Inga Egeberg
architecture portfolio
Inga Egeberg
Arkitekt M. Arch.
0047 930 91 105
CONTENTS
(opp)hevet murdiploma thesis
techtonic practiceslandscape hotel at Sognefjellet
Learning from Jacobsen transforming Rdovre culture hall
House for a gardenerAsahikawa, Japan
HarestuaRestaurant
New Line infrastructure and city planning
(opp)hevet mur
a juvenile prison in Oslo
In Norway today, convicted juveniles between 15 and 18 years are imprisoned together with adults, due to a lack of alternatives.
The government has apporved a juvenile prison for six inmates in the area of Eastern norway. This is the basis for our project.
Our aim was to create a contribution to the debate, where there are few to none existing references customized to the youths themselves.
We wanted to create worthy sorroundings for convicted juveniles and challenge todays conventional prison architecture.
We asked how architecture can help the juveniles prepare for life after detention, while maintaining a necessary degree of safety and studied the possibility re-think the prison wall to establish connections between the prison and the society.
We studied various qualities that we considered important in a juvenile prison.
Models have been an important tool to study and focus on themes such as the wall, the cell, gardens, fragmentation, indoor-outdoor relationship, sequences, filtration and levels of security.
tomtevalg
Vi har studert ulike alternativer for tomt basert p de over-
fornevnte kriteriene og kommet frem til en omrde for vi-
dere studier p Vollebekk i Groruddalen i Oslo.
Tomten ligger i Bjerke bydel og er en del av den store trans-
formasjonsprosessen som pgr i Groruddalen og srlig i
kernomrdet. Tidligere dominans av nrings- og indus-
trivirksomhet p Vollebekk svekkes til fordel for en blandet
bebyggelse med hovedvekt p boliger, handel og kontorer.
Tomt
E6
Ring 3
Ulvensplitten
stre A
ker ve
i
stre Aker vei
ke
rnve
ien
Trondhei
msveien
Ring 3
Bjerketravbane
KERN
Kuben vgs
RISLKKA
VEITVET
ALNA ALNABRU
ULVEN
Ungdomsenheten ved Bjrgvin Fengsel, Bergen
Myndighetene nsker etablere en ny ungdomsenhet p stlandet
Vi nsker legge enheten i OsloBjerke bydel: En bydel i transformasjon. Sentralt, men likevel i periferien av den tette byen
Tomt: Vollebekk, Linderud delbydel
kern
rvoll
Linderud
VeitvedtGamlebyenOslo S
Grnerlkka
kernCarl Berner
Alnabyen
Bjerke Linderud
Bjerke bydel: En bydel i transformasjon.Sentralt, men likevel i periferien av den tette byen
Ungdomsenheten ved Bjrgvin Fengsel, Bergen
Myndighetene nsker etablere en ny ungdomsenhet p stlandet
Vi nsker legge enheten i OsloBjerke bydel: En bydel i transformasjon. Sentralt, men likevel i periferien av den tette byen
Tomt: Vollebekk, Linderud delbydel
kern
rvoll
Linderud
VeitvedtGamlebyenOslo S
Grnerlkka
kernCarl Berner
Alnabyen
Bjerke Linderud
Ungdomsenheten ved Bjrgvin Fengsel, Bergen
Myndighetene nsker etablere en ny ungdomsenhet p stlandet
Vi nsker legge enheten i OsloBjerke bydel: En bydel i transformasjon. Sentralt, men likevel i periferien av den tette byen
Tomt: Vollebekk, Linderud delbydel
kern
rvoll
Linderud
VeitvedtGamlebyenOslo S
Grnerlkka
kernCarl Berner
Alnabyen
Bjerke Linderud
vi nsker legge enheten i Oslo
Kriterier for plassering:
Et fengsel er en normal institusjon p lik linje med andre
offentlige institusjoner som skoler, sykehus etc, hvor nr-
heten til samfunnet er viktig. Ungdomsfengselet er ikke en
institusjon som br skyves under teppet, men br ha en
nr kontakt til konteksten det ligger i og samfunnet rundt
og ha mulighet til benytte seg av tilbudene som befinner
seg i omrdet.
Fengselet br fremst som et trygt sted for de innsatte og
de ansatte, gi de insatte mulighet til bevege seg fritt
innenfor en gitt ramme og ha direkte eller indirekte
kontakt med omgivelsene utenfor, men samtidig oppfylle
et tilfredsstillende sikkerhetsniv. Kan man her tenke en
filtrering fra hysikkerhet til lavsikkerhet/frihet?
