Clausen. Aurelius Augustinus Hipponensis sacrae scripturae interpres. 1827.
Gangauf, T. - Metaphysische Psychologie des heiligen Augustinus (1852)
description
Transcript of Gangauf, T. - Metaphysische Psychologie des heiligen Augustinus (1852)
|ßbrarg
"19,
Digitized by the Internet Archive
in 2011 with funding from
Boston Library Consortium Member Libraries
http://www.archive.org/details/metaphysischepsyOOgang
Uv"
£bttap\wfifd)t
beä
^eiligen 5fttgttftwtt$*
©on
Stbt be* 58enebtftiner'@ttftes gu @t. Stefan unb Sßtofeffot bet 5p§i(ofc^ie
«in f. Styceum in Stugöburg.
(gtjU Streuung-
~4~3
JDtutf unb SSerfag bet Jlarl Jiflümaun'fc^tt Jöutf^anbhmg,
Im 55
Kai (.irjv %aiQLQ ys diaÄsydfJ.£vog rolg Gcpodqa ttqeo-
ßvxaig. doy.el yaq /not xqtjvcu jx<xq avrcov nvv&d-VSG&CCI, tÖGTZEQ TIVa OÖöV nQQ£k7]lv$QTiaV, r\V Xdl
rif.iag l'atog dei]G£i> tcoqeveo&cu, noia xlg eOti.
Plato de Rep. I, pag. 328 e.
Printod in Gormeny
£)em
$)od)wutV\$Un §od)Mi)lütbotntn
^ctttt §%mn
v
33tf$of bon StugS&iug,
ber ^üofopfyte uttb Sfyeofogfe £>oftor, ßommentfyur beö 93erbtenft;
£>rben3 ber fcatyerifdjen trotte jc. k.
tn
ttcffter @f)rfur#t gemibmet
£>om
»etfaffer»
$S o t to o t t.
2)fe erftc SSeranlaffung $ur öorliegenben <Sdjrift, öon
toeldjer ^ter bie erfte 9JM)eilung erfdjeint, unb toelcfyer bie
fceiben anbern 3lfctl)eilimgen tn 33älbe folgen werben, fallt
in ba3 (Stubienjaljr 1843/44 , ba an ben SSerfaffer al§ Setter
am r\ £t;ceum bte Üteifye frtm, für ben üMidjen ^afyxtä*
fceric^t ber ^tefigcn f. fatljol. (Stubienanftalt ein (Sdjul*
Programm ju fcfjreifcen. 9WS ©egenft'anb ^teju Ijatte er fidj
bte meta^ljfyftfdje $fi;cl)ologte genmtjlt, toett bte tn
ifr öorfommenben fragen üBer^au^pt fc^on üon einem all*
gemeinen toiffenfdjaftlfdjen ^ntereffe ftnb, unb, toenn fie
fceanttoortet derben, $ugleicfj inele anbere für ^tlofo^ie
nnb Geologie nncfytige fragen mit in ben $retö ber Unter«
fudjung ^ineinjte^en. SÖenn er Ijiefür bie Schriften beS
großen $ir$enlel)rer§ 9luguftinu3 $u @nmbe legte, fo
gefdjal) e§, um feinen (Schülern in ber ^3^tlofo^fe nnb ben
— vi —
(Stubirenben iiBer^au^t, für toel$e btefeS Programm §u*
nädjft bcftimmt toar, einen (Sinblict in ben iDiffenfdjafr=
liefen 0?et($t^nm tn ben ©Stiften ber föirdjenuäter $u ge*
iuäljren, unb fte §ur £ectüre berfclben eingaben.
Um aber über ba§ für eine fpeculatioe 9(uffaffung ge*
totffer ©runbfragen für $f)ilofo:pfyte nnb Geologie tn ben
(Schriften be§ ^eiligen 5luguftinu3 öorftnbltc^e reiche $flak*
rial bem Sefer ein eigeneö Urtivit möglidj $u machen, Ijat
ber SSerfaffer jur 2)octtmentirung ber oben im Sexte fort=
laufenben, in einen organifcljett 3nfamment)ang gebrachten,
©ebanfen unten in Slnmerfungen fo oiele «Stellen (er be=
biente ftd) baju ber 5ttauriner*2lu§gabe, $ari3 1689-1696)
mitgeteilt, als ber 3^^ er^eifcl)tj benn alle betreffenben
(Stellen mitzuteilen, ftmre in manchen fragen toegen ber
$u großen 5lnja^I nic£)t iüo^I tyunliü), nnb tft für bie
Sacfye, trenn biefe einmal burd) beftimmte 2lu§fprücfye feft=
fteijt, nidjt nottytoenbig. 5Dafür glaubte er, infoh)nt ftdj
ifym ©clegenljeit barbot, bie ältere nnb neuere SBiffenfcfyaft
mit bem ©egebenen in 33ergleid)ung bringen ju muffen,
iooburd) if)m aber baö Material fo amtmdjö, baß auf
baö erfte Programm oon 59 (Seiten in £mart im folgenben
2>afyre 1844/45 ein $wikä Oon 40 (Seiten unb im %af)xt
1846/47 auf biefeS an britteS oon 51 (Seiten folgte, unb
nod) toar bie £ei)re oon ber Unfterblicfyfeit ber menf^lic^en
Seele $ur Bearbeitung übrig. 3)icfe Arbeit ju voUenben,
unb bann ba§ ©an^e bem s$ublifum 31t übergeben, toar
feitfyer ein 2Bunf$, ioeldjen ifnn Schüler unb greunbc
münblid) unb brief(id), aud) in 3citfd)riftcn (ftefye $rei*
_ VII —
Bürger 3ettfct)rtft für Geologie, 1848, XIX 33b. I £eft
<B, 75— 77) auäfpracfyen , an beffen früherer Zßexwixh
Hebung tfjn aoer, toetl er jugtefc^ eine Ueueraroettung ber
früheren Steile vornehmen tooflte, gehäufte 33eruf3*
gefc^äfte ^tnbertem
(Er v)at nun btefe Umarbeitung, infotoeit fie iv)m mfefnen SSert)äItntffen möglich toar, Vorgenommen, unb bte
toefentti^en $eroefferungen, freiere baburd) in bte erjte 3(r*
Bett georadjt hntrben, oerbanft er fetner fortgefe^ten Seitüre
ber (Schriften ber um bte c^rtftltc^e $1)ilofor>l)ie ^o^oerbten*
im Ferren Dr. 3t. ©untrer unb Dr. 9t. (Stauben*
maier, freieren er t)iemit ben geoüljrenben SriDut banf*
oarer SSere^rung barortngt.
5Daß er burefj btefe SSorfüljrung eineS alten Srägerä
ber 2Biffenf$aft tn ber $tr$e bte £Biffenfd)aft felfcjt um
otele S^r^unberte §urücfgen?orfen iptffen tooffe: btef? nnrb
man oeim 5Durct)Iefen ber (Scfyrift t^m tt)or)I ntc^t §um SSor*
iourfe machen Bnnen; aoer 1)imoeifen tooftte er bamtt auf
getoiffe ^rinetyien, toelc^e nie alt toerben, toetl fie etütg toat)r
Heften, unb auf toelcfye bte tn bte Srre gegangene (S:pecu*
latton jurüdfe^ren muß, um einen toafyren $ortfcf)ritt
§u gewinnen.
Unb fo möge btefe (Sdjrift, toeldje (öergt. 3)?ün$ner
(Mehrte feigen, 1845, XX 33b. num. 101. 1025
gret*
ourger 3ettfcE>rtft für Geologie, 1846, XV S3b. II £eft
(S. 468 f.) fcf)on tn t^ver erften $orm oet ^veunben ber
ftrcfyltdjen Literatur unb £Biffenfd)aft eine freunbltc^e 5tuf*
— VIII -
nannte gefunben Ijat, nunmehr in tiefer itjter Umgejkltung
in weitere Greife hinaustreten, unb gelingt e§ ifyr, §um
^ortfcaue ber cljrifHtcijen SBiffenfdjaft bem :patriftif$en <&tu*
bium neue ^reunbe $u gewinnen, fo ift tyx Btoecf erreicht
2lug§fcurg, am $ej*e $etri <Stu1jIfeier,
ben 22. gefcruar 1852.
P*v U><?rfa(]>r.
ber crjlcn QIbtf;eüung
Cnnlet'tung.
§. 1. Seben unb (Schriften beö ^eiligen Qluguflimtg. <s, 1—24.
§. 2. fPPofo^tfö« SBert^ beffelben. @. 25—31.
§. 3. 9Injld)t beffelben über tag ©er^altntß jnrifdjen ©lauten imb
äBiffm, @. 31—76.
I $)cui}»t|KicL
^rimtttöer Urfpritng ber 6eele,
§. 1, §t§xi von bcn Jlbeett. 9Zotfjtr-enbtg?eit ber Sbeen, @. 77.
Unterfdjteb gtoifc|en ben Sbeenletyren. 79. $Iaton3 3been=
le^re. 80. 3tugußin'3 Sbeenletyre. 90.
§. 2. £*l)re von "oet jSdjöpfuug. begriff beS Schaffens. <&. 96.
Sriplicüät ber SÖeltcreatur. 100. @cf)öpfung au§ SWcfytg.
102. Utfloff ber Jtötpettoelt 104. Anfang iinb begriff
ber 3^it. 105. @d)ö:pfung§tage. 111. SSerben beS 9iau=
me3. 117. 3«tHc(;Mt ber 2BeItfdjör>fung. 118. ©cfyöpfung
etn abfolut freier Stet ©otteS. 122. 3we«t ber ©djöpfung. 124.
§. 3. f«rl)ttltiH^ b*r Jlbffit 3um &ftjn iinb be» Sttjns ju ben
goeen. 9lafy $Iato. @. 127. 3?ad) SlugujltnuS. 128.
Sbentüä't jttüfcjjeit Sbee unb ©efyn. 131. 33ejie§ung8roetfe
23erf$ieben$eit beiber. 132. 33ot£e Sbcntitfit jluifc^en beiben
am ©djluffe ber jettlidjen (Sntöjltflung. 135,
— X —
§. 4. &d)opfimg tor Sleele. 2)ie (Seele cht ftebingteS <Setyn. <S. 136.
Äein (Sbuft auS einem onbern (Sefyn. 137. SJjte (Schöpfung
au§ 0li(^t8. 141. 3«t i^rer (Schöpfung. 145. Sflotiitli^e
Neigung in berfelften gut Bereinigung mit bem Reifte. 149.
^timttiöe 25ifferenjtrung berfelften jum SSeroufjtfefyn, (Selftft*
fceroufjtfefyn unb ©öttegftewuftfeijn. 150.
Statur unb SBefen^ctt ber ©eele.
§. 1. ^mmatmalitat ber SSede. SSegriff fcon Körper. <s. 158.
23erfct)iebent)eit jrcif(t)cn ber (SrfctjeinungSroeife ber (Seele unb be§
förderlichen (SetynS. 159. 3)te (Seele nict)t eine (Stimmung
be3 £eifce3. 165. 9li%t eine $rt fünfter Stoff. 166. SBiffen
ber (Seele um i^re Smmaterialitä't. 167. SDie (Seele ein ein-
faches (Setm. 178.
§. 2. f erfd)ifbfnl)ctt t)0it 5fr {jottltdjfit Utatur unb t^cffti^it.
QlltgemetneS Urteil Qlugufiin'3 ufcer bie 9Bcfen3ibentifkirung
ber «Seele mit ©ott. (S. 183. S7ac^tt>eiä ber ftalfäfyit ber*
felften au& ber notfjroenbtgen Unt-erä'nberlicfyfeit beS göttlichen
SBefenS einer-, unb auS ber hnrHict)en 93eränberlic^feit ber (Seele
anberfeitS, unb au& bem Sßiberfpruct/e, in reellen baburcr) ba3
göttliche SBefen mit ftä) fetftji geftracfc<t rotrb. 184. ©nburt^eil
üfter bie Statur unb 9Befent)eit ber menfct)lict)en (Seele. 196.
§. 3. ffrljaltut^ imtfd)en Seele unb (ßeifl im ßUenftyen. Srict/o*
tomie ber ÜÄanicr)cter. <S. 197. ©icfyotomie 9luguflin'g. 201.
SBürbe beg SeifceS.. 202. ©uBfianjiette ©int)ett fcon «Seele unb
©eijt unb fctoä ftejieljungStf eifer Unterfdjieb greifct)en Beiben.
205.. 2>a§ Unrichtige in biefem alten SDualtSmuS. 220. teuere
Sftectiftcirung beffelften buret) ©untrer. 225.
JUetapl)t)ftfd)e fJft)d)<>l<>0te
beö-
<gtj*e mtfytilnnQ.
(£ i n l c i t u n 0.
§. 1.
2cben unb @$vtften be$ belügen 3htgufHntt$.
SlureliuS SfuguftinuS warb geboren am 13. 9?or>embet
354 ju £l)agafte m Sffrifa. ©eine (Altern— *|3atritiu$ einreibe,
Welcher aber noer) tfor feinem üobe bnrer) bie Saufe (£r)rfft warb,
unb Konica, eine au$ge$eidntet fromme (Sfyrtfh'n— gehörten bem
33ürgerftanbe an. (Sr I;atte noef; einen 93ruber, 9Zamen3 9?at>t*
giuS, unb ep. 211 n. 4 fpric^t er auet) loon einer ©cfywefter, ofyne
aber eben ifyren 9iamen jn nennen. ©eiu2}ater freute Feine Äoften,
üiri ifym eine feinen ungewöhnlichen ©eifteöantageu entfprecf)enbe
SluSbilbung jnfommen ju (äffen. 3)ie StnfangSgrünbe ber Sßiffen*
fcr)aften erlernte er in ben ©cfntlen feiner 93aterftabt, Farn bann in
feinem 16. Sebengjalwc nacr) 9)iabauro3, einer anfefynlicfyeren ©tabt
nicr/t weit »ort £l)agafte, welche tljm reichere Hilfsquellen für baS
©tubium ber frönen 2£iffenfcf)aftcn barbot, unb ba aucr) biefe
©cfc/ufen in S3älbe feinem aufftrebenben ©eifte nict)t mefyr genügten,
brachte üjn fein $ater nad) (£artf)ago, ber £auptflabt 9(frtfa'ö.
^ier erwarb er ftet) in Furier Seit in ber (Schule ber ^ebefuuft ben
erften 9tang; allein e3 ftaub aucr) nicr}t lange an, unb er war ju
einem locferen %eben l)ingeriffen, W03U biefe grofe ©tabt feinem feil*
rigen unb für bte fmnlicfyen (Sinbrücfe fefyr empfänglichen ©cmiitfje
@elegenl)eiten in 9Jcenge barbot. DZamentlicr) waren e8 bte Dieije
ber ©cfyaubüfme, welche feine für ba$ ©d)öne anwerft enfpfängfic^c
©eele feffelten. (Sr ging mit einem Ärrcqert eine 23erbfnbung ein,
Welche ffun nacf/matS $u einer Duelle fcfmter^oÜ'er $euetl)räneu
Warb; allein, fo fcfwnuug§(o6 er in feinen Sefenutm'ffen ftet) felber
fdn'lbert, fo Fann iwu tr)m boef) nicf)t gefagt werben, baf er in @e=
meinfjeit verfiel ; barwr fcf}üfcte tfjn fc^on fein f>ot)er ©fnn für $>a$
@ble unb fein tiefet ©efüfyl für wabre greuubfcfyaft, unb \elbft bte
rnerjelmiärjrige breite, welche er jenem 9)Mbcr/en bewahrte, taffen
un§ auef) an bem Verirrten einen eblen 9)cenfcf)en erFennen. 3n©angauf, f;. 3lugufltnu? mct. ^fycjpofog. -t
— 2 —feinem neunzehnten £eben$jaf)re jünbete in fl)m bie £ectüre bed^or-
tenftuö bed Gticero eine glüljenbe Siebe jur unfterbtid)en Schöne ber
2Öetel)eit. Sluct/ bie fyeiu'gen Sct/riften nafym er jur £anbj allein an
biefen mißfiel il;m bie fpradjlidje $orm, benn er »ermifjte barin bie
anjiel)enbe Serebfamfett bed 9tömer$, unb für il)ren 3nr)alt war
tljm ber Sinn nod) mct)t geöffnet. SeiniDurft nad) 23Beiel)eit führte
tr)n ber Sefte ber 9Jianicr;äer ju, welche tt)n, n>ie er de util. cred.
c. l n. 2 felbft fagt, baburd) anlocften, baß fte »ergaben, mit Um?gel;ung beö ©lautend jum Sßiffen ju führen. 2Baf)reub er in fol*
d)er 3Qei\e Kon ben 2Öogen eines ©ott entfrembeten %eben$ unb
Strebend f)in unb l)er geworfen würbe, blieb feiner frommen WluU
ter Konica nicfytö übrig, als feine Rettung &ott $u empfehlen.
Sie weinte in'el um il;n, unb betete für it)n $ag unb WatyL
9?ad)bem er nun im3af)re 375 feine Stubien zußartfyago »oll*
enbet Ijatte, fefyrte er nad) XJjagafte jurütf , unb übernahm bafelbft
bad £ef)ramt ber ©rammatif j allein ber 23erluft eined ifjux inni^ft
»erbunbenen greunbeö »eröbete ii)m ben 2lufentl)alt in feiner 93ater*
ftabt, unb ba er ofynelun einen größeren, feinem Streben mefyr ju-
fagenben SBirhmgdfreid wünfdjte, fo jog er nad? (£artl)ago , unb
lefyrte bafelbft Oifyetorif. Gnr fanb großen Seifall; aber baburd) ftei*
gerte ftd) feine Diufunfudjt nur nod) f)öt)er; er reifte ftd) felbft unter
bie öffentlichen ^Bewerber um ben ^reid in ber ^oefie, unb biefer
warb ü)\n aud) mirftid) burd) ben ^roconfut 23tnbician im Sweater
unter bem 23eifallf(atfd)en ber zahlreichen Q3erfammlung jugetrjeilt.
IDiefer^roconfut würbigte oon ba anifyn feiner greuubfcfyaft, weldje
m'cr)t ofyne wohltätigen (Smfhifj auf il)\i blieb j benn biefer war e3
juerft, welcher ifyn, ben jungen manicfyäifcf/en Jpörer, ber eine große
Neigung ju ben aftrologifd)en Schriften fyatte, in feinem ©lauben
an bie 2tftrologie wanfenb machte, wozu bann nod) ein anberer fei*
ner greunbe, girmimtd, fräftig mitwirfte. allein bie$ brachte iijn
nod) uid)t »om 9Jcamd)ät'6mu3 felber ab, foubern er »ertfyeibigte ü)n
nod), fo gut ed ging, wiewofyl ilun »tele 3n>eifel nicr)t gelöft waren,
bejüglicf; bereit £öfung er auf bie Brunft »ertröftet worben war,
namentlich auf ben £>beroriefter gauftud »on liiere, welker unter
ben sD(am'd)äem aldßrafel ber 2ßei3(;eitgalt. 21(0 er abcrimSafyre
383 ©elegenfyeit Ijatte, ftct) bemfelben »orftellen ju laffen, unb an
ifyn einen in bex Wftrologie völlig unwiffenben unb in ben SCBiffen*
fcfyaften überhaupt f)ücr)ft mittelmäßigen Ü)ienfd)en fanb, ber außer
feiner ^ungenfertigfeit nickte für ficr; f;atte, ja beffen 5Ötjfen uicr/t
— 3 _
einmal über bie ©ratnmatif f)inan$xeiti)te : ba fcfewanb iljm ber
Sauber, «üb fanf Üjm bte Hoffnung, bei biefer ©efte bte 2ßat)r*
fyeit 311 ftnben. 3)ie dloljljeit ber ftubirenben 3ugenb ju Gtartfyago
erfüllte ifyn gleicr/fattiS mit Ueberbrttß, unb fo entfcr/foß er ftd? nod)
im felbett 3al)re, (Sartfyago 311 »erlaffen unb näß} 9tom 31t gelten,
um ftcfy bafelbft einen SBirfungSfrefe 31t eröffnen. 6eine 2Dtutter,
Welche tfym nact) Gutrtfyago nachgefolgt war, tollte mit ff;m 31'er/en.
Um bfef ju Derfyfnbem, gab er feinerfeitö bor, felber nicfyt abjurei*
fen, fonbern nur auf bem <Sct/iffe bei einem fer/eibenben Steunbe 31t
bleiben, bi$ baß Seifyen jur 2fbfal)rt gegeben würbe, unb berebete
auberfeitS baö treue 9)httterl)er3, biefe 3eit in einer bem Zeitigen
S^rian gemeinten Stapelte nicr/t \x>eit iwm ©eftabe jujubringenj
aMn plfylify würben bte Segel gef)ißt, unb er fuljx batwn, bte
arme Butter aber mußte , fcf/merjlicr) getäufd)t am ©eftabe §urücf*
gelaffen, ifjm, ber ftdj boct) nimmer fcon i(;rem -Sperjen abtuen
fonnte, nact/fel)en.
3u 9?om tarn er franf an, genoß aber ber Pflege feineö Sll^*
piuS, welcher ftd) üjm fcr)on son Sfyagafte I>er als Sct/üler unb
$reunb beigefellt fyatte. @r tjatte bei einem ^>örer ber 9ftanicr/äer
3ßof;nung genommen, ein ^Beweis, baß er jtdj üon ber ©efte al3
fold)er nod) nicfyt völlig loSgefagt fyatte, 911$ Sel)rer fanb er äfyn*
ltcf)e tlnorbnungen, lüie ju (Sartl;ago, unter ben <Scf/iilem in *Rom
nidbt; bagegen aber waren biefe fo nieberträcf/tig, baß fte inSftaffe
ftd) »erabrebeteu, ifjren Sefyrem ben iäfyrt ttorjuentlHtlten, unb twn
allem Unterrichte wegzubleiben, unb ba$ empörte fein ©emütt), fo
baß er nod) im 3al)re 384 bte @elegenr)ett ergriff, beim Faiferlfd)en
*Präfectert Stymmad)u3 in 9tom ftdt) um bte in -Oftailanb erlebigte
Se^rftetle ber 9tt)etortF 31t bewerben. @r erhielt fte in golge einer
SRebe, welche er in ©egenwart be$ ^räfecten galten mußte, unb
W03U üjm btefer felbft ben (Stoff gegeben l)atte. 3n Sftailanb ange*
fommen ftattete er bem 93ifcf/ofe Slmbrofiuö einen Sefucr) ab, unb
Wohnte audt) ben *|3rebigten beffelben bei, aber nur au3 9Zeugierbe
unb um beö berebten Vortrages willen. Slllein bieß war ber 2ßeg,
welchen bte ©nabe für tt)rt aufriefen I)atte, um feinem ®eifte ben
S3licf in bte ewige unb unwanbelbare 9Bal)rl)eit be6 (Sl)riftentl)um3
31t öffnen, unb feinem $ erjeu bte entbehrte 9ütl)e $u »erfd)affen.
£>ie erfte SBirfung war, baß er alle SBerbinbttngen mit ben Wlani*
fyaexn abbrad), unb ftet) ben «ftatecfyumenen anfd)loß. 60 fanb
tfjn feine gute SDhttter , bie, in t'F)rer ^eiligen Hebe nifyt raftenb unb
1*
rttcr)t rur)enb, üjm felbft über'ö 9J?eer nachgefolgt war. Sltlein ferne
geiftige Sßtebergeburt ging ntcfyt fo leict/t Don Statten. (Bin ftarfer
©et'ft, n>te er war, fyotttz er fidj in feinem weltlichen Seben unb
Streben bie @t)rfucr)t unb bie Sinnltcr) feit ju ftarfengeffelngefcfymte*
bet, wetcr/e er m'cr)t fo leicht jerbrecr/cn fonnte, welct/e Dielmefyr ifym
feine innere SuaDerei, feine Unmacfyt gegenüber bcm erfanntenSol*
len, ben innern 9Bit>erfpruct) $wtf$en bem ©efelje be3 ®ti\te$ unb
beS gfeifdjeö bitter empftnbcn liefen. 3u biefer geiftigen 23ebräng-
ntf? la3 er Sct)riften Don $latonifern in einer lateinifcf/en Ueber*
fe^tmg beS ^ictorinnö, cine$ dtyäoxü ju Diont, unb bte lebenbige
2Betfe, mit welcher bte platonifcr;e $lu'(ofopf)ie bem ®ci\tc bie^been
beS 3öat)reu, (bitten unb Schönen Dorfütjrt unb atö baS bemfel-
ben einu'g homogene für feine 23 etfyätigung aufzeigt, bar) er aucfy
ba3 3rbtfcf/e, bte ftnnlictien Neigungen unb Seibenftfiaften al6(£nt-
würbigenbeä Deräcfytlicü, macf>t, wirfte anwerft tDol)ttf)ätig auf fei-
nen ®ä\t unb fein ©emü'tr), unb führte tr)rt be.r cr)riftlid)en Set?re
näl)er. 3unäct)ft untren eö bte Briefe be3 2Ipoftel3 -^auluS, auS
iüelct)en üjm baS £icr)t ber göttlichen 2Baf?rl;ett entgegenleucfytete.
Slllein wäfyrenb e3 auf ben ^ö^en feiner Sntelligenj bereite tagte,
lag in ber £tefe feinet ^erjenö ba$ Sic^t noct) im Kampfe mit ber
ginfterniß. 3>e näljer ber Sag ber legten unb Dollen (Sntfcf^eibung
fyeranrücf te, befto mefyr fteigerten ftcr) auet) feine inneren SBefyeu, unb e3
war im Sfugnft be*3 3al)re3 386, af3 er eines £age6 im ©arten fei?
ner 2Bof)tutng Don feinem grennbe SfltypiuS, bem treuen Sengen
feines Stingenö unb ÄäinpfenS, ftd) entfernte, unb unter einen
Feigenbaum ftcr) t)inwarf, um uugeftört bem 3)rntfe unenbtttfjcr
innerer 9QBeI)mtttt) bitrcl) einen Strom Don £t)ränen Suft ju macr/eit.
3n biefem S^ftanbc Dentalem er Don einem benachbarten J£>aufe t)er
eine JtfnbeSfh'mme, welche bie Sßorte fang : Tolle, lege; tolle,
lege. Sutfattaö, fagt er felbft Confess. VIH, 12, backte er nad),
ob e3 an Äberfpiel gebe, worin btefe 3Borte Dorfommen; ba er
ftcr) aber tttdjt erinnern fonnte, je Don einem folgen gehört jit fa-
belt, fo be.wg er je$t btefe r wie einft 2uttomuS bte SSorte SHattr).
]9, 21 ans bem sJ0htnbe enteö ^rebigcrS , alö eine befonbere gött-
liche Söeifnng auf ftd), ftanb auf, fcfjrte jum ^ttypinö jitriicf, natnn
ba$ S3uc^ (ik Briefe be$ 2lpoftel3) Dom Zi)d)e, öffnete e3, unb
fa'n 23lirf fiel auf Diöm. 13, 13. Xic irbifcfyen 2?anbe ftnb in U)\n
^erfprengt, bic innere $lna,\t i\t weggenommen, er fü'fylt ftcü frei nnb
leicr/t, unb triebe unb dini)c ftnb in feinem .'gerjen eingefcf;rt. Mit
fernem StötypfatS'/ ber, fdjHMt vorder gilt itnb ebef, nun aud) jc{jt
bie aitbcrc ^Ȋlftc feiner (Seele tft, 6c^t'bt er ftd) foQfcicv) jnissDiutter,
fcfct fte von Willem, ftJrtö gefcf)cl)cn t'ft, m jicntttniß, unb biefe, ba
fte ifyren 9fttgttß(ftü$; um tx>cfct)cii fte fo oiel gemeint unb für m#*d)eu fte fo viel gebetet, alfo geiftig erneuert vor ftd) ftel)t, bä&fi,
itnait>oforcd)lid) gh'irflid), tu grol)(otfen aus unb tu 2)anf gegen
©ott, ber ifn* gießen erhöret l)at. Gnne'f ber greuube bagegen, 93 e*
recuutntS, roar über bie Utmoanblung Sutguftin'S beftür^t, tnbem
.er fiircr/tete, e§ moebte baburd) baä SBaub ber greunbfd)aft getöft
vo erben. £>iefer aber, ernftlicr) entfcr)ioffeu, nun, ba bie sf)$utb
ölt' ben ^flug angelegt roar, nid)t mfyx umjufetjen, lief, ali bte
Serien vorüber waren, feineu (Sd) ufern befaunt machen, baf er,
ol)nef)in etiuaö brufttet'Denb , ben Unterricht tu ber Oifyetortt nid)t
mefyr fortfefce, unb jog ftd) mit feiner 'SJhittcr unb feinen au&erle*
fenengreunben in bie (Sinfamf eit oonßafftaciacum jurüdf. 3n biefer
©efellfd)aft, welche eine Slrt 2lfabernte bübetc, bereu (Seele 2lu*
gu ftin roar, erfebeint bie 9)iutter s)Jcon{ca aud) als eine $rau von
fyofyem ©eifte unb berounbernSroertfyer (Sinftd)t. 2)ie ttn'ffenfd)aft*
liefen SÖerfe, roetd)e aus biefer feiner ©infamfeit, in .roeld)er er
ftd} oorjugSroeife ntm (Smpfange beS (SaframenteS ber Sieber*
geburt vorbereitete, hervorgingen, ftnb: contra Academicos lib.
3, de Online lib. 2, de beata vita, Soliloquia lib. 2, de im-
mortalitate animae. (Sein <Sd)ü(er unb 33iograpl) ^3offtbiu3 er*
n>är)nt von ü)m aud} (Scr/riften über&ialefttr, 9tI)etorif, ©eometrie,
2lriu)metif unb *pi)i(ofopl)ie, roefef/e aber nid)t mel)r auf un6 ge*
fommen ftnb; benu bal)tn gehörige ©Triften roie j. 33. de Gram-matica über, prineipia Dialecticae, Categoriae decem, prin-
cipia Rhetoricae, roelc^e fid) in ben älteren ausgaben feiner
SBerfe aufgenommen ftnben, ftnb uned)t.
3ur £)fter$eit beS SafyreS 387 fer)rte er nad) 9)cai(anb jurücf,
unb roarb in ber dlafyt vom 24. auf 25. Slprti von 2tmbroftu$, an
roe(d)en er ftd) bef f)atb nod) von ©afftaetacum aus brieftid) geroen*
bet fyatte, getauft. iQkbei legte er feine afrifant'fcr)e Reibung ab,
unb roäl)(te ftd) für feine gan^e übrige SebenSjeit baS lange fdjroar^e
©eroanb ber morgenIänbifd)eu(Sönobiten mit einer ©apu^e unb einem
lebernen ©ürtel. ©r bad)te nun mit ben (Seinigen an bie Dtütffefyr
nad) Slfrifa, unb reifte ju biefem 23el)ufe im Stuguft ober (Septem*
oer beffelben SafyreS von SDcailanb ab; allein roä()renb fte in Dftia
auf ben Sag ber @iufd)iffung warteten, befiel feine SJhttter eine
Slxanlfyeit, roeltt)e ba$ nafie dnbe t'fyrer trbtfcr/en Saufbafjn anftin*
bete. Wlü ber ^eftgnation eines männlichen ©eifteS Micfte bie aus*
gezeichnete $rau beut $obe m'S Slnttty; n?aS ber f)etpe SBunfct)
tt)reö ^erjenS gewefeu, bte 23efet)rung it)re$ 2(uguftimt$, t)atte
©Ott it)r gewährt, imb fo tvar baS eiofge £eben, auf welches fte
fd)on n)ät)renb it)re$ (Srbenlebens ftetö t|ren SBItrf gerichtet fyatte,
aud} ber ©egeuftanb it)rer legten Unterrebungen mit ifyrem Sutgu*
ftinuö. (Confess. IX, io) 9?ur bie eine 23itte fteflte fte an tfyre
beiben 6öt)ne, t'ljrer am SUtare ju gebenfen: „Ponite,
inquit, hoc corpus ubicumque, nihil vos ejus cura con-
turbet; tantum illud vos rogo, ut ad Domini altare memi-neritis mei, ubiubi fueritis"— Ibid. c. 11, wnb fo ftaxb fte amneunten Sage ifyrer $ranft)eit, im 65ften 3at)re ttjreö SdterS unb
im 33ften Sutguftiu'S, welcher it)r .!pinfct)etben fdmterjlicr; empfanb.
Sein SKunb ift, wie billig, voll von tt)rem Sobe,* benn fte r)at it)n,
ben drbgebornen, unter Sdnnerjen aucr) bem .ipimmel iviebergebo*
ren — „quae," fagt er felbft I. c. cap. 8, „me parturivit, et
carne ut in hanc temporalem, et corde ut in aeternamlucem
nascerer." 3t)r $ob brachte eine Slenberung in feinen Oteifevlan.
(Sr febiffte ftd) nid)t nact) Stfrifa ein, fonbern begab ftd) nad)9iom,
unb blieb bafelbft unter 33efd)äftigung mit unffenfct/aftlicfyen Slrbei*
ten bi$ $um ©ommer 388, ivo er bann nad) Slfrffa $urücffer)rte,
unb in bemfelben «Jpafen von (Sartt)ago fanbete, wo er vor 5 3at)*
ren feinem S3ater(anbe Sebemor)! gefagt, unb feine Butter bureb
$äufct)ung jurücfgelaffen r)atte. üftad) furjem 9uifentt)a(te in (£ar*
tt)ago begab er ftd) in bie 9Mt)e von STfyagafte, unb wäfytte ftd) mit
feinen greunben unb einigen (£d)ülern einen einfamen £>rt, um mit
biefen in einer 2lrt Höfterlid)en @emeiufd)aft ben ©tubien unb relu
gib'fen ^Betrachtungen ungefyinbert obliegen $u fönnen. Qiet vollen*
bete er Ue nu|Tenfd)aftlid)en 2Berfe, bie er in *Kom begonnen fiatte:
de quantitate animae, de Musica Hb. 6, de mor. Eccles. ca-
thol. , de mor. Manich. 9ßeld)e gefährliche $einbe ber Stixot)e bie
Wlanityaex ivaren, r)atte ex an ftd) felbft erfahren. 3I)ren Säfte*
rungen unb 93erläumbungen gegenüber freute er bie d)riftlid)e -üfto*
rat bar, nne fte ift, unb riß bagegen ir)rem Seben unb treiben,
über tvelcbeS fte ben (Schein ftrenger ©ittlicfyfeit ut verbreiten be*
mür)t tvaren, bie Sarve fyerab. Weitere <8cr)riften, tvelct)e aus
biefer Gtufamfeit hervorgingen , ftnb: de Magistro, de genesi
contra Manich, Hb, 2, de vera religione. 3 u öfterer <Sd)rift,
einem ÜMaloge, worin bfe ewige üffiafyrfyeit fe(bft alö bie eigentliche
innerliche £ef)rmeiftcrin beS ©elftes bargeftellt wirb, gibt er genau
bie Sßorte feines fedjjeljnjafyrigen <Sol)neö Slbeobat wieber, biefeS
JvinbeS ber 6ünbe, wie er (Confess. IX, 6) ix)n nennt, beffen
auferorbentlidje 33egabtl)eit unb ©röfje beö ©eifteS üjn felbft mit
einer 2lrt Gmtfe^en erfüllte, ber tr)m aber au<§, nod) tv)t 2 3al)re
vorüber waren, bei biefer grüfyreife gegen Gmbe (eines 5Tufentt>af#
teS an biefem Drte ftaxb. 3nm SBetnife feiner biblifd)en ©tubien
nabjm er baS @riec^ifd)e, gegen welches er in feiner 3ugenb eine
grofje Slbneigung l)atte, wieber tw. (Seine (Schriften machten batb
im felben ©rabe, in welchem fie in Umlauf famen, aud) in tvtitc*
ren Greifen ü)n, ben man efyemals nur als ©rammatt'Fer unb $lx)t*
tor Fannte, nunmehr als Ijofyeu d)riftlicfyen £el)rer befannt, unb fo
Farn eS, bafj, als er im 3al)re 39 1 na<$ -£>ippo Farn, unb in bem*
felben 5lugenbltcFe, als ber greife 23ifd)of QSaleriuS bem »erfammel*
ten 23olFe anzeigte, bafj er eines *)3riefterS bebürfe, in bie $ird)e
trat, biefeS feinen 23licF fogleid) auf ifyx richtete, unb iv)n jum ^rie^
fter verlangte. @r fträubte ftd) fo lang als möglich j allein bem
ni$t jurüdtretenben Sßillen beS ©efammtoolFeS mufjte er ju*
le£t bod? fict) ergeben, unb eS blieb iljin nichts anbereS übrig,
als ftdj jur 933eil)e vorzubereiten. (5r war bamatS 37 Safere alt.
3)ie priefterlicfye Sßürbe brachte in feine bisherige mit feinen
greunben gemeinfame SebenSWeife Feine Slenberung; nur fein äufe*
rer SBirFungSFreiS warb erweitert. (Bein 23ifd)of 23aleriuS , iwn
©eburt ein ©rieche unb ber lateinifcfyen «Sprache nid)t recfyt mäd)*
tig, übertrug ü)m gegen alle £)bfert?an$ in 2lfrifa, wo Fein ^rie=
fter in ©egenwart beS 93ifcf)ofeS prebigen burfte, auSnafymSweife
baS ^rebigtamt. Ü)en Äampf gegen bie SÄanidjäer fefcte er fort,
unb feine näd)ften hierauf bezüglichen Schriften jtnb nad) ber %eiU
folge: deutilitatecredendi, deduabus animabus im 3al)re 391;
acta seü disputatio contra Fortunatum (welche öffentliche jwei*
tägige Disputation, am 28. unb 29. 2luguft beS SafyreS 392, bie*
fem ftoljen manicpifc&en ^riefter eine folcfye ^ieberlage beibrachte,
bafj berfelbe «ipippo fogleid) »erlief, unb nie mefyr baljin jurücF*
Fefyrte); de fide et symbolo im 3af)re 393; contra AdimantnmManichaei discipulum im 3af)rc 394 Sluberweitfge «Schriften
auS biefem 3al)re ftnb: de serm. Dom. in monte lib. 2, Expo-sitio quarumdam propos. ex ep. ad Rom., Expos, ep. ad Gal.
3>em äa^re 396 gehören am de continentia, de mendacio. 3n
_ 8 _
biefem 3ar)re iwllenbete er feine ©er)rift de libero arbitrio Hb 3,
Wefcr/e er nacr) bem £obe fetner Wlvitttx in D?om begonnen, unb in
fetner (Sinfamfeit 31t Zl)aa,a\te fortgefeftt fyatte. 9?oct; tft l)ier efner
<5ct)nft ju gebenden, ivelct)e er im Safyrc 388 begonnen J)atte, näm*
Ifct) de divers, quaest. octoginta tribus, foWt'e au et) fetner Enar-
rat. in 150 Psalmos, welct)e allein einen ftarfen goliobanb füllen.
35er 33tfd)of SSalerütS nnb baS SBolf r>on £ippo wußten ju
fcr)ätsen, Wa3 fte an SlugufriuuS Ratten; barnm wachten fte fo%fällig, baj* er il)nen nid)t entriffen würbe, ja biefe ir)re $urct)t trieb
fte fo Weit, baf fte fr)m nict/t einmal gematteten, »on «£>ippo ftcf> ju
entfernen. Hm ir)n aber an bfe Ät'rdje »ort .£>ippo jtt binben, er*
nannte tl)rt ber ol)ner)fn bereite alter$fcr)wacr)e SBaleriuö 31t feinem
(Soabjntor mit bem dleehte (eigentlict/, möchte man bei if)m fagen,
mit ber Wicfyt) ber 9?acf)folge. @rfi nad) langem SÖiberftrebcn
willigte er ein, nnb erhielt bie btfdjöfltdje 2Beir)e htrj t^or 2Beit)*
nackten beö SaljreS 395.
2tl§ 23ifcf/of fe$te er feine bisherige flöfterlidteSebenSweife \etyt
aud) mit feinen ^rieftern fort; jeboef) mar feiner berfelben gejwun*
gen, mit tr)tn Sßofymtng, ^(eibttng nnb %i] er) gemeinfam ju fyaben.
§rauen3perfonen waren auSgefct/loffen ; felbft feine fromme Sct/Wefter
bnrfte nict/t nnter ifn'en wofjnen. 3)ie ©orge für baS £>efonomifct)e
übertrug er einem Slnbem, welcher fi)m wol;t 9?cct)mmg ftellte, aber
nie 9^ect)enfd)aft abstiegen t)atte. 23ei £i[ct) In'elt er, felbft gegen
©äfte, nnb Wenn biefe aud) 23i|"dwfe waren, ftrenge baranf, ba£
m'djts gerebet würbe, woburtf) bie Hebe gegen t>en 9cäd)ften »erlebt
Würbe, nnb ju biefem 33el)nfe t)atte er auf bemfelben ba3 ^iiti-
d;on eingraben raffen
r
Quisquis amat dictis absentum rodere vitam.
Haue mensam vetitam noverit esse sibi.
3rtgängltcr) war er Sebermann; nur grauen empfing er nicr)t,
außer in ©egenwart r>ott iwei ober brei ^rieftern. Sein ganjeö
%eben nnb alt feine $raft war aber bem 3)ienfte ber jtiret/e geweift,
für wefer/e er nun kämpfe aufnahm, bie für il)n nur mit feiuem
legten irbifdjen Menef)aud)e ftd) enbeten. Wlit 33etrübnif blicfte
er auf bie 3wriffenr)efi, Welche buret) bie bonatiftifefte Spaltung in
bie afrifanifer-c SHxdje gebracht war, fd)on atö ^>rc^bi)tcr fyatte er
mittiblict) itub fct)rtftltcr) (Psalm, contra partem Donati; confu-
tat. ep. Donati; cp. 23 ad Maxim.) bagegen gefämpft, unb \v>it
rxxit biefe Spaltung ftd) bereits auSgcbefmt f)atte, erteilet fet/on
barau6, bajÜ c6 bamats gegen 410 bottatfftifd)e 23ifdwfe in Stfrifa
gab. 9)cit ber Uebcrnatnne ber bifrf)öflid)en SQBiirbc war ii)\n baf)er aud)
bie.£>nftclütngber Fircb lieben (Sin f)eft ju einer angelegentlichen (Sorge
geworben ; er nutzte aber bannt gleich in fyW f<Mß beginnen, wo
er einen bouatifiifdmt Sifdbof, DiamcnS ^roculeian, ftcb gegenüber
r)attc. 2)iefeu fudjte er nun ju einer 5 ff e n t (i efy e u ') 93cfpred)uug ju
bewegen 5 a(feiu ba biefer burd)au6 nieb/t baju ju bringen war, 2)
(o arbeitete er in [einen öffentlichen Vorträgen auf Beilegung ber
€paltung tun. 5fuf einer Steife nad) (Sonftantine, wo er bem ba*
felbft Perftorbencn 33ifcbofe einen 9iad;»folger gab, fmipfte er ju
£uburfum mit bem bonatiftifeben S3t'fcr)ofe gortuntuS eint Unterrebung
an, unb man fam übereilt, jur Beilegung ber Spaltung 10
Fatl;olifd)e unb 10 Donatifrifcfye 33ifd)öfe jufammenjuberufenj allein
letztere gingen ntdjt barauf ein. (Sben fo wenig lief ber bonatiftifebe
S3ifcbof (£rifpinu3 öo'n Gtalama, welcher 80 Äatlwlifen mit ©ewalt
1) QXuf öffentliche 93efpred)ungen legte 5tugufiinuS be fj^atb ein
fo groficä ©eWidjt, "Weil bei ber bamaligcn tebenbigen £l;cilnal;ine beg
93olfe3 an teligiöfen Ö^ageu ber anwefenbe %l)t\l ber ©laubigen burd)
bie ftegreidje 33ertt)cibigung i^rcö ©lauben3 beftärft, bagegen ber geguc»
tifetje £f;cil bureb bie SBiberlegung Pon ber ^otf(^|ett feiner SWciuung,
überzeugt Werben feunte.
2) (53 ift nid;t ol;ne Sntereffe, wie QtuguftinuS cp. 34 ad Euscb.ftd) ^)icrü6cr äußerte: «Sd? fet;e nict/tetn, waä ein alter 33t fcJ)of , wie
^roculeian, an mir, beriet; bod) nur ein Neuling bin, ftttd)tc'n mag, baß
er ftd} nid)tin eine Unterrebung mit mir einlaffcn Witt. 3ft eS etwa meine
33efanntfd)aft mit ben fd)önen QSiffenfd;aften, bie er oicfleid)t nicfjt ober
minber erlernt t;at? %ttän woju brauebt man ba bie fct)öncn Riffen*
fdjaften? ©3 fjanbclt ftd) ja um eine ft'rage, welche nur burd) bie f)ei=
lige @d)rift, burd; fird;(td)c ober anberweitig öffentliche ü£>ccumentc jju
entfd)eiben ift, unb ba er ftd) mit biefen fo oiele 3ab)re fycx befaßt, fo
muß er ja barin Weit meb,t bewanbert fepn, al3 id; ! üjnbcffcn ift l;icr
mein Qtmtsbruber <Sainfuciu3, 93ifd}of Pon £ourö; er ift unbekannt mit
jenen 2)ingen, wclcbc $roculeian fürchtet, unb fo trete biefer auf. 3d)
Witt ib)n bitten, unb er wirb, id) Pertraue auf ben tarnen bcS ^errn,
nid;t anfielen, meine ©teCte einzunehmen, unb ber <§etr wirb ifjm, wie*
Wot;t er in ber ^ebefunft Wenig unterrichtet ift, jebod) ben Wahren ©lau*
ben für ftd) t;at ; im Kampfe für bie ÖBatjrtycit, fo Pertraue id), bei*
fM;en. (§3 ifi alfo fein ©ruubba, baß Jj3,rocuteian un3 immer an Rubere,
©Ott weify, Weldje, oerweifet, bamit [a bie <2?ad)e, bie bod) einmal unS
betrifft, nid)t unter un§ abgettjan werbe. ,3ebot$ Bin ift), wie gefagt,
bereit, mit äffen benjenigehj, welche er ju feiner «§ilfe l;erbeirufen mag,in Unterrebung ju treten."
_. 10 —
f)aüt roiebertaufen laffert , ftcr) auf eine öffentliche 23efprect;ung mit
ir)m ein, unb fo bfteb ifym »orberfyanb nid)t$ übrig, afö fcfyriftticr;
burd) 23riefe (cf. epp. 34 — 76.) unb umfaffenbere SBerfe (contra
ep. Pannen. Iib. 3, de baptismo contra Donat. lib. 7, contra
litt. Petil. lib. 3, de nnitate Ecclesiae) bie ©efte $u befämpfen.
ttnterbeffen lief er aber aucr) ben 9ftanid)äiSmu6 mcfjt aus bem
Shige. Contra ep. Alan., quam vocant fundam., fcfyrieb er im
Safyre 397 eine 2Btber(egung, unb aus ber SJfrt unb 2Beife, roie er
biefen jlampf führte, offenbart ftcr) feine ganje fcr)öne ©eele. „2)ie*
jenfgen," fagt er ju ben üftanicf)äern, „mögen gegen euer) in ^>af
entbrennen, roefer/e ntcr)t roiffen, roie öiele 9J^ür)e e$ foftet, bie
Sßafyrfyeit au ftnben, roie fd)roierig eS ift, bor bem Srrtfyume ftcr;
ju fd)ü£en 5— icr) aber, ber itf) nacr) fo oiefem unb fo langem @cr)roan*
fen f)abe erFennen fönnen, roaS bie2Öat)rr)eitift, id) mujj mid) gegen
euer) mit ber gleichen ©ebutb benehmen, roie meine ©laubenSgenoffen
ftet) gegen mid) benahmen, als id) in Mürber 233utf) tn euren ©faubenS*
meinungen umherirrte." Um haß Satyr 400 fct)rteb er contra
Fanstum Man. Hb. 30. Sinberroeitige (Schriften auö bem 3af)re396
unb 397 ftnb: de agone christiano, de divers, quaest. ad Sim-
plic. lib. 25 auS bem 3af)re399 ift bie «Schrift de fide rerum, quae
non videntur; bem 3ar)re 400 gehören an: Confess. lib. 13, ein
unfterblicf;eS ©emälbe beö menfd)lic^en £eraenS, roobet man mct)t
roeifj, fott man bie fDemutr; ober bie tiefe 2ötfTenfdt>aft tr)reö 33er*
fafferS mer/r berounbern; quaest. Evangel. lib. 2, de calechi-
zandis rudibus, de opere monachorum, annotat. in lib. Job, de
consensu Evangel. lib. 4 gegen bie Reiben, nacr) bereit WltU
nung im 3afyre 399 baS Jlreua nieberftürjen werbe, unb bie @öt*
ter lieber in tr)re ^>errfcr)aft eintreten, wafyrenb gerabe umgefefyrt
in biefem Sa^re bie ©otfu'efyung beS ©efeijeS beS ÄaiferS ,£>onoriuS
ben gänau'cr)en Umfturj ber ©ötterbilber bewirfte. ©egen ben fefce*
rifc^en 9Jcöncr) Sotunian, welcher ftet) auf bie Floxal StuSfätte er*
laubte, um bamit fein eigenes unorbentficr)eS2eben au beefen, fcr)rie6
er im Safyre 401 de bono conjugali unb de virginitate. £>ie
33erür)mtr)ett beS großen 33iftf)ofeS »on £ippo machte, baf jebe
feiner (Schriften fcr)nett in ^ar)(retcr)en Sfbfdjrtften verbreitet würbe,
unb fo fam eS, bajj bie JDonatiften, fo fefyr fte jeber perfönlicben
23efprecrmng mit ivjm auswichen, burd) feine oorfyin genannten
Schriften fcr)r gebrängt würben; um ftct> nun aber c\n U)m au xfc
cfyen, pebteten fte fidt> auf baS ©ebiet ber ^crfönu'djfeit, unb
_ 11 —
»»arfen ir)m bie $el)ter uttb 3rrtt)ümer fetner Sugenb bor. 60 namenfc
lict; ber bonatiftifcr/c 23ifcr)of ^ctttian, »clever in früheren Sauren
Slbbofat roar, ein talentvoller, aber in 3nveftt'»en maßlofer Sttann.
(Bollen Angriffen entgegnete 2(uguftinu6 mit wahrer .^ocfyljerpgfeit:
„SBenn icf; biefen 2,'r)etl meines Gebens tdbeftt fyörc; fo bin icf) , mag
biefer $abcl aus roas immer für einer ©eftnnung hervorgegangen
febn, nicfyt fo unbanfbar, mict) bariiber $u grämen. %t mel)r man
mir meine »ergangenen gel)(er boriwrft, um fo mer)r lobe icf) bie
Slrjnei, roefct)e mict) gefyeilet t)at. — 3tyr roerfet mir meine alten
©ünben t>or; rvaS tl)ut ir)r ba 23efonbereS? 3$ Verbamme fte
mit größerer Strenge, als if>r felbft. 3d) bin ber Erfte, ber
baS, roaS if)r tabelt, verabfct)eut. ©ebe ©Ott,' baß tf>r mir nacr)*
ahntet, itnb baß ber 3rrtl)um, in roelcr/en if)r berroicfelt feib, einft
für eudt) auet) $u einem vergangenen werbe!" — Unb barauf r)in*
iveifenb, baß man bie @acr)e einer ^erfon nicf)t mit ber <£a$c
ber Äircf)e ibentifteire, ruft er feinen geinben ju: „9ßaS bin ict)?
bin icb, bie fatfyolifcfye $ird)e? ^6 fft für mid) genug, ü)r anjuge*
I)ören. 3»r)r beraubtet, icr) fei bofe! t'cr) fyätte mir roofyl 5lnbereS
»orjulverfen. Slltcin befebäftiget euer) nicfyt mit mir; fommen ivfr
auf bie ©aef/e, unterfucr)et baS, ftaS bie Äfrcbe betrifft, prüfet,
roo it)r fielet k." ©egenüber folcf)er Entgegnung mußten feine
geinbe nur abermals befcr)ämt ab-u'eben; allein tvaS fte geiftig nicfyt
ju beroerfftelligen vermochten, nä'mlicr) tt)n wnfc^äblicf) ju machen,
baS foltten \cfyt VfybTtfcr) bie Pfeile unb ©cr)n>erter ber Eircumcellio*
nen tr)un, biefer im öunbe mit ben Donatiften fteljenben fyerum*
fcr)rvärmenben nn'itr)enben ©paaren, benen er als Dvfer be^etcb^
net roar. Einmal fiel er ttrirflicfc) in ir)re ^ä'nbe , unb warb arg
mißfyanbelt; aber ü)ren eigentlichen 9ftorbanfct/lägen entging er auf
feinen bifd)öflicr)en Reifen, ivo fte an ben 2Begen auf tr)n lauerten,
baburcr) , baß er unter Leitung ber über tt)rt roaef/enben ^anb ber
93orfel)ung balb bureb ©efcfyäfte aufgehalten roarb , bafb auef; ben
2Beg verfehlte. SBenn er ifjnen aber alfo entging, fo ließen fte ba*
für ft)re dtadjc an ber nieberen ©eiftlicfyfeit unb an ben ©laubigen
aus. &ie 9Jcanicf/äer bebienten jtcr) boer) feiner fo fcfyeußlicfyenäftit*
tel in ifyrem Kampfe gegen ifm, hneroofyl er anex) jebe ©efegenfyeit
jum Kampfe gegen fte benü^te. Eine fold)e bot ftd) fd)on roieber
bar im Sa^re 404, ba ein TOglieb biefer ©efte, mit tarnen %e>
lir, fogar ben SDhttl) \)atk, nad) £i»Vo ,$u fommen, um bafelbft
feine 3rrtt)ümer 31t verbreiten. 3föri lub er ju einer öffentlichen
— 12 -~
Disputation m ber Vaftlifa vor bem verfammetten Sßolfe. 3)er
erfte £ag beö .Kampfes War ber 7. , ber zweite ber 12. 2)e$ember.
2)ie 23erf)anbutngen eines jeben $ageS würben, \vie gewofynlicr),
burd) baju beftellte Schreiber niebergefcfjriebeu, unb btlbcn bte
Schrift de actis cum Felicc Man. lib. 2, unb baS Stefultat War,
bajj geltr , burd) bte ftare unb unwtberftef)h'cr)e Beweisführung
§htguftin'S überwuuben, bem sJ>canid)äiSmuS baS VerbammungS*
urtfyeil nid)t btoS fprad), fonbern cigenl)änbig rtteberfcr)rtet>. 3m3'afyre 405 fcfjrteb er de natura boni contra Man. unb eine Schrift
contra Sccundinum Man., einen übrigens gutmütigen 5)?enfd)en,
Welcher in ber Zfyat bebauerte, baß ein fo eminentes Talent, roie
Sdtguftin, ben si)canic$)äiSmuS verlaffen l)abe, unb il)n in altem
©rufte etntub, ju bemfelben lieber jurücr^ufefjren. üftit bemfelben
Gifer , mit meinem er nact) Shtjjett gegen ^pärefte unb Sdn'Sma
Fämpfte, ivaebte er aud) in ber Äircfye über bte 3ieinf)eit beS Sein**
begriffeS, unb baS brachte itut fdwn im 3at)re 395 mit bem fyeili*
gen .ipierontymuS über @at. 2, n — 14 in einen eregetifet/en Streit,
Welcher aber wegen ber weiten Entfernung jHjtfc^cnJptppo unb Verl)*
tef)em, wo Jptcron^muS als ©inftebter weilte, ftcb, in bie Sänge
30g, unb erft im 3al)re 405 ju @nbe tarn. ^)ieroni)muS erblitfte
in jener Stelle auf (Bäte. beS £(poftelS *pauluS eine ÜH'enftlüge, roo*
gegen baS feine ©efüfyl unb ber fiebere fdjarfe 33licf beS SfuguftinuS
ftcb, fträubte, unb in jenem factum nur pure ernfte 2öat;rl)eit faf).
^)ieront)muS als alter gewiegter ©reget würbe von biefer ©ntgeg*
nung beS jungen SluguftinuS überhaupt fd)on unangenehm berührt;
baju fam, bajj ein von StuguftinuS an iijn gerichtetes Schreiben im
?(benb(anbe verbreitet warb, unb er von biefer Verbreitung Äennt #
nif erhielt, nod) et)e er baS Schreiben felbft $u ©eftetjt befam, unb
baS fräufte tt)n , empftublicf) unb reizbar )x>ie er war, unb jumal er
von ber fa(fd)en VorauSfe£ung ausging, ba$ biefe Verbreitung
von StuguftinuS felber l)errü()rte, nod) mel)r, fo jroar, bajj er ben
Streit mit einer in t)of)em ©rabe verleiben Bitterfeit führte. !£ocb;
2luguftin'S Wlilht unb Sanftmut!) befäuftigte ben alten £en, ver*
fyalf ber 2jßat;rr)eit jum Siege, inbem ^pieron^muS wirflid) feine
§(nftcr)t aufgab, unb fnüpfte ein 95anb inniger greunbfctyaft, wo
^uvor ein bem 2(nfd)eine na et) unvermeiblicfyer dli$ brot;tc. Sanft-
mutf) unb 3)tilbe feljte ber große 33 ifcf> o f von Aöt'ppo aud) ben 2)0*
natiften entgegen, obwohl biefe il)re ©raufamfeiten gegen bie &a*
tljotifen fortfe&ten, SBtfcfyofe unb ^riefter fitrebtbar mtjtyanbelten.
— la-
gern ^offtbiuS, 23ifcft,ofe rwn (Satama, jünbeten fte auf einet fei?
ner btfct)öflicr)en ftunfttortöretfett bteimal feine Verberge an, umi()it bem glammentobe ju überliefern; fte erfanben felBft eine neue
harter, nämlicr) mit in (Sffig öüfgelöftem Äalfe bie Stugett ber
Äatöwfifen, welche iluten in bie ^Qänt>e fielen, jubtenbett. 3ftt $&ige
bicfer enblofen ©rottet faßten bie fatr)6ttfc$eit 33ifcr/öfe 9(frtfa'ö ben
©ntfcfyhtp , jur Unterbrücftntg beS Scrjtömä roeftltö^e ©ewatt an*
juruferrj atiein 9(uguftinuö tinbetfe^te fiel) bem, baj? Semanb butd)
Weltlicr/e ©ewalt jut Sfnnafyme be8 ©laubenö gezwungen werbe;
wofyl möge man bie weltliche ©ewalt anrufen ^um (Sdjufce bet
©laubigen gegen fo(ct)e Sßutf) anfalle, itnb biefen Scfyutj ju ge*
Wäfyren fei fte »etpfltdjtet. (Jr felbft empfahl feine geliebte £eetbe
bem (Säcilian, Sanbpfleget r>on 9htmtbien. 2113 ber fkai\ex <£>ono*
riuS r>on biefen ©räuelfcenen Äenntnifj ermatten l)atte, unb bagegen
mit ftrengen Maßregeln auftrat, ba war er e3, ber bei ben
©recutoren be6 faiferlicr/en 23efet)fe3 brieflich um 93?i(be nact)fucr)te,
unb in galten, reo nritfh'dj Strafen » errängt mürben, fogar intetee*
birte,— eine ^erjenggüte, tton toetcfjer ber jtaifet meinte, baß fte eben
titelt gut angewenbet fei. 3)a8 3ä§t 406 brachte eine neue Schrift
»on ifym gegen bie 2)onatiften, unb $war contra Cresconium
grammaticum Dornt, lib. 4. 2>aß -er wegen ber ©röße feinet
©elftes unb ber ©üte feinet '£et$en8 aucr) hei ben Reiben im $lnS
fet)en ftanb, beiüetft ein trauriger Vorfall im 3uni 408 ju (£a(ama,
wo in gotge einer Verorbmtng beS ^aiferö v>om 24. 9?oö. 407,
welche ben Reiben baS 9iecf)t eirteö öffentlichen Sultuö entjog, ein
furchtbarer §füfftänb biefer gegen bie ßfjriften auöbtad), wel*
cr^en er, ^3erfi5nltct) an ÜJr't unb Stelle fid) begebenb, burd) fein
SOiacfytwort ber Ziehe unb SDftlbe gh'itflid) beifegte, (£r warb aucr)
gebeten, öom Äaifer Verjeifmng ju erwirfen; allein wenn er aucr)
feine Strafloftgfeit ben ©djulbtgen jufagen fonnte, fo r-erfprad) et
boer)/ ftcfy für d)riftitdje SDuißt'gung hei ^anbljabung ber ©ereef/tig*
feit üerwenben $ wollen. 2£ät)renb in fo!cr)er Söetfe fetBfi bie Rei-
ben iwr bet Seelengtoße beö ct)rift(tcf)en 33ifdjofe8 öon £ippo fid)
beugten, hliehen bie ^önatiffen innrem ^affe uubeugfam, unb
man fann e6 jenem, ber wäfyrenb ber ganzen 3eit l)ex nur bie Ver-
nunft unb ba6 lebenbige 9©ort als bittet \wc ^erfteltung ber fttd)*
lieben (iinljeit angewenbet \vi\)en wollte, hei ber ganjltdjen $rud)t*
loftgfeit biefeS SRtttelö ntcr)t verargen, wenn er julefct, buret) bte
unwiberftepcfye Wlafyt ber 2t)atfacf/eu gebrängt, bem 23efcf/(uffe
— 14 «~
feiner Slmtäbriiber Uitxat, burd) bie toütlifyt ®Malt baSScfn'&na
al$ folc^eö aufgeben ju (äffen. £>f>nef)tn üwowirte ein foldjed (Sin*
greifen einen eigentlichen ©taubenSjwang tm 2Befentlicr)en nicfytj
„neque enim," fcr)reibter ep. 89 ad Festum, „sacramenta eorumnobis inimica sunt, quae cum illis nobis sunt communia, quia
non humana sunt, sed divina. Proprius eorum error aufe-
rendus est, quem male imbiberunt, non sacramenta, quae
similiter aeeeperunt;" wofyl aber tonnte, fo lange bte Trennung
fortbeftanb, nie triebe werben, bagegen aber, wenn bte Weltliche
©ewalt bte £erftetutng ber @m|ett in bte £änbe nannte, eö alt
benjenigen, welche bieder *>on ber Dfücffefyr nur burcr) bie gurcr)t
vor bem über fte l)ereinbrecr)enben $errori£mu$ ber ©efte jurütfge*
galten würben, ermöglichet werben, oljne ©efafyr jurücfjufebjen;
aber feinem eblen ^erjen tft aud) \e%i jeber ©ebanfe t>on 9fcadje
fremb, er befdjwört ep. 100 ben *ßroconful 3)onatu$ hei Sefuö
(SbjiftuS, ben £)onatiften ja nicht mit ©leicfyem ju vergelten; „ne-
que enim," fäfyrt er fort, „vindietam de inimicis in hac terra
requirimus, aut vero ad eas angustias animi nos debentcoar-
tare quae patimur, ut obliviscamur, quid nobis praeeeperit,
pro cujus veritate ac nomine patimur : düigimus inimicos
noslros et oramus pro eis, — Corrigi eos cupimus, non ne-
cari etc." 9^acr)brücfltdt) flef)t er nm baS, bafj ja feine £obe3?
ftrafe berfyängt Werbe : „Quaesumus igitur, ut, cum Ecclesiae
causas audis, quamlibet nefariis injuriis appetitam vel afflic-
tam esse cognoveris, potestatem oeeidendi te habere obli-
viscaris et petitionem nostram non obliviscaris. Non tibi
vile sit, neque contemtibile, fili honorabiliter dilectissime,
quod vos rogamus, ne oeeidantur, pro quibus Dominum ro-
gamus, ut coprigantur," 3) 60 backte, fofyanbelte 2luguftinu$ ;
er feinerfeitö blieb bei feiner Äampfeöweife, unb »eröffentlidjte umbaö 3ar)r 410 gegen ben $}3etiftan abermals eine Schrift de unico
baptismo. 3» bie Seit öon 406— 411 fällt feine (Sdjrift de di-
vinalione daemonum.
Unterbeffen rürften bie «Ecfyrecfniffe ber 33ö(ferwanberung im?
mer nafyer. Sie @innaf)me $om'6 burd) Sllarid) erregte in Stfrifa
bie größte gurcfyt unb 33eftür$ung. 2)ie Reiben fcfyoben bie Urfad)e
3) <£>ternad) läjjt ftd) aua) fotgenbe 23et;auptung SWatbaays
(@c(a). ber $t)ilof. IL Qlbu). £cip$tfl 18H @. 171) beurteilen: „Qlugu-
fiin fclbfi förbertc bie Verfolgung ber SDonatlften fräfttg."
— 15 —
alt beS fyereinbredjenben UJigfütfeS auf baS (5f)riftcut(;um , ititb baS
gab bcm SluguftinuS bt'e 3bce ju feinem großen SÖerfe de Civitate
Dei. 2)cr Kaifer Jjponoriuö aber, fyiublirfenb auf bt'e ttafye liegeube
©efafyr, bafj bt'e alles »erwüftenbeu geinbe beS 9teid)eS aud? tu ber
blüfyenben *Proiu'it} 9ifrifa einbredjen werben, wo Ujnen bt'e Ftrcr/ltcJje
Spaltung wegen ber Scfywädjung beS gemeinfameu SBiberfranbeS
93orfd)ub let'ftcn mürbe, erfauute eS für biefeu möglichen galt als
eine pofitifcf)e 9Zott)Wenbigfeit, jur Sicherung unb Kräftigung ber
politifcr/en (£iul)eit beö afrifam'fcfyen SSoIfcö »or Willem für bfe -Iper*
ftetlung ber religiöfen (Sinfyeit unter bemfetben Sorge ju tragen, unb
er ergrt'ff als Mittel, was fett Safyreu ber fyeifjefte SÖunfdj ber
fatl)olifd)en 23ifd}öfe gewefen, weldjcm bt'e bonatt'ftifcf/en aber immer ausgeloteten waren, ein öffentliches feierliches (Sonett. 9J?it
ber ^Berufung beffetben nad) Sartfjago beauftragte er burd) ein 2)e*
cret »om 14. £)ftohr 410 ben gtaoiuS 9ftarcellinuS, unb beftt'mmte
btefen aud) $ugleid) jum faiferlicr/enSommifffa auf bemfetben. 2)ie*
fer Berufung fonnten bt'e bonatiftifer/en S3t*fc^öfe nict/t metjr aus*
weiden, unb um ifmen it)ren Set/ritt $u erleichtern, gaben ifynen
bt'e fatfyou'fcf/en 23ifd)öfe bt'e »on SluguftinuS aufgefegte fd)rt'fttid)e
äkrftcfyerung, ba£ fte ifyrerfeits, falls fie überwunben würben, be*
ret't fet;en, if>r bifcK>flid)eS 5(mt nteberjulegen, nief/t aber im enU
gegengefel^ten gälte ©leicfyeS »Ott ü)nen »erlangen, fonbern irrten,
wenn fte jur (§ini)eit surüdfefyren, SBi'trbe nnb 2fmt belaffen. @nt*
gegenfommenber fyätten bt'e Fatl;oltfc^ett SBifct)i5fe W0!r)fKcr) rttd/t inef)r
fetyn fönnen. Die (Sröffmmg gefefjae) am l. Sunt 4115 um aber
bei einer fo grofen 5lnjal)l »onSifcfyöfeu (eS waren »on ben bona-
itjlifdjen 278 unb »01t ben fatr)oKfcr)ert 286 anwefenb) für bt'e Q3er=
fyanblungeu eine £)rbuung möglich 311 machen, »erfügte sJJcarcetli*
nuS, baß jebe gartet »ort ben Steigen 18 auswähle, »on welchen
7 fpredjen, 7 beraten unb 4 bt'e Kontrolle über baS, was bt'e
baju beftimmten Sd)reibcr nfeberfd)reiben, führen füllten. 2>ajj
bt'e fatf)oltfc^en bei biefer 2luSwaf)l ben StuguftinuS ntcr)t »ergaben,
ja baß StuguftinuS bt'e Seele »011 ifyuett allen war, ber eigentliche
Qelb beS Kampfes, welcfeer alle @rünbe ber ©egner »eruicfytete,
alle Oiänfe berfelben bloßlegte : baS braucht mcr)t erft gefagt ju wer*
ben. ^)auptfäcr)(icr) tarn eS nur auf ben tl)atfäcr/lid)en 3iad)Wet'S
ber galfcf/fyeit beS angeblichen gactumS an, auf welches bt'e 2)o*
natiften if)r Schisma grünbeten, unb ba btefer 9tad)wet'S bis $ur
@»ibenj geliefert warb, fo lie$ ftd} bt'e ganje (Spaltung nfdjt im
— 16 —
SDftnbefien mefyr rechtfertigen. 9DcarceÜmu3 fcf/lop baS Gtottctl, unb
fdjtrfte bie ciuperft umfangreichen Elften an ben Äaifer jur ©mftdjtj
um aber btefelben and) unter bem SBotfe ju i)erbreiten, würbe (Sitier
beauftragt, einen Sluöjug ju fertigen, welcf/er aber fo mipglüdte,
bap wieber ber ol)net)in mit arbeiten überlabene unb in feiner ©e-
fimbfyeit bereits angegriffene SluguftinuS ftct) an bte Arbeit machte,
unb einen folgen fcerfapte unter bem Xitel: Brcviculus collatio-
nis cum Douatistis. Um bem tu ber $ituf$ung gehaltenen bona*
tifti\ei)en Q}olfe bte Sutgen 311 öffnen, gab er 3afyrö barauf bie (Schrift
„post collationem ad Donatistas über unus" fyerauöj allein bte
(Spaltung erhielt ftd)nod) immer fort, unb nocf)im3at)re420 erfdu'en
»Ott tT)itt ein 2öerf contra Gaudentium Donatist. episc. lib. 2.
9ioct) war biefer $a»i$f nict/t 31t (£nbe geführt, al$ ftd) fd)on
roieber ein auberer einleitete, welcf/er 20 3al)re fyinburdj bauerte,
ber gegen ben ^elagiauiSmuS, eine £ärejte, bte itjreu Urfprung
im Oriente fyatte, wo ber 23ifd>of £l)eobor »on Sftopfuefte bießrb*
fünbe geiäugnet t;atte, unb tton wo einer feiner (2cf)ü(er, OtuftnuS,
biefe öon ber orientalifdjen Äircf/e bereits verworfene Set)re nad)
bem Slbettblattbe brachte, wo fiep um ba$ Satyr 400 in Dtom ber
brittifet/esi)cöncf/ ^etagiuS als Präger berfelben unterftcltte. 3)iefer
ttjufte feine Sefyre mit ©efdn'cflicr/feit, geinfyeit unb ÜDMfigung öor=
jutragen, unb buret) fein äußeres ftttlicf)eS 23erl)alten fid) felbft eine
gewiffe 9lcf/tung $u erwerben. 33eftimmter riitfte mit ber «Sprache
fyerauS fein ©enoffe GteleftiuS, aus (Sampanfen, was jur Solge
fyatte, bap biefer im 3af>re 412 auf einer <Sl;nobe ju (Sartf)ago, bte
wofyiu er ben naef) bem Oriente reifenben *]3elagütS begleitet J)attc,
unb wo er feiuerfeits in ben ^riefterftanb aufgenommen werben
wollte, »Ott ber Fircpctycn ©emeinfer/aft auSgefcf/foffeu würbe.
SluguftinuS war auf biefer 6tynobe nief/t anwefenb; aber man über-
fenbete il)\n eine Ueberftct/t ber Don ber Jfr'rdjenlefyre nbwetcfyenbeit
£el;ren be£ (Selefttuö , unb tyiemit warb er wieber in ben kawttf
eingeführt, welchen er fortan in ber £auptfac§e faft nur wieber
allein 311 führen l)atte, für welchen er aber audj ber öpn ©ott au&erlefene Selber unb Q3ertr/eibigcr ber Sefyre tton ber ©nabe war.
9?oct) im näntfidjeu 3aBje erfer/ien feine erfte <Strcitfcr/rift gegen ben
^elagianiömuö: de peccat. merit. et remiss. lib. 2. 9iacr) 33e=
cnbigung beö II. 23ud)eS berfelbcn fam üjm ein Kommentar be$
^elagiuS über bte Briefe beö 9fyoftcl8 ^attluS 51t Rauben, welcber
il;n »eranlapte, biefeu beibeu 23ücr/ern nodj ein III. beizugeben.
» tr -tiefem SBerfe folgte noefy im felbeu 3(al)re bie ©djrift de spiritu
et littera. ttntcrbeffen benutzte er jebeu freien 2(ngenblicf 4) jur
Sortfejjung ber febon im 3af)re 400 unb 401 begonnenen umfaffen*
ben SÖerfe de Trinitate unb de genesi ad littcram. 3m folgen*
ben 3al)re 413 , in nxlcr/em feine Schrift de fide et operibus erfebien,
begann er fem grofjeS 2ßerf de Civitate Dei. Seine Schrift
de bono viduitatis erfet/ieu im 3al)re 414. (Seine näcfyfte (Schrift
gegen ^etagiuS, de natura et gratia, rtmrb im Safyre 415 tter*
anlaft bureb jmet norner/me it>tffe rtfcf>a ft ( t et) gebilbete junge Männer
£imafw3 unb 3acobu$, ehemalige Schüler beö ^etagiuö, roeld)e
il)m einen 2)iaIog beffelben übergaben, unb gegen @nbe biefeö
3al)reö fallt feine gleicb^ ©treitfebrift de perfectione justitiae ho-
minis, fo rwe auet/ eine (Streitfcf)rift contra Priscillianistas et
Origenistas ad Orosiura. 3n biefem nämlichen 3cd)re fam aucr)
fein SBerF de gen. ad litt. Hb. 12 unter bag ^uMifum, unb im
folgenben 3al)re baS de Trinitate lib. 15. QSom lederen SBerfe
fyatte er bagXU23ucr/nocb, ntdjt »oflenbet, als e6 ifym öon dinigen,
benen er bamit ju lauge juriicfbjelt, entroeubet würbe, rca£il)n, ba
4) Unb tote Wenige mögen biefe geWefen fefyn! — Sßenn man 6c*
benft, baß boeb fcfyoit feine fircblicben frunftionen wobl eine 3«* in ^n*
fprueb nahmen (feine ©ermonen, wenn fle aueb. fur$ ftnb, belaufen fiel),
bie gwiifelpftctt nic^t eingerechnet, auf 364, nä'mlicb. 183 de Scrip-turis V. et N.T., 88 de tempore, 69 de Sanctis unb 24 de di-
versis ; tjie^u geboren noefy feine 1 24 traetatus in Evang. Joan. unb10 tract. in ep. Joan.); Wenn man erlägt, wie öiel Bett auf bie bi*
fcbßfUcben Steifen Derwenbet werben muftej Wenn man nod) baju
nimmt, baß in bev bamaligen ßett bie 33ifc|ofe aueb bie >§änbel unbStreitigkeiten ber ©laubigen ju fd^lic^ten Ratten , ein ©efcfyäft , rcetcbeS
oft gan^e Sage raubte, unb reellem 5luguftinuS, wiffenb, baß babutcb
unenbltcb Diel ©uteö gefHftet werben fann , unöetbroffen unb oft bis jur
äußerfien (Srfdjöpfung jtcb binepferte; unb wenn man enblicb bießeit in
SSerracbt jiebt, meiere bie Beantwortung einer Unjabl oon ^Briefen, in
benen er um £ßfung religißfer unb pbifofop^ifeber fragen angegangen
Würbe, unb auf Welcbe er, fo febwer eS itjiii oft fiel, in feiner <§erjen3*
gute feine Antwort fdjulbtg bleiben irottte, erfoberte (bie ©cfammtjaljt
feiner SSricfe, worunter oieleumfaffenbc5lb£;anbIungen ftnb, beträgt 221):
fo Wirb e3 oofltg unbegreiflich, Wie biefer©ctfr, Welker boeb bie mit ibmjur ©inbeit ber ^erfönlicbfeit öerbunbene Iftatur aud) noeb. in ifjretn
9iecb> auf üftabrung unb Sftulje belaffen mußte, fo Siele Qüt noeb fanb,
um fo siele, fo umfaffenbe unb fo fd)wiertge wijfenfc§aftltG&e QBerfe ju
Oerfaffen.
