1:2010SynkronMagasin for fleksibel utdanning

Profil: Digital stifinner – George Siemens

Mangfold og bredde – innenfor og utenfor LMS

Dropout nation side 10

Tema: Kvalitet i nettutdanningen

Game Based Learning – spill som lærer

SynkronMagasin for fleksibel utdanning 1:2010

SYNKRON utgis av Norsk forbund for fjernundervisn-ing og fleksibel utdanning (NFF). Magasinet formidler stoff om voksnes læring med vekt på fjernunder-visning og fleksible lærings-former.Vi har som mål å gi plasstil aktuelle problemstillinger nyvinninger og menings-brytninger. Mye vil ha norsk fortegn, men vi legger også vekt på å få med europeiske og internasjonale erfaringer på feltet.

ANSVARLIG REDAKTØR:Torhild Slåtto, NFFslaatto@nade.nff.noRedaktør :Ebba Køber, NFFkober@nade-nff-no

REDAKSJONSUTVALG:Tonje Dietrichson NKSTom Erik HoltengHøgskolen i Bodø,Grete JamissenHøgskolen i Oslo,Torunn Gjelsvik BIMorten Flate Paulsen NKI

AD:Ebba Køber

TAKK til alle som harbidratt med stoff ogbilder til denne utgavenav SYNKRON!

Illustrasjonsbilder:Crestock, Istock

ADRESSE:Norsk Forbund forFjernundervisning og fleksibel utdanningLilleakerveien 23,0283 OsloTlf. 22 51 04 80Faks 22 51 04 81E-post:nade@nade-nff.noWeb: www.nade-nff.no

ForUM 1:2010

Leder 3

Profil: George Siemens 4

Tema: Kvalitet i nettutdanningen 6 Om kvalitetssikring av nettlærere 8

Blott deg - og få bedre karakterer 9 Game Based Learning 10

[e]-Viva em Portugal – reisebrev fra en nettlærer 12

Mangfold og bredde – innenfor og utenfor LMS 14 1500 nettelever går globalt 17

Asess 2010 – Elev vurdering eller lærer vurdering? 18

Fleksibel læring 19

Innhold FORUM nr 1:2010

yrke: Digital stifinner Med bakgrunn fra restaurantbransjen og en oppvekst uten tv og data finner forsker George Siemens nye veier i feltet elæring og bruk av sosiale media i undervisningen.

side 4Forelska i lærer´n Dataspillet kan ta rollen som lærer når fremtidens unge entrer skolen. Prosjektet GameiT tar for seg bruken av Game Based Learning i undervisningen.

side10

[kolofon]

Synkron 1: 2010 3

ing fra en journalist på oppdrag i Riga. Hotellrommet var studio, og nettjournalis-tikk-studentene fikk et høyst aktuelt pust fra en yrkesaktiv ute på jobb.Morten Flate Paulsen, NKI, har forsøkt en annen type åpenhet for en gruppe stu-denter. Alle studentbesvarelsene legges ut på nettet.Digital historiefortelling er et godt ar-beidsredskap for studenters refleksjon et-ter praksis, og spesielt nyttig for å skape bevissthet om profesjonell identitet, sier Grete Jamissen ved Høgskolen i Oslo.For å skape et vellykket nettstudietilbud, må nettlærern ha en aktiv, støttende rolle i læreprosessen, og samtidig oppfordre til læring i samarbeid med medstudenter, sier nettlærer Peter Cleaverley ved BI Nettstudier. Vi er stadig imponert over innsats og kre-ativitet hos fagfolkene, nettlærerne, insti-tusjonene. For en kompetanse, for en vilje til å dra pedagogisk nytte av teknologi og nettverktøy, til å bidra i den store jobben det er å utdanne Norge! Vi er stolte av å ha tretti av disse aktive utdanningsin-stitusjonene som medlemmer i NFF, det er et kompetansenettverk med så mye kunnskap, erfaringer og innsatsvilje at de gjør en forskjell i utdannings-Norge. Og NFF har åpen dør for flere medlemmer.

Torhild SlåttoAnsvarlig redaktør

I dette nummeret av SYNKRON har vi fått en spen-nende slagside: En rekke artikler han-dler om hvordan fagansvarlige og skoler anstrenger seg for å lage

stadig bedre studieopplegg, som mo-tiverer og engasjerer, og som inkluderer studenter langt utenfor campus. Nye vrier på teknologibruken, samarbeid på nettet, transparens, personlig presentasjon på nett. Det eksperimenteres og prøves ut, ikke for teknologiens skyld, ikke for moro skyld, men målet er god undervisning med kvalitet i alle ledd. Og viktigst av alt er nettlæreren, ”kvaliteten i nettbasert utdanning avhenger til sjuende og sist av læreren.”, sier Tom Erik Holteng ved Høg-skolen i Bodø. Nettlæreren er en forank-ring, supplerer kollega Tone Oddvang. - Vi forsøker å opprettholde en balanse mellom fleksibilitet og struktur, sier Bengt Engan, Høgskolen i Bodø, om sine erfa-ringer med å lage gode nettstudietilbud. Multimediale læringsressurser gir fleksibilitet og gjør læringsinnholdet tilgjengelig for gjenbruk og repetisjon, er erfaringer fra Arne Klykken, Høgskolen i Ålesund.Teknologien gjør det mulig å åpne skolen ut mot verden, så å si. Høgskolen i Bodø forteller at de nylig la inn en nettforelesn-

De gjør en forskjell!

DU FINNER SYNKRON PÅ NETT

Alle lenkene du finner

i de ulike artiklene

kan du finne igjen

på nettsiden vår

www.nade-nff.no

Vi har også en egen twitterside og du kan

følge oss der: @nade-nff

Klikk SYNKRON i venstre meny, lenkene

finner du under det aktuelle nummeret av

magasinet. Abonner også på nyhetsbre-

vet for flere nyheter og mer informasjon.

Klikk NYHETSBREV i venstre meny.

NFF PÅ NETT

www.nade-nff.no

nytt styre i nFF!

[leder]

Styreleder:Svein Qvist-Eriksen, NKI Fjernunder-visning (ny)

Styre- medlemmer:Carla Botten-Verboven, Industrisko-len, direktør kompetanse-avdelingen (ny)

Erik Brandt, direktør NKS Nettstudier (ny)

Frode Arntsen, seks-jonssjef, NTNU Seksjon for fjernunder-visning, etter- og videreut-danning (ny)

Jennifer Akselsen, Universitetet i Oslo

Vara- medlemmer:Thor Alvik, daglig leder, Luftfarts-skolen

Kristin Dahl, direktør, BI Nettstudier (ny)

Innovativ læringLæring på

arbeidsplassenDet personlige læringsmiljøet

Rydd plass i kalenderen til NFF-konferansen 2010! 17-18 november braker det løs i Horten, med et dypdykk inn i framtidas læringsrom!

“The future is already here - it is

just unevenly distributed.”

William Gibson

4 Synkron 1: 2010

[ ]“Min visjon er at ethvert individ på kloden skal kunne få fri tilgang til å lære av de beste hjernene og de beste læringsprosessene i verden, så som fra Yale, Harvard eller Stanford.“

ProFIL

StifinnerenGeorge Siemens (39) vokste opp uten data og tv. Så startet han restaurant og bar. Nå er han en av verdens ledende strateger innen e-læring, sosiale medier og fleksibel utdanning.

Tekst og foto: Ebba køber

[Profil] [Profil]

George Siemens

Synkron 1: 2010 5

som en kilde til læring. Sosiale medier øker individets mulighet til å koble seg til eksperter, til nyheter i et felt, til kunnskap og læring selv om man ikke er med i et «lukket læringsmiljø». – Min visjon er at ethvert individ på kloden skal kunne få fri tilgang til å lære av de beste hjernene og de beste læringsprosessene i verden, så som fra Yale, Harvard eller Stanford, uttaler Siemens på Youtube.

Teori og praksisGeorge Siemens vokste selv opp i en fa-milie uten tv og data. Han ser det som en fordel å ikke ha vært en «digital innfødt» når man skal forske på mediet. Siden drev han syv forskjellige restauranter og barer som han eide sammen med sin bror.– Det var veldig nyttig og lærte meg å samarbeide og bygge nettverk, sier Siemens. Noe han bruker som strateg for sosiale medier ved Athabasca Universitet.– Hva er utfordringene i ditt arbeid med å reformere utdanningssystemet?– Det er problemene med å adaptere teknologien i systemet på riktig måte. Det frustrerende med dagens skolesystem er at de bruker teknologi til å opprettholde de gamle systemene i stedet for å tenke nytt når det gjelder pedagogikk og pen-sum. Bruken av sosiale medier bør ikke tilpasses pensum, men omvendt. Av og til tror jeg at det må en utvendig katalysator til for at man skal se behovet for å tenke nytt. (En finanskrise, eller et teknologisk paradigmeskifte.)– Hva gir gode dager på jobben?– Menneskene jeg jobber med i feltet. De imponerer meg stadig med sin kunnskap og sin kreativitet. Veldig mange kom fra andre felt som kjemi, antropologi osv. Men de ser mulighetene den nye teknolo-gien gir for læring, og har etter hvert gått over til å arbeide med dette. De er også villige til å dele med seg av den kunnska-pen de har. Det er bare synd at denne åpenhetskulturen ikke har spredd seg til resten av universitetsmiljøene.

