INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA Sept... · 2. Each FoN member should address the same...

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP DATO 22.09.2011 FORSKINGSNEMNDA STED: Biblioteket (Tårn) MØTETID: 1015-1430

INNKALLING TIL MØTE I FORSKINGSNEMNDA 22.09.2011

Saksliste VEDTAKSSAKER 44/2011 Godkjenning av saksliste.

Godkjent møtebok fra 31.05.2011 45/2011 Endring PhD-forskriftens § 10-4. Kreditering av vitenskapelige publikasjoner til

institusjoner. 46/2011 The purpose with sabbaticals at UMB 47/2011 Forskningsinfrastruktur – ny fordelingsprosess for interne midler DRØFTINGSSAKER 48/2011 Fra ”Forskdok” til ”CRIStin” – endringer i formidlingskomponenten 49/2011 Prinsipper for fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger

ved UMB 50/2011 ”Open Access”-publisering ved UMB 51/2011 Strategien for Matområdet ved UMB INFORMASJON 52/2011 A. US-møte 24.08.2011 (munnlig)

B. Vitenskapelig publisering 2011 (halvårs evaluering) C. Regionale forskingsfond –utlysingar D. Utlysinger fra NFR E. DNU (munnlig) F. Informasjon om EU søknader G. Resultat av tideling av stipendiat- og post doc- stillinger innenfor

Matområde 2011 H. Fagdag i fornybar energi på Campus Ås - Kunnskap og dialog for innovasjon I. Val av forskargrupper ved senter for grunnforsking (CAS) 2012-2013

og 2013/2014 J. Kommersialiseringscamp for unge forskare og PhD-kandidater K. Nominering til nivå 2, 2012 L. PhD-studenterne som forskings resurs - Notat frå PhD-grupe M. Evaluering av doktorgradsdutdanningen i Norge

53/2011 Eventuelt Meld forfall til Andreas Åkerstrøm på e-post [email protected] UMB, 14.09.2011 Ragnhild Solheim Forskningsdirektør

mailto:[email protected]�

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA 1

1

MØTEBOK

Møte i Forskingsnemnda 31.05.2011

Til stades: Dag Austbø, forskingsleider ved IHA Gerd Vegarud, forskingsleider ved IKBM Annegreth Dietze-Schirdewahn, forskingsleider ved ILP Tron Eid, forskingsleider ved INA Jan Mulder, forskingsleider ved IPM Eirik Romstad, forskingsleider ved IØR Nils Bjugstad, forskingsleider ved IMT Ruth Haug, prorektor for forsking og leider av Forskingsnemnda Sheena Gilchrist Lisland, representant for teknisk-administrativt tilsette Pål Vedeld, vara representant for Noragric Anders Myhr, representant for stipendiatane Øystein Johnsen, instituttleider IPM (sak 40/2011) Forfall: Tor Arve Benjaminsen, representant for Noragric

Anders Eika, student Marte Skogen, student

Frå sentraladministrasjonen: Colin Murphy vara for Forskingsdirektøren Elin Kubberød, saksbehandlar Andreas Åkerstrøm, saksbehandlar Eli Marie Næss, saksbehandlar Møteleider: Ruth Haug (og Nils Bjugstad) Møtebok: Andreas Åkerstrøm.

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA

FON-SAK 36-43/2011 MØTEBOK FRÅ 31.05.2011 GODKJENT PER E-POST 15.06.2011

FON-SAK 36-43/2011

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKNINGSNEMNDA 2

Sak 36/2011 Innkalling og saksliste Dokument:

a) Innkalling med saksliste b) Vedlegg:

Møtebok frå FoN-møte 11.05.2011 Vedtak:

Innkalling og saksliste godkjent

Sak 37/2011 Kvalifiseringsstipend for Kvinner Dokument:

a) Saksframlegg b) Vedlegg

1. Call for funding 2. Applications

Vedtak:

1. To award Siri Eriksen (Noragric) and Kari Klanderud (INA) grants to qualify towards full professorship.

2. FoN asks the departments with few women in academic positions to work continuously to secure increased amount of women in both associate and full professor positions. Department heads should work together with the central administration so that UMB will reach the strategic goal of 30 % women professors by 2020.

Sak 38/2011 Næringslivs- og forvaltningssamarbeid Dokumenter:

a) Saksframlegg b) Vedlegg: Presentasjon i møte

Vedtak:

1. FoN tar Næringslivskontorets innspill til etterretning. 2. Næringslivskontoret følger opp de innspill som kom opp i møtet direkte med

forskningslederne ved de forskjellige instituttene. 3. Næringslivskontoret vil melde tilbake til FON på et passende tidspunkt i løpet av høsten

2011.

FON-SAK 36-43/2011


Sak 39/2011 Mandate for evaluating the quality of scientific publications

from UMB and how to reach the vision of “More and Better Research – Mer og Bedre forskning”

Documents a) Item draft:

Vedtak:

1. The group should have as mandate to assess how to achieve more and better research (mer og bedre forskning) at UMB

2. Each FoN member should address the same question and forward maximum one page assessment to the department of research ([email protected]).

3. The department of research will send out a time line including a deadline for when this work shall be done.

Item 41/2011 DNU samfunnsoppdrag - oppfølging.

Documents a) Item draft b) Appendix

1. Utkast til US høringssvar om DNU:s samfunnsoppdrag

Vedtak: 1. FoN støtter US sitt forslag til samfunnsoppdrag.

Sak 40/2011 Matområdeutredningen Dokument:

a) Saksframlegg b) Vedlegg: Presentasjon i møte

Vedtak:

1. FoN ber Mat-gruppa ta inn kommentarene som kom frem i møtet i sitt videre arbeid. 2. Powerpointpresentasjonen til Øystein Johnsen legges ved referatet når referatet sendes ut. 3. Mat-gruppa levererer endelig rapport i starten av høsten 2011 og FON vil da få rapporten

til uttalelse.


FON-SAK 36-43/2011


Sak 42/2011 Informasjonssaker

Dokument: A. US-møte 01.04.2011 (munnleg) B. Soria Moria søknader C. Kvalifikasjonsrammeverket i PhD-utdanninga (muntlig) D. Utlysingar frå NFR og andre relevante kjelder

Sak 43/2011 Eventuelt

1. FoN gratulerer Ågot med ny datter og ber Ragnhild Solheim overbringe en hilsen fra FON.

2. Open Access – FON anbefaler at neste møte holdes i biblioteket med en diskusjon om open access og vurdering av forskjellige muligheter for å styrke open access publisering.

3. FoN etterspurte en videoveileder om bruk av CRISTin. 4. Første FoN møte til høsten er planlagt til 22.09.2011. FA sender

rundt forslag til møteplan for høsten sammen med referatet.

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA MØTEDATO 22.09.2011

1302 1901

Sak 45/2011 Endring PhD-forskriftens § 10-4. Kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner.

Dokumenter: a) Saksframlegg b) Vedlegg:

a. Brev fra UHR til medlemsinstitusjonene, datert 21.06.11 b. Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner c. Beslutt i saken fra SN 14.09.2011 (SN sak 37/2011)

Forslag til vedtak:

1. Ordlyden i PhD-forskriftens § 10-4 endres til: 2. § 10-4 ”Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til

institusjoner”1

3.

skal legges til grunn for adressering av vitenskapelige publikasjoner som inngår i doktorgradsarbeidet. Krav til medforfatterskap skal praktiseres i henhold til Vancouver-reglene.

4. PhD-forskriftens utfyllende bestemmelse Ad 10-4, endres til: 5. Ad 10-4 UMBs offisielle omslag for PhD-avhandlinger skal brukes. Dersom PhD-studenten er ansatt ved eller

deltar i et felles gradssamarbeid med en annen institusjon, kan denne institusjonens adresse føres opp på omslaget i tillegg til UMBs adresse.

Ås, 06.09.2011 Ragnhild Solheim Ole Jørgen Torp Forskningsdirektør Studiedirektør

1 Anbefalt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) 29.04.11, Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) 09.06.11 og Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning 04.05.11.

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKNINGSNEMNDA

FON-SAK NR: 45/2011 SAKSANSVARLIG: OLE-JØRGEN TORP OG RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: KARI MOXNES ARKIVSAK NR:

FON-SAK 45/2011 1


Bakgrunn

Kreditering av vitenskapelige publikasjoner som inngår i et doktorgradsarbeid har vært et diskusjonstema mellom UMB og samarbeidende parter (Bioforsk, Skog og landskap, Nofima m.fl.). Tilsvarende diskusjoner har foregått mellom andre vitenskapelige institusjoner og samarbeidsparter. For å unngå fremtidige konflikter, som svært ofte vil ramme doktorgradskandidaten, og koordinere praksis, har Universitets- og høgskolerådet sammen med Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og nasjonalt samordningsorgan for helsefaglig forskning (NSG), utarbeidet og i 2011 anbefalt ”Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner”. UHR understreker i sitt brev til sine medlemsinstitusjoner, av 21.06.2011, at hovedregelen er at doktorgradskandidat skal føre opp både gradsgivende og samarbeidende institusjoner som inngår i avhandlingsarbeidet. Det forutsetter at begge parter faktisk bidrar med veiledning på kandidatens publikasjoner. Retningslinjene understøtter med dette partenes felles ansvar overfor kandidaten i PhD-udanningen.

Forskningsdirektørens og Studiedirektørens vurdering Studiedirektøren og forskningsdirektøren tilrår at UMB endrer våre bestemmelser om adressering av publikasjoner som inngår i doktorgradsarbeidet, slik at UMB følger de nasjonale retningslinjene som Universitets- og høgskolerådet (UHR) har utarbeidet i samarbeid med Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) og nasjonalt samordningsorgan for helsefaglig forskning (NSG). Studiedirektøren og forskningsdirektøren tilrår derfor at PhD-forskriftens §10-4 endres fra: § 10-4 PhD-studenten skal føre opp Universitetet for miljø- og biovitenskap som (en av) adresse(ene) på publikasjoner og andre arbeider som inngår i doktorgradsarbeidet. Dette gjelder også arbeider som helt eller hovedsakelig er utført under PhD-utdanningen, men som publiseres senere. Til: ”Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner”2

PhD-forskriftens utfyllende bestemmelse Ad 10-4, endres fra:


Ad 10-4 UMBs offisielle omslag for PhD-avhandlinger skal brukes. PhD-studenten skal bruke UMB som forfatteradresse på alle foredrag, artikler, publikasjoner, presentasjoner, posters og lignende som inngår i arbeidet. Dersom PhD-studenten er ansatt ved eller deltar i et felles gradssamarbeid med en annen institusjon, kan i tillegg denne institusjonens adresse føres opp. 2 Anbefalt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) 29.04.11, Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) 09.06.11 og Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning 04.05.11.

FON-SAK 45/2011 2


Til: Ad 10-4 UMBs offisielle omslag for PhD-avhandlinger skal brukes. Dersom PhD-studenten er ansatt ved eller deltar i et felles gradssamarbeid med en annen institusjon, kan denne institusjonens adresse føres opp på omslaget i tillegg til UMBs adresse.

Vedlegg c FoN 45/2011


SN 14.09.11 Saksnummer: 37/2011 Endring PhD-forskriftens § 10-4. Kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner. Dokumenter:

a) Saksframlegg b) Vedlegg:

1) Brev fra UHR til medlemsinstitusjonene, datert 21.06.11 2) Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til

institusjoner

Forslag til vedtak (slik det var lagt fram for behandling i SN-møtet 14.09.11) Ordlyden i PhD-forskriftens § 10-4 endres til: § 10-4 ”Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner”1


PhD-forskriftens utfyllende bestemmelse Ad 10-4, endres til: Ad 10-4 UMBs offisielle omslag for PhD-avhandlinger skal brukes. Dersom PhD-studenten er ansatt ved eller deltar i et felles gradssamarbeid med en annen institusjon, kan denne institusjonens adresse føres opp på omslaget i tillegg til UMBs adresse.

Vedtak endret i tråd med Arne Tronsmos forslag til/i møtet 14.09.11: Ordlyden i PhD-forskriftens § 10-4 endres til: § 10-4 ”Veiledende retningslinjer for kreditering av vitenskapelige publikasjoner til institusjoner”(se http://uhr.no) skal legges til grunn for adressering av vitenskapelige publikasjoner som inngår i doktorgradsarbeidet. Krav til medforfatterskap skal praktiseres i henhold til Vancouver-reglene. PhD-forskriftens utfyllende bestemmelse Ad 10-4, endres til: Ad 10-4 UMBs offisielle omslag for PhD-avhandlinger skal brukes. Dersom PhD-studenten er ansatt ved eller deltar i et felles gradssamarbeid med en annen institusjon, kan denne institusjonens adresse også føres opp på omslaget. Hovedregelen er at en PhD-student skal føre opp både UMB og eventuell samarbeidende institusjon på alle foredrag, artikler, publikasjoner, presentasjoner, posters og lignende som inngår i arbeidet. Forutsetningen for at en institusjon skal oppgis som adresse i en publikasjon er at den har gitt et nødvendig og vesentlig bidrag til, for eksempel aktiv utøvelse av veiledningsansvar, eller grunnlag for en forfatters medvirkning til det publiserte arbeidet. Hvis bidraget er veiledning, kreves det mindre bidrag enn det som er nødvendig for at en veileder selv skal være medforfatter på det aktuelle arbeidet.

1 Anbefalt av Universitets- og høgskolerådet (UHR) 29.04.11, Forskningsinstituttenes fellesarena (FFA) 09.06.11 og Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning 04.05.11.

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES RESEARCH COMMITTEE MEETING DATE SEPTEMBER 22 2011

1302 1901

Item 46/2011 The purpose with sabbaticals at UMB

Documents a) Item draft b) Appendix:

1. 2.2.7 Retningslinjer for tildeling av forskningstermin for vitenskapelige stillinger – forslag fra forskningsavdelingen 2011.09.07 (in Norwegian)

Suggested reading 1. 2.2.7 Retningslinjer for tildeling av forskningstermin for vitenskapelige – original (in Norwegian) Proposed decision:

1. FoN suggests appendix 1 (2.2.7 Retningslinjer for tildeling av forskningstermin for vitenskapelige stillinger – forslag fra forskningsavdelingen 2011.09.07) as the new guidelines for sabbaticals at UMB.

Ås, September 14, 2011 Ragnhild Solheim Director of Research

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES RESEARCH COMMITTEE (FON)

FON-ITEM NO: 46/2011 RESPONSIBLE PERSON: RAGNHILD SOLHEIM EXECUTIVE OFFICER: ANDREAS ÅKERSTRØM REF NO:

http://www.umb.no/statisk/personalhandbok/kap2/22_7.htm�

SAKSFRAMLEGG FON-SAK NR: 46/2011


Background Scientific employees at UMB has, as part of their employment contract, a stipulated right to a sabbatical every 7th year. This applies to all faculty including full professors, associate professors and researchers holding a PhD degree. For female faculty members employed as associate professors sabbaticals can be granted every 5th year. The rules and regulations pertaining to sabbaticals are provided in the guideline for sabbaticals at UMB (Retningslinjer for Forskertermin). Faculty staff applies to their respective Departments for sabbaticals. In many instances this is a straightforward and relatively easily handled process. But there are also instances or cases where the guideline is not strictly adhered to. Some department heads find the guideline quite imprecise and somewhat unclear in parts, which can make it difficult to ascertain if an applicant fulfills all requirements for being granted a sabbatical. Furthermore, the guideline does not provide any targets for what is expected to be achieved during the sabbatical, in the form of publications or other academic outputs. The Research Director believes it is necessary to discuss whether the current praxis with sabbaticals is appropriate for furthering research and research quality at the university. Main issues discussed internally have been:

• Can a Department Head or Board reject an application for sabbatical? And if so, on what grounds? - If for instance the Faculty has not been research active the last couple of years? - If the Department does not have the financial means to support sabbaticals the current

year? Who decides what sufficient financial means imply? - If one cannot find a suitable replacement for the applicants teaching responsibilities?

• Should there be a minimum requirement of publication points and/or other research performance targets prior to the year in which a sabbatical is asked for?

• Should supervising PhD-students count as lecturing, administrative responsibilities or as part of scientific research?

• What responsibility has a PhD-supervisor during the sabbatical? • Should the up-coming sabbatical be granted on basis of research performance in the previous

years? • What is the common praxis used in granting sabbaticals at the different departments and are

there differences between departments? • Should the sabbatical be considered as a right of the employee or a strategic tool for the

University? Should it be considered to be a sort of award?

Other Norwegian Universities All Norwegian Universities have guidelines for “sabbaticals” similar to UMB with some minor differences. UiT states that a sabbatical at UiT is a strategic tool and not a given right for faculty. However, both UiB and UiO describe the “sabbatical” as “a tool for the employee

to gain more continuous time for doing research”.

At UiB they grant sabbatical exclusively based on scientific merit and state in the first sentence, under the heading “Granting a researcher leave”, that “a research leave is awarded following an academic assessment of the faculty applicant...”. This more precise measure using scientific merit for awarding

http://www.umb.no/statisk/personalhandbok/kap2/22_7.htm�



sabbaticals is also reflected in the guidelines at UiT. The guideline from UiT state that you have to achieve an average of 0.5 publication points

per year during previous years to be awarded a sabbatical.

In addition, UiT use a set of criteria for ranking the applicants. These are: publication points, research activity and networking, number of research applications and their success rate and number of PhD/master students the applicant has supervised in previous years. UiO has rather similar guidelines as UMB, but also uses “amount of research conducted

during the previous years” as criteria for ranking the applicants.

Proposed changes to the current guidelines We propose that most of the text should be left as it is or only slightly re-written or re-arranged in an effort to make content more clear. In a couple of places we propose, however, major changes in the guideline. The first proposal for changes is located under section “1. Formål” and states that a sabbatical should not be considered an automatic right of academic staff at UMB, but rather be regarded as a strategic tool for the university. The second proposed change is based on the guideline at UiB and is part of the section “6. Rapportering” in the UMB guideline and states that to be eligible for a new sabbatical in the future the report evaluating to what degree the granted sabbatical has achieved stated goals must have been handed in to the Department no more than two months after terminating the sabbatical. We have also separated between students on master level and PhD candidates in the proposed new guidelines under section “3. Kriterier for tildeling”. These changes are highlighted in the document (appendix 1.) with italic blue text. Changes merely concerning wording are not highlighted. Assessment by the Director of Research Some Heads of Departments find the present guideline for granting sabbaticals unclear. The guideline should be altered in order to more clearly state UMB`s purpose with the sabbaticals. The Director of Research suggests a revised guideline which focuses mainly two new elements: research sabbatical as a strategic tool for the university and amount of research conducted during previous period, as criteria for granting sabbatical.

APPENDIX 1 FON-ITEM 46/2011 1


2.2.7 Retningslinjer for tildeling av forskningstermin for vitenskapelige stillinger - UMB (Forslag 07.09.2011

Vedtatt av Høgskolestyret 24.04.2002) Gjelder fra og med 01.04.2002. I forbindelse med universitetsstatus fra

01.01.05 er navnet endret i teksten til UMB.