©ongauf, $. QiugufHnus met. Sßft^ütcg. g
—^18 —
et e£ nid)t met)t l)atte burcf)fel)en tonnen, fo mifjftimmte, baf? et
fetbft baö gan$e 2Öerf aufzugeben beahfief/tigte, wotwn tfyn nur
ba3 brfngenbe SBttten einiger greunbe unb aucb ber äßimfd) feinet
^rtmaS i)on (Sartfyago abbrachten. SBäfyrenb ber Seit bxafyte e$
*pelagiu6 im Griente burct) feine Unrebticbfeit unb SßerfteUung ba*
l)in, ba$ $)% b. i. feine ^erfon, bie (Stynobe öon 2)io8polt8
im 3af)re 415 freifpracf) 5 bagegen aber würbe er im 3abre 410 in
Sffrtfa auf jtt)ct €i)noben, ju ßartfyago unb SKücöe, welcb lefe-
terer auch, 2(uguftinu3 anwohnte, fcerurtfyeilt, unb feine 93erur*
tfyeüung im 3al)re 417 burct) tyapft Snnocenj I, an wefcben bte
Soften abgefenbet korben waren, betätiget. $uguftinu3 berfafjte
im letztgenannten Safyre wegen ber iwrfyin erwähnten greifprecfyung
be$ ^clagtuö bie Schrift de gcstis Pelagii, 9cacf) biefer 5krur*
tfyeihtng begab ftcB (Seleftiuei nacb 9iom, unb wufte beu 9tacfefot«
ger be$ Snnocenj auf bem apo|Mifcben 6hu)le, Sofanug, fo für
#cf unb ben ^MagiuS $u gewinnen, bafj berfelbe n>trfftc^ meinte,
bie afrifanifcf/en SBifcböfe wären im difer ju weit gegangen unb
Ratten bie Hebe »erlebt, ©lütflicberweife aber fh'efj 3oftmitö feineö
S&orgängerS Xlxttjtil ntdjt um, fonbcrn gab bie «Sacbe an bie afrf*
fanffcbeu 53ifc£/öfe jur nochmaligen Unterfudjung prücf. @3 wür-
ben befl)a(b $u ßartfyago $wei<St;moben gehalten, im 9cofcember4i7
unb im üÜftat 418, bereu .$aupt ber SßrimaS fceliuS Bon Gtar*
tfjago, bereu Seele aber Shtaufttnuö war, unb bie neuen Souci*
Ken* Elften, wetebe gleichfalls nacb 9iom gefenbet würben, über*
jeugten aucb, bcn3ofimu6 in einer %&ei)e, ba|3 jetzt bie entfcfyiebenffe
SBeroammung beS *JMagtantönui8 Dorn apoftolifeben (Stuhle aug*
ging, hierüber war ^)ieroni)muö hocherfreut, unb wünfebte bem
5(uguftinuö in einem eigenen Schreiben (ep. 195) ©lücf. 5) £)em
(enteren gaben Weiterungen beö ^elagtuö, welche brieflich in Um*
lauf gefotumeu waren, im 3abre 418, wettern auperbem bie
Schriften de patientia, contra sermonem Arianorum augef)5*
ren, Slnlaf ut ber <Scf/rift de gratia Christi et peccato origi-
nal! üb. 2. 3m folgenben 3af)re erfebienen Don ihm locutionum
5) Statin fyeifit eö untrr Qtnbercm: „Macte virtuic, in orbe cc-
lebraris: catholici te conditorciu anliquae rursum iidei ve-nerantur, atque suspiciunt 5 et quod Signum majoris gloriae
est, oinnes haeretici detestantur: et ine pari persequuntur
odio, ut quos gladiis nequeunt, voto interficiant."
—- 19 —
Hb. 7, quaest. in Hcptatcuch. lib. 7, de conjugiis adultcrinis
lib. 2, de nuptiis et concupiscentia, rodet) leiderer Schrift, ba
fie tum bem ^e(agtantfd)cit 33 tfebofe 3it(tan ton (Sctama angegriffen
untrbe, unter 33ejugnar)me auf bie CSmiviirfc beffelben im 3al;re 420
ein II 23ucf/ folgte, ©egen (Snbe be$ 3at)re3 419 feforieb er de
auiraa et ejus origine lib. 4, unb im 3at)re 420 nocr) contra ad-
versar. Leg. et Prophet. lib. 2, contra duas epp. Pelag. lib. 4,
unb jur SÖiberfcgung ber ^n'^ et tf t aixtften bie <5d)rtft contra men-
dacium. (Seiner Schrift de nuptiis et coneupiscentia fyatte ber
*}3etagianer Julian eine au$für)rltd)e ©nvieberung in 423ücf/ern ent*
gegengefcfjt, unb e3 bariu gewagt, bie M)xe ton ber (Srbfünbe
a(3 eine ber Äirct; entehre frembe 2el>re $u bejeidwen, fte gerabe^u
für eine manicfyäifcfye pt erftären, unb bie 9fa$fprüdje ber bifyexU
gen grieef/ifef/cn unb latetnifcf)en Äircfcentebrer für ftcr) ju beuten.
2lber ber greife Jpelb antwortete it;m tm 3af)re 421 in einem fcöcr/ft
umfaffenben SBerfe in 6 SBüdkrn, roorin er ir)m bie (Stellen au3
ben Äircr)entef)rern, namentlich SbjspfoftomuS unb 8aftliu$, ent*
nnnbet, ben Vorwurf beS Sftanicf/äiömuS jurücfmeifet, bie Ätr*
c^enteftre au6 ber «Schrift unb £rabt'tion biö jur ©ttbenj barlegt,
unb baö aUeö mit einer $raft, togifetjen <Sct)ärfe unb bialeftifcben
®ett)anbtr)ett , bie niebt im minbeften erfennen raffen , baf berftol)e
aSerfaffer buref; ba3 $$fifd)e Sllter fcf)on gebeugt mar. 3a tm
nämlichen 3ar)re »erfaßte er noer; für SaurentiuS, £>bernotar an
ber Äircr)e ton 9tom, ber ifm um ein ,£>anbbücr)lein über ©tauben
unb Sitten hat, baS Enchiridion de fide, spe et charitate,
unb für feinen intimen $reunb *J3aulmu8 ton 9?ola bie Schrift de
cura pro raortuis gerenda. ©eine Schrift de octo Dulcilii
quaestionibus fällt tn bie Seit ton 422 — 426.
3n bem 23orgefül)le, ba£ baö @nbe feiner trbt'fdjen Saufoaftn
nick)t mefyr ferne fei, backte er, ber gute treue £trt, nunmehr
barauf, ftet) einen üttacbfolger $u beftimmen, um in biefer S3e=
jief)ung nad) feinem JpmfdjdDen unter feiner geliebten beerbe allem
(Streite unb aller (Spaltung vorzubeugen. 3u biefem (Snbe braebte
er am 24. September 426 bem in ber 23aftlica terfammelten 93olfe
unb Gtlerug ben ^riefter ^eracliuS alz feinen 9?ad)folger in 93or*
fcf/lag. @3 itar eine rüftrenbe Scene. 3)a8 93olf bracr/ in ben "oieima*
tigen 9fttfau3: „(£r)rijht8 erhöre uns," verlängere Sfuguftin'^ Men!„2>u SSater, 3)u S3tfdt)of !"— 2)o<§ auef; in SSejug auf ben SBorgefdjIa*
genenerfcf/oll beö SBoIfe^ oftmaliger 9tuf: „©riftroürbigunb gerecht,
2 *
_ 20 ~
er r)at ftcr) ivot)( verbient gemalt, er ift fel)r ivürbig; rvir banfen
3)tr für beute 233aif)f , es gefcfyefye. 2)u 95atcr; £eracliuS 53t*
fcr}of !" — 3»ebod) fottte £eracu'uS erft nact) Slnpftm'S Sobe jum
33ifcr/ofe geroeit)t werben, inbem vom ßottcilium von S^tcäa eine
93erorbnung eriftirte, wonach hei Scbjcttcn beS einen 23ifcb,ofeS fit
berfelben jlircr)e ntdjt ein floatet SBtfdjof ftyn foll , eine Sßerorb*
nung , meiere bei ber (Ernennung beS 2luguftinuS unbeachtet blieb,
tnbem biefer bamalS von berfelben leine Jtenntmfj fyatte, unb 23ale*
riuS felbft aucr) mct)t , tveldje aber jefct SfttguftinuS ntcJ)t abermals
übertreten tuiffen sollte. 9iur einen £r)etl feiner arbeiten tollte
er bem £>eracliuS überfragen, unb er erfucfyte ju biefem (Snbe baS
SBolf, tfmt, bamit er an ber üBoffenbung einiger angefangenen
2Berfe ungeftörter arbeiten fönne, 5 Sage in ber SBodje SDhtjüe ju gön*
neu, unb roä^renb biefer an ben ^eracliuS fiel) ju ivenben, meinemer mit feinem 9tatt)e fd)on betftetjeit wolle. 3M8 23otf fagte eS ifym
ju; allein wer nacbljer um gar mdjtö mel)r 9tut)e l;atte, als juvor,
War er; benn wer feines OtatfyeS ober 23eiftanbeS beburfte, ging
ehen wieber 31t il)m. ßur Q3oltenbung fam in biefem 3al)re feine
Sct)rift de doctrina christiana üb. 4, unb fein grofieS üffierf de
Civitate Dei Hb. 22. ©eine £el)re von ber ©nabe fyatte unter ben
Wönfyen von Slbrumetum eine «Spaltung tjervorgerufen, unb biefe
warb im 3at)re 427 93eranlaffung ju feiner Schrift de gratia et
libero arbitrio, Welcher bann bie de correptione et gratia folgte.
Sn biefeS %ai)t fallt aud) feine Schrift Speculum, ein 5luS$ug auS
fä'mmtlid)en Schriften beS alten unb neuen £eftamenteS, worin
bie n)icf>tigften SebenSregetn jufammengcftetlt , unb ber Seele als
Spiegel vorgehalten finb, um jidj barin ^u befdjauen.
9Jun nat)ten aber fd)recfticl)e Sage für Stfrifa, unb baS ge=
füfytvotte tfyeitnetjmenbe Jr>erj beS großen 33ifd)ofeS von feippo he*
fam gegen @nbe feines SebenS ben SeibenSfetd) nod) in vollem
SKaaße ju foften. (SS fyatte nämlid) 5letiuS am fatferltdjen £ofe
bureb, Diänfe bie Stbfetjung beS 23onifacinS, Statthalters inSlfrifa,
bewirft, unb biefer griff im SüKat 428 ju bem unglütffeligeu Mittel,
bie 93anbalen aus Spanien herüber p rufen, um ftd) mittlrer
£iife im SBefi^e feiner Stattl)afterfd)aft gegen feine geinbe tfl he*
Raupten. 33onifaciuS $l)lte ju ben greimben beS SluguftinnS, unb
barum fdmterjte eS biefen bovpelt, baß ein greunb von ifyn bie
gafjne ber ßmvörung ergebt, unb im 9iacr/cgefül)(e biefe furcbtba?
reu geinbe in'S Sanb ruft. ©onifaciuS I;atte ben 9ütguftinuS nod)
— 21 —
gegen (Snbe be3 3abre$ 427 m #fypo befugt; atfetit bicfer war
bamalö fo haut, bajü er aujüer ©taube tt)ar, mit bemfelbeu ju
rcbcn, uub l>tö jtt jenem uuglürffeligen Sage I;atte er t'f)n aucfy ma)t
mel;r gefeiert, uub »on ba au fonnte er xt)m aucfy nicr/t leicf/t mel)r
(abreiben, biö ftct) if)in uicfyt eine ganj fiebere @elegenl)cit barbot,
bap fetu 23rtef bemfelbeu tu bt'e ^)äubc fomme. 2113 fta) it)m aber
eine fotct)e barbot, fcf/rieb er bemfelbeu einen S3rtef (cp. 220),
welct/er etu SKufter t'ft von greunbegadjtung unb jugleicr) atooftoli*
fct)cr %nimixfyi$ät, »on volitifcfycr Älugfyeit unbdjriftlidjerSebenö*
nm'Sfyett, fo bajü er ben getrmnfcr/ten (Sinbrtnf auf ben 23onifaciu3
triebt verfehlte; benn nacr) nicr/t lauger 3eit föl)ttte fict) btefer mit
bem faiferlid)eit Jpofe auö , rooju eine ©efanbtfdjaft »on 93ifcf/ö*
fen, an bereu ©pt'^e Sfagujtfn'S Sugenbfreuttb 2lh;viuS ftanb, bt'e
Vermittlung übernahm , roelct/e $ur großen $reube 2luguftin'6 mit
@rfolg gefrönt roarb. .ijbtefür t>ern?enbete ftd) am faiferlicf/en ^>ofe
felbft tnöbefonbere ein genuffer 3)artu8. 2(uguftinu3 Fannte biefen
von *Jkrfon nief/t, brücfte ilmt aber brieflich (ep. 229) bafiir feinen
£>anf aus, roorauf eine von bemfelben eben fo ct/riftlicr/ fcf/öne (§r*
roieberung (ep. 230) folgte.
Sltlein mit bem auftreten ber 93anbalen tn 2(frt'fa I)atte bt'e
Stirbt bafelbft noef/ einen geinb ntefjr an bem 2lriani3muö. Slugu*
ftt'n'S univerfeller ©et'ft l)atte inbep fd)on früher aud) biefen ©egner
t'n'ö 5luge gefaxt, unb |ebe @elegenl)eit benüijt, fein So If über
bt'efe ^)ärefte aufklären; aber baS 3al)r 428 fal) t'I)n, ben alt*
er/ttvürbtgen auö allen bt^r)ertgen kämpfen für baö 9teicr) (5r/riftt
ftegret'ct) hervorgegangenen gelben, normal ju ^>tppo auf öffent*
liefern $amvfvla£e im Kampfe mit einem arianifer/eu 33ifcf)ofe,
9?amen3 Sftarimüt. 2lu3 btefer „Collatio cum Maximino Aria-
norum episcopo," tvelct/e unter ben ©cr)riften Sluguftin'g noer)
Vorr)anben ift, erhellet, baf$ btefer SDiarfmtn ein vager ©cr/ivä$er
roar, ob/tte fefte Flare begriffe, ber in jebem Slugenblt'cfe vom ©e*
genftaube abfcfytveifte , barttnt auef) von bem ftreng logifd) benfen*
ben Slugufttn alle 9lugenblicfe immer mieber auf bt'e ©acr)e felbft
jurücfgetviefen tverben mußte, jule^t aber einen Anlauf nafym ju
einem @eiväfcr/e, roelct)eö 14 ©palten in ©rof-golio ausfüllt,
offenbar ju bem ©nbjtvecfe, um bt'e jur Unterrebung beftimmte 3*ft
für ftet) ju »erbrausen, bem 5luguftimt6 febe $evlif, ivenigftenö
in öffentlicher Serfammlung, bamit unmöglich ju machen, unb tn
folcf/er SBetfe mit bem legten SBorte gteief/fam al$ ©teger »on^t'ppo
— 22 —
nacb) ßartfyago jurüdfjurctfcn. Altern Sluguftiu lief ifytt m'djt mit
fo wofylfeilem Oiut)me abjietyen, fonbern gab öffentlich mit 9iamen6=
Unterfct/rift ju *protofott, bajj, tat für ibn jur (£rwieberung xtub
SÖiberfegung feine 3eit mef)r übrig fei, er bie Antwort fdjriftlicr)
werbe folgen laffen. £)er 2lnbere feilte auct) mit 9tamen6nnter(ct)rift
bei, bafj, wenn er barauf mcl)t antworten werbe, er in ber Scbulb
(culpabilis) feiert wolle. 2öer jtdj fogleict) an bie Arbeit machte (bie
Scbrift flirrt ben £itel : contra Maxim, haeret., A rian. episc. Hb,
2), unb fein gegebene0 2Bortf)ielt, war ?luguftin; wer aber bie WeU
tere Antwort barauf fcbu (big blieb, unb ba6 bereite für ben galt untere
fcbriebene „tunc ero culpabilis" aufftcb Hegen Itejj, war Sftarimin.
5Dte eine Angelegenheit > in feinem bifcfyöflicbeu 2tmte fic^ noeb,
einen 9lac^foIger 31t geben, war georbnet; auf er biefer tag it)m
aber noeb am £erjen, feine Söerfe, welche in jaljflofen 3(bfcf>rif-
ten verbreitet waren, unb an welchen er bar)et auct) feine CBerbef*
ferung mebr bornelunen fonnte, vor feinem Eingänge aus biefem
ßeitleben noct) in einer eigenen (£cr)rift— Retractationura Hb. 2
—
einer (Senfur 311 unterwerfen. 2)iefe f)anbt)abte er mit einer uner-
fyörten Strenge, wo$u nur feine reinfte 2M)rt)efbliebe, ©ewiffen*
baftigfeit unb 3)emutl) fäbig war. (ix arbeitete ot)ne Unterlaß baran,
unb opferte fetbft bie 9iul)e ber 9cacbt, fo fef)r fein erfeböpfter Mx*per berfelben beburft glitte. 2)ie Sln^ab/l ber SSerfe, welche er einer
foleben fritifeben 2)urc^fict)t unterwarf, beläuft ftcf) auf 94 mit
253 33ücr)em. Umgang ift baxin genommen i)on ben 364 Sermon.,
134 Tractat. in Joan., Enarrat. in 150 Ps., 221 epp. (mit 2luS*
natjme von einigen wenigen, weiche als umfaffenbe ?(bt)anblungen ba*
ritt tfjre Stelle gefunben r)aben) unb einigen aubern erftin teuerer 3ctt
gefcfyriebencn äßerfen p 33. Speculum, Collatio cum Maximino,
contraMaximin. haeret., Arian. episc. lib. 2. Sltfeiu er War mit
biefer Smrcbficbt noeb, nict)t fertig, als fefion wieber tton bem ^elagianer
Julian eine ©ebrift »Ott 8 23ücr)ern gegen rt)n herangezogen fam,
welcbe er nicf)t ignoriren burfte, unb um aueb, biefe neue velagia-
nifc^e Schrift 31t wiberlegen unb boeb pgleicb, in ber begonnenen
fritifcben2)urct)ftcl}t feiner ffierfe ni et; t unterbrochen $u werben, arbei-
tek er unter $agö an biefer Äritif unb D^acbtö an jener S&iberle*
gung. 5lber auct; niebt einmal fyieju fyatte ber beifpielloö tbätige
@rei£ 9iu()c. ü)er 3)iafon £luoböu(tbeuö r>on ßarttjago beftiirmte
tt)n mit Sitten, tt)m fämmtiicfye ^päreften nacb, 3^1)1 unb innerem
Unterfcbjebe biftorifcb^ fritifcb jufammenjuftetlen, unb 2(uguftinu£,
— 23 —
befielt herzensgute SWemanben, ber it)tt itm etwas tat, unbefrte*
bfgt laffeit formte; \>tx\pxaä) it)m, biefcr Arbeit ftd) ju unterjtetyen,
fowie er bie Söibcrlegung beS V S3ud)eS beS Sultan ju (Snbe
gebracht fyaben werbe, tnbem baS VI, VII unb VIII bcffcl*
ben ir)m nodj ntd^t gügefommen fei. Dtcfe Sdjrtft de haeres. ad
Quodvultdeum crfdn'en aucr) wirflid) nod) im 3af)re 428 , unb
burd)fyrid)t »oft ben (Simonianern an bis ju ben *ßelagianem
88 £)äreften. 2ßie auS ber (Sinfeitung erhellet, fo fjatte 9luguftinuS öor,
biefem 93u<$e etn weiteres folgen ju laffen, worin bte grage „quid
faciat haereticum" ifyre Beantwortung erhalten fotttcj allein
foiuel 3ett war tr)m bjenieben nt'd)t met)r jugetfyeilt. 3^et ©ertöte
aus ©allien fcon ^proSper unb .irutariuS, einem SÄöndje, über bte
bafelbft fcfcwebenben Streitigfeiten bezüglich ber ©nabenwat)t r-eran*
labten tfyn nodj au Anfang beS 3af)reS 429 jujwei neuen 6cf/riften:
de praedestiuatione Sanctorum unb de dono perseverantiae.
3e£t ergießt ftd) über Slfrifa baS solle 3Äaaf beö (StenbeS.
5)afj 23onifaciuS wof)t wieber jur Sirene gegen Äat'fer unb 9tocf/
jurücfge!et)rt i\t, warb oben fet/on erwähnt; allein bte üBanbalen
waren nun einmal im Sanbe, unb fein 2tnfucr)en, b.af fte, ba er
ifyrer nicr)t mefyr bebü'rfe, wieber abjieljen mochten/ war vergebens;
fein anerbieten einer grofett ©efbfumme warb abgewiefen. 5)em
©enfericfc, war bie Seilte ju lotfeub, als ba£ er sott berfelben l)ätte
met)r abfaffen mögen. 2)em23ouifaciuS blieb bal;er gegen tt)nmct)tö
anberS mef)r übrig, als ju ben Sßaffen ju greifen. @S tarn jur
Scf/tacf/t; SonifaciuS öerlor fte, unb — flüchtete ftd) naef) £n>po
ju Sluguftin. ^aben bie Sarbaren fdjon als beS .£)eracliuS greunbe
im Sanbe alles üerwüftet, fo baf ^luguftin in bem crwäfynteuBriefe
an ^eracliuS fdjretbt: „Quid autem dicam de vastatione Af-
ricae, quam faciunt Afri barbari resistente nullo, dum tu
talibus tuis necessitatibus oecuparis, nee aliquid ordinas,
unde isla calamitas avertatur? Quis autem crederet, quis
linieret, Bonifacio domesticorum et Africae Comite in Africa
constituto — tantum fuissc barbaros ausuros, tantum pro-
gressuros, tanta vastaturos, tanta rapturos, tanta loca, quae
plena populis fuerant, deserta fac-turos?""— fo War jefjt tr)r
Sengen unb Brennen unb SÄorben unb SBüttjen, namentlich gegen
bie fattwtifcfye Begeiferung unb inSbefonbere gegen bie Fatt)oltfcr)ert
SBtfc^öfe unb *|3riefter, grenzenlos, «ipippo warb t>on tfynen belagert
Sie Scr)itffale ber fo btütjenben Äircf/e 2lfrifa'S, für welche gar
— 24 —
nichts anbereS, ctlö gänjticr)e Vernichtung tMuSftcr/tftanb, fc^merj*
ten ben StuguftinuS unenblid) tief, beugten aber nicr/t bie ©röjk
feme$ ©etfteS, ber bte (Sreigmffe ber 2ßeftgefcr/idj)te t'm f)öf)erett
£icr/te ber göttlichen *Promben$ ju flauen gelernt fjatte. Sa mitten
unter ben 2)rang|a(en ber Belagerung ber ©tabt arbeitete er noc^
an ber gortfefjung ber bereite 5 Bücfyer umfaffenben SBiberlegung
ber 8 Büct/er Sutian'S; aber er fomtte nur mefjr baS VI Bucf)
fcollenben, inbem im britten SDtonate ber Belagerung ifyn ein
fyeftigeS lieber befkl, n>elct/eS nicr)t me!)r jum 2Betct)en gebracht
roerben fonnte, fonbern feine trbtfcfyen SebenSfräfte auf^et)rte. 2)ie-
feö fein Opus imperfectum contra Julianum in 6 Bücf)em tft
bat)er in biefer Um>ottenbetr;eit ein bleibenbeS 3)enfmal, bap bie
Äraft biefeS großen SOcanneS bis jum legten 5(ugenblicfe aud) auf
bem religiös ttuffenfcr;aftlicf/ett ©ebiete bem£)ienfte ber,ftircf;egeron>
met roar. <&ei\u lefjte $ät brachte er im ®ebck unb unter Zfyxa*
rten im tiefften Bufgeifte ^u , unb um bie Bufpfalmen t>on feinem
itranfentager aus »orangen $u fyaben, liefmftcf/biefelbenabfcr)ret*
ben, unb an ber Sßanb aufftetten. 3m ^inbtiefe auf bie t>on ben
belagernben geinben ber ©tabt ber-orfteljenben ©dn'clfale mar fein
gießen ju ©Ott, „ut aut hanc civitatem ab hostibus circum-
datam liberare dignetur, aut si aliud ei videtur, suos servos
ad perferendam suam voluntatem fortes faciat, aut certe ut
me de hoc saeculo ad se aeeipiat." SeijtereS gefcr)al). <5än
unfterblic^er ©eift roarb feiner irbifcf}en £ütte entfleibet, um fid)
auf^ufc^mingen jum £b/rone beS 3tlterl)öc^ften, unb a(S treuer 2)ie*
tter für feine rner$igiäf;rige Sßirffamfeit im 2)ienfte ber Äircfye ben
t»err)e^enen 2ol)n in (Smpfang ju nehmen, am 28. Sfuguft 430, in
einem Sllter *>on 76 Sauren, in ©egenroart vieler greunbe unb
©dnHer, barunter Bifcr;öfe, welche üom platten Sanbe herein öor
ben Banbaten nac^^ippo ftc£> geflüchtet Ratten. Unter biefenbefanb
ftd) aud} fein treuer Sngenbfreunb SUs^iuS unb fein nachmaliger Bio?
grapf) ^3offtbiuS, roe!cr)er buret) 4u3at)re fymburcr/ feine ^reunbfcfyaft
genof . 2)ie Äunbe i>on bem ,£)infd)eiben beS geliebten BifcfyofeS roirfte
auf bie (Sinroofyner fo erfctyütternb , baf tynm in ifirem ©ct;mer$ge=
füllte fetbft baS Ungemacf; ber Belagerung in ben ^intergrunb trat;
als aber bie trbifcr)e .£ütle beS teuren BaterS im ftummen ©rabe
tur)te , ba füllten 2flle erft recr/t tief i§re Berlaffenfyeit, unb roar
tt)r Sammer f)er^eneifenb. 2)ie ioütl;enben Barbaren öor ben
Sporen, unb im Snnem — ben Bater, ben Sröfter uicr)t met)r!—
— 25 —
S. 2.
tyl)ilofopl)ifd>et SSSevify be$ glttguftimt*.
©lieft man auf bie ©telfurtg ; ivelcf/e btefer grofe 9)iann 6)
in ber 2öeltgefrf)icfyte einnimmt, [o ftefyt er an jenem Sßenbepunfte
ber 3ctt/ reo mit bem einen jn(Snbe gcl;enbcn 3eitraume eine allge*
meine geroaltfame Umröätjung ber bamaligen ftaatttef/cn fBmfyalt?
raffe im 2lbenbtanbe ftd) einleitet, unb ber neu beginnenbe ein 23ilb
d)aotifd)er 23erunrrung barbietet, roobei ba6 ir> tffenfc6) aft Ti cfj e geben
auf 3af)rl)unberte hinein barnieberliegt, bte folcr)e3 aus ber orga*
nifcfyen Serbinbung ber eingeruanberten fremben (Slemente mit ben
alten roieber neu auflebt. 2ßer nun an ein Sßalten ber göttlichen
93orfef)ung in ber 2Beltgefd)icr)te glaubt, ber fann ra'djt uml)in, in
bem iltrcf)cnlet)rer 2(uguftfuuö eine pror-iben^telle ^erfönlicfyfett ju
erbtiefen, welche ber göttliche ®ci\t in einer 2ßeife begabt fyat7),
6) 2)cr gro{je£etbnl£ fagt in feinet Praefat. adTheodic. §. 34
öon biefem ÄirO) entehrer : „Vir sane magnus et ingenii stupendi;"
efanfo in einem SSriefe ad Grimar. : „S. Augustinus erat vir sine
controversia magnus vastissimo ingeuio praeditus." Unb©taubenmatet, ber gtünbltcf;c Kenner ber 93ätet, uttfjcilt über ifjn
:
„$)et gtöjjte unter äffen .ftitc^enöätetn, roenn n?lr auf bte £iefe unb^raftbeS ©eifieö , auf Snnigfett unb «Stä'rfe beS ©efü^leä , auf fteuer unb
Wlafyt beS SBiflenö, fonrie auf baS Vermögen jur ©pecutation unb £)ia*
lefttf fjinfeljen, ifi 5lugufiinu§. Sljn $at feiner erreicht, n>enn auetj bie
SDtetften etvrag unb öieleä üon i§m t)aben. (5r gehört ju jenen ©elftem,
In reellen f) unb er t anbete tt>ot)nen. 2Bcu)tenb bie orientalifdje
Stirbt feinen ^lugujiinuS aufhelfen fann, ifi btefer für baS 9l6enblanb
ber allgemeine Äircfjenttater geworben. 2Bie iljm ba^er feiner an ©djatf»
unb Xicffinn, fo ttne an mistigen £eben3erfal)rungen gleicfyfommt, fo
fonnte fiel) aud) feiner eineS fo mächtigen ©tnfhiffeä erfreuen." Soljan*neS @cotu§ (Srigena unb bie SBiffen fdjaft feinet 3eit,
ftranff. a. SÄ. 1834, I. £$. @. 274.7) „Quid enim habet orbis christianus hoc scriptore vei
magis aureum vel augustius? ut ipsa vocabula (Aurelius Au-gustinus) nequaquam fortuito, sed numinis Providentia vide-antur indita viro. Auro sapientiae nihil pretiosius : fulgore
eloquentiae cum sapientia conjunetae nihil mirabilius. Suntaliis aliae dotes, prout visum et to) dtogodorrj Spiritui, qui pro
suo arbitratu partitur singulis juxta mensuram fldei. (9hm folgt
eine Q3ergteid)ung ber Äira)enöa'termiteinanber.) Acnelongumfaciam,habet itidem et ceterorum quisque ex ejusdem Spiritus muni-ficentia virtutes suas, quibus sese priofum hominum affecti-
— 26 ~
baf fid) in il)m nfrf)t btoS bfe Moderige S^atigfett in ber Äirctje für
imffenfdjaftlidje Vermittlung ber ©laubenSleI)re für baS menfdjlicfye
SBenniftfetyn jufämmenfäft'c, um baS ©efammtergebnifj im orga*
nifcr)en 3ufammenf)ange ber $olge$eit ju überliefern, fonbern aud)
burd} äjn auf 3at)rl)unberte fyfnein ber cr/rifilid)en 2Biffenfcf)aft toei*
tert)m bie f&styn. gebrochen, ben $orfcf)ern ber 2Beg jum Leitern
gortfd)reitengetfriefentt)ar. „£> Schabe!" ruft ber um bie d)riftlid)e
*J3f)ilofo:pf)fe fyoct/frerbiente 2t. ©untrer 8) aus, „baf* ©elfter
ttue ©t. Stugufttn nur in Safyrtaufenbeu einmal jur Söelt gebo*
reu roerben, — nmT fte ot)nel)in für 3al)rtaufenbe einen $fab bureb
äßüfteneien angebahnt fyaben."
JDljne nun gerabe bie fcr)ä6baren ©ebanfen, meiere a(6 Wate*
rialien für eine ct/riftlicfye !pf)ilofofrt)ie fw$ bereite in ben Schriften
eines SuftinuS 9J?artt;r , 2(tt)enagoraS , Siemens fron Stleranbrien,
£>rigineS u. S(. ftnben, frerfennen ju motten, fo ftefyt bod) baS als
$t)atfad)e feft, bafi fror tf>m feiner bie t)etbnifcr)e ^In'lofotoiue , als
eine frantl)eiftifd)e ober beiftifd) ?. bualiftifd)e, mit folcfyer ^(uSfüfjrltcb/
itit, mit fold)er Äraft unb frerniefttenben bialectt'fd)en Schärfe im
principe befämpft fyat. ©etegenfyeit baju bot it)m ber SDianicf/äiS*
muS, beffen (©emt'O $antt)eiSmuS unb (^rineip^) !DualiSmuS
er aus eigenen «Stubien, fo lange er 9Jh'tgüeb ber Sefte mar, fen-
nen gelernt fyatte. Unb fyimfrieber war iljm burd) ben ^etagianiS-
mul ©elegenfjeit gegeben, jenem Deismus, ifrelcber bem enblicfyen
Sei;n, inSbefonbere bem creatürlicfyen ®eifie, besüglid) feines S3e-
ftet)etiö unb 2BirfeuS, eine 2(bfotutt)eit $ufd)reibt, meiere bemfelben
uicr/t 3ufommt, entgegenzutreten, ifyn mit bem ganzen SBaffcnreid)*
tf)um feineö ©eifteS 31t befampfen, unb bafür jenes 23et)ä{tnifj, in
ifrelc&em baS (Snblicr/e 311m Unenblicr>en, baS 9ielatit>e jum Sfbfolu*
ten in 9Sar)rt)eit metafrt)i)ftfd) ftefyt, nnffenfc&aftlid) aufytftellen.
2)urcr/ bie (Srfaffung beS <2ei;nS in ber 3bee unb biefer, als einer
lebenbigen unb nnrffamen, aus ©ott unb in ©ott ofme alle @on^
funbirung berfelben mit bem 2Befen©otteS f)at er fid) auf bie glücf*
bus varie commendant. Al non arbitror alium esse doctorem,in quem opulentus illc juxta ac benignus Spiritus dotes suasomues Iargjus effuderit, quam in Augusünum." ErasmiHulcrod. ep. dedicat. ad Alfons. archiep.Tolel. Frib.Brisg. 1529.
8) Snnuöföpfe juv $f)Uofopf?ic unb .Iljcokvjie, Wm\ 1834,
@. 285.
— 27 —
tiefte äÖeife in betlWMpw&t atter W(ofov()ie gefteftt, unb burefj
bte eben fo tfcf wiffcnfcbaftticlH' otS Hör gelungene l'öfung bcrpf)t(o=
fovf;ifd)eu ©runbfragen fteb)t er felbft als jp#fofo$ ba, imb fyat
oitf feinem ©tantynmfte von bei Sbce aus? fclbffc ©ebanfett antici?
virt, webd)e erft m ber neuem 3«t if)r boüeö wiffenfd)aft(id)eS
S&rjMttbmfi gefunben haben. @r l;at bafyer auc6 in ber ©efdjtdjte
ber ^fyilofovb/ie ©ig imb «Stimme, it>e(cr)e tljra:, wie bitter 9)
fagt, „9iiemaub, ber t()n formt, »erweigem wirb." 3eber@efdjidjt*
(Treiber ber ^fyüofovfyiei0
) l)at bafyer, je nacfybem ber Umfang
(eineö 2BerfeS es ir)m geftattete, übet ben ^t)tTofo^t)ifcr)en SQBertt)
unb übet baS SBerbienft beffelben ftd) verbreitet, unb wenn ditin*
f> o I b n) von 2fagitfttmi8 rarr fo im Vorbeigehen in einer SCnmer*
fung niebt met)r yti fagen iv>ä$ , als bo| er „burd) ben fitpernatura-
liftifcfyen, mit grojjer SBärme imb Sebenbigfeit vorgetragenen 3nt)alt
feiner Selben, inSbefonbere burd) feine Smftdjten von ben folgen
beS SünbenfatfeS unb von ber ©nabenwafyfauf bie ©djolafh'f i2)
9) @efcbitf)teber $r)Uofovb;ie, ISf., 2. StufL, Hamburg 1836,
(5. 15; cf. J. Brück er i hist. crit. philophiae, tom. III. Lips.
1766, pag. 485 % 25.
10) 3- ©• Brück er 1. c. pag. 485— 507; 33 u t; 1 e 3. ©.,
£er)rbutf? ber ©cfd). b. $fnTef. , IV %%. ©öttingen 1 799 , @. 462—503
;
(Socfyer, ©tunbriß ber r>t;üof. ©interne, 9ftüncf;en 1801, @. 142; 91 fi
8fr., ©runbriß c. ©efer). b. q3(;iIof., £anbst). 1825, 2. 5UtfL, @. 161
—168; Kirnet XI;. 31., £anbbitct/ b. ©efeb/. b. 93b)Uof., 2. Stuft.,
©u^bacr) 1829, I 93b., @. 361—376; bitter £., ©efet). b. ^tfof.,
VI 93t)., Hamburg 1841, @. 153—443; ©igrötttt <§. 6. SB.; ©efd).
b. $r)ilof, (Stutrg. tt. £üb. 1844, I 03b., @. 276 f. £egel @. 3D. ftt.
forta)t ftd) in feinen QJotlef. über b. ®efa). b. $tjiIof. HI St). , ©efammt*
auög. fr. QBevfe XV 33b., Von ®. 95— 101 über bie $$ifofop$ie ber
Kirchenväter nur im Qtflgemeinen auS , aber in feiner 9Beife fet)r aner*
fennenb, unb baö®efagte gilt um fo mef)r Von bem ©rösten unter it)nen.
H)Se'Jrfya) b. ©efet). b. $t)ilof., pena 1836, @. 306.
12) @3 ifl irot;I nur aus» ber gän^Iid^n Unbefanntfctjaft 9?etnr)oTb'S
mit btefem Kirci)enlet)rer erflärlia), baß er nidjt trübte, baß berfelbe, roie
groß unb mächtig in ber ÜDialcfttf, fo nid)t minber tief unb r)eilig in ber
Wti) fiif roar,, unb in folcfyer SBeife bie beiben Strömungen — @.«$jo.lafH!
unb ffiffii — roie fie im SJlittetaltcr gefef/feben Einfließen, in feinem
großen ©eifte Vereint befaß. 2Bigger3 (3tugufiiniani6mu3 unb $eta*
giani§mu§, Hamburg 1833, I %ty, <S. 27 f.) fagt Von i^m in biefer
93ejie^ung fe^t richtig : „£>a3 @igcnt^ümt{a}jic unb Sntereffantefte , reo*
buret; man feine Snbivibualitd't auf baS Xreffenbjte be^eto)ntn rann, ift
— 28 —
unb auf bte 3)ogmatif ber römtfct)en ^trc^e 13) am entfdn'eben*
ften einrotrfte :"fo Ijat er burcf) fotd)e Dberfläd)licr)feit unb (Sinfei*
tigfeit nur ftcf; felbft gerietet. @8 gibt Slnbere, meiere auet; mit
Sluguftin'g Sefyren gar rtfct)t einoerftanben fmb, aber befbalb bod)
bem ipl)üofopI)tfcf;en Talente beffelben @erecb)tigfeit roiberfafyren faf«
fen, j. 33. 9J£arbact) 14), i-oelc^er fernen „foefulatioen Stefftnn"
rühmt, ober £ennemann 15), roeic^er, obfcfyon er atteS @rn=
fteö ben ^ärettfern bte gröfere @efet)rfamfett jufer/reibt unb als
befonbereö 93erbtenft berfelben greifet, bajj „burd) ifyre Martine boct;
immer einiget Sntereffe für bte 9M)te ber Vernunft erhalten unb
ein gä'njlicBer 2)efpotigmu3 ber Umtuffenfyeit , ber 93tetitung unb eine
gän$ticr)e (Sflaoeret ber Vernunft dm geraume Seit fyinburcr; juriief*
gehalten nutrbe, bamit ntcf)t jeber $eim einer beffern SluSbübung
ju früf) erftiefen möchte/' in Se^tig auf ifyn bod) nicfyt uml)in fann,
fl)n einen grofen, fubtilen, ^f>t£ofopt)tfct)en 2)enfer ju nennen,
unb ifytt Äraft unb gMebeS ®ti\te$, einen gellen 23erftanb unb ein*
bringenben ©cfyarfftttn ju^uerfennen. „Certe," fagt 23 rüder 16),
„inter magna et acuta ingenia Augustinum numerandum esse,
bie ^Bereinigung be8 ÜRi)fHct3inu8 b.b). be8 93eftreben8,ba8Unenb-
lidje burtt) ba8 ©efüfl ju erfäffen, in i t b em @ 0] o I a ft i c i 8 m u 8 ober bem
93eftrebcn, ba8ttnenblid)e auf begriffe ^urüd^ifü^rcn.3nbiefer^tnftd)tifl
9luguftinu8 atlerbing8 eine merftnürbige, man möchte fagen, einzige @rfd)eis
nung beö cbriftllcfyen 9lltertbume8." „9ftan finbet getrift feinen ,ftird)enler;rer,
in meinem man eben fo Oiele93elege t>on m t)fiifd)er £>enf art, al8 i?on
33egriff8l)errfcbaft antrifft." 916er eben bejujalb pafjt für il)n ber
QluSbrucf „2)^frici8mu6" nid)t, fofern man jroifa)cn ü)tyftif nnb SW^fHci8mu8 nntcrfd)cibct, unb unter legerem nur ben Inbegriff aller auf
biefem ©ebiete natnrinibrigen, aupert;alb ber J?ird)c oorfoinmenben 9lu8*
ruüd)fe unb franfbaften ßrfctjcinungen f erficht; benn, rote auäj War*bad), Se^rb. b. ©efd). b. $l;tlof., II 9t6tl)., Selpj. 1841 , <S. 180 f.
bemerft : „$htguftin ft>ar roett entfernt tfon jener mobernen 5D^fiif, ri>cld)e
ben ©eifi bc8 9#cnfd)en für fd;Ied)tr;in unfähig $ä'lt, flcb aua) benf cnb
über bcnba8£er$ befetigenben ©lauben Oled)enfd)aft ju geben tc."
13) Qluf rren, nad) @t. 5ßaulu8, beruft benn 2utl;er fid) mebr, al8
auf <St. Sluguftin? unb roen anberS, al8 ben Qtugujiin, bat (Salöin für
fein M;rfi)ftem fid) ^u ©runbe gelegt? — Ob ftet? mit 3Jed;t;unb nid)t
in gar 23ictcm mit Unred)t, rcirb ftd) im oorlicgenben QBerfe jcigen.
>4) 51. a. D., @. 173. 190. 193.
•5) ©efd?. b.q3(;ilof., Seipg. 1798—1819, VII 33b., @. 131.134.
174. 178. 187. 196. 203. 229. 299.
>^9t. a. £)., @. 506.
~ 29 —
nonnisi livor negaverit." SBiggerS 17) fcfytcigt ben SBertl) ber
V»l?iIofo^I;ifcf)eit ©Refutationen beffetbett gering an ; allein berfelbe
ift gerabe aucr) in biefen grofj }gerabe burcr) biefe r)at er um bie
^Ijifofopljie, nämlidj) um bie djtiftKclje, ein unfterblicfycö 23erbienft;
beim er l;at, wie feiner v>or üftn, ber 3bee ftd) bemächtiget, unb
SBefiimmungen über fte abgegeben, tüctct)e biö jur Stunbe noer) i>on
feinem überboten korben ftnbj er l)at für bie ^Beantwortung ber
o. g. ^r)i(üfo^I;ifct)en ©mnbfragen ^rinci&ien aufgeteilt, welche
für bie 9Retapr)tyftrv unb fomit für bie^ilofo^ie felbft, bieunroan*
beibare 23afi3 ftnb, auf welcher allein für bie (Srfenntnijj ein (eben*
biger $ortfcr)ritt möglicr) iftl8
). 3)af er all ben möglichen gortfcfyritt,
beffen bie neuere 3eit ftcr) rühmen fann, fetber bereits noer) r)ätte
machen fotten: fann fein Vernünftiger fobern. ©enug,* „fein leben*
biger ®eift/' um mit ©taube nmater 19) $u reben, „wichtig in
ber Dialeftif unb © Refutation, tief unb fyeilig in ber SDtyftif ift
nict/t bloS burd) baö gärige Mittelalter f>fnburcr) gefcfyritten, fonbem
17) 51. a. £)., <&. 31. ©eine 9Borte tauten: „(Sr war ein ptjilofo*
pifytfc^er, tngbefonbete togifetjer Stopf, 3)a3 latent ju ffyfiematfjtren unb
logffd? bie begriffe ju entwiefefn , bereifen hinlänglich feine (Schriften.
5lucb, ftnbet man in benfelben oiete it;m eigentümliche pbjlofopbjfcv/e
©peculationen. 2)ocl; ift ber SBertt; berfelben nict)t t;ocf) an^ujc^Iagen,
fowie überhaupt 5lugufiin bei weitem nid)t in bem ©rabe metapb^ftfcijer
Stopf war, in welchem er fiel) aU logifdb,er auszeichnete."
18) 5luS ber fdjcinr)ciligcn üfticbJSwijferei beei (SriticiömitS ift ber
realen (Srfcnntnifj Wenig ©cnnnn erwacr/fen; aber noeb, weniger au3 ber
5Wwifferei beS mobernen $antr)eic3mu3 , biefeS „(SretintSmug in ber
©peculation, ber, wie 5t. ©untrer (@üb= unb Sftorblicfcter am«§origonte fpeeufat. 5,1; col. , ffiien 1832, <&. 329) treffenb bemerft, „e3
im Säulen ber fubftan^tellen ©röfjen im Untoerfum nidjt über (5in3, ge«
fcr/Weige auf £>rei gebracht b)at, ba ir)m baä ®eifi = unb Sfoturmcb, blofie
©rfc^einunggweifen ©ineö unb beffelben Sßrinctpeä ftnb." Unb wie foll
ba aud? ein ^ortfcfyritt in ber %$at möglich fefyn , wo atte§ ©enfen nur
im Greife ftcr) beweget, unb baä Statten nicb,t einmal mein Statten ift,
fonbem nur baS Stalten beä $lbfoluten fei ber, Weldjeä als ba3 uran=
fänglict/eiJMdjtl fiä) entmutiget, unb bann im logifcb/n^roceffe „burd)
QSerntdjtfgett beS sJlicr/tigcn", Wie <§egel (©ncfyclopäbie §.386)ftcf; augbrücft, ftctj ajfS abfoluten 23cgriff erfaßt, welcher aber in
äöab,rt)eit nur bc§ uranfänglicr/cn SßidjtS perflärteS üftid&tS ift. £>cr üfto«
locfybicnfi ber bitten l;at bem ehernen ©o^en boctj» nur bie Seiber Ringes
opfert; biefer aoer fc^lacibtet bie frciperfonIicb,en ©eifter fyin.
19) 5t. a. D. , B. 288.
~ 30 —
er tjat auct) U$ auf unfere Seiten f)erab inber^t)tTofo}>f)ieimb$f)eü*
logie fräftig baö Seben bemegt." „2luf fremben Schultern fielen/'
fagt ©üntljer, 20) i\t fel)r *5ortf)eilt)aft, um weiter älä Rubere ju
fefyen', aber bie ^au»tfact/e bleibt bodj fmmer bie natürliche Schärfe
be$ @efict)te6 , unb biefe befaf St. Sfuguftin im feltenen ©rabe."
Sftfefn ber :pt)ifofopl)ifcf)e Sßertt) beffeI6en bereifet ftc£> am beften
burcfy eine fyecfftctrte Darlegung ber Sfyatfacfyen, welche Siebe*
mann, nacfybem er ftct) $ut>or im allgemeinen über fyn auSge*
fproc&en f)atte,2l
) alfo gibt, eö alö ein SSerbienft beffelben um bie
*pt)ilofopt)ie erftärenb : „bap er ben «Sturj ber (£ m a n a t i o n 8 1 e t) r e
am erften uub fräftigften bewirft, unb ben ©tauben, ©Ott fei bie
Söeltfeele, aus ber *ptn'lofopl)ie Vertrieb, rooburct) er in bem
glä'njenben Sichte eines großen 23erbefferer8 ber 2Belttt)ei8t)eit, ber
ber 9?aturtf)eologie gan$ anbere Richtung unb ®cftalt gegeben f)at,
erfc^emt j baß er bie S3at)n brad) jur völligen Rechtfertigung
beö Urf)eber8 aller 3)inge in 5fnfef)ung beß mtta$ty$fä
fcfyen unb moralifct/en UebelS; benn fo fc^arffinnig, fo tiefein*
bringenb Ijatte fein Vorgänger bie @ntfter)unQ beö moralifct)enUebelö
ergrünbet, unb fetbft be£ pl^fifcfyen Uebelö, fo ba£ ber gor*
ferner mit innigem Vergnügen eine ftarfe?lnnät)erung 5« einem form*
liefen Sipfteme ber $l;eobicee bemerft; baß er biegrage öon bem
93ert)ättniffe ber menfcfylicf/en greifyeit jum göttlichen
SSorfyermiffen juerft jur Sprache gebracht, unb ben fpäten 9(acf>*
fommen Stoff 311 mistigen Unterfucf/imgen t)intertaffen ^at; ba£ er
bem aftroio giften Aberglauben feiner 3 eitgenoffen, befonberö
ber Slleranbriner, au$ aller 9Jcac£)t ftct) entgegenftellte , unb if)n mit
ben fcfyarfftnnigften fott)ot)l a(8 biinbigften ©rünben befampfte, bafü
er bie auf Emanation öor^üglicr; gebaute 9ftagie gehemmt
unb auf geraume 3eit au8 bem @t)rifteittlnime »erbannt Ijat', bap er
bie (Srflärung be8 9)cecr/ani6mu8 bei ben Seelen» erriet)*
20) 93orfäute jur ftnculat. X(;eoT. , 2. Stuft., ffiicn 1846, I 2tbt$.
®. 121.
*') ©eift ber fpecutat. $l;tfof., Warb. 1791 — 1797, III 33b.,
®. 455: „Unter allen .ftirtt)enlebrern unb cbriftliü)en Sd;rift|Mlern biä
in'3 IV,3a(;>rf)unbert ift ot)nc Steife! Qluguftin ber einige, ftel^er ed)t
|>t;itofopt;ifc()en ©eift unb einen tief cinbringenben 33(icf feefof , unb ber
aud) bei allen ©egcnfta'nben ber Offenbarung unabiä'pig vbifpfopt;ivte5
ber einzige, ttielcfKr bie 3JB*cltnicf3beit fetbft beträ'd;t(ici; erweitert, \a nod)
lange 3af)v()unberte l;ernact) auö ber JHmfcltyeit uorjüglia) gewerft l;at."
— 31 —
tun gen m bie fß$ifcfo$fc aufgenommen Ijat, roetd)er fte i>on mman aucf) geblieben ift, unb er fomit bte erften kernte gelegt ^at aller
jel3t fo fein unb tt'ef angelegten pft;)d)o(ogifd)en (S^fteme über ben
Beitrag ber Organisation ju unfern ^orfteüungen unb ©efinnungen;
mit einem 2Öorte, ba£ er @rünblid)f eit unb Steffinn in bte
ptyflofoptyfe gebrad)t unb bem feierten julefct finbifd)eu @efd}roä|je
ber Slteranbriner ein Gmbe gemacht, |a felbft in bie 23 Übungneuerer ©tyfteme unb m ben ©ang ber Vernunft roefentlid)
(Einfiuf t)atte." 22)
§. 3.
teilte 2fnft4)t übet (glauben unb 2Biffem
(§l)e aber beö großen $frd)enler;rer3 !pf)itofo:pf)ifcf/e ©ebanfett
in einer beftimmtnt 33e$ief)ung bargelegt werben, bürfte e6 fd)on
mit jur <Bact)e gehören, au3 feinen jafylreic&en Schriften barmtfmn,
rote er fid) baö SBerl)ältuifj jroifcöen ©lauben unb SÖiften gebaut
l)abe. (£$ bürfte überl)au:pt bie (Erörterung biefer r>on ber ^lu'lofo*
pf)ie unb Geologie fd)on in früherer 3«t tu'elfad) befprod)enen
grage in ber ©egenroart nid)t unzeitgemäß fei;n, ba bie ©elfter iuel*
fad) auf Soften be 8 ©laubenö unb im 2ßiberfbrud)e mit bemfelben
ein Söiffen auftreten, ja, roie ben ©Item unb (Sr^iefjern befannt ift,
fcf/on ber 23ube bie Sdjranfe beö ©laubenö m überfliegen fxet) an*
fcfn'tft, unb ein dlationalift in Äinberfd)itr;en ift
Sßofyl ift baS (Streben nad) SBiffen, b. t. nad) ber Grfaffung
ber @rfd)eimmg au£ ifyrem ©runbe, bem 2öefen be6 <Setftc6 roefent*
lid), inbem eö mit m feiner 23efiimmung gehört, ein Sßiffcnber 3U
ferm, roie um fid), fo jugleid) aud) um SlnbereS 31t roiffen; unb ba
er im Unterfdn'ebe r>on ber 9?atur, roeld)e in it)rer Gmtttn'tffung ftd)
»eräufjert unb fid) blo6 in ber Gnrfdj einung erfaßt, feiuerfeitö fo ge*
fd)affen ift, ba|3 er in feiner ©ntvoitffung fid) r>erinnertid)et unb feine
(Erfd)einung b. i. feine £l)ätigfeiten in feinem Serm erfaßt unb fo=
mit au3 fid) afö bem lebenbigen ^erfönh'd)feitggrunbe begreift: fo
liegt ehen barin für if)tt, röte feine 33efäl)igung, fo aud) feine 23e*
red)tigung, aud) in allen anbern ©ebieten, roo bie @rfd)eimmgen
nid)t it)u $u itjrem ^rineiüc baben, aber bod) ju t|m als bem
3roedroefen in 33ejiel)uug fteljen, nacl) ©runb unbltrfad)e jü fragen,
2'2) 51. a. £)., @. 456—518.
— 32 —
2)arum J)at bt'efeS allfeitige 93erftänbigung£*<Streben an ftct) burcr>
<m$ nict/tö SSernjerfttc^eö, oielmefyr fyat man ifyrn aU einer (Srfcfyet*
nung, ftorin ber ©etft $um SBeljufe fetner (Sntroitfhtug eine feiner
toefentlicr/ften *ßotenjen offenbaret, bie gebitfyrenbfte Dtect/ttung jn
tragen 23). 3eber SSerfucr/, ben SBiftrieb nieberfyalten ober jnriicf-
Werfen jü wollen, märe tfyöricfyt, oergeblicf), f)öcr)ft nacfytl) eilig, ge*
rabeju eine 23erfünbigung an bem SBefen be6 ®tifk$ nnb an feiner
SBcfitmmungj allein worauf bie @rn'el)ung , welche im Äleinen be*
ginnt unb im ©rofen buret) bie allgemeine Drbnung ftct) forterfyäft,
im Sltlgemeinen tyrnjurtrirfen l)at, tft, baf bie Gräfte beö ©eifteö
gleichmäßig unb in Harmonie fiel) entroideln, unb fonadj and) ber
Sßifjtrieb im (Sinllauge mit ben Ü6rigen Gräften unb 33ebingungen
be3 @äfte$ feine Dieglung erhalte, bamit er ntcf)t burd) 9?icl)tbeacr^
tung ber bem enblicf)en SBefen nun einmal gefegten (tcfyranfen über
biefe f)inaugbrecf;e, unb in ben Steppen beö (Efeptici3mu6 oerftege.
Slllein eine näcfyfte grage i\t, ob ber ©taube jum Sßiffen in einem
roirfliefen inneren 2}erioanbtfc6aft$oerl)ältmffe ftefjc, unb fein£)b|ect
mit ber 3ßiffenfct)aft fid) oertrage? ©ennfü; ber cfyrifttid)e ©taube
fyat bie 2öiffenfcl)aft nidjt ju fürchten, fonbern m'efmefyrpttn'tnfcfyen,
inbem er gerabe buret) fte ben £riumpf) feiner 2ßal)rf)eit feiern wirb.
£)ie SBtffenfdjaft hätte er nur 31t fürchten, wenn er ntcf)t in fid)
felbft 3ßal)rl;eit wäre; benn bie Sh'ige freuet ba6 £icr/t unb Fommt
nicr/t an ba6 £id)t, bamit fte nid)t erlannt werbe; aber alfo ftef)t eö
wafyrlicf) nidjt um bie £Dffenbarung6lel)re. Sie ift ebenfo göttliche
Seftung, a{6 tt>ie bie Sßettfct/öpfung; in fiel) ebenfo 9£af)rf)eit unb
Harmonie; burd) SBerfennung ober Säugnung gleid)Wenig auffyeb*
bar; eine ©otte^tfyat, welche al$ einmal fetyenb, nic^tnic^t feint tarnt,
3n ber ©cfdn'djte ber ^>l)i(ofopf)ic ftnbet ftct; meljr alö einmal bie
bem gewöhnlichen 9ftenfct;en unglaubliche (Srfcfyeinung al$ wirflicfye
23) (5s3 ijt ein ivafyreg, befjersigenömertbeS 2ßort, rt>etcfyc§ ©ün*
t^ er in feiner Q3orfcfyule gut fpeculatioen Geologie, II Qlbtt;. , 2. Qlufl.,
SBien 1848, @; 356 bem angeheilten Geologen jütufet: „©ety bit aber
t>crftd?crt, bafi unfere 3"t nie mit benennen bcö Söillcnä narb (StwaS
langen unb greifen werbe, befcor e§ nidjt t>on ben Qtrmen it;rcö 55 er*
jlanbcö erlangt unb begriffen ftorben ift. 3n biefen unb feinen anbern
©eOurtönötben Hegt bie 3"t; unb eben befjfyalb (tnb jene 5'ovfcber, bie
ber (Sigenftnnigen liebreid) entgegenfommen, unb fte jeneö beilige @poö in
ber balb apotbeoftrten , balb ^rofanirten ©cfcfyicbtc ber Statur unb bcS
©tifleS tüieberfinbcn lehren, einjig unb allein ü)rc rechten ®eburtöt;elfer."
— 33 —
£r)atfad)e ttpr, bajj v>on ^.U;tfofopf?cn bie gärige ^fu^en^eft für «Sdjeiri
unb üäufcfyung erflärt Würben iftj ha nun biefeö bem fo ©reifbaren
beöc^uct tft: tva$ SBunber, wenn ber Sßafynwifc nacr) Verlauf ber
3ct't aui bem eine» (Jrtrem bcö Unfinnd in baö anbere umfd)lägt,
unb ftd) ifyt gegen jeneö Ungreifbare fefyrt, unb biefeS, ungeachtet
t$ ftet) in feiner unehbltd)en Mentffülfe tl)atfäcr)(id) bewahrheitet,
läugnet?— ?ttlein nnrö ber (Swige unb Unwanbelbare bejafyt fyat, bleibt
23eial)img, unb iveic!)t feiner Verneinung; bagegen \x>a$ (£r verneint
I;at, baö bleibt au er) Gemeint, unb wirb nie unb nimmer eine bleibenbe
^errfebaft gewinnen, ©ewtf, hie teigigen üitaneu fh'irmeu hm Jptinmel
fo wenig, als bie alten, unb wenn fte, um mifyrcmunmäcbtfgenföe*
bahren ftet) felber glaulett ju mad)en, eine fd)lagenbe %f)at geführt
m fyaben, becretnen: „!£er Sllte ber Sage fyat bjiemit ut regieren
aufgehört, unb i]'t feiner Jperrfdiaft etftfefct": wirb etwa be^alb
2>i'efe'r mit bem 9)ienfcb/en;<Bol)ne 31t (Seiner 9icd)ten, 2>em @r ba£
©erid?t übergeben t)at, erfctirecf't v>om 3t)rone fyerabftcigen, unb ber
neuen ÜD?ad)t unb^erriiepfat ^(aij maeljeh"? ober, wenn fte, um gar
(Beine (£\riften$ feit ft jü rernid/ten, (Beinen 9iamen al6 eine§ \dh[if
bewußten perfonlidjen ©otteS äiiö ir)rem Sericon mtöfrreicr)en: t)at
ber Stbfolute befjfyatb and) wirflid) m ertftiren aufgebort? — ^k}e
$otll)äu3ler ! — £>od) waö fyat beim hk\m Unglücflid)en ben «ftopf
fo ßemuft? — (Bie l)aben ber alten (Sd)lange ftet) genafyt, bem
3auberfpriict)lein berfelben ,,Eritis sicut Dil" tt)r föyt unb i^erj
geöffnet, baöfelbe mit ©ier in ftd) aufgenommen, unb ftefye ba: hk*
fer©ebanfe eigener l)ocfrfyerrftd)er©öttficr;feit i\t ir)nenntrftren3foee
geworben, welche ftcf) mit bem ©otte ber £ffenbarung, 3)er ©tcr)
felbft gerabeut einen (Jiferfücfytigen nennt, unb in ber fjljat aud? mit
feiner (Sreatur (Beine Jr>errlid)feit tfyeilen will, fd)led)terbing3 uicr)t
»ertragen fann. Wan will alfo, ba£ @r rt t ct> t fei), unb ha$ man
bafür felbft @ott fety, unb naefy bem fauberen ^Begriffe, welchen
geuerbact) 24) r>om ©tauben gibt, fagen hk Si'eiualtungläubtg*
glaubigen blo6: „3dj wiinfcfye eö, aljo i\t e$." 3)amit man
jebod) ntct)t fo bummgtäubig erfebeine, oftentirt man, in ben s4?r)tlo*
forden?Kautel gefüllt, tiefe ®iffenfcbaftlid)feit, unb conftrufrt ftcr>
a priori bie eigene ©öttlid)feit auf folgenbe ftmpte 993eife: 9D£an
negirt ben Slbfoluten, unb ftatuirt bafür ba6 Slbfolute, erflärt bie*
feö in feinem duftet) alö bie abfotute 3uoolution aller 2)inge nad)
24) £>a3 ffiefen be8 e$tijtent$um8, fietyjlg 1841, ©. 166,
©angauf, f). Slujuittnul tuet. Sßfydjutog. 3
— 34 —
tr)rer 9ftögficr)feit, bie Ü)inge felbft bann mir als bie G^ofution bte*
fer unenblicr)en Snfcotution, nnb fo f)at man ftc£> aud) bic Sefyre fcon
einer @d)öpfimg aus 9Wd)t3, „bfefeS Äreuj beS 2}crftanbeS ," rote
(Sd)elling 25) fte nennt, auf (eichte SBetfe Dorn .irwtfe gefd)afft.
üJJcan l)at nur bie göttliche (subfranj äiS bie eine unb einzige, fomit
allgemeine Snbftanj, unb 311 ib)r benft man ftd) bie 2Belt entmeber
im *Berl)ältutffe )?on STcctbeit} jur Subftanj — *)>antl)eiSmuS ber
3mmanen$, ^nljärenj — , ober man bringt fte unter bie 93er*
ftetluug einer (Emanation, fo nämlict), ba£ fte als aus bem göttlichen
SBefert cntlajfcit, biefeS aber als and) nod) für ftd) fetyenb unb über
it)r bleibenb, auf fte roirfenb unb tri ifyrer fyödjften Entfaltung ftcf)
mieber in ftd) juriitfnefymenb, ftd) mit ftd) öerirttttetitb angenommen
roirb — Pantheismus ber SranScenben^ — , unb fiebeS 3d),
maS mittft bu mefyr? erfd)einft btt bir in biefer 6pecu(ation niebt fo
rect/t unb gan$ unb gar als eine leibhaftige (?rfd)einung beS gött-
liefen €eimS in feiner Selbftentuu'cflung unb (Sefbftbarftelfung, fei)
eS and), bajj bu nur nad) bem <£i)fteme ber SranScenbens ^orber-
l)anb nod) an ber göttlichen 9?abetfd)nur fyängft, ober nad) bem
Styfteme auSfd)licjjlid)er ^inmaneuj ein irritabler, menn auet; mtfe*
rabler Slutotljeift biftu
). Sa, wenn bu "oid) red)t betraefeteft, fo bift
bu felbft bie Kulmination in ber göttlichen <S etbftentmüfelung; benn
in feinem Sfnftcf), fagen bie @rof meifter, ober als abfoluteSbentität,
als reines 6 etyn i\t ©ort ehen foroot)! nod) baS 9?id)tS, reines
9tid)tS 27)/ n>etf nod) StlleS in ber Ununterfd)iebenr)ett
'&) $Pb)iIofopr}- <Sd)rtften, 1 35b., @. 451, 9tnm. „3>ie
@d)öpfung au3 Wifytä," fagt gfcuer6ad} a. a. O. , <S. 150, „fdjueibet
mit ber äBurjcI aUc mat)re (Specutation aO , bietet bem 2)cnfcr , ber
S^eotie feinen Qtnt;altpitnft bar; fte ift eine für bie Stycorie bobenlofe,
auö ber Suft gegriffene Stifte, bie nur ben UtiliömuS, ben Ggoiätnuö be*
ruar)rl)eitcn füll." 3n biefer geuerbacb'fd)en (Sypcctoration ftnb gerabe fo
biete Ünvoat)rl)eiten a(ö <8ä|c, unb man t;at bic Ußabrljcü, menn manJeben (Sa| in'S ©egentb)eil umfer)rt. 3)cr SBemeiS fyiefür roirb in ber
(£reationg=£r)eorie geliefert roerben.
26) „3)ic SranScenbenj," fagt ©untrer (2t)bia , ^^ilofopt;. %^
fd)enbuct), SGBien 1849, @. 428) auf eine eben fo bittere, alö jootak
SBeife, „bat fd)on mieber ber Xeufcl gef;o(t, ber nun in bem 8euerbarr;'=
fcfycn (S^ftemc aiü3fcbliej5(ict)cr3minancnj ati Qlutott)cift bei ben beutfd;en
Unioerftta'ten 93ifltfarten abgibt."
27) ^an febc j. 33. £cgcl, Dbjecttoe üogif , I Slbtlj. , @. 77 f.,
62 ff. 2)er Jtür^e falber fe^ b)ier ticrnnefen auf : ©taubenmaier'3
— 35 —
unb Unbestimmtheit, «nb fomit noct) nicfyt biefe3 unb uicfyt
jcncö. 3»'» (StroaS nurb ba$ SKtcfyW erft tu ber Statur, in
föltffye eö ftrf) juerft birimirt, btfferehjtVt itnb entlaßt, imb bicfcd
Gjtrtfae gipfelt m feiner Selbftfteigeruug jufe^t im SO? enfcr)ert g e x ft e
31t feinem ©elftbegriffe, im ©eifte ber 9Kenfd)I;ett ,511 feiner üolU
bennijjtett öerntttteiten @:mi)cft 2H).
2ßie gottbefiiffen unb religiös boer) baS neue i§'etfyn,tr)iim t'fl
!
ift frjttl ©ott mcr)t fo rect)t baS ^uub £, fein (SineS unb 9IUe8? —
©arfieUung unb JWtlf bc3 «fijeflfljf^en ©tyftcmS , tökdfy 1844; $t)ifo*
fppl)te beä (%ifient|u4h§ , l 33b., ©iejjen 1840, Worin ber 3Jantl;ei3=
litiil in feinem gangen l;iftorifet)en Verlaufe aiifg'ejeigt wirb.
28) 2)aj5 c3 , um mit ©üntber (£i)btä, ^ifofopfj. £afd;cnbud),
II 3al;rg-, !N
2lbtf)., 3>orrebe 8. XVI f) j(u reben, „müjuge ©remplare
gibt, in Weld)en "Der t(;eogonifd;c ^tojefü in$ Stoffen gcEommett," unb
tomint: baran barf man freilid; md;t beuten. 3>oct> [a , ber 93antt)ci3=
mu6 l;at felbcr allen feinen donfequenjen Wirflid; in'3,3luge gefcb/atit,; er
t;at fte gebogen unb offen autfgefproctnn mit einer unglaublichen litt*
feint lb , rbelcjöe jtcfy gang oerwunbert geigt, wie man in |olct)cn gfalgeiim*
gen etwas Wnjtöjjigeö ober Qlbfurt>cö finben fonne. So liegt,5
93. bem
@cr) eiti 11g (5)enr'mal ber Sd;rift oon ben g6ttlid;en Xingen Jg. iribin*
gen 18 12, S. 79 f.) barin , bafi ©ott einer (Sntwirflung unterworfen
ftp , unb in biefer auS bem ßuftanbc eigener UnooÜfemincnC;eit m bember SSjOttfpmm.en^eit fiel; emporarbeite,
,fmd)ti ©tberftnnigeS." J<?egef
(^Phänomenologie beä ©eiftcö, li Qhifu , Berlin 84 , S. orti) fagt
öon ©ott offen, „bajj an fict> bief? böfe 'Da feint nid;t ein it)m 8frcm*
beS ift;" unb tn ber $.f)at, Üi'e foüte im $anrt)ei8mu3 ©Ott 00m 336 fen
freigefprod;cn werben fönnen? — ©3 gibt ja nact) if;m fein anbereS
Setyn unb 3öcfen, aU ©otteS Sefyn unb 3Befen, unb alleg ift nur gptty
Iid;e Sclbftbarlebung. Sic ©efd;id;te beä üftatutlcfccng ift nur bie kJ}a*
tttrgcfdnd)te ©otteS ober beä abfoluten $rtncij>?8 felbcr , unb bie gange
32eftgefd;id;te ift, wie £egel (9Mig. $t)ilof., tl&fy', S. 255) e§ runb=
Weg au§fprid;t, „bie ©efdjicpte ©otteö fclbft." £>a falten alfo aÜe
©egntfä|e unb QI5iberfprüd;e, alle Sd)wäd;en unb ©ebred;en rutb £l)or*
Reiten, alte Sünbcn unb Cafier, twn benen bie ©efd;id;te ber 2Jienfd;l;eit
fo Doli ift, nottjwenbig in baä SBefcn ©otteä felber; benn fte ftnb ja alte
nur (5rfd;einungen beö einen unb einzigen göttlid;en SßcfenS felbcr in fei*
ner ^eit(id;en eelbftbarftellung ; furj : ber QBibber yon (Sünbe unb <Sd;anbc
ift ©ctt felbft. 2)aS ift „ber ©rä'itel ber Q^crwüftung an f;eiliger Statte"
ber 9£iffenfd;aft, gegen weld;en ©ünt^tr (Q3ovfd)uIc je.,, II 5lDt^.,
<S. 47) mit9?ed;t bie 9)cal)nung wiebert;oft, „auf bie 33er ge git fliegen,
cf;ne etwaä aug bem -§aufe mitzunehmen. *Kuf einem 33erge aber lag
<5ion, unb auf einem SfelfenBcrgc im Strome bet ßeit ift bie J?frd;e
erbaut, bie (Säule unb ©runbfefte ber QBa^ett."
3*
— 36 —
Sa, nur tft nocr) be^ufe^eu, bafj biefe Religion nify n>ett t)er ift;
benn baö 2ßiffen beö SWenfdjen um ©ott ift nur ein 2Biffen @ot*
te$ um fid) felbft, unb in bfefer Religion gcl)t ber Sftenfd) aucf)
ntcf)t über ftd) fyinauö, fonbern als fubjectivirteS @otte36eivuj3tfer;n
r)at er ftd) felbft ju feinem Siele unb ©übe, unb ber neufyeibnifcbe
(SultuS beftefyt für ben göttlichen s3Jtenfcfoen barin, fict) f eiber an*
jubeten. 33on ben Jüngern unb SBerfünbem biefeö naefteften,
auögevragteften unb l;öd)ft geffeigerten, in feiner Vractifd)en £urcf)*
füfyrnng die "Nieral töbtenoen unb allee Diecfyt vernicfytenben unb
fomit alle gefetlfdjaftlicfye £>rbnung untergrabeuben @gois?mu£ fagt
©untrer 29): „@6 finb bie neuen ©iganteu unb Titanen, nicf)t
jene tutbifcfyen, bie in ben gfegeljafyren ber sHcenfd)r;eit bamit um*
gingen, von ber (£rbe auö ben «£>immel ,$u ftürmen, unb beu Stree«
Viter ju frühen; fonbern bie S^eovantiften, t>ie auf bem ibeetten
Jptmmel, au$ ber Sßelt be£ reinen iDenfenö ijcx bie reale Qirbenmelt
erobern, unb bem ©öttervater (bem väterlichen principe) feine volle
2öirflid)feit in ber göttlidjen äJienfcfyfyeit erftreiten wollen, bamit
nact) gefct/loffener Jrn'mmelS* unb -SpöKenvforte, enblid) bie äct)te
Sittlicfyfeit im £anbe fyeimifcr; werbe 30)." äßeil aber biefer € elbft*
Vergötterung vor allein i>a§ ßfyriftentfyum im 2ßege ftel;t, fo fommt
jefct auefy bie ganje rvilbe 3agb von Sungifrael unb ben mit äßaffer
begoffenen Reiben gegen $>iefe$ loögefafjren; man tritt eö in t>en
Siotr), reißet unb jerret e6, b'afj fein guter ge£en an bemfelben blei*
ben möchte, unb fcfylevpt e6 vor bas3 Tribunal beö SSkltgeifteö , mit
taufenbftimmigem 3)iorbgebrüü: Cmcifige! Cnuiiige! (£3 wirb
angefragt, ein geinb ber 33i(bung ju fei)it, unb befcr)ulbiget, von fei*
nem auftreten an, ben Untergang ber 23ilbung herbeigeführt jufyaben.
„2)er Untergang ber 23ilbung war ibenttfd) mit bemSiege be6 (£l)riftentl)um0 3l)." @$i}t „ein in feinem inner*
ften äBefen bem ^rinciv ber 2Biffenfd)aft, ber23ilbung
entgegenge festes ^rineivj" eine Slnftalt jur Q3erbummung
29) Stybia je, 11 3ar)rg., 1 $lbu)., 93orrebe @. XVII.30
) Heber bie 9?erh3tTbcritHA , vt-clcfye bev über bie <Sd)ranfen be:
<Sd)ute inö öcben r)inau3getretene $antr;eiömnö bereits angerichtet t)at,
unb nocf/ weiter erwarten läßt, fteb)e OB. Sföcnjel, fiitetdturWatt üftro. 2
fcom 3af)rc 1847.
31) SDiefe unb bie folgenben angeführten ©teilen flnb Wörtlid) au3
ßr euer bau)' 3 ÜBefcn beö (St)rtjrentr)um8 ausgehoben.
