Rådgivende Biologer AS 2077 · 2019-06-13 · Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 2077 SAMMENDRAG...

Overvåking av

makroalgesamfunn i

fjordområdene i Hordaland

2014

R

A

P

P

O

R

T

Rådgivende Biologer AS 2077

Rådgivende Biologer AS

RAPPORT TITTEL:

Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014.

FORFATTERE:

Mette Eilertsen og Joar Tverberg

OPPDRAGSGIVER:

Blue Planet AS, Postboks 8034, 4068 Stavanger

OPPDRAGET GITT: ARBEIDET UTFØRT: RAPPORT DATO:

Juli 2014 August og september 2014 28. mai 2015

RAPPORT NR: ANTALL SIDER: ISBN NR:

2077 97 978-82-8308-178-7

EMNEORD:

- Multimetrisk indeks - Rødlistearter

- Rødlistede naturtyper

KVALITETSOVERSIKT RÅDGIVENDE BIOLOGER:

Element Akkreditering

Prøvetaking Søkt etter NS-EN ISO/IEC 17025 (2005)

Bløtbunnsfauna Akkreditert underleverandør Havbrukstjenesten AS

Kjemiske analyser Akkreditert underleverandør Eurofins Norsk Miljøanalyse AS

Vurdering av resultat Søkt etter NS-EN ISO/IEC 17025 (2005)

Rapportering Søkt etter NS-EN ISO/IEC 17025 (2005)

RÅDGIVENDE BIOLOGER AS Bredsgården, Bryggen, N-5003 Bergen

Foretaksnummer 843667082-mva

Internett: www.radgivende-biologer.no E-post: [email protected] Telefon: 55 31 02 78 Telefaks: 55 31 62 75

Forsidefoto: Øverst et bilde av fjæresonen ved st 19 Areknappen i Hjeltefjorden, i midten et bilde av kalkalger fra øvre del av sjøsonen på stasjon 17, Lerøyna i Korsfjorden og nederst er bilder av

sagtangsamfunn og pollpryd på henholdsvis stasjon 27, Lauvikneset i Austfjorden og 13, Krossnes i

Lokksundet 2014. Bilder er tatt av Mette Eilertsen og Joar Tverberg.

Rådgivende Biologer AS Rapport 2077 2

FORORD Oppdretterne i Hordaland har siden 2013 overvåket fjordsystemene i Hordaland med hensyn på

vannkvalitet, bløtbunnfauna og makroalgesamfunn. Blue Planet AS organiserer denne overvåkingen.

Det Norske Veritas (DNV) har hatt ansvar innsamling av vannprøver for perioden frem til og med juni

2014, mens Rådgivende Biologer AS overtok ansvar for innsamling, vurdering og rapportering av dette fra og med juli 2014. Denne rapporten presenterer resultater fra kartlegging av

makroalgesamfunn i fjæresonen på 27 lokaliteter i over 15 fjordsystemer i Hordaland og er den første

kartleggingen som er utført i dette overvåkingsprogrammet. Makroalgesamfunn skal kartlegges årlig og neste kartlegging vil utføres i løpet av sommeren 2015.

Kartlegging av algesamfunn ble først utført sensommeren 2014 og feltarbeidet ble utført av Mette Eilertsen, Joar Tverberg og Christiane Todt. Artsbestemmelser av makroalger er utført av Mette

Eilertsen, Hilde Eirin Haugsøen, Christiane Todt og Joar Tverberg.

Rådgivende Biologer AS takker skipper Frode Ydstebø på «Echo Delta» for meget god hjelp med feltarbeidet, og Blue Planet AS ved Beth Evensen for oppdraget.

Bergen 28. mai 2015.

INNHOLD

Forord ................................................................................................................................... 2 Innhold .................................................................................................................................. 2

Sammendrag.......................................................................................................................... 3 Metode og datagrunnlag ........................................................................................................ 4

Resultat ................................................................................................................................. 9 Vurdering av miljøtilstand ....................................................................................................64

Referanser ............................................................................................................................66 Vedlegg ................................................................................................................................67


SAMMENDRAG EILERTSEN, M. & J. TVERBERG 2015.

Overvåking av makroalgesamfunn i fjordområdene i Hordaland 2014.

Rådgivende Biologer AS, rapport 2077, 97 sider. ISBN 978-82-8308-178-7.

I Blue Planets kystovervåkingsprogram for Hordaland ble kartlegging av makroalgesamfunn på 27

lokaliteter i over 15 vannforekomster i Hordaland utført sommeren 2014. Kartlegging av

makroalgesamfunn i 2014 er den første i rekken i dette overvåkingsprogrammet og resultater viser til "svært god" økologisk tilstand på 7 stasjoner og "god" økologisk tilstand på 20 stasjoner.

En rødlisteart etter Norsk rødliste for arter 2010 er registrert under kartleggingen i 2014. Den trådformede rødalgen Ceramium deslongschampsii er registrert på tre lokaliteter og har kategoristatus

sterkt truet (EN). Arten vil ha samme vurdering i den nye rødlisten som skal lanseres i november

2015. Arten er funnet på stasjon 2, Skjerring i Hissfjorden, stasjon 17, Lerøyna i Raunefjorden og

stasjon 27, Lauvikneset i Austfjorden. To rødlistede naturtyper etter Norsk rødliste for naturtyper er registrert under kartleggingen i 2014. Tareskogsbunn har kategoristatus nær truet (NT) på 17

lokaliteter. Sukkertareskog Nordsjøen med kategoristatus sårbar (VU) er registrert på stasjon 17,

Lerøyna i Korsfjorden.

Tabell 1. Oversikt over 27 faste stasjoner for kartlegging av makroalgesamfunn i Hordaland med

økologisk tilstand per 2014 klassifisert etter multimetrisk indeks for fjæresamfunn i henhold til

veileder 02:2013. Klassifisering av tilstand for stasjon 21-27 er foreløpig basert på kartlegging og artsbestemmelser i felt, da innsamlet materiale er under opparbeiding.

Stasjon Vannforekomst EQR verdi Tilstand

1 Ålvik Samlafjorden 0,668 God

2 Skjerring Hissfjorden 0,773 God

3 Svoldal Sildafjorden 0,673 God

4 Skorpegavlen Kvinnheradsfjorden 0,807 Svært god

5 Sæternes Klosterfjorden 0,819 Svært god

6 Tittelsnes Klosterfjorden 0,749 God

7 Brevik Bømlafjorden 0,753 God

8 Espevær Bømlo - indre 0,739 God

9 Stokksundet Stokksund 0,732 God

10 Kalvaneset Stokksund 0,753 God

11 Raunholmen Langenuen 0,726 God

12 Storholmen Storebø 0,768 God

13 Krossnes Lokksundet 0,776 God

14 Mjånestangen Sævareidfjorden 0,778 God

15 Vetleholmen Fusa-/Bjørnafjorden 0,818 Svært god

16 Skorpeosen Korsfjorden 0,827 Svært god

17 Lerøyna Korsfjorden 0,815 Svært god

18 Tyssøyna Raunefjorden 0,722 God

19 Areknappen Ettersundsosen - Gongstøosen 0,762 God

20 Turøyna Øygarden 0,757 God

21 Algrøyna Sekkingstadosen 0,736 God

22 Krabbejoneset Hjeltefjorden - nord 0,726 God

23 Skutevikneset Radfjorden 0,619 God

24 Hestneset Kvolmosen-Villangsosen 0,854 Svært god

25 Løypetona Byfjorden 0,699 God

26 Eldsneset Osterfjorden 0,847 Svært god

27 Lauvikneset Austfjorden 0,759 God


METODE OG DATAGRUNNLAG

KARTLEGGING AV MAKROALGESAMFUNN

Kartlegging og prøvetaking av makroalgesamfunn i Hordaland ble gjennomført i perioden 11.-14.

august, 18. august, 22.-29. august og 1. september 2014 av Mette Eilertsen, Joar Tverberg og Christiane Todt fra Rådgivende Biologer AS, med assistanse av skipper Frode Ydstebø på «Delta

Echo» fra Kvitsøy Sjøtjenester AS. 9 Stasjoner ble undersøkt via bil og 18 stasjoner ble undersøkt via

båt. Til sammen 27 stasjoner ble undersøkt (figur 1 & tabell 2). Enkelte stasjoner ble flyttet i større

eller mindre grad i forhold til oppgitte posisjoner og er kommentert for hver stasjon i resultatkapittelet.

I forbindelse med forskningsprogrammet EPIGRAPH i perioden 2008-2009 ble makroalgesamfunn i

fjæresonen og sjøsonen kartlagt på 22 stasjoner i Hardangerfjorden med tilsvarende metoder som på 50-tallet (Jorde & Klavestad 1963). Resultater fra EPIGRAPH undersøkelsen viste at det var svært

god økologisk tilstand (veileder 01:2009) i ytre til midtre og indre deler av Hardangerfjorden og god

økologisk tilstand i de aller innerste deler av Hardangerfjorden (Husa mfl. 2014 a,b). 5 av disse

lokaliteter ble også undersøkt ved denne undersøkelsen sommeren 2014 og er kommentert under gjeldende stasjoner. 2 lokaliteter kartlagt av Havforskningsinstituttet (HI) i forbindelse med

Miljøindikatorprosjektet i 2010 (Hansen mfl. 2011), samt 4 lokaliteter av Norsk Institutt for

Vannforskning (NIVA) ble også kartlagt igjen sommeren 2014. I dette overvåkingsprogrammet vil en se på eventuell utvikling av makroalgesamfunn fra 2014 til 2015, samt sammenligne resultater med

tidligere undersøkelser i samlerapporten etter programmets første tre år (2013-2015).

Tabell 2. Oversikt over 27 faste stasjoner for kartlegging av makroalgesamfunn i Hordaland som ble undersøkt sommeren, med angitt posisjon (WGS 84) og tidspunkt for kartlegging.

Stasjon Vannforekomst Pos. øst Pos. nord Dato Tidspunkt

1 Ålvik Samlafjorden 6.40485 60.42336 11.08.2014 19:00

2 Skjerring Hissfjorden 6.00271 60.23013 18.08.2014 12:00

3 Svoldal Sildafjorden 6.06681 60.07490 12.08.2014 07:50

4 Skorpegavlen Kvinnheradsfjorden 5.79232 59.93420 29.08.2014 17:00

5 Sæternes Klosterfjorden 5.66194 59.78431 29.08.2014 20:00

6 Tittelsnes Klosterfjorden 5.73146 59.53474 29.08.2014 16:45

7 Brevik Bømlafjorden 5.33728 59.67805 01.09.2014 07:30

8 Espevær Bømlo - indre 5.15482 59.58721 01.09.2014 10:00

9 Stokksundet Stokksund 5.26291 59.85275 29.08.2012 10:30

10 Kalvaneset Stokksund 5.28045 59.91981 29.08.2014 07:15

11 Raunholmen Langenuen 5.45948 59.93416 13.08.2014 07:45

12 Storholmen Storebø 5.20076 60.09706 13.08.2014 17:00

13 Krossnes Lokksundet 5.69860 60.07317 29.08.2014 08:30

14 Mjånestangen Sævareidfjorden 5.72059 60.17075 12.08.2014 16:00

15 Vetleholmen Fusa-/Bjørnafjorden 5.59644 60.23492 12.08.2014 19:40

16 Skorpeosen Korsfjorden 5.16672 60.29133 27.08.2014 08:30

17 Lerøyna Korsfjorden 5.18879 60.22780 27.08.2014 19:15

18 Tyssøyna Raunefjorden 5.16672 60.29133 26.08.2014 17:00

19 Areknappen Ettersundsosen - Gongstøosen 5.05278 60.39344 14.08.2014 17:50

20 Turøyna Øygarden 4.92046 60.44114 25.08.2014 17:30

21 Algrøyna Sekkingstadosen 4.97583 60.35103 26.08.2014 06:30

22 Krabbejoneset Hjeltefjorden - nord 4.91090 60.52147 25.08.2014 19:30

23 Skutevikneset Radfjorden 5.08555 60.61083 27.08.2014 19:15

24 Hestneset Kvolmosen-Villangsosen 4.88372 60.71733 28.08.2014 16:29

25 Løypetona Byfjorden 5.24081 60.50732 27.08.2014 17:00

26 Eldsneset Osterfjorden 5.41021 60.55927 14.08.2014 08:00

27 Lauvikneset Austfjorden 5.39431 60.72475 28.08.2014 08:30


1

2

3

4

5

7

8

9

10 11

17

12

16

15

13

14

18

23

21

27

2025

24

19

2226

6

Figur 1. Kart over de 27 faste stasjoner som undersøkes årlig for makroalgesamfunn. For posisjon

vises til tabell 2.

METODIKK

Kartlegging og prøvetaking av fastsittende makroalger ved utvalgte fjæresoner i Hordaland ble utført

etter veileder 02:2013 Klassifisering av miljøtilstand i vann og Norsk Standard NS-EN ISO 19493.

