MTA 132 kV Elverum Trysil J04 - eidsivanett.no · n9 (oyhuxp 7u\vlo 0lom¡ wudqvsruw rj dqohjjvsodq...

$: MTA 132 kV Elverum Trysil J04 - eidsivanett.no · n9 (oyhuxp 7u\vlo 0lom¡ wudqvsruw rj dqohjjvsodq kwwsv hlgvlydhqhujl vkduhsrlqw frp vlwhv r bqhwwsurvmhnwhoyhuxp wu\vlo ny survmhnwgrnxphqwdvmrq$
Eidsiva Nett

132 kV Elverum - Trysil Miljø-, transport- og anleggsplan


| Side 2 av 17 https://eidsivaenergi.sharepoint.com/sites/o365_nettprosjektelverum-trysil132kv/prosjektdokumentasjon/05 planer/06 mta plan/01 mta plan/mta_132_kv_elverum_trysil_j04.docx



Innhold

1 Innledning 4 1.1 Bakgrunn og avgrensning 4

1.2 Hensikt og målsetting 4 1.3 Konsesjonsvilkår 5 1.4 Kunnskapsgrunnlag 6

1.5 Status for andre planer og tillatelser 6 1.6 Framdriftsplan 6

1.7 Anleggseier 7

2 Prosjektbeskrivelse 8 2.1 Strekninger 8

2.2 Anleggsgjennomføring 8

3 Krav til miljøstyring 10

3.1 Implementering 10 3.2 Miljøorganisering 10 3.3 Avviks- og endringsstyring 10

4 Prosjektspesifikke miljø- og anleggskrav 12 4.1 Om miljø- og anleggskrav 12

4.2 Beredskap 12 4.3 Transport- og anleggsområder 12

4.4 Forurensningskontroll 13 4.5 Støy 15 4.6 Hensyn til omgivelsene 15

4.7 Naturmiljø 15 4.8 Friluftsliv 16

4.9 Landbruk 16

Vedlegg MTA-kart 17



1 Innledning

1.1 Bakgrunn og avgrensning

Norges vassdrags- og energidirektorat (NVE) har i vedtak av 10. april 2019 gitt Eidsiva Nett tillatelse til å bygge og drive følgende elektriske anlegg:

Bygge og drifte en ny 132 kV kraftledning over en strekning på ca. 90 km mellom Løvbergsmoen, Lutufallet og Trysil transformatorstasjoner, med toppline og tverrsnitt med minimum strømføringsevne tilsvarende FeAL 120 Kraftledningen skal bygges med H- master i enten tre eller kompositt.

Spenningsoppgradering av ledning mellom Løvbergsmoen og Lutufallet transformatorstasjon (ca. 57 km). Eksisterende 66 kV ledning rives og det bygges ny 132 kV ledning i samme trasé.

Sanering av eksisterende 66 kV ledning mellom Heradsbygd og Lutufallet transformatorstasjon (ca. 64 km).

Spenningsoppgradering av eksisterende 66 kV ledning mellom Lutufallet – Nybergsund og Trysil transformatorstasjoner.

Ny 132 kV ledning ved Nybergsund (ca. 370 meter). Sanering av 66 kV ledninger ved innføring til Nybergsund transformatorstasjon (ca. 1 km).

NVEs vedtak ble påklaget av Finnskogen Natur & Kulturpark (FNK). NVE tok ikke klagen tilfølge og oversendte saken til Olje- og energidepartementet (OED) for endelig avgjørelse. OED har ikke tatt klagen til følge og NVEs vedtak av 10. april 2019 er stadfestet.

I anleggskonsesjonens punkt 10 stiller NVE krav til at anlegget skal bygges, drives og vedlikeholdes i henhold til en miljø-, transport- og anleggsplan (MTA-plan). MTA-planen skal utarbeides i samsvar med NVE sin veileder for utarbeidelse av slike planer, og godkjennes av NVE før anleggsstart.

Denne MTA-planen omfatter arbeidet med rivning, nybygging og spenningsoppgradering av kraftledningene.

Arbeidet med transformatorstasjonene vil beskrives i en separat MTA-plan.