~ 37 —
-
ber SD?enf$fyeftj „beim mit bem Gtl)r iftcntfyume Derlor ber
SKcnfc^ ben Sinn, bie gäfyigfeit, fiti) in bie ÜRatur, ba6
llniverfum fyineinjubenfenj" „ber ©laube," beu c$ fobert
iinb fcftl;ält, „bejfefyt ftdj nur auffinge, welche im 2öiber*
fprudje mit ben ©efefcen ber Üftatur unb ber SBernuiift
flehen," unb „fetner Statur nad) unfrei unb befangen,
nimmt er bem SRenfdjen bie ftxeit) eit unb gäfyigfeit, ba£
9lnbere, baS ü.on ifym Untcrfcfyiebene nad) ©ebül)ren ju
fcfyäfcen." <SoIcbc SSefdntlbigungen ftöft man §(ngeftcf)t$ ber
9Mtgefdu'cfyte aus, welche bie un$äl)(igeu Segnungen , bie baß
(Sfyriftentlntm ber 9J?enfct)l)ett gebracht v)at unb bringt, mit bem be*
rebteften SWimbc ber 2r)atfacl)en »eriiinbctj unb ?(ngeftcf)ts ber @e*
fdn'cfyte ber SBtffenfdjaft, roelcfre eS laut unb unroiberlegltcfy befennet,
baß viele pt)t'IofopI?ifcr)e ©runbfragen über ©ott, üRatur unb ®äft,
melc&e ben größten ©eiftern bcö £eibentr;umS fd)led)terbingg unlö$#
bar Waren, im Sichte ber £>ffenbarungSlet)re ifyre £öfung gefunben
fyaben. £)a$ aber ber ©runb btefeö fyirnroütln'gen ©ebafyrenö gegen
ba£ (Sfyriftentfyum mirflid) fein anberer i\t, alö ber, weil man fiet)t,
baß lebiglid) baS ßfyriftentfnim baS £inbemiß ift, baß ftd) bie Seute
baS t>on bem Siigner unb Betrüger unb Sftörber fcon Anbeginn be*
reitS angejünbete Sic^t felbfteigener @öttlid)feit nid)t wollen auf*
ftecfen, unb ftd) in ben t>on bemfelben Urgroßvater bereits angeroirbelten
pantr;eiftifcl)en93eitstan$ nic^t motten fjinetnjieljeulaffen: baS fpric^t
berfelbe geuerbad) unummunben in folgenben Sä'fterungen aus
:
„3m ©tauben liegt ein böfeö ^rincip;" benn „er trennt
©ott Born üftenfcfyen;" „erifolirt ©ott, ermaßt tr)n ju einem
befonbern, anbern 2ßefen;/; „erentjroeft ben 3ftenfd)en
im Innern, mit ft cb felbft;" (natürlich benn ba£ (Sfyriftentrntm
jerreißt ofme Erbarmen biefen Seuten ftjren fußen SBalut, bie eröli*
cite göttliche 9?atur unb 9Befent)ett felbft jti fetyn, meiere einzig unb
allein, unb auf er melier nichts fety) batjer audj ber Vorwurf gegen
ben ®lanhen: „er fefct an bie Stelle ber atlg e meinen natürlichen
(Einheit eine particular tf unb weif ber in biefem göttlichen
äßalme eigener ©öttlicfyfett im allgemeinen SJceere beS ©öttu'cfjen
luftig fcfywimmenbe göttliche teufet) unb menfcfyticfye ©ott SltleS in
ber eigenen unb allgemeinen göttlichen £tefe fct)aut, unb alles 293if*
fen mit jauberf)after £etd)ttgfeit ftd) aus bem Slllgemeinen a priori
conftruirt, ber bumme (£f)riften?9D?enfd) aber für biefe göttliche 2Bif*
fenfdjaft gar feinen Sinn jeigt: fo begreift jtd) aus bem äftunbe
-P- 33 ~
biefe£ jaljnlofen $antr)et8mu$ aud) nocf) folgenbcr Äraftftmtdj:
„2)er ©laube particufarifirt unb bornirt ben Sftenfdjen." ©eroiß,
i)or btefem unb r-or jebem j>antf)etfttfä)en Uuftnne roirb ber gefuube
9)tenfd)em)erftanb beS G>f)riften jietä mit (Scfel itnb 2(bfct/eu ft<i> ab^
iuenben, unb eine fo foloffale Süge nie itnb nimmer ate 2Bar)rl)ett
ftd) auffdnv>ä£en laffen; aber, um roieber auf ben eigentlichen @e*
genftanb btefer ltnterfud;umg, auf ba6 Sßer^ättutfi $roifd)en ©lauten
unb SBtffen, ju fommen, ba8 jrcljt feft: mit einer folgen Sßifferu
fd)aft form atterbingö ber ©laube nie unb nimmer in ©inftang
gebracht werben ) benn beibe fielen ftd), m'djt etroa bloö im ©egen*
faije, fonbern im princibieUen SBtberfprudje einanber ge*
genüber. (Sine £r)eorie, ivetct)e fdjon von ber üßorauSfefjung au6-
geljt, bte CffeubarungSlefyre fei? m fict) rtnn?al)r itnb falfct) , babet
nur ftd) felbft juifyrer eigenen Unterlage mad)t, unb fo fort unb fort ftcf)
auf ftd) felbft fefoet, hi$ fte ba6 eine unb reine unb abfohtte Sßiffen
ift, worin bte uncnbltdje üßtelljett, in roeld)e bte uranfäuglicfye afcfo*
luteSbentttät ftd) aufgefcfyloffen, uueber in ifyrer uranfänglidjen, jefct
aber Vermittelten @iul)ett gefcbaut un'rb\eineSfjeorie, bte ben qnalU
tattven Unterfd)ieb jmtfcfyen ©ott, Sftatur unb ®cift verivifd)t, unb
unter ü)nen nur einen quantitativen unb Mo6 bejiefyungeroeifenUn*
ierfd)ieb ftattttrt , unb auf bem ctl)ifd)eu ©ebtete beS ©äfted ba6
23ofe nur für ein an fict; unfdmlbigcS, rveit bem ©öttfid)en felber tu
feiner 2>erenbttdntng jufommenbc^nottjroenbigeö Moment bee^urd)-
unb UebergangeS erflärt: eine fotd)e von 21 bis 3 "ccinÜ)äftifct)e,
tollljäuölerifdje Theorie rouj allcrbingS um iljxcx felbft willen fteif
unb feft behaupten, baß „ber ©taube mit ben ©efeijen ber Statur
unb ber Vernunft"' (b. r). fo, rm'e fie ftd) biefelben in ifyre ^imge-
fvinnfte eingenebelt l;at) „im SBt'berfprudje ftt\)t." 2(t(ein 31t ber
Duttur, lvie fte ift, ju ber roafyren, lebenbigen, roirflid)en Diatur, unb
ju ber roirfh'd)en, nid)t burd) eine falfd)e (Svefufatiou verfcfyrobenen
Vernunft ftefyt ber ©faube fünvabr in feinem folgen 25ert)ä(tniffe;
vielmehr, ba fetn ^snfjaft eben fo eine ©otteetbat innt unenblicfyer
Sebeitö* ttub 9Babrf)eiti? fülle ift, vok bte primäre dEdiövfung, unb
ba ©ottes?, a(8 be8 Stbfoluten unb fomit Unroanbelbaren, 2>enfen
unb SüBolfeu gar niebt anberS, benn ein burcfyaus? cinl)ettlid)eö fci)n
fann: fo gehört c$ gerabeju äu ben Uumöglid)feitc:t , bafs ©ottetf
nad)folgcnbe befonbere Offenbarung m bte ä)icnfd)bcit mit Seiner
vorausgegangenen angemeinen burd) bic <Sd)üvfuug, fomit ($x , bte
abfohtte Sßafyrfyfit, mit <Eicf) felbft in iffiiberfvruc^ getreten fei), unb
— 39 —
nidjt btod bieß, fonbern tiefen Sibcrfprucr) fort unb fort 6(3 jut
©titube and) aufrecht erhalten, ja felbft unter (Beinen befonberen
©djufc ßenomrhett fjabej unb t'ft cd eine abfohttc, eine apriorifcfye/
eine unabwetöbare 9totI)u>enbigfeit, bafü bie beiben Offenbarungen
jufammenftimmen. »Sie flimmert aucij nnrfticr} jitfammen j ib)re3been
greifen fyarmonifcf/ in ciuanber; bte eine begreift ftcf) aus ber anbern,
unb betbe bocumentireu il)re gegenfeitige 23eu'er)ung unb @mr)eit
tt>rtfäct)ttcr) jebem fterfcfyer, ipclcfyet ftet) nicr)t fcr)on jum SSorauS
burcr) einen ©lau&eu 32) an bte (pantfyeiftifdje) abfolutc Sbentität
32) 3a, burd) einen ©tauben; benit glauben etwa biejenigen,
h)efd)c ber £>ffenbarung3tef)re bm ©tauben öerlvctgern, bcfn)alb gat nfdjt
unb gar nichts ? — 97ein, fle glauben nict;t nid)t unb niebt nicfjtg, fonbern
fle glauben au'ctj unb etlvaä; freiließ nid)t baS , ft>a3 Dffcnbarung3(et)re
ift, aber bafür cttva8 QtnbereS, baö ©egentb/eit; fle glauben alfo immer*
^in. ,ßS gibt/' fagt bab)er Dr. ftranj >§ offmann (33orT;atte jur
fpecutat, Se^tegfrnnjSaoberS, Qtfcbaffenburg 1836, @. 11. 18), „feinen
SDJenfcben, ber fcr)tecr)tt;in nichts glaubte. @r fd) lieft ben einen ©tauben
nur baburet; oon ftd? <i\\%, bap er [irr; bem anbern Eingibt." „£)r)ne ®Uwben Vermag ber SKenfct) ntcr)t ju eriftiren ', fonbern ruenn er ben rechten
©tauben Perta'ßt, nimmt er ben fcQtcc^tcn in ff er) auf ... . (§3 fann gar
nict)t einmal bie gragc fefyn, ob ber Genfer) glauben [oft ober nicr)r, fon=
bem nur, lvie er ben rechten ©tauben ergreife." — 3n 23ejug auf bie
Ie|te 93orau3fc|ung alteö <5fyn8 famt feine $r)ilofopr)ie ffcf; bc3 ©tau*
benS entfliegen. 2) er Segriff bc3 butcr)ficr)fei)enben <Setyn8 ifl
fcf)on in ftolge bc3 2>afcfyng jcbem pr)ilofopr)ifcr)cn @!?ftcme notbroenbfg
gegeben; aber ber (H;rift traut nun bem, ber buret) <8icr) ifr, aucr) nod)
bie SK.flj^t ju, bajj ©r auet; ctruaö QlnbcreS fe£e, roa§ nicljt (Sr fetbfi
ift, fonbern ein oon 3bm 33erfcr)iebcne8 ift: unb biefer ©taube ift geftifi
üernünftig. 5)ie pantr)ciftifcr)e 93r)Uofopr)ie bagegen, mag ftc ivclcfjer
6cr)attirung immer feim, beftreitet bem 5lbfotuten bie Wlafyt, etiuag %t=bereö , ein Pon 3r)m SerfcbicbeneS j'u fe£en , unb fagt: ©ott als ba8Qlb folute fann nur roieb er 5IbfoluteS probuciren (f. €>d)els
ting, 5Pr)itof. unb Stetig., £üb. 1804, <&. 31); er fann nur feine eigene
<©ubftan$ in bie @rfcr)cinung treten laffen. — S)iefe3 ift beim baS 7tqw-
xov iptvdog alter pantt)eiftifcben ^r)iIofovf)te ; attein getjbrt baju, umbaS ju glauben, baf? „Qttteö, \va§ ift, nur eine unenbUctje So fitton©otteö fetner fetbfi ift," ntdjt einnoeboiet ftärferer ©taube, aU junt
obigen 5unbamentatfa^e ber Offenbarung6ler)re? namentlich im>§inbticfe
auf eine Unjat;! fon ©rfebeinungen fon,io(;I im dldfyt ber CRatur, alä im©ebiete beS freien ©eifieS, n>elcr)c, auf ©ott belogen, nidjt bloS Sä'cf)ers
Itcbfeiten unb Qtbfurbita'tcn, fonbern 33ta6pr)emien ffnb, unb barum auet)
nie ficr) in baö QBefen ©otteä eintragen laffen, ol)ne bafü man gerabe^u
ben ffiegriff ©otteS fetbff ger^ört! — Qtttein, fo muf e3 fomtnertj glaubt
— 40 —
ben naturgemäßen Stanbpuuft r)at Joerrütfen (äffen. JDarum toar
auct) bem £eibni$, — imb „greunbe," ruft £effing au8, „roer
ift größer, afö Set'bnty?" — bt'efem »on greunb unb fteinb, r>om 3n*
nnb 2lu6lanb als Stern erfter ©röße am ©elefyrtenljimmel aner-
fannteu £eibnifj bt'e notfylvenbfge Uebcreinftimmung jnu'fc^en Ver-
nunft unb .Offenbarung eine aufgemachte 2ßar)rr)eit 33). 3n fetner
Dissertatio de conformitate lidei cum ratione getjt er r>on ber
Ueberjeugung aus, bajj nie jroet 2Bal)rr)citen miteinanber, alfo aucr)
nicf)t bt'e £>ffenbarung3lel)re als SQ3al)rI)eit mt't einer 3Sernunftwar)r*
tjett im 2ßfberfprucf)e ftet)en fonne 34)j benn etn SBtberftmtd) ber
Vernunft tu ifyrem 9lnftct) ober tn ir)rer reinen ©efeljmäfngfeit unb
als Statt ton allgemeinen, ewigen unb notfymenbigen 2Öar)rr)etten,
mit ber £)ffenbarungg(el)rc märe ein SBtberfpnict) ©otfeS mit Sicr)
fefbft, ba bt'e reine Vernunft unb bt'e DffenbarungSlcljre gleicr/fefyr
ein ©efcfyenf ©otteS ftttb35
). £)arumfann aucf) öon Seite ber Ver-
nunft fein einfacher Segriff, feine notfyroenbige Sßafyrbeit, feine
pl)itofopI)ifcr;e Schlußfolgerung als in 2Bal)rl)eit gegen bie Offen*
barungSlefyre fiel) geltenb machen; bie Sdnxu'erigfeiten, bie man für
unroiberfegltcr) erflärt f)at, unb ber Streit, in roelctjem bt'e Vernunft
mit bem ©lauben liegen foll, unb rüor>on man ben sDiunb fo »oll
nimmt, löfen ftcr) in 9rict)tS auf 36). 3a, fönnten ton ber Vernunft
ber SKenfd) nid)t baS SÖaljre , 9ieä)te unb Vernünftige, fo fällt u)m ba8
£008 ju, baS 5'alfcfye, Sd)led;te unb Unvernünftige 31t glauben; benn
glauben muß er nun einmal.
33) Dr. Strauf (ffifttjit. ©IaubcnSl. , II «8b., S. 67) beliebt
i(;n ben „gegen bie .ßircfyenlc^ve atljeit gefälligen £eibni§" ju fd;im^fen.34
) „Pro certo adsumo, duas veritates sibi mutuo contra-
diecre nonposse; materiam, in qua fides versetur, esse veri-
tatem, aDeo modo extraordinario revelatam, et rat ionem esse
catenam veritatum, sed speciatim (si cum iide comparaveris)earum, quas humana mens, nullis adjuta fidei luminibus, na-tiva vi sua adsequi potest." § 1.
35) „Sed cuiu ratio aeque, ac fides, Dei rnunus sit, utrius-
que pugna Deum cum Deo puguare ostendet." §. 39. 3n 2Bi=
berftreit mit ber Offenbatung§tet;re fann nur eine Vernunft fommen,
meldte eine ,,pra('j'idiciis atque adfectibus corrupta'* i|t. ,,Recia
ratio est cateua verital um^ nobis naturae luniine notarum."
SS- 62. 63. 23 3Mc Vernuufnvatn(;citeu untevfctyeibet er in ertdge ober
abfolut nott;ivenbige unb in pofitioc. §. 2.
36) „Itaque nee notiones simplices, nec veritates nececs-
sariaC; nec demonstrativae phiLsophurum consequentiae
— 41 —
gegen frgenb einen ©faubenöartifel Ginunirfe erhoben roerben, roetefce
unlösbar waren : fcon einem foldjen müfte man bann faa.cn, baß er
falfd), ganj nnb gar mcr)'t eine göttliche Offenbarung, fonbem eine
men|'rf)Iicbc(?rftnbnngfei) 37)j allein roaö einmal 2Öal)rl)cit ift, gegen
ba$ gibt es feinen unlösbaren j&tnttmrf, nnb fo finb auci) bie (Sin*
rmh'fc gegen bie Offeubarnngei(cl)rcn burebang nicfet unauflösbar;
fte ftnb nur fcofgefafte Meinungen, I)aben nur ben <&d}tin be<3
Sßaljren, nnb raffen ftcf) burd) gar auffallenb ftärfere SScrmmft*
griinbe, nnb oljne bcfonbcre <£ ctyroicrigfdt, jcrftreuen 38). <so wenig
nun bie Vernunft gegen bie .Offenbarung fei)n fann , eben fo wenig
fänn bie Offenbarung gegen bie Vernunft fetyn , unb eine Vernunft,
gegen Wefcfie eine OffenbarungSleljre ift, fübrt nur fälfcpcr/ biefen
Hainen, ift eine r> erberbte, eine, welche ftd) bom $alfcr)en ob be$
(Scheines be$ SSaßren fyatberittfen {äffen; nur ^erberbnffj, 3rrtl)um,
33orurtl)cil unb gmftcrnifj ftnb gegen bie @lauben3tt>ar)rf)eiten 39).
revelationi possunt esse contraiiae." §. 4. „Invictae illae dif-
iicultates omnes, jaetata haec rationis cum iideproelia, eva-neseunt. §. 3.
37) „Et si rationis objeetiones contra quempiam fidei ar-
tieuhun sunt insolubiles, dicendum erit, jaetatum hunc arti-
culum esse falsum, nequaquam revelatura: esse humanaementis commentum." §. 39; cf. §§. 23. 3.
38) „Fieri nequit, ut detur aiiqua objeetio contra verita-
tem, quae sit invieta." §.3. „Itaque objeetiones minime suntinsolubiles. Nihil istae continent, nisi praejudicia et verisi-
militudincs, quae rationibus rairura quantum forlioribus dis-
sipantur." §. 37. „Interim ego, quod mirum fortasse videbi-
tur, extricationem illarn om.ri.eirJ jam esse repertam censeo,neque eam arbitror difficillimam, ita ut hominem dicam, ine-
dioeri ingenio praeditum, siadtendendi facultatem possideaf,
et Logicae vulgaris regulas aecurate servet, objectioui cui-vis, contra veiitatem motae, eliam molestissimae, si ex solaratione deprompta sit, et pro demonstratione venditetur, re-spondere posse " §. 27.
39) „Nee fides iis (sc. veritatibus aeternis, quales sunt
geometricae) adversari potest" §. 3. „Theologi Protestan-tes aeque acRomani, quotquot materiam hanc curatius pon-derant, mecum in his, quae sustineo, placitis consentiunt;et orane id, quod adversus rationem profertur, nonnisi contrarationem, nomen hoc inentitam, coi ruptam, et falsa veri spe-cie delusam valet." §. 4. „Id, quod in nobis Mysteriis ad-versatur, non ratio est, nee lumen naturale, nee catena ve-
— 42 —
dö fann toofyl, roie man beit gut begninbeten Unterfcr)ieb gemalt
r)at, eine Djfen&aruitgSwafyrfyett über bte Vernunft feim, tnfofem
tf)r 3nt)aft ein ©egenftanb i$, tt>tc f^n bte (Srfafyrung nicf/t barbietet,
unb melden aud) ber üBerftanb nfdjt fo umgreift unb burdjgreift,
baf er m ber frfengen $orm beS 23egriffe3 ein Snfyatt be6 Schuft*
fcipnö tfi^ aber belegen ift fte nocB, nict/t gegen bte ÜBernunft; benn
um gegen bte Vernunft ju fetyn, müfte fte abfohlt geroiffen unb
über jebe Siu$nal)me erhabenen SBaljrfyctten nnberftreiten j müfte
©rünbe gegen ftcr) Ijaben , it>efcr)e nicr/t roibertegt derben fönnen,
ober müfte ein contrabtctorifcrjeS ©egcntljeü fiefe, gegenüber fyaben,
toeldjeS reetjt eigentlich Beriefen roerben fann 40), unb in (euerem
gälte bare fte falfd) nad) ben togifct)en ©efe^en, roonad) $roei con*
trabtetorifet) ftdj gegenüberftefyenbc Urteile nie augleicb, roafyr fetyn
fönnen, unb Darum, roenn baS eine roafyr ift, baö anbere normen*
big fatfer) ift41
). SWan ner)me nun bte SJty jierten. €ie finb über
ber Vernunft, inbem fte £BBat)rr)etteit enthalten, belebe in btefer, atd
ritatum; corruptio est, error est vel praejudicium, tenebrae
sunt." §. 61.
40) „Usitata distinetio inter ea, quae sunt supra ratio-
nem ; et ea, quae sunt contra ra'tionem, satis congruit cumeo discritnine, quo paulo ante duo necessitatis genera insig-
nivimus. Nam id, qüod contra rationem est, veritatibus ab-
solute certis et omni exceptione majoribus adversatur; at id,
quod supra rationem est, cum iis solum pugnat, quae expcrii i
aut intelligere consuevimus. Quare miror, dari nonnullos,
haud quaquam obesae naris homines, qui hanc distinetionem
impuguaie non dubitent... Ea profecto optimis fundamentis
innititur. Veritas supra rationem est, quae a nostra mente
(immo ab ulla mente creata) comprehendi nequit." §. 23.
„Contra rationem vero erit omnis illa sententia, contra quamrationes invietae militant, aut saltem, cujus contradictoria
proposilio methodo aecurata atque solida probari polest."
f. 60.
41) „Quodsi enim demonstratio, prineipiis vel faetis us-
quequaque manifestis innixa, et c veritatibus acternis, mutuo
nexu cohaerentibus conflata, conclusio cerla est et omni dis-
pensatione superior, adeoque oppositum debet esse falsum;
alioqui duae propositiones contradictoriae simul posscht esse
verae." §. 3. „Quidquid namque ratione solida et demonstra-
tionis vi gaudente convelli potest, non potest non esse fal-
sum." §. 5.
— 43 —
feFbft einer Räte tipn 2ßarbeiten, für ftcf> nicf)t gelegen t)ab(Ajfit
ftnb aber n i d) t gegen bic Vernunft, ba fte Feinerlei Sertumftrüafyr*
fyeit vmberfpredjm, ja r>ieunel;r mit ben 33ermmftU)aI;rl)etten ftd) tn
fd)öncn Crfnfhmg bringen (äffenvi
). Sie Fönnen alfcrbingö nicr)t
eigentlich begriffen derben, roeü fte nid)t a priori, b. |, »ort ber
reinen Vernunft au£, beriefen, nnb ntd)t tn ifyrem 20 ie aufgezeigt
werben fönnen , allein man Faun fte infonmt erFlären, al$ e8, um
fte ju glauben, erforberlid) ift', man Fann ©riiube für fte angeben.
Sftuf man ^t bod) fclbff tn ber 9iatimt>iffenfd)aft gar tuetfad) mit
bem bloßen, fetbft iinttoflfommenen (SrFlären aufrieben fetyn, nnb auf
baS Segreifen öer&tcfyteh43
). SMte man überhaupt bie Uubegreif*
42) „Fatentur itaquc, Mysteria supra ratio nem esse,
sed rationi adversari negant." §. 60. „Mysteria supe-rarit rationem nostram, continent enim veritatcs, ineacatenanon comprehensas; sed non sunt rationi nostrae contraria,
nee ulli veritati contradieunt., ad quam catena ista nos ducerepotest Si quaeras, an mysteriorum cum ratione nostra
conformitatem cognoscamus, respomleo, nos saltem nun-quam ullam difformitatem, ullamve inter mysteria ac ratio-
nem Oppositionen! cognoscerc: et quoniam semper opposi-
tionem oblatam possumus tollere, hoc si vocas conciliare
vel consensionem fidei efficere cum ratione, aut mutuam ca-rinii conformitatem cognoscere, dicendum est, posse nos adhanc conformitatem concordiamque pertingere." §. 3. „3)ag
©et;eimnijj", fagt b,. 3)tei? (jKpologetific, ISb^aRainj 1838, ©.298),
„ift nirf)t @troa3, ba3 jtdj gitr Vernunft als ein tcln3teuff'rc8 unb ftxm*be3 tu'vt;ält, lrclc^cö t>on biefet nie aufgenommen rpetben rennte, fonbenx
(Stirag, baö in biefet einen innern Entlang finbet, in tnTWanbten unb
entfprecljenben Sbeen, tvefcfje an bem 3nr)alte bcS @c'l;eünuiffe3, aU an
ifjrem 9?ef(ere, ju ifjvcm (Selbftbcrtmjjtfetyn gefangen, barin ttyte eigene
33eftd'ttigung finben, unb (jiebura) mit bem o6jecttüen@e(;eimnt|fe immer
meljt entrotctYlt rcerben."
43) Mysteria explicari possunt, quantnm ad credenda
ea satis est, at comprehendi non possunt, nee intelligi,
quo pacto existant. Sic in Physica quoque usque ad cer-
tos quosdam cancellos complures qualitates sensiles, imper-fecte quidem, explicamus, sed eas minime comprehendimus.Neque vero mysteria probare ratione possumus, quiequidenim a priori, sive ratione pura, probari potest, potest et
comprehendi." §. 5. „Sed probe cavendum, ne tertia quali-
tas addatnr, illa nimirum . ., qua fatemur, id, quod credimus,defendi non posse; hoc enim foret rationi vicissim conce-dere triumphum ratione, quae fidem labefaetaret." §. 41.
— 44 —
tißteit alt £iuberoif? für bie ©laubbarfeit einer SüBar/rbeit gelten
laffen, fo mitfte man iuelen natürlichen 2ßal)rr)eften Meäufh'mmimg
fcerfagen, nnb fte mir für (gemein unb £äuftf)ung erflären uy, allein
nm ju erfenneu nnb übersengt nt fetyn, baß eine 2Öar)rr)eit 233al)rr)ett
fei), ift mct)t gerabe erforberlid), bafj man Pen tf>r immer aueb ben
abäqnatcn Segriff fyabt. @3 gibt röofclnurrüenigeSflenfcfcen, roetef/e
begripet) au beftimmen im Stanbe finb, ro aS in ber 9catur, 3. 33.
£id)t, Söärme unb bgt. fei;; fann man befjbalb r>on alten 2lnb ern,
n?etd)e biefen begriff niefit Baben, fagen, baf fte fcfylecfyterbingS
feine ^enntnif baöon haben, noch etwa) bafcon überzeugt ftnb? —©ben fo ift e3 auch mit ben SJtyfrerfen. £iefe laffen eine (Srfiärung
ju, roenn auch feine sotlfommenej eg reicht f(hon eine (Srfenntnifj
au6 ber Analogie hin, nnb e6 ift gar nicht nothroenbig , ba'f manbie drflärung M$ 3m ©rfiärung beö 933 1 e treibe 45
). 2Benn manbaher auch fagt, baf eine 2Bar)rr)ett unbegreiflich fei;, fo fagt manbamit nicr/t, ba£ man r>on ü)r fcf/lecf)terbingö ntc^tö begreife 46
).
Sttan roeijj ü)r 3)af? nnb roenigftenS nun JEtyefl ihr 2Ba3: nnb baö
genügt j baf? man auch. i$r 2ßfe unb Sßarum nriffe, ift nicr/t noth*
44) „Incompreheusibilitas quidem non obstat, quominus
veritatibus etiam naturalibus adsentiamur; verbi gratia, (uti
jaro adnotavi) nos odorura saporumque naturam non compre-hendimus, et tarnen testimonio fidei simili, testimonio sen-suum nixi, credimus, qualitates islas sensiles in rerum natura
fundatas, nee mera phantasiae ludibria esse." §. 41. 93lato
(Thcaet. p. 155. e.) gä^jlt biejenigen ju ben Uneingeweihten (Stall*
Baum nennt fte in feiner (Mlätung „crassos istos atque pingueshomines")/ welche glauben, baf? nidjtl fei), anjjct rcaS fte mit fceibcn
<§ä'nben greifen fonnen.
45) „Verum non semper adacquatae notiones, quae nihil
non explicatum involvanl, postulaudae sunt; siquidem ue
ipsac quidem sensiles qualitates, veluti calor, lux, dulcedo,
hujusmodi notiones praestarc possiut. Fatemur itaque, my-steria explicationem aliquam admittere, sed explicationem
haue esse iinperfectam. Sufficit, nos habere intelligcntiam
aliquam analogicam mysterii, quäle est Trinitas et Incarna-
tio . . . : nec vero necessarium est, explicationem tarn longe,
quam optari posset, procedere, hoc est usquead comprehen-sionem et quaestionem, quo modo." §. 54.
46) „Veritas quaedam incomprehensibilis esse poterit,
sed nunquam ita incomprehensibilis erif, ul nihil prorsus in
ea pereipi dicatur." §. 76.
— 45 —
roenbig 47)- — ®ö urteilt ein Sefbnifc, roefd)eu mau mit roeit
größerem dicfyte ben Doetor universalis nennen tonnte,
„Qui duo, qui Septem, qui lolum seibile seivit" 48),
unb er l)at fo geurtfyeift, weil ilnn nid)t bfoö bie Septem (sc. freien
fünfte beö -äJh'ttelalterS) fonbem auä? bie duo (b. I). bac3 §(. unb
% %. , bie gefammte göttliche Offenbarung) 3Ba£>rf>ett waren, unb
fetner, roelcfyem bie £ffettbaruug0lef)re S3SaI;rI)eft tft, Faun anberS
urteilen. 5llö roe[tf)iftorifd)c Sfyatfäcfje näm(fcf) tft49
) baS (Sfyri*
ftentfyum ein tief angefegter $Ian unb ©ebanfe ber ©ottfyeit,
ein o r gattif d) e r unb in u e r I i cf) f) arm ont f cf; er ©ebanfe, melier,
x>on ©ott in bie 3eft alö £eben6fe(uing hereingeführt, fcfyon in ftcf;
ein febettbig concreteö Softem lebenbiger objeetifcer SBaljr*
fyeiten i\t, oh folcf)e3 i\\ ftofge ber jfjm afö £ e b en jum 23ef)itfe feiner
©elbftentmüffung cimvofnteuben (Eefbftberoegung in bem all-
g e tu e i n e n 93 e U) u ^ t f e l) n b e r Ä i r cf) e ju Sage tritt , r>on biefem
auö unter berfefben göttlichen ^ebenöfeermittlung burd) ben ©tauben
ftcf; in bie 3nbisubuen -einträgt, in bfefen ftcf; inbiöibualifirt
unb fubjectittt'rt, unb alfo fubiectitu'rt auä bem SBefonbem in ba$
Sflfgemefnc nn'eber juriieffebrt, in biefem ftcf) roieberftnbet, »on welchem
e£ ausging, unb luut roefcfyem e$ fretS getragen wirb. %\t nun aber
4 ~) „Eodeui modo se habenl mysteria reliqua, in quibusingenia moderaU seifip'er expli'cafiönehi invenient, quae adcredendtirn satis sit, ad comprehendendum panim ; snfficit
nobis aliquatenus scire, quid est (vi eavi) sed quo modo?(TTtog) neque seimus, rieque nobis estscitu necessariurnNihiio magis neecsse nobis est (utijam notavi), mysteiiaprobari a priori vel corum rationem reddi; sufficit nobis, remita esse {tooci), quamvis ignoremüs quare (ro diöri),
quod Deus sibi reservavit". §. 56.
48) OHrner, ©efef;. b. ^ilof; III 58b., II Stuft., ©ütfbact) 1829,
@. 146, nimmt feinen ülnfhtnb, tton tt)m ju feigen, baj? er „rDatjrfaft
nid;t nur contempfatto unb fritiftreut» , fonbem auef; actio uno probu*
cirenb baS 9lft ber Söiffenfcfyaften umfaßte." — „(Selten paart
ftet; feiere Äraft cincS unioerfeffen ©enieS mit fo immenfen Jtenüt*
nijfen , wie bei &'Ü>ttt|; ©r erinnert in biefer £inftd)t an Slriftotefcg.
3n äffen ©ebieteu bc3 QBiffenä roirffief) ju«§aufe, bewegt er
ftcf; in Ziffern ganj frei b. f). fetbfrtfjätig. ©r fagt fef&ft, er t;abe über»
aÜ, inbem er fernte, Jttgfeicr) erfunben." ©rbmann, ©efeb. ber n.
$f;ifof. II 33b., II mtf:} £eipjig 1842, @. 28.
40) man oergt. ©taubenmaier, cf)riftf. £>ogmattt, 1 93b., $u\%
im 39ret3g. 1844, @. 33—124.
— 46 —
tu foldjer Sßeife baS ganje ÜBerfyälttu'f ber $frcr/e ju tf)ren ©liebem
unb biefer ju ii>r ein mal)rf)aft organifd)e6, ruelct)e6 unter bem
3ufammenroirfen ber belben gaftoren, beS göttlichen unb menfef)*
Iid)en ®eifte$, t'n unb mit ber Seit ftdt) geftaltet unb bartebet: fo ift
eben barum auet) ber ©taube, als jenem , m ber $t'rcf)e t'n seitliche
SBtrfltdjfeit gefegten, göttlichen Sebenögebanfen entfprect/enbe gött?
Ifcfje Setzung, tri fiel) eine 8 e 6 e n 6 f
ü
II e m 1 1 1 n n e r e r 33 e ft tm
m
Ufyeit, tft t'n ftd) fdjo'n ein (Softem oon 2öat)rt)eitett, ein lebettbtg
concreteö Softem, welchem alö einem ^rmcfptellen £eben jum
33efyufe feiner (Selbftentroitflung eine objef tföe £>iatectif im*
maneut ift, weifye (Sefbftberoegung an ftet) jugfeici) eine ftetö weiter
fcfyreitenbe «Setbftbeftimmuug ift @3 liegt bafyer in ber innerften
9?atur beS ©laubenS als eine$ lebenbigen felber, ftet), ber t'n feinem
Stufig fdjon ein fi) ftematif et) e6 Söiffen ift, au£ ftet) ju biefem
aucr) für i>dß 23eunt£tfeim JÜ entfalten, ober aus ber $orm feiner
anfänglichen Unmittelbar feit $u ber ber fubjeetioen VßexmiUtettf)eit ftd) jit ergeben. SBaämatialfo SBiffen nennt, ftel)t alter-
bt'ngö tt)eoretifd) t)öf)er alö ber@lattbe; aber eS ift hin für ftd) unb
im ©egenfa^e $üm ©tauben beftet)enbeS, fonbern e6 ift nur ber roff*
fenfer/aftlicr) enttoitfelte unb organiftrte ©taube felbft, unb lo$t fiel)
bafyer auet) öon bem in ber Siefe ber Unmittelbarfeit griinbenben
eigentlichen ©tauben burc^auö nf$t ah, fonbern murmelt in bemfelben,
unb %ief)t al$ organt'fct)e Gnttroicfhmg feine gatt^e Seben^fraft au6
bemfelben 50). ©taube unb Sßiffen fielen bafyer burct)au6 nict/t im
50) „3)a3 2flet)r aber, tvdfytä wir bem genutzten ©lauben t)inbi=
ciren, ift eben nur bief? , baß er ein gewußter, ein biatecitfet; entwirfeltcr
unb in ber 2llTgemeint)eit unb 9^otI;tticnb{gfeit bei '-Begrip erf'anntcr ift.
— £>arin atiein bcfte(;t ber 33or^ug t>eS genutzten ©laubenö »or
bem bloö bewußten, übrigen^ unnermitteltenj unb e3 barf berfelbe Weber
in etwas Qtnbcrem gefugt, noefy ot;ne bie ^orau3fe£ung bei gleichen
frommen ©runbcy juerfannt werben. 3n3befoubere wäre e3 ein großer
3rrtr)um, wenn bem unvermittelten ©tauben in ber entfeb/ibenben (prac=
tifcl;en) *8ejiet)ung auf baä <£>cil beö ^enfcljcn eine geringere «Stvaft ober
nur überhaupt eine untergeorbuetcre SBcbeutung würbe beigelegt werben.
£er ©taube, ivftd;cv feiig mad)t, ift immer ber unvermittelte ©faube;
unb berienige, welcher [einen ©tauben fpeculatio ju entwicfeln weip, Wirb
nict;t barum baöScbcn erlangen, fonbern bc^alb, weif er juoor geglaubt,
et)c er e3 gefet;en, ct;e er erfannt X)at. £er wijfenfcDaftHrfje
9Beg fc^t bie ©nabc unb baS , W>a$ buref) fte in bem 3?enniptfe!)u beö
(Sinjelneu unb ber .ftircr/e an cf;riftlici)er2ßabrbeit gefegt ift, im ©laubeu
— 47 ~
93erT;äUntffe beö SSiberfyrucfyeS 31t etnanber, r>ietmer)r nutfj, fagt
Mnijn 5l), „ancrfauut Serben, baß ber ©taube als burdjgäugige
unb ret'rte Negation be3 Sßtjjferift itub baS Sßiffen af6 burebgängige
uitb ferne SRegaffon beö ©laübeft'g cm Uubtttg iff." SScibe ftnb öt'cl*
mefyr in etnanber, fyaben olö fubjeetir-e .Ifyätigfeit if)re obj'eetioe
(£fnr)eif oft ber !DiefelbigFeit be6 3nljalteö, roeffyalb auef) ber gort?
fcfyritt tunn ©lauben ntm Sßtffen feine p&aßcüfig dg aXlo yevog
ift, unb ftnb mir beu'elmuggmetfe üerfdu'ebeu in ber gorm.
2)aö tft baö j»ar)rc SBerfyaltmjj jwtfc^eit ©lanben unb 2ßiffeu,
et'u Verbältniß, mtfyd auc§ friit^eitig fc^ott in ber Äircr/e erfannt
unb ausgebrochen roorbeu tft52), aber fcon Feinem Äircfyenlebrer
tiefer, umfaffenber unb beftimmter, atß ööif iUitgiifHmtd. „2)te
große 3bee einer fyecüldttVen Vermittlung jröt'fdjen ©lauben unb
Sßtffen," fagt ©taubenmaier 53), „t)abennuril)m ju öerbanfen."
($3 mögen alfo feine ©ebanFen ru'eritber, rote fte in feinen jafylreicr/eti
<Scr)rtften jerftreut iu>rFommen, in tütffenfcr) afth'ct) en 3ufammenf)ang
gebracht, fjter folgen. Voran ftet)e ferne roafyrfyaft tiefe 2luffaffung ber
Statur beö SBtffenS, ber33ebingungen, unter meieren e$}tel)t, unb beS
ganjen innern geiftigen ^roceffeg, mittefft beffeneS ficr)f)erau3bilbet.
£ie Sutcttigcnj unb ber SBitte ftnb eö, rooburet) ber ©et'ft
(spiritus) r>on ber Seele (anima) ftet) unterfertiget, unb tr)m
rootmen bt'efelben ein ober er ift tnelmefyr biefetben, bamit er mit
felbftigem Sßtffeft unb mit felbftigem SSotlen feine ibeegemäße S3e-
ftimmung barlebe 54). §tber \flß nfet/t buref) ftdj) fetyenb, erfcr/lieft er
fct)ou überall voraus ; ber ©Iau6e aber ift eine übernatürliche ®abt unb
«Kraft ©cttcS forcebt uaä) feinem 3m)altc (übernatürliche SBafyrtyett) als
naefy feiner 5'orm (übernatürliche ©erotfupett), unb ift unb bleibt eS ntdt)t
bloS für ben gemeinen SKenfcfycn , fonbern auet) für ben $t)iIofopl)en,
2>arauf beruht awd) feine 3öirfung, baS etvige Beben." ©ie(;e Xübinger
t^eolog. pOuaTtaffct;rift 1839, III Jpeft, bie faßbare Qlbtyanblung über
©lauben unb SBiffen von Dr. Stulln, @. 418. 419. 455.
5') %. a. b'4 @. 385.
52) SKan fet)e ^tcvüBet ©taub enmaiet, 3o$. (©cot, (Srigena i'cl',
@. 213—298.53
) 51'; a. £>., @. 288.54
) „Cum enim constet, esse aliquid in anima, qtiod pro-prie spiritus nominelur, quo excepto proprie nominal ür etanima, jam de rebus ipsis nulla contentio est, präesertirn,
quia illud etiam ego dico proprio vocari spiritum,
— 48 —
ftct) aufy mc^t burcr) ftcf), unb fo bebarf aucr) bte tu il)m fcbjurn*
membe @mpfäuglicr;feit für Sßetöl)ett unb £ugenb, für SQSat)rt>eit
unb 9iecf)t einer 2Becfung, unb bamit er nacr) bfefen ©fitem, roclcfye
objecto feine etgentlfcr/e Spetfe finb, unb beren <Subjectir>irung ttjm
23eftimmung t'ft, ftrebe, rüofynt $m aucE) bte Zkbe ein 55), unb $u*
ßleicr; ein Segriff »on (Slücffeh'gfeit unb 3Bei0t)eit 5G). @3 tfi jn?ar
quod et tu dicis, i. e. quo ratiocinamuret intel 1 igi-mus. a De anitna et ej. orig. IV, 22 n. 36. „Fccil hominem adimaginum suam , ut quemadmodum ipse per omnipotentiamsuam praeest uuiversae creaturae, sie homo per intelli-gentiam, qua etiarn creatorem suum cognoscit et colit^
praeesset omnibus terrenis animalibus. Dedit liberumarbitrium, ut apu scryili necessitate, sed ingenua volun-tate Deum coleret." De catechiz. rud c. 18 n. 29 30 2)te
£c{;re über t>a§ eigentliche Q?crr;ciltnijj jrcifctjen Seele unb ©eift unb über
bie frreü)eit bcö SBittenl ftnbet i^te ^Darlegung in ber metap^ftfe^cn
^ftycfyologte.
55) „Ratio et in teil igentia in in Tante sopitaest quo-
dam modo, quasi nulla sit, excitanda scilicet atque e x-serenda aetatis accessu, qua sit scientiae capaxatque doctriuae et habilis pereeptioni verita-tis et amoris boni: qua capacitate hauriat sapieniiam
virtutibusque sit praedita, quibus prudenter, Tortiter, tempe-ranter et juste advrersus errores et cetera ingenerata vitja
dimicet, eaque nullius rei desiderio , nisi boni illius summiatque incommutabilis vincat." De Civ. Dei X\li
;24 n. 3.
„EtanimaedatDeuspanem suumi. e. verbum ve-ritatis." Enariat. in. Ps. 62 n. 7. „Ignissursum teudit, deor-sum lapis Ponderibus suis aguntur, loca sua petunt.
P o n d u s m eu m a m o r rri e u s, e o Te r o r,quoeunque Te-
ror." ConTess. XIII, 9. „Amore petitur (sc. sapientia), amorequaeritur, amore pulsatur, amore revelatur, amore deniquein eo, quod revelatum Tuerit, permanelur. u De mor. Erctes.
cathol I. 17 n. 31. 2)icfe 9Bar)rt;eit, baß bem Sftenfctjen oon sJJatur
ba§ «Streben nad) Gsrienntnijü cimrofynt, fpvid?t driftet
e
leg gleiclj in
ben (SingangSttortcn feiner Melap^li. I, l auä: „Ilä.vnc, avi)Qwnoixov ftdeiai ogi-yorzat cpvo&i" unb bafj feit $ fy
ttyagor ae3 bie
tyfy Iofopl)ie felbft it;ren Hainen baoon t;at, ift befannt. CT. CiceroTusc. V, 3-, Diog. Laert. lib. V'lll in vita Pythag. §. 6.
56J „Ut ergo constat, nos beatos esse velle, ita nos con-
stat velle esse sapienles, quia nemo sine sapientia bealusest.— JSicut ergo antequam beati simus, mentibus tarnennostris impressa est notio beatitatis; per hancenim seimus, fidenterque et sine ulla dubitatione dieimus,
— 49 —
tue SBftöDett, bie SBäfyttyit in iljxcx ©ttfgfett unb Umvmnbelbarfeit
«üb SltfQememfyet't über ifnn, nm'l in&ott', aber er fcfyaut fte je
nad) feiner 2 fyeiluafyme fri jtd)57
), mib btefcd feilt Stauen \\t fein,
nicfyt emeö Zubern, Stauen 58), unb gehört alö (Meinten ntdjt
bloö $h feinem Seben, fonbern tfi fein fyöfyereS, »oUfommncreöficbcn
felbft59
). SWeiu fein Ghrfeutteit als Skiffen ift nie unb nimmer ein
beatos nos esse velle: ita etiam, priusquam sapientes simus,
sapientiae notionem in mente habemus impres-sam, per quam unusquisque nostrum, si i'nterrogetür, velitne
esse sapiens, sine ulla cahgine dubitationis se velle respon-det." „Nam si eam nullo modo animo cerneres, nullo modoscires, et velle te esse sapientem, et velle debere." De lib.
arb. II, 9 n. 26. 27.
57) „Promiseram autem, simeministi, me tibi demonstra-
turum, esse aliquid, quodsit mente nostra atque rationesublimius. Ecce tibi est ipsa veritas." De lib. arb. II,
13 n. 35. „In Deo est etiam illa sapientia, quae non partici-
pando sapiens est, sed cuj us par tieipatione sapiensest anima, quaeeunque sapiens es t." De gen. ad litt,
imperf. lib. c. 16 n. 57. „Quod ergo unum verum videmusambo singulis mentibus, nonne utrique nostrum communeest? Manifestissime." De lib. arb. II, 10 n. 28. „Si quaeres,
ubi inyeniat ipsamsapientiam, respondebo, in semet-ipso." Contra Academ. III, 14 n. 31. „Admonitus redire
ad memetipsum, intravi in intima mea duce te, et potui, quo-niam factus es adjutor meus. Intravi et vidi qualicunqueoculo animae meae supra eundem oculum animae meae,supra mentem meam lucem incommutabilem. Qui novit
veritatem, novit eam, et qui novit eam, novit aetemitatem."Confess. VII, 10.
58) „Verum et unnm esse et omnibus, qui hoc sciunt, ad
videndum esse commune, quamvis unusquisque id neemea nee tua nee cujusquam alterius, sed suamente conspiciat, cum id, quod conspicitur, omnibuseonspicientibus praesto Sit, numquidnegare poterimus? Nullomodo." De lib. arb. II, 10 n. 28. QlnberS ijt e3 freiließ im $r*n-
tfyei gtnuS; bu ift „bag Renten nttt)t m ein 3) tnt en, unb baä ®ctyn
ma)t mein @etyn:j benuSllleS f jl nur ©otteS ober be3 QUtSj"ba§ „t fy benfe, i d) bin" roitb „für ben ©tunbirrttjum in aller ©tfennt«
nifj" gehalten, unb „bie fta) öIS Söefen rctffenbc tltnjetfeit aI3 baS anfict> jJMdjttge, als baS SSöfc" bc^ia)net.
59) „An forte intelligis, superioremquandarn et sinecrio-
rem vitam esse scientiam, quam scire nemo potest, nisi qui©angauf, i). Sluguftinu« mct. Sßfijdjcfug. £
— 50 —
unmittelbares, fonbern nnr ein burct) einen s$rocefi von £r)ätigfeiten
vermitteltes. 9(Hererfi mujj baS £)bjcct auf ba3 Subject ivirfen,
biefem erfdj einen, unb bie erfte fubjective Sfycitigfeit ift baö 9twunb 9luf* unb üffiafyr nehmen, auf welche bann im Innern beS
(SubjecteS bie Unterfc&eibnng be6 iDbjecteö von bem vermittelnben
(äujüern unb tnnern) (Sinne unb von bem ©ubjecte unb v. v. folgt.
3)a3 in fold)er %&eift burct) 2lbftraction ©eivonnene erfyält bann
burcf) eine weitere verbiubenbe £t)ätigfeit im «Subjecte feine SSerbin*
bung jur (£inl)eit 60). @3 Wirb vom (Subjecte bie @rfd)einung er-
griffen aus tr)rem ©runbe (bem Setyn), unb fomit als ©lement
beS 33eU)uptfel)nS beS SubjecteS begriffen obergewuft, weil
begrifflich) in ifyrem Unterfd)iebe von unb jugleicf) in ifyrer @inr)ett
mit bemSubjecte gefaxt ,* wirb weiterhin aud) ba£ <Sei;n au3 feinem
©runbe ergriffen (pidev Xo^iev ävEv rfjg ahlag), unb fubjectiv hc*
griffen, fo erweitert unb vertieft ftcb,M SBiffenum bie @rfd) einung ju*
gleich #M SBiffen um baö @e$n. 2)aS 2B iffen im ftrengen Sinne ift
ein ^Begreifen, worin baö Dbject aus feinem ©runbe ergriffen,
intelligit'? In teil i gere autem quid est, nisi ipsa lucementis illustrius perfec tius q u e vivere?" De lib.
arb. I, 7 n. 17. „Per fidem copulamur, per intellect umvivificamur." Tract. 27 in Ev. Joan. n. 7. „Intelligeremagna et honesta vel etiam divina, beatissimum est."
De util. ereil, c. 11 n. 25.60
) SHefeg r)ier in ber neueren ©djulform QUn'cjefprocr/ene ftrtbet
{eber Äenner ber ©acfje nad) in folgenber «Steife : „Nisi et istum (sc.
interioremsensum) transeat, quod ad nos refertur a sensibuscorporis, pervenire ad scientiam non potest. Quidquid enimseimus, id ratione comprehensum tenemus. lllud tarnen
scis, ea ((Srfct)ctnuncjen) definiri nisi ratione non p osse,neque ratio nein id facere, nisi de iis, quae sibiexaminanda offeruntur. Quidquid igitur est aliud, quosentiri potest orane, quod seimus, ministerium rationis est,
cui olfert et renuntiat, quidquid attingit, ut ea, quae sentiun-
tur, discerni suis finibus possint, et non sentiendo tan-
tum, sed e(iam sciendo comprehendi. Quid ipsa ratio, quaeministros suos et ea, quae suggerunt, discernit abi n v i c c m , et item quid i n t e r h a e c et s e i p s am d i s t e
t,
agnoscit, seque illis praepotentiorem esse conürmat: numalia re se ipsam, nisi sc ipsa, i. e. ralionem comprehendit Vc
De lib. arb. II, 3 n. 9. „Ratio est mentis motio, ea, quae dis—
euntur, distinguendi et connectendi potens." De ord. II,
11 n. 30.
— 51 —
unb für brtö 33cnnif?tfet)n be3 @ubjecte$ aftfeittg beftimmt tftGl
),
SSet ftd) NoS mit ben (Srfcrtcimmgen begnügt, auf ben ©ruttb it)rer
äöafytfyett, auf bat? umvanbelbare (gespn unb auf ben ©nmb biefeg
fclbft aber nicbt eingegangen ift, ber mag gelehrt fd) einen, aber Weife
tft er nicfyt&l
). 2)er 9)teitge tft e3 eigen, 31t meinen, baf nur bie^bct*
nomena fctycn; aber ber ÜÖkife erfaßt im ^sfyanomenon baö 9ioume=
tum, unb ift beffett gennffer, al$ jene ber förpcrn'd) näheren (BtffyiU
uung 63). Stimmt man nun ba6 $Qtf}cn in biefem ftrengen Sinne,
fo fct/lieft e3 alles* 3rrtl)ümlid)e unb <Sdjtt>anfenbe aus, unb fann
61) „M e n s i t a q u e humanaprius h a e c ,
q u ae fa c t
a
sunt, per sensus corporis experitur, corumque noti-
liam pro infirmitatis humanae modulo capit ; et deindeq uaerit eorum causas, si quo modo possit ad eas perve-nire principaliter atque incommutabiliter manentes in VerboDei, ac sie invisibilia ejus per ea, quae facta sunt, intellecta
conspicere." De gen. ad litt. IV, 32 n. 49. „Proprie quippe
cum loquimur, id solum scire dieimus, quod firmamentis ratione coraprehendimus." Retract. I, 14 n. 3.
Aliud est enim sentire, aliud nosse. Quare siquid novimus,solo intellectu contineri puto, et eosolo posse comprehendi."De ord. II, 2 n. 5. „Scientiam non esse, nisi cum res aliqua
firma ratione pereepta et cognita est." De quant. an. c. 2611. 49. SBieüiel ba§u gehört, um fagen ju fömten, man begreife eüt>a§,
briieft £eibnit3 a.a.O. §.73 mit folgenben ^Borten au3: „Ad com-prehensionem rei cujuspiam non sufficit, aliquas ejus
ideas habere, sed oportet habere omnes ideas omnium, quaeillius Constitutionen! ingrediuntur, et has ideas omnes opor-tet esse ciaras, distinetas, adaequatas." Cf. §. 59,
62) „Quae tarnen quisquis ita dilexerit, ut jaetare se in-
ter imperitos velit, et non p o tius quaerere, unde sintvera, quae tantummodo vera esse persenserit, et undequaedam non solum vera, sed etiam incommuta-bilia, quae incommutabilia esse comprehenderit, ac sie aspecie corporum ad humanam mentem perveniens,doctus videri potest, esse autem sapiens nullomodo." De doctr. Christ. II, 38 n. 67.
63) „Speciebus corporalib us, quas sensu carnis
attingimus, multi ita sunt dediti, ut solas esse ar-bitrentur. -— — S a p i c n t e s autem ita sunt in h i
s
corporalibus visis, ut, quamvis ea praesentiora vide-antur, certiores sint tarnen in illis, quaepraeter corpo-ris speciem praeterque corporis similitudinemintelligendouteunque perspiciunt." De gen. ad. litt. Xil, 36 n. 69.
4*
— 52 —
felbft nie falfcr) feim; beim tft eS falfö, fo ift eS eben fem SBiffen,
unb weif ber ©et'ft, bajj etwas falfd) fft, fo tft fein SBtffen als
fotcfceS roafyr64
).
<Stef)t nun atteS Sßiffen fdjlecfjtfym unter ber 23ebingung, bajj
baS £>bject mm (Subjecte In SBejtefyung trete, fo Fann ber SSejiefyungS*
roeg felbft ein jroeifadjer feint, entroeber mittelbar burd) ben äufern
Sinn, ober gleich innerlich unmittelbar burd) ben @eift felbft65
).
2>aS äßijfen aber öolljte^t ftcf) erft burcf; ben genannten ^Srocejj, unb
fo roirb baS Dbiect nid)t gleich anfangs fcfyon gerouf t, fonbern »or*
erft geglaubt, mag es nun balb, ober erft nad) unb nad) gettnt$t
werben , rotett>o|l and? 9J?and)eS geglaubt wirb , was nie gewußt
roirb j. 23. baS ©efdjtdjtltdje 66) j aber and) was fpater geteuft
werben foll, mujj »orfyer geglaubt werben, unb wer eS nicfjt moor
im ©lauben erfaßt, wirb and) nie jum SStffen beffelben gelangen 67).
64) „Scientiamnon appello, in qua ille, qui eam profitetur,
aliquando fallitur. Scientia enim non solum comprehensis,sed ita comprehensis rebus constat, ut neque in ea quis un-quam errare, nee quibuslibet adversantibus impulsus nutaredebeat." Contra Acadera. II, 7 n. 19. »Qui enim intelligit,
verum intelligit; quiautemputatfalsum, non intelli-git." Serm. 23 de Scriptur. n. 5. „Illud omnibus placuit,
scientiam falsarum rerum esse non posse." Contra Aca-dem. III, 3 n. 5. (5D?an tiergl. hierüber and) $Iaton' 3 Gorg.
p. 454. c.) „Nemo enim falsa novit, nisi cum falsa essenovit; quod si novit, verum novit; verum est enim,
quod illa falsa sint." De Trin. XV, 10 n. 17.
65) „Veniat in meutern, illud, quod intelligere appella-
mus, duobus modis in nobis fieri: aut ipsa per sc menteatque ratione intrinsecus, ut cum intelligimus, esseipsum intellectum, aut admonitione a sensibus, ut id,
quod jam dictum est, cum intelligimus, esse corpus." Ep. 13ad Nebrid. n. 4.
66) „Credibilinm tria sunt genera. Alia sunt, quae sem-
per creduntur et nunquam intelliguntur, sicut est omnis hi-
storia, temporalia et humana gesta percurrens. Alia, quaemox, ut creduntur, intelliguntur: sicut sunt omnes rationes
humanae vel de numeris vel de quibuslibet diseiplinis. Ter-tium, quae primo creduntur , et postea intelliguntur, qualia
sunt de divinis rebus." De divers, quaest. 83 qu. 48.
ß7) „Immo ideo bene credilur, quia non cito capitur;
nam si cito caperetur, non opus erat, ut crederetur, quia
— 53 —
93etrad)tet man mm triefen ©fanbetf alö forden, fo ift er nict/t bfiub,
t>ielmef)r ift m tt)m bcr ©ct'ft ftd) eines 3tt)cifart)en kirnet, einmal
beö ©Ijetfeö/ bajj eS tft mtb m 2BaI;rf)eit {jij imb bann, bafi e3
fiibjectio nod) nicbt öermtttefl tft68)j ja m beinjeuigen , ma$ bereit«
erfannt itn'rb , l)at ber ©laube m ftd) für ba6, ftaS nod) nfebt ge*
fcl)aut roirb, eine fiebere ©eirätyr, bafj eS noer) geflaut roerben rw'rb,
mie beim aud) ba£ latcmtfdje SBort fides (©(aube) r-on biefer ob*
jeetmen 3wöerMfitgfett fcfyon feinen Hainen l;at 69). 2Ba# in folget
SBetfe als probabl bureb) ben ©(anben em 3nr)alt beö SBenutjjt'
videretur. Idco credis, quia non capis, sed credendo fis
idoneus, ut capias. Nara si non credis, nunquameapies." Trac-tat. 36 in Ev. Joan. n. 7. «Darum fc|t aud) Qltifiotclcä juerfi ben
©tauben; beim waö ein ©egenftanb beö SBtffenfl fefyn folT, muf? juüor
alä fetyenb an= unb aufgenommen tterben, unb bann erfHann mannad) (einen ©tun ben forfdjen, unb biefe ftd) jum 33enut§tfeint brin*
gen, unb I;icrau8 erfi ergibt ften ba3 SBiffen: ^Oxav ya.Q ncog
tcioxivt], y.cci yvcogif-ioi] avtäj loöiv al äg%ai, eniöxarai."
Eth. ad Nicom. VI, 3.
68l „Habet narnque fides oculos suos, quibus quodam-
modo videt, verum esse, quod nondum videt, et quibus cer-tissime videt, nondum se videre, quod credit." Ep. 120 adConsent, n. 8. <§egel ($r)nnomenologte ici @l 388) nennt biefj ein
teineö 33erouf tfetyn, ni eld)eö jugltid) eben fo feb/r einfach ift, rceil
thtn fein Untcrfd)ieb fein ttnterfdjieb ift, b. I). nad) unferm (Sinne, roeil
«Subject unb Objcct nod) nid)t in ber (Sint)eit be§ Unterfcfyiebeö gefaxt
ftub. „5II3 biefe gorm ber einfad)en öiefterion in ftd) aber/' bemerft
<§eget weiter, „ift eö ba§ Clement beö ©taub eng, roorin ber ©eift bie
93efiimmtr)eit ber pofttioen 9TUgemeinb)eit beS Qlnficf^feSjnS
gegen jeneö ftürftd)fetyn beS «SelbfibettufjtfetynS b) at -" "® er ®laule",fagt ©untrer (23orfd)ule I 8E6t$. <S. 239), „b)at $u feinem Spaltebaö «Seim alf unficr/tbare OieaÜtät."
69) „Unde enim sunt ista, quae vides, nisi ex illo, quod
nonvides? Utique vides aliquid, ut credas aliquid, et exeo, quod vides, credas, quod non vides" Serin. 126 deScriptur. n. 3. „Ipsa fides in latino sermone ab eo appel-lata, quia fit, quod dicitur." Ep. 82 ad Hieron. n. 22.
(Sbenfo erfennt aud) ©taubenmater (2)ogmatif I 93b. @. 78) im©tauben eine ,,©err»if t)ett, @teberb)eit unb ^fftigfeit, bie, roett entfernt,
ber ftnntictjen nad)$ufter)en, biefe bei weitem übertrifft, tteil felbft baö
ftnnlidj (Sichtbare erfunben ttirb , 3öar)rr)eit unb nnrflidje ©eroif r)ett
nur burd? baS Ueberftnnlid)e ju t)aben , ben roefentI(ä)en , emtgen unbnot^rüenbigen ©runb öon Gittern."
, — 54 —
fetynö ift, rm'rb bann fpäter burcr) ben fortgefefcten ÜJenfyrocefj im
Sßtffen m (einer tollen ganjen ©erotffyeit, felbft tn fetner
M o g l i et) f e t 1 u n b 9t o tfym e n b i 3 f e 1 1 gefcbaut 70
). £er ©taube
ift baber eine notI)n)enbige ©runblage für ba6 SBiffen, nnb
wer nrit Umgebung be$ ©laubenS ein SBt'ffen verfprtcl)t , ber befiel
ba§ SBt'ffen felbft roabrh'cr) nicht 71). betrachtet man nun ben
©lauben in feinem ÜBerfealtniffe jiim Sßtffcn, fo tft er felbft allerbmg3
noch nicht äöiffen, nnb i'nfoferu ift ein Unterfchieb snnfcben
ibm unb bem äBfffm T2); allem er ift aucf) nicht obne
babilia,70) „Responde, quomodo haec acceperis, ut proba
an ut vera? Plane ut probab il ia, et in spem, quod fa-
tencium est, majorem surrexi." Soliloqu. I_, 8 n. 15. „Waomnia, quae primo ciedidimus, nihil nisi auctoritatem se-eüüj paitim sie intelli'guntur, ut videamus esse certis-sima, partim sie, ut videamus fieri posse atque itafieri oportuisse." De vera relig. c. 8 n. 14. 2öa# un3
ginn ©lauten Belegt, faßt £cibn i| a. a. O. §. 42, finb felbft febon
fefte ©viinbe, unb bor reifen fi^äftlitfce *Proccfj, bemerkt jtubn a. a. £).
<S. 392/ I;at evfi feine ©nbfebaft erreicht, »renn bag Object beg ©lau*
beng ntc^jt nur atg mögliche, fonbern auefy alg notbroenbige2Bat;rbeit etfebeint. 5)iefeg SOiemcnt beö -[ftotbnienbigen, roonach bag,
roag genntfit ftitb;
jugleic^ fo geftufj t roirb , baf man i>on i^in roeifj,
eg fei) fo unb fcblccbterbingg niebt anberg unb fönne auch in Solge ber
©riinbe, auf benen eg beruht, niebt anberg fc*?n , roarb auch pon 9tri=
jloteleg Ethic. ad Nicom. VI, 3 unb Analyt. post. I, 26 alg ein
rcefentUchcg äftetfmal im begriffe beg SBiffeng auggefptoeben.
7 ') „Per saluberrimum et necessarium fidei gradum in
aliquid certum, quod esse nisi in aeternum non potest, opor-tet ascendi. Hinc eos apparet nee ipsam scientiam habere,
quam contemta fide poliieentur, quia tarn utilem ac necessa-rium gradum ejus ignotant>" Enarr. in Ps. 8 n. 6. „2)er
SWenfcb", bemerft Srorler (SogiUSb., €tuttg. xi.Züb. 1829, @. 84),
„bat anfänglich feine felbfrgeroiffc (Svfcnntnif? beg SBabreu unb beg 5al=
fct)en, eg ifi alfo natürlid), bajü er mit ©lauben anhebt."*K6cr eben rocil biefj natürlich ift, fo ftanb auch fchon bem SJ3 1 a 1
(Tim. p. 29. c.) bie niürig px ähfötia im 23er$ä'ftniffe ber yivtoig
gur ovaicc.
72) „Nisi enim aliud esset credere et aliud intel-
ligere, et primo c redend um esset, quod magnum et di-
vinum iutelligere cupimus: frustra Propheta dixisset, Nisi
credideritis, non intelligetis." De üb. arb. II, 2 n. 6. „Quodnon dixisset profeclo, si nihil disla re judicasset." De ma-gistro c. 11 n. 37 j cf. de Tiin. XIV, 1 n. 3. „^eibe, ©Iaubcn
— 55
SÖtf fen 73),uub beruht, fcon fetner fitbjecttr>en (Seite axtö betrachtet,
auf einem 5)enfproceffe n). @r ftel)t bafyer ferner 9iatur nad?
tinb ©Iffcn", faßt Stu\)n (a. a. D. @. 384), finb nidjt ibenttfd), aber
gtcidjwotjl reelle unb noftjirenbige Momente ber mcnfctjltc^en (SxfcnntTupj
ber ©laute l;at nicfyt bloö auf bem ©ebictc ber Sinologie, unb baö SCBif»
fcn ntc^t btoS auf bem ber ^jfjüofo^ic, fonbern beibe t;abcn fyter unb
bort Ü)re unbefheitbare Qlnerfennung." „3m ©tauben", fagt ©ün*tl) et a. a.D. @. 154, „trautet bie Diiofytung bc3 forfdjenben ©eifieä
nad) ber £ief e; im St ffcn ltort) bcr*ööt;e, fo bafi bort äöurjel»
fireben, l;ier ©ipfelfireben ift gfeiel; jebemSebenSprinctpe, roenn
tä als @e^n ftet) jum 2)afcfyn (Seben) entfaltet."
73) „Quamvis juberet te illud credere, quod iion potes
videre, non tarnen te dimisit nihil videntem, undepossis crederc, quod non vides." Seim. 126 de Scriptur.
n. 5. „$3ei ber Vermittlung beS ©taubem? jum QBiffen", fagt ©tan*b entn aier a. a. D, €>. 90, „ift jebe Vorftellung als eine unangemeffene
abutrpeifen, natf) tt>elct)er etwa in ben ©tauben ein QBiffen etft hinein-
gelegt werben fotl, Vielmehr liegt ba3 9Bat)rc in bem fcr)on früher
91uögefpro djenen , bafi ber ©taub e b al 9£if f en fd) on Qln fangSin fiel) enthalte, unfer einziges ©efrtjä'ft fotgliü) nur barin befteljen
lönne , ben ©lanben älS QBiffen b. x). fo ^u bet)anbeln, Wie er um»
mittelbar fdjon SBiffen ift." 3Benn Srorler a. a. £>. bem ©lanben
nur einen Snjtinft ber ©rfenntnifj beilegt, fo ift ba>3 fcfyon Vom ©lau*
ben im 5lflgcmeinen gu Wenig, unb $>&ft nod; fiel Weniger auf ben d)ri|i=
liefen ©lanben, Welcher einelteberjeugung bewirft, unb, bemerft ©tarn*
benmaier a. a. O. @. 91, vraö Ueberjeugung bewirft, mufj ein 2Bif*
fen fetm. „2)tefeS bem ©tauben immanente unmittelbare SBiffen bemßnftanbe ber Unmittelbarkeit ju entreifen unb ju einem Vermittelten
jn machen, ift bal)er bie einige Aufgabe, bie wir in ber 2Bijfenftt)aft
beS ©faubenö jn löfen l)abcn."
74) „Quis enim non videat, prius esse cogitare,
quam credere? Nullus quippe credit aliquid, nisi prius
cogitaverit, esse credendum. Quamvis enim raptim, quam-vis celerrime credendi voluntatem quaedam cogitationes
antevolent, moxque illa ita sequatur, ut quasi conjunetis-
sima comitetur: necesse est tarnen, ut orania, quaecreduntur, praeveniente cogitatione credantur.Quamquam et ipsum credere nihil aliud est, quamcum assensione cogitare. Non enim omnis, qui co-gitat, credit, cum ideo cogitent plerique, ne credantj sedcogitat omnis, qui credit, et credendocogitatetcogitando credit. — — Fides, si non cogitetur,nulla est." De praedest. Sanct. c. 2 n. 5 ; cf. Enchir. c. 20n. 7. 3m Unterfctnebe Von btefem „credere nihil aliud est, quam
— 56 —
in ber Wli tte $unfcr)en «fötffen unbSDZeinen. 55a« Sßiffenals bte r> ermittelte (Sinbett be£ ©ubjeetfaen itnb £)bje etilen, beS 2)en*
feng itnb ©etynS im (Srfeiinen tft ft e 1 f e I) t e r 1 8 j im ©tauben,ivorirt bem ©elfte ba$£)bjectfoean ftcb jn)arfeftftet)t, abernoeb ntdt)t
afffeiticj begi-tffltct) Vermittelt ift, f a n n noct) ein geiler mitunterlaufenj
baö 9Ä eine n aber ift nie f e I) I e r 1 8. 3m 9J? einen bilbet ber
&ei\t auf fubjecttö toillfübrlicbe 93orau8fe&ungen t)fu fid) ein, ju
röiffen, toa'S er uiebt rüeifj; im ©tauben ftet)t er auf objec*
rti>em ©runbe, unb weif , ba$ er nod) niebt weif, roaö er
»orerft noct) glaubt, aber ju nn'ffen anftrebt 75). 2)er ©taube
cum assensione oogitare" läßt unter ben Steuern ber fdjt fct)ä'£*
bare ©fcfyenmaier (tyftyctjologie , II Slufl. , <2tuttg. ;t. £üb. 1822,
§. 141) ben ©tauben „mit feinem anbern Vermögen ober S'unclion
etwaö gemein f;aben ; mitbin niebt etwa cui3 einer anbern Operation ber
(Seele abfiaminen, fonbern felbftjtä'nbig unb guoerjtcfytlicfy für ftdj fefyn,"
„ebenfcwobl eine ber (Seele cingeborne g-unftion, als Renten, ftübfcn,
unb Letten"; allein ^uguftinuö fab tyierin pftycbologifct; tiefer unbfcbä'tfer , uiib eö ift gar niebt unintereffant , über biefen ©egenftanb
>£>egef'6 auflebt gu r-ernebmen. „2>tr ©laube", fagt er 0. a. O. , „bat
feineu 3nbaft jwar ebenfalls im ©lemcnt beS reinen ©elbfibewußtfetynä,
aber im ^Deuten, niebt in Gegriffen, im reinen 23ewußtfetyn,niebt im reinen ©clbftbewußtfetyn. ©r ift btermit gwar reineä 93ewußt=
feijn beö SBefenö, b. r). be§ einfachen Snncm unb ift alfo 2)enfen;— ba6 «£au:p tm oment in ber üftatur beö ©laubenS , baö ge=
wobnlicl) überfeben wirb." „Qlller ©taube or)ne 9luönat)me", fagt
Jtubn a. a. £X €>. 388, „ber be3 gemeinen SOfanneö , wie ber beö bog=
matifetjen unb fpeculatweu Sbcologen ift ein bewußt er, unb ber Un==
ierfcfyieb fann nur ein llnterfcbieb an biefem 93ewu§tfefyn felbft, ntdfjt
aber ber Untcrfctjieb bc§ bewußten ober bewußtlofen ©faubenS fefyn."
Heber ba§ 5)enfen im ©tauben ftcf>e auci; <£taub enmaier a. a. O.<S. 73 ff. ©üntbjer (a. a. £>. <5. 154) nennt auf ©runb beß, „baßffierfianbcStJjä'tigfeit im ©tauben unb im SBiffeu fer;,"
inbein jeneö wie biefeö niebt obne Q3erftanb ju ©tanbe fommt, aud) ben
©lauben wie baö Sjßiffcn ein mittelbare^ ©rfennen.75
) „Tria sunt item velut iinitima sibimet in animis ho-minum distiuetione dignissima: intelligere, credere,opinari. Ouae si per se ipsa considerentur, primumsemper sine vitio est, seeundum aliquando cumvilio, tertium nunquam sine vitio." De util. cred.
c. 11 n. 25. ,,lnter credere autem atque opinari hoc distat,
quod aliquando ille, qui credit, sentit se ignorare,quod credit, quam vis de rc, quam sc ignorare novit,
omnino nondubitet, sie enim firme credit; qui autem
— 57 —
tft, MDtc gefaßt in ftcf) fd)on ein pttttefytetteö Üffitffen, unb eine natura
rtctfyhxubtge (Stufe jum eigentlichen ober »ermittelten SBiffeitj baö
opinat ur, putatsescirc, quodnese it." De mendac.c. 3 n. 3. „Scd nos id, quod credimus, nossc ctin-telligcrc cupimus" De lib. arb. IF, 2 n. 5. $tato (de
Republ. VI, p. 51 1 d. e.) nimmt in biefer ©ejuTjitng üter ßuftänbe
ber (Seele an. Obenan fc|t er bie i'ö^oig (2?ernunftcinjtcl)t), an jttm*
tcr «Stelle bie dicooia (33etftanbeggerotjjijeft); an btitter bie niotic,
(©lauten) unb an vierter bie ehaaict (SWuttymafiung), unb räumet
jeber fo oiel @eroi§r)eit ein , alö fte 3,r)ci( t)at an ber $kt)rr)etr. 2)ie
Steueren blieben bei ber 2)rci^a^)f. (So j. 23. uuterfct)eibet jtant (Jtritif
ber reinen Vernunft, 4. Stuft.., SRttja 1794, <S. 850) brei (Stufen bc3
ft'ünrafyrljaltenS: Steinen, ©tauben, SBiffen, unb bie 23cftim=
mungeit, bie er barüber abgibt, flub fotgenbe: „deinen ifi ein mit
SSermijjtfeSjn fou^o^I fubjeetio, alt objeetiü im%urtiti)mbtö%&%foofyi'fyalttm
3ft baS leerere nur fuojectio jureidjenb, unb roirb jitgteicf^ für objeetio
unpreict)tnb gehalten, fo r)eifjt tS ©tauben, ©nbtict) t)eifjt baä fo*
trot)l fubjeetio alä ottjeetiv gureict)enbe $ürruar)rr)alten baä QBiffen."
Xrorler (a. a. £). <S. 79) erffä'rt fle , trie folgt: „(?in ©ntfe^eiben
anS fubjeetio unb objeetiö gureic^enben ©rünben ift Meinung ( Opi-nio). SBenn bie ©rünbe, roelcfye für bie ©croißfyeit unb 5öat}rt)eit
einer ©rfenntnifj angeführt roerben, objeetio unjuretcfyenb, fub].ectio aber
jureiebenb ftnb, baä (Subject alfo , ot)ne bafj if)tn @tnftct)t in ben ©egen*
fianb öergönnt ift, gleicfytror)! nicfyt umtjin fann, folet) eine (Srfenntnifj
für trafyr unb getrijj ju galten, fo ift biefj ©taube (Fides). SÖenn
enblict) bie ©rünbe , um beren Witten ettraä für getrijj unb trat)* ge(;at=
ten rokb> nicfyt nur fubfectio, fonbern auet) objeetio guretdfjenb fict) er*
treifen faffen, ber Sföenfct) alfo mit feiner (Srfenntnifi triebt nur ftet) felbft,
fonbern auet; ben ©egenftanb an ftdj felbft erreicht, unb biefen für ftet)
unb Rubere in3 Sictit fe|en lann, fo ift biefj 933tf fen (Scientia)."
Sftan öergleic^e nun biefe neueren SBegripbeftimmungen mit ben Uon
Slugufltivul aufgehellten. SBcjüglict; beä Wl ein eng t)at ^uguftlnuäOt'ecfyr, trenn er fagt: „Quiopinatur, putatsescirc, quod ncscit."
3n beut „putat sc sehe" liegt nun aber offenbar eine fubjeetioe ßu*tcict;enbr)eit üor, gleid)iiüe in bem „quod nescit" bie objeetioe Uttgu*
reicl)enbrjeit, über tretct)e ftet; aber baä Subject buret) roittfüt)rHct)e 93or*
ausfertigen , Qluöfüflungen ober Ergänzungen t}intregr)ilft, unb baä ift
eä eben, roaä ba§ Steinen jum Steinen ntacfyt: unb fonaef; t)at $antUnrecht, trenn er baä Steinen trie für ein objecto
, fo audj für ein fub=
jeetio unjureictjenbeä §jrü*r»;at)rr)aTtett t)ält, ba in ber %fyat berjenige,
lrelct;er meint, in feinem Steinen alä trie in einem SSiffen ftet) trieget;
tbax fo t)at Srorf er Unrecht, trenn er im SPMnen bie ©rünbe für cbmfo objeetiö, als fubjeetio ^ureiet)enb erflärt, ba im Steinen eö gervibe tri
CDJectioer «§inftct)t gan$ befonberä fe^It. — 2Benn ferner QtuguftinuSben ©tauben als auf ob je etilem ©runbe berut)enb erflä'rt, fo t)at
— 58 —
SB einem aber ift öerrcerfltd), unb (o üernxrfltd), aU bte ba£ SSBifW
feit t>erfd)mär)enbe £rägr)ettj e6 jeigt ntc^t HoS »on Seidjtferrigfett
unb Uttbefonnenfjett tm XXrtr)eifen, «nb tft fonact) entetjrenb, fonberrt
e6 ifi aucf) felbft für baö eigentliche SBtjfen fymberltct) , tnbem bte
SÄetmmg, ju rot'ffen, m man m äöafyrfyeit fein Sßtjfen *)<**/ febeit
gortfct/rttt jum SBiffen, reo fotcfyeö toftfKdjj mögtfcf/ tft , immög*
ftd) macfyt 76).
er roieber Srecfct; beim roenn an bte (Stelle bc§ ©laxtBcnö baS ffiiffcn tritt,
ober roenn ber ©laute jum SBiffcrt fiel) fteigert, fo tritt nicfyt eine OB*ject3=5tcnbcrung ein, roie baö teim deinen ber %ali ift, trenn an beö
SJicinenS (Stelle baS QBiffen tritt; in bem auf ben ©tauten fofgenben
SBiffen nnrb nid)t ctroaö 21nbcre8 gemußt, als juuor geglaubt roarb, fon*
bem, mag gevoußt nnrb, ift oBjectio ganj unb gar baö ©eglautte feltft,
nur in ber t;öt)eren futjeetio in atureg Vermittelten Sonn. ÄantunbXrorler t)aten bat) er teibe barin Unrecht, baf fte fagen, ber ©taute
fcö ein tloS futjeetiö, unb nid)t juglcid) otjectiu jurcidjcnbcS gftktcajjt*
galten, unb ba3 nött)igenbe Moment, roelct/eg Xrortcr im ©lauten
anerfennt, get)t ja in jcbem 2>enf:proccffe fem Dtjecte au3. — 2Öa8
enblid) J?ant an otiger (Stelle SBiffcu nennt, fomint in 2Bat)rr)cft
fcfyon bem ©lauten $u, unb ltoburct) ba3 SBiffen Dom ©lauten ftet)
iutterfd)etbet, ift inberXrorlcr' fd)cn33cftimmungbet> SßiffcnS gutauo-
gebrüdt, roenn man bte teiben begriffe fem deinen unb ©lauten, roeldje
teibe Hon Xrorler Hallig öcrroectfelt ftnb, gegencinanber auStaufdjt. —äSenn enblict) $tuguflinuö in ber SSeftimmung beö Unterfctiebcö
gnnfdjcn ©lauten unb ÜBtffcn Hom ©lauten baS „aliquando cumvitio" auöfagt, ri"ä't)renb er bem ffiiffen baä „semper sine vitio"
juerfennt , fo folgt jeneä au§ bem ilmftanbc , baf bic futjeetioe .Kraft
in il;rcm biatcctifctjcn 23ermittlung3gefd)ä'fte nicfjt immer ausreicht, unb
manchmal aud) unrichtig manipulirt. allein, fagt ber große £citni|j
(«Softem ber £t)eot., r)crauögcgct. Hon [Ra'ß unb Sßciß, 3. Qlufl, Ttahv5
1825, !Sr. 64) tiefe Mängel, roelcr)c muß ber menfd;lid)en <Sd)rcä'd)e t)cr*
vorgehen, t)cten ben ©lauten feltft nict/t auf.T6
) „Tria sunt alia huminum genera, profecto impro-banda ac detestanda. Uuum est opinantium i. c.
eorum, qui sc arbitrantur sehe, quod nesciunt. Alterumeoium, qui sentiunt quidem se ncscire, sed non ita quaerunt,
ut invenire possint. Tertium coiura, qui neque sc scirc
existimant, nee quaerere volunt." De util. cred. c. 11 n. 25.
„3m Urtt)eilen au8 reiner Vernunft," fagt antf) Äant a. a. D , „ift eä
gar nid;t erlautt, m meinen." QtugufttnuS gitt 1. c für bic 93cr=
loerflidjfcit beö SWfciitenl folgenbc jivei ©rünbe an: „Opinari autemduas ob res turpissimum est: quod et disecre non potest,
qui sibi jam se scirc persuasit, si modo illud disci potest; et
per se ipsa temeritas non bene aflecti animi signum est."
