SELVEVALUERINGSVERKTØY …norskhph.no/wp/wp-content/uploads/2014/11/Selvevalue...2 Dette dokumentet...

TF MFCCH Task Force on Migrant-Friendly and Culturally Competent Healthcare

Standarder for likeverdige helse-tjenester for migranter og andre sårbare grupper

SELVEVALUERINGSVERKTØY PILOTIMPLEMENTERING

2014

1

TF MFCCH Task Force on Migrant-Friendly and Culturally Competent Healthcare

Standarder for likeverdige helsetjenester

Selvevalueringsverktøy Pilotimplementering

2

Dette dokumentet er utarbeidet av Antonio Chiarenza med bidrag fra prosjektgruppen for

Standarder for likeverdige helsetjenester for migranter og andre sårbare grupper:

Elizabeth Abraham, Simone Atungo, Isabelle Coune, Julia Puebla Fortier, Manuel Garcia

Ramirez, Bob Gardner, Margherita Giannoni, Paolo Giorgi Rossi, James Glover, Manuel

Gonzales Fernandez, Eeva Hakkinen, Lidia Horvat, David Ingleby, Karima Karmali,

Bernadette Nirmal Kumar, Christopher Le, Laura McHugh, Conny Seeleman, Marie

Serdynska, Hans Verrept.

Dokumentet er utviklet i samarbeid og med tilslutning fra det internasjonale HPH-

sekretariatet.

For mer informasjon kontakt:

Dr Antonio Chiarenza (koordinator)

Task Force on Migrant-Friendly and Culturally Competent Health Care

Regional HPH Network of Emilia-Romagna

AUSL di Reggio Emilia

Via Amendola, 2

42100 Reggio Emilia, Italy

Phone: +39 0522 335087

Fax: +39 0522 339638

E-mail: [email protected]

HPH-TF MFCCH: www.hphnet.org

AUSL di Reggio Emilia : www.ausl.re.it

All rights reserved. The Task Force on Migrant-Friendly and Culturally Competent Health Care welcomes requests for permission to reproduce or translate its publications in part or in full.

http://www.hphnet.org/

http://www.ausl.re.it/

3

Innhold

Bidrag

Sammendrag

BAKGRUNN

Introduksjon

Motivasjonen bak prosjektet

Konseptuelt rammeverk

Presentasjon av standardene

1. Pilottest: vurdering av standardene

IMPLEMENTERING AV STANDARDENE

2. Pilottest: implementering av standardene

Roller og ansvar

Datainnsamling

Standardenes struktur

Referanser

BRUK AV SELVEVALUERINGSVERKTØYET

Selvevalueringsprosessen

Standard 1: Mål og strategier for likeverd

Standard 2: Likeverdig tilgang og bruk

Standard 3: Likeverdig kvalitet på behandling, omsorg og pleie

Standard 4: Likeverdig brukermedvirkning

Standard 5: Fremme likeverdige helsetjenester

GENERELL VURDERING OG HANDLINGSPLAN

Tilbakemelding på pilottesten

Ordliste

4

5

7

8

10

11

13

15

16

17

19

22

24

26

27

28

32

39

46

53

59

64

67

68

4

Bidrag

Utviklingen av dette dokumentet har skjedd med bidrag fra mange mennesker. Takk til alle

som har støttet og veiledet dette arbeidet både innenfor prosjektgruppen og det

internasjonale HPH-sekretariatet. En spesiell takk til ekspertrådgiverne1 som støttet

utviklingen av de foreløpige standardene, landkoordinatorene og helsepersonellet i de 45

institusjonene som tok seg tid til å vurdere de foreløpige standardene og samle inn data.

Deltakerland i den første pilottesten var:

AUSTRALIA

CANADA

FINLAND

IRLAND

ITALIA

NEDERLAND

NORGE

SKOTTLAND

SLOVENIA

SPANIA

SVEITS

SVERIGE

1 Sandro Cattacin, Department of Sociology, University of Geneva; Dagmar Domenig, Arkadis Foundation; David Ingleby, University of Amsterdam

5

Sammendrag

Den internasjonale arbeidsgruppen The Task Force on Migrant-friendly and Culturally

Competent Healthcare (TF MFCCH) har utviklet et sett med standarder som tar sikte

på å monitorere og måle likeverd i helsetjenesten for migranter og andre sårbare

grupper. Standardene for likeverdige helsetjenester gir ansatte og tjenestene mulighet

til å stille spørsmål ved hva de gjør, hvorfor de gjør det og om det kan gjøres bedre.

Et sett med foreløpige standarder ble utviklet på grunnlag av en omfattende kritisk

gjennomgang av litteraturen, samt flere workshoper og ekspertkonsultasjoner. Disse

foreløpige standardene ble pilottestet og evaluert i 2012 av en gruppe på 45

helseinstitusjoner fra 12 forskjellige land. Basert på tilbakemeldingene ble

standardene forbedret og presentert på den internasjonale WHO-HPH (Health

Promoting Hospital and Health Services) konferansen i Göteborg. Med tilslutning fra

det internasjonale HPH-nettverket har arbeidsgruppen ferdigutviklet standardene og

skal nå begynne en ny fase i prosjektet hvor man bistår institusjoner innenfor

helsetjenesten i å implementere standardene.

Denne nye fasen skal bidra til å forbedre standardenes praktiske nytteverdi.

Arbeidsgruppen har derfor utviklet et selvevalueringsverktøy for å hjelpe institusjoner

med å evaluere, monitorere og forbedre sine tiltak rettet mot likeverdige

helsetjenester. Institusjoner som deltar i pilotimplementeringen av dette verktøyet

skal:

Bruke selvevalueringsverktøyet for å gjøre en vurdering av hvor godt man

presterer i henhold til hver enkelt standard.

Velge relevante og nyttige indikatorer for å måle forbedring opp mot

standardene. Institusjonene må også undersøke om man har eller kan få

tilgang til datakilder for å kunne rapportere på indikatorene.

Analysere resultatene av selvevalueringen for å identifisere

forbedringsområder innenfor hver standard.

Velge ett eller to forbedringsområder og utvikle et utkast til en handlingsplan.

Institusjonene som inviteres til å delta er sykehus, andre typer helsetjenester og sosial- og

velferdstjenester. Planlagt aktivitetsperiode for denne prosjektfasen er fra mars 2014 til

oktober 2014. All relevant informasjon og instruksjoner finnes på arbeidsgruppens (TF

6

MFCCH) side på nettsiden til International Network of Health Promoting Hospitals and

Health Services: www.hphnet.org

http://www.hphnet.org/

7

Bakgrunn

8

Introduksjon

Den internasjonale arbeidsgruppen Task Force on Migrant Friendly and Culturally Competent

Health Care (TF MFCCH) er etablert innenfor det internasjonale nettverket for helsefremmende

sykehus og helsetjenester (International Network of Health Promoting Hospitals & Health

Services, HPH) .2 HPH er et internasjonalt nettverk startet opp av WHO sitt Europakontor i

1989 for å forbedre kvaliteten på helsetjenester ved å introdusere helsefremmende aktiviteter

for pasienter, ansatte og lokalsamfunnet i sykehusenes vanlige praksis. Siden 2008 har HPH-

nettverket utvidet sitt arbeid til å gjelde helsetjenester generelt, ikke bare sykehus. I dag er

omlag 900 institusjoner i forskjellige land og verdensdeler del av nettverket.

TF MFCCH ble startet i 2005 for å videreføre drivkraften fra EU-prosjektet Migrant Friendly

Hospitals (2002-2005)3, der tolv europeiske land utviklet gode praksismodeller for å forbedre

sykehustjenester og fremme helse og kunnskap om helse for migranter i utvalgte pilotsykehus.

Det nye i dette prosjektet lå i tanken om at for å forbedre tjenestene for migranter kan man ikke

bare iverksette tiltak for å øke kunnskapen og atferden til pasienter og tjenesteytere individuelt,

men man må også forbedre måten tjenestene blir organisert og levert.

Ideen om å lage en arbeidsgruppe kom fra ønsket om å fortsette å arbeide med disse temaene i

en komparativ internasjonal sammenheng etter at Migrant Friendly Hospitals-prosjektet ble

avsluttet og å bygge videre på erfaringene man hadde gjort for å:

Legge til rette for formidling av strategier og erfaringer og stimulere til nye partnerskap for

framtidige initiativ.

Styrke samarbeid og allianser mellom institusjoner innenfor helsetjenesten og andre

nettverk.

Hjelpe medlemsinstitusjoner til å bli migrantvennlige og kompetente helseinstitusjoner,

som anbefalt i Amsterdamdeklarasjonen (2004).

Arbeidsgruppens tilnærming ble formet av den skiftende dynamikken i migrasjonsfenomenet i

Europa. Selv om de fleste migranter er ved god helse når de først kommer til sitt nye vertsland,

har de en økt risiko for å få dårligere helse sammenlignet med gjennomsnittsbefolkningen på

grunn av forhold knyttet til migrasjonsprosessen (Smedley et al. 2003). Mange migrantgrupper

er mer sårbare på grunn av lavere sosioøkonomiske status, og fattigdommen de forlater møter

2 Helsemyndighetene i Reggio Emilia (Italia) er ansvarlig for koordinering av HPH-TF MFCCH

3 Resultatene av prosjektet finnes på: www.mfh-eu.net

9

de ofte på nytt i sine nye vertsland. Denne sårbarheten er noen ganger forårsaket av

traumatiske migrasjonserfaringer og opplevelsen av eksklusjon på stedet de har kommet til.

Ofte er det en mangel på tilfredsstillende sosial støtte på grunn av manglende integrasjon eller

mangel på en målrettet helse- og sosialpolitikk (Madlovsky 2009). Denne situasjon er enda

verre for asylsøkere og udokumenterte migranter. Sosial ekskludering, diskriminering, dårlige

boforhold og fattigdom generelt har betydning for somatisk og psykisk helse samt migrantenes

sosiale tilpasning til vertssamfunnet (WHO 2010).

Denne sårbarheten forverres ytterligere av manglende tilgang til helsetjenester. Erfaringen fra

senere år har vist at migranter, etniske minoriteter og andre sårbare grupper ofte får

helsetjenester av dårligere kvalitet enn majoritetsbefolkningen i vertslandet på grunn av lite

kunnskap om tilgjengelige tjenester, manglende tilgang til tjenester og negative holdninger hos

helsepersonell når det gjelder å yte helsetjenester. Ofte har ikke migranter informasjon om

helsetjenester på sykehus og klinikker og hvordan de fungerer som er nødvendig for å få tilgang

til disse. Samtidig har migranter ofte dårligere bevissthet om generelle helseproblemer. Derfor

møter helsetjenesten stadig oftere den spesifikke sårbarheten hos migranter og som da er i fare

for å ikke motta tilfredsstillende helsetjenester ved diagnose, behandling og forebygging på

grunn av deres minoritetsstatus, sosioøkonomiske posisjon, kommunikasjonsproblemer og

manglende kjennskap til helsevesenet.

Hovedutfordringer for helsetjenestene er:

Hvordan gjør vi helsetjenestene tilgjengelige, relevante og tilpasset for alle pasienter?

Hvordan kan vi sikre at helsetjenestene blir brukt effektivt?

Hvordan kan vi sikre at ansatte har kompetanse og kunnskap til å yte likeverdige og

tilgjengelige tjenester?

Hvordan kan vi redusere ulikhet i tilgang, kvalitet og resultat i helsetjenestene?

Her er arbeidsgruppens rolle å støtte medlemsinstitusjonene i prosessen med å utvikle

strategier, systemer og kompetanse for å yte og levere likeverdige og tilgjengelige

helsetjenester for migranter og andre sårbare grupper.

10

Motivasjonen bak prosjektet

Arbeidsgruppen, som hovedsakelig består av helsepersonell og helseledere, allierte seg fra

begynnelsen med forskningsverdenen som arbeider med studier om helsetjenester til migranter.

Dette kulminerte i arbeidsgruppens deltakelse i Action HOME og ADAPT4, to prosjekter

finansiert av den europeiske forskningsorganisasjonen COST. I denne sammenhengen var det

mange møter med et solid vitenskapelig fokus som tok sikte på å analysere eksisterende

forskning og politikk for å identifisere utfordringene for helsetjenesten og nødvendige strategier

for å kunne møte migranters helsebehov. Resultatet av disse møtene var en enighet blant

fagfolk og forskere om mye når det gjelder utfordringene som oppstår og tiltakene som er

nødvendig for å:

Forbedre oppfølgingen av helsen til migranter og etniske minoriteter

Forbedre rettigheter til helsehjelp og tilgang til helsetjenester

Utvikle god praksis som fremmer tilpassete intervensjoner og behandling

Forbedre deltakelsen til migranter og etniske minoriteter i utforming av politikk og

helsetjenester

Ulike tiltak som trengs er velkjente og det er en generell enighet om at de er nødvendige for å

sette helsetjenesten i stand til å tilpasse seg mangfold. Allikevel er det fremdeles mange

hindringer for å kunne omsette denne kunnskapen til handling. Flere land i Europa har utviklet

nasjonal strategier når det gjelder helsetjenester til migranter og etniske minoriteter, men det tar

lang tid å iverksette disse. I en analyse av rapporter fra eksperter på helsepolitikk i 25

forskjellige europeiske land viser Mladovsky et al. (2012) at i 2009 var det bare elleve land som

hadde tatt skrittet fra å etablere juridiske helserettigheter til en nasjonal politikk for å forbedre

migranters helse. Disse rapportene viser klart at selv i de få landene hvor man har gjort politikk

om til handling er de stor forskjell på tiltakene man har valgt og veldig lite kunnskap om hvilke

initiativ som faktisk er effektive.

Ideen om å utvikle standarder kom derfor fra et behov om å få bedre kunnskap om hvilke tiltak

som er effektive når det gjelder å møte migranters og etniske minoriteters helsebehov. For å

løse denne oppgaven var det nødvendige å både definere kriterier for å møte mangfold i den

nye migrasjonskonteksten og å utvikle et verktøy for å vurdere kriterienes effektivitet.

Arbeidsgruppen startet derfor et nytt prosjekt for å utvikle et verktøy som gjør det mulig for

4 COST Action HOME “Health And Social Care for Migrants and Ethnic Minorities In Europe” (2007-2011); COST Action ADAPT “Adapting European

health systems to diversity” (2012-2015)

11

helsetjenesten å måle og monitorere sin evne til å sikre likeverdige tjenester og implementere

forbedringer. Sluttproduktet vil være et selvevalueringsverktøy som gjør alle fagfolk i

helsetjenesten i stand til å utføre en egen likeverdsevaluering opp mot et sett med standarder

og som kan stimulere til utvikling.