- Skal jeg speide mot horisonten? Slik? George Siemens smiler jovialt. Regnet faller lett på Viktora terrasse der vi ser bort på veggmaleriet på kommunenes hus. Siemens er en sosial mann. Han er da også en av pionerene som forsøker å si noe om bruken av sosiale medier i utdan-ning og læring. Han er omdiskutert og mye av det han mener er nytenkende når det gjelder pedagogikk. Synkron møtte ham i Oslo i forbindelse med NFF-konfe-ransen og tok en prat om hans teorier og bakgrunn. Siemens lanserte med betydelige bidrag fra Stephen Downes, læringsteorien Con-nectivism i 2004. [begrepet er brukt på norsk som konnektivisme]. Kort fortalt går teorien ut på at kunnskap og lærdom blir distribuert via nettverk av mennes-ker og teknologi, og at læring skjer i den prosessen det er å tilknytte seg, vokse og navigere i disse nettverkene. Downes beskriver konnektivisme som «a theory that learning consists of making the right connections».

Å samarbeide, finne stier og utvikle nettverkSiemens forklarer ivrig konnektivisme i praksis – Hvis du tenker deg det nye flyet A380. Ingen firmaer har kunnskap nok til å konstruere det alene. Det må bygges i samarbeid og settes sammen i felleskap. Ved å navigere i, utvikle og pleie nettver-kene, lærer og utvikler vi nye ting. Læring kan beskrives som nettverk på tre forskjellige nivåer. Det er et mikronivå (Neural level) – når vi lærer nye ting, går elektroniske impulser i hjernen nye veier via noder og nettverk og lager en ny sti, Så er det nettverk innenfor et spesielt felt (Conseptual level): Stifinnere som har mer kunnskap gir det videre til nykommerne (learners). Når nykommeren finner nye stier ved hjelp av noder og nettverk, fore-går læring. Til slutt er det nettverk på ek-sternt nivå (External level) hvor Siemens trekker inn sosiale media i folks hverdag

FakTa

Om KonnektivismeGeorge Siemens skrev artikkelen A Learning Theory for the Digital Age i 2004. Her beskrev han først sin teori om Connecti-vism. Konnektivisme er en læringsteori som tar opp i seg mulighetene i en sammenkoblet verden. Den går ut på at kunnskap og lærdom blir distribuert via nett-verk av mennesker og teknologi, og at læring skjer i den prosessen det er å tilknytte seg, vokse og navigere i disse nettverkene.

På nett:connectivism.caelearnspace.orgdownes.ca

Om George SiemensStillinger: Tidligere bar og restauranteier, Direktør for utvikling ved University of Manitoba, nå Strateg for sosiale medier ved Technology Enhanced Knowledge Research Institute, Athabasca University, CanadaUtdannelse: Bachelor i kristendom, Phd i Educational technology

[Profil] [Profil]

[ ]“Det frustrerende med dagens skole-system er at de bruker teknologi til å opprettholde de gamle systemene i stedet for å tenke nytt når det gjelder pedagogikk og pensum“ George Siemens

6 Synkron 1: 2010

Tekst Tom Erik Holteng, Høgskolen i Bodø

–Den første praksisen kommer ikke før andre året, på sykehjem og i hjemmesyke-pleie. All teorien fram mot første prak-sisperioden handler om grunnleggende sykepleie, relasjoner, kommunikasjon, anatomi, sykdomslære og en del praktiske ferdigheter. Før denne praksisperioden har vi tre obligatoriske samlinger. På samlin-gene får de en del praktisk undervisning i prosedyrer og forberedelser til praksis og praktiske øvelser. På startsamlingen er det vesentligste å bli kjent med hverandre og bli dus med data og kommunikasjon på nettet. Det er viktig at de føler gruppetil-hørighet for de reiser hjem fra samlingen.

Hvordan har dere bygd opp den delen av studiet som går over nettet? Vi kjører tre fag pr semester. De har vi delt opp i moduler slik at vi strukturerer stoffet for studentene ved å gi dem en god progresjon utover semesteret. Modulene går over 2-4 uker. Da jobber de med fag-lige tema og har skriftlige innleveringer. Her er det en blanding av gruppe- og individuelle oppgaver. Dette gjør vi for å hjelpe studentene til å unngå denne stormlesingen en del får mot eksamen.Ellers har vi en regel om at lærere skal ha en responstid på maksimalt 24 timer innen en student får svar i ukedagene. Det skal sikre at studenten opplever at de har nær kontakt med oss. Vi legger også vekt på å bruke bilder av både oss og studentene. Studentene våre har tilgang til NTRme-eting, slik at de kan holde møter i sanntid med lyd og bilde.

Hva slags faglig materiale legger dere ut i Fronter? Oppbygging og innhold av modulene vari-erer. Noe blir streamet, det er lenkesamlin-ger med pekere mot TV-program, aviser og lignende, fagbokressurser, multiple choice-tester osv. Vi legger vekt på å variere og bruker litt ressurser på farger, bilder og kanskje litt musikk for at Fronter-rommet skal bli tiltalende.  Det var en grundig planleggingsprosess før dette studiet startet. Kan du si litt om hvilke tanker dere har hatt bak den organi-seringen dere valgte på studiet?Vi har tenkt nøye gjennom hvilke virkemid-ler vi skulle bruke for at nettundervisnin-gen skulle føles nær og personlig, og for å holde nysgjerrigheten oppe hos studen-tene. Vi vil at studentene skal lure litt på hva som kommer i neste modul! Vi har også noen hilsener på slutten av uka hvor vi skriftlig prøver å motivere dem til å stå på videre, holde motet oppe og ikke gi seg. Studentene har samlet sett mye kunnskap og de må lære å bruke hverandre. Denne gruppa består av en del erfarne studenter som er ganske voksne. Derfor er det ekstra viktig at de lærer seg å dele og bruke hver-andre som en del av det sosiokulturelle læringsperspektivet.

Har du gjort deg noen tanker om den rol-len dere spiller som lœrere i den nettba-serte delen av studiet? Ja, vi blir jo på en måte et samlingspunkt. Og en forankring. Vi blir også viktige ➡

[Tema: kvalitet i nettutdanningen]

For Høgskolen i Bodø er ikke antall studier på nett det viktigste. Målgruppen og fagets egenart må analyseres og studi-ets organisering designes. Vi legger vekt å velge den rette metoden og hvilke IKT- medier vi kan bruke. På denne måten er hvert studium tilpasset sin målgruppe. Men kvaliteten i nettbasert utdanning av-henger til sjuende og sist av læreren. Høgskolen i Bodø har allerede nettba-serte tilbud som historie, multimedial nettjournalistikk, helsepedagogikk og

arbeidsmiljøopplæring ved siden av de desentraliserte studiene. Det første større arbeidet var å legge hele sykepleierutdanningen ut på nett. I løpet av 2010 står flere nye utdanninger for tur: Nett- og praksisbasert lærerutdan-ning og Nettbasert kampanalyse. En strategisk satsing som betyr at høgskolens studier skal legges til rette for nye målgrupper som ellers ikke ville vært studenter ved Høgskolen i Bodø – snart Universitetet i Nordland.

kvaliteten avhenger av læreren

Førstelektor Tone Oddvang om Bachelor i sykepleie

nettorden og oppmuntring hjelper studentene

Høgskolen i Bodø har tatt et valg. Høgskolen, som har søkt om universitetsstatus, satser på kvalitet i fleksibel læring og nettbaserte ut-danningstilbud.

Har du noen gode råd til andre?For det første må en tenke gjennom hvilke metoder som egner seg når mitt fag skal undervises over nettet. En må ikke tenke at her skal jeg fore studentene med forelesninger, slik som man ofte gjør. Men heller prøve å tenke «hvordan kan jeg lede studentene på veien mot det å lære å bli sykepleier?». Gode skriftlige tilbakemeldin-ger blir derfor viktig i et slikt nettbasert studium. Det siste rådet mitt må være at samlingene må brukes til det som ikke kan gjøres på net-tet. Forelesninger kan studentene godt se på nettet. Det trenger vi ikke bruke tid på under samlingene, men heller ha fokus på sosiale akti-viteter og gjøre praktis-ke øvelser i fellesskap. 

Navn på studie: Bachelor i sykepleie: Nett- og samlingsbasert Hjemmeside: www.hibo.no/nettbasertsykepleieOmfang: deltid over 4 årAntall studenter: ca 90

Synkron 1: 2010 7

–Det er bare én obligatorisk samling på studiet, en startsamling på 5 dager. Vi har to grunner til å ha denne samlingen. For det første ønsker vi å etablere et lærings-fellesskap og gi en gruppefølelse. For det andre har vi behov for en del hands-on opplæring i kamerateknikker. Her er det mange av dem som begynner på studiet, som stiller med blanke ark og har behov for helt grunnleggende opplæring. Vi tenkte at det var behov for en ekstra samling for å trene på dette, men det var det ikke. Det forteller meg to ting: Det ene er at de synes at de faktisk får så mye formidla via nettet at behovet for å få noe hands-on og fysisk nærvær ikke er påtrengende. Det andre er at det er dyrt å reise eller kanskje ikke passer i forhold til andre forpliktelser.Det er ekstra artig at vi har eksterne fag-personer inne for å holde gjesteforeles-ninger og nettseminar. Senest i går kveld hadde vi inne en VG-journalist som befant seg i Latvia på et hotellrom i Riga, og holdt en nettforelesning. Til det brukte vi NTRmeeting, og det fungerte bra teknisk denne gangen. Lyden er viktig, og noe av poenget er å få til en dialog på nettet, en samtale. Hvis ikke, kan man heller bare gjøre et opptak som studentene kan se når de vil. Tidligere har jeg ikke vært helt fornøyd med lydkvaliteten i NTRmeeting, og synes det er merkelig at LMS-utviklere ikke lager mer skalerbare systemer som tilpasses deltakerantall og båndbredde. Slik kunne vi utnytta nettmøter til det som er den viktigste måten å kommuni-sere på i denne sammenhengen, nemlig ved hjelp av lyd. Struktur er viktigVi har forpliktende innleveringer og nettseminarer, samtidig som vi forsøker opprettholde en balanse mellom fleksibi-litet og struktur. Hensikten er å skape en kontinuitet og motvirke skippertak. Hvordan skaper du en slik struktur i Fron-ter, som er høgskolens digitale lœrings-plattform?