— 59 —
$luö ber bteljetigein ^Darlegung beS 33 er f) ä ( 1 1 11 ffc ö jtm'fdjcn
©(aubeu unb 333jffen nach 9(ugufttuu3 crfycltet, bap biefer Äirdien*
Icfjrrr bcit ©tauben tu jicnUt'rf) iveitem 23cgrt'ffe genommen ijat, tu
einem fo Letten begriffe, bafj, tote Dritter 77) fctgt, „barunter
iucbcr bercf)rtft(ic6e, nod) überhaupt ber religiüfe ©taube tterftanbett
werben fann," foubern iueuncfyr etil ©taube, rme er „au er) beut
*p!ato jugeftanben rüüV 2ßtr aber ftnb bem großen Ätrdjenlefjrer
bafür fel)r banfbar; benn bnburd), bajj er in bte 31'icfe ber menfdv
liefen 9?at«r niebergeftiegen tft, unb btefe aufgefefejoffen, unb mbiefer ben ©(aitbeu überhaupt a(ö etn abfohtteö Sebürfniß für bett
SRenfdjen aufgezeigt l)at, t)at er bem religiöfeu ©tauben roiffenfdjaft*
Ifct) ben ivefeutficfyften 2)ienft geleiftet, weil audj ir)n in fetner 9?a*
turbegrünbetfyeit unb 9kturno.tI)n)cnbigfett nactjgennefen, unb dlit*
tex irret, wenn er meint, „e3 t'ftnur etn SDtißtterftänbnif, roenn btefe
SBewetfe für ben ©tauben aud) für ben d)rtftu'd)en ©tauben gelten
feilen." Sie muffen and) für btefen gelten; benn fretjt alle
6
menfebtief/e SBtffen — unb felbft bas3, roetd)e0 auj ber eigenen (£r?
ftnbuug flammt, nt'cbt aufgenommen 78) — unter ber Sebtngung
einer erften fubjeetiten 2tn- unb Slufnaljme einer objeetitten 2Bal)r*
\)eit, reetdje atlererft (ob furj ober lang, gilt gletdj) tu ber Unmü*telbarfeit feftgcr)alten , unb bann nad) unb nad) allfeittg begrffflid)
für ba3 93ettutfjtfci;n »ermittelt wirb; tft atfo tu Altern unb für §(Ifeö
ber ©laute bte tteffte S^urjel beö SQStflfenö79
) : fo fauit aucl) baö
retigiöfe Sßiffcn nur an$ bem retigiöfen ©tauben erroaebfen, unb tft
77) @cfcr,tcr,te ber $t;itof. VI %f. @. 257.
78J „Unde et ipsa quae appellatur inventio, si verbi
oiiginem retractemus, quid aliud resonat, nisi quia iuve-nil- e e s t i ii i d v e n i r e
, q u o d quaeritur. Propterea quaequasi ultro in meutern veniunt, uon usitate dieuntur inventa,
quamvis coguita dici possint, quia non in ea quaerendo ten-debamus, ut in ea veniremus, h. e. ea inveniremus." DeTrin. X, 7 n. 10.
79) „5)ic $t;i(ofpvr;ie frtnn in ber <§auptfact)e feinen anbern ©ang
etnfc^Iagen, ab? bte SLMffcnfcfeaft beä pofttiuen ©taubenä, unb tjat, ftrertge
genommen, aueb feine größere (Sijibeit-j, $8 btefe: ©ie rut)t auf bem93ernunftglaubcn über auf ber ttnmittclbarfcit ber Dbjectiiutä't, unb ber
tlnterfcbicb befreit lebig'üct) barin, baß biefer ®taxibi ber natürliche unballgemeine , jebem S)tenfct;en tmmerbar gegennnulige
, jener aber ein t>e*
fonberer unb übernatürlicher, roeber in allen, uoct) überaß unb tu jebem
SebenSmomente realiftrter ifl." Stixfyn a. a, £), <§. 395.
— 60 —
aud? ber reltgtofe ©taube für ba6 993tffen üt ben ©egenftä'nben ber
Religion biefetbe allgemeine ©runbbebingung. 3)a8 über ©tauben
unb SBtffen Mfyex im Sltfgemetnen ©efagte gilt bat;er notfjifenbig
audjttom ©tauben xwx3l'io^v, b. X). »om cr/rift(icr)en@tauben
unb feinem 23ert)ci(tniffe jitm SÖßiffen. Ueber bfefeS SBerljäftmjj [priest
ftd) nun aber ber grofe ^frct)enfet)rer noer) näl)er üt folgenber
SBet'fe auS.
2)er djirifUtdje ©taube f)at ju fefnem ©egenftanbe ba6 9Ser^a(t*
ni£ ©otteS jur ÜKenfdjfyett unb ber Sftenfcf/fyett ^u ©ott, ivie fotcfyeS
in £ebre unb $I)at ber 3nbatt ber befonbern gö^tfict/en Offenbarung
t'ft80
). Die §afytgf eft, ©Ott ju erfernten, Itegt fefjon im 2Befen
be6 ©etfteö 8I); aber gteicf)iw'e alleö Sßiffen aufer ber fubjecttöen
gäfytgfeit nod) unter ber ©runbbebingung ftefyt, baf} baSObject jum
€ubjecte in SBejiefyung trete: fo muf , ivenn ber Sftenfcb, ein SJBiffen
i>on ©ott fyaben fott, auefi üon Seite ©otteö eine Offenbarungan unb eine (Sinnnrfung auf ben SÄenfdjen twauSgefyen 82
),
80) „Fides in Ecclesia brevissime traditur, in qua com-
mendantur aeterna, quae intelligi a carnalibus nondum pos-sunt \ et temporalia praeterita et futura, quae pro saline
hominum gessit et geslura est aeternitas divinae providen-tiae." De agone Christ, c. 13 n. 15.
8l)„ln ipsamente factus est homo ad imagi-nemDei. In similitudine sua Deum quaeramus, in ima-gine sua Creatorem agn ös Camus." Track 23 in Ev.Joan. 5 n. 10. „In hac quippe imagine tunc perfecta erit Deisimilitudo, quando Dei perfecta erit visio." — De Trin. XIV,17 n. 23.
82) „Invoco te, Deus meus , in animam meam,
quam praeparas ad capiendum teex desiderio,quod inspiras ei/' Confess. XIII, 1. „Sed quis potestcredere, n isi aliqua vocat i o ne, h. e. aliqua rer umtes tificat ione tangatur? Quis habet in potestate, tali
viso attingi mentem suam, quo ejus voluntas moveatur adfidem? Quis autem animo amplectitur aliquid, quod eum nondelecfat? aut quis habet in potestate, ut vel oecurrat, quodeum delectare possit, vel delectet, cum oecurrerit ? Cumergo nos ea delcctant, quibus proficiamus ad Deum, inspi-raturhocet praebetur gratia Dei, non nutu nostro et
industria aut operum meritis comparatur: quia ut sit nutusvoluntatis, ut sit industria studii, ut sint opera caritate fer-
ventia, ille tribuit, ille largitur." De divers, quaest. adSimplic. I, qu. 2 n. 21. „3Me 33eh>egung bc3 ©öttlicfyen
— 61 —
unb fo füljtt bon fetbft unb notfytoenbig ber ©taube feinen Urforung
auf ©Ott juriitf 83). (So ifi aber ber ©et'ft fetbft Subject, bon met*
dient auf bte erhaltene (Stmuirfung eine ©egenroirfung aus*
gef)t, tt)eld)e im ftatte beö (§ntfored)en3 (beim fte tarn aitdj
roiberforedjen), int gälte beö 31 n= unb 9(ufneuntens ber Dffen*
barung unb fomit tm gälte ber ^ t n g a b e a u © o 1 1 ein (S i n g e t) e n
in ©ott tflt84)j unb ba fcr)on ber ©taitbe im ^ftgememen, rote oben
Ift bic erfte: burefy fte rairb bte menfctjlidje aufgerufen unb in £§a's
tigfeit gefegt, bte ntc^t enbet, big bte (Sin^eit beg 33crau|tfeSm3 mit bem
@lauBtn3iu$afte tjergcflcllt ijt, Welche (Sin^eit bag <2ubject fofort aug=
fprictyt in bent Sßorte beg SSef'enntniffcg : 3cfy glaube, credo." «Stau*
beninaier a a. O. ®. 79. — „Um mein ©emütt;," fagt >§off*mann, a. a. D. €>. 42, „einem principe auffd)liepen unb glaubenb
in cg eingeben px fönnen, muß biefeg ^frineip jübor ftd) in meinem
©emuuje als eriftirenb rauHicb xtub rairfenb erfennbar gemad;t §aben."—<SeI6ft i§egel ($l;anomcuo(ogie @. 584) fagt auf feinem Staub*
fünfte: ,,(&§ muß augbiefem©tunbegefagt roerben, bap nid)tg gerauftrairb , trag niebt in ber ©rfa^rung ift, ober raie bajfelbe auefy aug=
gebrückt rairb , raag ntS)t als gefüllte 3Bat)rt) e i t , aß innerlid)
g e o ff cnbar t c 8 (Sraigeg , als gegtaubteö ^eitigeg , ober lbeTdje
ytugbrücfc fonft gebraucht raerben , — $ott;anben tft." S7ur ijt freiließ
nacb <§egel ber me'nfcfjltd)e ©eijt: nic^t etraag Pon ©ott SSetfcbtebcneg,
fonbern bie SSIütbc beg göttlichen ©etyng felbft, unb barum tjl immenfcfyltd) en 93 eraufjtfetyn ©ott fidj felber gegenftänb*lid), unb fe|t atg ©ubfianj ftet) in bag S üb je et, alg ©cgenfianb
beg 93 e rauft fetyng in ©egenftanb beg ©elbftberaufjtfefyng über.83
) „Nemo sibi sufficit vel ad ineipiendam vel perficien-
dam fidem, sed sufficientia nostra ex Deo est." De prae-dest. Sanct. c. 2 n. 5. „Operator Dens fidem nostram, miromodo agens in cordibus nostris, ut credamus." ib. n. 6.
84) „Acced ere est credere. Qui credit, accedit;
qui negat, recedit. Non movetur anima pedibus, sed affec-
tibus." Tract. 48 in Ev, Joan. n. 3. „De Apostolis Ipsius
possumus dicere, Credimus Paulo, sed non credimus inPau-lum; credimus Petro, sed non, credimus in Petrum. — Quidergo est, credere in eum? Credendo amare, credendodiligere, credendo in eum ire, et ejus meinbris incor-
porari. Ipsa est ergo fides, quam de nobis exigitDeus: et
non invenit, quod exigat, riisi donaverit, quod inveniat."
Tract. 29 in Ev. Joan. n. 6 ; cf. Enchir. c. 21. „£>ie 33eracgung
beg meitfcfyltdjen ©eifteg jum göttlichen bin ifi aber jene &$ätigfeft>
bureb raelcbe bag ©elbftbenutfijtfemt bOn feiner Seite aug 3lu*3 »oft*
bringt, raag erforbett rairb, bie cr^raeefte ßin^ßit im 93craupife^n ju
erreichen, @g »etfcntt ftcb, fomtt unb oertieft ftd; in ben göttUajctt 3n*
— 62 —
bemerft tvarb, od ber Oiealttcit feines DbjecteS ferne 3vLi>tx\a$i$eit
m ftd) trägt, fo bafi er r>ou btefer felbft ben tarnen fides l;at: fo
tt)or)nt btefem ©Ianben als göttlicher ©etjung eine folcfce in noct)
»fei l)or)erem ©rabe em 85). 2Ktt tfm tft rnefentlfct) fcerbunben bte
Hoffnung, fofern fein ©egeuftanb ftinfttge 23erl;etfhmgcn ftnb;
unb gletcfyrw'e ber natürliche ©taube bte natürliche Stebe jnr SBBa^r*
r)ett $u feinem (ebenben nnb trefbenben principe Ijat: eben fo rmrb
ber göttliche ©lanbe burcr)febt unb burct)f;errfcr)t öon ber gott*
liefen Siebe 8G).
t;alt, um ftd; mit bemfefben ju erfüllen, unb $tt>ar Bis bat; in , mo e3 ftd)
im ©laubcnSbcgriffe meifj , unb fo n>etp , bap ber Sftenfcb baeS objeetio
©öttlidje ju [einem (5igcntt;nm gemacht t)at." «Staubenmaier a. a.
O. „Um "Die 3Bal;rl;eit ju erlernten," fagt <§ offmann a. a. £). ,„mup
man in bie äöa^rfyeit glaubenb eingeben, unb fle in fid; geftalten unb
abbilben laffen, Weil mit, wie fcfyon bemerkt, baS (Sinjetfetjen beg ©e*
fcr)6pfe3 bttrd; ein (SingcrüdtU) erben in ba3 (5entralfet;en ©otteä moglfd;
{ft, wobei ber ©taube all ber 5ict beö SBittenöeingangeS in ©ott bic
Vermittlung übernimmt." 2)arum ift ber ©taube , wie aud; Seibnifc
(©Aftern ber Geologie k. €>. 58) erinnert, jngleia) eine ßuftimmnngbeä $Biften§; wie aber biefer gegenüber bem SBirfm ber göttlichen
©nabe in feiner *yreib,eit befielt, Voirb in ber metapt;^ftfü)en $fi;d;ologte
nacfygewiefen.
85) „Si fides in nobis, Christus in nobis." Tract. 49 in
Evang. Joan. 11 n. 19. „Animae tuae anima fides est."
Ib. n. 15. „Cum autem initio fidei, quae per dilectionem ope-ratur, imbuta mens fuerit, tendit bene vivendo ctiam adspeciem pervenire, ubi est sanetis et perfectis cordibus notaineffabilis pulchritudo, cujus plena visio est summa felici-
tas." Enchir. c. 4. £cibni| äupert ftd; bejügtid; ber im ©fanben
liegenben l;öt)eren SebenSfraft unb UeberjeugttngSftä'rfc in ber crwä'tmten
Dissertat. §. 29: „Interim tarnen fides ipsa divina, siquandomenti adfulserit, aliquid, plus quam opitiionem, adfert, neeab occasionibus vcl motivis impellentibus iisque praeviis
dependet, aut robur suura ab illismutuatur; ultra intellcctum
ca progressa, voluntatem et cor oecupat, ut nos ardentes et
lubeutes efl'iciat ad agendum legi divinac conlbrmitcr, neeamplius neecssc sit rationes curare, aut ratiociniorum
,quae
menti objici possunt, difficultatibus immorari." — £>cm
©ffbenmaöer a. a. O. ift ber ©lanbe „fein S-ürwal;rt;alten auä 33c=
griffen, aud) nid>t au>3 innem ©cfüt;(cn, and; niebt auö inoralifd;cn
©rünben, fonbern eine ©cWipl;eit auö Offenbarung."86
J „Quae (fides) luncest fides, quandoexspec-tatur in spe
;quod in rc nondum videtur." De Civ.
— 63 —
3)ci0 $crr/ä(tnif? nun aber, in roetdjesJ ®ott fit «Setner Siebe
imb (Srbarmuug ,utr SföenfdjJjett getreten ifi, tft offenbar etroaS, roaS
bfe Vernunft ntd)t aitö fiel) erftnbcu, fonbern nur burd) oermittembe
X'lttctorttät in (Srfafyrung bringen fautt 87)/ itnb bte Momente, roetebe
fö entljäft, fiub bretfad). 2)ie einen fiub bereite ©efc&tdjte, unb
fonnen a(6 bereits vorübergegangen nur geraubt werben j anbere
fiub bc^üglid) tbrer ©rfMung noef) ber 3ufunft vorbehalten, unb
btefe werben, roie geglaubt, (o aud) gehofft ', britter §(rt enbtidj jtnb
biejeuigen, weldje Weber vorüber gefeit, noeb, erft in 3ufuuft fetyn
»erben, fonbern ewig bteibenb ftnb, unb biefe, bem förperu'cben
Singe uuftd)tbar, fann ber ©etft fd)on jel^t nacb. bem ilun einwog
nenben Waa$e flauen, unb roaS er alfo fd)aut, tft tl)m weit gewif*
fer, a(ö ba$, roaS ber förperh'üje 6iun iv)m bietet 88)j altem um
jum 6d)auen berfetben ju gelangen, muf er fte mvor, rote alles
Stnbere, roaS er lernt — benn baö tft fcr)on fo 9Zatur-Drb-
Dei XIII, 4. „Neque bonum nostrum jam videmus, undeoportet, ut credendo quaeramus." Ib. XIX, 4 n. 1. „Fides,quae per dilectionem operatur: ipsa est fides,qaae fideles Dei separat ab iminundis daemonibus." De grat.
et Hb. arb. c. 7 n 18. ,,Ergo fidei spes adjicienda est.
Ergo tertia Caritas necessaria est. —-— Sine tribus istis
igitur auima isullu sanatur, ut possit Deum suum videre
i. e. intelligcre.u Soliloqu. 1,6 n. 12.
87) ?)Q u o d humaria ratio non invenit, fides
capit, et ubi humana ratio deficit,, fides proficit." Senn.190 de temp. ii. 2. „Auctoritas autem partim diviaa est, par-
tim humana; sed vera, firma, summa est, quae divina nomi-natur." De ord. II, 9 n. 27.
88) „Visibiliiun quidem rerum praetcritarum, quae tem-
poraliter transicru.nl, sola fides est, quoniam non adhuc vi-
denda sperantur, sed facta et transaeta creduntur; sicut est
illud, quod Christus semel pro peccatis nostris mortuus est
et resurrexit .... — Ea vero, quae nondum sunt, sed futura
sunt, sicut nostrorum spiritualium corporum resurrectio, ita
creduntur, ut ctiam videnda sperentur. — Quae vero ita
sunt, ut neque praetereant neque futura sint, sed aeternapermancant, partim sunt invisibilia, sicut justitia, sicut sapi-entia (dieuntur invisibilia, quia oculis istis mortalibusvideri omnino non possunt), sed intellecta conspiciunlur, acper hoc et ipsa modo quodam sibi congruo videntur, et cumvidentur, multo certiorasunt, quam ca, quae corporis sensusattingit." Ep. 120 ad Consent, n. 9.
64
nung, — tton ber überlt'efernben unb erHärenben Sfuc*
t ort tat an? imb aufnehmen 89). JDte $ßrariö ber fatr/oltfcfeen
Ät'rcfye, allererft ©tauben 31t Verlangen, ifi baber ganj natur* unb
jvoecfgemäf 90), wogegen bte entgegengefefctegorbenmg, juerft feigen
89) „Quia nullus hominum nisi ex imperito peritus fit,
nullus autem imperitus novit, qualem se debeat praeberedocentibus, et quali vita esse docilis possit: evenit, ut Om-nibus bona magna et oeculta discere cupientibus 110 11
aperiat nisi auetoritas januam." De ord. II, 9 n. 26.
„Naturae quidem ordo i ta se habet, ut, cum a liquiddiseimus, ratio nem praecedat auetoritas." Demor. Eccles. cath. I, 2. „Et si unaquaeque diseiplina, quam-quam vilis et facilis, ut pereipi possit, doctorem aut magi-strum requirit: quid temerariae superbiae plenius
,quam
divinorum sacramentorum libros et ab iuterpretibus suis
nolle cognoscere, et incognitos volle damnare ?" De util.
cred. c. 17 u. 35; cf. c. 7 n. 17. 3ttfe unb jcbe SBiffcnfcbaft , be*
merft Äu^n a. a. SD. <S. 399 ff., beruht rcefcntlict; auf einer 33 or*
auSfefcung, bie fte als unmittelbare 3Bar)rbeit ju tractiren unb ju
refpectiren b)nt. 2)iefe 33orauöfe£ung ifi nun eittrceb'er bie unmitte Ubare unb reine £)b j ectiö ttä't felbfi: unb in biefem gratie fretft
bie SBiffenfctjaft ben 33rocef? bcS ©eificS bar, in reellem ftet) biefer aUhnffenber ©eift unmittelbar an ber ObjectiDttat felbfi errceiSt, berfclben
ityren 3nt;alt abutgermnnen, unb fte im (Singelnen fiel) jur ©rfenntnifj
gu bringen V)at; ober bie 33orau3fe£ung ift eine folct/e , in welcher bie
Dbjcctüütä't bereits in einem Serc-ujjtfctyn aufgegangen unfc bargcftelit
ifi, ift alfo felbfi ein fetjon fertiges SSeruufjtfefyn: unb in biefem
gafle fteftt bie 3Biffenfcr;aft ben 33rocefi beS ©eifieS bar, in rüelct/em ftcr;
biefer als rmffenber ©eift am ©eifie felbfi erroeifet. (Sine Sötffenfctjoft
festerer Qlrt b)at aber an einem foId)en bereits fertigen 33crintfjtfei)n für
ibre ftvenge Sß3i|"fenfc^aftlic^f'eit feine <&a)xanU; im ©egenttjetle,
je met;r
bie ©runbfage fcfyon eine geiftige diiü)cit, unb je mannigfacher biefe
gcgliebert ifi , befio üoflfommencr jfann ftet; bie auS bem $roceffe ljeröors
gefenbe QJHffcnfcIjja'ft aU foIcr)c etrbetfen. 2>arum fietjt aurt; bie ©lau«benSnuffeufcb aft, roeIci)e baS f i r cf; I i et; e fflcvuujjt
f
cl)u ju u)rer
unmittelbaren 03 r a u 3 f c jj u n g f;at , aU QBijfcufcbaft ijinffdjtlld)
fireng roiffenfcbaftlicbcr SDarfießung t)intcv feiner SSBiffcnfcbaft jurücE,
unb, roaS bie ^(,u[ofopT;ie betrifft, fo ftnb bie ©rfatyrungiüjijfenfci&aften
in i(;rcr ÜSejiebung ut t[;r im ©vunb eben baffelbc, ivaS ber ©taube
nact; feinen einzelnen QlrtiMn unb 33efiimmuugen in bem firct)iicr/cn
SBefoujjjtfifijtt für bie Geologie ifi: unmittelbare 2Bat;rt;cit, für
ivelct)c ber ttoftftä'nbigc 33
e
griff (baS 3Ötjfcu im engeren «Sinne) auS*
gemittelt roerben fotl.
90) „Unde illud exoritur, quod ab initio salagimus, nihil
— 65 —
j« iuclleu, um bann 31t glauben, eine ÜBerfefyrtfyett ijt, welche tm
©nmbe felbft ben begriff beö ©laubcnö aufgebt; benn mag manbcrcttö fielet, tum beut famt mau, ftreng genommen, ntebt fagen,
in Ecclesia catholica salubrius fieii, quam ut rationem prac-cedat auetoritas." De mor. Eccles. cathol. I, 25 n. 47.
„Quae potest esse via salubrior, quam idoneum primoiieri pereipiendae veritatis, adhibendo äs fidem', quae adpraecolendum et ad praecurandum animum sunt divinitus
constituta?" De util. cred. c. 10 n. 24. „Recte igitur catho-licae diseiplinae majestate institutum est, ut accedenti-bus ad religionem fides persuadeatur ante omnia." Ib. c.
13 n. 29. 3)en in ber neueren ßeit Oon kernte 3 beliebten, aber
Dom apoftotifct)en @tut)le nichts weniger als belobten umgefetjrten
5Bcg, Dom Sßiffen jum ©lauben Dor$ufct)reiten, alfo nichts $u glauben,
beoor man rtic^t ein SBtffen baoon r)at, t)atten fct)on bie STOanicl)äet
fltt) oorgefe|t, unb unter roeiblicr)em £o3fcr)tmpfen auf ben ©elftem
jroang in ber ?att)olifct)en Äircbe öon fiel) gerühmt, „se autemnulluni premeie ad fidem, nisi prius discussa et enodataveritate." Ib. c. 1 n. 2. S)a6 fc^meidjelt atterbingS beut menfet) 5
lieben 4?ocr)mutf;e feb)r , unb baS locfte aua) ben jungen , feurigen
^tuguftinuö jur (Secte ber Sftanicbäer. „Nosti enim, Honorate,non aliam ob causam nos in tales liomines ineidisse.— Quis non his pollicitationibus illiceretur, praesertimadolescentis animus cupidus veii , etiam nonnullorum in
schola doctorum hominum disputationibus superbus et gar-rulus: qualem rae tunc illi inveheriintj spernentem scilicet
quasi aniles fabulas, et ab eis promissum, apertum et
sincerum verum tenere atque haurire cupientem?" L. c.
5ltlein Oom ßroeifel an ber 5ßa^rr)ett, bemerft >§ offmann a. a.D.<2>. 12, gibt eS feinen continuitlidjen Vtebergang jur Gstfenntnifi ber
2Öar)rbeit; benn ber ßiv-eifet ift negatioer Statur. £>cr pure ßroeifel
ift ber Sob jebe3 ©trebenö. 9Ber nad) etroaS fireben roifl, mufj juöor
glauben, baf? eä ift; -ftiemanb, fagt Qlugufiinuö fetjr gut, ftrebt
nact; ber SBeiStjeit, eö fet) benn, er glaubt guoor, bajj jte ijt. Unb fo
ijt e3 auet) mit ber Oteligion;„si nihil nie credere jubet (sc.
ille haereticus) : hanc ipsam verum religionem ullam in
rebus humanis esse non credo; quam cum esse noncredo, non quae ro." Ib. c. 14 n. 30. 2öet baljer Oom ßroei=
fei alä folgern au3get)t, fann nie jum ©tauben felbft unb nie ju
ber ir)m cigentr)ümlicbcn 2ßar)rb)eit unb ®erotßf)eit kommen, unb roenn
er baju fommt, fo ijt er dm in £öar;rr)ett nict)t Dorn ßroeifel aug=
gegangen, fonbern fein ganjer 93rocefü roar nur eine (Spiegelfechterei,
roorin er ben ßroeifel ftmulirte, im ^intergrunbe aber ba3 , auf roa§ er
tyinauöfommen rooöte, fa)on t>orr)inein ftiHfct)roeigenb butd) ©lauben
ponirt t)atte.
©angauf, f;. 3lugu|Knü8 met. jpftj^olug. 5
— 66 —
baf man'6 erft glaubt 91). @3 tft aber ber ©taube als göttlicr/e
@e|ung, üerbunben mit ber Sßtlien^uftimmung , im ©ubjecte
afynliti) einer (Smpfä'ngnif , unb gleicr/rme nad) biefer bfe %W$fyt
jtd) auSgeftaftet, unb barauf burcr) bie ©eburt an ba6 £age3licl)t
tritt: fo tft aucr) nact) vorgegangenem inneren ©ntnntffartgöpro*
ceffe bie grucf)t be3 ©laubene baö SSerftänbnif 92),
91) „Videtis ergo, Fratrcs, quantum sint perversi et
properando vitiosi, qui tanquam immaturi conceptus ante
ortum quaerunt abortum, qui nobis dicunt: „„Quid nie jubes
credere, quod non video? Videam aliquid, ut credam. Jubescredere, dum non videam; ego videre volo, et videndocredere, non audiendo."" Dicat Propheta: Nisi cre-
dideritis, non intelligetis, Adscendere vis, et gradus ob-livisceris. Utique perverse. homo, si jam tibi pos-sem ostendere, quod videres, non hortarer, utcrederes." Serm. 126 de Scriptur. n. 2. „Et nescio,utrum cred ere dicendus sit quisque quod videt.""Tract. 79 in Ev. Joan. n. 1; cf. de util. cred. c. 16 n. 34.
Saturn erflärt eg auc^ bitter (®c(tt). b. $t)ilof. VII 3$. ©. 412)gegen Qlbälarb'3 @0)iboletlj „per intellectum ad fidem b. I). umgum ®laubm ju kommen, muß man burd) ba3 2Biffen ^inburcfyge*
|en /' aU eine „SBibcrftnnigfcit bes> ©ebanfeng felbft," bafj ba3, too=
i?on man bereits bie ^ötjere (Srfotntnijj tyat, noct; beS nicbern ©lau*
beug bebütfen fönnte. — SBotyl fpicgclt jlc^ im SDBiffen ber ©taube
nad), inbem jene! auf biefen aU auf feinen Slnfang&punr't fld) fietä
jutücffü^tt, unb in biefer SSejictjung fagt aud? Qluguftinul (deutil. cred. c. 11 n. 25): „Intelligens omnis etiam credit;""
allein babutd) imrb'bag SBiffen ntct)t jum@lauben gemacht, ba gmifdjen
beiben feine Sbentitctt befielt. „Non omnis, qui credit, intelligit."
92) „Fiunt ergo inchoationes quaedam fidei,
conceptionibus similes; non tarnen solum concipi, sedetiam nasci opus est, ut ad vitam perveniatur aeternam."De divers, quaest. ad Simplic. I, qu. 2 n. 2. „Numquidergo audire nos voluit verbum suum, et intelligere noluit?
Quandoquidem si in audiendo et credendo vita aeternaest j multo magis ia intelligendo. Sed gradus pictatis
est fides , fidei fructus intellec tus." Tract. 22 in
Ev. Joan. n. 2. 2)at;er ifl im ©tauben aud? eine Ucbcrjcugung,
unb „alte Uebergeugung," fagt ©ünttjer ($orfd)u!e u. I Qlbtl;.
<S. 71) „fcfct eine Beugung fcorauS, unb tft felbft nicfytä Q(nbere3,
all eine ibeetle D^cconftruction beg reell ©egebcnen unb ©ejeugten."
„Slfleäunfi," fagt ©Delling (SKctyobcbeS acabem. ©tubtumö, ©tutig.
unb Xüb. 1830, <ö. 65) „T;at eine ©eitc, üon ber fie burd; fernen er*
roorben rcirb, $)te ®d;eu Uqx formen unb angeblichen 6d;ranfen ber*
— 67 —
tm'b e8 t'ft \9bWfyx M$k fetter, baß bcr Dfötyty ba^emge,
nmö er öorerfl im ©lanben fcftf>ä(t, nacr) ltnb naef) je uaef) bem
?Jiaa|k fetner ^affun^öfraft and) im Std)te ber äkrmmft fdjauej
beim fcajAi fyat ffym ja ©Dil bte SBermmft gegeben, btefeö fofilufye
Vermögen, baö if>it fo luefentlfd) dou ben Spieren itnterfcr)etbet,
nnb fo fyoef) über bt'efefben ergebt 93). (Sitte Sßernadytäfh'gitng
felbcn ift Die @rt)eu vor bcr JTnnft in bcr 9Bijfenfd)aft. Qlber nicfyt
in bcr gegebenen nnb befonbern fform, bte mir gelernt feijn fann,
fonbern in eigenU)ümlid)cr, fclbfl gebübeter, ben gegebenen (Stoff
reprobneiren, ooflcnbct aud) evft ba3 Qütfncfymen felbfh Semen ift nur
negative 33cbingung, h)aT)re-3ntn3fnöcer>tion ntct)t or)ne innereSSertuanblnng in fid) felbft möglich."
93) „Si a nie vc\ a quolibet doctore non irrationabi-
liter flagitas, ut, quod credis intelligas: corrige definitio-
nem tuain, non ut fidem respuas, sed ut ea, quae fideifirmitate jani tenes, etiam rationis luce conspi-c i a s. A b s i t naraque, u t hoc in n o b i s D c u s ode-rit, i'n quo nos reliquis animanti bus excell entio-res creavit. Propterea monet Apostolus Petrus, paratos
nos esse debere ad responsionem omni poscenti nos ratio-
nem de fide et spe noslra. Si autem jam fidelis ra-
tiouem poscat, ut, quod credit, intelligat,, capacitase j u s i n t u e n d a est, ut secundnm e am r a t i o n e r e d-dita sumat fidei suae qua n tarn potest in teili-
ge ntiam; majorem, si plus capit; minorem, si minus:
dum tarnen, quousque ad plenitudinem cognitionis per-fectionemque perveniat, ab itinerc iidei non recedat."
Ep. 120 ad Consent, n. 2—4. „Magnam spem Dominus Je-sus dedit dicendo^ Quaerite et invenie tis. — — Analiud eos Dominus, quam sapientiam quaerere volebat,
quando eos inventuros, si quaererent, prourittebat?" Enar-rat. in Ps. 118 serm. 29 n. 1. „Non ergo exigit Densintellectum de equo et mulo, sed hominibus dicit,
Nolite esse sicut equus et mulus, quibus non est intellectus.
Hoc ergo dicit Deus, Non exigo partieipationem sapientiae
meae ab eis, quae non feci ad imaginem meam, sed ubifeci, in de exigo, et usum ejus rei postulo,quamdonavi." Enarrat. in Ps. 103 serm. 4 n. 2. Qlud) ber Jjeil.
SInfelm, njelc^cn man, hne CRirner (®efd). ber $f)iIof. II 33b.
®. 18)fagt, „ntd)t unbillig ben jinetten Qlugufrm nannte/' Bejtid?*
ttget in feiner @cr)rift Cur Deus homo, lib. I, c. 2 btejenigen ber
üftacfyläfjtg?cit , roelcr)e Beim ©laxtben fielen Bleiben, nnb n'idjt jur
Söiffenfcfyaft beö ©laubcnS fortgeben : „Sicut rectus ordo exigit,
ut profunda christianae fidei credamus, priusquam ea prae-
5 *
— 68 —
beS SBerftänbm'ffeö fefct ben in fernem SBefen irnb tn feiner SBeftütu
sumamus ratione discutere: ita negligentia mihi vide-tur, si, postquam confirmati sumus in fide, nonstudemus, quod crediraus, intelligere." Snöbefon*
bete trifft ba0 biejenigen, roeldje berufen ftnb , £icb,t unb <Satj ber (Srbe
gu fefyn. (§;ö mujj grcar jcber (£r)rift in ber ©ftenntnif ber cr/riftlicr)en
SBar)rr)eit roact)fen; benn barin beftefjt ja eben, um mit ©tauben-maier a. a. £X @. 112 gu rcben, bie ©ubjectiöttung ober 3nbt»otbualifirung bcö götttid) ©egcbencn; er fubjectioirt ober tnbiöibua*
liflrt eg aber nur baburct) , bafj er eS lebt, unb aus biefem Seben felbjt
entrotcfelt f&ff eine ©rfenutniji , roeldje im 23crgleicr/e mit ber bloö be*
griffliefen , abfiracten, formalen eine intenjtü lebenbige , concrete, reale
unb bie eigentlich befeligcnbe ift. 9iuf biefeö 93erfta'nbnif? roetfet auet)
(St)ttftu3 {;in in ben SBorten : „2Ber meine £er)re t}at unb fte tr)ut,
ber roirb fer)en, bafj fle au 3 ©ottifl;" in biefem auö ber fubjeeti«
oen 93etr)ätigung erroacbjenben 2>erfta'nbniffe ju rcacfyfen ijtSebem gleicr)=
fetjt $flicr/t , unb nur buret; biefe 93ett)ätigung roirb ber objeetiü feine
Sßafjrb/it, ©eroifib/it unb Buöerlä'ßigfeit fct)on in feinem 9öortc fides
(quia fit, quod dicitur) auSbrücfenbe ©laubc am ©ubjeete felbfi
jur lebenbigen 2Bar}tt;eit ausgeprägt, ober fubjectiü roaljr gemaef/t, roie
b;nn auet; baffelbe SBori fides, nacr) QlugufHn'3 ©rHärung , in fei»
ner 3«fammenfe|ung bie fubjectiöe 93etr)ätigung (hm fo roo^I funb
gibt: „Duae syllabae sonant, cum dicitur iides; prima syllaba
est a facto, seeunda a dicto. Interrogo ergo te, utrum cre-
das? Dicis, Credo, Fac, quod dicis, et fides est."Serm. 49 de Script, n. 2 ; cf. de mendacio c. 20 n. 41
j
Tract. 50 in Ev. Joan. n. 6. Qiffein baö eigentlich rmffenfd)aftlicr)e
b. b,. aflfeitig begrifffier; vermittelte ffiiffen fann nicf;t Sebcm jur $fltcr/t
gemacht roerben, unb in biefer 33ejiet)ung gibt e3 immer 33iete unb mufeö immer 33icle geben , roetcr/e in geroiffer Unmüiibigfeit ftet)en , unbib}ren äufjeten <§alt an benjenigen b)aben, roelc^e bie QBiffenfct)aft ju
üjrem Berufe r)aben. „Verum," fagt QtugufttnuS ep. 118 adDiosc. n. 33 ,
„illa rectissima disciplina est, in arcem fidei
quam maxime reeipi inlirmos , ut pro eis jam tutissime po-sitis fortissima ratione pugnetur." ©olcr/c, fagt £eib nt|$ 1. c.
§. 40, foften um bie (Sinrcürfe ftc^> nict)t fümmern, fonbern an ben
pofitiüen 33erocifcn fefifyalten , unb rociben fie bennod) Von (Sinroürfen
geplagt, fo füllen fle U;ren @cift baoon ab^enben, unb itjre QBipbegicrbe
©ott jum £>pfer bringen. (2)iep erinnert an baö , tvaS XacituSinfeiner Germania cap. 34 fagt: ,,Sanctius ac reverentius visumde actis deorum credere, quam scire."j 5lnbcrfeitö, bemerft ber
große S^anu ineiter, fott man aber auet) folcljen, nicict;e in ityrem
©fauben nict)t feft genug gegrünbet flnb, nid)t felbfi erfr noct/ mit ßroei*
fein unb ©inreürfen beifommen, bie i(;ncn nur jum Q3erberben gereichen,
©egen (Jinrtuirfe, rcelct/e aUgemcin verbreitet ftnb, unb barum bem
— 69 —
rmmg fo ttfyafotneii Sftcnfdjcn auf bte (Stufe ber fcermmftfofeit
Slu'ere Ijexah <J4).
2(nö all' bem erfyettet btö jitr (Stoibenj, bafi Shtguftuutö tu reh'^
gjofen , nue tu aubcru 5)tugcu, beu fog. ^Iöf)(ergfau6en entfcfctebett
»erivtrft93
). (£r null tu 9tt(em beu üöerrnrnftgebraud), ein felbfo
minbct ©cfcUbcten nfctjt UetBota.cn bleiben, Jjatte man ja ntcfjit mit ber
Sßibcrlcgung jututf, gleid? aU roä'rc folcfye nidjt möglidj; fonbern |a'nb*
fyafce bicfc alö ©egcnmtttel. „Cetcrum necessc non est," lauten
jDIc QBotte beS lumtgldcfyttcfyctt SPtannef felber , „theologicis hiscediscussionibus vacare quemlibet, atque homines, quorumconditio investigationes istas exactas respuit, missa ob-jectionum cura, fidei documentis debent esse contenti; et
si forte illorum animus validissima quadam objectione pul-sarctur, licebit inde mentem avertere, Deoque suam curiosi-
tatem in sacrificium offene. Dum enim de veritate certi
sumus , ne audire quidem objectiones tenemur. Et quiapluriniorum iides infirma parumque radicata est, ut peri-
culosa istiusmodi tentamenta sustinere nequeat, arbitror,
illis offerenda non esse, quae ipsis possent esse exitio, aut,
si eos celare non licet , quae nimis vulgata sunt, addendumveneno antidotum, hoc est curandum, ut solutio objectioni
jungatur, minime vero eam tamquam impossibilem amoven-dam esse."
94) „Ergo intelligimus, habere nos aliquid, ubi imago
Dei est, mentem scilicef atque rationem. Ipsa mens invo-cabat lucem Dei et veritatem Dei. Ipsa est, qua capimusjustum et injustum; ipsa est, qua discernimus verum a falsoj
ipsa est, quae vocatur intellectus, quo intellectu carent be-stiae; quem intellectum quisquis in se negligit,et postponit ceteris, et ita abjicit, quasi nonhabeat: audit exPsalm o, Noliteessesicutequuset mulus, quibus non est intellectus." Enarrat.
in Ps. 42 n. 6. „Quod equo natura est, homini crimen est."
Enarrat. in Ps. 103 serm. 4 n. 2.
95) „Ab'sit, inquam, ut ideo credamus, ne ra-
tionem accipiamus sive quaeramus." Ep. 120 adConsent, n. 3. „Si ergo, utrum sit Deus, satis esse existi-
mas,quod nontemeretantis viris credendum esse
judicavimus; cur non, quaeso te, de iis quoque rebus,
quas tanquam incertas et plane incognitas quaerere insti-
tuimus, similiter putas eorundem virorum auctoritatisie ess e credendum, ut de investigatio ne earumnihil amplius laboremus? . . . Sed nos id, quod credi-
mus, nosse et intelligere cupimus." De lib. arb. II, 2 n. 5.
m.
— 70 —
tljätfgeg ftorfdjenj beim baS SBtffm unb bte 2ßet£t)eft rootfen er*
rangen feim 96)j aber eben fo befttmmt nimmt er, \w ttrir gefeiert
f)aben, ben ©tauben mit unter bte ©nmblage beö 2Biffen$ auf 97).
96) „Si studeant sapientiac, sipetant, si quaerant, si
pulsent, possunt pervenire ad ejus participationem; nonenim naturae, se d negligentiae denegatur." Enar-rat. in Ps. 103 scrm. 4 n. 3. „Ne sis ingratus ei, qui te fecit
videre , unde possis crcdere, quod nondum potes videre.
Dedit tibi oculos in corpore, rationem in corde ; excitarationem cordis, er ige interiorem h abitat oreminteriorum oculorum tuorum Non oculi vident,
sed quidam per oculos videt ; crige illum, excita illurn
Non enim dcnegatum est tibi: rationale animal te Deus fecit
praeposuit te pecoribus, ad imagincm suam te formavit
Siccine uti Ulis debes, ut pecus, tantum ut videas, quid ad-das ventri, non menti'? Er ige ergo rationalem ad-spectum, utere oculis ut homo, intende coelum et terrametc." Serm. 126 de Scriptur. n. 3. „Scicntia, ait Apo-stolus, inflat. Quid ergo? Scientiam fugere dcbetis, et
elecluri estis, nihil scire potius, quam inflari? Ut quidvobis loquimur, si melior est ignorantia, quam scientia?
Ut quid vobis disputanius? Ut quid ista distinguimus? ....Amate scientiam, sed anteponite caiitatem." Serm.354 de divers, n. 6.
97) „3m ©lauben beginnt ailtd Semen fefbfi bcr gemeinflen £>inge,
auf bem ©tauben beS Semenben an ben Setter beruht afle Sßitffamfeit
beS Unterrichtet, alle 93ilbung unb @r$iet)ung , unb iiüe bte inbivibuclle,
fo mufj auefy bte allgemeine Vernunft lernen , bte übrigen 5)tnge öon
folgen, bte fte kennen, bte göttlichen oon ©ott." o. üDrety a. a. O.@. 399. 3)em 2lugufitnu3 als tiefem SPtenfcr;enfenner Ifi nict;t ent*
gangen, bajj unter benjenigen , roelcbe nicr)t burrt) ben ©lauben jumäßiffcn / fonbem umgef el)rt buret) ba3 2Bi|jcn jum ®ia\\bcn gelangen
wollen , mitunter einige von einem löblichen Q3erocggrunbc fiel; gu bte*
fer oerfet)rten 5(nftrt)t beftimmen taffen , nä'mlirt) Von bcr ©cfyeu cor bemSteinen, ruetebeö, itüe mau befenuen muß, eine (sdjmacl) unb eine große
@rbännlict)fett ifi; allein folct)e macl)t er fcl)r gut barauf aufmcrt'fam,
baß fte ben begriff be3 ©taubcnS mit bem be3 SDlctncnä ibentifkiren , ba
bort) beibe 93cgriffc t)lmmelrocit von einanber vcrfdnVben ftnb. ©3 ift
bort) gerotß etroaö ganj Q3erfcl;icbeneS : $u roä't}nen, man b)abc
ein SÖiffen, roo man in ÖBat)rt)eit folä)c3 uidjit $nt, roie
baö im deinen bcrftallift; unb — $u Riffen, baß man vonetroaä nort) fein SBiffen fyabc, roaS firt) aber mirb jumSBiffen bringen laffen, unb barum oorerft auf 2lucto-ritätägrunb angenommen unb feftgcl;attcn lv i r b , Iva 3
ba$ (£t}ara?tcrtftifum be3 ©tau ben 3 ifi. 3m Weinen liegt Sntyum,
— 71 —
SSfttt 9ied)t erFteirt er cö afö fctBft ber SBermmft gemäß, baß ber
tpkuN ber S3crmmft &diähge$ti; wofür bann baö äkrftäubuij}
alö 2oI;n folgt^ aber feinem pfyd)ologifrt)en Stfefblttfe tfi eö
nicr)t minber Flar, baß aueT) bem ÖHauOcn fclbft fcr)on ein $erftätü>
m'fi öotauSgerjt, bort roeldjem an$ ber ©ei'ft in (einer fortfebrei*
IfD^mt ©utvutcflintg nnb unter gortltdjet Vermittlung mc&r unb
mcfor in ba3 £)Bject bcö ©laitocnö einbringt, unb in immer tieferer
(Srfemttmß beffelbcn v-orioärtö fcr)rcttet "), roenu auch nicht taljin
boS Steinen tviberftreitet ber 23cjtimmung bc3 2)tenfcr)cn unb ift ntgfcict)
eine Oucfte bcS ©fol^eä; aber ben ©tauben treffen fofcfce 35efct)ulbigun*
gen utcfyt, unb im ©lauBen IjaBen fie batycr au er) fotetje nidjt ju fürchten.
QUtgujtin'3 SBorte fcIBcr lauten: „Nam qui dieunt, nihil esse cre-dendum, nisi quod seimus, id unum cavent nomen opina-tionis, quod fatendum est turpe ac miserrimum ; sed si dili-
genter considerent, plurimum Interesse, utrum se scire quis
putet, an, quod nescire se intelligit, credat aliqua auc-toritate commotus : profecto erroris et inhumanitatis atquesuperbiae crimen vitabit. u De util. cred. c. 11 n. 25.
98J „Ut ergo in quibusdam rebus ad doctrinani saluta-
rem pertinentibus,quas ratioue nondum pereipere valemus,
sed aliquando valebimus, Fides praecedat rationem,qua cor mnndetur, ut magnae rationis capiat et perferat
lucem: hoc utique rationis est." Ep. 120 ad Consent,n. 3. „In tellec tus merces est fidei." Tract. 29 in Ev.Joan. n. 6. iSft e§ alfo Vernünftig, ju glauBen, fo liegt bem Unglauben
immer aud) Unvernunft ut ©runbe. Tlan pergletct/e BierüBer 4? off*mann a. a. £>. <S. 11.
")„Nec quisquam, qui non intelligit, discit."De lib. arb. I, 1 n. 3. „Ex eo quod vides, c.re das, quodnon vides." Serm. 126 de Scriptur. n. 3. „Quamvis enim,
nisi aliquid intelligat, nemo possit crcd'ere in
Deum : tarnen ipsa fide, qua credit, sauatur, ut intelligat am-pliora Profi cit ergo n oster intellectus adintelligenda, quae credat, et fides proficit ad cre-denda, quae intelligat: et eadem ipsa ut magis magisqueintelligantur, in ipso intellectu proficit mens. Sedhoc non fit propriis tanquam naturalibus viribus, sedDeoadjuvante atque donante." Enarrat. in Ps. 118 serm.
18 n. 3. „3)a3, \va§ bie QSctnunft nicfyt gleich Qtnfangg Begreift, unbbem ßfoeefe ber Offenbarung gemd'fj nict;t fogleicr) Begreifen fott, ba§
iji für fie bag ©efjeimntjj. 3)iefj alfo ift ntcr)t Gsttoaä, tvaß feiner Statur
unb 33eftimmung nacr) bem SftenfcBcn ettng unoerftanben unb unbegriffen
feierten foft, fonbern (Stttag, iroä er nur je|t, rco e£ iBm mitgeteilt
Wirb, nicr)t Verfielt unb nicr)t Begreift, tvaS ir)m aBer im Sortgange ber
— 72 —
gelangt, baf ber ©taube eigentlich im Sßiffen aufgebt; benn bie
fjienieben öom ©tauben eingeleitete ©rfenntmf erhält felbft erft
ifyre SSoltenbung, wenn nad) biefem Seitleben ber ©taube in baö
reine (Schauen übergebt 10 °). 2)ajj in biefem ßeitleben bie 9tten*
3eitcn itnb feiner rctigiöfen (Sntnücftung , unter ©ottel Geltung , immer
i>erftänbtid)er unb Begreiflicher rc erben fannunb fott." ö. 2)rcty a. a. O.€>. 298. 2Me gegenfeitigc Scbingung greiften ©tauben unb SBiffen
brücft ©untrer (Si.)bia, }u)itof. Xafcr,enbucr/ ic. SBien 1849 ©. 115)
turgfo«usi: „2)et äftenfd) glaubt, u?eil er ruet^ , unb tseijj, roeil er
glaubt." „D7ix 7TQoyiyviooy.O[.isvo)v de näoa didccG'/.ccXia"
, fagt
Qlrifiotelel a. a. 0.10°) £>af ber ©taube tjinieben fid) nict)t »öttig in ein SÖiffen
tyerroanbcln unb gteicr/fam or)ne Otefi in biefem auftöfen laffc, liegt in
fotgenben ^Borten au3gefprod)cn: „Sumat fidei suae qu an tarn
po test intelligentiam; maj o rem, si plus capit; mino-r e m, si minus : dum tarnen
,quousque adplenitudinem
cognitionis perfectionemque perveniat, ab iti-
nere fidei non recedat." Ep. 120 ad Consent, n. 4. 3Me
gf-üfle ber (SrJenntnip aber unb bie 23ottenbung überhaupt tritt erft nad)
biefem Scben ein: ^Certa enim fides uteunque inchoatcognitiouem; cognitio vero certa non perficietur,nisipost hanc vi tarn, cum videbimus facie ad fadem.""
De Trin. IX, 1. „In toto quippe i. e. in plena perfeclione
requies, in parte autem labor. Idco laboramus, quamdiu exparte seimus, sed cum venerit, quod perfeclum est: quodex parte est, evacuabitur." De Civ. Dei XI
_, 31. Ser ©runbaber, njarum in bem SCBiffcn, gu roetd)cm fid) ber ©taube entfaltet, ber
©taube felbji nict)t aufgebt, fo lange ber Sftenfd) in biefem Belleben
»reitet, — liegt barin, baf? „baS , ir-aS," um mit (Sfcr;enmafyet
a. a. 0. §. 143 gu reben, „im ©tauben unmittelbar geroip, aber prä'bf«
cattoö ift, unb buret) ba3 SBiffen nun, nid)t feiner Gmfteng nad), fon=
bern feinem 5ßertt;e unb feinen @igenfd)aften nad; befiimmt roirb,"
aud) inforoeit c3 geroujüt ttirb , in feinem tiefften ©nmbe unb in feiner
göttlichen Unmittelbarkeit nicr)t aufbort, ein ©taubcnlobjcct gu fet/n,
ber ©taube alfo, roie <3 tauben mai er a. a. O. <S. 82 fagt, „balbleibcnbe ftunbament bei 5ßiffenl" iji. 2)arum fagt aud)
jtu^tt a. a 0. @. 389 fcon ben nuffenfd)aftfid)en (2d)otafiifcrn fct)t
ft)ar)r: „Smmer baoon aug geb)enb, baf ber ©taube baö ©rjie unb £e|tc
unb bie tiefjie SGBurget beS SBiffenl fety, firebten ftc forn ©lauben gum5Bijfen unb im Sßiffen reieberum biö gu beffen ©rengen, b. i. gum @tau=ben üorgubringcn." Gr fclbft füt)tt <§. 398 bal 3)ogma ber Xrinita't aUSBcifpiet an, infofern über biefel eine roi|fenfd)aftIid)e 53crfiänbigung,
namenttid) aud) burd) 9(ufnar)me atter anbern fitt(id)cn unb rcligiöfen
SBa^rtjciten, all ber gerfireuten unb gebrochenen «Straften beS einen
— 73 —
fd)en fd)on in alt' t!)reit irbifd)en 93 erl)ältniffcu 31t einanber gegen*
fettig an ben ©tauben aitgcivtcfcn fttib , itnb biefer ©fa«6e für il)re
trbtfcfye Scbenögcmcinfdjaft ein fofd) abfohttcö ©ebiirfm'fj ift, bafl,
röeifit er je aitö ber 9)?cirfd)r)cit Vcrfcf)u)inbcu Fönute, bie menfcf/tidje
©efellfdjaft felbft aitcr) gcrabejii ob ber eiuretpenben grenjentofen
Unorbmmg unb Sßcrnnrrtmg nicfjt met;r fortbefteljen konnte.: baö
tag einem SKarute, ix>te Stitgufttuitö , ber nfdjt btoS in baS innere
Scben beS ©eifteö bie tieften 33 Hefe getarnt, fonbern and) im auf*
feren Seben auf erorbentu'cf) tfiele (Srfafynmgcn gemacht fyat, «nb ge*
rabe in btefer 23c3ter)itng als SSifdjof gemacht I)at, als melier er
nacr) ber ©eroofynfyeit ber bamaligen 3ett auet) bie trbifcf)en Jpänbet,
klagen unb ©treittgfeiten unter feinen ©laubigen aufjuner)men ,$u
orbnen unb ju fdjltdjten l)atte, in feiner ganzen tiefen ©ebeutfamfett
i>or Sutgen. @r unterließ bafyer auet) nidjt, barau£, bajj be$ Säften*
fd)en mcbereö, xrbtfcfjcö , auf 3eit unb 9?aum befcr)ränfteö Meu3*Setfyättnifi fct)on fcr)ted)terbmg3 unb unroanbelbar, roenn anberö
bie menfd)(icr)e ©efeltfcfyaft befielen foft, auf ©tauben gegrünbet ift,
bie Folgerung ju jiefjen, bajji baS fyöfyere, überfrbifdje, über Seit
unb 9taum fymau8retdjenbeSe&eu6mr)attmjji beffelben, bie ^Religion,
noc^ um fo notfyroenbiger ben ©tauben ju feiner ©runbtage traben
muffe 10i). 2)te tt>ar)re Religion muf bafyer auf fefter Sfuctorttät
etoigen Sicfyteä, fcetoerfffru'iget to erben fann, unb fä^rt bann fort: „3fi
aber btcfeS gefct?et;en , fo fict;t bie 2Bar)rT;eit ber Xrinitä't nict)t mct;r
auf ber erften @tufc ber Umnittetbarfeit beS ©taubenS , als eine fuf>*
jeetbe unb cmpirifct)c $?ojItion , fonbern at§ allgemeiner unb objeeri*
Ocr fpcculatiöer Segriff , c^ne behalt» auet) nur einen Qlugcnblid: auf*
gehört ju b^aben, in 33ejug auf SJßa^r^cit unb ©enuftjeit ein rein Wn=mittelbares ju feim."
101) „Nam in alio vitae actu, prorsus ncscio
,quo pacto
possit homo nihil credere." De util. cred. c. 1 1 n. 25. „Siauferatur haec fides de rebus humanis, quis non at-
tendat,quanta eaium perturbatio et quam horrenda
confusio subsequatur? 97un ge^t er fpeciett in bie §reunb=
fdjaftö*, Familien* unb 9?ern?anbtfc^aftg-^erpltniffe ein , unb jcigt auf
eine, rote bitter ©efdj. b. $f;Uof. VI S$i @. 257 gefielt, „fe^r ein*
bringlictje Sßeife," tretcfyeS bie gerflörenbe SBirfung beS ©nmbfafccS„Quod non video , credere non debeo," in aU biefen 5? erhält»
niffen fefyn ttürbe, ttenn er je ing Seben eingeführt Serben fönnte, unb
f^liefl bann : Non credentibus nobis, quae videre non pos-sumus, ipsa humana s ocietas, concordia pereunte,non st ab it." De fide rer., quae non vid. c. 2 n. 4. „Multa
— 74 —
Berufen 102). SltteS aus bem Semen fyeröorgetyenbe (Srfennen
possunt afferri, quibus ostendatur, nihil omnino hu-man ae societatis incolume remanere, si nihil cre-
dere statueriinus, quod non possumus tenere pereeptum."De util. cred. c. 12 n 26; cf. Confess. VI, 5 n. 7.
„Si ergo non credentibus nobis, quae videre non pos-sumus, ipsa humana societas , concordia pereunte, nonstabit: quanto magis est fides, quamvis quae non vi-
dentur, rebus adhibenda divinis? Quae si non adhi-beatur, non amicitia quorumlibet hominum, sed ipsa summareligio violatur, ut summa miseria consequatur." De fide
rer.,quae non vid. c. 3 u, 4.
102j „Vera religio, nisi credantur ea, quae quisque
postca, si se bene gesserit dignusque fuerit, assequatur at-
que pereipiat, et omnino sine quod am gravi auc-toritatis imperio iniri recte nullo pacto potest."De util. cred. c. 9 n. 21. ,,9?acr) bem allgemeinen Urteile/' te*
merft 0. 3)refy a. a. SD. ®, 302, „fct)abet bem grünblict/en SDenfen unb
Semen nichts fo fer)t , aU ber 2Sar)n beg Sernenben , er triffe feiern,
trag er bod) nid)t roefjj." 2)arum fpridjt au et) ©Delling (SÄet^obe
beS acab. @tub. u, @. 61) öon einer „unumgänglichen Sftoirjtrcnbtgfcit
ber ©cfangenncljmung unb (SrgeBung beS 3Billen6 unter ben ©eljorfam
beS Serneng in allen 2öiffen.fd)nften," unb ba rann man tro^l fragen,
fovbcrt bie DffenBarungSletjre nicr)t mit noct) größerem SRed^te foldje
©efangengeBuug? •— @3 tft aber, bemerft ö. 3) refy ^terüter , „bie @e=
fangenncfymung bcS 33erftanbeS , rote e3 bie ©djrtft auöbrücft, nict)t,
trie e§ fcfycincn lönnte , eine ©eroalttr)at fcon @ette ber Offenbarung,
fonbern ein Qlct ber 5t*eif)eit $on ber Vernunft, jtrar motioirt burd)
baö 33enntfjtfet)n feiner Stfottyroenbigfelt, aber auclj bfcfeö 39eroußtfefyn tft
bie Xf)at ber Vernunft, treibe Ijierin, rote in allem ttebrtgen , traä
fle nad) ir)rem 93erouf tfefyn aU ettraö 9(0tr)rücnbigeg mit Srcir/eit tr)ut,
nur it)x eigenes ©efe| an fiel) oofljtel)t." 3)iefer ©eletjrte füfjrt nuntreiter au6, bafj biefe ©efangenner)mung nict/t nur fein aufgeben ber
Vernunft, fonbern nid)t einmal eine 93efd;rä'nntng ber Q3ernunfttr)a'tig*
feit in ben it)r offenen 9iidjtungcn tft, unb Beruft ftd) bann auf bie
Qleufjcrung etneö SföanneS, ber bafür bel'annt ifi, baf er fonfi nief/t
geneigt roar, feinen Q3erftanb gefangen ju geben, nämlid) Seffing,roeldjcr (äßcrle 33b. 24 ®. 20) in feinen Bemerkungen gegen ben 2frag=
mentiften unb bie Geologen feiner 3eit fagt: „Sine getriffc ©cfangen*
nct)inung ber Vernunft unter ben @er)orfam beä ©laubenö beruhet auf
bem trefentlidjen begriffe einer Offenbarung. Ober üielmctjr, — benn
baö $Bort ©cfangcnnet)mung fdjrinet ©eroaltfamfeit auf ber einen , unb
QBiberftrcbcn auf ber anbern €>citc ansteigen , bie Vernunft gibt ftcf)
gefangen; it)re Grgcbuttg ifi nidjtö a(ö bad 3?efcnntnif? ib)rer ©renken,
fobalb fle üon ber SBirfltdpfeit ber Offenbarung ocvftd)ert ifh 2Mefj atfo,
— 75 —
grüubet ftd) auf aivct ftaetorcn, auf bte 91 u et ort tat utib
auf bt'e Vernunft; erftcrer verbanft mau baö, umö mau glaubt
j
letzterer M Sßiffcu.; betbc aber ftcfyen tu bem 53crl)ciitntffe 51t
cinauber, baß ber 9ittetorität3glaube tut ©rfenutnißproceffe ber
3ett naer) tiQT><m$tf)tv, für jtd) felber aber, b. f). fd)on für ferne
Sßftgft'#M t'm ©ttbjeete bte äJcrmmft als SSermögeu üxivavtQä
fet^t103
),* beuu ittc würbe er auet) mir glauben tonnen, roenn
ttnu ntdjt bte Vernunft baju emroofynete 104).
<Bo ber große Slix et) cnlefyrer ', tu folcfr/er Sßet'fe Ijat er ba$ 93er=
l)Ältm'jj jimfdjjeit ©tauben ttttb SBtffen, jim'fdjen Vernunft unb
Offenbarung bereits aufgefaßt uub bargelegt, fo tief uttb ftar, fo
rtcr/ttg uub erfer/öpfenb befitmmt, baß eS ber 2ßtffenfd)aft beS
19. Safyrtninberts fd)it>er l)ält, bem ganjen SSertjältutffe tu ber
23efttmmttng ctue etgentttcr) neue (Seite abjugerötnnen, ja mau inet*
mcl)r öott jenem fagett muß, baß er, rote er etnft ber 2el)rer beS
4. uub 5. unb aller fotgenben SaBjtutnberte roar, fo ber 6ad)e
uact) l)ferm unb tu gar Stetem Ruberen eben fo n>or)t ttoer) ein
biefj ifi bet Soften, in roetdjem man flcr; fcr;Ie.1 terbingö behaupten
mufj; unb cö oerrnttj entroeber armfelige Gitelteit, wenn man ftcfy
burd) r)ämifri;e ©pottet r)crau3lad)en lä'fjt, über Q3er3vociflung an ben
93 e weifen für bte Söirfltdjfett einer Offenbarung , roenn man f!ct> in
ber Sfteinung r)inauö$ter)t , baf man eö aläbann mit biefen 33eroeifen
nicf;t mel;r fo jfreng nehmen roerbc. £Ba3 man bamit retten roitt, gel;t
um fo luel unrotcbcrbringlidjer ocrloren; unb e3 ifi blofjer g-a'üfirirf,
ben bie 3Btberfacr)er ber cfyriftticr/cn Religion , burcr; Übertreibung bc3
Unbegreiflichen in berfetben, benjenigen uon it;ren Q3ertt)eibigern legen,
bie u)rer ®act;e fo garu geroifj nicr/t finb, unb oor alten Singen bie
@r)re itjrcS ©cfyarffinnö in @icr)err)eit bringen $u muffen glauben."*03
') „Nulli au t ein dubiura est, gernino pondere 110s
inipellji ad discendum, auetoritatis atque ration.is/'Contra Academ. III, 20 n. 43, „Quod credimus, debemusauetoritati; quod. intelligiinus, rationi." De u t iL. cred. c. Hn. 25. 5, Ad, discendum item necessario dupliciter dueimur,auetoritate et ratione. Tempore auetoritas, re autemratio prior est." De ord. II, 9 n. 26.
104) :„Etiam Ciiedere non possemus, nisi ra-
tionales animas haberemus. — — Si ig;ilux ratioua-bile est, 11 1 ad magna quaedam, quae capi nond-um possunt,fides praecedat rationem, proculdubio quantulacun-que ratio, quae haec persuadet, etiam ipsa antece-dit fidem." Ep. 120 ad Consent, n. 3; cf. de lib. arb. III,
24 n. 72.
— 76 —£el)rer beö 19. SafyrfyunbertS ift, \wmty man jtcr) in biefem,
wie ©untrer lü5) treffenb fagt, „Heber nacf)fagen läßt, ein
neu aufgefegter correcter Safob S3öl)me ju fetyn, als nad)*
reben , man fety ein falber (Schüler iwn ®t. Stomas 91 quin
ober swn (5t. Sluguftin: benn lu'er ftünbe man bloS im <Scr)at*
ten emeö SBeifen mit einem £eiligen*(5cE)eine, bort fabricirt man
auf eigene gauft, U)iett)or;{ aus frembem Seber, 2!)ceilenftiefeln für
9eeifenbe ins fyeilige 2anb, jum ©rabe beS (SrlöferS," — unb Wäre
eS auef) , um baS (Efyriftentfyum felbft ju begraben. 2ÖaS aber in
biefer Sßeftimmung beö 93erf)ä(tniffeS ^wifer/en ©lauben unb 903i*f=
fen bem ,ftirct)enlel)rer SluguftmuS befonberS J)ocr) angerechnet wer*
ben muf, unb wobnret) er als ^pf){{ofo^f) baftef)t, ift, baf im
.ipinblicfe auf ben göttlichen £ebenS}>rocejj, 'welken baS (Sfyriften*
tf)itm im 9Jcenfd)en grnnbet unb erhält, er auet) an ber <&elbftt)eiU
licfyfeit beS ©eifteS feftfyält, unb biefem bie <2e(bfttterftänbigung,
biefeS Urbocnment feiner greiljeit, als wefentlicr) unb fcr/lecf)tl}m
notfywenbig tunbicirt, unb ©untrer 106) t)at fürwafyr nic^t jiwiel
gefagt, wenn er in feinem (Senbfdjreiben an % Q. gierte ben Ie|t
genannten SluSfpruct) 2(uguftin'S : „Etiam credere non possemus,
nisi rationales animas haberemus . . . Proculdubio quan-tulacunque ratio, quae haec persuadet, etiam ipsa
antecedit f i d e m" ein „riefenfyafteS 2ßort" nennt ; benn eS ift
in- biefer 2lnfct/aunng ber @eift anef) gegenüber bem göttlichen 233fr*
fen in jener £iefe feines SßefenS erfajjt, worin er, obwohl ein
©efdjöpf, weil nidjt aus unb buret; ftc^ , ein gürfict/fetyn ift,
als welches er fct)cn UrbeginnS nur mit felbftigem SBollen
in feine objeetwe Sbee eintreten füllte, eben barum aber, als frei,
aueb, nict)t eintreten fcmnte, unb felbft noefr, als ©efatlener fo ge*
ftellt ift, bajj an ü)m bie ©rlöfung rt t et) t , ofyne baj? er felbft
mitwirke, twtljogen werben fann. 2)ie 2frt unb SBeife aber,
wie ^fuguftinuS naef) bem bamaligen Stanbe ber 2ßiffenfd)aft baS
93erl)ä(tnij3 beS enbltcr)en ©eifteS ju ©ott, bem Unenblict)en, 2lb*
folutert, überhaupt bestimmte, wirb in ber metapr/tyftfcfyen ^f^o-logie an£)rt unb ©teile if)re Darlegung unb SSefprecrumg ftnben. —
105) «otfdntle u. I QlbÜ). @. 61.
* 06) Sanuäföpfe jur $$tfof. unb £tjeol., $ZUn 1834, @. 316.
I. ^auptftücf*
fDrtmitttietr IKrfjjrottg tor &etk.
2el)te ttPtt beit %been.
3)aj? baS SBeltganje »on einem ^rtnctpe getragen unb burct)*
fjerrfc^t »trb, roel^eö bte in bemfelben enthaltene Vßietyeit $u btefer
(Sinfyeit öerbtnbetj bafi, löte ba3 @an$e, fo and) jebeS einzelne
9tetd) tn bemjelben ferne euugeu unb umoanbelbaren (liefere r)at,
burd) toelcfye e6 für fid) tn fetner Befonberfyet't befielt, nnb jugletd) als
lebenbigeS ©lieb tn Gft'nljeit nnb Harmonie ba8 grof e ©anje mit*
conftituirt; bafi jebeS 9ieicf) felbft roieber luele Slbftufungen enthält,
bereit jebe bei fonftt'ger n>efentlicr)er @tnr)ett mit ben anbern jeber
anbern gegenüber eine eben fo rüefentttcr) beftimmte Unterfcr)iebenr)eit
an ftd) trägt, unb baf aucr) jebeg ©njelroefen , als felbft eine WtUt)ät in inbibibuetfer ©nfyeit, foiüofyt naef) feinem gürftcfyfetyn als
aud) nacr) feiner Delation ju Ruberem eine innere unb äupere
S3efttmmtt)eit bat, tn weiter, als einer roefentlicfyen, ntc^t minber
als in ber äh'elfyett unb WlXfjett eine rounberbar tief berechnete £>rb=
nung unb 3^ecfmäfigfeit ficr) offenbaret: baS ftnb offenfunbtge
unb umtmftöflicr/e ifyatfadjettj iljatfadjen , roelcfye jeben JDenf*
unb Urtf)ei(Sfäln'gen, ber fte $um ©egenftanbe feiner Betrachtung
macr)t, ju ber Slnuafyme nötln'gen, bafi baS 2111 als ©anjeSunb tn feinen fetten baS SBerf unb bte (£rfMeinungeines, unenblidjen £>enfenS, ber xealifixte ©ebanfeober Begriff bfefeö unenblidjen 3)enfenS felber i\L
©leicr)fattS unbeftreitbar ift ferner, baf* bie2)inge atfe enblict) ftnb,
unb barauS folgt mit gleicher SftotfyroenbigMt, baf? biefeS unenblicf/e
— 78 —
teufen Weber öon efnem ©fn^etnen aus tl)nen, nocf) auct) t>ou ffyrer
@efammtf)eft ausging unb ausgebt, fo als wären fte nact) (Seim
unb 2ßefen unb 23eftfmmung nur baS ^robuct ifjreö efgenen 2)en=
fenS; benn fte erfcf/efncn — unb mögen fte auct), wfe 5. 33. bfe
©elfter , wfrfffcr; felber beulen, Wäljrenb anbere, bfe 9kturbfnge,
gerabeju felber m'djt beulen •— immerhin fn S3e3itg auf <Se»n unb
SBefen unb 2ßefcuSbefffmmtl)eft als ein fotct>eö @ebact;teS unb
©ewollteS, rt>efc£)e6 m bfefer 93e$fei)uttg gar nfcfyt Hon fiel) abfängt,
fonbern fiel) fcf>fed)tf)m als baS unb fo I)aben mufi, was unb Wfe eS
fft. $ofglfc£) fft baS ^rinetto, welches fte gebaut unb gewollt
t)at, fte beult unb Wfll, unb »on welchem fte abhängen , auf er
unb über ffmen, ot)ne baf aber beft)alb fte auf er fljm ftnb, »fei*
mefjr fönnen fte als feine , aud) realffirten, ©ebanfen nur f n il)m
fetyn, ba fte, als nifyt burd) ftc^> fe^enb, nur in fernem !Denfen unb
Sollen unb buret) fem 2)enfen unb Sßotlen befielen. Mein eS fft
eben fo notfjwenbfg, baf fte fd)on »or fl)rer 9?ealfftrung fn bem
2)enfenben eine »or^eftlfcf/e ©rfftenj Ratten ober als Sbeen erfftfr*
tenj benn bei ffjretn jeftlfcl)en auftreten bringen fte fcljon fn ft)rem
*prfncf»e ffjre ganje 23eftfmmtf)eit mit, treten alfo als etwas bereits
©ebac^teS unb ©ewollteS auf 2)a nun bfe ^f)flofoül)fe als fub*
jeetwe £t)ätfgfeft bfe Vermittlung beS iDbjecteS für baS 33ewufU
feön beS 6ubjecteS fft burd) ©rfaffung ber @rfd)efmtng aus ir)rem
©runbe (bem ©eön) unb beS©eimS I)fnwfeber aus fernem ©runbe,
unb ba baS <£ei;n $unäd)ft eine @rfd)efnung ber 3bee fft, bfefe felbft
aber Wfeber fn bem llnenblfd)en ober 5tbfoluten grünbet: fo wfrb eS
aud) Har, warum jiebe *pt)flofo»l)fe, welche bfS auf ber 2)fnge kpten ©runb »orbrfngen wollte unb, um nur überl)au:pt ^|3f>ilofopI;ie
ju fei)it, »erbringen mufte, baS <Sel)n fn ber Sbee ju erfaffen
ftrebte, bfe Sbeenlefyre batjer aud), Wfe (£taubenmafer v)
ftd} auSbrücft, „ber efg entließe $ofuS einer leben ^]l)flofo»l)fe fft."
SBefl aber bfe 3been conftftutffc ftnb für baS Set)n, als bfe wfrf*
famen ^prfncfm'en beffelben, mft bem <£eim aber baS beulen beS
(SubjecteS @fn$ Werben foll: fo ftnb fte auct/ conffitutwe Sßtfay
cfm'ett für bfe ^erftellung ber (Sfuljeft beSiDenlenS unb (SeimS, unb,
Wfe berfelbe ©elet/rte 2) unter S3entgual)me auf Sct/elffng fagt,
i) $pofopl;ic bcö (^tiftoit^tmS , I S3b. Äc^re fcon bet Sbee,
©lefjm 1840, @. IX.
2) Ol. a. £>. @. 178.
—- 79 —
etiicS P)i(o(i)).it)cit 3bccnlef)re ift fein €l)ftem unb umgcfefyrt [etil
®$m feine 3bccnlcl;rc. 3)ie 9Bal)rl;eit ober galfctyfyett einer ^IjU
(ofoöln'e in ffyrcnt ^rinctöc, bcr gan^e mctav>t)t;ftfcf)e 925crtl) ober
Uinoertl) berfelben f)äugt <6m iljxcx f§btiM$*ty unb tu biefer ju
ticfft öon bcr ä3cftimmitng bcö örinciöiellen ^erfjältmffeö bcö (?nb*
licfycu sunt tlnenblicfyen, bcS Siclatiöcn jtftfi 9lbfolttten ab ) alkin
bei biefer nutrjclt/aften ^erljültnißbcftimmung jctgt ftct) feto! mäcfyti?
ger U n t e r ( et/ t e b jttnfdjen beu 3b eenlet/ren. STnberö f jl bie 3been=
lettre berienigen, iöekt)cn für il)re ©öeculation baß £tct)t ber fpeci*
eilen göttlict/cn Offenbarung leuchtet, unb Welche ©ott als ben SBeft*
fct)o^fer im eigentlichen unb ftrengen (Sinne beö SKorfeö erfennen
— £f) eis mit 3 — ; unb attberö bte 3beeu(el)re beseitigen, toeldje
für if)re <Söeculation bloß bte allgemeine göttliche Offenbarung, al$
tüeldje bte äBelt bafteljt, fiel) gegenüber fyaben, unb fobanu jum 23e*
t)ufe einer (Srflärung berfelben als @rfct)eimtng entvoeber annehmen,
bafl fte gerabeju et'ne ©elbfibarftellung beö göttlichen SBefenS \t%—*pantf)etSmuS — 5 ober annehmen, baf ber SJßettftoff ber ©ott*
Ijctt gegenüber gleichfalls öon (Siöigfeit t)er fei;, unb öon btefer nur
bte ©eftaltung erhalten t/abe , roobei fte felbft baß allgemeine £e?
benSörinciö unb bte allgemeine Vernunft fei) — © e mt ö a ntl) e i 6 *
muö — j ober enbficfy annehmen, baf biefer euuge Sßeltftoff öon
ber ©ottfyeit nad) einer xfjr gleid) eiöigen unb öon tfyr unabhängigen
Sbeatroelt geftaltet roorben feö. — buatiftifdjer !DeiSntuS —
.
3m erfteren galle ftnb bieSbeen bte enu'gen unb utttt)anbelbaren©e*
banfen ©otteS öon ben Singen, unb bie 2)tnge felbft nur bte fub*
ftäripitt in bte $eitlfct)e &xi}ten% hereingeführten 3been. 3m Cßan*
tfjet'SmuS, im Ijalbenuue im gaujen, ftnb bie 3been, um mit © et) eUling 3
) ju rebeu, „bie erften Organismen ber göttlichen ©elbftan*
fct)auung/;
iöö bann im öollen -$antl)eiSmuS bie %latux nur „bie
ganje reale &äte in beut enugen ?tft ber ©ubjeft^Dbjeftiöiruug"
ift, roelct)e, aus ber 3bealität burcl) (<SelbfU) 9}erwanblung getuor*
bene, Realität fiel) burd) baS 2ict)t unb burd) bie Vernunft iöieber in
bie Sbealität umiöanbelt, U)äl)renb imfSemi* (oberöft)ct;ifc^en)^an'
tl)eiSmuS bie SD^atcvte als folc^e öom begriffe ber göttlichen 6etbft*
3) Sftetfobe bcö afabem. <$tub., 3.5lu<3g., ©tuttg. unb %üb. 1830,
<ö. 240, 254, 263, 21 u. a. SWan fcergl. au$: Sbcen ju einer $tytlof.
ber Statur, SanbS^ut 1803, @. 73—82) fcon ber Sßeltfeele %c, Hamburg1806, @. XIX—L.