Utviklingen av tydelige, målbare og handlingsrettede likeverdstandarder kan være både en

viktig mekanisme for operasjonalisering av strategiske forpliktelser til likeverdige helsetjenester

og en viktig kilde til initiativ knyttet til kvalitetsforbedring og prestasjonsmåling. Denne prosessen

er basert på en filosofi om kontinuerlig kvalitetsarbeid med identifisering av potensial for

kvalitetsforbedringer, utvikling av handlingsplaner, implementering og påfølgende evaluering.

Konseptuelt rammeverk

I de siste 50 årene har innvandringen og dets mangfold endret seg betraktelig. Siden

begynnelsen av 90-tallet har det vært en markant stigning i netto innvandring og større

differensiering når det gjelder opprinnelsesland. Sammenlignet med de store gruppene som var

typisk for migrasjon i etterkrigstiden fra 1950-tallet til 1970-tallet er de nye gruppene mindre i

antall, mindre organiserte og det er større sosial ulikhet og forskjeller i juridisk status.

Ser vi på enkeltland i Europa finner vi en blanding av stadig mindre migrantgrupper fra nye

opprinnelsesland og etniske grupper med lang oppholdstid. Tilstedeværelsen av mange ulike

grupper er enda tydeligere på det lokale nivået hvor kontakten med helse- og sosialtjenesten

finner sted. Ikke bare er det mange forskjellige grupper man må ta hensyn til, men forskjellene

innad i disse gruppene kan være enda større enn forskjellene mellom dem. Denne nye typen

migrasjon har ført til en økt differensiering av mangfoldet – ikke bare når det gjelder etnisitet og

opprinnelsesland, men også når det gjelder en rekke viktige variabler som påvirker inkludering

eller ekskludering (Vertovec 2008).

I denne nye situasjonen har selve ideen om mangfold, som opprinnelig var knyttet til et lite

antall relativt homogene etniske grupper, forandret seg grunnleggende til også å inkludere

andre aspekter ved mangfold som oppholdsstatus, forskjeller i hvilke rettigheter man har krav

på, migrasjonshistorie og sosioøkonomisk status. Som et resultat virker det som tilnærminger til

helsetjenester som fokuserer på kulturell kompetanse ikke er i stand til å sikre likeverdige

helsetjenester for de mest sårbare gruppene. (Chiarenza 2012). De virker heller ikke i stand til å

møte behov som kommer fra et mer flerfoldig mangfold, når individuelle behov formes av flere

12

faktorer som opprinnelse, klasse, kjønn, alder, funksjonsevne og andre sosiale forskjeller.

(Yuval-Davis 2006).

Forandring av målgruppene og i typen mangfold fikk arbeidsgruppen til å vurdere en ny

tilnærming til helsetjenester som kan effektivt redusere ulikhet i helse og i helsetjenester.

Utviklingen av standarder er en måte å gjenspeile denne nye tilnærmingen og støtte

helseinstitusjoner i møtet med disse utfordringene. Eksisterende standarder fokuserer ofte på

spesielle målgrupper og risikerer både å skape ulikhet og manglende sammenheng mellom

forskjellige grupper og å basere seg mer på stereotyper for enkelte grupper enn for andre.

Videre er det i praksis problemer knyttet til behovet for å komme alle de ulike kategoriene i møte

og anerkjenne virkeligheten til de som har mer enn en risikofaktor for diskriminering. For at

helsetjenesten skal kunne håndtere alle typer forskjeller effektivt må man fokusere på de ofte

overlappende lagene med årsaker til sårbarhet. Målet til likeverdsstandardene er å forbedre den

nåværende måten å håndtere ulikhet i helsetjenesten ved å fokusere på alle typer forskjeller. Et

fokus på forskjeller fremmer en sak-til-sak vurdering av behovene til mennesker som kommer i

kontakt med helsetjenesten, uansett hvilke sosiale kjennetegn de har (Cattacin, Chiarenza &

Domenig 2013).

Samfunn i endring gjorde det nødvendig å definere nye kriterier for mangfoldsrespons når man

utviklet standardene:

En ny definisjon av målgruppen. I tillegg til migranter og etniske minoriteter må målet

for likeverd i helsetjenesten inkludere alle sosialt ekskluderte eller sårbare grupper som

risikerer ulikhet i helse og helsetjenester.

En ny definisjon av dimensjoner ved mangfold. Mangfold kan ikke bare bli definert av

enkeltvariabler som kultur, språk, funksjonsevne, alder, kjønn eller juridisk status, men

må også inkludere det dynamiske samspillet mellom alle variabler som kan lede til

marginalisering, sosial ekskludering, fattigdom og avmakt.

En ny definisjon av effektive tiltak. Helhetlig mangfoldsrespons kan ikke oppnås ved

tiltak som bare fokuserer på enkelte målgrupper (migranter og etniske minoriteter,

funksjonshemmede, LHBT…). Politikk og tiltak må rette seg mot alle faktorer som

utsetter sårbare grupper for risikoen for å bli ekskludert.

13

Presentasjon av standardene

Da man utviklet likeverdsstandardene identifiserte prosjektgruppen fem hovedområder som må

adresseres for å sikre likeverdige helsetjenester:

Standard 1: Mål og strategier for likeverd

Standard 2: Likeverdig tilgang og bruk

Standard 3: Likeverdig kvalitet på behandling, omsorg og pleie

Standard 4: Likeverdig brukermedvirkning

Standard 5: Fremme likeverdige tjenester

1. Den første standarden, Mål og strategier for likeverd, tar sikte på å fremme likeverd

gjennom å sørge for like muligheter, redusere ulikhet i helse og å utvikle bærekraftige og

kostnadseffektive tiltak. Denne standarden tar sikte på å sikre at man har en

likeverdsstrategi og at man alminneliggjør implementering av likeverd i alle relevante

program og systemer for kvalitetskontroll. Alle monitoreringssystem og evalueringsprosesser

bør gjenspeile og støtte opp om likeverdsstrategien. I tillegg bør man fremme en løpende

kompetanseheving av arbeidsstyrken for å legge til rette for en gjennomgående,

institusjonell forandring når det gjelder likeverd, spesielt ved å sette i gang tiltak som skaper

bevissthet om betydningen av mangelfull tilgang og diskriminering.

2. Målet med den andre standarden, Likeverdig tilgang og bruk, er å oppmuntre

helseinstitusjoner til å redusere barrierer som hindrer tilgangen til helsetjenester. På den ene

siden må man sikre den fysiske tilgangen til tjenester og den geografiske fordelingen av

disse, inkludert oppsøkende tjenester for de mest vanskeligstilte gruppene. På den andre

siden er det behov for å bedre kommunikasjonen og informasjonen gjennom effektive

intervensjoner. Når det gjelder språkbarrierer er mye allerede blitt gjort som må konsolideres

og vedlikeholdes, men man må også vie informasjonstiltak for å forbedre health literacy mer

oppmerksomhet. Denne standarden oppfordrer helseinstitusjoner til å adressere andre

barrierer som er vanskeligere å fjerne, som for eksempel maktbalansen i kommunikasjonen

mellom lege og pasient, gjennom å forbedre tilliten, respekten, åpenheten og empatien i

forholdet til pasienten. Andre vanskelige barrierer er de juridiske og finansielle barrierene

som skapes av regelverk utenfor helsetjenesten, slik som mangel på formelle rettigheter

eller dekning gjennom forsikringer og trygdeordninger. Denne standarden oppmuntrer

14

imidlertid helsetjenesten til å handle når regelverk om adgang til tjenester går på tvers av

menneskerettighetene og foreslår at man finner konkrete løsninger slik at de som ikke har

rett til behandling får nødvendig informasjon, hjelp og støtte.

3. Hensikten med den tredje standarden, Likeverdig kvalitet på behandling, omsorg og

pleie er at institusjonen yter personsentrert omsorg av høy kvalitet til alle og anerkjenner

hvert individs unike særpreg. Institusjonen handler på grunnlag av dette for å bedre

individuell helse og velvære. Helsetjenesten og helsepersonell bør være i stand til å ta

hensyn til individuelle erfaringer og meninger i en felles samhandling om

behandlingsprosessen fra diagnose til utskrivning. Derfor er det når det gjelder migranter,

ingen enkel kunnskapsbasert trening om skikker og verdier hos enkelte etniske

minoritetskulturer som kan forberede helsepersonell til å møte behovene som flerfoldig

mangfold skaper. I stedet oppmuntres ansatte på alle nivåer til å lære å arbeide på tvers av

forskjeller og å investere i forholdet med den andre for å få kunnskap. Med denne

tilnærmingen er det bare pasienten som er unikt kvalifisert til å hjelpe fagpersonen med å

forstå samspillet mellom rase, etnisitet, kjønn, religion og klasse og å klargjøre relevansen

og betydningen dette har for sykdomserfaringen her og nå.

4. Den fjerde standarden, Likeverdig brukermedvirkning, tar sikte på å sikre likeverdig

mulighet for tjenestebrukere og medlemmer av samfunnsgrupper til å delta i

tjenesteplanlegging, -yting og – evaluering. Å fremme aktiv deltakelse betyr ikke alltid bare å

ha kontakt med godt organiserte grupper som ikke nødvendigvis er i stand til å representere

individuelle behov eller behovene til mindre, dårligere organiserte eller helt marginaliserte

grupper. Ved å anta at «samfunnsgrupper» alltid er homogene enheter med medlemmer

som deler interesser, verdier og identiteter, risikerer vi å overse det faktum at forskjeller

innad i grupper knyttet til kjønn, etnisitet, religion, økonomisk status og lignende kan skape

forhold som isolerer enkelte individer og nekter dem innflytelse eller kanskje til og med

tilgang til deltakelse. Derfor prøver denne standarden hovedsakelig å sikre deltakelsen til de

individene og sosiale gruppene som står i fare for å bli ekskludert i alminnelige

inkluderingsprosesser.

5. Den femte standarden, Fremme likeverdige tjenester, oppmuntrer institusjonen til å

engasjere seg i å fremme likeverdsaktiviteter i andre sektorer i samfunnet. Institusjoner bør

aktivt delta i nettverk, tenketanker og forskningsinitiativ knyttet til likeverd, som f.eks.

partnerskap for å yte innovative tjenester til vanskeligstilte grupper og tverrfaglig samarbeid

rettet mot sosiale helsedeterminanter.

15

1. Pilottest: vurdering av standardene

I 2011 ble et sett med foreløpige likeverdsstandarder utviklet av en internasjonal

prosjektgruppe: Elizabeth Abraham, Marie Serdynska (Canada), Antonio Chiarenza, (Italia),

Bernadette Nirmal Kumar, Christopher Le, Ragnhild Spilker (Norge), Manuel Santina Vila,

Manuel Garcia Ramirez (Spania), James Glover (Storbritannia), Manuel Gonzales Fernandez

(Sverige), Marie-Louise Essink-Bot, Conny Seeleman (Nederland) med bidrag fra følgende

eksperter: David Ingleby (Nederland), Sandro Cattacin og Dagmar Domenig (Sveits).

Prosessen i utviklingen av disse foreløpige standardene innebar en rekke forskjellig skritt:

gjennomgang av eksisterende modeller og standarder, utvikling av en konseptuell modell og

identifisering av hovedområdene for å vurdere likeverd i helsetjenesten. Disse hovedområdene

ble så delt in i delstandarder og for hver delstandard ble en rekke mål identifisert. Disse

foreløpige standardene ble pilottestet i april-oktober 2012 i 45 helseinstitusjoner: 5 i Australia,

10 i Canada og 30 i Europa. Målet med pilottesten var å evaluere standardenes klarhet,

relevans og anvendelighet. Et evalueringsskjema ble brukt for å vurdere målbare elementer

og for å få kommentarer og forbedringsforslag.

Evalueringsprosessen var i det hele positiv og ga viktige indikasjoner for revisjon av

standardene. Når det gjaldt klarhet kom det forslag til bedre formuleringer og struktur, samt

behov for forklaring av kontroversielle begrep. For eksempel endringer i terminologi,

vektlegging, rekkefølge og intern sammenheng mellom målbare elementer. Når det gjaldt

relevans kom det frem et behov for revisjon av de foreslåtte målbare elementene. Nye temaer

ble foreslått introdusert, som for eksempel en likeverdspolitikk for rekruttering og ansattes

karrieremuligheter, informert samtykke, kunnskap om helse (health literacy), samt inkludering

av familiemedlemmer når personsentrert omsorg omtales. Kommentarer om standardenes

anvendelighet ga viktige indikasjoner med hensyn til nasjonal lovgivning, organisering av

helsesystemet og sosiopolitisk kontekst for effektivt å kunne implementere verktøyet i

helsetjenesten. Det kom frem bekymringer om mulig konflikt med lokale normer og verdier,

eksisterende prosesser og ressursmangel, eksempelvis mangel på støttende lovgivning eller

begrensninger forårsaket av eksisterende lovgivning, blant annet knyttet til innsamling av

brukerdata, samt motsetninger med eksisterende evalueringssystemer eller viktige

helsereformer og det politiske klimaet. Ikke minst ble det vektlagt hvor viktig det er å tydelig

uttrykke de konseptene og ideer som underbygger filosofien bak standardene, som definisjon

av målgruppe, mangfold, samfunn, kultur og den generelle strukturen til verktøyet.

16

Implementering av standardene: Mål, faser og roller

17

2. Pilottest: implementering av standardene

På bakgrunn av funnene i den første pilottesten kom det fram viktige oppfølgingspunkt for å

forenkle implementering og utbredelse av standardene til et videre publikum. Neste fase i

prosjektet inkluderer aktiviteter for å:

Styrke standardenes kunnskapsgrunnlag

Identifisere likeverdsbaserte indikatorer for å komplementere de fem standardene

Utvikle et selvevalueringsverktøy som helseinstitusjoner kan bruke for å “benchmarke”

strukturer, prosesser og resultater knyttet til likeverd i helse.

Gjennomføre en ny pilottest for å vurdere hvordan institusjoner kan bruke standardene

og selvevalueringsprosessen, samt utforske utfordringer og muligheter for effektiv

implementering i tilknytting til eksisterende praksis og politikk.

