Download - Ivar Giaever trailer

Transcript

Professor Ragnhild Hennum: Vice-Rector

of the University of Oslo for the period

2009-2013

Ivar Giæver

Professor Emeritus ved Rensselaer Polytechnic Institute, NY.

Æresdoktor og Vista-professor ved Universitetet i Oslo.

Vinner av Nobelprisen i fysikk 1973

Ivar Giæver

Født i Bergen 5. april 1929

Ivar Giæver

Oppvokst på Lena, Østre Toten

Examen artium fra Hamar Katedralskole 1947

Ivar Giæver

Ivar GiæverUteksaminert som sivilingeniør fra NTH i 1952

Ivar GiæverAnsatt ved General Electric Company i 1954, først i

Ontario, Canada deretter i Schenectady i New York.

Gikk gjennom GE’s opplæringsprogram for ingeniører og

ble i 1958 ansatt på konsernets forskningslaboratorium.

Samtidig studerte han ved Rensselaer Polytechnic Institute i

Troy, New York og oppnådde Ph. D. graden i teoretisk fysikk

i 1964.

Ivar Giæver mottok et Guggenheim Fellowship-stipend

i 1969-70 og reiste til Cambridge for å studere biofysikk.

General Electric tildelte ham et Coolidge-stipend

i 1975-76 som ble brukt ved University of California

og ved Salk Institute for Biological Sciences i La Jolla

Post Doc.: Fra faste stoffer til biofysikk

Great minds think alike…?

Ansatt på patentkontoret i Oslo 1953

Nobelprisen i fysikk 1973

Amerikansk statsborger fra1964

Ansatt på patentkontoret i Bern 1903

Nobelprisen i fysikk 1921

Amerikansk statsborger fra 1940

Forskningen fram mot Nobelprisen

Ivar Giæver forsket på teorien som beskriver superledning

Teorien, kjent som BCS-teorien, etter fysikerne

Bardeen, Cooper og Schrieffer, beskriver blant annet

et forbudt energiområde for elektronene i superlederen.

Forskningen fram mot Nobelprisen

Giævers eksperimenter påviste eksistensen av det forbudte

energiområdet og åpnet videre for en ny måte for å forstå

superledere og kvantemekanisk tunelleffekt

Forskningen fram mot Nobelprisen

Giævers fem første artikler fra perioden 1960-1962 er i dag til sammen sitert

over 1200 ganger (Web of Science) og ble utført før oppnådd Ph.D. grad.

Nobelprisen i 1973

Nobelprisen i 1973 ble delt mellom Leo Esaki,

Ivar Giæver og Brian Josephson.

Nobelprisen i 1973

Prisen ble tildelt for deres oppdagelser om kvantemekanisk

tunelleffekt i faste stoffer. Den ene halvparten ble delt mellom

Esaki og Giæver, den andre halvparten gikk til Josephson.

Nobelprisen i 1973

Giævers eksperimenter la grunnlaget for teoretikeren

Josephsons arbeid med en ny teori om bl. a. tunelleffekt

for elektronpar i superledere -The Josephson effect.

Nobelprisen i 1973

Alle tre utførte sine viktigste arbeider før oppnådd Ph.D.

Både Esaki og Giæver arbeidet i private bedrifter, henholdsvis

Sony Corporation og General Electric Company.

Forskningen etter Nobelprisen

Fra ca. 1971 og fram til i dag har Ivar Giæver

hatt fokus på biofysikk, spesielt makromolekyler

og celler på ikke-organiske overflater.

Han sluttet hos General Electric i 1988 og gikk til

et professorat på Rensselaer Polytechnic Institute.

Samme år ble han også Vista-professor ved UiO,

med økonomisk støtte fra Statoil.

Forskning og innovasjon

Ivar Giæver grunnla firmaet Applied BioPhysics

i 1991 og er i dag Chief Technology Officer.

Firmaet utvikler teknologi for å studere

aktivitet i celler og dyrevev ved bruk av

impedans-målinger.

Ivar Giæver har bidratt til 26 registrerte

patenter i USA, den siste i 2004.

Priser og utmerkelser

Mottok Oliver E. Buckley Condensed Matter Prize fra

American Physical Society i 1965

Tildelt Vladimir K. Zworykin Award i 1974 fra

National Academy of Engineering:

”For his original contributions to the fields of electronic tunnelling, super-

conductivity and in-situ protein detection”

Æresdoktor ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet

Universitetet i Oslo i 1976.

Det Kongelige Norske Videnskabers Selskabs høyeste utmerkelse,

Gunnerusmedaljen ble tildelt Ivar Giæver i 2010.

Priser og utmerkelser

I professor Morten M. Laanes

lab. på Biologisk institutt.

Ivar Giæver -fortsatt en aktiv forsker

I professor Morten M. Laanes lab. på

Biologisk institutt i 2007 -sammen

Erlend Haugarvoll og Haakon Nordhagen

Ivar Giæver -fortsatt aktiv forsker

Eksperimenterer med ECIS sammen biologistudent Carmen Campbell.

Ivar Giæver -fortsatt en aktiv forsker

Ivar Giæver

Middag i Odd Hassels hus på Nordberg sammen Inger Giæver, Rolf Wahlstrøm og

biologistudent Carmen Campbell.

Ivar Giæver

Middag i Giævers sommerhus på Husøy, Tønsberg.

Biologistudent Carmen Campbell hos Giæver

på Husøy i Tønsberg.

Ivar Giæver

VILHELM BJERKNES’ HUSThe new Science Library

(Realfagsbiblioteket)

Get Real

Commitment to Science

for students and employees at

University of Oslo

– et sted å legge grunnlag for ny forskning,

fortsette læringen, bli inspirert, møte

venner, kollegaer og foreleser.

Who?

The norwegian scientist

Vilhelm Bjerknes (1862-1951) is regarded as one of the founders of meteorology.

He was also a prominent scientist in physics and geophysics.

The New Science Library in Vilhelm Bjerknes’ hus

and

Science debate in Norway- a cooperation with Fritt Ord