— 80 —barjxellung au3gefcr)loffen bleibt 3m bualiftifct)en 3)etdmud Serben
bie Sbeen als aufjer ©ott für ftc^ fetenbe ©ubftan^en genommen,
roelcr)ebem2öettbiIbneral3 Ttagaöeiy^iava bienen, unb »on roelcf)en
bt'e iSinge nur 6f.iouot
uara fmb. 5)a| bt'efe festere -Slnftcr/t t)on bem
grofen ^ lato ötelfad) ausgebrochen roirb, tft befemnt 4) j eben fo
befannt aber auet), baf bt'e ©elefyrten M€ jur @tunbe barüber noer)
ju fetner Uebereinftimmung gefommen fmb, ob ba6 roirflicr) feine ent*
fdn'ebene 2lnftd)t roar, unb fomöge E)ter, elje beö fjefligenStuguftinuS
3beenlef)re bargelegt roerbe, noer; juöor bie :ptatonifd)e 3beenlef)re,
roetdje burd) alte 3al)rl)unberte r)erab fo »feie ©eifter, ben Sluguftf*
mt£ uicr)t aufgenommen, angeregt r)at, tr)re ©teile ftnben.
§eftftel)t, nneSßlato bie 3been genannt r)at: ba6 <Se^>enbe, ba3
fcr)lecr)tfnn (Seöenbe, baS roatjrfmft ©e^enbe, baS rein für ftcf) (Sin*
geftaltige, ba6 ftet) ftetS gleidi) S3teibenbeunb feinem 2Bect)fel unb fei*
ner Skränberung Unterworfene; baS 2Befen ber 3)inge, ba6 Unftcb>
bare unb (Sroige; baS, roaS felber roeber geworben ift, noct) auet)
»ergebt, ber 2)ingeUrbtTberu.f. f.
5). Sinei) ba3 macr)t feine (Scanne*
rigfeit, wenn er fte f)ie unbba a(6 ©attungö* unb Sirtbegriffe nimmt.
4) Tim. p. 28 a. c; 29 a. b.; Farmen, p. 132 d. e. ; Phaed.
p. 100 b. c; Cratyl. p. 401 c. WlbfyUx (gcfammelte ©driften, l;er=
ausgegeben fcon Dr. 3. 2)ölünger, JJfrgenSb. 1839, I. ©. @, 427)nennt in ber Auslegung beö Cplato baS bie gett)ol;nIid;e 5lnfic^t. „Vultenim Plato, esse quasdamsubstantias invisibiles,incorporales, supermundiales, divinas et aeternas, quas ap-pellatideas i. e. formas exemplares et causas naturalium
istorum manifestorum et subjaceutium corporalibus sensibus,
et illas quidem esse veritates, haec autem imagines earum."T e r t u 1 1. de an. c. 18 ; cf. Th o m. Aqu. Summa I. qu. 15 art.
l;DunsScot. Sentent. lib. I. dist. 35 qu. un. 3n ber ncucjten
ßeit tfi ©taubenmaler ($t;tlof. beö ßtjriftcntf;., 1. 23. £ef)te oon ber
3bee,©icpert 1840, <S. 83—95; man üergl. feine JDatfieflung unb Ätltlf
beS ^egel'fc^ert ©tyfiemS, Sftain^ 1844, @. 57, 5lnm. 2) mit feiner
ganzen QBaffenrüftung ber ©ele^rfamfeit für biefe 2)eutung in bie
<Sdjxanhn getreten.
5) To 6v— %6 ovrcog ov— wg äXrjd-cog ov — jiioi'oeideg
ov avxo Y.ctÜ? avTO — wgavrwg aei t%ov y.aly.aza xavxa, v.ai
ovöercore ovdafirj ovdccf.twg äXXouooiv ovdt[.iiav Ivdexo/ufvov—civrrj r\ ovoiee— zö ätdiov— to ayevvijcov xctl ärioXt^gov—%a nc<Q<xdeiyf.utTct u. f. f.
Phaed. p. 37. ff; Cratyl. p. 386. ff;
Phileb. p. 15. ff; de Rep. V, 479. c. d.; VI, 510. e. ; 511. c. d.;
Tim. p. 27. ff; Pannen, p. 132. d. e. ; Soph. p. 248. a.; Politic.
p. 269. d.
— 81 —
Der begriff $ fa a^ formale Qmfyät ber SBieffyeit unb 9)cannig*
falttgfett beS 6el;uS ttt ber (Srfeuntitip unb für bie (Srfeuutnip ntcr)t
eine Mos abftraetc ($inl)eit, Welcr/cr aupcrf)alb ntcl)t eine it> i r ft t et)
e
(£iul/eit cutfyräcr/c : v>ielmcl)r beruht bie $$tclr)ctt unb 3)tamttöfatttg-
Uit, in welcher bciS ©etyn tri (£rfct)eiiiung tritt , fetbft auf einem,
mit (£tufd)lujj beS 53ef»mt>eren, über einauber georbneten Ijöqeren
Sltlgcmcinen, welches fiel) burcv) baS Snbwibuelle l)inburcf)3ier)t, unb
mit $u bem ganjen Motten Üebeu beffeitert gehört, unb wenn ber
©eift bie ©e^uS^ielr/eit unb 9Jiannigfa(tigfeit für fetn33ewujjtfe^n
im begriffe jur (Stnrjejt jufammenfaft, fo ift er nur ber w tritt*
d)en (&i\\l)ät, bem eigentlichen ©etyn, bem 33leibenben unb Unwan*
beibaren in ber 93tell)ert unb 9Jcaunigfaltigfeit nachgegangen, unb
l)at biefeS in ftet; aufgenommen, fo bap biefeS, wie aufer ü)m für
ftd) fetyenbeS Sical^riuct'v, eben fo in if/m (Srfenntnip^rincip ift
@S ift bat)er »on einem ©efer/ict/tfer/reiber ber $r/ilofo:pi)ie fonber*
bar, wenn er ben ^tato beff)atb im SBtberfprucije mit fict) felber
wär/nt (einem SBtberfprudje, öon welchem er benfelben auet) befreien
ju muffen glaubt), baf biefer „bie 3been batb als äkrnunftbegriffe,
batb als ©ubftanjen neunte" 6), ba es boc£> jur SLßar)rt>ert unb 2ßirf-
lict/feit beS Begriffes gehört, baf er beut ©etyn entfprect)e, biefeS
nact) feinem SBefen in t|ro fid) fcollfommen wieberfyiegle. Slber
eben bepfyalb, weit ber begriff überhaupt feine SBafyrfyeit unb reale
S3ebeutung in feiner (Smfyett mit bem @ei;n fyat, fonnten bem 54Hato
bie Sbeen nict/t blof e ©attungSbegriffe fetyn, ba ber begriff
als Slbftractum baS «Setyenbe ju feiner 93orauSfe£ung I)at, unb
*piato auSbrütflid) bie 3bee baS fdt)fect)t(;m ©etyenbe nennt, wetct/eS
nict/t erft wirb, in 33e$ug auf feine Gmftenj alfo ntct)t erft üon beS
©eifteS teufen abfängt, fonbern fet/ou t>orr)er ift unb i>ort/er fetyn
muf, um »on biefem erfannt werben ju fönnen.
Stilein eine anbere grage ift, wie nact/ *plato bie^been als baS
©ei)enbe $ur ©ottt/eit ftcf> »erhalten. Dachte er ftet/ biefelben wirf?
tief) als eigentliche ©ebanfen ©otteS, bie in bem göttlichen 2)enfen
ffyren ewigen Urfyrung r)aben, unb auet), nact/ Stufen ö erwirflict/et,
in bemfetben gleid/mäfig forterifttren; ober backte er fte als auf er
unb neben ©ott für ftet/ fe^eub unb mit©ott gleict/ ewig? unb wenn
GnrftereS: t/at ©ott in ü)nen etwas StnbereS als fein eigenes SÖefen,
b. t/. t/at er in it/nen ein 9cict/tict) gebaut, ober ftnb fte ftatt ©eban-
6) @o «Bufjle, @efa)ia)te ber ^tfpfo^ie, II. 3$. @. 105.
©angauf, §. 3lugu(tinu8 met. »Pftjc^ptcg.(j
— 82 —
tax @otte3 »oit ben SDtngen nur ©ebanfen ©otteS oon ftcb fetbft,
unb m t'fyrer ©erwirflictmng nur eine (Sntwicflung feines SBefenS
felbft? — Seme SluSleger tl)eiten ftcb in bt'cfe möglichen, unter ftcb
aber gewif grunbwefentlicf; »erfcbiebeuett, Sfnnafymen, unb ba jebe
gartet für t'l)re Deutung ©teilen aiii fernen «gctjrtften beibringt,
ofytte bt'e entgegengefefcten Stellen entfräften unb tft ben tätigen auf*
gefjen machen $u fönnett, fo rauf ber ©runb ba&on worjl tn ^(ato
fetber liegen, b. I). er tnujj fetber über bt'e 3beett feine beftimmte, bt'8
3ur SlttSfcbtief uttg ber 9Äoglid)fett jeber anbern burct/gebilbete 2lm=
jtdjt gehabt l)aben, unb ba feine Sfugftcfyt ba tft, bajj bt'e eine 2)eu*
tung äfe bie alleinige unb auslief licf/e wirb beclarirt werben
$hnett> fo wirb bie Srage baf)itt geftellt werben muffen, welche 2ln*
ftc^t bie »orl)errfd)enb feine war. @6 fei; ferne, ben größten ber
^t)itofo'pl)ett beS 3((tertt)um$ In'emft entwerten 31t wollen, ivelct)eit
£egel eins »Ott beit weltl)iftorifcr)en Snbwibuen nennt, „beffen
*pln'lofo»t)ie eine »on ben weltljiftorifdjen (griftenjen ift, bie »Ott t'l)rer
(Sntftelntitg an auf alle folgettben Säten für bt'e SBilbung uub @ttt*
Wt'cHung beS ©eifteS ben bebeutenbften (Sinffuf gehabt tjaben."
Seine in Willem ?ur Betrachtung beS ©ottlidjen aufftrebcn.be Straft
beö ©eifteS madjt fljn für unb für efyrwürbig; fein S-beenreidjtfyum,
bie Sebenbigfeit unb SÖarme uub unöergleidjlidje 3)iateftt'f, womit
er benfelbett bar^ulegen »erffanb , werben it)tn auet) ttoct) bie 23e*
wuttberung ber weiteren 3al)rl)unberteftcr/ent; alkin baS faun aucr)
nicr)t in Sfbrebe geftellt werben, bajj er eS liebte, ftct> in ben 23eft£
fo »ieter fpeculatwer 3been wie möglicf) jufe^en, unb, um biefen
3beettreicbtt)um ftet) m'djt 31t »ernanntem, eS unterlief, benfelbett
tnnerlid) febarf 31t fReiben, unb nad) Zufielt bie ©rettjen beffelbett
beftimmt 31t 3tel;en. £)af btefe Uttterfaffung ffjrett ©runb in bem
Mangel etneö feftett unb fidjern (Kriteriums ber SQ3a^rI;eit f)at, wie
jold)eS in ber fpeciellen göttlichen Offenbarung »orliegt, i\t auf er
3weifelj allein bie golge baoon war, baf, wie anel) (Stauben*
mater 7) l)er»orl)ebt, feilte £el)re beinahe alte ^rittcim'en ber S»e*
cufation enteilt, unb cS fo feine @igetttl)üntlicf)feit ift, feine fefte
@igentl)üntlt'cf/feit 31t f)aben 8). 3)arum Fonnten bie (Sitten , an
7) $Pofb^ie bcS C^tfftcntfntmS, I. 93b. <&. 86.
8) Hebet bie Shmfelljcit, in tt>ela)et Q3fato feine Sefet in nifcfytifl.cn
metap^ftfcfycn fragen über feine wal)xc 3ötflc§t fäft, unb übet bie
@djtt?icrigfelt, oon U)eld)er bef?l)alb eine ficfyctc ^uolcguiiij beffelben bc«
83 —
ßcUM'ffcStdfcittitfi'üteuSrfjriftcn ftd) Ijajtenb/ ü)\\ tfycijHfdj beu*
teu ,J
) , uub bie 3been für btc an ben JDiugcn jur ÖeyfofrfJWjurijj
gleitet, fft,äußert ftd) Q'C it g it p i n it ö alfo : „Quid autcm in bis vcl
de his singulis partibus Plato senserit, icl est ubi firieni ora-nium actionum, ubi causam omnium naturarum, ubi lumcn ora-
uiüm rationum esse cognoverit vcl crediderif, disserendo ex-plicarectlongum esse arbitror et fernere esse afiirmanduninonarbitror. Cum euim magistrisui Socratis, quem facit in suis vo-luminibus disputantem, notissimum moremdissimulandaesci-entiae vel opinionis suae servare affeetat, quia et illi ipse mosplacuit, factum est, ut ctiam ipsius Piatonis de rebus magnissententiae non facile perspici possint." De Civ. Dci VIII, 4.
9) @o ii 93. St an t, Ärlt. b. r. 33em ., 4. 5luft. 9f*iga 1794,
<5. 595; $inb erbat er, Qlnnrerf. unb Qtbljanbl. $u de nat, deor.,
il eip$. 1790, @. 153, unb de nat. deor. felbft, fieipj. 1796, @. 21j
03 u t; I e L c. II. 3$. @. 94; Senne mann, 1. c. II. 33. @. 370 ff.;
Vorfiel JJSIätbng äimä'üS na et) 3n^alt unb ßroed: , 33raunfct)rü» 1795<B. 90; SJÖtnbifcfymann (ßlatonS £tm., «§abamar 1804 @. 14. 41n. 6 ; Trcndelen b urg Piatonis de ideis et numeris doc-trina ex Aristotele illustrata, Lips. 1826 @. 42—46; id. dePiatonis Philebi consilio, Berol. 1837 @, 18 22; Richterde ideis Piatonis etc. etc., Lips. 1827 §. 12, roelct/en man aber,
üielTcict)t mit metjr 9cect)t (man i??rgleict)e §. 9 unb Wienbarg deprimitivo idearum Platonicarum sensu, Marburg. Catt. 1829®. 35), unter jene gälten tann, freiere einen ibealifiifcfyen ^Jant^etStnug
in $Iato finben ; Weisse de Piatonis et Aristotelis in con-stituendis summis philosophiae prineipiis differentia, Lips.
1828 ©, 23; Schramm Plato poetarum exagilator, Vratisl.
1830 ®. 14. 33; Olein^olb 1. c. §. 63.; Ocitter 1 c. II. 93.416;
Stallbaum in Tim. 27. d; Moeller Theodicaeae Plato-nicae lineameuta, Berol. 1839 @. 16; Dittrich dissert.
inaug. de Cratylo Plat., Berol. 1841 @. 19; ©tgroart, ©efet).
b. ^tytlof., ©tuttg. unb £üb. 1844, I. 33. @. 126. 313. D^ne 3r»elfel
bat bie f)or)e 9lct)tung , in reeller 5piatb" ftet;t , Bei SSielen auet) baS
3t?rfge ju biefer tbeiftifetjen 2)cutung betgetretgert. ©etbft ©tauben*maier (unb baS ift mit ein SSerociS bc3 ttnftcfietti unb ©ct/roantenben
in Cßtato felbft) glaubte noct) in [einen 1835 unb 1836 T;erau3gegebenen
SBerfen, bem Pragmatismus ber ©cifteSgabcn ©. 158 unb Soft,, ©cot.
Gmgena je, ©. 456 f. 381, ben X^ctämuS in ü)m finben ju dünnen.
Söenn bie üfteiuplatonifer bie 2)ifferen$ $rotfct)en ir)rem tyiato unb bem(Stjriftentfjume fo tfein roie mogji'ct) barjufteÜen fitesten, fo Begreift ftet)
baS auä u;rer ©teltung gegenüber bem in b.ö^erer Q3otIenbung ftet) be*
roä'brenben @briftentr;ume, unb ebenfo , roenn baS (£{jrtftentf)um feinen
leuct/tenben Gsinftufj auet; auf fle ausübte, ober roenn fie gerabeju, umflct; im Kampfe gegen baffelbe leichter §u behaupten, buret) ct/riftlic^e
6 *
— 84 —
gebrauten ©ebanfen ©otteS erflären. 2Öor)t r)at fdjon unter bett
*J3f)itofopt)eu tt'or it/m SfnaragoraS fcon Älajomene ©Ott imb SBelt
m ber ©peculatfon [itbftaitttell gefdneben, unb erfferen als foi'g
bc^eidntet, unb in feinem 2Serl)äftniffe jur SBelt als j'övg diaxog-
tiuiv ts y.al nävxLov ahiog; allem barauS folgt, aud) roenn, uue
nicr)t ,51t jiocifelu fft> beS Cßlato d>]t
uiovQy6g, Tronjurjg, 7raxi)g
xov de. xov navxog mit bicfem vovg\\>t\\{\\$) ift, uid)tS für bett ytci*
tonifc&en &l)etSmüS, inbem 5lnaragoraS fcincrfetts bfefe mit ©lud
aufgegriffene Unterfdjetbung ntct)t burdigefüfjrt I^at, fonbern, im*
fät)ig, ©ott afö eigentlichen Schöpfer ftet) ju benfen, ben SBeltftoff
tn unenblid) ffeinen %fy etilen als t>on @rot'gfeit f)er fetyenb unb ben
rovg als bilbenb unb jitgleidj als allgemeines SebenSprincip unb
als allgemeine Vernunft annahm, fomtt rm'eber tn ben pfydnfcfyen
$antI)etSmuS »erftef, waljrenb ©ott unb Materie für ftdj einen
^rincip^uatiSmuS bilben. «Soll ^latonS £f)eiSmuS ftd)er fetyn,
fo muß ber 23eU)eiS geliefert iverben, baß er ftet) $ur Sbee ©otteS
als eines perfön liefen allmächtigen SBefenS, als eines äöeftfdjb'pferS
im ganzen tollen Sinne beS SßorteS erhoben r)abe, unb fo lange
biefer SBeroeiS nid)t geliefert rberb'en fann, fpridjt biefe feine 93er-
roanbtfd)aft mit 2lnaragoraS weit meljr für bie Deutung berjenigen,
it)elcf)e ben ibealfftifeben Pantheismus für ben eigentlichen
«ftern feiner $I)ilofopt)ie anfefyeni0
) , unb für ix>elct)en aud) in ber
Sbecn l^rcn $lato läuterten. 50can oergt. hierüber: Fölling et,
Jfcitdjcnflcfd). 1.93. II. Qlbtl;. (S. 67 — 77j ©örreg, 33orrebe gum«eben Sefu fcon Dr. «Sepp ©. 1 Ol 5 d)tijif. 3Jtyfltf I. 5$. ©. 226}£etnrotlj, Äebrb. ber 2lntt)ropot. , 2. 9fojT. Seipj. 1831, ©. 514;SWMIetDr. SW., 3ol;. ©cot. ©tig. ic. Tlauv
s1844. ©. 13 ff.;
©taub enmaier, 3of). ©cot. ©rig. je. ©.466. 3)en angeblichen
ptatonifcfyen XtjeiSmuS t;at in neuerer 3 e it einer befoniern ttitifdjenlin*
terfueijung unterworfen SBUtJÄtjin feinem ©cfyriftcfyen: 3|i Cßlato'S
©peculatton 3$et8inu3 ? S£ax\3x. unb ftreib. 1842.10
) SBenn Cic. de nat. debr. I, 13 nur einigermaßen jUtfet«
la'pig ijt, fo roarb C^Iato fcfyon Oon ©peufippuS, feinem Neffen unb
£Rad;foIger in ber 5lfabcmie, in pantt;cifHfd)cr SBcife Octftanbcn. 5le$n=
IIa) beutet it;n Seneca ep. 65, unb PI ut. de plac. philos. I, 3
fagt 00m platonifdjen ©otte gerabeju: „c
O de d-eög rovg eaxi xov
%dof.iov'„ momit ben SB orten in n. lO:,,Tßg löeag xmoXcc{ißdvti
\v xoig voYiJiictGi y.ai xalg (paiTaoiaig xov d-eov, xovxeoxl
xov vov, vrfcoicooag" aller t|eifti[d;e ©inn abgefc(;nittcn ifi, unb
$lato ganj auf bem ©taubpunfte beö 2tnaragota9 fte^t. Unter ben
teueren Oerftc|)en il;n fo: Siebe mann 1. c. ©, 139. 142; ©d;eb=
— 85 —
%m manche ©fetten fpred)en, ittbem SJSIato, wie aucft ©tauben*
mat er ") Umtxtt, fclbft ba, wo er bie beffere $t$tüng »erfolgt,
aus fanget an @tnftcl;t tn bte wirflicr/e 2Beltfcf;öpfung burd) bcn
perforieren ©ott fögjefcr) aucr) tu pantfyeiftifcfte aSorftetumgen »er*
jtnft. — Rubere gefien aber nod) Wetter, unb glauben fn il)iu einen
ö o t ( e n ^ a n t f) e t g m u ö ftubett gu fönnen, titbertt fte fn (einer 93or*
ftelfung baö S(ujtc^fei;u ber Sftaterfe aufjer ©ott tn ?lbrcbe [teilen,
unb biefe für ro juoqov iov dtov, für bte cfvotgö&Uc, baS, fo ju
fagen, irrationale tu ©ott felbft, auf welct)e6 ba$ 23erftäubige tn
©ott beftimmenb unb bitbeub einwirft, erflären 12J. @fn foTct) iM*
enbeter ^antfyeiömuS war aber bod) wofyt niebt bte Sfafdjauung
*ptatouS. Solan mag tu fernem fEfmäitS bem Wltyfyixä fo iuel wie
mögltcfi Rechnung tragen : fo ganj unb gar fann ir)m ber Siteral*
finn nic^t jum Dpfer gebracht werben, unb um nodunal ^latone
$erbä(tni£ ju SfnaragoraS 31t berühren, fo erfct)wang er ftcr) einer-
fettS fo wenig \m biefer jttr Sbee ©otteö afö eigentlichen SBelt*
fcfyb'pferS, uTtb fefete anbcrfettS ebenfowofyl \m biefer ben äBeftfroff
für ftd) aufertjatb ©ott, at$ ^erfct)feben fcon ©ott, unb augteicr) —tn gotge ber berühmten stippe „2lus3 9ticbt3 wirb Nichts" — öon
ling, pjitof; unb Äg/, £übing. 1804, ©. 35; Elverfelddissert. philos. exhib. convenientiam philosophiae Piatonis
cum philos. nostrae aetatis, Jenae 1840, pag. 14^ Stutz-mann, Plato de philos. vel dialog., qui inscrib. "Eoao%al,
Erlang. 1818, p. 21; ^offmann, bic SMaleittf $taton8, 2tfünd;en
1832, ©.28. 38 f.; Schatte je. @. 112; Sauer %. 6$., ba3 %tfr.*
litybeS IjßiatontStmtS, £ubing. 1837, befonbetg <S. 71— 82; Szo-stakowsky, de mundi prineipiis seeundum Platonem,
Vratislav. 1839, p. 37— 45; Kuehn, de dialectica Piatonis,
Berol. 1843, pag. 47— 50.
") $I;iIof. be3 (Stiftend;., I. 93b. @. 92; cf. Stotfleffung unb
Jtritif beä £egeffdjcn €öftcmg je. @. 57 ;Qldetmann, ba§ (5f>tift*
lid;e im $lato, Hamburg 1835, ©. 330 f.
«) 60 ÖHrnet, ©cfd). b.^ilof. I. 93. §. 103 n. 3. 51 ft («Pla-
tong ec'bcn unb ©djrlften, Äctpj. 1816 @. 362) nimmt bic Materie
„nid)t als ctttag ©ubfianttcÜcS unb Sftcaieg," fonbetn j/atS etftaä ftotm*
IofeS, Unftd;fbate8, baS man Berührt o^ne 33ctiu)tung , unb als etwas
9tttemvfangli(^e8 ,äitgletd) aber auf unetftätlidje Seife bc8 ©eijtigen
unb Vernünftigen t^cil^aftig," unb biefeö Sbeate, fagt et @. 250,
„üef&altc fid) gum Beaten, als roie ba8 Zentrum jur ^ettp^e*
tie." Wt.f. hierüber aud) SWö^Ier rt. ai O. @. 423; £0 ffmann,
SKalefttf ic. @. 37; 33o^atl'e k, @. 115.
— 86 —
fettJtgfcu ber fetyenb Lorano , unb erfennt ©ott mir ah3 2ßeftbi(b=
iter 13). Untrer; bfefe befummle Sinnabme einer eitrigen, bem S3ilDner
fclbft mitunter nicht einmal fo rect)t ficf> fugenben Materie ift nnn
6ei ibm, uue ein öofter -^antßefemnS unmöglich, fo aber auch ber
reine £jr
etSmitg babin, nnb gefegt and), er fei) in ber (Speculation
roeiter gefommett aU SlnaragoraS, unb &äbe ©ott als pcrfön(id)e3
SBefen fieb öorgeftellt, fo nu'irbe bfefe 3Sor|ieUung tine$ perfönitdjen
®$tfß e3 i^m aUerbtngö feft nahe gefegt haben, biefen fo $u ben*
fett, baf er bttreb felbfttgeS 'fachten ben 3been baS urfpriittgh'cbe
3)afei;n gegeben I)abe; aHein auch biefeö lieber angenommen, fo
fommt biefer ©ott boch m'cbt inef über ben ^ret'y eines menfcbh'cfren
ÄiinftferS fitnauS, roe(cher ja auch, roenn attch tnflemem SOtaf^ftabf/
an ber 'oorftnblichcn Materie feine Sbeen ab* nnb austrägt; allein
tt)o nennt *piato bie Sbecn auSbriicHict) göttliche ©ebanfen? u).
13) Cf. Tim. p. 29. 30; Phaed. p. 72. 98. ©effebe Qinnabmc
einer efrigen Materie fanben in i6inauc|: Cic. Acad. quaest. I,
6; de nat. deor. I, 8; D iog\ Laert. III, 69 (41); Plut. deplac. philos.1,3. 36. 37 (ed. Dübner Paris. 184 1) tom. II; ibid.
Plalon. quaest. qu. 2; Justin. M., cohort. ad Graec. p. 19.
22 (ed. Colon. 1686); Bruckcrl. c. toin. I pag. 677; 93ubfe1. c. II. Z§. @. 156; Sennemann 1. c. II. 93. @. 370—373;Siebenten« 1. c. II. 93. <§. 73—76; 2Be|er, Qlumerr. gu Cic. 3
93ücbern fcoin 9£efen ber ©ötter, 93raunfc6ro 1799, @. 42; «ftinbet»
fcater, <ir a. ©., $ninerf. n\ (£.3.156. 158; de nat. deor. @. 22;©cbclling, Sbeen ju einer 93bifofophie ber 9?atur, flanbsfnit 1803,©'. 14; 5) ott in g er a a. £>. ©. 74; Dicinbolb 1. c. ©. 119 e;
@taUba um in Tim. 30 a. b ; ©taubenmaier, -$büof. b. (H;ri=
ftentbumä I. 93. ©. 88—92; ©igroart a. a. O. I. 93. @. 129 f.;
SR:MI et Dr. SMf. a. a. £>. ©. 12; ©untrer, 2s>bia, pbilofopt;.
Safcfccnb. II. 3afrg. I. %$$. 6. 285.14
) „Nullo modo ideae possint Deo tribui, ita ut quasi
ejus sint cogitata; nusquam enim hac de re aliquid dixit
Plato, ut mirum quantum errassc yideatur Stallbaumius."
Szostakowsky 1. c. pag 44. ©(etatmäßig tvie rum 9xvtt)ei=
btgern beö ^antbeigmuö in 5J>Iato rohb biefer Umftanb auä) oon ©er*
tbeibigern bcS bualifiifcfocn ü£ei3muy Dcmijjt, um bavauä gegen ben £la=
tonifrten äbciSmuö ju argumentiren. <£o j. 93. öon 5£tenbarg 1. c.
<£. 25 unter 93entfung auf 4? er bart ©infeit. in bie ^büofcpbte. ©3finbet ftcb $max in Plat. de Republ. X. p. 596— 599 eine 9L"orfrcI=
hing aucigefproit en, trorin bie 3been, ivie Rieht er 1. c. §. 12 fagt,
olö „communes et universae sitigularum rcrum notioncs in
intellectu divino" erfebeinen, inbem ber oijfuovQyogvAi einem Sifö)=
— .87 —
$)icfcr Kßängef einetf nur fyaWmty tr)ciftifd)en SMegeö Formte, wxt
gilt, bei \\}\\\ fcloft bie?(nnaf)tuc eiucö :pcrfön(id)cu ®bitel| in $rage
ftellen, unb bod) frcl)t er tu biefer 23c,u'cl)ung fytyw, uub blieft tie*
fer > at$ ^nardgßra&v mit beffen ^pfi;cf)tfc^ein ^aiitfoetömitä feine
9mftdjt inut ber menj"d)lid)cn <Scek m'ct) t Vereinbar i% \va$ (te aber
feint müßte, wenn er beu burd)gäugig gleichen (Etanbrnmft beffef*
fcen einnähme. 2lllerbing3 nennt er bte 6ee(e aud) etmaö ©ott-
lid^cS, aber nidjt tu beut Sinne göttlicher (gelbftbarftellung in fuc*
ceffber (Steigerung burd) baö natürliche £ebeng:priuci:p Ijinburcf) unb
hinauf biö mr Vernunft, fonbern ein utit beut ©öttlidjeu unb
(Snngcn 93 e r u> an b t e 3 , iueld)eg ntct)t geworben tfi , foubern ein
gürftdjfeSjn, unb alö foldjeö eine mit bem ©otte gfetet) ewige
3 b ee tft *).
3fi nun aber *piaton$ (Softem im principe Weber 33>et8mu3
noer), fei) eö falber, fei) c6 ganzer, *Panrr)et$mu8: fo bleibt für baö*
ler Verglichen Wirb, roelcbcr 33ettgcftelle unb £ifd)e madjt, berer er Viele
unb vielerlei mad)t, fi'tt roelcfje aber bte 3bcc in it)m nur eine ift. allein
biefe ©teile beroeiöt et)er alU§ , nur nict/t ben Sr).eiämuS, für rocldjen
man ftc anführt, unb gerabe in it)r fpiegelt fict; bte oben erruä^nte pla*
tonifetje Unbfftimmtfyeit ganj befonberö. £)cr 2)emiurg wirb unter bem93ilbe eineS £ifd)Ier§ vorgeftettt, unb'erfdjeint fonacr) aU ein r>erfönli=
d)eS SBefen ( %l) eig mu§); allein ber Stfd)fer fct;afft fid) niebt ben
(Stoff, fonbern nimmt biefen al3 einen fetyenben (2)el3mu3). ©3 ift
$roar möglich, bnf ber Xifdjler bte^bee von bem, Woncid) er ba3 Vor=
|anbene Material geftalten unlT, nuä ftd) felber hervorbringt; aber e8
ift ntcfyt nott)roenbig, inbem er fte ebenforüDl/l unb roor;l nod) et)er
auö a'ufjcrer5lufct)auung fold)cr2ftufterbilber in fict; aufgenommen t)aben
faifit (bualifiifd)cr 2)ei3mu3, unb barum ftel)t biefe ©teile gar
nid)t, Wie ($. $r. ^errm ann [cf. Guil. Orges, comparatioPlatonis et Aristotelis librorum de republica, Berol. 1843pag. 25] will, mit ber fonftigen £tatonifd;en ,3beentet)re im 2Biber=
fvrud)e); unb beunit enblicl) aud) ber £ßan tl)eigmu§ nid)t leer auSgefe,
ftnbet fld) bafetbfi, wo baS ffiirlen be3 diytioiQyoc, als yfiQOTsy^rjg
auSgebrücft ift, „egyd'Cercu %a ie allaa,gleidj auet) ber 35eifa|: „y.ai
ECivröv." 50CÜ 5Äcd)t gibt (Staub enm aiera. a. O. @. 91 auf biefe
(Stelle fct;on alg auf eine Vereinzelte für ben platonifd;en St)ei§mu3
nid}t§5 nod) mit größerem SRecfjte aber fagt er <S. 92/ bafl ^3fato au3
Mangel an (Sinftd;t in bte tr>irliid;e 9Beltfd;opfung bttrd) ben perfönii*
d)cn @ott, fobalb er bte genannte beffere 9rtd)tung Verfolgt, fogleid)
aud) in pantr)eifiifd)e 93or|tellungen Verftnft.
i5) De Republ, X, p. 611 e; Phaedr. p. 246 aj Phaed
p. 79 d. e; p. 76 c -e.
— 88 —
fette gar fein anberer ©nmb$ug mei)r übrig , ofö ber 2) e t dmu 6
,
unb felbft biefer ift nueber, mag e6 artet) fonberbar lauten, ein
buaitfr-ffctyer, intern Vßtato nfct)t, ttrie SlnaragoraS ; bie 3been
@otte6 ©ubftanj fetbft feim läjjt — imb baS wäre ein $ortfct)ritt
fetner C|3t)üofopr)ie— , aber auef) nict)t jttr 3bee @otte6 afö <5?djö*
pferö fiel) erfct)nnngt, fonbern biefelben a(ö auf er @ott für ftet)
fetyenbe, mit btefem gieret) ewige Subftanjen annimmt, auf welct)e
als auf einen vorzog xoq/lioq, als auf ein 'Cwov ätdiov , als auf
naQadsiyf.iaTct hexdi^uovQyöc, jitm 23el)ufe ber ©eftattung btefer
trbifer/en äßelt au6 jener ewigen uitgeorbneten Materie Hielte. Stile
©ritnbe, wetct)e man bagegen vorgebracht t)at unb vorbringen
mag 16), vermögen nict)t6 Wiber baö aitöbrucfltdje 3eugni£i beS
91 rifto tele 3 allein, it>elct)eö bafür ift. (§6 wäre wat)rlfcf) mei)r
atö läct)erlici), wenn man fagen wollte, ein 2lriftotete6 , buret) 20
3at)re ein unmittelbarer <Sct)itfer beö ^ptato unb im verfönlict)en
Umgange mit bemfelben, unb felber einer ber fct)ärfften 2)enfer, bie
je gelebt t)aben, t)abe feinen £el)rer Cßlato nict)t verftanben 17).
16) 33ur)le 1. c. <S. 100 Bringt gegen QJIcffing, einen QSerttjei*
biger ber ©ubftanjialitä't ber platonifd)en 3been , bem er ubtigenä „reb>=
lict;e3Bal)tl)eit§forfct)iing, @clcl)rfamfcit unb @ci)arfftnn" nict)t abfpritt)t,
bie „UnBegrctflict)feit" aU ®runb Dagegen ttor; eben fo ER i d? t e r 1. c.
§.12; allein bie Bfofe Unbcgreiflict)feit f'ann rüat)rlict) nict)t aU 5lBtel)=
nungögrunb gelten , baß ein $t)ilofor>t) eine 23ct)au:ptung ftnrfliä) auf«
gefiettt t)abe. Xennemann 1. c. @. 303 Bemerft gegen bie <SuB=
ftanjtalitd't berSbeen (unb bcrfelBenAnjtcfyt ift auet) %x enbelcnBurg1. c. @. 45) , baj? fie „einen ^Raum einnehmen unb anfct)auBar fetyn
muffen." 5)iefcm ©inrourfe tritt SBienBarg 1. c. <S. 25, ein Q3er=
ttjetbiger ber €ntBftan$iaIitä't , mit ber $rage entgegen, Wa3 benn bie
nun einmal nict/t roeg^uleugneubcn ©eifter, roaS kenn ©ott felbft für
einen 9taum einnehme? 51 ft (®efct). b. $l)ilof. §. 100) Oernmfet $ur,
freiliel) :pantl)eifitfct)en , (Srfla'rung ber ©uBftan^iatitd't ber ptatonifet/en
Sbeen auf bie ft-ermrä beö ßoroafier, unb nennt fte (in ber (Scfjrift:
$(aton6 SeBcn unb @tt)riften ic. @. 158) „urfprün gliche ©eifter" unb
@. 250 „bie l)bt)eren unb jmar I e B enbig en 33 c griffe, baö b am o*
nifcl)e 39anb, baS bie ©inl)cit unb ^ielf>eit oerfnüpfr, unb i^ren 5Bt=
berfprueb SKrfbfjnt."
17) ©ine folebe 93ct)auptung wagte roirHitt) 93ut)fc 1. c. <S. 105:
„@ö ift rool)l offenBar genug, bap 5lrifioteleS bie 3beenlei)te bcö ^(ato
öerfannt i)aBc." UeBrigenö l)at ^Iriftotctcö bepl;aI6 fct)on in alter ßeit
feine ©egner, aber auet) feine 5ßcrtl)eibigcr gefunben. 371. f. ©tauben*maier, Otytlof. beä ^riftentb,. I.
*'. ©.' 95 9lnm. QU3 Apologeten
bcö Qlriftoteleö au$ neuerer 3«t fernen t)ier nocl) genannt: Srcnbelen=
— 89 —
(gfcen fo Wetilfg SSfi ft* von t'I)m afö Stifter einer eigenen Seattle
annehmen, baf er ber 9(fabemie gegenüber e£ geruagt fyätte, feinem
ehemaligen Setter tyläto, von roelcfyem er fo fef;r gefcbäijt iuorben,
eine faffcfje £el)re unter,$uftf)ieben, t'nbem er babwrdj nidjt bloö ftd),
fonberu aucf> feiner «Sehnte ein 23ranbma( aufgebrürft fyätte.
2)a man atfo von tfym nicfyt fagen fann, baf er ben ^(ato
nicr/t tterftanbeu %%$t, nod) artcf) annehmen fann, bafj er bemfetben
ivn'ffentlicf) eine falfd)e £el;re untergefd)obeu fjabe, fein ßengnip aber
für ben bualiftifdjen Ü)ci0mu0 beffetben berartig beftimmt ift, baf
eö felbft von foldjcn angegeben nu'rb, \x>dd)c cS Verfugt fyaUn, ityi
fetber fo ,511 beuten, ba£ in ifym biefe 3)eutung *]}(atow3 roegftete 18):
fo i\t für bte 33eftimmnng beö principe s ber platomfdjen *ßf>i(o*
fopln'e bte gemeine ?(nnal)me be$ buau'ftifcfyen 3)ei6mu6 vt>ot)I aueb
bte ftef/erfte, nnb bte I)ie unb ba vorfommenben tI)etftifcE)en unb pan*
tl)eiftifc^en Q]orftettungen ftnb nur fef)r nntergeorbneter Statur, aber
tt)of)l geeignet, bem ganzen ©emälbe einen -StuSbrucf größerer £e*
benbigfeit unb gütfe 31t verleiben, unb erftärbar etnerfeits au3
ben befferen Sffynungen ber eigenen Vernunft nnb boc£) jugleicr; au3
b u r g 1. c. @. 5 f. , unb G u i 1. r g e s 1. c. <S. 54. 2Benn einige
^latonifer it)ren Steiftet ttjeifttfcfc; beuteten, fo, fann man mit bem ge=
lehrten Petavius, theol. dogm. tom. I Hb. IV c. 9 feigen, tt;a=
ten fte e§ met)r, „ut se a Pcripateticorum argumentis defende-rent," nicfyt aber, als rr-enn ber buafifttfctjc 3)ei§mu3 ntc£)t nürfHd)
platonifd^e £eb)re träte. Unter ben teueren t)at ftctj noef; Dritter (@efd?.
b. $t;ilof.) bemüht, bie pIatonifct)en Sbeen aU nur bie unterfcr;cibbaren
33eftünimtngen in ber göttlichen Vernunft, nact) rocIct)en baä 5Bat)re in
ben @rfct;etnungcn ber £BeIt unb in ber 2Biffenfcr)aft ftä) orbnet, baqu*tr)un; aber <&. 384 gibt bod; aud; er ju, bafj man „irscnigfteuö geroiffen
3been, hne ber 3bee ber Seele ," %?htn jueriennen tnufj.
18) £>iefe3 ftcllte ftd) inßbefcnbere Xx enbelenburg in ber a.
@ct)rift jur Qiufgabe, unb entfaltete babei auf gtä'njenbe QBeife feine
Äenntnifj bes> 3{riftote(e§; alTein bei aller ©eroanbtrjeit fann boct) audj
er niebt umtyin, @. 46 ju geftetjen, bafi QiriftoteleS »on biefer (sc. tt)ei<=
ftifd)en) Deutung öiclfactj abgebt, allein ein Tho m. A qu. t)at ben
5(riftotetc3 gerrif? aud; »ctftanben , unb §at Suijima tot. Theol. p I.
qu. 15 art. 1 für bie :pIatontfcr;e 3beenlet;re i^n (üb. III. Metaphys.)jum ©eirä^r^mann genommen. ölid)tet 1. c b)at ba^er bie 2Rür)e
ftd) erfpart, ben 5lriftoteIeS anberö beuten ju hotten, unb nennt §. 13not. 41 it;n unter 33ejugnat)me auf Met. VI, 13. 14 gerabeju unter
ben fielen, meldte über -$(atonä Sbeen eine gegenteilige QXrtf?c^t Regten.
3Wan öergf. auet; ©tauben m aier 1. c. <S. 94 unter S3ejugnat;me aufMet. XII, 6; Stgroatt 1. c. <S. *141.
— .90 —
-
bem Mangel an (Sm'fidjt m eine 2öeftfd)ö>fung'burcr) ben perfönlf*
'&}en®6tt, itnb anberfeitö au6 ben prjifofopfyifdj) cn Ueberlieferun*
gen, vceldje al$ buitytäoty pantfyeifrifcfye auf ba3 tbealtfdje Streben
beö grof cn SRanneö gtcidifailg t'fjren ©tnfhtfl mtöiibteit. 3)a|3 aber
feine 3beenlel)re buatiftifd^beiftifd) ift ix>trb fieb noer) nebenbei au8
ber SSergfcidntng mit ber Sbeeulebje beS b. 2t u g n ft i n n 6 beftätigen.
§Inguftinu0 mar fcf)on bnref) feinen dirifth'cfyen ©lauften anf
ben rein tfyetflffdjenStanbpunft gefreltt 19), nnb ivenn er auf biefem
bie Sbeen ä'bnlicb, rbfe ^pfato, ber 3)inge ewige nnb unrüan*
belbare Urformen nnb ©ritnbe nennt, nacb n)e(cr)cn |eg*
tifyeö, \va$ fief) in ber 3«t nnb fomit im äßeebfei nnb in ber 23er=
änberung barlebt, fief) geftaftet 20), fo tritt hei üjm gleich auch ber
beftimmte t^etftifcEje ^Begriff |tnj'u , baj? fie i m g tt l
i
d) en 3) en*
fenfelber finb 21)/ fomrt eigentliche ©ebanfen ©otteö
tton ben JDfngen foröo()t öor als nacb ü)rer Schöpfung, nnb in
$o(ge ber (Srüigfeit nnb unr-eränberu'cfjfeit beö göttlichen 2)enfen6
felbft auet) emig nnb unö er änb erlief ftnb 22). 5(ucf) er
19) 2)af} i^m ber ©laute eine fcf)tecr/tr)intge ©runbBebingung für
baö SBtffen war , unb ber in feineu ©cfyriften oftmals nneberfe^renbe
@a£: „Crede, ut intelligas" 'Tract. 29 in Evang. Joan.7)ein Slugftmtcfi tfl , tt>eld)er ntcfyt Bloß Srömmigfeit attymet , fonbern ;ui»
gleicfy auf tief ttiffenfcftaftHrtjerltefeer^eugung beruhet, errettet au$ feiner
o6en in ber (Einleitung §. 3 bargelcgten 2lnficr/t üfccr ba6 33erT;ä'Itntfj
jttufc&en ©lauten unb QBtffen.
20)
„Sunt namque ideae principales formae quaedamvel rationes rerum, stabiles atque incommutabiles, quaeipsac formatac non sunt, ac per hoc aeternae ac sempereodem modo sese habentes
,quae in divina intelligentia
continentur; et cum ipsae neque orianlur neque intereant,
secuuduin eas tarnen formari dicitur omne, quod oriri et in-
terire potest.u LXXXIH quaest qu. 46. n. 2.
21)„Has autem rationes ubi arbitrandum estesse, nisi in ipsa mente creatoris? Non enim ex-tra sc quiequam positum intuebatur, ut seeundum id consti-
tueret quod constituebat; nam hoc opinari sacrilegum est."
Quaest. cit 5 cf. de gen. ad litt. IV, 6. 24. 29; V, 13. 3)er
33eifa| „extra se quiequam positum intuerietc." Oejiefyt ftdj tttt*
t>er!enn6ar auf *piaton8 Tim. 28 a. 29 a.
22) „Quodsi rerum omnium creandarum creatarumve ra-
tiones in divina mente continentur, neque in divinamente quiequam nisi aetern um atque incoraran-tabile potest esse, atque has rerum rationes prineipa-
— 91 —
nimmt, nue *ßlnto, bas? 23t(b bcS menfrfjltcften ^ünftcrö ^it ftüfe,
nu'ldHT für bat?, tfaä er geftalten im'tt, 5in>or bte 3bce alö Äunft*
form in ftd) trägt-, imb er ttnttbt'eff, um auf ©ruitb bcr Sfndogfe
be6 ©Cipro int er) tu <&ött b i e 9c a t ü r l f et) fett n n b 9c o t () n> e \\*
b t a fett bcr 3 b e e u flar 51t mac()en 23j ; aber er liebt rm'ebcr be*
ftüuntteft beu gruubnn'fcutltc^eu Uuterfdn'cb jrmfdjen beu 3beeu beS
meufd)(t(f)eu &$iiftUv$ uub beu Sbeett ÖJotteö l)ert>or. (Srftere, faßt
er, ftub Mo£e formen, ivelctie bauu äupcrltcfj an irgeubtt>e(tr)em
(Stoffe ab- uub augcjebrücft re erben 5 ©otteS 3been aber ftub t'n
ftd) nurffamc Urfad)cn, a(3 bte ©ebanfen beö a&foluten Se#
kuö tton einem Seben n>al;re Seben^gebanfen, bte leben-«
bt'gen 44>rin eisten beg mit ber 3e(t nadjfofgenben (Setynö
fetter24), bureb ruelc&e btefeö für unb für tu ©ott grün*
les appellat ideas Plato : non solum sunt ideae, sed ipsae
verae sunt quia aeternae sunt, et ejusmodi atque incommu-tabilesmanent." Ibid.; cf. de Trin. IV, 1 n. 3. ,,Non est conse-quens, ut Deo aliquid existimemus aeeidisse fortuilum." DeCiv. Dei XI, 5. „In Deo enim novum exstitisse consilium,
ne dicam impium, inepfissimum est dicere." De Ord. II, 17.23
j „Faber facit arcam, primo in arte habet arcam. Sienim in arte arcara n n h a b e r e t , non esset, undefabricando illam proferret; sed arca sie est in arte,
ut non ipsa arca sit, quae videtur oculis. In arte invisibili-
ter est, in opere visibiliter erit, et illa manet, quae in
arte est. Sic ergo Sapientia Dei, per quam factasunt omnia, seeundum altera conti 11 et omnia,antcquam fab licet o mnia." Tract. I. inEv. Joan. 1 n. 17.
„Quis audeat dicere, De um irra tionabilite r om-nia condidisse? Quod si rede dici et credi nonpotest, restaf, ut omnia ratio ne sint condita."LXXX1II quaest. qu. 46. n. 2.
24),,Cum enim alia sit species, quae adhibetur extrinse-
cus euieunque materiac corporali, sicut operantur homincsfiguli et fabri atque id genus opifices, qui etiam pingunt et
efüngunt formas similes corporibus animalium, alia vero,quae intrinsecus efficientes causas habet desecreto et ocCulto nat u.r ae vi ventis atque intel-ligent i s a r b i t r i 0, qttaeuon solum naturales cor-porura s p e e i e s , verum etiam i p s a s animantiuraanimas, dum non sint, facit". supradieta illa speciesartifieibus quibusque tribuatur, haec aut em altera non-nisi uni ar tili ei creatori et conditori Deo." DeCiv. Dei XII, 25 j cf. XXII, 14; Quaest. in Exod.II, 21. $tet
— 92 —
bet 25). 2öci8 bet tytatc zweifelhaft ift, ob er and) für bfe einzelnen
3)mge e t n s e l n e 3been angenommen t)abe 2{i) , ba6 ift bet ir)m
aujkr allem 3weifel; benn ba nad) ibm jeglicbeö Setyn ttor feiner
jetth'djen (Srfdjeinnng fct)on im göttlichen JDenfen gebacfyt ift, in
feiner ©rfcfreinung aber wie in ber (Sinfyeit mit ?lnberem, fo anct/ im
Unterfdn'ebe öan Ruberem auftritt, fo ift e3 alfo ancb, in biefem Un*
terfdn'ebe fct)on pm Lorano gebact)t, nnb ertftirt fonacb, felbft in
feiner (Siii3e(l)eit nnb ©in^igfeit afö 3bee in @ott 27).
roirb alfo jroifcfjen ©ott als bcm fd)affcnbcn principe unb ber 2)inge gc*
fdjaffenen $rincipien beftimmt itnb rccfcntlicr) unterfcf)ieben. £e|tere
grünben itjm im göttlichen arbitrium, unb ftnb nief/t als bie unter-
fcr)eibbaren 33efi(mmungen bet göttlichen ©ubftanj fclbcr angufeb)en.
2)amit ift ber reine ^eiömnä im ^Principe fcftgefteÜt, nnb aller $an*t^ciömuö öermieben , inbem berburd) f t er) fefycnben ^öc^ften 3ntel*
ligeng, ruie billig nnb Vernünftig , nod) bie SKacl)t guetfannt hurb, ein
Don il)r 33erfcbiebenc3, ein yiiä)t-^di , Jtt benfen, unb biefe gottiic&en
(91icv/ttcr)^) ©ebanfen nennt ©örreä, a. 3?orr. @. XXIX, „über*
roeltlicfye (Sentratgebanfen." 2)iefe ^Srincip^atur ber Sbecn beftimmte
aucr) ben $lugufHnuS, baS griect)tfc^e Wien niebt mit Cic. Tusc.I, 24 0. Acad. quaest. I, 8 im Satein a\§ blojjcformae vel species
voieber gu geben, fonbern als r a t i n e s : ^Idectg igitur latine pos-sumus vel formas vel species dicere, ut verbum e verbotransferre videamur; si autem r.atijoril|es easvocemus, abinterpretandi quidem proprietate discedimus,— rationes cnimgraece loyoi appellantur, non \dkai}
— sed tarnen quisquis
hoc vocabulo uti voluerit, a re ipsa non errabit. Sunt nam-que ideae prin cip al es formae quaedam vel rationes re-rura.." LXXX1II quaest. qu. 46 5 cf. de gen. ad litt. I, 18;II, 6; IX, .18.
25) „Ante pvimordia saeculorum et ante omne, quod vel
ante dici potest, Tu es et Dens csDominusque omnium, quaecreasti, et apud Te renini omni um ins tab ilium s t an t
c a u s a e , et r e r 11 m o m n i u m m u t a b i 1 i um immutabi-1 e s manent o r i g i n e s,, et oraniiim irrationabiliumet temporalium sempiternae vivunt rationes."Confess. I, 6; cf. de Trin. IV, 1 ; de gen. ad litt. II, 6; V, 14.
15; Tractat I. in Ev. Joan. 1, ibid. III.
2ßj SWan fc$e Phaed. p. 100. b. cff.; Philcb. p. 16. d; Par-
raen. p. 131. a IT. ; de Rcp. X, 596. b; 3iicb/tcr 1. c. §. 12;bitter 1. e. VI. %% ©.312.
27) „Cum omnia rationc sint condita, nee cadem ratione
homo, qua cquus, — hoc enim absurdum est exisfimarc: —singula igitur propriis sunt creata ralionibus."LXXXIII quaest. qu. 46; cf. de gen. ad litt. III, 12. 14; V,
— 93 —
55'a$ nmre mm Sfatgttftfttf Sbeenkfyre, unb man muß r-on il)t
fa^cn, bafiftc ooKfomttten auf bemreüt tl;ctfttfcf;cn@taubpunftc fictj)
beroegt, eine roärbfge 23orjiettimg ttott ©ot-t cntfjäft, unb burcr) bie
fejie Uuterftfeibung jurifcljcn ©otteö unb ber SBelt SBfefert, jiMfd)en
®ott als ber abfomteh Saufafttät unb ben tu ben 2)tngeu würfen*
beu Sßrfctfpfen allen *}3auti)ei8imt8 etnfacfyft befettfget, ofyne felbfi
an Üfben$fiiüe, meiner biefer befouberö ftd) n'tfjmt, gegen biefen
nur im minbeften $mM$a$$m w) j aber bte weitere grage , meiere
14. 15; de Civ. Dei XI, 10. Dttttct 1. c. urteilt bat;er Ü6er 9lu-
guftinö 3beenlel;re in biefein fünfte: „Qtud) jcbee] ©inline ift nad) fei*
nem befonbetn ©runbc in ©Ott, naa) einem yernünfttgen ©egriffe ge=
fd) äffen; alicö trägt baf;er einen Vernünftigen 33egriff inftrt), tt>eld)er fein
innerfteg QBefen bilbet, unb ifi biefem ©egriffe entfvredjcnb Vernünftig
unb gut."
28) SBu^Ie ift tf lieber, tp'el$$ 1. c. IV. 3$. @. 469 §. 598
feltfamcr SBetfe meint, nad) biefer Sbeenlebre müßte Qluguftin felbfi
$ann)eift fel)n, unb erblicft u)n toegen ber confianten ^ertverfung ber
(5;inauationölcr)re, nad)bem er bod) bte Sbecn als? abfolute Oiealitäten an-
genommen, im 9Biberfprud)e mit ftd) felbfi, „inbem er einmal aiTeOfJea*
lität in ben göttlichen Sßcrfianb Verfemt, unb bod) nid)t alle 2)inge als
$ur@otu)eit gehörig yorgeftcltt nriffen mottle." Qltlein biefer 2öibcrfpruä)
ftnbet ftd) bei Qlugufi'n nid>t, er erifiirte nur im Jtopfe bc3 £errn 33ut)Ic,
öjett er gebad)t bat, Qluguftin b)abe fld) bie Sbeen aU abfolute O^ea»
litäten gebad)t, n>aö aber gan$ falfd) ifi. 2Äan t;ätte freilief) von u)maU ®efd)id)t[d)reiber erwarten folien, bafj er auö ber Ouetle fd)öpfe,
ftenn eö and), nrie bitter 1. c. @. 184 aufrichtig gefielt, fd)tt>er
ift, einer fo großen 5Diaffe Von <Sd)riften, nrie QUtguftin fte verfaßt bar,
unb bie (bm aud) nid)t immer leid)t ^u Vcrfier) en flnb, mit aller <§inge«>
bung ju folgen; allein er mürbe ftd) baburd) grünbttd) Von feinem Srr*
u)ume geseilt r)aben, inbem er gefunben b«ben mürbe, bafj 5lugufiin ben
mundus intelligibilis mit allen bartn befd)loffenen Sinjel^eiten im
göttlichen 2)cnfcn aU ein göttliches 9Hd)t*3ci) fld) bacr)te, ober \va§
fann Harer fetyn, aU roenn er fagt : „A liter ergo in lllo suntea, quae per Illum facta sunt, quia regit et conti-
net ea } a 1 i t e r autem in 1 1 1 o sunt ea, quae I p s e
est." De gen. ad litt. II, 6} cf. IV. 3. 12. 18. 21. 32 tf.
V, 16} VI, 10. C;
'.ott b«t atleibingS aud) eine 3b ee von @id),unb muf fie t)ab en als 3nt eilig enj, als ©einer felbft
betoufiteS SBefen 2)ic Sbce nun, n»eld)e ber Qlbfoluteoon @ld) ijat, unb in ireld)er @r in feinem $Durd)fid)fe^u unb in
feinem eitrigen SBiffen um ©id) aueb enrig in ber eigenen <5ub*
fianj @td) febaut, unb in ft'olge ber 5lbf otu tt) eit f e in e
@d)auenä (al3 eine§@e|enö) in ber eigenen ©ubfian^ @id) felber
— 9* —
ftd) frgt barbtetet, tfh 3n iüelcfyem 9Serl)äftntffe backte ftdj ber
grof e ifr'rdjenleljrer bte 3been jum ®e^n , imb baS (Setyn ^u ben
fubftantiell fid; gegenüber B,at; ober mtt anbern QBorten: bte
3bee, roelcfye bet abfolute Von @icfe, in feiner ©ubject^ObjectiVt*tungtyat, in freierer (5t af3 @u bf e et ®ict) felbct in [einer gan*
jen unenblicbcn SBefensfüße aU Db|ect ffcb, gegenüber benft nnb
fct)oüt , nnb roonaef) rocgen ber Qlbfolutbeft, roie feineS @efyn3, fo aueö,
feinet 2)cnfenö nnb @d;aueng ba3 Object ganj nnb gar (St, baö <5u6*
jeet, in feiner unenblictjen SÖcfcngfüfte felBft ift, fomit für flct) felber
onet) ©ubjeet, b. b. $etfon, reell baä in abfoluter SBeife obfectl»
Vir te ©ubfect felb er ifh ja biefe 3bee, rodet) e ©Ott alö ber Qlbfo*
lute in feinem erofgen ©elßftBcnuifjtfefyn in abfoluter 2öcife eivig Von
©ict), bem Qlbfolutcn, bat , ift no tb) roenbtg rvieber eine abfoluteStealttä't, unb in ift betet ber (£B,rift ben mit bem 33ater g(eict) eroi*
gen unb gleid^vcfentllcfyen @ot)n an. Qlßer fct)on fein enblict/ct 2)cnf»
act, fein enblid;eö Jöeroujjtfcfyn, fein enblirfjrä ©dbftberoußtfefyn fddießt
ftei; anbete", benn in ber 2)reibeit, b. B; in ber (ßofttion einegdritten, rodct)e3 in feinem Sihjtct) nldjt ba§ @ubject , nlcfct baS Ob-jeet ift , fonbern von Betben in it)rer 5Intitt;eä bie ©fyntfceä, unb fo
mufj aueb, ba3 göttliche ©elbftberoufjtfctyn , bie göttliche ©ubject*£)bj;cc<«
tfoirung in ber ^ojltion eincS ©ritten , als ber göttlichen «SfyntBcS ber
göttlichen <SuB|ect = Dbject = tyLniftfyi®, ibren ©ddufj baben. $üt £et*
fteflung biefer ©fyntbeS get)t im enbiieben 3)cnfacte bt e 33 eroegungVom ©ubjeete auöj im genannten göttlichen 2)enfacte aber gl ei et;*
mä jjig eben (o rooftl Vom Dbjecte, inbem biefeS felbft auet)
©ubjeet ift: unb in biefer beiberfeiiigen SSejiebung fcfyaut ber 93 a t et
fein 3Befcn unb beö <So Bn eö SBcfen alö (Sin QBefen, unb eben fo
fcfyaut ber @of;n fein 51>efen unb beä 33aterS Qßcfen alö (Sin 3Bc=
fen ; 93eibe ftnbcn @ict) , Sebcr in bem Zubern , in ib)rer unenblid;en
SBcfenSfüflc, (5inf)cit unb Harmonie einanber votifomuicn mieber; iBr
beibcrfcitigcS <£cl;auen ift ein (Sinbeit^'Sct/auen in ber (Subftanj, unb
roie bie errige göttiiebe <Selbftfd;auuug Vermöge ber 3lbfoIutbcit bcS
QXctcö ben ©ofm fefcte , fo iftbaö Vereinte ©dräuen 33eiber alä
ein abfoluteä @djauen in ber (Sinfycit ein abfolute 3 Gin(;ettgs
@ cb aucn, unb fomit (Stn^eitöfe^en in ber ©ubftanj jur rocitcren
Vollen ^erfönlicbfeit, roonacb; aueb ber, nacb, ber fird;Itct;cn Se^re vom9Jatcr unb <So'b;ne jugtetcr; auögebenbe 6. ©eift alö bie nolB^rocn»
bige ©l)ntbcö ber gdttltcfjett 5tntit{;c3 von <8ubjcct unb Cbject für bie
©e(bftben.uiptfct)nS^@inbeit in ©Ott eine rocitcre abfolute 9]calita't
ift. €o maf;r alfo unb notfnrenbig ©ott abJ bem Qlbfofuten ein abfo=
htteS <Se[bftbcnni^tfcS)n jufoinmt, worin Gr aU (Subject <3icl; aiö Ob-jeet unb juglcicb alö ©5)ntb)e3 feiner ©ubjectsObjcctbeit in ber ÖBefcnä*
Ginf;eit beft^t: fo roab)r unb notbnnnbig gibt cö in 3bm abfoiutc Dtcati*
täten, unb biefe finb (Sr felbft, baö abfolute Sä) in fei-
ner 2)r etperfönlicb, feit) aber bie 9Bc(tibee ift im göttlichen
— 95: —
3becn? — itnb tiefe gragc beantwortet fidt) mt$ ber 2)arlea,uua,
(einer Sefyre öon ber 6^ppfurjg.
SDeufen ein dl i et) t i et), ttnb qU foId;c3 notljtoenblg au et) n t d) t a Cfo litt.
„Omnis ehim substantia, quac Dcus non est, creatura est."
De Trin. I, 6 n. 29. ©3 gct;ört fiet nid?t jur 9lufg<Ö>ei bic Srinitd'tö*
lct)re nacb wtgUflimig baxguteg.eiii, unb bic Porlicgcnbc 33e$ugnat)me auf
biefcö 3Wr;ftcrium ivarb überhaupt nur burd? söut)le'3 Qtcuperung ^erber»
gerufen. SBcnn ober aflerjüngft P. Slbcfonö ©otg (bic Unhaltbar*
feit beS fpcculatuien ©tyftcuiö bet ®ürit$mar\txu. ©täti 1851 ©.11 f.)
bie ©ün t t)er'fd;c $!rtnitä't8tt)corie, auf rotiere l;icr 93ejug genommenivorben ift, unb bellet felbft ein ©örreS (a. Q^orr. @. 24 ff.) nietyt
bloß bittet) ein SBott beö £obeß, fonbern felbft burct) bie Xtjat ber 33e=
nü^ung beigepflichtet t)at, für ein Unterfangen ctfld'rt, „bie ©oUt)cit
unb it)re ©clbfioffcnbatung ad intia begreifen jit motten;" vuenn er
meint, btefernnad) rbä're „ba3 2JJr;fterium ber t). 2)reieinigfeit bie b e-
gteiflict)fte ©acte pon ber QBelf," noct) met)r, roenn er fte fogar für
unfat t)oti fcl) evllä'vt, unb in Sorgen ift, „mit ber ©eltung biefeß
^rineipeß" (sc. ber 33egreifUct)feit ©otteg) möchte „bem alten ©tauben
unb ber benfelben bebingenben ©nabe baß gau^e 5'unbamcnt entzogen"
ro erben: fo mag ber gute SDtann fiel; beruhigen; benn baß (;at feine @e=
faf)r, bap ©ott begriffen trerbc, auper nur von ©ict) felbft, unb t)ä'tte
ber forgenooöe ©d;rciber jupot benfen gelernt, ftatt bie ©tojjfeufjer fei*
ner fiel) gefä't)rbct gtaubenben Unnn^enfct)aft(ict)fett in bie Söelt t)inauß=
Kufcfyicfen, fo mürbe er gefunben t)aben, bap in biefer £t)eotie für ein
^Begreifen ©otteß unenblid) siel fef;ft; benn ift, meit Pom abfohlten
©d)auen bie Diebe ift, beptjalb baß ©ct)auen felbft au et) fct)on alß ah*
fotuteß begriffen? unb ift, meit öcm 3)utct)ftct)fer;n bie 9^ e b e ifr,
biefeß £)utd!ftct)fef;n, um beffen mitten auet) baß @ct)auen ein abfoluteß
ift, bept)alb felbft auet) fd;on begriffen? 9}ie unb nie 5 baß ift ber
gtope Dieft, irelcl)er in ber ©rfiä'rung immer nod) übrig bleibt , unb,
mie © taub enmaier, vueldjer (Gnctyclopäbf« ber tt)eo(og. ÜBiffcnfct).
©. 514) au et) baß ©elbfibemuptfetyn alß ben Ort annimmt, „üon n>o
au$ eine etwaige 5WogIid;feit ber £öfung am weiften einleuchten möchte,
"
fagt, in ber Sbfung felbft nie aufgebt. — 9Bie man ferner in ber ©ün«tt)ct'fd)en £tinitä'tßtt)eorie einen Xritljcißmuß ftnben fann, ift ferner ab=
jufeb)cn, roenn man ©otte§ ©elbftbcrouptfcljn nid;t etira nur aU ein bloö
formaleä nimmt, fomit öerenblict)ct, @ol;n unb ©eift nur ju tiefen
gbtttidjeu Gräften t)erabbrücft, nm§ aber Pon ber Äird)e fdjon früb)jeitig
aU ^d'refle petrDorfm roorben ift, roeil nad) bem ct)rifiHcl)en Set)rbegriffe
©ot)n unb ©eift ^er fönen im Pötten ©inne beä 9Borte§ ftnb. ßumSegriffe ber$erfönlid>feit get)5rt aber ein gerciffeS $ürftd;fel)u mit felbft*
igemSrfenncn unb felbftigcm Sßotleu, unb rr>eun©üntt)er (33orfct;uIe
I. 5tbtt). ®. 120) bafür, „baj? bem «egriffe ber $erfbntict;feit aB fol*
d)em , auet) ber SSegrif ber ©ubfianj unb 5öefent)eit jufomme," auf
5tuguftinu0 fid; berufet, fo ift biefe Berufung begrünbet; aber mit
— 96 •—
§. 2.
£e|)re Don oet <^<#öttfmtg.
3ebe3 fyxtftlidjt Scfyulfmb roeif au8 feinem ^atecbjSmuS, baf
ber begriff beS (Schaffens ift: ,,2(uS 9ticb,t3 erröctS machen" — b. f>.
(StröaS, toeldjeö oorfyer ntdjt roar, nad) ©toff uub gorm üt'$
3)afei)n rufen ober feigen. 2)a nun im ßfyriftentfyume biefe6 Sßort
biefen begriff tjat, fo tft btefer aucb, für leben, reeller tm (griffen*
tljume ftefyt unb fielen roill, binbenb, uub e$ tft nimmer rebltdj,
roenu man, um fieb, geroiffermafien bem ßfyrifientlntme $u aecommo?
biren, bloö baö Söort nimmt, tl)m aber einen ganj anberen ^Begriff
unterfdn'ebt, rote j. 35. 3. #. gierte mit bem c^rtftttc^eu SKorte
„fdjaffen" ben burd) unb bureb, pantt)etftffcr;en Segriff einer „2tu&fi d)f e Ib fte n troief tu ng, einer realen ©elbftbarftettung, eine$
Jperunterfteigenö @otte<3 in bie gorm b eö (Sreatür-
licr/en, eines 6 i d) beftimmenö ber abfohlten 3bee als dintyit jur
Totalität beö 23efonbern, ba$ fie felber ober ifyr
Sßefen ift, einer lebenbigen ©elbftgh'eberung ber eroigen ©inen
Sbee tn bte unenbltdje gülle befttmmter Sbeen, roobei
fte in feinem ü)rer $l;eile aufhört, organifirenb ju fei;n, b. r). 3nbi*oibueIl*£ebett bigeö aus fict; hervorquellen ju laffen,"
oerbinbet a9). ßbjticb, bagegen Ijanbelte € et) elltng, roeldjer,
wenn er aucb, fetnerfeits ben Sct)öpfnng3begriff nict)t aufnahm, eine
ber ©ubjiartjtalttä't bc« <Sobne3 unb beS ©eifteS tft fein XritbeiSmug
eingeführt, ba ibre ©ubftanj'ßinbeit mit bem £?ater gettabrt ift,
unb ba auSbrücflicb. gefagt ift, baß bie bret $erfbnHcl;:fcitcn jufammenin ibrer Delation ju etnanber baS abfotute Set) conftituiten. Umbem „neque substantiam separatstes" im Symbol. Atbanas.aucb. niebj fd;cinbar $u nabe jtt treten, roä're eS beffer geroefen , roenn
©üntber 1. c. @. 108 ben $u3brucf „Emanation" gar niebt gebraucht
bätte. 2)aS 3neinanber oerträgt fict) niebt gut bamit.29
) @o an mebreren Orten feiner „Q3orfct)ulc ber Stjeotogie,"
©tttttg. unb %üb. 1826. ©egen folebe perftbc Itmbcutung unb Qxrbeu«
tung,gegen biefe ^antbeiftrung bcö ct)riftHcbcn >-8egriffc3 „fd; äffen" er*
ftärten ftcfy bie c^riftllct)en Genfer mit iftaebbruef, unb unter biefen na=
mentlicb © üntber in feiner «orfcbule (l.Qtufl. SCBien 1828 ©. 25):
„^Iber mein 2triom ift: <3e£t ©ott fein ©clbfl, fo creirt er
niebt @ub ftanjen; unb creirt ©ott, fo fefct er, alö Gte*ator, niebt fein (Selbft, — fein SBefen, baö unerfebaf*fene." (Sbenfo <3. 51. 77 u. a.
— 07 —
(Schöpfung mtö 9ttcl)tö öMtttetyt) baö Streut, beS SSerftaubed nannte 30)/
fte and) ftt aller SBcife befämpfte 31) uttb t'fyre 3(mtal)me nur ber
SMFörcu'öfou jutfyetlre32
), — biefeu S3cßrtff bod) rein ftefyen lief.
§(ber ba er für bte (Srftärung ber @utffct)ung ber SBelt auf ©ette
bei? S'fyeiömttö nur (SdnwcrtgFciten uub Uucrftärltd)feiten fal)33
),
fo tft man wofyt jur grnge berechtiget, ob beim iuelfeicf/t »om pan*
fljetfttfcferi «Staubpunfte aus bt>fe@rfläruug tfm etwas ganj Setc^*
teö War? 9iict)tS weniger. (5$ tft aus fetner früheren 3et't F)er be*
fanttt, baj? eS tfffi nadj feinem ©runbfal^e: ,,©ott als baS 5tb*
fotute Faun nur wieber SlbfotutcS probuetren", fcr)lecr>
terbfngS unmögtid) war, baS ©tttfiefen ber wirtlichen iDtnge auf
pofitwe 2trt aus beul 9fbfotttten l)er3ufeiteu; benn, um baS ju fön*
neu, faßt er, nutfite juöor „tu biefem it)r pofitwer ©runb (fegen;
aber tu ©Ott liegt nur ber ©runb ber 3been, unb aucr) bte Sbeett
probuetren unmittelbar nur wieber Sbeen, uub feine pofitttte
pon il)tten ober Pom Slbfo tuten ausgebe übe 2BtrFung
mad)t eine Leitung ober 33rücf e Pom Unenbltdjett sunt
@n blicken/''
(SS tft bat; er auet) weiterhin befattnt, baf<, ba eS
it)in pom Slbfoluten jum 2ßirflicr)eu feinen ftetfgeu liebergang gab,
30) $pbfopi). @d;riften I. 93b. @. 451. *
31) 3been ju einer $f)ilof. ber Statur n, <ö, 48—53.
32) $f;i(of. unb Stetig; , %ü% 1804, @. 35. allein man Werfe
ftd) offen bte grage auf: welcher Begriff ift fpecuiatiüer , ber @ct)öpf*
unggbegriff ober ber beä inbifdjen pantt;eifitfc[)en @itnanittilmM, Wefd)er
boci) ber tot'f;e gaben ijt, Welker fiel; butefy alte folgenben pantl;>eiftifd)en
©tyjteme fjfnburdjjtetjt: unb bte unpartt;eiifctje Beantwortung ber $rage
fann nur jum Borttjette bc3 erfteren ausfallen; benn gerabe ber (Smana*
ti3mu3 Beruht nur auf bem ganj gemeinen emptttfdjen @tanb=fünfte, unb ^itger 3 (Ber^altntß gwifdjcn «Seele unb £eiö {inSDien«
fct)en, Bonn 1834, <3. 66) Ijat Sottfommcn Olcc^t , Wenn er bal bte
fd)wacfje @eüe be3 Bantt)eigmu3 nennt, bajü er urfprünglicf) in einer puren
Berfianbcgptjilofop^ie fetneu ©runb ^at. SBa^rlia) bem Ftnbifcljen, im
rotyen 2ftateriati3mu3 befangenen Berjtanbe bcS BolfeS für jict) wäre
ber (SmanatiSmuS gewif lüei jugänglid;er, aU ber fpeculattoe ©.^öpfungg*
begriff, unb Wenn nun baä Bolf im SQefttjc be3 te|teren ift, fo T^at e§
btefen taut ber ©efd)tft)te nxdjt burd) fid;, fonberu burd; göttliche
SDeittf) eilung.
33) Qiua) in feinem „2)eunuat ber ®tfjrtft Pon ben göttlichen 2)in*
gen je. gegen Sacobi," Sü6. 1821, @. 03 fagt er: „Q3om Xl)ei3mu3
jum SRaturaliSmuS (b. f. jum 2)afeS)tt einer Statur, bie nid)t felbji gött«
Hetzen SÖefenS ift) gel;t fein QBeg; foöicl ijt flar."
©angauf, t;. Sliißiiftuuiä nut, «Pfsj^olog. 7
— 98 —
er aud) bett llrfprung ber €innenwelt nur als ein DolTfommeneS
3(bbred)en Don ber Slbfotutfyeit, burd) einen Sprung benffcar, nur
alö eine Entfernung, al$ Stbfaü Dom 31 bfo litten erftärt 34).
allein ba fotd)er Pfaß Dom Stofoluten nur ein Abfall beö Wfofr
tuten Don ftd) felber i\t, fo tpt fürwahr bte 2lnnar)me, baä 2lbfolute,
feige baö Slbfo tute, fjabe je Don ftd) felber abfallen fönnen, ein
iDeit größeres Äreu^ beS 93erftanbeö, atö bte aubere Sfmtafyme, bafi
derjenige, welcher burdj <B\ü) ift, aud) bfe Sftadjt Ijat, etwa^
OermgereS, aU Er fft> fd)(ed)tf)in in'ö Ü)afeDjt $u rufen. SBemt
©djelu'ng tn anbern Schriften btefe 2(bfal(e(el)re nid)t aufnahm,
fonberu bte 2Be(t für baöDbject au& bem ewigen $fte ber göttlichen
(2ubject*£}6jectiDirung ausgab : Ijat bamit bae> Entftefyen ber 2ÖeÜ
nad) ü)rer ganzen Erfd)einung an 23egreifü'd)feit nur irgenb etwas
gewonnen? tl)ürmen ftd) nf d)t Dielmefyr, wie bei febem Düren Duteu
^antfyeiSmuS, bte <2d)wierigfeiten unb Verlegenheiten fowol)( auf
bem ®ebkk ber 9latur, al$ aud) unb ingbefonbere im 33creid)e be6
freien @ei\te$ t)i'mme(t)oct)? — Einfad) bagegen, wie bte 2Bat>rf)ett
tfl, ift bte EreationetI)eorie.
3)ie ^rineipien ber $£dt jtnb, wie in ber 3been(el)re nad)
Shiguftfmtö gejefgt werben ift, bereite Don Ewigfeit I; er tn ben^been
afö lebenbiger 9üd)tid)Sbegriff im Segriffe be6 gött(id)en Sd) 35),
34) $b;iIof. unb Religion je. <3. 31, 34, 35. SBenn nun afier
•Scfyeu'ing a. a. £). btefe ^Ibfafteletjte eine „eben fo ffarc unb einfache
aU erhabene £er)re" nennt, fo ift n t cf; t abjufetjen, töte et fte eine Itare
nennen fann, ba er ®. 40 felbft fögt, „ber Qlbfa'ß fann aud) ni d) t (yoaä
man fo nennt) er Hart Werben, benn er ift abfotur, unb fommt au3
35) (§3 barf aber bte QBeltibce ntcfit aU ein XfjcUorganiSmuä im
göttlidjen Sebcn, iiict)t als ein integrirenbeS (SIemcnt bcS abfoluten 3d)
angcfct)en Serben, burd) ineldjcS biefeä ftd) erft gleid)fam ooflenbet ober
fertig gemacht {jätte; beim baS göttliche 5d) ift ein abfotutcä 3d), unb
beftefyt barum aud) in feinem Sctbftbctöuijtfctm abfohlte burd) ftd), unb
nid)t erft ba3 <ftid)tid) ipetfjtlft i|im ba^u, töte baS beim cublidcn (Reifte
ber 3'att ift; aber eben belegen ift ey aud) unrid)tig , bau göttiieftc
£Riri)tlct) baö nottjtöenbtge Korrelat beö ©ebanfenö' beo göttlichen 3d;
ju nennen, töic Oon Dr. C|3 a t» ft (ber SWenfd) unb feine ©efct)idte k.
