholde høy personaltetthet i barnehager for små barn, gi personalet kontinuer-lig videreutdanning med fokus på pedagogikk for barn under toårsalder, og for å bygge pedagogiske miljøer som tilrettelegger for lavt stressnivå. Forskning viser at disse vari-ablene er av særlig betydning for utdanning og omsorg for barn under to år, av to vikti-ge grunner. For det første, med ansvar for et mindre antall barn under toårsalder, og med kontinuerlig opplæring som holder personalets spesialkunnskaper og spesielle fer-digheter à jour, kommer voksne i høy grad til å bli mer bevisstgjort med hensyn til de aller yngste. For det andre er det enighet om at betydningen av å ha bevisstgjorte voks-ne og et miljø med høy kvalitet har en sterk innvirkning på de yngste barnas utvikling og læring. Noen av disse resultatene viser seg umiddelbart, mens andre blir synlige først i ungdomsårene, men alle har langsiktige positive effekter for individ og samfunn. Forskning viser at kvalitetsbarnehager gir varige positive effekter for de yngste barna og deres familier – og særlig for de med problemer – og for samfunnet. Høy kvalitet på utdanning og omsorg for de yngste er derfor en viktig investering i framtiden for Ao-tearoa New Zealand. [Aotearoa er maori for New Zealand]. (Dalli, mfl., 2011, s. 1)

Når Dalli mfl. (2011) ser på utviklingspsykologisk forskning, er det samspillet med nevrobio-logi som kommer i fokus. Barns kompetanser viser seg sterkere i forskningen, og den nevro-biologiske forskningen gir et grunnlag som samsvarer med utviklingspsykologiens tidligere resultater. Forskning som knytter sammen disse to spesialitetene, translational research, viser klart at hjernen er sosial og at tanker og følelser er forent. Dalli mfl. argumenterer videre for at hjerne og kropp har et tett samspill og at tidlige erfaringer er en del av vår kropp. Enkelt formulert betyr dette at en ansvarsløs pedagogikk ødelegger barn, og at en sensitiv responsiv omsorg gir en optimal utvikling av barns hjerner. Intersubjektivitet er et nøkkelbegrep i re-sponsiv pedagogikk, som har blitt beskrevet som en relasjonell dans. Dalli mfl. understreker at det vi allerede vet om god praksis i barnehagen, får nå sterk støtte fra forskningen. Et sen-tralt argument fra forskningen i dag er at pedagogikk for barn under to år er en spesialitet som fokuserer på spesifikke relasjoner som er avgjørende for å optimere læring og utvikling. Det betyr at barnet er en aktør som selv bidrar og konstruerer kunnskap i samspill med personale, foreldre og samfunn i et praksisfelleskap.

Rapporten belyser også spørsmålet om barnehagens resultater i relasjon til strukturelle kvali-tetsvariabler. Her argumenterer de for at strukturelle faktorer kun er én av komponentene i kvalitetsligningen hvor de andre variablene er prosess og kontekst som til sammen bygger en vev av samspillende komponenter – a web of influences (s. 118). Når Dalli mfl. (2011) sam-menfatter resultatene av denne forskningen, finner de resultater som supplerer det som er sagt i tidligere forskning: Høy personaltetthet og utdannet personale som samarbeider i nettverk og har karrieremuligheter, er nødvendige kriterier for høy kvalitet i barnehagen.

29

4.3 Litteraturstudie fra Sverige – «Child day care center or home care for children 12–40 months of age: What is best for the child?»

Rapporten fra Sveriges nasjonale institutt for offentlig helse (Holmgren, 2009) er en systema-tisk litteraturstudie over hva som er best for barn; barnehage eller hjemmetilsyn. Denne over-siktsstudien tar utgangspunkt i et helsemessig perspektiv og beskriver hvordan barnehagen versus hjemmet påvirker barnas kognitive og sosio-emosjonelle utvikling.

To av studiene viser at det har en effekt å gå i barnehage istedenfor å være hjemme, mens de to andre studiene rapporten viser til ikke kan påvise noen effekt for noen av variablene. Den ene studien viser at atferdsproblemer økte rundt 36-månedersalderen, men sank betraktelig mot 54-månedersalderen. Samme studie fant også at det var mer positiv interaksjon med ven-ner ved 54-månedersalderen enn ved 36-månedersalderen.

Oppsummert viser litteraturoversikten at barnehager fremmer barnas kognitive utvikling og at barn i faresonen og barn fra fattige familier drar fordeler av å være i barnehage. For å redusere barnefattigdom og dårlig utvikling trengs det høykvalitetsbarnehager.

Kvaliteten på barnehagen er av betydning. Tidligere kunnskapsoversikter er konsistente og samstemte når det gjelder den positive effekt fra høykvalitetsbarnehager det være seg antall barn per voksen, antall barn i gruppe med hensyn til barns kognitive utvikling. De viser at barn i barnehage har større fordeler enn barn som har vært hjemme, både kognitiv utvikling og språk forbedres jo flere timer barnet tilbringer i barnehage, barnehagen viser også å ha lengre effekt ut i barndommen. Når det gjelder forskning relatert til sosio-emosjonell utvik-ling viser denne oversiktsstudien at ingen av studiene de refererer til verken støtter eller kon-kluderer at barnehage eller hjem gir større fordeler for sosio-emosjonell utvikling, og peker på at det trengs mer forskning på dette området. Studiene viser imidlertid at ved å øke familiens sosioøkonomiske status, forandres livet til de fattige barna.

Høykvalitetsbarnehager, som her defineres gjennom planlagt læreplan, utdannede lærere, ret-ningslinjer for barn-voksen ratio og gruppestørrelser, vil gjøre en forskjell i sosio-emosjonell utvikling de første tre årene for de barna som ikke har opplevd sensitive foreldrerelasjoner.

4.4 Dansk studie – «Long-Run Benefits from Universal High-Quality Pre-Schooling»

Denne studien kunne primært ha blitt beskrevet under fagfellevurderte artikler, men vi har valgt å plassere den her ettersom den ikke direkte fokuserer på de yngste barna, men på om barnehagekvaliteten har hatt betydning for skoleresultater i 9. klasse.

I Danmark har Bauchmüller, Gørtz og Rasmussen (2011) gjennomført en longitudinell studie for å se på effekten av barnehagen. Studien har fokus på om barnehagekvalitet har betydning for kognitiv utvikling og språkutvikling målt i 9.klasse. Denne rapporten fokuserer ikke på de yngste barna, men kvalitetsindikatorene og resultatene ser vi også som betydningsfulle for arbeidet med 0–3 åringer i barnehagen. I denne studien benytter forskerne seg av fem kvali-tetsindikatorer:

• Antall voksne per barn (staff-child ratio) • Mannlige ansatte i barnehagen

30

• Pedagogisk utdannet/trent ansatte • Minoritetsspråklige ansatte • Stabilitet i personalet

Kort oppsummert fant de at høy voksentetthet per barn, høy andel mannlige ansatte, høyere andel av pedagogisk utdannede og høy andel minoritetsspråklige førte til signifikant økning i barnas testresultater i dansk i 9. klasse.

Når man ser hvem som påvirkes mest av de ovennevnte faktorene, er gutter den gruppen som har de største fordeler av å gå i høykvalitetsbarnehager, samt at minoritetsspråklige barn had-de store fordeler hvor det var stabilt personale og lite gjennomtrekk.

De fleste langtidseffektstudiene er gjennomført på barn og grupper som har noen former for vansker. Nores og Barnett (2009) samt Vandell, Belsky, Burchinal, Steinberg og Vandergrift (2010) mener at man finner langtidseffekter på høykvalitetsbarnehager. Gode pedagogiske programmer2 viser at barn trenger mindre spesialundervisning når de blir større – samt at de øker sine skoleprestasjoner og motivasjon for både lekser og skolearbeid. Heckman, Moon, Pinto, Savelyev og Yaditz (2010) og Heckman, Pinto, Shaikh og Yavitz (2011) viser at det er statistisk signifikant effekt for både jenter og gutter ved at de har deltatt i barnehagevirksom-het, noe som betyr at samfunnet kan beregne effekt i form av økonomisk gevinst ved at barna får muligheten til å gå i barnehage.

Bauchmüller, Gørtz og Rasmussen (2011) viser også til at det er gjennomført studier som komparerer ulike typer omsorgstilbud (Datta Gupta & Simonsen, 2010). De finner ikke store forskjeller når det gjelder ikke-kognitive ferdigheter, men de ser at det er en svak forskjell når det gjelder barn som går i private barnehager og gutter av enslige mødre. De argumenterer med at resultatene de finner er i tråd med andre internasjonale studier og refererer blant annet til Berlinski, Galiani og Gertler (2009); Dumas og Lefranc (2010); og Havnes og Mogstad (2010; 2011) som alle finner positive langtidseffekter ved å delta i barnehagen.

4.5 OECD rapporten – «Revised literature overview 2010»Oppsummeringsvis kan vi se til OECD-rapporten (Litjens, diMattia, & Viatte, 2010) Revised literature overview for the 7th meeting of the network on early childhood education and care.På bakgrunn av flere studier viser OECD at det er barnehagens kvalitet som er avgjørende for barns muligheter for å lære og å klare skolen. Videre i rapporten løftes det fram kvalitetsfak-torer som er gjeldende for barnehagen, og identifiserer nøkkelindikatorer som bidrar til å gi barn bedre muligheter til utvikling og læring. De viser til kvalitetskriterier som det er felles enighet om: prosesskvalitet – det barn opplever og erfarer, og strukturkvalitet – rammeverk som støtter og regulerer virksomheten. I slutten av rapporten løfter de også fram kvaliteten på barns læring, dvs. resultatet av å ha gått i barnehage. Barnehagen bidrar til både kognitive og lingvistiske fordeler, sosiale, emosjonelle og fysiske fordeler samt utvikling av god helse.

2 Pedagogiske programmer likt for eksempel Perry Preschool Project (se f.eks. http://www.highscope.org/file/Research/PerryProject/specialsummary_rev2011_02_2.pdf,)

31

4.6 Rapporter fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt Rapportene fra Nasjonalt Folkehelseinstitutt (2011; 2011; 2008) fokuserer språkutvikling og psykisk helse hos barn og er basert på data fra ”Den norske mor og barn-undersøkelsen” (MoBA) der mer enn 100 000 familier deltar. Metodisk er dette en longitudinell kohortunder-søkelse der kvinner følges fra svangerskap og fødsel til barna når inn i skolealder, syv år etter fødsel. Datainnsamlingen startet i 1999 og data innhentes gjennom spørreskjema med jevne mellomrom.

Rapporten Forsinket språkutvikling (Schjølberg, mfl., 2008) bygger på opplysninger fra ca. 20 000 mødre da barna var henholdsvis 18 måneder og tre år. Fokus er sammenhengen mel-lom språklige ferdigheter og oppvekstforhold, som familie, bruk av barnehage og hjelpetje-nester. Det pekes på tre hovedfunn; det er stor grad av variasjon i kommunikativ kompetanse ved 18 måneders alder, og halvparten av treåringene med forsinket bruk av setninger hadde hatt dårligere kommunikasjonsferdigheter ved 18 måneders alder. Rapporten fant at det er tendenser til at barn med forsinket språkutvikling også har andre vansker, både motoriske og sosiale, og det kommer fram at det er sammenheng mellom språkutvikling og type omsorgs-tilbud. Blant barn som går i barnehage, er andelen med forsinket språkutvikling mindre enn blant barn som passes hjemme. Dette gjelder på tvers av sosiale forhold.

Bedre føre var… (Major, mfl., 2011) er en samlet fremstilling av tiltak som fremmer psykisk helse og forebygger psykiske plager og lidelser. Den fremholder at forebyggende tiltak gjen-nom for eksempel barnehage og skole har vel så stor virkning, som tiltak gjennom helsevese-net. Rapporten oppsummerer de 50 viktigste tiltakene, og blant de 10 viktigste kommer høy-kvalitetsbarnehager. Dette defineres blant annet som barnehager som oppfyller kravene til kvalitet fremsatt gjennom UNICEF og Barnehagemeldingen (Kunnskapsdepartementet, 2009). Det forutsetter at barnehagene anvender helhetlige kartleggingsverktøy for språkutvik-ling og psykisk helse og tilrettelegger for minoritetsspråklige grupper gjennom språklig og kulturell integrering. Med utgangspunkt i at små barns psykiske påvirkes av menneskene de daglig omgås, konkluderer rapporten med at alle barn i førskolealder bør ha et tilbud om bar-nehage av høy kvalitet, og at dette er det viktigste forebyggende tiltaket for barn i førskoleal-der. Det legges også vekt på behovet for ytterligere forskning for å øke kunnskapen om den langsiktige virkningen av tidlig barnehagestart, utvikling av følelser, adferd og sosial kompe-tanse.

Rapporten Barnepass fram til 18 måneder (Schjølberg, mfl., 2011) fokuserer på sammen-henger mellom barns språklige ferdigheter og psykiske utvikling ved fem år og hvilken form for barnepass de har hatt fram til 18 måneder. Det framkommer 10 hovedfunn, flere av disse, peker på at det er liten eller ingen sammenheng mellom det å starte i barnehage eller annen type pass utenfor hjemmet før 18 måneder og atferdsvansker, emosjonelle problemer eller språkrelaterte vansker ved 5 år. Hovedfunnene er at den største andelen av barn som passes utenfor hjemmet før de er 18 måneder, går i barnehage, antall timer i barnepass utenfor hjemmet øker, om lag halvparten av 5-åringene går i kommunal barnehage, lengden på mød-res utdanning har sammenheng med valg av barnepassordning, og hvor gammelt barnet er når det begynner i barnepassordning, varierer med foreldrenes språkbakgrunn. De finner liten sammenheng mellom barnepassforløp fram til 18 måneders alder og språkrelaterte vansker i femårsalder, mellom å starte i barnepass fra 18 måneder og atferdsvansker ved fem år, mel-

32

lom atferdsvansker ved fem år og være i barnepass mer enn 40 timer i uken. Mange barn har dokumenterte utviklingsvansker eller økt risiko for å utvikle slik allerede fra første leveår.

4.7 Oppsummering I kunnskaps- og forskningsstatusene som tidligere har blitt produsert, etterlyses det mer forskning rettet mot de yngste barna i barnehagen og barnas hverdagsliv. Foruten hverdagsli-vet i barnehagen etterlyses det også forskning rettet mot; barnehage- og omsorgspolitikk, per-sonalets pedagogiske praksis, barnehagen som jevnaldringsarena, komparative og tverrnasjo-nale studier, samt kvalitet og innhold rettet mot barnehagens læringsfokus

Når vi går igjennom de ulike forskningsrapportene, ser vi at det er mye som peker i samme retning. Alle framhever barnehager med høy kvalitet som vesentlig for barns kognitive, sosia-le og språklige utvikling. Høy kvalitet beskrives i stor grad som barnehager der personaltett-heten er stor og der det er et stabilt personal og personalet har utdanning.

I tillegg er det en del faktorer som løftes fram som er av signifikant betydning, som andel mannlige ansatte, andel minoritetsspråklige ansatte og gruppestørrelse. For å fremme en posi-tiv utvikling hos barn er interaksjon mellom barn og voksne, voksen og gruppen samt sensiti-ve voksne også en avgjørende faktor.

33

Når det gjelder publiserte doktoravhandlinger/PhD-avhandlinger i perioden 2000–2011, har vi funnet 20 avhandlinger fordelt mellom Norge, Sverige og Finland. I vår oversikt er det Sveri-ge som har publisert flest avhandlinger relatert til små barn i barnehagen. Hvis vi summerer opp antall publiserte avhandlinger per land, finner vi at Sverige har utgitt 12 avhandlinger i den gjeldende perioden, Norge fire og Finland fire. Tre av de publiserte avhandlingene i Sve-rige er imidlertid skrevet av norske (Marit Alvestad, Elin Ødegaard og Torgeir Alvestad), og de fokuserer på norske barnehager. Disse tre blir videre nevnt under de norske avhandlinger for å vise kunnskapsstatus relatert til norsk kontekst. Vi finner ingen doktoravhandlinger fra Danmark og Island som er publisert i perioden 2000–2011. Vi har også fått bekreftet mang-lende publikasjoner i disse to landene gjennom både litteratursøk, snowballeffekten og gjen-nom kontakt med forskere på området. Det bør imidlertid påpekes at det både i Danmark og på Island er stipendiater som arbeider med små barn i barnehagen og som er i slutten av sitt avhandlingsarbeid. Avhandlingene som blir presentert nedenfor, ligger innenfor samfunnsvi-tenskapelig forskning hvor de fleste er rettet mot det utdanningsvitenskaplige feltet. Vi vil først presentere de norske avhandlingene etterfulgt av de nordiske avhandlingene fra Sverige og Finland.

Flere av de som har skrevet avhandlinger om små barn fra Norge, har tatt sin forskerutdan-ning i Sverige. En av grunnene til dette kan være den akademiske systemstrukturen i Sverige hvor det er lettere for førskolelærere å ta høyere utdanning og doktorere innen førskoleforsk-ning. Per i dag finnes det rundt et 50-tall stipendiater i forskjellige forskerskoler som arbeider med førskoleforskning i Sverige. Dette er et ledd i en satsing fra det svenske Vetenskapsrådetog fra den svenske regjeringen for å øke kompetanse innen barnehagesektoren. Et av målene er at stipendiatene senere skal arbeide med forsknings- og utviklingsarbeid i kommunene for på den måten bidra til å øke kvaliteten i barnehagene.

34

5 Norske doktoravhandlinger relatert til barn 0–3 år i bar-nehage

I perioden 2000–2011 har det blitt publisert fire doktoravhandlinger/PhD-avhandlinger som fokuserer på barn i alderen 0–3 år i norske barnehager, samt tre avhandlinger som er publisert i Sverige, men som har fokus på norsk kontekst og er av norske forfattere. Fem av avhand-lingene (M. Alvestad, 2001; T. Alvestad, 2010; Greve, 2007; Løkken, 2000; Ødegaard, 2007) er innenfor fagfeltet pedagogikk, en avhandling innenfor spesialpedagogikk (Nærland, 2011), en innenfor sosiologi og velferdsforskning (Stefansen, 2011).

5.1 Interaksjons fokus Hovedfokuset for avhandlingene som er produsert innenfor det pedagogiske feltet, er spesielt rettet mot relasjoner knyttet til interaksjon mellom barn–barn og voksen–barn i hverdags- og lekesituasjoner. Løkken, Greve og T. Alvestad fokuserer på barnas relasjoner og vennskap med hverandre. Alle tre avhandlingene viser at barn fra ett til toårsalderen søker og oppretter relasjoner til hverandre. Relasjonene mellom de yngste barna i barnehagen kommer spesielt til uttrykk gjennom både verbale og nonverbale handlinger som gester, latter, humor og kroppslig bevegelse som for eksempel hoppe, løpe, klappe. Kort oppsummert viser disse av-handlingene at barnehagen bidrar til å stimulere og gi rom for at barna får etablert vennskap, samt at de gis mulighet til å ta initiativ, forhandle med hverandre og gjenta lekehandlinger over tid. T. Alvestad (2010) finner at de barna som er de mest kompetente lekekameratene også er de som er mest kompetente i forhandlinger i relasjoner. Dette funnet støttes også av forskningen til både Løkken og Greve.

I avhandlingen til Ødegaard (2007) fokuserer det mer på barn og voksnes samtalefortellinger og hvordan de bidrar til å skape mening. Barneinitierte fortellinger bidrar til å utfordre de voksnes autoritet, men på den andre siden kan slike fortellinger gi barnet autoritet overfor andre barn. For å kunne stimulere barnas initiativ til å fortelle på en måte slik at de får mulig-het til å uttrykke sine meninger og sette barna i en positiv posisjon overfor andre barn, argu-menterer Ødegård for at voksen initierte fortellinger kan bidra til å fokusere barnas oppmerk-somhet mot et felles tema. Analysene i denne avhandlingen viser videre at de voksne er bar-nesentrert i samtale med barna, de er opptatt av det enkelte individ (barn) og er sensitive over-for barnas intensjon når de deltar. I likhet med de tre andre avhandlingene konkluderer også Ødegård med at de barna som er verbalt sterke og lekende, lett kan dominere innholdet i sam-talene.

Nærland (2011) ser i sin avhandling på sosial atferd, kommunikasjon og språkbruk blant før-skolebarn i alderen 11–64 måneder. Målet med studien har vært å utvikle valide observa-sjonsbaserte mål på sosial rolle, sosial atferd og ulike språk- og kommunikasjonsferdigheter. Funnene i studien viser at det er få førskolebarn som får henvendelser fra andre barn, og at de ofte blir oversett av jevnaldrende. Videre finner Nærland at positive og nøytrale henvendelser fra andre barn (sosiale fokus) var positivt relatert til alder. Når det gjelder de yngste barna i barnehagen, viser studien at de primært henvender seg til voksne og mottar lite eller ingen henvendelser fra andre barn. I likhet med avhandlingene innenfor det pedagogiske feltet viser Nærlands funn også at de barna som har en tydelig, forståelig og vennlig væremåte, fikk flest

35

positive henvendelser, samt at førskolebarns sosiale rolle er påvirket av barnas kompetanse som dialogpartner og pragmatiske ferdigheter, enn av barnas formelle språkferdigheter.

5.2 Læreplaner, planlegging og dokumentasjon Marit Alvestad (2001) fokuserer i sin avhandling på førskolelæreres forståelse av planlegging og praksis. Alvestads avhandling, som er artikkelbasert, tar for seg ulike aspekter rundt lære-planer og planlegging. Blant annet sammenligner hun den norske og svenske ramme-plan/læreplan for barnehage i lys av verdigrunnlag, innhold og læringssyn. Videre i avhand-lingen problematiseres å analyseres både førskolelærernes oppfatninger av barns læring, samt førskolelærernes forståelse av egne lokale planleggingsprosesser og arbeidet med læring etter innføringen av en nasjonal rammeplan for barnehagen. Hovedfunnene i Alvestads avhandling viser at førskolelæreres forståelse av planlegging av pedagogisk virksomhet og læring relate-res til både en emosjonell, en praktisk og en diskursiv forståelse.

5.3 Foreldre og klassekultur Stefansens avhandling (2011) ”Foreldreskap i småbarnsfamilier: klassekultur og sosial repro-duksjon” belyser spesielt to spørsmål: hvordan klasse kommer til uttrykk gjennom foreldre-skap og hvordan foreldrepraksiser bidrar til å ”klasseprege” barn. I en av artiklene i avhand-lingen fokuserer Stefansen på foreldrenes oppfatning og forståelse av barnehagen. Barneha-gen blir sett på som en respons på utfordringene i å håndtere arbeid og det moderne samfun-net. Foruten at det er en respons på utfordringene småbarnsforeldre står overfor, ser de fleste foreldre på barnehagen som obligatorisk for barnets skyld. Det er imidlertid ulike oppfat-ninger mellom sosiale klasser når barnet bør starte i barnehagen. Arbeiderklasseforeldre er mer skeptiske til at barna skal starte tidlig i barnehagen enn hva middelklasserforeldre er. Det er også et skille i forståelsen av formell barnepass mellom ulike klasser. Arbeiderklassen ser på barnehagen som et uformelt sted hvor barna ikke blir utsatt for unødvendige krav, mens middelklasseforeldrene verdsetter det pedagogiske prosjektet. Begge gruppene mener imidler-tid at barnehagen skal fremme barns autonomi og grad av kontroll. Arbeiderklasseforeldrene vektlegger imidlertid at autonomi oppstår gjennom vennegrupper og uorganisert aktivitet, mens middelklasseforeldrene vektlegger at når barna tar initiativ til å forklare/utlede og være i interaksjon, skal dette bli fanget opp av de voksne.

5.4 Metode Den metodiske tilnærmingen i de ovenstående avhandlingene har en kvalitativ tilnærming. De fem første avhandlingene (T. Alvestad, Greve, Løkken, Ødegaard og Nærland) benytter vi-deoobservasjon som for det meste er foretatt over lengre tid i barnegruppene (9–10 mnd.). M. Alvestads (2001) og Stefansens (2011) avhandlinger, som de foregående, er også metodisk forankret i kvalitativ metode. M. Alvestad benytter seg både av kvalitative intervjuer og lære-plananalyser og Stefansens studie baserer seg på kvalitative intervju med småbarnsforeldre fra arbeider- og middelklassen.

36

6 Svenske doktoravhandlinger relatert til barn 0–3 år i barnehage

I Sverige finner vi 12 publiserte avhandlinger (nedenfor gjengis ni av avhandlingene ettersom tre er redegjort for under norske avhandlinger ovenfor) som er rettet mot småbarn i alderen 0–3 år. I likhet med i Norge er alle avhandlingene relatert til relasjon og interaksjon mellom barn–barn og voksen–barn gjennom ulike perspektiver og i ulike settinger. Relasjon og inter-aksjon blir fokusert på blant annet gjennom forhandlinger, vennskap, lek, kjønnsperspektivet, demokrati og verdier. Én avhandling fokuserer imidlertid på literacy, én på matematikk og en har fokus rettet mot læreres pedagogiske dokumentasjon.

6.1 Interaksjonsfokus Avhandlingene til Michélsen (2004), Månsson (2000) og Emilson (2008) setter fokus på in-teraksjon ut fra ulike perspektiver. Michélsen (2004) ser i sin avhandling på interaksjon som forekommer mellom ett- og toåringer i barnehagen. Hun finner i sin studie at interaksjon mel-lom barna ofte oppstår rundt de aktive barna. Interaksjonen mellom barna preges av å være støttende, og oppbygning av interaksjon baserer seg ofte på barnas interesse. I likhet med de norske avhandlingene til Greve og Løkken finner Michélsen også at barnas relasjoner preges av glede og store bevegelser, samt at det synes som det er lite konflikter relatert til interaksjon mellom ett- og toåringer i barnehagen. Det å la de yngste barna få imitere, tilpasse og koordi-nere seg til hverandre, argumenterer Michélsen med vil bidra til jevnaldringssosialisering. Til forskjell fra Michelsen ser Månsson i sin avhandling på interaksjon mellom barna og persona-let i lys av et kjønns- og kontekstperspektiv. Hun viser gjennom sine funn at kjønn ofte er kontekstbundet, og de ulike kontekster ga ulike kjønnsbundet interaksjon. Månsson viser blant annet at i samlingsstund var det guttene som dominerte og fikk de mest utbroderte sva-rene fra pedagogene. Når det gjaldt måltid, ikke voksenstyrte aktiviteter og frilek, var det ing-en store forskjeller i dialogen knyttet til jenter og gutter. Det hun imidlertid finner, er at gutte-ne dominerer i frileken. Satt i sammenheng med Michélsens avhandling framhever også Månsson at små barn tar del i kjønnskonstruksjonen, noe som kan sammenlignes med jevn-aldringssosialiseringen.

I likhet med Månsson fokuserer Emilson (2008) i sin avhandling også på interaksjon mellom voksen og barn, men i lys av demokratiske verdier som deltakelse og hvordan verdiene er kommunisert til barna. Dette belyses gjennom lærerkontroll, barns medvirkning i samlings-stund og hvilke verdier lærerne oppfordrer og kommuniserer til barna. For sterk grad av læ-rerkontroll synes å begrense barnas deltakelse, mens en svakere lærerkontroll bidrar til å fremme barnas deltakelse samtidig som det gis mulighet til å delta på egne vilkår/termer. Når det imidlertid gjelder lærerkontroll i samlingsstund, finner Emilson at det ikke nødvendigvis begrenser barns påvirkning. Alt avhenger av hvilken kontroll som benyttes, og barns påvirk-ning øker når lærers kontroll over ”hva” og ”hvordan” er svak, samt når lærer har nærhet til barnas livsverden gjennom en intersubjektiv og kommunikativ tilnærming. I siste del av Emilsons avhandling tar hun for seg hvilke verdier lærerne kommuniserte. Hun fant ti verdier fordelt på en verdidimensjon relatert til disiplin, ivaretakelse og demokrati. For å kunne endre maktstrukturen i voksen–barn interaksjon, konkluderer Emilson at det er en forutsetning at

37

læreren har høy grad av nærhet til barnas perspektiver; emosjonell tilstedeværelse og lekenhet er en forutsetning.

Hellman (2010) har i sin avhandling fokus på kjønnsperspektiver og hvordan guttete trekk, boyishness, blir forhandlet mellom barna i hverdagsaktiviteter. Hun finner at innenfor meng-den av praksiser blir bestemte handlinger gjort tydelig og kategorisert som jentete eller gutte-te. I disse handlingene er ulike atferder mer korrekte og naturlige for de ulike kjønnene og kan føre til diskursiv posisjonering om hva som er typisk guttete. Hellman konkluderer i studien med at viktigheten av å tilhøre et kjønn er viktigere i noen sammenhenger og mindre relevant i andre. Når det er henholdsvis viktig eller mindre relevant er ofte avhengig av om det er et åpent eller lukket normativt blikk på handlingene. Kjønnsblikket manifesteres ikke bare gjen-nom hvordan barnet blir sett på av lærere og andre barn, men også gjennom arkitektur. For å unngå normative ”blikk” skaper barna hemmelige rom ved å bygge ”skjold” eller forhandle om vennskap. Hun konkluderer også med at småbarn i forhandling viser at det er viktig å til-høre et kjønn og at små barn ikke er ”babyer” og kjønnsløse.

Engdahl (2007) fokuserer i sin avhandling på barnas perspektiv gjennom å benytte narrativer/ fortellinger. Engdahl viser hvordan barna viser vennskap, hvordan de gir hverandre oppmerk-somhet og når de aktivt velger lekekamerater. Hun finner i sin studie, i likhet med Michélsen, at barna leker sammen det meste av tiden. Leken er for det meste preget av fortsettelses- og gjentakelseslek med regelmessige forstyrrelser hvor de funderer over premissene for leken. Studien viser også at barna har lengre uavbrutte lekesekvenser hvor de holder fokuset på det samme leketemaet/aktiviteten over tid.

6.2 Læring rettet mot literacy og matematisering Bjørklunds avhandling (2008) er den eneste avhandlingen vi finner som fokuserer på literacy,(begynnende lesing og skriftspråk) og hvordan 0–3 åringer benytter og uttrykker literacy i hverdagslivet. I sin avhandling ser hun på om barns literacy har påvirkning på den sosiale og kulturelle konteksten i barnehagen og viser hvordan toddlere deltar, interagerer og kommuni-serer når de er engasjert i literacy. Bjørklund finner at det oppstår to ulike sider, side ved side, i barnas literacy-praksis. Den ene siden oppstår når førskolelærer inviterer barna til å delta i dialog og historiefortellinger gjennom at barna får bidra til historien gjennom gester og ord. Den andre literacy-praksisen oppstår gjennom lesing og tegning eller skriving. Bruk av ulike artefakter, inkludert tegn, fant Bjørklund som signifikant i barnas leseaktiviteter. Barna under-søkte og studerte bøker og benyttet bøker for å få interaksjon med andre barn. Skriving var ofte forbundet med barnas konstruksjon av tegn for eksempel når de tegnet. Studien konklu-derer med at barna skaper sin egen literacy-praksis sammen med jevnaldrende i førskolesam-funnet.

Reis (2011) fokuserer på hvordan toddlere matematiserer og utvikler matematisk kunnskap og forståelse gjennom bruk av konkreter som koppe- og ringtårn. En av hovedinteressene i denne studien har vært å studere toddlernes matematisering ”in-situ” og fokusere på hvordan barns matematiske utvikling er interaktivt konstruert ”her og nå”. Hun finner i sin analyse at barna gjenkjenner og åpner en dimensjon av gangen som de etter hvert oppdager har sin faste plass i systemet relatert til tårnet. Reis konkluderer med at tidligere verdier innenfor en dimensjon av variasjon blir senere identifisert som en ny verdi eller som en annen dimensjon av variasjon.

38

Denne typen aktivitet for småbarn er avgjørende for forberedelse av grunnleggende aritmetikk slik som forståelse av tall og basis utregninger/operasjoner. Det å strukturere og ordene i se-rier er også viktig med hensyn til forståelse i tidlig matematisering.

6.3 Læreplaner, planlegging og dokumentasjon To nylige avhandlinger fra Sverige (Jonsson 2011; Bjervås 2011) fokuserer på førskolelærer-nes forståelse av læreplaner, planlegging og pedagogisk dokumentasjon.

Jonsson (2011) fokuserer i sin avhandling på hvordan læreplan for de yngste barna beskrives av førskolelærerne i forhold til innhold, arbeidsformer og hva som karakteriserer virksomhe-ten for de yngste barna i barnehagen. Jonsson viser i sine funn at læreroppdraget framstås som unikt i den forstand at arbeidet med barns læring og utvikling skjer her og nå og i mindre ut-strekning ut fra en planlagt virksomhet – noe som har resultert i begrepet nuets didaktikk. Vi-dere viser resultatene at personlighetsutvikling og sosial tilpasning er de to viktigste formåle-ne med de yngste barnas læring og utvikling, samt at lek er av like stor betydning som mer spesifikt innhold relatert til naturvitenskap og matematikk.

Bjervås (2011) retter fokuset på hvordan læreres syn på småbarn er i forhold til pedagogisk dokumentasjon. Hovedmålet i denne studien er å se på hvordan lærere snakker om barna gjennom planleggingsmøter når de sammen prøver å forstå barna i forhold til den dokumenta-sjonene de har gjort. Funnene viser at samtalene om småbarna er mangfoldig. Lærerne snak-ker om barna både som et barn med sin spesielle identitet og som barn som tar en subjektiv posisjon som konteksten tilbyr. Ut over dette finner Bjervås at det som det blir mest snakket om når det gjelder å beskrive barn, er at barn har stor kompetanse – og i ytringene finner hun at det er dette førskolelærerne primært diskuterer. Når det gjelder pedagogisk kompetanse, ser lærerne på dette som et verktøy for å støtte barns muligheter til å vise seg selv som kompeten-te barn, samt å hjelpe dem til å bruke den kompetansen de allerede har ervervet seg. Lærerne vektlegger også i sine samtaler sitt ansvar for å skape gode betingelser for barnas utvikling og læring.

Gjennomgående i alle de ovennevnte avhandlingene framheves viktigheten av god interaksjon og tette relasjoner mellom barn–barn og voksen–barn. Både barneperspektiv, jevnaldringsso-sialisering og god tilrettelegging fra de voksne/lærerne i barnehagen bidrar til å stimulere bar-nas læring, utvikling og medvirkning med hensyn til blant annet kjønnsidentitet og forståelse, språk, literacy, matematisk forståelse og vennskap og lek.

6.4 Metode De ovennevnte studiene er basert på en kvalitativ tilnærming. Datainnsamlingen er primært basert på videoobservasjon samt etnografiske metoder som observasjon og intervju. Sammen-fattende viser også studiene, på lik linje som de norske avhandlingene, at forskerne har vært til stede ute i feltet over lengre perioder, og enkelte studier har fulgt de samme barna over to år.

39

7 Finske doktoravhandlinger relatert til barn 0–3 år i bar-nehage

I Finland har det i følge Hännikäinen (2010) blitt produsert fire avhandlinger som er relatert til barn i alderen 0–3 år i barnehage. To av avhandlingene er innenfor utdanningsvitenskap og fokuserer på bruk av matematikk og numeracy (C. Björklund, 2007; Mattinen, 2005), én in-nenfor spesialpedagogikk (Suhonen, 2009) med fokus på relasjon mellom barn med spesielle behov og de voksne og én innenfor sosialpsykologi (Rutanen, 2007) med fokus på interaksjon gjennom bruk av vann. Selv om disse fire avhandlingene har ulike perspektiver så kan alle sies å være rettet mot interaksjon og relasjoners betydning i barnehagen.

7.1 Læring gjennom literacy og numeracy Både Mattinen (2006) og C. Bjørklund (2007) fokuserer på matematikk i sine avhandlinger. Mattinens fokus er rettet mot personalets muligheter til å fremme små barns matematikkutvik-ling gjennom å guide treåringer til å fokusere spontant på tall, numerosities, i hverdagsomgi-velsene. Denne avhandlingen er en intervensjonsstudie hvor 17 barn og deres lærere ble fulgt opp gjennom et fire ukers program hvor lærerne guidet barna til å holde oppmerksomheten rettet mot numerosities i strukturerte spill og aktiviteter samt i hverdagssituasjoner. Studien målte effekten av utviklingen av tendenser til spontan fokusering på numerosities (SFON) og matematikkferdigheter over en seksmåneders periode. Funnene til Mattinen viser at det er mulig å påvirke barnas SFON-tendenser i barnehagen, men funnene indikerer også at det var vanskelig å fremme tallforståelse for de barna som hadde svake SFON-tendenser. Barn som hadde noe SFON når intervensjonen startet, utviklet sine matematikkferdigheter i oppføl-gingsfasen. Ut fra funnene konkluderer Mattinen at det er viktig at personalet er opptatt av forskjellen mellom barns SFON og tallforståelse når de planlegger og tilrettelegger aktiviteter. I Bjørklunds avhandling er fokus mer rettet mot barns møte med matematikk og hvordan toddlere erfarer og lærer matematikk, samt hvordan de benytter sine erfaringer i å mestre hverdagslivet i barnehagen. Studien viser i likhet med Mattinens avhandling at matematikk er et viktig fenomen som barna bør få kontakt med på ulike måter og bli gjenkjent som en nød-vendig del av barnas hverdagsliv. For de yngste barna synes en av de viktigste betingelsene for læring å være variasjon, simultanitet, forståelighet og faste deler/oppbygning (fixed points). Videre viser hun gjennom sine funn at barna benyttet matematikk til å opprettholde sosiale regler, beskrive verden og som verktøy for problemløsning. Både Mattinen og Bjørk-lund konkluderer med at de voksnes spiller en signifikant rolle i å tilrettelegge for at barna skal få mulighet til å utforske matematiske begreper og fenomener.

7.2 Interaksjon I Rutanens (2007) avhandling settes fokus mot forhandling av begrensninger og meningskon-struksjon blant to- og treåringer, deres førskolelærer og forskeren i utforskning av vann. Rutanen argumenterer for at vann er et element som gir en kulturell kanalisering i barnehagen som de voksne må guide og støtte barnas tilgang til. I likhet med Mattinen er dette også en intervensjonsstudie i en barnehage. Hun fant at de voksnes intensjoner og forventninger var materialiserte gjennom hvordan de tilrettela for barns muligheter til å handle. Barna sam-konstruerte nye bevegelser og meninger i relasjon med de voksnes initiativ og de objektene de

40

tilbød. Barns gester, positurer og verbalisering oppsto fra å være helt tilfeldige/vilkårlige be-vegelser til å få bestemt mening og funksjon. Gjennom intervensjonsperioden viser Rutanen at barnas handlinger mer og mer korresponderte med de voksnes forståelse av utforskning av vann.

Den siste og nyeste avhandlingen fra Finland er rettet mot spesialpedagogikk. Suhonen (2009) fokuserer i sin avhandling på hvordan små barn, toddlere, med spesielle behov tilpasses i bar-nehagen. Hovedfokuset er her rettet mot barnas emosjonelle trivsel og involvering i daglige aktiviteter, så vel som relasjoner som er bygd opp mellom voksne og barn og mellom barna. Alle småbarna i denne studien var avhengig av hjelp fra voksne i alle situasjoner i løpet av dagen. Suhonen viser i sine funn at lærernes engasjement var signifikant høyere enn engasje-mentet fra andre profesjoner i barnehagen. Hun framhever videre at den måten voksne støtter barna på, er den viktigste faktoren relatert til barnas følelse av trygghet og emosjonell velvære i prosessen til å tilpasses et barnehagetilbud. Suhonen konkluderer også med at jo høyere ut-danningsnivå de voksne hadde, jo mer dedikert var de til interaksjon med barna og benyttet ulike interaktive og deltakende måter for å støtte barna.

7.3 Metode I likhet med avhandlingene fra Norge og Sverige baserer tre av de finske avhandlingene seg også på kvalitative tilnærminger og videoobservasjon over lengre perioder ute i barnehagen. To av studiene er intervensjonsstudier (Mattinen og Rutanen). Rutanen sin studie er primært basert på kvalitativ tilnærming med videoobservasjon på individnivå koblet sammen med kvantitative data som var testet statistisk med variasjonsanalyse og lineær modellering på gruppenivå. Mattinens studie er en kvantitativ effektstudie av utvikling av SFON med både pre-, post- og oppfølgingstester for barna i både forsøks- og kontrollgruppe, samt spørreskje-ma til lærere og foreldre. Det kvantitative materialet støttes imidlertid opp av kvalitative pro-sedyrer som beskrivende eksempel fra datamaterialet.

41

42

8 Norske fagfellevurderte artikler og antologier Den tematiseringen som er lagt til grunn for systematiseringen av forskningsarbeidene, er en videreutvikling av de temaene som Greve og Solheim (2010) kom fram til i sin forsknings-oversikt. Følgende kategorier ble brukt i deres oversikt: Relationships and peer culture; learning; language and creation of meaning; care and participation; ethical issues and dilemmaes. Ved å gå igjennom nyere artikler på feltet både i vitenskapelige tidsskrift og redi-gerte antologier, kom vi fram til følgende tematisering: a) virkninger, b) barns relasjo-ner/barnegruppen, c) meningsskaping og læring d) barns medvirkning/vilkår for medvirkning, e) foreldre og personale, f) metodologi- og teoriutvikling. Under kategorien ”annet” er det plassert noen artikler som handler om estetiske prosesser med de yngste.

En slik tematisering kan være nyttig for å få fram spredning og oversikt, men den er samtidig problematisk og diskutabel fordi flere temaer kan behandles innenfor èn og samme artikkel. Dermed kunne artikkelen vært plassert under flere temaer. Den plasseringen som er valgt her, er ut fra tematikken som fremtrer tydeligst, blant annet basert på forfatternes abstrakt og inn-ledninger.

Et annet problematisk punkt er skillet mellom artikler som er publisert i vitenskapelige tids-skrift og de som er publisert i artikkelsamlinger og antologier. Når det gjelder de siste, kom-mer det fram at noen av disse har vært igjennom fagfellevurderingsprosesser, mens andre er det mer usikkert om har vært det eller ikke. I matriseoversiktene har vi laget et skille mellom artikler publisert i vitenskapelige tidsskrifter og artikler trykket i artikkelsamlinger og antolo-gier. Matrisen over norske fagfellevurderte artikler og antologier (se vedlegg) inkluderer ikke artikler som inngår i publiserte doktorgrader. Nedenfor blir det gitt en kort omtale av det vik-tigste som kommer fram under de ulike temaene. I omtalen er det lagt mest vekt på artikler presentert i vitenskapelige tidsskrifter, mens artikler hentet fra antologier er omtalt noe mer summarisk.

8.1 Virkninger av barnehagedeltagelse Når det gjelder dette temaet, eksisterer det relativt får publikasjoner basert på norske forhold. Forskere fra Folkehelseinstituttet har med utgangspunkt i data fra Mor-Barn-undersøkelsen publisert artikler som kaster lys over virkninger av å gå i barnehage. Lekhal, Zachrisson, Wang, Schjølberg og von Soest (2011) søker å måle effekten av barnehagedeltagelse ved å sammenligne barn som har erfart ulike omsorgsordninger. De fokuserer på barnas språkutvik-ling. Resultatene viser at det ved halvannetårsalder ikke kom fram noen sammenheng mellom sen språkutvikling og barnehagedeltagelse. Ved treårsalderen derimot hadde de barna som hadde heldagsbarnehage mindre sen språkutvikling enn de som hadde halvdagsbarnehage (gruppeomsorg). Lekhal mfl. konkluderer med at det å gå i barnehager med høy kvalitet synes å beskytte mot sen språkutvikling i treårsalderen.

Også Bekkhus, Rutter, Maughan og Borge tar (2011) utgangspunkt i data fra Mor-Barn-undersøkelsen og inkluderer spørreskjemadata fra 24259 mødre. Her søker forskerne å under-søke faktorer som predikerer gruppeomsorg og barnehagedeltagelse. Det kommer fram at mens nesten alle barna ved nimånedersalder fikk omsorg hjemme, var det over to tredjedeler av barna som gikk i barnehage ved halvannetårsalder. Undersøkelsen viser at høy utdannelse

43

hos mor og familiens inntekt predikerer barnas deltagelse i barnehager. Forskerne konkluderer med at funnene er forskjellig fra hva man finner i Nord Amerika, og at dette peker mot at ef-fekter av barnehager ikke kan blir meningsfullt fortolket uten at man ser dem i forhold til den større sosiale konteksten, og kvaliteten av barnehagetilbudet.

Havnes og Mogstad (2011) har studert langtidseffekter av barnehageopphold. Ved bruk av registerdata der opplysninger om mor og barn kobles, finner de signifikante positive effekter av barnehageopphold både på hvor mye utdanning barna senere hadde skaffet seg og på deres arbeidsdeltakelse og negative effekter på uttak av stønader og tidspunkt for egen familieetab-lering. De har ikke individdata om barnehagebruk, men måler dette indirekte gjennom barne-hagedekningen i oppvekstkommunen der slutten av 1970-tallet sammenliknes med slutten av 1960-tallet. Siden det på slutten av 1970-tallet først og fremst var heltidstilbudet til de eldste barna som ble bygget ut, er det svært sannsynligvis at en tilsvarende analyse med for eksem-pel 10 år nyere data ville gitt enda sterkere utslag, da barn i barnehager på dette tidspunkt opplevde mer barnehage i form av lengre daglig oppholdstid og flere års deltakelse. For det tidsrom Havnes og Mogstad senere undersøkte, ble det foretatt noen få studier av utbygging og fordeling av plassene. Denne forskningen viste stor sosial skjevhet i hvordan barnehage-plassene ble fordelt og brukt (Gulbrandsen & Tønnessen, 1988). Til grunn for denne forsk-ningen lå det blant annet bekymring for de fordelingsmessige effekter gitt at barnehager hadde den positive individuelle langtidseffekten som Havnes og Mogstad nå har påvist.