)

1. Formål UMB har som mål å øke kunnskapsproduksjonen innen alle fagområder. Forskningstermin er et strategisk virkemiddel som skal bidra til god faglig utvikling av universitetet. Forskningstermin er en faglig stimuleringsordning og ikke en automatisk rettighet for tilsatte i vitenskapelig stilling ved UMB. Forskertermin er et virkemiddel for å gi faglige tilsatte en reell mulighet til å drive sammenhengende forsknings- og utviklingsarbeid; enten det er fordypning i egen forskning, utvikling av nye prosjekter, eller etablering av forskningsrelatert samarbeid med andre miljøer, nasjonalt og internasjonalt. Videre skal forskningstermin også stimulere og styrke søkerens fagmiljø. Ordningen med forskningstermin kan også benyttes til faglig omstilling og til å nå mål om økt internasjonalisering blant vitenskapelig tilsatte.

2. Hvem kan søke Alle fast tilsatte i vitenskapelig stilling med normale undervisningsplikter har rett til å søke et års forskningstermin etter 6 års tjeneste. Denne retten er betinget av at den tilsatte legger fram en tilfredsstillende plan for den forskning som det tas sikte på å utføre i forskningsterminen. Ordningen med forskningstermin kan benyttes fleksibelt innenfor instituttets økonomiske rammer og under forutsetning av at instituttets ansvar for undervisning og veiledning ivaretas på en forsvarlig måte. For kvinner i førsteamanuensisstilling innvilges forskningstermin hvert 5. år (2 ganger de første 10 år), etter en opptjeningsperiode på 4 år, som ledd i kvalifisering til toppstilling. Rektor har ifølge Universitetsloven § 9 nr 5 rett til ett år faglig oppdatering når funksjonstiden er ute. Etter å ha fungert i to fulle perioder, kan rektor innvilges inntil to års faglig oppdatering. Vitenskapelig tilsatte som velges til krevende verv, som f eks prorektor eller instituttleder, får godskrevet ett år ekstra opptjeningstid når funksjonsperioden er over. Det kan søkes om forskningstermin med full lønn i inntil 1 år. Forskningsterminen kan organiseres på en annen måte dersom den enkelte søker ønsker det og instituttstyret finner at det er mulig å gjennomføre av hensyn til instituttets undervisnings- og veiledningsoppgaver. Rett til å søke forskningstermin forutsetter at den tilsatte har utført fastsatte (eller avtalte) undervisnings- og administrative oppgaver ved UMB i hele opptjeningsperioden. Dersom særlige grunner taler for det, kan instituttstyret innvilge søknader om forskningstermin etter kortere opptjeningstid. Fravær pga. fødselspermisjon skal ikke trekkes fra ved beregning av forskningstermin. Dette gjelder også i forbindelse med adopsjon, mens annen rettighetsbestemt permisjon ikke gir tilsvarende rett.



3. Kriterier for tildeling For at et institutt• Aktuelt institutt må finne søkerens arbeidsplan for forskningsterminen tilfredsstillende

skal kunne tildele Forskningstermin skal følgende kriterier være oppfylt:

• Hensyn skal tas til arbeids- og budsjettsituasjonen ved enkelte forskningsgruppe • Undervisningsbehov skal være tilfredsstillende ivaretatt • Det skal sørges for at veiledningsforhold til mastergradsstudenter kan videreføres på

tilfredsstillende måte • Samtlige veilederoppgaver for doktorgradsstudenter må være ivaretatt For å få innvilget forskningstermin skal følgende kriterier være oppfylt for søker• Søkerens arbeidsplan for terminen skal være godkjent av instituttet

:

• Søkeren skal ha publisert i tellende kanaler i opptjeningstiden • Alle forskningsresultater som er med i vurderingsgrunnlaget skal være registrert i

forskningsdokumentasjonssystemet som UMB bruker • Søkere fra fagmiljøer hvor vitenskapelig publisering ikke er en vanlig/naturlig

formidlingsform, skal i opptjeningstiden ha offentliggjort sine forskningsresultater i kanaler som er tilpasset deres faglige virksomhet

• Søkeren må ha oppfylt sine forpliktelser når det gjelder undervisning og veiledning

4. Søknadsbehandlingen Søknad om forskningstermin avgjøres av instituttstyret. Søknaden skal inneholde: • Opplysninger om tid for og varighet for forskningsterminen • Mål og plan for det faglige arbeid som skal utføres • Plan for rapportering og oppfølging av arbeidet • Finansieringsplan • Redegjørelse for hvordan vikarspørsmålet er planlagt løst Ved vurdering av søknadene skal følgende legges til grunn: • Hvordan søkerens plikter overfor instituttet planlegges ivaretatt under permisjonen • Tidligere forskningstermin og eventuelle avbrudd i arbeidsforholdet • Planen for det faglige arbeidet som skal utføres, herunder hvordan dette er forankret i

UMBs strategiske plan og i forskningsstrategien, gjennomføringsplanen og finansieringsplanen

• Søkerens faglige produksjon • Søkerens undervisningsomfang, herunder veiledning av doktorgrads- og

hovedfagsstudenter • Søkerens administrative arbeid ved institusjonen Det skal inngås skriftlig avtale om gjennomføring av forskningsterminen på grunnlag av søknaden og styrets behandling av den. Avtalen undertegnes av instituttleder og den tilsatte som innvilges forskningstermin. Dersom det er behov for å prioritere søkere skal følgende kriterier vektlegges:



• Kjønnskvotering • Antall publikasjonspoeng i opptjeningsperioden • Omfang av forskningsformidling i opptjeningsperioden • Søknadsinitiativ og bevilgede midler fra eksterne finansieringskilder i

opptjeningsperioden • Antall uteksaminerte ph.d-/mastergradsstudenter i opptjeningsperioden • Særlig stort undervisningsansvar (ut over det som er vanlig for stillingen) i

opptjeningsperioden • Stort omfang av administrative oppgaver og utvalgsarbeid (ut over det som er vanlig for

stillingen) i opptjeningsperioden

5. Rettigheter og plikter Den tilsatte har permisjon med full lønn under forskningstermin, og er fritatt for undervisningsplikt, tilstedeværelsesplikt, kliniske og administrative plikter. Den som har forskningstermin har plikt til å konsentrere sin arbeidsinnsats om de(t) forskningsprosjekt(er) som danner grunnlaget for søknaden om forskningstermin. Det er ikke adgang til å påta seg arbeide, oppdrag, undervisning, eksamen, veiledning, verv eller annet som kan hindre eller sinke konsentrasjonen om forskningsoppgavene uten etter samtykke fra instituttet. I terminen kan den tilsatte legge sin forskningsvirksomhet til et annet egnet sted enn egen institutt. 6. Rapportering Det skal sendes beretning om resultatene og hvordan dette vil påvirke forskningsplanene videre til instituttet innen to måneder etter forskningsterminens avslutning. For at neste søknad om forskningstermin skal bli vurdert, er det en forutsetning at slik rapport er levert innen fristen og godkjent.

7. Søknadsfrist Søknadsfrist er 15. april. Søknader behandles av instituttstyret i løpet av mai måned.

8. Utsettelse av innvilget forskningstermin Tilsatte som har fått innvilget forskningstermin og av ulike grunner mener at tidspunktet må forskyves, må søke instituttstyret om dette.

9. Avslag på søknad Avslag på søknad om forskningstermin kan påklages til universitetsstyret innen to uker etter vedtaket i instituttstyret. Klagen må begrunnes.


1302 1901

Sak 47/2011 Forskningsinfrastruktur – ny fordelingsprosess for interne midler

Dokumenter: a) Saksfremlegg

Forslag til vedtak:

1. Forskningsnemnda anbefaler ny og forenklet intern tildelingsprosess for forskningsinfrastruktur som foreslått i saksfremlegget.

2. Forskningsavdelingen utformer format for investeringsplaner etter innspill som kom frem i møtet.

3. Forskningsnemnda anbefaler et årlig budsjett til forskningsinfrastruktur på 10-12 mill kroner.

Ås, 14.09.2011 Ragnhild Solheim Forskningsdirektør


FON-SAK NR: 47/2011 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD OG

ANDREAS ÅKERSTRØM ARKIVSAK NR:

FON-SAK 47/2011 1


Bakgrunn I sak 50/2010 vedtok FoN en anbefaling om å legge utstyrsbehovene inn som element i instituttenes årsplaner for 2011, og at forskningsavdelingen skulle lage formater for investeringsbehovene. Dette viste seg å være en krevende øvelse, og ble derfor ikke blitt fulgt opp videre under budsjettbehandlingen for 2011, følgelig ei heller i søknadsbehandlingen for tildeling av infrastrukturmidler for 2011. Det er derfor ønskelig å bringe opp forskningsinfrastruktur og egen ressursforvaltning av denne opp til ny behandling. UMBs strategi for 2010 – 2013 sier ”Gi forskergruppene bedre tilgang på oppdatert vitenskapelig utstyr og infrastruktur slik at forskergruppene kan vinne konkurranser om forskningsmidler og publisering”. Mye av UMBs forskning foregår på områder der utviklingen går svært raskt og der man er avhengig av ”tipp-topp” moderne infrastruktur og utstyr for å kunne være konkurransedyktige. Forskningsinfrastruktur og vitenskapelig utstyr er svært viktige strategiske kort nasjonalt og internasjonalt, og det er essensielt for UMB hvordan skal vi prioritere og hvordan skal vi arbeide for å sikre tilstrekkelig finansiering. NFRs program INFRASTRUKTUR omfatter kun utstyr av nasjonal karakter og med kostnadsramme over 2 mill kr. Midler til mindre utstyr i mellomklassen er for UMB strategisk svært viktig forskningsinfrastruktur til daglig forskningsvirksomhet og representerer volumet av utstyrsparken ved UMB. Slikt utstyr finansieres i liten grad av NFR og må derfor finansieres på annen måte. Midlene til forskningsinfrastruktur ved UMB har i lang tid vært svært begrenset. I 2009 var det 3,0 mill kroner tilgengelig til utstyr. Til tross for veldokumentert utstyrsbehov fra instituttene på over 50 mill kroner i 2010, var kun 3,5 mill kroner avsatt til intern fordeling (i tillegg ble ytterligere 1,2 mill kroner bevilget over revidert budsjett). Dette vitner om et stort gap mellom behov og muligheter og begrenser UMBs handlingsrom for å gjennomføre god og moderne forskning. Budsjettet for 2011 til utstyr er økt noe, til 5,3 mill kroner, men er fortsatt langt under det dokumenterte behovet. NFRs nye retningslinjer for finansiering betyr i realiteten at UMB selv må sikre kontinuitet i finansiering av utstyrsparken for å opprettholde god kvalitet i forskningen. Et reelt budsjettmål for utstyr bør i følge dagens behov ligge på 10-12 mill kroner årlig for å sikre høy kvalitet i forskningen ved UMB. Som et middel for å sikre felles prioritering av forskningsinfrastruktur, samt forutsigbarhet i hvilken infrastruktur instituttene kommer til å behøve investeringer i framtiden, foreslår Forskningsdirektøren at det utvikles en egen investeringsplan for vitenskaplig utstyr. For 2010 var det en konkurranseutsatt fellespott til fordeling med tilhørende utlysning, søknadsprosess, administrasjon og behandling i FoN. Dette fungerte etter hensikten, men gav lite innblikk i UMBs totale infrastrukturbehov over tid. Gjeldende praksis er noe administrativ tidkrevende og konkurranseutsetting med søknader skaper i seg selv en usikkerhet. For å minimere den administrative belastningen på den enkelte forsker og institutt foreslår Forskningsdirektøren at prosessen endres noe i forhold til tidligere år, for å skape større transparens og forutsigbarhet om finansieringsbehovet for forskningsinfrastruktur de kommende årene. De to viktigste argumentene for å endre på dagens praksis og etablere mer systematiske investeringsplaner er: 1. Et sterkt grunnlag for argumentasjon om investeringsbehovet på utstyrssiden i

budsjettprosessen ved UMB 2. Redusere de administrative oppgavene til forskere og instituttene

http://www.umb.no/statisk/forskningsavd/fon/2010/fon_121010_saksdokument_portf.pdf�

FON-SAK 47/2011 2


Forslag til prinsipper og prosess:

a) Hvert enkelt institutt prioriterer sine 10 viktigste behov for forskningsinfrastruktur for de kommende 3 år.

b) Investeringsbehovene gjelder for enkeltvise utstyrsenheter (inkluderer databaser og eInfrastruktur) i mellomklassen, definert fra 200 000 – 2 mill kr.

c) FoN fordeler midler etter investeringsplanene som oppdateres årlig av instituttene. 1. Investeringsplanen oppdateres innen 1. september hvert for å kunne brukes

som underlag for budsjettmessig argument for neste års budsjett (denne praksis gjelder fra 2013. For 2012 må investeringsplanene foreligge innen 20. desember 2011 som underlag for tildeling i FoN møte januar 2012)

2. FoN tildeler etter de prioriterte listene så snart budsjettet er vedtatt

Forskningsdirektørens vurdering For å foreta en best mulig fordeling av forskningsinfrastrukturmidler over tid er det viktig at UMB som helhet har god oversikt over reelle utstyrsbehov og at systemet for tildeling av midler er smidig, forutsigbart og ressursavlastende for instituttene og hver enkelt forsker. På denne måten blir det lettere å arbeide strategisk og langsiktig med å øke midlene til forskningsinfrastruktur fra alle typer finansieringskilder. Strategisk handlingsplan for forskning for 2010-2013 punkt 2.2 sier videre at ”UMB skal utvikle, effektivisere og profesjonalisere det forskningsadministrative støtteapparatet på institutt og sentralt nivå” med mål om å skape mer tid til forskning og publisering for den enkelte forsker. Det fremsatte forslaget har nettopp denne hensikten. Konkurranseutsetting av midler som i utgangspunktet er knappe i forhold til formålet, skaper usikkerhet for forskerne. For forskningsmiljøene er det viktig å vite at utstyrsbehovene står på investeringsplaner som har en varighet over flere år. På denne måten sikrer vi oss at nødvendig utstyr for daglig forskning får finansiering innen rimelig tidshorisont.


1302 1901

Sak 48/2011 Fra ”Forskdok” til ”CRIStin” – endringer i formidlingskomponenten

Dokumenter:


1. Sammenstilling av kategorier i Forskdok og CRIStin Forslag til vedtak:

1. FON slutter seg til forslag til endringer i formidlingsdelen i budsjettmodellen til UMB i forbindelse med overgang fra Forskdok til CRIStin

Ås, 14.09.2011 Ragnhild Solheim Forskningsdirektør


FON-SAK NR: 48/2011 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ÅGOT ÅKRA OG COLIN MURPHY ARKIVSAK NR:



Bakgrunn Formålet med framlegget er todelt. At:

- FON får innsikt i og kunnskap om status for overgangen fra Forskdok til CRIStin og den betydning det har for hva som skal telle i formidlingskomponenten i UMBs budsjettmodell.

- FON drøfter og beslutter om nødvendige tilpasninger og mindre endringer i formidlingskomponenten i UMBs budsjettmodell som følge av overgang fra Forskdok til CRIStin.

UMBs budsjettmodell gir uttelling for bestemte kategorier av forskningsformidling. Kategoriene er definert i Forskdok. Forskdok er nå faset ut og CRIStin er tatt i bruk. Men kategoriene som anvendes i CRIStin er ikke de samme som ble anvendt i Forskdok. Noen er nye, mens andre er definert på en annen måte. Det må tas beslutning om hvilke kategorier i CRIStin som skal gi uttelling i forskningsformidlingsdelen av UMBs budsjettmodell. Når det gjelder kategoriene i Forskdok som gjelder forskningsresultat (e.g. vitenskapelige publisering mv.) er disse overensstemmende med det man finner i CRIStin. Hoveddelen av dette dokumentet er identisk med det som ble lagt fram ILT og SLT 2. mai 2011. Dokumentet er utarbeidet av Ågot Åkra i Forskningsavdelingen. ILT og SLT sluttet seg til Forskningsavdelingens anbefalinger om hvilke kategorier i CRIStin som skal benyttes for registrering av forskningsformidling, men ønsket at FoN vurderer økonomiske konsekvenser av endringene. Vedlagt er en sammenstilling av kategorier i Forskdok og CRIStin. HOVEDPROBLEMSTILLINGER

1) Om overgangen frå Forskdok til CRIStin: Forskingsdokumentasjonssystemet CRIStin (Current research information system in Norway) ble innført 1.1.2011. Rapportering om vitenskaplig produksjon for publiseringsåret 2010 ble, etter pålegg frå KD, gjort via CRIStin. CRIStin skal framover være det eneste forskingsdokumentasjonssystemet i Norge. CRIStin skal benyttes av UoH-sektoren samt helse- og instituttsektoren. Modulen er nå i første omgang kalt Norsk vitenskapsindeks (NVI) i CRIStin. Etter hvert vil CRIStin bli bygd ut med flere moduler, bl.a. en prosjektdatabase. Mer informasjon om CRIStin-prosjektet finnes her: http://www.regjeringen.no/upload/KD/CRISTIN.pdf

• CRIStin bygger på Frida-systemet som UiO, UiB, NTNU, UiT mfl har brukt tidligere, og for disse har omleggingen til CRIStin trolig ikke medført store endringer. For UMB, derimot, som fram til nå har benyttet Forskdok, har omleggingen ført til mye ekstra arbeid, i stor grad fordi overføring av data frå Forskdok til CRIStin har vært mer problematisk enn antatt. UMB-biblioteket og flere av Forskdok-/CRIStin-kontaktene på

http://www.regjeringen.no/upload/KD/CRISTIN.pdf�



instituttene gjorde en stor ekstra innsats for å godkjenne 2010-publikasjoner for rapportering innen fristen 1. april.

• Alle tekniske feil som oppsto i overgangen fra Forskdok til CRIStin er i hovedsak rettet, og instituttene for uttelling i budsjettet i forhold til ajourført rapport over publiseringer.

• Det er også viktig å være oppmerksom på at det i CRIStin er mulig å registrere kommersialiseringsaktiviteter (patenter, lisenser og bedriftsetableringer). Fram til nå har slike opplysninger blitt innhentet av Økonomiavdelingen fra Næringslivskontoret. Denne registreringsmuligheten har manglet i Forskdok. CRIStin kan gjøre det lettere for UMB å holde oversikt over denne type aktiviteter.

• Noen forskere på UMB har benyttet Forskdok som prosjektdatabase. Det er uvisst om og evt. når prosjektdatabasen i Forskdok blir overført til CRIStin. Det må avklares både med BIBSYS og CRIStin-sekretariatet hvordan man best kan overføre overføre data fra ForskPro til CRIStin.