Den internasjonale arbeidsgruppen inviterer helseinstitusjoner fra hele verden til å delta i

pilotimplementering av standardene. Deltakere skal i denne fasen:

Fylle ut selvevalueringsverktøyet for å “benchmarke” institusjonen i henhold til hver

enkelt standard.

Velge likeverdsbaserte indikatorer som er nyttige for egen institusjon for å vurdere

framgang opp mot standardene, og vurdere muligheter for tilgjengelige datakilder for å

kunne rapportere på indikatorene.

Analysere resultatene av selvevalueringen for å identifisere forbedringsområder innenfor

hver standard.

Velge ett eller flere forbedringsområder til utvikling av en plan for å oppnå målbar

forbedring.

Planlagt aktivitetsperiode for denne prosessen er mars-oktober 2014. Deltakende institusjoner

vil bli bedt om å organisere og forberede team til prosessen i mars 2014. Evaluerings- og

analyseperioden vil være april-juni med utvikling av forbedringsplan og endelig leveranse før 31.

oktober 2014.

Formålet med denne pilotimplementeringen er ikke å bedømme enkelte sykehus eller

helsetjenester, men informasjon om i hvilken grad ulike institusjoner faktisk oppfyller

standardene vil være viktig for å vurdere selvevalueringsverktøyets anvendelighet og relevans.

Denne informasjonen vil bli brukt for å forbedre verktøyet. Dataene vil ikke bli kommunisert til

andre og analysen vil være anonym.

18

Planlagte implementeringsfaser (mars – oktober 2014)

Fase 1: Forberedelse (mars – april 2014)

Nasjonale koordinatorer blir utpekt, pilotinstitusjoner valgt, prosjektledere engasjert, all

dokumentasjon blir forberedt, sendt ut, oversatt og ansatte blir involvert og orientert om

prosjektet.

Fase 2: Evaluere oppfyllelse av standardene (april-juni)

Selvevalueringsverktøyet blir brukt av et tverrfaglig team for å vurdere i hvor stor grad

standardene følges. Teamet er ansvarlig for å vurdere alle målbare elementer.

Fase 3: Valg av indikatorer (april-juni)

En til tre indikatorer velges fra utvalget eller fra indikatorer som enten allerede blir brukt på lokalt

nivå eller utvikles i tråd med lokale prioriteringer. En detaljert beskrivelse av indikatorene lages

med formål, teller, nevner og datakilde (beskrivelsesark).

Fase 4: Rapportering av resultat (juli)

Prosjektleder fyller ut evalueringsskjemaet online som den internasjonale arbeidsgruppen har

tilrettelagt. Skjemaet vil samle resultatene fra vurderingen av hvordan standardene etterleves

og hvilke indikatorer som er valgt.

Fase 5: Identifisering av forbedringsområder (juli-august)

Basert på vurderingen av oppfyllelse av standardene og de valgte likeverdsindikatorene vil

prosjektlederen sammen med teamet identifisere forbedringsområder (dokumentasjonsark).

Fase 6: Utvikling av handlingsplan (september-oktober)

Prosjektlederen og teamet velger ett eller flere forbedringsområder for å utarbeide utkast til en

handlingsplan som oversendes ledelsen i institusjonen (mal for handlingsplan)

Fase 7: Rapportering av en beskrivelse av forbedringstiltak (slutten av oktober)

Prosjektlederen fyller ut et nytt evalueringsskjema online. Dette skjema vil samle resultater fra

vurderingen av forbedringsområder samt en beskrivelse av handlingsplanen.

19

Roller og ansvar

Rollen til koordinator i den internasjonale arbeidsgruppen

1. Fremstille materialet til pilotimplementeringen.

2. Oppmuntre land og helseinstitusjoner til å delta i pilotimplementeringen.

3. Identifisere koordinatorer på regionale og nasjonale nivå.

4. Koordinere pilotimplementeringen i deltakende land.

5. Utarbeide instrukser og verktøy for testingen.

6. Samle inn data fra pilotinstitusjoner.

7. Støtte deltakelse og analysere resultatene innsendt via online evalueringsskjema.

8. Gi tilbakemelding til pilotinstitusjoner.

9. Organisere workshops for formidling av resultatene.

Rollen til regional/nasjonal koordinator

1. Finne og inngå avtale med 5-10 sykehus/helsetjenester i hvert land, avhengig av

størrelsen på landet. Man bør velge institusjoner med forskjellige størrelser og med en

passende geografisk fordeling.

2. Gi veiledning til deltakende institusjoner før og under pilotimplementering og gi

tilbakemelding på resultatene.

3. Oversette testmaterialet til landets språk der det er nødvendig.

4. Sikre at pilotinstitusjonene fyller ut evalueringsskjemaene online.

Pilotinstitusjonenes rolle

1. Finne en passende organisasjonsstruktur og – prosess for å gjennomføre pilottesten.

o Institusjoner kan allerede ha passende mekanismer / strukturer som kan støtte

opp om implementeringen (f.eks.: organ knyttet til kvalitetssikring, likeverd,

mangfold, brukere...).

o Det er viktig for gjennomføringen at den øverste ledelse støtter opp om prosjektet,

blant annet ved å frigjøre nødvendige ressurser for å gjennomføre oppgavene.

2. Finne en prosjektleder til å organisere pilottesten og datainnsamlingen, samt å fylle ut

evalueringsskjema online.

20

o Det er helt nødvendig at en prosjektleder innenfor institusjonen blir valgt til å styre

prosessen og støtte andre i gjennomføringen av selvevalueringen. Ideelt sett kan

dette være noen som allerede er ansvarlig for likeverd og mangfoldsprogram eller

andre migrantvennlige initiativ siden prosjektet må styres som andre tiltak for

likeverds- og kvalitetsforbedring.

3. Etablere et vurderingsteam for å gjennomføre evalueringsprosessen. For å kunne

vurdere alle de fem standardene anbefales en bred gruppe. For eksempel en

kombinasjon av følgende ansatte:

o Ledelse og representanter for ansatte (sykepleiere, leger og administrativt

ansatte).

o Representanter fra relevante avdelinger, som kvalitetsstyring, personal,

kommunikasjon, sosionomtjeneste, samfunnshelse, helsefremmende arbeid.

o Representanter for brukere og lokalsamfunnet, valgt ut for å sikre representasjon

fra utvalgte sårbare grupper.

o Man kan gi en person hovedansvar for vurdering opp mot én standard eller man

kan gi flere personer sammen ansvar for mer enn en standard.

4. Medlemmene i vurderingsteamet utfører følgende oppgaver:

o Gjennomfører selvevalueringen.

o Velger relevante indikatorer.

o Bruker resultatene til å identifisere forbedringsområder for hver standard og bidrar

til en overordnet forbedringsplan for likeverd for hele organisasjonen.

o Formidler data videre til prosjektlederen.

21

Pilotprosessen er illustrert under i figur 1.

Figur1

22

Datainnsamling

Data skal samles inn for å vurdere i hvilken grad institusjonen oppfyller standardene, for å velge

indikatorer og vurdere forbedringsområder.

Standarder

Selvevalueringsverktøyet har for hver standard og delstandard flere målbare elementer der man

skal beskrive oppfyllelse av standarden som fullt ut, hovedsakelig, delvis, nesten ikke, eller

nei.

Fullt ut: Alle relevante elementer er implementert.

Hovedsakelig: De fleste elementer er implementert.

Delvis: Noen av elementene er implementert.

Nesten ikke: Bare en liten del av elementene er implementert.

Nei: Ingen elementer er implementert.

Pilotinstitusjonene bør merke seg at veldig få institusjoner vil være på et nivå der alle elementer

i de ulike standardene er fullt ut implementert. Selvevalueringsverktøyet bør derfor ses på som

begynnelsen på en reise mot mer likeverdige helsetjenester i institusjonen.

N.B. Resultatene av gjennomgangen må bli levert via evalueringsskjemaet helst innen juli

2014.

Indikatorer

Eksempelindikatorer er oppgitt for hver av de fem standardene for å veilede institusjonene.

Disse eksempelindikatorene gjenspeiler standarden de er knyttet til. Indikatorer bør knyttes til

utfall (prosess/ytelse), altså resultat som kan oppnås hvis standarden hadde blitt konsekvent

oppfylt. Deltagende institusjoner kan velge 1-3 indikatorer blant eksempelindikatorene, eller

indikatorer som institusjonen allerede bruker, eventuelt nye indikatorer som utvikles i henhold til

lokale prioriteringer. Alle indikatorer bør beskrives klart og med samme detaljnivå som

eksempelindikatorene i selvevalueringsverkøtyet.

N.B. De valgte indikatorene må oppgis i evalueringsskjemaet helst innen juli 2014

23

Forbedringsområder

Vurderingsteamet skal finne forbedringsområder for hver standard basert på evalueringen av

oppfyllelse av standardene som er gjort. Et dokumentasjonsark medfølger for å samle

informasjon om de identifiserte forbedringsområdene og for å beskrive både hindringer og

støttende faktorer (eksisterende strategier / handlingsplaner, juridiske, organisatoriske og

administrative/økonomiske faktorer).

N.B. Forbedringsområdene må oppgis i evalueringsskjema online helst innen september

2014.

Handlingsplan

Når selvevalueringen er fullført skal vurderingsteamet velge en eller flere prioriterte områder for

utvikling der man selv mener at institusjonen ikke oppfyller standarden eller understandarder.

En handlingsplan kan deretter utvikles for å ta tak i problemene og bør skisseres ved hjelp av

malen som medfølger. Et rammeverk for en handlingsplan er tilgjengelig på den internasjonale

arbeidsgruppen side på hjemmesiden til HPH nettverket www.hphnet.org – f.eks.: Stakeholder’s

analysis, SWOT analysis (institusjonene kan bruke disse modellene eller andre man måtte

foretrekke). Det er viktig at tiltak i handlingsplanen knyttes til lokale prioriteringer og mål, og

tilgjengelige ressurser. Handlingsplanen bør også integreres i allerede eksisterende

styringssystemer i organisasjonen for å kunne følge utvikling.

Målet med pilottesten er ikke å vurdere handlingsplanen, men å legge til rette for

implementering på et lokalt nivå og knytte evalueringsprosessen til kontinuerlig

forbedringsarbeid, og slik gjøre deltakende institusjoner i stand til å fortsette å adressere og

forbedre likeverdsarbeidet etter pilotimplementeringen

N.B. Beskrivelse av handlingsplanen må oppgis i evalueringsskjema online innen

oktober 2014.


Til slutt blir prosjektlederen, sammen med vurderingsteamet, spurt om å gi en tilbakemelding

ved å fylle ut et kort spørreskjema.

N.B. Tilbakemelding må gis innen ved å fylle ut spørreskjemaet online i slutten av

oktober 2014.

24

Standardenes struktur

Hver standard har et sett med delstandarder, og hver delstandard har ett eller flere målbare

elementer, som krever at man svarer “fullt ut”, “hovedsakelig”, “delvis”, “nesten ikke” eller “nei”.

Dokumentasjon er nødvendig for å vise at delstandardene er oppfylt. Eksempler på typer av

dokumentasjon står i parentes under hvert av de målbare elementene. Et felt for

kommentarer finnes også, der utfordringer, mål, ansvar, detaljer om dokumentasjon og

oppfølgingshandlinger noteres. Denne kvalitative informasjonen er viktig som bakgrunn for å

finne forbedringsområder og for utvikling av en handlingsplan.

Hovedstandardene. Hovedstandardene rettes mot de identifiserte hovedområdene: Mål og

strategier for likeverd, Likeverdig tilgang og bruk, Likeverdig kvalitet på behandling, omsorg og

pleie, Likeverdig brukermedvirkning og Fremme av likeverdige tjenester.

Delstandarder. Delstandardene operasjonaliserer de ulike hovedstandardene og deler dem inn

i hovedkomponenter. Antallet delstandarder per hovedstandard varierer fra 3 til 5.

Målbare elementer. Målbare elementer er de kravene til delstandarden som gjennomgås og

vurderes til “fullt ut”, “hovedsakelig”, “delvis”, “nesten ikke” eller “nei”. De målbare elementene

oppgir bare hva som trengs for å følge standarden helt. Hensikten ved å liste opp elementene

25

er å gjøre standardene klarere og å gjøre det lettere å gi opplæring om standardene og

forberede seg til selvevalueringsprosessen.

26

Referanser

Amsterdam Declaration (2004). (http://www.mfh-eu.net)

Cattacin, S. & Chimienti, M., in collaboration with Bjorgren Cuadra, C. (2006). Difference sensitivity in the field of migration and health: national policies compared. Geneva: Research report of the Department of Sociology of the University of Geneva.

Cattacin, S., Chiarenza, A. and Domenig, D. (2013). "Equity Standards for Health Care Organisations: a Theoretical Framework." Diversity and Equality in Health and Care 10(4): 249-258

Chiarenza, A. (2012). Developments in the concept of cultural competence. In: Ingleby, D., Chiarenza, A., Devillé, W. and Kotsioni, I. (eds.), Inequalities in health care for migrants and ethnic minorities. Antwerp: Garant.

CoE (2011). Recommendation CM/Rec(2011)13 of the Committee of Ministers to member states on mobility, migration and access to health care. Strasbourg: Council of Europe. http://bit.ly/rKs2YD

Cross, T., Bazron, B., Dennis, K. & Isaacs, M. (1989). Towards a culturally competent system of care: a monograph on effective services for minority children who are severely emotionally disturbed, Vol. 1. Washington DC: Georgetown University Child Development Center.

CSDH (2008). Closing the gap in a generation: health equity through action on the social determinants of health. Final Report of the Commission on Social Determinants of Health. Geneva, World Health Organization.

Domenig, D. (2007). Das konzept der transkulturellen kompetenz. In Domenig, D. (Ed.): Transkulturelle kompetenz: lehrbuch für pflege-, gesundheits- und sozialberufe, 2., vollständig überarbeitete und erweiterte auflage (pp. 165-189). Bern: Verlag Hans Huber.

EU Commission (2009). Solidarity in health: reducing health inequalities in EU, EU Commission, Bussels

Ingleby, D., Chiarenza, A., Devillé, W. and Kotsioni, I. (2012), Inequalities in health care for migrants and ethnic minorities. Antwerp: Garant.

Marmot M. (2007). Achieving health equity: from root causes to fair outcomes. Lancet, 370:1153-1163

Mladovsky, P. (2009). A framework for analysing migrant health policy in Europe. Health Policy. Volume 93, Issue 1, pp. 55-63.