I en artikkel trykket i Norsk håndbok i sped- og småbarns psykiske helse, har Zachrisson, Lekhal og Schjølberg (2009) publisert en oversiktsartikkel hvor de gjennomgår sentral forsk-ning på hvordan det å gå i barnehage påvirker psykisk helse hos sped- og småbarn. Den refe-rerer både til norske og internasjonale undersøkelser, og finner at litteraturen belyser fire om-råder av sped- og småbarns psykiske helse: 1) språk og kognisjon, 2) sosio-emosjonell utvik-ling, 3) tilknytning, og 4) stress/stressmestring. De konkluderer med at barnepassordninger både kan representere en beskyttelses- og en risikofaktor for barns psykiske helse. Det er in-teressant å merke seg at de sier at på tvers av studier og kontekster ser det ut som kvaliteten av barnepassordningen er av avgjørende betydning, og til en viss grad også antall timer som barn tilbringer i barnepassordninger. Når det gjelder virkninger på utvikling av språk, kognisjon og læring, tyder studiene på at barnepassordninger av høy kvalitet, og spesielt bar-nehager, i overveiende grad har positiv effekt. Når det gjelder sosio-emosjonell utvikling pe-ker de på at ulike forhold ved barnepassordningen kan være en risikofaktor, men ikke ord-ningen i seg selv. Det konkluderes også med at sped- og småbarn kan danne trygg tilknytning til profesjonelle omsorgsgivere, og at dette fremmes av sensitive omsorgsgivere i små grup-per, med mye stabilitet blant personalet. Når det gjelder stressforskningen, peker de på at denne forskningen er beheftet med metodiske svakheter som gjør funnene usikre. Forskerne oppsummerer ved å peke på de viktigste politiske grepene i forlengelsen av sine funn: 1) å sikre høy kvalitet på barnehagen, dvs. et miljø preget av tilstrekkelige ressurser og kompetan-se blant personalet for å yte adekvat stimulering og sensitiv omsorg, 2) å gi småbarns foreldre kortere arbeidstid enn full dag.

Også Borges (2010) artikkel tar for seg virkninger av barnehagedeltagelse, og hun fokuserer spesielt på resiliensfenomenet i forbindelse med barns psykiske helse. Ut fra en longitudinell studie av barns vennskap (barn fra 2–6 år), ble det undersøkt hvordan barns vennskap kan virke inn på fenomener som overaktivitet og uoppmerksomhet, noe som kan være forløpere til

44

hyperaktivitet og oppmerksomhetssvikt (ADHD). Forskerne stilte tre hovedspørsmål: 1) Kan man identifisere symptomer på overaktivitet/ukonsentrerthet og adferdsproblemer eller adferd hos små barn og dermed individuell risiko? 2) hvilke beskyttelsesfaktorer reduserte faren for at barn med denne typen risiko, også pådro seg atferdsproblemer? 3) hva er mulige årsaker til at de potensielle beskyttelsesfaktorene hadde god effekt? Resultatene viset at svarene på de tre spørsmålene var: a) Ja, symptomer var tilstede, b) gode jevnaldringsrelasjoner beskyttet risi-kobarn med overaktivitet/ukonsentrerthet og c) to psykologiske fenomener var potensielle beskyttelsesfaktorer. Det ene var prososial adferd som for eksempel egenskaper som å dele, trøste og hjelpe hverandre. Dette hadde sterk og god effekt for risikobarna. Det andre var ev-nen til å ta de andre barnas perspektiv. Borge drøfter konsekvenser av resultatene og peker på at forebyggende tiltak mot å utvikle hyperaktivitet/adferdsproblemer ligger i å jobbe med å få risikobarn til å øve seg mer på å dele og ta den andres perspektiv.

8.2 Barns relasjoner, vennskap, barnegruppen Denne tematikken har vært gjenstand for flere norske doktoravhandlinger (se kapittel fem), og flere av forskerne har videreutviklet og utdypet i analysene i nyere artikler. Løkken (2004) fokuserer på hvordan toåringer i barnehager hilser og ønsker hverandre velkommen. Studien får fram at halvparten av toddlernes måter å hilse på, er sammenlignbart med vanlige former for hilsninger som blir brukt i ulike kulturer. Løkken fant også at 21 % av hilsningsritualene var spesifikt for barnegruppen, og at de ofte involverte langvarige seremonier, noe som indi-kerer at det kan utvikle seg en spesiell hilsningskultur blant toddlere som møtes over tid. Opp-summeringsvis peker Løkken på implikasjoner av funnene, nemlig at personalet i barnehager bør rette oppmerksomhet mot fenomenet hilsninger mellom barn, og at personalet bør aner-kjenne kroppen som en viktig støtte når det gjelder å utvikle relasjoner mellom små barn.

Greves artikkel (2009) bygger videre på doktoravhandlingen som fokuserte på vennskap mel-lom toåringer i barnehage. Greve stiller spørsmål ved om det er mulig å observere vennskap mellom barn, og artikkelen beskriver ulike former som vennskap mellom toåringer kan ta. Sentrale momenter som inngår i vennskapsrelasjonene beskrives som: et felles vi, møtet og kommunikasjonen i møtet, å skape mening sammen og humor. Greve konkluderer med at det er mulig ut fra et livsverdensontologisk perspektiv å observere hvordan vennskap kommer til uttrykk, selv om det aldri vil være mulig for utenforstående å komme på innsiden av mennes-kers følelser.

Artikkelen til Os (2012) har en litt annen innfallsvinkel til barns jevnaldringsrelasjoner ved at hun undersøker de voksnes rolle i forhold til hva som skjer mellom barna. Artikkelen retter oppmerksomheten mot hvordan den voksne, som også er deltager i små barns liv, medierer relasjoner mellom barn i fri lek, og hvilken betydning denne medieringen har for det umid-delbare samværet og leken mellom barna. Hun kommer fram til at mediering av jevnaldrings-relasjoner i lek ikke er et spørsmål om man bør, men om hvordan mediering foregår. I analy-sene løftes det fram to hovedtyper for mediering. Den ene kalles drop-in-involvering, den andre vedvarende involvering. Som konklusjon pekes på at vedvarende engasjement der voksne enten deltar i lek eller følger leken oppmerksomt fra sidelinjen, bidrar til at felles lek mellom barna utvikles.

45

Rossholt (2010) tar i sin artikkel opp de yngste barnas gråt. Formålet er å få fram kompleksi-teten i barns gråt, de forskjellige formene for gråt som kommer til uttrykk blant ett- og to-åringer, og hvordan disse uttrykkene forstås av de voksne rundt. Ved hjelp av analyser av samtaler med personale på småbarnsavdelinger peker Rossholt på forestillinger og begreper om gråt og andre kroppsuttrykk som personalet synes å ta for gitt. Artikkelen viser at forsk-ning blant de yngste i barnehager kan får fram måter å tenke på og diskurser som vi ikke er klar over, og som utfordres av alternative tankebaner.

I antologien ”Resiliens i praksis. Teori og empiri i et norsk perspektiv” har Borge og Natvig (2007) en artikkel hvor de presenterer de første funnene fra undersøkelsen om barns venn-skap. Forskerne ville undersøke om vennskap påvirket sammenhengen mellom hyperakti-ve/uoppmerksomme barn og atferdsvansker. Analysene ga tre hovedfunn: 1) Resiliens var utviklet hos noen, ikke alle, i gruppen hyperaktive/uoppmerksomme barn: 2) hyperakti-ve/uoppmerksomme barn med gode vennskap hadde bare halvparten så mye atferdsproblemer som hyperaktive/uoppmerksomme barn med mindre gode vennskap: 3) vennskap var en be-skyttelsesfaktor. Forskernes hovedkonklusjon er at atferdsvansker blant hyperakti-ve/uoppmerksomme barn kan motvirkes via gode vennskap i barnehagen.

På spørsmål om hva Borge ser som viktige kunnskapsbidrag fra sin forskning, uttaler Borge (e-postkorrespondanse 2011) følgende: ”Vennskap blant barn finner sted første og andre le-veår. De er imidlertid avhengig av å komme i en barnehagegruppe med småbarn, der de kan velge venner. I den store studien The matter of the first friendship på Hadeland, deltok både ett-, to- og treåringer, men de var rimeligvis vanskelige å få noe ut av da vi intervjuet dem. Men de ble intervjuet fire ganger i den fireårsperioden og vi fant ut mye om hva som kjenne-tegner vennskap, popularitet, prososialitet og barns forståelse av andres sinn (Theory of Mind) og andre barns følelser (emosjonsattribusjon). En andel av treåringene kunne svare på intervju om popularitet, vennskap og de andre barnas atferd, tanker og følelser. Null- til treåringer i Norge har få symptomer på sosiale, atferdsmessige eller følelsesmessige vansker. Man vet ikke noe om når symptomer på emosjonelle vansker først fremstår, men det er indikasjoner i vennskapsstudien på at de kommer før sosial angst i grupper og ikke etter. Norske treåringer har imidlertid færre symptomer på sosiale angst og er mindre sosialt uinteresserte enn tre-åringer i Canada».

8.2.1 Metode Oppsummeringsvis kan vi slå fast at artiklene til Greve og Løkken metodologisk bygger på varianter av langvarig observasjon og deltagelse i noen få barnehagemiljøer. I Os studie er observasjon også grunnlag for datainnsamlingen, men her er det blitt observert i flere miljø, og deltagelsen i feltet fra forskernes side er mer kortvarig. Alle tre bygger analysene på video-filmet materiale. Teoretiske sett baserer både Løkken og Greve seg på et livsverdensontolo-gisk perspektiv, mens Os fokuserer på medieringsbegrepet og ligger nærmere en sosiokultu-rell tradisjon. Til forskjell fra de ovennevnte barnehagenære studiene, benytter Borge forsk-ning om barns vennskap andre metodologiske tilnærmingen. Undersøkelsen er av longitudi-nell karakter, og datagrunnlaget er informasjon via spørreskjema, intervjuer og vurderings-skjema fra foreldre og barnehagepersonale. Analysene er forankret i psykologisk teori og forskning.

46

8.3 Meningsskaping og læring Når det gjelder artikler under denne overskriften, så er det stor spredning i hva undersøkelse-ne fokuserer på, og hva slags metodologi de benytter. T. Alvestads artikkel (2009) tar for ek-sempel utgangspunkt i et utviklingsprosjekt hvor forskeren samarbeidet med personale på en småbarnsavdeling over et halvt år. Målet var å øke personalets bevissthet om sitt eget arbeide, både for å gjøre barnehagen til læringsarena for eget arbeide, samt å bidra til barnehagen som en læringsarena for de yngste. Gjennom prosjektet avdekket personalet kritiske punkter ved egen praksis, hvorav et er personalets valg av fokus med hensyn til individ–gruppe problema-tikken. Et annet kritisk punkt var knyttet til hvilken type oppmerksomhet de voksne gir barna. Det tredje var knyttet til hvordan de voksne administrerer og organiserer de mer voksenstyrte situasjoner i gruppa.

Moser og Martinsen (2010) har en annen innfallsvinkel til barnehagen som læringsmiljø, ved at de kartlegger karakteristika ved utemiljøet i barnehager i hele landet. Undersøkelsen viser at norske barn tilbringer relativt mye av barnehagetiden utendørs, nemlig 70 % om sommeren og 31 % om vinteren, og at gjennomsnittlig har norske barnehager relativt store uteområder. Når det gjelder de yngste barna, svarte bare ca. 25 % av barnehagene at ett- til treåringene har sine egne avskjermede lekeområder utendørs. Et hovedfunn er at barnehagene har et relativt rikt utvalg av leker og apparater i utemiljøet, men at det er temmelig likt og lite variert mel-lom barnehager. Avslutningsvis drøftes betydningen av at barnehager har et bevisst forhold til barnas utemiljø, og forskerne peker på at det trengs mer dybdeforskning for å avdekke hvor-dan utemiljøet fungerer pedagogisk, for visse barn o.l.

I tillegg til de artiklene som er trykket i tidsskrifter, er det flere relevante antologiartikler som belyser temaet meningsskaping og læring i barnehager fra ulike innfallsvinkler.

Aukrusts artikkel (2002) ”What did you do in school today?” Speech genres and tellability in multipart family mealtime conversations in two cultures, er basert på en komparativ studie av samtaler ved middagsbordet i familier i Norge og familier i USA. Her er det norske barneha-gebarn i en alder av tre år i fokus. Undersøkelsen viser at de norske familiene hadde langt flere samtaler om barnehagen enn tilsvarende familier i USA. Greves (2008a) artikkel fokuse-rer på læringspotensialet i vennskapsrelasjoner og reiser spørsmål om hva små barn kan lære gjennom å delta i vennskap med andre. Det kommer fram at barn deltar og lærer gjennom observasjon, imitasjon og kommunikasjon. Greve konkluderer med at små barn gjennom sin vennskap særlig kan lære noe om etikk, om interaksjon og om hva vennskap i seg selv inne-bærer.

Ødegaard (2011) nærmer seg læring fra et annet ståsted og fokuserer på hvordan små barn skaper kultur i barnehagen og hva som karakteriserer innholdet i det de velger å snakke om. Hun analyserer hvordan små barn skaper fortellinger i fellesskap. Artikkelen tar opp utford-ringer som pedagogene står overfor når de skal sikre muligheter for alle i barnehagen. Noe av den samme tematikken følges opp i Ødegaard og Pramling (2011) som fokuserer på hvordan små- og litt større barn skaper kultur og lærer narrative sjangre i strukturerte og ustrukturerte læringssituasjoner i barnehager. Her drøftes dilemmaer pedagogen står overfor når det gjelder å lære barn å fortelle. Relevante spørsmål blir for eksempel: Hvis historie handler det om? Hva er forskjellen på en historie og en fortelling? Det understrekes at historiefortelling ikke bare handler om et innhold. Noen må lytte. Historiefortelling forutsetter en dialogisk relasjon.

47

8.3.1 Metode Når det gjelder metodologi varierer den avhengig av formålet med undersøkelsen, men flere av artiklene tar utgangspunkt i analyser av videofilmet materialet. Moser og Martinsens (2010) undersøkelse er en del av et longitudinelt design. Her benyttes et nasjonalt utvalg, data er samlet inn ved hjelp av spørreskjema, og analysene er kvantitative. Teoretisk har de noe forskjellig fokus. Alvestad har for eksempel relasjonsteori som bakgrunn for å studere de voksnes læring, mens Aukrust har fokus på språk og sosiokulturell læringsteori, og Ødegaard bygger på teori om narrativitet og dialogisme. Moser og Martinsen bygger på tidligere forsk-ning om betydningen av utemiljø og barns utvikling.

8.4 Barns medvirkning – vilkår for medvirkning Også under dette temaet benyttes forskjellige innfallsvinkler for å studere medvirkningstema-tikk relatert til de yngste i barnehager. Flere av artiklene inneholder prinsipielle drøftinger av medvirkningsbegrepet parallelt med at dette knyttes opp mot praksissituasjoner med de yngste barnas medvirkning i barnehager. Artiklene varierer med hensyn til hvordan de nærmer seg temaet, for eksempel hvilke situasjoner i barnehagen som løftes fram for å belyse tematikken, og hvordan personalets måte å forstå og møte barn skaper vilkår for barns medvirkning i bar-nehager.

Eksempelvis fokuserer Bae (2010) på forståelser av barns medvirkning ut fra sentrale prinsip-per i FNs barnekonvensjon og hvordan disse står i forhold til hva som har kommet fram i norske undersøkelser og evalueringen av rammeplan for barnehager. Tre hovedproblemer drøftes: 1) om medvirkning har en tendens til å bli fortolket med slagside mot individualis-tiske aspekter, 2) hvordan lek og lekende samspill kan forstås som en del av retten til med-virkning, 3) om de yngste barna blir sett som for små eller umodne til å medvirke? Avslut-ningsvis pekes på at ulike profesjoner i barnehagefeltet, både innen administrasjon og utdan-ning, står overfor store utfordringer når det gjelder å implementere de yngste barnas rett til medvirkning.

Eide (2008) har fokus på en spesiell situasjon/aktivitet i barnehager, nemlig lek, og hvordan ulike typer lek fungerer som arena for barns deltagelse og medvirkning. Ut fra en bakgrunn hvor lekens sentrale plass understrekes, drøfter Eide tre eksempler som på ulike måter belyser barns muligheter til medvirkning sammen med andre barn i meningsskapende felleslek. Eide konkluderer med at det ser ut som at lek med enkle, felles regler og ritualer, ledet av førskole-lærelærer, gir flere barn en viss mulighet til medvirkning gjennom å delta i fellesskapet. Mu-ligheten til medvirkning gjennom å påvirke leken innenfra, synes å være mye større i barns selvinitierte, selvkontrollerte og meningsskapende felleslek.

I Eide, Os og Pramling (2012) er det en annen sentral situasjon/aktivitet i barnehagedagen som er i fokus, nemlig samlingsstund. Forskerne er interessert i å undersøke ” på hvilke måter framtrer små barns deltagelse, medvirkning og medbestemmelse i samlingsstunder?” Ut fra det empiriske datamaterialet analyserer forskerne fram fem kategorier for ulike nivå av delta-gelse: 1) barn blir lyttet til, 2) barn får støtte til å uttrykke sine meninger, 3) barns perspektiv blir tatt hensyn til, 4) barn deltar i avgjørelser, 5) barn deler makt og ansvar for avgjørelser. Undersøkelsen viser at samlingsstunden gir gode muligheter for barn til å delta i et gruppefel-leskap, men det ble gitt lite rom for de enkelte barns perspektiv på en slik måte at de fikk inn-

48

flytelse på det som skulle skje videre i samlingen eller barnehagehverdagen. Det var ingen tydelige tegn på at barna deltok i avgjørelser og heller ikke delte makt og ansvar for å ta av-gjørelser i samlingen. Avslutningsvis pekes på at det finnes et utviklingspotensial i samlings-stunden som kan vitaliseres.

I Grindlands (2011) artikkel rettes oppmerksomheten mot nok en viktig situasjon/aktivitet: måltidet, og hvordan ulike forståelser av demokratibegrepet kan brukes til å analysere hva som skjer ved måltidet. Artikkelen reiser spørsmålet: hvordan konstrueres brudd og uenighet med måltidsfelleskapets strukturer i samtaler med de ansatte på småbarnsavdelinger? Ut fra fokussamtaler med personalet på småbarnsavdelinger analyseres det fram to ulike diskurser: ordensdiskursen og utforskningsdiskursen, som personalet forstår forstyrrelser ved måltidet ut fra. Grindland argumenterer for at ut fra ordensdiskursen blir uenighet rundt måltidet forsøkt gjort om til enighet, mens ut fra utforskningsdiskursen blir uenigheten forstått mer vennlig-sinnet og som konfliktfylt enighet. Det konkluderes med at utforskningsdiskursen vil kunne gi vilkår for at små barn under måltidet kan delta i demokratiske prosesser med sine ulike tolk-ninger og former for uenighet.

Myrstad og Sverdrup (2009) fokuserer på hvordan personalet på småbarnsavdelinger kan mø-te de yngste på måter som gjør det mulig for dem å medvirke i sin hverdag. Med utgangs-punkt i improvisasjonsbegrepet analyseres hvordan aspekter ved improvisasjon kan åpne opp for spontane innspill fra barnas side, og dermed fremme deres mulighet til å delta. Basert på et forskende partnerskap med personalet på to småbarnsavdelinger, stiger det fram tre sentrale forhold som fremmer småbarns medvirkning: evnen til å være i spontane rom, de voksne må kunne binde sammen enkelthandlinger til samlende tematikk og de voksne må kunne møte barn med uttrykksformer barna behersker. I en nyere artikkel følger Sverdrup og Myrstad (2011) opp denne tenkningen og argumenter for hvordan improvisasjon er en grunnleggende innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna

I Sandvik (2007) drøftes utfordringer knyttet til å implementere medvirkningsretten for de yngste i barnehagen, blant annet knyttet til hvordan de yngste barna skrives inn i barnehage-lovens og rammeplanenes omtale av retten til medvirkning. Sandvik fokuserer på medvirk-ning som en didaktisk og etisk utfordring, og bruker offisielle dokumenter og forskning fra feltet for å problematisere tematikken. Begrensingene i lov og rammeplan som understreker at barns modenhet skal legges til grunn, blir også kritisk analysert. Sandvik trekker fram hvor-dan små barn medvirker i både kulturskaping og læringsprosesser, og at barnehagens persona-le må inn i reflekterende praksiser slik at ikke didaktisk- metodiske spørsmål blir løsrevet fra etisk refleksjon. I Sandvik (2009) utdypes temaet om en etisk praksis knyttet til barns mulig-het for medvirkning. Her fokuseres det på hvordan en lyttende pedagogikk kan forstås som en samarbeidende prosess mellom voksne og barn, hvor begge deltar som likeverdige. Begreper fra fransk filosofi i kombinasjon med to historier fra barnehagen danner bakgrunn for å lede oppmerksomheten mot at gjensidig lyttende prosesser mellom voksne og barn vil kunne inne-holde både usikkerhet, tvil og ubehag.

I tillegg til artikler trykket i vitenskapelige tidsskrifter, har det de siste årene blitt publisert artikler angående barns medvirkning i redigerte antologier.

Antologien Barns medvirkning i barnehagen: Potensialer i det uforutsette (Bae, 2012c) inne-holder syv selvstendige artikler som alle belyser medvirkningstematikken på ulike måter. An-

49

tologien inneholder blant annet hermeneutisk fortolkende analyser hvor det prinsipielle grunn-laget for barns rett til medvirkning drøftes med hensyn til barnehagepraksis og lekende sam-spill (Bae, 2012b) og kaster ytterligere lys over demokratipotensialet ved små barns deltagelse ved måltidet (Grindland, 2012). De voksnes roller i læringssituasjoner problematiseres (Fennefoss & Jansen, 2012) og Johannesen (2012) argumenterer for at de yngstes medvirk-ning krever en etisk holdning med respekt for det ukjente fra personalets side. Sandvik (2012)

at barnehagepersonalet må kunne la seg utfordre av uvante begreper og måter å tenke på, for å få fram kompleksiteten i medvirkning, mens Myrstad og Sverdrup (2012) får fram hvordan barnas

Ødegaard har i to artikler (2009, 2011) drøftet hvordan små barns relasjonelle deltakelse og henger sammen med strukturer som de tilbys i lek, og hvordan barnet selv, som deltaker, ska-per vilkår for inkluderende prosesser. Artiklene problematiserer temaet inkludering i barneha-gen og får fram utfordringer som førskolelæreren står i som ansvarlig for alle barn i barneha-gen.

8.4.1 Metode Når det gjelder metodologisk og teoretisk tilnærming kan det oppsummeres med at alle un-dersøkelsene bygger på varianter av kvalitative tilnærminger med nærhet til barnehagefeltet, selv om det innenfor disse igjen er en god del variasjon. Fortolkning og analyser av dokumen-ter står sentralt i enkelte artikler. Analyser av narrativer basert på videoopptak er også brukt. Andre bygger på samarbeid med personalgrupper over tid, hvor ulike former for dokumenta-sjon (videoklipp, billedserier, praksisfortellinger) brukes som utgangspunkt for drøfting. Fo-kusgrupper og samtaler med grupper av førskolelærelærere kommer også fram. Teoretisk er det verdt å merke seg at flere av artiklene inneholder prinsipielle teoretiske drøftinger, hvor begreper fra for eksempel demokratiteori, fransk filosofi, dramaturgi, visuell antropologi, nar-rativitetsteori og sosiokulturell læringsteori, benyttes for å belyse ulike sider ved barns med-virkning.

8.5 Foreldre og personalets posisjoner/oppfatninger Under denne overskriften er det færre artikler enn under de foregående oversiktene. I motset-ning til artiklene ovenfor, hvor de fleste bygger på forskernes deltagelse/ nærhet i barnehage-feltet, baserer studiene med fokus på foreldres og personalets posisjoner seg på andre forsk-ningstilnærminger.

Andenæs (2012) retter oppmerksomhet mot hva foreldreskap innebærer og fokuserer særlig på hva det betyr å være småbarnsforeldre når barnehagen er blitt en del av hverdagslivet til familien. Artikkelen har sin forankring i prosjektet Barns omsorgskarrierer (Winger, 2007). Gjennom intervjuer med foreldre på ulike tidspunkt søkte forskerne å få informasjon om hvordan foreldre opplevde krav, forpliktelser og muligheter i møte med barnehagen. Under-søkelsen viser at noen sentrale aspekter ved moderne foreldreskap med barn i barnehager er: a) å integrere barns liv i barnehager og hjemme, både praktisk og mentalt, b) inkludere foreld-res forståelse av sitt eget barn i daglige rutiner, c) synliggjøre hva omsorg handler om i skif-tende kontekster. Avslutningsvis drøftes foreldreskap som en kontekstualisert prosess.

50

Drugli og Undheim (2012) nærmer seg foreldreproblematikken og deres forhold til barneha-ger på en annen måte. Oppmerksomheten rettes i denne undersøkelsen mot kvaliteten i rela-sjonen mellom barnehageansatte og barn, hvordan denne kvaliteten oppfattes fra foreldres perspektiv og fra personalets. Følgende spørsmål utforskes gjennom åpne intervjuer med beg-ge parter: a) Hvor viktig er kvaliteten mellom omsorgsgiver/personale og barn? b)Hva kjenne-tegner en positiv relasjon mellom omsorgsgiver og barn? c) Hvordan vurderer du kvaliteten til et visst barn? Resultatene viser at både foreldre, personale og barn er oppdaterte på viktighe-ten av og hva som karakteriserer en god relasjon. Når det gjelder evaluering av kvaliteten med enkelte barn, viser studien at begge parter er mer positive enn hva som har kommet fram i tidligere undersøkelser, og at personalet er enda mer positive enn foreldrene. Forskerne peker på at det trengs konkrete kvalitetsmålingsredskap, og man må inn i barnehager og observere kvaliteten i samspillet.

I artikkel til Farstad og Stefansen (2007) rettes oppmerksomheten mot klasseforhold og for-eldreskap. Denne artikkelen bygger i likhet med Andenæs’ artikkel på data fra prosjektet om små barns omsorgskarrierer. Farstad og Stefansen spør om et fokus på foreldreskapets kultu-relle sider kan bidra til å forklare hvorfor middelklasseforeldre oftere enn arbeiderklasse for-eldre velger barnehagen som omsorgsløsning for ettåringen sin. De løfter fram to ulike forstå-elser av barns behov. Gjennom analyser av foreldreintervju identifiserte de et mønster hvor middelklasseforeldre er opptatt av ettåringen trenger de utfordringer barnehagen kan tilby, mens arbeiderklasseforeldre er opptatt av at ettåringen har behov for å være hjemme lenger. De konkluderer med at kunnskap om hva ulike grupper anser som barns beste, er viktig for både barnehagene og beslutningstakere på ulike nivå. Stefansen (2012) følger opp tematikken med å studere betydningen av klasse for små barns hverdagsliv. Hun finner at middelklasse-foreldre er svært positivt innstilt til barnehagen, og at de identifiserer seg med barnehagens pedagogiske mandat og forholder seg til barnet som et kompetent og læringsorientert individ. Arbeiderklasseforeldrene er også positive, men de distanserer seg fra læringsregimet og vel-ger heller det uformelle sosiale livet i barnehagen som grunnlag for identifikasjon. På den måten vil foreldre fra ulike klasser forstå og forholde seg ulikt til barnehagen som system.

Løvgren og Gulbrandsen (2012) har undersøkt barnehageansattes syn på små barns start i barnehager ved ettårsalder, og sammenlignet dette med antallet foreldre som velger å benytte barnehager for ettåringene sine. På grunnlag av spørreskjema sendt til et nasjonalt utvalg av barnehageansatte (både pedagogiske ledere og assistenter) kom de fram til at bare 1/3 av de ansatte mente at det var greit å starte i barnehagen ved ettårsalder og ha full dag i barnehagen når barna er så små. Ettersom de fleste foreldre velger heldags barnehageplass for 1 åringene, framtrer det en diskrepans mellom de ansatte og brukerne av barnehagen. Løvgren og Gul-brandsen diskuterer ulike forhold som kan bidra til å forklare hvorfor en stor del av de ansatte mener at barna burde starte senere og ha en kortere dag i barnehagen.

8.5.1 Metode Når en ser på metodologier knyttet til artiklene ang. foreldre og personale, ser en at i disse undersøkelsene er det varianter av intervju som er brukt i tillegg til spørreskjema. I artiklene som bygger på omsorgsprosjektet (Andenæs, Farstad og Stefansen), er utvalget av informan-ter spredt i by og landkommuner, og intervjuene er foretatt på ulike tidspunkt. I Drugli og Undheims undersøkelse som også benyttet intervju, er intervjuene tatt med personale og for-eldre i en og samme barnehage, på ett tidspunkt. Når det gjelder teoribakgrunn, er psykolo-

51

giske relasjonsperspektiv representert parallelt med kulturell psykologi, og i klasseanalysene legges sosiologiske teorier til grunn. Ingen av artiklene bygger på observasjon eller tilstede-værelse i barnehagefeltet.

8.6 Teori- og metodologiutvikling Gjennomgangen av vitenskapelige artikler, både i tidsskrift og antologier viser at i tillegg til å belyse temaer som for eksempel barns relasjoner, medvirkning, foreldreskap og personalets holdninger, så er en del av artiklene mer teoretisk argumenterende. Ut fra forskjellige teore-tiske ståsteder og fagdisiplin argumenterer forskere for nødvendigheten av å ta i bruk nye per-spektiver og metodologier relatert til studier av små barn i barnehager.

Andenæs (2012) peker i sin artikkel på forskjellige utviklingspsykologiske forståelser av barn som dominerer både i forskningen og praksisfeltet pr i dag. De to forståelsesmodellene blir oppsummert under betegnelsene: barn som behovsvesener og barn som forskere. Opp mot disse to forståelsesmodellene argumenterer Andenæs for et tredje alternativ som er inspirert fra kulturpsykologiske og sosiokulturelle perspektiver, det Andenæs kaller deltagelsesmodel-len. I den blir det lagt vekt på barnet som et meningsskapende individ, som konstitueres gjen-nom sosial deltagelse i dagliglivet. Med bakgrunn i eksisterende forskning drøfter Andenæs konsekvensene av deltagelsesmodellen ut fra tre perspektiv, nemlig a) barnehagen som ledd i foreldres omsorgskjede, b) barnehagen som deltagelsesarena for små barn; c) barnehagen som møteplass for ulike grupper.

I sin artikkel tar Haavind (2011) opp 4 problemområder relatert til små barn i barnehager, saker som er mye debattert og som det til dels er uenighet om i samfunnet. Sakene knytter seg til a) rett til betalt omsorgspermisjon for mødrene, b) fedres involvering i omsorgen for små barn, c) små barns begynnelse/introduksjon i barnehager, og d) hvordan velferdspolitikken kan influere på foreldres valg og muligheter for barna. Haavind stiller spørsmål om hva slags kunnskap man trenger for å ta vare på barns beste i et samfunn hvor omsorg for barn gjen-nomgår endringer i praksis og drøfter hvordan endrede oppdragelses- og omsorgspraksiser står i forhold til etablerte sannheter fra psykologien. Hun argumenterer for at det trengs mer psykologisk forskning som kommer tett på hverdagslivet til familier som lever under varierte sosiale betingelser, og med barn med ulik utviklingskapasitet.

Løkken (2009) har en noe annen innfallsvinkel til sine teoridrøftinger. Hun er opptatt av hvordan vi kan forstå og gi mening til toddlerbegrepet og bruker ulike teoretiske kilder til å konstruere en forståelse av toddleren som et kroppssubjekt. Løkken bygger på fire ulike kilder eller pilarer som hun mener bidrar til å konstruere og begrunne toddlerens kroppslige måte å være i verden. De fire teoretiske pilarene er: a) Merleau-Pontys filosofi, b) empiriske studier som beskriver toddlerens sosiale samspillstil, c) pedagogiske ideer om oppdragelse, d) post-moderne forståelser av danning som hypertransformasjon. Løkken konkluderer i sin teoretiske analyse av toddleren med en forståelse som legger vekt på et både-og-perspektiv; toddleren er både postmoderne så vel som historisk, både situert og unik så vel som universell, både per-sonlig og individuell så vel som kulturell og samfunnsmessig.

Sandvik (under trykking) foretar sine teoridrøftinger ut fra en posisjon hvor intensjonen er å rekonseptualisere sentrale begreper og praksiser innen småbarnspedagogikken. Hun fokuserer på ideen og idealet om kontroll i pedagogiske situasjoner og undersøker hvordan denne kan

52

problematiseres og utfordres av alternative måter å tenke på. Sandvik bruker begreper fra den franske filosofen Deleuze i kombinasjon med inspirasjon fra et kunstverk og setter dette sammen med konstruerte kutt av samtaler med studenter rundt en praktisk situasjon fra små-barnsavdeling. Ved å reanalysere studentenes forståelse av en situasjon de opplevde som mis-lykket, trer det fram at elementer som stillhet, en forventning om at mange skal delta og at de voksne skal få positiv feedback på seg selv bidrar til å destabilisere ideen om kontroll. Sand-viks analyser fungerer som argumentasjon for en pedagogikk som har mer rom for tvil, usik-kerhet og det ukontrollerte. En småbarnspedagogikk med rom for dette kan yte motstand mot en praksis som primært fokuserer på forutbestemte mål og måling av det som er synlig og hørbart.

Andre artikler under dette temaet er mer fokusert på ulike aspekter ved selve forskningspro-sessen og drøfter kritiske tema knyttet både til forskerens deltagelse i feltet, hvordan data ska-pes og til framstilling og presentasjon av forskning angående små barn.

I sine analyser retter Rossholt (2009) oppmerksomheten mot å forstå små barn ut fra et per-spektiv som desentrerer fra verbalt språk som den primære måte å forstå barns subjekt status. Hun fokuserer i stedet på hvordan deres erkjennelse og utvikling kommer til syne gjennom kroppslige praksiser. Hun argumenterer for at det er nødvendig å anerkjenne at også forsk-ningsprosessen er en kroppslig praksis. Gjennom å kombinere tanker fra Foucault og Deleuze med en kritisk etnografisk tilnærming utvikler Rossholt en metodologisk forskerposisjon og analytisk strategi hvor hun skriver om kroppsdeler som for eksempel ansiktet, hender og føt-ter. Et slikt feltarbeid fokuserer på å beskrive og analysere hva kroppen gjør, og hvordan bar-na bruker kroppen sammen med voksne til å skape mening. Rossholt konkluderer med at når man gjør blikket og kroppen eksplisitt i feltarbeidet, kan det bidra til å synliggjøre hvordan forskning og prosessen med å skape kunnskap er uløselig flettet sammen.

Greve (2008b) jobber ut fra en annen teoretisk posisjon og retter oppmerksomhet mot et annet aspekt knyttet til forskningsmetodologi, nemlig ulike strategier for å presentere resultater fra fenomenologiske observasjonsstudier. Artikkelen drøfter hvilke målgrupper som er aktuelle og hva slags språk som er relevant og peker på etiske sider knyttet til forskningsformidling. Greve løfter fram fire sentrale målgrupper, nemlig akademia, brukerne, allmennheten og poli-tikere, og drøfter relevante formater som er aktuelt å bruke, for eksempel monografier og ar-tikler og alternative formater som bruk av film- eller lydopptak. Greve tar opp hvordan det er etiske spørsmål knyttet til hvordan resultater blir presentert, og at etiske forhold ikke bare må vektlegges i begynnelsen av en forskningsprosess, men må legges vekt på gjennom hele ar-beidet. Valg av strategier innebærer ulike muligheter og begrensinger, og de må være etiske fundert slik at presentasjonen av forskningen skaper tillit.

Også Eide m.fl.(2010) er opptatt av forskning og etiske aspekter, men retter i denne artikkelen søkelyset spesielt mot ivaretakelse og formidling av barns stemme i forskningsprosesser. Ar-tikkelen tar opp barn og forskerens posisjon og hvordan vise respekt for barns integritet. Mot bakgrunn av tidligere forskning beskrives aktuelle problemer ved feltnær forskning på små-barnsavdelinger. Ut fra et pågående feltarbeid, velges to caser som analyseres med tanke på hvordan man kan lytte til barns mange stemmer og uttrykksmåter. Analysene av de to casene aktualiserer betydningen av refleksjon, ansvar og undring hos de som forsker blant barn på småbarnsavdelinger. Det konkluderes med at ansvar og undring står sentralt med hensyn til å ivareta barns stemme: ansvar for at forskningsprosessen blir planlagt, igangsatt, gjennomført

53

og formidlet på en formelt korrekt, kompetent og ivaretagende måte, og undring over hva barn kan fortelle gjennom ulike uttrykksmåter.

Nok en annen tilnærming til problematikk rundt metodologi finner en i Baustads artikkel (2012), hvor det fokuseres på en metode for å måle kvalitet i barnehagemiljøer. Artikkelen bygger på en undersøkelse hvor hensikten er å utforske om ”The Infant/Toddler Environment Rating Scale (ITERS-R)” er et adekvat verktøy for å måle kvaliteten i omsorgen for de yngste i norske barnehager. Baustad analyserer innholdet i kvalitetsskalaen opp mot de verdiene som fremheves i rammeplanen. Resultatet er at det er god overensstemmelse mellom kvalitetsindi-katorene i ITERS-R og det som det legges vekt på i rammeplanen. Den største forskjellen som kommer fram, er at ITERS-R skalaen legger vekt hvor ofte ting/hendelser eller aktiviteter foregår, og hvor mye som finnes av materiale og utstyr. Dette legges det ikke så mye vekt på i rammeplanen, og den synes også å fokusere mer på personalets oppgaver. Fordeler og ulem-per ved bruk av skalaen drøftes.

8.7 Artikler om teori- og metodeutvikling fra antolo-gier/artikkelsamlinger

Også i antologier finner vi artikler som tar opp teoretiske drøftinger av sentrale begrep og metoder relatert til små barn i barnehager. Bae (2012a), for eksempel, foretar prinsipielle drøftinger av medvirkningsbegrepet, fortolket ut fra dokumenter utarbeidet av FNs Barneko-mité i Genève. Ut fra disse kildene løftes det fram tre grunnleggende prinsipper: a) medvirk-ningsretten gjelder også de yngste, og dette nødvendiggjør oppmerksomhet mot deres uttrykk-sformer; b) En helhetlig og relasjonell forståelse innebærer at medvirkning må forstås i sam-menheng med andre hensyn; c) En helhetlig og relasjonell forståelse av medvirkning fordrer en refleksiv praksis i barnehager.

Det er flere artikler som tar opp problematikk knyttet til det å observere barn på småbarnsav-deling, enten det er i rollen som forsker, som deltager i et forskende partnerskap, eller som student som forbereder seg på å arbeide på småbarnsavdeling. Nedenfor følger eksempler på hvordan forskerne har tatt opp tematikk knyttet til metodologi.

Løkken (2011) retter oppmerksomheten mot levde erfaringer i forskerrollen og utforsker hvordan man kan forstå forskeren som et kropps subjekt i feltarbeidet. Med bakgrunn i Mer-leau-Pontys filosofi analyserer hun kroppslige erfaringer i ulike faser av arbeidet med å video-filme og analysere materiale fra småbarnsavdelinger. Løkken beskriver levde observasjonser-faringer på fire stadier i analyseprosessen, og argumenterer for at refleksivitet er nødvendig på ulike nivå i analyseprosessen, og at dette bidrar til mer dybde i forståelser av forskerens rolle i feltet.

Myrstad (2009) tar utgangspunkt i et samarbeid mellom forskere og praktikere i feltet og fo-kuserer på bruk av visuelle medier i utvikling av kunnskap på småbarnsavdeling. Samarbeidet retter oppmerksomheten mot medvirkningstematikk, og det stilles spørsmål om hvordan man kan fange inn et innsideperspektiv med kameralinsa. Det beskrives hvordan det over tid ble arbeidet med dokumentasjon gjennom ulike visuelle metoder, og hvordan forskere og prakti-kere i felleskap utviklet materiale som dannet grunnlag for refleksjon og videre utvikling av tematikken. Det løftes fram at visning av videosnutter og refleksjon rundt dem har bidratt til bevisstgjøring og utvikling av ny kunnskap.

54

I motsetning til de foregående artiklene hvor videofilming har vært brukt i forsknings- og ut-viklingsprosesser, beskriver Abrahamsen (2002) en form for observasjon av samspill på små-barnsavdeling hvor observatøren ikke skal benytte noen hjelpemidler underveis i observasjo-nen, men innta en rolle som det Abrahamsen kaller ”beskjeden gjest”. Observasjonsmetode som brukes ved fordypning i småbarnspedagogikk (ved Universitetet i Stavanger), har til hen-sikt å styrke studentenes emosjonelle læring og forståelse for små barns følelsesmessige opp-levelser. Metoden er inspirert fra klinisk-psykologisk arbeid, men etter hvert tilpasset barne-hagefeltet. Samspillsobservasjonen inngår i et systematisk arbeid over mange uker. Funnene til studentene legges fram og drøftes med andre forskere/studenter underveis og således blir en del av en læringsform hvor studentene får utvidet sin toleranse for emosjonell kunnskap. Abrahamsen peker på at denne læreprosessen skiller seg fra det å lære om samspill gjennom lesing av faglitteratur, og erfaringene tyder på at det skjer et gradvis perspektivskifte hos den enkelte student som fører til en forandring i evnen til å ta inn samspillets emosjonelle karak-ter.

I Winger (2007) beskrives ulike aspekter ved det å forske på småbarnsavdelinger, basert del-vis på forskeres erfaringer fra ”Omsorgsprosjektet”, på masteroppgaver og på andre bidrag. I sin introduksjon framhever Winger at hverdagslivsforskning, ikke minst forskning rettet mot små barns liv, krever en spesifikk metodologisk bevissthet og kompetanse, sensitivitet og etisk refleksjon. Videre hevdes det at småbarnsforskningen handler om å være lydhør og ut-vikle evne til å lytte og høre hva små barn ytrer gjennom sine nonverbale, kroppslige og este-tiske uttrykksmåter. De ulike bidragene utdyper hva dette kan bety i forskningspraksis, ek-sempelvis gjennom å benytte en mikroetnografisk tilnærming, følge veieviserbarn, analysere videomateriale eller ha fokussamtaler med personale på småbarnsavdelinger. Gjennom ulike metodologier tilstrebes det å ta hensyn til et barneperspektiv, samtidig som det problematise-res hvordan dette lar seg gjøre. Artikkelsamlingen gir illustrerende glimt fra et ”metodologisk verksted”. Gjennom andre delrapport fra prosjektet Eide og Winger (2008) gis glimt fra noen av forskningsresultatene. Her belyses for eksempel ettåringens medvirkning i barnehagen, ett- og toåringers bruk av rommet, samtidig som dagsrytmen på småbarnsavdelinger beskrives, parallelt med personalets forståelser av hva omsorg kan være. I tillegg drøftes førskolelæreres yrkesaktivitet og rekruttering til yrket. I oppsummeringen sies det blant annet at bilder av bar-nehager aldri vil kunne bli komplette og ”ferdige”, men vil måtte nyanseres og justeres i tråd med komplekse utviklingsprosesser i tida.

8.8 Annet: fokus på estetiske prosesser med hensyn på de yngste i bar-nehager

I søket etter forskning relatert til de yngste i barnehager kommer det fram enkelte rapporter og artikler fra antologier hvor fokus er på estetiske prosesser som for eksempel teater, musikk og forming er rettet mot småbarn. Selv om en del av disse kildene ikke er trykket i vitenskapelige tidsskrifter, så er de bygget på utviklingsprosjekter og kaster lys over systematisk faglig ar-beid med de estiske fagområdene i småbarnspedagogisk sammenheng. Nedenfor gis en kort omtale av noen relevante kilder.

Hofstad (2008) fokuserer i sin artikkel på det å tegne og male med de yngste, mens Hovik (2006) er opptatt av teater for de yngste barna. Dramafaglige perspektiver sto også sentralt i prosjektet ”Klangfugl – kunst for de minste” (finansiert av Norsk kulturråd) hvor norske

55

kunstnere i samarbeid med fagfolk fra førskolelærerutdanningen jobbet med å utvikle og for-midle teater til barn mellom 1- og 3 år. Dette prosjektet ble fulgt opp av Glitterbird: Art for the very young som var et EU-finansiert prosjekt hvor ulike institusjoner og kunstnergrupper fra Norge, Finland, Danmark, Frankrike, Italia og Ungarn var med. Hovedintensjonen med begge disse prosjektene var å gi barn under 3 år muligheter til å møte og oppleve kunst. De hadde også intensjoner om å bidra til endring av småbarns status i samfunnet og utvikling av nye barndomsforståelser. Resultater fra prosjektene har blitt formidlet i rapporter underveis, se for eksempel Os (2004) og Hernes, Os og Selmer-Olsen (2010) her har lederne for prosjek-tene oppsummert de viktigste erfaringene som kom ut av prosjektene.