2) Uttelling for forskningsformidling i UMBs budsjettmodell etter overgang fra Forskdok til CRIStin Gjennom formidlingskomponenten i UMBs budsjettmodell har instituttene fått uttelling for publisering innen følgende kategorier i Forskdok:

– A17 - Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift – A18 - Artikkel i fag-/bransjetidsskrift – A42 - Kronikk i dags-/ukepresse – A43 - Intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter – D33 - Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse – D41 - Populærvitenskapelig foredrag – E21 - Kunstverk – E22 - Kunstutstilling – X15 - Deltakelse i radio/TV-program av faglig/populærvitenskapelig karakter

(For 2011 er uttellingen per formidlingsaktivitet 4653 kr, jf. årsplan for 2011, beregningsteknisk dokumentasjon.) Siden formidlingshendinger for 2010 ble registrert i Forskdok, vil uttellingen være basert på Forskdok-kategoriene. Formidlingsaktiviteter i 2011, derimot, må registreres i CRIStin. Men CRIStin-kategorier svarer ikke helt til Forskdok-kategoriene.

• CRIStin-sekretariatet har tidligere sagt at de vil bistå institusjonene i å definere forskdok-kategorier inn i CRIStin, men dette arbeidet har ikke vært prioritert til nå. Så vidt vi kjenner til, er det bare UMB og UiS av universitetene i Norge som gir uttelling for formidlingsaktiviteter. Det gjør at det er vanskelig å få gehør for slike problemstillinger hos CRIStin-sekretariatet.

• En sammenstilling av kategoriene i de to systemene følger vedlagt og skal illustrere problemstillingen. Videre følger eksempler på vanskelighetene med overføring av formidlingskategoriene fra Forskdok til CRIStin.

http://www.umb.no/statisk/okonomi/arsplan_2011.pdf�

http://www.umb.no/statisk/okonomi/arsplan_2011.pdf�



Følgende kategorier ser ut til å være mindre problematiske i forhold til formidlingskomponenten i budsjettmodellen:

– ”Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift” – ”Artikkel i fag-/bransjetidsskrift” – ”Kunstutstilling” – ”Kunstverk”

Artikkel i populærvitenskaplig tidskrift, artikkel i fag/bransjetidskrift og kunstutstilling er også egne kategorier i CRIStin. Når det gjelder kunstverk har CRIStin flere underkategorier under hovedkategorien kunstnerisk produksjon. Vi har valgt å inkludere arkitekttegning, teaterproduksjon og filmproduksjon som tellende for UMBs budsjettmodell, men har holdt musikkomposisjon og musikalsk framføring utenfor. Vi oppfatter ikke at dette hører med til kjerneområdene for forskningsformidling på UMB. Og inkludere teaterproduksjon kan være å gå litt langt, men vi har valgt allikevel å ta det med. Vi mener heller ikke det vil være riktig å inkludere billedmateriale (foto, diasserie, film, video, multimediaprodukt) som tellende kategori, fordi vi oppfatter at dette ikke samsvarer med hva man har lagt i kategorien kunstverk i Forskdok.

Kategorien ”Kronikk i dags-/ukepresse” er ikke definert i CRIStin. ”Kronikk i dags-/ukepresse” er, etter vår mening, å definere som et mediebidrag, men i CRIStin omfatter kategorien ”mediebidrag” følgande underkategorier:

- ”dokumentar” - ”programledelse” - ”programdeltagelse” - ”intervju” Kronikk er bare definert under hovedkategorien ”tidsskriftpublikasjon” i CRIStin og den er ikke definert med underkategorier som i Forskdok. Vi mener at det vil være riktig å inkludere kronikk som tellekant også i CRIStin, men vil måtte bare omfatte alle typer kronikker enten disse er i dags- og ukepresse eller i fagtidskrift eller i et annet trykt medie. Vi mener også at det vil være riktig å inkludere alle aktiviteter under ”Mediabidrag” i CRIStin som tellende kategorier. I tillegg til det som i Forskdok dekkes av kategoriene; ”deltagelse i radio-/TV-program av faglig/populærvitenskapelig karakter” og ”intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter” får man med dokumentar og programledelse. Begge former for forskningsformidlingsaktiviteter som det kan være naturlig å inkludere. Kategoriene ”Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse” og ”populærvitenskapelig foredrag” faller ikke inn under hovedkategorien ”konferansebidrag og faglig presentasjon”, med underkategoriene ”vitenskapelig foredrag”, ”populærvitenskapelig foredrag” og ”poster”. ”Konferansebidrag og faglig presentasjon” omfattar alle kategoriar av foredrag og poster som var definerte i Forskdok1

1 (D13 – Invitert foredrag ved internasjonal vitenskapelig konferanse, D16 – Foredrag ved internasjonal vitenskapelig konferanse, D23 – Invitert foredrag ved nasjonal vitenskapelig konferanse, D26 – Foredrag ved nasjonal vitenskapelig konferanse, D33 – Foredrag/ poster ved fagmøte/fagmesse, D42 – Gjesteforelesning, D41 – Populærvitenskapelig foredrag, D29 – Poster ved nasjonal vitenskapelig konferanse, D19 – Poster ved internasjonal vitenskapelig konferanse)

, og det er vanskelig å skille mellom ”forsking” og ”formidling”. Ved UMB var det i 2009 for eksempel gjort 590 registeringer i kategoriene ”foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse” og ”populærvitenskapelig



foredrag”. I kategoriene som vil inngå i CRIStin-kategorien ”konferansebidrag og faglig presentasjon” var det gjort totalt 1246 registreringer i 2009. Vi anbefaler at ”poster ved fagmøte/fagmesse” går ut som tellende kategori i budsjettmodellen og erstattes av CRIStins kategori som omfatter alle typer poster enten dette foregår på fagmøte/fagmesse, nasjonal eller internasjonal vitenskapelig konferanse.

3) ILT og SLT drøftet og støttet følgende forslag fra Forskningsdirektøren De avgjørende endringene er merket med rødt. Se også oversikten i vedlegget.

Forskdok-kategori Registrer i CRIStin som (hovedkategori – underkategori)

A17 - Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift

Tidskriftpublikasjon – Populærvitenskapelig artikkel

A18 - Artikkel i fag-/bransjetidsskrift Tidskriftpublikasjon – Artikkel i fag-/bransjetidsskrift

A42 - Kronikk i dags-/ukepresse Tidskriftpublikasjon – kronikk i alle typer trykte medier

A43 - Intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter

Mediebidrag – Intervju + de to nye kategoriene dokumentar og programledelse

D33 - Foredrag Konferansebidrag og faglig presentasjon – Populærvitenskapelig foredrag

/poster ved fagmøte/fagmesse D33 - Foredrag/poster Konferansebidrag og faglig presentasjon – Poster

på alle typer fagmøter, fagmesser, nasjonale og internasjonale vitenskaplige konferanser

ved fagmøte/fagmesse

D41 - Populærvitenskapelig foredrag Konferansebidrag og faglig presentasjon – Populærvitenskapelig foredrag

E21 - Kunstverk Kunstnerisk produksjon – Arkitekttegning, Filmproduksjon, Teaterproduksjon

E22 - Kunstutstilling Kunstnerisk og museal presentasjon – Kunstutstilling

X15 - Deltakelse i radio/TV-program av faglig/populærvitenskapelig karakter

Mediebidrag - Programdeltagelse

4) Vurdering av endringene

Vi tror totalt sett at endringene vil bety relativt lite i forhold til tildeling til de enkelte instituttene. Ideelt sett burde vi kunne finne ut hvilke effekter dette har for eksempel med utgangspunkt i tallmateriale fra 2009. Dette blir imidlertid vanskelig fordi våre forslag går i hovedtrekk ut på en viss utvidelse av hva som hører til enkelte kategorier. Ettersom disse aktivitetene ikke ble rapportert inn i Forskdok i 2009 (dokumentarfilm, programledelse, kronikker i andre trykte medier enn dags- og ukepresse) kan vi ikke gi noen tall for effekten. Vi anslår at det kan nok være at det forekommer en del kronikker i andre trykte utgivelser som fagblader, bransjeblader mv. Og at noen både har vært del- eller muligens hovedansvarlige for å lage en eller flere dokumentarprogrammer. Noen kan også ha hatt programledelsen av enkelte program på lokale eller i nasjonale medier. Men vi tror ikke



det kan ha vært svært mange. Den største endringen kan muligens være rapportering på postere. Tidligere så kunne man bare rapportere på fagmøte eller messe. Nå kan man inkludere alle typer postere. Spørsmålet er imidlertid i hvilken grad instituttene har holdt seg strengt til fagmøte eller messe, eller om de ikke også har inkludert nasjonale og internasjonale konferanser. Uansett, mener vi det vil være unaturlig ikke å ha disse med.

VIDERE FRAMDRIFT

• ILT og SLT har gitt sin tilslutning til Forskningsdirektørens framlegg om bruk av CRIStin kategorier

• FON drøfter og godkjenner framlegget til endringer i tellende kategorier i CRIStin som skal inn i formidlingskomponenten i UMBs budsjettmodell

• Endringer som delvis allerede har trådt i kraft følges opp overfor kontaktene på instituttene og instituttledere

• Ansvar for oppfølging: Instituttene, Forskingsavdelingen, Biblioteket, Økonomiavdelingen

FORSKNINGSDIREKTØRENS VURDERING Det er viktig at overgangen fra Forskdok til CRIStin blir så smidig som mulig. Det er også viktig at føringene for hva som skal telle i formidlingsdelen i UMBs budsjettmodell ivaretas, så langt rå er, ved overgangen til CRIStin. I vårt forslag har vi lagt vekt på at de Forskdok-kategoriene som ga uttelling i budsjettmodellen blir videreført så godt som mulig. Forskningsdirektøren ser det som naturlig at man skal ha mulighet for å registrere postere ved ulike evenementer som har formidling som formål, ikke bare postere på fagmøte eller fagmesse slik tilfelle var under Forskdok. Forskningsdirektøren mener at man kunne inkludere mediebidrag slik det er definert i CRIStin (omfatter dokumentar og programledelse utover intervju og programdeltakelse). Kunstnerisk produksjon inkluderer arkitektegning, filmproduksjon og teaterproduksjon. Disse endringene vil i følge tidligere registreringer medføre marginale utslag i fordeling av midler i UMBs budsjettmodell.

VEDLEGG 1 FON-SAK 48/2011 1


Sammenstilling av kategorier i Forskdok og CRISstin Forskdok-kategorier som har gitt uttelling i formidlingskomponenten i UMBs budsjettmodell er vist i rødt. CRIStin-kategorier som Forskningsdirektøren anbefaler skal gi uttelling i formidlingskomponenten i UMBs budsjettmodell er vist i uthevet brun farge.

CRIStin Forskdok

Hovedkategori Underkategori Tidsskriftspublikasjon Vitenskapelig artikkel A11 - Fagfellevurdert artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift

A12 - Artikkel i internasjonalt vitenskapelig tidsskrift A15 - Fagfellevurdert artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift A16- Artikkel i nasjonalt vitenskapelig tidsskrift

Vitenskapelig oversiktsartikkel/review

Populærvitenskapelig artikkel A17 – Artikkel i populærvitenskapelig tidsskrift Sammendrag/abstract A53 – Konferanseabstract i tidsskrift Kronikk A41 – Kronikk/anmeldelse i fagtidsskrift

A42 - Kronikk i dags-/ukepresse Leder Anmeldelse A19 – Bokanmeldelse i vitenskapelig tidsskrift

A41 – Kronikk/anmeldelse i fagtidsskrift Short communication

Leserinnlegg A52 – Debattinnlegg i tidsskrift Brev til redaktøren A51 – Brev til redaktør i tidsskrift Errata Intervju Artikkel i fag-/bransjetidsskrift A18 Artikkel i fag-/bransjetidsskrift

http://www.cristin.no/as/WebObjects/cristin.woa/wo/18.0.29.25.8.4.4.6.3.6.0.1�

















CRIStin Forskdok

Hovedkategori Underkategori Konferansebidrag og faglig presentasjon

Vitenskapelig foredrag

D13 – Invitert foredrag ved internasjonal vitenskapelig konferanse D16 – Foredrag ved internasjonal vitenskapelig konferanse D23 – Invitert foredrag ved nasjonal vitenskapelig konferanse D26 – Foredrag ved nasjonal vitenskapelig konferanse D42 - Gjesteforelesning

Populærvitenskapelig foredrag D41 – Populærvitenskapelig foredrag D33 – Foredrag/poster ved fagmøte/fagmesse

Poster D33 – Foredrag/poster D29 – Poster ved nasjonal vitenskapelig konferanse

ved fagmøte/fagmesse

D19 – Poster ved internasjonal vitenskapelig konferanse

Bok Vitenskapelig antologi Vitenskapelig monografi B11 – Vitenskapelig monografi Vitenskapelig kommentarutgave Leksikon B14 – Leksikon/oppslagsverk

Oppslagsverk B14 – Leksikon/oppslagsverk Populærvitenskapelig bok Lærebok B12 - Lærebok

Fagbok B13 - Fagbok Utstillingskatalog

Rapport/avhandling Rapport

C17 – Rapport i institusjonsserie C18 - Institusjonsrapport

Kompendium C12 - Kompendium

Doktorgradsavhandling C13 - Doktoravhandling






















CRIStin Forskdok

Hovedkategori Underkategori Lisensiatavhandling

Magisteravhandling C14 – Magisteravhandling

Mastergradsoppgave C16 - Masteroppgave

Hovedfagsoppgave C15 - Hovedfagsoppgave

Forskerlinjeoppgave

Del av bok/rapport Vitenskapelig Kapittel/Artikkel A22 – Artikkel i vitenskapelig antologi A25 – Artikkel i vitenskapelig serie

Populærvitenskapelig kapittel/artikkel

Leksikalsk innførsel A23 – Innførsel i leksikon/oppslagsverk

Forord

Innledning Annet A21 – Kapittel i lærebok

A24 – Kapittel i fagbok A31 – Kapittel i institusjonsrapport A32 – Kapittel i kompendium A33 – Konferanseabstract i rapport

Oversettelsesarbeide Kapittel/Artikkel Bok

Mediebidrag Dokumentar Programledelse Programdeltagelse Intervju

X15 – Deltagelse i radio-/TV-program av faglig/populærvitenskapelig karakter A43 – Intervju av faglig/populærvitenskapelig karakter
























CRIStin Forskdok

Hovedkategori Underkategori Kommersialisering Patent

Lisens Bedriftsetablering

Kunstnerisk og museal presentasjon

Museumsutstilling Arkitektutstilling Kunstutstilling E22 - Kunstutstilling Webutstilling Annet

Kunstnerisk produksjon

Arkitekttegning E21 – Kunstverk

Kunst- og billedmateriale X12 - Billedmateriale (foto, diasserie, film, video, multimediaprodukt)

Filmproduksjon E21 Kunst – verk

Teaterproduksjon E21 Kunst – verk

Musikk - komposisjon E11 – Musikk-komposisjon

Musikalsk framføring E13 – Musikk-konsert

Produkt Digitale læremidler Modell (arkitektur) Multimediaprodukt Musikk - innspillingsprodukt E12 – Musikk-innspilling Programvare X13 - Programvare Database Lydmateriale X11 - Lydmateriale (lydbånd, plate, CD) Annet produkt

Informasjonsmateriale Brosjyre Briefs

X99 – Uspesifisert formidling av FoU-resultater


































CRIStin Forskdok

Hovedkategori Underkategori Nettsider (opplysningsmateriale) Innledning i musikal og teaterprogram





1302 1901

Sak 49/2011 Prinsipper for fordeling av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger ved UMB

Dokumenter:


1. Retningslinjer for bruk at statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger ved UMB (versjon 10.02.2010, oppdatert ihht vedtak i US-sak 11/2010 den 28. januar 2010)

Forslag til vedtak: 1. FoN tilrår at fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger i 2012 skjer etter gjeldende

retningslinjer (jfr. versjon 10.02.2010, oppdatert ihht vedtak i US-sak 11/2010 den 28. januar 2010). FoN ser ikke grunnlag for å endre retningslinjene nå. I tillegg til gjeldende retningslinjer reserveres en stipendiatstilling til vinner av forskningsprisen i 2012.

2. Stillinger finansierte gjennom kvoteordningen blir fordelt etter samme retningslinjer som gjelder

for de statsfinansierte stipendiatstillingene og baseres på avtaler UMB eller instituttene har med land som er omfattet av kvoteordningen.

3. Retningslinjer for fordeling av stipendiat- og postdoktorstillinger bør gjelde for minst tre år, slik

at tildelingene blir forutsigelige.

4. Fordeling av stillinger i rektors pott må også være forutsigelige og transparent og bør følge gjeldende retningslinjer.

Ås, 14.09. 2011 Ragnhild Solheim Forskningsdirektør


FON-SAK NR: 49/2011 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: COLIN MURPHY OG ÅGOT ÅKRA ARKIVSAK NR:

SAKSFRAMLEGG FON-SAK 49/2011 1


Bakgrunn Stipendiater og postdoktorer utgjør en stor og viktig ressurs både for den enkelte fagmiljø og for UMB totalt. Det enkelte institutts og fagmiljøs mulighet til å utvikle sin forskning er avhengig av tilgang på stipendiat- og postdoc stillinger for å kunne rekruttere de beste forskertalentene. I rapporten ”PhD-studentene som forskningsressurs”, som ble lagt fram for FON i 2010, ble det gjort et forsøk på å se på PhD-studentenes bidrag til forskningsproduksjonen på UMB. PhD-ene var i perioden 2006 – 2009 medforfattere på 25 % av alle vitenskaplige publikasjoner. Dette gir, med noen forbehold, et inntrykk av PhD-studentenes samlede bidrag. Tilgang til stipendiat og postdoc stillinger kan tilflyte instituttene på mange måter e.g. gjennom et utall av ulike nasjonale og internasjonale prosjekter som forskerne, fagmiljøene og instituttene selv framskaffer, stillinger som ligger historisk fast i budsjettrammen til instituttet, stillinger som blir fordelt mellom instituttene basert på en fordelingsnøkkel fastsatt av US, stillinger som rektor rår over og fordeler og stillinger som er øremerket fra KD. Andelen av stipendstillinger som UMB selv rår over, hvori inngår de en får tildelt fra KD, er betydelig fra et år til et annet. Tilgang til stipendatstillinger vil naturlig nok ha en avgjørende innflytelse ikke bare på muligheten for enkeltforskere og forskergrupper til å utvikle seg og vokse, men på vitaliteten og levedyktigheten i fagmiljøene og ikke minst på innretningen av forskningen på UMB. Men det blir feil å se på stipendiater bare som et verktøy for å øke forskningsproduksjonen i et fagmiljø eller på et institutt. Stipendiater har også en egenverdi og innflytelse på fagmiljøer som ikke er så lett å måle e.g. modighet til å utfordre etablerte ”sannheter”, entusiasme, pågangsvilje og mange andre forhold som vil påvirke ethvert forskningsfelleskap. På den annen side så kan fagmiljøer, som for eksempel over en årrekke sultefôres på stipendiatstillinger, ha vanskelig for å utvikle seg uten en nødvendig gjenvekst, selv om de fra et nasjonalt forskningspolitisk og faglig ståsted har en åpenbar berettigelse. En forutsigelig tilgang til stipendiater betyr mye for utvikling av fagmiljøene. Ferdige stipendiater teller også mye i UMBs budsjettmodell. Svikt i tilgang til stipendiater vil dermed også ramme instituttenes økonomi. HOVEDPROBLEMSTILLINGER Et helt sentralt spørsmål er derfor hvordan UMB skjøtter sin fordeling av stipendiatstillinger på en måte som er til beste for å utvikle UMB som et forskningsintensivt universitet. Diskusjonen om hva som bør ligge til grunn for tildelingen er naturlig nok et årlig gjentagende og gjennomgående spørsmål. Spørsmålet har vært drøftet i FON i 2009 (Sak 57/2009), US i 2010 (sak 11/2010), FON i 2011 (Sak 3/2011) og US i 2011 (sak 10/2011). I forbindelse med forgående års tildeling har enkelte i US etterlyst en grundigere gjennomgang og vurdering av prinsipper for tildeling. Forskningsavdelingen er blitt bedt om å utarbeide et grunnlag til FON som drøfter, vurderer og eventuelt foreslår endringer i prinsippene og de konkrete kriteriene for tildeling av stillinger i 2012. Til dette hører også prinsipper for fordeling av kvoteplasser.



