Express Yourself 2012

WRITING VOKSENÅSEN

Xhevat Abedini, Karwan Assad, Azka Baig, Danby

Choi, Nina Daneshvar, Laura Quijano Daniels, Omid

Faqiri , Anna Florén, Temoor ul Hassan, Eirik Zeiner

Henriksen, John Y. Jones, Eli Flognfeldt Jones, Cliff

Moustache, Faria Osman, Anisur Rahman, Ali

Sawafli, Shoaib Sultan, Arman Surizehi ,

Vivian Brattsti Sørensen

www.voksenaasen.no

Att arbeta med Express Yourself är utmanande, spännande, galet,

inspirerande, utmattande, häftigt och läskigt. Allt på samma gång. Vi

utmanar våra egna gränser och gör något helt annat, för en helt annan

målgrupp än vad vi vanligen gör. Det är därför det är så viktigt.

Voksenåsen skall vara en mötesplats för svenskar och norrmän, precis

som då nationalgåvan överräcktes för nästan 60 år sedan. Då som nu

kommer svenskar och norrmän i alla former och fasonger. Vi ser olika

ut och har olika referensramar. Att uttrycka dessa olikheter inom den

större gemenskapen är vad Express Yourself handlar om, och vad

Voksenåsens arbete anno 2012 bygger på.

Tack till Agenda X och Fryshuset för möjligheten att arbeta med

ungdomarna. Vi hoppas att Express Yourself har givit nya tankar och

verktyg för att medvetet möta vardagen och för att uttrycka det dessa

möten för med sig.

Anna Florén

Voksenåsen, Oslo, 16 juni 2012

--------------------------------------------------------------------------------------------

“Writing Voksenaasen” är ett resultat av workshopen Express

Yourself på Voksenåsen 15-17 juni 2012. Workshopen är ett

samarbete mellan Voksenåsen, Dag Hammarskjöld-programmet på

Voksenåsen, Networkers South-North, Agenda X vid Antirasistisk

Senter och Svensk-norska samarbetsfonden.

Texter av deltagare och ledare.

www.voksenaasen.no

ON 'WRITING VOKSENÅSEN'

Youths of different ethnic origins gathered in a Nordic hill where they projected their

ground breaking talents in writing, dance, music and performance. The things

happened here in this hill in Oslo: Voksenåsen — during its summer workshop

Express Yourself. We wanted to frame the efforts and exposures in one phrase. We

wanted to project our ideas and expressions in it. What could be the phrase? Here it

is: ‘Writing Voksenåsen’.

In a few days, the group turns hillarious and it manages to reflect on the creative

spirit in producing haikus and writing monologues. The texts in ‘Writing

Voksenåsen’ are time travels as the youths tell their minds in haikus and

monologues. We joined together in this Voksen hill and will go back to our home in

a couple of days. Our dreaming words will survive under the same cover. We phrase

our dreaming expression ‘Writing Voksenåsen’. Inspiration was our goal. That got

this young group to expose their skills in writing.

We cannot forget the tragedy triggered by a terrorist of Norway Anders Behring

Breivik in Utøya in July 2011. There's a certain irony on what we are witnessing in

Afghanistan, Middle East, Africa and other neglected parts of the world. A sensible

human-being cannot feel happy when time repeatedly reminds you of the stupidities

taking place all around you. Crises around the world include hunger, racism, threats

to environment, corruption, war, bloodshed and more. It does not mean that we are

without hope.

If we want to break new ground anywhere, we need to use the prospects in young

talents. Writing is one important aspect in this regard. It's imperative to know how

young people think and express. ‘Writing Voksenåsen’ is such a publication that will

tell the minds of young people of various ethnic origins covering different continents.

It is a platform for multi-ethnic talents. It is an occasion for the west to meet with the

east; for the north to meet with the south.

We have reasons to point out that media has a habit of ignoring talents reducing

spaces for creative art, particularly in the field of writing. ‘Writing Voksenåsen’ is a

drop in the ocean. A tear drop, either sorrowful or cheerful, sometimes becomes

monumental. It is a reminder for media moguls.