Artiklene i en antologi redigert av Liset, Myrstad og Sverdrup (2010) bruker improvisasjons-begrepet som overordnet teoretisk ramme for å analysere både interaktivt teater for de yngste i barnehager, og i pedagogisk arbeid med små barn generelt. Blixrud (2010) tar i sin artikkel opp spørsmålet hvordan et interaktivt teater for de yngste kan skapes. Hun reflekterer over den kunstneriske praksisen, plassere prosjektet inn i en kunst- og forskningskontekst og ana-lyserer produksjonen ut fra en regissørs ståsted. Fredlys (2010) artikkel tar utgangspunkt i en tilpasset resepsjonsanalyse og undersøker de yngste barnas mulige opplevelser i møte med en teaterforestilling. Lisets (2010) artikkel gir innblikk i hvordan en improvisasjonsskuespiller kan forberede det spontane og kroppslige møte med ett- og toåringer. Hoviks (2010a, 2010b) to artikler ser på nærværets betydning og på grenser og terskler i barneteater for de yngste. Artiklene får fram at det å ta kunstmøtet på alvor slik at det rommer barnas bidrag, krever improvisasjonskompetanse fra utøverens side, men også evne til å improvisere med de barna som er tilstede.

8.9 Oppsummering Oppsummeringsvis viser forskningsoversikten så langt at når man legger norske artikler til grunn, er det mange ulike typer studier som på ulike vis kaster lys over forhold som er betyd-ningsfulle for småbarns liv i barnehager. Det er variasjon i artiklene både med hensyn til te-matikk, metodene som benyttes og teorigrunnlaget det arbeides ut ifra. HiOA vurderer at forskere som har sin forankring i psykologi, sosiologi eller statsvitenskap i større grad benyt-ter seg av intervju og spørreskjema og statistiske analyser, mens de som kommer fra pedago-gikkfeltet i større grad benytter feltnære metodologier som langvarig observasjon, samtaler med fokusgrupper, forskende partnerskap, analyser basert på videomateriale fra feltet. Paral-lelt med feltnære metodologier trer det også fram at mange av artiklene inneholder analyser av teoretiske begrep hentet fra andre disipliner enn pedagogikk. Det synes å være en interesse mot teori- og metodeutvikling for å fange opp sentrale prosesser i feltet.

56

9 Svenske fagfellevurderte artikler På lik linje med avhandlingspublikasjoner finner vi lite forskningsbaserte artikler ut over Norge, Sverige og Finland. Nedenfor vil vi gi en oversikt over den søkbare forskningen som foreligger per i dag i Sverige og Finland. Oppsummert har vi redegjort for ni svenske artikler og fem finske artikler, som delvis viser andre innholdstema enn de norske.

9.1 Læring, interaksjon og barnehagekultur Eva Johansson og Anette Emilson (2010) presenterte en oversiktsartikkel i tidsskriftet Inter-national Journal of Early Childhood med utgangspunkt i småbarns liv i svenske barnehager. I denne oversiktsartikkelen løfter de fram noen mønstre som blir berørt i svensk forskning av barn 1–3 år i barnehage. Denne oversikten gir et godt bilde av hvordan de yngste barna deltar, interagerer og kommuniserer når de er opptatt av å mestre ulike innholdsdimensjoner og det intersubjektive livet i barnehagekonteksten. På tross av at de finner mange ulike tilnær-mingsmåter, argumenterer Johansson og Emilson for at det synes å være en felles interesse å basere forskningen på barnas premisser og å oppnå tilgang til barnas perspektiver. De finner at det er tre hovedtemaer som går igjen: læring (hva og hvordan læring tilrettelegges samt skape gode betingelser for læring), verdien av hverdagsinteraksjon (moral i jevnaldringsinter-aksjoner, fremme verdier i voksen-barn interaksjonen samt kjønnskonstruksjoner i voksen-barn interaksjonen) og barnehagekultur (jevnaldringskultur og barneperspektiv). Mange av studiene det vises til i denne artikkelen, baserer seg på avhandlinger som er utgitt i perioden 2000–2009 og avhandlingene (Bjørklund, 2008; Emilson, 2008; Engdahl, 2007; Ødegaard, 2007; Månsson, 2000) ble det redegjort for i kapitlet fem og seks.

Andre artikler som ikke er beskrevet i oversiktsartikkelen til Johansson og Emilson, retter også fokus blant annet på lek og læring, samt den voksens betydning i interaksjon og sam-handling med barna i lek- og læringsaktiviteter (Lindqvist, 2001; Pramling & Pramling Samuelsson, 2010; Pramling Samuelsson, Asplund Carlsson, Olsson, Pramling, & Waller-stedt, 2009; Pramling Samuelsson & Johansson, 2009). Pramling og Pramling Samuelsson (2010) viser blant annet at barns læring varierer med hensyn til hva interaksjonen dreier seg om og hvordan interaksjon tar form ved bruk av enkeltobjekter. I en annen studie av Pramling Samuelsson mfl. (2009) har de fokus på kunst og estetiske fag og ser både på lærerrollens og samtalens betydning for barns læring i skapende aktivitet. De ser også på hvordan man kan forestille seg progresjon i barnas erfaringer og kunnskap innenfor skapende aktivitet.

I en svensk kvalitativ studie om barns tidlige læring, gjennomført av Sheridan, Pramling Sa-muelsson og Johansson (2009) fant de tre kvalitativt ulike typer av læringsmiljø: et begren-sende miljø; et barnefokusert og forhandlende miljø; og et utfordrende læringsmiljø. Relatert til de ulike typer miljø kunne man skille ut ulike kvaliteter i virksomheten som lav, middel og høy kvalitet. Resultatene indikerer ikke at det er noen sammenheng mellom størrelse på grup-per og kvalitet. Videre viser resultatene at lav kvalitet karakteriseres av at det forekommer få gjensidige samspill mellom førskolelærer og barn, det er liten forekomst av kommunikasjon, samt få muligheter for barn til å delta i spesifikke læringssituasjoner. Førskolelærere i barne-hagene med lav kvalitet synes å fokusere på å holde kontroll og orden. Når barn medvirker i aktiviteter, synes førskolelærere og barn heller ikke å være i et fellesskap. Førskolelærere og barn ser ut til å ha ulike intensjoner, og disse intensjonene møtes ikke. I barnehager som ka-

57

rakteriseres av høy kvalitet, virker læringsmiljøet å være rikt og stimulerende, samt at det gir barna mange muligheter til lærende kommunikasjon. Førskolelærerne er opptatt av barnas interesser, erfaringer og læringsmuligheter i relasjon til de overordnede målene for barneha-gen. Både førskolelærere og barn bidrar til en felles bærekraftig tenkning, som Melhuish mfl. (2008) omtaler som avgjørende for pedagogikk. Barns delaktighet er et viktig aspekt av virk-somheten, og førskolelærerens samspill stopper ikke ved ”her og nå” situasjoner, men er også med på å løfte fram det som har vært og det som kommer i framtiden. Det vil si det som fin-nes utenfor den faktiske situasjonen.

Når det gjelder lek, finner vi to artikler som begge fokuserer på den voksnes betydning i le-ken. I artikkelen til Pramling Samuelsson og E. Johansson (2009) finner de fem kategorier som viser hvordan barna involverer de voksne i leken gjennom å be om hjelp, få bekreftelse på at de gjør noe bra, bevisstgjøre personalet når noen ikke følger konvensjonene, for å få vite noe samt for å involvere de voksne i lek og samspill. To bilder blir framtredende i deres funn – det ene er at det synes som om barna ser på voksne som noen som kan og vet mer enn seg selv og at barna gjør plass for at de voksne skal ta del i leken gjennom å invitere de voksne på kaffe og kaker. Lindqvist (2001) viser i sin studie at den kulturelle konteksten har en positiv påvirkning på barna når det gjelder meningsfulle handling. Gjennom å benytte seg av fortel-linger stimuleres barnas forestillinger i leken, og fortellingen bidrar til å gi både objektet og handlingen mening. Studien viser også at når voksne leker roller og dramatiserer hendelser fra fortellingene, åpnes dørene for en lekeverden barn kan tre inn i.

E. Johansson (2008) ser i sin artikkel på småbarns moral og deres omsorg for andre barns trivsel og velvære (well-being). Gjennom sin teoretiske studie finner Johansson at barns om-sorg for andres trivsel og velbehag kan bli sett på som en fruktbar måte for å kunne erfare, tilnærme seg og bli involvert i andres livsverden.

9.2 Læreplaner, dokumentasjon, policy og kvalitet I våre litteratursøk finner vi én artikkel som omhandler hvordan kvalitet blir belyst gjennom policydokumenter. Pramling Samuelsson og Sheridan (2009) diskuterer i denne artikkelen barnehagekvalitet og små barns læring i Sverige. Gjennom bruk av policy- og læreplandoku-menter belyser de barnehagekvaliteten og små barns læring i Sverige. De argumenterer for at de faktorene som bidrar til å skape det enkelte lands Early Childhood Education (ECE) er mer mangfoldig og kompleks enn det som framkommer fra nasjonale sammenligninger som utfø-res av ulike myndigheter.

9.3 Atferds- og kommunikasjonsstudier fra et psykologisk perspektiv Foruten de temaene Johansson og Emilson nevner i sin oversiktsstudie som er rettet mot det pedagogiske fagfeltet, finner vi også to studier rettet mot det psykologiske fagfeltet som har betydning for barn i alderen 0–3 år i barnehagen. Den ene studien (Persson, 2005) fokuserer på prososiale og aggressive motiver i småbarns jevnaldringsinteraksjon gjennom et utvik-lingsperspektiv. Den andre studien (Berglund, Eriksson, & Westerlund, 2005) ser på 18 må-neder gamle barns kommunikasjonsferdigheter.

Gjennom en longitudinell studie har Persson (2005) undersøkt småbarns prososiale og aggres-sive atferd og de tiltenkte underliggende motivene for disse atferdene. Tre typer for prososial

58

(forespurt, altruistisk og nonaltruistisk) og aggressiv (reaktiv, proaktiv instrumentelt og proak-tiv fiendtlig aggresjon) atferd ble undersøkt. Persson finner en økt frekvens av alle typer pro-sosial atferd etter hvert som barna vokste seg eldre, mens det var ingen utviklingsmessige endringer med hensyn til aggressiv atferd. Videre finner studien at det kun var kjønnsforskjell i forhold til prososial altruistisk atferd i slutten av førskoleperioden, hvor jentene gjorde det bedre enn guttene. De finner også at det er stor individuell stabilitet når det gjelder aggresjon og prososial altruistisk atferd.

I studien” Communicative skills in relation to gender, birth order, childcare and socioecono-mic status in 18-month-old children” finner Berglund, Eriksson og Westerlund (2005) at når det gjelder forståelse av vokabular og vokabularproduksjon, er det signifikante forskjeller mellom kjønn og i fødselsrekkefølge. Studien viser at jenter skårer høyere enn gutter, og førs-tefødte skårer høyere. Type av barnetilsyn/pass (familietilsyn, hjemme med foreldre eller bar-nehage), samsvarer med kjønn og fødselsrekkefølge når det gjelder vokabularproduksjon, og viser at barn som blir passet av andre familiemedlemmer, ikke har samme fordeler som de barna som er i barnehage eller hjemme. De konkluderer også med at sosioøkonomiske forhold har ingen effekt på barna i denne aldersgruppen.

9.4 Metode Gjennomgående i de ovennevnte artiklene benyttes kvalitative tilnærminger basert på obser-vasjon, videoobservasjon, fenomenologisk og hermeneutiske tilnærminger. Ser vi på artiklene som er rettet mot psykologisk disiplin (Persson, 2005; Berglund mfl., 2005), benyttes også eksperimentelle tester og statistiske analyser.

59

10 Finske fagfellevurderte artikler På lik linje med Johansson og Emilson har Hännikäinen (2010) publisert en oversiktsartikkel over 1–3 åringer i barnehage basert på åtte avhandlinger. Avhandlingene i perioden 2000-2010 (C. Björklund, 2007; Mattinen, 2005; Rutanen, 2007; Suhonen, 2009) er beskrevet un-der kapitelet syv som tar for seg doktoravhandlinger. Både Bjørklund og Rutanen har publi-sert fagfellevurderte artikler i perioden 2008–2010, men de er skrevet på samme materialet som avhandlingene. Av den grunn er de ikke tatt med i beskrivelsen nedenfor. Ut over Hänni-känens oversiktsstudie, har vi funnet fem artikler som belyser ulike perspektiver relatert til små barn i finske barnehager. Tematisk fordeler disse artiklene seg mot hovedtemaene læring, læreplan- og policydokumenter og interaksjon.

10.1 Læring fra et psykologisk perspektiv To av artiklene fra Finland fokuserer på språk og tallutvikling fra et psykologisk ståsted. Stu-dien til Silvén, Poskiparta, Niemi og Voeten (2007), ser på hva som danner grunnlaget for lesing i skolealder. De finner i sin studie at de ”ordene” barna kan lese før de begynner på skolen ”flater” ut gjennom at de blir påvirket av konkurrerende fonemiske bevissthetsfaktorer med hensyn lesing når de begynner på skolen. Videre finner de at veien til lesing består av ferdigheter lært i en rekkefølge. Den siste fasen i leseutviklingen karakteriseres av simultan-utvikling som innehar både fonemisk bevissthet og nye leseferdigheter. Studien konkluderer med at når man leter etter hva som danner grunnlaget for lesing i skolealder, må man erkjenne at det både er universelle språk ”veier” og kulturspesifikke ”veier” til literacy. I den andre studien av Lubin, Pineau, Hodent og Houdé (2006) fokuserer de på hvordan hjernen med eller uten språk beregner tall. Studien er en komparativ studie av spansktalende og finsktalende barn i alderen to–tre år. De har sett på hvilke verbale reaksjoner barna viser når det gjelder tall. Studien konkluderer med at man har en generell aritmetisk evne for små tall som er lik hos både aper og preverbale barn. Utviklingen av denne typen tidlig kunnskap viser, i likhet med leseferdigheter, at man følger spesielle handlingsmønstre avhengig av hvilket språk bar-net snakker.

10.2 Interaksjons fokus Kalliala (2011) belyser voksen–barn interaksjonen og fokuserer i denne studien på hvordan man kan forbedre barnas trivsel (”well-being”) gjennom å øke personalets kompetanse og bevisstgjøring. Gjennom en intervensjonsstudie betegnet som Kangaroo, finner Kalliala at det er mulig å øke de voksnes sensitivitet og forbedre personalets aktiveringsferdigheter. En for-utsetning for denne typen forbedring er at startnivået for profesjonell kvalifisering og motiva-sjon var tilstrekkelig høy – og at de med pedagogisk utdanning lettere forbedrer sin sensitivi-tet. Videre viser studien at det er signifikante forskjeller i kvaliteten innenfor både Kangaroo-gruppene og kontrollgruppene – noe som framkom tydelig mellom individuelle voksne. Kalli-ala finner også at kvaliteten kunne være ustabil selv om personalet var det samme over tid.

10.3 Læreplan og policydokumenter Rutanen (2011) analyserer hvordan begrepet ”plass” blir konstruert i både sentrale og lokale læreplaner som er gjeldende for de yngste barna i finske barnehager. Analysen viser at poli-

60

cydokumenter (læreplaner) framhever at barns beste er aldersrelatert. Videre skiller dokumen-tene mellom behov og evner for de yngste og de eldre barna. Når det gjelder lokale lærepla-ner, er ”plassen” som tilbys de yngste barna, knyttet til vektlegging av barnegruppen som et lite samfunn med sosiale aktører som er uerfarne nykommere og må tilpasses gruppen og reg-lene.

10.4 Metode Artiklene ovenfor varierer i metodisk tilnærming og viser mangfoldet fra eksperimentelle teststudier som knyttes til språk- og tallutvikling, til kvalitative intervensjonsstudier med vi-deoobservasjon for å belyse de voksnes interaksjon og sensitivitet overfor barna, samt policy-analyse av læreplandokumenter.

61

11 Internasjonale fagfellevurderte artikler Når vi tar et blikk på den internasjonale forskningen innenfor feltet, så finner vi ikke så mange studier som er direkte relatert til barn under tre år og deres barnehagehverdag. Dette bekreftes også i forskningsoversikten til Dalli mfl. (2011). Dette kan skyldes at det i mange land ikke har vært vanlig med barnehagevirksomhet for barn under tre år. En annen årsak kan være at det ikke har vært et prioritert forskningsområde. Rammen av denne forskningsover-sikten er at det skal være studier og forskning publisert på engelsk, noe som gjør at Frankrike, som har lang erfaring med barnehagevirksomhet for de yngste barna (Rayna, 2011), faller utenfor denne forskningsoversikten.

Vi har tidligere redegjort for Dalli mfl. (2011) sine funn, men vil her med støtte i deres rap-port vise til hvilken type forskning de redegjør for. De har tatt for seg ca. 550 ulike forsk-ningsarbeider, noe vi ikke har hatt mulighet til å gjennomgå gitt tidsrammen vi har hatt for dette oppdraget. I Dallis forskningsoversikt finnes det mange arbeider som har betydning for dagens barnehagedebatt, men som ikke direkte er relatert til barnehagen som virksomhet. Et eksempel på dette kan være nyere forskning innenfor utviklingspsykologi og nevropsykolo-gisk forskning, som kan sies å ha revolusjonert bildet av de yngste barna i barnehagen. Denne typen forskning framhever at barn fra de er nyfødt er fullt utviklet på en måte som for noen tiår tilbake var helt utenkelig for mange, unntatt for pionerene innenfor arbeidet med små barn i barnehagen (Zigler, 2011). Når det gjelder utviklingspsykologisk forskning, har grensen mellom omsorg og læring blitt brutt ned, og nyere forskning argumenterer for at det ikke går et skille mellom disse to perspektivene. Den emosjonelle utviklingen framstår i dag som helt nødvendig for den kognitive utviklingen, ingen kan lære uten å ha trygge og stabile forutset-ninger (Andenæs, 2012).

I Dalli mfl. (2011) finner vi også paralleller til den norske og nordiske forskningen som har fokus på kvalitative studier, videostudier etc. Interessant å bemerke her er at Dalli i hovedsak, og gjentatte ganger, refererer til norske og nordiske studier.

Gjennom bruk av snowball- metoden var det enkelte studier som ble framhevet av både na-sjonale, nordiske og internasjonale forskere som mer sentrale enn andre studier. Interessant i denne sammenhengen er også at disse studiene ble framhevet på kryss av fagdisipliner. De studiene vi vil redegjøre for nedenfor, er for det mest storskalerte longitudinelle studier som indikerer effekten av bruk av barnehage vs. hjemmetilsyn eller annen tilsyn relatert til kvalitet og ulike utviklingstrekk hos barna. På grunn av tidsrammen har vi ikke hatt mulighet til å ta med all barnehageforskning som finnes internasjonalt, og av den grunn har vi konsentrert oss om de store longitudinelle studiene. Fenech (2011) har foretatt en litteraturgjennomgang av forskning rund kvalitetsbegrepet som benyttes i internasjonale studier. I denne gjennomgang-en finner hun at forskningen på kvalitet i barnehagen og ECEC i for stor grad har blitt basert på kvantitative og longitudinelle studier som er relatert til sosio-emosjonell og kognitiv utvik-ling. Hun etterlyser i sin gjennomgang mer fokus på kvalitative prosess-studier som søker å belyse kvalitetsdimensjon gjennom nærstudier, noe hun mener er fraværende i dagens forsk-ning. Vi må også bemerke at vi er klar over at det finnes internasjonal forskning som fokuse-rer på små barn i barnehagen og deres barnehagehverdag. European Early Childhood Rese-arch Journal vol. 19, nr. 2 i 2011 har blant annet dedikert et temanummer til å omhandle små barn i barnehagen, med tittelen: Understanding children from 0 to 3 years of age and its im-

62

plications for education. What’s new on the babies’ side? Origins and evolutions. (Rayna & Laevers, 2011)

Til slutt i dette kapittelet har vi viet plass for NCKO (Nederlands Consortium Kinderopvang Onderzoek), et forskningsprogram knyttet til forskning på kvalitet som startet i 2002 og av-sluttes i 2014. Nederland er et av landene vi kan sammenlikne oss med og dra erfaringer fra når det gjelder både måling av kvalitetsindikatorer og bruk av intervensjonsstudier.

Flere av de store internasjonale studiene vi redegjør for nedenfor, har pågått lenge og har mange publikasjoner, men vi viser kun til noen av publikasjonene her. Videre har vi også funnet at det er mange longitudinelle internasjonale studier som involverer barn, men de er veldig sjelden relatert til barnehagens virksomhet. De fokuserer stort sett mot familie- og økonomiske spørsmål.

11.1 Barnetilsyn utenfor hjemmets betydning for kognitiv utvikling og atferdsproblemer

Jaffe, Van Hulle og Rodger (2011) studerer barn som har blitt ”oppdratt” hjemme og barn som har tilbrakt minst 10 timer i annen barneomsorg innen de har fylt tre. De tar utgangs-punkt i tidligere forskning og meta-studier som finner at det er negativt å ha hatt barnetilsyn utenfor hjemmet. Denne studien finner imidlertid at barnetilsyn utenfor hjemmet (barnehage) er positivt relatert til skåring på skolefag og kognitive tester, samt at de viser at det rapporte-res om lavere atferdsproblemer i tenårene enn hos barn som ikke har hatt barnetilsyn utenfor hjemmet. Når de sammenlikner med søsken som ikke har hatt tilsyn utenfor hjemmet (har vært hjemme med mor), finner de ikke synlige forskjeller. De konkluderer i sin studie med at det ikke kan påvises verken negative eller positive effekter av å begynne i barnehagen før treårsalderen. Jaffe mfl. framhever at det viktigste er familiens karakteristikk relatert til kvali-tet og ressurser framfor tidspunktet når barna får annet tilsyn utenfor hjemmet.

Belsky og Pluss (2011) ser i sin studie på hvilken effekt barnehagens kvalitet har på kognitive og lingvistiske evner. De konstaterer i sin artikkel at barnehager med lav kvalitet har negativ effekt på fattige barns funksjonalitet spesielt når det gjelder kognitive og lingvistiske evner. Nyere analyser fra NICHD viser at når tidlige tendenser til negativ emosjonell at-ferd/vanskelig temperament tas i betraktning, forutsier dette også utagerende problemer rap-portert av lærer i tidlig skolealder. Små barn som viser negativ atferd, er mer påvirket av bar-nehagens kvalitet enn andre barn, i positiv og negativ forstand. Det argumenteres for at bar-nehager kan bidra til at det går bra for barna hvis det er god kvalitet men barnas utvikling for-verres hvis det er dårlig kvalitet. I denne studien sammenlignes tenåringers utsagn om egen atferd med lærernes rapporter når de begynner på skolen, og studien viser at det er større sam-svar mellom de barna som har hatt et lavkvalitetstilbud i barnehagen og utagerende atferd i skolen, enn de barna som har hatt høykvalitetstilbud i barnehagen.

Studien til Sylva, Melhuish, Sammons, Siraj-Blatchford og Taggart (2011) argumenterer også i likhet med Belsky og Plus (2011) at barnehagens kvalitet har effekt på barnas kognitive- og atferdsmessigutvikling. Ved bruk av en storskala longitudinell studie med over 3000 barn og ”multi-level modellering” har de undersøkt effekten av barnehagens kvalitet på barns akade-miske og sosiale atferd i 11 årsalderen. Etter å ha tatt hensyn til personlighetstrekk hos barna og familiefaktorer viser resultatene at barnehagens kvalitet er av størst betydning for akade-

63

misk og sosial atferd. Barn som har gått i barnehager med lav kvalitet, viste både kognitive og atferdsmessige problemer, men disse skilte seg imidlertid ikke ut i forhold til de barna som ikke hadde barnehageerfaring. Metodene og resultatene i denne storskalastudien betraktes i termer av styrker og begrensninger av ”pedagogisk effektivitet”. Det bør til slutt nevnes at barna er allerede tre år når de starter studien, men funnene har, slik vi vurderer det, verdi også for arbeidet med barn i alderen 1–3 år.

En kanadisk studie gjennomført av Romano, Kohen og Finley (2010) konkluderer, på grunn-lag av et nasjonalt utvalg på 4521 fire- og femåringer, at høy kvalitet i barnehagen er spesielt viktig for barn fra familier med lav økonomisk status. Denne studien framhever også at sam-handlingen mellom familiefaktorer og barnehagen påvirker barnet.

McCartney, Burchinal, Clarke-Stewart, Bub, Owen og Belsky (2010) skriver i sin studie at tidligere forskning har dokumentert at det er sammenheng mellom antall timer barna tilbring-er i barnetilsyn utenfor hjemmet og barnas utagerende atferd. Gjennom å studere ungdommers utvikling, som inneholder gjentatte målinger av erfaringer fra barnehage, utagerende atferd og familieegenskaper, finner de i sin studie at det er ingen sikker sammenheng mellom timer tilbrakt i barnehagen og utagerende atferd. Det de imidlertid finner, er at antall timer som til-bringes i barnehage, er sterkt relatert til utagerende atferd når barn var i lavkvalitetsbarneha-ger og når de tilbrakte størsteparten av tiden i store grupper.

11.2 Hjemmets betydning for barns utvikling I rapporten ”Through their lens, An inquiy into non-parental education and care” av Carroll-Lind og John (Carroll-Lind & Angus, 2011) framhever at det ”perfekte” for småbarn er å være hjemme sammen med mor eller nære slektninger de første 12 månedene i livet sitt. For-eldre bør altså være hjemme de første 12 månedene i barnets liv, men dette krever mer vel-ferdsstøtte. Formålet med denne rapporten var å gi foreldre og policymakere et bedre grunn-lag for å ta sine valg om når det er mest hensiktsmessig å begynne å benytte annet barnetilsyn enn hjemmet. Det argumenteres også for at det trengs mer utdannet personale, kvaliteten på virksomheten for de yngste må sees nærmere på, spesielt i forhold til gruppestørrelse, antall barn per voksen, det fysiske arealet og kompetansen til de voksne, for på denne måten imøte-komme kvalitetskravene som er nødvendige for å opprettholde et godt tilbud til småbarn uten-for hjemmet.

I Handbook of Labor Economics skriver Almond og Currie (2011) i kapittelet ”Human Capi-tal Development before Age Five” at det har skjedd en eksplosjon av forskning rundt den tid-lige betydningen av humankapitalutviklingen de siste 10 årene. De viser også at hendelser innen de første fem leveårene kan ha stor effekt på hvordan det går senere i livet, noe som igjen avhenger av at man kan tilby et godt kvalitetstilbud i barnehagen.

11.3 Nederlands Consortium Kinderopvang Onderzoek (NCKO)I perioden fra 1995 til 2005 var det mer enn en fordobling av 0–4 åringer i nederlandske bar-nehager (Deynoot-Schaub & Riksen-Walraven, 2005). Kvalitetsmålinger gjennomført i 1995 (van Ijzendoorn, Tevecchio, Stams, Verhoeven, & Reiling, 1998), i 2001 (Deynoot-Schaub & Riksen-Walraven, 2005) og i 2005 (Vermeer mfl., 2008), viste at kvaliteten i barnehagene i denne tiårsperioden ble vesentlig dårligere. Det dramatiske fallet i kvalitet gjaldt alle områder,

64

men i mindre grad kvaliteten på voksen – barn samspillet og språkstimulering (language-reasoning). Nedenfor vil vi nå redegjøre for fagfellevurderte artikler og resultater fra studien.

11.4 Interaksjon mellom voksne og barn. Et kriterium på kvalitet? I artikkelen til Deynoot-Schaub og Riksen-Walraven (2008)ser de på utvikling av kvalitet i interaksjon mellom voksen og barn i alderen 15 og 23 måneder i barnehager og sammenligner interaksjonskvaliteten med en av foreldrene i hjemmet. De finner at kvaliteten på interaksjo-nen mellom voksen og barn i barnehager øker betraktelig fra barna er 15 til de er 23 måneder. Ved 15 månedersalderen finner de at kvaliteten på interaksjon som gjelder omsorgspersonens støttende tilstedeværelse og respekt for barnet autonomi, er særlig lav. Videre finner de at når barna var rundt 15 månedersalderen var interaksjonskvaliteten betraktelig lavere i barnehager sammenlignet med interaksjonen hjemme. Ved 23 månedersalderen var den tilnærmet lik bå-de hjemme og i barnehagen, og i noen tilfeller bedre enn kommunikasjonen med foreldrene hjemme. De finner videre at barna uttrykker, både rundt 15 og 23 månedersalderen, en større negativitet mot foreldre enn barnehagepersonalet. De konkluderer sine funn med at det er mu-lig å oppnå godt samspill mellom voksne og barn i barnehager, selv om det ikke alltid er til-felle. Videre foreslår de at det er et behov for at antall barn per voksen minskes og at det iverksettes opplæring og utdanning av de voksne.

I en tilnærmet lik studie som den ovenfor belyser Albers, Riksen-Walraven og de Weerth (2007) kvalitet og stabilitet i spedbarns interaksjoner med profesjonelle omsorgspersoner i barnehager ved tre og seks månedersalderen, og betydning av barns negative emosjonalitet. De finner i denne undersøkelsen at kvaliteten i samspillet mellom profesjonelle omsorgsper-soner og spedbarn ikke økte fra barna var tre til de var seks måneder gamle. Videre viser de at omsorgspersoner synes å ha en relativt stabil interaksjonsstil, men den påvirkes av barns emo-sjonalitet. Barn som uttrykker mer negative emosjoner, ble møtt med mindre sensitivitet og samarbeid i interaksjonen ved både tre og seks månedersalderen. De konkluderer denne stu-dien med at det er et sterkt forbedringspotensial ettersom gjennomsnittskvaliteten i interak-sjonene kun er moderate både når det gjelder barnas og omsorgspersonenes bidrag.

Vermeer, van Ijzendoorn, de Kruif, Fukkink, Tavecchio, Riksen-Walraven, mfl. (2008) sam-menligner tidligere undersøkelser fra 1995 og 2001 om kvalitet i nederlandske, barnehager med funn fra 2005. De finner at det er en nedgang i prosesskvalitet målt med ITERS-R og ECERS-R fra undersøkelsene i 1995 og 2005, men at det er en stabil interaksjonskvalitet målt med CIS. CIS-skalaen ansees imidlertid ikke å kunne fange opp vesentlige sider ved voksen - barn interaksjon. Med disse funn konkluderer de med at det er behov for å måtte utvikle nye mål for voksnes interaksjoner med barn, samt at det er et sterkt behov for intervensjoner for å bedre kvaliteten i barnehagene.

65

66

12 Oppsummering, analyse og drøfting Tidligere norske kunnskapsoversikter – Gulbrandsen, Johansson og Nilsen (2002); Borg, Kristiansen og Backe-Hansen (2008), samt Alvestad, Moser og Johansson (2009) – har alle etterlyst mer forskning på små barn. I vår forskningsoversikt ser vi at forskningen rundt de yngste barna i barnehagen har blitt styrket, spesielt i de siste fem årene. Foruten avhandlinger, fagfellevurderte artikler og antologier ser vi at det blir produsert en mengde masteroppgaver og populærvitenskapelige publikasjoner av ulike slag – men de inngår ikke i vårt oppdrag nå. Også dette tyder på at små barn i barnehage er i vekst som forskningsområde. Vi kan i tillegg nevne at det, per i dag, er minst seks norske doktoravhandlinger som er i prosess og som fo-kuserer på de minste barna i barnehagen.

Selv om vi i senere tid har hatt vekst i publisering og forskning relatert til de yngste barna, savnes det forskning, både i Norge, Norden og internasjonalt. En grunn er at barnehager for små barn har vært sjeldne i mange land. Den storstilte utbyggingen av barnehagesektoren i Norge, hvor de yngste barna nå er en naturlig del, betyr at vi trenger mer langsiktig forskning rettet mot denne aldersgruppen på flere områder. Nye driftsformer, store barnehager med nye planløsninger og naturbarnehager er noen eksempler på forskningstemaer.

Bakgrunnen for denne litteratur- og forskningsoversikten er de spørsmål oppdragsgiver ønsket å få belyst. Vi besvarer dem under følgende fem spørsmål:

1. Hvilken forskning finnes om barnehagedeltakelse for barn 0–3 år? Hvilke fagdisipliner forsker på området? Hvilke design, metoder, teorier, tema og spørsmål fokuseres det på?

2. Hvilke effekter av barnehagedeltakelse for barn 0–3 år er påvist? Hvilke faktorer er avgjørende for at barn 0–3 år skal ha god trivsel og utvikling i barnehagen? Hva sier forskningen om de yngste barnas behov?

3. Har norsk og nordisk forskning samme fokus og spørsmål?

4. Er det forskjeller mellom norsk og nordisk forskning kontra internasjonal forskning i valg av tema, spørsmål og design?

5. Er det noen forskningshull?

Vi vil ved hjelp av hovedresultatene – som har kommet fram gjennom vår redegjørelse av norske og nordiske avhandlinger, norske artikler og antologier, samt nordiske og internasjona-le fagfellevurderte artikler og studier – oppsummere, analysere og drøfte disse spørsmålene mer inngående. Forskningsoversikten er avgrenset til å gjelde perioden 2000–2011 og gjen-nomgangen av det internasjonale materialet er begrenset til kun engelskspråklige vitenskape-lige tekster.

Forskningsoversikten til Dalli mfl. (2011), som er gjort på oppdrag fra New Zealands utdan-ningsdepartement, danner en viktig bakgrunn for de internasjonale delene i vår forsknings-oversikt og oppsummering. Nedenfor gir vi direkte referanser til kun noen få kilder, og henvi-ser de som ønsker å lese mer om forskningen til tidligere kapittel.

67

12.1 Hvilken forskning finnes om barnehagedeltakelse for barn 0–3 år og hvilke fagdisipliner forsker på området? Hvilke design, metoder, teorier, tema og spørsmål fokuseres det på?

Hoveddelen av den forskning som relateres til barnehagedeltakelse for barn 0–3 år, finner vi innenfor det pedagogiske fagfeltet både i Norge og Norden. Når vi ser på fagfellevurderte artikler ser vi at flere fagdisipliner er representert i det norske materialet enn i resten av Nor-den og internasjonalt. Selv om det pedagogiske fagfeltet er tungt inne i norske studier, finner vi også forskning fra både psykologi, sosiologi og økonomi. Ser vi på den internasjonale forskningen, er studiene fortrinnsvis innen det psykologiske fagfeltet. De longitudinelle studi-ene fokuserer for det meste på hvordan barn utvikler seg kognitivt og hvordan de senere takler skolefagene relatert til språk og matematikk.

Vi begynner med å oppsummere den kvantitative forskningen, og ut fra vår gjennomgang kan det argumenteres for at de longitudinelle kvantitative studiene viser at barnehagedeltakelse i tidlig alder har effekt. Ettersom det er forholdsvis nytt at små barn er i barnehagen, har fokus stort sett vært på barn fra underprivilegerte grupper. Studiene viser også at alle barn kan dra nytte av å være i barnehagen hvis kvaliteten i barnehagen er bra, og barn fra underprivilegerte grupper har særlig fordel. De store nasjonale og internasjonale longitudinelle studiene er kvantitative effektstudier og ikke primært teoriprøvende. De evaluerer barnehagens effekter gjennom å bruke ulike metodologier og avansert statistisk analyse. Det britiske EPPE-prosjektet er et eksempel på denne type studier av eldre barnehagebarn (Sylva, mfl., 2011). Noen av de longitudinelle studiene er re-analyser eller meta-analyser av tidligere forskning og bygger på gjenbruk av tidligere forskning (f. eks. Heckman, 2011).

Når det gjelder de kvalitative studiene i både Norge, Finland og Sverige, hviler de som oftest på interaksjonistiske perspektiver og er gjennomført som nærstudier i barnehagehverdagen. De fokuserer barnas barnehagehverdag relatert til interaksjon, læring og medvirkning belyst fra ulike teoretiske ståsted. De kvalitative studiene benytter ofte et lite antall barn, og hensik-ten er ikke å kunne generalisere resultatene til barnehagen som helhet. Det samlede inntrykket vi får fra de kvalitative studiene i Norge, Finland og Sverige er at de peker i samme retning som den kvantitative forskningen: god kvalitet på samspillet mellom personalet og barn og mellom barna bidrar positivt til barns liv trivsel og utvikling.

12.2 Hvilke effekter av barnehagedeltakelse for barn 0–3 år er påvist? Hvilke faktorer er avgjørende for at barn 0–3 år skal ha god trivsel og utvikling? Hva sier forskningen om de yngste barnas behov?

Både norske og internasjonale studier viser, som nevnt, at barnehagedeltakelse i tidlig alder gjennomgående har positive effekter med forbehold om barnehagens kvalitet. Det meste av forskningen vi viser til (se f. eks Dalli mfl., 2011) framhever enten implisitt eller eksplisitt at det som er spesielt for små barn er at barnehagen skal være en plass hvor de møter sensitive, responsive og lydhøre voksne. Også strukturelle variabler som personaltetthet, personalutvik-ling, kontinuitet i omsorgen og barnegruppens størrelse må leve opp til kvalitetskrav. Persona-lets væremåte må gjennomsyres av dialogisk relasjon for å oppnå et maksimalt samspill mel-lom voksen–barn og mellom barn–barn. Denne formen for pedagogikk støtter og stimulerer til gjensidighet og skaper det som blir betegnet som intersubjektivitet. Sensitivt samspill av den-

68

ne typen gir gode forutsetninger for emosjonelt å kunne veilede barnet. Nyere nevropsykolo-gisk forskning mener at dette kan bidra til at barnets hjerne utvikler seg på en positiv måte, forutsatt at de strukturelle vilkårene er oppfylt.

Det har de siste årene vært forsket på hvordan stress påvirker barns utvikling. Vår forsknings-oversikt viser at barnehagen for de yngste barna skal være fri for uheldig stress. Litteraturen skiller mellom stress og ”toxic” stress – som vi betegner som uheldig stress (f. eks. Dalli mfl. 2011). Uheldig stress blir til i situasjoner hvor barnet selv ikke har kontroll over hendelsene eller ikke blir støttet av de voksne som skal være deres signifikante voksenpersoner. Faktorer som forårsaker uheldig stress finner vi ofte i virksomheter med lav kvalitet i barnehagen (eller hjemme). Barnehager med lav kvalitet og høy stressfaktor hindrer utvikling av sensitiv em-patisk omsorg. Forskningen vi har redegjort for, tyder på at den beste måten å utvikle pedago-gikk av høy kvalitet er at de voksne som jobber med de små barna, forstår konsekvensene av sine handlinger og den påvirkning de har på barnas utvikling, samt at de er utdannet til å til-rettelegge for et miljø av høy kvalitet.

Forskningen foreslår videre at strukturkvalitet bør reguleres for å ivareta de yngste barnas behov, trygghet og utvikling. En strukturfaktor som spesielt framheves, er tilstrekkelig vok-sentetthet med én voksen på tre barn under to år. Små grupper med barn (6–8 per gruppe) synes å være det ideelle. Videre kreves det et rolig miljø for å ivareta en stressfri hverdag for barna. Det finnes indikasjoner på at lav stressfaktor i et miljø, korrelerer med god hjerneutvik-ling hos barn. Miljøfaktorer sammen med førskolelærernes handlinger er det som skaper kva-litet for de yngste barna. Forskningen vi viser til, mener at grunnen for sensitivt samspill og gode relasjoner med barn er en holistisk tilnærming, det Dalli benevner som ”quality pedago-gy” dvs. kvalitetspedagogikk (Dalli mfl. 2011, s. 4). En pedagogikk av høy kvalitet er ikke bare et produkt av førskolelærernes handlinger, men har grobunn i en kontinuerlig støtte til samspillet mellom barn og voksne og mellom barna. Dette er igjen avhengig av strukturelle faktorer som organisering av barnehagen og dens filosofi og lederstil – og må sees i en større policy-sammenheng. Når disse faktorene samspiller for å støtte barna, deres læring og utvik-ling, vil hele miljøet bli beriket.

12.3 Har norsk og nordisk forskning samme fokus og spørsmål? Fram til nylig har statlig finansiering av forskning innen barnehagen vært begrenset i de fleste nordiske land. Prosjekter har normalt vært finansiert for 3–4 år, dette er en bakgrunn til at longitudinelle undersøkelser er sjeldne. Norges forskningsråd har de senere år finansiert bar-nehageforskning innenfor programmene Praksisrettet FoU og Velferdsprogrammet. I dag finner vi forskningsprogrammet Utdanning 2020 som også finansierer forskning på barneha-gesektoren og et nytt forskningsprosjekt om barnehagen ble utlyst i 2011. PRAKUT eller Praksisrettet utdanningsforsking (2010–2014) er en annen finansieringskilde til barnehage-forskning (Kunnskapsdepartementet, 2011a, s. 87).

Vår oversikt over avhandlinger, vitenskapelige artikler og bøker viser at den nordiske forsk-ningen om barn under tre år i barnehagen er konsentrert til Norge, Sverige og Finland. I Dan-mark og Island har vi ikke funnet noen avhandlinger, artikler eller bøker innen det felt vi stu-derer. Dette kan relateres til tilgang til finansiering av forskning og stipendiatstillinger, i til-legg til at kunnskapsinteressen kan være rettet mot andre felt innen barnehagen.

69

De svenske og finske avhandlingene har mange fellestrekk med de norske. På lik linje med de norske er det i hovedsak mindre studier, ofte av en type som er mulig for en stipendiat å klare innenfor gitte rammer, uten ekstern finansiering. I likhet med hva Hännikäinen (2010) beskri-ver i Finland, synes det som om de som skriver avhandlinger om de yngste barna, ofte har en tilknytning til barnehagefeltet eller annet pedagogisk arbeid. Det kommer også fram i våre søk at de fleste avhandlinger, med noen få unntak, har blitt produsert ved pedagogiske institusjo-ner. I oversikten viser vi at det finnes forholdvis flere avhandlinger fra Sverige og dette kan bero på att det i Sverige er etablert et system som forenkler førskolelærernes studieforløp, slik at de lettere kan fortsette på doktorgradsnivå. Dette systemet er ikke etablert i andre nordiske land.

Når det gjelder artikler og bøker, ser vi at det er en større variasjon og bredde i forsknings-spørsmål og fokus i de norske artiklene og antologiene enn i de svenske og finske3. Vår over-sikt viser at Norge har flere fagfelt representert i publisering av forskning rettet mot de yngste barna i barnehagen. Fagfelt som vi finner i det norske materialet er pedagogikk, sosiologi, sosialpsykologi, klinisk psykologi, økonomi og spesialpedagogikk. De nordiske artiklene vi viser til i vår redegjørelse, er i stor grad basert på pedagogisk og psykologisk forskning. Artik-lene vi viser til fra Sverige og Finland preges av at forskerne har nærhet til det pedagogiske feltet og tett relasjon til utdanningsinstitusjonene for førskolelærerutdanning.

For å oppsummere finner vi i hovedsak at fokus er rettet mot ulike kvalitative undersøkelser som studerer barns samspill med voksne, eller barns samspill med hverandre. Det finnes også eksempler på didaktisk forskning og læreplanforskning hvor man blant annet studerer små barns begynnende læring av matematikk og skriftspråk. I gjennomgangen av både avhand-linger, artikler og antologier finner vi at Sverige og Finland har et større fokus på faginnholdet relatert til matematikk og språk enn hva vi finner i det norske materialet.

Tema. Når vi ser på tematiseringen av de norske artiklene, er det to temaer som synes å avvi-ke fra resten av det nordiske materialet. For det første går det fram av materialet at mange av de norske artiklene fokuserer sterkere på utvikling av teori og metodologi som trengs for å fange opp sentral spørsmål innen det småbarnspedagogiske feltet. Barns medvirkning er det andre tema som er mer sentralt i de norske artiklene. Utemiljø og foreldremedvirkning framt-reder også i det norske materialet.

Metodologi. Når det gjelder bruk av metodologi ser vi at mange av avhandlingene og artikle-ne har hermeneutiske, fenomenografiske eller fenomenologiske tilnærminger. Tar vi for oss doktoravhandlingene, ser vi at størsteparten av avhandlingene på tvers av land har lik tilnær-ming ved at de bruker videoobservasjoner og kvalitative intervjuer. To av de finske avhand-lingene er imidlertid intervensjons- og teststudier hvor en kvantitativ tilnærming står i fokus. Artiklene har større variasjon i metodologisk tilnærming enn avhandlingene. Selv om mange av artiklene også baserer seg på kvalitative tilnærminger, ser vi tilløp til at flere begynner å benytte seg av metodemangfoldighet, vi finner eksempel på at kvalitative og kvantitative stu-dier og intervensjonsstudier forenes. Det synes som det både innenfor de pedagogiske fagdi-siplinene og andre fagdisipliner, i Norge og Norden for øvrig, benyttes et større metodologisk mangfold, med dokumentanalyser og surveystudier, sammen med test og eksperiment.

3 Vi tar her forbehold om at det kan finnes større variasjon i Sverige og Finland enn hva vår gjennomgang belyser.

70

12.4 Er det forskjeller mellom norsk og nordisk forskning kontra internasjonal forskning i valg av tema, spørsmål eller design?

En fellesfaktor som går igjen både i det norske, nordiske og det internasjonale materialet, er at det er barnehagens kvalitet som bestemmer om barna har det bra eller ikke i barnehagen.

I vårt arbeid møtte vi et kjent dilemma, USA har omfattende forskning rettet mot barnehage, samtidig som barnehagevirksomheten og forskningen relatert til små barn under tre år har vært begrenset. Barnehagevirksomheten har hatt kvalitative svakheter som må tas i betrakt-ning når man ser på resultatene fra forskning i USA, se f.eks. OECD og Starting Strong-prosjektet (2006). Zigler, Gilliam og Barnett (2011) påpeker imidlertid at det pågår store end-ringer i USA med hensyn til både å bedre kvaliteten i barnehagen og forskningen rettet mot barnehagefeltet. Storbritannia har mye forskning knyttet til barnehage, men færre studier rela-tert til de små. I de senere årene har Storbritannia hatt en økt forskningsinnsats på barnehager, men de har fortsatt en vei å gå (Alexander, 2010; Sylva, mfl., 2011). Mange av studiene vi viser til i vår oversikt, er knyttet til effektstudier fra USA og Storbritannia.