Fengselet br ligge i nrhet til kollektivtransport og
annen infrastruktur. Det br vre enkelt komme seg til
og fra fengselet for bde beskende, ansatte og politi, om
de kommer gende, syklende, med kollektivtransport eller
bil.
Ungdomsenheten ved Bjrgvin Fengsel, Bergen
Myndighetene nsker etablere en ny ungdomsenhet p stlandet
Vi nsker legge enheten i OsloBjerke bydel: En bydel i transformasjon. Sentralt, men likevel i periferien av den tette byen
Tomt: Vollebekk, Linderud delbydel
kern
rvoll
Linderud
VeitvedtGamlebyenOslo S
Grnerlkka
kernCarl Berner
Alnabyen
Bjerke Linderud
The juveniles can benefit from placing the prison in an urban area, and we propose that the juvenile prison should be placed in Oslo. By exposing them to society, the transfer back to a normal crime-free life can easier be imagined and gradually prepared for.
Bjerke is a district in Oslo that is part of a large tranformation process, which is why this is our chosen area, insted of it appearing as something foreign in an already established area.
The site is dominated by industrial, large scale buildings that will be replaced by housing and commercial facilities, and it is close to public transportation.
The juveniles should have a posibility to participate in a normal education program, as a part of the adaption process. The site is close to two senior high-schools with a broad variety of study programs.
mezzanin/besksplan 1:200
kjellerplan 1:200aksonometri
atmosfresnitt 1:50 detaljsnitt 1:33
mezzanin/besksplan 1:200
kjellerplan 1:200
2. etasjeplan 1:100
utomhusplan 1:100
bo- og oppholdsetasje
den horisontale muren
med hager og uterom
besksrom- og leilighet
ansattavdeling
utkikksplass
passasje
helse- og visitasjonsavdeling
utendrs ballbaner og treningspark
aktivitetssal
overgangsboliger
ettervern
Vollebekk t-banestasjon
tursti
undervisningsrom og verksted
romliste:
1 dobbelthyt inngangsparti
2 heis- og trapperom
3 venterom 15m2
4 besksrom med WC 28m2
5 besksleilighet med bad og soverom 71m2
samlet BRA 140m2
romliste:
1 lager og driftsansatt 30m2
2 heis- og trapperom, lager 56m2
3 teknisk rom 44m2
4 effektlager 21m2
5 arkiv 36m2
6 utstyrslager 38m2
7 herregarderobe 50m2
8 damegarderobe 50m2
samlet BRA 418m2
1
2
2
3 4 5 6
7 8
23
4
5
1
utomhusplan 1:100
studiemodeller
I lpet av vrt diplomprosjekt har vi underskt en variasjon av kvaliteter som vi har sett som viktige for skape et godt ungdomsfengsel. Modeller har vrt et viktig verkty. Dette er et utvalg av prosessmodeller som utforsker forskjellige romlige og arkitektoniske situasjoner og temaer. Ord som har vrt frende i studiene er blant annet;
muren, cellen, hagene, organisering og filtrering.
Plan 1: 451m2 BRA
Plan 3(eksisterende bygg) 160m2 BRA
1 visitasjonsrom 15,3m2
2 helserom/lege 7,9m2
3 ventesone med WC 24,2m2
4 vertikal hage
5 utendrs spiseplasser for ansatte
6 lederkontor 15m2
7 kjkkenkrok 20m2
8 kontor kriminalomsorgen og eksterne ansatte 65m2
9 mterom 34m2
10 kontorplasser kriminalomsorgen 32m2
11 garderobe med WC 37,5m2
12 inngangsparti og ventesone 15m2
13 passasje
14 inngagsparti for undervisning, verksted og besk
15 sykkelverksted 21,5m2
16 finverksted 33m2
17 undervisning 34m2
18 mediatek 39m2
19 ssamtalerom og WC 47m2
20 parkeringsplasser
21 utkikksplass
22 Friomsorgen 160m2
23 utendrs treningspark
24 Vollebekk t-banestasjon
1
A A
2
3
4
6
7
8
9
10
11
12
13
14
15
1617
18
19
2021
22
24
B
BC
C23
5
Plan 2: 830m2 BRA
Plan 3: (eksisterende bygg) 126m2 BRA eksl. takterrasse
1 celler i skjermet avdeling 20m2
2 celle 20m2
3 vertikal hage
4 utendrs oppholdomrde 86m2
5 oppholdssone skjermet avdeling 45m2
6 trapp- og heisrom
7 samtalenisje 10m2
8 spillrom 28m2
9 kontaktrom 22m2
10 kjkken 47m2
11 spiseplasser 26m2
12 sluse med WC 6,3m2
13 biblioteksnisje 6,5m2
14 garderobe og trapperom 47m2
15 stue 35m2
16 tvstue 37m2
17 lesenisje 8,6m2
18 kontemplasjon 6m2
19 treningsrom 27m2
20 overgangsboliger 46m2/37m2
1
1
3
3
45
6
7
89
10
11
12
13
14
15
16
20
17
18
194
3
2
2 2
2 2 2
2
A A
B
BC
C
Pro
blem
still
ing
Bak
grun
n
I rh
undr
er h
ar fe
ngse
lsar
kite
ktur
gje
nspe
ilet
stad
ig n
ye id
ealis
tisk
e
tank
er o
m fr
ihet
sber
vel
se o
g st
raff
. Jer
emy
Ben
tham
s P
anop
tiko
n st
r
som
det
frem
ste
ekse
mpl
et p
de
tte.
