30

jm> «4,

ACTION: Narve Skarpmoen likte action. Her fra etboksestevnepå Dælenenga Idrettsplass i 1920. Alle f oto:NARVE SKARPMOEN/ATELIER

SKARPMOEN

UROUGE TIDER* Demonstrasjonstog under bankkrisen 1924. De harde 20-årene rammet vanlige folk hardt.

BY FOR HIST OG KJERRE: Østbanestasjonen og Jernbanetorget medhestedrosjer i 1910.

Torsdag 31. desember 2015 Ezzm

u

OsloAv ESPEN A HANSEN

Oslo for 100 år siden varpreget av slum, nød og klasseforskjeller. Byens befolkning hadde økt fra 10 000 i1814 til 230 000 i 1900.Norges hovedstad var nå iferd med å bli en skikkeligstorby, viser en ny bok medunike bilder.«Om hundrede år er alting glemt»,skrev Knut Hamsun på denne tidenForfatteren tenkte nok ikke på atfotografer som Narve Skarpmoen(1868-1930) dokumenterte årene og

s *

7 ,T; £ S X’/

epoken da Norges hovedstad vokstefra å være en provinsiell småby til åbli en moderne by med voksesmerter.

Skarpmoen, som opprinnelig komfra Rollag i Numedal, fotografertehovedstaden før, under og etterførste verdenskrig

Fotoboken «Kristiania for 100 årsiden - Fotograf Skarpmoens levende portrett av byen og menneskene»skildrer hvilke utfordringer byenspolitikere, myndigheter og innbyggere, måtte takle.

Skarpmoen etterlot seg et arkiv på20 000 negativer. De ble solgt avfamilien etter hans død til J.W. Cappelens Forlag og deretter overlatt til

>7-4

SAMLET FOLK: Idrettsarrangementer samlet alltid masse folk. Dette bildetNordisk landskamp i svømming på Vippetangen i 1921.

i tm f:l II;

w• ? ,

forUnike bilder viser

Il

Nasjonalbiblioteket i 2004,

Pløying i SlottsparkenUnder første verdenskrig ble Slottsparken pløyd opp for å avhjelpematsituasjonen i Kristiania. 11917var potethøsten på rundt 450 tonn.

- Det var ikke matnød, men bøndene i Akershus ville ikke seige til hovedstaden. På den tiden ble vare-handleren kontrollert av kommunen.Det var priskontroll på poteter ogbøndene utenfor byen mente at fortjenesten var for liten. Derfor måttedet settes poteter innenfor bygrensen.Også Kongen måtte trå til og stilleSlottsparken til disposisjon, forteller

4 ir 1» |

*

|. -A'El

)£*0=i

I

in'Så

x .

jpl&3ff

Svk.

ergangen til storbyetnologen Morten Bing, som lederkulturhistorisk seksjon ved NorskFolkemuseum.

Ifølge arkeologer var Oslo etablertmed en bystruktur allerede rundt år1000, men det skulle gå drøyt 900 årfør Norges hovedstad, slik vi kjenner den i dag, begynte å ta form.

For hundre år siden hadde Norgeblitt en selvstendig nasjon og fåttsitt eget kongehus.

Selvbevisstheten vokste. Industrien ble modernisert. Sosiale reformerble innført.

Byvandrer og historieformidlerLeif Gjerland skriver dette om datidens hovedstad:«En følélsesladet norskhetsbølge etter

r .

wi - r»**»*

r ' >4vv v*

•N: Unger fra gråbeingårdene på Østkanten i 1921

*•*« 5#^

ar

5v

Wj.v %

*-W —• '«£•

Ovi-zT-ggpmi

.. y* y

'v'*

‘ -v a

lÆk

unionsoppløsningen i 1905 fikk stadigflere til å ønske gamle norske bynavntilbake. 1907 fikk Kristiania formannskap et forslag om å gi byen «sit gamle norske Navn Oslo» i stedet for «...det stygge, upraktiske og danskenavn».

11. juli 1924 bestemte Stortinget,mot innbyggernes vilje, at Kristiania skulle bytte navn til Oslo. Navnet Kristiania skulle opphøre frakommende nyttårsaften.

Ordføreren bemerket bittert at «Denslags omdøpninger er unødvendig anstaltmakeri».

På tross av motstanden, vennetinnbyggerne seg fort til det nyegamle navnet.

IÉ*)

IIPjSéh-'"„ ' -v

mxm&fæzssi***M&&&- *322

,;:' *'*' ' :.*M’ISj(K^^^^JS^f^ferøP^jE'-•%n",J/>~ ; . .-> ‘•j'.t*'*-v','~ > ‘ w" ';-<V' if.>- ~1; ”:'V“sK::'\3^

**&** *•• v.-;. -..•:-.• v

K££&. .•' -‘ .‘ :.; .>/ '..' .' — 'v-^.‘

.t / ‘,*:f. {•«

*##«#*44*** f *«'»*** **4

- '• >;Pw - -';

UVlIGs Torghandel på Youngstorget i 1920.

denMiddelalderområdet som formelt het«Oslo» ble nå omdøpt til «Gamlebyen», navnet som lenge hadde rådetpå folkemunne.