Hvis vi sammenlikner oss internasjonalt (Adamson, 2008) ser vi at de nordiske landene ligger på topp av medlemslandene i OECD om barnehagesystemet. Sverige er det eneste land med 10 poeng og Norge tett etter med 8 poeng, på grunn av svakheter i utdanningen av personalet. Sammenligningsgrunnlaget som OECD baserer seg på, er hvordan samfunnet gir barn og bar-nefamilier mulighet til å skape et godt liv for barna. Det baseres på ulike støtteordninger og ressursfordelinger som kontantstøtte, barnetrygd, antall barn som har plass i barnehagen, an-del utdannede førskolelærere og personale, hvor mye av BNP som investeres i hvert barn, etc. Andelen fattige barn er en annen indikator på hvordan familiepolitikken er utformet. Brads-haw (2009) gir et klart bilde av hvor stor forskjellene er mellom ulike land og dermed hvor ulike barns oppvekstvilkår er. Her finner vi Norge blant de land som har meget få fattige barn og familier, sammenlignet med f. eks. USA og Storbritannia som har en høy andel fattige.

OECD-rapporten sier ikke noe om den pedagogiske kvaliteten relatert til barnehagens virk-somhet. I følge OECDs kriterier ligger Sverige på topp, men studier av begynnende læring av matematikk og skriftspråk har vist at også i Sverige varierer kvaliteten sterkt mellom ulike barnehager (f. eks. Sheridan, mfl., 2009). Dette er et argument for studier der variasjonenmellom barnehager blir synlig.

Et faktum som sjelden er nevnt i forskningen, er at barnehager for små barn til nylig nesten ikke har eksistert i noen land. Den småbarnsforskning som finnes er derfor sjelden representa-tiv for hele populasjonen små barn og deres foreldre. Hvis vi ser på tilgangen til barnehager for barn under 3 år, så finner vi at Norden under senere år har bygget ut slik at de fleste barn i alderen 1–3 år er innen barnehagesektoren, inkludert familiebarnehager. Finland har imidler-tid relativt få barn under tre år i barnehage (Institutet för hälsa och välfärd, 2009) på grunn av utbredt bruk av kontantstøtte (Finlands officiella statistik, 2011). Danmark har lenge hatt høy utbygging for barn under tre år, men her inngår at 45 % av barn er i privat dagpleje, dvs. fa-miliebarnehage (Danmarks statistik, 2010). I Island er cirka 90 % av barn over to år i barne-hage. For barn under to år er dekningen 34 %, de fleste er i familiebarnehage eller har kon-tantstøtte (Farstad, 2012). I Norge (se kap. to) og Sverige (Skolverket, 2010) er andel barn i alderen 1–3 år i barnehagen over 75 %. Dette muliggjør forskning på nasjonale system, der

71

nesten alle toåringer og cirka halvparten av ettåringene er i barnehagen. Her åpner et felt for komparative nordiske studier.

12.4.1 Tema, spørsmål og design Når vi leser amerikanske og engelske kunnskapsoversikter, kommer det tydelig fram at det finnes mye psykologisk effektforskning som baserer seg på store longitudinelle forsknings-prosjekt i likhet med det britiske EPPE-prosjektet (Sylva, mfl., 2004). Videre bruker disse studiene stor variasjon i metoder og kombiner kvantitative og kvalitative tilnærminger. Det er imidlertid ikke nok bare å se på hvordan forskningen fordeler seg mellom kvantitativ og kva-litativ forskning, noe som blir en for grov inndeling. Hvis vi ser på de store longitudinelle studiene, har de et mangfold av innsamlingsstrategier som surveys, tester, observasjonsstu-dier, intervju og registerdata. For å kunne gjennomføre longitudinelle metodiske design kre-ves det store finansielle og tidsmessige ressurser.

I Norge og Norden har vi noen få studier som fokuserer på å måle effekten av å være i barne-hagen. Vi har funnet tre norske studier som belyser effekten av barnehagen relatert mot sosial effekt, språk og kognitiv utvikling (Borge; Havnes og Mogstad; og Lekhal og Zachrisson sine studier).

Vår matriseoversikt viser at vi har mange norske og nordiske studier med fokus på barnas hverdagsliv og det som er viktig for små barn i barnehagen. De fleste studier relatert til bar-nehagekonteksten er ofte kvalitative, men med ulike metodiske og teoretiske utgangspunkt. I vår oversikt finner vi et fåtall studier som bygger på kvantitative metoder og analyser.

Når det gjelder bruk av ulike design, finner vi store forskjeller. Longitudinelle studier er ikke vanlig i Norge og Norden, selv om det må påpekes at det finnes studier som bygger på både langtidseffekter og intervensjonsstudier. Sammenliknet med de internasjonale studiene ser vi at bruk av longitudinelle studier er mer utbredt både i Storbritannia, USA og Nederland. Vi savner longitudinelle studier i Norge relatert til både forskningsfokus og størrelser som kan sammenliknes med arbeidet til for eksempel James Heckman (2011), EPPE (Sylva, mfl., 2004) og NCKO (Vermeer, mfl., 2008). På den andre siden kan vi si at Norge og Norden har et større fokus på kvalitative prosess-studier rundt barnehagens betydning enn hva internasjo-nale studier kan vise til.

Det er viktig å understreke at forskning om små barn i land utenfor Norden oftest blir utført av psykologer, til forskjell fra Norge og Sverige der forskerne ofte har en pedagogisk bak-grunn. Dette betyr att de nordiske forskerne ofte har andre spørsmål og bruker andre metoder. I Norden synes det som om det er de praksisnære pedagogiske spørsmål som studeres, til for-skjell fra internasjonal forskning som studerer samfunnsnytten gjennom evalueringer av ulike typer barnetilsyn. Mange av de norske og nordiske studiene er basert på langvarig deltakelse i feltet, og i noen studier finner vi at det samarbeides nært med praktikere. Dette gjør at andre forhold og resultater avdekkes enn bare de som lar seg måle med standardiserte instrumenter. Det synes også å være svært ulike forutsetninger, for forskningen og for forskergrupper med tanke på økonomiske ressurser i de ulike land.

72

12.5 Er det noen forskningshull? I grove trekk kan det se ut som vi allerede har mye av den kunnskap vi ønsker, men bildet er mer komplisert enn som så. Det finnes store ulikheter om hvordan nasjonale barnehagesyste-mer organiseres. Gundem og Hopmann (1998) argumenterer for at det kan være vanskelig å ”forflytte” begreper og teorier fra et land til et annet. Uavhengig av om vi liker eller misliker et lands pedagogiske system, er det et åpent spørsmål om hva som kan importeres. En av grunnene til dette er at barnehage- og skolesystemet ofte er basert på lange tradisjoner og ut-viklingsforhold i det enkelte landet. Dette hindrer imidlertid ikke at man kan finne mange og store likheter mellom landene, men vi vil advare mot å dra direkte slutninger om forskning fra andre land. På tross av forskjeller synes det å være enighet blant de fleste forskere om at en god barnehagevirksomhet for de yngste barna er positiv, men det savnes fortsatt enighet om hvor stor effektene er og innenfor hvilke områder vi finner virkningene.

Det mangler langsiktige studier av barnehagesystemet som er likt det norske, hvor stort sett alle barn deltar i en felles integrert virksomhet. Fram til nå har få land hatt fullt utbygde bar-nehagesystem for de yngste barna. Dette kan være en av grunnene til at det ikke har vært så stor interesse for innholdet i pedagogiske prosesser. Barnehagen har ofte vært et studieobjekt hvor forskerne med utgangspunkt i sin fagdisiplin har studert barn og deres utvikling. Det betyr at barnehagens ulike fag, f. eks. forming, naturfag, matematikk osv. hittil ikke har stått i fokus i forskningen.

12.5.1 Forskning som mangler Ut fra vår forskningsoversikt ser vi også at det er en del forskning som savnes på 0–3 åringer i barnehagen. I skolen har det i lang tid vært interesse og fokus på pedagogiske prosesser og hvordan barn og lærere samarbeider rundt innhold og materialer. Det er en mangel på studier av innhold i arbeidet med små barn, det som vi betegner som fagdidaktikk for de eldre barna. Vi ser i materialet at Finland og Sverige har noe mer forskning på språk og matematikk enn hva vi finner i det norske materialet. Det savnes forskning om hvordan man utvikler interesse og tilrettelegger for grunnleggende matematikk, naturvitenskap, teknikk, språk, skriftspråk og estetiske fag, som danner grunnlaget for de ulike områdene barna møter igjen i skolen.

Ett viktig spørsmål er hvordan personalet i barnehagen skal kunne utvikle sitt arbeid og hvordan de som jobber med små barn ser på sitt arbeid. Majoriteten av personalet har lite er-faring med pedagogisk arbeid med de yngste barna. Mange førskolelærere og barn- og ung-domsarbeidere har dessuten lite fordypningskunnskap på dette området (Løvgren & Gulbrandsen, 2012). Det samme gjelder barnehageassistentene. Som et videre ledd i å styrke praksisfeltet og kunnskapen om små barn, ser vi også at det, jfr. NOKUT (2010), mangler forskning rundt hvordan utdanningen forbereder studentene til å jobbe med de yngste barna i barnehage. Hvordan kan personalet observere sitt eget arbeid og utvikle det? Vi mener at det er nødvendig og helt sentralt å gå videre for å finne frem til hvordan arbeidet med små barn under tre år i norske barnehager er. Dette krever et langsiktig arbeid med kompetanseutvikling og veiledning av personalets egen praksis for å styrke barnehagen til å bli en lærende organi-sasjon, jfr. Rammeplan (2011b), likt f. eks. Nederlands satsningsprogram NCKO. Større in-tervensjonsstudier savnes i Norge. Videoobservasjoner av egen praksis kombinert med reflek-sjoner under veiledning er, som eksempel, et meget godt instrument for å utvikle barnehagens virksomhet og på den måten kunne bli maksimalt tilpasset til barnas forutsetninger, samtidig som man skal kunne utfordre barna i deres videre læring og utvikling.

73

Et tema som synes å være fraværende i forskning på de yngste barna i barnehagen, er temaer relatert til minoritetsspråklige barn. Den forskning som foreligger, fokuserer for det meste på de eldste barna med minoritetsbakgrunn og språkutvikling. Vi vil her ta forbehold om at noe av forskningen relatert til minoritetsspråklige barn i barnehagen har et mer generelt fokus som innbefatter alle aldersgrupper og ikke spesifikt de minste barna. Av den grunn ønskes det mer forskning som er spesifikt rettet mot de yngste.

Det har gjennom redegjørelsen og oppsummeringene kommet fram at det er et stort forsk-ningshull i norsk og nordisk forskning når det gjelder longitudinelle studier på linje med EP-PE, NCKO og andre internasjonale effektstudier. Som nevnt tidligere, ser mange av de inter-nasjonale studiene på hvilken betydning og effekt strukturelle forhold som organisering, gruppestørrelser, voksentetthet etc., har på opphold i barnehagen. Vi savner større longitudi-nelle studier som sammenkobler både struktur og prosesskvalitet og hvilken effekt dette har på barnas utvikling og trivsel i barnehagen. Som eksempel kan nevnes hvilken betydning nye organiseringsformer av barnehagevirksomheten knyttet til kvaliteten i interaksjon mellom voksen–barn og barn–barn, har for barnas trivsel utvikling og læring. Er det noen organise-ringsformer som synes å være mer fruktbare med hensyn til økt kvalitet i barnehagen, og hvilke kvalitetsindikatorer kan benyttes for å måle barnehagens kvalitet?

Kvalitet, som går igjen i vår forskningsoversikt, er en av nøkkelfaktorene for barns læring og utvikling. I likhet med Fenech (2011) mener vi, at foruten longitudinelle studier med meto-demangfold har vi også behov for mer kvalitative prosess-studier som kan bidra til å gi oss mer kunnskap om hvordan ulike kvalitetsdimensjoner samspiller med hverandre. Barns pro-gresjon kan da bli synlig innenfor ulike områder som for eksempel gjennom språklig og faglig utvikling. En utfordring vi står overfor er at vi ikke har hatt mulighet til å studere hvilke fak-torer som er mest betydningsfulle i den norske konteksten for at de yngste barna skal trives, utvikles og lære. Slike studier forutsetter at man kan følge barnehagevirksomheter og dens forandringer over lang tid.

Ut fra vår vurdering ville det vært interessant å se hvordan de strukturelle variablene og pro-sessvariablene som kommer fram i dagens forskning, forholder seg til innholdet i barnas virk-somhet. Foruten studier av struktur og prosess trenger vi også studier som fokuserer på hvor-dan barnehagens Rammeplan realiseres i det daglige samspillet mellom barn og voksne. Hvordan ser for eksempel naturfag eller estetiske fag ut i en god virksomhet for små barn?

Tradisjonelt har kvantitativ forskning, som vi tidligere har nevnt, benyttet eksperimentelle studier med kontrollgruppe eller evalueringer. Zigler (2011) argumenterer for at eksperimen-telle studier med kontrollgrupper ikke lenger er mulig ettersom alle barn eksponeres for en pedagogisk virksomhet, og av den grunn ikke finnes mange barn som ikke har hatt kontakt med barnehagepedagogiske aktiviteter som kan delta i en kontrollgruppe.

Det finnes derimot barn som møter store forskjeller når det gjelder barnehagestruktur. Over-gangen fra 1–3 års grupper til 3–5 års grupper varierer mellom både kommuner og barnehager med ulik eierform (jfr. Kapittel 2). Vi vet at det finnes mange ulike sammensetninger av bar-negrupper og gruppestørrelser, men det savnes mer konkret og detaljer opplysninger om disse sammensetningene, samt at vi har begrenset kunnskap om hvilken effekt disse sammenset-ningene har for barnas utvikling. Denne variasjon i sammensetning og organisering kan sees som interessant i forhold til at barna får erfaringer fra ulike miljøer med tanke på de tre grunn-

74

leggende strukturelle variablene: personaltetthet, gruppestørrelse og gruppens alderssammen-setning. Det åpnes også opp for muligheter for å studere personalets utdanning og koble disse strukturvariablene til studier av hvordan samspillet mellom barn og voksne og barn–barn, fremtrer i relasjon til innholdet i den daglige virksomheten i de ulike barnegruppene.

12.6 Avsluttende kommentarer Som vi har vist gjennom denne forskningsoversikten, har det vært en ekspansjon av forskning rundt de yngste barna i alderen 0–3 år i barnehagen de siste fem årene i Norge. Norges Forsk-ningsråd finansierer nå et stigende antall forskningsprosjekt som har betydning for barneha-gen, samt at longitudinelle studier er under planlegging. Mye av forskningen fram til nå kommer fra høgskole- og universitetssektoren i form av det vitenskapelige personalets FoU-arbeid og doktoravhandlinger. Dette gjør at en god del av forskningen som utføres, er begren-set både tidsmessig og økonomisk, samt at den formes av ulike universitetsdisipliners ram-mer. En konsekvens av dette er at longitudinelle studier av større grupper barn og barnehager savnes, uavhengig av om det er kvantitativ eller kvalitativ forskning. Et annet resultat er at avhandlinger ofte bygger på ett teoretisk utgangspunkt. Ut fra denne forskningsoversikten ønsker vi flere studier og undersøkelser som bygger på ett bredere teoretisk grunnlag, og som anvender en mangfold av metodologier hvilket vi kan se i noen av de norske artiklene og bø-kene.

Vi mener, med bakgrunn i denne forskningsgjennomgangen, at det trengs mer forskning som fokuserer på barn, foreldre og personalet i barnehagen og som tar utgangspunkt i dagens forskningsresultater relatert til strukturelle aspekter. Som vi har sett, så viser forskningen at strukturelle faktorer som personaltetthet, utdanning av personalet, gruppestørrelse og konti-nuitet blant personalet samspiller direkte med kvaliteten i arbeidet i barnehagen. Vi trenger mer kunnskap om hvordan samspillet mellom barn og personalet tar form over en lengre peri-ode. Typen forskning vi etterspør må gå på tvers av tradisjonelle grenser innenfor og mellom ulike akademiske disipliner, ettersom vi trenger mer tverrfaglig forskning.

Vi prøver nå til slutt å sammenfatte resultatene i 5 punkter:

1. Det finnes i dag en omfattende utviklingspsykologisk og nevropsykologisk forskning – men den handler om barnet i seg selv, og ikke primært om relasjoner og grupper av små barn i barnehagen. Det er ofte et begrenset antall barn som undersøkes i disse studiene.

2. Det finnes interessante longitudinelle effekt-studier og økonomiske meta-analyser av barnehageforskning i USA – men denne forskningen bygger på en begrenset gruppe med barn, ofte relatert til spesielle barnehager. Grunnen er at i USA har barnehagesys-temet for små barn inntil nylig vært lite utbygd.

3. Vi har pedagogiske observasjonsstudier som utfra andre teoretiske og metodologiske utgangspunkter, understøtter resultater basert på kvantitativ forskning om hva som ut-gjør høy kvalitet i barnehager.

4. Det finnes få studier av store barnehagesystemer hvor i prinsipp alle barn under tre år deltar. Vi vet mye om barns psykologiske utvikling, krav til strukturell kvalitet, og om

75

samspillet mellom voksen–barn. Vi savner imidlertid en bredere kunnskap om de nors-ke barnehagenes daglige arbeid og om hvordan innholdet kommer til uttrykk i samspill med barn, ansatte og foreldre.

5. Vårt forslag er å satse på studier som studerer større grupper av barn og barnehager, som både fokuserer på struktur, prosess og innholdet i det daglige arbeidet. Vi mener også at forskning i samarbeid med ansatte samt utdanning av personalet er viktig. Det er også viktig å forene kvantitativ og kvalitativ forskning, for eksempel på den måten som EPPE-prosjektet og NCKO-prosjektet har gjort.

76

77

13 Litteraturliste Abrahamsen, G. (2002). Research issues in infant observation: Experience from a workshop.

International Journal of Infant Observation, 5(3), 104–106. Adamson, P. (2008). The child care transition: A league table of early childhood education

and care in economically advanced countries. Florence: Innocenti Research Centre, UNICEF.

Albers, E. M., Riksen-Walraven, J. M., & de Weerth, C. (2007). Infants’ interactions with professional caregivers at 3 and 6 months of age: A longitudinal study. Infant Behavior & Development, 30(4), 631–640.

Alexander, R. J. (2010). Children, their world, their education: The final report and recom-mendations of the Cambridge Primary Review. New York: Routledge.

Almond, D., & Currie, J. (2011). Human capital development before age five. I O. Ashen-felter & D. Card (Red.), Handbook of Labor Economics (Vol. 4b, sid. 1315–1486). Amsterdam: Elsevier.

Alvestad, M. (2001). Den komplekse planlegginga: Førskolelærarar om pedagogisk planleg-ging og praksis. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.

Alvestad, M., Johansson, J.-E., Moser, T., & Søbstad, F. (2009). Status og utfordringer i norsk barnehageforskning. Nordisk Barnehageforskning, 2(1), 39–55. Laddet ner fra grundtvig.hio.no/index.php/nordiskbarnehageforskning/article/view/42/23

Alvestad, T. (2009). Barnehagen som læringsarena for de yngste barna. Norsk Pedagogisk tidsskrift, 93(2), 147–156.

Alvestad, T. (2010). Barnehagens relasjonelle verden: Små barn som kompetente aktører i produktive forhandlinger. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.

Andenæs, A. (2012). Hvilket barn? Om barn, barndom og barnehage. Nordisk Barnehage-forskning, 5(1), 1–14. Pre-print laddet ner fra grundtvig.hio.no/index.php/ nordiskbarnehageforskning/article/view/103/150

Aukrust, V. G. (2002). What did you do in school today? Speech genres and tellability in multiparty family mealtime conversations in two cultures. I S. Blum-Kulka & C. E. Snow (Red.), Talking to adults: The contribution of multiparty discourse to language acquisition (sid. 55–84). Mahwah, NJ: Lawrence Erlbaum.

Bae, B. (2010). Realizing children's right to participation in early childhood settings: Some critical issues in a Norwegian context. Early Years: Journal of International Research & Development, 30(3), 205–218.

Bae, B. (2012a). Barnehagebarns medvirkning: Overordnede perspektiver og internasjonal forskning. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette(sid. 13–32). Bergen: Fagbokforlaget.

Bae, B. (2012b). Kraften i lekende samspill: Potensial for medvirkning og ytringsfrihet. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette (sid. 33–56). Bergen: Fagbokforlaget.

Bae, B. (Red.). (2012c). Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette. Bergen: Fagbokforlaget.

Bauchmüller, R., Gørtz, M., & Würtz Rasmussen, A. (2011). Long-run benefits from universal high-quality pre-schooling. København: Anvendt KommunalForskning.

Baustad, A.-G. (2012). Using the Infant/Toddler Environment Rating Scale for examining the quality of care for infants and toddlers in Norwegian day care centers. Nordisk Barnehageforskning, 5(2), 1–22. Pre-print laddet ner fra grundtvig.hio.no/index.php /nordiskbarnehageforskning/article/view/108/151

Bekkhus, M., Rutter, M., Maughan, B., & Borge, A. I. H. (2011). The effects of group daycare in the context of paid maternal leave and high quality provision. European Journal of Developmental Psychology, 8(6), 681–696.

Belsky, J., & Pluess, M. (2011). Differential susceptibility to long-term effects of quality of child care externalizing behavior in adolescence? International Journal of Behavioral Development, 36(1), 2–10.

Berglund, E., Eriksson, M., & Westerlund, M. (2005). Communicative skills in relation to gender, birth order, childcare and sosioeconomic status in 18-month-old children. Scandinavian Journal of Psychology, 46(6), 485–491.

78

Berlinski, S., Galiani, S., & Gertler, P. (2009). The effect of pre-primary education on primary school performance. Journal of Public Economics, 93(1–2), 219–234.

Bjervås, L.-L. (2011). Samtal om barn och pedagogisk dokumentation som bedömnings-praktik i förskolan: En diskursanalys. Göteborg: Acta universitatis Gothoburgensis.

Björklund, C. (2007). Hållpunkter för lärande: Småbarns möten med matematik. Vasa: Åbo Akademi.

Björklund, E. (2008). Att erövra litteracitet: Små barns kommunikativa möte med berättande, bilder och tecken i förskolan. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.

Blixrud, T. (2010). Iscenesatt samspill: Teater for de minste barna. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (sid. 25–39). Bergen: Fagbokforlaget.

Borg, E., Kristiansen, I.-H., & Backe-Hansen, E. (2008). Kvalitet og innhold i norske barne-hager: En kunnskapsoversikt (NOVA Rapport 6/08). Oslo: NOVA.

Borge, A. I. H. (2010). Resiliens i sped- og småbarns psykiske helse. I V. Moe, K. Slinning & M. B. Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarnspsykologi (sid. 53–67). Oslo: Gyldendal.

Borge, A. I. H., & Natvig, H. S. (2007). Resiliens og vennskap blant hyperaktive og oppmerk-somme barn. I A. I. H. Borge (Red.), Resiliens in praksis: Teori og empiri i et norsk perspektiv (sid. 145-160). Oslo: Gyldendal.

Bradshaw, J. (2009). Social inclusion and child poverty. I P. Perrig-Chiello (Red.), Changing Childhood in a Changing Europe: Interdisciplinary workshop report (sid. 29–35). Strasbourg: European Science Foundation.

Carroll-Lind, J., & Angus, J. (2011). Through their lens: An inquiry into non-parental education and care of infants and toddlers. New Zealand: Office of the Children’s Commissioner.

Dahlberg, G., Moss, P., & Pence, A. (1999). Beyond quality in early childhood and care. New York: Falmer.

Dalli, C. (2011). Love, care and professionalism: Why we must engage emotionally when we teach under-three year olds. Presentation at "Is there any knowledge about how to handle children under three in ECEC?" conference in Oslo, 8 Dec 2011. Oslo: Oslo and Akershus University College.

Dalli, C., White, E. J., Rockel, J., Buchanan, E., Davidson, S., Ganly, S., mfl. (2011). Quality early childhood education for under-two-year-olds: What should it look like? A literature review. New Zealand: Ministry of Education.

Danmarks statistik. (2010). Børnepasning mv.: PAS11: Indskrevne i daginstitution, dagpleje og skolefritidsordninger mv efter område, foranstaltning, ejerforhold og alder. I Sociale ydelser til børn og unge København: Danmarks Statistik. Ladddet ner fra statistikbanken.dk/1059.

Datta Gupta, N., & Simonsen, M. (2010). Non-cognitive child outcomes and universal high quality child care. Journal of Public Economics, 94(1–2), 30–43.

Deynoot-Schaub, M. J., & Riksen-Walraven, J. M. (2005). Child care under pressure: The quality of Dutch centers in 1995 and in 2001. Journal Of Genetic Psychology, 166(3), 280–296.

Deynoot-Schaub, M. J., & Riksen-Walraven, M. (2008). Infants in group care: Their inter-actions with professional caregivers and parents across the second year of life. Infant Behavior & Development, 31, 181–189.

Drugli, M. B., & Undheim, A. M. (2012). Partnership between parents and caregivers of young children in full-time day care. Child Care in Practice, 18(1), 51–65.

Dumas, C., & Lefranc, A. (2010). Early schooling and later outcomes: Evidence from pre-school extension in France (Thema Working Paper 7). Cergy-Pontoise: Université de Cergy-Pontoise

Eide, B. (2008). Barns medvirkning: Eksempler fra lekesituasjoner i barnehagen. Barn, 26(1), 43–62.

Eide, B., Os, E., & Pramling Samuelsson, I. (2012). Små barns medvirkning i samlings-stunder. Nordisk Barnehageforskning, 5(4), 1–21. Pre-print laddet ner fra grundtvig.hio.no/index.php/nordiskbarnehageforskning/article/view/175/154

79

Eide, B., & Winger, N. (2008). Glimt fra små barns hverdagsliv i barnehagen: 2. delrapport fra prosjektet "Barns omsorgskarriere: Barnehagen som ledd i en omsorgskjede for barn opp til 3 års-alder". (HiO rapport nr 18). Oslo: Høgskolen i Oslo.

Eide, B. J., Hognestad, K., Svenning, B., & Winger, N. (2010). Små barns stemmer i forskning. Barn, 28(3), 31–46.

Ellingsæter, A. L., & Gulbrandsen, L. (2003). Barnehagen: Fra selektivt til universelt velferdsgode (rapport 24/03). Oslo: NOVA.

Emilson, A. (2008). Det önskvärda barnet: Fostran uttryckt i vardagliga kommunikations-handlingar mellan lärare och barn i förskolan. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.

Engdahl, I. (2007). Toddlers as social actors in the Swedish preschool. Stockholm: Depart-ment of Child and Youth studies, Stockholm University.

Farstad, G. R. (2012). Når omsorgsgapet skal dekkes: Islandske foreldres kjønnede omsorgs-strategier. Nordisk barnehageforskning, 5(5), 1–11. Pre-print laddet ner fra: grundtvig.hio.no/index.php/nordiskbarnehageforskning/article/view/173/156

Farstad, G. R., & Stefansen, K. (2007). Ett år og klar for barnehagen? Foreldres førståelser av små barns omsorgsbehov. Barn, 25(2), 29–47.

Fenech, M. (2011). An analysis of the conceptualisation of ‘quality’ in early childhood education and care empirical research: Promoting ‘blind spots’ as foci for future research. Contemporary Issues in Early Childhood, 12(2), 102–117.

Fennefoss, A. T., & Jansen, K. E. (2012). Dynamikk og vilkår: Et spenningsfelt mellom det planlagte og barns medvirkning i barnehagens læringsaktiviteter. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette (sid. 123–146). Bergen: Fagbokforlaget.

Finlands officiella statistik. (2011). Förmåner till barnfamiljer: Barnavårdsstöd. I Socialskydd(sid. 36). Helsingfors: Finlands officiella statistik. Laddet ner fra: kela.fi/it/kelasto/ kelasto.nsf/alias/Perhe_10_pdf/$File/Perhe_10.pdf?OpenElement.

Fredly, H. (2010). Hvordan oppleves Møterommet for de yngste publikummerne? I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (sid. 43–62). Bergen: Fagbokforlaget.

Greenhalg, T., & Peacock, R. (2005). Effectiveness and efficiency of search methods in systematic reviews of complex evidence: Audit of primary sources. British Medical Journal, 331, 1064–1065.

Greve, A. (2007). Vennskap mellom små barn i barnehagen. Oslo: Unipub. Greve, A. (2008a). Friendships and participation among young children in a Norwegian

kindergarten. I D. Berthelsen, J. Brownlee & E. Johansson (Red.), Participatory learning in the early years: Research and pedagogy (sid. 78–92). London: Routledge.

Greve, A. (2008b). Ulike strategier for resultatpresentasjon av fenomenologiske barnehagepedagogiske observasjonsstudier. Barn, 26(4), 63–76.

Greve, A. (2009). Vennskap mellom de yngste barna i barnehagen. Nordisk Barnehageforsk-ning, 2(2), 91–98. Pre-print laddet ner fra: grundtvig.hio.no/index.php/ nordiskbarnehageforskning/article/view/60/35

Greve, A., & Solheim, M. (2010). Research on children in ECEC under three in Norway: Increased volume, yet invisible. International Journal of Early Childhood, 42(2), 155–163.

Grindland, B. (2011). Uenighet som demokratisk praksis i måltidsfellesskapet på småbarns-avdeling. Nordisk barnehageforskning, 4(2), 75–90. Laddet ner fra: grundtvig.hio.no/ index.php/nordiskbarnehageforskning/article/view/179/145

Grindland, B. (2012). På kanten av kaos: Om orden og uorden i måltidsfellesskap på små-barnsavdeling i barnehagen. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette (sid. 57–78). Bergen: Fagbokforlaget.

Gulbrandsen, L. (2005). Mangel på førskolelærere: Et evig tilbakevendende problem. Søkelys på arbeidsmarkedet, 22(1), 11–18.

Gulbrandsen, L. (2007). Barnehageplass: Fra unntak til regel. I Utdanning 2007: Muligheter, mål og mestring (Statistiske analyser 90) (sid. 50–67). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Gulbrandsen, L. (2009). Førskolelærere og barnehageansatte (Notat 4/09). Oslo: NOVA. Gulbrandsen, L., Johansson, J.-E., & Nilsen, R. D. (2002). Forskning om barnehager: En

kunnskapsstatus. Oslo: Norges Forskningsråd.

80

Gulbrandsen, L., & Tønnessen, C. U. (1988). Barnehageutbyggingens fordelingsmessige virkninger. Tidsskrift for samfunnsforskning, 29, 539–554.

Gundem, B. B., & Hopmann, S. (1998). Conclusion: Didaktik and/or curriculum: Towards a new agenda. I B. B. Gundem & S. Hopmann (Red.), Didaktik meets curriculum: An international dialogue (sid. 331–350). New York: Peter Lang.

Haavind, H. (2011). Loving and caring for small children: Contested issues for everyday practices. Nordic Psychology, 63(2), 24-48.

Havnes, T., & Mogstad, M. (2010). Is universal child care leveling the playing field? Evidence from non-linear difference-in-differences. (IZA Discussion Paper 4978). Bonn: Forschungsinstitut zur Zukunft der Arbeit.

Havnes, T., & Mogstad, M. (2011). No child left behind: Subsidized child care and children's long-run outcomes. American Economic Journal: Economic Policy, 3(2), 97–129.

Heckman, J. J. (2011). Effective child development strategies. I E. Zigler, W. S. Gilliam & W. S. Barnett (Red.), The Pre-K Debates: Current controversies and issues (sid. 2–8). Warriewood: Brookes.

Heckman, J. J., Moon, S. H., Pinto, R., Savelyev, P. A., & Yaditz, A. (2010). The rate of return to the High/Scope Perry pre-school program. Journal of Public Economics, 94(1), 114–128.

Heckman, J. J., Pinto, R., Shaikh, A. M., & Yavitz, A. (2011). Inference with imperfect randomization: The case of the Perry Pre-school program (Working Paper 16935). Cambridge, MA: National Bureau of Economic Research

Hellman, A. (2010). Kan Batman vara rosa? Förhandlingar om pojkighet och normalitet på en förskola. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.

Hernes, L., Os, E., & Selmer-Olsen, I. (2010). Med kjærlighet til publikum. Oslo: Cappelen. Hofstad, M. (2008). Bevegelse, form og mening: Om det å tegne og male med de minste

barna. Barn, 26(1), 63–80. Holmgren, S. (2009). Child day care center or home care for children 12–40 months of age:

What is best for the child? A systematic literature review (R 2009:09). Stockholm: Swedish National Institute of Public Health.

Hovik, L. (2006). NUNNU: Et kunstnerisk møte mellom barn og voksne. DRAMA Nordisk dramapedagogisk tidsskrift, 43(3), 10–11.

Hovik, L. (2010a). Grenser og terskler i barneteater for de minste: Casestudie av en fore-stillingssituasjon i lys av Erika Fischer-Lichtes performative estetikk. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna(sid. 119–141). Bergen: Fagbokforlaget.

Hovik, L. (2010b). Nærværets betydning i barneteater for de minste. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (sid. 89–117). Bergen: Fagbokforlaget.

Hännikäinen, M. (2010). 1 to 3-year old children in day care centres in Finland: An overview of eight doctoral dissertations. International Journal of Early Childhood, 42(2), 101–115.

Institutet för hälsa och välfärd. (2009). Barndagvård 2009. Helsingfors: Institutet för hälsa och välfärd. Laddet ner fra: stakes.fi/SV/tilastot/aiheittain/barndom/barndagvard.htm.

Jaffee, S. R., Van Hulle, C., & Rodgers, J. L. (2011). Effects of nonmaternal care in the first 3 years on children’s academic skills and behavioral functioning in childhood and early adolescence: A sibling comparison study. Child Development, 82(4), 1–16.

Johannesen, N. (2012). Å se det unike i små barns uttrykk: Med Levinas som linse. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette (sid. 79–100). Bergen: Fagbokforlaget.

Johansson, E. (2008). Empathy or intersubjectivity? Understanding the origins of morality in young children. Study in Philosophy and Education, 27, 33–47.

Johansson, E., & Emilson, A. (2010). Toddler´s life in Swedish preschool. International Journal of Early Childhood, 42(2), 165–179.

Jonsson, A. (2011). Nuets didaktik: Förskolans lärare talar om läroplan för de yngsta. Göte-borg: Acta Universitatis Gothoburgensis.

Kalliala, M. (2011). Look at me! Does the adult truly see and respond to the child in Finnish day-care centers? European Early Childhood Education Research Journal, 19(2), 237–253.

81

Korsvold, T. (2008). Barn og barndom i velferdsstatens småbarnspolitikk: En sammenlig-nende studie av Norge, Sverige og Tyskland 1945–2000. Oslo: Universitetsforlaget.

Kunnskapsdepartementet. (2009). Kvalitet i barnehagen: Stortingsmelding nr. 41. 2008–2009 Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2011a). Proposisjon til Stortinget for budsjettåret 2012 (Prop. 1 S 2011–2012). Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2011b). Rammeplan for barnehagens innhold og oppgaver: Revidert versjon. Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Kunnskapsdepartementet. (2012). Til barnas beste (NOU 2012:1) Oslo: Kunnskapsdepartementet.

Lekhal, R., Zachrisson, H. D., Wang, M. V., Schjølberg, S., & von Soest, T. (2011). Does universally accessible child care protect children from late talking? Results from a Norwegian population-based prospective study. Early Child Development & Care, 181(8), 1007–1019.

Lindqvist, G. (2001). When small children play: How adults dramatise and children create meaning. Early Years, 21(1), 7–14.

Liset, M. S. (2010). Å være skuespiller i møterommet. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverd-rup (Red.), Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste barna (sid. 65–87). Bergen: Fagbokforlaget.

Liset, M. S., Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2010). Møter i bevegelse: Å improvisere med de yngste. Bergen: Fagbokforlaget.

Litjens, I., diMattia, A., & Viatte, M.-A. (2010). Revised literature overview for the 7th meeting of the network on early childhood education and care Available from oecd.org/officialdocuments/publicdisplaydocumentpdf/?cote=EDU/EDPC/ECEC%282010%293/REV1&docLanguage=En

Lubin, A., Pineau, A., Hodent, C., & Houdé, O. (2006). Language-specific effects on number computation in toddlers: A european cross-linguistic cartography. Cognitive Develop-ment, 21(1), 11–16.

Løkken, G. (2000). Toddler peer culture: The social style of one and two year old body-subjects in everyday interaction. Trondheim: Pedagogisk institutt, Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse, Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet.

Løkken, G. (2004). Greetings and welcomes among toddler peers in a Norwegian "barne-hage". International Journal of Early Childhood, 36(2), 43–58.

Løkken, G. (2009). The constuction of toddler in early childhood pedagogy. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(1), 35–42.

Løkken, G. (2011). Lived observation: Lived experience as an observer among toddlers. I E. Johanssson & E. J. White (Red.), Educational research with our youngest: Voices of infants and toddlers (Vol. 5, sid. 161–183). Dordrecht: Springer.

Løvgren, M., & Gulbrandsen, L. (2012). How early and how long? Attitudes to early child-hood education and care among employees in Norwegian child care centres. Nordisk Barnehageforskning, 5(7), 1–9. Pre-print laddet ner fra: grundtvig.hio.no/index.php/ nordiskbarnehageforskning/article/view/201/159

Major, E. F., Dalgard, O. S., Mathisen, K. S., Nord, E., Ose, S., Rognerud, M., mfl. (2011). Bedre føre var: Psykisk helse: Helsefremmende og forebyggende tiltak og anbefalinger (Rapport 2011:1). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Mattinen, A. (2005). Huomio lukumääriin: Tutkimus 3-vuotiaiden lasten matemaattisten taitojen tukemisesta päiväkodissa [Focus on numerosities: A study on supporting 3-year-old children’s mathematical development in day care]. Turku: Annales Universitatis Turkuensis.

McCartney, K., Burchinal, M., Clarke-Stewart, A., Bub, K. L., Owen, M. T., & Belsky, J. (2010). Testing a series of causal propositions relating time in child care to children’s externalizing behavior. Developmental Psychology, 46(1), 1–17.

Melhuish, E. C., Sylva, K., Sammons, P., Siraj-Blatchford, I., Taggart, B., Phan, M. B., mfl. (2008). The early years: Preschool influences on mathematics achievement. Science, 321, 1161–1162.

Michélsen, E. (2004). Kamratsamspel på småbarnsavdelingar. Stockholm: Pedagogiska institutionen, Stockholms universitet.

82

Moafi, H., & Bjørkli, E. S. (2011). Barnefamiliers tilsynsordninger høsten 2010 (Rapport 34/2011). Oslo: Statistisk sentralbyrå.

Moser, T., & Martinsen, M. T. (2010). The outdoor environment in Norwegian kindergartens as pedagogical space for toddlers’ play, learning and development. European Early Childhood Education Research Journal, 18(4), 457–471.

Myrstad, A. (2009). Kunnskapsutvikling gjennom linsa. I B. Groven, T. M. Guldal, O. F. Lillemyr, N. Naastad & F. Rønning (Red.), FoU i Praksis 2008 (sid. 285–293). Trondheim: Tapir.

Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2009). Improvisasjon: Et verktøy for å forstå de yngste barnas medvirkning i barnehagen? Barn, 27(2), 52–68.

Myrstad, A., & Sverdrup, T. (2012). Legg merke til Emils fot: Ledet oppmerksomhet i barne-hagens dokumentasjonsarbeid. I B. Bae (Red.), Medvirkning i barnehage: Potensialer i det uforutsette (sid. 147–164). Bergen: Fagbokforlaget.

Månsson, A. (2000). Möten som formar: Interaktionsmönster på förskola mellan pedagoger och de yngsta barnen i ett genusperspektiv. Lund: Gleerup.

NOKUT. (2010). Evaluering av førskolelærerutdanningen i Norge 2010. Del 1: Hoved-rapport. Oslo: NOKUT.

Nores, M., & Barnett, W. S. (2009). Benefits of early childhood interventions across the world: (Under) Investing in the very young. Economics of Education Review, 29(2), 271–282.

Notten, G., & Roelen, K. (2011). Monitoring child well-being in the European Union: Measuring cumulative deprivation (Innocenti Working Paper). Florence: UNICEF Innocenti Research Centre.

Nærland, T. (2011). Social status and communicative competance in preschool years: An observation-based approach. Oslo: Department of Special Needs Education, Faculty of Education, University of Oslo.

OECD. (2006). Starting Strong 2: Early childhood education and care. Paris: OECD. Os, E. (2004). Under tre år? Mener dere under tre? Under tre? Klangfugl: Kunst for de

minste: Rapport fra et prosjekt som beveger seg under den kulturelle lavalder. Oslo: Høgskolen i Oslo, Avdeling for lærerutdanning.

Os, E. (2012). Skal, skal ikke… Voksnes mediering av jevnaldringsrelasjoner i småbarns lek. Manuskript sendt for publisering, Institutt for førskolelærerutdanning, Høgskolen i Oslo og Akershus, Oslo.

Persson, G. (2005). Developmental perspectives on prosocial and aggressive motives in preschoolers' peer interactions. International Journal of Behavioral Development, 29(1), 80–91.

Pramling, N., & Pramling Samuelsson, I. (2010). Evolving activities and semiotic mediation in teacher-child interaction around objects. Educational & Child Psychology, 27(4), 22–30.

Pramling Samuelsson, I., Asplund Carlsson, M., Olsson, B., Pramling, N., & Wallerstedt, C. (2009). The art of teaching children the arts: Music, dance, and poetry with children 2–8 years old. International Journal of Early Years Education, 7(2), 119–135.

Pramling Samuelsson, I., & Johansson, E. (2009). Why children involve teachers in their play and learning? European Early Childhood Education Research Journal, 17(1), 77–94.

Pramling Samuelsson, I., & Sheridan, S. (2009). Preschool quality and young children's learning in Sweden. International Journal of Child Care and Education Policy 3(1), 1–11.

Rayna, S. (2011). Welcoming the under 3's and their families: Participative experiences. Presentation at "Is there any knowledge about how to handle children under three in ECEC?" conference in Oslo, 8 Dec 2011. Oslo: Oslo and Akershus University College.

Rayna, S., & Laevers, F. (2011). Understanding children from 0 to 3 years of age and its implications for education. What’s new on the babies’ side? Origins and evolutions European Early Childhood Research Journal 19(2), 161–172.

Reis, M. (2011). Att ordna, från ordning till ordning: Yngre förskolebarns matematiserande. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.

83

Romano, E., Kohen, D., & Findley, L. C. (2010). Assosiation among child care, family, and behavior outcomes in a nation-wide sample of preschool-aged children. International Journal of Behavioral Development, 34(5), 427–440.

Rossholt, N. (2009). The complexity of bodily events through an ethnographer’s gaze: Focusing on the youngest children in pre-school. Contemporary Issues in Early Childhood, 10(1), 55–65.

Rossholt, N. (2010). Gråtens mange ansikter; toner og tempo i barnehagen. Nordic Studies in Education, 30(1), 102–115.

Rutanen, N. (2007). Water in action: Encounters among 2- to 3-year-old-children, adults and water in day care. Helsinki: Helsinki University.

Rutanen, N. (2011). Space for toddlers in the guidlines and curricula for early childhood education and care in Finland. Childhood, 18(4), 526–539.

Sandvik, N. (2007). Små barns medvirkning i barnehagen. Barn, 25(1), 27–43. Sandvik, N. (2009). A pedagogy of listening: Following different and unknown pathways:

The first years. Ng Tau Tuatahi 11(1), 21–25. Sandvik, N. (under trykking). Re-thinking the idea/ideal of control: Considering (de)stabili-

zing intensities. Contemporary Issues in Early Childhood (accepted for publication). Sandvik, N. (Red.). (2012). Medvirkning i et immanent perspektiv: Sykkel til begjær. Bergen:

Fagbokforlaget. Schjølberg, S., Lekhal, R., Vartun, M., Helland, S. S., & Mathiesen, K. S. (2011). Barnepass

fram til 18 måneder: Sammenhenger mellom barnepass fram til 18 måneder og språklige ferdigheter og psykisk fungering ved 5 år (Rapport 2011:5). Oslo: Folke-helseinstituttet.

Schjølberg, S., Lekhal, R., Wang, M. V., Zambrana, I. M., Mathiesen, K. S., Magnus, P., mfl. (2008). Forsinket språkutvikling: En foreløpig oversikt basert på data fra den norske mor og barn undersøkelsen (Rapport 2008:10). Oslo: Nasjonalt folkehelseinstitutt.

Sheridan, S., Pramling Samuelsson, I., & Johansson, E. (2009). Barns tidiga lärande: En tvärsnittsstudie om förskolan som miljö för barns lärande. Göteborg: Acta Univer-sitatis Gothoburgensis.

Silvén, M., Poskiparta, E., Niemi, P., & Voeten, M. (2007). Precursors of reading skill from infancy to first grade in Finnish: Continuity and change in a highly inflected language. Journal of Educational Psychology, 99(3), 516–531.

Skolverket. (2010). Tabell 1 B: Inskrivna barn efter ålder 2010: Andel av alla barn i befolk-ningen. I Skolverket (Red.), Barn och grupper i förskolan 15 oktober 2010. Stock-holm: Skolverket. Laddet ner fra: skolverket.se/statistik-och-analys/2.1862/2.4317/ 2.4318/barn-och-grupper-i-forskolan-15-oktober-2010-1.126697.

Stefansen, K. (2011). Foreldreskap i småbarnsfamilien: Klassekultur og sosial reproduksjon(no. 285). Oslo: Unipub.