2. 2lufL, 5,'ßicn 1847, §§. 3—5) gcfd)icT>t 3 man Sjergl. aud) ©untrer,St)bta K, JC. 1849, @. 129. QUlerbingci ift „in bor 3bcc ber €eibft=
Ijcit unb 3d)t)eit bic 3bec eines Qlnberu, einer anbern Selbftbeit,eintß 2)u cingefd)(offen , fo baff baö Seibftbetöujjtfeint überall nur in
ftorm ber Uuterfd) eibung eintreten fann )" ottein an einer fo(d)cn
— 99 —
unb barnin founto ^fitcjufttnut? v-ou bcrSBelt fagen, baß fte por tf>rcv
£d)ttpfunrt,unu imb ntebt mar; fte tvar ntcbt, fo uämltcfybctradj*
fefy mie fte fefU ibrer Kultur itad) tft; aber fte mar alö oötr(tcl;cr
(%baufe, utbcm tu Feiner äfttifß angenommen werben Farm, baf
©Ott etwas fcfvitf, luaö Ort mct)t jjUwf m feinem 2)cnfen tritß3(i
)/
realen Unterfcf) c ibuug, an einer folgen anbern @etbfH;eit,an einem folctjeu © u fct;It iß ja nirt)t in ber gottiidjen $$$m bei bet
u o r T; a n b e n c n £> r c i p e v f b n 1 i et) F c i t : unb fonaef) b)at ba3 abfohlte
Set) nicr/t erft cineö Sftidjtfd) nbt()ig , um Sri) ju fei)n, nnb eine fofe^c
üftotljnn-nbigFeit behaupten t)e{fjt bie enbltctje 3ct)l)eü3form in baeS aofo=
tute Set) eintragen, fomit bie abfohlte 3ct)T;cit feI6ft aufbeben. QlÜein
eine fotd)e S3et;auptung pafit au et) tiic&t einmal in baeS ©ürtt^er'fctje
©Aftern, naet) Welchem bie Triften j bet ©eltibee äug ber formalengöttlichen @ clbftoerucinung crFlärt wirb , meiere Negation umber Qlbfohitr)cit be3 3)enFaFte3 Witten juglcid) Affirmation ober $ofttion
ift; benn um ©ict) negiven ju Föunen, mitf baä Sei) ^uoor fd)on a(§
f o I cf; c ö in feiner 9?cittt;cit unb $ülte, t)ter ba§ abfohlte 3d) in feiner
3)rciperfönIict)Feit, feijn, unb biefer 9lft Faun nur alö öon benbrei$crfoucn anögeC;enb angenommen Werben wegen itjrer (5tnt)eit im(SrFenncn unb Söotten, ba atte brei ba§ Set) conftituiren ; er Faun
au et) nur at£ ein freier angefetjen werben, ba ifat abfohlte Set) in feiner
brefcperfönltctjen realen @elbftbejieb)ung ftd) felbft genügt, unb für <8irf)
nichts bebürftig fft, barum alfo au et) in @ict/ Feine ^oib/WenbigFeit t;at, ein
Sföcfottäj ju benFen , unb fomit, wenn @§ ein fotd)e3 gebaut tjat, ber
©runb bicfeS 2)enFen§ tebigtiet) im freien QBitleu beffeiben ju fuct)en ift.
3(i) „Haec igitur antequam fierent, utique non erant.
Ouomodo ergo Deo nota erant, quae non erant? Et rursusquomodo eafaceret, quae sibinotanon erant? non enim quic-quam fecit ignorans. Nota ergo fecit, non facta cognovit.
Proinde antequam fierent, et erant, et non erant,erant in D e i s c i e n t i a, non erant in sua natur a."
De gen. ad. litt. V, 18; cf. ibid. II, 8; IM, 12; V, 4. 13—18;de Trin. XV, 13; de Civ. Dci XF, 10. „Noverat ergo Deusomnia, quae fecit, antequam faceret. Non enim possumuseum dicere ignorata fecisse, et ea non nisi facta didicisse,
nescisse quid faceret, sed scisse quod fecit. Hoc enim si
de aliqno artifice homine diceremus, insipientissime sapere-mus. Noverat ergo ea facienda, non facta: noverat ut face-ret, non quia fecerat." Ad Oros. contra Friscill. et Origen.c. 8 n. 9. «öienaet) beurteilt ftd) au et) eine Qlcußerung im Qln ttc elfuä,
beutfct)c Q3tertetj;at;r3fcr)rift ic. k. oon QSit^etm ö. @ct)ü£, Octob.
—
S)ecembv 1843, @. 29: „(Stfi na et; ber SfteformatUn t;at ftd)
ber neue gorbifd)e knoten geFuüpft, ber bie t)cutigc $(;Uofopr)le nict)t
voenig beseitiget, unb ben fte nid)t cntFuüpfcn Fann: nämtid)) bap ©Ott
7 *
— 100 —imb H§ Stoffen felbft wirb ftcr) bafyer auSnxifen nur als eine
Jperetnfüfyrung ber Sbee in'8 fubftanjfelle <5e$n, unb
jroar jebeö ©h'cbeö ber 2Be(tibee nacf) feiner SBetfe, bafü cS fei), al$
roaS cd gebaut korben t'ft. Slllererft tritt bie Söetttbee trt einem
Shta(t$mu8 ber ©u&flanjt ah'tat, als £tmmel (b. I). als
Jpimmel beS £fmmel$ 5 bcnn ber £>immel ber Äorpcrroelt ober baS
Firmament warb erft fyäter) als Inbegriff biScreter 5ßerfön(tcf)Fet^
ten, ©elfter, ©eift er r ei er), unb als (Srbe ober Inbegriff för*
perlier) concreter SStcl^cit mfubftanjtctterSmfycit, 9Zatur, 9iatur*
reid), Körper roett auf 37)/ unberfyält juie^tifjren realen Sdjlufj
beoor er bie 9GBe.it gefcfyaffen, evft fte gebaut fyaln, bte SGßelt mithin ber
analljftrte ©ebanfe ©otteS fefy." 2)cr Q3erfaffer jene0 5litffa£e3 meint
nämlict) : „(§,8 ifi menfct/Hcfye @ct)roä'ct)e , erft $u benfen, bann aber ben
©ebanfen ju reatiflren," @. 30, unb ift übet tiefen „leisten @tütjpun!t
beS ©nofticiSmuS" fo entrüftet, baß er 1. c. auäruft : „2)er ,3tttr)um mufj
gehoben, ja Ocrnicfytet noerben, roonact) ©Ott bie SÖelt erft erbaefc/t unb
bann fte gefet) äffen r;abe )c." ©3 fat) aber jener QJerfaffer nict/t ein, bap
gerabe er fid) mit feiner 5Inftä)t, SDenfen unb 33errüitHidjen muffen unoactu genommen Serben, in baä SDilemma Verrannt t)at, entroeber bie
3eitlict/feit ber 9Beltfct)ß:pfung ober bie (Sroigfcit beä göttlichen JDtnlmf
ju leugnen.37
) „Dictum est, „„In prineipio creavit Dens coelumet terra 111
,
uu ut coeli noraine intelligatur spirita-lis jam facta et formata creatura, tanquara coelumcoeli hujus, quod in corporibus suinmum est. Secundo enimdie factum est firmamentum, quod rursus coelum appeliavit.
Terrae au tem nomine invisibilis etincompositae, ac tene-
brosa abysso, imperfectio corporalissubstantiaesignificata est, unde temporalia illa fierent, quorumprima esset lux." De gen. ad litt. I, 9 n. 15; cf. ibid. II,
13 n. 27; Confess. XU, 9; de gen. contra Man. I, 5 n. 9.
Qln aubern ©teilen, roie 5. 55. Confess. XIII, 3 ; de Civ. Dei XI,
9, nimmt er bai fiat lux etc. als ba3 SScrbcn beä ®eifterreict/e3; jeboct)
bie erfterc 2)eutung »erbient offenbar ben S3otgug: „In prineipio
creavit Dens coelum et tenam: quibus nominibus uni-versalis est significata creatura vel spiritaliset co rpo ralis, quod es t cre dibilius, vel magnae duacmundi partes, quibus omnia, quae creatasunt, continentur, ut
primitus cam totam proponeref, ac deinde partes ejus seeun-duinmysticum dicrum numerum exsequeretur." De Civ. DeiXI, 33; cf. XII, 16. 6r etfennt auet; benOctficrn brüben im ©eifter*
reiche eine fubjtanjtelte Umffeibung ju, roclct/c er spiritale corpusnennt (ep. 95 ad Paulin. et Thcras. n. 8), corpus spiritali qua-
— 101 —
tu ber ©ejjiwtg be£ 9ft
c
uferen a\$ Gnnfyeit Don getfh'ger
itnb f ö r V c r 1 1 cb, e r © u b ft a n
5
38). 2)arm bajj für bte Sbecn btc
litate (de Trin. Hl, 1 n. 5; Enchir. c. 59), rooüon c6 jebodj fd)tt>et
fyält, eine befummle ©tflärung ju geben (de Civ. Dci XXII, 29 n.
4); Corpora lucidissima atque aetlierea (83 quaest. qu. 47),
«ftötpct bon belfpictrofer£etdjtigfett unb <5>d)nefl{gMt (serm .277, c. 9).38
) „Persona hominis mixtura est animae etcorporis"—, duarum rerum commixtio, unius incorporeae,
et alterius corporeae; nam si anima in sua natura non falla-
tur, incorporcam se esse comprehendit." Ep. 137 ad Volus.n 11. „Quicquid enim corpus non est, et tarnen aliquid est,
jam recte spiritus dicilur." De gen. ad litt. XII, 7 n. 16.
35cm QluguflimtS t ft bic QBelt, iine aU Sbee, fo aueb in ibrer «Sefynci-
nntfltcbfeit ba 3 SBctfbcä 3) r ei einigen ©0 tteö (de verarelig.
c. 7 n. 13; ep. 11 ad Nebrid. n. 2; contra Adim. Man. c. 1;Enchir. c. 38; de Trin. I, 6; de gen. ad litt. lib. imperf. c. 1,
n. 2 etc.); er folgert batauö, bajj ibt baö Siegel ber Xtinitä't aufge-
btüeft ift , gebt ben (Sputen betfelben übctafl naeö,
finbet ff e „alibi
magis, alibi minus impressa" (de Civ. Dei XI, 28^ abstimmet*
bin übetafl (de vera rclig. c. 7 n. 13; de Trin. VI, 10: esse,
habere speciem et ordinem), unb befonbetg in bem menfc&licben
©eifte (de Civ. Dei XI, 26—29: esse, nosse, diligere; Confess.XIII, 11: esse, nosse, velle; de Trin. X, 11; XIV
?8: me-
moria, intellectus, voluntas ; meminit sui, intelligit se, diligit
se). 5lttein au§ bemfelben ©runbe nntb aueb bte ©c^näs^tipli-cität bet SGBeltctcatut in iljtet Totalität (©eiflerreicb , Stbxpnrtxlt,
ÜDJenfcb) begtetflid). 3)aö göttliche 3cb ift nä'mlid) (fletje öottjetgel).
Qlnm. 26) in fld) ®ubject, Dbject unb @tyntbe3 beibet; in jener gött-
lichen ©elbfbetneinung nun aber, butcb, ttclcfye bie SBeltibee afö Dctc^t-
icbSbegtiff befielt, |at fieb bie göttliche SriaS negirt, unb, ba bie Negation
jugleicb Affirmation ift, eine nieftt fte fei^enbe XtiaS ponirt, unb fo finbet
ftcb in bet Witt alö bem göttlichen ütxifytitf) ein bem göttlichen Sd^ 5
Xetnat entfptecbenbct £etnat oon <S üb je et, Dbject unb «SfyntbeS
beibet. Allein biefe cteatürlicbe ZxiaS ift in ftcb nic^t eine abfohlte @in=
^ett, unb batum aueb feine Xtinitäf, fonbetn, ba in bet göttlichen «Srlbft*
tfetneinung bie Abfolutljeit negitt ift unb oetmöge bet Affirmation in
bet Negation baö ©egentt)eil baoon ponitt ift, bloS eine telatiöe (Sin*
tyett, unb btefet jufolge ift ba3 @ubjcct (® eift) niebt jugletd) £)bject
(Statut), unb baS £)bject nicb,t jugleicb ©ubjeet, fonbetn jebe§ ift in
feinem 2Bcfen ein Anbete 6; beibe ftetjen ftcb im3)uatiömuö bet <öÜt6*
ftanjialität eiuanbet gegenübet, baben abet ifjrc ©in^eit im SJcenfdjcu
als i^tet betbetfeittgen tealen ©tyntb/g. (§3 fagt bab/t ©tintb, et (33ot=
fchule I. Abu). @. 103) fel;t ftabt: „@o lange bu ©ott nid}t aU ben
3)teieinigen in feinem endigen ©elbftbennifitfefyn begriffen b.afl" (ttie toeit
biefeg ^Begreifen ftcb; etfttecft, f!ef)e oben Anm. 26), „n)itft bu aud) ba2
— 102 —
fcorljer nfcr)t bafe^enbe ©itbftan.j als ba£ <Sit6ftrat für bfe Sötrf*
famfett jener tilß ^rntcfpfen auö beut 9ftd)tbafetyn mg 2)afel)u ge*
fep wirb, befielt bfe 6 d) ö p f« n g a u 3 9h' et) t g 39). 2)em Sfagu*
fttnuS war bfefeg 9ifct)tS / bem Segrtffc naef), wie bett fpäterrt Sc§o*
taftlferit/ bfe negatio et absentia totius essentiae vel subslan-
tiae, imbnidjt felbft eine 9Irt 9ieafeS 40). 333er baö 9ifcf)t3 als
relative <Sefyn, in ber 5lnti = unb <St)ntf;efc feiner (Suüftanjen,nidjt au3 @ott begreifen."
39) „Non erat, ubi fieret, antequam fieret, ut esset,
neemanu tenebas ali quid, unde face res coelum et
terram." Confess. XI, 5. ,,A 1 i ud praeter t e non eratunde faceres ca, Deus ima Trinitas et trina Unitas, et
ideo de niliilo fecisticoehim et terra»«." Conf.XI!, 7. „Etideo Bens rectissimc creditur omnia de nihilo fecisse, quia,
etiamsi omnia formata de istamateria facta sunf, haec ipsam a t e r i a tarnen deoraiiino nihilo fa c t a es t." De gen.
contra Man. I, 6. „Deus condidit omnia, quae per ilium suntcondita, ut hoc, quod nunc temporalibus intervallis ea mo-veri videmus ad peragenda, quae suo cuiquc generi compe-tunt, exillis insitis rationibus veniat, quas tan-q u am seminalitcr s p a r s i t Deus in i c t u c o n d e n d \.
u
De gen. ad litt. IV, 33 n. 51. 5)ie(Sd;öyfung iui§ Ulid)t§ ift bat)cr
gar rttcl^t, wie Dr. © t xa nj (djrtfil. ©fautenöl. i. 58. ©. 627 f.) meint,
„eine gu negative, inhaltsleere 23efiunmung," nnb ruenn bem fpt«
noj{fiifrl)en Dredi (@;u»o^a'ö Scfceu unb £ef;re, 2. Qluög. Waran
1850, <S. 57) ber <Sa§ : „bte SöcTt, baä Qluggcbe^nte fei au3 bem Uli et) t 8
ftertforgerufen herben," feinen «Sinn i)at, fo tynt er itjm cfren feinen
(Sinn, wtil er fclfccr feinen '-Begriff öon bem ©ottc ber Offenbarung t)at,
Welcher allmächtig ift:;,Omnipotcns autem non est, qui quae-
rit adjuvari aliqua materia, unde faciat, quod velit." Aug.contra Fortun. Man. disput. I n. 13. S)afi üfcrigenö eine fokl;c
4)er£>orimngung auö UlidjtS eine STjefiä ift, roelrfic ber mcnfct)Iid;c U>cr*
ftanb ftct> niefct biß jutu begriffe buvcf^uttlben im Staube ift, fagt %u>guftinuö anet); nur nennt er biep bejH;aI'b nietet, reic (Sei) eH lug, ein
SXxnVq bc3 Q3erftanbea, fonbetn er nimmt ß einfach auf göttliche 5Iuc=
torität f;in an: ,,Sed de n ihilo fieri aliquid consunmiatisuperibus, quibus creavit omnia simul , violcntum estvellc monstrare, et utrum perspieuis documeutis obti-
neri possit, ignoro. Nee exigeudum est a uobis, quod velcomprchcnderc horao non v a 1 c
t; vel y i j a m v a 1 c a t,
mir um, si persu ädere c u iquam po t est— Tutius estigitur, de hujusmodi rebus i»ou huinanis agere conjeeturis,
sed divin a tes timoniaperscru tari."De gen. ad litt. X, 4.
40) ;
,Non de his rebus, quae jam crant, sed de his,
— 103 —
dm$ ©tofflüfjeS ftct) öörfteTW/ famt ntrfjjtfagen, ba^ eö f c£) Te cf> tt) i n
9i i cf) t ö fei)/ mäfyrenb 2iitgitfttmt<3 bcftimmt ftd| au3fprtcr/t, baf ba£*
jenige, au3 U)eId)cm?(Üc3 gcMbetmorbcn ift', deomninonihilo fety,
imb er uerwarntbaimr, bafiman ftd^ottr-orftettemie einen menfd)*
WfyttiMxi\t\ix, ber für feinSBtrfen ben <Stoff felbft ntc^t aus? 9iid)t6
fyenwbringen fctntt, fonbern Cerettö alö etivaö ©egebeneS »orfmben
mufj er erflärt es? fi'ir ein ©acriiegütm, anjimefymen, für ©oft ben
$luntäd)tigcn fyabe e$ irgenb @tivaö gegeben, ma£ 3fyn ju feinem
933er fc unterführte, felbft aber nfdjt »on 3I)tn mar: eine foldje SCtt*
nähme jerjlort gerabeju ben begriff ber.2(llmacr)t 4V). 2)tefe6 «Schaffen
quae omnino non erant, hoc est, denihilo fecit." Denat. boni adv. Man. c. 26. 3T;m War alfo bfefeei 9?id)t§ nicfyt, roie
bem £egct (Object. £og<U W;. »erlitt 1841, ©.04) ein „^ic^t*
f etyn, baS jugtetd) @ e t) n , unb ein ©efyn , baS jugletd) SJiidjt«
fetyn ift;" nidjt ein SfödjtS, Welches j-ugletdj 911 le 3 ifl, nämlicfy in ber
Itnunterfcfyieben^ett, nnb nur b'flr-um ÜJM;t3 fteifjt, roeit e8 ntd) t
SMcfeS, nidjt SencS ift; c§ ift Ü)m aud; nicfyt, hnebetn ©Delling($fiföf. ©Triften 133. ©. 451) baß $(atonifd)e f«? oV, bie geftalt*
lofe e ro i g e StJcatertc; beim, ftreng genommen, ift biefe nic^t $licl)t3,
fonbern immerhin ein(Ettt>a§, unb nur bejt et) ung greife 92fd)t3.
3f$m ifl biefcä 9^ict)tS ein fdjt edjtbinig e§ üfti d;t 3, unb ein fcf;Tect?t^ini=
ge3 9cid)t3iftnid?talö eine©u6jlaujmbcnfen: „Quod nullasobstan-tia est, nihil omnino est." Enarr. in Ps. 68 serm. 1 n. 5.
SWdjt bie ungefialtetc Materie ift baö 9?id;t§, au§ meinem bie QBelt ge*
fd) äffen ftarb; fte ftcfjt iro^I noä) bem 9ciä)t8 natje, fofern fte ungeftat*
tetift; aber an fld) ift fte bereite eIm- ä?S für bie ©eftaltung @ mpf an g*
Iia)eö ! „Illud autem totum prope nihil erat, quoniam adhucomnino informe erat; j am tarnen erat, quod formaripoterat." Confess. XII, 8. SBenn alfo gefagt fttirb, baf? bie
SBelt au§ 9l\djt8 gefd) äffen lrarb, fo roirb btcfeä »on ü)r ntdjt bef r)af6
gefagt, ryett fte au3 einer formtofen SJcateri'e1
gemattet irorben ift, fonbern
toeil fte auö einer formlofcn Sinterte geftaltet roarb, roetd)e felfcft ^uftor
aus bem fä)lcä)tf;tnigen UliäjtS inS £>afeint gerufen gemorben ift:
,,Quapropter etiamsi de aüqua informi materia factus est
mundus : haec ips a facta est o mnino de nihil o." Devera relig. c. 18 n.36; cf. defideet symb. c.2. S)a, Tote ^u erfe^en
ift, ber begriff einer ©cfyopfung auS9M;t3 oonQtugufiinuS forcingenom*
men korben ift, fo fät(tberQ3ormurf, ben man ft)m gemacht |at(m.f. aud)
® ünt$ tx,2ßoxfäuU H5I6t^. ©.68)„bap crbaS Mi cr>tS alöetrwa8 9^ e a*
I eS Be^anbelte," ftreng genommen, fö'eg, unb erüd'rt ftd) au§ ©tetten, in
ireld}en er öom 9^id;tö nur obenhin, mitunter aud) bejie^ungönjeifc fpric^t.
41) „Et ideo Deus rectissime creditur omnia de nihilo
fecisse, quia, etiamsi omnia formata de ista materia facta
— 104 —
h)ar @ott fo lefdjt, afö 3t)in let'c&t ift bfe Senkung,, welche eme
burd)au3 rm'rffame ift42
). IDcr Urfieff ber Äöfperweft, tveldjcn
(£r burd) ferne $(Imad)t in'S 3)afem rief, mar ftiiffiger 9frt, m'djt
un^affenb SEaffcr genannt, tnbem felbft iefyt nod) ba£ @ntftel)en unb
53efteben (man fann nod) betfet^en : and) ba8 Ü8ergel;en) berßmjel'
bt'nge auf gfü'fjtgeS als auf fnbftanjie[[Urjuftänb(td)eöt)tnit)ctfeu43),
sunt, haec ispa matcria tarnen de omnino nihilo facta est.
Non enim debemus esse similcs istis, qui omnipotentemDeum non credunt aliquid de nihilo facere potuisse, cumconsiderant fabros et quoslibet opißces non posse aliquid
fabricare, nisi habuerint, unde fabricent. Et ligna enim ad-juvant fabrum, et argentum adjuvat argentavium et aunimaurificem, et terra figulum adjuvat, ut possit periieere operasua. Si enim non adjuventur ea maferiä, unde aliquid faci-
unt, nihil possunt facere, cum materiam ipsam ipsi non faci-
ant. Non enim faber lignum facit, sed de ligno facit aliquid:
sie et ceteri omnes hujusmodi opihecs. Omnipotens autemDeus nulla re adjuvandus erat, quam Ipse non fecerat, ut,
quod volebat, cfücerct ; si enim ad eas res, quas facere vo-lebat, adjuvabat Eum aliqua res, quam Ipse non fecerat, nonerat Omnipotens, quod sacrilegum est credere." De gen.
ppntraMan- I, 6; cf. 83 quaest. qu. 78} contra Adversar. Leg.et Proph. I, 8.
42J „Quam facilis ei efficacissimus motus est, tarn facile
Deus condidit omnia, quae per illum sunt condita." De gen.
ad litt. IV, 33 n. 51. „ßoÜtt ©Ott, ber burefc «Sieb, ift, Wa$ (5t i%nlciitä ^(uberey, aU ftcf; fclber fetten formen, beßfyalb, wäl (St baö @e!)u
fcfylertjtiveg, unb bann bie Quinta ob, t feiger ijt!" ©üntb, et , Bot*fcb/uIcK. I. Qlbtl). <&. 58. „SJie Steige : &am\ ©Ott cnvciö fefccu,
roaS nid)t Gr fetbfi tjl, fä fft jufammen mit ber Steige : Äann ©Ott ctroaö
benten, roagntcfyt et fcI6fl ijt? unb IcjjtcrcS la'ngnen faun uutbetjenige,
bet ©ott aU „ein <2Y(bjt" unb jroar al$ baö „abfohlte Selb)!' 1
la'ugnct.''
Babft, 3«nuSföpfc ic. je. <3. I8t5. STütb bet Begriff bet QUunacl;i
eutfjer %fyt getaffen obet auS Mangel an ©tauben nietet in bie @pecu=
fation mit aufgenommen, (o bringt man e3 Bei bet Beurteilung beS
£bei3mu0 Ijinftct/tltct) bet QBeltroerbung freiließ nietjt übet bie Botfief*
lung ©otteS aU eincä bloßen SBeltbilbnetS fymuß, wie j. B @cfyet=
(ing, Sbecn ju einet U>t;tfof. bet Statur k. @, 48.43
) „Non absurde aqua dietaest isla matcria, quia omnia,quac in terra naseuntur, sive arbores vel herbae et siquasimilia, ab humore ineipiunt formari atque HUtriri." De gen.
contra Man. I, 7 n. 12; cf. de 8 Dulcit. quaest. qu. 8. üiefetbc
Beobachtung, roonacl; bie einjetnen Sftatutbtnge auS einem anfänglich flüjfi*
gcn3»ftnnbeftd; f;crauöbi(bcn, unb §(üffig«l fiit i(;te Ocabtung benötl;tgcn,
— 105 —
unb in bt'efen Urftoff, welcher jumal gefegt roorben fft, finb bie
Übten al6 bie uurffaineu ©riinbe ober Urfari)en, als bie lebcnbigen
^rituipicn, ivelu)c $iräft unbgorm gitglcid) fmb, eingefenft Sorben,
unbnneber jumai, luofte nact) @e(egenl)eit ber 3eit unb llrfadje an,
in unb mit beu 3)ingeu und) ifyrer Dualität, Quantität unb 9iela*
tion in @rfcr)einung treten44). 5)iefeö Seijen beS SBcItftoffcö mar
röte ber Anfang ber SÖelt, fo jitßletd) aucf) ber Anfang ber 3ett 45),
leitete, rdc Avis toi. Metaph. I, 3 faßt, auet) benXJjaleg gu feinem
£el;rfa|e „vöcoq tlvai rrjv aQyjp'," unb QtriftoteleS fel6ft nennt
unter 93f$uguar)me auf „nQtotovq d-toloyijoarTctg" ju roetdjen er
aud) beu £ in er (ftetje II. XIV, v. 245. 246) §äflt, biefe Qlnftdjt ü&cr
bie Statur eine „aQ%aia nc, xai nctXcad," unb fcl/Hefjt auö bem Filter
biefer 9lnnal;me auf ifyre ©tyrnuirbtgfnt : xi^aioxatov (.tev ydg zöTfQ(c,ßvTaxov.u 3)a| berOluöbrucf „QBaffcr" nur eine aftgemeine 33c*
$cia)nung beu <§>t&fe.g aU 5'füjjigen üocrtjauptifi, unb unter biefem Sßaffcr
als Urficff nicfyt ba3 jetzige, f. g. eleincntarifa)e, SB affer fcerftanben roer*
ben fann, n?clcr)c3 fcfyon ju fct)r bifferenjirt iji, aU bafj tö noa) als ber
erfle aftgemeine Urfioff angefeijen roerben formte-, trauert nitt)t bemerkt
ju roerben. Cf. Aug. de gen. ad litt. lib. imperf. c. 10.44
) 6ief)e bie Stelle de gen. ad litt. IV, 33 n. 51 auS ber fcor*
r)crgef;enbctt Qlmnerfung 39. ,.Insunt enim corporeis re-bus per o m n i a clementaraundi quaedamoecultaeseminariae raliones, quibus cum data fueritop-portunitas temporalis atque caussalis, prorum-punt in species debitas suis modis et finibus."Quaest. 21 in Exod. II. >,'pse mundus gravidus estcaussis nascentium, quae in illo non creantur, nisi abilla summa essentia, ubi nee oritur, nee moritur aliquid, uecineipit esse, nee desinit. Adhibere autem forinsecus acce-dentes caussas, quae tametsi non sunt naturales, tarnen sc-eundum naturam adhibentur, ut ea, quae secreton a t u r a e s i n u a b d i t a c n t i 11 e n t u r , erumpant etfo-ris creentur quo dam modo explicando mensuraset numeros et pondera s u a
,quae in o c c u 1 1 o aecc-
peruat ab illo, q 11 i omnia in mensura et numero etpondere disposuit, non solum mali angeli, sed etiammali homines possunt." De Trin. III, 9 n. 16. ,,Quaecunquenascendo ad oculos nostros exeunt, ex oecultis semin i-
bus aeeipiunt progrediendi primordia, et incrementa debitaemaguitudinis distinetionesque formarum ab originalibustarn quam rcgulis sumunt." L. c. cap. 8 n. 13.
45) „Ornnis creatura non ante saecula, sed a saeculis.
Ab ipsa enim exorta sunt saecula et ipsa'a saeculis; quo-niaai initium ejus initium saeculorum est." De
— 106 —
nod) nidjt felbft3ett46
); beim bte Bett felbft begann erftmit ber fcon
ber Gtreatnr an3gel)enben 23ehngung qT). hieraus folgt jebodj
titelt, baj? fte fdjledjtljm bteS3eiyegnng felber iflj benn fte tf± cbenfo*
tt>ol)I ba8 SDtaajj, mit n>eld)em man bteSeröegung, unb ntdjt bloö
bte Seloegtmg, fonbern felbfi bte JRufye mt'fjt48
). StKefn nt'mmer
könnte fte als 2Äaaf bfenen, nm mt'ttelft tfyrer bte 93ett>eguna, $n
gen. ad litt. V, 19 n. 38; cf. serni. I de Scriptur. c. 5. 11 et er
bte Kategorie fcon £>ät unb Cftaum ftetje ©tauben mal er, $fyilof. beö
mpmmty I. 93.®. 880 ff.; ©untrer, 33orfa)uIe I. mtfy @. 185 ff.
Septem f a* Qlugufttu'3 £cl;te ^ierüfccr inö'6efonbcre gereütbiget.
46) „Operatus est omnia simul, praestans eis etiam or-
dinem, non intervallis temporum, sed connexione causarum,ut ea, quae simnl facta sunt, senario quoque illius diei (b. t).
an nielc^em QU£cö juinal gefegt noorbeu ifi) numero praesentato perfi-
cerentur. Non itaque teraporali, sed caussali ordineprius facta est informis formabilisque materies." De gen. adlitt. V, 5 n. 12. 13. „Tunc non erant, cum fecit omnia simul,
unde etiam temporaineiperen t." Ib. c. 6 n. 19.47
J „F aetae itaque creaturae motibuscoepe-runt currere tempora, unde ante creaturamfrustra tem-pora requiruntur, quasi possint inveniri ante tempora tem-pora. Motus enim si nullus esset vel spiritalisvel co rporalis creaturae, quo per praesens praeteritis
futura succederent, nulluni esset tempus omnino. Mo-veri autem creatura non utiqnc posset, si non esset. Poüusergo tempus a creatura, quam creatura coepit a tempore,utrumque autem ex Deo." De gen. ad litt. V, 5 n. 12. „Quisnon videatj quod tempora non fuissent^ nisi crea-tura fi e r e t
,q u a e a 1 i q u i d aliqua rautatione rauta-
ret; cujus motionis et mutationis cum aliud atque aliud, quaesimul esse non possunt, cedit atque succedit, inj brevioribus
vel produetioribus morarum intervallis tempus sequeretur."
De Civ. Dei XI, 6.
iQ) ;,Nemo ergo mihi dicat, coelestium corporum motus
esse tempora.... Cum e n im movetur corpus, tem-pore raetior quaradiu m o v c a t u r , ex quo m o v e r i
ineipi t donce d es in at. . . . Cum itaque aliud sit mo-tus corporis, aliud quo metimur quamdiu sit, quis
non sentiat, quid horum polius tempus diceudum sit? JSiam
etsi varie corpus aliquando movetur, aliquando stat, nonsolum motnm ejus, sed etiam statum tempore me-timur, et dieimus tanfum stetit, quantum motum est, aut
duplo vel triplo sfetit, ad id quod motum est, et siquid aliud
nostra dimensio sive comprehenderit sive existimaverit, ut
— 107 —
meffen, wenn man m'cr)t fte fetbft meffen formte, nnb baf ber ©etft
Co tft, \\)(Ui)cx fte mißt, tft feine ftrage; altem rool) er mift er fte,
nnb ma$ nu'pt er, roenu er fte mffjt? Sßaömnn oon ber empmfdjen
Seit ©egemoart, Slercjangenfjctt, 3ufunft nennt, mtfit er nfdjt j bte
Q)egenroartntd)t: beim fte l)ält nid)t<5tanb, nnb tft nur em Sßuitft,
ber im %h\tfe ber Bewegung i)oritber$ieI)t; bte 93 ergangen!) eit ntcftt:
beim baö, roaS Vorüber tft, fann fd)ou befl;al6 ntd)t mef)r gemeffen
Werben , roett eö ntcr)t mef)r tftj nnb bie 3u!unft m'cr)t: eben roet!
fte überhaupt nod) ntd)t ift. 2)er ©ctft mifst alfo biefe3ettennid)t,
nnb bocl) mift er bießeften 49)! Sfber er mtft fte freth'd) nid)t auf er,
fonbern in ftd), nnb btefeS gefd)ief)tbaburd), bajji bteün'nge, roeldje
ii orüb ergeben, aufißt einen (Stnbruef machen, welcher m tr)m ju*
rüefbfeibt, audjroenn fte vorüber ftnb, nnb btefen mtft er als einen
geg einv artigen, btefen mtft er, roenn er bte Bett mt^it , nnb
bfefer tft entroeber felbft bte 3ett, ober er (ber ©et'ft) mtft ferne
dici solct plus minus. Nonestergo t emp us corp orismotus." Confess. XI, 23. 24.
49) „Metior motum corporis tempore; item ipsum tem-
pus non metior? An vero corporis motum metirer,qu am diu s it, et qua.md iuhinc illuc perveniat,nisit e m p u s , i n quomovetur, metirer? Ipsum ergo tempusunde metior'? . . . . Quid enim metior obsecro. . . . ?
Tempus metior, scio, sed non metior futurum, quianondum est. Non metior praesens, quia nullo spatio
t enditur *). Non m e t i o r p r a e t e r i t u m ,quiajamnon
est. Quid ergo metior? . . . . Ecce puta, vox corporis in-
cipit sonare, et souat, et adhuc sonat, et ecce desinit, jam-que silentium est, et vox illa praeterita est, et non est jamvox. Futura erat, antequam sonaret, et non poterat metiri,
quia nondum erat, et nunc non potest, quia jam non est.
Tunc ergo poterat, cum sonabat, quia tunc erat quae metiri
posset. Sed et tunc nonstabat; ibat enim et praeteribat.
An ideo magis poterat ? Et metimur tarnen tempora,nee ea, quae nondum sunt, nee ea, 'quae jam non sunt, neeca, quae nulla morä extenduntur, nee ea, quae terminos nonliabent. Nee futura ergo, nee praeterita, nee praesentia, neepraetereuntia tempora metimur, et metimur tarnen tem-pora." L. c. cap. 26. 27.
*),, Praesens tempus caret spatio, quia in puncto praeterit"L. c. ca p. 28. ,,M o m e n t i s t r a n s v o 1 a n t i b u s euneta r a p i u n-tur, torrens rerum fluit." Enarr. in Ps. 38 n. 7.
— 108 —
3eit 50). 3« biefem Neffen bienen bem ©etfte brei wefentu'cf/e ©fgenW
(haften m il)m felbfr, bte be6 9htfmerfen$, bie beö @i er) er in*
nemo, bte beS @rtt>arten$, itnb barnad) tfyeiit ficr) and) ifym
bfc 3cft fn ©egemuart, SSergangenbeit imb 3«f«nft.3Dfe ©egenruart tft mir ber in baS 23ettmftfei;n beS ©et'fteö faltenbe
Moment, m welchem ba3 tu ber Drbnung ber «Succcffton ftd) ($nU
rmcfelnbe unbftcr) 2)arle6enbe r-or ilun r>orüb er 3 iefyt, unb auf roeldjen
er mertt j voa$ aber r-orüberge^ogen tft, läpt er nict)t eben fo au6 fei*
nem23ettm£tfei)tt entfcfyuunbeu, iure e3 auf er tfjm bat)ingefcr)rrumben
tft, fonberrt er f?äft e3 feft bitrdt) ba3 ©ebädjinif, unb baburd) riift
er aud) bte Vergangen!) ett; unb tt)ef( enbtict) btefer gfaf, m rcelct/em
ftd) 5(Ueö fyinbemeget, tT)tt pgletd) erroarten laft, gibt c6 für üjn
aitd) eine 3ufunft, weiche er gleichfalls, unb ^röar je nad) bem
?ftlaa$e feinet Sßartenö mi£t 51). allein es gebt feine ganje eigene
50) „In te, animc meus, tempora metior, noli
mihi obstrepere, Quod est? Noli tibi obstrepere turbis af-
fectionum tuarum. In le, inquam, tempora metior; affec-tionem, quam res praetereuntesin tefaciunt,etcum illae praeterierint manet , ipsam metior praesen-tera, non eas quae praeterierunt ut fieret : ipsam metior,cum tempora metior. Ergo aut ips a sunt tempora,aut non tempora meti or." L. c. cap. 27 n. 36.
51) „Inanimo, qui illudagit, tria sunt. Nam et exspe c-
tat et a d tendit et meminit, ut id quod exspeetat, per id
quod adtendit, transeat inidquodmeminerit. Quis igitur negat,
futura nondum esse? Sed tarnen ja m est inanimo exspe c-tatio futurorum. Et quis negat, praeterita jam non esse?Scd tarnen ad hu c est in animo memoria praeterit o-rum. Et quis negat, praesens tempus caiere spatio, quia
in puncto praeterit ? Sed tarnen p erdurat adtentio, per
quam pergat abesse quod aderit. Non igitur longum tempusfuturum, quod non est, sed lo n gum futurum 1 onga e x-speetatio futuri est. Ncquc longum praetcritum tempus,quod non est, sed longum praeterifum longa memo-ria pr aeteriti est. Dicturussum canticum, quod novi : an-tequam ineipiam, in totum exspeetatio meatenditur; cumau-tein coepero, quantum ex illa in praetcritum decerpsero, tendi-
tur in memoria mea; atque distcnditurvitalr.ijus actionismeaein memoriam, propter quod dixi; et in exspeetationem, propter
quod dicturus sum; praesens tarnen adest adtentio mea, per
quam (rajiciatur quod erat futurum, ut liat praetcritum."
L. c. cap. 28. „2)tc pOfrfläcf;ticf;ftc ^crgfciriiung geigt, bajj Qtugu-
— 109 —
$,T)ätfgfett felbft nur ftt bor 3ett vor jt% mtb trägt burcr)gcingtg
b t e g o r m b e r 3 n t52
), itnb fo fanu mau fagen, bte r e t n e 3 c t t
fev bte (SrfdKtuungö * unb ©ffcnbanmQöiuetfc alles creatiir(td)cu
(Sctyuö m ber gorm ber ©ttcceffiort tu ber Entfaltung ber Sefcenö*
inomcntc 53). 2)a alfo bte 3^tt von ber Bewegung unb bte 23eive*
gung vom iDafctyn ber Gtreatur abfängt , fo tft au er) ber Sfuöbrucf,
ÖJott Ijabe in ber Seit gefdiaffen, unvaffcnbj beim eine 6cr/övfung
tu ber 3et't fe^ete fdjon eine Seit voraus, atfo eine 3 nt vor ber
fHnuS, rofe Qltifio tele 8, eine bo#peite SSebingung bei* ßeit aufjteftte,
rootton bie eine im (Subjecte, bte anbete im Objecte jit Hegen fam , unb
baß Qlugufiln in biefer 5luffteftung fcineSrocgel ein SRacfybetet be§
©riechen geroefen fety 3a eine genauere 93ergteict)ung jeigr,
bafj , roenn ber 5tntl;eil jener beiben SBcbingungen am SBefen ber 3cft
auögemittelt Serben fp.tt", Qluguftinber fubjeettoen Q3ebiugung einen
grüneren (Sinftuf einräumte, alß 5trifto teleäj benn nict)t bloß ba8
3ät;Icn, als ©igenft^aft ber (Seele, fceftimmt na er) QlugufHn bie
fubjeetioe ©ebingung, fonbern baS Qlufmetfen, beS ©eifteä Oicaction
ober ©egenbruef, bie ba eintritt auf ben ©inbruef nad) stufen."
© ünt$e t, »otfer/ufe I. Kbit). @. 194 f.
52) „Confitebor tibi, Domine, ignorareme adhuc quid sit
tempus; et rursus confiteor tibi, Domine, scire me in tem-pore istadicereet diu jam me loqui de tempore, atqueipsum diu non esse diu nisimora temporis. Quo-modo igitur hoc scio
,quando quid sit tempus, ncscio?"
Confess. XI, 25. „Spiritus creatusraovet se ipsumper tempus Exempli cnim gratia per tempusmovetur animus vel reminiscendo, quod oblitus erat, vel
discendo, quod nesciebat, vel volendo, quod nolebat." Degen. ad litt. VIS1, 20.
53) „Quisnon videat, quod tempora non fuissent,nisi crea-
tura ficret,quae aliquid aliquamutatione mutaret;
cujus motionis et mutationis cum aliud atquealiud, quaesimul esse non possunt, cedit atques u c c ed i t, in brevioribus vel produetioribus morarum inter-
vallis tempus sequeretur?" DeCiv. DeiXI, 6; cf. ib. XII, 15,
reo er aucl) für bie reinen ©cijtet eine ßett annimmt unb biefe ,,in
aliquo mutabili motu, cujus aliud prius, aliudposterius praeter ier.it., eo quod simul esse nonpossunt" — fc|t. SPcit Otect/t folgert ©üutl)ct, a. a. O. @. 195,
au3 5litguftin'$ £l;eorie Oon ber ßeit, „baß nid)t bloß bie ^SotftcUlung ber 3«t Oon ber (Seele, roie 51 j. ift ote leS meint, bebingt,
fonbern ba3 $ o t jl e He u b c (Subjcct felber ßeit ift.''
— 110 —
Bett, roetcr)e bod) erft mit ber 6ct/öoftmg begonnen fyatj batnm
fagt man beffer, ©ott Ijabe mit ber 3ett gefc^affen54
). @ö l;at aber
©ott fn bem, roaS @r im ©cr/öpfungSacte gefegt l)at, aüeö © e 9 n
}
roefd)eö tm Serlaufe ber ßetten fn'S 2)a(et;tt tritt, fm ^3rtnct> e
nacr) (gubftanj imb Sfcrfbenj, nact) 3nl)altunb gorm bereits ge?
fefct, fo bajj alteö fommenbe@e^n nur eine ©ntrotrflung, einher*
»or* ttnb in (Stfdjetmmg* treten beS urfprüugu'cf; ©efet^ten tft55);
54) „Non ergo possumus dicere, fnisse aliquod tempus,
quando Dens riondum aliquid fecerat.u De gen. contraMan. I, 2 n, 3. „Videant itaque nulluni tempus esse possesine creatura." Confess. XI, 30. „Ubi enira nulla creatura
est, cujus mutabilibus motibus tempora peragantur, temporaomnino esse non possunt." De Civ. Dei XII, 15 n. 2. Pro-culdubionon est raundus factus in tempore, sedcum tempore. Qnod enim fit in tempore, e t p ost aliquod
fit, et ante aliquod tempus; post id., quod praeteritum est,
ante id, quod futurum est : nulluni au temposset essepraeteritum, quia nulla erat c reat ura, cujusmu-tabilibus motibus ageretur." L. c. XI, 6. £>cr 2öeiö«
^eit etneö Dr. @'tr auf (L. c. <ö. 652) ift btcfeS 5luguflinifcr)e nonin tempore, sed cum tempore eine „etcnbe Qluöftucfyt
," „ein ftcr)
felbft auft;ebenber ©ebanle," „ein HofeS gebanfenlcereä SBort 3 " allein
Qlugufttn'3 ganj richtiger ©ebanfe ift ber: „£)u roiflft ben Anfang ber
©ct^pfung roiffen: ger)e $akia£ big auf ben Qlufang ber Qtit, ltub mitbem anfange ber 3©it f;aft bu mfy ben Qlnfang ber Schöpfung, rceit
ber Einfang ber Schöpfung jugleitf; ber Einfang ber Seit ift." 60 rcct)t=
fertiget Qluguftin 1. c. felber fein cum: „Cum tempore autemfactus est mundus, si in ejus conditio ne factus estmutabilis motus,"unb erklärt bagcgen baS in tempore für
ben bavfien Unftnn, inbembaburcl; eine 3 cit öor ber 3 fit angenom*
mcn roirb: „Erat tempus, quando null um erat tem-pus, q 11 i s v e 1 i 11 s i p i e n t i s s i m u s d i x e r i t ?
u L. c. XII,
15, n. 2.
55) „Consideremus cujuslibet arboris pulchritudinem in
robore, ramis, frondibus, pomis: hacc species non utiquere-pente tanta ac talis est exorta, sed quo etiam online novimus.JSurrexit enim a radice, quam terrae primum germcn iniixit;
atque indc omnia illa formata et distincta crcverunt. l'orro
illud germcn ex semine: in seminc ergo illa omniafuerunt primitus, non mole corporeae magnitudiiiis, sedvi potentiaque causa li Sicut autem in
ipso grano invisibiliter erant omnia simul, quae per temporainarborenisurgerent : i ta ipse mu ndus cog itan d us es t,
cum Deus simul omnia creavit, habuissc simul omnia,
111 —
allein bte gonge (Sithvmfftutt} fft nfd)t eme (gntimcflintg nor ©Ott,
fo a(<3 fdjauete @r bte JDi'ußc erft mgolge ihrer (Bitcccffton, itub alö
gäbe cö für 3l)n em 9t ad) itub $ orj beim ba3 |tefie trt 31)»/ beix
(Su.na.en, i« toet$em feine 3«'*/ fein 2öect;fel, feine SSeranbevuua, fft,
bte 3«tt eintragen, fonbern 3fm tft 9lllc8 lautere @egetM)art 5ü),
2)amm ftttb attet) bte auf bte ©ejsiing folgenbcn fogena unten
©d)ö:pfuna3 tage 57) Ufjfyt auaufeben als diu Bett für Sfytt,
quaeinillo et cum illo facta sunt, quando factus est
dies; noti solumcoelum cumsole et luna etsideribus, quorumspecics manet motu rotabili, et terram et abyssos, quae velut
inconstantes mofus patiuntur, atque inferius adjuneta partemalteram mundo conferunt; sed etiam illa, quae aqua et terra
produxit., p o tentialiter at que causaliter, priusquamper temporum moras ita exorirentur, quomodonobis jam notasunt in eis operibus, quae Dcus usque nunc operatur." Degen. ad litt. V, 23 n. 44. 45.
56) „Aeternitas ipsa Dei substanüa est,, quae nihil
habet mutabile. Ibi nihil est prae te ritu m, quasijamnon sit ; ibi nihil est futurum, quasi nondumsit, sednonestibinisiest. Non est ibi fuit et erit, quia et quodfu i t
,jam non est; et quod erit, notulum est, sed quid quid
ibi est nonnisi est." Enarr. in Ps. 101 serm. 2 n. tO.
„Discute rerum mutationes: invenies fuit et erit; cogitaDeum : invenies est, ubi fuit et erit esse non poss it."
Tract. 38 in Ev. Joann. 8 n. 10. „In natura surami boni, si
eam recte cogites, nullam prorsus mutabil i ta t emtemporis inven i ri, nee ase ipsa, nee alterius cuj us-libet accessu possit" Contra Secundin. Man. c. 19.
5r) 3)ap man unter tiefen @ct)o£fung3tagcn nicfjt getvor)nHcr)e
Säge i»on 24 ©tunben öerftetjen famt, liegt auf flachet <§anb, ba fdjon
3 Sage errcä'fjnt ro erben , et)e nod) eine @cnne ba rtmr, unb tt>cun ber
rationalt fiifdjc Sube $tjiio, auf roetcfyen au et) Dr. €>ttaup 1. c.
©. 619 ftet) bejtefjt, bte 5lnnat)meoon fotct)en Sagen für evrjd-fg — ein«
faltig — ertlä'rt, fo iftnur bevjenige einfältig, roc'(et)er fte für getnör)n =
Itct)e Sage nimmt. „Quaeri potest, quem diem dicat, et quamnoctem. Si istuui diem vult aeeipi, quem solis ortus irs-
choat, etclaudit occasus; et istam noctem, quae a solis occasuusque in ortum tenditur: non invenio, quomodo esse potue-rint, antequam codi luminaria facta essent." De gen. adlitt. lib. imperf. c. 6 n. 27. „Ac sie per oranes illos dies unusest dies, non i s t o r u m d i e r um consuetudine i n t c 1 1 i
-
gendus, quos videmus solis cireuitu determinari atquenu-merari, sed a 1 i o quodara modo, a quo et i 1 1 i t r c s dies,
— 112 —
als ,f)ätte (£r biefelbett jur Sfaögeftoftimg beS @e$n$ nÖtrjig ge=
quiante conditioncra istorum luminarium commemorati sunt,
alicni esse non possunt." 3t'ftettt felbft ttom oierten Sage an t)at
man nid)t einen Sonnentag unter bemScfyöpfungötage ju »erfreuen: „Isenim modus non usque addiemquartum, ut inde jam istos
usitatos cogitarenms, sed usque ad sextum sep timura-que p erduetus es t." De gen. ad litt. IV, 26. @8 ift bat) er
nur reine S3o3r)eü, Wenn Dr. ©rauf 1. c, @. 624 biefe Scr/opfungS*
tage „im Sinne geivöfyniicfyer Sage Don 24 Stunben" nimmt,
unb babei auf ben ©runb ftet) flüfct, baf fte „augbritcflid) buret) SÄorgen
unb 5lbenb begräbt ftnb/' obroor;! er felbft aug Basil. hexaem. 11^
8 eine ©rlld'rung 6ct6ringt, rofe baö 5Bort „Qlbenb" ju »erfreuen fefy.
QlugufitnuS gibt jttfat de gen. contra Man. F, 14 n. 20 ber friti*
fc^cn Söeiö^eit ber ÜÄanic^aer, tx>elct)e auc^ fragten, rinebenufcr)oni?on brei
Sagen bte ötebe feiert rönne, et)e nod) eine Sonne ba roar, jur Qlntroort,
bafj man unter jebem biefer Sage „ tantarn moram temporis, perquantamraoram (seil, nunc) circumit sola verfielen fönnte, unb
jpom bogmatifcr)en Staubpunfte au3 rann man h)ar)riicr) nichts bagegeu
fagen, roemt ber göttliche 9I3itte bie QtuSgefhVftiing je eineS S3eretcr)c3
beS creatürlict/en SctynSroä'fjrenb cineä folgen ßeitraumcS 9or fiel) gcb)en
ließ; benn baä (;ing ja eben nur oon 3$m ab; „poterat enim Omni-potens et unomoinento temporis omnia facere" — de catechiz.
rud. c. 17 n. 28. 2)ie 9tnnar)me eineö folgen ßeitraumeö rolrb, umbie ^eilige Sc^öpfungS = Urfunbe möglict/ft na et) bem SÖortlaute $u er*
Haren, allerneueft *>on 2lmmer (Heber bie mofatfdjcn Scr)öpfungStage
unb ü)r Q3er^ältnip ,$ur ©eologie. Programm ber Stubienanftalt Letten
1850/51 ©. 36) empfohlen. %Uefti ein foIct)er,3citrautn oon 24 ©tttlt*
ben, roo aber noer) feine Stunben ^u jä'b/fen roaren („quia si currant
tempora et nullis distinguantur articulis. . .. ,possuntqnidem
currere tempora atque practerire, sed intelligi et discerni abhominibus non possunt. Sicut horae quando nubiliis dies
est;, trauseunt quidem et sua spatia peragunt; sed distingui
a nobis et notari non possunt.u De gen. contra Man. I, 14n. 21), ift auefy fein g eroö()nlicl)er Sag ju nennen, rocil unter feinem
Slbcnb unb borgen nic^t ba3 oerftanben roerben rann, rüäö uufer jetziger
Utbcnb unb borgen ift. „Longe alitcr aeeipiendus sit
dies e t n o x, intcr quae duo divisit Dens, e t aliterist'cdies et nox, iriter quae dixit ut dividant luminaria, quaecreavit." De gen. ad litt. FV, 26; cf. de gen. ad litt. lib. im-perf. c. 12. 3n lejjt citirter Stelle HcrjMjt QfrigujiinuS unter
5lbcnb, mit rocldjcm ber Sdjöpfungötag anhebt, ben ßufianbbcr Un<=
geformtb/it beö SetymJ , unb unter 5Dcorg eu ben ber @eformtl;cit bc3=
felben: ,,Manc nominaretur propter naturarum speciemfactaium; vesperac vero propter p ri va t ionem."(Sbcu fo de gen. ud litt. FV, 1: „Diei nomen intelligamus in
— 113 —
habt 58); Vielmehr finb fie von 3l;m fcr)on m bem unteren (SanfaU
nenn? bW SetynS nnb m ber Dromtuß, nad) welcher bt'efeö in bte
in il;m be[d)lof(euen ttcrfcr/febencn 33ereicr)e ftd) eutuntfeln nnb auö*
s p c c i c rei, quac crcata est, noctemque ejus in privatione veldefectu vel siquo alio nomine melius signiücatur." SMcfet
5)cutung lritb burd; eine aubere (SrHärung oon Qlbcnb unb SMotgen:
„In ipsa qnidem mora temporis ipsas d ist in ctiones ope-r u m sie appellatas, vesperam p r o p t e r t r a n s a c t i o n e
m
consummati operis, etnianepropter inchoationemfuturi operis, de similitudine scilicet humanorum operum,qnia plerumqne a mane ineipiunt, et ad vesperam desinunt"— de gen. contra Man. I, 14 n. 20, rufe jcber JTcnner einfielt, an
il;tem fpcculatiüen 2Bettt;e nic^tö berogirt, unb nod) roeniger burd? bte
mfyftlfdje 2)eutung ber (Scfyopfungötage auS ber Cognitio angelica,
roonacb baä creatürlia)e ®etyn a 13 fold}e3, unb fofern egge*
fd;aut roltb in feinem S'ürfid), J2lbenb, bagegenroie e3 ift unb gefd)aut
roirb na et; feiner Sbee in ® ott jum Sobe unb greife beö ©cfyopferS,
borgen genannt iv-irb. 'De gen. ad litt. IV, 24 ff. „Multum quippeinterest inter cognitioncmreicojusquein VerboDei, etcogni*tionemejns in natura ejus,
;ut illud merito ad diempertineat, hoc
ad vesperam. "L. c. cap. 23 ; cf. de. Civ. Dei XI, 7. £>a3 creatiuv
Ilct/e<2etyn t)atnämlicb alö ein ber ©ntroieflung untctir>orfene8ftd; erft ju
feiner Sbce, b. I;. ^u feiner üoltenbcten Sonn, tvit eä im göttlichen 2)en=»
!en unb QSoßen ift, auSjugeftaltcn: unb fo trifft bte festere Deutung mit
ber eingegebenen öotlfommcn gufammen , unb e3 bejtimmt fld) in 5tn=
fet)ung bei (ssetynj jeber foldjer auS ^Ibenb unb borgen beftel;enbe Sagalä eine 3^tt überhaupt: „ Scripturarum more sanetarumdiemponisolerepro tempore, nemo, qui illas litteras
quamiibet negligenterlegerit, nescit" — de Civ. Dei XX, 1 n. 2,
unb ivoax um fo mefjr aU eine ßeit überhaupt, ba fd)onber jetzige Sag ein
allgemeiner ßettbegriff ift, roeId)er nicfyt bloS ben Sag im engeren (Sinne,
fonbern aud) bie 9la<fyt in ftdj begreift (de gen. ad litt. lib. imperf.
c. 7) ; aber at3 ßeit überhaupt alö einefoldjc, roä'ljrenb freierer immer je
ein Sotmationöprocefj in unb an ber QBeltfubfianj nad? ben bcrfelben
eingefetteten Sbeen, als ben formenben^rineivien („Inerant jamipsaenumerosae rationes incorporaliter corporeis rebus intextae"— de gen. ad litt. IV, 33 n. 52} unter Vermittlung beS über ben
SBaffern fd)roebenben göttlichen ©etficä fid) öottjog. ,,Cavendum est,
ne quasi locorum spatiis DeiSpiritumsuperferrimateriaepu-temus, sed vi quadam effectoria et fabricatoria, ut illud, cui
superf'ertur, efficiatur et fabricetur." De gen. ad litt. lib. im-perf. c. 4 n. 16.
58) „Nee putandus est Deus informem prius fecissema-
teriam, et intervallo aliquo interposito temporis formasse,©angauf, §. StugufttnuS met. Sßfijdjütcg. q
— 114 —
gefialten foftte, gleicr; im ÜWomcntc ber allgemeinen ©efcung
ber SBcttfubfianj nnb ber £err>orrufung be6 8W)te8, (bem
dies unus ber Reuigen (Schrift, roelcfyer jtd) in ben folgenben
[©genannten Sagen nur immer aus ftd) roieberfyolte)59
), mitgefefct
quod informe prius fecerat." Contra Adversar. Leg. et
Proph. I, 9. „Ubi est, quod scriptum est, „„Subest enim tibi,
cumvoles, posse"", si opus est Deo productione tem-poris, ut aliquid perficiat?" De gen. ad litt. lib.
imperf. c. 7. „Quidquid enim incipere et desinere Deus di-
citur, null o modo in ip sius natura, sedin ejuscreatura,
quae illi miris modis obteinperat, intelligendum est." L. c.
cap. 5 n. 19. „In efficacia C r eatoris o m nia simul.Sic enim fecit quae futura essent, utnon temporaliterfaceret temporalia, sed ab eo facta cutrerent tempora."De gen, ad litt. IV, 35. „Non sicut ea secuudum motuseorum naturales nunc experimur, ita etiam cum primitus in-
stituta sunt, cogitare debemus^ sed secundum mirabilematque ineffabilem virtutem Sapientiae Dei, quae adtingit a
fine usque ad finem fortiter, et disponit omnia suaviter. Ne-que enim et ipsa gradibus adtingit, aut tamquam grcssibuspervenit Non itaque tarde instilutum est, ut essenttarda quae tarda sunt, nee eämora condita suntsaecula, quatranscurrunt. Hos enim numeros tempora peragunt, quoscum crearentur, non temporaliter aeeeperunt." L. c. cap. 33.
59) „An unum tantummodo diem creavitDeus, ut ejus
repetitione multi, qui dieuntur dies, praeterirent atque trans-
currerent? . . . Tunc itaque Deus diem fecit, cujus repeti-
tionem Scriptura appellat secundum diem, deinde tertium et
usque ad sextum, quo consumraavit Deus opera sua. u De gen.
ad litt. IV, 20; cf. 26.27.33. „In hisvero, quae ja
m
ex info rmitat e forma ta sunt, evidentiusque appellan-
tur creata vel facta vel condita, p rimum factus est dies."L, c. V, 5 n. 14; cf. IV, 22. 3Botin ftcf) nun aber ber dies unust»tcbcrr)oIte, n>ar baS £iä)ttt>erben, rote c8 in ben einzelnen 23eretcfycn
beö <Setyn3 mfttelfi ber Formation auftrat; benn baö ©ef ormtfter»ben, baSbct 3bee, tt^etcr)e in ©ott £td)t tfi (I. c. cap. 23), ©emä £=
h) er ben tjt ba3 Sag« ober £id)ttt>erb en ber (Sreatur (fiefje uor»
|ergefyenbe Qlmn. 57). „Hunc omuem ordinem creaturae ordi-
natae dies ille cognovit; et per hanc cognitionem sexies
quodaminodo praesentatus tamquam sex dies exhibuit, cumsit unus dies, ea quae facta sunt, in Creatore primitus, et in
ipsis consequenter agnoscens, .... non per moras temporum,sed pro p ter ordinem conditorum." L. c. V, 5 n. 15.
„Propterea nimirum idem dies ubique repetitur, ut ejus re-
— 115 —
rvorben 60), ftub bafyer, tote t?te 3cü itber^aupt, nur eüte ©rfcf>ef^
mmgöform beö jmnal gefegten ©ei)nö im erften 9iad)«nauber ber
(Jutfaltung fetner SefienSmomente, unb öon ber ^eiligen ©djrift nur
für ben tylmfäjm , rocIcl)er nur tu ber (Sitcceffton jtt erlernten i>er*
mag, tu bt'efer Unterfcfyeibung als bte großen allgemeinen (Sntröitf*
hmg3* unb gormationSperioben tu ber SBet'fe ber Gsrjaljlimg unb
jitm letzteren 93erjMnbniffe aufgeführt 61). So wenig e8 nun yor
petitione flaut tot dies, quotiens distinguuntur re-ruin generacreatarum, perfectione senarii numeri ter-
minanda." L. c. IV, 22.G0
) „Quapropter cum primam conditionem creaturarumcogitamus, a quibus operibus suis Deus in die septimo re-
quievit, nee illos dies sicut istos solares, nee ip-sam operationem i ta c ogit ar e debe rnus, queraad-modum nunc aliquid Deus operatur in tempore:sed quemadmodum operatus est, unde ineiperent tempore,quemadmodum operatus est omnia simul, prae-stans eis etiam ordinem, non intervallis temporum, sedconuexione eaussarum, ut ea, quae simul facta suut,
senario quoque illius diei numero praesentato perficerentur."
De gen. ad litt. V, 5 ii. 12. „Caussaliter ergo tunc dictumest produxisse terram herbam et lignum, id est producendiaeeepisse virtutem. In ea quippe jam tarnquam inradieibus, ut ita dixerim, temporum facta erant,quae per tempora futura erant." L. c. V, 4 n. 11.
„Dies ergo ille, quem Deus primitus fecit, . . . praesentatus
est omnibus operibus Dei non per intervallorum tem-poralium moras, sed prius et posterius habens inconnexione creaturarum." L. c. IV, 35.
6i) „Quamquam ergo sine produetione temporis faciat
Deus, cui subest posse cum voletj ipsae tarnen naturaetemporales motus suos temporaliter peragun t.
u
De gen. ad litt. lib. imperf. c. 7. SHefe f. g. Sage ftnb alfo beß=»
wegen mtf}t$ 9?eue8, Weil fle alö ordo („Facta sunt omnia per
ordinem simul" — de gen. ad litt. IV, 34 n. 65), aU priuset posterius in connexione creaturarum (1. c. cap.
35), alä ordo auf ©tunb ber connexio eaussarum (1. c. V,5 n. 12) in ber Sßeltfufcflanj gum 33et;ufe ü)ret (Sntwitflung fd)on ge=
legen Mafien, unb fomit auef; ifyx «öetöortrctcn ntd)t in @ott, fonbern
a-xt fi e r @ott in bte Gtrcatur fallt (de gen. ad litt. lib. imperf. c.5
n. 19). 2)amit fonnen nun ol;ne atle ©c^wietigMt bte f. g. <Sci}ö*
pfungötage ati wir fliege äußere, in tfjret 2)auet unfceftimmte unb
unfcefttmmbare, große (Sntwtcffungg* unb ^otmationäpetloben ange-
nommen werben, unb nact) mannen ©teilen möchte man fdjtiefjen, baß
8*
— 116 —
ber (Sdjöpfung eine Seit gab, (onberit bfe 3eit erft mit ber (Ecbö-
pfungiMtb, eben fo wenig gab eö »or ber (Schöpfung einen SR au m,
aud) 5Tußxifttnu3 ju biefet 5infld)t ffd) befannte: ^,Sex diebus ope-ratus est, et septirao die requievit. Poterat enim omnipo-tens et uno m om ento tempo ris omnia facere." De ca-techiz. rud. c. 17 n. 28. „Immo vero et prius atqueposterius per sex dies quae commemorata sunt facta
sunt, et simul omnia facta sunt/' benn beibeg, fefct et bei, tvitb
son bet unter Eingebung beö tyetl. ©eifteö verfaßten unb batum in
ftä) nml;rbnftigen t;eil. ©ebttft öetfimbet. De gen. ad litt. IV, 34n. 53; cf. VI, 10; deCiv. DeiXI, 6. Qtttein cSfannnidjtoetfanntnjet*
ben, baf ftd) feine Speculatton bat;m neigte, aud) biett>itflid)c6;nt*
roief lung nidjt irtS in bet genannten anderen ©ucceffion, fonbetn atö
jumal gefd)ef)en anjune^men. (St fagt jh>at felbet, bafj baö feinet
gu öetfiefycn fefy: „Sed multum est ac difficillimum capere,
quomodo dicatur, Deo non temporaliter jubente .... fieri
temporales motus in rebus temporalibus vel formandis vel
administrandis 1' — de gen. ad litt. I, 9 n. 17; meint aha aud),
bafi betjenige, bet eö nid)t £>erftetyt, eö folgen, übetlaffen foft, bie eö ju
fcetjM;en im @tanbe finb, unb feinetfeitö junä'cfyft con bet t)eü, Sd)ttft,
roe!d)e bie J?inblid)en mit ftnbliä)et @ptad)e nähtet, fiä) leiten laffen folC
:
„Cum audis, tunc facta omnia, cum factus est dies, illamsenariamvel septenariam repetitionem sine in-
tervallis morarum spatiorumque temporaliumfa c t a m , s i p o s s i s , apprehendas; s i nondum p o s-
sis, haecrelinquas conspicienda valentibus: tu
autem cum Scriptura non deserente infirmitatem tuam, et
materno incessu tecum tardius ambulante prolicias, quaesie loquitur, ut altitudine superbos irrideat, profunditate
adtentos terreat, veritate magnos pascat, affabilitate par-vulos nutriat." L. c. V, 3 n. 6. Um jcbod) bie <8ad)e einiget*
mofen beutltd) ju machen, üertteifet et de gen. ad litt. üb. imperf.
c. 7, contra Adversar. Leg. et Prophet. I, 9u. a. auf ben menfd>liefen 2)enfact t)in, in tt>etd)em aud? <Se§en unb formen jumat t>otftd)=
getyen ; benn, fagt et an bet Ic£tangefüi)tten ©tette, nicfyt Serben bie
SBotte etfi gefotmt, ivcnn fte auögefptod)cn njetben, fonbetn fte Jvctben
fd)on geformt am3gefptod?en. @o ift cö aud) mit bet 5öeltfrt)öpfung.
©etjung unb ßrotmung ftnben jumal ftatt; abet wa$ jumal gefd)ie§t,
fann, roenn e3 etjä'fylt nMtb, niebt aud) jumal etjätjlt lvetbcn : „Sicuta loquente fiunt verba sonantia, ubi nun prius vox informis
post aeeipit forma m, sed formata profertur: ita intelligcndus
est Dcus de materie quidem informi fecissc mundum, sedsimul eam concreasse cum mundo. Non tarnen inutiliter
prius narralur, unde aliquid fit, et postea quod indc fit: quiaetsi potest utrumque simul fieri, non simul po-
— 117 —
fonbcrn mtd) btcfcr ivarb erft mit bcr 6d)öpfung f,'
;J
). SBcil aber
test utrumque narrari." 3)atum crja'fytt auct) bic fj. <Sct)rift
bic göttlirf;c «SctjöpfuitgSt^at in bet frorm bcr ©ucccffton , inbcm ber
SKtnfcl) obncbin nur in bcv ©ucccfffon ju crfcnnen oermag. „Com-modissimc in il!o libro quasi morarum per intcrvalla faeta-
ruin a Deo rcrum digesta narratio est, ut ipsa dispositio,
quae ab infnmioribus animis contemplatione stabili videri
hon poterat, per hujusmodi ordinem sermonis exposita quasi
istis oculis cerneretur." De gen. ad litt. lib. imperf. c. 7.
„Quid ergo opus erat sex dies tarn distinete dispositeque
narrari? Quia scüicet ii, qui non possunt videre quod dic-
tum est, Creavit omnia simul, nisi cum eis sermo tardius
iueedat, ad id quo eos ducit, pervenire uou possunt u Degen. ad litt. IV, 33 n. 52. >§ienact) tonnte man fagen, bafj 9lugu*
jiinuä bic auf ben dies unus folgenben (£ct)öpfung3tage in intern
Qtnftct) (\U eben fo Piele in fici) un tetf cfyieb enc unb unter*
fcf; eibbare (Sa ufat* SD? omtnte in ber jumaligen (Sntroicfhtng unb52lu3ge(tattung ber als @an$c3 in ftdj eint)eülid)cn unb naej) tt)ten 33c-
jranbtr)etlen setfct)iebencn Söeltfubftan^ anfar). „Qui munere Deipotuerit perspicacius ista rimari, inveniat fortasse in crea-tura, efwae ita facta narratur sine intervallis temporaliummorarum, distinetum mirabiliter ordinem rerum."Contra Adversar. Leg. et Proph. I, 8. Sn feinet flöteten «Schrift
de Civ. Dei XI, 6 fefrt et me|)t bie etftcte "Deutung oot, unb jagt
nur, bafi e3 fel;r fairer fety , über btefe <Scf)öpfungc3tage eine (StHä'tung
abzugeben: „Cum tempore autem factus est mundus, si in
ejus conditione factus est mutabilis motus, sicut vi-deturse habere etiamordoilleprimorum sexvelSeptem die r um, in quibus mane et vespera nomi-nal! tu r, donec omnia, quae Ms diebus Deus fecit,
sexto perficiantur die, septimoque in magno mysterioDei vacatio commendetur. Qui dies cujusmodi sint,aut perdifficile nobis,aut etiamimpossibileestcogitare, quanto magis dicere."
62) Heber bog QBefen beö Ovaumeö älS ber anbetn Gürfctjetnungö*
unb Offenbarunggrpetfe beS cteatütlict)cn @c!}n§ in bet §otm bet@imultaneität unb 2) iß ctett) eit feineg 5)afe^n3 unb feiner öe*
bcttäetfdjetnungcn finben ftet) in ^(uguftin'S (Schriften nid)t ä^nlicQe
tiefer eingefenbe w iffen fdt) a ftlt c6 e Untersuchungen , aU roie übet ba3
SBefen bet 3ät°, abet fo öiel ftet)t feft, bäf eö it)m ötot bct @ct)ö:pfung
eben fo roenig einen Diaum aU eine Qät gab , fonbetn roie bie ßeft fo
aud) bet Otaum etfl mit bet Schöpfung gerootben ift. De Civ. DeiXI, 5 btä'ngt et bfejentgen, roeIct)e öot bet «Schöpfung eine unenblict/e
3eit annehmen, mit bet Steigerung, ba§ fie bann au et) einen unenbltcr^en
Dfiaum annehmen muffen: „Nam si infinita spatia temporis ante
— 118 —
biefe al$ eine <td)öpfung auö 9?icb,t6 fd)(ed)terbingö einen Anfanggenommen Reiben mujj, fo fann fte aucfy nur eine 5 ertliche
fei;n63
) } bannt i^trb jeboct) m'dt)t bie SäÜifyhit in ©otteö SBefen
mundum cogitant, .... similiter cogitent extra mundum in-
iinita spatia locorum," ctild'tt bann leitete Qlnnar)me für eine Styox*
tytit, unb fcfyliejjt Don ber £t;otr)cit biefer auf bte $r)ot|)eit bet 2lnnar;me
etner unenblidjcn ßeit, ba , er)e bie 923elt roatb, el eben fo roenig eine
Bett, all einen Ütaum gab: „Quod si dieunt, inanes esse homi-num cogitationes, quibus infinifa imaginantur loca, cumlocus nullus sit praeter mundum: respondetur eis,
isto modo inaniter homines cogitare praeterita tempora va-cationis Dei, cum nulluni tempussit ante mundum."
63) £>em ^lugufiinul erroeiftt ftcb, bie 9BeIt fct)on baraul all
eine jettttcfye, bafi bie jfyät'litfyMt it)rc roefentließe ©rfcr/einunglfotm felbft
ift: „Exceptis enim propheticis voeibus, mundus ipseordinatissima sua mutabilitate et mobilitateetvisibilium omnium pulcherrima specie quodara modo ta-citus et factum se esse, et nonnisi a Deo ineffabiliter
et invisibiliter magno et ineffabiliter atque invisibiliter pul-
chro fieri se potuisse proclamat —" de Civ. Dei XI, 4 n. 2;unb roeil ir)m , roie oben fetyon bargetr)an warb ,
3«t unb ©djüpfung
Poflfommen in ©in! jufammen faden, fo ift tr)m eine eroige (Schöpfung
ein Unfhm, ein fid) felbft auftyebenber ©ebanfe, unb ein Hugnen bet
ßeitlicfyfeit ber 9I3elt gleicbbebeutenb mit bem £ctugncn ber Schöpfung
felbft : „Qui hoc dieunt, s i mundum aeternum sine u 1 1 o
initio, et ideo nee a Deo factum videri volunt,nimis aversi sunt a veritate, et letali morbo impietatis in-
saniunt." L. c. <Std) anler)nenb an Qütguftinul fagt barum aud;
©taubenmaier, 2)ogm. III 93. I 2Ibtr). @. 126: „8&k nur bal
©roige unetfdjaffen ift; fo ift notfyroenbfg bal ßrfd; offene jeitlicfy, roeil
bet Bcitbegtiff ein roefentlict/el unb nottjroenbigcl Moment im ^Begriffe
bet 9BeIt ift, folgltcr) eine einige 9Bett einen 9I3iberjpruct/ in ftet) enthalt,
ba cttng nut ©Ott ift. 5Me 3^t(ic^fcit fcrliert bar) er ben il)x ircfentltcfycn
Gtjataftet, aucr; irenn fle tücnrä'ttl bem (Sroigeu auf fcfycinbare 3Beifc
neu) et getücft tbixfo; roütbe bat)er bie gegenwärtige 933 clt ein eiltet oon
5Dci[(iouen, 93ittioncn, XtiUioncn Sagten u. f.\v. faben, immerhin fämc
fle bet (Srotgfett um feinen (schritt när)er, Weit auet; bie uncnbHcb gc*
fteigette ßeit nie Gnrigfett wirb. 5(ul bemfelbcn ©runbe würbe aud)
bie SBcIt eine jcitlictjc gcWefcn fefyn, Wenn ©ott ben ©ebanfen bet 9BeIt,
fobalb et nut gebaut war, aurt> rcattfirt tjätte; bet ganje Unterfct/ieb
ghrifdjcn Se|t unb 2)anu bcftänbc nut in einet längen: 3 f ft-" 8fatf
btegtage, warum ©ott nid)t früher fcfyuf, anttvortet Qiugufttnuöde Civ. Dei XI, 5: KMÜ, roenn auä) bie <Sc^i3pfung uneublic^ roeit
$urücf getücft ioürbc, bef(;a(0 bie %dt ioä) ^,tit olicoe, unb nur um biefj
— 119 —
fetter eingetragen. 2tbfnrb wäre e$, m fagen, ©ort fety erft »ot
etroa 6000 3a$rm naefy nnferer 3cttrecr/nung ber ©ebanfe gefönt*
men, fo etwaö <5td) ju benfett, roetd)e3 m'djt @r märe, fonbern cm
9(nbcrc8 beim @r, ct'tt SJidjtfd), roeld)eö einmal SBcIt l;effjen fottj
allem fo ctn>aö ju fagen fällt bem (Sänften nt'd)t ein, roelcr)er mit
bem 233orte „Sl&fo litte" ntcl)t gebanfentoS ittnfyerrofrft, fonbern
baffelbe t'm leknbfgen SBcgtiffc feftfyäft, tmb barum auet) Don ©ott
alö bem Slbfolnten m gotge beö SSegrtffeö ber 9lbfotutt)ett jebe Wu*tabtlftät an0fd)ü'eft. 3)arnm ifi flmt bte Sßelttbee etn eroiger @e*
banfe fit ©ott, etn ©ebanfe, ot)ne roetef/en ©ott nie roar. Slber
eben fo abfnrb nnb bem 23egrtffe oom 2lbfoIuten mrotber roäre e8,
ju fagen, ©ott fety e6 erft tfor etroa 6000 3al)ren eingefallen, feinen
eroigen SBettgebanfen fn'6 fubftanjfette ©erm Ijeretnmfüljren ober
bitret) (Schöpfung ju oerroirflicr)en 64). ©otteS als beg Slbfotuten
länger roäte, unb reell aua) ttidjt afyufeljen ift, roatum ©ott bet 3eit,
roeldje (St rechten tootfte, eine anbete |atte Ootjietjen foßen: „Mo po-tius, quam anteriore tempore condidit mundum, cum aequa-literanteriora tempora per infinitum retro spa-tium praeter issent, nee fuisset al iqua differ en-t i a , unde tempus tempori eligendo praeponere-tur." Sßo^t auo) batum, fogt 9tugufttmt8 1. c. XII, 17, fdjuf ©ott
nia)t früher, um ju geigen, bajji @t bet SGBelt für fta) nidt)t oebutft r)a6e:
„Mirabiliter fortassis ostende ns, quam non eis indi-guerit, sed eas gratuita bonitate condiderit, cum sineUlis exaeternitateinitio carente in non minorebeatitate permansit." £>em $antl)eiften ift fteilict) „©ott
or}ne ble QBelt nitt)t ©ott," efcen roetl fie, gu feinem 3Befen geistig, nur
eine €>el(jftbatftetlung öon i|>m felbet ift, unb batum ift bem $anttjetfien
eine jeittitt)e @a)6.pfuttg unbenffcat, toell it}m unbenffiat ijt:, bat) baS
$lbfolute einmal ot)ne <Sef6ftoffen6atung toat. „Cftaa) biefen ©ebanfen
bon einet jeitlidjen @ä)öpfung," fagt Dr. «Sttauf 1. c. @. 648 QInm.