Gjeldende retningslinjer for fordeling av stipendiat og postdoktorstillinger ved UMB US vedtok i retningslinjene (sak 11/2010) i sitt møte 28. januar 2010. UMB har følgende kategorier av statsfinansierte PhD-stipend:

• Kategori 1: ligger i instituttenes budsjettrammer, som årlig vedtas av Universitetsstyret. Dette er i hovedsak tidligere vit.ass.-stillinger.

• Kategori 2: fordeles mellom instituttene etter en nøkkel vedtatt av styret • Kategori 3: tildeles av rektor etter en strategisk vurdering • Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene

av rektor Kategori 2, 3 og 4 ligger i en sentral stillingsbank sammen med postdoktorstillinger og ”overbookingsstillinger”. Overbookingsstillingene er opprettet for å kompensere for ledighet i stillinger ved UMB. Overbookingsstillingene disponeres av rektor og kan benyttes til stipendiat-, postdoktor- eller tidsbegrensede forskerstillinger (US-sak 27/2007 den 28. februar 2007). Når en stipendiatstilling i kategori 4 blir ledig benyttes den på nytt ved et institutt innen øremerket fagkategori. Stipendiatstillinger i kategori 2 og 3 omfordeles årlig av universitetsstyret og rektor. 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3. Stipendiatstillinger i kategori 2 fordeles mellom instituttene etter en fordelingsnøkkel basert på antall årsverk i stillingskode førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II og på gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per fagårsverk de siste tre årene. Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk hentes fra DBH og vektes likt (0,5 hver). Ledige postdoktorstillinger, overbookingsstillinger og stipendiatstillinger i kategori 3 fordeles årlig av rektor i henhold til UMBs overordnede strategi for 2010-2013 og kommende delstrategier med følgende mål: • støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen • videreutvikle forskningssamarbeid • møte politisk prioriterte områder • styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv Drøfting av prinsipper for tildeling 1) Instituttene som hovedadressat for stillingene Et grunnleggende prinspipp er at fordeling av stillinger skjer til instituttene og ikke til et lavere nivå som forskergruppe eller faggruppe. I et overordnet perspektiv kan det nok være at US, ledelsen ved UMB eller FON kan ha meninger om at det enkelte institutt ikke satser nok på et fagfelt som UMB bør bli sterkere på. Det kan også være at man vil ønske å styrke bestemte strategiske satsinger som går på tvers av instituttene enten dette er tematiske satsinger eller ulike typer sentre. Men det vil være galt om UMB skulle gripe unødig inn i dette systemet. UMB legger strategiske rammer og styringsparametre, men instituttene styrer. Generelt så bør derfor de fleste av de statsfinansierte stipendiat- og postdocstillingene fordeles mellom instituttene etter en gitt nøkkel. Samtidig som det er naturlig at et visst antall stillingene avsettes for bestemte strategiske satsinger slik man har gjort fram til nå e.g. kategori 3 som tildeles av rektor etter en overordnet strategisk vurdering. Et spørsmål er hvor mange stillinger dette bør



være i forhold til den samlede potten, om den bør varieres fra år til år avhengig av behov og hva som bør ligge av strategiske føringer for tildeling av disse stillingene. 2) Fordeling av stillinger i kategori 1: Stillinger i instituttets budsjettramme Stillinger i instituttets budsjettramme er historiske og samsvarer stort sett med de tidligere vit.ass stillingene og har følgende fordeling per 10. desember 2009. Tabell 1: Stipendiatstillinger i kategori 1 Institutt Antall IHA 2 IKBM 5 ILP 2 IMT 2 INA 4 IPM 8 IØR 1* Noragric 0 * Stillingen er omdisponert Det er ikke vært reist ønskemål eller innvendinger om at denne fordelingen skal eller bør endres. Til forsvar for dagens fordeling er at instituttet over tid har innrettet seg på å ha disse stillingene tilgjengelig og oppfatter stillingene som ”sine” dvs. tilhørende instituttet. Og omrokkere på fordelingen vil ikke bare bidra til å skape unødvendig motstand og usikkerhet. Det er kanskje uheldig at Noragric ikke har en eneste slik stilling. Noe som muligens beror på Noragrics fortid som senter og at man, i forhold til de øvrige instituttene, relativt nylig er blitt et institutt. Det kan muligens en gang i framtiden være behov for en omfordeling av disse stillingene dersom UMB vil komme til å befinne seg i en vanskelig økonomisk og rekrutteringsmessig situasjon. 3) Fordeling av stillinger i kategori 2 Det er i hovedsak fire muligheter for å fordele stillinger mellom instituttene i kategori 2:

1) Totalt antall fagårsverk (etter DBHs definisjon) per institutt 2) Totalt antall publikasjonspoeng per institutt 3) Totalt antall publikasjonspoeng per institutt per fagårsverk 4) Ulike kombinasjoner av de ovennevnte inndelingene

I det følgende er det foretatt en kort beskrivelse av de kategoriene og en enkel vurdering av hvordan dette vil slå ut på fordelingen. a) Totalt antall fagårsverk per år US vedtok i 2010 at man som årsverk skulle benytte tall for årsverk i stillingene førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II (førstestillinger) som underlag for beregningen. Det har vært en del diskusjon om ikke dette bør utvides til også å omfatte flere eller hele stillingsgruppen slik denne er definert i DBH. Dette gjelder undervisnings-, forsknings-, og



formidlingsstillinger og består av stillingene professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, dosent, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskaplig assistent. Med utgangspunkt i nøkkelen for fordelingen slik den var i fjor (50 % snitt for publikasjonspoeng per fagårsverk og 50 % antall årsverk i henhold stillingsgruppen førstestillinger) ble det gjort en beregning om man også for fagårsverk tar med hele stillingsgruppen undervisnings-, forsknings- og formidlingstillinger. Beregningen viser at stipendiatfordelingen for 2010 ville bli den samme (15 stillinger totalt til fordeling). Det er muligens derfor overdrevet å tro at en utvidelse av antall stillinger til å omfatte amanuensis, dosent, førstelektor, universitetslektor, forskar, postdoktor, stipendiat og vitenskaplig assistent vil få en betydelig innflytelse på fordelingen. Valgte man derimot bare å ta ut en eller flere stillingskategorier (e.g. stipendatstillinger) ville nok dette ha kunne ha en viss innflytelse. Vi har ikke foretatt en slik beregning. Sett i forhold til den nåværende nøkkelen så vil bruken av kriteriet totalt antall årsverk favorisere de store instituttene som IMT og IPM, mot en noe dårligere uttelling for IØR og Noragric. For INA, ILP, IHA og IKBM ville endringene ikke blitt så store og man vil havne omtrent der man er i dag. Det er mulig å tenke at stipendiater er noe ethvert institutt har rett på i forhold til sin størrelse (antall førstestillinger), uavhengig av hva som produseres av forskning fra instituttet totalt sett eller per årsverk. Men uansett hvordan et institutt gjør det mht. publisering bør instituttet kunne sikre at alle fagmiljøene har en viss tilgang på stipendiatstillinger. Man kan innvende at i dette ligger det lite eller ingen insitament. En ensidig fokusering på resultatoppnåelse (publisering, gjennomføringsgrad på stipendiatstillinger eller andre prestasjonsparametre) skal styre fordeling av stipendiatstillinger vil være å tøye målstyringsregimet vel langt. Det enkelte institutt må kunne sikre både muligheten for å utvikle spissforskningen og bredden i sine fag. Vi mener at dette er vektig argument som man må ta hensyn til.

b) Totalt antall publikasjonspoeng per institutt Totalt antall publikasjonspoeng per institutt fanger opp både størrelse på instituttene (antall ansatte som bidrar til publiseringen) og hva den enkelte publiserer. I forhold til dagens nøkkel vil IHA og INA dra fordeler, mot en noe dårligere uttelling for IØR og Noragric. Mens IKBM, ILP, IMT og IPM vil havne omtrent der de er i dag. Man skulle tro at både INA og Noragric ville dra fordeler av totalt antall publikasjonspoeng, men antall ansatte i førstestillinger er så vidt lav i forhold til noen av de store instituttene at det betyr mindre at publikasjonspoeng per ansatt ligger høyere enn hos de andre instituttene. Vi mener at det er uheldig at både INA, Noragric og delvis IØR skal komme uheldig ut fordi de har færre personer i førstestillinger samtidig som de publiserer i gjennomsnitt noe mer per fagårsverk enn de andre instituttene i de siste årene. Her bør det være en bedre balanse.

c) Totalt antall publikasjonspoeng per institutt per fagårsverk Sett i forhold til dagens nøkkel vil Noragric, INA og IØR få noe bedre utelling, mens IMT og delvis IHA og IKBM vil komme noe lavere ut. ILP vil være omtrent på samme sted. Det samme gjelder IPM. En interessant observasjon i forhold til de ulike alternativene er at ILP kommer ut med omtrent den samme fordelingen uavhengig av alternativ. Det samme kan delvis også sies om IKBM. Publikasjonspoeng per institutt per fagårsverk premierer jo ensidig publiseringspresentasjoner på instituttet. Vi mener at det er naturlig at instituttene bør få en viss uttelling for hvordan man utvikler seg publiseringsmessig. Å fordele stipendiatstillinger bare etter



antall ansatte i fagårsverk (eller førstestillinger) gir lite eller ingen insitament for å øke antall publikasjonspoeng som myndigheter og UMBs egen strategi etterspør. Ettersom man bruker gjennomsnittet for de siste tre årene vil dette også fange opp utviklingen over tid og ikke være en litt vilkårlig variasjon fra et år til et annet. Vi mener at dette også at dette er et vektig argument for å ha som prisnipp for fordeling av stipendiatstillingene.

d) Kombinasjoner av ovennevnte Den eksisterende nøkkelen er basert på 50 % vektlegging av henholdsvis gjennomsnittlig publikasjonspoeng per fagårsverk (DBH-definisjon) i de siste tre årene og antall årsverk (prof. og 1.aman pluss prof. II og 1. aman II) på instituttet. Denne fordelingsnøkkeen representerer ”premiering” for produktivitet og ivaretar tilgang på rekrutteringsstillinger for alle UMBs fagområder. Noragric, INA og IØR får noe utelling for høyere publisering samtidig som institutter som IHA, IMT, IKBM og IPM får uttelling for antall førstestillinger. ILP faller på mange måter mellom to stoler, mangel på antall førstestillinger og lavere publisering enn de andre instituttene gjør at de ikke når opp til samme nivå når det gjelder tildeling av stipendiatstillinger. Tabell 2: Oversikt over tildeling i stipendiatstillinger kategori 2 Institutt 2009 2010 2011 Totalt IHA 3 3 2 8 IKBM 3 3 2 8 ILP 1 2 1 4 IMT 2 3 2+13 7+1 INA 3 3 2 8 IPM 3+11 32 2 8+1 IØR 1 2 2 5 Noragric 1 3 2 6 Totalt 18 22 15 55 1= en stilling øremerket vinner av forskningsprisen i 2008 2= av stillingene er omdisponert til postdoktorstilling i 2009 3=en stilling øremerket vinner av forskningsprisen 2009 Fordelingskriterium i 2009 (FoN-sak 48/2008): 50/50 vekt på tal årsverk i stillingene prof., prof II, f.aman, f.aman II og sum publiseringspoeng siste tre år Fordelingskriterium i 2010 (FoN-sak 57/2009): 50/50 vekt på tal årsverk i stillingene prof., prof II, f.aman, f.aman II og gjennomsnittlig tal publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år Bortsett fra ILP og delvis IØR og Noragric, kommer de øvrige instituttene relativt likt ut, ved bruk av denne fordelingsnøkkelen, når man ser de tre siste årene under ett. Tilleggsvurderinger Overordnet sett er det naturlig å tenke seg at styringssignaler fra US og relevante deler av Strategisk handlingsplan for området forskning, PhD-utdanning, samarbeid med næringsliv og forvaltning (2010 – 2013) bør utgjøre et utgangspunkt for fordelingsnøkkelen for kategori 2 stillinger. I det følgende er gitt en kortfattet oversikt over noen styringssignaler og beslutninger som kan være avgjørende for valg av modell.



Øke publiseringen US har nylig drøftet strategiske satsinger. Tilbakemeldingene er at det i UMBs strategi er mange tiltak og man ser behovet for at UMB har fokus på noen utvalgte områder. Styret mener at man bør ha fokus på:

- Økt publisering - Studiekvalitet - Bedre håndtering av bygningsmassen.

I UMBs forskningsstrategi er målet definert som: ”Ha en gjennomsnittlig publiseringsaktivitet på ett publiseringspoeng per fagårsverk innen 2013”. Økt publisering følgelig et viktig mål på forskningssiden i de nærmeste årene. Man vet fra undersøkelse av publiseringsaktiviteten ved universiteter ofte er svært skjevfordelt. Et vanlig trekk er for eksempel at ca. 25 % av de vitenskaplige ansatte er forfattere på > 50 % av instituttets publikasjoner. Målet om ett publiseringspoeng per fagårsverk sier ikke noe om hvordan dette skal oppnås. Et tiltak som kan ha en viss effekt er at man premierer i enda sterkere grad institutter som har en høyt antall publikasjonspoeng per fagårsverk per år. Vi vil imidlertid advare mot å innrette absolutt alle forskingspolitiske tiltak mot å øke publiseringen på UMB. Hvorfor den enkelte, det enkelte fagmiljø, en forskergruppe eller et institutt publiserer mindre enn det man kanskje kunne forvente er sammensatt og mangesidig. Årsakene varierer fra forsker til forsker og det blir feil å tro at fordeling av stipendiatstillinger alene skal være noe insentiv for å øke publiseringen. Instituttene er allerede underlagt en rekke styringsparametre som helt eller delvis er ment som insentiv for økt publisering og mer forskningsaktivitet. Dette gjelder for eksempel publikasjonspoeng i budsjettmodellen, ferdige doktorgradsstudenter, EU-finansiert forskning, kriterier for prioritering av infrastruktursøknader mv. Nå kommer også antageligvis deltakelse i regionale forskningsfond inn som et element i forskningsdelen av budsjettmodellen. Vi mener at dette taler for at publisering bare bør utgjør en del av nøkkelen for fordeling av stipendiatstillinger i kategori 2. Fordeling for å oppfylle UMBs strategi for forskning 2010 – 2013 UMBs strategi for forskning inneholder en rekke hovedområder. De mest aktuelle områdene er (utover den som allerede er nevnt): Ha en forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen. Selv om det kan være vanskelig å tolke eksakt hva som ligger i dette kan det fra et visst ståsted se ut som man bør legge vekt på at valg av forskningstema bør ha direkte faglig nytte for undervisningen. Tøyer man argumentasjonen langt i forhold til fordeling av stipendiatstillinger kan man si at stillinger bør prioriteres til undervisningsområder hvor det p.t. foregår liten eller ingen forskning. Det kan virke søkt, men i sin ytterste konsekvens kan dette være en føring for fordeling av stipendiatstillinger. Men dette kan bli helt feil. Man kan ikke dytte stipendiatstillinger



på fagmiljøer der undervisning er førsteprioritet og hvor man ikke har noen tradisjon for å utføre omfattende forskningsvirksomhet. Stille krav til forskningsvirksomhet hos alle ansatte i vitenskaplige stillinger. Fordeling av stipendiatstillinger kan, som tidligere nevnt, ses som et virkemiddel for få opp og bidra til økt forskningsvirksomhet innenfor fag- eller forskermiljøer hvor det publiseres lite. Samforfatterskap med de fast vitenskaplige ansatte er jo vanlig i mange doktorsgradspublikasjoner. Især kanskje innen for naturvitenskaplige fag. Flere doktorgradsstipendiater vil kunne bidra til at publikasjonsfrekvensen også øker hos øvrige forskere innenfor et fagmiljø. Men det er vanskelig å tenke seg at man skal øremerke stillinger til fag eller forskergrupper hvor det publiseres lite. Slik som tidligere nevnte er ikke flere stipendiatstillinger nødvendigvis ikke svaret for det enkelte fagmiljø. Årsakene til at man henger etter med publiseringen beror på mange ulike forhold. Arbeide for å etablere robuste forskergrupper på alle områder i forskningsvirksomheten. Kritisk masse er ofte nødvendig for å få til robuste forskergrupper. I strategien går man ikke inn på hva som utgjør en robust forskergruppe eller hvordan den bør være sammensatt. Det interessant å merke seg at på andre læresteder gjør man forskjell på forskergruppene e.g. det utdanningsvitenskaplige fakultet ved UiO deler for eksempel forskergruppene inn i spissforskergruppe med særskilt høy kvalitet og publiseringstakt som har potensial for internasjonal toppforskning, intensivforskergruppe med høy kvalitet og høy publiseringstakt og forskergrupper som har gode forskningsmiljøer med tydelige forsknings- og utviklingsplaner (normalprofil). Akkurat som det er naturlig at man har et visst antall av seniorforskere, er det naturlig at forskergrupper bør innholde både stipendiater, post doc-er og også teknikere (naturvitenskaplige fag) eller andre administrativt tilsatte. Slik sett kan tilgang til stipendiatstillinger sies å være et virkemiddel for å få til robuste forskergrupper. Man kan se for seg at UMB har en gjennomgang av alle etablerte forskergrupper på UMB med tanke på størrelse, sammensetning, eksternfinansiering for å finne ut hvilke forskergrupper som er i åpenbart behov av stipendiater. Tildeling av noen av de statsfinansierte stillingene for dette kan være en mulighet. Men problemet er at dette blir et altfor uhåndterlig og upraktisk. Samtidig kan det være vanskelig å avgjøre hvilke grupper som mangler robusthet og hvor behovet er størst. Vi vil ikke anbefale denne løsningen. Tilrettelegge og koordinere forskning og forskningssamarbeid for å møte politisk prioriterte områder som er signalisert gjennom Forskningsmeldingen og utlysninger av eksterne midler. I forskningsmeldingen Klima for forskning (St.meld. nr. 30, 2008–2009) har regjeringen satt opp fem strategiske områder som forskningspolitikken skal innrettes mot:

- å løse globale utfordringer med særlig vekt på miljø-, klima-, hav-, matsikkerhet- og energiforskning

- god helse, utjevne sosiale helseforskjeller og utvikle helsetjenester av høy kvalitet - forskningsbasert velferdspolitikk og profesjonsutøvelse i velferdssektorenes yrker - et kunnskapsbasert næringsliv i hele landet - næringsrelevant forskning innen områdene mat, marin, maritim, reiseliv, energi, miljø,

bioteknologi, IKT og nye materialer/nanoteknologi I tillegg har Forskningsrådet, for eksempel spilt inn til departementene følgende områder som store satsinger for 2012:



- åpne konkurransearenaer for næringsliv og forskere - energi og miljøteknologi - klimaendringer og klimapolitikk - vitenskapelig utstyr og forskningsinfrastruktur

Man kan se for seg at fordeling av stipendiatstillingene kan være et virkemiddel for å oppnå denne målsettingen. Selv om den stikkordsmessige oppstilling rommer svært mye av det UMB allerede arbeider med kan det gjøres en vurdering om ikke enkelte av stillingene bør øremerkes innenfor de nevnte områdene. Selv om dette lar seg gjør er det et spørsmål om dette er hensiktsmessig. Spørsmålet er også om nasjonal forskningspolitikk og satsinger i Forskningsrådet skal ha eller i det hele tatt bør ha noen direkte innflytelse på fordeling av stipendiatstillinger. Skulle dette være et kriterium ville resultatet kunne være at fagmiljøer og forskergrupper som ligger faglig nær opptil nasjonale forskningspolitiske føringer ville fått en fordel. Vi mener at i likhet med en del av de andre føringene i UMBs forskningsstrategi at fordeling av stipendiatstillinger ikke er det riktige tiltaket. Bruke insentiver for å fremme kvalitet og kvantitet i forskningen. Dette sier vel i korthet at man bør både ha bredde og spiss i forskningen. Eller at man i forhold til fordeling av stipendiatstillinger både skal ta hensyn til kriterier som bidrar til å fremme og styrke kvalitet i forskningen og kriterier som bidrar til at forskningsvolumet økes. I det gjeldende regelverket er det tatt høyde for dette i fordeling av stipendiatstillinger i kategori 2 hvor antall årsverk på et institutt (prof I og II og 1.aman I og II) teller likt med antall publikasjonspoeng per fagårsverk (DBH-definisjon). Konklusjon For å sikre at instituttene har tilgang til stipendiater innenfor hele sitt fagområde uavhengig av publiseringsaktivitet mener vi at det er riktig at antall årsverk på instituttet (DBH-definisjon) utgjør en sentral del av fordelingsnøkkelen. Instituttene må både kunne sikre bredde og spiss i sin forskning. Vi mener også at det viktig at de gis en uttelling for publisering gjennom parameteren gjennomsnittlig publikasjonspoeng i de tre siste årene per fagårsverk per institutt. Det er vel kanskje naturlig for noen institutter å tenke at stipendiatstillinger er noe man får som en bonus som man er takknemlig for og tar imot, men ikke som en premiering for publiseringsinnsatsen. Budsjettmodellen, motivasjon for kvalifisering og andre forhold kan nok telle mer. Vi vil understreke at belønning i antall stipendiatstillinger for publikasjonspoeng per fagårsverk nok ikke alene bidra til økt publisering, men at dette er et av flere tiltak som totalt sett kan ha betydning for at publiseringen øker. Vår konklusjon er at fordelingen bør ta hensyn til begge disse parametrene. Vi anbefaler derfor at gjeldende retningslinjer opprettholdes. 4) Kategori 3: som fordeles av rektor etter en strategisk vurdering Iflg. retningslinjene skal 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3. I følge retningslinjene fordeler rektor også postdoktorstillinger og såkalte ”overbookingsstillinger”. Overbookingsstillingene er opprettet for å kompensere for ledighet i stillingene. De kan omfatte både stipendiat-, postdoktor- eller forskerstillinger. Fordeling av



stipend gjennom kvoteordningen blir gjort etter same ”nøkkel” som fordelingen av stipendiatstillinger i kategori 2. Stillingene har vært fordelt på følgende måte i de siste tre årene: Stipendiatstillinger i kategori 3 (rektorpotten) Institutt 2009 2010 2011 Totalt Øremerking 2011 IHA 1 0 11 2 Mat IKBM 0 1 12 2 Mat ILP 1 1 1 3 Planfag IMT 1 1 1 3 Pedagogikk INA 0 1 1 2 Kvinnelig førsteamanuensis som

hovedveileder IPM 1 0 0 1 IØR 0 1 1 2 Kvinnelig førsteamanuensis som

hovedveileder Noragric 0 1 0 1 Sum 4 6 6 16 1 = Samarbeid IHA og IPM 2= IKBM, UiO, IHA, TINE Postdoktorstillinger 2009-2011 (fordelt av rektor) Institutt 2009 2010 2011 Totalt Øremerking

2011 IHA 1 1 1 3 Samarbeid med NVH IKBM 1 1 2 4 Food perception

Biofilm ILP 0 0 0 0 IMT 2 0 0 2 INA 1 0 0 1 IPM 0 1 11 2 Oppfølging av

kjemievalueringen IØR 1 0 0 1 Noragric 1 0 0 1 7 3 4 14 1 = Enten IPM eller IKBM avhengig av behandling av institusjonsforankret strategisk prosjekt (ISP) Det er fornuftig at rektor har virkemidler for å støtte og styrke noen områder som faller mellom flere stoler, som ikke det enkelte institutt kan prioritere på første plass, som er satsinger på tvers av instituttene eller som UMB ønsker å gi ekstra støtte til. Til nå har rektor hatt nær dialog med instituttene om disse stillingene og med prorektor for forskning og forskningsdirektøren. I henhold til US sak 11/2010 skal rektor fordele stillingene i henhold til UMBs overordnede strategi for 2010-2013 og kommende delstrategier med følgende mål:

- støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen - videreutvikle forskningssamarbeid - møte politisk prioriterte områder - styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv



- ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging - koordinere klimaforskningen ved UMB

Vi mener at kanskje dette er litt for mange kriterier. I de opprinnelige retningslinjene var det bare fire. Etter US møte i fjor er disse utvidet til seks. Men ønsker man å beholde dette som rektors strategisk pott er det også rektors privilegium å kunne bestemme hva som bør være de strategiske føringene.

5) Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene av rektor Dette omfatter bl.a. kvotestipend. Universitetsstyret har vedtatt (US-sak 01/2009) at kvotestipend bare skal gå til PhD-utdanning f.o.m. 2009/2010. Det ble besluttet at fordelingen av plassene blir gjort som for statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstillinger dvs. 80 % av stillingene blir fordelt mellom instituttene basert årsverk i stillingstypene professor, professor II og førsteamanuensis og publiseringspoeng per fagårsverk siste tre år (fordeling etter ”nøkkel”). Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk teller likt. De resterende 20 % av plassene blir fordelt av rektor. Ettersom vi ikke foreslår endringer i nøkkelen for tildeling i kategori 2 mener at det er riktig at kvotestipendene også underlegges den sammen nøkkelen, slik retningslinjene er i dag.

Forskningsdirektørens vurdering Stipendiater og postdoktorer utgjør en stor og viktig ressurs både for den enkelte fagmiljø og for UMB totalt. Det enkelte institutts og fagmiljøs mulighet til å utvikle sin forskning er avhengig av tilgang på stipendiat og post doc stillinger for å kunne rekruttere de beste forskertalentene. Hvordan UMB skjøtter sin fordeling av stipendiatstillinger på en måte som er til beste for å utvikle UMB til et forskningsintensivt universitet er derfor av avgjørende betydning. Stipendiatstillingene bør fremdeles inndeles i følgende kategorier

• Kategori 1: ligger i instituttenes budsjettrammer • Kategori 2: fordeles mellom instituttene etter en nøkkel vedtatt av US • Kategori 3: tildeles av rektor etter en strategisk vurdering • Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene

av rektor Når det gjelder stillinger som ligger inne i instituttenes budsjettramme (kategori 1) bør disse ligge fast slik de er i dag. Det er ingen grunn til å endre på dette i dagens situasjon. Instituttene oppfatter disse som sine og en omfordeling er ikke hensiktsmessig og vil skape mye konflikt og motstand. For stipendiatstillinger i kategori 2 mener vi også at gjeldende retningslinjer bør opprettholdes. Nøkkelen er i dag at antall årsverk (førstestillinger) per institutt teller likt med antall publikasjonspoeng per fagårsverk per institutt (DBH). Denne fordelingsnøkkelen vil både premiere institutter som viser framgang i sin publiseringsaktivitet, men også sikre at instituttene får uttelling for antall ansatte i førstestillinger. Vi mener dette er en et godt og relativt rettferdig prinsipp for fordeling av stipendiatstillinger. Nøkkelen vi sikre på bredde og spiss i tilgang på stipendiatstillinger.



Ser man på uttellingen for instituttene etter denne nøkkelen de siste tre årene er denne relativ jevn med unntak av ILP. Institutter som publiserer noe mer de andre får uttelling for det, mens institutter med mange førstestillinger som publiserer noe mindre for uttelling for antall årsverk. For stipendiatstilinger i kategori 3 mener vi at denne bør opprettholdes slik den er i dag e.g. stipendiatstillinger i kategori 2 og 3 omfordeles årlig av universitetsstyret og rektor. 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3. Samt at rektor tildeler etter en strategisk vurdering etter føringer gitt av US. For stipendiatstillinger i kategori 4 bør dagens retningslinjer opprettholdes e.g. når en stipendiatstilling i kategori 4 blir ledig benyttes den på nytt ved et institutt innen øremerket fagkategori.



Retningslinjer for bruk av statsfinansierte stipendiat- og postdoktorstipend ved UMB Versjon 10.02.2010, oppdatert i hht vedtak i US-sak 11/2010 den 28. januar 2010.

1. UMB har følgende kategorier av statsfinansierte PhD-stipend:

• Kategori 1: ligger i instituttenes budsjettrammer, som årlig vedtas av Universitetsstyret. Dette er i hovedsak tidligere vit.ass.-stillinger.

• Kategori 2: fordeles mellom instituttene etter en nøkkel vedtatt av styret • Kategori 3: tildeles av rektor etter en strategisk vurdering • Kategori 4: er øremerket fra Kunnskapsdepartementets side, fordeles mellom instituttene

av rektor

Kategori 2, 3 og 4 ligger i en sentral stillingsbank sammen med postdoktorstillinger og ”overbookingsstillinger”. Midler for disse stillingene refunderes til instituttene for den tid stipendiatstillingene er besatt, og i maksimalt tre år. I tillegg har UMB statsfinansierte postdoktorstillinger og ”overbookingsstillinger” som er opprettet for å kompensere for vakanse som oppstår i stillingene. Overbookingsstillingene disponeres av rektor og kan benyttes til stipendiat-, postdoktor- eller tidsbegrensede forskerstillinger (US-sak 27/2007 den 28. februar 2007).

2. Statsfinansierte PhD- og postdoktorstipend har henholdsvis tre og to års varighet. UMB skal ha rutiner som sikrer at stipendene er i kontinuerlig bruk. Når tildelingsperioden er gått ut skal stipendet tas i bruk i en ny tilsetting. Instituttene må holde av midler eller kompensere økonomisk ved permisjoner, forlengelser etc. Dersom en stipendiat slutter før tildelingsperioden er gått ut er det instituttet som har ansvar for ny tilsetting i stillingen. Ny periode løper da fra tilsettingsdato.

3. Når en stipendiatstilling i kategori 4 blir ledig benyttes den på nytt ved et institutt innen øremerket fagkategori. Stipendiatstillinger i kategori 2 og 3 omfordeles årlig av universitetsstyret og rektor. 80 % av de ledige stillingene legges i kategori 2 og 20 % legges i kategori 3.

4. Stipendiatstillinger i kategori 2 fordeles mellom instituttene etter en fordelingsnøkkel basert på antall årsverk i stillingskode førsteamanuensis, førsteamanuensis II, professor og professor II og på gjennomsnittlig antall publiseringspoeng per fagårsverk1 de siste tre årene. Årsverk og publiseringspoeng per fagårsverk hentes fra DBH2

og vektes likt (0,5 hver).

5. Ledige postdoktorstillinger, overbookingsstillinger og stipendiatstillinger i kategori 3 fordeles årlig av rektor i henhold til UMBs overordnede strategi for 2010-2013 og kommende delstrategier med følgende mål: • støtte forskning som utvikler det faglige grunnlaget for undervisningen • videreutvikle forskningssamarbeid

1 Fagårsverk omfatter faste og midlertidig ansatte i stillingskode professor, professor II, førsteamanuensis, amanuensis, førstelektor, universitetslektor, forsker, postdoktor, stipendiat og vitenskapelig assistent. 2 Database for statistikk om høyere utdanning, http://dbh.nsd.uib.no.

http://dbh.nsd.uib.no/�



• møte politisk prioriterte områder • styrke rollen som kunnskaps- og kompetanseleverandør til nærings- og samfunnsliv • ha en langsiktig og helhetlig bemanningsplanlegging • koordinere klimaforskningen ved UMB • utvikle nye forsknings- og utdanningssynergier innen biovitenskap, veterinærvitenskap og

matvitenskap • bidra til å øke andelen kvinnelige professorer

US skal en gang på pr år, orienteres om hvordan stillingene fordeles.

6. Universitetet omdisponerer etter vurdering fra instituttene stipendiatstillinger til

postdoktorstillinger innen Kunnskapsdepartementets rammer (inntil 5 % av stipendiatstillingene). Instituttene må før utlysning melde ifra til forskningsavdelingen dersom de ønsker å omdisponere stillinger.

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO 22.09.2011

Sak 50/2011 ”Open Access”-publisering ved UMB

Dokument: a) Saksframlegg

Forslag til vedtak: 1. Forskningsnemnda tilrår at UMB etablerer et fond for å dekke opp den enkelte vitenskapelige

ansattes ekstrautgifter forbundet med Open Access publisering. Universitetsbiblioteket har ansvaret for administrasjonen av fondet. Forskningsnemnda innstiller Universitetsstyret til å sette av nødvendige midler til dette formålet i budsjettet for 2012.

2. Forskningsnemnda tilrår at UMB etablerer avtaler med de mest relevante forlagene for Open Access- publisering med mål om kostnadseffektiv publisering i åpne tidsskrift. Universitetsbiblioteket har ansvaret for å etablere og følge opp slike avtaler. Forskningsnemnda innstiller Universitetsstyret til å sette av tilstrekkelig midler til dette formålet i budsjettet for 2012.

3. UMB skal følge utviklingen ved landets øvrige universiteter når det gjelder ansattes eventuelle

plikt til å gjøre sitt beste for å publisere i institusjonelle arkiv og Open Access tidskrift. Forskningsavdelingen har ansvaret for å følge denne utviklingen.

Ås, 14.09.2011 Ragnhild Solheim Forskingsdirektør

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKINGSNEMNDA

FON-SAK NR: 50/2011 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: VEGARD ARNHOFF ARKIVSAK NR:

SAKSFRAMLEGG FON 50/2011 2


Bakgrunn Det vises til tidligere FON-sak 69/2010, der Forskningsnemnda behandlet temaet som en drøftingssak med følgende vedtak: Forskingsnemnda tilrår at Forskingsavdelinga utgreier ei insentivordning (t.d. ekstra publiseringspoeng) som kan motivere til tilgjengeleggjering av forskingsresultat gjennom OpenAccess-publisering. Forskningsavdelingen har fulgt utviklingen på landets øvrige universiteter og ser det ikke som mest hensiktsmessig å opprette en insentivordning med økonomisk belønning av enkelt tilsatte som publiserer i Open Access. Forskningsavdelingen mener at en slik ordning kan føre til mye unødvendig administrasjon og et uensartet system for egenarkivering og Open Access publisering ved UMB. Utviklingen på de øvrige universitetene går i retning av at man ser på Open Access publisering og institusjonell arkivering som enten en plikt som følger av arbeidsforholdet, eller at arbeidsgiver oppfordrer den ansatte til å gjøre sine arbeidsresultater tilgjengelig for allmennheten på denne måten. De øvrige universitetene har opprettet ordninger for å dekke vitenskapelige ansattes ekstrautgifter til Open Access publisering. Det er etablert rammeavtaler med anerkjente Open Access tidskrift eller det er opprettet fond som dekker ekstrautgiftene enkeltforskeren har ved slik publisering. Videre er det opprettet funksjoner som skal støtte den enkelte i å publisere i Open Access tidskrift og ivareta retten til etterfølgende institusjonell arkivering. Argumenter for økt institusjonell arkivering og Open Access publisering. I saksframlegget til FONsak 69/2010 framgår det mange argumenter for økt institusjonell arkivering og økt publisering i anerkjente Open Access tidskrift. Disse gjengis kort her. I St. meld. 30 (2008-2009) Klima for forskning, fastslår regjeringen at alle vitenskapelige artikler som er resultat av offentlig finansiert forskning prinsipielt skal være åpent tilgjengelige. Universitets- og høgskolerådet henstilte i januar 2005 medlemsinstitusjonene om å ta i bruk åpne institusjonelle arkiv og publisere i Open Access-tidsskrift1

. Den 30. januar 2009 leverte en arbeidsgruppe nedsatt av UHRs forskningsutvalg en utredning, ”Økt tilgang til norske forskningsresultater”, som blant annet anbefalte pliktavlevering av vitenskapelige publikasjoner til institusjonelle arkiv.

Videre legger stadig flere finansieringskilder føringer for at forskningen de finansierer skal gjøres tilgjengelig gjennom Open Access. Forskningsrådet stiller også krav om at fagfellevurderte publikasjoner skal bli levert til institusjonelle arkiv, dersom resultatet i publikasjonene kommer fra arbeid som er finansiert av NFR.2

EU-kommisjonen lanserte i august 2008 et pilotprosjekt innenfor EUs 7. Rammeprogram for å sikre Open Access til forskningsresultatene i EU-finansiert forskning3

. EU-kommisjonen har utarbeidet standardmaler til bruk for forskerne for å sikre den nødvendige rettighetsklareringen i forhold til utgiverne.