Stefansen, K. (2012). Små barns livsverdener: Klassespesifikke erfaringsrom? Nordisk Barne-hageforskning, 5(8), 1–13. Pre-print laddet ner fra: grundtvig.hio.no/index.php/ nordiskbarnehageforskning/article/view/193/160

Suhonen, E. (2009). Erityistä tukea tarvitsevan taaperon sopeutuminen päiväkotiryhmään: Monitapaustutkimus vuorovaikutussuhteista ja niiden rakentumisesta. [How toddlers with special needs adjust to the day care setting: A multiple case study of how the relationships with adults and children are built] (Research Report 304). Helsinki: University of Helsinki, Faculty of Behavioural Sciences, Department of Applied Sciences of Education.

Sverdrup, T., & Myrstad, A. (2011). Improvisasjon som innstilling i det pedagogiske arbeidet med de yngste barna. I M. S. Liset, A. Myrstad & T. Sverdrup (Red.), Møter i beve-gelse: Å improvisere med de yngste barna (sid. 143–159). Bergen: Fagbokforlaget.

Sylva, K., Melhuish, E., Sammons, P., Siraj-Blatchford, I., & Taggart, B. (2004). Effective provision of pre-school education: A longitudinal study funded by the DfES 1997: Social status and communicative competance in preschool years an observation-based approach2004. London: University of London, Institute of Education.

Sylva, K., Melhuish, E., Sammons, P., Siraj-Blatchford, I., & Taggart, B. (2011). Pre-school quality and educational outcomes at age 11: Low quality has little benefit. Journal of Early Childhood Research, 9(2), 109–124.

84

van Ijzendoorn, M. H., Tevecchio, L. W. C., Stams, G.-J. J. J. M., Verhoeven, M. J. E., & Reiling, E. J. (1998). Quality of center day care and attunement between parents and caregivers: Center day care in cross-national perspective. Journal of Genetic Psychology, 159(4), 437–454.

Vandell, D. L., Belsky, J., Burchinal, M., Steinberg, L., & Vandergrift, N. (2010). Do effects of early child care extend to age 15 years? Results from the NICHD study of early child care and youth development. Child Development, 81(3), 737–756.

Vassenden, A., Thygesen, J., Brosvik Bayer, S., Alvestad, M., & Abrahamsen, G. (2011). Barnehagenes organisering og strukturelle faktorers betydning for kvalitet (IRIS Rapport 2011/029). Stavanger: IRIS og Universitetet i Stavanger.

Vermeer, H. J., van Ijzendoorn, M. H., de Kruif, R. E. L., Fukkink, R. G., Tavecchio, L. W. C., Riksen-Walraven, J. M., mfl. (2008). Child care in the Netherlands: Trends in quality over the years 1995–2005. Journal of Genetic Psychology, 169(4), 360–385.

Vollset, G. (2011). Familiepolitisk historie: 1970–2000. Oslo: NOVA. Winger, N. (2007). Forskning i små barns hverdagsliv i barnehagen: Noen forskningsmetodo-

logiske utfordringer og dilemmaer (HiO Rapport 19). Oslo: Høgskolen i Oslo. Zachrisson, H. D., Lekhal, R., & Schjølberg, S. (2009). Barnehage og psykisk helse hos sped-

og småbarn. I V. Moe, K. Slinning & M. Bergum Hansen (Red.), Håndbok i sped- og småbarns psykiske helse. Oslo: Gyldendal.

Zigler, E. (2011). A warning against exaggerating the benefits of preschool education. I E. Zigler, W. S. Gilliam & W. S. Barnett (Red.), The Pre-K Debates: Current controver-sies and issues (sid. 197–200). Warriewood: Brookes.

Zigler, E., Gilliam, W. S., & Barnett, W. S. (Red.). (2011). The pre-K debates: Current controversies and issues. Warriewood: Brookes.

Ødegaard, E. E. (2007). Meningsskaping i barnehagen: Innhold og bruk av barns og voksnes samtalefortellinger. Göteborg: Acta Universitatis Gothoburgensis.

Ødegaard, E. E. (2009). Children’s initiatives and teachers’ practices: Educational maneuvers in a Norwegian preschool classroom. I J. McConnell-Farmer (Red.), The education of young children: Research and policy (sid. 165–174). Louisville, KY: Linton.

Ødegaard, E. E. (2011). Deltakende handlingsrom i barnehagen: Dynamikk og vilkår. I T. Korsvold (Red.), Barndom, barnehage, inkludering (sid. 130–151). Bergen: Fagbokforlaget.

85

86

13.1

Mat

riseo

vers

ikt o

ver n

orsk

e do

ktor

avha

ndlin

ger r

elat

ert t

il ba

rneh

ageb

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Gre

ve, A

. (20

07)

Ven

nska

p m

ello

m sm

å ba

rn i

barn

ehag

en

Form

ålet

med

den

ne

stud

ien

er å

utv

ikle

ku

nnsk

ap o

m v

enn-

skap

srel

asjo

ner m

el-

lom

to-tr

eårin

ger i

ba

rneh

agen

, hva

som

ka

rakt

eris

erer

ven

n-sk

apsr

elas

jone

ne,

hvor

dan

venn

skap

m

ello

m je

vnal

dren

de

kom

mer

til u

ttryk

k i

en sm

åbar

nsgr

uppe

og

på

hvilk

en m

åte

barn

a sø

ker å

byg

ge

opp,

mar

kere

og

be-

vare

sine

ven

nska

ps-

rela

sjon

er

2-3

årin

ger i

bar

-ne

hage

n Li

vsve

rden

sfen

ome-

nolo

gi in

spire

rt av

M

erle

au-P

onty

s fi-

loso

fi

Dat

ainn

sam

linge

n ha

r fo

regå

tt i e

n no

rsk

bar-

neha

ge v

ed h

jelp

av

vide

oobs

erva

sjon

er o

ver

10 m

åned

er.

Stud

iens

bid

rag

i den

pe

dago

gisk

e fo

rsk-

ning

en o

m sm

å ba

rn e

r og

så a

v m

etod

isk

kara

k-te

r. B

ruk

av v

ideo

i sm

åbar

nsfo

rskn

inge

n er

en

met

ode

som

stad

ig e

r i u

tvik

ling.

En

kom

bi-

nasj

on a

v de

t liv

sver

-de

nsfe

nom

enol

ogis

ke

pers

pekt

ivet

, bru

ken

av

vide

o m

ed o

bser

vasj

o-ne

r båd

e in

nend

ørs o

g ut

endø

rs o

g ik

ke m

inst

ut

vikl

ing

av tr

ansk

rip-

sjon

stek

nikk

er e

r alt

sam

men

et b

idra

g i d

en

met

odol

ogis

ke d

isku

-sj

onen

inne

n fo

rskn

ing

om sm

å ba

rn i

barn

eha-

Res

ulta

tene

av

stud

ien

vise

r at e

n ve

nnsk

apsr

elas

jon

rom

mer

båd

e gl

e-de

ove

r å v

ære

sam

men

, gle

de o

ver

felle

sska

psfø

lels

e, o

pple

vels

e av

å

skap

e m

enin

g sa

mm

en, f

elle

s hum

or

- men

ogs

å ko

nflik

ter,

utes

teng

else

, fo

rtvile

lse

over

ikke

å få

væ

re m

ed,

sorg

og

savn

. Det

te si

er n

oe o

m

venn

skap

ets k

ompl

eksi

tet o

g di

alek

-tik

k. R

esul

tate

ne v

iser

ogs

å at

ven

n-sk

apsr

elas

jone

ne k

an sk

ifte

kara

kter

i l

øpet

av

året

. Det

frem

kom

mer

av

stud

ien

at v

enns

kap

i to-

treår

inge

rs

livsv

erde

n ko

mm

er ti

l uttr

ykk

i der

es

sam

spill

i de

man

ge m

øten

e so

m

opps

tår i

en

barn

ehag

ehve

rdag

. Sel

v om

hve

r ven

nska

psre

lasj

on e

r uni

k,

er d

et n

oen

felle

stre

kk i

måt

en v

enn-

skap

et e

r byg

get o

pp h

vord

an d

et

kom

mer

til u

ttryk

k: å

skap

e m

enin

g sa

mm

en, å

kny

tte a

n til

hve

rand

res

livsv

erde

ner,

hum

or, å

bes

kytte

ve

nnsk

apet

og

konf

likte

r. Ti

l sam

-m

en k

an d

ette

væ

re m

ed p

å å

fork

la-

re h

va so

m k

an v

ære

kar

akte

ristis

k fo

r ven

nska

psre

lasj

oner

mel

lom

små

87

13.1

Mat

riseo

vers

ikt o

ver n

orsk

e do

ktor

avha

ndlin

ger r

elat

ert t

il ba

rneh

ageb

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

gen.

ba

rn.

Ett a

v de

nne

stud

iens

vik

tigst

e bi

-dr

ag ti

l for

skni

ngen

er a

t ogs

å sm

å ba

rn k

an v

ære

ven

ner,

og a

t der

es

venn

skap

kom

mer

til u

ttryk

k på

uli-

ke m

åter

. Stu

dien

bid

rar b

åde

til te

o-riu

tvik

ling

og ti

l å u

tvik

le li

vsve

r-de

nsfe

nom

enol

ogis

ke fo

rskn

ing.

Alv

esta

d, T

. (20

10)

Bar

neha

gens

rela

sjon

elle

ve

rden

: sm

å ba

rn so

m

kom

pete

nte

aktø

rer i

pro

-du

ktiv

e fo

rhan

dlin

ger

Und

ersø

ker f

orha

nd-

linge

ne so

m fo

regå

r i

de y

ngst

e ba

rnas

lek

i bar

neha

gen.

Hva

fo

rhan

dler

de

om?

Hvo

rdan

forh

andl

er

de?

Hvi

lke

stra

tegi

er

bruk

er d

e i f

orha

nd-

linge

ne?

Stud

ien

foku

sere

r på

lærin

g om

felle

sska

p gj

en-

nom

pra

ksis

og

erfa

-rin

g i f

orha

ndlin

ger

Tjue

fem

bar

n, 1

3 je

nter

og

11 g

utte

r i a

lder

en to

- til

tre

år. B

arna

gik

k i

barn

ehag

e i t

o av

N

orge

s stø

rste

by

er.

Pers

pekt

iver

på

barn

dom

spsy

kolo

gi,

barn

dom

s sos

iolo

gi.

Inte

rsub

jekt

ivite

t So

mm

er

Cor

saro

St

ern

Mea

d

Vid

eost

udie

St

udie

n vi

ser a

t for

hand

linge

ne so

m

fore

går m

ello

m b

arn

i sto

r gra

d ha

ndle

r om

forh

olde

t mel

lom

dem

, le

kem

atria

let o

g in

nhol

det i

leke

n.

Bar

na fo

rhan

dler

båd

e ve

rbal

t og

nonv

erba

lt. D

e ut

trykk

er si

ne in

tens

-jo

ner i

forh

old

til h

vera

ndre

gje

nnom

or

d og

ges

ter,

blik

k, la

tter o

g sm

il.

Bar

na b

ruke

r ulik

e st

rate

gier

i fo

r-ha

ndlin

gene

som

rela

tere

r seg

til

innh

old

og in

tens

jone

r. D

et se

r ogs

å ut

som

om

de

utvi

kler

elle

r byt

ter

stra

tegi

hvi

s en

innl

eden

de st

rate

gi

88

13.1

Mat

riseo

vers

ikt o

ver n

orsk

e do

ktor

avha

ndlin

ger r

elat

ert t

il ba

rneh

ageb

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

som

fore

går m

ello

m

de y

ngst

e ba

rneh

a-ge

barn

a.

ikke

lykk

es. S

trate

gien

e ka

n bå

de

være

føle

lses

mes

sige

og

knyt

tet t

il pr

oble

mlø

sing

. I ti

llegg

bru

ker d

e of

te h

umor

som

stra

tegi

. Stu

dien

vi

ser a

t bar

na so

m le

ker m

est m

ed

hver

andr

e, o

g so

m k

jenn

er h

vera

nd-

re b

est,

er d

e so

m e

r mes

t suk

sess

ful-

le i

sine

forh

andl

inge

r. D

e ha

r ofte

et

felle

s fok

us o

g fe

lles i

nten

sjon

er, s

å ve

l som

at d

e de

ler f

ølel

sesm

essi

ge

forh

old

rund

t sin

lek

og si

ne fo

r-ha

ndlin

ger.

Det

ser u

t som

om

dis

se

barn

a, so

m e

r de

mes

t kom

pete

nte

leke

kam

erat

ene,

ogs

å er

de

som

er

mes

t kom

pete

nte

i for

hand

linge

r. En

pe

dago

gisk

kon

sekv

ens a

v de

tte st

u-di

et e

r at p

erso

nal i

bar

neha

ger b

ør

støt

te d

e yn

gste

bar

na v

ed å

gi d

em

mer

tid

til å

møt

es o

g le

ke sa

mm

en.

Det

te k

an g

i bar

na u

tvid

ede

mul

ig-

hete

r til

å ut

vikl

e eg

ne st

rate

gier

for

forh

andl

inge

r i le

k.

89

13.1

Mat

riseo

vers

ikt o

ver n

orsk

e do

ktor

avha

ndlin

ger r

elat

ert t

il ba

rneh

ageb

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Løkk

en, G

. (20

00)

Todd

ler p

eer c

ultu

re: t

he

soci

al st

yle

of o

ne a

nd tw

o ye

ar o

ld b

ody-

subj

ects

in

ever

yday

inte

ract

ion

Arti

kkel

base

rt av

hand

ling

Tuto

rs p

eerin

g Sm

åbar

n i a

lder

en

to- t

il tre

år

Stud

ien

vise

r at g

jenn

om re

gelm

es-

sige

møt

er i

barn

ehag

ens o

ffen

tligh

et

gis o

gså

de m

inst

e ba

rneh

ageb

arna

sæ

regn

e m

ulig

hete

r for

å ta

initi

ativ

til

, gje

nta

og d

yrke

leke

hand

linge

r vi

dere

ove

r tid

. Løk

ken

doku

men

te-

rer a

t båd

e et

tårin

ger o

g to

årin

ger

aktiv

t grip

er d

isse

mul

ighe

tene

gje

n-no

m m

ange

og

varie

rte le

kete

ma.

Lø

kken

har

stud

ert ”

todd

lern

e” i

barn

ehag

en; d

et e

ngel

ske

orde

t tod

d-le

r bet

yr ”

den

som

stab

ber o

g gå

r”

og v

iser

til e

t kro

ppsl

ig sæ

rtrek

k ho

s ba

rn i

ett-

og to

årsa

lder

en. L

økke

n ha

r tat

t for

seg

nors

ke o

g in

tern

asjo

-na

le st

udie

r av

sam

lek

mel

lom

”t

oddl

ere”

i ba

rneh

age.

Arb

eide

t id

entif

iser

er e

n sæ

rege

n le

keku

ltur

blan

t bar

n i d

enne

ald

eren

. Gje

nnom

kr

opps

lige

mer

enn

ver

bale

han

d-lin

ger v

iser

bar

na a

t de

fors

tår h

ver-

andr

es h

ensi

kt o

g m

enin

g i f

elle

s le

k. E

tt- o

g to

årin

gers

kar

akte

ristis

ke

sosi

ale

stil

vise

r seg

bla

nt a

nnet

i gj

enta

tte ”

korr

idor

turn

eer”

(løp

ing

i

90

13.1

Mat

riseo

vers

ikt o

ver n

orsk

e do

ktor

avha

ndlin

ger r

elat

ert t

il ba

rneh

ageb

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

gang

en),

”mad

rass

fore

ning

er”

(gje

n-ta

tt ho

ppin

g på

mad

rass

en) o

g i h

yp-

pige

”gl

edes

kons

erte

r” (l

yd o

g la

tter

ved

bord

et).

Todd

ler-

stile

n er

iden

ti-fis

ert i

bar

nas m

åter

å ø

nske

hve

r-an

dre

velk

omm

en p

å nå

r de

møt

es

om m

orge

nen,

ent

en i

form

av

spon

-ta

n le

k, g

jenn

om e

t ann

et b

arns

vei

-le

ding

inn

i lek

elle

r som

and

re b

arns

trø

st o

g op

pmun

tring

til d

en so

m

even

tuel

t tre

nger

det

. I lø

pet a

v et

ba

rneh

ageå

r hop

per o

g lø

per,

rope

r og

ler,

dans

er o

g kl

appe

r ett-

og

to-

årin

gene

seg

inn

i rel

asjo

ner,

venn

-sk

ap o

g fe

lless

kap

med

hve

rand

re.

Øde

gaar

d, E

. E. (

2007

) M

enin

gssk

apin

g i b

arne

-ha

gen:

innh

old

og b

ruk

av

barn

s og

voks

nes s

amta

le-

forte

lling

er

Arti

kkel

base

rt av

hand

ling

Wha

t’s w

orth

talk

ing

abou

t? M

eani

ng-m

akin

g in

Stud

erer

bar

neha

ge

for d

e m

inst

e so

m

kultu

rgen

erer

ende

fo

rum

. Det

te g

jøre

s ve

d å

besk

rive,

ana

-ly

sere

og

disk

uter

e fe

lles s

kapi

ng a

v m

enin

g av

bar

n og

vo

ksne

i ba

rneh

a-ge

ns h

verd

agss

itua-

Men

ings

skap

ning

og

kom

mun

ika-

sjon

N

i ett-

til t

re-

årin

ger o

g tre

fø

rsko

lelæ

rere

Sosi

olin

gvis

tisk

per-

spek

tiv

Sosi

al k

onst

ruks

jon-

ism

e B

arn

som

”hu

man

be

ings

”, o

g ba

rn

som

”hu

man

be

com

ings

” (J

ames

, Je

nks &

Pro

ut,

1998

).

Etno

graf

isk

stud

ie

Ekle

ktis

k til

nærm

ing

der b

åde

narr

ativ

-, et

no-

graf

isk-

og

case

stu-

die3

5-m

etod

olog

i er t

att

i bru

k.

Vid

eoob

serv

asjo

ner i

en

nim

åned

ers p

erio

de

.

Bar

nein

itier

t med

forte

lling

kan

ut-

ford

re d

en v

oksn

es a

utor

itet o

g gj

enno

m d

ette

øke

bar

nets

rom

for

inte

raks

jon.

Men

, det

te k

an o

gså

gi

barn

et a

utor

itet o

ver a

ndre

bar

n. I

dette

per

spek

tivet

blir

den

vok

snes

ro

lle å

prø

ve å

ford

ele

slik

e m

aktp

o-si

sjon

er m

ello

m d

e de

ltage

nde

med

-fo

rtelle

rne.

A

naly

sen

av v

okse

nini

tiert

med

for-

91

13.1

Mat

riseo

vers

ikt o

ver n

orsk

e do

ktor

avha

ndlin

ger r

elat

ert t

il ba

rneh

ageb

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

todd

ler-

initi

ated

co-

narr

ativ

es in

pre

scho

ol.

Earl

y Ye

ars

1, 2

006

Parti

cipa

tion,

pla

y an

d po

wer

- a tw

o ye

ar o

ld b

oy

in c

urric

ulum

con

stru

ctio

n.

Kap

tein

And

reas

og

hans

m

anns

kap:

Drø

fting

av

fors

knin

gsda

ta o

m e

n gu

tts

stem

me

og h

ans i

nnfly

tel-

se p

å ba

rneh

agen

s inn

hold

. Ba

rn n

r. 1,

200

6

Wha

t’s o

n th

e te

ache

rs’

agen

da?

Teac

hers

’ did

acti-

cal p

roje

cts i

n co

-nar

ratio

n w

ith v

ery

youn

g ch

ildre

n.

Inte

rnat

iona

l Jou

rnal

of

Early

Chi

ldho

od, 3

9(2)

, 20

07

sjon

er.

te

llig

besk

river

uda

nnin

gsdi

skur

ser i

en

nor

sk b

arne

hage

. Den

gir

også

ek

sem

pler

på

sam

funn

sbyg

ging

, na

rrat

ive

prak

sise

r der

bar

ns d

elta

-ke

lser

er i

nklu

dert

og v

erdi

full.

92

13.1

Mat

riseo

vers

ikt o

ver n

orsk

e do

ktor

avha

ndlin

ger r

elat

ert t

il ba

rneh

ageb

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Stef

anse

n, K

. (20

11)

Fore

ldre

skap

i sm

åbar

ns-

fam

ilier

: kla

ssek

ultu

r og

sosi

al re

prod

uksj

on

Arti

kkel

base

rt av

hand

ling

Stef

anse

n, K

. (20

07).

Fa

mili

ens r

olle

i re

prod

uk-

sjon

en a

v ul

ikhe

t. K

unn-

skap

sbid

rag

fra

kval

itativ

e st

udie

r av

fore

ldre

skap

. So

siol

ogis

k tid

sskr

ift, n

r. 3

vol 1

5, 2

45–2

64

Stef

anse

n, K

. og

Gun

nhild

F.

(201

0).

Cla

ssed

par

enta

l pra

ctic

es

in a

mod

ern

wel

fare

stat

e:

Car

ing

for t

he u

nder

thre

es

in N

orw

ay. C

ritic

al S

ocia

l Po

licy,

nr.

1

Et u

ende

lig a

nsva

r. O

m

fore

ldre

skap

i m

idde

l-

Gje

nnom

ana

lyse

r av

omso

rgs-

orga

nise

ring,

inte

r-ak

sjon

mel

lom

for-

eldr

e og

bar

n og

for-

eldr

es re

lasj

on ti

l ba

rneh

agen

bel

yser

je

g to

spør

smål

: hv

orda

n kl

asse

ko

mm

er ti

l uttr

ykk

gjen

nom

fore

ldre

-sk

apet

, og

hvor

dan

fore

ldre

prak

sise

r bi

drar

til å

”kl

asse

-pr

ege”

bar

n.

58 fo

reld

re fr

a ar

beid

er o

g m

id-

delk

lass

en

Teor

i om

”m

idde

l-kl

asse

n” o

g ”a

rbei

-de

rkla

ssen

”. In

spi-

rert

av M

orga

n, fo

r-st

ås fo

reld

resk

ap

som

men

ings

bære

n-de

virk

som

het,

men

s kl

asse

, ins

pire

rt av

B

ourd

ieu,

fors

tås

som

en

orga

nise

ren-

de st

rukt

ur fo

r sos

ia-

le e

rfar

inge

r.

Kva

litat

ive

inte

rvju

er

med

58

småb

arns

fore

ld-

re

Kla

sse

kom

mer

til u

ttryk

k bå

de i

fors

tåel

sen

av b

arns

beh

ov, o

g i u

t-øv

else

n av

fore

ldre

ansv

aret

. Ana

ly-

sene

pek

er i

sam

me

retn

ing

som

fo-

relig

gend

e fo

rskn

ing:

vi h

ar å

gjø

re

med

dis

tinkt

e ku

lture

lle d

ynam

ikke

r, so

m sp

eile

r for

eldr

enes

pla

sser

ing

i en

stør

re sa

mfu

nnsm

essi

g sa

mm

en-

heng

. Sam

tidig

brin

ger d

e in

n et

nyt

t el

emen

t, m

ed re

leva

ns o

gså

for p

oli-

cyfo

rskn

ing,

vel

ferd

ssta

tens

ord

-ni

nger

virk

er u

nive

rsal

iser

ende

, men

ve

ves o

gså

inn

i, og

bid

rar t

il å

kons

-tit

uere

, kla

sses

pesi

fikke

om

sorg

s-pr

osje

kter

. For

eldr

epra

ksis

enes

re-

prod

user

ende

eff

ekt k

nytte

s til

ulik

e pr

oses

ser.

Noe

n ha

r en

dire

kte

virk

-ni

ng, m

ens a

ndre

virk

er p

å m

er in

di-

rekt

e m

åter

. Stu

dien

s bid

rag

knyt

ter

seg

til d

e in

dire

kte

pros

esse

ne. R

e-so

nnem

ente

t som

er u

tvik

let t

ar u

t-ga

ngsp

unkt

i be

grep

et e

rfar

ings

kon-

teks

t, fo

rstå

tt so

m d

en li

vsve

rden

ul

ike

fore

ldre

skap

gen

erer

er fo

r ba

rn. G

jenn

om a

ktiv

del

take

lse

i

93

13.1

Mat

riseo

vers

ikt o

ver n

orsk

e do

ktor

avha

ndlin

ger r

elat

ert t

il ba

rneh

ageb

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

klas

sen

Publ

iser

t i 2

008,

i bo

ka

Utfo

rdre

nde

fore

ldre

-ska

p (G

ylde

ndal

Aka

dem

isk)

Stef

anse

n, K

. & A

arse

th,

H.

(201

1).

Enric

hing

intim

acy:

The

ro

le o

f the

em

otio

nal i

n th

e re

sour

cing

of m

iddl

e-cl

ass

child

ren.

The

Bri

tish

Jour

-na

l of S

ocio

logy

of E

duca

-tio

n,nr

. 3

Stef

anse

n, K

.i &

Sko

gen,

K

. (2

010)

. Se

lect

ive

iden

tific

atio

n,

quie

t dis

tanc

ing:

Und

er-

stan

ding

the

wor

king

-cla

ss

resp

onse

to th

e N

ordi

c da

ycar

e m

odel

. The

Soc

io-

logi

cal R

evie

w, n

r. 4

2010

diss

e er

farin

gsko

ntek

sten

e er

verv

er

barn

hab

ituse

r, m

åter

å v

ære

i ve

rden

på

, som

er d

ypt p

rege

t av

klas

se.

Års

aken

er a

t bar

ns e

rfar

ings

kon-

teks

ter s

peile

r for

eldr

enes

kla

ssee

r-fa

ringe

r, næ

rmer

e be

stem

t det

rom

-m

et fo

r sel

vutfo

ldel

se so

m h

ar v

ært

tilgj

enge

lig fo

r dem

. Det

te a

spek

tet

ved

fore

ldre

skap

som

”cl

ass w

ork”

er

tem

atis

ert,

men

ikke

teor

etis

ert,

i fo

relig

gend

e fo

rskn

ing.

Bar

neha

ge

er å

penb

art e

n re

spon

s på

utfo

rd-

ringe

r kny

ttet t

il å

mes

tre jo

bb o

g om

sorg

i m

oder

ne sa

mfu

nn. M

en,

barn

ehag

e er

ogs

å se

tt på

som

obl

i-ga

toris

k fo

r bar

net.

Tids

punk

tet f

or

når b

arn

star

ter i

bar

neha

ge v

arie

rer

med

sosi

ale

klas

ser.

For e

ksem

pel e

r ar

beid

erkl

asse

fore

ldre

er m

er sk

ep-

tiske

til å

la b

arn

star

te ti

dlig

i ba

r-ne

hage

n en

n m

idde

lkla

ssef

orel

dre.

D

et e

r ogs

å vi

ktig

at s

ynet

på

ver-

dien

av

barn

ehag

e er

ulik

bla

nt fo

r-el

dre

fra

fors

kjel

lige

klas

ser.

94

13.1

Mat

riseo

vers

ikt o

ver n

orsk

e do

ktor

avha

ndlin

ger r

elat

ert t

il ba

rneh

ageb

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Næ

rland

, T. (

2011

) So

cial

Sta

tus a

nd C

omm

u-ni

cativ

e C

ompe

tenc

e in

Pr

esch

ool Y

ears

. An

ob-

serv

atio

n-ba

sed

appr

oach

.

Arti

kkel

base

rt av

hand

ling

Mar

tinse

n, H

., N

ærla

nd,

T., &

Ver

eijk

en, B

(2

010)

O

bser

vatio

n-ba

sed

de-

scrip

tions

of s

ocia

l st

atus

in th

e pr

esch

ool.

Earl

y C

hild

Dev

elop

men

t an

d C

are.

Vol

. 180

, No.

9

p. 1

231-

12

41

Næ

rland

, T.,

& M

artin

sen,

H

. (20

11)

Chi

ld-c

hild

inte

ract

ions

an

d po

sitiv

e so

cial

focu

s am

ong

pres

choo

l chi

ldre

n.

Earl

y C

hild

Dev

elop

men

t an

d C

are.

Vol

. 181

, No.

3,

p. 3

61-3

70.

Avh

andl

inge

n ba

se-

rer s

eg p

å en

obs

er-

vasj

onss

tudi

e av

so

sial

atfe

rd, k

om-

mun

ikas

jon

og

språ

kbru

k bl

ant f

ør-

skol

ebar

n. A

lle d

ata

kom

mer

fra

obse

rva-

sjon

av

fritt

bar

n-ba

rn sa

msp

ill i

bar-

neha

gen.

Avh

and-

linge

n ta

r for

seg

sosi

al ro

lle o

g st

atus

bl

ant f

ørsk

oleb

arn

og v

urde

rer h

vord

an

sosi

al ro

lle e

r påv

ir-ke

t av

barn

as so

sial

e at

ferd

, der

es d

ialo

g-fe

rdig

hete

r og

dere

s fo

rmel

le sp

råkf

er-

digh

eter

. Et s

entra

lt m

ål m

ed st

udie

t har

væ

rt å

utvi

kle

valid

e ob

serv

asjo

nsba

serte

m

ål p

å so

sial

rolle

, so

sial

atfe

rd o

g ul

ike

64 b

arn,

40

jent

er

og 2

4 gu

tter I

al

dere

n 11

til 6

1 m

åned

er.

V

ideo

-obs

erva

sjon

i pe

riode

r da

det i

bar

ne-

hage

n va

r høy

frek

vens

av

bar

n-ba

rn in

tera

ksjo

n og

lite

stru

ktur

erte

akt

i-vi

tete

r. V

ideo

oppt

ak b

le g

jort

ved

”loc

atio

n sa

mp-

ling”

.

I den

ne st

udie

n fin

ner v

i at d

et e

r få

førs

kole

barn

som

ofte

får h

enve

ndel

-se

r fra

and

re b

arn.

Ofte

st e

r bar

na

over

sett

av d

eres

jevn

aldr

ende

. Fre

-kv

ense

n av

pos

itive

og

nøyt

rale

hen

-ve

ndel

ser f

ra a

ndre

bar

n (’

Sosi

al

foku

s’) v

ar p

ositi

vt re

late

rt til

ald

er.

’Sos

ialt

foku

s’ h

ang

også

sam

men

m

ed d

en so

sial

atfe

rden

bar

na v

iste

. G

ener

elt k

an m

an si

at b

arn

som

ha

dde

en ty

delig

, for

ståe

lig o

g ve

nn-

lig v

ære

måt

e fik

k fle

st p

ositi

ve h

en-

vend

else

r. A

lle d

e tre

språ

kmål

ene

var p

ositi

vt k

orre

lert

med

’Sos

ialt

foku

s’ N

år d

e tre

språ

kmål

ene

inng

-ik

k i p

redi

ksjo

nslik

ning

er sa

mm

en

med

ald

er, f

ikk

vi m

odel

ler s

om si

g-ni

fikan

t pre

dike

rte ’S

osia

l fok

us’.

Men

det

var

kun

mål

et p

å ba

rnas

di

alog

ferd

ighe

ter s

om se

lvst

endi

g pr

edik

erte

’Sos

ialt

foku

s’ n

år a

lder

va

r kon

trolle

rt fo

r. D

isse

funn

tyde

r al

tså

på a

t før

skol

ebar

ns so

sial

e ro

lle

er m

er p

åvirk

et a

v de

res k

ompe

tans

e so

m d

ialo

gpar

tner

, - d

eres

pra

gma-

tiske

ferd

ighe

ter,

enn

den

er a

v de

res

95

13.1

Mat

riseo

vers

ikt o

ver n

orsk

e do

ktor

avha

ndlin

ger r

elat

ert t

il ba

rneh

ageb

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Næ

rland

, T.

(201

1)

Lang

uage

Com

pete

nce

and

Soci

al F

ocus

am

ong

Pre-

scho

ol C

hild

ren.

Ea

rly C

hild

Dev

elop

men

t an

d C

are.

Vol

. 181

, No.

5,

p. 5

99-6

12.

Næ

rland

, T. (

2011

) Eva

lu-

atin

g di

alog

ue c

ompe

tenc

e in

nat

ural

ly o

ccur

ring

child

-chi

ld

inte

ract

ions

. Ear

ly C

hild

D

evel

opm

ent a

nd C

are.

V

ol. 1

81, N

o. 5

, p. 6

91-

705.

språ

k og

kom

mun

i-ka

sjon

sfer

digh

eter

. fo

rmel

le sp

råkf

erdi

ghet

er.

Terje

s egn

e ko

mm

enta

rer:

Vi h

ar d

e m

inst

e i b

arne

hage

n m

ed i

dele

r av

stud

iet (

når v

i ser

om

vi f

år

til e

t obs

erva

sjon

sbas

ert m

ål p

å so

-si

al ro

lle o

g de

ltake

lse

(art

1 og

2).

Vik

tige

fors

kjel

ler f

ør o

g et

ter 3

år

der.

(de

min

ste

henv

ende

r seg

pri-

mæ

rt til

vok

sne

og m

otta

r lite

/inge

n he

nven

dels

er fr

a an

dre

bar,

sosi

alis

e-rin

gsar

gum

ente

t syn

es a

ltså

tynt

når

de

t gje

lder

den

ne g

rupp

en.)

I de

sist

e ar

tikle

ne so

m fo

kuse

rer p

å sp

råk

og

sosi

ale

rolle

er d

et fæ

rre

riktig

små.

Alv

esta

d, M

. (2

001)

D

en k

ompl

ekse

pla

nleg

-gi

nga.

Før

skol

elæ

rara

r om

pe

dago

gisk

pla

nleg

ging

og

prak

sis.

Arti

kkel

base

rt av

hand

ling

Alv

esta

d, M

. & P

ram

ling

Opp

fatn

inge

r av

si-

der v

ed p

edag

ogis

k pl

anle

ggin

g og

pra

k-si

s ette

r inn

førin

g av

de

n fø

rste

nas

jona

le

plan

en fo

r bar

neha

-ge

r

Åtte

førs

kole

lære

-re

ans

att i

syv

ul

ike

barn

ehag

er,

tre k

omm

unal

e og

fe

m p

rivat

e.

Feno

men

ogra

fisk

tilnæ

rmin

g Et

nogr

afis

ke p

rin-

sipp

er

Her

men

eutis

k to

lkni

ng

av in

nsam

lede

dat

a B

ygge

r på

fire

vite

nska

-pe

lig p

ublis

erte

arti

kler

Stud

ien

bely

ser f

ørsk

olel

ære

res f

or-

ståe

lse

av a

spek

ter v

ed p

lanl

eggi

ng

og p

raks

is o

g vi

ser a

t nor

ske

førs

ko-

lelæ

rere

tar d

ette

arb

eide

t på

stør

ste

alvo

r.

Alv

esta

d på

peke

r at u

like

nasj

onal

e læ

repl

aner

må,

i til

legg

til l

okal

og

nasj

onal

e fo

rhol

d, se

es i

rela

sjon

til

inte

rnas

jona

le st

anda

rder

og

syst

e-m

er. N

asjo

nale

utd

anni

ngss

yste

mer

96

13.1

Mat

riseo

vers

ikt o

ver n

orsk

e do

ktor

avha

ndlin

ger r

elat

ert t

il ba

rneh

ageb

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Sam

uels

son,

I.

(199

9)

A C

ompa

rison

of t

he N

a-tio

nal P

resc

hool

Cur

ricul

a in

Nor

way

and

Sw

eden

. Ea

rly

child

hood

Res

earc

h &

Pra

ctic

e 1,

2.

Alv

esta

d, M

. (2

001,

a)

Ram

mep

lan

i bar

neha

gen

- fin

e or

d på

hyl

la e

ller u

t-vi

klin

g av

pra

ksis

? N

orsk

Pe

dago

gisk

tids

skrif

t 4.

287-

304.

Alv

esta

d, M

. (2

001,

b)

Pree

scho

ol-

teac

hers

’con

sept

ions

of

child

ren’

s lea

rnin

g. J

our-

nal o

f Cur

ricu

lum

Stu

dies

.

Alv

esta

d, M

.

påvi

rkes

av

inte

rnas

jona

le tr

ende

r.

Det

frem

heve

s ogs

å at

sam

men

satte

og

kom

plek

se fø

rsko

ledi

dakt

iske

te

ma

må

bely

ses,

disk

uter

es o

g ut

-vi

kles

97

13.1

Mat

riseo

vers

ikt o

ver n

orsk

e do

ktor

avha

ndlin

ger r

elat

ert t

il ba

rneh

ageb

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

(200

1, c

) Pl

anle

ggin

gspr

oses

sen

- ei

grup

pe fø

rsko

lelæ

rara

r om

pl

anle

ggin

g og

pra

ksis

. N

ordi

sk P

edag

ogik

.

98

13.2

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke d

okto

ravh

andl

inge

r om

bar

n 0–

3 år

Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Jons

son,

A.

(201

1)

Did

actic

in te

rms o

f the

pre

sent

m

omen

t. Pr

eesc

hool

teac

hers

ta

lk a

bout

cur

ricul

um fo

r the

yo

unge

st c

hild

ren.

Søke

r å u

tvik

le

kunn

skap

om

hv

orda

n læ

re-

plan

en, b

eskr

e-ve

t av

førs

kole

-læ

rere

som

job-

ber m

ed d

e yn

gste

bar

na, s

er

ut.

15 fø

rsko

lelæ

rere

so

m jo

bber

med

ba

rn i

alde

ren

ett

til tr

e år

Lære

plan

teor

i B

arnd

omsp

ersp

ektiv

kn

ytte

t til

barn

dom

s-ps

ykol

ogi,

barn

dom

s-so

siol

ogi o

g ba

rn-

dom

sped

agog

ikk.

Feno

men

ogra

fisk

Kva

litat

iv st

udie

15

tran

skrib

erte

og

anal

yser

te sa

mta

lein

-te

rvju

med

førs

kole

læ-

rere

Stud

ien

vise

r at l

ære

ropp

drag

et

frem

står

som

uni

kt p

å de

n m

åten

at

arbe

idet

med

bar

ns læ

ring

og u

tvik

-lin

g i s

tor g

rad

skje

r ”he

r og

nå”

og i

liten

gra

d i p

lanl

agte

akt

ivite

ter.

Ut

fra

dette

har

beg

repe

t nue

ts d

idak

tikk

opps

tått.

V

iser

vid

ere

at p

erso

nlig

het o

g so

sial

til

pass

ing

er d

et v

iktig

ste

mål

et m

ed

de y

ngst

e ba

rnas

lærin

g og

utv

iklin

g og

at l

ek e

r av

like

stor

bet

ydni

ng

som

spes

ifikt

innh

old

som

nat

urvi

-te

nska

p og

mat

emat

ikk.

R

eis,

M.

(201

1)

Att

ordn

a, fr

ån o

rdni

ng ti

ll or

d-ni

ng. Y

ngre

förs

kole

barn

s ma-

tem

atis

eran

de

Form

ålet

med

av

hand

linge

r er

å bi

dra

til k

unn-

skap

om

hvo

r-da

n to

ddle

re

mat

emat

iser

er

og u

tvik

ler m

a-te

mat

isk

kunn

-sk

ap o

g fo

rstå

el-

se g

jenn

om a

k-tiv

itete

r med

ko

nkre

t mat

eria

-le

.

16 to

ddle

re, h

erav

fir

e fo

kusb

arn

V

aria

sjon

s teo

ri (M

arto

n &

Boo

th,

1997

; Mar

ton

et a

l.,

2004

) N

on-d

ualis

tisk

onto

-lo

gisk

pos

isjo

n G

ibso

n an

d G

ibso

n (1

955)

G

ibso

n et

al.

(196

2)

Gib

son

og P

ick

(200

0).

Vid

eo-d

okum

enta

sjon

Lo

ngitu

dine

lt st

udie

Si

tuas

jone

r val

gt ti

l an

alys

e er

en

unde

r-gr

uppe

fra

et st

ørre

ut

valg

. ”F

ine-

grai

ned

anal

y-si

s” e

r gjo

rt på

fire

to

ddle

res a

ktiv

itete

r.

Res

ulta

tet v

iser

at t

oddl

ere

gjen

kjen

-ne

r og

åpne

r en

dim

ensj

on a

v ul

ike

varia

sjon

er a

v ga

ngen

. D

et fø

rste

bar

net i

dent

ifise

rer o

g åp

ner e

r orie

nter

inge

n ru

ndt k

oppe

n og

ring

ene.

Så

hvilk

et tå

rn k

oppe

n hø

rer t

il og

sene

re b

lir st

ørre

lser

en

dim

ensj

on so

m g

jenk

jenn

es a

v ba

r-ne

t. Ti

l slu

tt gj

enkj

enne

r bar

net a

t al

le k

oppe

ne o

g rin

gene

har

en

egen

pl

ass i

syst

emet

og

at a

lle e

r vik

tige

for r

ekke

følg

en. S

tudi

en k

onkl

uder

er

med

at t

idlig

ere

verd

ier i

nnen

for e

n

99

13.2

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke d

okto

ravh

andl

inge

r om

bar

n 0–

3 år

Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

dim

ensj

on a

v va

riasj

oner

sene

re b

lir

iden

tifis

ert s

om e

n ny

ver

di e

ller s

om

en a

nnen

dim

ensj

on a

v va

riasj

on.

Bje

rvås

, L. L

. (2

011)

Te

ache

rs’ v

iew

of p

resc

hool

ch

ildre

n in

rela

tion

to p

edag

og-

ical

doc

umen

tatio

n, A

dis

-co

urse

ana

lysi

s

Hov

edm

ålet

i de

nne

stud

ien

er

å se

på

hvor

dan

lære

re sn

akke

r om

bar

na g

jen-

nom

pla

nle-

ging

smøt

er n

år

de sa

mm

en p

rø-

ver å

fors

tå b

ar-

na i

forh

old

til

den

doku

men

ta-

sjon

de

har g

jort.

To a

rbei

dste

am

med

til s

amm

en ti

læ

rere

.

Sosi

o-ku

lture

ll te

ori

Bak

htin

N

orm

an F

aric

loug

h

Dis

kurs

anal

yse

Lydo

ppta

k av

pla

n-le

ggin

gsm

øter

Funn

ene

vise

r at s

amta

lene

om

små-

barn

a er

man

gfol

dig.

Læ

rern

e sn

ak-

ker o

m b

arna

båd

e so

m e

t bar

n m

ed

sin

spes

ielle

iden

titet

og

som

bar

n so

m ta

r en

subj

ektiv

pos

isjo

n so

m

kont

ekst

en ti

lbyr

. Uto

ver d

ette

så

finne

r Bje

rvås

at d

et so

m d

et b

lir

mes

t sna

kket

om

i fo

rhol

d til

å b

e-sk

rive

barn

er a

t bar

n ha

r mas

se

kom

peta

nse

– og

i yt

ringe

ne fi

nner

hu

n at

lære

rne

prim

ært

disk

uter

er

barn

as k

ompe

tans

e. N

år d

et g

jeld

er

peda

gogi

sk k

ompe

tans

e se

r læ

rern

e på

det

tes o

m e

t ver

ktøy

for å

støt

te

barn

s mul

ighe

ter t

il å

vise

seg

selv

so

m k

ompe

tent

e ba

rn, s

amt h

jelp

e de

m ti

l å b

ruke

den

kom

peta

nsen

de

alle

rede

har

erv

erve

t seg

. Læ

rern

e ve

ktle

gger

ogs

å i s

ine

sam

tale

r sitt

an

svar

i fo

rhol

d til

å sk

ape

gode

be-

100

13.2

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke d

okto

ravh

andl

inge

r om

bar

n 0–

3 år

Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

tinge

lser

for b

arna

s utv

iklin

g og

læ-

ring.

B

jørk

lund

, E.

(200

8)

Att

eröv

ra li

ttera

cite

t Sm

å ba

rns k

omm

unik

ativ

a m

öten

med

ber

ätta

nde,

bild

er,

text

oc

h te

cken

i fö

rsko

lan

Hov

edm

ålet

er

kunn

skap

om

hv

orda

n sm

å ba

rn e

robr

er o

g ut

trykk

er li

tera

-cy

i da

glig

livet

. En

ant

akel

se v

ar

at b

arn

er a

ktiv

e og

kom

pete

nte

i si

n sø

ken

ette

r m

enin

g i m

øte

med

teks

t, sy

m-

bole

r og

bild

er.

Et a

nnet

mål

har

væ

rt å

unde

rsø-

ke o

m b

arns

lit

erac

y ku

nne

påvi

rke

de so

sia-

le o

g ku

lture

lle

kont

ekst

ene

i ba

rneh

agen

.

En g

rupp

e av

en-

språ

klig

e ba

rn i

alde

ren

ett o

g et

ha

lvt-

til tr

e år

, i

en S

vens

k ba

rne-

hage

.

Sosi

o-ku

lture

ll te

ori

Etno

graf

isk

felts

tudi

e V

ideo

oppt

ak

Obs

erva

sjon

A

lt in

nsam

let m

ater

ia-

le e

r tra

nskr

iber

t.

Stud

ien

vise

r hvo

rdan

små

barn

del

-ta

r, sa

mha

ndle

r og

kom

mun

iser

er

men

s de

er e

ngas

jert

i lite

racy

. To

ulik

e as

pekt

er v

ed b

arns

lite

ra-

cypr

aksi

s duk

ket o

pp si

de v

ed si

de.