Vi legger ut en del materiale som foreles-ninger og lenker til ressurser. Studentene utveksler tips og ideer. Det er en liten prosess å få det til å fungere, men våre studenter er voksne, selvgående og høyt motiverte på mange måter. Derfor vil de også bruke Fronter for å utveksle ressurser i faget, og de er ganske flinke til det. Vi-dere bruker vi Fronter til diskusjoner, eller nettseminar, som vi kaller det. Seminarene må planlegges nøye. De må bygges opp under med faglitteratur, gjerne oppgaver, og med en foredragsholder, som skal bidra med inspirasjon, slik at det blir disku-sjon rundt en del problemstillinger. For at alt dette skal fungere, må det dyrkes en delingskultur i gruppa. De må forstå at de til sammen kan mye, og at summen av all denne kompetansen er noe de kan bruke og som må deles. 

Har du gjort noe aktivt for å oppnå en slik delingskultur?Når de er kommet hjem og hverdagen begynner, så er det full fres herfra. Da er jeg til stede på nettet på e-post, på Fronter og på alt som er tilgjengelig. Det er viktig å få etablert gode arbeidsvaner tidlig, å vise dem at tilstedeværelse er viktig for studiet. Det er også viktig at de viser tilstedevæ-relse overfor hverandre. En annen ting jeg har lyst til å nevne er podcast. Hver eneste fredag legger jeg ut en liten lydsnutt til dem. Jeg bruker en halvtime til tre kvarter på å lage en liten podcast som varer i 4-5 minutter, og noen ganger så mye som 10 minutter. Her opp-summerer jeg hva som har skjedd denne uka og forteller hva som skal skje videre utover.

Hvor viktig tror du din rolle som nettlœrer er for at det er null frafall?I all beskjedenhet, jeg tror den er veldig viktig. I deltidsbaserte studier konkurrerer vi med mange andre forhold i livet deres. De fleste er i jobb og har familie, og de er kanskje aktive i lokalsamfunnet. Da er det desto viktigere at vi er til stede, og at vi blir en del av livet den tiden de går på dette studiet.

Har du noen gode råd til andre?Tre sentrale budskap: Orienter deg om hva som faktisk er gjort allerede. Både det som har gått bra og det som ikke har lyktes. Hvilket krutt er funnet opp fra før? Det finnes etter hvert masse erfaringer på dette her i Norge. Ta gjerne direkte kontakt med dem som har job-bet med dette.

Tenk over hvilken mål-gruppe du har. Hvilke betingelser har de for å være studenter, gitt den livssituasjonen de har?

Helt til slutt: Vær til stede!

[Tema: kvalitet i nettutdanningen] [Tema: kvalitet i nettutdanningen]

Høgskolelektor Bengt Engan om kurset multimedial nettjournalistikk: nærvær på nett er nøkkelen

Navn på studie: Multimedial nettjourna-listikkHjemmeside: hibo.no/mmnjOmfang: 30 studiepoeng Antall studenter:2008/2009: 242009/2010: 22Neste opptak i januar 2011Målgruppe: journalister, informasjons- medarbeidere, lærere på Medier & kommunikasjon på videregående skole. I år er det en student på Gran Canaria, ei i Spania, ei i Frankrike og resten er fordelt over hele landet.

med tanke på de andre lærerne som skal undervise på ulike deler av studiet. Vi

må hjelpe lærerne med å følge opp den strukturen som nå ligger der og er kjent

for studentene.

8 Synkron 1: 2010

[kvalitet i nettutdanningen]

- Undersøkelsene våre viser at studente-ne legger stor vekt på å få raske og gode tilbakemeldinger fra lærerne. Studentene er positive til oppmuntrende kommenta-rer og forslag til forbedringer, i tillegg til nyttige og konstruktive forklaringer, sier studierektor ved NKI Nettstudier, Wenche Halvorsen.

Enorm lærerinnsatsHalvorsen har 150 nettlærere i NKI-stallen, de fleste på deltid. Til sammen har de 150 nettlærerne håndtert 36 664 besvarte oppgaver fra studentene i løpet av et år, pluss et ukjent antall henvendelser på e-post og telefon. En enorm arbeidsinnsats, som de fleste studentene også er godt fornøyd med.

Oppgaven tilbake i løpet av en dagNKI kan til enhver tid måle hvor lang tid læreren bruker før besvarelsen er kom-mentert og sendt tilbake til studentens postkasse. Dersom en lærer overskrider den fastsatte responstida på to dager, er det ikke lenge før lærerveilederen melder seg. «Er det noe som har oppstått, er det for mange besvarelser på en gang, tekniske problem, sykdom?» -Læreroppfølgingen har vært så tett over tid at det nå er få tilfeller av brudd på tidsnormen. De siste målene viser at lærerne er på hugget som aldri før, med en gjennomsnittlig responstid på en - 1 - dag! Raskere kan det ikke gjøres. Stu-dentene er strålende fornøyd. De får sine kommentarer og karakterer så kjapt at de også motiveres til selv å være effektive.

Drøm – og mareritt- Undervisning på nettet gir studentene svært gode muligheter til individuell kom-munikasjon med lærerne. De kan kontakte

lærerne via e-post 24 timer i døgnet, 365 dager i året. Tilgang til lærer døgnet rundt er mange studenters drøm, men det kan fort bli nettlærernes mareritt, sier studie-rektor Halvorsen. NKI er klar over medaljens bakside med den tilgjengeligheten som teknologien åp-ner for. De legger vekt på å ha et støtteap-parat for lærerne. I utvikling av nye studier tas det hensyn til lærerens arbeidsbelast-ning i obligatoriske oppgaver. Ellers legges det til rette for at studentene kan kommu-niserer mer med hverandre, både på net-tet og gjennom læringspartner-ordningen.

KvalitetsbarometerI løpet av året skal det innføres et kvali-tetsbarometer for NKIs nettlærere. Stu-dentene kommer til å bli bedt om å vur-dere lærerens innsats underveis i studiet, gjerne for hver studieenhet. De kommer også til å bli bedt om å vurdere studiema-teriell og studieadministrasjon. Altså blir det enda dårlige vilkår for eventuelle un-nasluntrere – kvalitet i alle ledd!

Nettlærer-kompetansePå årets fagmøte i tilknytning til årsmøtet i NFF ble satsing på nettlærerne satt i fo-kus. BI Nettstudier, NKS Nettstudier og NKI Nettstudier la fram erfaringer med opp-legg for å støtte og veilede nettlærerne, gi dem mulighet til å utvikle seg, og støtte dem i den viktige jobben de utfører. Ofte er nettlærerjobben en deltidsjobb i tillegg til annet arbeid. NFF har arrangert nettlærerkurs med særlig vekt på bruk av nye nettverktøy, og jobber også med en nettbasert nettlærer-veiledning, med arbeidstittelen ”Hjelp, jeg er ny nettlærer”.

Ekspeditte nettlærereunderviser i super-tempoTekst Torhild Slåtto, nFF

Kvalitet i alle ledd. Dette er et kjent motto for de nor-ske nett- skolene. De leg-ger store ressur-ser i evalueringer og forbedringer. Siste nytt hos NKI Nettstudier er et kvalitetsbarome-ter som skal måle nettlærernes inn-sats. Studentene blir bedt om å vurdere læreren der og da, under-veis og for hver etappe i studiet. Dessuten har NKI-lærene slått en rekord: De er raskere enn noen gang med tilba-kemeldinger til nettstudentene.

Studie- rektor Wenche Halvorsen ved NKI er opptatt av å dyktiggjøre nettlærerne for å sikre topp undervisnings-kvalitet for nett-studentene.

Synkron 1: 2010 9

[kvalitet i nettutdanningen] [nettforum]

Får studenter som leverer innsendings-oppgaver bedre karakter enn de som ikke gjør det?

Kort oppsummert viste analysene mål-bare positive sammenhenger mellom kurskarakter og alle de tre aktivitetene som ble kartlagt: a) antall praktiske mel-dinger, b) antall faglige meldinger, og c) antall innsendinger.  ”Blottere” fikk altså bedre karakter enn ”tittere”. Tilsvarende effekt gjelder også når utvalget splittes på menn og kvinner. Kartleggingen viste at antall postede meldinger i diskusjonsgrup-pene og individuelle innsendingsoppgaver har positiv påvirkning på kurskarakteren; jo mer aktivitet desto bedre karakter.