Den
ne t
ype
arki
tekt
ur h
ar a
lltid
hatt
som
ml
u
ttry
kke
tryg
ghet
for
sam
funn
et o
g sa
mti
dig
ha e
n
allm
ennp
reve
ntiv
eff
ekt.
F a
rkit
ekto
nisk
e el
emen
ter
repr
esen
tere
r im
idle
rtid
frih
etsb
erv
else
n
s t
ydel
ig s
om m
uren
. Den
er
et k
onst
ant
og i
ynef
alle
nde
sym
bol p
at m
an e
r av
skr
et fr
a sa
mfu
nnet
. Den
hy
reis
te v
egge
n so
m s
kille
r to
verd
ener
men
er
ska
pe t
rygg
het
bde
for
den
frie
bef
olkn
inge
n og
den
inns
atte
, men
kan
i lik
e st
or g
rad
mys
tifi
sere
og
skap
e fr
ykt
for
det
og
de s
om b
efinn
er s
eg p
de
n an
dre
side
n.
Vi t
ror
at a
rkit
ektu
r so
m s
kal h
use
ungd
om s
om h
ar b
eveg
et s
eg p
fe
il
side
av
love
n, m
v
re in
tegr
ert
i sam
funn
et. V
i tro
r at
ark
itek
ture
n og
kont
ekst
en d
en li
gger
i, k
an h
a kr
aft
til
pv
irke
men
nesk
ers
adfe
rd
og d
erm
ed v
re
en
vikt
ig d
el a
v re
habi
liter
inge
n i e
t fe
ngse
l. S
amti
dig
kan
dett
e ha
bet
ydni
ng fo
r hv
orda
n sa
mfu
nnet
opp
fatt
er fe
ngse
let
som
inst
itus
jon.
o
mfo
rmul
ere
mur
en o
g de
fysi
ske
gren
sene
kan
v
re e
t st
eg m
ot
lse
opp
ski
llet
mel
lom
sam
funn
et o
g fe
ngse
let.
I dag
sit
ter s
traf
fed
mte
ung
dom
mer
mel
lom
15
og 1
8 r
feng
slet
bla
nt
voks
ne k
rim
inel
le, p
gr
unn
av m
angl
ende
alt
erna
tive
r. D
isse
ungd
omm
ene
er fo
rtsa
tt b
arn
i hen
hold
til d
efini
sjon
en i
FNs
barn
e-
konv
ensj
on a
rtik
kel 1
, men
sam
tidi
g ov
er d
en k
rim
inel
le la
vald
er o
g
derm
ed s
traf
fere
ttsl
ige
ansv
arlig
e.
FNs
barn
ekon
vens
jon
37
slr
fast
at
Feng
slin
g av
bar
n og
ung
dom
er
sist
e ut
vei o
g fo
r et k
orte
st m
ulig
tids
rom
. Lik
evel
kan
feng
sels
stra
ff
med
god
opp
flg
ing
vre
den
bes
te l
snin
gen
for e
n un
gdom
som
sta
dig
beg
r nye
lovb
rudd
. Vid
ere
hete
r det
at
ethv
ert b
arn
som
er b
erv
et
frih
eten
, ska
l beh
andl
es m
ed m
enne
skel
ighe
t, m
ed re
spek
t for
men
nesk
ets
iboe
nde
verd
ighe
t og
p e
n m
te
som
tar h
ensy
n ti
l bar
nets
beho
v i f
orho
ld ti
l det
s al
der(
).