Det er utviklet to typer indekser for fastsittende makroalger i 02:2013; Nedre voksegrense-MSMDI

og Multimetrisk indeks/ Fjæresamfunn RSLA/RSL. Førstnevnte er basert på lett gjenkjennelige opprette alger i sublitoralen, mens sistnevnte er basert på den fysiske beskrivelsen og

artssammensetningen i fjæresonen. For overvåking av fastsittende makroalger i Hordaland er det

benyttet metoden multimetrisk indeks basert på kartlegging av fjæresamfunn.

Et avgrenset område på omtrent 10-15 m langs fjæresonen ble klarlagt fra øvre litoral til øvre

sublitoral. Fjærens habitat og fysiske forhold ble skildret ved hjelp av stasjonsskjema fra veileder 2-

2013, deretter ble forekomster og dekningsgrad av makroalger og fauna estimert etter en semikvantitativ skala (1-6, ny 2011). For selve utregningen av multimetrisk indeks og økologisk

tilstand til fjæresonen blir det foretatt en omregning til en skala fra 1-4 (tabell 2) også etter veileder

02-2013.


Tabell 3. Skala brukt i sammenheng med semikvantitativ kartlegging av dekningsgrad og forekomst av fastsittende makroalger er delt inn i 6 klasser etter 02:2013 og har et høyere detaljnivå enn skalaen

som blir benyttet til utregning av EQR verdier og fjæresoneindeks.

% Dekningsgrad Skala for kartlegging Skala for beregning av indeks

Enkeltfunn 1 1

0-5 2 2

5-25 3

25-50 4 3

50-75 5

75-100 6 4

I tillegg til kartlegging av fastsittende makroalger ble det på hver lokalitet kartlagt naturtypen i fjæresonen og sjøsonen (litoral- og sublitoralsonen) etter DN handbok 19:2007 ” Kartlegging av

marint biologisk mangfold ” og Naturtyper i Norge (NIN, Halvorsen 2009). Forekomster av

rødlistearter eller rødlistede naturtyper etter Norsk rødliste for arter 2010 (Kålås mfl 2010) og Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen 2011) er også beskrevet for hver lokalitet.

VURDERING AV RESULTAT

Økologisk tilstand av fjæresamfunn er vurdert etter veileder 2-2013 ved utregning av multimetrisk

indeks/fjæresoneindeks for vanntypene RSLA 1-2, 3 og 4 (se tabell 4-6 på neste side). Fjæresoneindeksen er basert på den fysiske beskrivelsen av fjæresonen og tilstedeværelse og omfang

av fastsittende alger. Økologisk status er beregnet ut fra en artsliste som er tilpasset vanntypen som har

blitt undersøkt. Det er tre indekser som benyttes for de 27 fjæresonene som har blitt kartlagt i Hordaland. Indeksen RSLA 1-2 blir benyttet i vanntype 1; åpen eksponert kyst og vanntype 2; moderat

eksponert kyst/fjord, RSLA 3 er for vanntype 3; beskyttet fjord/kyst og RSL 4 for vanntype 4;

ferskvannspåvirket fjord. Viser til veileder 2-2013 for detaljerte beskrivelser om multimetrisk indeks.


Tabell 4. Oversikt over hvilke kvalitetselementer som inngår i multimetrisk indeks av makroalgesamfunn i fjæresonen for RSLA 1-2 (Åpen eksponert kyst og moderat eksponert kyst/fjord).

Fargekoder følger veileder 02:2013 og er gjennomgående for hele rapporten.

Fjæresoneindeks Økologiske statusklasser basert på observert verdi av indeks

Statusklasser → Svært god God Moderat Dårlig Svært dårlig

Parametre

Normalisert artsantall >30-80 >15-30 >10-15 >4-10 0-4

% Andel grønnalger 0-20 >20-30 >30-45 >45-80 >80-100

% Andel rødalger >40-100 >30-40 >22-30 >10-22 0-10

ESG1/ESG2 >0,8-2,5 >0,6-0,8 >0,4-0,6 >0,2-0,4 0-0,2

% Andel opportunister 0-15 >15-25 >25-35 >35-50 >50-100

Sum brunalger >90-450 >40-90 >25-40 >10-25 0-10

EQR verdier 0,8-1,0 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2

Tabell 5. Oversikt over hvilke kvalitetselementer som inngår i multimetrisk indeks av makroalgesamfunn i fjæresonen for RSLA 3 (Beskyttet kyst/fjord).



Parametre

Normalisert artsantall >30-65 >20-30 >12-20 >4-12 0-4

% Andel grønnalger 0-20 >20-25 >25-30 >30-36 >36-100

% Andel rødalger >40-100 >30-40 >21-30 >10-21 0-10

ESG1/ESG2 >1-1,5 >0,7-1 >0,4-0,7 >0,2-0,4 0-0,2

% Andel opportunister 0-25 >25-32 >32-40 >40-50 >50-100

Sum grønnalger 1-14 >14-28 >28-45 >45-90 >90-300

Sum brunalger >120-300 >60-120 >30-60 >15-30 0-15

% andel brunalger >40-100 >30-40 >20-30 >20-10 0-10

EQR verdier 0,8-1,0 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2

Tabell 6. Oversikt over hvilke kvalitetselementer som inngår i multimetrisk indeks av

makroalgesamfunn i fjæresonen for RSL 4 (Ferskvannspåvirket fjord).



Parametre

Normalisert artsantall 25-45 16-24 9-15 4-8 0-3

% Andel grønnalger 0-25 25-29 30-39 40-59 60-100

% Andel rødalger 30-100 23-29 16-22 10-15 0-9

ESG1/ESG2 0,65-1 0,5-0,65 0,35-0,5 0,1-0,35 0-0,1

% Andel opportunister 0-15 16-22 23-35 36-40 41-100

EQR verdier 0,8-1,0 0,6-0,8 0,4-0,6 0,2-0,4 0-0,2


TYPE ETTER VANNDIREKTIVET Havforskningsinstituttet utarbeidet i 2004 kart for både eksponering og saltholdighet i overflatevannet

for kystområdene (HI 2004 a og b). Vanndirektiv veileder 2-2013 angir på basis av økoregioner og de

fysiske forhold hvilke syv «typer» vannforekomster som er aktuelle for de 27 undersøkte fjordområdene (tabell 7):

1 = «Åpen eksponert kyst»

2 = «Moderat eksponert kyst/fjord»

3 = «Beskyttet kyst/fjord». 4 = «Ferskvannspåvirket fjord».

5 = «Sterkt ferskvannspåvirket fjord»

6 = «Strømrike sund» 7 = «Oksygenfattig fjord»

Klassifisering av tilstand i henhold til fjæresoneindeks er definert for alle fem vanntyper i økoregion

Nordsjøen Nord (M), men ikke for Nordsjøen Sør (N). Det vil si at for økoregion Nordsjøen Sør (N) er

det benyttet klassifiseringen av tilstand som definert for Nordssjøen Nord (M). Dersom klassifisering

av tilstand for vanntyper i økoregion N foreligger i løpet av prosjektperioden vil desse bli tatt i bruk for de stasjonene det gjelder. Tabell 7 viser økoregionen for de ulike lokalitetene.

Tabell 7. Typifisering av vannforekomst etter vanndirektivet for de 27 faste stasjonene, basert på økoregion, saltholdighet i de 10 øverste meterne (euhalin= >30 ‰ og polyhalin= 18-30 ‰,

polyhalin= 18-30 ‰ ) og eksponeringsgrad.

Vannforekomst Økoregion Salt (10m) Eksponering Vanntype

1 Samlafjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

2 Hissfjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

3 Sildafjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

4 Kvinnheradsfjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

5 Klosterfjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Moderat eksponert kyst 2

6 Klosterfjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Moderat eksponert kyst 2

7 Bømlafjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Moderat eksponert kyst 2

8 Bømlo - indre Nordsjøen Sør N Polyhalin Moderat eksponert kyst 2

9 Stokksund Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

10 Kalvaneset Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

11 Langenuen Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

12 Storebø Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

13 Lokksundet Nordsjøen Sør N Polyhalin Strømrikt sund 6

14 Sævareidfjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

15 Fusa-/Bjørnafjorden Nordsjøen Sør N Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

16 Korsfjorden Nordsjøen nord M Polyhalin Moderat eksponert kyst 2

17 Korsfjorden Nordsjøen nord M Polyhalin Moderat eksponert kyst 2

18 Raunefjorden Nordsjøen nord M Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

19 Ettersundsosen -

Gongstøosen

Nordsjøen nord M Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

20 Øygarden Nordsjøen nord M Euhalin Åpen eksponert kyst 1

21 Sekkingstadosen Nordsjøen nord M Ubestemt Oksygenfattig fjord 7

22 Hjeltefjorden - nordre Nordsjøen nord M Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

23 Radfjorden Nordsjøen nord M Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

24 Kvolmosen -

Villangsosen

Nordsjøen nord M Polyhalin Moderat eksponert kyst 2

25 Byfjorden Nordsjøen nord M Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3

26 Osterfjorden Nordsjøen nord M

Mesohalin Ferskvannspåvirket beskyttet fjord

4

27 Austfjorden Nordsjøen nord M Polyhalin Beskyttet kyst/fjord 3


RESULTAT

1 HARDANGERFJORDEN/INDRE SAMLAFJORDEN - ÅLVIK

Bratt fjell, dominerende blæretangvegetasjon (Fucus vesiculosus) med et enkelt parti der grisetang

(Ascophyllum nodosum) dominerte (figur 2). Noe sagtang (F. serratus) i nedre deler av litoralsonen.

Sagtang i øvre sublitoralsonen, sammen med fingertare (Laminaria digitata) nedenfor. Påvekst av tanglo (Elachista fucicola) og tvinnesli (Spongonema tomentosum) på sagtang. Generelt lite andre

epifytter. Sjøris (Ahnfeltia plicata) som undervegetasjon. En del vorteflik (Mastocarpus stellatus) som

belte i strandsone.

Figur 2. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 1 Ålvik, Et 10-15 meters belte for kartlegging

er markert med rød linje. Under t.v. er forekomster av fjæreblod, grønndusk, krusflik og trådformede

rødalger tilhørende Polysiphonia og Ceramium. Under t.h. er et belte av sagtang etterfølgt av et belte med fingertare.


Tabell 8. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 1 Ålvik.

Parametre St 1 Samlafjorden - Ålvik

Vanntype kystvann N3 Beskyttet kyst/fjord

Himmelretning Østlig

Helningsgrad Bratt

Naturtype litoralt Strandberg og fjæresone- vannstrand på hard bunn

Naturtype sublitoralt Annen fast eufotisk saltvannsbunn

Rødlistearter Ingen

Rødlistede eller prioriterte naturtyper Ingen

Naturtypen annen fast euforisk saltvannbunn ble registrert. Selv om det var et tydelig og smalt

fingertarebelte og noe sukkertare kan det ikke beskrives som naturtypen tareskogsbunn, siden tareartene ikke danner tette tareskoger. Bratte bergvegger inngår også i denne hovedtypen.

Tabell 9. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3 Beskyttet kyst/fjord.

Parametre 1 Ålvik

Antall alger 23

Normalisert artsantall 23,0

% andel grønnalger 21,74

% andel brunalger 34,78

% andel rødalger 43,48

Forhold ESG1/ESG2 0,77

% andel opportunister 30,43

Sum grønnalger 49,64

Sum Brunalger 213,44

Fjærepotensiale 1

EQR verdi 0,668

Vannkvalitet-Status God

KOMMENTARER

Epigraph stasjon, svært god tilstand


2 HISSFJORDEN - SKJERRING Sterkt oppsprukket hardbunnsfjære med liten til middels helning (figur 3). En fjærepytt med

hovedsakelig tarmgrønske (Ulva intestinalis). Et velutviklet belte av spiraltang (F. spiralis), etterfulgt

av blæretang og grisetang. Sagtang og skolmetang (Halidrys siliquosa) var dominerende i nedre del av litoralen og øvre del av sublitoralen. Det var mye skolmetufs (Sphacelaria cirrosa) på skolmetang. En

blanding av fjellbunn og rullestein i øvre del av sublitoral. Andre vanlige arter som undervegetasjon

eller på berg var flere Polysiphonia-arter, krusflik (Chondrus crispus), krusblekke (Phyllophora

pseudoceranoides) og rødkluft (Polyides rotundus). Vorteflik var dominerende i nedre del av litoralen. Flekkvis rugl (Phymatolithon lenormandii/Lithothamnion glaciale) på berg og stein i nedre del av

litoral og øvre sublitoral. Det var generelt lite fjærerur (Semibalanus balanoides).

Figur 3. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 2 Skjerring, Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er spiraltang og grisetang dominerende i

litoralsonen. Bildet under t.h. viser skolmetang i sublitoralsonen med epifytten skolmetufs.


Tabell 10. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 2 Skjerring.