Disse funnene regner forfatterne med vil være nyttig informasjon for både nettstu-denter og nettlærere. Studentene vil med stor sannsynlighet oppnå bedre resultater ved å involvere seg aktivt, og det er deres antagelse at studentene gjennom å poste ulike meldinger og levere innsendings-oppgaver opparbeider en ”dypere” læring og nye perspektiver på kursinnholdet. For å oppnå økt aktivitet i kursrommet på nettet har lærerne et spesielt ansvar for å senke terskelen for at studenter skal komme i gang med å poste meldin-ger i diskusjonsgruppene. Lærerne kan videre oppfordre til aktivitet gjennom å understreke at alle spørsmål er verdt å stille, gjennom å understreke verdien av å hjelpe hverandre, samt gjennom å anbefale studentene å besvare frivillige innsendingsoppgaver.

Nettstudentenes aktivitet i det virtuelle klasserommet kan beskrives med begre-pene ”tittere” og ”blottere”. ”Titterne” er de studentene som ikke legger igjen spor (det vil si selvstendige bidrag i form av innlegg i diskusjonsforum), og som vi derfor må anta at følger med og lærer av å lese andres bidrag på nettet. ”Blot-terne” er de som eksponerer seg gjennom å skrive meldinger i diskusjonsforaene og leverer frivillige innsendingsoppgaver. I 2008/2009 ble det gjennomført en stu-die av aktiviteten til 1642 nettstudenter i seks ulike kurs ved BI Nettstudier. Hvert kurs hadde mellom 200 og 400 kursdel-takere og ble undervist over ett semester. Det var ”blotternes” aktivitet som var gjenstand for vurdering, da ”titternes” aktiviteter er vanskeligere å kartlegge. Hensikten var å undersøke en mulig sam-menheng mellom studentenes ”synlige” aktiviteter i kursrommet på nettet og kurskarakteren. Studien benyttet hoved-sakelig kvantitative metoder for regi-strering og analyse av data. I tillegg ble innholdsanalyse benyttet for å vurdere og kategorisere diskusjonsmeldingene.

Målet med studien var å utvide kunnska-pen om effekten av aktivitet på nettet, for i neste omgang å kunne veilede nettlæ-rere og studenter om hva som kan bidra til bedre læring. Studiens to hovedspørs-mål var:

Får studenter som er aktive gjennom diskusjonsgruppene bedre kurskarakter enn studenter som ikke legger igjen elektroniske spor?

Tekst Torunn Gjelsvik, Handelshøyskolen BI

Blott deg – og få bedre karakter!Anne B. Swanberg og Audhild N. Håvaldsrud ved BI Nettstudier har gjennomført en undersøkelse av aktiviteten til studenter i seks nettkurs. Studien er publisert i Nettverksuniversitetets artikkelsamling Læringsmiljø på nett – erfaringer fra forsøk og prosjekt som utkom høsten 2009 på Tapir forlag. Nedenfor følger en smakebit fra artikkelen. For detaljer og tabeller henvises det til artikkelsamlingen.

Anne Swanberg fra

Handelshøyskolen BI

Audhild N. Håvaldsrud fra

Handelshøyskolen BI

10 Synkron 1: 2010

ger i projektet.

Ny måde at lære påHele projektet skal munde ud i en bog, der beskriver, hvordan man i praksis kan an-vende game based learning til at give en bedre læring og større motivation for de studerende. Bogen udkommer i oktober 2011, når projektet afsluttes.

Millioner fra EUProjektet er støttet af EU-projektet Leo-nardo da Vinci Transfer of Innovation med 250.000 euro, som svarer til omtrent to millioner kroner. Hertil kommer en egen-

I løbet af kun to dage har repræsentan-ter for en række europæiske uddannelses-steder for nyligt mødtes i Grenaa i Dan-mark for at definere, hvad computerspil er og hvordan spilbaseret læring, på engelsk game based learning, kan blive praktisk anvendeligt i undervisningen. - Det har været meget vigtigt for os at blive enige om og definere hvad vilkårene er for, at man kan tale om spilbaseret læring. Og det har krævet, at vi først har skullet definere, hvad computerspil egent-lig er, forklarer Mathias Poulsen, som er ekstern spilkonsulent og repræsentant for GameIT College, der er den danske delta-

På et seminar i Grenaa, Danmark, mødtes nøglepersoner fra for-skellige uddannelsesinstitutioner på forskellige niveauer for nyligt for at søsætte et stort projekt om computerspil som pædagogisk redskab. Ud over Danmark var Norge, Storbritannien og Tyskland med.

Tekst og foto Haakon r. Petersen

Med computerspillet som lærer

”Læringskulturen er under forandring fra den gammeldags klasseundervisning med en lærer, der doserer. Den bygger på industriens tankegang. Det interessante er, hvordan læringskulturen ændrer sig. Måske er computerspil i virkeligheden kun et signal om at læringskulturen ændrer sig?” filosoferer Thomas Berger, som er managing director for Rhein Ahr Campus ved Fachhochschule Koblenz. Thomas Berger fra Rhein Ahr Campus ved Fach-hochschule Koblenz mener, at computer-spil er et tegn på, at vores måde at lære på er ved at ændre sig.

Christos:”Det her er et meget vigtigt projekt, for game based learning er stort set ikke udfor-sket. Vi har kraftigt behov for ekstra data om emnet og guidelines, så vi kan lære at bruge spil i undervisningen. Projektet skal resultere i et framework. En ’good practice’, om man vil, til fordel for de studerende,” for-tæller Christos Gatzidis, som er underviser ved Bournemouth University. Christos Gadzidis fra Bournemouth Univer-sity skubber på for at få game based lear-ning defineret, så det bliver anvendeligt og udbredt i langt større grad end i dag.

[Game Based Learning]

Synkron 1: 2010 11

betaling på en fjerdedel, altså en halv million kroner, som de deltagende skoler skal betale i fællesskab.

Tirsdag den 8. december skiltes partner-ne i projektet for at rejse hjem fra Grenaa til det individuelle arbejde på egne skoler. Først om et lille års tid, i efteråret 2010, mødes de igen om projektet. Det bliver i Stavanger i Norge til et midtvejsseminar. Imellem møderne vil partnerne mødes virtuelt på Skype eller et andet konferen-cesystem, og måske vil de virtuelle møder en dag i fremtiden blive holdt i onlinespil som World of Warcraft?

Atle og Petter:”Med et pædagogisk computerspil kan du som udvikler garantere, hvad eleven har lært, når han har gennemført spillet, men du styrer ikke hvor længe læreprocessen varer. Det er modsat normal undervisning, hvor læreren kan garantere, hvornår timen er slut, men ikke at eleven har lært noget,” filosoferer Atle Løkken, underdirektør ved Universitetet i Stavanger. Petter Mordt og Atle Løkken fra Universite-tet i Stavanger ser store muligheder i game based learning.

Ebba:”Game based learning går ud på at ud-fordre eleverne meget mere end at for-midle viden. I Norge har vi et stort frafald i gymnasierne. Spilbaseret læring er en af mange måder at holde elevernes interesse for at lære. Vi ser det jo allerede med de eksisterende små spil, der får børn til at løse for eksempel matematikopgaver. Det virker,” fortæller Ebba Marie Køber, som er NFFs represenant i prosjektet. Ebba Marie Køber fra NFF håber, at game based learning kan være med til at redu-cere frafaldet i gymnasierne betydeligt.

Mathias:”Med vores GameIT College, som er en HTX med fokus på spiludvikling, er det vigtigt, at eleverne ikke kun lærer om spil og hvordan man udvikler dem, men også bruger spillene til at lære. Det, de skal lære om spil, vil give sig selv, men det er oplagt også at bruge computerspil til at lære noget af alt det an-det, de skal igennem på HTX-uddannelsen,” fortæller Mathias Poulsen. Mathias Poulsen er ekstern konsulent for GameIt College. Han mener, at seminaret er kommet godt fra start med en definition af computerspil og gamebased learning og foreling af opgaverne skolerne imellem.

[Game Based Learning] [Game Based Learning]

Mission Statement GAMEiT: “We aim to identify, collect, test, and distribute good practice in game based learning (GBL). Our project will result in a framework of game based learning pedagogy.”[ ]

Prosjektets offisielle logo og nettside, samt pålogging til moodle-plattform http://gameit.eu-lips.de/

12 Synkron 1: 2010

[e]-viva em Portugal!Dette skoleåret har jeg bodd i den portugisiske kystbyen Cascais en halv times togtur vest for Lisboa. Jeg har et engasjement som professor associado ved Universidade Aberta og underviser i nettkurset Processos Pedagógicos em Elearning som inngår i masterprogrammet Mestrado em Pedagogia do Elearning. Det har på mange måter vært en spennende og utfordrende erfaring slik det fremgår av denne artikkelen.

Rammene rundt kursetJeg har stått for både utviklingen og gjennomføringen av et 16-ukers nettkurs med ca 20 studenter både i høst og vårsemesteret. Kurset er på 8 ECTS studiepoeng og studentene forventes å bruke ca 8 timer i uken på det. Før kurset startet måtte jeg lage en læringskontrakt som beskrev læringsmål, innhold, gjennomføring og evaluering. Undervisningen skulle foregå

[Personal learning environment (PLE)]

i Moodle, men med aktiv bruk av web 2.0-tjenester. Jeg fikk for eksempel beskjed om at alle studentene hadde egne blogger på åpne nettsteder som Blogspot og Wordpress.