1.2 Hensikt og målsetting

Eidsiva Nett har som målsetning at bygging av regionalnettsanlegg skal gjennomføres med minst mulig uønskede konsekvenser for miljø og samfunn for øvrig.

Miljø-, transport- og anleggsplanen (MTA) angir de arealer byggherren stiller til rådighet for entreprenøren. Videre gir planen konkrete krav som gjelder både for anleggsfasen og driftsfasen. MTA planen skal bidra til å sikre at entreprenøren gjennomfører prosjektet i tråd med:

Gjeldende anleggskonsesjon, relevante lover og forskrifter. Byggherres mål og krav for miljø og samfunn Byggherrens arealkrav

MTA planen er bygd opp med en tekstdel og et MTA-kart (arealbrukskart). Tekstdelen gir en innføring i prosjektet, definerer prosjektmål, angir miljøstyringen og beskriver føringer for gjennomføring av anleggsarbeidene. Arealbrukskartet (MTA-kartet) gir en oversikt over anleggsområder og restriksjoner knyttet til disse. MTA-kartet ligger som vedlegg 1 til dette dokumentet.



1.3 Konsesjonsvilkår

Tabell 1. Oversikt over konsesjonsvilkår relevante for MTA planen.

Konsesjonsvilkår Kommentar og kapittel i MTA-plan

Anlegget skal bygges, drives, vedlikeholdes og nedlegges i henhold til en miljø-, transport- og anleggsplan, som utarbeides av konsesjonæren og godkjennes av NVE før anleggsstart.

Planen er utarbeidet i henhold til NVEs veileder.

Eidsiva Nett AS skal utarbeide planen i kontakt med berørte kommuner, grunneiere og andre rettighetshavere.

Se Tabell 2

Planen skal gjøres kjent for entreprenører. Konsesjonæren har ansvaret for at planen følges.

Krav i MTA-planen vil innarbeides i forespørselsdokument til entreprenør. Byggherre vil påse at de som jobber på anlegget, er gjort kjent med MTA.

Konsesjonæren skal foreta en forsvarlig opprydding og istandsetting av anleggsområdene, som skal være ferdig senest to år etter at anlegget eller deler av anlegget er satt i drift

Konsesjonæren skal avklare undersøkelsesplikten etter kulturminneloven § 9 før miljø-, transport og anleggsplanen blir godkjent.

Se Tabell 2

Konsesjonæren skal beskrive og drøfte hvordan opprydningsarbeidet etter anleggsarbeidet skal gjennomføres i friluftslivsområder som en berører.

Se kapittel 4.8

Konsesjonæren skal beskrive og drøfte hvordan anleggsarbeidet skal ta hensyn til eventuelle leikplasser til storfugl i perioder da det foregår leik.

Se kapittel 4.7

Konsesjonæren skal beskrive og drøfte hvordan anleggsarbeidet og evt. nye mastepunkter kan ta hensyn til viktige naturtyper og registrerte rødlistearter (truede- og nær truede arter) dersom de blir direkte berørt.

Se kapittel 4.7



Tabell 2. Kontakt med berørte kommuner, grunneiere og rettighetshavere.

Rettighetshavere

Kommuner MTA-planen vil blir sendt på høring til Elverum, Våler og Trysil kommuner.

Hedmark fylkeskommunene Hedmark fylkeskommunes kulturvernavdeling har gjennomført registrering av kulturminner. Registreringen er kartfestet og markert i MTA-kart.

Grunneiere Det vil bli sendt brev til grunneiere med henvisning til Eidsiva Netts hjemmeside der MTA-planen er lagt ut, hvor det informeres at innspill må sendes til Eidsiva Nett innen høringsfristen.

Trysil utmarkslag Trysilfjellet Utmarkslag har kommentert at Eidsiva Nett må ta hensyn til grunnvannskilder i anleggsperioden. Eidsiva Nett har vært i kontakt med Trysil Utmarkslag. Kildene er kartfestet og markert i MTA-kartet.

1.4 Kunnskapsgrunnlag

MTA-planen baserer seg på konsesjonssøknad med miljøutredninger, informasjon fra planarbeid med nettanleggene, anleggskonsesjon, NVEs notat «bakgrunn for vedtak», befaringer, offentlige databaser og prosjekteringsunderlag.