Everything was just a bit of fun in working together in the group, but with utmost

seriousness. First publication from Express Yourself was ‘Pages from a hill’. We

made that in 2011. The tradition continues. ‘Writing Voksenåsen’ is the second stone

we are putting in our growing hill in creative spirit line. This is a hallmark of our

collective dream in Henrik Ibsen land. Let’s hope the dream lingers . . .

Anisur Rahman

Voksenåsen, Oslo, June 16, 2012

Express Yourself 2012

AZKA BAIG om Ord og bedrag – litt om hersketeknikk (muntlig)

-Det er en av de eldste teknikkene og alle dere som sitter her har opplevd

flere former for hersketeknikk: -Alt fra den sure damen bak skranken på

NAV som med uinteressert blikk og tyggis i munnen utøver verdens største

makt over deg der og da (mange utvikler autoritetsangst pga slike

karakterer i offentlige etater) til læreren som alltid overser deg i klassen

eller mannen i dress som bevisst velger å kommentere utseendet til sin

kvinnelige kollega rett etter hennes glimrende presentasjon for teamet.

Det er mange av dere som ikke har norske foreldre. Jeg er sikker på at de

har opplevd noe mine foreldre har hørt utallige gange, nemlig frasen: ”Når

vi er i Norge så følger vi norske regler!” Denne underlige beskjeden kunne

dukke opp rett som det var – om det var uenighet om trappevask med

naboen, i trafikken, i butikkøen osv: Da har du fått passet påskrevet. Du er

den ulydige, det er du som tar feil. Du står på feil side av loven i kraft av din

mørke hudfarge og gebrokne språk. Diskusjonen blir umiddelbart drept og

slaget er tapt.

Som minoritet ligger du svært dårlig an av den enkle grunn at det er

flertallet som bestemmer hva som er sant og hva som er galt. Det er

flertallet som har makten til å beskrive deg, hvem du er og hvordan du er

enn omvendt. De sitter med definisjonsmakten og kan kjøre stereotypiene

sine så langt de vil nettopp fordi deres hylekor er mye større og kraftfullt og

vil lett overdøve de i mindretall. Og her kommer vi inn på det retoriske. Ord

er makt, satt riktig sammen er det det mektigste våpenet vi har. Ord skaper

virkeligheten slik vi ser den. Ord kan bygge opp men også rasere. Valg av

ord og bilder er høyest vesentlig for hvordan du oppfatter ting. Det er i

retorikken vi finner den mere kamuflerte, indirekte hersketeknikken. En

overskrift vi stadig ser: ”Er Islam og demokrati forenelig?” Smak på denne

setningen. Hvordan oppfatter dere formuleringen? Her er det allerede tatt et

standpunkt selv om det ser ut som et spørsmål! Gjennom en slik

formulering blir Islam og demokrati fremstilt som to motpoler. Et annet

Express Yourself 2012

eksempel som stadig dukker opp: ”Kvinne og muslim velger utdannelse”.

Igjen en sammensetning som etablerer det ”sensasjonelle” ved at en

muslimsk kvinne velger utdannelse.

Annen ordbruk går ut på å skape troverdighet eller det motsatte. Mens

nordmenn ofte mener, hevder gjerne innvandreren. Mens ordet mene har en

bekreftende virkning, virker ordet hevde undergravende. Dette handler om

å gi kredibilitet til avsender avhengig av om vi selv vil det. Det samme

gjelder tittelen ekspert. Forskning i mediebransjen viser at du som hvit

europeer med tre måneders opphold i Egypt statistisk ligger mye bedre an

til å bli ekspert på landet enn en innfødt som i tillegg til den formelle

utdannelsen forstår landet i en langt bedre kontekst. Vedkommende vil ofte

bli diskreditert som partisk og inhabil enn sett på som ressurs.