Reg
jeri
ngen
ved
tok
i 201
0
gjen
nom
fre
en
prv
eord
ning
for
ungd
omsf
engs
el ti
lpas
set u
ngdo
m o
g de
res
situ
asjo
n. P
rve
ordn
inge
n
har s
iden
201
1 v
rt g
jenn
omf
rt v
ed B
jrg
vin
feng
sel i
Ber
gen
og b
le i
okto
ber 2
014
etab
lert
som
et p
erm
anen
t tilb
ud fo
r fire
str
affe
dm
te
ungd
omm
er.
I till
egg
til u
ngdo
msf
engs
elet
i B
erge
n er
det
ved
tatt
at d
et i
lpe
t av
2015
skal
eta
bler
es e
n av
delin
g p
st
land
et. D
ette
er u
tgan
gspu
nkte
t for
denn
e op
pgav
en.
(op
p)he
vet m
ur e
r for
slag
til e
t nyt
t ung
dom
sfen
gsel
i O
slo
for
stra
ffed
mte
ung
dom
mer
mel
lom
15
og 1
8 r
.
Opp
gave
n er
en
arki
tekt
onis
k og
rom
lig u
nder
ske
lse
i hva
et
ungd
omsf
engs
el k
an v
re
. Pro
blem
still
inge
n er
utf
ordr
ende
bd
e et
isk,
sosi
alpo
litis
k og
ark
itek
toni
sk. V
i ns
ker i
kke
pr
esen
tere
et f
asit
svar
,
men
hel
ler l
a fo
rsla
get v
re
et i
nnsp
ill ti
l deb
atte
n. V
i har
i pr
oses
sen
nsk
et
stu
dere
hva
som
kan
skj
e i m
tet
mel
lom
frih
eten
og
gren
sene
og m
ello
m s
ikke
rhet
en o
g of
fent
lighe
ten.
Hvo
rdan
kan
man
ska
pe v
erdi
ge o
mgi
vels
er fo
r ung
dom
mer
som
har
beve
get s
eg p
fe
il si
de a
v lo
ven,
og
utfo
rdre
dag
ens
konv
ensj
onel
le
feng
sels
arki
tekt
ur?
Ung
dom
men
e so
ner i
mak
sim
alt 3
,5
r og
br i
kke
frat
as m
ulig
hete
n ti
l
ha k
onta
kt m
ed li
vet u
tenf
or. H
vord
an k
an m
an b
edre
gi d
isse
ungd
omm
ene
et b
egre
p av
tid
og s
ted
ved
eksp
oner
ing
mot
sam
funn
et o
g
omgi
vels
ene
uten
for,
og d
erm
ed fo
rber
ede
de p
en
hve
rdag
ett
er
soni
ngen
? H
vord
an k
an a
rkit
ektu
ren
skap
e tr
ygge
ram
mer
og
sam
tidi
g
vre
en
del a
v by
bild
et?
Hva
er a
vgre
nsni
ngen
? H
vord
an k
an m
uren
om
form
uler
es fo
r e
tabl
ere
forb
inde
lser
mel
lom
feng
sele
t og
sam
funn
et?
snitt A-A 1:100 2. etasjeplan 1:100
snitt A-A 1:100
snitt B-B 1:200 snitt C-C 1:200
snitt A-A 1:100 2. etasjeplan 1:100
snitt A-A 1:100
snitt B-B 1:200 snitt C-C 1:200
snitt A-A 1:100 2. etasjeplan 1:100
snitt A-A 1:100
snitt B-B 1:200 snitt C-C 1:200
snitt A-A 1:100 2. etasjeplan 1:100
snitt A-A 1:100
snitt B-B 1:200 snitt C-C 1:200
techtonic practices
landscape hotel at Sognefjellet
Lanskapshotellet ligger et sted p Sognefjellet ca 1300 meter over havet. Tomten
er 90 m x 90 m og heller ned mot en dal mot nord. Underlaget bestr hovedsaklig
av stein og utsikten er fin i alle retninger.
Hotellet har plass til 18 gjester over ni soverom. Fellesfunksjonene inneholder
resepsjon, smrestue og lager for ski, vedskjul, personalrom, spa/sauna, kjkken,
spisestue, stue, bar og bibliotek.