1.5 Status for andre planer og tillatelser

Kulturminneloven

Hedmark fylkeskommune har gjennomført undersøkelser etter kulturminnelovens § 9. Registrerte kulturminner vil bli merket i terrenget.

Luftfartsloven

Det er ingen luftspenn på strekningen som er merkepliktig etter forskriften.

Veiloven

Eidsiva Nett vil søke nødvendige kryssingstillatelse der ledningen spenner over eksisterende offentlig vei.

1.6 Framdriftsplan

Aktivitet Tidspunkt

MTA-plan behandles og godkjennes av NVE August 2019 – Oktober 2019

Investeringsbeslutning September 2019

Anbudsprosess August 2019 – November 2019

Anleggsarbeid og rivning av eksisterende anlegg November 2019 – November 2022

Idriftsettelse Desember 2022



1.7 Anleggseier

Anleggseier er Eidsiva Nett AS Selskapet eier og drifter regional- og distribusjonsnettet i Hedmark og Oppland, og har områdekonsesjon for distribusjon av strøm i 15 kommuner i Hedmark og fem kommuner i Oppland.

Kontaktperson for prosjektet er:

Svein Egil Linnerud Tlf: 959 81 295 E-post: [email protected]

Postadresse: Eidsiva Nett AS Postboks 4100 2307 Hamar

Hjemmeside: www.eidsivanett.no

Organisasjonsnummer: 98196384



2 Prosjektbeskrivelse Oppgradering av ledningsnettet på strekningen Elverum-Trysil innebærer følgende tiltak:

Bygging av ny 132 kV ledning på strekningen Løvbergsmoen-Lutufallet. Sanering av 66 kV Heradsbygd-Lutufallet. Oppgradering av eksiterende 66 kV ledning Lutufallet-Nybergsund og Nybergsund-Trysil, inkludert

utskifting av enkelte master.

2.1 Strekninger

Løvbergsmoen-Lutufallet

Eksisterende 66 kV ledning på strekningen Løvbergsmoen-Lutufallet saneres, og ny 132 kV ledning bygges i eller i nærheten av eksisterende trasé. Ny ledning bygges med planoppheng i hovedsak master av tre med enkelte master av kompositt der de er mest egnet. Visuelt vil nye master likne de eksisterende, men nye master vil være noe bredere, og ha en høyde et sted mellom ca. 11-17 meter. Mastehøydene er basert på hva som er prosjektert, derfor kan det under anleggsarbeidene vise seg at et mastepunkt må flyttes på grunn av stedlige forhold, noe som kan få betydning for mastehøyden. Derfor kan det på enkelte punkter bli høyere master. De nye mastene vil ha toppline. Ryddebeltet i dagens trasé er totalt 16 meter. Ved bygging av ny 132 kV ledning vil rydde- og byggeforbudsbeltet utvides til 15 meter til hver side for senterlinje (totalt 30 meter).

Lutufallet-Nybergsund

Eksisterende ledning på strekningen oppgraderes fra 66 til 132 kV. Eksisterende 66 kV ledning er delvis forberedt for 132 kV spenningsnivå, men det er behov for utskifting av 76 master som er i dårlig forfatning. Mastene vil erstattes med master i tre. Eksisterende trasé vil ikke endres. I anleggsfasen har Eidsiva Nett behov for adkomst med kjøretøy til master som skal skiftes. Ryddebeltet utvides til 30 meter.

Nybergsund-Trysil

Eksisterende ledning på strekningen oppgraderes til høyere spenning (fra 66 til 132 kV). Master og liner på strekningen er forberedt for 132 kV spenning, og det er derfor ikke behov for tiltak på selve ledningen. Byggeforbuds- og skogryddebeltet utvides fra 22 meter til 30 meter på hele strekningen.

