Teknologihistorie av beste merke Hvorfor lese ... · Biomedical computing Digitizing life in the...
1
ANMELDELSER 2664 Tidsskr Nor Legeforen nr. 23 – 24, 2012; 132 Teknologihistorie av beste merke2664 Joseph November Biomedical computing Digitizing life in the United States. 344 s, ill. Baltimore, MD: The Johns Hopkins University Press, 2012. Pris USD 60 ISBN 978-1-4214-0468-4 «Lighting a match on gasoline delivery day, with our exchange system frequenctly belching finely charred particulate matter, chal- lenged even the most intrepid souls». Slik introduseres en av bokens tallrike anekdoter, her fra National Institute of Health i Bethesda, Maryland, hvor datamaskinene og deres brukere var henvist til de kummerligste lokaler under dyrestallen, hvor ventilasjonen tok inn dyremøkk og bensindamp fra instituttets drivstofflager. Dette er historien om informasjonsteknologiens trange fødsel i biomedisinsk forskning på 1950- og 60-tallet. Historien tar utgangspunkt i USA, hvor de første gjennombruddene skjedde i denne perioden. Historikeren Joseph November beskriver på en fengslende måte hvordan den nye teknologien går fra trange kår til å nærme seg posisjonen den har i dag. Han tilbyr samtidig en skattkiste av vel- skrevne, spennende og morsomme historier. Det er lenge siden jeg har ledd høyt av en bok om IT. Forfatteren går imidlertid lenger enn å underholde, han viser hvordan teknologien utfordret forskernes syn på egen virksomhet og egne arbeidsmetoder. Det er tankevek- kende å lese betraktninger av forskere fra en annen æra, hvor kvan- titative metoder og statistisk signifikans slett ikke var så rotfestet som i dag. I denne virkeligheten fremsto de enorme, kostbare data- maskinene som fremmedelementer, og få forskere var overbevist om at det var bryet verdt å punche papirstrimler og stå i kø for å bruke datamaskinene. Han beskriver en grunnleggende konflikt som kom til å prege perioden: Må biomedisinsk forskning tilpasse seg informasjons- teknologi, eller omvendt? På den ene siden ble store pengebeløp tildelt forskningsmiljøene av institusjoner som ønsket å oppdra motstridende forskerne til å forenkle sine problemstillinger og teo- rier til matematiske formler datamaskinene kunne håndtere. På den andre siden kom det første virkelige gjennombruddet i IT-støttet biomedisinsk forskning med LINC, en datamaskin som ga brukerne direkte kontroll fremfor å måtte sende programmet fra seg og få svar noen dager senere. Selv om datamaskinenes kapasitet knapt er en utfordring lenger, er de underliggende verdimotsetningene også interessante i dag. Likeså er datidens entusiastiske forsøk på å skape kunstig intelligens innen medisinen interessant, og på mange måter noe vi kan smile av nå. Entusiasmen på teknologiens vegne kan vi like fullt kjenne igjen i egne rekker. (Tør jeg nevne Big Data?) Jeg hadde stor glede av denne boken, og jeg vil varmt anbefale den til alle forskere og enhver med interesse for teknologiens inn- flytelse på medisinfaget. Hallvard Lærum Stab IKT Oslo universitetssykehus Hvorfor lese skjønnlitteratur?2664 Keith Oatley The passionate muse Explorations of emotions in stories. 