Jeg sto svært fritt i utformingen av kursinnholdet, men vi var enige om at jeg skulle lage fire studieenheter rundt mine mange foredrag og publikasjoner om de tre temaene: The Theory of Cooperative Freedom, Online Teaching Techniques og Transparency in Online Education. Jeg ville også demonstrere i praksis hva jeg mener med kooperativ frihet og transparens med utgangspunkt i følgende fire ukesoppgaver som inngikk i alle de tre første studieenhetene:a. Finn faglige ressurser som du synes

er interessante og relevante for temaet og skriv en bibliografi med dine personlige

“Det var med skrekkblandet fryd jeg som lærer fulgte med på den uvante transparensen, den store variasjonen i studentenes personlige læringsmiljøer (PLE) og nettverkene de brukte i lærings-prosessen.“

Tekst Morten Flate Paulsen

Synkron 1: 2010 13

b. Lag og publisér et læringsobjekt om temaet i bloggen din

c. Skriv anmeldelser av en bibliografi og et læringsobjekt medstudentene dine har laget

d. Delta i en strukturert forumdiskusjon om temaet

Det kom antakelig som en ubehagelig overraskelse for studentene at undervisningen skulle foregå på engelsk. De er vant til å lese engelske artikler, men for mange er det en betydelig ekstra utfordring å skrive engelsk. Jeg valgte derfor innledningsvis å oppfordre studentene til å samarbeide om sine skriftlige arbeider og lage læringsobjekter i tjenester som Youtube, Slideshare og Toonlet der fokus på skriftlig fremstillingsevne ikke er spesielt skremmende.

Kooperativ frihet i et svært transparent læringsmiljøStudentene publiserer bibliografiene, læringsobjektene og mange refleksjoner og kommentarer til kurset i bloggene sine slik at arbeidet deres er tilgjengelig for alle på internett. Denne ekstreme transparensen medfører at studentene kan få tilbakemeldinger både fra sine klassekammerater og fra andre fagfolk og interesserte på nettet. På denne måten har studentene stor frihet til å lære gjennom deltakelse i nettverk – uten å være avhengig av noen få samarbeidspartnere. Denne svært åpne måten å lære på er en litt skremmende, men givende erfaring for både studentene og meg som lærer. Mónicas avsluttende bloggrapport er et godt eksempel på at svært mye informasjon om kurset og studentenes arbeider er tilgjengelige på nettet.I vårsemesteret tok Maria João initiativet til å lage en oversikt over arbeidene fra begge klassene i en wiki. I høstsemesteret laget Paulo og José en gruppe i Diigo med bokmerker til nærmere 200 arbeider studentene produserte i løpet av kurset. Sandra og Mónica opprettet den åpne Facebook-gruppen Online Teaching der studentenes arbeider og refleksjoner rundt kurset ble lagt ut. Denne gruppen fikk fort over 500 medlemmer. Mange av studentene brukte også Twitter og Facebook svært aktivt i sin læringsprosess. Jeg valgte å takke ja til å bli venn med dem på Facebook, og vi lærte mye ved å

følge Paulo, som var den mest aktive av studentene på Twitter.Det var interessant at å se at studentene klarte å involvere flere enn dem som deltok på kurset. For eksempel laget Paulo og José en interaktiv VoiceThread-presentasjon om kooperativ læring som inneholder både tekst- og lyd-kommentarer fra relativt mange interesserte som ikke deltok på kurset.

Avsluttende rapportI den fjerde og siste studieenheten skriver studentene avsluttende rapporter der de samler og forbedrer det de har laget, skriver refleksjonsnotater og evaluerer sitt eget arbeid. Selv om dette er relativt personlige dokumenter, velger flere å legge dem ut på nettet. Sónia laget for eksempel sin avsluttende rapport ved hjelp av Issuu.

Mange av web 2.0-verktøyene var nye for meg og jeg ble til dels imponert over hva studentene fikk til. Flere studenter laget gode læringsobjekter med Goanimate og Glogster. To eksempler er tegnefilmen om transparens som er tilgjengelig på nett, og den interaktive plakaten om læringspartnere som også ligger på nett. I artikkelen på nett finner dere en liste med flere interessante eksempler på arbeider studentene har laget med et utvalg forskjellige web 2.0-tjenester. Det kan være verdt å minne om at det bør ligge circa 8 timers studentarbeid bak hvert læringsobjekt.

KonklusjonDet var med skrekkblandet fryd jeg som lærer fulgte med på den uvante transparensen, den store variasjonen i studentenes personlige læringsmiljøer (PLE) og nettverkene de brukte i læringsprosessen. Det var interessant, men svært arbeidskrevende, å følge med i studentenes arbeider fordi de ble publisert med et stort antall forskjellige web 2.0-verktøy på svært mange forskjellige steder. Dessuten er det tankevekkende at hvem som helst kan se det mine studenter produserer i kurset jeg underviser i. Det er nå engang slik at verken vi som lærere eller våre studenter alltid er på høyden. Og i slike transparente kurs blir det fort veldig tydelig. Men kanskje er det også slik at de fleste derfor anstrenger seg litt ekstra?

[Personal learning environment (PLE)]

Om forfatterenMorten Flate Paulsen er professor i nettbasert utdanning, utviklingsleder ved NKI Nettstudier og visepresident i EDEN.

Han har blant annet skrevet boken Kooperativ frihet som ledestjerne i nettbasert utdanning som kan lastes ned gratis fra nett.

Hans personlige presentasjon er nki.no/pp/MortenFlatePaulsen, følg ham på Twitter som @MFPaulsen, Facebook (mfpaulsen) og Slideshare.net/MortenFP.

Ressurser nevnt i artikkelen:

blogspot.comwordpress.comyoutube.comslideshare.comtoonlet.comtwitter.comfacebook.comwikipedia.comVoicethread.comisuu.comgoanimate.comglogster.com

En tekst med nettadresser vil bli lagt ut på naDE-nFF.no/Synkron

Tekst Morten Flate Paulsen

14 Synkron 1: 2010

[Personal learning environment (PLE)]

Mangfold og bredde – innenfor og utenfor LMSLMS eller åpne

sosiale medier?

Diskusjonen duk-

ker stadig opp blant

kolleger, og ofte

konkluderer vi med

at LMS har noen

nødvendige kva-

liteter i forhold til

personbeskyttelse,

sikkerhet og admini-

strasjon av brukere,

og at det samtidig

er mange spen-

nende og fleksible

muligheter

utenfor LMS.

I mellomti-

den fungerer

de to alternativene

mer og mer side

ved side.

av den pedagogiske tanke som ligger til grunn, og hvor gode presentasjoner og oppgaver som legges inn. Det kan også defineres alternative veier, avhengig av testresultater eller studentenes egne valg. Ragnhild Nilsen viste et eksempel un-der utvikling på et tre dagers kursforløp innenfor /emne/ med oppgaver, foreles-ninger, diskusjonsforum, linker og spør-retimer til ansvarlig lærer. Hennes kollega, Homayoun Amirnejad, viste eksempler fra et operativt kurs innenfor bioingeniørstu-diet. Hans erfaringer er i hovedsak gode, og et hovedpoeng er at læringsstien hjel-per studentene til å strukturere arbeidet og informasjonsmengden. Underveis i et kurs bruker han avstemninger for å få en oversikt over hvordan studen-tene har forstått stoffet, og tester med forhåndsdefinerte kriterier for å lede den enkelte på ”riktig” vei. Seminardeltakerne var opptatt av for-

holdet mellom studentenes egen utforsking og et læ-rerstyrt løp. Til det svarer

Amirnejad at det er fullt mulig å legge elevstyrte

utforskningsoppgaver inn i det styrte løpet. Det er også mulig å justere innhold og progresjon underveis når studentene etterlyser noe. Og, i likhet med på mange andre institusjoner, er det ikke bare in-nenfor LMS det skjer. I etterkant av seminaret klikket jeg på Amirne-jad og fulg-te

Tekst og bilder Grete Jamissen, Høgskolen i oslo

Collaboration Across Boundaries (CAB) er et tverrfaglig prosjekt der ni institus-joner innenfor høyere utdanning, med støtte fra blant annet Norgesuniversitetet, samarbeider om å skape anledninger for studenter innenfor helse- og sosialfaglige utdanninger til å lære ”om, av og sammen med hverandre” som et ledd i kvalifisering for tverrprofesjonelt samarbeid. En av utfordringene i prosjektet er å skape mø-teplasser og felles læringsarenaer på tvers av profesjons- og institusjonsgrensene, og her er IKT et viktig virkemiddel. Som vert for et IKT-seminar i regi av prosjektet i februar i år, der målet var in-spirasjon og idéskaping, inviterte jeg noen av institusjonene i prosjektet til å dele erfaringer og vyer. Det var både interes-sant og inspirerende å få et lite innblikk i hvordan noen lærere i et tilfeldig utvalg av høyskoler og universitet faktisk bruker IKT for å gi studentene et mer fleksibelt tilbud. Her kommer en kort presentasjon av noen eksempler fra seminaret.