Det

ene

er e

vent

yrfo

rtelli

ng, s

om g

is

både

tid

og p

lass

i ba

rneh

agen

. Som

re

gel i

nvite

rer f

ørsk

olel

ære

ren

barn

a til

å d

elta

i di

alog

er v

ed å

la d

em

bidr

a til

his

torie

n m

ed o

rd o

g ge

ster

. D

et a

ndre

er l

esin

g, te

gnin

g og

skri-

ving

. Bjø

rklu

nd fa

nt a

t ulik

e ar

tefa

k-te

r, so

m in

klud

erer

tegn

, var

sign

ifi-

kant

i ba

rnet

s les

eakt

ivite

t. B

arna

ut

fors

ket b

øker

og

bruk

te d

em i

in-

tera

ksjo

n m

ed h

vera

ndre

. Skr

ivin

g va

r for

bund

et m

ed b

arna

s kon

stru

k-sj

on a

v te

gn, f

or e

ksem

pel n

år d

e te

gnet

. For

fatte

ren

konk

lude

rer m

ed

at b

arn

skap

er si

n eg

en li

tera

cypr

ak-

sis s

amm

en m

ed je

vnal

dren

de i

barn

hage

n.

101

13.2

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke d

okto

ravh

andl

inge

r om

bar

n 0–

3 år

Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Emils

on, A

. (2

008)

Arti

kkel

base

rt av

hand

ling

Emils

on, A

. & F

olke

sson

, A.-

M.

(200

6).

Chi

ldre

n’s p

artic

ipat

ion

and

Teac

her c

ontro

l. Ea

rly C

hild

D

evel

opm

ent a

nd C

are,

17

6(3&

4), 2

19-2

38.

Emils

on, A

. (2

007)

. Y

oung

Chi

ldre

n’s I

nflu

ence

in

Pres

choo

l. In

tern

atio

nal J

ourn

al o

f Ear

ly

Chi

ldho

od, 3

9(1)

, 11-

38.

Emils

on, A

. & Jo

hans

son,

E.

(200

9).

The

Des

irabl

e To

ddle

r in

Pres

choo

l – V

alue

s

Frem

still

e ku

nn-

skap

om

opp

-fo

strin

g av

små

barn

som

kom

-m

er ti

l uttr

ykk

gjen

nom

dag

lige

inte

raks

jone

r m

ello

m fø

rsko

-le

lære

r og

barn

i sv

ensk

e ba

rne-

hage

r.

Felta

rbei

det o

m-

fatte

t tre

ulik

e gr

uppe

r tod

dler

e i

Sven

ske

barn

eha-

ger.

46 b

arn

i al-

dere

n et

t- til

tre

år

delto

k sa

mm

en

med

10

førs

kole

-læ

rere

.

For å

fors

tå in

tera

k-sj

onen

e ta

s kon

sept

et

for k

omm

unik

asjo

ns-

og st

rate

giha

ndlin

g i

bruk

(Hab

erm

as 1

984)

St

erk

og sv

ak k

lass

ifi-

serin

g og

(inn

) ram

-m

ing

(B

erns

tein

, 200

0)

Ana

lyse

med

gru

nnla

g i H

aber

mas

’ (19

84,

1995

a) k

onse

pt o

m

syst

emet

og

livsv

er-

den.

Tre

empi

riske

stud

ier

Vid

eo m

ed o

bser

va-

sjon

er a

v in

tera

ksjo

n m

ello

m fø

rsko

lelæ

rer

og b

arn.

Den

førs

te st

udie

n (E

mils

on &

Fol

-ke

sson

, 200

6) fo

kuse

rer p

å sm

å ba

rns d

elta

kels

e i l

ærin

gsak

tivite

ter

der f

ørsk

olel

ære

ren

i var

iere

nde

grad

ut

øver

kon

troll.

Res

ulta

tet i

ndik

erer

at

ster

k gr

ad a

v kl

assi

fiser

ing

og

innr

amm

ing

begr

ense

r bar

nas d

elta

-ke

lse,

men

s sva

k gr

ad a

v de

tte

frem

mer

bar

ns m

ulig

het t

il de

ltake

l-se

på

egne

vilk

år.

Den

and

re st

udie

n (E

mils

on, 2

007)

vu

rder

er b

arns

innf

lyte

lse

på sa

m-

lings

stun

der.

Stud

ien

vise

r at s

terk

gr

ad a

v ko

ntro

ll fr

a fø

rsko

lelæ

rere

n ik

ke n

ødve

ndig

vis b

egre

nser

bar

ns

innf

lyte

lse,

det

kom

mer

an

på h

vor-

dan

kont

rolle

n ut

øves

. Bar

ns in

nfly

-te

lse

øker

når

førs

kole

lære

rens

kon

-tro

ll ov

er ”

hva”

og

”hvo

rdan

” as

pek-

tene

i ko

mm

unik

asjo

n er

svak

, og

det

er k

arak

teris

ert g

jenn

om n

ærh

et ti

l ba

rnet

s liv

sver

den

og e

n in

ters

ubje

k-tiv

og

kom

mun

ikat

iv ti

lnæ

rmin

g.

102

13.2

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke d

okto

ravh

andl

inge

r om

bar

n 0–

3 år

Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Com

mun

icat

ed in

Tea

cher

and

C

hild

In

tera

ctio

ns. I

D. B

erth

else

n, J.

B

row

nlee

, & E

. Joh

anss

on

(Red

.),

Parti

cipa

tory

lear

ning

in th

e ea

rly y

ears

: Res

earc

h an

d pe

d-ag

ogy.

New

Yor

k:

Rou

tledg

e

Den

tred

je st

udie

n (E

mils

on &

Jo-

hans

son,

200

9) u

nder

søke

r hvi

lke

verd

ier f

ørsk

olel

ære

re o

ppm

untre

r og

hvo

rdan

dis

se v

erdi

ene

blir

kom

-m

unis

ert t

il ba

rn. A

naly

sen

resu

lterte

i t

i ver

dier

bas

ert p

å di

sipl

in, o

mso

rg

og d

emok

rati.

Dis

se b

le ig

jen

delt

i ko

llekt

iv e

ller i

ndiv

idue

ll so

sial

ori-

ente

ring.

Det

vis

te se

g at

ver

dien

e bl

e ko

mm

unis

ert u

likt o

g at

ver

dien

av

”hv

a” a

spek

tet i

kom

mun

ikas

jon

ble

inte

rrel

ater

t til

”hvo

rdan

” as

pek-

tet:

hvor

dan

førs

kole

lære

re k

omm

u-ni

sere

r inn

flyte

lse

og n

oen

gang

er

endr

er d

en k

omm

unis

erte

ver

dien

. Fo

r å e

ndre

mak

tstru

ktur

en i

førs

ko-

lelæ

rer-

barn

inte

raks

jone

r, bl

e tre

vi

ktig

e as

pekt

er id

entif

iser

t: fø

rsko

-le

lære

rens

næ

rhet

til b

arne

ts p

er-

spek

tiv, d

eres

føle

lses

mes

sige

tils

te-

devæ

rels

e og

leke

nhet

. I fø

lge

Emil-

son

kan

diss

e as

pekt

ene

inkl

uder

es i

teor

ien

om k

omm

unik

ativ

han

dlin

g (H

aber

mas

, 199

5) o

g bi

dra

til m

e-ni

ngsk

onst

ruks

jon

i den

ne te

orie

n i

103

13.2

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke d

okto

ravh

andl

inge

r om

bar

n 0–

3 år

Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

rela

sjon

til d

e yn

gste

bar

na i

utda

n-ni

ngss

yste

met

.

Engd

ahl,

I. (2

007)

M

ed b

arne

ns rö

st :

Ettå

ringa

r ”b

erät

tar”

om

sin

förs

kola

Mål

et e

r å fr

em-

heve

bar

nets

pe

rspe

ktiv

D

ette

er g

jort

ved

å st

uder

e et

tårin

ger p

å en

sm

åbar

ns a

vde-

ling

i en

sven

sk

barn

ehag

e, lo

ka-

liser

t i e

n m

ulti-

kultu

rell

fors

tad

til S

tock

holm

Seks

ettå

rige

jen-

ter o

g tre

ettå

rige

gutte

r i e

n sm

å-ba

rnsg

rupp

e m

ed

14 e

tt- ti

l tre

-år

inge

r

Feno

men

olog

isk

stud

-ie

D

elta

gend

e ob

serv

a-sj

on, f

eltn

otat

er o

g vi

deo.

Res

ulta

tet a

v un

ders

økel

sen

pres

en-

ters

som

nar

rativ

er fo

rtalt

av b

arna

, na

rrat

iver

som

er f

orsk

eren

s bes

kri-

vels

er. Å

lage

nar

rativ

er o

g pr

esen

te-

re d

em so

m b

arna

s ”fo

rtelli

nger

” er

et

bev

isst

val

g fo

r å fr

emhe

ve b

arna

s pe

rspe

ktiv

. For

telli

ngen

e vi

ser v

enn-

skap

mel

lom

bar

n, v

ist n

år d

e gi

r hv

eran

dre

oppm

erks

omhe

t og

når d

e ak

tivt v

elge

r lek

ekam

erat

er. B

arna

le

ker f

or d

et m

este

av

tiden

sam

men

og

leke

n be

står

av

kont

inue

rlige

og

repe

tere

nde

dele

r, re

gelm

essi

g av

-br

utt a

v at

bar

na v

andr

er ru

ndt i

lo-

kale

t. D

et e

r ogs

å le

ngre

uav

brut

te

perio

der d

er b

arna

foku

sere

r på

sam

me

aktiv

itet.

Hel

lman

, A

Utfo

rske

r hvo

r-

Post

stru

ktur

ell f

emi-

Etno

graf

i O

ne m

ain

findi

ng in

the

stud

y is

that

104

13.2

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke d

okto

ravh

andl

inge

r om

bar

n 0–

3 år

Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

(201

0)

Kan

Bat

man

var

a ro

sa?

Förh

andl

inga

r om

poj

kigh

et

och

norm

alite

t på

en fö

rsko

la

dan

norm

er re

la-

tert

til ”

gutte

te”

trekk

forh

andl

es

i bar

ns d

aglig

e ak

tivite

t.

nist

isk

teor

i Q

ueer

teor

i K

ritis

k m

asku

linite

ts-

fors

king

Felts

tudi

e ou

t of t

his m

aze

of p

ract

ices

cer

tain

ac

ts a

re m

ade

visi

ble

and

cate

goriz

ed

as ty

pica

l boy

ish

or g

irlis

h. In

clud

ed

in th

ese

proc

esse

s of c

ateg

oriz

atio

n ar

e as

sum

ptio

ns a

bout

cer

tain

beh

av-

ior a

s mor

e co

rrec

t and

nat

ural

for

diff

eren

t sex

es, r

esul

ting

in d

iscu

r-si

ve p

ositi

ons s

uch

as ”

typi

cal”

boy

s, fo

r exa

mpl

e.

In th

e st

udy

it is

con

clud

ed th

at th

e im

porta

nce

of b

elon

ging

to a

spec

ific

gend

er o

r sex

is a

ccen

tuat

ed in

spe-

cific

spac

es, b

ut le

ss re

leva

nt in

oth

-er

. The

diff

eren

ce b

etw

een

the

spac

-es

lies

in h

ow th

ey a

re o

pene

d or

cl

osed

to a

nor

mat

ive

gaze

. Thi

s ge

nder

ed g

aze

is m

anife

sted

not

onl

y by

act

ually

bei

ng se

en b

y te

ache

rs

and

child

ren

but a

lso

in a

rchi

tect

ure.

To

eva

de th

ese

norm

ativ

e ga

ze c

hil-

dren

cre

ated

”se

cret

” sp

aces

eith

er

by b

uild

ing

smal

l she

lters

or n

egot

i-at

ing

spec

ific

room

s of f

riend

ship

. A

furth

er c

oncl

usio

n is

that

whe

n ag

e is

em

phas

ized

nor

ms a

bout

gen

der a

re

equa

lly st

ress

ed. T

he n

otio

n of

”be

-

105

13.2

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke d

okto

ravh

andl

inge

r om

bar

n 0–

3 år

Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

ing

a ba

by”

cons

iste

d a

very

stro

ng

mar

ker t

o po

lice

the

bord

er b

etw

een

bein

g a

sexu

al su

bjec

t or n

ot. T

he

stud

y br

ings

out

the

cruc

ial i

m-

porta

nce

age

have

als

o fo

r sm

all

child

ren

in p

roce

sses

of n

egot

iatin

g an

d na

tura

lizin

g tw

o di

ffer

ent s

exes

an

d th

e im

porta

nce

of b

eing

gen

-de

red

to b

e un

ders

tood

and

nor

mal

.

Mic

hels

en, E

(2

004)

K

amer

atsa

msp

el p

å sm

åbar

ns-

avde

linga

r

Ser p

å in

tera

k-sj

on so

m o

ppst

år

mel

lom

ett-

og

toår

inge

r i b

ar-

neha

ge.

Fem

ett

og to

-år

inge

r på

fem

ul

ike

småb

arns

-av

delin

ger

Eksi

ster

ende

teor

i K

valit

ativ

met

ode

Vid

eo-o

bser

vasj

on,

tolv

opp

tak

Res

ulta

tene

vis

er a

t int

erak

sjon

ofte

st

arte

r run

dt a

ktiv

e ba

rn. N

år b

arna

in

tera

gere

r er s

tøtte

og

inte

ress

e de

m

est d

omin

eren

de fø

lels

ene.

I s

ekve

nsen

e m

ed in

tera

ksjo

n er

gle

-de

i st

ørst

gra

d ut

trykt

i sa

mm

enhe

ng

med

stor

e kr

opps

beve

gels

er. B

arna

vi

ser o

gså

gled

e nå

r noe

uve

ntet

elle

r ov

erra

sken

de o

ppst

år. K

onfli

kter

er

små

og sj

eldn

e. In

tera

ksjo

ner d

er

barn

imite

rer,

tilpa

sser

og

koor

dine

-re

r seg

selv

i fo

rhol

d til

hve

rand

re

kan

vide

r ans

ees s

om so

sial

iser

ing

mel

lom

jevn

aldr

ene

Mån

sson

, A

Und

ersø

ker i

n-Tr

e sm

åbar

nsav

-K

jønn

s- o

g ko

ntek

stu-

Vid

eoob

serv

asjo

ner

Res

ulta

tet v

iste

at k

jønn

var

bun

det

106

13.2

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke d

okto

ravh

andl

inge

r om

bar

n 0–

3 år

Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

(200

0)

Möt

en so

m fo

rmar

- In

tera

k-tio

nsm

önst

er p

å fö

rsko

la m

el-

lan

peda

goge

r och

de

yngs

ta

barn

en i

ett g

enus

pers

pekt

iv

tera

ksjo

nen

mel

-lo

m b

arn

og

førs

kole

-pe

rson

alet

på

småb

arns

-av

delin

ger i

tre

barn

ehag

er

Foku

sere

r på

peda

goge

nes

fore

still

inge

r om

ba

rn o

g kj

ønn.

delin

ger m

ed b

arn

i ald

eren

ett

til tr

e år

elt p

ersp

ektiv

. og

inte

rvju

. A

naly

sere

r dis

kurs

ivt

peda

goge

nes u

tsag

n om

bar

na re

late

rt til

ba

rneh

agen

s sty

rings

-do

kum

ente

r de

sene

ste

tretti

år

til k

onte

kst o

g at

skift

ende

kon

teks

t ga

ulik

e kj

ønns

bund

ne in

tera

ksjo

ner.

Situ

asjo

ner m

ed m

est p

edag

ogis

k le

iing,

sam

lings

stun

dene

, ble

dom

i-ne

rt av

gut

tene

, som

ogs

å fik

k m

est

utfy

llend

e sv

ar fr

a pe

dago

gene

. Situ

-as

jone

ne m

ed m

indr

e pe

dago

gisk

le

dels

e, fr

emfo

r alt

mål

tiden

e, v

ar

kara

kter

iser

t av

dial

oger

mel

lom

ba

rn o

g pe

dago

ger.

I dis

se si

tuas

jo-

nene

fikk

jent

ene

utfy

llend

e sv

ar fr

a pe

dago

gene

i sa

mm

e ut

stre

knin

g so

m g

utte

ne. I

den

frie

leke

n va

r kj

ønns

fors

kjel

lene

små

i for

hold

til å

ta

initi

ativ

til k

onta

kt m

ed p

edag

oge-

ne. P

å hv

er sm

åbar

nsav

delin

g va

r det

en

gut

t som

var

mes

t dom

iner

ende

, ”s

jefe

n”.

Den

ne st

udie

n vi

ser a

t sel

v ba

rn i

så

ung

alde

r som

de

på e

n sm

åbar

nsav

-de

ling

tok

del i

kjø

nnsk

onst

ruks

jo-

nen.

107

13.3

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

insk

e do

ktor

avha

ndlin

ger o

m b

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

M

attin

en, A

. (20

06).

Focu

s on

num

eros

ities

. A st

udy

on su

ppor

ting

3-ye

ar-o

ld c

hil-

dren

’s m

athe

mat

ical

dev

elop

-m

ent i

n da

y ca

re

Und

ersø

ker b

arne

-ha

gepe

rson

alet

s mu-

lighe

t til

å fr

emm

e sm

å ba

rns m

atem

a-tis

ke u

tvik

ling

ved

å bi

stå

treår

inge

r til

spon

tant

å fo

kuse

re

på ta

ll i d

e da

glig

-da

gse

omgi

vels

ene.

17 b

arn

og d

eres

pe

dago

ger i

tre

barn

ehag

er. I

n-kl

uder

er e

n ko

n-tro

llgru

ppe

be-

ståe

nde

av 1

7 ba

rn o

g pe

dago

-ge

r fra

fire

bar

-ne

hage

r

Fors

knin

gsba

sert

kunn

skap

om

den

hy

pote

tiske

sone

n fo

r tre

årin

gers

nu-

mer

iske

kje

nnsk

ap

og fe

rdig

hete

r So

sio-

kultu

rell

teor

i

Inte

rven

sjon

sstu

die

Pre-

, pos

t og

oppf

øl-

ging

s tes

ter a

v ba

rn

Spør

resk

jem

a til

førs

ko-

lelæ

rer o

g fo

reld

re.

Kva

ntita

tive

anal

yser

(f

.eks

. var

ians

ana

lyse

r, ik

ke-p

aram

etris

ke te

s-te

r, M

ann-

Whi

tney

U-

test

er)

Inkl

uder

er o

gså

kval

ita-

tive

pros

edyr

er so

m

desk

riptiv

e ek

sem

pler

fr

a da

taen

e.

Ana

lyse

ne fo

regi

kk p

å in

divi

duel

t, so

sial

t (v

okse

n-ba

rn) o

g in

sti-

tusj

onel

t niv

å.

Stud

ien

vise

r at d

et e

r mul

ig å

på-

virk

e ba

rns S

FON

tend

ense

r i b

ar-

neha

ger.

Men

, det

var

van

skel

ig å

fr

emm

e nu

mer

isk

kunn

skap

til b

arn

med

svak

SFO

N te

nden

s. B

arn

som

i b

egyn

nels

en h

adde

noe

gra

d av

SF

ON

tend

ens,

utvi

klet

sine

mat

e-m

atis

ke fe

rdig

hete

r i lø

pet a

v op

p-fø

lgin

gspe

riode

n, so

m fa

nt st

ed

fem

mån

eder

ette

r int

erve

nsjo

nspe

-rio

den

på fi

re u

ker.

Forf

atte

ren

frem

heve

r at b

arne

hage

r bør

væ

re

oppm

erks

omm

e på

ulik

e SF

ON

te

nden

ser o

g nu

mer

iske

ferd

ighe

ter

blan

t bar

na n

år a

ktiv

itete

r og

inte

r-ak

sjon

smod

elle

r pla

nleg

ges o

g gj

enno

mfø

res.

I før

skol

elæ

reru

t-da

nnin

gen

bør d

et fo

kuse

res p

å fø

rsko

lelæ

rere

ns ro

lle i

forh

old

til å

fr

emm

e ba

rns S

FON

og

i å b

ruke

hv

erda

gssi

tuas

jone

r til

å st

øtte

opp

om

bar

ns m

atem

atis

ke fe

rdig

hete

r.

B

jørk

lund

, C. (

2007

) H

vord

an e

rfar

er o

g 23

ett-

til

Var

iasj

onst

eori

Kva

litat

iv ti

lnæ

rmin

g St

udie

n vi

ser a

t mat

emat

ikk

er e

t

108

13.3

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

insk

e do

ktor

avha

ndlin

ger o

m b

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

C

ritic

al c

ondi

tions

of l

earn

ing.

To

ddle

rs e

ncou

nter

ing

mat

he-

mat

ics

lære

r tod

dler

e m

a-te

mat

ikk

i bar

neha

-ge

.

treår

inge

r Fe

nom

enog

rafis

ke

stud

ier,

som

def

i-ne

rer l

ærin

g so

m

endr

ing

i for

ståe

lse

og h

andl

emåt

e i

forh

old

til e

t spe

si-

fikt f

enom

en.

Teor

iene

sette

r ra

mm

en fo

r for

stå-

else

n fo

r hva

som

er

mul

ig å

lære

i en

læ

rings

situ

asjo

n,

ette

rsom

bar

e et

få

tall

kriti

ske

as-

pekt

er a

v et

feno

-m

en k

an st

uder

es

sam

tidig

Vid

eoob

serv

asjo

n Fe

nom

enol

ogis

k an

aly-

se, b

ade

på in

divi

duel

t og

felle

s sos

ialt

nivå

.

vikt

ig fe

nom

en b

arn

bør f

å ko

ntak

t m

ed p

å ul

ike

måt

er, o

g so

m b

ør

aner

kjen

nes s

om e

n vi

ktig

del

av

barn

s dag

ligliv

. Før

skol

elæ

rern

e ha

r en

vikt

ig ro

lle fo

r å g

i bar

n m

u-lig

hete

r til

å ut

fors

ke m

atem

atis

ke

begr

ep o

g fe

nom

en.

Bar

na m

øtte

ulik

e m

atem

atis

ke

kons

epte

r, lik

hete

r og

ulik

hete

r, og

fo

rhol

det m

ello

m d

eler

og

et h

ele.

D

e fo

rmet

sin

fors

tåel

se a

v sl

ike

aspe

kter

i in

tera

ksjo

n m

ed a

ndre

ba

rn o

g vo

ksne

. For

små

barn

ser

det u

t til

at d

e kr

itisk

e be

tinge

lsen

e fo

r læ

ring

er v

aria

sjon

, sim

ulta

nite

t, fo

rstå

elig

het o

g fa

ste

punk

ter (

fixed

po

ints

). B

arna

bru

kte

mat

emat

ikk

til å

opp

retth

olde

sosi

ale

regl

er, t

il å

besk

rive

sin

verd

en o

g so

m e

t ve

rktø

y fo

r pro

blem

løsi

ng.

Rut

anen

, N.

(200

7)

Wat

er in

act

ion:

Enc

ount

ers

amon

g 2-

to 3

-yea

r-ol

d ch

il-dr

en, a

dults

and

wat

er in

day

ca

re.

Gen

erer

e ku

nnsk

ap

om h

vord

an b

arns

in

tera

ksjo

n fr

emst

år,

knyt

tet t

il hi

stor

iske

, so

sial

e, k

ultu

relle

og

mat

erie

lle k

onte

ks-

To- o

g tre

årin

g-er

, en

førs

kole

-læ

rer o

g fo

rske

-re

n

Psyk

olog

isk

sosi

so-

kultu

rell

tradi

sjon

, m

ed h

oved

vekt

på

med

kons

truks

jons

-te

ori,

rela

sjon

s- o

g sy

stem

teor

i om

Inte

rven

sjon

sstu

die

Cas

e V

ideo

obse

rvas

jon

to

gang

er i

mån

eden

i en

sy

vmån

eder

s per

iode

K

valit

ativ

mik

roan

aly-

Vok

snes

forv

entn

inge

r og

inte

nsjo

-ne

r mat

eria

liser

er se

g gj

enno

m

hvor

dan

tilre

ttele

ggin

g gi

r mul

ighe

t fo

r bar

ns h

andl

ings

rom

. R

utan

en v

ektle

gger

at d

et, f

ra e

t ut

dann

ings

syns

punk

t, er

beh

ov fo

r

109

13.3

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

insk

e do

ktor

avha

ndlin

ger o

m b

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

te

r. Fo

kuse

rer p

å fo

rhan

dlin

ger o

m

begr

ensn

inge

r og

men

ings

kons

truk-

sjon

mel

lom

små

barn

.

små

barn

s utv

ik-

ling.

Con

cept

s of Z

one

of F

ree

Mov

emen

t og

Zon

e of

Pro

mo-

ted

Act

ion

av Ja

an

Val

sine

r bru

kes

sam

men

med

spe-

siel

le ti

lnæ

rmin

ger

til in

tera

ksjo

n.

ser b

ygge

r på

fire

se-

sjon

er m

ed to

bar

n D

atae

ne b

le a

naly

sert

refle

ksiv

t på

et in

divi

-du

elt,

sosi

alt o

g in

stitu

-sj

onel

t niv

å

anal

yser

av

ECE

prak

sise

r på

im-

plis

itte

og e

kspl

isitt

e be

gren

send

e st

rukt

urer

for h

andl

ing.

Suho

nen,

E.

(200

9) in

the

field

of s

peci

al

educ

atio

n: H

ow to

ddle

rs w

ith

spec

ial n

eeds

adj

ust t

o th

e da

y ca

re se

tting

. A m

ultip

le c

ase

stud

y of

how

the

rela

tions

hips

w

ith a

dults

and

chi

ldre

n ar

e bu

ilt

Bes

kriv

er h

vord

an

små

barn

med

spes

i-el

le b

ehov

tilp

asse

r se

g da

glig

om

sorg

i ba

rneh

ager

. Fok

use-

rer p

å ba

rnas

em

o-sj

onel

le v

elvæ

re,

invo

lver

ing

i dag

lige

aktiv

itete

r og

rela

-sj

oner

mel

lom

bar

n og

vok

sne

og b

arn.

Fem

2-3

årin

ger

Sosi

o-ku

lture

ll te

ori

Sym

bols

k in

tera

k-sj

onis

me

Tilk

nytn

ings

teor

i

Etno

graf

isk

stud

ie

Vid

eoob

serv

asjo

n, h

ver

tredj

e/fje

rde

mån

ed i

løpe

t av

det f

ørst

e år

et

(fra

førs

te d

ag i

barn

e-ha

gen)

. St

atis

tisk

varia

sjon

sana

-ly

se

Des

krep

tive

narr

ativ

er

Bar

na i

denn

e st

udie

n va

r avh

engi

-ge

av

hjel

p fr

a vo

ksne

i al

le si

tua-

sjon

er i

løpe

t av

barn

ehag

edag

en.

Vok

snes

eng

asje

men

t for

inte

rak-

sjon

var

nød

vend

ig fo

r bar

nets

del

-ta

kels

e i a

ktiv

itete

r og

for s

amvæ

r m

ed d

e an

dre

barn

a. F

ørsk

olel

ære

-re

ns e

ngas

jem

ent v

ar si

gnifi

kant

hø

yere

enn

hos

de

andr

e an

satte

. Fo

rfat

tere

n un

ders

treke

r at d

en v

ik-

tigst

e fa

ktor

en k

nytte

t til

barn

ets

oppl

evel

se a

v si

kker

het o

g fø

lel-

sesm

essi

g ve

lvæ

re, v

ed ti

lpas

sing

til

bar

neha

gen,

er m

åten

vok

sne

110

13.3

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

insk

e do

ktor

avha

ndlin

ger o

m b

arn

0–3

år

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

st

øtte

r bar

n på

. St

udie

n vi

ser a

t jo

høye

re u

tdan

-ni

ng, d

ess s

tørr

e en

gasj

emen

t i fo

r-ho

ld ti

l bar

na o

g br

uk a

v in

tera

ktiv

e og

del

take

nde

met

oder

for å

støt

te

barn

a.

111

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

Vi

rkni

nger

, effe

kter

av

barn

ehag

edel

take

lse

Bek

khus

, M.,

Rut

ter,

M.,

Mau

ghan

, B.,

Bor

ge, A

.I.H

(2

011)

. The

eff

ects

of g

roup

da

ycar

e in

the

cont

ext o

f pai

d m

ater

nal l

eave

and

hig

h-qu

ality

pr

ovis

ion.

Eur

opea

n Jo

urna

l of

Dev

elop

men

tal P

sych

olog

y,vo

l 8

(6),

681-

696,

ht

tp://

dx.d

oi.o

rg/1

0.10

80/1

740

5629

.201

1.60

2232

Ris

ikof

akto

rer k

nyt-

tet t

il fa

mili

en o

g gr

uppe

omso

rg o

g vi

rkni

nger

av

diss

e på

bar

ns a

dfer

d ve

d 3

års a

lder

24 2

59 m

ødre

(M

oBa)

Ti

dlig

ere

fors

k-ni

ng, p

syko

logi

sk

teor

i

Popu

lasj

onss

tudi

e.

Spør

resk

jem

a til

mød

-re

bla

nt a

nnet

ved

bar

-na

s 1,5

og

3 år

s ald

er

Ved

9 m

åned

ers a

lder

fikk

nes

ten

alle

bar

n om

sorg

hje

mm

e, m

ens t

o tre

djed

eler

av

barn

a gå

r i b

arne

ha-

ge v

ed h

alva

nnet

års

ald

er. H

øy

utda

nnel

se h

os m

or o

g fa

mili

ens

innt

ekt p

redi

kere

r bar

nas d

elta

kels

e i b

arne

hage

. Det

frem

kom

mer

en

svak

sam

men

heng

mel

lom

gru

ppe-

omso

rg o

g m

istri

vsel

(dis

tress

) og

aggr

esjo

n. F

unne

ne e

r for

skje

llige

fr

a hv

a m

an fi

nner

i N

ord

Am

erik

a og

det

te p

eker

mot

at e

ffek

ter a

v ba

rneh

age

ikke

kan

forto

lkes

som

m

enin

gsfu

llt u

ten

å se

dem

i fo

r-ho

ld ti

l den

stør

re so

sial

e ko

ntek

s-te

n og

kva

litet

en a

v ba

rneh

aget

il-bu

det

Lekh

al,R

et a

l (20

11) D

oes

univ

ersa

lly a

cces

sibl

e ch

ild

care

pro

tect

chi

ldre

n fr

om la

te

talk

ing.

Res

ults

from

a N

orw

e-gi

an p

opul

atio

n ba

sed

pros

pec-

tive

stud

y, E

arly

chi

ld D

evel

-op

men

t and

Car

e, 2

010,

1-1

3

Søke

r å m

åle

effe

k-te

n av

bar

neha

gede

l-ta

kels

e

Popu

lasj

onss

tudi

e 19

900

barn

(MoB

a)Ti

dlig

ere

fors

k-ni

ng, p

syko

logi

sk

teor

i

Popu

lasj

onss

tudi

e Sp

ørre

skje

ma

til m

ød-

re b

lant

ann

et v

ed b

ar-

nas 1

,5 o

g 3

års a

lder

Fant

inge

n sa

mm

enhe

ng m

ello

m

sen

språ

kutv

iklin

g og

bar

neha

ge-

delta

kels

e ve

d 1,

5 år

s ald

er, m

en

ved

3 år

s ald

er h

adde

bar

n m

ed

held

agsp

lass

i ba

rneh

age

min

dre

sen

språ

kutv

iklin

g en

n de

m so

m

hadd

e ha

lvda

gs b

arne

hage

plas

s. D

et å

gå

i bar

neha

ge, m

ed h

øy k

va-

112

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

lit

et, s

ynes

å b

esky

tte m

ot se

n sp

råku

tvik

ling

Hav

nes,

T., &

Mog

stad

, M.

(201

1). N

o ch

ild le

ft be

hind

: Sub

sidi

zed

child

car

e an

d ch

ildre

n's

long

-run

out

com

es.

Amer

ican

Eco

nom

ic

Jour

nal:

Econ

omic

Po-

licy,

3(2

), 97

–129

.

Lang

tidse

ffek

ter a

v ba

rneh

ageo

ppho

ld

Reg

iste

rdat

a V

ed b

ruk

av re

gist

er-

data

der

opp

lysn

inge

r om

mor

og

barn

kob

-le

s, fin

ner d

e si

gnifi

-ka

nte

posi

tive

effe

kter

av

bar

neha

geop

phol

d bå

de p

å hv

or m

ye u

t-da

nnin

g ba

rna

sene

re

hadd

e sk

affe

t seg

og

på d

eres

arb

eids

delta

-ke

lse

og n

egat

ive

ef-

fekt

er p

å ut

tak

av st

ø-na

der o

g tid

spun

kt fo

r eg

en fa

mili

eeta

bler

ing.

D

e ha

r ikk

e in

divi

dda-

ta o

m b

arne

hage

bruk

, m

en m

åler

det

te in

di-

rekt

e gj

enno

m b

arne

-ha

gede

knin

gen

i opp

-ve

kstk

omm

unen

der

sl

utte

n av

70-

talle

t sa

mm

enlik

nes m

ed

slut

ten

av 6

0-ta

llet

Side

n de

t på

slut

ten

av 7

0-ta

llet

førs

t og

frem

st v

ar h

eltid

stilb

udet

til

de

elds

te b

arna

som

ble

byg

get

ut, e

r det

svæ

rt sa

nnsy

nlig

vis a

t en

tilsv

aren

de a

naly

se m

ed fo

r ek-

sem

pel 1

0 år

nye

re d

ata

ville

gitt

en

da st

erke

re u

tsla

g da

bar

n i b

ar-

neha

ger p

å de

tte ti

dspu

nkt o

pple

v-de

mer

bar

neha

ge i

form

av

leng

re

dagl

ig o

ppho

ldst

id o

g fle

re å

rs d

el-

take

lse.

For

det

tids

rom

Hav

nes o

g M

ogst

ad se

nere

und

ersø

kte,

ble

det

fo

reta

tt no

en få

stud

ier a

v ut

byg-

ging

og

ford

elin

g av

pla

ssen

e.

Den

ne fo

rskn

inge

n vi

ste

stor

sosi

al

skje

vhet

i hv

orda

n ba

rneh

agep

las-

sene

ble

ford

elt o

g br

ukt (

Gul

-br

ands

en o

g Tø

nnes

sen

1988

). Ti

l gr

unn

for d

enne

fors

knin

gen

lå d

et

blan

t ann

et b

ekym

ring

for d

e fo

rde-

lings

mes

sige

eff

ekte

r gitt

at b

arne

-ha

ger h

adde

den

pos

itive

indi

vidu

-el

le la

ngtid

seff

ekte

n so

m H

avne

s og

Mog

stad

nå

har p

åvis

t

113

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

Anto

logi

erZa

chris

son,

H.D

., Le

khal

, R.,

& S

chjø

lber

g (2

009)

. Bar

neha

-ge

og

psyk

isk

hels

e ho

s spe

d-

og sm

åbar

n. I:

K. S

linni

ng, V

. M

oe, &

M.B

. Han

sen(

red)

. N

orsk

hån

dbok

i sp

ed- o

g sm

å-ba

rns p

syki

ske

hels

e. O

slo:

G

ylde

ndal

Nor

sk F

orla

g.

Søle

r å la

ge e

n fo

rskn

ings

over

sikt

N

orsk

og

inte

rna-

sjon

al fo

rskn

ing

Psyk

olog

iske

fo

rhol

d Li

ttera

turg

jenn

omga

ngB

arne

pass

ordn

inge

r kan

repr

esen

-te

re b

åde

en b

esky

ttels

e og

en

risi-

kofa

ktor

for b

arns

psy

kisk

e he

lse.

På

tver

s av

stud

ier o

g ko

ntek

ster

se

r det

ut t

il at

kva

litet

en p

å ba

rne-

pass

ordn

inge

n er

avg

jøre

nde

Bor

ge, A

.I.H

. (20

10).

Res

ilien

s i s

ped-

og sm

åbar

ns p

syki

ske

hels

e. I

Moe

, Slin

ning

& H

an-

sen

(red

). H

åndb

ok i

sped

- og

småb

arns

psyk

olog

i. O

slo:

Gyl

-de

ndal

Aka

dem

isk.

Virk

ning

er a

v ba

r-ne

hage

delta

gels

e m

ed fo

kus p

å re

si-

liens

feno

men

et

Bar

n i a

lder

en 2

til

6 år

Long

itudi

nell

stud

ie

Stud

ien

vise

r at r

esul

tate

ne p

å de

tre

spør

smål

ene

som

ble

stilt

var

at,

sym

ptom

er v

ar ti

lste

de, g

ode

jevn

-al

der r

elas

jone

r bes

kytte

t ris

iko-

barn

med

ove

rakt

ivi-

tet7

ukon

sent

rerth

et; o

g to

psy

kolo

-gi

ske

feno

men

er v

ar p

oten

siel

le

besk

ytte

lses

fakt

orer

. Det

ene

var

pr

osos

iala

dfer

d so

m fo

r eks

empe

l eg

ensk

aper

som

å d

ele,

trøs

te o

g hj

elpe

hve

rand

re. D

et h

adde

ster

k og

god

eff

ekt f

or ri

siko

barn

a. D

et

andr

e va

r evn

en ti

l å ta

de

andr

e ba

rnas

per

spek

tiv. B

orge

pek

er p

å

114

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

at

fore

bygg

ende

tilta

k m

ot å

utv

ikle

hy

pera

ktiv

itet/a

dfer

dspr

oble

mer

lig

ger i

å jo

bbe

med

å få

risi

koba

rn

til å

øve

seg

mer

på

å de

le o

g ta

de

n an

dres

per

spek

tiv.

Bar

ns re

lasjo

ner,

venn

skap

, bar

negr

uppe

nO

s, E.

(und

er tr

ykki

ng) S

kal,

skal

ikke

… V

oksn

es m

edie

ring

av je

vnal

drin

gsre

lasj

oner

i sm

åbar

ns le

k, N

ordi

sk B

arne

-ha

gefo

rskn

ing

Vok

snes

rolle

i fo

r-ho

ld ti

l jev

nald

rings

-re

lasj

oner

, med

fo-

kus p

å m

åltid

er o

g fr

ileks

situ

asjo

ner

Syv

småb

arns

avde

-lin

ger

Sosi

okul

ture

ll te

ori

Obs

erva

sjon

, fel

tar-

beid

med

vid

eo

Med

ierin

g av

jevn

aldr

ings

rela

sjo-

ner i

lek

er ik

ke e

t spø

rsm

ål o

m

man

bør

, men

hvo

rdan

. For

eløp

ige

resu

ltate

r tyd

er p

å at

vok

sne

er

invo

lver

t i b

arna

s jev

nald

rings

rela

-sj

oner

. Et v

edva

rend

e en

gasj

emen

t de

r vok

sne

ente

n de

ltar i

lek

elle

r fø

lger

leke

n op

pmer

ksom

t fra

side

-lin

jen,

bid

rar t

il at

felle

s lek

mel

-lo

m b

arna

utv

ikle

s G

reve

, A. (

2009

). V

enns

kap

mel

lom

de

yngs

te b

arna

i ba

r-ne

hage

n. [F

riend

ship

bet

wee

n th

e yo

unge

st c

hild

ren

in

ECEC

]. O

slo:

Nor

disk

Bar

ne-

hage

fors

knin

g, 2

(2),

91–9

8.

Ven

nska

p m

ello

m to

år

inge

r To

årin

ger i

bar

ne-

hage

, en

småb

arns

-av

delin

g

Livs

verd

ens f

e-no

men

olog

i O

bser

vasj

on, f

elta

r-be

id m

ed v

ideo

, lan

g-va

rig fe

ltarb

eid

Ut f

ra e

t liv

sver

dens

onto

logi

sk

pers

pekt

iv e

r det

mul

ig å

obs

erve

re

hvor

dan

venn

skap

kom

mer

til u

t-try

kk, s

elv

om d

et a

ldri

vil v

ære

m

ulig

for u

tenf

orst

åend

e å

kom

me

på in

nsid

en a

v m

enne

sker

s føl

else

r Lø

kken

, G. (

2004

). G

reet

ings

an

d w

elco

mes

am

ong

todd

ler

peer

s in

a N

orw

egia

n

Hvo

rdan

toår

inge

r hi

lser

og

de ø

nske

r hv

eran

dre

velk

om-

Toår

inge

r i b

arne

-ha

ge, e

n sm

åbar

ns-

avde

ling

Livs

verd

ens f

e-no

men

olog

i O

bser

vasj

on, f

elta

r-be

id m

ed v

ideo

, lan

g-va

rig fe

ltarb

eid

Pers

onal

et i

barn

ehag

en b

ør re

tte

oppm

erks

omhe

t mot

feno

men

et

hils

inge

r mel

lom

bar

n og

ane

rkje

n-

115

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

’’

barn

ehag

e’’.I

nter

natio

nal

Jour

nal o

f Ear

ly C

hild

hood

, 36

(2),

43–5

8

men

ne

kro

ppen

som

en

vikt

ig st

øtte

når

de

t gje

lder

å u

tvik

le re

lasj

oner

mel

-lo

m sm

å ba

rn

Men

ings

skap

ing,

kul

turf

orm

idlin

g, læ

ring

Eide

, B, O

s, E.

& P

ram

ling,

I.(

unde

r try

kkin

g) S

amlin

gs-

stun

d i b

arne

hage

n, N

ordi

sk

barn

ehag

efor

skni

ng

Med

virk

ning

i sa

m-

lings

stun

d V

ideo

-ob

serv

asjo

ner a

v 8

sam

lings

stun

der p

å sm

åbar

nsav

delin

g-er

Byg

ger p

å pr

o-sj

ekte

t Bar

ns o

m-

sorg

skar

riere

r

Obs

erva

sjon

, fel

tar-

beid

med

vid

eo

Sam

lings

stun

den

gir g

ode

mul

ighe

-te

r for

bar

n til

å d

elta

i et

gru

ppe-

felle

sska

p, m

en d

et b

le g

itt li

te ro

m

til d

et e

nkel

te b

arns

per

spek

tiv p

å en

slik

måt

e at

de

fikk

innf

lyte

lse

på d

et so

m sk

ulle

skje

vid

ere

i sam

-lin

gen

elle

r bar

neha

ge h

verd

agen

. Fu

nnen

e dr

øfte

s opp

mot

ann

en

fors

knin

g.

Mos

er, T

. & M

artin

sen,

M.

(201

0) th

e ou

tdoo

r env

iron-

men

t in

Nor

weg

ian

kind

erga

r-te

ns a

s ped

agog

ical

spac

e fo

r to

ddle

r’s p

lay,

lear

ning

and

de

velo

pmen

t, Eu

rope

an E

arly

C

hild

hood

Edu

catio

n Re

sear

ch

Jour

nal,

, vol

18:

4, 4

57-4

71

Und

ersø

ker k

arak

te-

ristis

ke tr

ekk

ved

utem

iljø

117

barn

ehag

er,

nasj

onal

t utv

alg

Tidl

iger

e fo

rsk-

ning

Su

rvey

, spø

rres

kjem

a til

styr

ere

og p

erso

na-

le, r

epre

sent

ativ

t ut-

valg

. Lon

gitu

dine

ll

Nor

ske

barn

tilb

ringe

r rel

ativ

t mye

av

bar

neha

getid

en u

tend

ørs.

70%

So

mm

er 7

0%, v

inte

r 31%

. Ikk

e si

gnifi

kant

e fo

rskj

elle

r mel

lom

ul

ike

orga

nisa

sjon

sfor

mer

og

hvor

m

ye ti

d ba

rna

tilbr

akte

ute

ndør

s. N

orsk

e ba

rneh

ager

har

rela

tivt

stor

e ut

eom

råde

r, st

orby

ene

har

min

st u

tear

eale

r. C

a 25

% sv

arer

at 1

-3 å

ringe

ne h

ar

egne

, avs

kjer

med

e le

keom

råde

r ut

endø

rs.

116

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

A

vslu

tnin

gsvi

s drø

ftes b

etyd

ning

en

av a

t bar

neha

ger h

ar e

t bev

isst

for-

hold

til b

arna

s ute

milj

ø og

pek

es p

å at

det

tren

gs m

ed d

ybde

fors

knin

g fo

r å a

vdek

ke h

vord

an u

tem

iljøe

t fu

nger

er p

edag

ogis

k fo

r ulik

e ba

rn.

Alv

esta

d, T

. (20

09).

Bar

neha

-ge

n so

m læ

rings

aren

a fo

r de

yngs

te b

arna

. Nor

sk P

edag

o-gi

sk ti

dssk

rift,

2, 1

47–1

56

Bev

isst

gjør

ing

rund

t ba

rneh

agen

som

læ

rings

aren

a fo

r de

alle

r yng

ste

4 vo

ksne

og

12

barn

1-3

år p

å en

sm

åbar

nsav

delin

g.

Rel

asjo

nste

ori

Inte

rvju

, sam

tale

, gr

uppe

. Vid

eo, l

ang-

tidss

tudi

e. R

efle

k-sj

on/s

amta

le o

ver e

pi-

sode

r fra

ege

t arb

eid.

Kom

frem

til t

re k

ritis

ke p

unkt

er

ved

pers

onal

ets p

raks

is:

1) V

alg

av fo

kus m

ed h

ensy

n til

in

divi

d-gr

uppe

pro

blem

atik

k 2)

Hvi

lken

type

om

sorg

de

voks

ne

gir b

arna

3)

Hvo

rdan

de

voks

ne a

dmin

istre

-re

r og

orga

nise

rer m

er v

okse

nsty

rte

situ

asjo

ner i

gru

ppa

Gre

ve, A

. (20

08a)

. Frie

ndsh

ips

and

parti

cipa

tion

amon

g yo

ung

child

ren

in a

Nor

weg

ian

kin-

derg

arte

n. In

D. B

erth

else

n, J.

B

row

nlee

, & E

. Joh

anss

on

(Eds

.), P

artic

ipat

ory

lear

ning

in

the

earl

y ye

ars.