2.2 Anleggsgjennomføring

Transport

Kjøring av maskiner vil i hovedsak foregå i eksisterende ryddebelte og på eksisterende veier i området. Det vil også være behov for noe kjøring i terrenget utenfor ryddebeltet, se vedlagte kart. De eksisterende kraftledningene har allerede Eidsiva Nett adkomstrett til i tråd med eksisterende rettigheter. I forbindelse med riving av eksiterende 66 kV-ledninger vurderes det ikke å være behov for å anlegge nye anleggsveier. Materiell, utstyr og eventuell betong vil kjøres eller flys med helikopter inn til mastepunktene. Dersom det skal brukes master i kompositt, vil disse i hovedsak bli premontert på riggplass for deretter å flys ut til mastepunktene. Det kan også være aktuelt å montere mastene med mobilkran dersom det er vei til mastepunktet og tilstrekkelig plass. Det vil bli transport av mindre materiell og utstyr til mastepunktene med ATV.



Figur 2-1. Figuren viser eksisterende 66 kV master som vil erstattes med nye master. De nye mastene vil bygges med tre eller kompositt. Avstand mellom ytterfaser (de ytre linene) på 132 kV ledningen er ca. 9 meter og mastene vil være mellom ca. 11-17 meter høye. Eksisterende 66 kV master er ca. en meter lavere enn de nye mastene. Avstand mellom ytterfaser er ca. 6 meter for 66 kV ledningen.



3 Krav til miljøstyring

3.1 Implementering

MTA-planen vil være en del av kontraktsunderlaget med utførende entreprenør.

Entreprenøren skal sikre at hensikten med MTA-planen oppfylles ved at areal- og miljøkrav i denne planen innarbeides i egen HMS-plan, og inngår som en del av prosjektets HMS-styring. Risikoforhold omtalt i denne MTA-planen skal inngå i entreprenørens risikoregister (HMS) og være en del av prosjektets risikostyring.

Entreprenøren har ansvar for at alle som deltar i dette prosjektet er kjent med MTA-planen, og setter seg inn i særlige forhold relevant for eget arbeid før jobben starter. Hovedbedrift har ansvaret ovenfor eventuelle underentreprenører. Opplæringen skal dokumenteres.

Entreprenøren har et selvstendig ansvar for å sette seg inn i relevante lover og forskrifter som berører arbeidets omfang. Lover og forskrifter henvist til i MTA-planen er ikke uttømmende.

3.2 Miljøorganisering

MTA-planen skal alltid være enkelt tilgjengelig for byggeleder og entreprenør. Viktige funksjoner og personell i byggherrens organisasjon vil være:

Byggherre, som har det overordnede tekniske og økonomiske ansvaret for prosjektet innenfor besluttede rammer. Byggherre for dette prosjektet er Eidsiva Nett. Byggherren er ansvarlig for at miljøstyringen i prosjektet følges opp av en miljørådgiver med relevant og god miljøfaglig bakgrunn.

Byggherrens representant (prosjektleder), som opptrer på vegne av byggherre, og utfører helt eller delvis byggherrens plikter. Byggherrens representant har det overordnede ansvar for miljø i utbyggingsprosjekter.

Byggeleder, som skal stå for kontinuerlig, stedlig oppfølging i anleggsfasen. Miljørådgiver, som bistår prosjektleder i spørsmål relatert til ytre miljø. Miljørådgiver vil rapportere til

prosjektleder. Miljørådgiver har ansvar for å oppdatere MTA og holde NVE informert om endringene. Miljørådgiver skal sikre at byggeleder kjenner til planenes krav og retningslinjer og initiere revisjoner relatert til MTA-planen. Miljørådgiver skal tilrettelegge for, delta på og følge opp revisjoner og kontroller/befaringer der ytre miljø er et tema. Miljørådgiver skal også ivareta den stedlige oppfølgingen av krav relatert til MTA i utbyggingsfasen.

Entreprenør, som har ansvar for å oppfylle de angitte miljømål og innfri miljøkrav som er beskrevet i MTA-planen. Entreprenør skal ha en byggorganisering som tydelig plasserer ansvaret for oppfølging av areal- og miljøkrav, både overordnet og på byggeplassen. Entreprenør er ansvarlig for å behandle og lukke egne avvik, samt å rapportere disse til Byggherren.