Parametre St 2 Hissfjorden - Skjerring


Himmelretning Sørvendt

Helningsgrad Liten til middels

Naturtype litoralt Strandberg og fjæresone- vannstrand på fast bunn


Rødlistearter Ceramium deslongchampsii (EN)



Parametre 2 Skjerring

Antall alger 31









Fjærepotensiale 0,93

EQR verdi 0,773


KOMMENTARER



Rødlistearten Ceramium deslongchampsii Av innsamlet materiale fra stasjon 2, Skjerring i Hissfjorden ble det registrert den rødlistede arten

Ceramium deslongchampsii. C. deslongchampsii har kategoristatus sterkt truet (EN) fra Norsk rødliste

2010 (Kålås m. fl. 2010). Ny rødliste for arter skal lanseres i november 2015, men det er i perioden 2. mars til 20. april 2015 åpent for innsyn i www.artsdatabanken.no for innspill. Foreløpige vurderinger

viser at denne arten er fremdeles blir vurdert som sterkt truet (EN).

Denne arten vokser hovedsaklig i litoralsonen, som epifytt eller på berg, ved beskyttet til moderat eksponerte lokaliteter. Arten tåler lav salinitet, men er sårbar for interspesifikk konkurranse og tap av

habitat. Dette er en relativt sjelden alge da den kun har blitt registrert ved mindre enn 20 tilfeller i

Norge, hvor fire av funnene er gjort av Rådgivende Biologer AS på fire lokaliteter i henholdsvis Os (Tveranger m. fl. 2009a), Hellandsfjorden (Tveranger m.fl. 2009b), Samnangerfjorden (Eilertsen m.fl.

2011) og Ørstafjorden (Brekke m.fl. 2009). C. deslongchampsii er ikke funnet i Sverige, men to funn

er registrert i Danmark (Fredrikshavn).

Funn av algen er sporadisk, og det er oftest enkeltindivider og ikke sammenhengende populasjoner

som blir registrert. Slekten Ceramium (rekeklo) er utbredt i alle verdenshav og er svært vanlig i

litoralsonen og øvre deler av sublitoralsonen. Slekten kjennetegnes av en gjentatt todelt forgrening der

skuddspisser ender i en todelt klo eller gaffel. Da Ceramium slekten er generelt vanskelig og tidkrevende å bestemme, er det sannsynligvis en del undersøkelser der innsamlede alger ikke har blitt

bestemt lenger enn til slekt eller ikke nøyaktig artsbestemt. Mørketall i den foreløpige

rødlistevurderingen i 2015 er satt til mellom 5x og 20x.

Figur 4. Fire bilder av rødalgen Ceramium deslongchampsii, a) oversiktbilde av C. deslongchampsii

(2cm høy), b) skuddspisser som er rette eller svakt krumbøyde, c) rød ring rundt nakne

tetrasporangier som buler ut fra barkbeltene d) detaljbilde av barkbelter.

a b c d

http://www.artsdatabanken.no/


3 SILDAFJORDEN - SVOLDAL Rullesteinsfjære med små til store kampesteiner (figur 5). Belte av spiraltang etterfulgt av blæretang

og sagtang. Velutviklede enkelte grisetang innimellom. Spredt rur, blåskjell (Mytilus edulis) og

strandsnegl (Littorina littorea og L. saxatilis). En del grønndusk (Cladophora rupestris) og tarmgrønske. Spredt fjæreblod (Hildenbrandia rubra) og slettrugl på stein. Vorteflik vanlig i midtre

deler av fjæresonen. Rødalger dominerende som epifytter på sagtang og sukkertare (Saccharina

latissima) og som undervegetasjon.

Figur 5. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 3 Svoldal, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang og tarmgrønske dominerende på

rullestein i litoralsonen. Bildet under t.h. viser sagtang og sukkertare i øvre del av sublitoralen.


Tabell 12. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 3 Svoldal.

Parametre St 3 Sildafjorden - Svoldal


Himmelretning Nordvendt


Naturtype litoralt Stein-grus og sandstrand, fjæresone- vannstrand på fast bunn

Naturtype sublitoralt Tareskogbunn


Rødlistede eller prioriterte naturtyper Tareskogbunn (NT)


Parametre 3 Svoldal

Antall alger 29










EQR verdi 0,673


KOMMENTARER



4 HERØYSUNDET/KVINNHERADSFJORDEN - SKORPEGAVLEN Slakt hellende fjellbunnsfjære (figur 6). Enkelte fjærepytter i fjellsprekker. Nesten sammenhengende

belte av spiraltang like under et rurbelte. Etterfulgt av et inntil 0,5 m bredt belte av blæretang. Deretter

et sagtangbelte på 2-3 m. Videre et tynt belte av skolmetang, så martaum (Chorda filum), deretter et par meter med bart fjell eller fjell dekket av vorterugl (Lithothamnion glaciale) eller rødlo

(Bonnemaisonia hamifera), før sammenhengende fingertarevegetasjon. Nedre deler av sagtangbeltet

med mye påvekst av mosdyret Membranipora membranicea. Undervegetasjon av rødalger. En del

Ceramium sp. på sagtang, og spredte grønnalger, spesielt i fjærepytter. Litt blåskjelrekrutter rundt festene til blæretang.

Figur 6. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 4 Skorpegavlen, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang, grisetang og sagtang dominerende i

litoralsonen. Bildet under t.h. viser grønndusk, pollris, kalkalgen vorterugl og mosdyret Electra pilosa

med sagtang i bakgrunnen.


Tabell 14. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 4 Skorpegavlen.

Parametre St 4 Kvinnheradsfjorden - Skorpegavlen


Himmelretning Nordvestvendt

Helningsgrad Liten






Parametre 4 Skorpegavlen

Antall alger 29









Fjærepotensiale 1

EQR verdi 0,807

Vannkvalitet-Status Svært god

KOMMENTARER



5 KLOSTERFJORDEN – SÆTERNESET, HALSNØY Sterkt oppsprukket fjell med varierende helningsgrad (figur 7). Én mindre fjærepytt. Strandsone

dominert øverst av rur. Generelt lite vegetasjon i øvre litoralsone, men spredt spiraltang- og blæretang-

vegetasjon. Mye purpursnegl (Nucella lapillus). Et belte av vorteflik i øvre sublitoral, med spredt forekomst av blåskjellrekrutter. Grønndusk og rødalger i sprekker. Spredt rødsleipe (Nemalion

helminthoides) i brattere deler av litoralsonen. Litt sagtang, men hovedsakelig fingertare som

habitatbyggende vegetasjon i sublitoralen. Undervegetasjon var dominert av vorterugl, rødlo, vorteflik,

krusflik, krasing (Corallina officinalis), sjøris, krusblekke og Cladophora-arter.

Figur 7. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 5 Sæterneset, Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærerur dominerende i litoralen, samt noe

vorteflik og rødsleipe. Bildet under t.h. viser dominerende fingertare i øvre del av sublitoralen med en

del epifytter av rød- og grønnalger.


Tabell 16. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 5 Sæterneset.

Parametre St 5 Klosterfjorden - Sæterneset

Vanntype kystvann Moderat eksponert kyst

Himmelretning Vestvendt






Tabell 17. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2 Moderat eksponert kyst.

Parametre 5 Sæterneset

Antall alger 27








Sum brunalger 126,41


EQR verdi 0,819


KOMMENTARER


Stasjon ble flyttet noen meter mot øst, da det var en vertikal vegg akkurat ved oppgitte

koordinater. Det ble ansett som mer hensiktsmessig å ha en stasjon som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser.


6 HARDANGERFJORDEN – TITTELSNES, SVEIO Bratt hardbunnsfjære med spredt rur. Et belte av fjærehinne (Porphyra umbilicalis) øverst, etterfulgt

av blæretang. Mosaikk av rødalger og grønnalger. Litt sagtang, men hovedsakelig vorteflik og et

dekke av trådformete alger som rødlo, grønndusk, rekeklo (Ceramium spp.), Polysiphonia spp. og Cladophora sp. Også hyppig forekomst av krusflik og tvebendel (Dictyota dichotoma). Fingertare og

stortare (L. hyperborea) dominerer nedover i sjøsonen. Veldig mye påvekst av rekeklo på tare og

sagtang.

Figur 8. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 6 Tittelsnes, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er et spredt belte av fjærehinne, etterfulgt av

blæretang, vorteflik og grønndusk i litoralsonen. Bildet under t.h. viser sagtang og små og

trådformede rødalger i øvre deler av sublitoralsonen.


Tabell 18. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 6 Tittelsnes.

Parametre St 6 Hardangerfjorden - Tittelsnes


Himmelretning Østvendt

Helningsgrad Liten


Naturtype sublitoralt Annen fast eufotisk saltvannsbunn, Tareskogsbunn



Tabell 19. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2 Moderat eksponert kyst.

Parametre 6 Tittelsnes

Antall alger 29








Sum brunalger 77,12


EQR verdi 0,749


KOMMENTARER

Miljøindikatorprosjektet

Stasjon flyttet et stykke mot nord på grunn av vertikal vegg ved oppgitte koordinater, dette

for å ha en fast stasjon som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser.

Oppdrettsanlegg omtrent 800 m sør for stasjonen.


7 BØMLAFJORDEN – BREVIK, MOSTERHAMN Forholdsvis bratt hardbunnsfjære med platå og fjærepytt. Rur og trådformete alger dominerte. Enkelte

tuster med blæretang, og noe sagtang i nedre del. Trådformete alger var stort sett penseldokke (P.

brodiaei). Ulva sp og litt krasing og fjærehinne i øvre deler av litoralen. Mye albuesnegl (Patella vulgata), fingertare, stortare og vorteflik. Lite undervegetasjon. Mye hydroider, kolonisekkedyr og

anemoner.

Figur 9. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 7 Brevik, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærerur, vorteflik og sagtang dominerende i litoralsonen.

Bildet under t.h. fingertare på fast fjell med påvekst av Ceramium sp.


Tabell 20. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 7 Brevik.

Parametre St 7 Bømlafjorden - Brevik



Helningsgrad Middels bratt





Tabell 21. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2.

Parametre 7 Brevik

Antall alger 29










EQR verdi 0,753


KOMMENTARER

Miljøindikatorprosjektet

Stasjon flyttet et stykke mot øst på grunn av vertikal vegg ved oppgitte koordinater, dette for

å ha en fast stasjon som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser.

Oppdrettsanlegg omtrent 1,6 km vest for stasjonen.


8 GUNNARSKJERSHOLET – DØRØY, ESPEVÆR Kupert fjæresone med platåer og bratte og slake parti (figur 10). Svært mye purpursnegl, rur,

hesteaktinier (Actinia equina), og en del grønndusk i øvre deler av litoralen. Lite tangvegetasjon. Noen

få tuster av blæretang, ellers sagtang i nedre del av litoralen i et tynt belte. Fingertare og stortare dominerer i sublitoralen. Et belte av vorteflik under sagtang. Mye epifytter på stipes og lamina av tare,

men lite undervegetasjon. Mye hydroider, anemoner og litt kolonisekkedyr.

Figur 10. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 8 Dørøy. Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærerur og grønndusk dominerende i litoralsonen.

Bildet under t.h. viser tareskog i øvre sublitoral.


Tabell 22. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 8 Dørøy.

Parametre St 8 Gunnarskjersholet – Dørøy, Espevær









Parametre 8 Espevær

Antall alger 30










EQR verdi 0,739


KOMMENTARER

NIVA stasjon, god tilstand

Stasjon flyttet et stykke mot nord på grunn av vertikal vegg ved oppgitte koordinater, dette

for å ha en fast stasjon over tid som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser.


9 STOKKSUNDET - ÅLFORO Moderat bratt hardbunnsfjære med et noe velutviklet blæretang- og sagtangbelte (figur 11). Noe

mosaikk av rødalger og grønnalger, men stort sett bare berg med albueskjell under tangvegetasjon. En

del påvekst av Ulva sp, rekeklo og grønndusk på sagtang. En del grønndusk nederst i litoralen og i øvre deler av sublitoralen. Andre vanlige arter var teinebusk (Rhodomela confervoides), rødlo og

Polysiphonia sp. Rur dominerende i øvre del av litoralen, slettrugl i nedre del av litoralen og vorterugl

i sublitoralen. Sublitoralt var det i hovedsak fingertare, men også et lite belte med pollpryd (Codium

fragile).

Figur 11. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 9 Ålforo. Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. viser undervegetasjon av blant annet vanlig

grønndusk, slettrugl og vorterugl. Bildet under t.h. viser sagtang og sukkertare i øvre del av

sublitoralen.


Tabell 24. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 9 Ålforo.

Parametre St 9 Stokksundet - Ålforo



Helningsgrad Moderat


Naturtype sublitoralt Annen fast eufotisk saltvannsbunn, tareskogbunn



Tabell 25. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 3.

Parametre 9 Stokksundet

Antall alger 30









Fjærepotensiale 1

EQR verdi 0,732


KOMMENTARER

4 oppdrettsanlegg er i nærheten til stasjonen, fra 900 m til 2,5 km.

Stasjon flyttet et stykke mot øst i forhold til oppgitte koordinater som er mer tilgjengelig for

strandundersøkelser, samt øke avstand fra oppdrett.


10 FITJAR - KALVANESET Strømutsatt bratt/kupert hardbunnsfjære med veldig lite tangvegetasjon (figur 12). Noen individer av

blæretang, spiraltang og grisetang. Dominerende arter: rur, albueskjell, purpursnegl og strandsnegl.