Res

earc

h an

d pe

dago

gy (p

p. 7

8–92

). Lo

ndon

: Rou

tledg

e

Foku

sere

r på

hva

små

barn

kan

lære

gj

enno

m å

del

ta i

venn

skap

med

and

re

En sm

åbar

nsav

de-

ling

Livs

verd

ens f

e-no

men

olog

i og

teor

i om

lærin

g

Vid

ereu

tvik

ling

av

vide

omat

eria

le fr

a PH

D

Små

barn

lære

r gje

nnom

obs

erva

-sj

on, i

mita

sjon

og

kom

mun

ikas

jon.

G

jenn

om si

ne v

enns

kap

kan

små

barn

lære

om

tre

områ

der;

etik

k,

inte

raks

jon

og h

va v

enns

kap

i seg

se

lv in

nebæ

rer

Anto

logi

erØ

dega

ard,

E.E

. (20

11a)

. On

the

Små

barn

s kul

tur-

1 sm

åbar

nsav

de-

Teor

i om

nar

rati-

Ana

lyse

av

narr

ativ

e A

rtikk

elen

han

dler

om

hvo

rdan

117

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

tra

ck o

f cul

tura

l for

mat

ive

prac

tice:

A c

hron

otop

ic re

adin

g of

you

ng c

hild

ren’

s co-

narr

ativ

e m

eani

ng m

akin

g. In

J.

Whi

te &

M. P

eter

s (Ed

s.).

Bakh

tinia

n Pe

dago

gy: O

ppor

-tu

nitie

s and

cha

lleng

es fo

r re-

sear

ch, p

olic

y an

d pr

actic

e in

ed

ucat

ion

acro

ss th

e gl

obe

(pp.

19

7-20

1). S

erie

s: G

loba

l stu

d-ie

s of E

duca

tion,

New

Yor

k,

Ber

n, B

erlin

, Bru

xelle

s, Fr

ank-

furt

am M

ain,

Oxf

ord,

Wie

n,

2011

. Pet

er L

aing

, ISB

N 9

78-

1-43

31-1

353-

6

skap

ing

i bar

neha

-ge

n lin

g vi

tet o

g di

alog

is-

me

anal

yser

vid

eo

små

barn

skap

er k

ultu

r i b

arne

ha-

gen,

hva

som

kar

akte

riser

er in

n-ho

ldet

i de

t de

velg

er å

snak

ke o

m i

sam

tale

støt

tend

e na

rrat

iver

. D

et b

eskr

ives

hvo

rdan

bar

n sk

aper

fo

rtelli

nger

i fe

lless

kap

og d

røfte

r ut

ford

ringe

r som

ped

agog

ene

står

ov

erfo

r, nå

r di s

kal s

ikre

mul

ighe

-te

r for

alle

i ba

rneh

agen

Pram

ling,

N. &

Øde

daar

d, E

. E.

(201

1). L

earn

ing

to n

arra

te:

App

ropr

iatin

g a

cultu

ral m

ould

fo

r sen

se-m

akin

g an

d co

mm

u-ni

catio

n, In

: N. P

ram

ling

& I.

Pr

amlin

g Sa

mue

lsso

n (E

ds.).

Ed

ucat

iona

l Enc

ount

ers:

Nor

-di

c st

udie

s in

Earl

y C

hild

hood

D

idac

tics (

pp. 1

5-37

). N

ew

Yor

k: S

prin

ger

Bar

ns sk

apin

g av

ku

ltur o

g læ

ring

av

narr

ativ

e sj

angr

e I

stru

ktur

erte

og

ustru

ktur

erte

læ-

rings

situ

asjo

ner

En n

orsk

og

en

sven

sk sm

åbar

ns-

avde

ling

Teor

i om

nar

rati-

vite

t A

naly

se a

v na

rrat

ive

anal

yser

bas

ert p

å vi

-de

o

Arti

kkel

en h

andl

er o

m h

vord

an

små

barn

og

litt s

tørr

e ba

rn sk

aper

ku

ltur o

g læ

rer n

arra

tiv sj

ange

r i

stru

ktur

erte

og

ustru

ktur

erte

læ-

rings

situ

asjo

ner i

bar

neha

gen:

En

drø

fting

av

dile

mm

aer p

edag

o-ge

n st

år o

verf

or n

år d

et g

jeld

er å

læ

re b

arn

å fo

rtelle

og

peke

r på

spør

smål

som

må

drøf

tes;

for e

k-se

mpe

l Hve

m si

n hi

stor

ie h

andl

er

det o

m?

Fors

kjel

l på

en h

isto

rie o

g

118

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

en

forte

lling

? D

et u

nder

stre

kes a

t his

torie

forte

l-lin

g ik

ke b

are

hand

ler o

m e

t inn

-ho

ld, n

oen

må

lytte

. His

torie

forte

l-lin

g fo

ruts

ette

r en

dial

ogis

k re

la-

sjon

A

ukru

st, V

. G. (

2002

). ”W

hat

did

you

do in

scho

ol to

day?

” Sp

eech

gen

res a

nd te

llabi

lity

in

mul

tipar

t fam

ily m

ealti

me

con-

vers

atio

ns in

two

cultu

res.

I S.

Blu

m-K

ulka

& C

. Sno

w (R

ed.),

Ta

lkin

g to

adu

lts: T

he c

ontr

i-bu

tion

of m

ultip

arty

dis

cour

se

to la

ngua

ge a

cqui

sitio

n.M

ahw

ah, N

J: L

awre

nce

Erl-

baum

.

Sam

tale

r ved

mid

-da

gsbo

rdet

i fa

mili

er

i Nor

ge o

g U

SA.

Nor

ske

barn

ehag

e-ba

rn i

en a

lder

av

3 år

So

siok

ultu

rell

lærin

gste

ori

Kom

para

tiv st

udie

D

e no

rske

fam

ilien

e ha

dde

lang

t fle

re sa

mta

ler o

m b

arne

hage

n en

n til

svar

ende

fam

ilier

i U

SA

Bar

ns m

edvi

rkni

ng, v

ilkår

for m

edvi

rkni

ngG

rindl

and,

B. (

2011

). U

enig

het

som

dem

okra

tisk

prak

sis i

mål

-tid

sfel

less

kape

t på

småb

arns

-av

delin

g, N

ordi

sk b

arne

hage

-fo

rskn

ing,

4 (2

), s.

75-9

0

Und

ersø

ke d

et d

e-m

okra

tiske

pot

ensi

a-le

t ved

mål

tidet

på

småb

arns

avde

ling

Pers

onal

på

4 sm

å-ba

rnsa

vdel

inge

r U

like

teor

etis

ke

fors

tåel

ser a

v de

mok

rati

begr

e-pe

t

Inte

rvju

, sam

tale

, gr

uppe

. Te

orid

røfti

nger

, do-

kum

enta

naly

ser

Ana

lyse

rer f

rem

to u

like

disk

urse

r: or

dens

disk

urse

n og

utfo

rski

ngsd

is-

kurs

en, s

om p

erso

nale

t for

står

for-

styr

rels

er v

ed m

åltid

et u

t i fr

a

Bae

, B. (

2010

). R

ealiz

ing

chil-

dren

’s ri

ght t

o pa

rtici

patio

n in

U

nder

søke

r for

ståe

l-se

n av

bar

ns m

ed-

Tidl

iger

e fo

rskn

ing

på fe

ltet,

eval

ue-

Her

men

eutis

k til

nærm

ing,

for-

Teor

idrø

fting

er, d

o-ku

men

tana

lyse

r. D

røfti

ng a

v pr

oble

mer

som

ulik

e pr

ofes

jone

r i b

arne

hage

felte

t, bå

de

119

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

ea

rly c

hild

hood

setti

ngs –

som

e cr

itica

l iss

ues i

n a

Nor

weg

ian

cont

ext.

Early

Yea

rs, 3

0 (3

): 20

5-21

8

virk

ning

ut f

ra se

nt-

rale

prin

sipp

er i

FNs

barn

ekon

vens

jon

rings

rapp

orte

r to

lkni

ng a

v te

ks-

ter

inne

n ad

min

istra

sjon

og

utda

nnin

g,

står

ove

rfor

når

det

gje

lder

å im

-pl

emen

tere

rette

n til

med

virk

ning

Myr

stad

, A. &

Sve

rdru

p, T

. (2

009)

Impr

ovis

asjo

n - e

t ver

k-tø

y fo

r å fo

rstå

de

yngs

te b

ar-

nas m

edvi

rkni

ng i

barn

ehag

en?

Bar

n, 2

: 51-

68.

Hvo

rdan

kan

per

so-

nale

t på

småb

arns

-av

delin

ger m

øte

de

yngs

te p

å m

åter

som

gj

ør d

eg m

ulig

for

dem

å m

edvi

rke

i sin

eg

en h

verd

ag

8 an

satte

og

18

barn

i al

dere

n 1-

3 år

Impr

ovis

asjo

ns-

begr

epet

O

bser

vasj

on, f

elta

r-be

id m

ed v

ideo

. Fo

rske

nde

partn

er-

skap

: vid

eoob

serv

a-sj

oner

, bill

edse

rier o

g pr

aksi

sfor

telli

nger

. La

ngva

rig fe

ltarb

eid

Arti

kkel

en få

r fre

m a

t sen

tralt

i det

å

møt

e ba

rn, s

lik a

t de

får m

edvi

rke

er:

1) E

vnen

til å

væ

re i

spon

tane

rom

2)

Vok

sne

må

kunn

e bi

nde

sam

-m

en e

nkel

than

dlin

ger r

il sa

mle

nde

tem

atik

k 3)

Vok

sne

må

kunn

e m

øte

barn

m

ed u

ttryk

ksfo

rmer

bar

na b

eher

s-ke

r Sa

ndvi

k, N

. (20

09).

A p

eda-

gogy

of l

iste

ning

: fol

low

ing

diff

eren

t and

unk

now

n pa

th-

way

s. Th

e Fi

rst Y

ears

: Nga

Tau

Tuat

ahi.

New

Zea

land

Jour

nal

of In

fant

and

Tod

dler

edu

ca-

tion,

Vol

11,

1, 2

1–25

.

Lytte

nde

peda

gogi

kk

som

en

Sam

arbe

id-

ende

pro

sess

mel

lom

vo

ksne

og

barn

, hvo

r be

gge

delta

r som

lik

ever

dige

To h

isto

rier f

ra

Bar

neha

gens

hve

r-da

g.

Filo

sofis

ke b

e-gr

eper

, bla

D

eleu

ze o

g G

u-ta

rri

Ana

lyse

av

Teor

etis

-ke

/filo

sofis

ke b

egre

per

i for

hold

til h

isto

rier

Å jo

bbe

i ret

ning

av

lytte

nde

peda

-go

gikk

støt

ter b

åde

voks

ne o

g ba

rn

til m

er a

ktiv

del

tage

nde

prak

sise

r og

unn

går t

rykk

et m

ot m

er n

orm

a-lis

erte

, og

begr

ense

nde,

pra

ksis

er

Eide

, B. J

. (20

08).

Bar

ns m

ed-

virk

ning

: Eks

empl

er fr

a le

kesi

-tu

asjo

ner i

bar

neha

gen.

Bar

n,

2008

(1),

43–6

2.

Hvo

rdan

ulik

e ty

per

lek

fung

erer

som

ar

ena

for b

arns

del

-ta

kels

e og

med

virk

-ni

ng.

Bar

negr

uppe

på

17

barn

i al

dere

n 2-

6 år

.

Tidl

iger

e fo

rsk-

ning

om

lek

Obs

erva

sjon

, fel

tar-

beid

ute

n vi

deo.

Etn

o-gr

afis

k til

nærm

ing

Det

ser u

t som

at l

ek m

ed e

nkle

, fe

lles r

egle

r og

ritua

ler,

lede

t av

førs

kole

lære

r, gi

r fle

re b

arn

en v

iss

mul

ighe

t til

med

virk

ning

gje

nnom

å

delta

i fe

lless

kape

t. M

ulig

hete

n

120

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

til

med

virk

ning

gje

nnom

å p

åvirk

e le

ken

inne

nfra

syn

es å

væ

re m

ye

stør

re i

barn

s sel

vini

tierte

, sel

v-ko

ntro

llerte

og

men

ings

skap

ende

fe

llesl

ek

Sand

vik,

N. (

2007

). D

e yn

gste

ba

rnas

med

virk

ning

i ba

rneh

a-ge

n, B

arn,

1, 2

7–45

.

Impl

emen

terin

g av

m

edvi

rkni

ngsr

ette

n i

forh

old

til d

e yn

gste

i b

arne

hage

n

Sa

mm

enlig

nend

e an

alys

er a

v te

ks-

ter o

g do

kum

ent

Teor

idrø

fting

er, l

itte-

ratu

rstu

dier

B

arne

hage

ns p

erso

nale

må

inn

i re

flekt

eren

de p

raks

iser

slik

at i

kke

dida

ktis

k- m

etod

iske

spør

smål

blir

lø

srev

et fr

a et

isk

refle

ksjo

n An

tolo

gier

Bae

, B. (

2012

) Kra

ften

i lek

en-

de sa

msp

ill. P

oten

sial

for m

ed-

virk

ning

og

ytrin

gsfr

ihet

, B.

Bae

(red

) Med

virk

ning

i ba

rne-

hage

n: P

oten

sial

er i

det u

foru

t-se

tte, s

. 33-

56, B

erge

n: F

ag-

bokf

orla

get

Und

ersø

ker m

ed-

virk

ning

spot

esia

l i

leke

nde

sam

spill

Pers

onal

et p

å 7

småb

arns

avde

ling-

er

FN d

okum

ente

r, le

kete

ori o

g em

-pi

riske

und

ersø

-ke

lese

r

Ana

lyse

av

prak

sisf

or-

telli

nger

, ref

lekt

eren

de

sam

tale

r med

per

so-

nalg

rupp

er, i

nter

vju

Leke

nde

sam

spill

har

pos

itivt

po-

tens

ial f

or sm

åbar

ns m

edvi

rkni

ng

og y

tring

sfrih

et

Fenn

efos

s, A

. T o

g Ja

nsen

, K.

E (2

012)

Dyn

amik

k og

vilk

år -

Et sp

enni

ngsf

elt m

ello

m d

et

plan

lagt

e og

bar

ns m

edvi

rkni

ng

i bar

neha

gens

lærin

gsak

tivite

-te

r, i B

. Bae

(red

) Med

virk

ning

i b

arne

hage

n - p

oten

sial

er i

det

ufor

utse

tte, s

.123

.146

, Ber

gen:

Bar

ns m

edvi

rkni

ng i

stru

ktur

erte

lærin

gs-

situ

asjo

ner

Småb

arns

avde

ling-

er

R

efle

kter

ende

sam

tale

r ba

sert

på v

ideo

oppt

ak

Ulik

e pe

dago

grol

ler s

kape

r ulik

e fo

ruts

etni

nger

for b

arns

med

virk

ing

121

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

Fa

gbok

forla

get

Grin

dlan

d, B

(201

2) P

å ka

nten

av

kao

s. O

m o

rden

og

uord

en i

mål

tidsf

elle

sska

p på

småb

arns

-av

delin

g i b

arne

hage

n, i

B. B

ae

(red

) Med

virk

ning

i ba

rneh

a-ge

n - p

oten

sial

er i

det u

foru

t-se

tte, s

.57-

78, B

erge

n: F

agbo

k-fo

rlage

t

Pe

rson

al p

å 4

små-

barn

savd

elin

ger

Dem

okra

titeo

ri,

Mou

ffe

og L

acla

uSa

mta

ler m

ed p

erso

na-

le

Grin

dlan

d få

r fre

m a

t det

er d

emo-

krat

iske

pot

ensi

aler

mål

tidsf

elle

s-sk

apet

. En

viss

gra

d av

uor

den

er

mul

ig o

g at

det

sam

men

med

and

re

med

virk

ning

spro

sess

er le

gger

gr

unn

for e

t dem

okra

tisk

milj

ø i

barn

ehag

en

Joha

nnes

en, N

(201

2) Å

se d

et

unik

e i s

må

barn

s uttr

ykk:

Med

Le

vina

s som

lins

e. I

B. B

ae

(red

) Med

virk

ning

i ba

rneh

a-ge

n - p

oten

sial

er i

det u

foru

t-se

tte, s

.79-

100,

Ber

gen:

Fag

-bo

kfor

lage

t

Vok

snes

fors

tåel

ser i

m

øte

med

så b

arns

m

edvi

rkni

ng

Førs

kole

lære

re p

å sm

åbar

nsav

delin

g-er

Filo

sofis

ke b

e-gr

eper

, Lev

inas

og

tidl

iger

e fo

rskn

ing

Foku

ssam

tale

r med

fø

rsko

lelæ

rere

A

rgum

ente

rer f

or a

t de

yngs

tes

med

virk

ning

kre

ver e

n et

isk

hold

-ni

ng m

ed re

spek

t for

det

ukj

ente

fr

a pe

rson

alet

s sid

e

Myr

stad

, A. o

g Sv

erdr

up,

T.(2

012)

Leg

g m

erke

til E

mils

fo

t. Le

det o

ppm

erks

omhe

t i

barn

ehag

ens d

okum

enta

sjon

s-ar

beid

, i B

. Bae

(red

) (20

12)

med

virk

ning

i ba

rneh

agen

- po

tens

iale

r i d

et u

foru

tset

te,

s.147

-164

, Ber

gen:

Fag

bokf

or-

lage

t

På d

e vo

ksne

s læ

ring

i arb

eide

t med

de

yngs

te b

arna

Pers

onal

et p

å 2

småb

arns

avde

ling-

er

Ant

ropo

logi

sk

teor

i, In

gold

s te

ori o

m ”

educ

a-tio

n of

atte

cion

”

Ana

lyse

rte b

illed

se-

rier,

vide

oopp

tak,

his

-to

rier o

. l

Ref

lekt

eren

de sa

mta

ler

med

fors

ker

Ref

lekt

eren

de a

rbei

dsm

åter

skje

r-pe

r bev

isst

hete

n og

opp

mer

ksom

-he

ten

i arb

eide

t med

de

yngs

te

122

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

Sand

vik,

N. (

2012

). M

edvi

rk-

ning

i et

imm

anen

t per

spek

tiv:

Sykk

el ti

l beg

jær,

i B. B

ae

(red

) med

virk

ning

i ba

rneh

agen

- p

oten

sial

er i

det u

foru

tset

te,

s.101

-122

, Ber

gen:

Fag

bokf

or-

lage

t

Hvo

rdan

det

mat

eri-

elle

ogs

å sp

iller

inn

når d

et g

jeld

er b

arns

m

edvi

rkni

ng

Førs

kole

lære

re p

å sm

åbar

nsav

delin

g D

eleu

ze o

g G

u-ta

rri o

g po

stm

o-de

rnis

tisk

teor

i

Ana

lyse

re sa

mta

ler

med

førs

kole

lære

rne

Foku

sere

r at b

arne

hage

pers

onal

et

må

kunn

e la

seg

utfo

rdre

av

uvan

te

begr

eper

og

måt

er o

g te

nke

på, f

or

å få

fram

kom

plek

site

ten

i med

-vi

rkni

ng

Sver

drup

, T. &

Myr

stad

, A.

(201

1). I

mpr

ovis

asjo

n so

m

inns

tillin

g i d

et p

edag

ogis

ke

arbe

idet

med

de

yngs

te b

arna

. I:

Lise

t, M

. S.,

Myr

stad

, A.,

Sver

drup

, T. (

red)

: Møt

er i

be-

vege

lse.

Å im

prov

iser

e m

ed d

e yn

gste

bar

na. B

erge

n: F

agbo

k-fo

rlage

t, s.

143-

159.

Impr

ovis

asjo

n so

m

en in

nstil

ing

i det

pe

dago

gisk

e ar

beid

et

2 sm

åbar

nsav

de-

linge

r Im

prov

isas

jons

-te

ori o

g dr

ama-

turg

isk

teor

i

Sam

arbe

id m

ed p

erso

-na

lt. R

efle

kter

ende

sa

mta

ler u

t fra

innh

en-

tet m

ater

iale

Impr

ovis

eren

de in

nstil

ling

frem

mer

de

t ped

agog

iske

arb

eide

t med

små-

barn

Øde

gaar

d, E

. E (2

011)

Del

ta-

kend

e ha

ndlin

gsro

m i

barn

eha-

gen

- dyn

amik

k og

vilk

år. I

: To

ra K

orsv

old

(Red

); ba

rndo

m,

barn

ehag

e, In

klud

erin

g, (s

. 13

0-15

1). B

erge

n: F

agbo

kfor

-la

get.

Arti

kkel

en h

andl

er o

m sm

å ba

rns

rela

sjon

elle

del

take

lse

og b

eskr

iver

hv

orda

n de

t hen

ger s

amm

en m

ed

stru

ktur

er so

m d

e til

bys i

lek

og

hvor

dan

barn

et se

lv, s

om d

elta

ker,

skap

er v

ilkår

for i

nklu

dere

nde

pro-

sess

er. A

rtikk

elen

pro

blem

atis

erer

te

mae

t ink

lude

ring

i bar

neha

gen,

123

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

få

r fra

m p

robl

emat

ikke

r som

før-

skol

elæ

rere

n st

år i

som

ans

varli

g fo

r alle

bar

n i b

arne

hage

n

Øde

gaar

d E.

E.(2

009)

Chi

l-dr

en's

Initi

ativ

es a

nd T

each

ers'

Prac

tices

`- E

duca

tiona

l Ma-

neuv

ers i

n a

Nor

weg

ian

Pre-

scho

ol C

lass

room

, In:

Judi

th

Mc-

Con

nell

Farm

er (E

d.),

The

Educ

atio

n of

You

ng C

hild

ren:

R

esea

rch

and

Polic

y (P

p.16

5-17

4), K

Y, U

SA: L

into

n B

ooks

Lt

d.

Arti

kkel

en h

andl

er o

m sa

mta

lefo

rt-el

linge

r som

en

tale

genr

e, d

e yn

gste

bar

na i

barn

ehag

en o

g de

di

lem

ma

som

førs

kole

lære

ren

ma-

nøvr

ere

i. U

tgan

gspu

nkt f

or b

eskr

i-ve

lsen

og

anal

ysen

er a

t i N

orge

ha

r man

(min

st) t

o of

te k

onku

rend

e ba

rneh

aged

isku

rser

; en

barn

e-se

ntre

rt di

skur

s(ba

rns d

elta

kels

e,

retti

ghet

er o

g ag

ency

) og

en m

er

lærin

g se

ntre

rt di

skur

s (st

imul

erin

g av

bar

ns sp

råk,

lærin

g av

fago

mrå

-de

r). N

år fø

rsko

lelæ

rere

n fo

rtelle

r sa

mm

en m

ed b

arn,

kan

hun

på

den

ene

side

n få

tilg

ang

på h

va so

m e

r vi

ktig

å sn

akke

om

for b

arn,

på

den

andr

e si

den

vil e

n sl

ik fo

rtelli

ngs-

prak

sis v

ære

stim

uler

ende

for b

arns

sp

råk.

Gje

nnom

en

anal

yse

og b

e-sk

rivel

se a

v ek

sem

pler

vis

er a

rtik-

kele

n hv

orda

n en

nor

sk b

arne

-se

ntre

rt di

skur

s tre

nger

gje

nnom

124

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

nå

r før

skol

elæ

rere

n in

ngår

i fo

rtel-

lend

e sa

mta

ler.

Førs

kole

lære

ren

kan

for e

ksem

pel i

nnle

de ti

l sam

ta-

le m

ed e

t mål

om

å in

ngå

i en

sam

-ta

le so

m sk

al få

fram

bar

ns læ

ring,

m

en sn

ur u

nder

veis

og

støt

ter b

ar-

nas i

nnsp

ill ti

l sam

tale

n.

Fore

ldre

/per

sona

lets

pers

pekt

ivA

nden

æs,

A. (

unde

r try

kkin

g).

Cha

ins o

f car

e: O

rgan

isin

g th

e ev

eryd

ay li

ves o

f you

ng c

hil-

dren

atte

ndin

g da

y ca

r. N

ordi

c Ps

ycho

logy

, 63,

49-

67

Arti

kkel

en re

tter

oppm

erks

omhe

t mot

hv

a fo

reld

resk

ap

inne

bære

r og

foku

-se

rer s

ærli

g på

hva

de

t bet

yr å

væ

re

småb

arns

fore

ldre

når

ba

rneh

agen

er b

litt

en d

el a

v hv

erda

gs-

livet

til f

amili

en

58 fo

reld

re m

ed

barn

mel

lom

1-3

år,

ford

elt p

å by

og

land

kom

mun

er

Kul

tur p

syko

logi

, ko

ntek

stue

ll ps

y-ko

logi

Livs

form

s int

ervj

u, 3

ga

nger

ford

elt p

å 3

år

Finn

er se

ntra

le a

spek

ter v

ed m

o-de

rne

fore

ldre

skap

: 1)

å in

tegr

ere

barn

s liv

i ba

rneh

ager

og

hje

mm

e, b

åde

prak

tisk

og m

en-

talt;

2)

inkl

uder

er fo

reld

res f

orst

åels

e av

si

tt eg

et b

arn

I dag

lige

rutin

er

3) sy

nlig

gjør

hva

om

sorg

han

dler

om

i sk

iften

de k

onte

kste

r

Dru

gli,

M. B

., &

Und

heim

, A.

M. (

2012

). Pa

rtner

ship

bet

wee

n pa

rent

s and

car

egiv

ers o

f yo

ung

child

ren

in fu

ll-tim

e da

y ca

re. C

hild

Car

e in

Pra

ctic

e,

18(1

), 51

–65

I den

ne u

nder

søke

l-se

n re

ttes o

ppm

erk-

som

hete

n m

ot k

vali-

tete

n i r

elas

jone

n m

ello

m b

arne

hage

-an

satte

og

barn

og

på h

vord

an d

enne

41 fo

reld

re, 3

5 ba

r-ne

hage

pers

onal

, en

barn

ehag

e, b

arna

va

r to

år e

ller y

ngre

(2

2 gu

tter,

19 je

n-te

r)

Rel

asjo

nsfo

rsk-

ning

, tilk

nyt-

ning

steo

ri

Åpn

e in

terv

ju, 4

5-75

m

in. v

arig

het,

tran-

skrib

ert f

ra ta

pe

Res

ulta

tene

vis

er a

t båd

e fo

reld

re

og b

arn

er o

ppda

terte

på

vikt

ighe

-te

n av

og

hva

som

kar

akte

riser

er e

n go

d re

lasj

on. N

år d

et g

jeld

er e

valu

-er

ing

av k

valit

eten

med

enk

elte

ba

rn, v

iser

stud

ien

at b

egge

par

ter

er m

er p

ositi

ve e

nn h

va so

m h

ar

125

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

kv

alite

ten

oppf

atte

s fr

a fo

reld

res o

g pe

r-so

nale

ts p

ersp

ektiv

kom

met

fram

i tid

liger

e un

ders

ø-ke

lser

, og

at p

erso

nale

t er e

nda

mer

po

sitiv

e en

n fo

reld

rene

Løvg

ren,

M. &

Gul

bran

dsen

, L.

(und

er tr

ykki

ng).

How

ear

ly

and

how

long

? A

ttitu

des t

o ea

rly c

hild

hood

edu

catio

n an

d ca

re a

mon

g em

ploy

ees a

t Nor

-w

egia

n ch

ild c

are

cent

res,

Nor

disk

Bar

neha

gefo

rskn

ing

Bar

neha

gean

satte

s sy

n på

små

barn

s st

art i

bar

neha

ger

ved

1 år

s ald

er,

sam

men

ligne

t med

an

talle

t for

eldr

e so

m

velg

er å

ben

ytte

bar

-ne

hage

r for

1 å

ring-

ene

sine

.

Nas

jona

lt ut

valg

, 13

57 a

ssis

tent

er,

1192

ped

agog

iske

le

dere

Stat

istik

k, e

mpi

-ris

ke st

udie

r Sp

ørre

skje

ma

I den

ne u

nder

søke

lsen

kom

de

fram

til

at b

are

1/3

av d

e an

satte

men

te

at d

et v

ar o

k å

star

te i

barn

ehag

e ve

d 1

års a

lder

og

ha fu

ll da

g i b

ar-

neha

gen

når d

e er

så sm

å. E

tters

om

de fl

este

fore

ldre

vel

ger b

arne

ha-

gepl

ass f

or 1

årin

gene

, fra

mtre

r det

en

dis

krep

ans m

ello

m d

e an

satte

og

bruk

erne

og

barn

ehag

en.

Stef

anse

n, K

. (un

der t

rykk

ing)

. Sm

å ba

rns l

ivsv

erde

ner:

Kla

s-se

spes

ifikk

e er

farin

gsro

m?

N

ordi

sk B

arne

hage

fors

knin

g

Bet

ydni

ngen

av

klas

se fo

r sm

å ba

rns

hver

dags

liv

56 fo

reld

re, 4

2 i

Osl

o, 1

4 fr

a to

m

indr

e ko

mm

uner

Sosi

olog

isk

teor

i, fo

rskj

elle

r sos

iale

kl

asse

r

Livs

form

sint

ervj

u m

ed

fore

ldre

, 3 u

like

tids-

punk

t

Finn

er a

t mid

delk

lass

efor

eldr

e er

sv

ært

posi

tivt i

nnst

ilt ti

l bar

neha

-ge

n, o

g at

de

iden

tifis

erer

seg

med

ba

rneh

agen

s ped

agog

iske

man

dat

som

legg

er v

ekt p

å ba

rnet

som

et

kom

pete

nt o

g læ

rings

orie

nter

t in-

divi

d. A

rbei

derk

lass

efor

eldr

ene

er

også

pos

itive

, men

de

dist

anse

rer

seg

fra

lærin

gsre

gim

et o

g ve

lger

126

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

he

ller d

et u

form

elle

sosi

ale

livet

i

barn

ehag

en so

m g

runn

lag

for i

den-

tifik

asjo

n Fa

rsta

d, G

.R. &

Ste

fans

en, K

. (2

007)

Ett

år o

g kl

ar fo

r bar

ne-

hage

n? F

orel

dres

fors

tåel

ser a

v sm

å ba

rns o

mso

rgsb

ehov

. B

AR

N, 2

5(2)

, 29-

47

Ret

ter o

ppm

erks

om-

hete

n m

ot k

lass

e fo

rhol

d og

fore

ldre

-sk

ap

56 fo

reld

re, 4

2 i

Osl

o, 1

4 fr

a to

m

indr

e ko

mm

uner

Sosi

olog

isk

teor

i, fo

rskj

elle

r sos

iale

kl

asse

r

Livs

form

sint

ervj

u m

ed

fore

ldre

, 3 u

like

tids-

punk

t

Iden

tifis

erte

de

et m

ønst

er h

vor

mid

delk

lass

e fo

reld

re e

r opp

tatt

av

at e

ttårin

gen

treng

er d

e ut

ford

ring-

er b

arne

hage

n ka

n til

by, m

ens a

r-be

ider

klas

se fo

reld

re e

r opp

tatt

av

at e

ttårin

gen

har b

ehov

for å

væ

re

hjem

me

leng

er.

Met

odol

ogi/t

eoriu

tvik

ling

And

enæ

s, A

. (un

der t

rykk

ing)

. H

vilk

et b

arn?

Om

bar

neliv

, ba

rneh

age

og u

tvik

ling,

Nor

-di

sk B

arne

hage

fors

knin

g

Und

ersø

ker f

orsk

er-

nes b

eskr

ivel

ser o

g an

alys

er a

v kr

opps

-lig

e pr

oses

ser b

lant

sm

å ba

rn

Fr

ansk

filo

sofi,

Fo

ucau

lt og

D

eleu

ze

Del

tage

nde

obse

rva-

sjon

, fel

tnot

ater

, de-

kons

truks

jon

av n

ota-

ter

Kon

klud

erer

med

at n

år m

an g

jør

blik

ket o

g kr

oppe

n ek

splis

itt i

felt-

arbe

idet

, kan

det

bid

rar t

il å

synl

ig-

gjør

e hv

orda

n fo

rskn

ing

og p

rose

s-se

n m

ed å

skap

e ku

nnsk

ap e

r ulø

-se

lig fl

ette

t sam

men

. B

aust

ad, A

.G. (

unde

r try

kkin

g).

Usi

ng In

fant

/Tod

dler

Env

iron-

men

t Rat

ing

scal

e fo

r exa

min

-in

g th

e qu

ality

of c

are

for i

n-fa

nts a

nd to

ddle

rs in

Nor

we-

gian

day

car

e ce

nter

s. N

ordi

sk

Barn

ehag

efor

skni

ng

Utfo

rske

om

et i

n-te

rnas

jona

lt kv

ali-

tets

mål

ings

ver

ktøy

(I

TER

S-R

) er v

eleg

-ne

t for

å m

åle

kval

i-te

t bla

nt d

e yn

gste

i no

rske

bar

neha

ger

7 sm

åbar

nsav

de-

linge

r, 7

førs

kole

-læ

rere

, 32

pers

ona-

le

Drø

fter i

nnho

ldet

i I

TER

S-R

med

pr

insi

pper

i ra

m-

mep

lane

n

Obs

erva

sjon

på

7 sm

åbar

nsav

delin

ger,

inte

rvju

av

7 fø

rsko

le-

lære

re, f

okus

grup

pe

inte

rvju

med

til s

am-

men

32

pers

oner

God

ove

rens

stem

mel

se m

ello

m

kval

itets

indi

kato

rene

i IT

ERS-

R o

g de

t som

det

legg

es v

ekt p

å i r

am-

mep

lane

n. D

en st

ørst

e fo

rskj

elle

n er

at I

TER

S-R

skal

aen

legg

er v

ekt

hvor

ofte

ting

/hen

dels

er e

ller a

kti-

vite

ter f

oreg

år, o

g hv

or m

ye so

m

finne

s av

mat

eria

le o

g ut

styr

. Det

te

legg

es ik

ke så

mye

vek

t på

i ram

-m

epla

nen,

og

den

syne

s ogs

å å

127

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

fo

kuse

re m

er p

å pe

rson

alet

s opp

-ga

ver.

Haa

vind

, H. (

2011

). Lo

ving

an

d ca

ring

for s

mal

l chi

ldre

n:

Con

test

ed is

sues

for e

very

day

prac

tices

. Nor

dic

Psyc

holo

gy,

63, 2

4-48

-

Drø

fting

er a

v hv

or-

dan

endr

ede

opp-

veks

t for

hold

og

oppd

rage

lses

prak

si-

ser u

tford

rer e

tabl

er-

te p

syko

logi

ske

sann

hete

r

Ti

dlig

ere

empi

-ris

k fo

rskn

ing

og

teor

i om

om

-so

rgsp

raks

iser

Teor

etis

ke d

røfti

nger

, an

alys

erer

psy

kolo

gisk

te

ori o

pp m

ot d

oku-

men

tasj

on a

v en

dred

e pr

aksi

ser n

år d

et g

jel-

der o

mso

rg fo

r sm

å ba

rn,

Arg

umen

tere

r for

at d

et tr

engs

mer

ps

ykol

ogis

k fo

rskn

ing

som

kom

-m

er te

tt på

hve

rdag

sliv

et ti

l fam

i-lie

r som

leve

r und

er v

arie

rte so

sial

e be

tinge

lser

, og

med

bar

n m

ed u

lik

utvi

klin

gska

pasi

tet.

Eide

, B.J.

, Hog

nest

ad, K

., Sv

enni

ng, B

. & W

inge

r, N

. (2

010)

. Sm

å ba

rns s

tem

mer

i fo

rskn

ing,

i Ba

rn, n

r. 3,

s. 3

1-46

.

Ivar

etak

else

og

re-

spek

t for

bar

ns

stem

me

i for

sk-

ning

spro

sess

er

En sm

åbar

nsav

de-

ling

Tidl

iger

e fo

rsk-

ning

ang

. bar

ns

delta

gels

e og

m

edvi

rkni

ng

Felta

rbei

d, a

naly

se a

v to

cas

e fr

a en

små-

barn

s avd

elin

g

Det

kon

klud

eres

med

at a

nsva

r og

undr

ing

står

sent

ralt

med

hen

syn

til

å iv

aret

a ba

rns s

tem

me.

Ros

shol

t, N

. (20

10).

Grå

tens

m

ange

ans

ikte

r; to

ner o

g te

mpo

I b

arne

hage

n. N

ordi

c St

udie

s in

Educ

atio

n, 3

0, 1

02-1

15.

De

yngs

te b

arna

s gr

åt

4 ba

rn, 2

jent

er o

g 2

gutte

r, 1-

2 år

, pe

rson

ale

på sm

å-ba

rnsa

vdel

ing

Del

euze

Po

stst

rukt

ural

is-

me

Felta

rbei

d D

elta

gend

e ob

serv

a-sj

on

Krit

isk

etno

graf

i

Vis

er a

t for

skni

ng b

land

de

yngs

te i

barn

ehag

er k

an få

fram

måt

er å

te

nke

og d

isku

rser

som

vi i

kke

er

klar

ove

r og

som

utfo

rdre

s av

al-

tern

ativ

e te

nkeb

aner

. Sa

ndvi

k, N

. (un

der t

rykk

ing)

. R

e-th

inki

ng th

e id

ea/id

eal o

f co

ntro

l: C

onsi

derin

g (d

e)st

abili

zing

inte

nsiti

es.

Con

tem

pora

ry Is

sues

in E

arly

C

hild

hood

.

Und

ersø

ker h

vord

an

man

gje

nnom

reko

n-se

ptua

liser

ing

av

sent

rale

beg

repe

r ka

n ut

ford

re id

een

og id

eale

t om

kon

-tro

ll i p

edag

ogis

ke

sam

men

heng

er

Fr

ansk

filo

sofi,

D

eleu

ze, f

orto

lk-

ning

av

et k

unst

-ve

rk

Ana

lyse

rer k

onst

ruer

te

kutt

fra

sam

tale

r med

st

uden

ter r

undt

en

prak

sis s

ituas

jon,

i ly

s av

beg

repe

r fra

D

eleu

ze si

n fil

osof

i.

Ana

lyse

ne fu

nger

er so

m a

rgum

en-

tasj

on fo

r en

peda

gogi

kk so

m h

ar

mer

rom

for t

vil,

usik

kerh

et o

g de

t uk

ontro

llerte

. En

småb

arns

peda

go-

gikk

med

rom

for d

ette

kan

yte

m

otst

and

mot

en

prak

sis s

om p

ri-m

ært

foku

sere

r på

foru

tbes

tem

te

mål

og

mål

ing

av d

et so

m e

r syn

lig

og h

ørba

rt.

128

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

Løkk

en, G

. (20

09).

The

Con

-st

uctio

n of

Tod

dler

in E

arly

C

hild

hood

Ped

agog

y. C

onte

m-

pora

ry Is

sues

in E

arly

Chi

ld-

hood

, 10,

1, 3

5-42

.

Und

ersø

ker t

eore

tis-

ke p

ersp

ektiv

er so

m

kan

bidr

a til

å g

i to

ddle

r beg

repe

t m

enin

g.

M

erel

au-P

onty

s fil

osof

i, em

piris

-ke

stud

ier a

v to

ddle

re, p

edag

o-gi

ske

idee

r om

op

pdra

gels

e,

post

mod

erne

for-

ståe

lser

av

dan-

ning

Ut f

ra d

e 4

nevn

te te

o-re

tiske

kild

ene

argu

-m

ente

res f

ram

en

for-

ståe

lse

av to

ddle

ren

som

kro

ppss

ubje

kt.

Løkk

en k

onkl

uder

er si

n te

oret

iske

an

alys

e m

ed a

v to

ddle

ren

med

en

fors

tåel

se so

m le

gger

vek

t på

et

både

-og

pers

pekt

iv; t

oddl

eren

er

både

pos

tmod

erne

så v

el so

m h

isto

-ris

k, b

åde

situ

ert o

g un

ik så

vel

so

m u

nive

rsel

l, bå

de p

erso

nlig

og

indi

vidu

ell s

å ve

l som

kul

ture

ll og

sa

mfu

nnsm

essi

g

Ros

shol

t, N

. (20

09).

The

com

-pl

exity

of b

odily

eve

nts

thro

ugh

en e

thno

grap

her’

s ga

ze: F

ocus

ing

on th

e yo

unge

st

child

ren

in p

ree-

scho

ol. C

on-

tem

pora

ry Is

sues

in E

arly

C

hild

hood

, 10,

1, 5

5-65

.

Und

ersø

ker f

orsk

er-

nes b

eskr

ivel

ser o

g an

alys

er a

v kr

opps

-lig

e pr

oses

ser b

lant

sm

å ba

rn

Fr

ansk

filo

sofi,

Fo

ucau

lt og

D

eleu

ze

Del

tage

nde

obse

rva-

sjon

, fel

tnot

ater

, de-

kons

truks

jon

av n

ota-

ter

Kon

klud

erer

med

at n

år m

an g

jør

blik

ket o

g kr

oppe

n ek

splis

itt i

felt-

arbe

idet

, kan

det

bid

rar t

il å

synl

ig-

gjør

e hv

orda

n fo

rskn

ing

og p

rose

s-se

n m

ed å

skap

e ku

nnsk

ap e

r ulø

-se

lig fl

ette

t sam

men

Gre

ve, A

. (20

08b)

. Ulik

e st

ra-

tegi

er fo

r res

ulta

tpre

sent

asjo

n av

feno

men

olog

iske

bar

neha

-ge

peda

gogi

ske

obse

rvas

jons

-st

udie

r. Ba

rn, 6

(4),

63-7

6.

Pres

enta

sjon

av

fors

knin

gsre

sulta

ter,

hvor

dan

og fo

r hv

em?

Ti

dlig

ere

fors

k-ni

ng p

å fe

ltet o

g de

res p

rese

nta-

sjon

av

resu

ltate

r

Bru

ker e

ksem

pler

fra

tidlig

ere

fors

knin

g N

ødve

ndig

å fo

rmid

le fo

rskn

ing

til

ulik

e gr

uppe

r: ak

adem

ia, b

ruke

rne,

al

lmen

nhet

en o

g po

litik

ere.

Etis

k be

viss

thet

sent

ral i

hel

e pr

oses

sen.

129

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

An

tolo

gier

Bae

, B. (

2012

). B

arne

hage

-ba

rns m

edvi

rkni

ng. O

vero

rd-

nede

per

spek

tiver

og

inte

rna-

sjon

al fo

rskn

ing,

i B

. Bae

(red

) M

edvi

rkni

ng i

barn

ehag

en -

pote

nsia

ler i

det

ufo

ruts

ette

., s

13-3

2, B

erge

n: F

agbo

kfor

lage

t

Prin

sipi

elle

fors

tåel

-se

r av

hva

små

barn

s re

tt til

med

virk

ning

in

nebæ

rer u

t fra

in-

tern

asjo

nale

dok

u-m

ente

r.

Ti

dlig

ere

fors

k-ni

ng o

m b

arns

de

ltage

lse

og

med

virk

ning

Teor

etis

ke a

naly

ser a

v FN

dok

umen

ter s

am-

men

hold

t med

fors

k-ni

ng o

m b

arns

med

-vi

rkni

ng

Med

virk

ning

sret

ten

gjel

der o

gså

de

yngs

te. E

n he

lhet

lig o

g re

lasj

onel

l fo

rstå

else

inne

bære

r at m

edvi

rk-

ning

må

fors

tås i

sam

men

heng

med

an

dre

hens

yn, o

g de

tte fo

rdre

r en

refle

ksiv

pra

ksis

i ba

rneh

ager

Løkk

en, G

. Liv

ed E

xper

ienc

e as

an

Obs

erve

r am

ong

Todd

lers

(2

011)

. In

E. Jo

hans

son

& E

.J.

Whi

te (e

ds.),

Voi

ces o

f inf

ants

an

d to

ddle

rs; E

duca

tiona

l re-

sear

ch w

ith o

ur y

oung

est (

pp.

161-

183)

. Spr

inge

r Ver

lag.

ht

tp://

ww

w.sp

ringe

rlink

.com

/con

tent

/978

-94-

007-

2394

-8#

sect

ion=

9674

08&

page

=13&

loc

us=6

4

Søke

r å fo

rstå

fors

-ke

ren

som

et k

ropp

s-su

bjek

t, fo

kus p

å le

vde

obse

rvas

jons

-er

farin

ger.

M

erle

au-P

onty

, em

piris

k fo

rsk-

ning

fra

smba

rns-

avde

linge

r

Rea

naly

sere

r egn

e er

farin

ger s

om fo

rske

r m

ed v

ideo

kam

era,

re

fleks

ivite

t

Løfte

r fra

m le

vde

obse

rvas

jons

er-

farin

ger p

å 4

stad

ier i

ana

lyse

pro

-se

ssen

. Arg

umen

tere

r for

at r

efle

k-si

vite

t er n

ødve

ndig

i fo

rhol

d til

de

ulik

e ni

vå i

anal

ysep

rose

ssen

, og

at

dette

bid

rar t

il m

er d

ybde

i fo

rstå

-el

ser a

v fo

rske

rens

rolle

i fe

ltet.

Myr

stad

, A. (

2009

). K

unns

kaps

utvi

klin

g gj

enno

m

linsa

. I B

. Gro

ven,

T.M

. Gul

-da

l, O

.F. L

illem

yr, N

. Naa

stad

og

F. R

ønni

ng (r

ed),

FoU

i Pr

aksi

s 200

8, T

rond

heim

: Ta-

Bru

k av

vis

uelle

m

edie

r i u

tvik

ling

av

ny k

unns

kap

Pers

onal

et p

å to

sm

åbar

nsav

delin

g-er

”Edu

catio

n of

at

tent

ion”

og

im-

prov

isas

jons

be-

grep

et

Fors

kend

e pa

rtner

-sk

ap, s

amar

beid

ove

r tid

, vid

eofil

min

g, re

-fle

kter

ende

sam

tale

r ut

fra

redi

gerte

vid

eo-

snut

ter

Det

løfte

s fra

m a

t vis

ning

av

vide

o-sn

utte

r og

refle

ksjo

n ru

ndt d

em h

ar

bidr

att t

il be

viss

tgjø

ring

og u

tvik

-lin

g av

ny

kunn

skap

.