Den enkelte arbeidstaker på prosjektet, som skal: (1) være kjent med MTA-planen og vite hva den regulerer, og (2) være kjent med krav i MTA-planen som er relevant for det konkrete arbeidet skal utføres

3.3 Avviks- og endringsstyring

MTA-planen er et offentlig godkjent plandokument. Dette innebærer følgende:

Entreprenør plikter å utføre byggearbeidene innenfor de arealer og transportruter denne planen angir, med tilhørende restriksjoner. Ved behov for tillegg/justeringer ut over det som er beskrevet i denne planen skal dette behandles som en endring.



Entreprenøren skal etablere og implementere et avvikshåndteringssystem for ytre miljø slik at eventuelle avvik og uønskede hendelser rapporteres og dokumenteres.Ved avvik fra MTA-planen eller brudd på lover eller forskrifter skal entreprenøren umiddelbart melde fra til Eidsiva Nett. Dette skal skje gjennom avviksmelding. Mindre vesentlige avvik rettes opp på stedet i samråd med miljørådgiver. Avvik som krever vurdering av hvilke tiltak som skal iverksettes avklares med miljørådgiver

Vesentlige avvik fra MTA-planen som kan medføre alvorlige miljøvirkninger, skal behandles som avvik og varsles til NVE.



4 Prosjektspesifikke miljø- og anleggskrav

4.1 Om miljø- og anleggskrav

Dette kapitlet angir krav knyttet til anleggsplanlegging og -gjennomføring, blant annet kontroll av anleggsplass, transport og ferdigstilling av anleggsarbeid. Kravene gjelder hele anleggsområdet, dvs. riggområder, adkomsttraséer og ledningstraséer angitt på MTA-kartet, med mindre det presiseres annet.

Vedlagte MTA-kart viser hvilke veier og områder som er forutsatt brukt ved bygging av nettanleggene. Det skal ikke brukes andre områder eller veier i forbindelse med anleggsarbeidet.

4.2 Beredskap

MTA-planen stiller en rekke krav for å begrense risiko for skade på ytre miljø og ulempe for omgivelser. Utforutsette hendelser kan skje, som for eksempel oljelekkasje, og det stilles derfor krav om utarbeidelse og implementering av en beredskapsplan.

Entreprenøren skal utarbeide en beredskapsplan som ivareta mål og krav i MTA-planen. Beredskapsplan skal implementeres før anleggsoppstart og, som et minimum, inneholde:

- Vurdering av risiko knyttet til ulike avvik og uhellssituasjoner - Vurdering av behov for beredskapsutstyr/-prosedyrer - Informasjon om og oversikt av beredskapsutstyr, plassering og skilting

Entreprenøren skal sørge for tilstrekkelig beredskapsutstyr på anleggsplassen iht. beredskapsplanen. Utstyr skal være lett tilgjengelig, i god stand og skiltet. Alle anleggsarbeidere skal være kjent med hvor utstyr er og hvordan det brukes.

4.3 Transport- og anleggsområder

Transport

All transport skal foregå så skånsomt som mulig for omgivelsene, og ikke medføre vesentlig fare for annen ferdsel i området.

Anleggs- og riggområder

Det er avsatt arealer til riggområder, disse er vist som riggområder på MTA-kart. Entreprenør skal etablere nødvendige riggområder med følgende forutsetninger:

Riggområdene skal opparbeides slik at arealet kan tilbakeføres til den stand det var i før de ble tatt i bruk.

Toppdekket (torv mv.) med vegetasjon skal mellomlagres for bruk til istandsetting. Ved ferdigstilling av anleggsarbeid skal riggplassene ryddes og settes i stand etter nærmere avtale

med Byggherre. Riggområdene og anleggsområdene skal til enhver tid være ryddige og oversiktlige. Byggherren skal merke arealene til angitte riggplasser i terrenget (alpingjerde mv.) Arealene skal revegeteres etter endt bruk med mellomlagret toppdekke og stedegne masser- og

vegetasjon.