Mladovsky, P, Bernd R, Ingleby, D, McKee M (2012). Responding to diversity: an exploratory study of migrant health policies in Europe. Health Policy, 105:1-9

Smedley, B. D., Stith, A. Y. & Nelson, A. R. (2003). Unequal treatment. Confronting racial and ethnic disparities in health care. Washington: The National Academies Press.

Vetrovec, S. (2008). Super-diversity and its implications. Ethnic and Racial Studies, Vol. 30, No. 6, 1024-

54

Whitehead, M. (2000). The concepts and principles of equity and health. Copenhagen, World Health Organisation Regional Office Europe

Whitehead, M. & Dahlgren, G. (2007). Concepts and principles for tackling social inequalities in health: levelling up Part 1. Copenhagen, World Health Organisation Regional Office Europe

World Health Organization (2003). Standards for health promotion in hospitals. Copenhagen, WHO Regional Office for Europe, (document EU/03/5038045-S).

World Health Organization (2006). Implementing health promotion in hospitals: manual and self-assessment forms. Copenhagen, World Health Organisation Regional Office Europe

World Health Organization (2010). How health systems can address health inequities linked to migration and ethnicity. Copenhagen, World Health Organisation Regional Office Europe.

Yuval-Davis, N. (2006). Intersectionality and feminist politics. European Journal of Women’s Studies 13:193-209

http://www.academia.edu/5536743/Cattacin_Sandro_Antonio_Chiarenza_and_Dagmar_Domenig_2013_._Equity_Standards_for_Health_Care_Organisations_a_Theoretical_Framework._Diversity_and_Equality_in_Health_and_Care_10_4_249-258

http://www.academia.edu/5536743/Cattacin_Sandro_Antonio_Chiarenza_and_Dagmar_Domenig_2013_._Equity_Standards_for_Health_Care_Organisations_a_Theoretical_Framework._Diversity_and_Equality_in_Health_and_Care_10_4_249-258

http://bit.ly/rKs2YD

27

Bruk av selvevalueringsverktøyet

28

Selvevalueringsprosessen

Hovedtrinn i prosessen:

1. Innsamling av generell informasjon om pilotinstitusjonene.

2. Vurderingsteamet blir etablert og arbeidsmengden estimert.

3. Måling av i hvilken grad institusjonen oppfyller standardene ved å gi en

vurdering av implementeringsnivået ut i fra de målbare elementene.

4. 1-3 indikatorer som er nyttige for institusjonen for å måle forbedring samt

potensielle datakilder velges og beskrives.

5. Forbedringsområder for hver av de fem standardene identifiseres og

beskrives på grunnlag av informasjonen man har fått gjennom

selvevalueringsprosessen.

6. Utvikling og beskrivelse av en handlingsplan rettet mot minst ett prioritert

område blant de som ble identifisert og beskrevet.

7. Tilbakemelding på pilottesten blir gitt.

29

Generell informasjon om institusjonen

Spørsmål Svar/Svarkategorier Kommentarer

LAND

INSTITUSJON Navn: Navn på foretak / etat (hvis relevant): By / sted: Postnr: Region/fylke:

Kontaktinformasjon Hold kontaktinformasjonen konfidensiell

Navn på kontaktperson:

Postadresse:

E-post:

Telefon (inkl. landkode):

Hvilket HPH-nettverk hører din institusjon til (hvis noe):

HPH Nasjonalt nettverk: HPH Regionalt nettverk: Annet:

Hvilken type institusjon: Regionalt helseforetak

Lokalsykehus

Spesialisert sykehus (f.eks.: barnesykehus, psykiatrisk sykehus)

hvis ja, hvilken spesialisering:

Universitets-/undervisningssykehus

Omsorg-/rehab.senter (f.eks. rehabiliteringsklinikk, sykehjem, hospice)

hvis ja, spesifiser:

Lokale helse- eller sosialsenter (f.eks. helsestasjon, frisklivssentral, helsehus, NAV kontor o.l.)

hvis ja, spesifiser:

Annet hvis ja, spesifiser:

Hvem eier institusjonen:

Det offentlige

Privat eier, frivillig sektor

Privat eier, kommersielt selskap


Hvilken type område blir betjent av institusjonen:

Region

By/kommune

Blandet område


Vennligst beskriv din institusjon i tall: Sykehus og helsetjenester:

Antall senger:

Antall innleggelser i fjor

Antall polikliniske besøk i fjor:

Antall akuttbesøk/innleggelser i fjor:

Antall årsverk:

Lokale helsesentre og sosiale tjenester:

Antall klienter i fjor:

Antall besøk i fjor:

Antall årsverk:

En rekke faktorer kan skape barrierer i tilgang til gode helsetjenester. Flere av dem er listet opp her. Hvilke av disse faktorene må din institusjon regelmessig ta hensyn til for å yte likeverdig tjenester? Vennligst gi en indikasjon på hvilke som er viktigst?

Barn

Ungdom

Eldre

Kjønn (mann, kvinne, transkjønn)

Seksuell orientering (LHBT)

Klasse (yrke og arbeidsstatus)

Økonomisk situasjon (inntekt, formue og fattigdom)

30

Spørsmål Svar/Svarkategorier Kommentarer

Boligstatus og geografi (underpriviligerte områder)

Oppholdsstatus (f.eks. lovlig innvandrer,

asylsøker, flyktning, nyankommen)

Manglende rett til helsetjenester (f.eks. udokumenterte innvandrere og de uten forsikring eller trygderettigheter)

Etnisitet og rase

Opprinnelsesland

Urfolksopprinnelse

Religiøs tilhørighet

Språkkunnskap

Lite informasjon og manglende health literacy

Funksjonshemming (alle typer)

Spesielle helseproblemer (psykiske plager, HIV/AIDS, overvekt…)

Rusavhengighet (alkohol, narkotika..)

Andre faktorer hvis ja, spesifiser:

Hvis du har krysset av for noen av disse faktorene, er det spesielle kombinasjoner av disse som setter individer i spesielt stor fare for å ikke å motta likeverdige tjenester?

1.

.

.

.

.

……..

2.

.

.

.

.

……..

3.

.

.

.

.

………

31

Medlemmer i vurderingsteamet

Rolle i prosjektet Tittel (f.eks., leder, lege, sykepleier...)

Institusjon/avdeling (intern / ekstern)

Prosjektleder

32

Institusjonens strategier og planer fremmer likeverd. De er bærekraftige, effektive og bidrar til å redusere ulikhet i helse.

MÅL

Å beskrive hvordan institusjonen kan utvikle strategier, styringsmekanismer og prosedyrer for kvalitetskontroll som fremmer likeverd. DELSTANDARD

1.1.

Institusjonen har en likeverdsstrategi, inkludert en eller flere likeverdsplaner. Disse planene er integrert i eksisterende kvalitets- og ansvarssystemer.

1.1.1 Institusjonen har en likeverdsstrategi, inkludert en eller flere likeverdsplaner, som gjennomgås årlig. [Dokumentasjon: Nedskrevne likeverdsplaner som beskriver tiltak for å nå mål for likeverd (Likeverdsplaner inkluderer mål,

ressurser, varighet og ansvarsfordeling).]

Kommentarer

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten

ikke

Nei

1.1.2 Likeverdsstrategien er inkludert i institusjonens overordnede strategi. [Dokumentasjon: Overordnet strategi nevner likeverdsstrategi spesielt (f.eks. likeverdsstrategien

vektlegges like mye som andre strategier for kvalitetsforbedringer

og pasientsikkerhet og er integrert med dem).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

1 Standard

Mål og strategier for likeverd

33

1.2. Institusjonens systemer for forskning, monitorering og evaluering måler likeverd

1.2.1 Institusjonen samler inn data om personers tilgang til tjenester for å forstå hvordan mønstre i tjenestebruken gjenspeiler befolkningen og møter behovene i populasjonen i opptaksområdet. [Dokumentasjon: Det finnes tilgjengelig data om hvem som bruker og hvem som ikke bruker tjenestene ved samme behov (f.eks.

sammenligning med tilgjengelig statistikk om sosioøkonomisk status, kjønn, nasjonalitet, etnisitet, funksjonsevne og aldersfordeling i befolkningen).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

1.2.2 Institusjonen samler inn eller har tilgang til data om helsestatus og ulikheter i helse i populasjonen i opptaksområde. [Dokumentasjon: Data eller informasjon er tilgjengelig om helsebehovene til relevante grupper som gjør at man kan identifisere ulikheter (f.eks. epidemiologiske og

sosiodemografiske data i relevante områder og målgrupper, kvantitativ og kvalitativ informasjon).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

1.2.3 Institusjonen bruker denne typen data til å kontinuerlig forbedre likeverd i tilgang til helsetjenester og kvaliteten på tjenestene. [Dokumentasjon: Resultat som viser forbedringer når det gjelder likeverd. (f.eks. dokumentert

variasjon i antall og type personer som bruker en diabetes- eller astmapoliklinikk).

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

1.3. Institusjonen skal sikre at strategier, planer og avgjørelser fremmer likeverd på alle felt innenfor sine aktiviteter

1.3.1 Institusjonen har prosedyrer for å vurdere betydningen planer, tiltak, og avgjørelser har når det gjelder likeverd. [Dokumentasjon: Dokument som beskriver prosesser og verktøy for å utføre likeverdsrevisjoner eller konsekvensvurdering. (f.eks. likeverdsrevisjon,

likeverdsvurdering, vurderingsrapporter med likeverdsdata).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

34

1.3.2 Institusjonens ledere og beslutningstakere fremmer og støtter likeverd aktivt. [Dokumentasjon: Likeverd inkluderes i målstyringssystem for alle ledere og beslutningstakere (f.eks., veiledningen for ledere krever at de har

minst en målstyringsindikator knyttet til likeverd).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

1.4. Institusjonen sikrer at ansatte på alle nivåer styrker bevissthet om likeverd, får økt kunnskap og bygger kompetanse for å motvirke ulikheter i helsetjenestene.

1.4.1 Institusjonen har et omfattende program for likeverdsopplæring. [Dokumentasjon: Planer viser at tilpasset opplæring gis til alle ansatte, også ledernivåer (f.eks.: planen viser hvem som skal få grunnleggende opplæring og hvem som bør få mer avansert opplæring på spesifikke områder innen likeverd).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

1.4.2 Institusjonens grunnleggende undervisning og opplæringsprogrammer inkluderer kunnskap om likeverd [Dokumentasjon: Undervisning og – opplæring gjennomgås og endres for å inkludere likeverdsaspektet der det er relevant (f.eks. likeverd er en del av opplæringen til

nyansatte og i annen opplæring og undervisning).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

1.4.3 Institusjonen monitorerer og vurderer effekten av likeverdsopplæring. [Dokumentasjon: Data er tilgjengelig om antall ansatte som har gjennomført likeverdsopplæring. Mekanismer finnes for å vurdere endringer i ansattes holdninger, kunnskap og ferdigheter. (f.eks. system for uttelling

for videreutdanning og faglig utvikling, evaluering før og etter opplæring, pasientundersøkelser, klager eller liknende kilder for å vurdere opplæringen).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

35

1.5. Institusjonens personalpolitikk og praksis er rettferdig og likeverdig, og fremmer respekt for alle ansatte og frivillige.

1.5.1 Institusjonens personalpolitikk sikrer like muligheter ved rekruttering, ansettelse, karriereutvikling og arbeidsbetingelser for nåværende og potensielle ansatte. [Dokumentasjon: Det har blitt gjort en vurdering av personalpolitikken, og denne har tiltak som spesifikt tar sikte på å fremme likeverd for vanskeligstilte eller underrepresenterte grupper (f.eks. kopier av

konsekvensvurderinger av personalpolitikk, utdrag fra strategier og planer som viser til spesifikke grupper som kvinner,

funksjonshemmede, ulik seksuell orientering o.l.).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

1.5.2 Institusjonen fremmer verdighet og respekt aktivt for ansatte og frivillige på arbeidsplassen. [Dokumentasjon: Institusjonen har en strategi om verdighet på arbeidsplassen eller tilsvarende, som inkluderer spesifikke tiltak for å beskytte ansatte og frivillige fra mobbing, trakassering og diskriminering. (f.eks.: Strategien inkluderer tiltak for å eliminere

seksuell trakassering, rasistisk og homofobisk trakassering eller

annen oppførsel som krenker verdigheten til ansatte og frivillige).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

36

Valg av indikatorer for standard 1

1-3 indikatorer som er nyttige for institusjonen for å måle forbedring samt potensielle datakilder velges og beskrives. Man kan velge indikatorer som institusjonen allerede bruker, eksempelindikatorer eller nyutviklede indikatorer basert på lokale prioriteringer. Valget eller utviklingen av indikatorer bør formes av følgende spørsmål: 1. Hvordan kan den valgte indikatoren knyttes til hovedstandarden? 2. Er den viktig (for likeverd)? 3. Er den nyttig for å fremme likeverd (kvalitet)? 4. Er den vitenskapelig god (pålitelig, valid, sensitiv, spesifikk)? 5. Hvor mye arbeid vil det være å samle inn data? 6. Hvordan kan indikatoren beskrives (begrunnelse, teller, nevner, datakilde)? 7. Hvordan kan dataene samles inn (rutinedata, spørreundersøkelser, revisjon)?

Mål og strategier for likeverd (Beskrivelsesark) Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilder 1.

2.

3.

Eksempelindikatorer

Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilder Prosentandelen indikatorer med likeverdsfokus i institusjonens målstyringssystemer.

Fremme integrasjonen av likeverdsindikatorer i kvalitetsforbedrings-prosesser.

Antallet indikatorer med likeverdsfokus inkludert i målstyringssystemer

Det totale antallet indikatorer i målstyringssystemene.

Revisjonsplaner og -prosesser.

Målstyringsdata

Prosentandelen likeverdsmål i institusjonens incentivpolitikk.

Fremme integrasjonen av likeverdsmål i incentiver for ansatte.

Antall likeverdsmål i prestasjonsbasert incentivpolitikk for ledere og ansatte

Det totale antallet mål i incentivpolitikken.

Revisjonsplaner og -prosesser.

Prosentandelen ansatte som har fått likeverdsopplæring; likeverdsvurdering, -planlegging og – forbedring.