Læringssti i Fronter + blogg

av ragnhild nilsen og Homayoun amirnejad, Universitetet i Tromsø

En læringssti er et verk-tøy der læreren kan orga-nisere innhold og oppgaver slik at studentene styres gjennom en forhånds-definert læringsprosess, lineært som en sti eller mer komplekst – mer som et ”læringstre”. Innholdet åpnes etter hvert som en beveger seg framover i en forhåndsdefinert progresjon. I seg selv er det et nøytralt verktøy der alle vanlige innholdskomponenter er tilgjengelige, og den opplevde kvaliteten fra studentenes side vil, her som i andre undervisningssammenhenger, avhenge

Studentene har mange verktøy å navigere i mellom.

Synkron 1: 2010 15

[Personal learning environment (PLE)]

lenken til det som ble omtalt som ”hjem-meside”. Her fant jeg en levende blogg, med forelesninger, YouTube-lenker og tilbud om å kople seg på podcasting. Sjekk selv: http://bioingenior.org/blog/

nettbasert praksis- refleksjon ga over- raskende godt læringsutbytte

av Hanne røising, Høgskolen i Østfold

En av de viktigste arenaene for utvik-ling av profesjonsidentitet, og følgelig også relasjonen til andre profesjoner, er praksisperiodene. Til tross for at arbeidet med praksisrefleksjon er en vesentlig del av kunnskapsgrunnlaget melder mange studenter at de er usikre på hvordan re-fleksjonsnotatene brukes, og at de savner oppfølging. Det ble derfor gjennomført et forsøk med et alternativ til de tradisjonelle ”PSH-dager” (forklar bokstavene PSH), der studentene møtes på skolen i løpet av praksisperioden for å diskutere erfaringer. Fra muntlig og synkron til skriftlig og asynkron kommunikasjon: Pilotgruppen fikk fri fra PSH-dagene for å jobbe asyn-kront og nettbasert. Deltakelsen var obli-gatorisk, eller et ”arbeidskrav”, som det heter i denne sektoren. Hver student skulle publisere ett refleksjonsnotat hver uke og kommentere notatene til to medstudenter. På bakgrunn av tilbakemeldingene fra medstudentene skulle de så oppsummere og fullføre eget notat. Det kan være vanskelig å få studenter til å delta i slike aktiviteter i LMS, men her op-plevde vi at studentene skrev mye mer enn det som var forventet. Det mest slående resultatet, vist gjennom en survey i etter-kant, var forskjellen i opplevd utbytte. Ne-sten ni av ti pilotdeltakere opplevde at de fikk stort eller middels utbytte av arbeidet med refleksjonsnotatene, og større enn tidligere. De som fulgte det vanlige oppleg-get fordelte seg med halvparten middels fornøyd og lite fornøyd. Pilotstudentene la mer arbeid i notatene, og lærerne regi-

strerte økt kvalitet. Et fenomen, som ikke er fremmed for nettlærere, er at lærerne syntes det ble mye jobb, og slik var det her også. I dette tilfellet henger det nok sammen med at en ikke hadde tenkt nok gjennom en struktur for tilbakemelding, slik at lærerne, i tillegg til det overordnede ansvaret for å kom-mentere, påtok seg å sikre at alle fikk to tilbakemeldinger.

”Inni LMS og utenfor” – kombinasjons- løsninger

av Grete oline Hole, Høgskolen i Bergen

Høgskolen i Bergen er prosjektleder for et stort EU-prosjekt (www.vircamp.net) der ni europeiske partnere utvikler og tilbyr et felles kurs i sosialt arbeid “Comparative So-cial Work in Europe”, som inneværende år følges av 326 bachelorstudenter. Studen-tene har ingen fysiske møter. Deres felles læringsarena er det virtuelle klasserommet (www.virclass.net). Samarbeidet er basert på et felles pedagogisk grunnsyn der en vektlegger samarbeid og kunnskapsdeling, og der en har ambisiøse mål for reell in-teraksjon bygget blant annet på Salmons kjente modell, ”The Steps of becoming an e-learner (Salmon 2002/ 2004) (se figuren nederst til høyre). Ulike verktøy for ulike formål: I dette prosjektet har vi vært opptatt av å til-passe oppgavetype og valg av verktøy til ulike læringsmål, og dette innebærer en blanding av synkrone og asynkrone samar-beidsformer som skjer både innenfor LMS (It’s learning) og utenfor. Multimodale case er brukt for å gi en felles referanseramme, og Google docs, og blogg brukes til sam-skriving. Erfaringene bekrefter at Web 2.0, i tillegg til å være gratis, er lett å bruke og gir mer “transparens” enn LMS. Et eksempel på en oppgave for en gruppe på tre studenter: “Beskriv situasjonen i ditt land i forhold til - - - (1500 ord). Last dokumentet opp i e-portfolio. Les dine to medstudenters bidrag. Diskutere likheter og forskjeller i en chat. Ta kopi av chat’en

Mangfold og bredde – innenfor og utenfor LMS

16 Synkron 1: 2009

og legg i e-porfolioen din. Skriv et re-fleksjonsnotat om dine erfaringer knyttet til oppgaven”. Blogg er valgt for e-portefolio isteden-for LMS. I tillegg til verdien i å bli vant til dette mediet har studentene på denne måten tilgang på eget stoff etter at kur-set er ferdig. Online chat ble brukt tidlig i tråd med trinn 2 i Salmons trapp, for at studenter og lærere skal bli kjent med hverandre. Et antall case er utviklet med vekt på å finne 12 situasjonsbeskrivelser som skal kunne gjenkjennes, brukes og gjenbrukes i hele Europa, og disse er pre-sentert gjennom filmsnutter produsert av mediesenteret ved høyskolen. (Forelesninger som ”talking heads” er også involvert, aldri mer enn ti minutter og veldig spisset, og gode, gamle Power-point er brukt av lærere for å illustrere kjerneproblemstillinger som grunnlag for diskusjon.) Det har vært et stort løft å bygge en felles læringsarena, et virtuelt sted, som kunne fungere som et område alle de ni nasjonalitetene kunne kjenne seg igjen. ”Green Park” er etablert som en lærings-ressurs som ligger på en blogg med be-grenset tilgang. Studentene har tilgang via kurset, og bruker også selv en blogg som de åpner for lærere og medstudenter underveis i kartlegging av miljøet i par-ken. Creative commons: Parallelt med det europeiske studiet i sosialt arbeid tilbyr Høgskolen i Bergen et kurs (10 studiepo-eng) i e-læring for lærere. Dette er utvik-let med støtte fra Norgesuniversitetet og er fritt tilgjengelig. Her finner du både studieplan, forelesninger, ressursoversikt og oppgaver. Sjekk www.virclass.net/eped/

PLUSS i Ålesund av arne klykken,Høgskolen i Ålesund

Høgskolen i Ålesund har samlet kompe-tanse og ressurser, som teknisk utstyr og programvare, for multimedieproduksjoner i et eget kurs, ressurs- og mediesenter – PLUSS. Multimediale læringsressurser gir fleksibilitet og gjør læringsinnholdet tilgjengelig for gjenbruk og repetisjon.

Ressursene utvikles i programvare som forholder seg til internasjonale e-lærings-standarder, som SCORM, og kan overføres til andre e-læringssystem. Innhold, som for eksempel videoforelesninger deles på tvers av institusjoner, og erfaringene viser utbredelse av en ny kultur for deling. Det finnes gode eksempler på interaktive læremiddel, instruksjonsvideoer, lyd- og lysbildeforelesninger, videoforelesninger og podcast/streaming. Hos PLUSS kan studenter for eksempel få hjelp til å doku-mentere prosjekter.

Digital historie- fortelling og profesjonell identitet

av Grete Jamissen,Høgskolen i oslo

Forløperen til Synkron, Forum for fjer-nundervisning, har skrevet om digital historiefortelling tidligere, og temaet har vært oppe på to av NFFs høstkonferanser. Mange er, av forskjellige grunner, nys-gjerrige på hva denne fortellermåten kan bidra med i forhold til læring. Etter å ha prøvd det ut i mange sammenhenger og med store og små lærer- og studentgrup-per, har vi funnet at studenters refleksjon etter praksis er en av de mest interes-sante bruksområdene. Refleksjonen gir dem bevissthet om profesjonell identitet. Vi er blitt opptatt av at denne arbeidsmå-ten trigger andre læringsprosesser enn de studentene vanligvis er engasjert i. De involverer følelser og personlige tanker og fortolker opplevelser de har hatt i praksis. Dette er viktige dimensjoner – i tillegg til pensumkunnskap – for å utvikle en profesjonsidentitet. I en digital histo-riefortelling er prosessen like viktig, og i noen sammenhenger kanskje viktigere enn produktene, selv om disse henger nøye sammen. En workshop på tvers av profesjonsgrenser vil derfor kunne være en nyttig tilnærming til å forberede stu-denter på en tverrprofesjonell yrkesprak-sis. Se mer: http://gjamissen.wordpress.com.

Mangfold og bredde...forts.

Synkron 1: 2010 17

med studiet. Jeg utfordret meg selv ved å fortelle om ambisjoner, oppfatninger og hva jeg synes jeg er flink til. Ved å skrive ned målene blir de mer reelle, og det bi-drar til å forsterke fokuset. I tillegg define-rer jeg meg bedre for andre.

 - Ser du at andre kan ha nytte av presen-tasjonen din?- Ja, det er jo nyttig for å finne læ-ringspartnere som du har noe til felles med. Jeg vil også tro det gjør det lette-re for lærene å gi mer personlige tilbake-meldinger, noe jeg setter stor pris på :-) !