Skogrydding

All skogrydding (førstegangsrydding og vedlikeholdsrydding) skal utføres i henhold NVEs veileder 2-2016 «Skogrydding i kraftledningstraséer» og følgende krav:

Seintvoksende og lavtvoksende vegetasjon og døde trær under sikkerhetshøyden bør beholdes under førstegangsrydding (for eksempel einer og vier) dersom dette ikke er til hindrer for anleggsmaskiner seinere i byggeperioden (fremkommelighet i forbindelse med fundamentarbeider/mastereis ol.). Ved fremtidig vedlikeholdshogst skal all seint-/lavtvoksende vegetasjon, som ikke når sikkerhetshøyde, beholdes

Turstier og bekker skal ryddes for hogstavfall Skogrydding og transport av virke skal planlegges og utføres på en slik måte at det berørte området

får minst mulig grad av natur- og terrengskader. Spesielle hensyn må tas i forhold til våtmarksområder som myrer og ellers områder med lav

bæreevne

Adkomsttraséer

Fartsgrensen på private veier er 40 km/t dersom ikke annet er skiltet.

Innenfor klausuleringsbeltet til den fremtidige forbindelsen (og eksisterende ledninger) vil entreprenør kunne ta seg frem med terrenggående kjøretøy uten at dette er nærmere kartfestet i arealbrukskartet (vedlegg 1).

Eventuell opprusting/forsterking av eksisterende veier/traktorveier som medfører en oppgradering/endring av eksisterende veiklassifisering i henhold til «normen for landbruksveier» er søknadspliktig og skal varsels byggherre som en endring (se kap. 3)

Entreprenøren er ansvarlig for skade på transportveier og terreng på grunn av transportaktiviteter. Skade skal dokumenteres og utbedres uten vesentlig opphold.

Byggherre skal merke adkomsttraséer i terrenget

Sanering

Følgende krav gjelder ved sanering av eksisterende ledninger:

Avfall fra riving av eksisterende ledning skal leveres til godkjent mottak for gjenvinning. Isolatorkjeder plukkes ned slik at de ikke knuses, før mastene tas ned. Ved utilsiktet uhell skal alle

glassrester fra isolatorskålene fjernes fra bakke. Tremaster graves opp og fjernes i sin helhet. Hull etter mastebein fylles igjen med stedlige masser. Eventuell armering fra fundamenter er avfall og skal sorteres ut og leveres godkjent mottak. Fjellfundamenter over terreng skal fjernes i sin helhet. Armeringsjern kappes ved overflaten og

rundes av for å hindre spisse kanter som kan skade mennesker/dyr. Bolter fjernes fra overflaten. Mastejordingen kappes minst 20 cm. under bakkenivå. Området istandsettes. Eventuell jording kappes under bakkenivå tilsvarende som for mastene

4.4 Forurensningskontroll

Anleggsmaskiner og kjøretøy

Entreprenøren skal utføre anleggsarbeid slik at forurensning av grunn eller vann unngås. Dersom det er behov for midlertidig utslippstillatelse plikter entreprenør å innhente nødvendige tillatelser til dette.



Entreprenøren skal følge «krav og retningslinjer for håndtering og lagring av dieselprodukter i overgrunnstanker» (Byggenæringens Landsforening/Norsk Petroleumsinstitutt/ Maskinentreprenørenes Forbund, 2013) med mindre annet er spesifisert under.

Spenningsoppgradert 132 kV ledning Elverum-Trysil nærføres grunnvannsbrønner ved Lisjøen, Vidmyra, Lutufallet, Søvik, Sagnfossen, Nybergsund og sør for Innbygda.

Master plasseres i god avstand til brønner. Benyttes tremaster, plasseres mast lavere i terrenget så avrenning mot brønn unngås. Er ikke dette mulig, benyttes komposittmast. Brønner eller andre vannkilder i traseen merkes så de ikke blir berørt under transport i terrenget.