Andre eksempler på finansieringskilder som stiller føringer om tilgjengeliggjøring Open Access er Vetenskapsrådet i Sverige4, NIH5, Wellcome Trust6, og Wallenberg-stiftelsen7

1

. Wallenberg-stiftelsen

http://www.uhr.no/index.php?objectId=1519&method=contents 2 http://www.forskningsradet.no/no/Artikkel/Forskningsradets+prinsipper+for+apen+tilgang+til+vitenskapelig+publisering/1238627853241 3 http://www.openaire.eu/ 4 http://www.vr.se/inenglish/aboutus/policies/openaccess.4.44482f6612355bb5ee780003075.html

http://www.umb.no/statisk/forskningsavd/fon/2010/30112010/72_2010_mtebok_301110.pdf�

http://www.umb.no/statisk/forskningsavd/fon/2010/30112010/72_2010_mtebok_301110.pdf�

http://www.uhr.no/index.php?objectId=1519&method=contents�

http://www.uhr.no/index.php?objectId=1519&method=contents�

http://www.forskningsradet.no/no/Artikkel/Forskningsradets+prinsipper+for+apen+tilgang+til+vitenskapelig+publisering/1238627853241�

http://www.openaire.eu/�

http://www.vr.se/inenglish/aboutus/policies/openaccess.4.44482f6612355bb5ee780003075.html�



uttrykker sin policy for publisering slik: “Forskning finansierad av Knut och Alice Wallenbergs Stiftelse skall publicera med open access. Forskningsresultat skall alltså vara fria att läsa och ladda ner från Internet. Publicerade artiklar skall arkiveras i öppet sökbara databaser. Merkostnad för detta kan tas upp som en direkt kostnad i projektansökningar.” Internasjonalt ledende universiteter har som regel en offensiv policy for Open Access publisering. Et eksempel er Harvard University8. Internasjonalt ledende universiteter arbeider også målrettet for å opprette egne arkiver for lagring og tilgjengeliggjøring av vitenskapelige artikler forfattet av egne ansatte, se for eksempel University of Cambridge9 og Uppsala Universitet10

.

Det fremgår av UMBs strategi at UMB skal ”synliggjøre forskningsresultatene gjennom blant annet ’Open Access’”. I referat fra seneste etatsstyringsmøte mellom Kunnskapsdepartementet og UMB uttrykkes det følgende: ”Departementet er fornøyd med at UMB-forskere publiserer i anerkjente Open Access tidskrifter, men forventer at universitetet også tar i bruk sitt åpne digitale arkiv til vitenskapelige artikler.”. Det er blitt hevdet at det er en siteringsfordel ved Open Access publisering. I vedlegg 3 til FON sak 69/2010 sammenlikner en vitenskapelig artikkel sitering av egenarkiverte og ikke egenarkiverte artikler i samme tidskrift. Det viser seg at egenarkivering gir en siteringsfordel og at fordelen er størst for de beste eller nyttigste artiklene. Dette kan være et godt argument for å motivere til egenarkivering av fagfellevurderte publikasjoner.11

Som en følge av de overnevnte argumentene er det aktuelt å drøfte om UMB skal gjøre som UiO og opprette en egen Open Access politikk som kan innebære:

a. Eventuell plikt for vitenskapelig ansatte om å gjøre sitt beste for å gjøre publikasjoner tilgjengelig i institusjonelt arkiv.

b. Eventuell plikt for vitenskapelig ansatte om å gjøre sitt beste for å velge Open Access publiseringskanaler.

c. Dersom UMB ikke vil innføre slike plikter, bør det skje en oppfordring fra Universitetsstyret om å følge prinsippene nevnt over.

Utfordringer for å gjennomføre institusjonell arkivering og Open Access publisering Gjennomføring av økt institusjonell arkivering og Open Access publisering her følgende hovedutfordringer.

1. Opprettelse og drift av et institusjonelt arkiv, 2. Finansiering av ekstrautgiften enkeltforskeren har i forbindelse med Open Access publisering og 3. Bistand til enkeltforskere for å fremme Open Access og sikre institusjonell arkivering.

1)

Opprettelse og drift av et institusjonelt arkiv.

Universitetsbiblioteket anser at et institusjonelt arkiv allerede er på plass med Brage (UMB-Brage). Det bør bli utarbeidet maler og rutiner for nødvendig rettighetsklarering i forhold til utgiverne med hensyn til avlevering til Brage som et institusjonelt elektronisk arkiv og etterfølgende Open Access 5 http://publicaccess.nih.gov/index.htm 6 http://www.wellcome.ac.uk/About-us/Policy/Policy-and-position-statements/WTD002766.htm 7 http://www.wallenberg.com/kaw/ansokan/default.aspx 8 http://osc.hul.harvard.edu/policies 9http://www.lib.cam.ac.uk/repository/about/about_institutional_repositories.html 10 http://www.ub.uu.se/en/Service/Publish-and-register-in-DiVA/Open-Access-Publishing/ 11 http://www.plosone.org/article/info:doi/10.1371/journal.pone.0013636

http://publicaccess.nih.gov/index.htm�

http://www.wellcome.ac.uk/About-us/Policy/Policy-and-position-statements/WTD002766.htm�

http://www.wallenberg.com/kaw/ansokan/default.aspx�

http://osc.hul.harvard.edu/policies�

http://www.lib.cam.ac.uk/repository/about/about_institutional_repositories.html�

http://www.ub.uu.se/en/Service/Publish-and-register-in-DiVA/Open-Access-Publishing/�

http://www.plosone.org/article/info:doi/10.1371/journal.pone.0013636�



tilgjengeliggjøring. Det er avgjørende for bevaring og synliggjøring av UMB sin vitenskapelige produksjon at denne produksjonen blir samlet på et sted. Norsk Faglitterær Forfatter og Oversetterforening og Norsk Forleggerforening har inngått avtale om en normalkontrakt12 som skal benyttes av deres medlemmer som sier at utgiverne i sine avtaler legger til rette for institusjonell arkivering og etterfølgende tilgjengeliggjøring. Den samme tendensen gjelder også for utgivere internasjonalt.13

2)

Finansiering av ekstrautgiften enkeltforskeren har i forbindelse med Open Access publisering.

Universitetsbiblioteket har uttrykt støtte til opprettelsen av et fond som kan finansiere ekstrautgiften forskere har i forbindelse med Open Access publisering. Universitetet i Tromsø har opprettet et fond på kr. 300 000 for 2010 og har laget retningslinjer for fondet. Universitetsbiblioteket har stilt seg positive til å administrere et slikt fond og utarbeide retningslinjer. Universitetsbiblioteket utrykker likevel en usikkerhet for belastningen denne oppgaven vil medføre personalmessig. Universitetsbiblioteket ønsker å diskutere hva slags tidskompensasjon det kan være snakk om for denne oppgaven. 3)

Bistand til enkeltforskere for å fremme Open Access og sikre institusjonell arkivering

Biblioteket har uttrykt at de vil arbeide for å få flere til å publisere i Open Access tidskrift og vil være den enkelte forsker behjelpelig med å finne gode Open Access-tidsskrift samt være behjelpelig med å løse praktiske problemer ved innlegging av manuskripter. Lenker til hva som gjøres ved norske universiteter: UMB, UiB, UiT, NTNU, UiO (Generelt, Utkast til plikt eller oppfordring til institusjonell arkivering og Open Access publisering, Fokus på å bygge opp sitt eget arkiv).

Forskningsdirektørens vurdering Tilgjengeliggjøring av forskningsresultater er en av universitetets viktigste oppgaver. Open Access publisering og arkivering i interne åpne arkiv blir krevet fra flere hold og ser ut til å bli en viktigere og viktigere formidlingsmåte. UMB bør ha et aktivt forhold til dette og utvikle systemer som støtter enkeltforskere i denne forholdsvis nye publiseringsformen. Noen av landets øvrige universiteter må sies å ligge foran UMB i dette arbeidet. Forskningsdirektøren mener at ansvaret for å følge opp dette bør ligge hos Universitetsbiblioteket og at Universitetsstyret bevilger tilstrekkelige midler i budsjettet for 2012 slik at oppgaven kan følges opp på forsvarlig måte. 12http://www.nffo.no/Kontrakter/Normalkontrakt-forfattere/default.aspx 13 http://www.sherpa.ac.uk/

http://www.umb.no/biblioteket/artikkel/fritt-tilgjengelige-elektroniske-tidsskrifter�

http://www.uib.no/ub/tjenester/vitenskapelig-publisering/bergen-open-access-publishing�

http://www2.uit.no/ikbViewer/page/ansatte/organisasjon/artikkel?p_document_id=225287&p_dimension_id=&p_menu=&p_lang=�

http://www.ntnu.no/ub/diva/open-access�

http://www.ub.uio.no/publisere/forskere/open-access/�

http://www.uio.no/for-ansatte/aktuelt/beskjed/2011/opphavsrett.html�

http://www.uio.no/for-ansatte/aktuelt/beskjed/2011/opphavsrett.html�

https://www.journals.uio.no/�

http://www.nffo.no/Kontrakter/Normalkontrakt-forfattere/default.aspx�

http://www.sherpa.ac.uk/�


Sak 51/2011 Strategien for Matområdet ved UMB Dokument:

a) Saksfremlegg

Forslag til vedtak:

1. Kommentarer og innspill som kom frem i møtet blir meldt tilbake til arbeidsgruppen og vektlegges i ferdigstillelsen av rapporten.

2. FoN mener at UMB bør prioritere følgende tiltak innen matområdet (formuleres i møtet)

Ås, 06.09. 2011 Ragnhild Solheim Forskingsdirektør

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITENSKAP FORSKINGSNEMNDA

FON-SAK NR: 51/2011 SAKSANSVARLIG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLER: ELIN KUBBERØD ARKIVSAK NR:

FON-SAK 51/2011 1


Bakgrunn FoN vedtok, på oppdrag fra rektor i møte 12.10.2010 (sak 51/2010), å nedsette en arbeidsgruppe for å vurdere UMBs rolle innenfor matområdet. Prorektor for forskning står som formell eier av oppdraget Videre har FoN gitt foreløpige innspill til strategiarbeidet i FoN møte 31.05.11 (sak 40/2011). Saken har også vært diskutert i studienemnda 1. juni 2011. Hensikten med utredningen er å komme fram til tiltak som styrker UMBs rolle på matområdet slik at universitetet i fremtiden kan beholde sin posisjon som den fremste forsknings- og utdanningsaktøren på mat, for derigjennom å bidra til innovasjon nasjonalt og internasjonalt. En bredt faglig sammensatt arbeidsgruppe foreslår her hvordan UMB skal arbeide innen det store feltet ”mat” for at UMB fortsatt skal være den viktigste leverandøren av kunnskap til nytte for matproduksjonen, myndigheter og forbrukere. Gruppen har vurdert status og foreslått tiltak innen utdanning, forskning og formidling. Arbeidsgruppen har bestått av: Øystein Johnsen, IPM (leder) Gry Synnevåg, (nestleder)/Kjell Bjørgen Esser, Noragric Are Aastveit, IKBM Birger Svihus, IHA Mette Wik, IØR Ole Martin Steien, Studentrepresentant Sekretariatet for arbeidet har vært Forskningsavdelingen. Senter for etter- og videreutdanning (SEVU) ble invitert inn i arbeidet etter 2 møter og har vært representert ved leder Vigdis Johansen. Gruppen har i følge mandatet blitt bedt om å sørge for innspill fra relevante eksterne miljøer. Anbefalingene fra arbeidet presenteres høst 2011 på et seminar for inviterte innenfor instituttsektoren, bransjeforeninger, myndigheter og enkelte foretak innefor produksjon og foredling av mat.

Spørsmål som gruppen skal besvare (fra mandatet):

Hovedspørsmål– Hva bør være UMB's visjon for området mat?

:

– Hvordan defineres matområdet på UMB? – Er definisjonen felles? Er den optimal? – Hvilke styrker og utfordringer har UMB på forskning knyttet til mat? – Hvordan kan UMB løse disse utfordringene? – Hvordan kan UMB videreutvikle sin kompetanse på mat med tanke på å bli mer "ledende og

fremragende" enn i dag? Delspørsmål

– Styrker og utfordringer (interne og eksterne forhold) gjennom verdikjeden (til og med grunnlag for politikkutforming og forbruker)

:

– Hvilke forventede nasjonale og globale samfunnsendringer kan være viktige for UMBs forskning på mat?

– Hvilke forskningsgrupper har UMB innen mat og hvordan er deres vitenskapelige produksjon og utdanningsportefølje?

– Hvilke eksterne samarbeidspartnere har og bør UMB ha på dette feltet?

FON-SAK 51/2011 2


– Er det tematiske områder eller disipliner hvor mat er spesielt sentralt for UMBs forskning? – Hvor skal UMBs forskning innen mat være om 5-10 år? – Hvordan skal vi organisere oss internt på området for å fremstå sterke utad? – Hva skal til for at UMB skal få dette til? (robuste forskergrupper, organisering, fagprofil,

kvalitet, infrastruktur, samarbeid etc) – Samarbeidspartnere på Ås og utenom Ås? Hvordan utnyttes potensialet? Hvordan skape Ås

som et vinnende lag?

Behandling i FoN og SN:

Prorektor, Forskningsdirektøren og Studiedirektøren ønsker å innhente synspunkter og kommentarer på anbefalingene fra arbeidsgruppen i sluttfasen av arbeidet. Man ønsker at nemdene særlig skal vurdere:

• Svarer rapporten i tilstrekkelig grad på mandatet? • Er det foreslåtte faglige fokuset nyskapende og framtidsrettet nok? • Hvordan bør en eventuell ny matsatsning organiseres - som foreslått eller er det andre modeller

som bør velges? • I hvilken grad vil en felles matsatsning på tvers av instituttene, slik som rapporten foreslår, være

veien å gå for å løfte matområdet på UMB? Strategi for MATområdet ved UMB (høringsutkast) er sendt ut til FoN medlemmene per e -post, se for øvrig link på ”Hva skjer” på ”for forskere”: http://www.umb.no/forskningsavd/artikkel/hva-skjer Forskingsdirektørens vurdering UMB bør ha en tydelig strategi på matområdet. Sammenlignet med andre universiteter i Norge har UMB sitt tyngdepunkt og forskningsprofil innenfor Mat og matprogrammet med rundt 50 % av den totale satsningen innenfor temaområdet MAT i NFR. UMB befinner seg nå i en sårbar posisjon i forhold til ”tørken” i matprogrammet (kun finansiering av brukerstyrte prosjekter i 2011) og lav studentrekruttering til husdyrvitenskap, plantevitenskap og matvitenskap. Høringsutkastet er en god og konsis strategi som bygger på eksisterende kompetanseområder ved UMB. Strategien viser at UMB kan gjøre tiltak for å posisjonere seg sterkere og tydeligere innen matområdet uten omfattende organisatoriske grep. Strategien legger opp til en rekke tiltak som fokuserer på interne faglige synergier, samarbeid gjennom prosjektorganisering for revitalisering av utdanningene og etablering av noen nøkkelposisjoner (faglig nettverksbygger på EU og en koordinator for formidling). Forskningsdirektøren inviterer FoN til å bidra slik at UMB får et løft på matområdet.

http://www.umb.no/forskningsavd/artikkel/hva-skjer�

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA MØTEDATO 22.09.2011

1302 1901

Sak 52/2011 Informasjonssaker

Dokument: A. US-møte 24.08.2011 (muntlig) B. Vitenskapelig publisering 2011 (halvårsrapport) C. Regionale forskingsfond –utlysingar D. Utlysinger fra NFR og andre relevante kilder E. DNU (muntlig) F. Informasjon om EU søknader G. Resultat av tideling av stipendiat- og post doc- stillinger innenfor Matområde 2011 H. Fagdag i fornybar energi på Campus Ås - Kunnskap og dialog for innovasjon I. Val av forskargrupper ved senter for grunnforsking (CAS) 2013/2014 J. Kommersialiseringscamp for unge forskere og PhD-kandidater K. Nominering av tidsskrifter til nivå 2, ePhorte 2008/825 L. Notat PhD-grupe M. Evaluering av doktorgradsutdanningen i Norge

Ås, 14.09.2011 Ragnhild Solheim Forskingsdirektør

UNIVERSITETET FOR MILJØ- OG BIOVITSKAP FORSKINGSNEMNDA

FON-SAK NR: 52/2011 SAKSANSVARLEG: RAGNHILD SOLHEIM SAKSBEHANDLAR: ANDREAS ÅKERSTRØM ARKIVSAK NR:

INFORMASJONSSAK FON 52/2011


Informasjonssak 52B/2011 Vitenskapelig publisering 2011 (halvårs evaluering) Tabell 1. Vitenskapelig publisering ved UMB i 2010 (halvår: januar – september) og sammenligning med vitenskapelig produksjon i 2009.

Vitskaplege publikasjonar i

2009 Vitskaplege publikasjonar 2010 (pr. 02.09.2010)

Antal Publ.-poeng

Importerte og godkjende

Publ.-poeng

% poeng så langt i år jf med total 2009-produksjon

%-poeng ved same tidspunkt i 2009 (FoN-sak 46/2009)

IHA 115 56,39 37 21,0 37,2 26,2 IKBM 95 57,06 37 25,1 44,0 26,9 ILP 27 26,46 4 3,0 11,3 10,1 IMT 56 42,84 17 11,9 27,7 34,8 INA 110 76,94 51 40,8 53,0 44,4 IPM 74 44,15 41 29,5 66,8 29,9 IØR 41 26,15 5 1,8 7,0 27,4 Noragric 38 28,93 7 4,0 13,8 31,8 UMB 556 360,53 187 137,1 38,0 31,4

Med overgangen til CRIStin har prosessen med å validere de registrerte publiserte artiklene blitt forandret. Registrerte artikler må nå bli godkjent av både UMB biblioteket og alle medforfattere noe som har forsinket bibliotekets arbeid slik at dataene i tabell 2 kun er et overslag. Tabell 2. Vitskapleg publisering ved UMB så langt i 2011 og sammenligning med vitskapleg produksjon i 2010.