 - Leser du andres presentasjoner?- Jeg leste noen før jeg skrev min egen. Etterpå har jeg ikke hatt tid til det, des-sverre.

- Har du søkt etter læringspartnere? - Ikke ennå, men har tenkt å gjøre det.

 - Har du blitt spurt av andre om å bli de-res læringspartner?- Ja!

- Tror du at presentasjonen du har lagt ut, bidrar til at du jobber hardere, at du blir mer opptatt av å følge planen?- Nei. Jeg har vært stresset av å ligge bak skjema, men føler ikke at det er relatert til presentasjonen min. Heller min egen for-ventning i forhold til hva jeg skulle ha fått gjort, og at læreren sitter der og venter....

 - Har du tenkt nøye gjennom hvilke per-sonlige informasjoner du vil legge ut, og hva du ikke ønsker å publisere, med tanke på ID-tyveri eller annen misbruk av infor-masjonene?- Jeg tenker på det generelt når jeg bruk-er internett. Særlig når det gjelder beta-lingsinformasjon og bruk av bilder. Men i denne forbindelsen var jeg mest opptatt av å være meg selv og ikke så høytidelig. Presentasjonen var i utgangspunktet ment for de andre interiørstudentene og lærerne, og ble i ettertid publisert "glo-balt".

Vi stiller noen raske spørsmål til en av NKIs 12 000 nettstudenter, Kathrine Four-naros. Først et utdrag fra presentasjonen hennes: Min motivasjon for å begynne studier innen interiør er en livslang interesse for dette området. De siste åra har vært dominert av boligprosjekter. … Nå er vi snart i mål med totalrenovering av et hus fra 1975 her i Sandnessjøen, og bygger om på hytta i tillegg.

Nå er vi ganske lei bygging for egne vegne, men jeg har lært mye og ønsker å bruke denne erfaringen videre. Målet mitt er derfor å kunne tilby tjenester innen interiør og boligplanlegging. Jeg er opptatt av funksjon og flyt i bolig og utearealer, samt at interiøret formidler stemning og følelser. Jeg har allerede fått flere forespørsler om å bistå andre, så nå haster det å lære mer om faget.Jeg gleder meg til å komme i gang med studiene og vil gjerne ha kontakt med medstudenter.

SYNKRON: - Du har skrevet en spennende studentpresentasjon – hvis du tenker et-ter, hvorfor tror du at gikk i gang med å skrive en så vidt fyldig presentasjon? Kathrine Fournaros: - Takk for kompli-mentet! Presentasjonene er en fin måte for aktørene på skolen å bli kjent med hverandre, hvis man ønsker det. Da må man også til en viss grad by på seg selv. I dette forumet ville jeg dessuten fokusere på mulighetene studiet gir, og hvorfor jeg hadde valgt det. Det bør jo ikke være til-feldig at man bruker penger og energi på et studium.

- Hvor lang tid tok det å skrive presen-tasjonen?- Jeg brukte litt tid på å skrive og justere teksten, sikkert to timer til sammen.

  - Har du selv noen konkret nytte av pre-sentasjonen din? - Personlig var det en bevisstgjøring i forhold til dagens status, og hva jeg vil

- Jeg utfordret meg selv

[1500 nkI-elever legger profil åpent på nett]

Kathrine Fournaros, student ved Interiørskolen, NKI.

Tekst Torhild Slåtto, nFF

”Presentasjone-ne er en fin måte for aktørene på skolen å bli kjent med hverandre, hvis man ønsker det. Da må man også til en viss grad by på seg selv.”Kathrine Fournaros

18 Synkron 1: 2010

Gir læreren eller dine medstudenter best tilbakemelding?

Tekst Sonja Ekker, robin Munkvold og Hugo nordseth, Høgskolen i nord-Trøndelag

Ved høgskolen i Nord-Trøndelag er det nå gjort forsøk med at studentene selv gir tilbakemelding på hverandres innleveringer i e-læringskurs.

[assess 2010]

Siktemålet er at studentene skal øke sin egen læring ved at de aktivt må vurdere tre andre besvarelser og gi konstruktiv tilbakemeldinger om mulige forbed-ringer. Dette skjerper arbeidet med egen innlevering, og de får vurdert sitt arbeid fra flere andre personer. Å få se hvordan andre har løst oppgaven kan også gi tips og inspirasjon til å videreutvikle sin egen innlevering for eksamensvurdering.”Nøkkelen til god medstudentvurdering er å gi studentene gode kriterietabel-ler for vurdering av oppgaven og andre teknikker for konstruktiv tilbakemelding”, erfarer Sonja Ekker, Robin Munkvold og Hugo Nordseth ved Høgskolen i Nord-Trøndelag. I kriterietabellen har vi satt opp ulike sjekkpunkter for innleveringsop-pgaven og satt opp hva som kreves for å få de ulike karakterene i skalaen A – E for hvert sjekkpunkt. Gjennom disse tiltakene fikk vi i høst økt kvalitet på innlevering-soppgaven om å utvikle flervalgstester i kurset Digital kompetanse. Helhetlig undervisningsoppleggDenne formen for medstudent-vurdering er forsøkt i del-tema i de to kursene ITL111 Digital kompetanse (15 studiepoeng) og GEO102 Naturgeografi (15 studiepoeng). Begge kursene er organisert med en kombinasjon av samlinger og nettba-sert opplegg med lærestoff og jevnlige innleveringer. Begge kursene har map-pevurderinger som eksamensform, og studentgruppen teller henholdsvis 40 og 60 studenter. Samarbeidsprosjekt med støtte fra Norge-suniversitetetUtprøvingene er piloter i prosjektet AS-SESS2010 hvor målet er å finne gode verktøy for underveisvurdering i kurs med mange deltakere. I ASSESS2010 deltar Handelshøyskolen BI, Høgskolen i Nord-Trøndelag og Høgskolen i Sør-Trøndelag,

og prosjektet får økonomisk støtte fra Norgesuniversitetet. Utfordringer ved medstudent-vurderingEt godt vurderingsarbeid er avhengig av at den som skal gjøre vurderingen har faglig og metodisk kompetanse. For å kvalitetssikre medstudent vurderingene må studentene få tilført relevante verktøy og kriterier for sitt vurderingsarbeid. Presist formulerte krav til vurderingsopp-gaven gir også føringer for hvilke per-spektiver som prioriteres. Og for å sikre et felles faglig nivå på den faglige vurder-ingen valgte vi å bruke en kriterie-tabell med hva som er forventes av studentar-beidet på aktuelle sjekkpunkter. Tenkehatter som verktøy En vurdering kan gjøres fra ulike synsvin-kler, og studenten ble gitt opplæring i å bruke De Bonos tenkehatter for å kunne gi gode og varierte tilbakemeldinger. Tenkehattene symboliserer seks ulike innfallsvinkler, hvor fargen på hatten representerer et gitt perspektiv. Figuren (Edward De Bonos tenkehatter) illustrerer dette.

Ved å bruke tenkehatter kan studentene gi en mer saklig presentasjon av sine tilbakemeldinger, og dermed unngå at tilbakemeldingene blir oppfattet som personlig kritikk.

Kriterietabell for vurderingsarbeidetFor lærerne er utfordringene å gi rik-tige og nyttige kriterietabeller for det vurderingsarbeidet som skal utføres av

studentene. Videre må studentvurderingene kval-itetssikres. I våre forsøk ble dette gjennomført ved at studentene skulle dokumentere sine vurder-inger og tilbakemeldinger i et eget individuelt refleks-jons-notat for oppgaven.

Praktiske og tekniske utfordringerEn utfordring med bruk av medstudent-vurderingg er manglende funksjon-alitet for dette i innlev-eringsverktøyet i læring-splattformene. I Fronter måtte det derfor lages en alternativ mappestruktur med vanlige arkivmap-per. Videre måtte man avgrense tilgangen for hver enkelt studentgruppe slik at alle deltakerne fikk lagret sitt eget dokument og lest de øvrige doku-mentene. Deretter måtte studentene opprette et eget forum for å gi hveran-dre tilbakemeldinger på arbeidet. Alt i alt en litt tungvint løsning både for lærer og studenter, men den fungerte greit i dette forsøket.

Erfaringer fra vår utprøvingMange studenter vegrer seg for å karaktersette sine vurderinger av andres studentarbeid. Også i vårt forsøk valgte to av ni grupper å ikke gi karakter

Djevelens advokat Oppsummering Intuisjon

Optimist Sakens fakta Muligheter

Kriterietabell for vurdering av en opp-gave om kvaliteten på en flervalgstest.

