Byggforsk 1

Hvor kan det spares, og hvordan går vi frem?

Inger Andresen, seniorforsker SINTEF Bygggforsk,prof II NTNU

Seminar: Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?, Radisson Blue Scandinavia Hotel, Oslo 3. juni 2010

Byggforsk 2

Det er lurt!

Det går an!

Det trengs en innsats!

Byggforsk 3

Byggforsk 4

Det er lurt!

Stort potensiale

Billig

Og noen ekstra rosiner..

Byggforsk 5

10

15

20

25

30

35

40

45

2005 2010 2015 2020 2025 2030

Gtof

CO2

CCS in industryCCS in power generationNuclearRenewablesSwitching from coal to gasEnd Use electricity efficiency

End Use fuel efficiency

Reference Scenario

450 Stabilisation Case

Energy-Related CO2 Emissions

Forventet vekst i globale CO2 -utslipp uten tiltak (øverste kurve), sammenlignet med det nivået som er nødvendig for å begrense global oppvarming til 2.4°C.

Kilde: IEA World Energy Outlook 2007

Stort potensiale!

Byggforsk 6

Billigst!

Globalt representerer bygninger sektoren med størst potensial for klimagassreduksjoner, til lavest pris. Figuren viser økonomisk potensial for årlige reduksjoner under 100 US$ per tonn CO2-ekv. Kilde: IPCC: 2007. Mitigation of Climate Change

Byggforsk 7

Billigst!

7

Kostnader ved ulike klimatiltak i Europa, 2020. Kilde: McKinsey (2008)

Byggforsk 8

Beregning av potensial for energisparing i Norske bygg

Byggforsk 9

Potensial for energisparingEnergibruk i byggsektoren (TWh)

0,00

10,00

20,00

30,00

40,00

50,00

60,00

70,00

80,00

90,00

100,00

2009

2011

2013

2015

2017

2019

2021

2023

2025

2027

2029

2031

2033

2035

2037

2039

TWh

Referansebane "business as usual"Energiforbruk yrkesbyggEnergiforbruk boliger

12 TWh

Byggforsk 10

Midt-Norge som pilotregion for ambisiøs lavenergibygg-satsing

Gradvis endring fra dagens energistandard for boligene som bygges og rehabiliteres i Midt-Norge slik at alle nye boliger som bygges etter 2015 får passivhus-standard, mens alle boliger som rehabiliteres etter år 2020 oppgraderes til god lavenergistandard

Frigjøre 790 GWh med elektrisitet (tilsvarende ca. 1,2 x produksjonen til Alta kraftverk) og 142 GWh med termisk energi innen år 2035 sammenlignet med referansenivået i år 2000

Kilde: SINTEF Byggforsk, 2008

Byggforsk 11

elektrisitet 79%

olje 7%bio 10%

fjernvarme 4%

gass 0,4%

Energibruk i norske bygg

olje og gass 25%

industri 25%

Veitrafikk 20%

Annen transport 14%

Landbruk 8%

Annet 8%

CO2 -utslipp i Norge

Bygg: ca. 40% av totalen

Byggforsk 12

Potensial 2020 – energi og klima

12 TWh

6 mill tonn CO2-ekvivalenter

20 Alta-kraftverk

60% av utslippene fra veitrafikken (2009)

7,5 mill fat olje

Byggforsk 13

Og til slutt er det lurt å satse på energieffektive bygg fordi vi kan få:

Økt forretningspotensiale på 80 milliarder NOK

20 000 nye arbeidsplasser

Og ikke minst: det kommer folk flest til gode!

Byggforsk 14

Det går an!

Sveits: en pioner

Østerrike og Tyskland: på god vei

Norge: noen djerve piloter

Byggforsk 15

Sveits

Minergie - standard introduced 1998: ~40% lower energy use than code

Over 14,000 Minergie buildings have been voluntarily certified (2009)

All 26 cantons participate - subsidies

A key to Minergie’s success is Switzerland’s vocational training system, which has produced a construction industry workforce with the skills to take full advantage of the Minergie system.

Byggforsk 16

Østerrike og Tyskland

mer enn 12.000 passivhus bygget

godt dokumentert

kostnader: 5-10% ekstrakostnader

energimålinger

innemiljø

sertifiserte passivhus- komponenter

Byggforsk 17

Norge: noen djerve piloter

Løvåshagen:

65 kWh/m2

Byggforsk 18

Norge: noen djerve piloter

FN-huset i Arendal:

fra 300 kWh/m2 til 100 kWh/m2 pr. år

Byggforsk 19

Norge: noen djerve piloter

Fra 280 kWh/m2 til 80 kWh/m2 pr. år

Byggforsk 20

Investeringen blir betydelig dyrere – men …

0

50000

100000

150000

200000

250000

300000

350000

400000

Fasadereahabilitering Passivhus rehabilitering Netto merkost PH-rehab

kr

3-roms

2-roms

Byggforsk 21

… per måned blir det likevel billigere

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

3500

4000

4500

Fasaderehabilitering Passivhusrehabilitering

kr/m

åned

Lånekostnader

Energikostnader

Andre kostnader

Totale månedlige kostnader for en treroms leilighet

Antatt hhv. 4,7 % rente for passivhusrehabilitering (Husbanklån) og 5,7 % for fasaderehab. (vanlig bank), 30 års løpetid, energipris 81 øre/kWh

Byggforsk 22

Det trengs en innsats!

Byggforsk 23

Forskrifter Insentiver

Forbilde- prosjekter

Nye samarbeids- og kontraktsformer

Kunnskap og kompetanse

Nye kostn. effektive løsninger

Byggforsk 24

Forskrifter og reguleringer

skrittvis og forhånds- annonsert skjerping av byggeforskrifter

også for eksisterende bygg

sertifisering/etterprøving

etter hvert også materialer

Byggforsk 25

Denmark

Energy certificates issued

80%

85%

90%

95%

100%

2007 2008 2009 2007 2008 2009

Single family houses Terraced houses

LEB Class 1

LEB Class 2

Standard

50% lavere

25% lavere

Byggforsk 26

Insentiver

D

BC

A++A+

A

effektiv energimerkeordning, samkjøring med TEK

størst gulrot for ambisiøse prosjekter og rehab

Byggforsk 27

Byggforsk 28

Samfunnskostnader frem mot 2020

0

500

1000

1500

2000

2500

3000

2010-2012 2012-2017 2017-2020

Mill

NO

K

Måling og etterprøvingEtterutdanningENØK-tiltakRehabiliteringNybygg

Kan f.eks. finansieres med et påslag på el-prisen på 2,6 - 4,1 øre/kWh

dvs

maks 55 kroner pr mnd for en vanlig husholdning:

en billig halvliter!

Byggforsk 29

Kan vi effektivisere oss ut av energikrisen?

Ikke energikrise, men klimakrise

Det er ikke et spørsmål om vi kan, men et spørsmål om vi tør å la være!

Research Centre for Zero Emission Buildings: En verden hvor bygninger ikke bidrar til

klimagassutslipp!

www.zeb.no