Lagring og håndtering av oljeprodukter og kjemikalier

Lagring og påfylling av drivstoff og olje skal skje i henhold til en forenklet risikovurdering for å unngå utslipp. Begrepet "tank" benyttes for alle beholdere av drivstoff, olje og kjemikalier, som f.eks. tank, fat eller kanne

Tank skal lagres på et egnet underlag hvor lekkasje og søl kan samles opp. Tank skal plasseres synlig og slik at fare for påkjørsel minimiseres. Tank skal stå støtt med minimal fare for velt. Området rundt tank skal holdes ryddig. Ved lagring av olje- og dieselprodukter skal det alltid finnes lager av utstyr for absorpsjon. Tank skal plasseres slik at det er minimal fare for avrenning til vann. Som hovedregel skal

lagring/påfylling finne sted minimum 10 m fra vann, bekk og vassdrag. Tank skal være låst / lagres låst når det ikke er under tilsyn. Påfylling skal foregå under oppsyn. Påfylling skal skje på underlag hvor søl og lekkasje kan samles opp. Påfylling av drivstoff og/eller oljeholdige produkt skal ikke skje nærmere enn 100 m fra vann og

vassdrag. Tank, inkludert løfteutstyr, skal være i god stand og uten skader. Tank dekket av ADR-sertifisering

skal ha en gyldig godkjenning for periodisk kontroll og godkjenning skal merkes tydelig på tanken. For mindre tanker ikke dekket av ADR-sertifisering, skal tankene være beregnet for formålet og i god

stand. Det skal være tilstrekkelig beredskapsutstyr for å samle opp evt. søl eller lekkasje. Beredskapsutstyr

skal være lett tilgjengelig, skiltet og anleggsarbeidere skal være kjent med bruk av utstyret. Det er ikke tillatt med røyking, åpen ild eller bruk av vinkelslipere nærmere enn 10 m fra tanker. Søl/lekkasje av olje/drivstoff skal samles opp umiddelbart, og området skal rengjøres. Ved utslipp og søl skal arbeidet som forårsaket utslipp stanses umiddelbart. Absorberende materiale skal brukes for å begrense utslipp. Brukte absorberende materialer og forurenset grunn skal leveres til godkjent mottak. Ved utslipp og søl skal Eidsiva Nett varsles. Ved større utslipp skal Redningssentralen også kontaktes (tlf. 110). Absorbent skal være fysisk på hver enkelt maskin.I tillegg skal det være et beredskapslager lett

tilgjengelig med tilstrekkelig kapasitet for håndtering av større uhell/utslipp. Alle anleggsarbeidere skal være kjent med bruk av beredskapsutstyr.

Entreprenør plikter å ha et oversiktlig stoffkartotek med datablad over de kjemikaliene som er i bruk på anlegget.



Kontroll og håndtering av avfall/avløp

Alt avfall skal: o Lagres og håndteres på en forsvarlig måte. o Fjernes fra anleggsplassen etter at arbeid i området avsluttes.. o Sorteres og leveres godkjent mottak. o Ikke brennes eller graves ned. Dette gjelder også papir og trematerialer.

Farlig avfall skal ikke blandes sammen med annet avfall, og skal lagres i låste containere/beholdere godkjent for formålet. Ulike typer farlig avfall skal ikke sammenblandes.

Entreprenøren skal kunne fremlegge kvittering for levert avfall, samt deklarasjon for farlig avfall Vasking av betongbiler er ikke tillatt på anleggsområdet/riggområdene. Det er ikke tillatt å tømme betongrester inne på anleggsområdet/ riggområdene. Betong og murverk skal leveres til godkjent mottak Utslipp av kloakk og/eller spillvann er ikke tillatt. Entreprenøren skal sørge for lukket sanitærløsning

(tett tank) eller tilkobling til kommunalt anlegg. Sanitæravfall skal leveres godkjent mottak

4.5 Støy

Bruk av helikopter og eksplosjonsarmatur skal varsles Byggherre minimum 1 uke før bruk, slik at berørte ved behov kan informeres

Byggherre skal varsle berørte om særlig støyende aktivitet.

4.6 Hensyn til omgivelsene

Kulturminner

Det er flere kjente fredede kulturminner innenfor området som berøres av anleggsarbeidet

Byggherre skal merke kulturminnene i terrenget Det skal ikke foregå anleggsvirksomhet innenfor kjente kulturminner Dersom entreprenøren under anleggsarbeid støter på ukjente kulturminner, plikter de å stanse

arbeidet straks og umiddelbart varsle Eidsiva Nett, som igjen varsler kulturminnemyndighetene

Boområder og befolkning

Deler av området hvor ledningene skal bygges brukes flittig som turområde og til rekreasjon.