Kontroversiell blir flittig tillagt historikere, politikere og offentlige aktører

som bryter med mainstream tenkningen. På denne måten blir de

problematisert og diskreditert.. Vi hører stadig om flere islamkritikere.

Ikke rent sjeldent dreier det seg om islamofobisk tankegods i høyreekstrem

tradisjon. Da innholdet har lite eller ingen ting med Islam å gjøre, men ofte

er en resirkulering av etablerte fordommer og myter, blir det problematisk

når dette oppgraderes til ”religionskritikk”. Et naturlig spørsmål er om

ABBs manifest ville blitt betraktet som islamkritikk om dette var blitt

publisert i god tid før de fatale terroraksjonene?

Frasen kirurgisk bombing bygger på metaforer hentet fra kirurgien. Det blir

problematisk når noe så blodig og dødelig som krig blir bekledd et

medisinsk språkdrakt, hentet fra yrket som skal redde liv. Med uttrykk som

kirurgisk presisjon kan man få inntrykk av at det snarere dreier seg om et

stuerent videospill enn en blodig krig som tar sivile liv.

Ved å ha en bevisst og våken holdning til bruk av ord og uttrykk vil dere

som ungdommer være bedre rustet til å møte fordommer og avlive myter

og vrengebilder nettopp ved hjelp av ordets makt.

www.voksenaasen.no

SHOAIB MOHAMMAD SULTAN om å Sprenge ekkokammeret

Internett blir beskyldt for mye rart, deriblant å fremme mer

ekstremisme. Jeg mener at internett ikke fremmer noe som helst, men

at det er et verktøy som kan brukes til alt fra å spre og dele hat og

intoleranse til å være med på å bygge toleranse og respekt på tvers.

Tenk deg en person som kun snakker med folk som er enig med

vedkommende selv i alt, og som nekter å hilse på, snakke med eller

engang se på folk med andre meninger enn seg selv. Vi kan vanskelig

tenke at noen kunne eksistere på en slik måte i virkeligheten, det er

imidlertid mulig å leve slik på internett. Dette fenomenet kalles ofte

«ekkokammer», fordi på akkurat samme måte som når du snakker på

et sted med ekko og kun hører din egen stemme tilbake så er det fora

på nettet hvor folk med ekstreme meninger kun snakker med

hverandre og kun hører tilbake samme meninger som de selv har.

Dette er farlig. Det så vi ikke minst med terrorangrepet i Norge 22/7

2011, hvor terroristen (Anders Behring Breivik) angrep og drepte det

han mente var fiender og forrædere mot den norske nasjonen. Han

hadde i lang tid diskutert og debattert på ulike nettfora, hvor han fikk

sitt eget syke syn på verden konfirmert og ikke ble utfordret av sine

meddebattanter. Her er det viktig å si at det ikke er slik at Breivik på

noe tidspunkt her sa noe om hva han planla, så menneskene som var

enige med ham kan og må ikke beskyldes for å støtte hans handlinger,

men det er viktig og riktig å se på de holdningene han hadde som for

ham rettferdiggjorde det han gjorde, og som mange flere enn ham

deler.

Før vi går videre kan det være nyttig å ta en kjemperask gjennomgang

av hvordan diskusjoner på internett utviklet seg og fungerer. I

begynnelsen var det ulike forumer folk meldte seg inn i, og som de

www.voksenaasen.no

diskuterte på. Deretter kom bloggene, som på mange måter kan sees

på som den enkeltes egen avis, hvor de skriver og får frem det de

mener. Så kom den siste store revolusjonen, med sosiale medier hvor

facebook spiller den store rollen. Dette endret både måte og fart på

diskusjoner. Diskusjoner som foregår mellom mennesker ansikt til

ansikt blir sjeldent like raskt like opphetede som diskusjoner i

virkeligheten. Derfor kan folk bli mye verre på nett enn det de er i

virkeligheten. Det med at man ikke møtes i virkeligheten skjedde jo

med diskusjoner i papiravisene også, men forskjellen mellom aviser og

internett er for det første at hastigheten øker, man svarer mye raskere

på noe som kommer. Men også dette at før noe kommer på trykk i

avisen så må det forbi en redaktør som forhåpentligvis sikrer en viss

minimum av kvalitet. På nettet er man selv sin egen redaktør, eller bør

være det, ikke alle er like flinke.