216 s, ill. Oxford: Oxford University Press, 2012. Pris GBP 19 ISBN 978-0-19-976763-2 Har en bok om følelsene i skjønnlitteraturen noen interesse for leger? Forfatterens svar vil utvilsomt være: JA. Og begrunnelsen ville være at siden vi klinikere hele tiden befinner oss i en situasjon fylt av pasienters og egne følelser, både negative og positive, er det særlig viktig at vi både kan identifisere egne og andre menneskers følelser, og håndtere dem slik at de ikke kommer i veien for dia- gnostikk, behandling, omsorg og etterlevelse. Hvordan blir vi god til det? Én måte kan være å lese mye skjønn- litteratur, sier forfatteren. Lesing av skjønnlitteratur kan vekke både gode og vanskelige følelser, men fordi vi har en viss distanse til karakterene, kan disse følelsene tolereres og bli et utgangspunkt for å kjenne oss igjen hos andre, og for refleksjon over egen person og egne relasjoner. De kan også vekke viktige emosjonelle minner som ligger der og påvirker oss på et ubevisst plan så lenge vi ikke blir klar over dem. Jo mer vi forstår av hva som motiverer andre men- nesker (og oss selv) til å tenke, føle og handle slik de gjør (mentali- sering), desto bedre vil vi kunne få kontakt og samarbeide med andre, og desto bedre vil vi kunne vise empati. Forfatteren er amerikansk professor i psykologi, og han har særlig interessert seg for «the psychology of fiction». Her viser han både i et praktisk eksempel, som utgjøres av en lengre novelle, og i teoretiske gjennomganger, hvilken kunnskap man nå har om virk- ningene av lesing av romaner og noveller (obs! sakprosa har ingen slik virkning) på leserens personlighet, velvære og forståelse av andre mennesker. Hans egen novelle er oppdelt i fem avsnitt, og etter hvert avsnitt diskuteres både hvordan teksten prøver å vekke leserens følelser og identifisering med hovedpersonene, og hva empirisk forskning har bidratt med av kunnskap, nettopp om slike fenomener. Boken er lettlest, til dels spennende skrevet og vil være interes- sant for alle som liker å lese (eller selv skrive) skjønnlitteratur. Kanskje kan den også inspirere flere kolleger, som vil bli enda bedre leger, til å unne seg litt mer skjønnlitteratur. Per Vaglum Avdeling for medisinsk atferdsvitenskap Universitetet i Oslo
Transcript of Teknologihistorie av beste merke Hvorfor lese ... · Biomedical computing Digitizing life in the...
ANMELDELSER
2664 Tidsskr Nor Legeforen nr. 23 – 24, 2012; 132
Teknologihistorie av beste merke2664
Joseph November
Biomedical computing
Digitizing life in the United States. 344 s, ill.
Baltimore, MD: The Johns Hopkins University
Press, 2012. Pris USD 60
ISBN 978-1-4214-0468-4
«Lighting a match on gasoline delivery day, with our exchangesystem frequenctly belching finely charred particulate matter, chal-lenged even the most intrepid souls». Slik introduseres en av bokenstallrike anekdoter, her fra National Institute of Health i Bethesda,Maryland, hvor datamaskinene og deres brukere var henvist til dekummerligste lokaler under dyrestallen, hvor ventilasjonen tok inndyremøkk og bensindamp fra instituttets drivstofflager.
Dette er historien om informasjonsteknologiens trange fødseli biomedisinsk forskning på 1950- og 60-tallet. Historien tarutgangspunkt i USA, hvor de første gjennombruddene skjeddei denne perioden.
Historikeren Joseph November beskriver på en fengslende måtehvordan den nye teknologien går fra trange kår til å nærme segposisjonen den har i dag. Han tilbyr samtidig en skattkiste av vel-skrevne, spennende og morsomme historier. Det er lenge siden jeghar ledd høyt av en bok om IT. Forfatteren går imidlertid lenger ennå underholde, han viser hvordan teknologien utfordret forskernessyn på egen virksomhet og egne arbeidsmetoder. Det er tankevek-kende å lese betraktninger av forskere fra en annen æra, hvor kvan-titative metoder og statistisk signifikans slett ikke var så rotfestetsom i dag. I denne virkeligheten fremsto de enorme, kostbare data-maskinene som fremmedelementer, og få forskere var overbevistom at det var bryet verdt å punche papirstrimler og stå i kø forå bruke datamaskinene.