Noe rekeklo og Polysiphonia sp. på skjell. Mye grønndusk, krusflik, rødlo og rekeklo i øvre del av sjøsonen. Litt sagtang, martaum, fingertare, skolmetang, japansk drivtang (Sargassum muticum) og

tvebendel i sjøsone.

Figur 12. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 10 Kalvaneset. Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærerur, albueskjell, strandsnegl og blæretang

dominerende arter i litoralsonen. Bildet under t.h. viser skolmetamg, fingertare, pollpryd og

trådformede alger i øvre deler av sublitoralen.


Tabell 26. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 10 Kalvaneset.

Parametre St 10 Fitjar - Kalvaneset



Helningsgrad Liten - middels-bratt






Parametre 10 Kalvaneset

Antall alger 35










EQR verdi 0,753


KOMMENTARER

NIVA stasjon, dårlig tilstand


11 LANGENUEN - RAUNHOLMEN Kupert strandsone med plattform, bratte vegger og kløfter (figur 13). Flere små fjærepytter. Øvre del

av litoralen dominert av rur, albueskjell, blæretang og noe blåskjell. Sagtang i nederste del. Et smalt og

noe usammenhengende belte av vorteflik. Mosaikk av rødalger og grønnalger, mest grønndusk, rekeklo og rødlo. Fingertare dominerende i sjøsonen, sammen med store mengder epifytter og

trådformete alger.

Figur 13. Oversiktsbilde av fjæresone (t.v.) ved stasjon 11 Raunholmen. Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Over t.h. er blæretang, fjærerur og albueskjell er dominerende

arter i litoralsonen. Bildet under t.h. viser sagtang, fingertare og små og trådformede rød- og

grønnalger.


Tabell 28. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 11 Raunholmen.

Parametre St 11 Langenuen - Raunholmen


Himmelretning Østnordøstvendt

Helningsgrad Liten – middels – bratt






Parametre 11 Langenuen

Antall alger 37










EQR verdi 0,726



12 AUSTEVOLL - STORHOLMEN Moderat bratt fjell med små kløfter og sterkt oppsprukket habitat med mindre fjærepytter (figur 14).

Fjærerur dominerende i hele litoralen med lite forekomst av spiraltang, etterfulgt av et dominerende

blæretangbelte. I nedre del av litoralen var det sagtang, etterfulgt av et smalt belte fingertare og deretter draugtare (Saccorhiza polyschides). Fjell og rullestein i øvre sublitoral, grønndusk, krusflik,

rugl, krasing, rødlo og sjøris som undervegetasjon. Mye rekeklo og gaffelgreinet havpryd

(Callithamnion corymbosum) på draugtare og sagtang, ikke så mye påvekst på fingertare.

Figur 14. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 12 Storholmen. Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er sagtang og fingertare dominerende i nedre del av litoralen og øvre del av sublitoralen, med innslag av skolmetang. Bildet under t.h. viser epifyttvekst av

blant annet rekeklo og gaffelgreinet havpryd på draugtare i øvre sublitoral.


Tabell 30. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 12 Storholmen.

Parametre St 12 Austevoll - Storholmen


Himmelretning Sørøstvendt







Parametre 12 Storholmen

Antall alger 34










EQR verdi 0,768



13 LOKKSUNDET - KROSSNES Slakt til bratt berg med et lite overheng (figur 15). En forholdsvis mindre fjærepytt, ca 2 m lang.

Spredt spiraltang i øvre del av littoralsonen, soner med blæretang under dette. Mer eller mindre

sagtangbelte i nedre del av litoralen og øvre del av sublitoralen. Sagtang med mye påvekst av perlesli (Pilayella littoralis), tvinnesli, rekeklo og søl (Palmaria palmata). Bredt sammenhengende rurbelte fra

øvre litoralsone t.o.m. sagtangbeltet. Mye albueskjell og hesteaktinie. Sammenhengende fingertare i et

stort flatere område under sagtangbeltet. En del bart fjell eller fjell dekket av slettrugl eller vorterugl.

Flekkvis vekst av grønndusk, vorteflik, søl, smalving (Membranoptera alata) og krasing på berg. Mye av anemonene sjønellik (Metridium senile) rundt festene til fingertare.

Figur 15. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 13 Krossnes, Et ca 10 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er fjærepytt og omkringliggende fjæresone, med et

sammenhengende fjærerurbelte og spredt vekst av spiraltang, blæretang, fjærehinne og tarmgrønske på berg i litoralsonen. Bildet under t.h. viser spredt vekst av sagtang, pollpryd og krasing på relativt

bart berg, og brunsli, rekeklo, søl og tvinnesli på sagtang i øvre sublitoral.


Tabell 32. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 13 Krossnes.

Parametre St 13 Lokksundet - Krossnes

Vanntype kystvann Strømrikt sund






Rødlistede eller prioriterte naturtyper Tareskogsbunn (NT)


Parametre 13 Krossnes

Antall alger 29










EQR verdi 0,776


KOMMENTARER

Stasjon flyttet et stykke mot vest på grunn av vertikal vegg ved oppgitte koordinater, dette for

å ha en fast stasjon som er mer tilgjengelig for fjæresoneundersøkelser.

Vanntype "Strømrikt sund" men vurdert under RSLA indeks 1-2 (Åpen til moderat eksponert

kyst/fjord). Stasjonen er plassert helt nord i Lokksundet, på grensen til vannforekomsten

Bjørnafjorden som er definert som moderat eksponert kyst/fjord


14 SÆVAREIDSFJORDEN - MJÅNESTANGEN Slak til moderat bratt hardbunn med platformer og oppsprukket fjell. Spredte forekomster av rur (figur

16). Velutviklet belte av blæretang og grisetang. Mer grisetang innover og mer blæretang utover neset.

Sagtang i nedre del av litoral og øvre del av sublitoral. Fingertare var spredt, men dominerende habitatbyggende vegetasjon i øvre del av sublitoralen. Fingertare hadde mye påvekst av epifauna og

epifytter. Det var også generelt mye små alger på berg, som igjen hadde påvekst av epifyttisk fauna.

De mest dominerende artene var krusflik, rekeklo og tvebendel. En del Ulva sp. på sagtang i øvre del

av sublitoral. Blåskjell og blåskjellrester i fjærepytt. Generelt svært mye småsnegler.

Figur 16. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 14 Mjånestangen, Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Bildet under t.v. viser et blæretangbelte i forgrunnen og

grisetang i bakgrunnen, samt spredt forekomst av rur i litoralsonen. Bildet under t.h. viser noe spredt

habitatdannende fingertare i øvre del av sublitoralen med mye epifauna og epifytter.


Tabell 34. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 14 Mjånestangen.

Parametre St 14 Sævareidsfjorden - Mjånestangen





Naturtype sublitoralt Tareskogsbunn




Parametre 14 Mjånestangen

Antall alger 26










EQR verdi 0,778


KOMMENTARER

2 oppdrettsanlegg 600 m nordøst og 1,4 km vest for stasjonen.


15 ÅDLANDSFJORDEN – VETLEHOLMEN, FUSA Slakt fjell med velutviklet tangvegetasjon av sauetang (Pelvetia canaliculata), spiraltang, litt

blæretang, grisetang og sagtang (figur 17). Bratt/vertikal kant ned til 1-2 m. Noe fingertare.

Undervegetasjon dominert av krusflik, rødkluft, piperenseralge (Cladostephus spongiosus), bred agaralge (Gelidium spinosum) og rødlo. Mye vorterugl på fjell. En del andre rødalger som teinebusk,

rekeklo og stilkdokke (P. elongata).

Figur 17. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 15 Vetleholmen, Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er spiraltang og grisetang dominerende på berg i

litoralsonen, med mye vanlig grønndusk som undervegetasjon. Bildet under t.h. viser sagtang, krusflik og vorterugl i øvre sublitoral.


Tabell 36. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 15 Vetleholmen.

Parametre St 15 Ådlandsfjorden - Vetleholmen



Helningsgrad Slakt til bratt






Parametre 15 Vetleholmen

Antall alger 31









Fjærepotensiale 1

EQR verdi 0,818


KOMMENTARER

Stasjon flyttet på innsiden av Vetleholmen for å ha en fast stasjon som er mer tilgjengelig

for fjæresoneundersøkelser. Det er vertikal vegg på utsiden av holmen ved oppgitte koordinater.


16 SKORPEOSEN - VETLEKNAPPEN Sterkt oppsprukket fjell med velutviklet tangbelte, men ikke fullstendig dekkende (figur 18). Spredt

sauetang, noe mer spiraltang, etterfulgt av blæretang og sagtang i midtre og nedre deler av fjæresonen.

Mosaikk av rødalger og grønnalger i fjærepytt og nedre del av fjæresonen og øvre del av sjøsonen, med arter som grønndusk, rekeklo, Polysiphonia sp., slettrugl, krasing og piperenseralge. Skolmetang

og fingertare dominerende i øvre del av sjøsonen. Mye skolmetang med skolmetufs. Under

habitatbyggende vegetasjon var det mye grønndusk og rødalger som smalving, rekeklo, vorteflik og

rødlo.

Figur 18. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 16 Skorpeosen, Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er sauetang, spiraltang og blæretang dominerende på

berg i litoralsonen. Bildet under t.h. viser skolmetang og fingertare med epifytter i øvre del av sublitoralen.


Tabell 38. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 16 Skorpeosen.

Parametre St 16 Skorpeosen - Vetleknappen

Vanntype kystvann N2 Moderat eksponert kyst/fjord








Parametre 16 Skorpeosen

Antall alger 37










EQR verdi 0,827

Vannkvalitet-Status Svært God

KOMMENTARER

Stasjon ble flyttet til en liten holme sør for oppgitte koordinater på grunn av nylig etablert

brygge ved posisjon.


17 KORSFJORDEN - LERØYNA Sterkt oppsprukket fjell med fjærepytter (figur 19). Spredt sauetang. En del rur, men ikke

heldekkende. Belte av blæretang, men bart fjell i områder. Tett sammenhengende grisetangbelte

etterfulgt av et mer eller mindre sammenhengende belte av sagtang. Et par individer av fingertare blant et ellers sammenhengende felt av sukkertare. En del fjell bare dekket av slettrugl eller vorterugl. Felt

av vekselvis rødkluft, kransrør (Chylocladia verticillata), krusflik, krusblekke, grønndusk, martaum,

og tvebendel. Mye påvekst på sagtang og sukkertare. Mye strandsnegl, posthornmakk (Spirorbis

spirorbis), mosdyr og albueskjell.

Figur 19. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 17 Lerøyna, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Bildet under t.v. viser sauetang, blæretang og grisetang i

litoralsonen. Bildet under t.h. viser martaum og sukkertare i øvre del av sublitoralen sammen med en

del trådformede alger.

Det ble registrert naturtypen tareskogsbunn-sukkertareskog i sjøsonen og det er en rødlistet naturtype.

Sukkertareskog i Nordsjøen har kategoristatus som sårbar (VU) etter Norsk rødliste for naturtyper 2011 (Lindgaard & Henriksen 2011). Bortfall av sukkertareskog langs vestlandskysten er

hovedårsaken til at naturtypen er vurdert som sårbar og det pågår forskning som ser på betydningen

av endringer i temperatur, tilførsler av nærinssalter, nedslamming og forekomst av algematter.

Vannforekomsten Korsfjorden er definert som moderat eksponert kyst, men vi har her valgt å ta med

beregning for vanntypen beskyttet fjord/kyst i tillegg. Dette fordi opplevelsen av lokaliteten stemmer


best overens med beskyttet fjord/kyst i forhold til eksponeringsgrad og artsforekomst. Tilstøtende vannforekomst i nord er Raunefjorden, som er definert å være en beskyttet fjord/kyst (figur 20).

Tilstandsvurderingen for vanntypen moderat eksponert kyst/fjord vil være gjeldende siden det er

definisjonen på vannforekomsten som stasjonen ligger i.

Tabell 40. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og

rødlistearter ved stasjon 17 Lerøyna.

Parametre St 17 Raunefjorden - Lerøyna

Vanntype kystvann N2 Moderat eksponert kyst/fjord


Helningsgrad Middels




Rødlistede eller prioriterte naturtyper Sukkertareskog Nordsjøen (VU)

17Lerøyna

Korsfjorden - Moderat eksponert kyst/

Raunefjorden - Beskyttet kyst/fjord

Figur 20. Oversiktskart over stasjon 17 Lerøyna i vannforekomsten Korsfjorden, definert som Moderat eksponert kyst.

Tabell 41. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSLA 1-2 og 3.