Det finnes folk som ikke gjør så mye annet enn å spre hat og

intoleranse mot andre, disse kalles ofte nettroll. Det er viktig å ikke la

disse påvirke en altfor mye, og huske på at man diskuterer egentlig

ikke med dem, man diskuterer for alle de som leser, og hvor man vil

finne mange flere fornuftige mennesker som man kan vise at trollene

tar feil. Man kan også diskutere med dem på en del av bloggene, på

sosiale medier og på forum hvor de er, og dermed «sprenge»

ekkokammeret hvor de kun hører sine egne tanker reflektert tilbake.

Etter terrorangrepene i fjor har vi ikke råd til å la være. #

Express Yourself 2012

ANISUR RAHMAN on writing monologue

I am not talking about professional writers and not even those who have an

ambition to be a writer later in life. I am talking about those who will not

choose writing as a career. But rather anyone of you who has as a goal in life

to choose writing as a mission in your life. You are also most welcome.

You are not a writer, and you want to brush up on your writing skills. Even

without being a writer in your professional life you cannot ignore the need to

write. If you are a politician you have to deliver speeches or take part in

debates on a regular basis.

If you are an administrative professional, you need to make official

documents and you write your own words at introductory phases or in

concluding parts. It is necessary that those ideas should come from your

mind. All are self-expressions and outcome of our inner dialogues.

Sometimes you will need to write to newspapers or take part in newspaper

debates. Sometime you might feel the urge to publish your opinion in the

feedback section. Throughout our life - from family to parliament - we make

thousands of monologues.

Writing monologues can also be a window for income generation.

Monologues are quickly becoming a much needed writing style and skill for

many entertainment and production companies in most countries -

particularly in Scandinavia. A television anchor or radio presenter is in a

habit of writing monologues without knowing that they are presenting a

monologue.

Most talents on stage do not bother writing. They are dependent on someone

else who can provide texts for them. Monologues are necessary for a late

night talk show host. When one is going to write a monologue one must be

very familiar with not only the individual who presents the monologue on

stage, but also be well versed in the style of writing a monologue.

For writing monologue one can consider following points:

1. Use descriptive language and avoid academic or official ways of

writing.

2. Use everyday language/Vocal dialect

3. Use provocative stories

4. Theme: Environment and Relevance: Time, Place and Person

Express Yourself 2012

In our daily lives, in family life as in the parliament, from a child to the court

judge, we describe a thing or fact. We use descriptive language. Just

remember how we do that. To make any text communicative, whether it is a

creative monologue or professional text, it is best to project everyday

language. It will draw the attention of readers and audience.

You will have a purpose to write a monologue. The purpose is sometime to

provoke someone or authorities. Find provocative stories. That will enlighten

your reading public and audience in addition to your underlying secret target.

It is a very old saying that holds that when you write you have to consider

the elements of time, place and person. This is true in all sorts of writing, not

only monologues. Monologues come from spontaneous expression - from

within you and from your surroundings. Just keep them on record. #

MONOLOG

Ett kärleksbrev

Hej, det är svårt för mig att skriva. Jag vill hellre visa det jag ska säga. Ända

sedan jag såg dig första gången har jag sett dig framför mig när jag blundar.

När jag börjar drömma drömmer jag om dig. Vad du skulle säga till mig och

vad jag skulle säga tillbaka. Om jag hade chansen att säga något så skulle jag

säga: Välj mig. För jag har valt dig. I en lång tid har jag samlat på mig

känslor, känslor för dig. Jag är inte säker på om du besvarat mig. När det

gäller känslor är jag inte självsäker alls.