13, „toütben roit un3 ©ott ntd)t einmal als einen teoenbtgen ©ott Oot>
fieden fonnen. 3)enn mir fet)en bot 5lugen, bafi eg eine in bet ganzen
iftatut unmögliche @act)e fei), bafj ein Seoen ofme ©ttffamWt nut einen
^lugenDltcf fotlte Befielen fönnen."
64) „Apud Deum quidem disposita et fixa sunt omnia,
nee aliud facit quasi consilio repentino, quod nonex aeternitate se facturum esse praeseivit." Enarr. in Ps.
105 n. 35. „Omnis porro intentio^ quae ita variatur, muta-bilis est, et omnemutabile aeternumnonest: Deusautera uoster aeternus est. Haec colligo atque con-jungo et invenio Deum meum, Deum aeternum, non ali qua
— 120 —
Mite tft nt'djt fcercmberltd) , fo ba£ (£r je ctt»a6 moHete, ttaS (£r
yorber md)t wollte, fonbcrn fein SBttte tft cung einer unb berfelbe,
nova voluntate condidisse creaturam, nee scien-
tiam ejus transitorium aliquid pati"— Confess. XH, 16 n. 18;
„non tarnen novo et repentino, sed immutabili aeternoqueconsilio." De Civ. Dei XII, 14. „Quid restat convenientiuspietati, quam ereuere, non esse impossibile Deo, et ea, quacnumquam fecerit, nova facere, et ineffabili praescientia vo-luntatem mutabilem non habere?" L. c. cap. 20 n. 4. „InDeo autem novuni exstitisse consiliura ne dicamimpium, ineptissimum est dicere." De ord. II, 17
n. 46. „Sic ergo credant, et mundum ex tempore fieri po-tuisse, nee tarnen ideo Deum in eo faciendo aeternum con-silium voluntatemque mutasse." De Civ. Dei XI, 4. SSuf; Ic
1. c. IV %$. ®. 481 argumentum gegen 5lugufHnuS: „©Ott mar boefc,
itor ber %'dt, unb e§ Bleibt baS Problem übrig, ob er tbä'tig war ober
ntcQt. SButbe er erft hä ber ©cfyopfung tßätig, fo wirb bte 3?erd'nbe*
rung auf ü)n übertragen " Qtuf btefen ©infturf, ireldjcr ©ott mit bem
Befdjrä'nftert SWaafe be§ Gnbltdfjen mifjt, unb bie S^ä'tigfeit beffelbcn
nad) ber S^ä'tigfcit beS Sftcnfcfyen beuvtfjeift, B,ats2lugufttnu § felbft
fdjon jum Lorano geantwortet: „Hinc enim maxime isti errant,
. . . . q u o d m c n t e m d i v i n a m o m n i n o i m m u t a b i 1 e m,eujuslibct inßnitatis capacem, et innumera omnia sine cogi-tationis alternatione numerantem, de sua humana, mu-tabili angustaque metiuntur. . . Nam quia illis quid-quid novi faciendum venit in mentem, novo consilio faciunt,
(mutabiles quippe mentes gerunt ;) profecto non Deum,quem cogitarc non possunt, sed semetipsosproi 1 1 o c o g i t a n t e s , non i 1 1 u m , sed s e i p s o s , n e c i 1 1 i,
sed sibi comp a ran t. Nobis autem fas non est credere^
aliter Deum affici cum vacat, aliter cum operatur: quia neeaffici dicendus est, tamquam in ejus natura fiat aliquid, quodnon ante fuerit. Patitur quippe qui afficitur, et mutabileest omne, quod aliquid patitur. Nonitaquein ejus va-cat ione cogitetur ignavia, desidia, inertia; si-
cut nee in ejus operelabor, conatus, industria.Novit quicscens agere, et agens quiescere. Po-test ad opus novum, non novura sed sempiternum adhibercconsilium." De Civ. Dei XII, 17 n. 2. Ǥicrau8 beantwortet ftcfy
auet) ein anberer Ginvourf beS Dr. @tr auf 1. c. @. 643 f.: „Die
mofaifcfyc (Srjä'(;Iung, welche bie (Schöpfung aller Dinge an ben Anfangverlegt, ntacfyt bic 9?cf(erion ntcr)t , W»§, ba ©ott felbft feinen Anfangfyaben fann, oor bem anfange ber QBelt für ©ott geroefen feh" —
,
ba(nn: VUUB roar für fflfn; „Tu autem," fagt Aug. Confess.XIII, 38, „ibi vidisti facta, ubi vidisti facienda."-
— 181 —
unb »ermüde bfefeö ewig efneö imb beffel(>eit SBtflenö Ijat (Sr cmcr)
bie 933ettfd)o>fimg ober bfe$eret,
nfi'il)nmg berSbee m'S fubftauu'eltc
@ci;n von gttngfett I;er gewollt, imb $n>ar fo gewollt, ba£ fte mcfyt
früher imb m'djt fyäter eintrat, ole fte roirflfcf) vor ftcr) ging 65;.
„Nee aliter novit facienda, quam facta." De Civ. Dei X, 12.
„Non cnim neseivif, qnae fuerat creaturus. Quia ergo
seivit, creavit; non quia creavit, seivit. Nee aliter easeivit creata, quam creanda; non enim ejussa-pientiae aliquid accessit ex eis; sed illis exsistenti-
bus sicut oportebat, et quando oportebat, illa mansit ut
erat." De Trin. XV, 13. SWan fc^c hierüber auefy oben feine Sbecn-
le$rc @. 90—93.65
) „Unde non eum modo velle hoc, modo velle illud,
sed semel et simul et semper velle omnia quae vult, noniterum et iterum, neque nunc ista nunc illa, nee velle posteaquod nolebat, aut nolle quod prius volebat; quia talis vo-luntas mutabilis est, et omne mutabile aeternum non est:
Deus autem noster aeternus est." Confess. XII, 15. „In
illo autem non alteram praccedentem altera subsequens mu-tavit aut abstulit voluntatem, sed nna eademque sem-piterna et immntabili voluntate res, quas con-didit, et ut prillS IIOI1 esseiftt egit, quamdiunon fuerunt, et ut posterius esseilt5 quandoesse coeperunt." De Civ. Dei XII, 17 n. 2. 2JHt bem
„et ut prins non essentegit, et ut posterius essent" roirb
aud) bem ©mrourfe bfg Dr. «Straufj 1. c. <S. 650, als roürbe burd)
bie Qlnna^mc einer $dtli$fett ber <5d)ö})fung ^ftifdjen ©ottcS OB ollen
unb £l;un ein Unterfd)ieb gefegt, bie @pi£e gebrochen, inbem baö
SBotlen einerfettS fietö auf baS %fyvm gerietet ivax , imb anberfeitö eS
boefy Oon U)m abhängen mufjte, roann baS %i)\m eintreten foltte; „sem-per enim voluit ut faceret, et non voluit ut semper faceret;
sed ut aliquando faceret, quod semper voluit ut faceret alt—
quando," n>ie Hugo fcon St. Victor, de Sacram. I, 2. 10 f.
ben 5luguflinifd)en ©ebanfen erläutert, ober Wie ^lugufttnuS an einem
anbern Orte fagt: „Aeternum tarnen est in Verbo Dei, quandofieri aliquid debeat: et tunc fit, quando fieri debuissein illo Verbo est^ in quo non est quando et aliquando,
quoniam totum illud Verbum aeternum est." De gen. adlitt. I, 2 n. 6 ; cf. de Civ. Dei X, 12. 2) ein Sftenföen , reeller
nur in ber ©ucceffton irfennt, roeil, fo ju fagen, fein 2öefen fetBer 3*ft
ift, fällt eö atterbingS fcfytoer, biefeS ^er^ältnifi ^nrifdjen SSotfen unb
3^un fo rein ftd? ju benfen, bap er nid)t in bem QBotlen, ungeachtet eS
jietö auf baS Xfyun gerichtet ifi, big baS %$\m eintritt, einen Verlauf
unb fonad? eine Oltt Seit fWjoorffrflt (Aug. de Civ. Dei XII, 14. 17),
— 122 —9ht6 biefer bem Triften fonnenHaren 3titti<$hit ber SBelt folgt
mm aitc^ fcon felbfl, baf fpe £er»orbringung fcftled)thin ba32ßerf göttlicher greif) ei t mar, inbem au
fjer ©o tt nichts
ba mar, unb, ofjne baf man ben begriff be6 Slbfoluten gerabeju
jerftört, man and) aufer 3f;m nichts annehmen Fann, baS ba l;teju
auf feinen SBtttett Bätte beftnnmenb eimw'rfen tonnen, unb formt bie
Urfacfye be3 (Schaffens lebiglid) tu feinem SB tuen ju
fuc^en 66), unb aud) i)\qu f einerlei 9?otbmenbigfeit in
wogegen e8 bet 33egriff beg 9l6folutcn et|sifcr)t, ba$ man fla) auS
bcmfelfren jegliche ßeit ferne benfe: „Tu autem, Domine, seraper
operaris et semper requiescis. Nee vides ad tempus,neemoveris ad tempus, necquiescis ad tempus."Confess. XIII, 37. 3tt>ar bemerkt Dr. ©trau j} 1. c. „ffiäte ©ottel
SCÖilte, jenen 3ufflnimenr;ang enblicfyer (Xaufalttä'ten $u fe^en, erfl in ber
ßeit jur $lu8fitt)rung gekommen, fo ioürbe bie QtitUä)tüt biefeS@e£en8 notr)rt>enbig in ba§ göttliche Söefen f e 16 er falten
;"
allein btefer SWoment beä @e|en3 fällt bepinegen nict/t Ictfl eine 3«t in
©ott, roeil er ein eroig gewollter ift, fonbern rote QluguftinuS fct)on auf
folgen ©inrourf entgegnet t;at, außer @ ott in bie (Sreatur: „Sedet si prius cessavit, et posterius operatus est, (quod nescioquemadmodum ab nomine possit intelligi) hoc proeuldubio quod dicitur, prius et posterius, in rebusprius non exsistentibus et posterius exsistentibus fuit/'De Civ. Dei XII, 17 „In Verbum Dei, per quod facta et
in quo facta sunt omnia, nullum cadit tempus."66
) „Si ergo isti (sc. Manichaei) dixerint, Quid placuit
Deo facere coelum et terrara? respondendum est eis, ut
prius discant vim voluntatis humanae, qui vo-1 untatem Dei nosse desiderant. Caussas enim vo-luntatis Dei scire volunt, cum voluntas Dei oranium, quaesunt, ipsa sit caussa. Si enim habet caussam volun-tas Dei, est aliquid, quod antecedat voluntatemDei, quodnefas est credere. Qui ergo dicit, Quare fecit Deus coe-lum et terram? respondendum est ei, Quiavoluit.Voluntas enim Dei caussa est coeli et terrae, et ideo majorest voluntas Dei, quam coelum et terra. Qui autem dicit,
Qua re voluit facere coelum et terram'? majus a liquidq u a e r i
t ,quam est v o 1 u n t a s D e i : nihil autcrama-
jus inveniri potest. Compescat ergo se humana teme-ritas, et i d ,
quod non est, non quacrat, n e i d,quod
es t , non inveniat." De gen. contra Man. I, 2 n. 4. „Dicfe
©rtlcirung," entgegnet Dr. ©ttaujj I. c. @. 634, „ftreng genommen,
flettt bie OBeltfcfc-öpfung als <Sad;c ber Hofjen ffiillf ül)r Ootte«,
mithin naa) @oino5a'ö Folgerung (f. ep. 58) als ein SBetf beS
— 123 —
31)m feitet mtjimcfymen ift, inbem (§x cüö ber Sfbfofate ber aufkr
©idj für 6fcfy m feiner äöet'fc etwa? 23ebürftiße tfi67
). äBitt man
ßufattg f;in." SOBlIIfu^r ift atlcrbingS ba in bcm@iune, bap
@ott bic @ci)öpfnng eben fo rool)t t)ättc unterlaffen fönnen, alö
©r ftc rnirflid) & olt^ogen l; at , inbem ©r, um mit @ taub cninai er
2)ogm. III 93b. 1 Qltitt;. @. 121 ju reben, „als bie abfofute Ccbenöfülle
felbft, nid)t fd) äffen mup, fonbern auet/rbag 9li&jf$& bcftcr)cn Taffcn
Hin, barum a6er auety mit abfoluter $reu)eit crfcf;afft, Wenn ©r tjeroor*
brirtflt 3" aber baraug, bap bie <Sd)öpfung ©acfye ber $0itfrur)r ift,
folgt nic^t, bap ftc auet) bag QBerf beö 3»f a 1
1
S fety; benn biefeg wäre
ftc nur, Wenn ber göttliche 3Bif(e fte je einmal twrbem ntdjt gewollt
rjätte , unb er fonacb) erfi Dorn 9Hct)tfcr)affen jum ©trafen fid) umge«
ftfmmt tjfitte; wag aber, Wie in ber »orr)erger)enben Qlnm. 64 barget^an
werben ift, falfcf/ ifi.
67) „Intelligat utique Deum faecre bona posse, bonis
autem a se factis egere non posse: und e nee faciendiseguit, qui factis non eget." Contra Adversar. Leg. et
Proph. I, 4. „Nee nobis tantum, sed usque ad altissima
quac feeit magnalia, nee ipsis coclestibus, nee coelo coeli
quod dicitur, indiget Deus, ut aut melior sit, aut potentior
aut beatior. Quid enim esset quidquid aliud est, nisi ipse
fecisset ? Quo ergo egetabs te qui erat ante te, ettarn potens erat, ut cum tu non esses, faceret te?' c
Enarr. in Ps. 70 serm. 2 n. 6. „Alia res bona praeter ipsumnulla est, quam ipse non fecit, aeper hocnullo praeterse alio bono eget, qui bono, quod fecit, non eget." Degen. ad litt. IV, 16. >,Ipse non ideo beatus est, quia haecfecit, sed quia etiam factis non egens, in se potius quam in
ipsis requievit," L c. cap. 17. Qlnberg ift eg freitief; im $an-tljeigmug. 2)iefem ifr „bie ^eroorbringung ber SOBett ein im SBefen
©otteg gelegene 9?otb)Wcnbigr'eit" — Dr. ©traup 1. c. <S. 636, unb
Wie fottte cg aud) anberg fefyn? ©ott fann boef; ntcf)t eWtg in feiner
UnentwicfeItr)eU bleiben, er mup boer; $u bem fid) entfalten, Wag er po-tentia ift: baju bringt itjn fein 3Befen, fein Seien; er mup ftcr) fetter
gegenftänbtidj machen, er mup feine Snnerlicb/feit nact) Qtupen fe|en,
mup in feiner Sebengfü'tle ftdr> felbft in fidj felbft buret) ä'uperen ®egenfa£
offenbar, fity felbft Dbject Werben, unb bag gefcr;ter}t eben in ber SBett
unb burd) bie Söelt, unb war}rltdj» öon biefem <Stanb:punfte aug, wonach
bie QBett jum SBefen ©otteg gebort unb ber ©ott in feiner Sotten Qluf*
gefct)loffen^eit ift,*) ift baS alte <Sd?ibotettj beg ?Pcmtr)el3uiu8 : „(Sott
*) »3* fefce," faä* ©Delling (©enfmal ber ©d&rift ». b. goMij&en2>ingen ic jc. ©. 112 f ), „(Sott als CStfie* unb als SfijtcS, als A unb als
0, aber als baS A iß er nid)t, tt>aS et als baS tjt, unb inwiefern er nur
als biefeS — ©ott sensu eminenti tft, fann er nicljt aud) als jenes ®ott
— 124 —
aber büd) nacr) einem SBefh'mmungögrunbe im göttlichen SQBttfen fei«
ber fragen, fo Witt ftcr; bie Siebe, bie @üte, als folcr)er bar.
ift ot;ne bieSBelt nicr,t ©ott— " (£egel, OWig.^itof. !.£$.€. 122u. a.) bte atterbegreiflicr/fic @ad)e ton bcr Sßclt, unb SWemanb fann
bcn Dr. ©traufj ber Snconfequenj befcr/ulbigcn , wenn er 1. c fagt:
„(§8 bleibt babet unb ifi augcnfcfycinlicb, , bafj ©Ott, fo lange et feine
QSelt erfcfyafft, feinem eigenen Äßefen unb 33egriffe nid)t genügt, ober
feo| , oon ber "Schöpfung abgefet)en, ©Ott noeb, nietjt al8 baö roar)tr)aft
Qibfolute gebaut ift." Qlbet nict)t fo ift eö im cr/tifrlicr)en Xb/iämug.
3n biefem ift gar nlcfyt afyufeb/n, worin benn für @ott, ben Qtbfohtten
tmb in feiner realen ©clbfibe^ung £)reiperf6nlicr;en, eine Sftotljroenbig-
fcit jn fcfyaffen gelegen fyaben foft. SDte ßreatur, aU nicr)t ©eine! $Befen3
nnb o^nebjn nnr bureb, ©ein in ©icf) oottenbeteö QBcfen, b. i. bureb,
©eine 5(ßmadjt , SBeiötjeit nnb ©üte in'S 2)afetyn gerufen , trägt 3b,m
nichts bd, nnb fann 3tjm nict)tä beitragen jur QSottenbung ©eine? 2öe»
fenö nnb eben fo wenig jur 93otfenbung ©einer ©etigfeit; benn auef)
tva§ in festerer 33egier)ung bie (Sreatur ift ober roirb , ift ober wirb fle
nur bureb, 3b,n; nicfyt aber umgefeb^rt roirb ©r erfi buret) ftc , roaS @r
ift; benn als ber Qtbfohtte ifi @t baS bureb, ©icb, oon ©wlgfeit: „Di-citur requievisse ab omnibus operibus suis, quae fecit, nulloopere suosic delectatus, quasi faciendi ejuse g u e r i t , v e 1 minor futurusnisi fecisset, velbea-tior cum fecisse t. Quia enim ex il lo ita est, quid-quid ex illo est, uteidebeat, quodest, ipse autern
nulli, quod ex ipso est, debeat quod beatus est." „Requiesigitur Dei recte intelligentibus ea est, qua nullius indiget
bono : et ideo certa et nobis in illo est, quia et nos beati-ficamur bono, quod ipse est, non ipse bono, quodnos sumus." De gen. ad litt. IV, 15. 16. 9Ber ber ©ottb/ft
buret) bie ©cfyöpfung irgenb eine 93oftenbung ^uge(;en lafft, fommt mit
ben ^antr)eiften in bem @a|e überein , baß ©Ott ob,ne bie 2Belt niebt
©Ott ift, unb ©tauben malet C^üof. be3 (S^tiflentr). I 33b. ©.
839) feljtt ftcb, mit 9tecb,t gegen 3. «£. $abfi, welcher eine ©cfyöpfungS*
notljwenbigieit behauptet, mit bem 93eincrfen : „SDutcb, folct)e 33eftim*
mungen get)t aber ein guter 2:b)ei(, Wenn nicfyt baö ©anje ber febönen
Arbeit ©untrer' 8 gegen ben $anttjei3muö öerloren, inbember Ie|tere,
unter feinem eigentlichen Spanten jur ffiorbertl)üre l)inau6geWiefen , nur
unter anbercr ©ejtatt, als $antt)ci3muö in bcr ^enn bcr Depcnbcnj
uä'mlicfy, jnr «§intcrtl;üre wieber b/reingclaffen roirb." 5lttcin ©untrerfclbcr, treibet ftcb, in feiner QJorfcb/ule (5. 93. II 9lbtf). ©. 138 ff-) mt*fd)iebcn bagegeu erflärt, bajj bie ©cligfelt ©cttcö burcr) bie Kreation
in bem nämlichen ©inne fei)n, uoeb, au\'i ©trfiijtftc genemmen, CMott ge-
nannt werben, c« inäve benn, man fagte au«bricfltr^ ber unentfaltete ©ott— Deus implicitus, ba er atd O Dens explicitus ifi."
— 125
9(td)t um 3tt empfangen; fonberu um geben, um befeu'aen ju Bmm,fdwf @ott, unb biep ift ber freien Schöpfung re in ft er 3nnrf 68
j.
einen 3uiva$8 erhielt, läßt bod> (2i)bta je. je. II 3at)rg. I 2tbtr). @.
56) ber @ottf)cit buret) bie ©reation eine 5ltt $oftehburtg 3ugef;en, lvenn
er fagt: ,,£)bfd;on bie ©rcatur fein Moment ift in biefer (sc. göttlichen)
©clbflrealiflrung : fo ifl ©Ott bort) nur buret) bie Ocealtfiruugjeneö (sc. sßJclt*) ©cbanfenS als @d)öpfcr ftd) felber offenbargeroorben." £tenact) fa'me c3 (;erau3, al3 roenn ©Ott oon ber 3i)m ein»
roo^nenben, ober oietmetjr ©r felbft fetyenben 5lChnad;t erft burdj bie
Ztyat <Sid) tjä'tte überzeugen muffen, nnt <Sid) fetter alö ber QUlmädjtige
offenbar ju Werben. S^ein, ©Ott ifl in feinein abfoluten «Sclbftberoußt*
fetyn @td; au et) oljnc äffe (Schöpfung als ber 9lfttnä'cr)tige offenbar, unb
fo roenlg ber 9}icbtict)i?gebanfc in Sfyn Sfym erft $um ©elbftbemufjtfetyn
Oett)ilft (ftetje oben <S. 98 2lnm. 35), eben fo roenig roar Sfym bie Ötealt*
ftrung JeneS ©ebanfenä noffjroenbig, um ©ict) alö ©ct/öpfer ju rotffen.
„£)er Segriff ber göttlichen ÜJcadjt," fagt <S taube nmai er (jDogmatif
1. c), „ifl fletS ber Scgrtff ber freien SWadjt. Sie SWaetyt ifr htd/t in*
fofern ein 3«d)en ber ©ottt)eit, als ©ott fet) äffen muß, um ©Ott ju
feijn. ©benfo befielt biefelbe 5Jcact)t aud) nid)t batin , bafj burd) fte
baö 3^ict)tö Oerneint ober aufgehoben roirb, r»elct)e Verneinung ober 5tuf=
t)ebung eben bie <5ct/öpfung ift. 93telmet)r fiet)t ©ott frei über bemSWd)tg, unb er oermag buret) biefc ^rei^eit fomot)f ba3 iJcic^tiS ju be*
ja^en, al3 e3 ju oerneinen: ju bejahen baburd), baß er eö befielen lä'fjt
unb erträgt; ju oerneinen baburet), baß er e§ buret; @d)öpfung aufbebt.
©I ift Qlßmad)t, e3 ju bejaben, unb Qlttmaet/t, e§ $u oerneinen. ©r ift
«§etr, eg befreit ju laffen, unb öerr, eS aufjubeben. Unb ii>cn bierin
beftetjt bie roat)rt)aft göttliche 5ltlmact)t, bie ©röpe berfelben , bie buret)
nict)tö aufer U)r au3 ibrer erbabenen dlufyt gebracht roirb, unb bie auet)
bie 33orfietlung öom üorjettltd)en kJcid;t3 n^eft ju reijen öermag, oon
ber 3utud:t)aftung tt}rtr Äraft abjulaffen unb jur 5lufbebung bee> 9lict)t$
ftd) ju befiimmen. £>te 33orfiettung üom göttlichen Slid^tict; ift eö c^en
fo roenig roie bie 93orfte(htng t>om STcicbtS, roa§ für ©ott eine 9?otljroen*
bigfeit enthielte, bie Söelt b^oor^ubringen." „Antequam faceret
Deus coelum et terram, ubi habitabat? In se h ab ita-bat, apud se habitabat, et apud se est Dens."Aug. Enarr. in Ps. 122 n. 4.
68) „Bona facere si non posset, nulla esset potentia;
si autem posset nee faceret, magna esset invi-dentia. Quia ergo est omnipotens et bonus, omnia valdebona fecit.u De gen. ad litt. IV, 16. „Deus bonitatefecit, nullo quod fecit eguit." Enarr. in Ps. 134 n. 10.
„Hanc etiam Plato caussam condendi mundi justissimamdicit, ut a bono Deo bona opera fierent." De Civ. Dei XI,21. „In eo vero, quod dicitur, Vidit Deus quia boninn est,
satissignificatur,D cum nulla necessitate, nulla suae
— 126 ~
§. 3,
f8etl)ältni% bet Rbeeti 311m &tpn unb be$ <§et)tt$
31t fcen %been.
9fa8 btefer Gtreattongt&eorte läf t ftd) nun aud) ba6 SBerfyält-
ni| befummelt, tn roelcBem ShtgufrtmtS bfe 3been gum Setyn unb
baS <Sei;n $u ben Sbeen ftcfc badete, unb tn btefer 33eftfmtmmg mujj
ßft SSergteicfte mit ber :platontfc&en lieber btefelbe roefenthcfce 93er*
fdjtebenfyet't ftd; ofenboren, meiere fd)on oben jnnfdjen ber bet'ber-
fettigen Sbeenlefire ftdE> ergeben fyat 9kcB ber bualtfttfc^^betfttfc^en
cuj usqu am u tilit atis indigentia, sed sola boni-tate fecisse quod factum est, id est, quia bonum est: quodideo postea quam factum est, dicitur, ut res, quae facta est,
congruere bonilati, propter quam facta est, indicetur." L. c.
cap. 24. 3Me getobt)nIid;e Qlnna^me ber alten ©djule toar, baß bie
eigene Gtjre unb 93 etr)ertltcfyu ng ©ottei? (£nbabftd)t Bei ber
ßrcation roar ; allein um eine fotcfye Zinnat;me ifi <§ dtvaS SDcifjttdjeS,
iubem mit it)r bie 33orftething eines mit ber ^eitigleit unb abfohlten
JBebürfnijjtojtgt'eit ©otteg nie unb nimmer oeretnbaren (5igennu|e3 Oer*
bunben ift S0cü 9?act;brucf erflärt jlcfc ©üntt) er (ffiorfdjule II. 916-
u)eü. @. 137 ff.) gegen biefe %n$$t, legt baS ©glimme berfelben flar,
unb roeifet bafür auf bie Siebe als auf ben göttlichen SBeftimmungS*
grunb gu fet; äffen t;in,
„roelc^e aber nur bann erjt in bie ©lorte ber
9t eint; ei t erhoben toirb , ttnnn ber (Selig feit ®otte3 burd;bie ßreatton foroot}!, als bur d; bie (Entfaltung ber Krea-turen, (fety flenun eine jur Sidjtfeite, ober eine in bie ©djattenfette ber
Gtrigteit), burct;au3nid)tßgutväd)jt,ieneburct;biefeburct)-auS nict)t gefietgertroerben, bießreaturabertnunbmtt©Ott 9lllc3 gewinnen fann, trenn fle it)re 93Iüt$enfno3pe ber
(Sonne ber ©roigfett entfprect)enb aufbricht, unb ftd; Oon tt)rcin tntjücfen-
ben (Strahle gur grucfyt im ©arten ©ottcS reifen Iäft." ©Ott fct)uf,
fagt ©üntt; er an mehreren Orten, um außer (Std; QBcfcn ju baben,
benen (§r in Siebe Oon ©einer (Seligfeltmitttj eilen fönnte, unb
tiefen ßroeef ber «Schöpfung, biefe burd;au3 uneigennü^ige Siebe fprict)t
auä) QtugufltnuS au3: „Priusquam essem, tu eras, nee eramcui praestares ut essem ; et tarnen ecce s um ex bonitatetua praevenientetotum hoc quod mefecisti, etundemefecisti.Neque enim eguisti me, aut ego tale bonum sum quo tu ad-juveris Domine meus et Deus meus ) non ut tibi sie ser-viam quasi ne fatigeris in agendo, aut ne minor si t po-testastuacarensobsequio meoj neque ut sie te co-lam quasi terram, ut sis ineuhus si non tc colam; sed ut
serviam tibi etcolam te, ut de lemihibene sit,
aquo mihi est ut sim cui bene sit." Coufess. XIII, 1.
— 127 —
3beentebre patona mufj awtfdjen ben 3been unb ben 3)iugeu ein
realer Unterfcbieb bcftefyen, im'iffen et\x>a$ Ruberes bie Sbeen
unb etwas? 9t n b er e S bie 2)inge fetyu. (SS werben jwar bie 3been,
ber CDmge ovoicu unb ai'«« genannt 1
)) «Wein bef^alO ftnb fte
nt'cbt bie lebeubigen unb wirffamen *)3rtucipieu in ben iDütgen, fon*
bern fie fuhren biefe ^Benennungen nur in ber,33ebeutuug i)on 93 er-
fyältntfjb egriffen. 6ie Reifen alV/a, weil, Wenn fte bem d1
?;-
fuovgydg jur SBeltbtlbung uicbt al^rragadeiyfiaxa gebleut fjätten,
bie ü)inge nimmer o^oito/mmttonifynen wären 2) ;
jtel)eifjenovör/c«,
Weil fte a(6 ba3 an ftcb Seijenbe, SBleibenbe nnb Unwanbetbare
bem SBeltbübner als SKujier gebleut fyaben, um bie ÜH'uge auS bem
3uftanbe ber 2Iufgelöftl)eit, Ungeorbnetfyeit unb Unftätigfeit in ben
einer wenigftenS eütfgermafen Meibenben ©eorbnetftett unb ©tätig*
feit ju »erfe^en, bie SMnge alfo an t&rem (Setyn ä^.ft Ij)aben 3j. 3n
2Öar)rl)eit aber ftnb bocfc, nur fte baöSetyeube, unb bieÜH'uge, wenn
man iwn ifyrem tfyetT« unb BejteljungSWetfen füetyn abfielt, ttn*
Wa^reö, 9ftcbtige$ 4) , weit bem SBedjfel unb ber ÜBeränberang Un-
terworfenes ober ftetö uocö im gluffe beftnbltdjeS, batjer efaäJftttel*
bing jwifdjen Setyn unb 9iicr;tfetyu5). SBet't entfernt alfo, baj? nacr)
*ßlato bie 3been bie in ben 2)ingen lebeubigen unb wirffamen Sßrfn*
eisten, unb fonacb princim'elt bie 3)inge felbft ftnb, ftnb fte tuelmefir
ben fingen gegenüber etwas taferltc^eS, grembeS, Unfräf=
tigeö 6).
4) 3- 93.: Cratyl. p. 401 c, 413 a; Pliaed. p. 100 b.
2) 3. 93.: Tim. p. 28 a. c; 29 a. b; Farmen, p. 132 d. e.
3)atum faßt auä) Just. Mar t. Cohort. ad Graec. n. 29, bafj
$lato „uexä xöv i)eov y.al xr\v vXrjp xb sldog xgix^va g%f]v" angenommen tyabe, unb roofjl nur biefe 6egte$ung3n;ctfe Ur>
fad^Hc$Ieit Jjat 5lugufltnu8 im 5luge, n>enn er de Civ. Dei VII,
28 fagt: „Plato ilias ideas tantam vim habere dicit, ut se-eundum eas non coelum aliquid fecerit, sed etiam coelumfactum sit."
3j ß. 93.: Cratyl.p. 401 c; Phaed. 78 d, 100 b. c; Tim. p.
30 a, 69 b; Politic. p. 273 b.4) ß. 93. : Cratyl. p. 386 a. d; Politic. |p. 269 d j
Soph. p 4
248 aj de Rep. V, 479 c. d; VI, 510 e, 511 c. d; Phaed. p.
78 d, 83 b. c.
6) 3- 93.: Cratyl. p. 411 c; de ;Rep. V, 479 d. Man fet>e
auä; dlifytn 1. c. §. 5; Stebema'nn 1. c. @. 83.6) Wlan oetgIeiä)e hierüber: ©taubenmaht, $l)tIof. be6 (S^tt*
flenn). I 93. @. 94; SBienbarg I. c. @. 16 f. £>a{3 Sbee unb @e^n
— 128 —
9h'd)t fo nacf) ShtguftinuS. 23ei ifym ift, ttne aus bcn bei*
ben fcorfyergefyenben §8 erbeltet, mdjt ettoaS 2(nbere£ bie Sbee imb
etroaS Sfnbereö ba£ @e$n, fonbern 3bee unb <Setyn ftnb rea liter
(Stnöj bie 2)inge ftnb nur bie burd) ©djöpfung fubftauu'irt m bie
$ett(fd)e ©riftenjfyereingefiifyrtenSbeen felbft, tt>eld)eftd) in ifynenalö
baS creatiirh'cr)e £eben mit einer beftimmungSgemcifien Energie nnb
iplafrtfdjen Greift unb alö ba$ erm'ge @efe$ be3 «Sectio ^u befttmmter
(Sntttncftung offenbaren unb in ber %ät barleben 7)/ unb ba£ leben«*
nichts Weniger als tbentifä) finb, fonbern betbe ofelme^r auf erljalb ein*
anber befielen , fagt $Iato felbfi befiimmteft im Phaed. p. 75 a. b,
wenn er fagt, bafj ba3 <Setyn ^toar fhebt ju fejpn, wie bie Sbee, aber boä)
immer fd)Iedjttr ift, tsonarj) alfo aud) nic£?t bie 3bee felbfi eö i'fl, freiere
im ©efyn jur (5rfä)einung fommt: „Al\a fiep J/) ex ye rwv a/ff-
Srotiov öet Ivvorioai , oxi ndvza xd iv xaic alo&rioeoiv
exeivov xe ooeyexai, xov o hoxiv loov, xai avxov evoeeoxeoaeoxtv. — — Tlgod^Vfieixai //eV ndvxa xoiavxa eivai olov
exilvo, toxi de avxov wavÄöxega."7) ÜKan fetye in $. 1. ©. 90— 93 bie 23ejtimmmtg ber Statur ber
3been,unb in §2 €>. 105 Qlnm. 44, inSbefonbere: „Deuscondidit om-nia, quaeper illum sunt condita, uthoc, quod nunc tem-poralibusintervallis eamoveri videmus ad per-ageuda, quae suo cuique genericoiupetunt, exillis insitis rationibus venia t, quas tarn qu am se-min aliter sparsitDeus in ic tu cond endi." De gen.
ad litt. IV, 33 n. 51. 5>aß jle ba3£eben, ober h>ie j@taub»n*m a i e r , $>oginatif 1. c. ©. 84 fagt, „bte ® e e I e n ber 2)inge" ftnb, be<«
fagt unter anbern aud) folgenbe Steiße: „Priusquam fierent,apud illum erant eomodo nota, quo sempiterue atque incom-mulabiliter vivunt et vita sunt: facta autem eomodo,quo unaquaeque cre a tura ingenere suo est." Degen,ad litt. V, 15. JDafj ©ott bie Sbee mit einer Innern 93eftimmu)ett ge-
baut fyät, meiere 93eftimmtt;eit ©efefc ift, toonad) bie@eIbf}befHmmung
unb «Sclbftuo^ie^ung jener fid) jjU rieten fyati unb um meiner bitten
bie Sbcc nud) @efe& be3 6cJ?n3 ift: baß §at QtugufttnuS, in beffen (£$a-
rafter, inie Otitter 1. c. @. 157 mit Otec^t fagt, bie Q3ere^)rung be3
@d)önen ein bleibenber 3«ö KM/ tfeffi erfannt, unb mit großer Qßd'tme
unb 33egeificrung"fprid)t er an fielen Orten Donben ivcfeutltc^en, gefe§-
mdpigen, auf unmanbelbaren Sa^fnöer^ä'Itniffen beru^enben formen
ber Singe, begreift ff c auS ber 3bee unb bie Sbee auö ©Ott unb in ©ott,
j.4-8. de lib. arb. If, 16 ; de musica VI, 17, n?eld)e ©teflnt aber
in umfaffenb ftnb , um |ier aufgenommen ju Serben. 3t;m ftnb ja bie
Sbeenniü)t bioö formae quaedam, fonbern principalcs formae
(83 quaest. qu. 46) , fcon unb rttföb Wellen in urfprünglidper ©efe§*
mäpigfeit ba3 <Sel;n feine ©eftattung erhält: „Quaecunquenasceudo
— 129 —
bt'ge Söanb jM'fdjen bem (£nbftd)en itnb Unenblfdjen , jim'fdjen
ad oculos nostros exeunt, ex occultis scminibus accipiimt
progrediendi piiinordia, et incrementa debitae magni-tudinis dis (in c tionesque formarum ab origina-1 i b u s (amquam r e g u 1 i s s u m n n t." De Trin. III, 8 n. 13.
„97icfyt bie Elemente", fagt (Staub cn mai er 1. c. <S. 185, „auö be*
neit ber Organismus befM;t, bilben ben Organismus felbfl, gu bem fte
nur bie floffigc Unterlage ^ergeben, fonbern baS, roaS ben Organismustoirflid) btlbct , ift ein organlfirenbetOebanfe, itnb ^wax ber*
jenige ©cbanfe , freierer überhaupt ber SebenSgebanfe beS ©ebttbeS ift.
tiefem ©ebanfm vt>o^t)nt bie SDcacfyt neuer ©eflaltung ein , bie eine un=
enbltcb. reiche ift. tiefer fietS in neuer SBcife, in neuer 2Jcacf)t itnb nact)
neuer (Sfntjeit organiflrenbc ©ebanfe jebeS iftaturroefenS ift bie3bee,bie (Seele, bie reine #Befenfjcit eineS feben Organismus, roe!ct)er jugteict)
bie 2)?acl)t ber Formgebung einroot)nt. 2)aS ©etjeimnijj beS orga=»
nifct)en SebenS ber !ftaturvuefcn ift bat)cr bie Sbce berfetben." lieber bie
Sbee als @cfe§ beS <Scl)nS ftct)e eben bafeI6ft <S. 85 ff. 2>te Sbee ift
aber baS formenbe ^rineip nid)t bfoS für bie Statur fonbern auet) für
ben (Seift, itnb biefj fo rocfcntlict;, bafj ber 33'ettuft ber Form je nact) fei=
nem ©rabe ein Biücffatt auö bem <Sct)it iti'ß SWcfytfefyn ift; roeit aber bie
Sbee als göttlicher ©cbanf e unb gßttlicberQIMe faip erä'nberiid) unb eruig
bteibenb ift, fo ift fte ^ugleicb auc^ roaltenbe 33orfet)ung für afteS, tt>aS
im 9£cct)fel unb in ber93erä'nberung ftcfy barlebet: „Conficitur i(aque,
ut et corpus e( animus forma quadam incommutabili et
semper manente formentur ... Hinc etiam comprehenditur,omnia Providentia gubernari. Si enim omniaquaesunt, formapenitus subtraeta nulla erunt, forma ipsa incommuta-bili s, per quam mutabilia euneta subsistunt, ut formarumsuarum numeris impleantur et agantur, ipsa est eorumProvidentia: non enim ista essent, si illa non esset" Deüb. arb. II, 17 n. 45. Itnb roeil bie Sbee mit bem (Setyn effentieft
ibentifd) ift, fo ;t)at auet) ein 5tbfatt oou ber Sbee nict)t ben 9?cvlrtfi atter
gorm gur Folge , roelcfrcr mit einer (SetynSsm'nic&tung glcict/bebcittenb
roäre, fonbern bie Sbee ift eS, burcl; roclcfye baS (Sctyn immer 110 et) in tr*
genb einer SBeife ift: „ Istae igitur duac creaturae corpus et
vita, quoniam formabiliasunt, sicut superius dieta docuerunt,amissäque omnino forma in nihilum reeidunt, satis ostenduntse ex illa forma subsistere, quae semper ejusmodi est.
Quamobrem quantacumque bona, quamvis magna, quamvisminima, nisi ex Dco esse non possunt. Quid enim majus in
creaturis, quam vita intelligens, aut quid minus potest esse,
quam corpus? Quaequantumlibet deficiant, eteotendant, ut non sint, tarnen a liquid formae illis
remanetj ut quoquo modo sint. Quidquid autem for-
mae cuipiam rei deficienti remanet , ex illa forma est quae
©angauf, 1). Slugufltnus mtt. ^fij^olog. 9
— 130 —
bem 3ettli($en unb (Stotgen fmb 8). 2BaS fcon bm efnjelnen
JDütgen gut 9), gilt cutd) jjon ber SBelt aö ©andern. 2)te
nescit deficere, motusquc ipsos rerum deficientium vel pro-ficientium excedere numerorum suorum leges noo stritt."
L. c. num. 46. "Sic ifi al3 göttlicher SBiüe jeneS ©efe|, „qua natu-ralis ordo servatur", „quae ordinem naturalem conservarijubet, perturbari vetat" — contra Faustum XXII, 28. 30 —
,
unb Welches SWemanben unbefannt ifi: : „Nullus enimest, qui faciat
alteri injuriam, nisi qui fieri nolit sibi: et in hoc transgreditur
naturae legem, quam non sinitur ignorare, dum id quod facit
non vult pati." Enarr. in Ps. 118 serm. 25 n. 4.
8) 9laü) «Stelling (jMjevorfjcrgetjenben §.2@. 97) gt6t eö leine
„Rettung ober 23rücfe oom Unenblicfyen gum ©nblidjen. " 3md)tifi*liefen X £; e i 3 m u 3 finb einfach „bie 3bcen ba3 natürliche 23anb, burd)
Weld)e3," um mit (Staubenmai er ($fyüof. bc8 ßfyrifientty. I. 33b.
<S. 5; öergl. ^Pragmatismus ber ©eifteögaben, <S. 160) gu reben, „ba3
©öttlidje mit bem SftcnfcfyUcfjen, baSUucnblicfyc mit bem ©üblichen, baö
3enfettige mit bemSMeffcitigcn gufammen^ä'ngt." „(Sin ewiger ©ebanfe/'
fagt © ünt ^ e r in feinem ©enbfcfyrei&cn an 3. -§ Sichte (3anu3föpfe *c.
@. 491), „ift ba3 SBinbeglieb gweier [Realitäten, einer abfoluten unb re=
latioen, aber Bei atter 33ebtngU)eü fo flehet unb gewiß, aU ber eWigc©e=
banfe." Ulifyt eine etwa bloö einmalige Leitung ober 93rücfe oom Un*enblitfjen gum (Snblicfyen fhib bic3becn, fonbern baä Bleib enb c 33inbe*
glieb : „Tu es et Deus es Dominusque omnium, quae creasti,
et apudTe rerum omnium instabilium st a nt c ausae, et
rerum omnium mutabilium immutabiles manent origines,et omnium irrationabilium et temporalium sempiternae vi-vunt rat i ones. " Aug. Confess. I, 6; cf. de Trin. IX, 7.
3)efjfjat6 fann aud) fein Sctyn mc^r in baö SWdjtg gurücfgcworfen Wer*
ben:; , Omnis enim natura, inquantum natura est, esse c o-
gitur. " Enarr. in Ps. 7 n. 19. „Nihil per divinam provi-
dentiam ad id, ut non sit, pervenire permittitur." De mor.Man II, 7. „ Quantumcumque minuatur , remaneat aliquid
necesse est (si adhuc natura est), undc natura sit." Enchir.
c. 12. „QBa're," fagt ©tauben maier (Dogmatil 1. c. ®. 45), „bie
göttliche 3bee nur ein <§fyn , unb nicfyt juglcfcj) oor biefem <8efyn unb
außer bemfclben; fo würbe, Wenn baS@efyn abgefallen ifi, mit bcin<Setyn
aud? bie 3bce gerfaften, unb e8 gäbe nirf'tö mcf;r auper btefem abgefafte=>
nen ©efyn, in ober gu tva3 ba3 abgefaftene iöetyn wieber b/rgcfietlt Wer*
ben tonnte."
9) %)lan fetye oben @. 92 9lnm. 27. 3m $antt;ei3mu3 „bcrfcfywin-
bet ba3 Gin,5ein e, aU bcfonbereS 25afctm, alö cnblidjeä „3Mng ;" c3
Wirb öiefane|t, begriffen a(3 yorüberget; cnber 5{# o m e n t bei a 1 1 g e m c i «•
neu OB erbend" — 3. <§. 8'icfyte, 93orfd)ulc tc. § 8 — , ober aufy,
— 131 —
2Beft, nrie fte non ©ott gefd;affen korben ift, t'ft mir bie
cuiö bem enn'gcn gött(tcr)eit 3)enfen imb SBotten fo bie äußere äßtrf-
ltcr)feft gefegte Sbcahvelt 10). JDtefe auf ber 3)tefe(btgf ett ber
»vcrbc t)ier bcigcfcjjt , nicr/t begriffe« , inbem bev SJ3antr)ciömu8 eben fo
ruo^I anerfennt, „baß überhaupt bic 93cmut)ung, ben Ucbergang beSttn*
enblict)en jum (Snblic^en 31t erflärcn , bie fet) in i er ig fte t>on allen ift,"
£5 relli a. a. =0. @. 99. 3)ic fptno$iftifä)cn 23cmitr)ungen jM;e eben
bafelbft @. 86 ff. ) allein roie fott aueb. ein ©Ott, ber in feinem 2ln= nnb5'ürfict) »vcber £>erftanb noefy SMfen r)at (f. @. 89), ©pc^ftcirteS unbSnbiiiibucftcg benfeu.tonnen ? — Drelli'8 «§ot)n: „<Sct)öncö 33orreä)t
beS £$ctgmu8 , 2lüYö au3 ber blof en 2Öiafiu)r beö ©ebanfenS abzulei-
ten, unb bamit jeber »vetteren 97acf)fragc naef; ©Hebcrung unb Snbiöi*
bualiftrung überhoben, unb oor jeber .Klage gefiebert ju fefyn, bafi eS
an einem principe für bie Jtötpcrroelt unb bie in ir)r öorfommenbe SD^an*
nigfaltigfeit mangle!" — @. 107, beruht lebiglid) auf feiner Unfenntnif?
beS perfonlicr/en ©otteS unb ber Statur ber Sbeen.
10) „Neque enim multac, sed una sapientia est, in qua
sunt iraraensi quidam atque infiniti llicsauri reium intelligi-
bilium, in quibus sunt omnes invisibiles atque incommutabi-les rationes reruni, ctiam visibilium et mutabilium, quae peripsam faetae sunt. Quoniam Deus non aliquid nesciens fecit,
quod nee de quolibet homine artifice recte dici potest;
porro si sciens fecit omnia, ea ulique fecit,quae noverat.
Ex quo oecurrit animo quiddam mirum, sed tarnen verum,quod iste mundus nobis notus esse nonposset, nisi esset}
Deo autem nisi notus esset; esse non posse t." DeCiv. DeiXI, 10. 4?o f fmann 1. c. @. 184 ftefjt bie S33eItfd}opfung
ntcfyt als eine Ocealifirung, fonbern bloS cää eine ßopirung ber Sbee an,
unb bemerkt <§. 183 gegen ^3abft: „Sft bie SBelt bie 9realiftrung ber
göttlichen Sbee, fo ift fle bie reale (Seite gwr ibealen beö göttlichen ®e-banfenS, unb in ü)rer (Soncrettjeit erfafjt, ift fte bieSbentität beS Sbealen
unb Realen , bie rr>irtlict/ geroorbene Sbee ©otteS, ber roirnicr) ge*
roorben e ©ott felber." S)arauf entgegnet SßaBft (ScmuStopfe )C.
@ 187 f.) : ,,5'reüicr; roenn ©ott fein anbereö ©etyn benfen tann, als
fein eigenes , unb @r burct)auS feiner anbern Sbee, ober ber Sbee femeS
Qlnbern fät)ig ift , als ber beS abfohlten ©ctynS , fo ift bic Otealiftrung
ber göttlichen Sbee immer unb überaß ber rmrfiicf) roerbenbc©ott felber."
},SDie SS&dtfi fagt berfelbc ©elefjrte ($jx SWcnfct) unb feine @cfcr)id)te je
(S. 168) , „ift ein ©anjeö, aber nict)t ber ©ubftanjialität, fonbern ber
Sbee nad), ir>elcr)e Sbee eben nur buret; unb in $ erfcfyie b ent)eit
b er 9B e f en realiftrt unb bargeftettt »verben tonnte, fo bafi bie perfcrjte*
benen ©ubftanjen eine Harmonie beS SebenS bilbcn, in ber ftet), »Bie in
einer , aus ben mannigfaltigftcn , aber t;armontfcr/ üerbunbenen Sonen
befte^enben SÄuftf nur ©ine grof e Sbee auSfüric^t." Sft ja boc^ fefc/pn
9*
— 132 —
SbeeabS go^t(icr)en@ebanFenöunb beöSetynöberufyenbe abf olute
Sbentttät jnjfftfjen bem göttlichen ©ebanfen unb bem enblicr)en
(Setyn binbert nun aber nicr)t, fonbem macbt e@ iueunebr notfyroen*
big, besiiglid) ber Gmftenjroeife ber iSiuge, unb fomit auü) be*
jüglict) be£ 23erl>iltniffc6 jrotfd)en3bee unbSetyn einen be^iebungg*
n>eifen llnterfcbieb anjuuerjmen. 9iacr) ber bisherigen 3)arfteliung
biefeö 93crl;ältmffeö fönnte man im 9Iflgcmemen fagen: bie 3bee
fe$ baö in SMenbung fetyenbe €ei)n, unb baö <Bei)\x bie ftt biefer
geitlicben Sffifrfftdjfett ftdb, &olIjter)enbe 3bee. 33et Shtgufitmtö ftnbet
ftcb, hierüber folgcnbe Unterfcbeibung: 2inber3, fagt er, (nicbt 2twbereS) ftnb bie 3been, rm'e fte rein an ficr) öon (Simgfeft I)er im
ba3 menfdjlicr/c teufen ein @inT;cttöbcufcit : „Yerumtamen sibi ani-
raus hoc verbum (sc. cogilare) proprio vindieavit, ut nonquod alibi, sed quod in animo colligitur, id est cogitur, cogi-tare proprie jam dicatur" —- Confess. X, 11 ; um ttit »telme^r
alfo ©otteö Senf'en? Xtnb fo flnb alfo auefy im göttlichen 3)enfen fcfrou
urfprünglicfy bie 2)inge, reite in ifyeix ^etfe^ieben^eit, fo autb in ibrer
33ejte^ung ju cinanber unb in it;ter 3ufammcnget;örigfeit als ein orga-
ntfe^cö ©an^cö gebaut, unb bei ber Oiealifitung ber Söeltibce it>irb, mie
©taubenm ater (üDogmntif I. c. ®. 171) fiel; auöbrücft, „baS objeo
tföe göttliche ©ebanfrnftyftcm jum Organismus beö allgemeinen 3Belt=
lebcnS." iDarum nennt fä)on 5lugujHnuä bie Sbee alä formenbeS
$rinäp baö Gmu)citS- (b. Jj. baö bie ©intjeit bilbenbe) $rincip, unb er*
Hart baö formen für tbcntifcfy mit (Sinfyeitgcbeu : „Vis ipsa form aecommendatur nomine unitatis. Hoc est enim vereformari, in unum aliquid redigi; quoniam summeunura (b. i. ©ott) est omnis formae prineipium"— de gen. ad
litt. Hb. imperf. c. 10 n. 32,' fagt, baß jcbeä SBefen fcfyon oermoge
feiner Statur nacb; (Sin^eit ftrebt: „ Quamobrem quisquis fatetur,
n u 11 am esse natu r am, quaenon, ut sit quidquid, ap-petat uni täte m" — de musica VI, 17 n. 56, inbem @clm(5in3 ift mit (Stngfetjn : „Nihil est autem esse, quamunum esse. Itaque in quantum quidque unitatem adipi-
scitur, in tantum est. Unitatis est enim operatio, convenien-tia etconcordia, qua sunt, in quantum sunt eaquae compositasunt: nam simplicia per se sunt, quia una sunt; quae autemnon sunt simplicia, concordiä partium imitantur unitatem, et
in tantum sunt, in quantum assequuntur"— de nior. Man. II, 6,
unb leitet baS QBort Üniyerfum eben »011 ber (Einheit ab: „Tanta est
vis et potentia integritatis et unitatis, ut etiam quae multasunt bona tunc placcant, cum in Universum aliquid conveni-unt atque coneurrunt. Universum autem ab unitatenomen aeeepit." Degen, contra Man. I, 21 ; cf. deord. I, 2.
— 133 —
göttfidjen 2)enfen finb ; mtberö ftnb fte al$ (Setyn in bcr primären
elementarifcfien SBeftfuoftanj, itnb anberö als Setyu nact) berScfyctV
bung unb ©efialtung beö Zinnat ©efe^ten in bi'e fcerfcfitebcnen 33e*
reiche, «nb rmebcr anberö m ben (Saamen, m h)elcr)en fte bfe neuen
^rtnctyien ber auö bem »orfyanbeiteii 6ei)it j|u neuen Snbtöibuen
fid) erncuenben 2)t'nge ftnbll
). 3"r Äenntm'jj ber (enteren r-erfyflft
unö bt'e (Stnneöumfyrnelnuung > itnb »on btefen fcftretten nur, einer*
fcftfl untetjlii&t bttrcE) ben ©fauben an bt'e göttliche Sfuctorttät unb
anberfettö getragen öon ben tnuern unb einigen ©riinben, jur
Äenntmjj ber anbereu vor Shh 2(tu Oiefnfteu, Sßafyrften, Sollen^
il) „Sed haec aliter in Verbo Dei, ubi ista non
facta, sed aeterna sunt: aliter in elementis mundi, ubi
omnia simul facta futura sunt : aliter in rebus, quae se-cundum caussas simul creatas, non jam simul, sed suo quae-que tempore creantur, in quibus Adam jam formatus exlimo, et Dei flatuanimatus, sicut foenum exortum: aliter in
seminibus, in quibus rursus quasi primordiales caussaerepetuntur, de rebus ductae quae secundum caussas, quasprimum condidit, exstiterunt, velut herba ex terra, seinen exherba." De gen. ad litt. VI, 10. „Oluf ber (Stufenleiter ber ©e=
fctjöpfe entfpricfyt jcber ©tbnung übet jebcm Oceidje eine befonbete gött*
litt^c Sbee. steine r)ör)ere £)tbnung unb fein r/öt;ere3 CHetc^ ift fomit
a\i& bem unter u)m jtcb;enben nieberen alä eine ^ortfeisung ju betrachten.
5luf jcber @tufc erfd)eint ein anbetet, neues Scben, unb biefeS neue £e<=
oen ift bie ffiitfung etne0 anbetn unb neuen $ rin cip e3, roelc^eö bic
göttliche 3bee ift. 3£ag t>on ben Orbnungen unb 9?etcr/en bcr
Statur gilt, baffeI6e gilt aucr) »cm ben befemberen QBefen, reelle biefen
9f?etc^en angehören. Sebem befemberen DtganfemuS, jeber $f(an,$e unb
jebein %§in liegt eine befembere Sbee ^u ©tunbe. S&a'tjtenb biefe be*
fembere Sbee baS, rcaS fte ^ur ftoffigen Unterlage ifjrcS Organismus
brauet, auS bcr (Slementatrcelt nimmt, unb baS ©enommene für ftcr)
verarbeitet, ift fte fetbft, bie Stee , als ein neu eS $ ttn ci p , nur bie
f^ejielle 2Bir fung ber ©ott^ett, unb aW biefe eine erotg ftifct)e
<Scr/öpfung. 2)ie $tobucte ber -tftatut ftnb bat)et ntcfyt mitfliege 93ro=
buete bcr Statur, fonbern ^robuete bcr göttlichen Sbcen, bie ftcr) buret) bie
etemfntarifct)e üftatur nur 0ctlei61icr)en." ©taubenmaier, SogmatiÜ
1. c. @. 187.12) „Hoc quod extremum posui, nobis utcumque no-
tum est per corporis sensus, et hujus consuetudinemvitae.Duo vero illa*) remota a sensibus, et ab usu cogitationis
*) 3n bem ttotuuagefyenbcn £f)ei(e bcr «Stelle §at nönilid) SHuyufiinuä
ba« gtoeitt unb btttte ©lieb in ber, in Slnm. 11 mitgetrjetlten, ©teile in eine«
nifammengefaf t : „aliter illa ejus opera, a quibus in die septimo requievit."
— 134 —
betften fft bci£ ®es?n fn ber Sbee l3)j auf allen anbern (Stufen t'ft
t$ iüafyr unb ttoftenbet je nad) bem ©rabe, als bfe 3bee an tl)m ftd)
tternnrfh'd)tunb auSgeftattet fyat14
). 2ln ftcf>, fcon feinem principe
auö angefcfyaut, ift e3 auf jeber Stufe fcoftenbet, mfofern nt'djtä
fyinjitfommt, waö nidjt im principe ( caussaliter) gelegen 5)at5
aber aud) unttotfenbet fann man e6 nennen, wenn man an bte ^ett*
Usfye unb räumliche (Sntnncfhmg beffelben hmft, n>o manches erft tn
humanae, prius ex divina auctorilate credenda sunt; deindeper haec, quae nota sunt, utcumque noscenda, quanto quis-
que magis minusve potuerit pro suae capacitatis modo divi-
nitus adjutus internis aeternisque rationibus ut possit." Degen. ad litt. V, 12. QlugufiinuS be$eid)net tyier lieber, rote immer,
ben fiufenmä'ftgen @ang be8 (Srfcnneng. @r inet^ , ftarum er ben
©lauben als erjreg $rincüp fe|t; benn er njeij}, baß ®ott allein in fein
rDvtnberBareS 2Ber?, als roelcfycl bie @cf)o>fung bafteft, ben cefien (Sin-
fciicf: geroä'tjren rann; nnb er |»at e§ an ftd} erfahren, roeia)e Sictjtolicfe
ber enblictje ®eiji t>ei einer p^i(o|'op^i[d;en 33ctrnrfjtung ber 9catur an
ber leitenben <§anb ber ^eiligen ©ctjrtft in bie liefen beö <8cfyn§ t^un
fann. @r fce^eic^net bann aber auefy für ben ©eijt ebenfo beflimmt bie
Sbeen (rationes) nÜ $rinci*>icn für bie (Srfonntnifj bce> ©efynä, unb er
legt itynen in biefer 23e$ie|)ung eine folcfyc äJcad)t bei, bafj natt) feiner
5tcufcrung Sfticmanb rtteife fcfyn fann, e§ fefy benn, er §at bie 3been er*
faunt: „Tanta in eis vis constituitur, ut nisi his intellectis
sapiens esse nemo possit." LXXXIII quaest. qu. 46 n. 1.
5lud) @d)elling nennt in feiner SKet(;obe beö acabemtfc^en@tubiumöK.
bie 3bcen, frie <S. 241 „bie (Seelen ber 2)inge," fo <5. 42 „baä £eben«bige ber 3B if f enf d) aft ," nennt bie ^l)i!ofop^ie fcfyiecfyupin „bie
QBiffenfcfyaft ber Sbeen ober ber ewigen Urbilber ber £)inge/' unb gibt
@. 107 feine «Sittlicfyfeit ju cljncSbeen: „©3 gibt leine ofjne 3been, unb
alleä jittltd)e £anbeln ift eS nur a'tö Qtuöbrucf üon 3been."
,3) „Haec omnia, priusquam fierent, erant in notitia fa-
cientis. Et utique ibi meliora, ubi veriora, ubiaeterna et ine ommut abilia." De gen. ad litt. V, 11
n. 32. „Sa," fagt ©tauben maier a. a. £>. ®. 84, „ba eben bie
göttliche Sbee ba§ ma^re @tfyn ber 2>inge in flcr) ftfyltcfjt, unb auf er ber
Sbce baö ®e!?n ber SJcöglicfyfeit nad? nidjt nur ber 33erä'nberung , fon*
bem ber 93erfd)J.immerung unterliegt; fo iji baS ©etyn in ber 3bce felbfi
wahrer, all ba8 ©eim ber 3)inge in fld) felber."
14) j,In quibus omnibus ca jam facta modos et actus sui
temporis aeeeperunt, quae ex oecultisatque invisibilibus ra-
tionibus, quae in creatura caussaliter latent, in manifestas
formas uaturasque prodierunt." De gen. ad litt. VI, 10.
— 135 —
@rfcr)etnung tritt, föaö fcorfter niefit in ber Gnfctjeüumg tt>ar15
).
Slm <Sd)lnffc aller ^ctth'd^cn Cnitundlnng aber roirb aneb bte $ör*
pettoelt 51t ifyrer tbeegemäfien SBüllcnbnng gelangen, inbem, Wie eS
bte £>ffenbarnngci(ef;re beftünint in ?(nSftcr)t [teilt, etn neuer Jpimmel
nnb eine neue (£rbe un'rb, neu nicf)t burdj Untergang ber (Subfianj,
fonbem bnref) völlige Umgeftaftnng ber $orm, ivenn baö 93errüe6*
Itcfce bte Unöern>e3licf;fett, ba8 Vergängliche bte Unöergängltcr/fett
anhebt l6).
15) „Si enim prima illa opera Dei, cum simulomnia cre-
avit, in suo modo perfecta non essent, ea proculdubio postadderentur, quae illis perficiendis defuissent; ut quaedamuniversitatis perfectio ex utrisque constaret singulis quasi
scinis, velut alieujus totius partes essent, quarum conjunetione
ipsum totum, cujus partes fuerant, compleretur. Kursus si
ita essent illa perfecta, sicut perficiuntur, cum suis quaequetemporibus iu manifestas formas actusque proereantur; pro-
fecto aut nihil ex eis postea per tcmporafieret, authoefieret,
quod ex istis, quae suo quaeque jam tempore oriuntur, Deusnon cessat operari. Nuncautem quia jam et consummataquo-dammodo et quodammodo inchoatasunt, eaipsaquae conse-quentibus evolvenda temporibus primitus Deus omnia simul
creavit, cumfaceretmundum; consummataquidem, quianihil habent illa in naturis propriis, quibus suorumtemporum cursus a g u n t , q u d n n i n istis caussa-liter factum sit; inchoata vero, quoniam quae-dam erant quasi sein i na futurorum, per saeculi trac-
tum ex oeculto in manifestum locis congruis exserendaj
ipsius etiam Scripturae verba satis ad hoc admonendum in-
signiter vigent." L. c. cap. 11.
16) „Peracto quippe judicio tunc esse desinet hoc coe-
lum et haec terra, quando ineipiet esse coelum novum et terra
nova. Mutationenamquererum, non omni modo in-te ritu transibit hiemundus. linde et Apostolus ait,
Praeterit enim figura hujus mundi, volojivos sine sollicitudine
esse. Figura ergo praeterit, non natura." De Civ.
Dei XX, 14. „Figura hujus mundi mundanorum ignium con-flagratione praeteribit, sicut factum est mundanarum aqua-rum inundatione diluvium. Illa itaque, ut dixi, conflagratione
mundana elementorum corruptibilium qualitates,quaecorporibus nostriscorruptibilibus congruebant, ar-dendopenitusinteribunt, atque ipsasubstantiaeas qualitates habebit, quae cor poribus immor-talibus mirabili mutatione [(nämlicf; bei ber allgemeinen
— 136 —
§ 4.
(3cf)ppfmtg bet &eelt.
9(ad) (Srlebfguitg btefer meta^I;l;ftfc^en ÜBorfrctgen tft cd nun
cm ber 3ett, auf ben eigentlichen ©egenftanb ber Unterfucbung ein*
jitgefjen, unb bcö großen üfrd)enlel;>rer$ ©ebanfeu über bt'e menfdj*
Itcfye Seele , frier junctcfyft über ben primitiven Urfürung berfetbeu,
barjulegen.
2>te ©cr)nuerigfeiten, roetcfje ftd) tr)m tu btefer 93ejier)ung bar*
bieten, i>ert)ef)lt er ftct> gar nid)t l); bocf) fkfy tfym t'm ^mbltcfe auf
ben relativen Setyn^tHjarafter ber Seele metapi)i)fifcb baö feft, bafj
btefe nicfyt burcfy ftd) tft, folglich tt)ren (Se^nö* unb 3)afeint6grunb
auf er unb über ftd) t n ©Ott l)at, unb ein ©efcfyöpf von 3f)m fft2).
Stuferflc^ung) conveniant, ut scilicet mundus in melius in-
novativ, apteaccommodeturhominibus etiam carne in meliusinnovatis." L. c. cap. 16.
*) „Sequitur cnim quaestio de anima valde difficilis, in
qua multi laboravcrnnt, nobisque, ubi laboremus, rcliquerunt.
Sive enim quia non omnium omnia legere potui, qui de hacre secundum Scripturarum nostrarum veritatcm ad aliquid
liquidum minimcque dubium pervenire potuerunt, sive quia
tanta quaestio est , ut etiam, qui cam veraciter solvont, nonfacile inlelligantur a talibus, qualis ipsesum: fatcor, nemi-nem adhuc mihi persuasissc, quod sie habeam de anima, ut
nihil amplius quaerendum putemj ütriim autem nunc certumaliquid inventurussim et jamdeliniturus, ignoro; quod autempotuero, si conatum meum Dominus adjuverit, sequenti
volumine explicarc conabor." De gen. ad litt. VI, 29.
2) UebcreinfHinmenb mit Aristot. Analyt. prior. I, 40 (46)
n. 9: „To yag ähj'&sg %m toxiv 6(.ioUoc, xdzt&Tca ," fagt aud)
Augustin us Soliloqu. II, 5: „Verum mihi videlur esse id,
quod est", unb de immortal. an. c. 12: „Vera sunt omnia,inquanturacumque sunt, infantum autem sunt, inquantumvera sunt/'' Qtuf ©runb btefer (Sinfyeit beö Setyenben unb beö QBar)*
rm nun erklärt er aua) bic Seele aU Scefe ober fofem jte ift, als Söal;*
reo ; aber roett i§r Söffen nterpt bte jebem3rrt(;umc unjugä'nglia)c3Ba&r*
r)e(t fetbft ift , fonbem ffc oie(uier)r bem 3'trU)ume gar oft ocrfä'Ut, fte
atfo in ii)xn gangen £cbenötr;a'tig(:ctt nur roafyr tft Je narf; ber %fyll*
naf; nie an ber über if;r fct;enbenSOBa(;r^cit: fo gietjterbarauö ben<8d;(u{j,
baß fie, aud) fofem flfhpajjfc ifiaiöSctyenbcö, Ser/cnbeö nur ift bura) je-
nes Setyn, roctcfycö baS reine Setyn unb a(3 folcfycS juglcid) bte SBar/r*
137
2lh3 geworben aber warb fte nfcv)t. Wie bte 9iaturbina,e , aug einer
»orfyanbenen fiofftgen Unterlage hervorgerufen: nicht auö bett (Sie«
menten bcr Äörpcrwelt 3) ; nicht ait# einer eigentt)üiulid)en , M$ ba-
f;cit fcIOfi ift, ober burrt) @ott : „Omne verum a veritate verumest ; et omnis anima co anima est, quo vera auima est. Om-nis igitur auima a veritate habet, ut omnino auima sit.
Aliud autem anima est, aliud veritas. Nam veritas falsitatem
numquam patitur, anima vcro saepc fallitur. Non igitur,cum a veritate anima est, a s e i p s a est. Estautemveritas Dcus: De um igitur habet a u c t o r e m , utsitaniina. " Quacst. 83 qu. 1. 3n cu)nlid)et SBeife eroltcft er
ben relativen <Sduiäcl;arafter and; in bem ©utfeJjn , unb fd)lie£jt barauö
auf ba3 S^id?tburcf;fld^fci?ii afteö cnblia)en <Set)uä aU eineö ©efyenben':
„Non ergo mala est, in quantum natura est, ulla natura; sedcuique naturae non est malum nisi minui bono. Quod si
minuendo absumeretur, sicut nullum bonum, ita nulla naturarelinqueretur." „Vere enim ipse est, quia incommuta-biliscst. Omnis enim mutatio facit non esse quod erat;
vere ergo ille est, qui incommutabilis est : cetera quae abillo facta sunt, ab illo pro suo modo esse aeeeperunt. Eiergo qui summe est , non potest esse contrarium nisi quodnon est: ac per hoc sicut ab illo est omne quod bonum est,
sie ab illo est omne quod naturaliter est, quoniam omnequod naturaliter est, bonum est. Omnis itaquenatura boua est, et o m n c b o n u m a D e o e s t : om n i s
ergo natura a Deo es t." De nat. boni contra Man. c. 17.
19. „Nullam esse quamlibet vitam, quae non eo ipso, quovita est, et in quantum omnino vita est, ad summum vitae
fontem prineipiumque pertineat : quod nihil aliud, quam sum-mum et solum verumque Deum possumus confiteri. " Deduab. an. contra Man. c. 1. SOie ftä)'ö mit bem 2Ba^r= unb ©ut*
kM »erhält, eoenfo öerfyä'lt ftc^'8 auü) mit bem 2Bcife- unb Scligfefyn
:
„Nulla anima fit sapiens vel beata ex alia quaeunque anima,
sed ex illa sola summa atque incommutabili Dei i-iapientia."
De consens. Evang. I, 23 n. 35. „Her ipsam Dei sapientiam
sunt etiam omnia haec inquantum sunt." Degen, adlitt. lib. imperf. c. 16 n. 59. ©cfyarf unb (uinbig fpticfyt ©untrer(93orfd?ulc 1.%$$,, ©.17. 222) benmerap^fifd;en Segrfff beß fflityt*
burä)fui)fetyng ober beS oebtngten «Scfyng ba^)in au3: „9ßaS ffa) niä)t
einmal in bic (Stfdjeinung ober Sljä'ttgfcit buref) fid) überfefcenfann, fonbern baju ber Siunntfung eiueg anbern <Seönä außer tf)m beoatf: J)at fld) non) Weniger burä) ftep in'3 <£elut gefe|t."
3) „Quid est ergo, unde animaflatu Dei facta est? An cor-
pus aliquod erat terrenum et humidum? Nullo modo; hinc
— 138 —
•
r)m nodj irrattouelTen feelffd)en@«bftatt3 4); nfd)tau$ einer (gngelö*
enira potius caro facta est... Ergo fortassis ex aere?"mitteilt, bewerft et weiter, wäre flc bem .Körperlichen entnommen Würben,
fo müßte ffe felbft auct; förperlicf) fefyn; benn wenn aucr) Stfkptxlifyik
eine 33erwanblung erfährt, t)bxt e8 befjwcgen ntdjt auf, Jtörpet(icr;eg ju
fetyn. SDafi aber «Körperliche^ in Untotpcrlfct)e3, Wie bie @eele ifi, i?et=
Wanbelt Werbe : baö ju fagen ifi noef; feinem vernünftigen Sflcenfctyen
eingefallen; baS lefjtt eben fo wenig ber ©laube, öielmetyt Wäre fo etwaä
ju glauben ein Unfinn: „Sed cum anima non sit corporea, quid-quid autem ex mundi corporeis elementis fit, corporeum sit
necesse est, inque mundi elementis etiamaer istenumeretur,
nee si de puri illius coelestisque ignis elemento facta animadiceretur, credi oporteret. Omne quippe corpus in omnecorpus posse mutari, non defuerunt qui assererent. Corpusautem aliquod, sive terrenum sive coeleste, converti in ani-
mam fierique naturam incorpoream, nee quemquam sensisse
scio , nee fides hoc habet." „Omne quippe corpus in omnecorpus mutari posse, credibile est; quodlibet autem corpusmutari posse in animam, credere absurdum est." Degen,ad litt. VII, 12. 20. 3)aju fommt noef;, fät)rt er (Sap. 13. 14. 19.
20. fort, bafj bie Seele im «ftörpet gerabe,5U über biefen Elementen beö
«ftötpctl aU ctwaS gang $lnbete3 ftet)t, je|t übet biefelben f)etrfct)et, unb
flc alö QBerfjeuge benü|et, wobei fte Wol;I weiß, bajj etwat? ^fnbereö bat?
äöetfgcug unb etwaö 5lnbcreS fte fei 6fr ift; ein anber3mal fief; öon ben=
felben loSmacfyt, unb jlcf; in ftcf) gurücf$iet)t, um fief) in bet eigenen Statur
unb 38efenf/eit, unb um @ottunb@öttlicf;eg juetfennen. 2)a3 fhtb liefen,
„quae", fcfyltefjt er c. 14, „nonnisi intellectu atque ratione con-spiciat, quo nullus carnis sensus adspirat." „Quapropternon est q u i d e m humanae animae natura, needeterra, nee de aqua, needeaere, nee de ignequo-libet." Cap. 15.
4) De gen. ad litt. VII, 6 ficCÜ er e3 att 5lnnaT;me §ln: „Sed
sicut haec, excepto quod jamearo est, in qua natura vel pro-ficit ut pulchra, vel deficit ut deformis sit, habuit etiam ma-teriem, id est terram, de qua fieret., ut omnino caro esset:
sie fortasse potuit et anima, antequam ea ipsa natura fieret,
quae anima dicitur, cujus vel pulchritudo virtus, vel defoi-mitas Vitium est, habere aliquam materiam pro suo gencrespiritalem, quae nondum esset anima; sicut terra de quacaro facta est, jam erat aliquid, quamvis non erat caro/' 3nCap. 7 wirft er ftcf; nun bie fragen auf: „Atvero illa spiritalisma-
terics, si fuit ulla unde anima fieret, vel si est ulla undeanimae fiunt, quid ipsa est? quod nomen, quam speciem,quem usum in rebus conditis tenet? Vivit an non? Si vivit,
— 139 —
ncttur, Qlet'cr) a(S roäre bei) ber itrfprüngh'cf/en Setzung ber 2ße(tfu6*
ftanj m t'()rcm 3)uaH3nut3 (coclum, terra; ftefye oben ®. 100)
einer folgen bfe 3bee ber menfepef/en ©eele eingefenft rüor*
quid agit? quid confert uuiversitatis (5öc(tatt) effectibus?
Hcatamuc vitam gcrit, an miscram, an neutram? Vivificat
aliquid, an ab hoc ctiam opere vacat, et iu quodam secretouniversitatis otiosa requiescit, sine vigili sensu motuquevitali? Si enim nulla prorsus adhuc vitacrat, quomodo esset
vitae futurae quaedam incorporea nee viva materies? Autfalsum est aut nimis latet. Si autera jam vivebat nee beate
nee misere, quomodo rationalis erat? Quod si tunc rationa-
lis facta est, cum ex illa materie natura humanae animaefacta est, irrationalis ergo vita materies erat animae ratio-
nalis', id est humanae? Quid ergo inter iilam pecorisquedistabat? An rationalis erat jam possibilitate^ nondum fa-
cultate?" etc. 3n Cap 8 fagt et, bafj jene allgemeine <Sce(enfuB=
ftanj nict/t aU ein feligeä Seben angenommen röerben fann , reeil fonft
bie batauS geformte ©eele fdjledjtet geworben roä're, voat)renb fte fiel*
metyr nod) oottfommuer baraug t)a'tte f)ett>orget)en fotten : „Nam ma-teries aliqua cum formatur, praesertim a Deo, in melius sine
dubitatione formatur." 3n feinem 8:
atle fann öon einem 9?etbienfte
ber ®ecle bie Sftebe fefyn, „nisi ex quo propriam coepit agere vi-
tam, dum anima facta est animans carnem, et ejus sensibusvelut nuntiis utens, atque in seipsa se vivere sentiens suavoluntate, intellectu, memoria." 33on Cap. 9 an lenft er feine
Unterfucfjung auf eine anima irrationalis als materies, de quafit anima rationalis, id est humana. allein el frage fid) ttüebcr,
reo benn jene feI6fl tyer fei)? „An illa de materie corporali?"Otttein bann iß fte nur bie fjßdjfle Cßotenj ber SOfaterte, unb im ©runbe
felfcer fötperlid) : „Sicorpus est materies animae irrationalis, et
anima irrationalis est materies animae rationalis, proculdubiocorpus est materies animae rationalis. Quod neminem um-quam scio ausum esse sentire, nisi qui et ipsam animamnonnisi in genere alieujus corporis ponit." 93on biefer 5ln*
natjme beg UefcergcJjenS beö fieberen in bag «§öt)erc ift nur ein <5ct)tttt
jur 2tnna§me beö ^,uxMM)X(r\S beg >§öJ)eren in bag fiebere, unb bfe
ber 2Baf;rr)ett unb bem ratr)oIifcr)cn ©(außen burct)aug junnberlaufenbe
£et)re von ber ©eelenroanberung ifl fertig: „Deinde cavendum est,
ne quaedam translatio animae fieri a pecore in hominemposse credatur, (quod veritati fideique catholicae omninocontrarium est,) si concesserimus irrationalem animam ve-luti materiem subjacere , unde rationalis anima fiat. Sicenim fiet, ut si haec in melius commutata, erit hominis; illa
— 140
ben 5). %iix ben Körper beö Sftenfdjen war rr)or)( ber ©toff tn
ber allgemeinen SRaturfitbfianj üorfyanben, nnb and) für feine
Jperauöbilbung tag bereite bie 3bee in berfefben 6); aber für
quoque in deterius commutata, sit pecoris." 9?acf;bem Qtugu*
fiinuS nod) in Cap. 10 nnb 11 feine Qlnfidjt über ben ©tauben an eine
©eelenttanberung ausgebrochen, fct/ließt er Cap. 12biefe Untcrfucf/ung
mit ber Qleujjerung: „Non est igitur materics aniraaehumanae, an ima irra t io nalis. u „SDer ©eifi", fagt © un*t ^ er (QSorfcfyuIe u. II. %%fy. <&. 187), „ifi fein $ 1 a gm e n t im Beben
eine3 $rincipe8, baS fid) px ein je Inen ©eiftern inbiotbuali«firt r)ätte. @r ifi nlö fo(ct)er SWonabe, roie bag ^rincip ber ge=»
fammten üJZatur, nur mit ber 33efiimmung : <Sictj al S ^ßrincip ju
erfaffen." Qftit ÜJhcr/brucf bekämpft (Stauben mai er (iDogmatif
1. c. <S. 138— 140) bie 93orfteüung, „als ob anfänglich nur bie ©le-
rn ente beS ©cifieS gefcf/affcn roorben, biefe aber, nod) unoerbunben, roie
SBerffiücfe m einem ©cbäube , ba§ begonnen roerbcn fofte , »orf)anben
gercefen roä'ren," al6 „eine fcfyled^in mect)an{fct)e , mit ber Statur beg
©eiftcö felbfi jireitenbe." „3)ie 2foee beS ©eifteS ," fagt er unter $lnbe*
rem, „ifi unb fann nur feSpn bie 3bee be§ perfönlicr/en, b. f. beö benfen*
ben unb iroftenben ©eificS. @3 gibt feine Dom ©eifie abgelöfie
straft in benfen unb ju trotten , beim bie jtraft bei 5)en!enö unb #BoUtenS ifi aftcn^alben bie ßraft bcö ©ciftcS , ober eS ifi ber ©eifi fetbfi,
ber ba auS inroofnenber straft benft unb nutt. 2)er ©eifi aber, ber
benft unb roi tt, ifi oorfjer fd?on, et)e er benft unb nM, ber roirflict/c ©eifi.