Parametre 17 Lerøyna

RSLA 1-2 RSLA 3

Antall alger 37 36

Normalisert artsantall 34,41 33,48

% andel grønnalger 16,22 16,67

% andel brunalger 37,84 38,89

% andel rødalger 45,95 44,44

Forhold ESG1/ESG2 0,95 1,12

% andel opportunister 18,92 16,67

Sum grønnalger 57,03 57,03

Sum brunalger 223,26 223,26

Fjærepotensiale 0,93 0,93

EQR verdi 0,815 0,752

Vannkvalitet-Status Svært god God

KOMMENTARER

NIVA stasjon, dårlig tilstand


18 RAUNEFJORDEN – TYSSØYNA Oppsprukket moderat hellende fjell, med et tynt spiraltangbelte over et ca 0,5 m bredt belte av

blæretang (figur 21). Til dels mye albueskjell og purpursnegl i fjæresonen. Deretter et tilnærmet

sammenhengende belte av sagtang nederst i litoralen. Sammenhengende fingertare i sjøsone, med en del sukkertare. Det var også noe skolmetang og japansk drivtang sporadisk i sjøsonen. Mye

grønndusk, rødlo, penseldokke, krasing og vorteflik som undervegetasjon i blæretang- til

sagtangbeltet. Blant sagtang var det også tvebendel, krasing og diverse rødalger. Det var mye påvekst

av blant annet rekeklo, rødlo, tanglo og Sphacelaria sp. på sagtang. Det var litt trådformete brunalger, martaum og strandtagl, i sjøsonen. Det var mye epifyttisk fauna i form av mosdyr, sekkedyr og

hydroider.

Figur 21. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 18 Tyssøyna, Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang, rur, grønndusk og krasing dominerende i litoralsonen. Bildet under t.h. viser sagtang og fingertare i øvre del av sublitoralen.


Tabell 42. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 18 Tyssøyna.

Parametre St 18 Raunefjorden - Tyssøyna





Naturtype sublitoralt Tareskogbunn, mellomfast eufotisk saltvannsbunn




Parametre 18 Tyssøyna

Antall alger 37










EQR verdi 0,722


KOMMENTARER

NIVA stasjon, moderat tilstand


19 HJELTEFJORDEN – AREKNAPPEN, SOTRA Slak til moderat bratt fjell med små kløfter og sterkt oppsprukket fjell (figur 22). Rur, purpursnegl og

blæretang dominerende i litoralsonen. Noe mindre vegetasjon i nedre del av litoralsonen, med noe

sagtangvekst. Tettere sagtang i øvre del av sublitoralsonen. Fingertare dominerende etter sagtang. Mye trådformete alger på sagtang og fingertare. Mosaikk av rødalger i øvre del av sjøsonen. Fjærehinne

helt øverst. Vanlige små alger som undervegetasjon eller som epifytter var krusflik, vorteflik,

teinebusk, rugl, søl og krasing. En relativt eksponert lokalitet med oppdrettsanlegg relativt nært.

Figur 22. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 19 Areknappen, Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang dominerende i litoralsonen. Bildet under

t.h. viser tareskog med epifytter i øvre del av sublitoralen.


Tabell 44. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 19 Areknappen.

Parametre St 19 Hjeltefjorden - Areknappen









Parametre 19 Areknappen

Antall alger 30










EQR verdi 0,762


KOMMENTARER

1 oppdrettsanlegg ca 900 meter nordnordøst for stasjonen


20 TURØYNA – SOTRA VEST Fjære med sterkt oppsprukket og relativt bratt fjell. Noen tuster med sauetang i øvre deler av litoralen,

deretter et bredt belte med rur, purpursnegl og albueskjell, med blæretang i spredte forekomster (figur

23). Sagtang nederst i fjæresonen. Fingertare og stortare (Laminaria hyperborea) i øvre del av sjøsone. Det var noe mosaikk av grønndusk, rødlo, rekeklo, krasing og slettrugl i nedre del av fjæresonen. Mye

epifytter på tarestilker, og mye mosdyr på sagtang og tare. Litt rekeklo på tareblad og sagtang. På

fjellveggen i sjøsonen var det mye vorterugl, og mange anemoner, f.eks. fjæresjørose (Urticina felina)

og sjønellik (Metridium senile).

Figur 23. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 20 Turøyna, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er bilde av blæretang, sagtang, grønndusk og

albuesnegl som var vanlig forekommende. Bildet under t.h. viser tareskog i øvre del av sublitoralen.


Tabell 46. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 20 Turøyna.

Parametre St 20 Turøyna – Sotra vest

Vanntype kystvann N1 Åpen eksponert kyst


Helningsgrad Bratt






Parametre 20 Turøyna

Antall alger 33










EQR verdi 0,757



21 ALGRØYNA – SOTRA VEST Bratt fjell med dominerende rurbelte, albueskjell og purpursnegl (figur 24). En hylle med blæretang,

purpursnegl og noe strandsnegl. Litt Ulva sp på blæretang. Nederst i fjæresonen var det enkeltfunn av

sagtang, dominerende fingertare, men også mye trådformete grønn- og rødalger. Spredt belte av vorterugl og krusflik, men med mer krusflik noe dypere. Generelt mange anemoner av ulike arter i

sjøsonen. Litt ned i øvre sublitoralen var det mye tvebendel, krasing, vorterugl og trådformete alger.

Det var også noe bruntrevl (Mesogloia vermiculata) og kransrør. Det var ellers mye mosdyr av arten

Crisia eburnea på berg.

Figur 24. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 21 Algerøyna, Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang dominerende i litoralsonen. Bildet under t.h. viser et rødlobelte etterfulgt av et fingertarebelte.


Tabell 48. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 21 Algrøyna.

Parametre St 21 Algrøyna – Sotra vest

Vanntype kystvann Oksygenfattig fjord


Helningsgrad Bratt





Naturtypen annen fast euforisk saltvannbunn ble registrert. Selv om det var et tydelig og smalt

fingertarebelte kan det ikke beskrives som naturtypen tareskogsbunn, siden tarearten ikke danner tette tareskoger og det nedenfor dette beltet var sparsomt med tare. Bratte bergvegger inngår også i denne

hovedtypen.


Parametre 21 Algrøyna

Antall alger 31










EQR verdi 0,736


KOMMENTARER

Vannforekomsten Sekkingstadosen er definert som vanntypen er "oksygenfattig fjord", men

stasjonen vurderes under RSLA 3 indeksen for beskyttet fjord/kyst.


22 ØYGARDEN – KRABBEJONESET Bratt fjell med lite tangvegetasjon (figur 25). Det var spredte forekomster av blæretang. Fjærerur

forekom i omtrent hele fjæresonen, men ikke spesielt tett. Nedre del av fjæresonen og øvre del av

sjøsonen var dominert av pepperalge (Osmundea oederi), grønndusk, rekeklo, vorteflik, søl og krusflik. Enkeltfunn av sagtang. Det var litt slettrugl, men for det meste vorterugl nederst i fjæresonen.

Fingertare og stortare dominerende i sjøsonen. Tarestilker med mye epifytter, som stjernemosdyr

(Electra pilosa), draugfjær (Ptilota gunneri) og smalving. Det var mindre påvekst på tarebladene.

Figur 25. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 22 Krabbejoneset, Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang spredt i litoralsonen. Bildet under t.h.

viser stortare i øvre del av sublitoralen.



rødlistearter ved stasjon 22 Krabbejoneset.

Parametre St 22 Øygarden - Krabbejoneset



Helningsgrad Bratt






Parametre 22 Krabbejoneset

Antall alger 30










EQR verdi 0,726



23 RADFJORDEN – SKUTEVIKNESET Bratt hardbunnsfjære med et smalt belte av spiraltang og blæretang etterfulgt av et heldekkende belte

av grisetang (figur 26). Litt sagtang i nedre del av fjæresone og øvre del av sjøsone. I øvre del av

sjøsone var det også litt fingertare. Ellers for det meste mosaikk av grønn- og rødalger. Enkelte steder kun grønndusk med påvekst av rødalger, andre steder var det krusflik eller sjøris med påvekst av

rekeklo, Cladophora sp, gaffelgreinet havpryd m.m.

Figur 26. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 23 Skutevikneset, Et 10-15 meters belte for kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang og grisetang dominerende i litoralsonen.

Bildet under t.h. viser sagtang og mye små og trådformede alger.



rødlistearter ved stasjon 23 Skutevikneset.

Parametre St 23 Radfjorden - Skutevikneset



Helningsgrad Bratt






Parametre 23 Skutevikneset

Antall alger 30










EQR verdi 0,619


KOMMENTARER

Stasjon flyttet lenger nord i Radfjorden på grunn av kort avstand til oppdrettsanlegg (<800 m).


24 SYLTVÅGEN/BØVÅGEN – HESTNESET Moderat bratt fjell med fjærepytt i øvre og midtre litoralsone (figur 27). Øverst et sammenhengende

rurbelte. Flekkvis sauetang og spiraltang over et relativt bredt blæretangbelte. Deretter et

sammenhengende sagtangbelte etterfulgt av fingertare og stortare. Mye grønnalger (Cladophora sp. og Ulva sp.) og rødalger som rødlo, vorteflik og rekeklo i fjærepytter. Mosaikk av rødalger i og over

sagtangbeltet, med arter som krasing, rødlo, krusblekke, rødkluft, Polysiphonia sp. teinebusk, krusflik

og vorteflik. Mye påvekst av rekeklo og gaffelgreinet havpryd m.m. på sagtang og tare.

Figur 27. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 24 Hestneset, Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er vorterugl og trådformede rødalger vanlig i litoralsonen. Bildet under t.h. tareskog i øvre del av sublitoralen.



rødlistearter ved stasjon 24 Hestneset.

Parametre St 24 Syltvågen/Bøvågen - Hestneset

Vanntype kystvann N2 Moderat eksponert kyst

Himmelretning Nord-nordvestvendt







Parametre 24 Hestneset

Antall alger 40










EQR verdi 0,854

Vannkvalitet-Status Svært God


25 BYFJORDEN – LØYPETONA Bratt oppsprukket fjell (figur 28). Fjærepytter med tarmgrønske og grønndusk. Noen tuster med

spiraltang øverst, etterfulgt av spredt blæretang og et fullstendig dekke med sagtang. Mye blåskjell

under tangvegetasjon og i sprekker. Berg dekket av fjæreblod og spredte forekomster av rur. Nederst i fjæresone og øverst i sjøsonen var det noe vorteflik. Øvre del av sjøsone dominert av sagtang og

fingertare. En del rur og svært mye blåskjell på berg også i sjøsone. Mye korstroll (Asterias rubens).

Blåskjell dekket også sagtang og små rødalger som sjøris, krusflik og vorteflik. Det var svært mye

påvekst av brunsli på fingertare og sagtang. Lenger ned i sjøsonen var det skolmetang. Silkegrønndusk (Cladophora sericea) var tallrik enkelte steder.

Figur 28. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 25 Løypetona. Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er sagtang og blåskjell dominerende i nedre del av

litoralsonen. Bildet under t.h. viser fingertare, skolmetang, vanlig korstroll og blåskjell i øvre del av

sublitoralen.


Tabell 56. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 25 Løypetona.

Parametre St 25 Byfjorden - Løypetona



Helningsgrad Bratt






Parametre 25 Løypetona

Antall alger 25










EQR verdi 0,699


KOMMENTARER

Stasjon flyttet sørvest til Frekhaug på grunn av kort avstand til 2 oppdrettsanlegg (ca 500 m

avstand mot nord og 1 km avstand mot sør) ved oppgitt posisjon, samt at stasjonen var også

nærme st. 26 som representerer Osterfjorden.


26 OSTERFJORDEN – ELDSNESET Tydelig ferskvannspåvirket fjære av bratt fjell med fjærepytter og flere hyller (figur 29). Det var lite

påvekst og undervegetasjon. Fjæresonen var dominert av blæretang med noe grisetang. Litt spiraltang

øverst. Sagtang i nedre del av litoralen og i øvre sublitoral. Det var mye blåskjell, spesielt i øvre sublitoral, sammen med grønndusk og vanlig korstroll. Rur var spredt i litoralen og noe mer

dominerende i øvre sublitoral. Det var mye fjæreblod på berg, og litt Ulva sp. og grønndusk som

undervegetasjon i litoralen.

Figur 29. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 26 Eldsneset, Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang og grisetang dominerende i litoralsonen.

Bildet under t.h. viser sagtang med epifyttvekst og blåskjell i øvre del av sublitoralen.


Tabell 58. Oversikt over vanntype, himmelretning, helningsgrad, samt forekomster av naturtyper og rødlistearter ved stasjon 26 Eldsneset.

Parametre St 26 Osterfjorden - Eldsneset

Vanntype kystvann N4 Ferskvannspåvirket fjord


Helningsgrad Bratt





Tabell 59. Klassifisering av økologisk tilstand med fjæreindeks RSL 4.

Parametre 26 Eldsneset

Antall alger 19









Fjærepotensiale 1

EQR verdi 0,847



27 AUSTFJORDEN – LAUVIKNESET Sterkt oppsprukket fjell med slak til moderat helning (figur 30). Litt sauetang i sprekker øverst i

fjæresonen. Litt spiraltang spredt. Et bredt belte av rur fra øverst i fjæresonen gjennom blæretangbeltet

og ned til sagtangbeltet. Mer eller mindre sammenhengende belte av blæretang med undervegetasjon av grønndusk og krasing som igjen hadde påvekst av bl.a. rødlo, rekeklo og Polysiphonia sp. Et bredt

sagtangbelte følger. Sagtang med mye påvekst, bl.a. av mosdyr, rekeklo, gaffelgreinet havpryd, tanglo,

silkegrønndusk og Polysiphonia sp. Lengre ned i sjøsonen var det mye krusblekke, teinebusk,

tvebendel, smalving, krasing, rødlo og krusflik. En del fingertare, men fingertare framstod som spredt, frynsete og overgrodd. Av fauna var det mye hesteaktinie, albueskjell, blåskjellrekrutter og

strandsnegl.