Du satte alltid karriären först ända sedan ditt första jobb. Jag lever i

drömmarnas land, där jag faktiskt får hålla din hand.

Det är en sak jag inte förstår. Hur kan jag dig nå? Även fast jag får dig

kommer du då se det fina i mig? Jag ser det fina i dig. Inte bara det alla ser

utan mer djupt, mer du. Bilden av dig i mitt huvud vill jag kunna ge dig.

Men eftersom jag inte kan det vill jag att du ska veta att den är trygg hos

mig. Det enda jag vill är att bli din fru, fru president.

Laura Quijano Daniels

www.voksenaasen.no

ANISUR RAHMAN on writing Haiku

‘Haiku’ is a very short form of poetry. It is originated in Japan. For

writing a haiku, you do not have to be writer. Anyone can prove his/

her skill. Before attempting let’s try to know the basic requirements

for a haiku:

1. It is three-lined short poem.

2. Three lines will have 17 metres or sound units only.

3. Three lines will be as 5+7+5 = 17

4. First line in 5 metres

5. Second line in 7 metres

6. Third line in 5 metres

7. No rhythm in the end of lines.

8. It will have seasonal words.

9. It will have image from nature/seasonal phenomena.

10. It will have a beginning, a middle and an end.

Haikus come from your spontaneous feeling. Open your eyes you will

find an image in nature. If you have pen and pencil or laptop or ipad or

i-phone, you will attain your mastery in making haikus.

www.voksenaasen.no

HAIKUS

Showers on the way

In the June wind, flowers falls

Am I to pick up?

--- Anisur Rahman

Spring comes, leaves grow, Trees

get green. Do birds sing of bliss

or of solitude?

---Anisur Rahman

A woman in white

Shawl: The Sun hides, the dark knocks:

Snow falls in Winter.

---Anisur Rahman

www.voksenaasen.no

Mørket faller tungt

Over piggtrådsvasene

Mens verden sover

---Vivian Brattsti Sørensen

You say you´re my friend

But you lied to me again

How can I ever trust you?

--- Nina Faqiri

Vågors vita gäss

I blågrått novemberhav

rullar sakta in

---Anna Florén

www.voksenaasen.no

Naturens magi

Får mig att bli lugn och le

Det är terapi

---Laura Quijano Daniels

Bring a light to me

From the sun with speed today

If you, If me, we

---Laura Quijano Daniels

The wind is blowing

Homes are destroyed everywhere

They now scream for HELP

---Faria Osman

www.voksenaasen.no

JOHN Y. JONES om Gandhi, en slu strateg for rettferdig fred

I historiens mange konfrontasjoner mellom kulturer, er det få som er mer

spektakulære enn oppgjøret mellom Det britiske imperiet og India i det

tyvende århundre. Og fremst i denne kampen stod i sin tid Gandhi, den lille

mannen Mohandas Karamchand Gandhi. De kalte ham for Far, Bapu. Han

renes som det enkeltmennesket som gjorde mest for å bekjempe det enorme

britiske riket. Imperiet var så stort at ”solen aldri går ned over det” og

gjennom årene var det et instrument for den lille øya øverst i Europa for å

suge til seg enorme økonomiske rikdommer og kulturverdier, til City of

London og British Museum. Disse rikdommene ble grunnlaget for at

Storbritannia i dag har en enorm makt. Den lille mannen, som hadde skiftet

fra mørk dress til et lite tøystykke rundt livet, bekjempet det!

De mest bemerkelsesverdige ved Gandhis strategi for å bekjempe dette riket,

var at han valgte ikkevold som grunnleggende arbeidsmåte. Ikke atombomber,

ikke mobilisering av store hærer, ikke smarte våpen eller angrepskriger. Men

han valgte heller ikke sine metoder fordi han trodde at å fortelle verden om

smerte og lidelse ville smelte hjertene og fjerne hindringene for at

rettferdighet ville seire i verden. Dette britiske imperiet var et av historiens

mest brutale.