Øke ansattes kapasitet til å yte likeverdige, tilgjengelige og tilpassete tjenester

Antall ansatte (inkludert ledelsen) som har deltatt i likeverdsopplæring i de siste tolv månedene

Det totale antall ansatte (inkludert ledelsen) i institusjonen.

Utdanning- og opplæringsstrategier

Gjennomgang av interne og eksterne aktiviteter innenfor faglig utvikling planlagt, tilbudt og evaluert av institusjonen og gjennomført av ansatte.

Prosentandel i ledelsen som gjenspeiler mangfoldet i den demografiske profilen i opptaksområdet

Institusjonen monitorerer i hvilken grad lederne gjenspeiler mangfoldet i opptaksområdet.

Antallet mangfoldskarakteristika i området reflektert i institusjonens ledelse på ulike nivåer

De fire spesifiserte mangfoldskarakteristika: 1. Kjønn 2. Etnisitet 3. Opprinnelsesland 4. Religion eller tro

Demografisk profil til befolkning, ansatte og ledelse

Rekrutteringspolitikk og praksis

37

Beskrivelse av forbedringsområder

Standard 1: Mål og strategier for likeverd (Dokumentasjonsark)

Nødvendig handling Hindringer Støttende faktorer

Hovedstd.

Delstd. 1.1.

Delstd. 1.2.

Delstd. 1.3.

Delstd. 1.4.

Delstd. 1.5.

Faktorer knyttet til politikk, lovgivning og regelverk, organisering eller økonomi kan vurderes.

38

Vurderingsteamets arbeidsmengde for standard 1

Tittel (f.eks. leder, lege, sykepleier..)


Timer brukt

39

Institusjonen fremmer likeverdig tilgang til og bruk av sine tjenester.

MÅL Å redusere barrierer som hindrer eller begrenser tilgang til og bruk av helsetjenester

DELSTANDARD

2.1. Institusjonen anstrenger seg for å gi likeverdig tilgang til helsetjenester.

2.1.1 Institusjonen prøver kontinuerlig å identifisere og monitorere barrierer mot tjenestene som leveres. [Dokumentasjon: Datainnsamling for å identifisere og monitorere barrierer som hindrer eller vanskeliggjør tilgang til tjenester. (f.eks. tilgang til bygninger, universell utforming,

vurdering av språkbehov, gjennomgang av informasjonsmateriale,

konklusjoner fra konsekvensvurderinger).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten

ikke

Nei

2.1.2 Institusjonen har minimert bygningsmessige, miljømessige og geografiske barrierer for tilgang til sine bygninger. [Dokumentasjon: Formelle prosedyrer eller strategier for å sikre tilgang til bygninger og lokaler gjennom vurdering av tilgjengelighet og geografisk nærhet (f.eks. klare

skilt og forklaringer, hyggelig omgivelser, universell utforming, mangfoldsvennlig, tilgjengelig for rullestolbrukere, nærhet til

offentlig transport, distriktstjenester).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

2.1.3 Institusjonen sikrer tilgang til behandling, pleie og omsorg for marginaliserte og vanskeligstilte personer. [Dokumentasjon: Formelle prosedyrer som skal sikre tilgang til tilgjengelige tjenester for mer vanskeligstilte eller de som kan være utsatt for diskriminering (f.eks. drop-in allmennlege i

sykehus, behandlingsforløp for HIV/AIDS-pasienter eller

2 Standard Likeverdig tilgang og bruk

40

funksjonshemmede, tilgang til tilpasset (lavterskel) behandling for

rusmisbrukere).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

2.1.4 Institusjonen driver oppsøkende arbeid til marginaliserte og vanskeligstilte personer [Dokumentasjon: Relevant informasjon om tilgjengelige oppsøkende tjenester, kunnskap om hvor godt disse blir brukt (f.eks. møter med grupper som er vanskelige å nå,

informasjon om tjenester for flyktninger og asylsøkere, urfolk,

sexarbeidere, hjemløse, LHBT, mobile klinikker).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

2.1.5 Institusjonen evaluerer effekten av tiltak og programmer rettet mot reduksjon av barrierer for tilgang. [Dokumentasjon: Kvantitativ og kvalitativ vurdering, definerte vurderingskriterier (f.eks. evaluering før og etter tiltak, mer

fornøyde pasienter og ansatte.).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

2.2. Institusjonen jobber kontinuerlig med å utvikle, iverksette og følge med på tiltak for å redusere kommunikasjons- og informasjonsbarrierer.

2.2.1 Institusjonen gjør tilgjengelig lett forståelig skriftlig materiale og skilt som tar hensyn til pasientenes språk og kunnskapsnivå om helse (health literacy). [Dokumentasjon: Strategi og/eller standarder for oversettelse og kommunikasjon med pasienter og publikum. (f.eks.

prosedyrer for å involvere brukere i utviklingen av skriftlig materiale, retningslinjer for skriftlig kommunikasjon, støtte med nettbasert helseinformasjon, informasjon om forebyggende tjenester og

lærings- og mestringstilbud, pasientverter og veiledningstjenester).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

2.2.2 Institusjonen har en klar strategi for å sikre kommunikasjon mellom pasient og ansatte der det kan være språkbarrierer. [Dokumentasjon: Skriftlige prosedyrer eller retningslinjer om tolking, oversettelse, flerkulturell formidling- og kommunikasjonsstøtte. (f.eks. retningslinjer /

prosedyrer for ansatte om organisering av tolk- og

41

kommunikasjonsstøtte. Kriterier for tilgang til tolketjenester eller

flerkulturell formidling).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

2.2.3 Institusjonen tilrettelegger for kommunikasjonsbehov ved hørsels- og synshemminger, talevansker eller kognitiv svikt. [Dokumentasjon: Skriftlige retningslinjer / prosedyrer om tolketjenester, oversetting og kommunikasjonsstøtte (f.eks. støtte for pasienter som har

vanskelig for å lese og skrive, eller har psykisk eller fysiske

funksjonshemminger).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

2.2.4 Institusjonen monitorerer og evaluerer ytelsen og kvaliteten på kommunikasjonsstøttetjenester. [Dokumentasjon: Datainnhenting om økning i volum, data om kvalitet på tolketjenester, kvalifiseringskriterier for tolker, definerte kriterier for tolkekvalitet, definerte tolkeetiske standarder (f.eks. spørreundersøkelser blant pasienter og ansatte

om bevissthet, ressurser, antatt behov og tilfredshet, vurdering av fordeler og ulemper med tjenesten, standarder for

tolkekompetanse/kvalitet.).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

2.2.5 Institusjonen sikrer at ansatte har kompetanse til å jobbe med tolker og annen kommunikasjonsstøtte [Dokumentasjon: Opplæring av ansatte om kommunikasjon via tolk (f.eks. evaluering før og etter opplæring, inkludering av tolk

i opplæring av nyansatte, fremme av tolketjenesten i intern

kommunikasjon.).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

2.3. Institusjonen er i stand til å sikre at helsetjenester gis når regelverk om adgang til tjenester eller mangel på forsikring går på tvers av/er i konflikt med menneskerettigheter.

-

42

2.3.1 Institusjonen følger med på situasjoner der personer ikke får tilgang til tjenester på grunn av manglende rett til helsehjelp. [Dokumentasjon: Informasjon og datainnsamling om de som ikke har rett til helsetjenester (f.eks. system for å identifisere de som ikke er berettiget av finansielle eller juridiske årsaker, som personer uten forsikring, udokumenterte migranter, asylsøkere).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

2.3.2 Institusjonen gir nødvendig støtte til personer som ikke har rett til tjenester eller mangler forsikring [Dokumentasjon: konkrete tiltak for å sikre at de som ikke er berettiget får passende informasjon, omsorg og støtte (f.eks.

uformell pleie, henvisning til lokale frivillige institusjoner, tjenester

for udokumenterte migranter der lovgivningen tillater det.).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

43


1-3 indikatorer som er nyttige for institusjonen for å måle forbedring samt potensielle datakilder velges og beskrives. Man kan velge indikatorer som institusjonen allerede bruker, eksempelindikatorer eller nyutviklede indikatorer basert på lokale prioriteringer. Valget eller utviklingen av indikatorer bør formes av følgende spørsmål: Hvordan kan den valgte indikatoren knyttes til hovedstandarden? Er den viktig (for likeverd)? Er den nyttig for å fremme likeverd (kvalitet)? Er den vitenskapelig god (pålitelig, valid, sensitiv, spesifikk)? Hvor mye arbeid vil det være å samle inn data? Hvordan kan indikatoren beskrives (begrunnelse, teller, nevner, datakilde)? Hvordan kan dataene samles inn (rutinedata, spørreundersøkelser, revisjon)?

Standard 2: Likeverdig tilgang og bruk (dokumentasjonsark) Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde 1.

2.

3.

Eksempelindikatorer

Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde Prosentandel voksne som selv mener de har udekket behov for helsetjenester de siste 12 månedene fordelt på kjønn, alder, opprinnelsesland/etnisitet, sosioøkonomisk status

Identifiser voksne som mener de har hatt et udekket behov for helsetjenester i de siste 12 månedene på grunn av enten finansielle barrierer (for dyrt), ventetid (kunne ikke få avtale innen 2 måneder) eller reiseavstand.

Antallet voksne med medisinske problemer som har hatt et udekket behov for helsetjenester de siste 12 månedene fordelt på kjønn, alder, opprinnelsesland/etnisitet, sosioøkonomisk status

Det totale antallet voksne med medisinske problemer de siste 12 månedene fordelt på kjønn, alder, opprinnelsesland/etnisitet, sosioøkonomisk status

Spørreundersøkelse

Prosentandel brukere med behov for tolk de siste 12 månedene som mottok tolketjenester

Antall tolkeoppdrag fordelt på(proporsjon), type tolking og språk, (oppmøtetolk, telefon- og skjermtolking).

Antallet brukere med behov for tolk de siste 12 månedene som mottok tjenester.

Det totale antall brukere med behov for tolk de siste 12 månedene.

Innsamling av data om pasienters språk og tolkebehov

Tolkeoppdrag i institusjonen (etter avdeling/tjeneste etc. )

Prosentandel av skriftlige informasjon som er tilpasset til lesenivået til målgruppene.

Sikre at ny helseinformasjon er gjennomgått og godkjent og har enkelt språk.

Antallet ny, revidert eller tilpasset skriftlig helseinformasjon de siste 12 månedene som har enkelt språk.

Det totale antallet ny, revidert eller tilpasset skriftlig helseinformasjon de siste 12 månedene

Gjennomgang av helseinformasjon og modeller og strategier for kommunikasjon.

Prosentandel av brukere som er uten forsikring eller ikke har rett til helsetjenester

Tallfeste andelen som ikke har rett til helsetjenester / uten forsikring som mottar helsetjenester

Antallet personer som ikke har rett til helsetjenester / uten forsikring som mottar helsetjenester

Det totale antallet som mottar helsetjenester

Data fra akuttavdeling eller innleggingsdata

44


Standard 2: Likeverdig tilgang og bruk (dokumentasjonsark)


Hovedstd.

Delstd. 2.1.

Delstd. 2.2.

Delstd. 2.3.


45




Timer brukt

46

Institusjonen tilbyr personsentrert omsorg av høy kvalitet til alle. Institusjonen anerkjenner alle individers unike egenskaper og tilpasser helsetjenestene for å forbedre helse og velvære.

MÅL Støtte institusjonen i å utvikle tjenester som imøtekommer pasienter og pårørendes ulike behov i hele forløpet og sikrer kontinuitet og trygge rammer. DELSTANDARD

3.1. I vurderingen av pasienters behov tas det hensyn til individets og pårørendes egenskaper, erfaringer og livssituasjon.

3.1.1 Pasientens helsebehov blir identifisert etter individ-/familiekarakteristika, erfaring og situasjon. [Dokumentasjon: Prosedyrer for behovsvurdering / kartlegging inkluderer informasjon om individ-/familiekarakteristika og bakgrunn hos hver pasient. (f.eks.:

journaler inkluderer informasjon om alder, språkpreferanse / behov, helsekunnskap (health literacy), fysisk helsetilstand, kognitive begrensinger, etnisitet, urfolksstatus, religion, sosioøkonomisk

status, sosial kontekst).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten

ikke

Nei

3.1.2 Pasientens psykososiale behov identifiseres ut i fra individ/familiekarakteristika, erfaring og situasjon. [Dokumentasjon: Alle pasienter blir spurt om psykososiale behov og dette dokumenteres i journal (f.eks. individets og

familiens bo- og livssituasjon, rutinemessig vurdering av individuell psykososial funksjon og sårbarhet, spørsmål om individuell tro og

praksis).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

3 Standard Likeverdig kvalitet på behandling, omsorg og pleie

47

3.2. Institusjonens systemer for forskning, monitorering og evaluering måler likeverdig kvalitet i tjenestene

3.2.1 Det blir tatt hensyn til individ- og familiekarakteristika og pasienters erfaring i klinisk praksis. [Dokumentasjon: Likeverdsrelaterte faktorer inkluderes i klinisk praksis. (f.eks.:

behandlingsplaner / pasientforløp er sensitive for ulikheter mellom pasienter, retningslinjer utarbeides i samarbeid med ulike pasienter

og vurderes i forhold til likeverd).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

3.2.2 Behandling, pleie og omsorg baseres på respekt og omtanke for pasientenes verdighet, personlige verdier, kunnskap og oppfatninger om helse og behandling. [Dokumentasjon: Ansatte spør rutinemessig pasienter om tilbakemeldinger når det gjelder verdighet, respekt og personlige verdier. (f.eks.: tilbakemelding om mat, religion og

åndelig hjelp, språkhjelp, smertebehandling, ritualer).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

3.2.3 Institusjonen har prosedyrer for å møte den enkelte pasients psykososiale behov. [Dokumentasjon: Prosedyrer for å håndtere pasienter i risiko situasjoner (f.eks.

retningslinjer for omsorg til sårbare og utsatte personer, systemer for henvisning til støttetiltak som veilednings- og sosionomtjenester,

frivillige organisasjoner, psykisk helsehjelp eller rusbehandling).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

3.2.4 Institusjonen sørger for at opplæring av ansatte inkluderer veiledning om beste praksis for å få fram pasientens egen historie og oppfatning om sykdom og behandling [Dokumentasjon: Opplæring inkluderer trening i å jobbe på tvers av forskjeller, om ulike sykdomsfortellinger og betydningen av å ta hensyn til individuelle karakteristika og situasjoner. (f.eks.: opplæring inkluderer de nevnte områdene,

pasientenes tilbakemeldinger viser at deres historier tas hensyn

til).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

48

3.3. Institusjonen skaper et miljø hvor pasientene føler at de er trygge og at deres verdighet og identitet respekteres.

3.3.1 Institusjonen prøver å skape et miljø som er inkluderende for alle pasienter, uansett individuell identitet. [Dokumentasjon: Strategier og tiltak mot diskriminering, mobbing, trakassering og misbruk og god informasjon om disse (f.eks. brosjyrer, pasientinformasjon som

er inkluderende for mangfoldige pasientgrupper, bygningenes lokaler har ikke elementer som kan være fornærmende eller vise

manglende respekt for enkelte kulturer / grupper).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

3.3.2 Institusjonen imøtekommer pasienters ulike behov når det gjelder informert samtykke. [Dokumentasjon: Rutiner for innhenting av informert samtykke krever at man imøtekommer sårbare pasienter i informasjon og kommunikasjon om samtykke (f.eks. bruk av enkelt og forståelig

språk (uten bruk av faguttrykk/sjargong) i skjema, oversettelse av skjema til ulike språk, bruk av tolk, psykolog, sosionom, logoped).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

3.3.3 Institusjonen imøtekommer pasienters behov for privatliv under pleie og behandling. [Dokumentasjon: Pasienter informeres om deres og andre pasienters rett til personvern (f.eks.: klar informasjon om pasienters rett til

personvern, pasientenes forventinger om privatliv og spesielle

behov noteres i journal).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

3.4. Institusjonen tar hensyn til individ- og familiekarakteristika, erfaringer og livssituasjon for å sikre en god utskrivning og behandlingskontinuitet.