Figur 30. Oversiktsbilde av fjæresone (over) ved stasjon 27 Lauvikneset. Et 10-15 meters belte for

kartlegging er markert med rød linje. Under t.v. er blæretang dominerende i litoralsonen. Bildet under t.h. viser sagtang i øvre del av sublitoralen.



rødlistearter ved stasjon 27 Lauvikneset.

Parametre St 27 Austfjorden - Lauvikneset









Parametre 27 Lauvikneset

Antall alger 30










EQR verdi 0,759


KOMMENTARER

Stasjon flyttet 500 lenger sør inn i fjorden (rett over Sørkvingevågen) på grunn av vertikal

vegg ved oppgitte koordinater, samt for å gjøre stasjonen mer tilgjengelig for

fjæresoneundersøkelser og mer tilgjengelig via bil.

Oppdrettsanlegg omtrent 1,5 km sør for stasjonen.


VURDERING AV MILJØTILSTAND I Blue Planets kystovervåkingsprogram for Hordaland viser den første kartleggingen av fjæresamfunn

til svært god økologisk tilstand på 7 stasjoner og god økologisk tilstand på 20 stasjoner.

En rødlisteart etter Norsk rødliste for arter 2010 er registrert under kartleggingen i 2014. Den trådformede rødalgen C. deslongschampsii er registrert på tre lokaliteter og har kategoristatus sterkt

truet (EN). Arten vil ha samme vurdering i den nye rødlisten som skal lanseres i november 2015.

Arten er funnet på stasjon 2, Skjerring i Hissfjorden, stasjon 17, Lerøyna i Raunefjorden og stasjon 27, Lauvikneset i Austfjorden. To rødlistede naturtyper etter Norsk rødliste for naturtyper er registrert

under kartleggingen i 2014. Tareskogsbunn har kategoristatus nær truet (NT) på 17 lokaliteter.

Sukkertareskog Nordsjøen med kategoristatus sårbar (VU) er registrert på stasjon 17, Lerøyna i Korsfjorden.

1

2

3

4

5

67

8

9

10 11

17

12

16

15

13

14

18

19

20

21

2223

24

25

27

26

Figur 31. Oversikt over økologisk tilstand til fjæresamfunn på 27 undersøkte stasjoner i Hordaland i 2014.

Det er ikke utarbeidet multimetrisk indeks med følgende artslister som er tilpasset vanntyper i økoregion Nordsjøen Sør (N). Til en slik indeks er utarbeidet blir det benyttet indeks som er utarbeidet

for vanntyper i økoregion Nordsjøen Nord (M) og vil dermed kunne føre til noe usikkerhet knyttet til

tilstandsvurdering.

Dekningsgraden fra 1-4 som indeksen bygger på er grov og vil for det meste gi utslag mellom

stasjoner dersom det er store forskjeller i mengder av arter mellom stasjoner. For eksempel blir en art


med rett under 75 % dekningsgrad plassert i samme skala (3) dersom arten forekommer med rett over 25 % dekningsgrad (tabell 3). Det vil si at indeksen ikke nødvendigvis fanger opp forskjeller som kan

være tydelige i felt. Detaljnivået til artslisten er også noe grov, da det er flere arter som ikke er

inkludert i artslisten og blir ikke tatt med i vurderingen om økologisk tilstand annet enn for artsantall.


REFERANSER BREKKE, E., M. EILERTSEN & B. TVERANGER 2009.

Resipientgransking for nytt hovudavløpsreinseanlegg i Ørsta kommune

Rådgivende Biologer AS, rapport 1272, 90 sider. ISBN 978-82-7658-728-9

DIREKTORATGRUPPA VANNDIREKTIVET 2009.

Klassifisering av miljøtilstand i vann – Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for

kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 01:2009.

DIREKTORATGRUPPA VANNDIREKTIVET 2013.

Klassifisering av miljøtilstand i vann – Økologisk og kjemisk klassifiseringssystem for kystvann, grunnvann, innsjøer og elver. Veileder 02:2013.

EILERTSEN, M., G.H JOHNSEN & B. TVERANGER 2011.

Utfylling i Grunnavågen ved Bjørkheim i Samnanger kommune. Konsekvensutgreiing for marine tilhøve og biologisk mangfald.

Rådgivende Biologer AS, rapport 1447, 49 sider, ISBN 978-82-7658-854-5

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET 2004 A.

Kart med karakterisering av bølgeeksponering på Vestlandet.

Faggruppe Bunnhabitater, ved John Alvsvåg.

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET 2004 B.

Kart med karakterisering av salinitet på Vestlandet.

Faggruppe Bunnhabitater, ved John Alvsvåg.

HANSEN, P.K., BANNISTER, R & V. HUSA 2011

Utslipp fra matfiskanlegg. Påvirkning på grunne og dype hardbunnslokaliteter. Rapport fra Havforskningen nr 21-2011. 26 sider.

V. HUSA, H. STEEN & K. SJØTUN (2014a).

Historical changes in macroalgal communities in Hardangerfjord (Norway), Marine Biology Research, 10:3, 226-240.

V. HUSA, T. KUTTI, A. ERVIK, K. SJØTUN, P. K. HANSEN & J. AURE (2014b). Regional impact from fin-fish farming in an intensive production area (Hardangerfjord,

Norway), Marine Biology Research, 10:3, 241-252.

JORDE I, KLAVESTAD N. 1963.

The natural history of the Hardangerfjord 4. The benthonic algal vegetation. Sarsia 9:1.

TVERANGER, B., E. BREKKE, M. EILERTSEN & G.H. JOHNSEN 2009a. Resipientundersøkelse for nytt hovedavløpsrenseanlegg i Os kommune.

Rådgivende Biologer AS, rapport 1226, 125 sider. ISBN 978-82-7658-686-2

TVERANGER, B., A.H. STAVELAND, E. EILERTSEN & E. BREKKE 2009b.

Miljøgransking i Hellandsfjorden i Fitjar kommune 2009.

Rådgivende Biologer AS, rapport 1248, 54 sider, ISBN 978-82-7658-705-0.

www.vann-nett.no

www.kart.fiskeridir.no

http://www.vann-nett.no/

http://www.kart.fiskeridir.no/


VEDLEGG

Vedlegg 1. Oversikt over registrerte arter fra feltkartlegging og innsamlet materiale fra 27 lokaliteter i Hordaland sommeren 2014. Arter/grupper nærmere bestemt til art i parentes (), + = identifisert på

lab, ef = enkeltfunn, 1 = 0-5 %, 2 = 5-25 %, 3 = 25-50 %, 4 = 50-75 %, 5 = 75-100 %.

Stasjon

RSLA

/RSL o

g van

ntyp

e for b

eregn

ing av

mu

ltimetriske

ind

ekser

St. 1 - Å

lvik

St. 2 - Skje

rring

St. 3 - Svo

ldal

St. 4 - Sko

rpe

gavlen

St. 5 - Sæ

tern

es

St. 6 - T

ittelsn

es

St. 7 B

revik

St. 8 - Esp

evæ

r

St. 9 - Sto

kksun

de

t

St. 10

– Kalvan

ese

t

St. 11

- Lange

nu

en

/Rau

nh

olm

en

St. 12

- Storh

olm

en

St. 13

- Kro

ssne

s

St. 14

- Mjån

estan

gen

St. 15

- Ve

tleh

olm

en

St. 16

- Skorp

eo

sen

St. 17

- Lerø

yna

St. 18

- Tyssøyn

a

St. 19

- Are

knap

pe

n

St. 20

- Turø

yna

St. 21

- Algrø

yna

St. 22

- Krab

be

jon

ese

t

St. 23

- Skute

vikne

set

St. 24

- He

stne

set

St. 25

- Løyp

eto

na

St. 26

- Eldsn

ese

t

St. 27

- Lauvvikn

ese

t

Vanntype 3 3 3 3 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 2 2 3 3 1 3 3 3 2 3 4 3

GRØNNALGER

Acrosiphonia sp. 1-4

Blidingia cf. minima +

+

Blidingia sp. 1-4

+

+

Bryopsis hypnoides

+

Chaetomorpha linum

1

1 1 1

1

Chaetomorpha melagonium 1-4 2 1 1 1 1 1 1 1 1 + 1

1

1

1 1 1

1

1

Chaetomorpha/Rhizoclonium 1-4

(1)

+

(1) +

Cladophora cf. albida +

1

+

+

1

+

Cladophora rupestris 1-4 3 3 4 2 2 2

2 3 3 4 3 2 2 2 3 3 3 2 4 4 3 5 2 3 3 4

Cladophora sericea + 1 1 1

+ +

+

2 2

2 1 1

1 2 1 2

3 2 2 4 2

Cladophora sp. 1-4 (+) (1) (1) (2) 2 (2) (2) 1 (1) 1 (2) (2) + (2) (1) (1) 2 (1) (2) (1) (2) 1 (3) (2) (2) (4) (2)

Codium fragile

1

1 1 3 1 1 1

1 1 +

1 1 1

1

Enteromorpha sp 1-2 +

Monostroma grevillei 1-2

Prasiola sp. 1-2 1

1

1

Spongomorpha sp. 1-4

1

1

+

1?

Ulothrix/Urospora 1-3

Ulva intestinalis 1 1 4 1

1

1 1

1

1 1

2 2

Ulva lactuca 1-4

1

1 1

1 1

1

1

Ulva linza

1 1

+

+

1 1

Ulva sp. 3-4 (1) (1) 1 (1) 1 1 (2) (2) 1 + (1) (1) 3 (1) 1 1 + (1) (1) 1 1 (1) 2 2 2 (2) 1

Antall grønnalger 8 4 8 4 4 6 5 6 6 5 9 6 6 4 3 7 6 8 4 7 6 6 6 4 5 3 5

BRUNALGER

Alaria esculenta 1-2

Ascophyllum nodosum 1-4 4 5 1 1

1 2

4 5

5

5

2

Asperococcus bullosus

1

1

Asperococcus fistulosus 1-2

1 1 + 1

+

+ 1

1

1

1

Chaetopteris (Sphacelaria)

plumosa 1 1

+ + 1

1

1

1 1 1

Chorda filum 1-4

1 1 4

1

1

1 1 1 1 1 1

1

1

Chordaria flagelliformis 1-4

1

1 2

1 1 1 1

1 1 1 1 2 1 1

1 1

1

Cladostephus spongiosus 1-2

+

1

1 2 1

1

1

Colpomenia peregrina

+

Desmarestia aculeata 1-2

+

2

Dictyosiphon foeniculaceus 1-4

1

Dictyota dichotoma 1-3

1 2

1

2 2 1 1 5

1 2 1

1 4 1

2

Ectocarpus cf. fasciculatus

+

+

+

Ectocarpus siliculosus

+

+ + +

+

+

+

+ +

Ectocarpus sp. 1-4

(+)

(+)

1 1 (1) + (+) + +

+

1 (+)

1? (+) (1) + (1) (+)

Elachista fucicola 1-4 2 2 1 2 1 1 1 1 2

1 1 1 1 1 1 1 1 2 1

1 1 1 1 1 2

Fucus ceranoides 3-4

Fucus evanecens 1-2

Fucus serratus 1-4 5 5 4 5 3 2 3 3 5 3 4 5 5 4 5 5 4 4 5 5 1 1 2 5 5 5 5

Fucus spiralis 1-4

3 4 4 1

2 2 1 1 1

5 4

4

4 2 1 1 1

Fucus vesiculosus 1-4 5 4 4 5 1 4 1 1 5 1 5 4 2 4 3 4 3 5 5

2 2 4 5 4 5 5

Halidrys siliquosa 1-2

4

2

1 1 1 1

1 4

1 1 1 1 1

1 2

Halosiphon tomentosa 1-2

+

Himanthalia elongata 1-2

Hincksia granulosa

+

+ + + + +

+

+

Hincksia sp.

+ +?