Hva var hans strategi og styrke da? Jo, det var en klar evne til å forstå hvor

fienden var svakest: Det britiske imperiet var i Gandhis analyse motivert av

grådighet: ved sin okkupasjon av store deler av verden ranet britene land etter

land – og India – for store rikdommer. De skydde ingen metoder i dette ranet

som varte over mange tiår. Kultur, våpen, lover, tvang, narkotika. Alt var lov.

Gandhi mente det var galskap å forsøke å vinne over imperiet der de var

sterkest, på det militære området. Nei, det var på det økonomiske området

Gandhi satte inn støtet: Han ville gjøre det ulønnsomt for britene å ”eie” India.

Sabotasje, gå-langsomt-aksjoner, ikke-samarbeid, å fylle fengsler med

demonstranter: Gandhis fantasi var frisk og oppfinnsom. Han var den første

store media-manipulatoren for sin tid. 30 mil gikk han for å plukke opp

saltkorn på stranden i Dandi for å vise britenes latterlige grådighet ved å kreve

skatt og eiendomsrett over havets salt. Kom dere ut, sa indierne.

Og det tok ikke mer enn 17 år fra Gandhis store, mediedekkede saltmarsj i

1930 til britene pakket sammen og forlot India. Tusenvis av mennesker skulle

bøte med livet. Kvinner og barn bli fordrevet og det store kontinentet. Men

årelatingen av India skulle stoppes, og det ble begynnelsen til slutten for den

store Europmakten Storbritannia. Gandhi klarte jobben.

I dag krever ikke Storbritannia retten til verdens salt. Og de eier ikke lenger

www.voksenaasen.no

India. Men de er en del av et globalt militær- og finanssystem som med makt

og lover i hånd fremdeles samler inn store skatter fra alle verdenshjørner til

sine bankkister. Usikkerheten i finanssystemene truer verdensfreden,

arbeidsplasser og velferd som aldri før, men inntjeningene deres er større enn

noensinne. Patenter sikre ågerpriser på medisiner og hundre tusenvis av andre

oppfinnelser som fattige land trenger. I FNs sikkerhetsråd kan stormaktene

styre verdensfreden som få andre. Våpen selges og handles som aldri før.

Finanssystemene har gjort også at fattige kan miste det lille de har hvis de

rikes privilegier trues. Prinsippet i Matteus evangeliet 13.12 gjelder som aldri

før. Selv en urettferdig verden synes verdt å redde.

Finnes Gandhi i dag? Finnes det en slu strateg som tør å spørre: Hvordan skal

vi finne ordninger som sikrer fattige arbeid og velferd. Som setter

undervisning og helse høyere enn lønninger til direktørene i store selskaper?

Som produserer medisiner til prisen det koster å lage dem, som gir trygghet

rundt arbeidsplassene, som låner penger til de som trenger det for sin

utdannelse, hjem, arbeids og livsbehov, sunne investeringer og miljøvennlig

transport og energi?

Hvor er de som kan jage våre dagers Storbritannia ut av våre dagers India og

vise vei i Midtøsten, Vest-Sahara, Egypt, Irak og Afghanistan? Vi trenger

ikke myke eller våpengale handelsmenn. Vi trenger slue strateger for fred.

Express Yourself 2012

Voksenåsen er Norges nasjonalgave til Sverige som takk for

hjelpen under, og i de første årene etter 2. verdenskrig. Tanken

er å styrke norsk/svensk forståelse og samarbeid. Voksenåsen

er et debattforum for svenske og norske felles interesser og

har en variert virksomhet i egen regi—og i samarbeid med

andre. På Voksenåsen kan du også oppleve konserter,

kunstutstillinger og litterære diskusjoner. I Dag Hammarskjöld-

programmet tar vi opp internasjonale freds– og

utviklingsspørsmål.

Solen skinner på

Antirasistisk senter

og Agenda X

Högt, naturskönt

med Sveriges bästa utsikt

på Voksenåsen