Vitskaplege publikasjonar i

2010 Vitskaplege publikasjoner 2011 (pr. 15.09.2011)

Antal Publ.-poeng

Antal (godkjende)

Antal (ej validerade)

Antal (tot)

%-antal (tot) i år jf med total 2010

%-antal (tot) 2010 jf med total 2009

IHA 120 59,9 37 37 74 61,7 32,2 IKBM 114 77,57 8 24 32 28,1 38,9 ILP 31 32,72 2 4 6 19,4 14,8 IMT 84 52,38 5 14 19 22,6 30,4 INA 127 89,93 15 12 27 21,3 46,4 IPM 93 61,51 12 11 23 24,7 55,4 IØR 31 18,24 5 2 7 22,6 12,2 Noragric 40 30,84 3 11 14 35,0 18,4 UMB 640 422,5 87 115 202 31,6 33,6



Informasjonssak 52C/2011 REGIONALE FORSKNINGSFOND – UTLYSNING FRIST 20.OKT Innovasjonsprosjekt i næringslivet - Innovasjonsprosjekt i offentlig sektor - Forskerprosjekt Regionale Forskningsfond Hovedstaden (RFFHSTAD) 117 mill kr i 2011

Frist Utlysning 12.10.2011 13:00 CET

Kunnskapsbasert næringsutvikling med bioteknologi som verktøy Velg

12.10.2011 13:00 CET

Offentlig sektors behov for helse- og omsorgstjenester og teknologi for den aldrende befolkning Velg

12.10.2011 13:00 CET

Samfunnets behov for miljøvennlig infrastruktur - vann og avløpssektoren Velg

12.10.2011 13:00 CET

Samfunnets behov for miljøvennlig infrastruktur - transportsektoren Velg

12.10.2011 13:00 CET

Offentlig sektors behov for organisering og teknologistøtte for den aldrende befolkning Velg

Planlagt Mobilisering for mer bruk av forskning og forskningsresultater i offentlig sektor og næringslivet Velg

Regionale forskningsfond Oslofjordfondet (rffofjor) 35 mill kr i 2011

Frist Utlysning 12.10.2011 13:00 CET

5-8 millioner til Regionale bedriftsprosjekter innen energi og miljø Velg

12.10.2011 13:00 CET

4-6 mill til Regionale offentlige prosjeker innen reiseliv, opplevelsesnæring og attraksjonskraft Velg

12.10.2011 13:00 CET

Offentlig sektors behov for helse- og omsorgstjenester og teknologi for den aldrende befolkning Velg

12.10.2011 13:00 CET

Teknologisamarbeid for fremtidens produkter Velg

12.10.2011 13:00 CET

6-10 millioner til Regionale bedriftsprosjekter innenfor teknologi Velg

http://www.regionaleforskningsfond.no/servlet/Satellite?c=MidlerParent&cid=1253961814142&p=1253953954540&pagename=hovedstaden%2FHovedsidemal&visAktive=true�



http://www.regionaleforskningsfond.no/servlet/Satellite?c=MidlerParent&cid=1253968135372&p=1253953954540&pagename=hovedstaden%2FHovedsidemal&progId=1253961814142&visAktive=true�






http://www.regionaleforskningsfond.no/servlet/Satellite?c=MidlerParent&cid=1253959747222&p=1253953822238&pagename=oslofjorden%2FHovedsidemal&visAktive=true�

http://www.regionaleforskningsfond.no/servlet/Satellite?c=MidlerParent&cid=1253959747222&p=1253953822238&pagename=oslofjorden%2FHovedsidemal&visAktive=true�

http://www.regionaleforskningsfond.no/servlet/Satellite?c=MidlerParent&cid=1253966921552&p=1253953822238&pagename=oslofjorden%2FHovedsidemal&progId=1253959747222&visAktive=true�







Informasjonssak 52D/2011 NFR: utlysningar 04.10.2011 FP7-HEALTH-2012-INNOVATION-1 & 2 Helseprogrammet i EUs 7. rammeprogram lyser ut 620 mill €. Prioriteringer i denne utlysningen er aktiv og sunn aldring, SMB-relevant forskning, medisinske teknologier, sjeldne sykdommer, forskerdrevne kliniske studier, formidling og resultatspredning. FP7 HEALTH 12.10.2011 43 millioner til tverregionale helseprosjekter innenfor nasjonale satsingsområder Utlysning av midler til tverregionale samarbeidsprosjekter innenfor satsingsområdene UniKard, NevroNor og Alvorlige psykiske lidelser. Satsingen er forankret i Nasjonal samarbeidsgruppe for medisinsk og helsefaglig forskning, og Forskningsrådet administrerer første utlysning med søknadsbehandling. NASATS 12.10.2011 Tre prioriterte temaområder og 70 millioner til nye forskningsprosjekter 1. Velstand og oppslutning om velferdssamfunnet: Rikdommens paradokser? 2. Velferdsstatens tjenester 3. Boligens, bostedets og flytteprosessers betydning for inklusjon og eksklusjon VAM 12.10.2011 10 millioner kr til postdoktorprosjekter innenfor Velferd, arbeidsliv og migrasjon Forskning om velferdssamfunnets økonomiske, sosiale og normative bærekraft, med inklusjon og eksklusjon som sentrale perspektiver. VAM 12.10.2011 Statlig støtte til drift av regionale vitensentre. Kunnskapsdepartementets støtte for 2012 til drift av de 8 regionale vitensentrene framgår av budsjettproposisjon nr. 1, kap. 226, post 71. VITEN 12.10.2011 Inntil 12 mill. kr. til forskerprosjekter og inntil 20 mill. kr. til Senter for offentlig økonomi Det lyses ut to typer av midler: Forskerprosjekter (2012-2014) og Senter for offentlig økonomi, institusjonsforankret strategisk prosjekt (2012-2016) For Senteret gjennomføres en to-trinnsprosess med skisser etterfulgt av fullstendige søknader. SKATT 12.10.2011 Støtte til forskerutdanningstiltak og til samarbeids- og nettverkstiltak Som oppfølging av evalueringen av filosofi og idéhistorie lyser Forskningsrådet ut midler i form av institusjonsforankrede strategiske prosjekter. ISP-FIDE 12.10.2011 Midler til CERN-relatert forskning for 2012-2015 Ca. 90 millioner vil tildeles til prosjekter som sikrer best mulig vitenskapelig utnyttelse av Norges CERN-medlemskap, i samsvar med programplanens tematiske prioriteringer. CERN 12.10.2011 Inntil 30 mill kr til forskningssamarbeid på "Skatteparadiser, kapitalflukt og utviklingsland" Midler til forskning om de utfordringer skatteparadiser representerer for utviklingsland, med fokus på (1) skatteunndragelser og hvitvasking, 2) lukkede jurisdiksjoner og illegale og skjulte kapitalstrømmer, 3) internasjonale selskaper/institusjoners bruk av skatteparadiser. NORGLOBAL 12.10.2011 FORNY2020 basisbevilgning for 2012 og 2013 Kommersialiseringsaktører (KAer) som representerer norske universiteter, høyskoler, forskningsinstitutter og helseforetak kan søke midler til å fremme nyskaping ved offentlig finansierte forskningsinstitusjoner i Norge. FORNY2020 12.10.2011 FORNY2020 Verifiseringsmidler 2012 Nystartede bedrifter basert på resultater fra offentlig finansierte forskningsinstitusjoner og kommersialiseringsaktører som representerer offentlig finansierte forskningsinstitusjoner kan søke midler til forretningsmessig og teknologisk verifisering av forskningsresultater. FORNY2020 12.10.2011 20 millioner til FoU-prosjekter i SMARTRANS SMARTRANS utlyser 20 mill. kroner til prosjekter med maksimalt 3 års varighet. Programmet avsluttes ved utgangen av 2013. Dette er antatt siste utlysning i programperioden. Det kan søkes om midler til fire prosjekttyper. SMARTRANS

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FP7_HEALTH/1253966935049�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FP7_HEALTH/1253966935049�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/NASATS/1253967601032�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/NASATS/1253967601032�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/VAM/1228296805261�




http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/VITEN/1253968113415�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/VITEN/1253968113415�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/SKATT/1049653793220�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/SKATT/1049653793220�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/ISPFIDE/1253968290000�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/ISPFIDE/1253968290000�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/CERN/1253968760849�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/CERN/1253968760849�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/NORGLOBAL/1240290385775�


http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FORNY2020/1049265096545�




http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/SMARTRANS/1159778041474�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/SMARTRANS/1159778041474�



12.10.2011 Innovasjonsprosjekter for 2012 MAROFF inviterer til Innovasjonsprosjekter i næringslivet på områdene: Miljø, avansert transport og logistikk, krevende miljøvennlige maritime operasjoner, effektiv og miljøvennlig energiutnyttelse samt LNG – distribusjon og bruk. MAROFF 12.10.2011 Forskningssamarbeid med India om ren energi og karbonfangst og lagring 18 mill. kroner til teknologiforskningssamarbeid basert på beskrivelsene av ren energi og karbonfangst og lagring i RENERGIs og CLIMITs programplaner. RENERGI 12.10.2011 RENERGI lyser ut midler til innovasjonsprosjekter i næringslivet innenfor miljøvennlig energi RENERGI lyser ut midler til nye prosjekter fra januar 2012. Utlysningen gjelder både forskerprosjekter, kompetanseprosjekter for næringslivet og innovasjonsprosjekter i næringslivet. I tillegg åpnes det for søknader som skal få frem synteserapporter om utført energiforskning. RENERGI 12.10.2011 Midler til forskning innen strålevern og håndtering av radioaktivt avfall Midler til norsk deltagelse i prosjekter innenfor strålevern og avfallshåndtering knyttet til særprogrammet EURATOM under EUs 7. rammeprogram. Forutsetning for støtte er at prosjektet har fått tilsagn om midler fra EU. Omfatter også invitert deltakelse i allerede etablerte prosjekter. EU7-stra 12.10.2011 En felles utlysning med India-programmet på tema "Kvinners rettigheter og likestilling" Norske institusjoner i samarbeid og partnerskap med forskningsinstitusjoner i Sør, med fokus på indiske institusjoner, kan søke om opptil NOK 6 millioner til prosjekter om kvinners rettigheter og likestilling. NORGLOBAL 12.10.2011 NOK 7 mill pr år til GLOBMEK programmet – en felles utlysning med India-programmet Utlysningen ønsker å stimulere norske forskere til samarbeid med indiske forskningsinstitusjoner, så vel som med institusjoner fra andre land i Sør i tillegg, og å ha et globalt perspektiv på forskning om miljø, energi og klima. NORGLOBAL 12.10.2011 Utlysning åpen for næringslivet innenfor gass konvertering - innovasjonsprosjekter Utlysningen omfatter søknader relatert til kjemi teknikk og katalyse i petrokjemisk og andre kjemiske, metallurgiske og mikrobiologiske prosesser basert på naturgass eller de primære konverteringsproduktene.Eksempler på dette kan være metanol,ammoniakk og basisplastene. GASSMAKS 12.10.2011 Bred utlysning innen petroleumsforskning for innovasjonsprosjekter i næringslivet Høstens utlysninger som omfatter både Kompetanseprosjekter og Innovasjonsprosjekter i næringslivet vil ha en ramme for nye prosjekter på 45 mill kroner for aktiviteten i 2012. PETROMAKS 12.10.2011 E.ON Ruhrgas-stipend i statsvitenskap Studenter, forskere og praktikere innen statsvitenskap kan søke stipend til studie- og forskningsopphold ved vertsinstitusjoner i Norge og Tyskland. Det kan i tillegg søkes om støtte til tysk-norske seminarer og workshops. IS-RUHR 12.10.2011 E.ON Ruhrgas-stipend i rettsvitenskap Studenter, forskere og praktikere innen rettsvitenskap kan søke stipend til studie- og forskningsopphold ved vertsinstitusjoner i Norge og Tyskland. Det kan i tillegg søkes om støtte til tysk-norske seminarer og workshops. IS-RUHR 12.10.2011 Innovasjonsprosjekter for næringslivet innen CO2-håndtering Det utlyses Innovasjonsprosjekter for næringslivet for oppstart i 2012. Temaene for utlysningen inkluderer fangst, transport og lagring av CO2. Det er anslagsvis 5-10 millioner NOK tilgjengelig for prosjekter med oppstart i 2012. CLIMIT 12.10.2011 Første utlysning i HUMPOL - Forskning på humanitær politikk Formålet med programmet er å styrke forskningen på humanitære spørsmål i Norge mot en mer kunnskapsbasert utforming av norsk humanitær politikk, nasjonalt og internasjonalt, og bidra til økt offentlig fokus omkring humanitære spørsmål. NORGLOBAL 12.10.2011 Fortsatt satsing på næringslivet i havbruk 4 millioner til innovasjonsprosjekter i næringslivet. Det kan søkes innenfor alle relevante temaer i programmet. HAVBRUK

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/MAROFF/1049462132121�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/MAROFF/1049462132121�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/RENERGI/1079630580637�




http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/EU7stra/1103644958163�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/EU7stra/1103644958163�





http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/GASSMAKS/1161810142096�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/GASSMAKS/1161810142096�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/PETROMAKS/1205852055136�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/PETROMAKS/1205852055136�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/ISRUHR/1253952648367�




http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/CLIMIT/1103644999043�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/CLIMIT/1103644999043�



http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/HAVBRUK/1050073352241�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/HAVBRUK/1050073352241�



12.10.2011 Nasjonale fagkonferanser i samfunnsvitenskap Konferansene skal bidra til teoretisk og metodisk fagutvikling og ta opp sentrale utfordringer for de samfunnsvitenskapelige fagdisiplinene. Det kan søkes om delfinansiering av nasjonale fagkonferanser som skal avholdes i 2012. Maksimalt søknadsbeløp pr. konferanse er kr 125 000. FRISAM 12.10.2011 Inntil 4 millioner til supplerende forskerprosjekter Utlysningen er rettet mot de tre prosjektene som allerede mottar støtte fra PETROSAM. Disse inviteres til å sende inntil to søknader om nye forskerprosjekter som supplerer forskningen i det pågående prosjektet. Hver av søknadene skal ha en ramme på mellom 0,8 og 1,2 mill. kroner. PETROSAM 12.10.2011 Rammebevilgning 2012 under PES-ordningen Universiteter, høgskoler, institutter og regionale helseforetak kan også for 2012 søke om rammebevilgning gjennom PES. Søker man om rammebevilgning kan man ikke sende inn enkeltsøknader om støtte. PES 20.10.2011 FP7-ENVIRONMENT (INCLUDING CLIMATE CHANGE)-2012 (FP7-ENV-2012) EU-kommisjonen lyser ut 272 mill €. Årets utlysing dekker hele programområdet av Environment (incl. Climate Change), og prioriterer: klima, bærekraftig bruk og forvaltning på land og i havet, ressurseffektivitet, miljøkatastrofer, tilgjengeliggjøring av miljøkunnskap for polikk, industri og samfunn. FP7 ENV 31.10.2011 JSPS - gjesteforskerstipend til Japan Forskningsrådet innstiller hvert år to norske forskere til gjesteforskerstipend i Japan. Stipendene er åpne for søkere innen humaniora, samfunnsvitenskap, naturvitenskap og teknologi. IS-JSPS 08.11.2011 FP7 Nanovitenskap, nanoteknologi, Materialer og nye Produksjonsteknologier EU-kommisjonen lyser ut midler for til sammen 500 mill € med oppstart i 2012. Utlysingen dekker hele programområdet av ”Nanosciences, nanotechnologies, Materials and new Production technologies ”. Utlysingen forventes å bli publisert den 20.juli 2011. FP7 NMP 15.11.2011 FP7-KBBE-2012-6 – single stage Europakommisjonen lyser ut midler for til sammen 304 mill EUR med oppstart i 2012. Utlysingen dekker hele programområdet av ”Food, agriculture and fisheries, and biotechnology”. FP7 BIO (KBBE) 30.11.2011 12 millioner til forskning om kvalitet og læringsutbytte i høyere utdanning UTDANNING2020 lyser ut midler til forskerprosjekter om resultatkvalitet i høyere utdanning innenfor alle temaområder i programplanen. Utdanning2020 01.12.2011 FP7 TRANSPORT 2012 Transportprogrammet i EUs 7. rammeprogram lyser ut 319 mill € i denne utlysningen. I tillegg lyses det ut midler til SESAR og Galileo. FP7 TRANSPORT

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FRISAM/1049653791694�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FRISAM/1049653791694�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/PETROSAM/1166550926691�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/PETROSAM/1166550926691�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/PES/1049787895209�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/PES/1049787895209�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FP7_ENV/1253967874392�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FP7_ENV/1253967874392�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/ISJSPS/1253966426311�



http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FP7_NMP/1253967854790�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FP7_NMP/1253967854790�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FP7_BIO_KBBE/1253967977986�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FP7_BIO_KBBE/1253967977986�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/Utdanning2020/1238106063742�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/Utdanning2020/1238106063742�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FP7_TRANSPORT/1253967809331�

http://www.forskningsradet.no/servlet/%20/no/Utlysning/FP7_TRANSPORT/1253967809331�



Informasjonssak 52F/2011 Informasjon om EU Marie Curie (IEF) Det blev til fristen i august sent inn 6 søknader fra UMB for 2 års gjestforskeropphold; to som ønsker komme seg ut i Europa og 4 ønsker komme her til UMB. Det tilsvarer 3 ganger de søknader som tidligere blitt sent til Marie Curie IEF unner 7.RP (2008-10). Marie Curie er ikke bare en mulighet for den enkelte forskere som ønsker skaffe seg nye erfaringer gjennom mobilitet, men også en utmerket mulighet for institutt som ønsker øke resursene, nettverkene og kompetansene sine gjennom gjestforskeropphold. Frister for EU-søknader Frister til temaene innenfor Cooperation og Capacities programmene er fra oktober til februar, for ERC StG oktober-november, ERC AdG våren 2012, og Marie Curie ITN og IRSES januar 2012 (les mere). UMB-forskere er per i dag involvert i søknader til flere av programmene, gledende nokk med flere hvor UMB-forskere er med som koordinator eller WP-leder. Kontakt EU-rådgiver (link) ved søknad, slik at støtte kan planlegges i god tid og søknadens kvalitet og sjanse til tilslag vesentlig kan økes. EU-uke på UMB den 10-14 oktober Et arrangement sammen med konsulentfirmaet Pera. Her vil tilbydes individuell assistanse for forskere som planerer, eller har en ide til, EU-søknad (mandag og fredag), skriverkurs (2 dager; tirsdag-onsdag) og kurs for prosjekt-administratorer (1 dag; torsdag) (les mere). Dette er en god mulighet at øke kompetansen både for forskere og koordinatorer. EU-Forum for administrativt ansvarlige Et UMB EU-Forum for instituttenes administrativt ansvarlige er startet opp med hensikten at hæve kompetansen innenfor EU-området for i denne gruppe. Gruppen vil delta i kurs for prosjekt-administratorer den 13. oktober, og deretter møtes regelmessig omtrent en gang per måned. Gruppen vil arbeid praktisk blant annet med å gå gjennom en riktig søknad. Forskningsrådets satsning på UMBs EU-forskning Som en del av satsningen på UMBs EU-forskning vil Öystein Rønning fra Forskningsrådet inviteres til gjennomgang av instituttene sine planer og strategier for EU-forskning. Instituttleder-teamet og Forskningsnemnden vil med hensikt å lære mer om, og inspireres til økt deltakelse i, EU-forskning besøke Brussel den 16-17 november og i februar 2012 respektive.

http://www.umb.no/eu-forskning/artikkel/utlysninger-og-soknadsfrister�

http://www.umb.no/eu-forskning/artikkel/kontaktpersoner�

http://www.umb.no/eu-forskning/artikkel/eu-uke-pa-umb-10-14-oktober�



Informasjonssak 52G/2011 Resultat av tideling av stipendiat- og post doc- stillinger innenfor Matområde 2011 For 2011 prioriteres 2 stipendiater og 1 post doc til matområdet gjennom sentrale midler. Prosessen ble startet parallelt med arbeidet med strategien for matområdet for å gi område en ”boost”. Føringene som ble lagt på den interne utlysningen var at minst to institutter skulle samarbeide om å fremme en søknad innenfor de tre definerte områdene MATverdi, MATsunn, MATglobal (se strategi for matområdet, høringsutkast). IHA, IPM, IKBM og Noragric stod bak søknadene for 2011. Følgende resultat etter innkomne søknader og prioritering ble:

• En postdoktorstilling ble tildelt Gro Amdam, Bjørg Egelandsdal og Anne Lene Hovland innen området MATsunn tilknyttet ”The Ecology of Food Perception” i Vitenskapsakademiet.