Konseptet for hotellets utforming er basert p det tradisjonelle grdstunet som
midtre fellesrom med omkringliggende fellesfunksjoner. Strukturen danner et
senter i ly for det barske klimaet p hyfjellet og utformingen er basert p
finne gode lsninger i forhold til sol og vind. Slike lsninger ses blant annet i de
separate volumenes forskjellige takvinkler som fungerer som skjold mot vind og
frakter snen strategisk. Utvendig gir det et variert og kompositorisk uttrykk,
samtidig som de gir varierte romligheter i forhold til funksjonen innvendig.
Konstruksjonen er laget av gjentagende trerammer som danner et tett rr med
pne glassfasader p begge ender. Dette gir en sterk retningseffekt, og gir
variasjon mellom penhet og lukkethet i fasadene, alt etter hvordan de plasseres
i forhold til hverandre.
Fra tunhusene kan man bevege seg fritt mellom bygningsvolumene og ut mot
hotellrommene som ligger som enkelte hytter, pekende ut mot fine utsikter i alle
retninger. Alle rommene har en pen fasade inn mot felleskapet og n som vender
seg ut mot naturen og utsikten. Slik fr man vre privat i naturen og balanserer
mellom fellesskapet og det vre alene.
P tomten finnes det noen strre steinblokker. Hotellrommene og noen andre
fellesrom er knyttet til disse steiene slik at de trer inn og bryter med den ellers
rene konstruksjonen. Dette gir en variasjon av rommene da steinene fungerer
som deler av gulv og vegger, og gir en sterk tilknytning til det r og steinete land-
skapet utenfor.
Prosjektet sker vekk fra kontroversielle komforter som er knyttet til mange
hoteller, og forsker heller by p og tilrettelegge for dem som nsker, nre og
kanskje brutale naturopplevelser i det norske hyfjellet.
spisestue
soverom
kjkken
1:200
spasauna
inngangresepsjonsmrestuepersonalromvedlager
kjkkenlageravfall
spisestuestuebar
bibliotek
soverom
Et lite hotell et sted p SognefjelletTektoniske velser 2013 - Inga Egeberg - Arkitektur- og Designhgskolen i Oslo
Situasjonssnitt
Overordnet situasjonsplan 1:500 1:200 Bygningsformer med varierende vinkler, strrelser og atmosfrrer
Tidlige konseptskisser
A landscape hotel in Norway that seeks away from controversial comforts of a hotel and creates a close and honest encounter with the Norwegian mountain.
The concept is based on the tra-ditional farm yard, creating a safe center sheltered from the harsh highland climate. Roof angles on individual buildings are carefully designed to strategicly transport snow masses away from entrances and circulation paths. The exterior expression is varied and compository and gives the inside spaces differing atmosphere.
The hotel is situated ap. 1300 m.a.s.l. The ground material contains mostly of stone and the scenery is spectacular in all directions.
The hotel contains of nine cottages with room for 18 people. Common functions, such as reception, spa, dining room and librarby- and living room, bar and smrestue are placed in the farm yard cluster.
Lanskapshotellet ligger et sted p Sognefjellet ca 1300 meter over havet. Tomten
er 90 m x 90 m og heller ned mot en dal mot nord. Underlaget bestr hovedsaklig
av stein og utsikten er fin i alle retninger.
Hotellet har plass til 18 gjester over ni soverom. Fellesfunksjonene inneholder
resepsjon, smrestue og lager for ski, vedskjul, personalrom, spa/sauna, kjkken,
spisestue, stue, bar og bibliotek.
Konseptet for hotellets utforming er basert p det tradisjonelle grdstunet som
midtre fellesrom med omkringliggende fellesfunksjoner. Strukturen danner et
senter i ly for det barske klimaet p hyfjellet og utformingen er basert p
finne gode lsninger i forhold til sol og vind. Slike lsninger ses blant annet i de
separate volumenes forskjellige takvinkler som fungerer som skjold mot vind og
frakter snen strategisk. Utvendig gir det et variert og kompositorisk uttrykk,
samtidig som de gir varierte romligheter i forhold til funksjonen innvendig.
Konstruksjonen er laget av gjentagende trerammer som danner et tett rr med
pne glassfasader p begge ender. Dette gir en sterk retningseffekt, og gir
variasjon mellom penhet og lukkethet i fasadene, alt etter hvordan de plasseres
i forhold til hverandre.