- Dette var en brytningstid. Skarpmoen fanget kontrasten mellom detgamle og det nye. Han dokumentertebegynnelsen på det moderne ogurbane Norge. Dette var tidspunktetda byen entret overgangen til å blien skikkelig storby, forklarer Bing.

Dårlig hygiene, mangelfullt kosthold og underernæring gjorde arbeiderklassen mer utsatt for sykdomenn den bedrestilte be-folkningen på Vestkanten. Tuberkulose var den Æ Æ Æ

UH!% >/£•*

«Gamlebyen»

(ItøSHKr *•.

w

is®.lr-v^v.Sa

t/j v,

F=-flr"*'w *->fP WR#®® : • x-SS/ v ,V.F-'. ? V-, >.»

-v' ;, ". v

FATTIG OG RIK: En skopusser tjenertil livets opphold ved Østbanen i 1916.

MATAUK: Potetdyrking iSlottsparken i 1917. Seiv kongen måtte trå til. Fra boken«Kristiania for 100 år siden».

irs«r- 1

0?v V - » .

/ÆMR? 1* u w W MWMFimBUBa å$ i

32

Brøl» rOJWr: S///c så Stortorgetuti 1920.

GRAND HOTEL Grand Hotel ogEidsvolls plass 1912

IDRETTSHELTER: Oscar Mathisen og Ole Olsen på Bislett i 1923.

ERTE: Kong Haakon og Dronning Maud poserer for fotografene under 50 kilometeren i Holmenkollen i 1923.

Torsdag 31. desember 2015 kTld

ÆÆÆ hyppigste dødsårsaken iKristiania.Storbyslummen som fulgte i kjøl

vannet av industrialiseringen, slikman kjente den fra andre land, haddeomsider kommet til Norge.

- Det var ikke bare bolignød, menboligelendighet. 11919 ble frøkenNanna Broch ansatt som kommunal«boliginspektrise» og skulle dokumentere elendigheten på Østkanten,forteller Bing.

Inga Bjørnson, Bjørnstjerne Bjørnsons niese, var også opptatt av østkantfolkets levevilkår.

Hun flyttet med datteren sin tilberyktede Smalgangen på Grønland,rett øst for Akerselva, for å oppleveforholdene på kroppen, men flyttet'raskt ut på grunn av de elendigehygieniske forholdene, tilføyer kulturhistorikeren.

Fattige Vaterland- De mest forslummede områdenevar rundt Vaterland og øst for Akerselva. Dette var et område hvor dealler fattigste, prostituerte og småkriminelle holdt hus, slår Bing fast.

Nå gjaldt det å få flyttet befolkningen vekk fra trekkfulle, fuktige oghelsefarlige leiligheter.

- Ett rom og kjøkken var den kommunale normen for en nybygd leilighet for en familie den gangen. Denstore utbyggingen, da to rom og kjøkken ble vanlig, startet like før andreverdenskrig, opplyser Bing.

- Kristiania var på denne tiden ensliten by i forandring. Store deler avbebyggelsen var fra 1800-tallet. Og duhadde bebyggelsen i tre og bindings-

verk fra 1600- og 1700-tallet i Kvadraturen, legger han til.

Skarpmoens fotografier avslører atmange gater, særlig i sentrum, ikkehar forandret seg mye på 100 år.

- I dag er store deler av sentrum,blant annet Karl Johans gate, noksåintakt.

- Men Vaterland ble sanert og erhelt borte. 11916 ble den gamle bydelen i Kvadraturen, mellom Akershusfestning og Stortorget, revet og erstattet av moderne og store byg-ninger, opplyser Bing.

Hesten var lenge viktigste transport- og fremkomstmiddel, om duville frakte varer eller ta deg frem ihovedstaden.

Det ble satset mye på kollektivtransporten. 11917 ble Ekebergbanenåpnet. Det var den første forstadslinjen til de sørlige og østlige bydelene.

Utover på 1920-tallet ble biler, busser og lastebiler, et mer og mer vanlig innslag i gatebildet.

- På begynnelsen av 30-tallet haddebilen nesten erstattet hesten. Detteskapte problemer. Ikke minst fortrafikkonstablene som kom fra landetog slett ikke var vant til motorisertekjøretøy. Vi snakker om en by somikke var regulert for noe annet ennhest og kjerre, påpeker Bing.

- Finnes det noe fra Kristiania og detgamle Oslo som er verdt å savne?

- Noe av det triste er at alle despesialiserte småbutikkene somfantes i Oslo er borte for lenge siden.Det var en by full av mindre be-drifter. Ikke minst små hoteller somstort sett var eid og drevet av kvinner, opplyser Bing.

KOLLEKTIVT: Denne bussen gikk fra sentmm tilAbildsø. Herfrå Lilletorget i 1925.

E-post: espen.amold.hansen@vg.no

Alle foto: NARVE SKARPMOEN/ATELIER SKARPMOEI

FREDELIG: Mann med barnevognpå Eidsvolls plass i 1905.

SONUåERs Jenter i solen på Verdens Gangs Solkoloni 1920.

SlJ måå an ...1 UL 4 jm . MKT^UI Jw&F~ .:^^r/^Jt^B

'l^MHH|: ;.jfl 1| ' i| J %"' 7;f I’ '4 y V - • ' /; ilj| H^N^-9

M~ ~ H| 8 '

ttu « *** yr j I

I

Hr