Laminaria digitata 1-4 5 2 2 5 5 4 5 5 5 1 5 5 5 4 2 5 1 5 5 5 5 5 2 5 3

3

Laminaria hyperborea 1-4

5 5

5

5


Stasjon

RSLA

/RSL o

g van

ntyp

e for b

eregn

ing av

mu

ltimetriske

ind

ekser

St. 1 - Å

lvik

St. 2 - Skje

rring

St. 3 - Svo

ldal

St. 4 - Sko

rpe

gavlen

St. 5 - Sæ

tern

es

St. 6 - T

ittelsn

es

St. 7 B

revik

St. 8 - Esp

evæ

r

St. 9 - Sto

kksun

de

t

St. 10

– Kalvan

ese

t

St. 11

- Lange

nu

en

/Rau

nh

olm

en

St. 12

- Storh

olm

en

St. 13

- Kro

ssne

s

St. 14

- Mjån

estan

gen

St. 15

- Ve

tleh

olm

en

St. 16

- Skorp

eo

sen

St. 17

- Lerø

yna

St. 18

- Tyssøyn

a

St. 19

- Are

knap

pe

n

St. 20

- Turø

yna

St. 21

- Algrø

yna

St. 22

- Krab

be

jon

ese

t

St. 23

- Skute

vikne

set

St. 24

- He

stne

set

St. 25

- Løyp

eto

na

St. 26

- Eldsn

ese

t

St. 27

- Lauvvikn

ese

t

Vanntype 3 3 3 3 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 2 2 3 3 1 3 3 3 2 3 4 3

Leathesia difformis 1-4

+

1 1 1

1 1 1 1 1 1

1 1

1

Leptonemantella fascilculata

+

Mesogloia vermiculata 1-4

1

1

Pelvetia canaliculata 1-4

1 ef 1

5 2 2

1

1

2

Petalonia fascia 1-2

Pilayella littoralis 1-4 1 + +

1 1

+ +

1

+ 1 1

1

1 2 + + 1

Ralfsia sp. 1-4

1

1

1

1 1

1

1

1

1

1

Saccharina latissima 1-3 2 1 4

1

5 3

4

Saccorhiza polyschides

5

Sargassum muticum

1 1 1

1

1

1

Scytosiphon lomentaria 1-4

+ 1

1 + 1 1

1

Spermatochnus paradoxus

+?

1 1

Sphacelaria cirrosa 1-4

1 + 1 +

+ + +

+ + 3 + +

+ +

+ +

+ +

Sphacelaria caespitula 1-2+4

+

Sphacelaria sp. 3

(1) (1) 1

1

(1) (1) (+) (1)

(3) (+) (1) (1) (1) 1 + 2 1 1 (+) (1)

1

Spongonema tomentosum 1-4 2

1

1 +

1

1

1 + 1

Stictyosiphon tortilis

1?

Stilophora tenella

1

Antall brunalger 8 17 12 14 9 9 8 8 12 20 20 22 11 14 17 17 14 18 14 13 17 12 12 20 11 10 16

RØDALGER

Acrochaetium alariae 1-2

Acrochaetium sp. + + + + +

+ +

+

+ +

+ +

+ +

Aglaothamnion/Callithamnion 1-4

(1) (1) (2) (+) (1) (1) (1) (1) (1) (1) (1) (1) (1) + (1) (2) (3) (1) (1) (1) (+) (1) (1) (1)

(1)

Aglaothamnion sepositum 1-2

+

1 1 1

+

1

1

+

+

1

Aglaothamnion tenuissimum

+?

Aglaothamnion bipinnatum/hookeri

+

+

+

Aglaothamnion gallicum

+

+

Aglaothamnion sp.

+ ++ + +

+

+

+ +

Ahnfeltia plicata 1-4 3 2

1 1 1 1 1 1 1

ef ef

1 1

1 ef +

2 1 2

Audouinella (Rhodochorton)

purpureum 1-4

Audouinella sp. 1-4

Bangia atropurpurea 1-2

Bonnemaisonia hamifera

+ 3 3 4 1 1 1 3 3 2 2 1 3 2 3 4 1 2 4 2 1 2 1 + 3

Brogniartella byssioides 1-2

+

1

Callithamnion corymbosum

1 1 2 + 1

1 1 1 1 1 1

2 3 1 1 1

1 1 1

1

Catenella caespitosa

+

Ceramium cimbricum + + + +

+

+

+

Ceramium deslongchampsii [EN]

+

+

+

Ceramium cf. diaphanum +

Ceramium nodulosum 1-4 + + + + + + + + + + + + + + + + + +

+ + + + +

+

Ceramium rubrum

+

Ceramium cf. secundatum

+

Ceramium shuttleworthianum 1-4

1 +

Ceramium tenuicorne

1

+

Ceramium sp. 1-4 1 (+) (3) (2) (3) (3) (1) (2) (2) (2) (4) (3) (3) (4) (2) 3 (3) (3) 3 1 (2) 3 (3) 3 1 1 3

Chondrus crispus 1-4 1 2 2 1 2 1 1

1 4 1 2 2 4 3 1 3 1 2 3 3 3 2 2 1

3

Chylocladia verticillata

1

+

3 1

+ 1

+

Coccotylus truncatus 1-2 1 1 +

+

+

Corallina officinalis 1-4

1 2 2 1 2 2 3 3 2 2 2 1 2 1 3 2 2 4 3

2

2

Cruoria sp.

1

1 1

1 1 1 1

1

1 1

1

1

Cystoclonium purpureum 1-4

+

+

2 1

1

Delesseria sanguinea

2

+ 1 1 1

1

1

1

Dilsea carnosa

1 1

1

1

Erythrotrichia carnea 1-2

+

+

+

Furcellaria lumbricalis 1-4

1

+

+

+ +

Gelidium spinosum

1

2

Heterosiphonia japonica

1 + +

1?

+

Heterosiphonia plumosa 1-4

Hildenbrandia rubra 1-4 5 3 3 3 1 1 3 1 1 1 2 1 1

5 1 1 1 1 1 1 1 1 2 5 5 1

Lithothamnion glaciale 4 4 2 4 4 3 4 4 5 2 5 5 5 4 4 5 5 5 4 5 4 5 2 3 2

5

Lomentaria articulata 1-2


Stasjon

RSLA

/RSL o

g van

ntyp

e for b

eregn

ing av

mu

ltimetriske

ind

ekser

St. 1 - Å

lvik

St. 2 - Skje

rring

St. 3 - Svo

ldal

St. 4 - Sko

rpe

gavlen

St. 5 - Sæ

tern

es

St. 6 - T

ittelsn

es

St. 7 B

revik

St. 8 - Esp

evæ

r

St. 9 - Sto

kksun

de

t

St. 10

– Kalvan

ese

t

St. 11

- Lange

nu

en

/Rau

nh

olm

en

St. 12

- Storh

olm

en

St. 13

- Kro

ssne

s

St. 14

- Mjån

estan

gen

St. 15

- Ve

tleh

olm

en

St. 16

- Skorp

eo

sen

St. 17

- Lerø

yna

St. 18

- Tyssøyn

a

St. 19

- Are

knap

pe

n

St. 20

- Turø

yna

St. 21

- Algrø

yna

St. 22

- Krab

be

jon

ese

t

St. 23

- Skute

vikne

set

St. 24

- He

stne

set

St. 25

- Løyp

eto

na

St. 26

- Eldsn

ese

t

St. 27

- Lauvvikn

ese

t

Vanntype 3 3 3 3 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 2 2 3 3 1 3 3 3 2 3 4 3

Lomentaria clavellosa 1-4

+

+

1

+

Mastocarpus stellatus 1-4 3 3 3 1 3 4 3 4 1 1 2 2 3 2

2 2 3 1 3 3 2 1 4 2

1

Melobesia membranacea 1-4

Membranoptera alata 1-4

3 1 1 1 1

1 1 2

1 1 1 1 2 + 1 1 1

1

Nemalion helminthoides 1-4

1 1 2

1 1 1

1 1

1 1

1

Neosiphonia harveyi

+ 1 +

+ +

+ +

+

1

Osmundea sp. 1-4

1

1 +

+ 1 1 ef 1

1 4

+

Osmundea oederi

+

Osmundea pinnatifida

+

Palmaria palmata 1-4

1 1 1 1

+ 1 1

1

1 2 1

2 1 1

Phycodrys rubens 1-2

2

1

2

1

1 1 1 1 2

1

1

1

Phyllophora pseudoceranoides

2 1 1 2 1

2

1 1 1 1 1

1

1 3

2

Phyllophora sp. 1-4

(2) (1) (1) (2) (1)

(2)

(1) (1) (1) (1) (1)

(1)

(1) (3)

(2)

Phymatolithon lenormandii 2 4 2 3 2 2 1 2 3 1 2 1 4 1 3 3 3 3 3 2 2

1 2 1 1 2

Plocamium cartilagineum 1-4

Plumaria plumosa 1-4

Polyides rotunda 1-2 1 2

1

3

3

Polysiphonia brodiaei

+ 2 2 3 1 1

+ 1 1

1

3 1

1 1

1

+

Polysiphonia elongata + + 2 1

1 4 +

+ 1 1 1 1 1 1 1

1

1 +

Polysiphonai fibrillosa

+

+

+

+ 1

+

+

Polysiphonia fucoides 1-4

+

+ + 1

1 +

+ + +

+

1

Polysiphonia lanosa 1-4

1

4 2

1

1

Polysiphonia stricta + + 1 1 + 1 1 1 1 + + 1 1 +

1 1 + 1 1

1 + 1 1

1

Polysiphonia sp. 1-4 (1) (1) (2) (1) (2) (2) (3) (+) (+) (1) (4) (1) (1) (2) (1) (1) (1) (3) (1) (1) (2) (1) (1) (1) (1) (1) (2)

Porphyra purpurea

1

Porphyra umbilicalis

4 2 1

1

1 1

Porphyra sp. 1-4 +

(1)

(4) (2) (1)

(1)

(1)

1

+

Ptilota gunneri 1-4

1 1

1

1

1

1

1

Rhodomela confervoides 3-4 2 1 4 2 1 1

1 1 1 2 1 1 1

2 1 1 1

1 1 3 2

Rhodomela lycopoides 1 2 1 +

Rhodothamniella floridula 4

Spermothamnion repens +

Skorpeformende kalkalger 1-4 (4) (4) (3) (4) (4) (3) (4) (3) (5) (2) (4) (4) (5) (4) (4) (5) (4) (4) (4) (3) (3) (3) (2) (3) (2) (1) (3)

Antall rødalger 17 21 18 22 22 25 22 25 18 23 27 19 21 15 21 26 27 33 22 24 19 22 19 27 14 10 27

FAUNA

Fastsittende (dekningsgrad):

Botryllus leachii

+

1 1

1 1

1

1

1

1

Botryllus schlosseri

1 1 1 1 1 1 1

1 1 1 1 + 1 1 1 1

1

1

Callopora sp.

+

Clytia hemisphaerica

+

1

+

Crisia eburnea

1 1 1

1

+ +

1 3 1

Dynamena pumila

+ + + +

+ 1 1

+ + +

+ 1 +

+

+

Electra pilosa

2 3 3 2 2 2 2 1 1 1 2 1 2 1 1 2 2 2 2 3 2 3 1 2 1 1 2

Halicondria panicea

1 1

2 3 1 1 2 1 1 1 1 1 1 1 1 1

1

2 1

Laomeda angulata

1

1

Laomeda flexuosa

1 1 2 1

1 1 1 1

2 1 1 1 1 1

1 2

1 1

Membranipora membranacea

1 1 3 3 2 2 2 1 1 4 2 2

2 1 2 3 3 2 2 + 2 1 1 1

Modiolus modiolus

1

Mytilus edulis

4 3 2 1 2 1 2 1

2

ef

+ 1

1 +

4

4 5 3

Obelia geniculata

1

1 1

1 1

1 1 1

1 1 1

1

1

1

1

Scruaria chelata

+

Semibalanus balanoides

2 3 3 4

3 4 4 5 5 5

5 4 3

5 4

4 5

2 5

Spirorbis sp.

1 2

1 1

1 1 1 1 1 1 2 1 2 1 1 2 2

1 2

1

Tubularia indivisa

1 1

1

1

1

1 1

1

Mobile/spredt (antall):

Amphipoda indet.

1 1 1

1 1

1

1

+ 1 + 1

Actina equina

1 1 3

1

1

3

2

Actiniaria indet.

1

1

Anemonia viridis

1

Aranea indet.

+ +

Ascidia mentula

+

Ascidia virginea

1

1

1


Stasjon

RSLA

/RSL o

g van

ntyp

e for b

eregn

ing av

mu

ltimetriske

ind

ekser

St. 1 - Å

lvik

St. 2 - Skje

rring

St. 3 - Svo

ldal

St. 4 - Sko

rpe

gavlen

St. 5 - Sæ

tern

es

St. 6 - T

ittelsn

es

St. 7 B

revik

St. 8 - Esp

evæ

r

St. 9 - Sto

kksun

de

t

St. 10

– Kalvan

ese

t

St. 11

- Lange

nu

en

/Rau

nh

olm

en

St. 12

- Storh

olm

en

St. 13

- Kro

ssne

s

St. 14

- Mjån

estan

gen

St. 15

- Ve

tleh

olm

en

St. 16

- Skorp

eo

sen

St. 17

- Lerø

yna

St. 18

- Tyssøyn

a

St. 19

- Are

knap

pe

n

St. 20

- Turø

yna

St. 21

- Algrø

yna

St. 22

- Krab

be

jon

ese

t

St. 23

- Skute

vikne

set

St. 24

- He

stne

set

St. 25

- Løyp

eto

na

St. 26

- Eldsn

ese

t

St. 27

- Lauvvikn

ese

t

Vanntype 3 3 3 3 2 2 2 2 3 3 3 3 3 3 3 2 2 3 3 1 3 3 3 2 3 4 3

Asterias rubens

1 2 1 1 1 1

1 1 1 1 1 1 1

1 1 1 1 1 1 2

4 3 1

Bittium reticulatum

+ +

Bryozoa indet.