• To Phd-stillinger til tverrfaglig kobling av områdene MATverdi og MATsunn:

o En PhD ble tildelt Egil Presteløkken, innenfor tema ”Jod i melk” (samarbeid IHA, IPM)

o En PhD ble tildelt Siv Skeie innenfor tema ”Ost som kilde til sunn ernæring” (samarbeid IKBM, UiO, IHA, TINE)

Kontaktperson og leder for tildelingsprosessen: Øystein Johnsen (IPM)



Informasjonssak 52H/2011 FAGDAG I FORNYBAR ENERGI PÅ CAMPUS ÅS - Kunnskap og dialog for innovasjon Fagdag i Fornybar Energi for næringsliv og forvaltning på UMB går av stabelen 20.oktober på samfunnet. UMB gir næringsliv og forvaltning mulighet til å bli bedre kjent med forskningsmiljøene og hvilke muligheter som finnes for samarbeid med UMB og Campus Ås. Foredrag ved UMBs forskere og ressurspersoner innen Fornybar Energi. Det legges opp til interaksjon mellom næringsliv og forskermiljøene på utradisjonelle måter. De faglige temaene grupperes innenfor to hovedakser: Teknologi og politikk og samfunn/økonomi. Forskningsavdelingen i samarbeid med en faglig ressursgruppe internt står ansvarlig for gjennomføringen av dagen. http://www.umb.no/fagdag_fornybarenergi Prosjektleder er Eli Næss, mailto:eli.naess.umb.no

http://www.umb.no/fagdag_fornybarenergi�

mailto:eli.naess.umb.no�



Informasjonssak 52I/2011 Val av forskargrupper ved senter for grunnforsking (CAS) 2012-2013 og 2013-2014 2012/2013: Operator Related Function Theory and Time Frequency Analysis, Professors Yurii Lyubarskii and Kristian Seip, NTNU Trondheim The representation of the warrior in relation to the king in the European Middle Ages (600-1200), Professor Jan Erik Rekdal, University of Oslo The transformation of international law and Norwegian sovereignty in 1814, Professors Dag Michalsen and Ola Mestad, University of Oslo 2013/2014: The Ecology of Food Perception, Professors Gro V. Amdam and Bjørg T. Egelandsdal, Norwegian University of Life Sciences (UMB) Reading and interpreting runic inscriptions: the theory and method of runology, Professor James E. Knirk, University of Oslo Globalization and the possibility of transnational actors - The case of trade unions, Professor Knut Kjeldstadli, University of Oslo

http://www.math.ntnu.no/ansatte/v/?yura�

http://www.math.ntnu.no/ansatte/v/?seip�

http://www.uio.no/sok?la=en&person=rekdal�

http://www.uio.no/sok?la=en&person=dagmi�

http://www.uio.no/sok?la=en&person=olame�

http://www.umb.no/ikbm/ansatte/gro.amdam�

http://www.umb.no/ikbm/ansatte/bjorg.egelandsdal�

http://www.cas.uio.no/research/1314runic/abstract.pdf�

http://www.uio.no/sok?la=en&person=knirk�

http://www.cas.uio.no/research/1314globalization/Abstract.pdf�

http://www.uio.no/sok?la=en&person=kkjeldst�



Informasjonssak 52J/2011 Kommersialiseringscamp for unge forskere og PhD-kandidater Onsdag 2. november arrangerer forskningsavdelingen en ”Kommersialiseringscamp” for unge forskere og PhD-kandidater, hvor fokuset er ”Å se det kommersielle i egen forskning”. Det vil være konkurranseelementer med premiering og mulighet for å arbeide med utgangspunkt i ideer fra eget forskningsfelt. Mer informasjon kommer. Følg med på ”Hva skjer” under ”For forskere”. Kontaktperson: Elin Kubberød, forskningsavdelingen



Informasjonssak 52K/2011

Nominering til nivå 2 for 2012

1. Bakgrunn Fra og med 2006 er dokumentasjon av vitenskapelig publisering en del av grunnlaget for den resultatbaserte omfordelingen (RBO) i forskningsbudsjettene fra Kunnskapsdepartementet til universiteter og høgskoler. Modellen for dokumentasjon, avgrensning og vekting av vitenskapelig publisering ble utarbeidet av Universitets- og høgskolerådet (UHR) i innstillingen Vekt på forskning - Nytt system for dokumentasjon av vitenskapelig publisering (2004). UHR viderefører arbeidet for departementet og har blant annet ansvar for å koordinere de faglige vurderingene i forbindelse med ajourhold av registre og nivåer for vitenskapelige publiseringskanaler.

2. Frist for nominering av publiseringskanaler g jeldende fra og med 2012 Publiseringsutvalget i UHR ønsker at de fagstrategiske organene hvert år vurderer nivåinndelingen av publiseringskanaler på sitt eller sine fagfelt. I de fleste fag er det eventuelt bare behov for justeringer. Det vil da være tale om begrunnede forslag til erstatninger av kanaler som nå er på nivå 2.

Frist for å sende inn forslag til endringer av nivå 2 er 29. oktober 2011. Forslagene oversendes elektronisk fra fagorganet til publiseringsutvalget i UHR ved:

Øyvind Nystøl, e-post: [email protected] Fagorgan/fagråd som ikke har forslag til endringer, men ønsker å videreføre dagens liste, bes også om å gi en skriftlig tilbakemelding til UHR om dette.

3. Retningslinjer for nominering Nivå 2 skal i utgangspunkt være begrenset til publiseringskanaler (vitenskapelige tidsskrifter, serier, årbøker, nettsteder og bokutgivere) som:

1. oppfattes som de mest ledende i brede fagsammenhenger og utgir de mest betydelige publikasjonene fra ulike lands forskere

2. til sammen utgir omlag en femtedel av fagets vitenskapelige publikasjoner Punkt 1 ovenfor innebærer at nivå 2 skal gi en ønskelig retning for det overordnete publiseringsmønsteret i faget (hele UH-sektoren, ikke individnivå). Femtedelen på nivå 2 beregnes som en andel av hele verdens artikler i de fagene hvor internasjonal statistikk fra tidsskrifter (ISI) er tilgjengelig og noenlunde dekkende. I andre fag foretas en skjønnsmessig




vurdering hvor statistikk fra norsk UH-sektor sammenholdes med internasjonal statistikk samtidig som man tar hensyn til fagenes bokpublisering. Tall for de siste seks år (2005-2010) er lagt inn i registrene over bokutgivere og ISSN-titler slik at de fagstrategiske organene selv kan beregne hvordan andelen publikasjoner pr. nivå vil endre seg hvis man tilføyer eller tar bort en kanal på nivå 2.

4. Prosedyre Det finnes to registre for vitenskapelige publiseringskanaler, ett for utgivere av vitenskapelige bøker og ett for vitenskapelige ISSN-titler. Sistnevnte er faginndelt. UHR ønsker tilbakemelding med forslag til kanaler:

• som bør tas inn på eller ut av nivå 2 • som er tilknyttet feil fag og bør knyttes til et annet fag • som bør tas ut av listene over nivå 1 og 2 fordi de ikke er vitenskapelige, har skiftet

navn eller er nedlagt I alle forslag må kanalene navngis og benyttes ISSN. Dette gjelder også kanaler som skal erstattes av andre på nivå 2 og i stedet være på nivå 1. Publiseringsutvalget i UHR vil kun vurdere forslag til nivå 2 som sendes inn på vegne av fagrådet/fagorganet. Det bør tilstrebes enighet og der hvor det er dissens skal begrunnelse følge med fra begge sider. Det er anledning for fagorganene til å nominere kanaler til nivå 2 som tilhører nabofag eller tverrfaglige sammenhenger, men da skal også de andre berørte fagorganene kunne stå inne for nomineringen. Det anbefales å planlegge og sette i gang arbeidet så snart som mulig. Vurderingene krever samarbeid og møter på tvers av institusjonsgrenser. Nye publiseringskanaler til nivå 1 Forslag til nye kanaler som bør inn i registrene på nivå 1 skal ikke sendes til UHR, men meldes direkte på registerets nettsted hos Norsk samfunnsvitenskapelig datatjeneste:

http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/ Kontaktperson i NSD er Lars Petter Jevnaker, tlf. 55 58 31 00. E-postadresse til NSD er:

[email protected] Fristen for å melde nye kanaler til nivå 1 er 31. desember. Men, vi anbefaler alle å gjøre dette fortløpende gjennom hele året.

5. Informasjon og veiledning Øyvind Nystøl, som koordinerer prosjektet i UHR (se kontaktinformasjon ovenfor), gir informasjon og veiledning til fagorganene i forbindelse med arbeidet.

6. Lenker til hjelpemidler utenfor denne siden (klikk og gå til) • Adresseliste for fagrådene og tilsvarende organer • Innstillingen Vekt på forskning (2004)

http://dbh.nsd.uib.no/kanaler/�


http://www.uhr.no/rad_og_utvalg�

http://www.uhr.no/rad_og_utvalg/utvalg/publiseringsutvalget/oppgaver�



7. Register over vitenskapelige bokutgivere (forlag) Noen av fagorganene har ansvar for fag hvor bøker er et viktig medium for vitenskapelig publisering. UHR ber disse fagorganene vurdere om sammensetningen av bokutgivere på nivå 1 og 2 er hensiktsmessig. I følge retningslinjene for nominering (se ovenfor) skal bokutgivere på nivå 2 ikke bare ha en internasjonal forfatterkrets, men også utgi fagenes betydeligste vitenskapelige litteratur. Klikk her for å se listen over vitenskapelige bokutgivere

8. Register over vitenskapelige ISSN-titler Som nevnt ovenfor, ønsker publiseringsutvalget i UHR tilbakemelding hvis tidsskrifter er plassert i feil fagfelt. Selve registeret over ISSN-titler har følgende informasjon for hver tittel:

• Fagfelt (fagkategori) • Ny? (indikerer om kanalen er ny) • Nivå (1 eller 2) • ISSN-nummer • Tittel • DBH 2005-2009 (publikasjoner fra U&H-sektoren) • ISI 2005-2009 (publikasjoner fra hele verden) • Impact (mottatte siteringer pr. artikkel de siste fem år)

Klikk her for å se hele listen med ISSN-titler. (OBS Egner seg ikke for utskrift!!) Det foreligger også separate lister for hvert fagfelt. Velg liste ved å klikke på antallet ISSN-titler i denne tabellen. Nytt av året er at dere kan endre i kolonnen for nivå (1 el. 2). Dere får da simulert fagets nivå 2 andel. Område Fagfelt ISSN-titler Biologi og helse Biologi 1457 Biologi og helse Farmasi, farmakologi og toksikologi 373 Biologi og helse Helse- og sosialfag 197 Biologi og helse Idrettsforskning 113 Biologi og helse Med - Anestesi, intensiv, akutt 73 Biologi og helse Med - Biomedisin 854 Biologi og helse Med - Dermatol og venerol 63 Biologi og helse Med - Endokrinologi 101 Biologi og helse Med - Gastro og hepatol 80 Biologi og helse Med - Generelle tidsskr 290 Biologi og helse Med - Geriatri 44 Biologi og helse Med - Gynekol og obst 108 Biologi og helse Med - Hematologi 48 Biologi og helse Med - Hjerte, kar og luftveier 235 Biologi og helse Med - Infeksjoner 70 Biologi og helse Med - Kirurgiske fag 228 Biologi og helse Med - Nefrologi 40 Biologi og helse Med - Nevrologi 296 Biologi og helse Med - Onkologi 179

http://www.uhr.no/download.php?objectId=9233�























Biologi og helse Med - Pediatri 69 Biologi og helse Med - Psykiatri 180 Biologi og helse Med - Radiol og bildediagn 120 Biologi og helse Med - Revmatologi 36 Biologi og helse Med - Samfunnsmedisin 603 Biologi og helse Med - Øre-nese-hals 48 Biologi og helse Med - Øyesykdommer 66 Biologi og helse Odontologi 107 Biologi og helse Psykologi 795 Biologi og helse Sykepleie 129 Biologi og helse Veterinærmedisin 162 Humaniora Arkeologi og konservering 237 Humaniora Arkitektur og design 105 Humaniora Asiatiske og afrikanske studier 171 Humaniora Dans 10 Humaniora Engelsk 218 Humaniora Filosofi og idéhistorie 311 Humaniora Gresk og latin 182 Humaniora Historie 537 Humaniora Kjønnsforskning 82 Humaniora Kulturvitenskap 101 Humaniora Kunsthistorie 142 Humaniora Lingvistikk 430 Humaniora Litteraturvitenskap 335 Humaniora Medier og kommunikasjon 242 Humaniora Musikkvitenskap 150 Humaniora Nordisk 58 Humaniora Romansk 217 Humaniora Slavisk-baltisk 73 Humaniora Teatervitenskap og drama 59 Humaniora Teologi og religionsvitenskap 403 Humaniora Tysk og nederlandsk 69 Realfag og teknologi Fysikk 361 Realfag og teknologi Geofag 477 Realfag og teknologi Informatikk 431 Realfag og teknologi Kjemi 473 Realfag og teknologi Matematikk 846 Realfag og teknologi Tekn - Bygg- og konstruksjonssystemer 167 Realfag og teknologi Tekn - Datateknikk og datavitenskap 316 Realfag og teknologi Tekn - Elektronikk og elektroteknikk 486 Realfag og teknologi Tekn - Energi- og miljøteknologi 241 Realfag og teknologi Tekn - Geo- og petroleumsteknologi 104 Realfag og teknologi Tekn - Kjemisk prosessteknologi 219 Realfag og teknologi Tekn - Marin teknikk 45 Realfag og teknologi Tekn - Materialvitenskap og -teknologi 436 Realfag og teknologi Tekn - Medisinsk teknologi 47

















































Realfag og teknologi Tekn - Nanoteknologi 20 Realfag og teknologi Tekn - System- og teknologiutvikling 169 Samfunnsfag Biblioteks- og informasjonsvitenskap 308 Samfunnsfag Geografi 303 Samfunnsfag Pedagogikk og utdanning 638 Samfunnsfag Rettsvitenskap 497 Samfunnsfag Samfunnsøkonomi 428 Samfunnsfag Sosialantropologi 176 Samfunnsfag Sosiologi 227 Samfunnsfag Statsvitenskap 447 Samfunnsfag Utviklingsstudier 70 Samfunnsfag Økonomisk-administrative fag 875 Tverrfag Tverrfaglig humanistisk forskning 124 Tverrfag Tverrfaglig naturvitenskap og medisin 85 Tverrfag Tverrfaglig samfunnsforskning 198 Som nevnt har fagrådsinndelingen i UHR har vært en rettsnor for faginndelingen. I de fleste tilfeller vil et fagorgan kunne finne "sin del" av ISSN-listen. Men dette gjelder ikke for alle. I enkelte tilfeller vil flere fagkategorier være relevante for ett fagorgan, og i andre tilfeller har samme fagkategori relevans for flere fagråd. Vennlig hilsen Ola Stave Øyvind Nystøl generalsekretær seniorrådgiver


















Informasjonssak 52L/2011

PhD-studentene som forskningsressurs – Notat fra PhD-grupe At the FoN meeting April 28, 2011, FoN assembled a group (FoN Item 29/2011) to discuss and to assess the responsibility for further actions in regard to the points in the list of proposed actions to increase quality in the PhD program at UMB included in the document “PhD-studentene som forsknings resurs”. Decision (FoN item 29/2011): 1. The Research Committee (FoN) asks the Department of Academic affairs to continue to develop courses in scientific writing for PhD-students, to establish UMB common routines for evaluation of PhD theses and opponent’s comments and to look in to the prospects of career guidance for PhD students according to 1.3, 1.6 and 4.4 in the PhD report. 2. The Research Committee (FoN) asks the Department of Research to create a proposal for a forum or course twice a year for PhD student supervisors at UMB in accordance with 2.4 in the PhD report. With start autumn of 2011. 3. FoN strongly suggests that ILT discuss the benefits of and the gain with the “fourth year” for both UMB as a whole and every single PhD-candidate at UMB. 4. Assemble a group (Gerd Vegarud, Nils Bjurstad, Anders Myhr) to discuss the rest of the points in the document and to decide who is responsible for what point. To be presented at the FoN meeting in September. http://www.umb.no/statisk/forskning/fon/2011/2804/Motebok_fon_280411.pdf) . Discussion Many of the actions towards increasing or/and securing a high level of excellence in the PhD education at UMB that were proposed in the document “PhD-studenterna som forsknings resurs” have been included in the newly up-dated PhD-handbook. Therefore did the group instead focused more on why the handbook is not used as extensively as it should and what could be done to make the information more easily accessible. The group also discussed ways to get reporting and PhD supervisor tutoring more similar over Department boundaries. To increase the access to the information in the newly up-dated PhD-handbook, to make supervision more similar between departments and to try to get the PhD candidates more responsible and involved in yearly reports and meetings the group discussed if a check list (one page) with both a timeline and direct links to the handbook and other important documents could be developed. This one page checklist could then be located in a “folder” to which only the candidate, supervisor and administrators have access. A shortcut to the checklist should be placed on the desktop of all PhD-candidates so that the information is very easily accessible. In this folder could everything concerning the supervision, and non-research based education be stored. Perhaps could candidates and supervisors have monthly meetings with the checklist as background. The group also discussed the importance of close contact with the industry during the studies and that perhaps UMB should have a web-site where all phd-candidates and their projects are presented in context. Having interviews with all potential PhD-candidates and not just look at application and cv was also brought up. Using a 6 month trail employment would also benefit overall completion rate. But still is the “fourth year” considered by candidates and supervisors to be the most effective way to increase the quality of produced thesis´s at UMB.

http://www.umb.no/statisk/forskning/fon/2011/2804/Motebok_fon_280411.pdf�



Dissection The by FoN appointed group wishes that the Department of academic affairs will look further in to the possibility with a “PhD-candidate folder” and a timeline/link-shortcut to make all the important information in the up-dated handbook more accessible. Furthermore, should the question of the “fourth year” as part of the PhD education be more investigated.

INFORMASJONSSAK Informasjonssak 52M/2011

FoN 52/2011

INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA Sept... · 2. Each FoN member should address the same...

Documents

Transcript of INNKALLING TIL MØTE I FORSKNINGSNEMNDA Sept... · 2. Each FoN member should address the same...