Fra tunhusene kan man bevege seg fritt mellom bygningsvolumene og ut mot
hotellrommene som ligger som enkelte hytter, pekende ut mot fine utsikter i alle
retninger. Alle rommene har en pen fasade inn mot felleskapet og n som vender
seg ut mot naturen og utsikten. Slik fr man vre privat i naturen og balanserer
mellom fellesskapet og det vre alene.
P tomten finnes det noen strre steinblokker. Hotellrommene og noen andre
fellesrom er knyttet til disse steiene slik at de trer inn og bryter med den ellers
rene konstruksjonen. Dette gir en variasjon av rommene da steinene fungerer
som deler av gulv og vegger, og gir en sterk tilknytning til det r og steinete land-
skapet utenfor.
Prosjektet sker vekk fra kontroversielle komforter som er knyttet til mange
hoteller, og forsker heller by p og tilrettelegge for dem som nsker, nre og
kanskje brutale naturopplevelser i det norske hyfjellet.
spisestue
soverom
kjkken
1:200
spasauna
inngangresepsjonsmrestuepersonalromvedlager
kjkkenlageravfall
spisestuestuebar
bibliotek
soverom
Et lite hotell et sted p SognefjelletTektoniske velser 2013 - Inga Egeberg - Arkitektur- og Designhgskolen i Oslo
Situasjonssnitt
Overordnet situasjonsplan 1:500 1:200 Bygningsformer med varierende vinkler, strrelser og atmosfrrer
Tidlige konseptskisser
From the common cluster the guests can move freely out to the cottages that are spread out with each individual direction and view, and be alone in the landscape.
Large rocks lie naturally spread on the site and the buildings embrace these and let them grow into the construction, giving each one individual influence, and the boarder between inside and outside is blurred.
A
A
C
B
B
C
Plan 1:100
rom 9
rom 8
rom 7
rom6
rom 5
rom 4
rom 3
rom 2
rom 1
indre tun
solveggen
skistativ
bod
avfall
kjl
vedlager smrebod
stue
spa/sauna
kjkken
spisestue
resepsjon og personalrom
AA
C
B
B
C
Plan 1:100
rom 9
rom 8
rom 7
rom6
rom 5
rom 4
rom 3
rom 2
rom 1
indre tun
solveggen
skistativ
bod
avfall
kjl
vedlager smrebod
stue
spa/sauna
kjkken
spisestue
resepsjon og personalrom
The construction is based on repetative wood frames with wooden cladding. Varying in size, all buildings have two glass facades in each end, creating a strong directional effect.
Lang- og kortsnitt av hotellrom 1:50 med detaljer 1:10
bakenforliggende limtreramme 90 mm x 300 mm
stende ytterkledning 30 mm x 150 mmlangsgende lekter 36 mm x 36 mmtverrgende lekter 23 mm x 23 mm
vindsperrelimtreramme 90 mm x 300mm
indre kledning, panel 20 mm x 150 mm
spacer
dobbeltglass 2 x 20 mm
polyuretan-fugemasse
tverrgende lekter 48 mm x 48 mm
dobbeltglass 2 x 20 mm
spacer 2, 5 mm
slisse 2,5 mmavrenning
fuge
isolasjon 48 mm
dampsperre
isolasjon 300 mm
limtreramme 65 mm x 300 mm
limtreramme 120 mm x 300 mm vindsperre
polyuretan-fugemasse
polyuretan-fugemasse
stende ytre kledning 30 mm x 120 mm
lufting 59 mm
langsgende lekter 36 mm x 36 mm
tverrgende lekter 23 mm x 23 mm
vindsperre
limtreramme 90 mm x 300mm
avstiver, stl
tverrgende lekter 48 mm x 48 mm
indre kledning, panel 20 mm x 150 mm
dampsperre
indre kledning 20 mm x 150 mmtverrgende lekter 48 mm x 48 mm
limtreramme 90 mm x 300 mm
fals i limtreramme til akrylplate 90 mm
akrylplate 70 mm
langsgende panelkledning 150 mm x 20 mm
tverrgende lekter 48 mm x 48 mm
limtreramme 90 mm x 500 mm
limtreramme 90 mm x 300 mm
brende horisontal limtreramme 140 mm
nedtrukket fasadekledning, panel
stolpesko
stlstolpe 700 mm x 700 mm
100 mm glippe mellom stein og panelgulv
NVisualisering: utsikt fra hotellromSnitt C mot st: 1:100
Snitt A mot vest: 1:100
Snitt B mot sr: 1:100
Bevegelse i situasjonen Innfyll av grus/pukk i tunrommet Vind, hovedretninger Den bratteste takvinkelen plasseres mot omrder man nsker slal unng store snfonner
Tunhusene: sol gjennom dgnet
Lanskapshotellet ligger et sted p Sognefjellet ca 1300 meter over havet. Tomten
er 90 m x 90 m og heller ned mot en dal mot nord. Underlaget bestr hovedsaklig
av stein og utsikten er fin i alle retninger.