Synkron 1: 2010 19

[nordisk samarbeid]

Tilgjengelig utdanningPå dette store området spiller fleksibel læring, e-læring og fjernundervisning en liten, men stadig viktigere rolle. Potensia-let innenfor fleksibel læring er stort og utviklingsmulighetene mange. Det viktigste bidraget er at læring og utdanning gjøres tilgjengelig for grupper som tidligere ikke har hatt mulighet til å delta. Hindrene for deltakelse i læring er mange og sammen-satte, men ofte ser vi at jobb, familiefor-pliktelser og bostedssituasjonen kan være til hinder for videreutdanning og kompe-tanseheving. Teknologien bidrar i dag til at flere av disse hindrene kan forseres. Vi ser at stadig flere utdanningsinstitusjoner og kurstilbydere benytter seg av teknologien for å nå nye grupper. Samtidig er det nød-vendig at flere parter jobber sammen for å kunne gi gode målrettede tilbud. Ett eksempel på hvordan ulike aktører kommer sammen finner vi i prosjektet Læringsrommet. Dette er et læringstilbud der fleksibilitet står sentralt. Læringsrom-met er utviklet i samarbeid mellom NKI, NKS, Attføringsbedriftene innenfor NHO Service og NAV. Arbeidstakere som av en eller annen årsak har falt helt eller delvis ut av arbeidslivet kan gjennom «Lærings-rommet» få individuelt tilrettelagt opplæ-ring i samarbeid med en attføringsbedrift. Læringsrommet bygger på den enkelte deltaker og dennes behov for lokal og indi-viduell tilpasning av læringsarbeidet. Stu-diemodellen tilpasses i høy grad de behov deltakeren har. Læringsrommet skal være med på å senke terskelen for studenten, slik at denne er i stand til å gjennomføre et kurs eller studium. Individuell oppføl-ging og motivering, egen og tilrettelagt arbeidsplass, tilrettelegging for brukere med spesielle behov, veiledningssamtaler, faglig/pedagogisk støtte fra utdanningstil-byderen, registrering av oppmøte og rap-portering til NAV er sentrale elementer.

kontaktflaterNVL har et eget nettverk for nettstøttet og fleksibel læring (Distansnettverket). Her er selvfølgelig NFF med som viktig bi-dragsyter og sitter i dag med ledervervet i nettverket. Nettverket har hatt som hoved-oppgave å bidra til å spre informasjon om hvilke muligheter nettstøttet undervisning og læring gir for voksnes læring. NVL har en meget bred kontaktflate mot offentlig forvaltning og utdannings-institusjoner av alle slag. Samtidig skjer mye læring utenfor de formelle arenaene, denne læringen kan det være vanskelig å få oversikt over. Dette er en utfordring for NVL framover. Nettstøttet, fleksibel læring utgjør et naturlig bidrag til voksnes læring og benyttes på mange ulike læringsare-naer. Dette gjør at feltet både er tverrfag-lig og tverrsektorielt. Her ligger det med andre ord store muligheter for å dra nytte av andres erfaringer, og komme med egne bidrag. NVL kan bidra til å forene ulike grupper som tidligere ikke har hatt noen naturlige kontaktflater. For videre lesing:NVL: www.nordvux.net/ http://distans.wetpaint.com/ Læringsrommet: http://nettskolen.nki.no/pub/upload/Lae-ringsrommetRap-portTotal20090416.pdfwww.nki.no/Generell-informasjon/ For-NAV-og-attfoering

Fleksibel læring – et tangerings-punkt i det nordiske samarbeidetNFF har ansvaret for å koordinere de norske bidragene i Nordisk Nettverk for Voksnes Læring (NVL). Nettverket er initiert og støttet av Nordisk Ministerråd (NMR), og har som oppgave å fungere som møteplass for prosjekter og kompetansemiljøer, samt bidra til dialog og erfaringsut-veksling innenfor voksnes læring i Norden. NVL jobber tverrsektorielt og i et livslang lærings- perspektiv.

Tekst Jakob Sletten

ved tilbakemelding til sine medstudenter. Vi snakker her om lær-erstudenter og en fore-løpig karaktervurdering for et studentarbeid, og hadde derfor forventet mindre vegring mot karaktersetting.Gjennom bruk av kri-terietabell og de øvrige verktøyene erfarte vi at alle fikk utfyllende, relevant og konstruk-tiv tilbakemelding på sitt arbeid gjennom medstudent-vurder-ingen. Den var faktisk mer utfyllende enn hva studentene får ved vanlig tilbakemelding fra lærer. Studentene ga god respons på nytten og bruken av kriteri-etabellen for vurdering av oppgaven, og som rettesnor for utvikling av egen besvarelse. Kritiske bemerkninger til kriteri-etabellen var hoved-saklig knyttet til ønsket om mer utfyllende og presise kriteriesett for vurderingsarbeidet. Gjennom refleksjonsno-tatene for oppgaven mottok vi få vurderinger om nytten av tenkehat-ter, men flere har brukt denne metodikken ved sitt vurderingsarbeid. Vår konklusjon er at dette opplegget bidro til variasjon i undervisnin-gen, mer jobbing med lærestoffet fra stu-dentenes side og bedre læringseffekt. For lær-eren medfører bruk av medstudent-vurdering at lærerarbeidet flyttes fra studentvurdering og tilbakemeldingsaktivitet til planlegging, forbere-delser, tilrettelegging og kvalitetssikring av vurderingsarbeidet.

Fjernundervisningsinstitusjonene produ-serte til sammen 2,8 millioner normerte studietimer, og hadde i alt 18 400 kursfull-føringer i 2009. Dette er en nedgang på 5 prosent fra året før.Fjernundervisningsinstitusjonene produ-serte 138 600, eller 5 prosent, færre nor-merte studietimer i 2009 sammenlignet med året før. De hadde også 1 800, eller 9 prosent, færre kursfullføringer. Kursaktivi-teten i regi av frittstående fjernundervis-ningsinstitusjoner er blitt mer enn halvert

Peter Cleaverley ved Handelshøy-skolen BI ble kå-ret til årets nett-lærer i 2009 av NFF for sitt arbeid som nettlærer i kurset Intercultu-ral Communicati-on in English ved BI Nettstudier. Vi ble nysgjerrige på hva som ligger bak en slik utnev-nelse. Tekst kristin Dahl, Handelshøyskolen BI

Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning (NFF) er en nasjonal medlems- og interesseorganisasjon for skoler, utdanningsinstitu-sjoner og andre som tilbyr fjernundervisning.

NFF er et samarbeids-, hørings- og kontaktorgan for Kunnskapsdeparte-mentet.

NFF er medlem av flere europeiske fjernundervisningsorganisasjoner og nettverk.

Post- og besøksadresse:Lilleakerveien 230283 Oslo

Telefon 22 51 04 80Faks 22 51 04 81www.nade-nff.no

nade@nade-nffno

I juryens begrunnelse het det blant annet at ”Cleaverley har vært en pioner som nettlærer og er en pådriver for e-læring i BI. Han har dessuten vist kreativitet når det gjelder å ta i bruk nettbaserte under-visningsmetoder”.

Strekker grenseneI kurset Intercultural Communication in English har det skjedd spennende endrin-ger i undervisningsopplegget gjennom de 15 årene Peter har vært nettlærer, og han har forsøkt å ”strekke grensene” for hva som er mulig å få til via nettbaserte me-dier. Særlig verdt å trekke fram er hvordan studentene trenes til å holde presentasjo-ner og gjennomføre gruppevise forhand-linger på nettet.- Studentene blir delt i grupper av 4-6, og de møtes i lukkede fora på nettet, forteller Cleaverley. - Der forbereder de sin for-handlingsstrategi og presentasjon knyttet til forskjellige caser studentene skal gjennom i kurset. I presentasjonene har vi bl.a. prøvd ut både asynkron kommunika-sjon og synkron videochat som verktøy, og studentene melder tilbake at dette oppleves som realistiske situasjoner som

Returadresse: Norsk forbund for fjernundervisning og fleksibel utdanning

Lilleakerveien 23 0283 Oslo

siden år 2000. Antall normerte studie-timer og kursfullføringer gikk ned med henholdsvis 55 og 52 prosent i perioden 2000-2009.I gjennomsnitt hadde hver kursdeltaker 150 normerte studietimer i 2009. Høyest gjennomsnitt hadde deltakere på kurs i regi av Industriskolen med 313 normerte studietimer, mens deltakerne på kurs ar-rangert av Norsk Nettskole hadde lavest studietimer i gjennomsnitt, med 35 studie-timer per deltaker.

Årets nettlærer 2009: Hva ligger bak?

er nyttig senere i jobbsammenheng. Jeg er særlig fornøyd med at vi får til interak-sjon, samarbeid og refleksjon på nettet i dette kurset, fremhever Cleaverley.

Flere suksesskriterierPeter Cleaverley underviser flere typer studentgrupper, og opplever at det er givende å jobbe med nettstudenter. - De har som oftest verdifull erfaring og er motiverte til å ta ansvar og delta aktivt i undervisningsopplegget. Det er imidlertid flere viktige kriterier jeg mener må være oppfylt for et vellykket nettstudietilbud. Studentene må for eksempel oppleve at de får nytte av den innsatsen de legger inn på nettet, enten på eksamen eller i praksis. Dessuten må nettlærer ha en aktiv, støttende rolle i læreprosessen, men samtidig oppfordre til læring i samarbeid med medstudenter. Cleaverley trives veldig godt i jobben som nettlærer. - Jeg ser frem til å fortsette arbeidet med nettstudentene i dette kurset og synes det er spennende å følge med på hvilke muligheter den teknologiske utviklingen gir oss, avslutter Cleaverley.

NKI Nettstudier med flest fullføringerNKI Nettstudier, NKS Nettstudie og Luftfartssko-len sto for 89 prosent av samtlige kursfullføringer i regi av fjernundervisnings-institusjonene i 2009. Disse tre institusjonene sto også for 82 prosent av samtlige produserte studietimer. Les mer på www.ssb.no

Statistikk fra SSBTekst SSB