Han beskriver en grunnleggende konflikt som kom til å pregeperioden: Må biomedisinsk forskning tilpasse seg informasjons-teknologi, eller omvendt? På den ene siden ble store pengebeløptildelt forskningsmiljøene av institusjoner som ønsket å oppdramotstridende forskerne til å forenkle sine problemstillinger og teo-rier til matematiske formler datamaskinene kunne håndtere. På denandre siden kom det første virkelige gjennombruddet i IT-støttetbiomedisinsk forskning med LINC, en datamaskin som ga brukernedirekte kontroll fremfor å måtte sende programmet fra seg og fåsvar noen dager senere. Selv om datamaskinenes kapasitet knapter en utfordring lenger, er de underliggende verdimotsetningeneogså interessante i dag. Likeså er datidens entusiastiske forsøk påå skape kunstig intelligens innen medisinen interessant, og påmange måter noe vi kan smile av nå. Entusiasmen på teknologiensvegne kan vi like fullt kjenne igjen i egne rekker. (Tør jeg nevneBig Data?)
Jeg hadde stor glede av denne boken, og jeg vil varmt anbefaleden til alle forskere og enhver med interesse for teknologiens inn-flytelse på medisinfaget.
Hallvard Lærum
Stab IKTOslo universitetssykehus
Hvorfor lese skjønnlitteratur?2664
Keith Oatley
The passionate muse
Explorations of emotions in stories. 216 s,
ill. Oxford: Oxford University Press, 2012.
Pris GBP 19
ISBN 978-0-19-976763-2
Har en bok om følelsene i skjønnlitteraturen noen interesse forleger? Forfatterens svar vil utvilsomt være: JA. Og begrunnelsenville være at siden vi klinikere hele tiden befinner oss i en situasjonfylt av pasienters og egne følelser, både negative og positive, er detsærlig viktig at vi både kan identifisere egne og andre menneskersfølelser, og håndtere dem slik at de ikke kommer i veien for dia-gnostikk, behandling, omsorg og etterlevelse.
Hvordan blir vi god til det? Én måte kan være å lese mye skjønn-litteratur, sier forfatteren. Lesing av skjønnlitteratur kan vekke bådegode og vanskelige følelser, men fordi vi har en viss distanse tilkarakterene, kan disse følelsene tolereres og bli et utgangspunkt forå kjenne oss igjen hos andre, og for refleksjon over egen person ogegne relasjoner. De kan også vekke viktige emosjonelle minner somligger der og påvirker oss på et ubevisst plan så lenge vi ikke blirklar over dem. Jo mer vi forstår av hva som motiverer andre men-nesker (og oss selv) til å tenke, føle og handle slik de gjør (mentali-sering), desto bedre vil vi kunne få kontakt og samarbeide medandre, og desto bedre vil vi kunne vise empati.
Forfatteren er amerikansk professor i psykologi, og han harsærlig interessert seg for «the psychology of fiction». Her viser hanbåde i et praktisk eksempel, som utgjøres av en lengre novelle, ogi teoretiske gjennomganger, hvilken kunnskap man nå har om virk-ningene av lesing av romaner og noveller (obs! sakprosa har ingenslik virkning) på leserens personlighet, velvære og forståelse avandre mennesker. Hans egen novelle er oppdelt i fem avsnitt, ogetter hvert avsnitt diskuteres både hvordan teksten prøver å vekkeleserens følelser og identifisering med hovedpersonene, og hvaempirisk forskning har bidratt med av kunnskap, nettopp om slikefenomener.
Boken er lettlest, til dels spennende skrevet og vil være interes-sant for alle som liker å lese (eller selv skrive) skjønnlitteratur.Kanskje kan den også inspirere flere kolleger, som vil bli endabedre leger, til å unne seg litt mer skjønnlitteratur.
Per Vaglum
Avdeling for medisinsk atferdsvitenskapUniversitetet i Oslo