Hotellet har plass til 18 gjester over ni soverom. Fellesfunksjonene inneholder
resepsjon, smrestue og lager for ski, vedskjul, personalrom, spa/sauna, kjkken,
spisestue, stue, bar og bibliotek.
Konseptet for hotellets utforming er basert p det tradisjonelle grdstunet som
midtre fellesrom med omkringliggende fellesfunksjoner. Strukturen danner et
senter i ly for det barske klimaet p hyfjellet og utformingen er basert p
finne gode lsninger i forhold til sol og vind. Slike lsninger ses blant annet i de
separate volumenes forskjellige takvinkler som fungerer som skjold mot vind og
frakter snen strategisk. Utvendig gir det et variert og kompositorisk uttrykk,
samtidig som de gir varierte romligheter i forhold til funksjonen innvendig.
Konstruksjonen er laget av gjentagende trerammer som danner et tett rr med
pne glassfasader p begge ender. Dette gir en sterk retningseffekt, og gir
variasjon mellom penhet og lukkethet i fasadene, alt etter hvordan de plasseres
i forhold til hverandre.
Fra tunhusene kan man bevege seg fritt mellom bygningsvolumene og ut mot
hotellrommene som ligger som enkelte hytter, pekende ut mot fine utsikter i alle
retninger. Alle rommene har en pen fasade inn mot felleskapet og n som vender
seg ut mot naturen og utsikten. Slik fr man vre privat i naturen og balanserer
mellom fellesskapet og det vre alene.
P tomten finnes det noen strre steinblokker. Hotellrommene og noen andre
fellesrom er knyttet til disse steiene slik at de trer inn og bryter med den ellers
rene konstruksjonen. Dette gir en variasjon av rommene da steinene fungerer
som deler av gulv og vegger, og gir en sterk tilknytning til det r og steinete land-
skapet utenfor.
Prosjektet sker vekk fra kontroversielle komforter som er knyttet til mange
hoteller, og forsker heller by p og tilrettelegge for dem som nsker, nre og
kanskje brutale naturopplevelser i det norske hyfjellet.
spisestue
soverom
kjkken
1:200
spasauna
inngangresepsjonsmrestuepersonalromvedlager
kjkkenlageravfall
spisestuestuebar
bibliotek
soverom
Et lite hotell et sted p SognefjelletTektoniske velser 2013 - Inga Egeberg - Arkitektur- og Designhgskolen i Oslo
Situasjonssnitt
Overordnet situasjonsplan 1:500 1:200 Bygningsformer med varierende vinkler, strrelser og atmosfrrer
Tidlige konseptskisser
learning from Jacobsen
transformation of Rdovre culture hall
Rdovre culture hall is situated next to a library and city hall, both drawn by Arne Jacobsen, one of Denmarks most reputable architects. His buildings work together, creating a whole and emphasizes the idea of the flatscape.
The existing culture hall was built later and struggles to complement the whole with its composition and architectural language.
The culture hall is extended mainly in the east direction, with a 50 % larger concert hall, a new entrance- and exhibition area with a small restaurant and bar. in addition a multi-use hall for smaller concerts, conferences or other arrangements is established, due to present and future needs.
The old entrance area will be removed and replaced with a larger volume.
The project aims to accentuate and lift the entirety, practical solutions and the buildings effect on the whole.
To improve the spatial and aesthetic qualities of the square and the whole establishment. Studying Arne Jacobsens architectural language and rules have been central as the foundation for my choices.
Arne Jacobsens architctural language is thoroughly used from small to large scale, and gives a holistic relationship where each element depends on another.
The transformation of the culture hall is built upon an interpretation of Jacobsens use of the grid and its exceptions and shifts.