3.4.1 Institusjonen sørger for at sosiokulturell kontekst og individ- og familiekarakteristika til hver pasient tas hensyn til ved utskrivning. [Dokumentasjon: Utskrivingsrutiner og kommunikasjon har fokus på i pasienters individuelle karakteristika og sosiale kontekst. (f.eks.: utskrivningsbrev tilgjengelig på flere språk, utskrivningen tar

hensyn til forskjellige familiesituasjoner).]

49

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

3.4.2 Institusjonen har rutiner for samarbeid med andre helsetjenester og – institusjoner for å sikre god samhandling og kontinuitet på behandling og pleie. [Dokumentasjon: Skriftlig plan for samarbeid med andre instanser / nivåer for å forbedre behandlingskontinuiteten (f.eks. utskrivningsplan, tilrettelagt utskrivning for rusmisbrukere og

hjemløse).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

50



Standard 3: Likeverdig kvalitet i behandling, omsorg og pleie (Dokumentasjonsark) Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde 1.

2.

3.

Eksempelindikatorer

Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde Prosentandelen spesifiserte karakteristika som noteres i pasientjournal.

Bruker/pasientbehov identifiseres ved å bruke en modell med sosiale helsedeterminanter som inkluderer nøkkelkarakteristika for individ og familie. .

Antallet spesifiserte karakteristika i pasientjournalen.

De ti spesifiserte karakteristika under:

1. Språkpreferanse 2. Etnisitet eller opprinnelsesland 3. Sosioøkonomisk status (yrke,

utdanning eller arbeidsstatus) 4. Oppholdsstatus/forsikringsstatus 5. Helsekunnskap (health literacy) 6. Livssituasjon/bosituasjon (bor

alene, ingen familie eller sosialt nettverk)

7. Spesielle behov knyttet til religion

8. Fysisk funksjonsevne 9. Kognitiv funksjon 10. Psykososiale behov

Pasientjournaler

Demografiske data

Prosentandelen brukere/pasienter fordelt etter de ti spesifiserte karakteristika som mener deres individuelle behov og preferanser ble ivaretatt under behandling / pleie de siste 12 månedene.

Institusjonen har en personsentrert tilnærming for vurdering, pleie, behandling og informert samtykke.

Antallet brukere/pasienter fordelt etter de ti spesifiserte karakteristikkene som mener deres individuelle behov og preferanser ble ivaretatt under pleien de siste 12 månedene.

Det totale antallet brukere/pasienter i undersøkelsen.

Bruker/pasientundersøkelser, tilbakemeldinger og klager

Prosentandelen av utskrivningsplaner som tar hensyn til de unike behovene til pasienter etter de ti spesifiserte karakteristika.

Planlegging av utskrivning og oppfølging av behandling og pleie bruker nøkkelkarakteristika for pasienter/bruker for å sikre kontinuitet og samhandling.

Antallet utskrivningsplaner som tar hensyn til de unike behovene til pasienter etter de ti spesifiserte karakteristika.

Det totale antallet utskrivningsplaner

Gjennomgang / revisjon av utskrivningsplaner

51


Standard 3: Likeverdig kvalitet i behandling, omsorg og pleie (Dokumentasjonsark)


Hovedstd-

Delstd. 3.1.

Delstd. 3.2.

Delstd. 3.3.

Delstd. 3.4.


52




Timer brukt

53

Institusjonen fremmer medvirkning fra alle brukere, spesielt de som er utsatt for diskriminering og ekskludering, når tjenester planlegges, leveres og evalueres.

MÅL Støtte institusjonen i å utvikle prosesser med likeverdig brukermedvirkning som ivaretar alle brukeres behov og preferanser. DELSTANDARD

4.1. Institusjonen støtter brukermedvirkning i planlegging, levering og evaluering av tjenester.

4.1.1 Institusjonen identifiserer brukere som risikerer å bli ekskludert fra prosesser for brukermedvirkning. [Dokumentasjon: Innsamling av data og informasjon fra lokale støttegrupper (likemannsgrupper) og frivillige institusjoner, supplementert av data med informasjon om nettverk og organisasjoner knyttet til ulike samfunnsgrupper (f.eks.: database over støttegrupper, innvandrerorganisasjoner, urfolksgrupper, ungdomsorganisasjoner, seniorgrupper, livssyn- og religiøse organisasjoner, pasient- og brukerorganisasjoner,

interesseorganisasjoner, LHBT grupper).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten

ikke

Nei

4.1.2 Institusjonen fremmer deltakelse fra brukergrupper som er spesielt utsatt for eksklusjon og diskriminering. [Dokumentasjon: funksjonshemmede og andre sårbare grupper blir rekruttert til brukerutvalg/råd, oppsøkende arbeid rettet mot grupper / individer som er vanskelig å nå (f.eks.

dialogmøter som arrangeres der målgrupper vanligvis møtes, bruk av inkluderende metoder som når ut til skjulte undergrupper, som f.eks. de som vanskelig kan forlate hjemmet, som pleies hjemme

eller i distriktet).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

4 Standard Likeverdig brukermedvirkning

54

4.2. Institusjonen identifiserer og håndterer barrierer for deltakelse og medvirkning

4.2.1 Institusjonen identifiserer og tilpasser kommunikasjon som fremmer deltakelse og medvirkning. [Dokumentasjon: Gjennomgang av kommunikasjon- og informasjonsbarrierer for deltakelse, kommunikasjonsmetoder for å bedre involvering og deltakelse, lett forståelig informasjonsmateriale er tilgjengelig (f.eks. informasjon på flere språk om brukermedvirkning, bruk av enkelt og klart språk, blindeskrift, stor skrift.)]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

4.2.2 Institusjonen identifiserer behov og tilpasser støtte for å fremme deltakelse og medvirkning.[Dokumentasjon: Gjennomgang av organisatoriske barrierer for deltakelse og medvirkning, systemer for å identifisere og lage oversikt over støttebehov (f.eks.: universell utforming, transport, generell

assistanse, mat, tilgang til tolk og tegnspråk, tidspunkt for

arrangementer).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

4.2.3 Institusjonen sørger for at opplæring av ansatte i brukermedvirkning inkluderer veiledning om beste praksis for inkludering av de som er spesielt utsatt for diskriminering og eksklusjon. [Dokumentasjon: Brukermedvirkning er en del av grunnopplæringen for ansatte, opplæringen inkluderer trening i å identifisere og håndtere barrierer for deltakelse og medvirkning. (f.eks.

effektive kommunikasjonsstrategier, effektive konsultasjons- og inkluderingsmetoder, utvikling av likeverdige partnerskap med nøkkelgrupper, aktiviteter for å bygge opp og støtte brukeres

kompetanse og kapasitet til å delta).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

4.3. Institusjonen overvåker og evaluerer prosesser for brukermedvirkning.

4.3.1 Institusjonen monitorerer og evaluerer deltakelse og medvirkning fra brukere som er spesielt utsatt for diskriminering og ekskludering. [Dokumentasjon: system for å vurdere, forhindre og eliminere potensielle barrierer for deltakelse og medvirkning (f.eks. mekanismer og verktøy for å

finne ut hvilke brukere som er mest og minst fornøyd, verktøy for å

vurdere effekten av brukermedvirkning i fremtidig planlegging).]

55

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

4.3.2 Institusjonen gjennomgår jevnlig strukturer og prosesser for brukermedvirkning. [Dokumentasjon: Systematisk monitorering av brukermedvirkningsprosessen og oppfølging av tiltak for inkludering og involvering (f.eks.:

sammensetting av rådgivnings- og konsultasjonsorganer (brukerutvalg/råd), oversikt over viktige interessegrupper som representanter for pasienter, ansatte og grupper i lokalsamfunnet).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

4.3.3 Institusjonen har systemer for tilbakemeldinger fra brukere som brukes for å iverksette tiltak for å forbedre planlegging, levering og evaluering av tjenestene. [Dokumentasjon: systemer og strategier for å dokumentere positive og negative tilbakemeldinger, planlegging av tjenester, strategier og likeverdsplaner informeres av tilbakemeldinger fra brukere og brukergrupper (f.eks.:

evalueringsverktøy og indikatorer for å vurdere effekten av brukermedvirkning i tjenesteplanlegging og -levering)].

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

4.3.4 Institusjonen gir tilbakemelding til brukere og publikum om resultater av brukermedvirkning. [Dokumentasjon: Tilbakemelding gis i forskjellige former tilpasset ulike brukeres behov. (f.eks.: formidling av data og rapporter om

resultat av brukermedvirkning, tilbakemeldingsmøter, bruk av tilpassede kommunikasjonsstrategier)].

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

56



Standard 4: Likeverdig brukermedvirkning (dokumentasjonsark) Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde 1.

2.

3.

Eksempelindikatorer

Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde Prosentandel av individuelle brukere og interesseorganisasjoner med ulik bakgrunn involvert i prosesser for brukermedvirkning

Deltakelsen inkluderer individer med ulik bakgrunn og viktige interessegrupper i befolkningen i opptaksområdet.

Antallet individuelle brukere og interesseorganisasjoner med ulik bakgrunn involvert i prosesser for brukermedvirkning

Det totale antallet brukere, potensielle brukere, og representative interesseorganisasjoner med ulik bakgrunn i opptaksområdet.

Institusjonens brukerprofil

Lokale demografiske data

Offentlige etater, frivillige organisasjoner, migrasjonsdata/mønstre, indikatorer fra bydeler, nabolag og områder.

Prosentandelen av spesifiserte aktiviteter hvor brukere og interesseorganisasjoner deltar aktivt.

Brukere og interesseorganisasjoner er aktive deltakere i styring, planlegging, forbedring og evaluering av tjenester og program.

Antallet spesifiserte aktiviteter hvor brukere og stakeholders deltar aktivt.

De fem spesifiserte aktivitetene som viser brukermedvirkning: 1. Tiltak for

kvalitetsforbedring 2. Strategisk planlegging

for institusjonen. 3. Utvikling og

gjennomgang av program og tjenester

4. Utvikling og monitorering av tilbakemeldinger fra brukere samt klagebehandling.

5. Utvikling av helseinformasjon for brukere.

Strategiske, operasjonelle programplaner og prioriteringer.

Referat fra møter, f.eks. brukerutvalg /råd og med brukergrupper.

Prosentandelen ansatte som har fått opplæring i strategier for brukermedvirkning og beste praksis for å involvere grupper som er spesielt utsatt for diskriminering og eksklusjon.

Bygge kompetanse blant ansatte for å effektivt inkludere sårbare grupper.

Antall ansatte som har fått opplæring i strategier for brukermedvirkning og beste praksis for å involvere grupper som er spesielt utsatt for diskriminering og eksklusjon.

Antallet ansatte som har fått opplæring det siste året.

Gjennomgang av ansattes kompetanse for å identifisere tiltak for faglig utvikling.

Vurderingsprosesser og planer for faglig utvikling.

57


Standard 4: Likeverdig brukermedvirkning (Dokumentasjonsark)


Hovedstd.

Delstd. 4.1.

Delstd. 4.2.

Delstd. 4.3.

Faktorer knyttet til politikk, lovgivning og regelverk, organisering eller økonomi kan vurderes

58




Timer brukt

59

Institusjonen har en forståelse av at den er en del av et større system og fremmer likeverd i et videre perspektiv gjennom samarbeid med andre aktører.