Entreprenørene skal sikre anleggsområdet slik at brukere av området ikke utsettes for fare. Der det er nødvendig må området gjerdes inn.

Entreprenør skal i samarbeid med byggherre sørge for at turstier, så langt mulig holdes åpne. Ved behov skal alternative ruter merkes.

Byggherre skal, gjennom skilting, sørge for informasjon om anleggsarbeidet til brukere av området Entreprenøren skal iverksettes tiltak for å redusere støv i områder nær bebyggelse, dette kan være i

form av vanning/salting av veier og anleggsplasser

4.7 Naturmiljø

Midlertidig terrengkjøring skal planlegges og gjennomføres slik at unødige terrengskader unngås og sår i terrenget minimaliseres. Antall kjøreturer og kjøretøy skal tilpasse lokale forhold.

Kryssing av bekk/elv skal særlig begrenses til et absolutt minimum.



Entreprenør skal sørge for å gjennomføre tiltak for å redusere terrengskader i områder som er sårbare for bakketransport (myr, viktige naturtyper osv). Dette gjelder spesielt områdene på Årtjernskjølen og Vitasmyra.

Entreprenøren skal i størst mulig grad bruke kjøretøy med lavt marktrykk (<0,5 kg/cm2) i områder som er sårbare for tungemaskiner.

Anleggsarbeider i området som er sårbare for terrenginngrep skal så langt det er mulig gjennomføres når det er frossen snødekket mark.

Ved anleggsarbeid på telefri mark skal Entreprenør ved behov sørge for hensiktsmessig bruk av duk, geonett og plater eller tilsvarende for å unngå kjøreskader i terreng. Ved bruk av plater skal platene monteres sammen for å gi bedre bæring og unngå at de glir fra hverandre.

I perioden april-mai skal det ikke gjennomføres hogst eller anleggsarbeid innenfor en radius på 500 meter fra registrerte leikplasser for storfugl.

Fysiske inngrep i forbindelse med hogst, terrengkjøring mv. i registrerte naturtypelokaliteter og i lokaliteter med registrerte forekomster av truede- og nær truede arter, skal så langt det lar seg gjøre unngås.

Der maskinelt arbeid skal gjøres i nær tilknytning til registrerte naturtypelokaliteter eller forekomster av truede- eller nær truede arter, bør forekomstene avgrenses/merkes med merkebånd eller alpingjerde.

4.8 Friluftsliv

I områder med skiløyper vil skiløyper bli flyttet for å unngå konflikt med anleggsarbeidet. Der det blir anleggstrafikk over preparerte skiløyper i skisesongen, skal aktuelle brukere varsles, og

skiløyper skal om mulig legges om. Kjøring/terrengtransport skal ikke forårsake terrengskader i opparbeidede turstier.

Etablerte turstier som påvirkes gjennom terrenginngrep eller kjøreskader, skal snarest mulig istandsettes.

4.9 Landbruk

Der det er behov for transport på innmark skal anleggsarbeidet og transport planlegges slik at det i størst mulig grad reduserer skadene på avling og jord. Hvis det må arbeids eller utføres transport på dyrket mark skal byggherre informeres i forkant og grunneier kontaktes.

Entreprenør plikter å gjøre seg kjent med om det er forekomst av floghavre i området og gjøre nødvendige tiltak for å hindre spredning av floghavre ved transport mellom områder.

Ved fjerning av trestolper på innmark skal mastene fjernes i sin helhet og kilestein fjernes ned til min 100 cm under bakkenivå.



Vedlegg MTA-kart

MTA 132 kV Elverum Trysil J04 - eidsivanett.no · n9 (oyhuxp 7u\vlo 0lom¡ wudqvsruw rj dqohjjvsodq...

Documents

Transcript of MTA 132 kV Elverum Trysil J04 - eidsivanett.no · n9 (oyhuxp 7u\vlo 0lom¡ wudqvsruw rj dqohjjvsodq...