KTR 3 - ADDITIONRdovre Rdhus og Bibliotek
Rids: undtagelser fra reglerne plan/snitt03.03.12 - Inga Egeberg - 4961
Kulturarv, Transformation og Restaurering
KTR 3 - ADDITIONRdovre Rdhus og Bibliotek
Rids: undtagelser fra reglerne plan/snitt03.03.12 - Inga Egeberg - 4961
Kulturarv, Transformation og Restaurering
KT
R 3
- AD
DIT
ION
Rdovre R
dhus og Bibliotek
Rids: undtagelser fra reglerne plan/snitt
03
.03
.12
- Inga Egeberg - 4
96
1K
ulturarv, Transformation og R
estaurering
KT
R 3
- A
DD
ITIO
NR
dov
re R
dhu
s og
Bib
liote
kR
ids:
un
dtag
else
r fr
a re
gler
ne
plan
/sni
tt0
3.0
3.1
2 -
Inga
Ege
berg
- 4
96
1K
ultu
rarv
, Tra
nsfo
rmat
ion
og R
esta
urer
ing
To make the building more welcoming towards the sorrounding square and the whole establishement by uniting the fasade elements and architectural expressions together.
Arne Jacobsens architectural language is consistent in all scales and I continued working with an interpretation of the grid he used throughout his buildings and the exceptions and shifts within to indicate change, for example in front of an entrance.
House for a gardener
Asahikawa, Japan
Concept diagram: living within the garden
The owner of the house is a gardener and I wished to include her passion in the architecture of her house.
Vegtation works as dividing walls between rooms of the building, and local vegetation species that have different visual and privatizing qualities are planted according to the situational necessities.
The height of each room is designed to fit the wanted atmospheric quality of the functions inside. Every wall towards outside is made with semi-translucent glass. All walls towards gardens inside are completely transparent.
The living walls that separate therooms of the house changes according to the four seasons of Asahikawa.
restaurant
Harestua
South facade.
The result is a two floored restaurant with bar, kitchen, storage, entrance and dining area. Universal design is considered throughout the prosess as well as the contextual spatial and functional aspects. A sunk down out door dining area that embraces the moving public on passing through the square.
West facade.
The project included solving the requirements of a restaurant, its size and dimentions, ventilation systems, universal design, emergency exits, hygiene requrements, following passiv-house standards, whilst solving the costruction problematics.
Harestua is a town in Lunner municipality with large industrial forestry, and the centre of the town is dominated by industrial buildings and programs.
Students from the Oslo Shcool of Architecture and Design were invited to create public buildings and reusing this industrial area of the town.
In the centre of the area lies a series of shed constructions earlier used for store lumber. To keep a part of the history of the area, one of these constructions are reused as a protecting roof for the new restaurant.
The project puts a high demand on completing several aspects of the building. The requirements of a restaurants siza, dimentions, communication and movement, ventilation and hygiene system, universal design while following passive-house standards.
new line
Sarpsborg, Norway
By moving the factory area that is situated between the city and the river, we remove a barriere and pos-sibly connect the citys districts.Wanting Sarpsborg to gain a positive identity, we create a new railway sta-tion, making further urban develop-ment and vitality possible.
Section: the new, three story, railway station has plat-forms for high speed trains, regional trains, outlook areas over the river Glomma, and walk path from the north-west bank to the sout-east bank.
By introducing high speed train, Sarpsborg can possibly become a regional,national and international intersection.
The station is placed across the Glomma river, which connects the separated districts of Sarpsborg together. THe new station functions as a throughfare as well as a station, and becomes an attraction itself as a lookout point for walkers and bikers.
Due to this change from an area consisting of industrial factories to a new urban infrastructural point, a value of new residential programs will most likely be generated. The factory is moved to a nearby, compact and more efficient location, after discussing with the factory owners. Old factory buildings canbe re-used to handle large programs close to the new station area, and the area by the river can be developed for valuable housing projects.
Green areas functions as clean air buffers between this new urban area and the new factory area. The pathway by the river is also kept as a natural green riverside.
610 000m2
1300m2
2500m2
Nytt omrde for Borregaard fabrikker
Kulsparken
Borgarsyssel
E6. Oslo
Hafslund og Borgen
Sarpsborg sentrum
GlommaGlomma
Museum
Verksted
Hotell
Konferansesenter
Kulturhus
Barnehage
Buss-terminal
Restaurant
Kaf
Idrettshall
Treningssenter
Dagligvare
Top Related