MÅL Støtte institusjonen i å fremme likeverdige tjenester i samfunnet gjennom samhandling, kompetanseheving, formidling, erfaringsutveksling og god praksis. DELSTANDARD

5.1. Institusjonen deltar aktivt i nettverk, tenketanker og forskningsinitiativ som fremmer likeverdige tjenester.

5.1.1 Institusjonen fremmer forskning om tiltak og innovasjoner innenfor helsetjenesten rettet mot sårbare grupper for å få best mulig tilgang til og kvalitet i tjenestene. [Dokumentasjon: Informasjon om ulikhet i helse og helsetjenester samt bo- og oppholdsstatus inkluderes som relevante kategorier i forskning. (f.eks.:

Likeverdsutfordringer er inkludert i kriteriene for

forskningsprioritering).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten

ikke

Nei

5.1.2 Institusjonen bygger solide relasjoner til tjenesteytere i primærhelsetjenesten eller frivillige som har fokus på sårbare grupper og utvikler nettverk og partnerskap for å yte innovative tjenester til vanskeligstilte grupper. [Dokumentasjon: Samhandlingsplaner mellom helsetjenester og sosiale tjenester, partnerskap med frivillig sektor og andre instanser for å gi helsehjelp til udokumenterte migranter, mål i likeverdsstrategien er knyttet til tiltak i samarbeid med andre institusjoner. (f.eks. oppsøkende virksomhet, bruk av

case/care management, lokale strategiske partnerskap, systemer for å monitorere likeverd passer med tilsvarende system i

samarbeidende institusjoner).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

5 Standard Fremme likeverdige tjenester

60

5.1.3 Institusjonen har tverrsektorielt samarbeid utover helsetjenesten rettet mot sosiale helsedeterminanter. [Dokumentasjon: Formelle forbindelser til instanser i relevante områder / bydeler (f.eks. samarbeid mellom instanser

som jobber med sosial inkludering og de som jobber med opplæring om helse, avtaler om sosialt ansvar, tverrsektorielle

tiltak).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

5.2. Institusjonen formidler aktivt resultater av likeverdsrelatert forskning og praksis

5.2.1 Institusjonen formidler forskningsresultater og/eller informasjon om god praksis når det gjelder helsetiltak for mennesker i sårbare situasjoner. [Kommunikasjon: Kommunikasjonsstrategi om forskningsformidling (f.eks.

rapporter og publikasjoner for ulike interessenter som forskningsmiljøer, beslutningstakere, eksperter og publikum

generelt).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

5.3. Institusjonen sørger for at likeverd gjenspeiles i alle partnerskap.

5.3.1 Institusjonen sørger for at alle partnerskapsavtaler og kontrakter om tjenester gjenspeiler likeverdsstandarder [Dokumentasjon: Leverandører må legge frem sine mål og strategier for likeverd (f.eks.: Likeverdsutfordringer inkluderes i

felles avtaler, underleverandørers ansatte gis opplæring om

likeverd.).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

5.3.2 Institusjonen monitorerer partnerskapsavtaler og kontrakter om tjenester. [Dokumentasjon: Systematisk gjennomgang av prosesser for underleverandører knyttet til de anbefalte likeverdsstandardene. Overvåking av leverandørers prestasjoner knyttet til likeverd. (f.eks.:

standarder for likeverd i helsetjenesten, likeverdsvurderinger).]

Kommentarer:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten ikke

Nei

61



Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde 1.

2.

3.

Eksempelindikatorer

Indikator Beskrivelse Teller Nevner Datakilde

Prosentandel av forskningsresultat som er rettet mot sosiale helsedeterminanter, måler ulikhet i helse og helsetjenesten innenfor en toårsperiode.

Fremme inkludering av likeverdsindikatorer i forskningsmål og forskningsresultat.

Antall forskningsresultat som er rettet mot sosiale helsedeterminanter, måler helseulikhet og ulikhet i helsetjenesten innenfor en toårsperiode.

Antallet forskningsresultat innenfor en toårsperiode..

Institusjonens likeverdsstrategi

Forskningsaktiviteter, forslag, stipend etc.

Prosentandelen tjenesteavtaler som inkluderer handling rettet mot likeverdige tjenester

Likeverd integreres i tjenesteavtaler.

Antallet tjenesteavtaler som inkluderer handling rettet mot likeverdige tjenester

Det totale antallet avtaler Gjennomgang av avtaler.

Prosentandel av finansierte helsefremmende prosjekt som rettet seg mot ulikheter i tilgang.

Reduksjon av ulikhet i tilgang til helsefremmende aktivitet innenfor helsetjenesten

Antallet finansierte helsefremmende prosjekt som rettet seg mot ulikheter i tilgang.

Det totale antallet finansierte helsefremmende prosjekt

Forskningsaktiviteter, forslag, stipend etc.

62


Standard 5: Fremme likeverdige tjenester (Dokumentasjonsark)


Hovedstd.

Delstd. 5.1.

Delstd. 5.2.

Delstd. 5.3.

Faktorer knyttet til politikk, lovgivning og regelverk, organisering eller økonomi kan vurderes

63




Timer brukt

64

Generell vurdering og handlingsplan

65

Generell vurdering av oppfyllelse av standardene

Mål og strategier for likeverd

1

Totalt:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten

ikke

Nei

12 12 12 12 12

Likeverdig tilgang og bruk

2

Totalt:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten

ikke

Nei

12 12 12 12 12

Likeverdig kvalitet på behandling, omsorg og pleie

3

Total:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten

ikke

Nei

11 11 11 11 11

Likeverdig brukermedvirkning

4

Totalt:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten

ikke

Nei

9 9 9 9 9

Fremme likeverdige tjenester

5

Totalt:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten

ikke

Nei

6 6 6 6 6

Alle standardene

Totalt:

Fullt ut

Hoved-sakelig

Delvis

Nesten

ikke

Nei

50 50 50 50 50

66

Generell handlingsplan - (mal)

Forbedringsområde

Beskrivelse av foreslåtte tiltak

Planlegging av utviklingsprosessen

Involvering av interessenter og brukermedvirkning

Nødvendige ressurser og kompetanse

Kostnadsanslag og mulige finansieringskilder

Tidsplan

Ansvar

Indikatorer for å vurdere fremgang

67


Spørsmål

Hel

t en

ig

En

ig

H

verk

en

enig

elle

r

uen

ig

Uen

ig

Hel

t u

enig

Selvevalueringen var nyttig

Gjennom selvevalueringen har jeg identifisert nye potensielle likeverdstiltak.

Likeverdsstandarder passer med eksisterende prioriteringer og initiativ (f.eks. kvalitetsforbedringstiltak, nasjonale og regionale strategier…)

Likeverdsstandarder kan inkluderes i eksisterende prosesser og standarder (akkrediteringssystemer)

Arbeidet med å samle inn data kan integreres i eksisterende praksis.

Handlingsplanen kan bli en del av institusjonens likeverdsstrategi.

Jeg vil anbefale andre institusjoner interessert i likeverd innen helse og helsetjenester å gjennomføre en selvevaluering.

Arbeidsmengden knyttet til gjennomføringen av selvevalueringen var passende.

Indikatorene for likeverdsstandardene kan måles med bruk av eksisterende, innsamlet data.

Er det noen andre punkter ved selvevalueringen du vil gjøre oss oppmerksom på?

68

Ordliste BEGREP Definisjon

Asylsøker En person som søker internasjonal beskyttelse i medhold av Flyktningkonvensjonen av 1951 eller tilknyttet lovverk. Fra FNs Høykommissær for flyktninger: Begrepene asylsøker og flyktning blir ofte blandet sammen. En asylsøker er noen som hevder at han eller hun er flyktning, men som enda har ikke fått en endelig vurdering av sitt krav. (http://www.unhcr.org/pages/49c3646c137.html)

Behandlingslinje En behandlingslinje er en metode som brukes for å beskrive et planlagt og forventet pasientforløp for en definert gruppe pasienter over en definert tidsperiode. Målet med en behandlingslinje er å forbedre kvaliteten på pleie og behandling, redusere risiko, øke pasienttilfredshet og gjøre ressursbruken mer effektiv.(De Bleser et al. "Defining Pathways" 2006 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17004966)

Bruker Brukere er alle som bruker eller er potensielle brukere av helsetjenester og helseinformasjon: Individer, pasienter, omsorgsgivere, familiemedlemmer, klienter, innbyggere, medborgere og støttepersoner.

Brukermedvirkning Brukermedvirkning skjer når brukere, helsepersonell og medlemmer av lokalsamfunnet blir involvert i beslutninger om helsepolitikk og planlegging av helse- og omsorgstjenestene. Det handler om å kunne si sitt, tenke om hvorfor du mener det du gjør og lytte til andres synspunkter og ideer. Ved å arbeide sammen kan beslutninger inkludere en rekke forskjellige perspektiv.

Brukermedvirkning kan illustreres som en kontinuerlig prosess fra ‘informasjon’ på den ene siden til ‘kontroll’ på den andre siden. Ulike typer brukermedvirkning inkluderer: informasjon (en foranledning til deltakelse), konsultasjon, partnerskap, delegasjon, kontroll.

De ni prinsippene for brukermedvirkning er: tillit, respekt, åpenhet, like muligheter, støtte, lydhørhet, formidling, evaluering, delt eierskap og ansvar.

("Doing it with us not for us: Strategic direction 2010-13, http://www.health.vic.gov.au/consumer/downloads/strategic_direction_2010-13.p)

Familiesentrert omsorg

En behandlingsfilosofi som plasserer familien i sentrum for helsehjelpen i stedet for sykehuset og helsepersonell. (SL Hostler, "Family-Centred Care," Paediatric Clinics of North America, 1991 http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1945556)

Flerkulturell veiledning / formidling

Flerkulturell veiledning / formidling er aktiviteter som tar sikte på å redusere negative konsekvenser av språkbarrierer, sosiokulturelle forskjeller og spenninger mellom etniske grupper innenfor helsetjenesten.

http://www.unhcr.org/pages/49c3646c137.html

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/17004966

http://www.health.vic.gov.au/consumer/downloads/strategic_direction_2010-13.p

http://www.health.vic.gov.au/consumer/downloads/strategic_direction_2010-13.p

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pubmed/1945556

69

Flyktning Som definert i FNs Flyktningkonvensjon av 1951 er en flyktning en person som “på grunn av at han med rette frykter for forfølgelse på grunn av rase, religion, nasjonalitet, medlemskap i en spesiell sosial gruppe eller på grunn av politisk oppfatning, befinner seg utenfor det land han er borger av, og er ute av stand til, eller, på grunn av slik frykt, er uvillig til å påberope seg dette lands beskyttelse eller vende tilbake dit” (Human Rights Education Associates http://www.hrea.org/index.php?doc_id=418)

Grunnopplæring Opplæring av ansatte i grunnleggende ferdigheter og kunnskap.

Health literacy Individers kapasitet til å finne og forstå grunnleggende helseinformasjon og – tjenester for å kunne treffe riktige beslutninger om helse. (Ratzan & Parker, "Health Literacy: A Prescription to End Confusion," Institute of Medicine, 2004)

Helseforskjeller Helseforskjeller kan bli definert som forskjeller i helsestatus og fordelingen av helsedeterminanter mellom ulike grupper i befolkningen. For eksempel forskjeller i mobilitet mellom eldre og yngre befolkninger eller forskjeller i mortalitetsrater mellom mennesker fra forskjellige sosiale klasser. Det er viktig å skille mellom sosial ulikhet i helse og andre forskjeller. Noen forskjeller skyldes biologiske variasjoner eller fritt valg, og andre skyldes det eksterne miljøet eller ting som hovedsakelig er utenfor enkeltindividets kontroll. I det første tilfellet kan det være umulig eller ideologisk og etisk uakseptabelt å endre helsedeterminantene. Helseforskjellene er dermed uunngåelige. I det andre tilfellet kan forskjellene ikke bare være urettferdige, men også unødvendige og unngåelige (WHO Glossary).

Helsepedagogikk Helsepedagogikk er ulike kombinasjoner av læringserfaringer når det gjelder å hjelpe individer og samfunn til å forbedre sin helsesituasjon, ved å øke deres kunnskap eller påvirke deres holdninger. (http://www.who.int/topics/health_education/en/ )

Informasjons-barrierer

Forhold som gjør at brukere ikke er i stand til å få tilgang til og bruke informasjon som er nødvending for å treffe informerte beslutninger om egen helse. (f.eks.: lav health literacy, mangel på utvidet åpningstid for brukere som ikke kan komme i ordinær åpningstid, mangel på oversatte dokumenter som samtykkeskjemaer og pasientinformasjon, manglende støtte for internettbasert helseinformasjon, forebyggende tjenester og lærings- og mestringstilbud, manglende veiledningstjenester eller dårlig kvalitet på disse.)

Informert samtykke Pasientens samtykke til medisinsk behandling. Et gyldig informert samtykke har fem elementer: frivillighet, kapasitet, åpenhet, forståelse og beslutning. (M.G. del Carmen and S. Joffre, "Informed Consent for Medical Treatment and Research: A Review," The Oncologist, 2005 http://theoncologist.alphamedpress.org/content/10/8/636.long)

Lover om informert samtykke varierer fra land til land.

http://www.hrea.org/index.php?doc_id=418

http://www.who.int/topics/health_education/en/

http://theoncologist.alphamedpress.org/content/10/8/636.long

70

Irregulær migrasjon Ordet “irregulær migrasjon” referer vanligvis til strømmen av mennesker som kommer inn i et land uten lovlig tillatelse. Ordet “irregulær migrant” referer vanligvis til de migrantene i et land som ikke har tillatelse til å bo der, enten fordi aldri har hatt lovlig oppholdstillatelse eller fordi de har overskredet en tidsbegrenset tillatelse til å være i landet. Det kan også referer til migranter som bor lovlig i et land, men bryter betingelsene som er knyttet til oppholdstillatelsen. (Tilpasset fra B. Vollmer, 2011, "Irregular Migration in the UK: Definitions, Pathways and Scale," University of Oxford http://migrationobservatory.ox.ac.uk/briefings/irregular-migration-uk-definitions-pathways-and-scale)

Kommunikasjons-barriere

Alt som hindrer effektiv kommunikasjon, inkludert språkbarrierer og barrierer forårsaket av redusert syns-, hørsels- eller taleevne.

Kommunikasjons-støtte

Alle tjenester eller hjelpemidler som brukes til å redusere kommunikasjonsbarrierer: tolketjenester, alternativ og supplerende kommunikasjon (kommunikasjonstavler og talehjelpemidler), høreapparater, stor skrift etc.

Kontaktperson En person som fungerer som forbindelse for å kommunisere eller koordinere aktiviteter (http://en.wikipedia.org/wiki/Liaison_officer)

Kontinuitet i behandling og pleie

Kontinuitet beskriver hvorvidt en rekke forskjellige hendelser i behandling og pleie blir opplevd som knyttet til hverandre i et sammenhengende forløp som passer med pasientens medisinske behov og personlige situasjon. (JL Haggerty et al., "Continuity of Care: A Multidisciplinary Review," BMJ, 2003, http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC274066/)

Kulturelt inkluderende miljø

Et kulturelt inkluderende miljø fordrer gjensidig respekt, effektive relasjoner, klar kommunikasjon og tydelig forståelse av forventninger. (Tilpasset fra http://www.newcastle.edu.au/Resources/Divisions/Academic/Equity%20and%20Diversity/Documents/CDIP/GIF1.pdf)

Leverandør av helsetjenester

Et individ eller institusjon som leverer helsetjenester på en systematisk måte for individer, familier eller samfunn, enten dette er helsefremmende, forebyggende, behandlende eller rehabiliterende tjenester. (http://en.wikipedia.org/wiki/Health_care_provider)

LHBT Lesbiske, homofile, bifile og transpersoner (http://www.lgbt-ep.eu)

Likeverd Likeverd er fraværet av forskjeller mellom grupper som kan unngås eller utbedres, enten man definerer grupper sosialt, økonomisk, demografisk eller geografisk.

http://migrationobservatory.ox.ac.uk/briefings/irregular-migration-uk-definitions-pathways-and-scale

http://migrationobservatory.ox.ac.uk/briefings/irregular-migration-uk-definitions-pathways-and-scale

http://en.wikipedia.org/wiki/Liaison_officer

http://www.ncbi.nlm.nih.gov/pmc/articles/PMC274066/

http://www.newcastle.edu.au/Resources/Divisions/Academic/Equity%20and%20Diversity/Documents/CDIP/GIF1.pdf

http://www.newcastle.edu.au/Resources/Divisions/Academic/Equity%20and%20Diversity/Documents/CDIP/GIF1.pdf

http://en.wikipedia.org/wiki/Health_care_provider

71

Likeverds-opplæring Opplæring av ansatte om sosiale helsedeterminanter, reduksjon av forskjeller og den kunnskapen og de ferdighetene som er nødvendig for å sikre tilgjengelighet og behandling av høy kvalitet (f.eks. bruk av tolk, kommunikasjon med pasienter som kan lite om helse, bevissthet om egne fordommer og stereotyper, etc.).