130

13.4

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

agfe

llevu

rder

te n

orsk

e ar

tikle

r og

anto

logi

er

Forf

atte

r/Stu

die

Foku

s/M

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

pi

r Aka

dem

isk

Forla

g. S

285

-29

. A

brah

amse

n, G

. (20

02).

”Sam

-sp

illso

bser

vasj

on –

en

met

ode

for l

ærin

g fø

rsko

lelæ

reru

tdan

-ni

ngen

”. I

M. L

ea (r

ed.).

På

veie

n vi

dere

, Jub

ileum

stid

s-sk

rift f

or fø

rsko

lelæ

reru

dan-

ning

en i

Stav

ange

r. Ti

dvis

e sk

rifte

r. Sa

mfu

nn o

g H

else

, nr.

46.

Bru

k av

vis

uelle

m

edie

r i u

tvik

ling

av

ny k

unns

kap

Pers

onal

et p

å to

sm

åbar

nsav

delin

g-er

”Edu

catio

n of

at

tent

ion”

og

im-

prov

isas

jons

be-

grep

et

Fors

kend

e pa

rtner

-sk

ap, s

amar

beid

ove

r tid

, vid

eofil

min

g, re

-fle

kter

ende

sam

tale

r ut

fra

redi

gerte

vid

eo-

snut

ter

Det

løfte

s fra

m a

t vis

ning

av

vide

o-sn

utte

r og

refle

ksjo

n ru

ndt d

em h

ar

bidr

att t

il be

viss

tgjø

ring

og u

tvik

-lin

g av

ny

kunn

skap

.

131

13.5

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Joha

nsso

n, E

. & E

mils

on, A

. (2

010)

Teor

etis

k ov

ersi

kts-

stud

ie

Red

egjø

r for

fors

knin

g på

bar

n 1-

3 år

i b

arne

hage

. For

skni

ngen

rela

tere

s til

tre h

oved

term

er: L

ærin

g, v

erdi

en a

v hv

erda

gsin

tera

ksjo

n og

bar

neha

geku

l-tu

r. O

vers

ikts

stud

ien

besk

river

avh

and-

linge

r som

vi h

ar p

rese

nter

t i k

apitl

et

unde

r Nor

disk

e av

hand

linge

r.Pr

amlin

g, N

. & P

ram

ling

Sa-

mue

lsso

n, I.

(201

0). E

volv

ing

activ

ities

and

sem

iotic

med

ia-

tion

in te

ache

r-ch

ild in

tera

ctio

n ar

ound

sim

ple

obje

cts.

Educ

a-tio

nal &

Chi

ld P

sych

olog

y,

27(4

), 22

-30.

Stud

ien

foku

-se

rer p

å et

kl

assi

sk p

ro-

blem

i ps

yko-

logi

sk fo

rsk-

ning

og

eval

u-er

ing

av læ

rer-

barn

inte

rak-

sjon

rund

t en

kle

obje

kter

.

Bar

n 1-

3 år

So

siok

ultu

rell

teor

i (v

erkt

øysm

edie

rend

e ak

tivite

ter)

Empi

risk

tilnæ

rmin

g Fe

nom

enog

rafis

ke

stud

ier

Arti

kkel

en v

iser

at s

må

barn

s mul

ig-

hete

r til

lærin

g va

riere

r i fo

rhol

d til

hv

a og

hvo

rdan

inte

raks

jon

tar f

orm

Pram

ling

Sam

uels

son,

I.,

Asp

lund

Car

lsso

n, M

., O

lsso

n,

B, P

ram

ling,

N. &

Wal

lers

tedt

, C

. (20

09).

The

art o

f tea

chin

g ch

ildre

n th

e ar

ts: M

usic

, dan

ce,

and

poet

ry w

ith c

hild

ren

2-8

year

s old

. Int

erna

tiona

l Jou

r-na

l of E

arly

Yea

rs E

duca

tion,

Hvo

rdan

vi

lære

r bar

n om

ku

nst o

g es

te-

tiske

fag.

Bar

n 2-

8 år

Ta

r utg

angs

punk

t i u

t-vi

klin

gspe

dago

gikk

so

m e

t ver

ktøy

for å

st

uder

e og

utv

ikle

bar

ns

kunn

skap

inne

nfor

ut-

fold

else

og

”ska

pand

e”

Om

råde

ne d

et fo

kuse

res

på e

r mus

ikk,

poe

si,

Empi

risk

tilnæ

rmin

g og

kva

litat

iv a

naly

se

I den

ne st

udie

n an

alys

eres

: a) b

etyd

-ni

ngen

av

lære

rolle

n i b

arns

lærin

g i

forh

old

til sk

apen

de a

ktiv

itet,

b) b

e-ty

dnin

gen

av b

ruk

av sa

mta

le u

nder

sk

apen

de p

rose

sser

, c) h

va e

r det

som

ut

gjør

den

ne k

unns

kap

som

blir

be-

tegn

et ”

lära

nde

obje

kt”,

som

illu

stre

-re

s gje

nnom

de

tre o

mrå

dene

det

fo-

132

13.5

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

17(2

), 11

9-13

5y

dans

og

este

tisk

beve

-ge

lse.

So

siok

ultu

rell

tilnæ

r-m

ing

kuse

res p

å, o

g d)

hvo

rdan

kan

man

fo

rest

ille

seg

prog

resj

on i

barn

s erf

a-rin

g og

kun

nska

p in

nenf

or sk

apen

de

aktiv

itet.

Pr

amlin

g Sa

mue

lsso

n, I.

&

Sher

idan

, S. (

2009

). Pr

esch

ool

Qua

lity

and

You

ng C

hild

ren’

s Le

arni

ng in

Sw

eden

. Int

erna

-tio

nal J

ourn

al o

f Chi

ld C

are

and

Educ

atio

n Po

licy,

3(1

), 1-

11

Førs

kole

kval

i-te

t og

barn

s læ

ring

i Sve

ri-ge

Po

licyd

okum

ente

r Te

oret

isk

disk

usjo

n Fo

rfat

tere

n vi

ser i

den

ne a

rtikk

elen

at

fakt

orer

som

skap

er la

nds E

CE

er m

er

man

gfol

dig

og k

ompl

ekse

enn

det

vi

rker

fra

nasj

onal

e sa

mm

enlig

ning

er

som

utfø

res a

v ul

ike

myn

digh

eter

Pram

ling

Sam

uels

son,

I. &

Jo

hans

son,

E. (

2009

). W

hy d

o ch

ildre

n in

volv

e te

ache

rs in

th

eir p

lay

and

lear

ning

? Eu

ro-

pean

Ear

ly C

hild

hood

Edu

ca-

tion

Rese

arch

Jou

rnal

, Vol

. 17,

N

o. 1

, Mar

ch, p

p. 7

7-94

.

I hvi

lke

anle

d-ni

nger

invo

lve-

rer b

arn

lære

-re

n i l

ek o

g læ

ring?

8 ba

rneh

ager

In

tera

ksjo

nist

iske

teo-

rier

Vid

eoob

serv

asjo

n og

her

men

eutis

k an

a-ly

se

Stud

ien

vise

r til

at d

et e

r fem

kat

ego-

rier h

vor b

arn

invo

lver

er d

e vo

ksne

: a)

ber o

m h

jelp

fra

den

voks

ne, b

) få

bekr

efte

lse

om d

e ha

r gjo

rt no

e br

a el

ler v

il bl

i set

t på

som

kom

pete

nte,

c)

bevi

sstg

jøre

vok

sne

når n

oen

ikke

fø

lger

kon

vens

jone

ne, d

)for

å få

vite

no

e, e

ller f

or å

få k

unns

kap

bekr

efte

t, e)

for å

invo

lver

e de

vok

sne

i sin

lek

og sa

msp

ill. V

ider

e ar

gum

ente

res d

et

for a

t det

er t

o bi

lder

som

syne

s fra

m-

trede

nde;

det

ene

er a

t bar

n se

r på

de

voks

ne so

m n

oen

som

kan

og

vet m

er

enn

de se

lv, o

g at

bar

na g

jør p

lass

for

at d

e vo

ksne

skal

ta d

el i

dere

s lek

.

133

13.5

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Det

te k

omm

er sp

esie

lt fr

am i

barn

s le

kest

rate

gier

gje

nnom

at d

e in

vite

rer

de v

oksn

e på

kaf

fe o

g ka

ker.

Pe

rsso

n. G

. E. B

. D

evel

opm

enta

l per

spec

tives

on

pros

ocia

l and

agg

ress

ive

mot

ives

in p

resc

hool

ers’

pee

r in

tera

ctio

ns. I

nter

natio

nal

Jour

nal o

f Beh

avio

ral D

evel

-op

men

t 20

05, 2

9 (1

), 80

–91

Førs

kole

barn

s pr

osos

iale

– o

g ag

gres

sive

at

ferd

44 b

arn,

i ut

-ga

ngsp

unkt

et

alde

ren

22- t

il 40

mån

eder

, ble

ob

serv

ert i

na-

turli

ge in

tera

k-sj

oner

med

pe-

ers.

Stud

iet p

å-gi

kk i

over

en

tom

åned

ers p

e-rio

de, t

re p

åføl

-ge

nde

år.

Bas

erer

seg

på ti

dlig

ere

teor

ier o

g fo

rskn

ing

om

pros

osia

l og

aggr

essi

v at

ferd

Obs

erva

sjon

St

atis

tisk

anal

yse

AN

OV

A

Tre

kate

gorie

r pro

sosi

al a

tferd

(for

e-sp

urt,

altru

istis

k og

non

altru

istis

k) o

g tre

kat

egor

ier a

ggre

ssiv

atfe

rd (r

eak-

tiv, i

nstru

men

tell

proa

ktiv

itet o

g pr

o-ak

tiv fi

endt

lig a

ggre

sjon

) ble

und

er-

søkt

. Per

sson

finn

er e

n øk

t fre

kven

s av

alle

type

r pro

sosi

al a

tferd

med

bar

-ne

ts ø

kend

e al

der,

men

inge

n ut

vik-

lings

mes

sige

end

ringe

r i fo

rhol

d til

ag

gres

siv

atfe

rd.

Ber

glun

d, E

., Er

ikss

on, M

., &

W

este

rlund

, M. (

2005

). C

om-

mun

icat

ive

skill

s in

rela

tion

to

gend

er, b

irth

orde

r, ch

ildca

re

and

soci

oeco

nom

ic st

atus

in

18-m

onth

-old

chi

ldre

n. S

can-

dina

vian

Jou

rnal

of P

sych

olo-

gy, 4

6(6)

, 485

-491

.

Kom

mun

ika-

sjon

sfer

digh

e-te

r hos

18

må-

nede

rs g

amle

ba

rn b

aser

t på

kjøn

n, fø

dsel

s-re

kkef

ølge

, til

syns

ordn

ing

og so

sioø

ko-

nom

isk

stat

us

1019

bar

n i a

l-de

ren

18 m

nd

Kor

tver

sjon

av

The

Swed

ish

Early

Com

-m

unic

ativ

e D

evel

op-

men

t Inv

ento

ries.

Test

stud

ie

Res

ulta

tene

i de

nne

stud

ien

vise

r at

det e

r sig

nifik

ante

eff

ekte

r i fo

rhol

d til

kj

ønn

og fø

dsel

srek

kefø

lge

i for

hold

til

vok

abul

ar fo

rstå

else

og

voka

bula

r pr

oduk

sjon

. Stu

dien

vis

er o

gså

at je

n-te

r skå

rer h

øyer

e en

n gu

tter,

og fø

rste

-fø

dte

skår

er h

øyer

e en

n se

nere

født

e.

Type

av

barn

etils

yn/p

ass (

fam

iliet

il-sy

n, h

jem

me

med

fore

ldre

og

barn

e-ha

ge),

sam

svar

er m

ed k

jønn

og

fød-

sels

rekk

eføl

ge i

forh

old

til v

okab

ular

134

13.5

Mat

riseo

vers

ikt o

ver s

vens

ke fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

prod

uksj

on o

g vi

ser a

t bar

n so

m b

lir

pass

et a

v an

dre

fam

iliem

edle

mm

er

ikke

har

sam

me

ford

eler

som

de

barn

a so

m e

r i b

arne

hage

elle

r hje

mm

e. S

o-si

oøko

nom

iske

forh

old

har i

ngen

ef-

fekt

på

barn

a i d

enne

ald

ersg

rupp

en.

Lind

qvis

t, G

. (20

01).

Whe

n Sm

all C

hild

ren

Play

: how

ad

ults

dra

mat

ise

and

child

ren

crea

te m

eani

ng. E

arly

Yea

rs:

Jour

nal o

f Int

erna

tiona

l Res

e-ar

ch &

Dev

elop

men

t, 21

(1),

7-14

.

Foku

sere

r på

det k

ultu

relle

as

pekt

et v

ed

leke

n og

hvo

r-da

n sm

å ba

rn

skap

er m

enin

g i l

ek g

jenn

om

dial

og m

ed

voks

ne

2 sm

åbar

ns-

grup

per

Kul

ture

ll til

nærm

ing

insp

irert

av V

ygot

sky

Vid

eoob

serv

asjo

n

Sam

tale

med

bar

n og

vo

ksne

Ek

sper

imen

t hvo

r pe-

dago

gisk

e pr

oses

ser e

r fu

lgt o

g be

skre

vet.

Stud

ien

vise

r at k

ultu

rell

kont

ekst

har

en

pos

itiv

påvi

rkni

ng p

å ba

rna

i for

-ho

ld ti

l men

ings

fulle

han

dlin

g. B

arns

fo

rest

illin

ger b

ygge

r ikk

e ba

re p

å ob

-je

ktet

i se

g se

lv m

en g

jenn

om fo

rtel-

linge

n/hi

stor

ien

som

gir

obje

ktet

og

hand

linge

n m

enin

g. N

år v

okse

n le

ker

rolle

r og

dram

atis

erer

hen

dels

er, å

p-ne

s det

dør

er fo

r en

leke

verd

en b

arn

kan

tre in

n i.

Jo

hans

son,

E. (

2008

). Em

path

y or

Inte

rsub

ject

ivity

? U

nder

-st

andi

ng th

e O

rigin

s of M

oral

ity in

You

ng

Chi

ldre

n’. S

tudy

in P

hilo

soph

y an

d Ed

ucat

ion,

27,

33-

47

Foku

s for

den

-ne

arti

kkel

en

er sm

åbar

ns

mor

al o

g de

res

beky

mrin

g fo

r an

dres

triv

sel

og v

elvæ

re

M

auric

e M

erle

au-

Pont

ys) t

eori

om in

ter-

subj

ektiv

itet o

g M

artin

H

offm

ans t

eori

om e

m-

pati

Teor

idre

vet a

v tid

lige-

re st

udie

r av

mor

al a

v Jo

hans

son

Hev

der a

t bar

ns o

mso

rg fo

r and

res

trivs

el o

g ve

lbeh

ag k

an b

li se

tt på

som

en

fruk

tbar

måt

e å

erfa

re, t

ilnæ

rme

seg

og b

li in

volv

ert i

and

res l

ivsv

er-

den

iste

denf

or u

ttryk

k av

em

pati.

135

13.6

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

insk

e fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Kal

liala

, M. (

2011

). Lo

ok a

t M

e! D

oes t

he A

dult

Trul

y Se

e an

d R

espo

nd to

the

Chi

ld in

Fi

nnis

h D

ay-C

are

Cen

tres?

Eu

rope

an E

arly

Chi

ldho

od

Educ

atio

n Re

sear

ch J

ourn

al,

19(2

), 23

7-25

3.

Forb

edre

triv

-se

l ”w

ell-

bein

g” fo

r bar

n un

der t

re å

r i

finsk

e ba

rne-

hage

r

Seks

Kan

garo

o gr

uppe

r og

fem

ko

ntro

ll gr

uppe

r m

ed ti

l sam

men

24

vok

sne

og 3

8 ba

rn

Byg

ger p

å La

vers

be-

grep

er ”

Sens

itivi

ty,

activ

atio

n an

d au

tono

-m

y”

LIS-

YC

(The

Leu

ven

Invo

lmen

t Sca

le fo

r Y

oung

Chi

ldre

n)

Inte

rven

sjon

sstu

die

Res

ulta

tene

vis

er a

t gje

nnom

å b

enyt

-te

seg

av K

anga

roo

inte

rven

sjon

er d

et

mul

ig å

øke

de

voks

nes s

ensi

tivite

t og

forb

edre

der

es a

ktiv

iser

ings

ferd

ighe

-te

r. K

allia

la fr

amhe

ver a

t det

te e

r mu-

lig n

år st

artn

ivåe

t for

pro

fesj

onel

l kv

alifi

serin

g og

mot

ivas

jon

var t

il-st

rekk

elig

høy

. Vid

ere

finne

r hun

i st

udie

n at

det

var

sign

ifika

nte

for-

skje

ller i

kva

litet

inne

nfor

båd

e K

anga

roo

grup

per o

g ko

ntro

ll gr

up-

pene

, det

te v

iste

seg

tyde

lig m

ello

m

indi

vidu

elle

vok

sne,

sam

t at k

valit

et

var u

tsta

bil s

elv

om p

erso

nale

t var

de

sam

me.

R

utan

en, N

. (20

11).

Spac

e fo

r to

ddle

rs in

the

guid

elin

es a

nd

curr

icul

a fo

r ear

ly c

hild

hood

ed

ucat

ion

and

care

in F

inla

nd.

Chi

ldho

od, 1

8(4)

, 526

-539

.

Foku

sere

r på

hvor

dan

”spa

ce”

begr

e-pe

t blir

kon

-st

ruer

t i se

ntra

-le

og

loka

le

lære

plan

er fo

r de

yng

ste

bar-

na

Po

licy

doku

men

ter

Polic

y an

alys

e R

utan

en fi

nner

at p

olic

y do

kum

ente

ne

fram

heve

r at b

arns

bes

te e

r ald

ersr

ela-

tert,

sam

t at d

e ge

nera

liser

er o

g sk

iller

m

ello

m b

ehov

og

evne

r for

de

yngs

te

og d

e el

dre

barn

a. P

å lo

kalt

nivå

er

”spa

ce”

som

tilb

ys d

e m

inst

e ba

rna

knyt

tet t

il ve

ktle

ggin

gen

av b

arne

ha-

gegr

uppe

n so

m e

t sam

funn

av

sosi

ale

aktø

rer,

de y

ngst

e bl

ir se

tt på

som

ue

rfar

ne n

ykom

mer

e so

m m

å til

pass

es

grup

pen

og d

ens r

egle

r.

136

13.6

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

insk

e fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

Hän

nikä

inen

, M. (

2010

). 1

to 3

Y

ear-

olds

in d

ay c

are

cent

res i

n Fi

nlan

d: A

n ov

ervi

ew o

f Eig

ht

Doc

tora

l Dis

serta

tions

O

vers

ikts

stud

ie -

teo-

ristu

die

Gir

en o

ppsu

mm

erin

g av

de

avha

nd-

linge

ne so

m fo

relig

ger i

Fin

land

per

i da

g i f

orho

ld ti

l bar

n 1-

3 år

. Kon

klu-

dere

r med

at d

et e

r få

avha

ndlin

ger o

g st

udie

r rel

ater

t til

barn

1-3

år i

bar

ne-

hage

. Det

te e

r noe

uve

ntet

med

tank

e på

at d

e ha

r syv

uni

vers

itet m

ed d

ok-

torp

rogr

am, m

en p

å de

n an

dre

side

n er

det

få p

rofe

ssor

er so

m jo

bber

med

sm

åbar

nsfo

rskn

ing.

I ar

beid

ene

som

fo

relig

ger f

inne

r Hän

nikä

inen

noe

n lik

hets

trekk

. Alle

er p

rodu

sert

av

kvin

ner s

om ti

l del

s har

pra

ktis

ert s

om

førs

kole

lære

re fø

r de

star

tet p

å do

k-to

rstu

diet

. Avh

andl

inge

ne e

r mon

o-gr

afie

r hvo

rav

seks

er s

krev

et p

å sv

ensk

og

to p

å en

gels

k.

Silv

en, M

., Po

skip

arta

, E.,

Nie

mi,

P., &

Voe

ten,

M.

(200

7). P

recu

rsor

s of R

eadi

ng

Skill

from

Infa

ncy

to F

irst

Gra

de in

Fin

nish

: Con

tinui

ty

and

Cha

nge

in a

Hig

hly

In-

flect

ed L

angu

age.

Jou

rnal

of

Educ

atio

nal P

sych

olog

y, 9

9(3)

, 51

6-53

1.

Å se

på

hva

som

dan

ner

grun

nlag

et fo

r le

snin

g i s

ko-

leal

der.

56 b

arn

i ald

eren

1

til 7

år

Teor

i om

fono

logi

sk

bevi

ssth

et

Tidl

ig le

seop

plæ

ring

Empi

risk

test

stud

ie

Indi

vidu

elle

test

er a

v ba

rna

hver

t år f

ra d

e va

r 1 ti

l 7. å

r V

ideo

oppt

ak a

v te

ste-

ne

Stud

ien

finne

r at l

esin

g av

”or

d” fø

r ba

rna

begy

nner

på

skol

en fl

ater

ut v

ed

påvi

rkni

ngen

av

konk

urre

rend

e fo

ne-

mis

k be

viss

thet

sfak

tore

r i fo

rhol

d til

le

sing

. De

finne

r vid

ere

at i

høy

”in-

fect

ed”

språ

k m

ed e

n tra

nspa

rent

or-

togr

afi b

estå

r vei

en ti

l les

ing

av fe

r-di

ghet

er læ

rt i e

n re

kkef

ølge

. Den

si

ste

fase

n i l

eseu

tvik

linge

n ka

rakt

eri-

137

13.6

Mat

riseo

vers

ikt o

ver f

insk

e fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Mål

U

tval

g Te

ori

Met

ode

Hov

edfu

nn

sere

s av

sim

ulta

n ut

vikl

ing

som

inne

-ha

r båd

e fo

nem

isk

bevi

ssth

et o

g ny

e le

sefe

rdig

hete

r. St

udie

n ko

nklu

dere

r m

ed a

t det

er b

åde

univ

ersa

le ”

språ

k-ve

ier”

og

kultu

rspe

sifik

ke ”

veie

r” ti

l lit

erac

y og

dis

se v

eien

e m

å er

kjen

nes

når m

an ”

lete

r” e

tter h

va so

m d

anne

r gr

unnl

aget

for l

esin

g i s

kole

alde

r.

Lubi

n, A

., Pi

neau

, A.,

Hod

ent,

C.,

& H

oudé

, O. (

2006

). La

n-gu

age-

spec

ific

effe

cts o

n nu

m-

ber c

ompu

tatio

n in

todd

lers

: A

Euro

pean

cro

ss-li

ngui

stic

car

-to

grap

hy. C

ogni

tive

Dev

elop

-m

ent,

21(1

), 11

-16.

Se h

vord

an

hjer

nen,

med

el

ler u

ten

språ

k, b

ereg

ner

tall.

48 sp

ansk

tale

n-de

og

48 fi

nskt

a-le

nde

barn

i al

-de

ren

2 og

3 å

r

Tidl

iger

e fo

rskn

ing

rette

t mot

tosp

råkl

ige

og ”

neur

oim

agin

g” st

u-di

er

Atfe

rdss

tudi

er re

ttet

mot

tall

Eksp

erim

ents

tudi

e gj

enno

m å

m

åle

barn

s ver

bale

re

aksj

on

Stud

ien

konk

lude

rer m

ed a

t man

har

en

gen

erel

l arit

met

isk

evne

for s

må

tall

som

er l

ik h

os b

åde

aper

og

pre-

verb

ale

barn

. Utv

iklin

gen

av d

enne

ty

pen

tidlig

kun

nska

p i m

enne

sket

fø

lger

spes

ielle

han

dlin

gsm

ønst

er

avhe

ngig

av

hvilk

et sp

råk

barn

et

snak

ker.

138

13.7

Mat

riseo

vers

ikt o

ver i

nter

nasj

onal

e fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Form

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

Ja

ffe,

Van

Hul

le &

Rod

gers

(2

011)

H

vilk

en e

ffek

t ha

r bar

netil

syn

uten

for h

jem

-m

et i

forh

old

til b

arne

tilsy

n i

hjem

met

9185

bar

n (5

år

elle

r eld

re)

Byg

ger p

å an

dre

stor

e st

udie

r inn

en sa

mm

e fe

lt

Long

itudi

nell

surv

ey

stud

ie

Met

a-an

alys

e

Stud

ien

finne

r at b

arne

tilsy

n ut

enfo

r hj

emm

et (b

arne

hage

) er p

ositi

vt re

la-

tert

til sk

årin

g på

skol

efag

og

kogn

iti-

ve te

ster

, sam

t at d

e vi

ser l

aver

e at

-fe

rdsp

robl

emer

i te

nåre

ne e

nn b

arn

som

ikke

har

hat

t bar

netil

syn

uten

for

hjem

met

. Når

det

gje

lder

sam

men

lik-

ning

med

søsk

en so

m ik

ke h

ar h

att

barn

etils

yn u

tenf

or h

jem

met

finn

er d

e in

gen

fors

kjel

l. St

udie

n ko

nklu

dere

r m

ed a

t det

ikke

kan

påv

ises

ver

ken

nega

tiv e

ller p

ositi

v ef

fekt

er a

v å

be-

gynn

e i b

arne

hage

n fø

r 3 å

rs a

lder

en.

Fam

ilien

s kar

akte

ristis

k er

vik

tiger

e en

n tid

spun

ktet

for n

år b

arna

får a

n-ne

n til

syn

uten

for h

jem

met

. B

elsk

y &

Plu

ss (2

011)

B

etyd

ning

av

barn

ehag

ekva

-lit

et o

g ba

rns

atfe

rd

Tenå

ringe

r som

ha

r gåt

t i b

arne

-ha

ge

Lo

ngitu

dine

ll st

udie

ba

sert

på N

ICH

D

Surv

ey o

g in

terv

ju

med

tenå

ringe

r

Bar

neha

ger m

ed la

v kv

alite

t har

en

nega

tiv e

ffek

t på

fatti

ge b

arns

fict

ion

og ik

ke m

inst

i fo

rhol

d til

kog

nitiv

e og

ling

vist

iske

evn

er. N

ye a

naly

ser f

ra

NIC

HD

vis

er a

t når

tidl

ig te

nden

ser t

il ne

gativ

em

osjo

nell

atfe

rd/v

ansk

elig

te

mpe

ram

ent t

as i

betra

ktni

ng fo

rut-

sier

det

te o

gså

utag

eren

de p

robl

emer

ra

ppor

tert

av læ

rer.

Bar

n so

m v

iser

ne

gativ

atfe

rd e

r mer

påv

irket

av

bar-

139

13.7

Mat

riseo

vers

ikt o

ver i

nter

nasj

onal

e fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Form

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

ne

hage

ns k

valit

et e

nn a

ndre

bar

n. S

tu-

dien

kon

klud

erer

med

at b

arne

hage

n ka

n bi

dra

til å

gi g

ode

foru

tset

ning

er

for b

arn

om d

et e

r god

kva

litet

og

for-

verr

e ba

rns a

tferd

om

den

er d

årlig

. Sy

lvia

, Mel

huis

h, S

amm

ons,

Tagg

ert &

Sirj

a B

latc

hfor

d (2

011)

Mål

e ef

fekt

en

av b

arne

hage

-kv

alite

ten

på

barn

s kog

niti-

ve o

g at

ferd

s-m

essi

ge u

tfall

ved

11år

s ald

e-re

n

3000

bar

n

141

førs

kole

r 3-

11 å

ringe

r

St

orsk

aler

t lon

gitu

di-

nell

stud

ie

Obs

erva

sjon

sstu

die

Inte

rvju

M

ulti-

leve

l mod

elle

-rin

g fo

r å m

åle

effe

k-te

n av

bar

neha

gens

kv

alite

t på

barn

s aka

-de

mis

ke o

g so

sial

e at

ferd

ved

11

årsa

lde-

ren.

Res

ulta

tene

fra

stud

ien

vise

r at b

arne

-ha

gens

kva

litet

var

den

stør

ste

og m

est

sign

ifika

nte

fakt

oren

ette

r å h

a ta

tt he

nsyn

til p

erso

nlig

hets

trekk

hos

bar

n og

fakt

orer

gje

lden

e fa

mili

en. B

arn

med

kog

nitiv

e og

atfe

rdsm

essi

ge p

ro-

blem

er so

m g

ikk

i bar

neha

ger m

ed la

v kv

alite

t ski

lte se

g ik

ke u

t i fo

rhol

d til

ba

rn so

m ik

ke h

adde

bar

neha

geer

fa-

ring.

Car

roll-

Lind

& A

ngus

(201

1)

Få fr

am in

for-

mas

jon

om

barn

etils

yn

uten

for h

jem

-m

et sl

ik a

t for

-el

dre

kan

ta

valg

om

når

de

skal

beg

ynne

å

jobb

e og

når

de

vil

anve

nde

Inte

rvju

av

for-

eldr

e, b

arne

ha-

gepe

rson

al, u

li-ke

pro

fesj

oner

kn

ytte

t til

bar-

neha

ge-

prob

lem

atik

ken.

Po

licya

naly

se

Inte

rvju

K

onkl

uder

er m

ed a

t bar

netil

syn

uten

-fo

r hje

mm

et ik

ke e

r neg

ativ

t for

utsa

tt at

det

er g

od k

valit

et o

g ris

ikoe

n fo

r st

ress

hån

dter

es p

å en

god

og

fors

var-

lig m

åte

i bar

neha

gen.

D

e fr

emhe

ver o

gså

at fo

reld

re b

ør

være

hje

mm

e de

førs

te 1

2 m

åned

ene

i ba

rnet

s liv

, men

med

mer

vel

ferd

sstø

t-te

. Det

arg

umen

tere

s ogs

å fo

r at d

et

treng

s mer

utd

anne

t per

sona

l, kv

alite

-

140

13.7

Mat

riseo

vers

ikt o

ver i

nter

nasj

onal

e fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Form

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

ba

rneh

age

for

sine

bar

n te

n på

virk

som

hete

n fo

r de

yngs

te m

å se

es n

ærm

ere

på sp

esie

lt i f

orho

ld ti

l gr

uppe

stør

rels

e, a

ntal

l bar

n pe

r vok

-se

n, fy

sisk

e ar

eal o

g ko

mpe

tans

en ti

l de

vok

sne.

M

cCar

tney

, Bur

chin

al, A

liso

Cla

rke-

Stew

art,

Bub

, Ow

en &

B

elsk

y (2

010)

Rel

asjo

nen

mel

lom

tim

er

tilbr

akt i

bar

-ne

hage

n og

ba

rns u

tage

-re

nde

atfe

rd

St

udie

n fin

ner i

ngen

sam

men

heng

m

ello

m ti

mer

i ba

rneh

age

og u

tage

-re

nde

atfe

rd. D

et d

e im

idle

rtid

finne

r er

at a

ntal

l tim

er so

m ti

lbrin

ges i

bar

-ne

hage

er s

terk

t rel

ater

t til

utag

eren

de

atfe

rd n

år b

arn

var i

bar

neha

ger m

ed

lav

kval

itet o

g nå

r de

tilbr

inge

r stø

rs-

tepa

rten

av ti

den

i sto

re g

rupp

er.

Rom

ano,

Koh

en &

Fin

ley

(201

0)

N

asjo

nalt

utva

lg

på 4

521

fire

og

fem

årin

ger

Kon

klud

ere

med

at h

øy k

valit

et i

bar-

neha

gen

er sp

esie

lt vi

ktig

for b

arn

fra

fam

ilier

med

lav

økon

omis

k st

atus

. V

ider

e vi

ser r

esul

tate

ne a

t sam

hand

-lin

gen

mel

lom

fam

ilief

akto

rer o

g ba

r-ne

hage

n på

virk

er b

arna

. A

lmon

d, D

.& C

urrie

, J.

(201

1)

”Hum

an C

apita

l Dev

elop

men

t be

fore

Age

Fiv

e”

Vis

er a

t det

har

skje

dd e

n ek

splo

sjon

av

fors

knin

g ru

ndt d

en ti

dlig

e be

tyd-

ning

en a

v hu

man

kapi

talu

tvik

linge

n de

si

ste

10 å

rene

. De

vise

r ogs

å at

hen

-de

lser

inne

n de

førs

te fe

m le

veår

ene

kan

ha st

or e

ffek

t på

hvor

dan

det g

år

sene

re i

livet

.

141

13.7

Mat

riseo

vers

ikt o

ver i

nter

nasj

onal

e fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Form

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

D

eyno

ot-S

chau

b, M

. J. J

. M.

G.,

& R

ikse

n-W

alra

ven,

J. M

. (2

008)

. Inf

ants

in g

roup

car

e:

Thei

r int

erac

tions

with

pro

fes-

sion

al c

areg

iver

s and

par

ents

ac

ross

the

seco

nd y

ear o

f life

. In

fant

Beh

avio

r and

Dev

elop

-m

ent,

31(2

), 18

1-18

9.

Utv

iklin

g av

kv

alite

t i in

ter-

aksj

on m

ello

m

voks

en o

g ba

rn

i bar

neha

ger

mel

lom

15

og

23 m

åned

er.

Sam

men

ligne

r m

ed in

tera

k-sj

onsk

valit

et i

hjem

med

en

av fo

reld

rene

70 b

arn

O

bser

vert

når d

e er

15

og 2

3 m

å-ne

der

Bro

nfen

bren

ner

Tilk

nytn

ings

teor

i In

tera

ksjo

nsfo

rskn

ing-

og

teor

i

Vid

eoob

serv

asjo

ner i

12

min

utte

rs st

rukt

u-re

rte le

kesi

tuas

jone

r i

barn

ehag

e og

hje

m.

Bar

neha

geda

taen

e er

po

lyad

iske

. H

jem

med

atae

ne e

r dy

adis

ke.

Ana

lyse

verk

tøye

r: R

atin

g-sk

aler

på

voks

-ne

s og

barn

s int

erak

-sj

on i

situ

asjo

nen

(et-

ter E

ricks

on, S

rouf

e &

Eg

elan

d 19

85)

Kva

litet

en p

å in

tera

ksjo

nen

mel

lom

vo

ksen

og

barn

i ba

rneh

ager

øke

r be-

trakt

elig

fra

barn

a er

15

til d

e er

23

mån

eder

. Ved

15

mån

eder

s ald

er e

r kv

alite

t på

inte

raks

jon

som

gje

lder

om

sorg

sper

sone

ns st

øtte

nde

tilst

ede-

være

lse

og re

spek

t for

bar

net a

uton

o-m

i, sæ

rlig

lav.

V

ed 1

5 m

åned

ers a

lder

var

inte

rak-

sjon

skva

litet

en b

etra

ktel

ig la

vere

i ba

rneh

ager

sam

men

ligne

t med

inte

r-ak

sjon

hje

mm

e, m

ens v

ed 2

3 m

åne-

ders

ald

er e

r den

ikke

dår

liger

e, o

g i

noen

tilfe

ller b

edre

enn

kom

mun

ika-

sjon

i m

ed fo

reld

re h

jem

me.

B

åde

ved

15 o

g 23

mån

eder

s ald

er,

uttry

kker

bar

na m

er n

egat

ivite

t mot

fo

reld

re e

nn b

arne

hage

pers

onal

e.

Dat

a vi

ser a

t det

er m

ulig

å o

ppnå

go

de sa

msp

ill m

ello

m v

oksn

e og

bar

n i b

arne

hage

r, se

lv o

m d

et ik

ke a

lltid

er

tilfe

lle. F

ores

lår a

t ant

alle

t bar

n pr

. vo

ksen

redu

sere

s, sa

mt o

pplæ

ring

og

utda

nnin

g av

vok

sne.

142

13.7

Mat

riseo

vers

ikt o

ver i

nter

nasj

onal

e fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Form

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

V

erm

eer,

H. J

., va

n Ijz

endo

orn,

M

. H.,

de K

ruif,

R. E

. L.,

Fuk-

kink

, R. G

., Ta

vecc

hio,

L. W

. C

., R

ikse

n-W

alra

ven,

J. M

., m

fl. (2

008)

. Chi

ld c

are

in th

e N

ethe

rland

s: T

rend

s in

qual

ity

over

the

year

s 199

5-20

05.

Jour

nal o

f Gen

etic

Psy

chol

ogy,

16

9(4)

, 360

-385

.

Kva

litet

i ba

r-ne

hage

tilbu

d K

ompa

rativ

t i

forh

old

til ti

d-lig

ere

unde

r-sø

kels

er (1

995

og 2

001)

av

kval

itet i

ne-

derla

ndsk

e ba

rneh

ager

153

barn

ehag

e-gr

uppe

r med

ba

rn m

ello

m 3

og

48

mån

eder

Øko

logi

ske

og in

tera

k-sj

onis

tisk

utvi

klin

gspy

-ko

logi

sk te

ori (

barn

s ut

vikl

ing

som

kon

teks

-tu

elt f

enom

en)

Empi

ri kn

ytte

t til

bar-

neha

gekv

alite

t

Obs

erva

sjon

er o

g sk

å-rin

ger m

ed IT

ERS-

R

ECER

S-R

C

areg

iver

Inte

ract

ion

Scal

e (C

IS) (

Arn

ett

1989

)

Spør

resk

jem

a:

Stru

ktur

elle

forh

old

Kje

nnet

egn

ved

ansa

t-te

Finn

er n

edga

ng i

pros

essk

valit

et m

ålt

med

ITER

S-R

og

ECER

S-R

fra

un-

ders

økel

sene

i 19

95 o

g 20

05.

Stab

il in

tera

ksjo

nskv

alite

t mål

t med

C

IS, m

en C

IS-s

kala

en a

nsee

s ikk

e å

fang

e op

p ve

sent

lige

side

r ved

vok

-se

n-ba

rn in

tera

ksjo

ner.

Kon

klud

erer

med

at d

et m

å ut

vikl

es

nye

mål

for v

oksn

es in

tera

ksjo

ner

med

bar

n. B

ehov

for i

nter

vens

jone

r fo

r å b

edre

kva

litet

. A

lber

s, E.

M.,

Rik

sen-

Wal

rave

n, J.

M.,

& d

e W

eerth

, C

. (20

07).

Infa

nts’

inte

ract

ions

w

ith p

rofe

ssio

nal c

areg

iver

s at

3 an

d 6

mon

ths o

f age

: A lo

n-gi

tudi

nal s

tudy

. Inf

ant B

eha-

vior

& D

evel

opm

ent,

30(4

), 63

1-64

0.

Kva

litet

og

stab

ilite

t i

sped

barn

s in-

tera

ksjo

ner

med

pro

fesj

o-ne

lle o

mso

rgs-

pers

oner

i ba

r-ne

hage

r ved

3

og 6

mån

eder

s al

der,

og b

e-ty

dnin

g av

ba

rns n

egat

ive

emos

jona

litet

64 b

arn

i 53

ulik

e ba

rneh

a-ge

grup

per o

b-se

rver

t i sa

m-

spill

med

pro

fe-

sjon

elle

om

-so

rgsp

erso

ner

når d

e er

3 o

g 6

mån

eder

Sped

barn

sfor

skni

ng:

Inte

raks

jons

pers

pekt

i-ve

r kny

ttet t

il be

tyd-

ning

av

sam

spill

, tid

s-fa

ktor

og

barn

s bid

rag

til sa

msp

illet

Vid

eoob

serv

asjo

ner a

v tre

ulik

e om

sorg

ssitu

a-sj

oner

i ba

rneh

agen

e (ti

l sam

men

ca.

25

min

utte

r)

Skår

er:

Om

sorg

sper

sone

nes

inte

raks

jons

bidr

ag:

sens

itivi

tet,

resp

onsi

vi-

tet o

g sa

mar

beid

i fo

r-ho

ld ti

l bar

ns in

nspi

ll,

vers

us a

vbry

tels

er o

g av

spor

inge

r (A

ins-

Kva

litet

en i

sam

spill

et m

ello

m p

rofe

-sj

onel

le o

mso

rgsp

erso

ner o

g sp

ed-

barn

, økt

e ik

ke fr

a ba

rna

var f

ra 3

til

de v

ar 6

mån

eder

gam

le.

Om

sorg

sper

sone

r syn

es å

ha

en re

la-

tivt s

tabi

l int

erak

sjon

sstil

, men

den

på

virk

es a

v ba

rns e

mos

jona

litet

. B

arn

som

uttr

ykke

r mer

neg

ativ

e em

osjo

ner,

ble

møt

t med

min

dre

sen-

sitiv

itet o

g sa

mar

beid

i in

tera

ksjo

ner

både

ved

3 o

g 6

mån

eder

s ald

er.

Finn

er e

t for

bedr

ings

pote

nsia

l ette

r-so

m g

jenn

omsn

ittsk

valit

eten

i in

tera

k-sj

onen

e ku

n er

mod

erat

e bå

de n

år d

et

143

13.7

Mat

riseo

vers

ikt o

ver i

nter

nasj

onal

e fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g st

udie

r Fo

rfat

ter/S

tudi

e Fo

kus/

Form

ål

Utv

alg

Teor

i M

etod

e H

oved

funn

w

orth

, Ble

har,

Wat

ers

& W

all 1

978)

.

Bar

nas i

nter

aksj

onsb

i-dr

ag

Emot

iona

l Ava

ilabi

lity

Scal

es 3

. utg

ave

(Bi-

ringe

n m

fl. 1

998)

gjel

der b

arna

s og

omso

rgsp

erso

nene

s bi

drag

.

144

13.8

Mat

riseo

vers

ikt o

ver t

emae

r/fok

us i

nors

ke fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g an

tolo

gier

Ar

tikke

lsam

ling

Virk

ning

er

Bar

ns re

lasj

oner

M

enin

gssk

apin

g Læ

ring

Med

virk

ning

Fo

reld

re

Pers

onal

e Te

ori o

g m

etod

eutv

ik-

ling

Ann

et

Lekh

al, R

mfl.

(2

011)

B

ekkh

us, M

., R

utte

r, M

., M

augh

an, B

., B

orge

, A. I

. H.

(201

1)

Mog

stad

, M. &

Hav

-ne

s, T.

(2

010)

Løkk

en, G

. (2

004)

G

reve

, A.

(200

9)

Os,

E.

(und

er tr

yk-

king

)

Alv

esta

d, T

. (2

009)

M

oser

, T. &

Mar

tin-

sen,

M. (

2010

) Ei

de, B

. Os,

E. o

g Pr

amlin

g, I.

(u

nder

tryk

king

) G

reve

, A. (

2008

a)

Bae

, B.

(201

0).

Eide

, B. J

. (2

008)

, Grin

d-la

nd, B

. (20

11)

Myr

stad

, A. &

Sv

erdr

up, T

. (2

009)

Sa

ndvi

k, N

. (2

007)

Sa

ndvi

k, N

. (2

009)

And

enæ

s, A

. (un

-de

r try

kkin

g)

Dru

gli,

MB

&

Und

heim

, AM

(2

012)

F

arst

ad, G

. R.,

&

Stef

anse

n, K

. (2

007)

L

øvgr

en, M

&

Gul

bran

dsen

, L.

(und

er tr

ykki

ng)

Stef

anse

n, K

. (un

-de

r try

kkin

g)

And

enes

, A.

(und

er tr

ykki

ng)

Bau

stad

, A.G

. (u

nder

tryk

king

) Ei

de m

fl.

(201

0)

Haa

vind

, H.

(201

1)

Gre

ve; A

. (2

008b

) Lø

kken

, G.

(200

9)

Ros

shol

t, N

. (2

010)

Sa

ndvi

k, N

. (2

010)

) R

ossh

olt,

N.

(200

9)

Gre

ve, A

. og

Solh

eim

, M.

(201

0)

145

13.8

Mat

riseo

vers

ikt o

ver t

emae

r/fok

us i

nors

ke fa

gfel

levu

rder

te a

rtikl

er o

g an

tolo

gier

Anto

logi

erV

irkni

nger

B

arns

rela

sjon

er

Men

ings

skap

ing

Lærin

g M

edvi

rkni

ng

Fore

ldre

Pe

rson

ale

Teor

i og

met

ode-

utvi

klin

g A

nnet

Zach

risso

n, H

.D.,

Lek-

hal,

R.,

& S

chjø

lber

g (2

009)

B

orge

, A.I.

H.

(201

0)

Auk

rust

, V. G

. (2

002)

Ø

dega

ard,

E.E

. (2

011a

) Pr

amlin

g, N

&

Øde

gaar

d, E

.E

(201

1)

Bae

, B

(201

2)

Grin

dlan

d, B

. (2

012)

Jo

hann

esen

, N.

(201

2)

Myr

stad

, A. o

g Sv

erdr

up, T

. (2

012)

Fe

nnef

oss,

A.T

og

Jans

en, K

.E.

(201

2)

Sand

vik,

N.

(201

2)

Sver

drup

, T. &

M

yrst

ad, A

. (2

011)

Ø

dega

ard,

E.E

. (2

011)

Ø

dega

ard

E.E.

(2

009)

B

ae, B

. (2

012)

Bae

, B.

(201

2)

Løkk

en, G

. (2

011)

M

yrst

ad, A

. (2

009)

A

brah

amse

n,

G.

(200

2)

Win

ger,

N.

(red

) (2

007)

Ei

de, B

., &

W

inge

r, N

. (2

008)