1

Calliostoma zizyphinum

1

1 1

1

1

Cancer pagarus

1

+

Caprellidae indet.

Carcinus maenas

1

1

1 1 1 1 1 1

1 1 1

Clavelina lepodiformis

1

1

3

Coryne (Sarsia) eximia

+

+

+

+

Echinus esculentus

1

Gibbula cineraria

1 1 1 2

1 1 1

1 1 1

1

1

1

Hiatella arctica

+

Hydrozoa indet.

1

1

2

Isopoda indet.

1

1

1

Lacuna vincta

1

1

1 1 1 1

1

1 3 1 1 1 + +

Leptasterias muelleri

+ 1 1 1 1

+

Leptasterias sp.

1

Lineus longissimus

1

1

Littorina fabalis

1

+

+

Littorina littorea

2 2 2 2 1

1 1 4 3 1

1 3 1 4 1 3 1 1 1 1 3 1 1 2

Littorina obtusata

1 1

1

1 2 1 1 1 1

2 1

1 1

1 1

1

Littorina saxatilis

1

2 2 3 1 1 1 5 2 2 3 1

4

1 3

2 3 1

2

Marthasterias glacialis

1

1 1 1

1

1

1

1

Metridium senile

+

1 1 2 3 3 1

2 2 3 1 1 1

2 1 3 1 3 1 1

2

Nucella lapillus

1 3 3 1 3 1 4 2 1 1 1 1 3

3 3

4

2

Opercularella lacerata

+? +?

+

+ +

Ophiura albida

1

Palaemonidae indet (strandreker)

2

Patella (Ansates) pellucida

1 1 1 1

1 1 1

1 1

1

Patella vulgata

2 3 3 2 3

3 3 3 3 3 3 2 3 3 3 3 2 3 3

3

3

Polychaeta indet 1 +

Porifera indet. 2 2 2 2

Rissoa parva 1 1 + + +

Rissoa porifera +

Rissoidae indet. 1 1 4 + + 1 3 ++

Sycon sp. + 1 1 1 1 1 1 1 1 3 1 1 1 1

Tectura sp. 2 1 2 1 2 2 2 1 2 1 2

Tunicata indet. 1 1

Urticina felina 1 1 1 2 3 1 1 1 1 1 2 1 1 1 1

Antall dyr 7 15 16 17 14 21 21 21 20 23 29 25 22 23 22 23 25 26 23 24 28 19 18 26 13 10 26


Vedlegg 2. Stasjonsskjema for stasjon 1-27 i henhold til veileder 02:2013.

dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 2

Svar:

Svar: Poeng: 2

Enkeltfunn

= 1Spredt = 2 Vanlig = 3

Domineren

de = 4

3

4

1

3

2

Justering for norske forhold: 3

15

FJÆREPOTENSIAL 1

Sjøpinnsvin i sjøsonen

Sum poeng:

Generelle kommentarer

Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang

Mosaikk av rødalger

Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3

Større overheng og vertikalt fjell Ja = 2

Andre habitat typer (spesifiser) Ja = 2

Store fjærepytter (>6 m lang) Ja = 4

Dype fjærepytter (50 % >100cm) Ja = 4

Mindre fjærepytter Ja = 3

Brede grunne Fjærepytter (Rock-pools)

(>3 m bred og <50cm dyp) Ja = 4

Små, middels og store kampestein Ja = 3

Bratt / Vertikalt fjell Ja = 2

Uspesifisert hardt substrat Ja = 2

Små og store steiner Ja = 1

Shingle/grus Ja = 0

Andre fjæretyper (Subhabitat)

Oppsprukket fjell Ja = 3

Øst 60.42336

Beskrivelse av fjæra

Turbid vann ? (ikke antropogent) Ja = 0, Nei = 2

Sandskuring ? Ja = 0, Nei = 2

Kalkstein ? Ja = 0, Nei = 2

Dominerende fjæretype (Habitat)

Små kløfter/ sterkt oppsprukket fjell/

overheng/ Platformer Ja = 4

Koordinattype (EU98,

WGS84, UTM m/sone, STATENS

SJØKART, etc.

WGS84

Vannstand over lavvann

0,163

Nord 6.40485 Tid for lavann 18:26

Vanntype: Beskyttet kyst/fjord Tid: 19:00

Generell informasjon

Navn på/fjæra(Stasjon)Ålvik st 1

Dato:11.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

3

3

2

2

2


16

FJÆREPOTENSIAL 0,93


Sum poeng:


Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 6.00271










SJØKART, etc.

WGS84


0,154




Navn på/fjæra(Stasjon)Skjerring st 2

Dato:11.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 0

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

1

4

3

3

3

2

2


12



Sum poeng:


Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 6.06681










SJØKART, etc.

WGS84


0,058




Navn på/fjæra(Stasjon)Svoldal st 3

Dato:12.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

1

4

3

3

2

3

4

3


15

FJÆREPOTENSIAL 1


Sum poeng:


Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.79232










SJØKART, etc.

WGS84


0,278




Navn på/fjæra(Stasjon)Skorpegavlen st 4

Dato:29.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

2

4

3

3

4

4

3


16



Sum poeng:

Generelle kommentarer Blåskjell var juvenile

Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.66194










SJØKART, etc.

WGS84


0,274


Vanntype: Moderat eksponert kyst Tid: 20:00


Navn på/fjæra(Stasjon)Sæternes st 5

Dato:29.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

4

3

2

3

3

3


16



Sum poeng:

Generelle kommentarer Blåskjell: små juvenile

Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 05.53474










SJØKART, etc.

WGS84


0,274




Navn på/fjæra(Stasjon)Tittelsnes st 6

Dato:29.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

2

3

3

3

4

3

1


16



Sum poeng:

Generelle kommentarer Oppdrettsanlegg i nærheten (ca 700m).

Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.33728










SJØKART, etc.

WGS84


0,34




Navn på/fjæra(Stasjon)Moster st 7

Dato:01.09.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

2

3

3

2

4

4

2


16



Sum poeng:


Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.15482










SJØKART, etc.

WGS84


0,31




Navn på/fjæra(Stasjon)Espevær st 8

Dato:01.09.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

2

2

4

4

2


15

FJÆREPOTENSIAL 1


Sum poeng:

Generelle kommentarer Ett oppdrettsanlegg nær stasjonen, to andre i nærområdet.

Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.26921










SJØKART, etc.

WGS84


0,23




Navn på/fjæra(Stasjon)Stokksundet st 9

Dato:29.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

2

2

2

2

4

4

4

1 Justering for norske forhold: 3

16



Sum poeng:

Generelle kommentarer Straumfylt

Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.28045










SJØKART, etc.

WGS84


0,23




Navn på/fjæra(Stasjon)Kalvaneset st 10

Dato:29.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar: 2

Svar: Poeng: 4

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

2

4

3

3

3

4

4

4


17



Sum poeng:

Generelle kommentarer Andre habitat: Vertikalt fjell.

Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.45948










SJØKART, etc.

WGS84


0,049




Navn på/fjæra(Stasjon)Langenuen st 11

Dato:13.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

1

3

4

4

2


16



Sum poeng:


Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.45448










SJØKART, etc.

WGS84


0,15




Navn på/fjæra(Stasjon)Storholmen st 12

Dato:13.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

3

4

3

1

4

4

3


16



Sum poeng:


Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.6986










SJØKART, etc.

WGS84


0,252




Navn på/fjæra(Stasjon)Krossnes st 13

Dato:29.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

4

3

4

4

3


16



Sum poeng:


Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.72059










SJØKART, etc.

WGS84


0,13




Navn på/fjæra(Stasjon)Mjånestangen st 14

Dato:12.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 2

Svar:

Svar: Poeng: 2

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar: 2

Svar: Poeng: 4

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

3

3

3

3

4


15

FJÆREPOTENSIAL 1


Sum poeng:

Generelle kommentarer Uspesifisert hardt substrat usikkert, det var fjell, men passet ikke i andre fjellkategorier. Andre

habitattyper: Vertikalt fjell.

Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.59644










SJØKART, etc.

WGS84


0,13




Navn på/fjæra(Stasjon)Vetleholmen st 15

Dato:12.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

3

3

2

3

4

4


16



Sum poeng:


Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.31712










SJØKART, etc.

WGS84


0,239




Navn på/fjæra(Stasjon)Skorpeosen st 16

Dato:27.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

3

3

3

3

4

4


16



Sum poeng:


Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.18879










SJØKART, etc.

WGS84


0,312




Navn på/fjæra(Stasjon)Lerøyna st 17

Dato:26.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 0

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

3

4

2

4

4


12




Navn på/fjæra(Stasjon)Tyssøyna st 18

Dato:26.08.2014



SJØKART, etc.

WGS84


0,312



Øst 5.16672














Shingle/grus Ja = 0





Store huler Ja = 3



Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell


Sum poeng:



dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

2

4

4

4


16




Navn på/fjæra(Stasjon)Areknappen st 19

Dato:14.08.2014



SJØKART, etc.

WGS84


0,11



Øst 5.05278














Shingle/grus Ja = 0





Store huler Ja = 3



Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell


Sum poeng:

Generelle kommentarer Ett oppdrettsanlegg nær stasjonen, to andre i nærområdet.


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

2

4

4

4

4


16



Sum poeng:

Generelle kommentarer Små overheng

Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 4.92046










SJØKART, etc.

WGS84


0,324


Vanntype: Åpen eksponert kyst Tid: 17:30


Navn på/fjæra(Stasjon)Turøyna st 20

Dato:25.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 2

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 2

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 2

Svar: Poeng: 2

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

3

4

4

4

4

2

2 Justering for norske forhold: 3

13


Vanntype: Oksygenfattig beskyttet fjord Tid: 06:30


Navn på/fjæra(Stasjon)Algrøyna st 21

Dato:26.08.2014



SJØKART, etc.

WGS84


0,247



Øst 4.97583














Shingle/grus Ja = 0





Store huler Ja = 3



Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell


Sum poeng:

Generelle kommentarer Andre habitattyper: ei hylle med tang, blant bratt vegg.


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 2

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 2

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

3

4

3

4

4

1


14




Navn på/fjæra(Stasjon)Krabbejoneset st 22

Dato:25.08.2014



SJØKART, etc.

WGS84


0,381



Øst 4.91090














Shingle/grus Ja = 0





Store huler Ja = 3



Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell


Sum poeng:



dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 2

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 2

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 2

Svar: Poeng: 2

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

3

4

4

4

4

3


13


Vanntype: Beskyttet fjord/Kyst Tid: 19:15


Navn på/fjæra(Stasjon)Skutevikneset st 23

Dato:27.08.2014



SJØKART, etc.

WGS84


0,334



Øst 5.08555














Shingle/grus Ja = 0





Store huler Ja = 3



Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell


Sum poeng:

Generelle kommentarer Andre habitat: Fjellhylle.


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

3

3

4

4

4


16



Sum poeng:


Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 4.88371










SJØKART, etc.

WGS84


0,341




Navn på/fjæra(Stasjon)Hestneset st 24

Dato:28.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

2

4

3

4

2

2


16


Vanntype: Beskyttet fjord/kyst Tid: 17:15


Navn på/fjæra(Stasjon)Løypetona st 25

Dato:27.08.2014



SJØKART, etc.

WGS84


0,338



Øst 5.24081














Shingle/grus Ja = 0





Store huler Ja = 3



Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell


Sum poeng:

Generelle kommentarer Forholdsvis dårlig sikt.


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 2

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 2

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar: 2

Svar: Poeng: 4

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

3

4

3

3

2

1


15

FJÆREPOTENSIAL 1


Sum poeng:

Generelle kommentarer Andre habitat: Flere hyller i ei ellers jamn bratt fjære

Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell

Store huler Ja = 3












Shingle/grus Ja = 0



Øst 5.40927










SJØKART, etc.

WGS84


0,113


Vanntype: Ferskvannspåvirket beskyttet fjord Tid: 08:00


Navn på/fjæra(Stasjon)Eldsneset st 26

Dato:14.08.2014


dd.mm.yyyy

hh:mm

0,0 m

hh:mm

Svar : 2

Svar : 2

Svar : 2 Poeng: 6

Svar:4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 4

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: 3

Svar:

Svar:

Svar:

Svar: Poeng: 3

Enkeltfunn


Domineren

de = 4

4

3

3

3

4

4

3


16


Vanntype: Beskyttet fjord/kyst Tid: 08:30


Navn på/fjæra(Stasjon)Lauvvikneset st 27

Dato:28.08.2014



SJØKART, etc.

WGS84


0,323



Øst 5.39431














Shingle/grus Ja = 0





Store huler Ja = 3



Strandsnegl

Ingen Ja = 0

Forekomst

Dominerende Arter

Grisetang

Blæretang


Grønnalger

Blåskjell

Rur

Albueskjell


Sum poeng:


Rådgivende Biologer AS 2077 · 2019-06-13 · Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 2077 SAMMENDRAG...

Documents

Transcript of Rådgivende Biologer AS 2077 · 2019-06-13 · Rådgivende Biologer AS 3 Rapport 2077 SAMMENDRAG...