Likeverdsrevisjon En likeverdsrevisjon er en prosedyre for gjennomgang av hvordan helsedeterminanter, tilgang til relevante helsetjenester og behandlingsresultat fordeles i befolkningen sett i forhold til behov. En likeverdsrevisjon gir beslutningstagere på alle nivåer opplysninger om hvordan prioritere ressurser når det gjelder planlegging, strategier og prosjekter som kan redusere ulikhet i helse. Den skiller mellom sosiale ulikheter og andre helseforskjeller og målet er dermed ikke å fordele ressurser likt i befolkningen, men å prioritere disse etter de faktiske behovene til ulike grupper og steder. (NHS, UK - Health Development Agency – London Health Observatory)

Likeverdsvurdering Et beslutningsstøtteverktøy som bistår brukerne med å identifisere hvordan et program, en strategi eller lignende initiativ kan påvirke ulike grupper i befolkningen på forskjellige måter.. (Ontario Ministry of Health and Long-Term Care http://www.health.gov.on.ca/en/pro/programs/heia/)

Lokalt strategisk partnerskap (LSP)

Hovedmålet med et LSP er å koordinere og styrke leveransen av lokale tjenester samt fastsette en visjon på et område som favner bredere enn hver enkelt partners eget ansvarsområde. Fordelene med å jobbe i partnerskap inkluderer økte muligheter for felles leveranse av tjenester, til å få ekstern finansiering, og også få økt innflytelse over strukturer og strategier hos partnerne. (http://www.oecd.org/cfe/leed/37728868.pdf )

Mangfoldsvennlig Et miljø som fremmer og støtter individuelle forskjeller og hvor hvert enkelt individ blir respektert.

Marginalisering Marginalisering (også kalt sosial ekskludering) er et begrep som brukes i mange deler av verden for å beskrive nåtidens former for sosiale forskjeller og plassering i samfunnets ytterkanter. (Fra http://en.wikipedia.org/wiki/Social_exclusion)

Mobile klinikker Mobile klinikker for både tannhelse og annen helse brukes oppsøkende for å nå bedre fram både på landsbygda og i urbane strøk, og gjør det mulig å gi vitale tjenester til grupper som vanligvis er underbetjente. (Tilpasset fra http://www.mobilehealthclinicsnetwork.org)

Mystery shopping Mystery shopping er et verktøy som brukes i eksterne markedsundersøkelser, eller av forbrukergrupper eller internt i et selskap / firma for å måle kvaliteten på tjenester, at regelverk følges eller for å samle informasjon om produkter og tjenester. (http://en.wikipedia.org/wiki/Mystery_shopping )

http://www.health.gov.on.ca/en/pro/programs/heia/

http://www.oecd.org/cfe/leed/37728868.pdf

http://en.wikipedia.org/wiki/Social_exclusion

http://www.mobilehealthclinicsnetwork.org/

http://en.wikipedia.org/wiki/Mystery_shopping

72

Oppholdsstatus Med opphold mener man å etablere seg eller å ha bolig på et bestemt sted. Oppholdsstatus er et konsept som har betydning for de juridiske rettigheter og ansvar en person har, inkludert mulighet til å stemme, bli valgt, tilgang til offentlige tjenester, plikt til å betale skatter og så videre. (http://en.wikipedia.org/wiki/Residency_%28domicile%29). De fleste land har forskjellige typer oppholdsstatus, som f.eks. permanent opphold.

Oppsøkende tjenester Oppsøking er en aktivitet for å yte tjenester til grupper som ellers kanskje ikke ville hatt tilgang til disse tjenestene. Et nøkkelelement ved oppsøkende tjenester er at personer / institusjoner møter målgruppene der de er. (Tilpasset fra http://en.wikipedia.org/wiki/Outreach)

Pasientveilednings-tjenester

En pasientveileder / -kontakt sikrer inkludering i helsetjenesten ved å formidle pasienter til riktig helsetjeneste og å sikre at de har tilgang til tilgjengelig behandling og ressurser. Pasientveiledere / kontakter sikrer også kontinuitet i behandlingen og hjelper pasienter med å få svar på spørsmål om egen sykdom eller tilstand. (Tilpasset fra E. Walkinshaw, "Patient navigators becoming the norm in Canada," CMAJ 2011, http://www.cmaj.ca/content/183/15/E1109 )

Personsentrert omsorg

Ved personsentrert omsorg sees pasienter som likeverdige partnere i planlegging, utvikling og evaluering av behandling, pleie og omsorg for å sikre at den best tilpasses deres behov. Det innebærer å sette pasienter og deres familier i sentrum for alle beslutninger. (The Health Foundation http://www.health.org.uk/areas-of-work/topics/person-centred-care)

Psykososial Begrepet psykososial reflekterer det dynamiske forholdet mellom psykologiske og sosiale prosesser. Psykologiske prosesser er interne og inkluderer tanker, følelser, forståelse og persepsjon. Sosiale prosesser er eksterne og består av sosiale nettverk, lokalsamfunn, familie og miljø. (Act Alliance - Guide on Community Based Psychosocial Support http://psychosocial.actalliance.org/default.aspx?di=67133)

Rett til helsetjenester Dette begrepet omfatter to typer rettigheter i Norge: 1) Alle norske borgere og personer med lovlig opphold har rett til helsetjenester. 2) Alle norske borgere og personer med lovlig opphold er medlemmer i Folketrygden.

Samfunnets felles sosiale ansvar

Samfunnets felles sosiale ansvar gjelder de felles forpliktelser som må adresseres for å møte dagens utfordringer: kampen mot fattigdom, sosial rettferdighet, miljøutfordringer, ivaretakelse av universelle rettigheter og demokratiske institusjoner, samt harmonisk sameksistens i pluralistiske samfunn. (Tilpasset fra Europarådet og EU-kommisjonen, "Conference Program of Shared Social Responsibility: securing trust and sustainable social cohesion in a context of transition," 2011, http://www.coe.int/t/dg3/SocialPolicies/SocialCohesionDev/source/progconf_en.pdf)

http://en.wikipedia.org/wiki/Residency_%28domicile%29

http://en.wikipedia.org/wiki/Outreach

http://www.cmaj.ca/content/183/15/E1109

http://www.health.org.uk/areas-of-work/topics/person-centred-care

http://psychosocial.actalliance.org/default.aspx?di=67133

http://www.coe.int/t/dg3/SocialPolicies/SocialCohesionDev/source/progconf_en.pdf

http://www.coe.int/t/dg3/SocialPolicies/SocialCohesionDev/source/progconf_en.pdf

73

Sosiale helse-determinanter

De sosiale helsedeterminantene er forholdene som folk er født i, vokser opp i, bor, jobber og eldes i, samt systemene som finnes for å behandle sykdom. Disse forholdene blir igjen formet av større krefter: økonomi, sosialpolitikk, og politiske forhold. (http://www.who.int/social_determinants/thecommission/finalreport/key_concepts/en/index.html)

Sosiale helseforskjeller

Helseforskjeller som er unngåelige, urettferdige og systematisk knyttet til sosial ulikhet. Det finnes ingen biologisk grunn for disse forskjellene og de kan endres. (Toronto Central LHIN Health Equity Discussion Paper) http://www.torontocentrallhin.on.ca/uploadedFiles/Home_Page/Report_and_Publications/Health%20Equity%20Discussion%20Paper%20v1.0.pdf)

Sosial kontekst Sosiale faktorer som ikke bare inkluderer de vanlige sosioøkonomiske indikatorene (inntekt og utdanning), men også faktorer som analfabetisme, innvandringserfaringer, religion, sosiale stressfaktorer og sosiale støttenettverk. (Tilpasset fra Green AR, Betancourt JR, Carrillo JE, "Integrating social factors into cross-cultural medical education," Acad Med. 2002 Mar; 77(3):193-7.)

Sosiodemografiske data

Data som inkluderer en kombinasjon av sosiale og demografiske faktorer, som f.eks.: kjønn, fødselsdato, etnisk bakgrunn, sosioøkonomisk status, utdanningsbakgrunn, sivil status, bosituasjon, statsborgerskap og oppholdsstatus, foretrukket språk, seksuell orientering og kjønnsidentitet. (Tilpasset fra A.K. Lofters et al., "Socio-demographic Data Collection in Healthcare Settings: An Examination of Public Opinions," Medical Care 2011)

Språkbarrierer I en helsetjenestekontekst er dette når pasient og helsetjeneste eller – personell ikke deler et felles eller foretrukket språk.

Sykdomsfortelling Å beskrive sykdom som en fortelling er en måte å kontekstualisere sykdomshendelser og symptomer ved å sette dem inn i en biografisk sammenheng. (L. Hydén, "Illness and Narrative," Sociology of Health and Illness, 1997, http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1467-9566.1997.tb00015.x/pdf)

Sårbare grupper Grupper som er mer utsatt for fattigdom og sosial ekskludering enn resten av befolkningen. Etniske minoriteter, migranter, funksjonshemmede, hjemløse, rusmisbrukere, isolerte eldre og barn er alle grupper som ofte møter vansker og som kan føre til ytterligere sosial ekskludering som lite utdanning, arbeidsløshet og mangelfull sysselsetting (Social Protection and Social inclusion, Glossary. DG Employment, Social Affairs and Inclusion).

Tenketank En organisasjon eller gruppe som utfører forskning eller opinionsdanning innen felt som sosial- og velferdspolitikk, politisk strategi, økonomi, teknologi og kultur. (Tilpasset fra http://en.wikipedia.org/wiki/Think_tank)

http://www.who.int/social_determinants/thecommission/finalreport/key_concepts/en/index.html

http://www.who.int/social_determinants/thecommission/finalreport/key_concepts/en/index.html

http://www.torontocentrallhin.on.ca/uploadedFiles/Home_Page/Report_and_Publications/Health%20Equity%20Discussion%20Paper%20v1.0.pdf

http://www.torontocentrallhin.on.ca/uploadedFiles/Home_Page/Report_and_Publications/Health%20Equity%20Discussion%20Paper%20v1.0.pdf

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1467-9566.1997.tb00015.x/pdf

http://onlinelibrary.wiley.com/doi/10.1111/j.1467-9566.1997.tb00015.x/pdf

http://en.wikipedia.org/wiki/Think_tank

74

Tolketjenester/tolk Med dette menes tolketjenester med tolker som er akkrediterte, sertifiserte eller kvalifiserte (opplærte og eksaminerte), som jobber med muntlig språk eller tegnspråk, gir språklig støtte for å tilrettelegge for effektiv kommunikasjon mellom pasienter og helsepersonell og følger en yrkesetikk og vanlig standard for praksis i deres jurisdiksjon. Tolker er språkfaglige profesjonelle som yter denne tjenesten.

Trygt miljø Fritt for diskriminering og andre typer for krenkelser / misbruk.

Tverrsektorielt samarbeid

Samarbeid mellom sektorer, f.eks. helsetjenesten, sosiale tjenester, utdanning, transport, bolig og kriminalomsorgen.

Udokumenterte migranter / papirløse migranter

Udokumenterte migranter er migranter uten gyldig oppholdstillatelse i det landet de har flyttet til. De kan ha fått avslag på asylsøknad, ha blitt i landet etter visumet gikk ut eller kommet inn i landet på irregulært vis. (Platform for International Cooperation on Undocumented Migrants http://picum.org/en/our-work/undocumented-migrants )

Underrepresenterte grupper

I en helsesammenheng er det grupper som ikke er proporsjonelt representert i pasientbefolkningen. Eksempler: etniske grupper, funksjonshemmede og individer som er økonomisk, sosialt, kulturelt eller utdanningsmessig dårligere stilt. (National Institute of Health, Policy Related to Diversity, http://grants.nih.gov/training/faq_diversity.htm )

Uten rett til helsetjenester

Personer som ikke rett til å motta helsetjenester. I Norge har alle, også personer uten lovlig opphold rett til øyeblikkelig og helt nødvendig helsehjelp. Barn og gravide uten lovlig opphold har tilnærmet like rettigheter som den øvrige befolkningen.

Vanskeligstilte grupper

Grupper i samfunnet som er marginaliserte og har redusert tilgang til ressurser og tjenester som utdanning, helse, penger og makt. Noen eksempler på vanskeligstilte grupper er de som er påvirket av naturkatastrofer og menneskeskapte kriser (slik som flyktninger, internt fordrevne personer og hjemvendte), enkelte etniske grupper, eldre, barn og funksjonshemmede. Kvinner og jenter i disse gruppene har ofte færre muligheter enn menn og gutter i samme situasjon. (SACHET Pakistan: Society for the Advancement of Community, Health, Education and Training http://www.sachet.org.pk/web/page.asp?id=427)

http://picum.org/en/our-work/undocumented-migrants

http://picum.org/en/our-work/undocumented-migrants

http://grants.nih.gov/training/faq_diversity.htm

http://www.sachet.org.pk/web/page.asp?id=427

SELVEVALUERINGSVERKTØY …norskhph.no/wp/wp-content/uploads/2014/11/Selvevalue...2 Dette dokumentet...

Documents

Transcript of SELVEVALUERINGSVERKTØY …norskhph.no/wp/wp-content/uploads/2014/11/Selvevalue...2 Dette dokumentet...