SBer biefen begriff mit bem beS ©eifteS nic^t »erbinbet, begreift ben
©eifi überhaupt nicr)t. Sie 9lnnar)me, aU fefyen bie roefent*
liefen Vermögen beö ©eifieS öor bem roirftiefen ©eifie felbfi, fönnte,
ja müfj tc nur ju ber anbern führen, e3 fet) möglid;, ben ©eifi ebenfo in
Urclemente aufjulöfen, roie bie forpertidje Statur, in roetcr)er 4>orfiettung
bie £et)re Pon ber tlnfierbtidjfeit bes perfönUct/en ©eifieS nott)roenbig ifjr
©rab finben müfjte."5) „Sed quid aliud dicitur, cum hoc dicitur, nisi ange-
iicum spiritum quasi parentem esse animae humanae, si sie
in illo inest animae humanae creandae praecondita ratio,
sicut in homine futurae prolis suae? Durum est hoc,
Angeli aut Angelorum filiam dicere esse animam." De gen.
ad litt. VII, 23; cf- X, 2.6) ,,Corporis quidem humani etiamsi fuit aliqua oeculta
ratio, qua futurum erat ut formaretur, erat et materics dequa formaretur, id est terra, in qua videri potest il la ratiovelut in semine latuiss c.
u L. c. VII, 22 ; cf. 5. „Cu-jus corporis in Ulis simul conditis rebus rationem creasset
caussaliter, secundumquamlieret, cum fuciendum esset, cor-
pus humanuni." L. c. cap. 24; cf. X, 2.
— 141 —
bic Seele ftnbet fiel) Feine fold)c 9)h'ttelnatitr. Sie ift alfo bitref)
bte göttliche 9)(acf)t unb 2Beför)cft unb ®Öte rmeber rem and 9iicbtö
gefebaffeu korben 7), (£ö l)at ^uar ber in ber l)eiligeu @d)ityfuua,8*
urfunbc v-orfommenbe unb auf tr)r Sßerben bcjiigltd)c Shiebrucf:
„£audjen, ©infyaudjcn" ju ber, bem fat(>o(tfc£?en ©lauben burcbauS
ntmiber laufeuben 93orfteUung Sfulafj gegeben, bäf fteauö berSub*
ftanj ©otteö fei)8); allein mau Faun nid)t einmal »om mcnfd)(td)m
«$aiiä)en fagen, baf baburef) bie «Seele ehvae öon il)rer Subftanj
auSljaucfye, fonbern rüaö auggeatbmet voirb, ift nur ein 5Xf)et( ber
£uft, roeldje eingeatmet n>orbeu ift9), unb cS nriberftreitet bat)er
7) „Rationalis itaque substantia et per ipsam facta est,
et ad ipsam (sc. simililudinem ejus, qui condidit orania, su-pereminentem atque incommutabilem et incontaminabilem):non enira est ulla naturainterposit a." De gen. adlitt. üb. imperf. c. 16 n, 60. „Quo testimonio (sc. Gen. 3, 19)
sane satis admonemur, ex nihilo Deum fecisse animam,quam primo homini dedit, non ex aliqua jam facta creatura,
sicut corpus ex terra/' L. c. X, 9.
8) „Nam cum quidam ex h oc ver bo (sc. sufflavit
De us...) crediderint, aliquid esse animam deipsa substantia üei, i. e. ejusdemnaturae, cujus Ille est,
hoc ideo putantes, quia, cum homo sufflat, aliquid de se ipso
ejicit in flatu: hinc potius admonendi sumus, haue inimicamfidei catholicac reprobare sententiam." De gen. ad litt. VII, 2.
9) „Et quomodo, inquiunt, scriptum est: „„Sufflavit in
faciem ejus . .. ''" si non anima Dei pars est vel Dci omnino
substantia?— Iminovcro exhoeverbo s a t i s a p p a r e t,
i t a n o n esse. Cum e n im homo sufflat, anima u t i -
que ipsa subjacentemsibi n at u ram corporis mo-vet, et de illa, non de ipsa, flatum facit: nisiisti forte
tarn tardi sunt, ut nesciant, isto reeiproeo halitu, quem dehoc aere circumfuso dueimus et reddimus, fieri etiam flatum,
cum voluntate sufflamus." De gen. ad litt. VII, 3. „Pulmo*nes quippe anima, cujus nutu moventur etiam cetera corpo-ris membra, ad hntic aerium spiritumducendum atque redden-dum, sicut folles movet. Praeter enim alimenta solida et
fluxa, unde est eibus et potus, hoc tertium nobis Deus ali-
mentum circumfudit aurarum, quas ita carpimus, utsineeiboet potu diu esse possimus, sine hoc autem alimento tertio,
quod aura nobis, quae undique circumsistit, spirantibus et
respirantibus exhibet, nee exiguo temporis spatio possimusvivere. Sicut autem eibus et potus non solum ingerendi,
— 142 —
um fo mebj altem gefunben begriffe, ©otteS £cmd)en fo ju »erfte*
t>en, als f)ätte @r, ber Unroanbelbare, baburcr) t>on fetner eigenen
Subftanj etroaS auSgefdu'eben, nnb fo ©ac| felbft jum Stoffe für
bte Seele genommen 10). Sftatt fönttte jroar nod) ©otteS .£)aucr)en
anfefyen als rote beS Sftcnfdjen £audjen, nnb annehmen, baf , rote
ber SÄertfdj bte £uft als umltegenben Stoff ein* unb auSatljmet,
ebenfo aucb, ©ott einen luftartigen Stoff an ftcf) gebogen , unb ben*
felben tu baS leibliche ©ebflbe beS 9Jtenfcr)en als Seele auSge*
f)aucr)t r)abe5 allem aud) eine fo!ct)e Slnnatjme roäre falfct), rw'eroor}!
ber 3rrtt)um infoferu erträglicher wäre, als lüenigftenS bte Seele mit
bem SBefett ©otteS m'ct)t fbenitftctrt irn'rb, unb ©ott, als Schöpfer
jenes Stoffes, auS nxlcf/em bte Seele genommen rm'rb, ^ugteicb, aucr)
noct) als Schöpfer ber Seele bafteljt11
); aber unfatfjoltfcf) unb
verum etiam per meatus ad hoc iiistitutos egerendi sunt, neutroque laedant vel non intrando, vel nou exeundo: ita hoctertium flabile alimentum, quia in nobis manere non sinitur
nee immorando corruinpitur, sed egeritur; non alios, sed eos-dem meatus, id est os, aut nares, aut utrumque, et qua in-
traret, et qua exiret aeeepit." De an. et ej. orig. III, 4.
10) „Abhorret ab ista similitudinc, et abundat impietate,
Deum sine ullo quidem sui detrimento, sed tarnen de suanatura mutabile aliquid vel proferre, vel quod est pejus,
tamquam sui operismateries ipse sit, facere." L.
c. num. 6. ^reilict) im $anu)ei3mu3 |al ©ott, für bte QBettroerbung
überhaupt, ftet; felbft jum Stoffe genommen. Offen fagt bieß Stel-ling (2)entmal u. öon ben göttlichen fingen k. S. 77) : „@ott mufetroaö oor ftü) t)aben , nämlia) fict; felber, fo geling et causa sui
Iffc. Ipse se ipso prior sit neces^e est, roenu c§ nicfyt ein IcereS
SBort ij|., ®ott fety abfolut;" roenn et jlä) aber bann mit Q3eract;tung
gegen ben fetalen £l;ei8mu3 hl)tt, „ber in ©ott feine Untcrfdt/eibung ju«
läßt, ber bqi SBefen, in bem alle Sülle rooJjmet, als ein fcfyleü)tr)itt Sin*
fact/eö , rein 5luSgeleerteS, Subflanjlofeg , mir eben nc tt) S'übjlbareä be«
fa)retbt :" fo treffen folcfye £>orroürfc roa^rlid) nid;t ben et; rifilieren
Jtr)et8mu3 , roe!ä)er bem 3?Jcnfa)en bte ©ottr)eit in ifrem trinitariftt)en
Sefyn unb £eben aU abfolute ßaufalität für allc8 enbltc^c Sei>n, roel«
a)c8 naefc/ feiner Sbee, nad; feinem principe, in St;r ifi unb lebt, jur
Grfenntnip bringt. UebrigenS roar ber Sflfobi' fd)c £l;ci8mu8 aud?
nid)t ber rein cfyrifHtcfcje.
il) „Cum itaque longo quidem incomparabili modo, sed
tarnen anima regat subditum corpus, et Dcus subditamnatu-ram: cur non potius intelligatur de subjeeta sibi creatura
fecisseDeus animam in co, quod sufflasse dictus sit, quando-
— 143 —
unmafyr t'ft überhaupt fd)on {cbe Untcrfu)iebuug eineö (Stoffes für
baS SBerbeu bcr ©ecle 12). 2Öirb aber ®ütt nid)t alö ©cb/öpfer
anflcfcljeu, fonbern baä ©toflic^c 31t 3r)m im SBerfyältmf beö Sei*
beö jur ©eele genommen: fo I;at man eben nur bot ^ft;ct)ifct)eit
*J$aittr)ef8nutS13
). (So muß alfo ©otteS ^auc^en als mefeutü'd)
&erfcr)tebeu von beö 9)ienfcr)eu £qu$ea| angenommen werben. 2)aö
@ütr)ettlidj>e jröifdjen33efbcn befielt bann, bajj baö 9ht3l)aud)en fem
9Rittt)ct'Icn S)om eigenen äßefen t'ft; eiugrunbmefcutliu)erUnterfu)ieb
aber jrwfcrjen ifynent'ft ber: SBtr^enf^enfünncu, meümirnicbtaU'
mäct)ttQ ftnb, b. I). nid)t auö Sft'djtS ctmaS $u macBcn vermögen,
buret) unfer £aud)en niefct etma3 ctgentu'ct) feigen, waä r>orl)cr
fcr/(ecr)terbingö uicBt ba mar; beim bt'e Shift, n>e(d)e mir einatmen,
War juöor fermn ba, unb felbft bem, maö mir au$atr)men, fönnen
mir, ob\x>ol)l mir felbft lebenbig ftnb , Um Sebeu geben, fonberu eS
quidem ipsa anima, quainvis corpori suo non ila dominetur,
ut Deus universitati, quam condidit, tarnen ejus motu, nonde sua substantia, flatum facit? De gen. ad litt. VII, 3} cf.
cap. 12. „Auras aliquas circumfusas jam fuisse, quarumexiguam quamdam particulam spirando traheret et respi-
rando refunderet, quando in hominis faciem sufflavit, eiqueillo modo animarn feeit." De an. et ej. orig. I, 4. „Tolerabi-Iius enim, quod quidem falsum est, tarnen, ut dixi, tolerabi-
lius ex aliqua alia creatura, quam quidem jam fecerat Deus,quam ex Dei natura animarn conditam crederes. Ut quodest mutabilis, quod peccat, quod fit impia, quod etiam, si
impia perduraverit, in fine sine fine damnabitur: nonne adDeinaturam cum horrenda blasphemia referetur?" De an. et
ej. orig. II, 3.
12) „Si autem ex aliqua alia (credis esse animarn) crea-
tura, quae, unde anima lieret, tamquam materies subjacebat
artifici Deo, sicut pulvis velsicut aquae velsicut
terra, unde animalia quaeque terrestria: non est catholicum,non est verum." De an. et ej. orig. II, 3; cf. de gen. ad litt.
VII, 12.
13) „Unde supra diximus, hoc (sc. animarn flatum Dei
esse exaere)potuisöecongruenterputari, sianimammunditamquam unius maximi animantis Deum crede-remus, ut ita eam flaverit de aere corporis sui,sicut flat nostra de sui. Cum vero Deum esse con-stet supra omne rnundi corpus et supra omnem spiritum
quemereavit, incomparabili omnino distantia, quomodo id dici
recte potest'?" De gen. ad litt, VII, 12) cf, 4..
— 144 —
tfi lieber Suftj aber ©ott ifi aümäcfttig, unbbarum fann aucE) ©ein
.£>auc6en ein ©efcen, ober «Schaffen au6 SÜcBtS, (Sem ,!r>aucB eine
Sefmng unb jroar alö eine ©efcung t>on 3bm, bem abfoluten Seben
fit abfotuter (Saufatttät, eine lebenbige (Se|ung fetyn, roelcfce, als
9M)ticfi »on 3fym, bem Smmutabeln, eben mutabel ift14
). 2)a alfo
bte Seele eben fo wenig aus ber Subftanj ©otteö , atö aus einer
anbem fcorauggebenben förderlichen ober unfötperlicben 9?atur
flammt, fo fann fte nur auö bem 9?icBt3 m'8 3)afetyn gerufen voor-
beu fetyn15), unb ©otteS .£)aucfeen (flatum facere) roar ein
u) „Ut ergo aliquam de nostro flalu ad hanc rem adhi-
beamus similitudinem, id potius est credendum : quod sicutnos non de natura nos tr a, se d quia omnipotentes nonsumus, de isto aere cir cum fus o quemtrahimus etred-dimus, cum spiramus et respiramus, flatum faeimusquaudo sufflamus, nee vi v entern nee sentientem,quamvis nos vivamus atque sent iamus; ita Deum non desua natura, sed quia sie omnipotens est, ut possit creare
quod vult , etiam exeoquodomninononest, idestde nihilo flatum facere posse viventem atquesentientem; sed plane cum sit immutabilis ipse mutabi-lem." De an. et ej. orig. III, 4 n. 6. „Neque enim sicut
homo quando sufflat, non potest de nihilo flatum facere, sedquem de isto aere ducit, hunc reddit; ita Deo putandum est
auras aliquascircumfusas jamfuisse, quarumexiguam quam-dam particulam spirando trälleret, et respirando refunderet,
quando in hominis faciem sufflavit, eique illo modo animamfecit. Quod si ita esset, nee sie de ipso, sed de subjacenti
re aliqua flabili posset esse quod flavit. Sed absit utnegemus Omnipotentem de nihilo flatum vitaefacere potuisse, quo fieret homo in animam vi-vam; atque in eas contrudamur angustias, ut vel jam fuisse
aliquid, quod ipse non esset, unde flatum faceret, opinemur;
vel quod mutabile factum videmus, de se ipso fecisse creda-
mus. Quod enim de ipso est, necesse est ut cjusdem naturae
sit cujus ipse est, ac per hoc etiam incommutabile sit." L.
c. I, 4 ; cf. de Civ. Dei XIII, 24 n. 55 contra Adversar. Leg.et Proph. I, 14 n. 22.
15) „Nunc tarnende anima, quam Dens inspiravit homini,
sufllando in ejus faciem, nihil conürmo, nisi quia ex Deosie est, ut non sitsubstantia Dei; et sit incorporea,
id est non sit corpus, sed spiritus; nee de substantia Deige-nitus, nee de substantia Dei procedens, sed factus a Deo;nee ita factus^ u t in ejus naluram natura u 1 1 a
— 145 —
•
©djaffen (animam facere) 1C). allein )'e(jt fragt e8 ftcr): ronnrt
marb fte gefdmffen? $olgt man bem ©udjftaben bcr (5r,$äl)(ung ber
heiligen Scfyöpfnngönrfnnbe, fo mödjte man atterbingS ben 3eit*
mtnft, in welchem fte mit bem menfcblicfyen £eibe v-erbnnben marb,
and) als ben 3fttynnft fl)rer (£d)ityfnng annehmen, nnb ba3 (Sin*
fyaudjen Wäre jitgleidj baö @infd)affcn; allem bte fyetlige
©djrtft hält nnö nicfyt mtnber ifyr : }\ Qui vivit in aeternuir^
creavit omnia simul" entgegen, nnb roie tft mit btefem „Creavit
omnia simul" ein erft f^ätereö Se&en ber ©eele juöerembaren? 17)
3ft nämlid) 2tlle3 jiftnal gefegt morben, fo tft nid)t abjufeljen, röte
man annehmen fann, bafj fpäter noch et\x>a$s3iene3 gefegt korben
tft, \va$ nicr)t fnbftanjtetl »orfoer in trgenb einer SQBeife ba war 18).
corporis vel irrationalis animae ver tere tur,, acper hoc de nihilo." Degen, ad litt. VII, 28 n. 43 5 cf. X, 4.
16) „Nihil est interim seeundum supradietam rationem,
cur animam ipsam Deiflatum dicere dubitemus, dum intelli-
gatur non esse Dei natura atque substantia, sed hoc ipsumesse sufflare, quod estflatum facere; quod autemflatum facere, hoc animam facere." De gen. adlitt. VII, 3 n. 5; cf. de Civ. Dei XIF, 23. „Ita quippe animavel de flatu facta, vel Dei flatus factus est ipsa, ut non deipso sit, sed ab ipso de nihilo creata sit." Dean.etej.orig. 1, 4.
17) „ . . .sive tunc anima facta est, quando in illud iig-
mentum Dens insufttavit spiritum vitae, ut illa ins uffla-t i ipsam ope rationem Dei significet, quafecitanimam in homine Spiritu potentiae suae. " De gen.
contra Man. II, 8. „Tunc enim factum cum exortum est,
non antequam exoriretur, quis non diceret, nisi Scripturae
verba revocarent? Meminerit etiam scriptum esse, Quivivit in aeternum, creavit omnia simul; et videat quem-admodum simul creata dicij possint, quorumcreatio spatiis t empor a Hb u s distat, non horarumtantum, sed etiam dierum." De gen. ad litt. VII, 28 n. 41.
18) „Sed de nihilo fieri aliquid consummatis operibus,
quibus creavit omnia simul, violentum est velle monstrare;et utrum perspieuis documentis obtineri possit ignoro." Degen. ad litt. X, 4. „Non video quomodo possit iutelligi (sc.
creata esse omnia simul), si defuit aliquid tunc non caussa-liter conditum, quod postea visibiliter conderetur. " L. c.
VI, 7. 2)atum ift auef? bte £et£ot6ttngung beö mertfc^ltd)en £ei&e£
nicfyt eine neue (Schöpfung; benn (man f. üot^erge^enbe 5lnm. 6) bet
Stoff baju trat bereits in ber allgemeinen Sftaturfufcftanj tfor^anben
:
(Sangauf, 9. üluguftinu« mct. ^fij^olog. 10
«t 146 -
Seaman alfo bie 3eit ber Schöpfung ber Seele ita^ ber gorma*tton beg Körper 3 an, unb fagtman, baf fte auö bem 9Rtcr/t6 in'
3
2)afetyn gerufen korben ift, fo fommt man mit biefer ?{nnar)me mben erwähnten Sßiberftreit mit bem Creavit omnia simul. SJh't
btefer Seitbeftimmung roitl aber auet) noer) ein anberer Umftanb nietet
fyarmontren, ba|3 nämlict) bie I)ei(ige Urfunbe, nod) et)e fte baö 2ßer*
ben beö £etbe6 angibt (®en. 2, 7), Bereite (®en. l, 26) t>on ber
Schöpfung be6 ä)cenfcf>en naef; ©otteö ©benbitbe fprict)t, roonacr),
babießbenbfiblictjfeitboct) nur tton ber Seele tterftanben roerbenfann,
eö i)ielmet)r fc^etnt, baj? bie Seele efyer oor, als nact) ber 33ilbung
be£ Serben gefcfyaffen roarb. allein bie Scfyroierigfeit fyinftcbtlicb:
be3 SÖorauS bkiU auet; in biefem gälte biefelbe. 2ßarb nämlict;
ir)re 3bee (caussalis ratio) erft tn ber ftett, b. t). nact) ©erlauf
»on fünf Sct)ö:pfung3tagen, in b ie j$eit t)ereingefüt)rt, fo ift für bie
^ereinfül)rung berfelben roieber eine Subftan$ erforberlfct). 9cun
aber ber 2lnnaf)me, baf bie betreffenbe Subftanj fyebei erft neu ge=
fe£t roorben tft, ftet)t roieber baS Creavit omnia simul im SQSege:
in roetd)e 3?atur alfo f)at jene eingefentt roerben tonnen, roenn t>k
ber Seele nod) nicfyt ba roar? Sßarb fte in eine anbere bereits oor*
fyanbene 9?atur ober Subftanj, fei; e$ roelct)e immer, eingefenft, fo
roarb bie Seele nicfyt auS 9tic^tö gefet/affen, fonbern ift nur t>ie (BnU
roieflung au6 einem Slnbern, unb bagegen fyaben roir unS bereite
„Sicut nee corporis humani natura jam erat, antequam Deuseam de limo terrae vel pulvere formasset. Non enim caro
humana erat pulvis aut limus; sed tarnen aliquid eratu nde i 1 la f iere t, quae nondum erat." L. c. VII, 5. ßbenfo
tt>at bteSbee bagu at3 $ttncip in betfelben allgemeinen ÜJiaturfubfianj üor=
tyanben: „Corp oris vero ejus in mundo corporeo tamquamin semine ratio." L. c. X, 2. 2)emnacl) §atte ber bem Statur*
@efyn ju en tne^menbe mcnfefyllcfye £eib auefy in ber Statur fein , eben
barum auefy gut Statut gehöriges, fotmenbeä ^rindp, unb feine 33if=
bung, tton roelcfyet bie ^eilige Urfrinbe fpticfyt, ift nietjt auf med)anifd?e
SBeife ju »etfiefjen: „Neque eniiu huec carnali consuetudinecogitanda sunt, ul videre solemus opifices ex materia qua-cumque terrena corporalibus membris^ quod artis industriä
potuerint, fabricantes. Manus DeipotentiaDei est,qui etiam visibilia invisibiliter operatur. Sedhaec fabulosapotius quam veraessearbitrantur, quivirtutemac sapienliam Dei, qua novit et potest etiam sine seminibusipsa certe facere semina, ex hisusitatis et quotidianis meti-
untur operibus) eavero quae primitus institutasunt, quoniam
— 147 —
oben au0gefproct)en 19). 9lm beften weicht man bfefer ganzen
©cBroierigfeit baburd^ auö, baß man (»orauögefe&t, bafibaö 2tn*
fel;en ber Reuigen ©d)rift uicbt bagegen ift, unb bie ©acbe nt'cbt tm
Sßiberfprttcfte mit ber SSBafjrbeit überhaupt fic^t,) annimmt, im 93e*
ginne fei;, \x>ie ber Körper in ber allgemeinen ^aturfubftanj , fo bte
©eele für ftcb mit altem Slnberen fubftan^'ett gefegt, unb ttne für
alles Slnbere, fo fetyen attcr; für fie beibe bte betreffenben Sbeen mbte jeitticbe SBtrfh'd^fcft be£ ©etynö tycreingefübrt korben. 2)amit
tft ba£ Creavit omnia simul aufrecht ermatten, unb jugleicr) bte
©cbb'pfung ber ©eele auö $jt$th geroatyrt, roeil bte ©eele mit altem
anbem ©etyn jumat auö bem 9h'd)tbafetyn in'3 2)afet;tt hereingeführt
ober, im ftrengen Sinne beö SßorteS, gefegt roorben ift, nnb baö
sufflare ift nur ein inspirare, ein SSerbinben ber ©eele mit bem
non noverunt, infideliter cogitant: Quasi non haec ipsa quaenoverunt de huraanis conceptibus atque partubus, si inex-
pertis narrarentur, incredibiliora viderentur: quamvis et eaipsaplerique magis naturae corporalibus caussis, quam ope-ribus divinae mentis assignent." De Civ, Dei XH, 23. (§3
iji merfroürblg, roetä) eine fiebere §üf)rerin bie Sbeenlctyte ift 5lugufti«=
nu3 tfjeilt beftimmt unb flar bemmenfclpttcljen %tihe eine befonbete Sbee,
eine eigene ratio caussalis ju, tüelcije, nod) elje bie ©eele xar e§o%r]V
bem ber Statut entnommenen ©ebilbe eingehaucht n»atb, benfelben au§*
gehaltet §at. ©omtt ift ertrag 2lnbere3 bie ©eele al3 göttlicher <§awfy,
unb etttjaS 5tnbereS jeneä $rinetp, toetdjieä ba§ $rincip ber ©ejlaltung
unb (Spaltung ober mit einem SBorte ba3 Sebengprtncip beg J?orper3
ift. SBelcf) ein ^unbament für bie Sefiimmung beö 93er|)äitniffe3 gft>i*
fä)en ©eele unb ©eifl im ä^enfe^en! — 2)oc^ baspon lueiter unten.19
) „Si autem aliquis non vult eam existimare faetam,nisi cumjam formato corpori est inspirata, videatquid respondeat, cum quaeritur unde facta sit. Aut enim exnihilo dicturus est Deum aliquid fecisse vel facerepost illam
consummationem operum suorum " etc. De gen. ad litt. VII,28. „ Forte ergo animae eorum (b. t;. ber betoen ©tammeltern)
sexto die illo faetae erant, ubi et ipsa imago Dei recte intel-
ligitur in spiritu mentis eorum, ut postea co rpora for-ma r e n t u r ? Sed neque hoc credere eadem Scriptura per-mittit. Primö propter illam operum consummationem
jquae
non video quomodo possit intelligi, si defuit aliquid tunc noncaussaliter conditum, quod postea visibiliter conderetur."L. c. VI, 7. „Aut enim ex nihilo dicturus est Deum aliquid
fecisse vel facere post illam consummationem operum suorum;et debet intueri quomodo explicet sexto die factum hominemad imaginem Dei, (quod nisi seeundum animam recte in-
10*
— 148 —
Setbe 20)« JDtefe SSerbinbung gefdn'efyt auf @nmb be6 göttlichen
telligi non potest,) id est in qua natura caussalis ratio facta
fuerit ejus rei, quae nondum fuit: aut non de nihilo, sed dealiquo jam exsistente factam dicet animam, et laborabit in-
quirendo, quaenam illa natura sit, an corporalis an spiritalis,
secundum eas quaestiones quas superius versavimus; ma-nente illa quoque molestia, ut adhuc quaeratur in qua sub-stantia creaturarum in sex diebus primitus conditarum, caus-salem illam rationem fecerit animae, quam nondum de nihilo,
vel de aliquo fecerat." L. c. VIJ, 28.20
) „ITrüstra ergo jam quaeritur, ex qua veluti materiafacta sit anima, si recte intelligi potest in primis illis operi-
bus facta, cum factus est dies. Sicut enim illa quae nonerant, facta sunt, sie et haec inter illa." De gen. ad litt. VJI,
27. „Illud ergo videamus, utrüm forsitan verum esse pos-sit, quod certe humanae opinioni tolerabilius mihi videtur,
De u in in illis primis operibus, quae simul omnia creavit, ani-
mam etiam humanam creasse, quam suo tempore membrisex limo formati corporis inspiraret, cujus corporis in illis si-
mul conditis rebus rationem creasset caussaliter, secundumquam fieret, cum faciendum esset, corpus humanuni. Namneque illud quod dictum est, w,ad imaginem suam,"u nisi in
anima, neque illud quod dictum est, „„masculum et femi-nam,"" nisi in corpore recte intelligimus. Credatur ergo,
si nulla Scripturarum auetoritas seu veritatis ratio contradi-
cit, horainem ita factum sexto die, ut corporis quidemhumani ratio caussalis in elementis mundi,anima vero jam ipsa crearetur, sicut primusconditus est dies, etcreata lateretin operibusDei, donec eamsuo tempore sufflando, hoc estinspirando, formato exlirao corpori insereret.""L. c. cap. 24. „ Quaesivimus quid de hominis anima crede-remus, discussisque omnibus diseeptationis nostrae pai tibus,
illud credibilius vel tolerabilius dici visum est, quod ipsa
hominis anima in illis operibus facta est, corporis vero ejus
in mundo corporeo tamquam in semine ratio: ne cogeremurcontra veiba Scripturae aut sexto die totum factum dicere,
id est et de limo virum, et de ejus latere feminam; aut in
illis sex dierum operibus nullo modo esse factum hominem,aut corporis humani caussalem rationem tan-t um modo factam, animae autem nullain, cum po-tius secundum ipsam sit homo ad imaginem Dei: aut certe
etsi non contra verba Scripturae aperte posita, tarnen dureatque intolerabiliter dicereraus, vel in ea creatura spi-
ritali, quae ad hoc tantummodo creata esset, factam fuisse
— 149 —
SBilfenö, tviit bte 3bee, welche @ott ttom 9ftenfcben battc, e6en bte
ir-ar, ba£ t>crfe(bc btefe Smit^eö fety; aber eben njeiT m ber 3bee,
meiere @ott öom SSÄcnfc^en fyatte, Seele unb Seift in btefer ein(i>eit*
liefen SBejiefyung ^u etnanber gebaefit morben fmb , fo t'ft mit ber
9Sertt)irHict)ung ber 3bee aud) btefe (e&enbtge 33e,jtet)ung üerrmrf*
lictet tforben, unb barum t'ft anjunefymen, baj? ber «Seele t>on Statur
auö eine 9ietgungsurQ3eretntgung mit bem£et6e einwohnte,
fo baf? man tbeegemäf ntebt ben %aü benfen fann, baf fte rmbet
iljren 2BtUen bem Seifte etngefenft werben wäre 21). @6 ift after
animae humanae rationem, cum ipsa creatura, in qua ista
ratio facta diceretur, non commemoraretur in operibus Dei;
vel in aliqua creatura, quae in illis commemoraretur operibus,
faetam rationem animae, velut in hominibus, qui jam sunt,
facta ratio jam latet generandorum filiorum : ac sie eam vel
Angelorum filiam, vel quod est intolerabilius, alieujus ele-
menti corporei crederemus." L. c. X, 2. >§ienad? ftef)t alfo
ber Sftenfä) forest bo af$ bie Sfynu)e3 bon Sftatur unb ©eifi; benn ein
eigenes Sefyn ijl ber £et& roegen feiner eigenen Sbee, unb ein eigenes
Sefyn bte «Seele roegen i^rer eigeuen 3bee. £>ie Xragrceite biefer Qluf*
faffunglroeife beö 2ftenfcf)en in ber Sbee r)at ber tiefe 2>enfet QluguftinuS
nod) nief/t erfannt, fonft feilte erfteroenigfienS in feinen fpäteren Schrif-
ten Bei ber ©ntfcfyeibung pffycr/oIogifd?ft fragen geljmnbfjabt, roenn fte
auO) in früheren Schriften noä) unauägebtfbet ift, roie j. 35. de gen.
contra Man. II, 8, fto er auü) baS ©tn^auc^en in ber ©ebeutung i?on
SSerbinben nimmt, bie Seele aber fo anfielt, rote fie noer) rein aW3bee in @ott ertfiirte : „Quod autem scriptum est : „„Et suffla-
vit in eum spiritum vitae, et factus est in animam viventem,""si adhuc corpus solum erat, animam adjunetam cor-porihoc locoin teilige redebemus, sivequiajamfac ta erat, sed tamquam in ore Dei erat i. e. inEj usveritate vel sapientia, unde tarnen non recessit,
quasi locis separata, quando insufflata est; non enim Deusloco continetur, sed ubique praesens est."
2l) „Cur ergo non jam et illud credatur, quod Dei nutu
ad corpus venerit, ubi si vellet seeundum praeeeptumejus agere, mercedem aeeiperet vitae aeternae atque An-gelorum societatis?" De gen. ad litt. VII, 25. „Sed si a d
hoc fit anima, ut mittaturin corpus, quaeri potestutrum si noluerit, compellatur. Sed meliu s credi tur hocnaturalitervelle, id est ineanatura creariutve-lit, sicut naturale nobis est velle vivere : male autem viverejam non est naturae, sed perversae voluntatis, quam juste
poena consequitur. u L. c. cap. 27. J2tu§ bem 23eifa|e : „male
— 150 —
biefe Steigung nur als eine -ifteigungbeöSeijng, unb nid)t beö
Haren, in ftct; beftimmten unb einer 3urecbnung fähigen Sßü(en6
anjufefyen, voie auä) überhaupt anjunefymen ift, bajj ber ©eele iijx
Don ifyr felbft, b. b. oon ifyrer fiinfttgen freien SBtHenSentfdjltefuna,,
abhängiges , jufunfttgeö Seben unb SBfrfen , roonacr; ftcb aucb ü)r
2Bot)t ober 2öehe geftalten roirb, nod) oerfct/loffen roar 22), unb ba
nacr) bem SSer^ä'Itmjfe, in njeldjem Sbee unb ©etyn gu einanber faBen, bie Sbee am ©eint ftc£> 31t »oftsiefyen unb baö formfäln'ge ©etyn
oon ber Sbee feine $orm pt empfangen I)at, fo Batte roie beiber for*
fcerlicf)en fo aucr) bei ber gcfftigen ©ubftanj auf bte @e£ung erft bie
(Sntroicfhmg ober bie Formation ju folgen23
). @6 l)ebt aber bie
Formation beö @etfk$ bannt an, baf er ju feinem ©elbffberoufüt*
fetyn erfcfeloffen , unb tljm ber göttliche SBifle, atö roorin ü)m feine
autem vivere jam non est naturae," folgt, baf baö 93öfe feine
Sbee t)at, b. f). feinen ©runb in ©Ott tjat. Sn ©Ott grünbet nur baS
@efyn mit feiner iftri rcefentHcr) einroor;nenben ©eflimmtljeü unb 99c*
fiimmung , rueil eö nur ber üetruttfltc^te göttliche ©ebanfe unb göttliche
SBifl'e ift; baS 93ofe aber alä SBibcrfprucfy mit bem göttlichen Sffiiflen ift
eben bejjtjatb au et) SBiberfpruct) mit ber Sbce unb mit bem mat/ten mitf-
liegen @efyn. Wlan oergl. ©taubenmaict $t)itof. beS @l;rtfienu)um8
Ii 93b. <$. 915 f.
22) „An illuddicendum est, quöd ad corpus administran-
dum voluntate propria fuerit inclinata, in qua vita corporis,
quoniam et juste et inique vivipotest, quod eligeret hoc ha-beret, vel praemium de justitia, vel de iniquitate supplicium,
ut nee illi apostolicae sententiae sit contrarium, qua dicit,
nondum natos nihil egisse boni seu mali? lila quippe incli-
natio voluntatis ad corpus non dum est actio vel jus ti-
tiae vel iniquitatis, de qua ratio reddenda est in
judicio Dei, reeepturo unoquoque seeundum ea, quae per
corpus gessit, sive bonum sive malum." Degen, ad litt. VII,
25. „Quae si ita sunt, fatebimur etiam non in eo rerum ge-liere animam primitus creatam, ut esset praescia fu-turioperis sui, vel jus ti, vel iniqui. Nimis quippeincredibile est , eam potuisse propria voluntate iuclinari adcorporis vitam, si se ita in quibusdam peccaturampraesciret,ut juste supplicio perpetuo puniretur." L. c. cap. 26.
23) „Quod si et materies aliqua form ab ilis fuit, et
corporalis et spiritalis, non tarnen et ipsa instituta
nisi a Deo, ex quo sunt omnia, quae quidem formatio-nemsuamnon tempore, s e d originepraecederet,sicut vox cantum; quid nisi de materia spiritali facta animacongruentius creditur? " De gen. ad litt. VII, 27.
- 151 -
objeetfoe Volfenbuno, rittet, offenbar ttritb, um bann fetnerfeitS ben*
felfcen anfiel) fubjeetto juöofljtefyert imb fo ferne Sbee barjnlcben 24).
24) 3cgltd)c3 ©e!)it, roarb oben ©. 1 37, Qtnm. 2jfd)on bemerft, melc^cS
nidjt burd) ftd) ifl, fctjtfid) aud) nid?t burd) ftd) in feine (?rfdKinung(£()ä'*
tigfeit ober Jtraftauf cruiig) über, fonbern bebnrfba^nbeäßinfhtffeä ctneS
aufcm ober frembeu ©etynö. 35 amm fonnte nur ©ott felbfl, roie ber
l'ebcnöfcijcr, fo aud) ber öebcnSoermittler fc!)n, unb rote bici?e6cnöfc|ung
oor^ugöroeife baö QBerf bcö ©ol)nc8 mar , rocldjet Vermöge feiner $ro*
43rictät , als ba«3 Objicct in ber göttlichen ©ubjeetobjeetiinrung (f. oben
®. 93, $Inm. 28), ben eroigen SBcltgebanfen beö 33aterS auö ber ibealen
in biefe objeettoe ober reale ©rtfienj hereinführte, fo tfr bie £eben8per=
mittlung oormgöroeife baß 3Berf bcö Ijeiligen ©eificö ttermöge feiner
Proprietät, inbem in 3t)m aud) baö abfohlte göttliche 3d) feine Ver-
mittlung, feine Vollcnbung unb feinen @d)luf fyat. 3)arum tt>arb oon
jeb)er auf ©runb ber bejiimmten 2lnbeutung ber ^eiligen @d)rtft biefe
Vermittlung be^üglid) ber Äörperroelt bem ()eiligen ©eifte juerlannt
(f. QlugujrinuS oben ©. 113 am @d)luffe ber Qlnm. 57; oergl.
©taubenmater 5)ogm. 1. c. ©. 7—11; 148—163); allein fle mufnid)t minber bejüglid) ber ©eifierroelt gelten, ba bie ©eifier ebenforoenig
burd) fld) ftnb, alfo aud) ebenforoenig fld) burd) ftet) crfd)Ioffen, fonbern,
um mit ©untrer (Vorfd)ule I.s2lbtl). ©. 112 ff; II. Qlbif. ©• 13 i)
git reben, einer ©ollt cttation öon stufen nad) Snnen beburften, umfld) Oon Snnen nad) $lufen $u offenbaren, voeldjeä fld) offenbaren info=
fem ein notr}roenbigeä ifi, alö bie latente fubfcctiüe jtraft auf bie @in=
roirfung 'bin turd) ein Sfvücfrofrfm fld) auf ern muf, aber baburd) öon
bem ber (ftaturfräfte, bei roeld)en bem (Sinbrucf e ober btr ©inrofr*fung ein ebenfo befummlet ©egenbtuef aU SRüd roirfung ent=
fpttd)t, ftd) roefentlid) untetfd)eibet, bafj ba§ Sftücfroitfen ber fpontanen
Äraft, roenn fle ang efptod) en roorben ift, nid)t notbroenbig ein
(Sntf pred)en fefyn muf , fonbern aud) ein 2Btberfpr ed)en fetyn
fann. „Nihil tarn in nostra potestate, quam ipsa voluntas
est," fagt Qlugufiinu 8 de üb. arb. II I?
3. „Consentireautem vocationi Dei, vel ab ea dissentire, sicut dixi,
propriae voluntatis est." De spir. et litt. c. 34. @Sfonnte aber biefe primitive 3)iffercnjtrung ber ©eijiet burd) ben göttlichen
©eifx nid)t blof bief jum3^ecfe fyaben , baf bicfelben um fld) als ©cr;n,
fonbern aud) um i~t)re @ei)n3beftimmung röiffen , auf baf fle , getragen
unb unterftüijt Oon ber göttlichen Vermittlung , mit felbftigem ©iffen
unb mit felbftigem SBolTen in biefel6e eintreten , unb ben ©djöpfungä*
jroeef, iljre Vefeligung, an ftd) jur Vetroirfliii/ung bringen. Ueber biefe
Vermittlung ber ©elfter burd) ben t)eiligen ©eift in ber einen , roie an*
bem Ve^ietjung fprtd)t ftd) 5lugufttnu3 fefjr oielfältig unb beftimmt
au8. (5r nimmt ben beiligen ©eifl, roie über ber ©eltfubfianj, fo aud)
über bem ®etfterreid)e jum Vefmfe ber Vermittlung fd)roebenb an:
„Perfecto enim tibi displicet eorum imperfectio, ut ex te
~ 152 —
3tt gleicher 33S et fe formte nun auct) angenommen werben, bafi im
perficiantur et tibi placeant, non autem imperfecto tamquamet tu eorura perfectione perficiendus sis. Spiritus enimtu us bonus super ferebatur super aquas, non fere-
batur ab eis tamquam in eis requiesceret. In quibus enim re-quiescere dicitur Spiritus tuus bonus, hos in se requiescerefacit. Sed superferebatur incorruptibilis et incommutabilisvoluntas tua, ipsa in se sibisufficiens, super eam quam fece-ras vitam*), cui non est hoc vivere quod beate vivere, quiavivit etiam fluitans in obscuritate sua; cui restat convertiad euma quo faetaest, etmagis magisque vivere apud fontemvitae, et in lumine ejus videre lumen, et perlici, et illustrari,
et beari. u Confess. XIII , 4. ©r gibt auc^ bem Fiat lux, et
facta est lux, eine Scgtetjuttg auf unb eine Deutung für baS ©eifter*
teid) : ,,Quod autem inprimis conditionibus dixisti, Fiat lux,et facta est lux; non incongruenterhocintelligo in crea-tura spiritali; quia erat jam qualiscumque vita quam il-
luminares. Sed sicut non te promeruerat ut esset talis vita
quae illuminari posset, ita nee cum jam esset promeruit te
ut illuminaretur. Neque enim ejus informitas place-ret tibi, si non lux fieret, non exsistendo, sed in-tuendo illuminantem lucem eique cohaerendojut et quodeumque vivit, et quod beale vivit non deberetnisigratiae tuae." L. c. cap. 3. „ Defluxit Angelus, defluxit
anima hominis, et indieaverunt abyssum universae spiritalis
crealurae in profundo tenebroso, nisi dixisses ab initio, Fiatlux,etfactaessetlux: et inhaereret tibi omnisobediensintelligentia coelestis civitatis tuae et requiesceret in Spi-ritu tuo, qui superfertur incommutabiliter super oraiie muta-bile. A 1 i o q u i u et ipsum coelura c o e 1 i (b. tj>. baö (Seiner*
teict) ) tenebrosaabyssus esset in se; nunc autem lux
est in Domino." L. c. cap. 8.
*) „5luf bafj ftd) aber ein Sfben nfd)t bfcfj alt gefegte (8rö{5e, b f).
t'n fetner ® e f d) a ff e n fyei t ((Srcatürlidjfeit); fon'oem überbiefi in feiner
>-Ö efd) o ff en t) e it (Dualität) guglrid) erfaffe ; baju ift ron <geite @ctteS
alt ber pvi'mitto biffevenjirenben üMadjt, aud) eine ganj befenbere (Srfrfjef^
imng ati (Sintoirfung auf bie Kreatur erforberlid). Unb biefe Söefonberfjeit
befielt barin: baß iSott als £ o fit i»er 3Btlle für ben SStUenber($reatur offenbar toerbe. 3)enn ba baö qualitative ©etyn ber
(Sreatur einerfettö nur burdj fr)rc actioe ©runbfraft, folglich im
(Seifte nur burd) bie <£ po ntanc itä t, burd) ben ß'ntfdjluf} beö S&iUlenö au f gef dj lo
f fen treiben fann ; anbererfeitö aber feine Kreatur
ftd) burd) <Sid) in bie ®rfrf)einung ubcrfefcen fann; fo fann aud) nur ber
2M(e @ctte3 in beßimmter (pofttiuer) Offenbarung ben creatürlü
djen aöillen au« ber innern »-Ö e fi i m m u n g 1 1 o f i g f e i t " (jfofl mot)t (jeifjen
;
fubjeetioen Unbe fiimnittjcit) „$ur 58 e ft im m 1 1) e i t burd) <£ e l b ft b e ft im ;
mung foüicitiren." ©untrer, fflcrfdjule ic. II. ftbtt). €. 74 f.
— 153 —
SBerben beö 9Wenfd)en jene« ßöttftcfje ^mtcfjcn, tme ein JBerbtru
bungö*, fo auch an SJermittlungS^Sfct roar, wonad) ber äRenfcb tu
ber %ptoWM feinet S^cfcnö, olö <St)ntl)e3 s?on SRatur unb ©et'ft, tu
baö Vt'cfit beö 33eh)iifjtfel;>uö gefegt — homo animalis — , nxlcte
SBeiMifjtfetynöform üjm bann bitrd) bie Offenbarung (einer objeetiöen
gottlttf)en 33cftimmung ju ber beö »ollen ©elbftbenntßtfetyng —homospiritalis — erhoben roarb, ivetc&eö nur in bem SBtffen um ©Ott,
m welchem ifym feine 33efttmmung griinbet, ftc^ »oltenbet 25).
* 5) „Si autem homo ille, qui factus erat, jam corpus et
anima erat :ipsianimaese usus est a d d i t u s i s t a i n
-
s ufflatione, cum factus est homo in an im am vi-v entern, non quia iIJa insufflatio conversa est in animamviventem, sed opera ta est in anim a m viventem. Non-dum tarnen spiritalem hominem debemus intelligere, qui fac-
tus est in animam viventem, sed adhuc animalem; tuncenim spiritalis effectus est, cum in paradiso, hoc est in
beata vita, constitutus p ra ecep tum e t iam per fec tio-nis aeeepit^ ut verbo Bei consummaretur." De gen. contraMan. II, 8. ©ö fann nun tjier nief/t in $lbrebe gcjieflt werben , ba{?
^luguftinuö de Civ. Dei Xill, 24 felber gegen biefe feine 9lnna|)me
auftritt, unb fte befämpft, unb Retract. ! , 10 n. 3 ftctp oorroirft, bie
QBorte beS 5lpofieI$ (I. Cor. 15, 45) unrichtig fcerjknben ju t)aben,
reeller nur oom corpus animale fprecfye, „ego autem hinc pu-taviessemonstrandum, animalem factum prius hominem,non corpus hominis sohim." 2ftanfle^)t, bafi i^n offenbar feine
üon einer richtigen Sbeenlcfjre getragene fpeculattoe Äraft roeiter geführt
§at, al8 er nad? bem bamaligen ©tanbe ber ©iffenfcfyaft ben $unlt,
auf rocldjen er Jjtnauögcfommen rcar, ^inroteber im liebten 3ufammen=l)ange mit ber Dffenbavungöle^re ftd) ^ä'tte aufzeigen fonnen, um baS
Srrlge, rrjetcbeö auf bemfelben nod; gegeben roar, auöjufdjeiben, unb bafi
er in feinem frommen, bemüt|)igen,gläubigen (Sinne lieber eine burd?
(Speculation gewonnene nid;t gang fiebere (Sonfequenj roieber fahren
laffen, als mit ber ©faubenöfe^re in irgenb einen SBiberfprud) treten
wollte. 2Ba3 iijm jur ßuntcfnatjme jener Sonfequenj beftimmte, rcar
ber ttmfianb, bafi, trenn bie insufflatio nichts roeiter aU eine 33eroufit=»
fe!jn8*©rfdj>liefjung im Sftenfcfyen ijt, baburef; bie (Schöpfung ber (Seele
aU eineß fonber^eitlicben <Sefyn8 übergangen, unb ber 93orftellung
Kaum gegeben wirb, als fefy bie (Seele mit bem £eibe gleichmäßig ber
Statur entnommen Worten: unb biefen «EJfylojotSmuS , nad? welchem ber
menfc^Iic^e ©eift nur bie |)od)fte ©tfdjeinungSform ber Stfaturpffyc^e ifi
unb nur getftig wirb burd; eine befonbere 33ejiel;ung, in roelcfye ber gött-
liche ©etfl gu tt)m tritt, rcieS er mit 0?ed)t ab. allein um biefen ju
öermetben, ift e8 ntd)t not^roenbig, ben ber (Erbe entnommenen Seib eine
bloS medjanifcf/ geformte Materie, unb nidjt bie $Birfung eineS eigenen
6ottad) fäUtft ftdj 5htgitffm'6 Sefjre fiter ben Urftrurtg ber
$rincipeS fetin gu laffert. WuguftinuS felbft erflä'rt fict) entfliehen für baS
S-e^tcre (f. öorfjerget). Qlnm. 18. 20). 2)amit ift aber baS corpusanimale fct)on gegeben, unb roaS ber Vegriff bcS 9ftenfct)en noct) er-
tjeifcfyt, ift, baf bie anima als ,,creaturaspiiitalis"(Confess.XIII,
2 n. 3) mit bemfelben in Verbinbung gebraut treibe. 2)aburcb, fiet)t
ber SDienfct; als jerteä ©lieb in ber SJßcltcreatur ba ; in roelct/em 4?tmmel
unb ©rbe, baS ©etfterrcfct) unb baS Ultiftfflciity, it)ren einheitlichen tealen
©cbjufj fyaben ; benn er ifi nact; Unten ülatur, nacl) Oben ©eift, unbin ber ©inr)eit feiner ^?erfönltc^feit VeibeS jugteid) , als bie lebenbige
®fyntr)eS beö atttitr)ettfcr;en UntberfumS baS ©egenbilb beö breieinigen
©ctteS. Um alfo einerseits an biefem 2)uaItSmuS ber ©ubftangtatitd't
feji^ut) alten , unb anberfeitS auä) ber anbern SQBa^t^ett ttic^tö ju üerge*
ben, bafj nä'mlict; ber menfct)Hcr)e ©eifi ebenforvol)!, als rote bie Statur
unter ir)m unb ber reine ©eift über ir)m ber göttlichen Vermittlung bc=>
burfte (Sergf. t>ort)erger). Qtnm. 24) : fo barf man nur in jenem göttli*
ct)en Qtcte, in reellem ber üftenfcb, bie genannte <Sfyntb,e3 roarb, baS in-
sufflare in einer gtoetfadjen Vebeutung net)men , einmal im €>inne ber
SS er b inbung ber anima als creatura spiritalis mit bem corpusanimale, unb bann gugfeid? im (Sinne ber 2)if
f
erengirung ber
©eele (ipsi aniraae sensus est additus ista insufflatione;
benn ber £eib aU Statut brauchte feine 2)ifferenjirung mer)r, ba er fct)on
bifferenglrte Statur tr>ar) , bamit in ^ofge bcS 5tufftrebenS ber Statur
mit i^rer VenntfltfetynSform gum ©eifte einerfeitS, unb in %*A§t beS TOe=
bergreifenS ber VeroufjtfetynSform beS ©eifieS in bie ber Statur unb beS
QtufneljmenS biefer nieberen in bie feinige ätö in bie r)öt)ere anberfeitS,
beibe VeroufjtfefynSformen roie £tct/t in £tct)t in einander fct)tagen (et
factus est homo — als (SfyntfyeS »cm Statur unb ©eift — in ani-
mam viventem), ftorauf bann ber ©eift öermöge feiner r)ör)eren (roeil
€>elbft=) 93eroufjtfet)nSfotm für bie Vereinigung ben ©rponenten ber
3cr)r)eit fteflt, tnelct/er ©rponent geftctlt bleibt, aucr) röenn gu Betten baS
Cftaturleben bortjerrfcfyenb ttnrb. ( Ucber biefe 93ctr>ufjtfetmStr)eorie fler)t
©untrer, Vorfct/ule 1. 2(btt). <S. 159. 172. 225; II.s2tbtr). @. 13.
77. 103. 292 f.) allein bamit, baf ber ©eift blofj um ftet) tteijj, unb
in biefem QBiffen um fld) aU VebingteS jugtetet/ um anbereS VebingteS,
tr-elct/eS niebt (5r ifi, fonbern t>on rr-elcfyem er ftd) unterfcb, eibet, rüeifj, unb
Riebet, rote bie frembe ©rfet) einung auS tt)rem ©runbe, fo feine eigene
<5rfcr)einung (Jtraftä'ufjerung) auS ftet) felbfi als bem ®etyn begreift, ifi
fein @eIb|tberouptfei)n noct; fein in ftet) gefcfytojfencS; biefeö roirb eS erf!,
roenn ib,m in feinem @ei}n feine ^bee aufgefcr)loffcu u^irb', nact) roelct)er
er fict) auö ©ott unb in einer 33ejier)ung gu ©Ott, bem Unbcbingten, be*
greift, ^ßcin gcfcf;at; bie »orl;in genannte Vermittlung bcS erften
SDienfcb,en nurbureb ben göttlict/en ©eift, inbem, um roteber mit ©ün«t§ er (1. c. II, @. 72) ju reben, bie Statur nie ben ©eift r)a'ttc bifferen*
jiren fönnen , meil fle nicf>t über fict) tyinauSgrcifen fann , roaS flc aber
— 155 —
6eefe genau au feine 3beentel;re unb an fet'tte (£reatfonö'3tyeorie
tonnen müßte, roenn {leben ©cifl ju feinet itjm eigentümlichen ©rfdjei*
nung, ginn ©tfäffen feiner felbfi aU beö fubftangicüeit $vincipS gu erge-
ben öermöcr/tc: fo fä'flt biefet leitete noä) tiefer btffetcngitenbe (Sinfluß
um fo mct;r nur ©ott ant)eim , unb bic natürlidjc ober notrjvoenbige
ftolgc baoon ift baS @ntftcl;cn beö ©otteSbcroußtfcfynS im SWcnfä)en,
rccld)e3 flcf; oon ba an bittet) fottroa'Ijrenb getftige Vermittlung auf
©runb bet bem ©eifte roefentlict) cinroobnenben ©otteö»3bee burd) afte
3eiten lebenbig fotterfjiclt , unbrootauö fld} and? jene anbete große roelt»
biftotifef/e ftyatfatyt ctHä'tt, baß bic SKenfc^T;eit oon Anfang an in 8te«
ligion roat. (53 läßt fld) gat nict)t anbetS beulen, alö baß, rote <&tau*
b e um a t e t (Gncr/ctop. b. tyeol. SBlffenfcr;. ISb 2. Stuft. @. 143 f.) fagt,
„ba3 erfie ©rroadjen bet 3b ee unb baö etfle Offen baten bet ©otU)eit in
©inern unb bemfelbeu Momente gufammentteffen. " „3n bemfelben
Qtugenblicfe, in reellem ©Ott bem SOTenfct/en ben ©eift, bie öetnünftige
@eele mit bet Sbee cint;aud)te , in bemfelben Qtugenblitfe offenbarte et
ffäj aud) bem ©eifte be3 5)ienfd;en , unb bet 91 et bet g eifrigen
<Sd)bpfung unb betOffeubatung®otte3au ben ©eift ift
nut@tngöttltcrjet9tct,unb @in b eilig et Moment, unbfeine$olgeb{econctete3bee@otte3,obctbaSlebenbtge© otteSb eroußtfefyn im SRenf cf/en unb in bet Tt enf d)t)eit."
JDaß bie 3ftenfd)beit etft auS ber X^ict^eit unb bem 3nftinfte gut 93et-
nunft unb ^tei^eit ffet/ erhoben $ahc , ift eine Qlnnarjme, in SSetteff roel»
d)et man, rcie ©ünt^et 1. c. ®. 227 f. bemetft, „ ruitffict; ntä)t be»
greift, roie fid) eben biefc großen ©effter fo roeitf etablaffen unb oetgeffen
tonnen, ü)te (Sttcnntmßftäfte gu einem ©ttofjrjammet (plattbeutfd):
2)tefä)ftegel) gufammen git f(ect/ten, um bamitbaö lecte ©ttot) jenet to^en
Anfänge auöjuftopfen — roenn c3 nid)t öon einet anbetn ©cite baburet)
begteiflid? roütbe, baß Jene tüftigen Änappen fld) im itteugguge gegen
ba3 {toftttöe (Sbtiftent^um (roeld)e3 roo^I einen t)o^en, abet feinen to^en
Anfang unfeteS ®efd)Iecr;tcg oettunbet) getn bic golbenen ©poten, obet
gat ben tarnen (£atl Sftatt eil öetbienen mochten ," obet roie 3) öl*linget (Sttt^um, ßroeifel, SBa^t^eit fd 9Jcund)cn 1845 <s. 27) fagt,
um in bem bo^en SDüntVI einet ftd) aufbläfenben SBiffenftt)aft, bet mit
ÜBoblgefaÜ'en ben angeftammten Qlbel, bie unöetä'ußetlicr/e «§ot)cit unb
äßürbe ber nad) bem Silbe ©otteö gefebaffenen 9föenfd)enn<mtt mit gü»ßen tritt, ,,fla) an bem fcfcmeict)elbaften ©ebanfen ju roeiben, roie unenb-
lict) roeit ber (Sprung oon jenen tbictifd)cn Anfängen ber 2^enfd)bcit unbbet etftcn tot)en ff?aä)ä'ffung bet SBefticn biö ju bet incommcnfutablen
©toße unb «§ettliä)!cit eineö mobetnen Sittetatotö fe^." @ö roitb abet
jene, im ©tunbe bod) nur ^Iojotfitfd)e 5lnnat)me (man öetgl. batübet
@taubenmaict 1. C. @. 138) üon bet 9Belt* unb S^atutgefc^ic^te
gleicbfebt Sügen gefttaft. 9luf bie SBeItgefd)icbtc fiü|t ftä) @ ä) elling
(^ß^ilof. unb SRel. u. ©. 65; 2)cetbobe beö acab. @tub. @. 80— 35).
,ߧ ift nottjrcenbtg," fagt et am Ieftt a. O. <S. 31, „baß roie ba^ Seben
156
an, rüelcfyer zufolge alles enblfdje (Se^n, unb fomtt aucr) bte (Seele,
unb ber SÄenfdj als @e$n6efn$eft öon Mb unb ©eele juttor jtton
(Sttrigfett l;er als göttlicher ©ebanfe tm göttlichen 3)enfen extfttrt
tyat , unb m btefer fubftanatellen SBirfltdjfett nur ber fubftanp'trt tn
unb iSafetyn, fo bic SBtffenfcpaft ffdj öon 3nbiöibuum an 3nbtöibuum,öon @efdjlett)t ju @efd?(ed;t mitti;eile. lieber liefe rung ifi ber
3lugbtucf iljreS einigen £eben8. ®ß träte Ijier nict/t ber Ott, mit allen
©rünben, beten biefe 93e|auptung fä'fjig ifi , ju bettseifen , bafj a'tte $Bif«
fenfdjaft unb .ftunfi beS gegenwärtigen 3ftenfd?engefd)lett)tg eine überlie*
fette ifi. @S ifi unbenfbar, bafj bet STOenfa), roie et je|tetfc^eint,buta)fic^feIbftfid)t)om3nftinftguma3ettiuft*fefyn, Don bet Xtjiertjett gut QJetnünf tigf eit etfoben$abt." (Sbenfo <§. 168 : „Unter bet SWenge f alftt)et unb ibeen*
Iofet 33etfucr)e ber festen ßdt fielen bie fogenannten ®efd)icf)ten ber
SWenfcb^ett oben an , roeldje ifyre Q3orfteÜungen öon bem erfien ßufianb
unferea ©efd)Ied)te8 öon ben aus Cteifebefcbjeibungen comptlirten Bügenber öio^eit roilber 33ölfcr (jerneljmen, tt>etd)e bal)er aud) in itynen bie
öorneljmfie dioUe fptelen. (SS gibt feinen ßufianb ber 35ar-fcarei, ber nitt)tau§ einer untergegangenen Jtultur t)er«
ftantmte. Den fünftigen "-Bcmüljungen ber (Srbgefcr;id;te bleibt ,-eg öor*
behalten, gu geigen, roie aud) jene, in einem ßttjianfe ber 2BtIbb,eit le*
benbenffiölfernur öonbem3ufammenl;angmitberübrtgen2Cöettburcr)9ie==
Solutionen foSgeriffenc unb gum %$til gerförengte Q3ölferfcf;aften ftnb, bie
ber ^erbinbung unb ber fd)on erworbenen ÜDtittef ber Kultur beraubt, in
ben gegenwärtigen ßuftanb gurücffaufen. 3 a) r)alte bettßuflanbber Kultur burct;auS für ben erfien beg SWenf a)enge-
fd?led)tg, unb bie erfie ©tünbung bet Staaten, bet 2BiffenfO)aften,
bet Religion unb bet Äünfie füt gletcfygeitig obet öietmel;r für (Sing, fo
bafj biefj aUtS nia)t watyrtjaft gefonbett, fonbern in ber öollfommenfien
2)urd)bringung war, wie e8 einfi in ber legten 33ollenbung wieber fetyn
wirb." „(So bleibt nidjtg anbetä übrig," fagt er in ber erfigenannten
<scr)tift, n aU angunetymen, bafi bie gegenttiättige 2ftenfd)engattung bie
(Srgteljung l)5l)erer Naturen genoffen." %t, — 5Iuf bie Sßaturgefa)iä)te
öerwcifet 3. Jq. gia)te (a. a. £). @. 189 ff.), unb bemerft unter Qtn*
berm, „bafi bte SfaturWefen, in fla) gwar öeränberlict/, boa) eine ge*
wiffe fefte @ct)ranfe ber (Stgent r)ümlid)f eit nie über*
f a)reiten, bafi alfo aud) ein Uebergang öon einem £b/ icrgefd)led?te in
ein wefentltd) anbeteö fa)Iccr)tt;in unmöglid) ifi, ttoflte man ba^u aucr),
roie bie fpielenbe SBillfüt t;iet fo gerne t^ut, einen Beitraum öon taufenb
Sab.rtaufenben annehmen. (Sine fcbc ^ietgattung ifi in fiel; felbft ge*
grünbet, eine eigene in fidj gefd;toffene 9Belt, unb fo i^ret SBirfUcb,feit
unb Srfdjeinung nad; auS feiner anbern erflärbar: in jeber bctfclben
ttitt eine neue e i g e n t § ü in t i dj e gotm bet sJktut, auö ftdj felbfl i^»
ren Anfang neb.ment, in bic 5Bitflid;feit ^etöot," unb fo, fäf;tt er fort,
— 157 —
tue jettftc&e ©rificnj gefegte göttliche ©ebaufe fefbft tft26
). 9Ktt btefer
23efttmmung beö UrfprimgeS ber Seele tft nun im SBefenth'djen be*
rcits mtd) ü)rc üftatur unb SBefenfoeit befitmmtj e<3 ftnbcn ftd) aber
über tiefe tn Stugufim'd ©djrtften fo iu'ele unb ttefftnm'ge ©eban>
fen, baf e$ ber Sttiifce lohnt, btefelbeu efgeng jufammen ju ftelten,
tft aucl) ber öflenfd) feine eigene 93orau3fejjung , unb „t& roäre Je in
geringerer 2ßtberfpru et), ben 2ftenfct)en tn jeitlid) für*ceffioer ©ntrolcflung auS irgenb ei ner S^terf orm entfte«
$en ju taffen, äfS bie 2öelt b e3 Drganifd) en au 8 bem Un»organtfetjen abzuleiten. " „3n ber Steige beS ©egebenen," fagt er
Weiter, „mact)tc ftd) immer roieber ein tjötjereö ©efe^ unmittelbar $la£
unb orbnete fld) baö fiebere unter, unb fo," fct/liefjt er <S. 191 , „feilten
bie Statur forfet; er bod) ntcfyt meljr jurücffcjjrecfen , oor bem, roie unä
fct)efnt, unüermeibltdjen Bugefta'nbnif , bafj bie (Srfdjctnung beS
SWenfcfyen auf (Srten nur als ein abfoluteö Eingreifendneö burcfyaug 3en fei t igen, als ber $)urct/bruct/ etncS ööfltg
neuen 3)afetyn3 anjufetjen fefy." — 03om ^>a n tt)et jtifet) e rt 3)urct/*
bruet/e möge t)ter abgefeiert werben ; e§ tfi in tiefen ^Borten für ftet)
eine grojje £Öat)rt)eit auggefproct)en roorben , über reelle auet; <5tau*benmater (2)ogm. 1 c. @. 184—190, 287—304) öergllct/en Wer-
ben mag, eine S23at)rt)eit , öon Welcher gegen biefenigen Slct genommenwerben mujj , welchen, rote ©untrer (Sr/bta :c. II. ,3ar)rg. I. Qtbtr).
@. 390) fagt , „ba3 Ü'u'nfct;engeftt)leä)t nur eine eblere Ötace ifi öon
33iert)ä'nbern (S3u(cl;männern ober ffialbteufetn) , bie e£ jum Sefen unb
Schreiben gebracht." „(§,& gehört," fagt berfelbe 5)enfer (Sfybia ic. 1849<S. 210), aucr; nur ber ©cbarfblicf eincS äftaulwurfg ba,$u, um am üKen=
fet/en nitt)tg alö nur ein -ftaturprobuet ju fct)auen ; unb boct; anberfeitg Wteber
ben30hmb boßjune^men oon ben ftttlia)en$rincipienberSOfcenfc^enrüeIt."
26) „Consummasse quippe ista intelligimus Deum, cum
creavit omnia simul, ita perfecte, ut nihil Ei adhuc in ordine
temporum creandum esset, quod non hie ab Eo jam in or-
dine causarum creatum esset; inchoasse autem, ut, quodhie praefixerat causis, post impleret effectis. Proinde for-
mavit Deus hominem pulverera terrae vel limum terrae h. e.
de pulvere vel limo terrae, et inspiravit sive insufflavit ia
ejus faciem spiritum vitae, et factus est homo in animam vi-
vam. Non tunc praedestinatus, hoc enira antesaeculum in pruescientia creatoris, nequetunccausaliter vel consummate inchoatus vel inchoate con-summatus, hoc enim a saeculo in rationibus priniordialibus
cum simul omnia crearentur, sed creatus in temporesuo, visibiliter in corpore, invisibiliter inanima, constansex anima et corpore." De gen. adlitt. VI, 11 n. 19.
II. $a\\pt\ti\$.
Htttur un& Wtftnl)t\t tor <$Vd?.
§. i.
^mmatetialttat
$iuguftinuö r)at fcr)on in ber Seljre »omllrftmmge ber menfd)*
liefen (Seele gefagt, baf bfefelbe, fpäter m bte seitliche ©tfc^emung
tretenb , feinem ber *>orf)anbenen elementart'fc^ert (Stoffe entnommen
warb. 2)arau£ folgt, baf fte, bon ifyrem Urfbrunge fyer, mit feinem
berfetben ifyre Statur tf)eüt lim aber barptfjun, baf fte übertäubt
nicfyt ein förberh'cfyeö <Setyn \{t, ftettt er juerft ben begriff Körperfeft *) , unb gef)t bann auf bte (Srfct)einung3roeifen unb £I)citigfeiten
ber (Seele ein 2), unb roeifet au£ biefen nacr/, baf bte (Seele nact) ty*
1) „Ac primum sehe vellem, corpus quid esset, definias.
Si enim non est corpus, nisi quod membris carnalibus con-stat, nee terra erit corpus, nee coelum, nee lapis, nee aquanee sidera, nee siquid hujusmodi est. Si autem corpusest, quiequid majoribus etminoribus suis parti-busmajoraetminora spatia locorum obtinenti-bus constat: corpora sunt etiara ista, quae commemoravi
;
corpus est aer, corpus est lux ista visibilis etc. Sed utrum tale
aliquid sit anima, scrupulosissirae ac subtilissimequaeritur." De an. et ej. orig. IV, 12. „Prius tibi defini-
endum est quid sit corpus, ne forte cum de re ipsa inter nosconstet, incassum de nomine laboremus. Quanta te tarnen
absurda secuta sint tale corpus in anima cogitantem, qualia
sunt quae ab omnibus eruditis corpora nuneupantur, id est,
quae per distantiam longitudinis, latitudinis,altitudinis, locorum oecupautspatia, minoramino-ribus suis partibus, et majora majoribus, puto quod jampru-denter advertas. " L. c. cap. 21 j cf. de quant. an. cap. 4;de gen. ad litt. VIII, 22.
2) (£3 tu bteß auet; ber einzige 9Beg, um über bte innere üftatut
eineS <Seim3 fla) eine Äenntnfjj gu oerfcfyaffen. £>a nämlitt) jebeS ©eint
— 159 —
rer Statur ein t>t>m förderlichen Setyn ganj nerfct?tcbencö <Sei?n ifi3;.
Die SBirffamfeit atfeö förpcrltd)en <Sel)\\$, faßt er, t'ft eine jeitlict)e
unb räumliche jualetdjj bie ber ©eele aber gefyt in bloö jcit-
I i et; er gorm »or ftcr)4). 3Ran benfe an bie inneren ßuftänbe unb
9lcu(jcrungen ber (Seele von Siebe, greube, grtebe, ©laube,9fttlbe2C.,
nnb an biefen fanu mau germ'j? m'djtd Äörpertict)eö roar/rnelnnen,
unb babei ebenfon>enig fagen, bajj fte nur leere 9'tamen feiert, beuen
in flcr) feine hxfentlic§e 93ejiimmtr)eit $at mit ber SBcfiimmung , biefclfo
feiner 3bee gemä'fj au§ flcr) ju entfalten unb bar^uteben: fo ä'uperr c3
fiä) naturgemäß alSbag, rcaö eS ifi, unb fo, roie e3 ifi, unb nad) bem
93err)ältniffe, in meinem SnuereS unb Qlcufjercö, QBefen unb @rfd)einung
metar^ftfä) ju einanber fielen, iji baö Qieufjere nur bie Slufjenfeite beS
Innern, unb bie @rfdj einung nicfyt ein ©c^ein, ber über baS QBefen
taufet, fonbetn baö Grf er) einen ifi ein roefentlid)e3, Totti cö ba3 Sßefen
felbfi ifi, voelc^eö fvfd)eint. lieber biefe beiben 33efitmmungen öon
3nnerem unb 2Ieufüercm, QBefen unb (Stfcfyeinung in ber Kategorie ber
Delation f. ©taubenmaier $f)ilof. beö ®)rifientr). I 93b. @. 871 f.,
874 f.; ©untrer 93orfd?ule 1 9lfctij. @. 73 f.
3) „Quo igitur pacto corpus est aninia, cum ejus et
corporis sit di versa natura?" De an. et ej. orig IV,
13. „Quid enira tarn divers um, quam animus etcorpus?" De Trin. VI, 2. „Sicut enim Deus omnem crea-
turam, sie aiiima omnem corporeara creaturam na-turae dignitate praecelli t." De gen. ad litt. VII, 19.
„In his omnibus sententiis quisquis videt, mentis naturamet esse substantiam, et non esse corpoream, id est, non mi-nore sui parte minus oecupare loci spatium, majusque ma-jore." De Trin. X, 7 n. 10.
4) „Hie ergo incommutabili aeternitate vivens creavit
omnia simul, ex qiibus currerent tempora, et implerentur
loca, temporalibusque et localibus rerum motibus saeculavolverentur. In quibus rebus quaedam spiritalia, quaedamcorporalia condidit, formans materiam quam nee alius neenullus, sed omnino ipse informem ac formabilem instituit, ut
formationem suam non tempore, sed origine praeveniret.
Spiritalem autem creaturam corporali praeposuit, quodspiritalis tan tum modo per tempora mutari pos-set, corporalis autem ger tempora et loca. Ex-empli enim gratia per tempus movetur animus vel rernini-
scendo, quod oblitus erat, vel discendo, quod nesciebat, vel
volendo, quod nolebat. . ." De gen. ad litt. VIII, 20; cf. 21.
22; de üb. arb. II, 16 n. 42} de vera relig. c. 10. „Localiterenim moveri corporis proprium est. Et cum anima volun-tate, id est illo motu, qui localis non est, corpus suum tarnen
— 160 —
ferne 2Birffic6feit entfyrecfye5). dJlan nefyme bie Silber, meiere bie
Seele bon materteilen ©egenftänben im Traume ftefe *oorfiit)rt, ober
roelc&e tfjr m ber (Sfftafe »orfeferieben, ober welche fte ftcr) imroacfyen
ä^ftatibe buref) abfic&tlicfye geiftige £l}ätigf eit geftaltet: fo muf manroohl zugeben, ba£biefe@ebilbe mit ben rotrflictjen fingen mberSlu*
f enroelt eine fcollfommene 2lel)ulicr;feit f)aben; ober feigen fann mannicfyt, baf fte felber materiell fei;en , nnb jottad) bte «Seele in it)nen
materialiftrte 6). gerner, roenn man in 33etracr)t $tef)t, wie tuefe
Sorftellungen i>on räumlichen ©egenftänben bte Seele in it)rem @e-
bädjtniffe ju tragen, unb aus bemfelben lieber l)er^or3unel)men im
Stanbe ift, fo entfielt biegrage, rm'e fte bte 93orftettung einer
localiter movet, non ex codem monstratur et ipsa localiter
moveri." Ouaest. 83 qu. 8. 2)ie 9?d'umlict)t'eit in ber (Srfrbeinungö*
form, roelcfye tyter be^üglicb; ber Seele in Qlbrcbe gefleCtt roirb, ifi nur bte
ber SKaterie; allein ift ber £Raum, rote bte ßeit, eine Kategorie für atleS
creatürlia)e Sefyn, fo ift er'S auä) für ben ©eift, unb bajj in $öafjrl;eü
aufy ber ©eift eine Qlrt dt au mir ef en ift; folgt unbeftreitbar m§ bemüftebenetnanb er, roetet/eg ftcr; aua) in feiner @rfa)einung, b. t).
.ftraftäufjerung , finbet. 5lu8 gurd)t, ben freien ©eift mit bem Statur«
prineip ju ibenttfteiren , ben immateriellen gu materiatijtren , fyaben bie
meiften ^ffyctjotogen , roelcr/e nict/t fct;on von Vorneherein Sftateriaiiften
roaren, biefe ^orfieflung d'ngftlitt) gemieben; ©üntlj er l;atte ben 9Jhtt§,
ba3 offen auSjufprec^en, aber autt) ben fta)ern 93ttcf, um auf bie qua-
litative 23erfcbiebenl)eit jtnifcr)en ber ötaumform beS ©eiftcS unb ber ber
Statur rjin^uroeifen , unb gerabe auS biefer qualitativen Q^erfcblebenrjeit
auet? bie qualitative 33erfct)teb enl) et t belber all prin-cipe aufzeigen. 93ergf. 93orfö)ule :c. I Qlbtfj. S. 201— 207, 245 f.,
66. Scf eVe (über bie (Sin^eit ber Seele je. <§eibelberg 1849. S. 9)
Verrvcifet bafür, baf Seetenfrd'fte neben ein a über fjjättg flnb , auf
ben Qlugcnfd)ein aU ben in fitt) fetbft genügenben , rategorifeb; überjeu*
genben SSeroeig.
5) „Siautemappellationemnominum nihil putas agere, ubi
non sunt Corpora, nuraera ista noinina, quaeso te, „„Fructusautem Spiritus est charitas, gaudium, pax, longanimitas, be-nignitas, bonitas, fides, niansuetudo, continentia, "" et die
mihi, utrum res ipsas non agnoscas, quarum ista sunt no-mina, vel sie agnoscas, tit aliqua lineamenta corporura vi-
deas"? Ecce ut alia taceam, die mihi, quam figuram, quaemembra, quem coloiem charitas habeat, quae certe, si ipse
inanis non es, inane aliquid tibi videri non potest." De an.
et ej. orig. IV, 15; de gen. ad litt. XII, 3—4. 31 ; de quant.
an. cap. 4.
6) „Ilis quippe visorum imaginibus maxime anima pro-
— 161 —
folcben Sftengc ütott Körpern, 9icuim(id) feiten unb ©egenben tu
ftcfy aufnehmen fann, nxnu fre felbft förpcrttcf; tft, ba bocb
jeber Äör^er fyinftcbtücö, (einer 9täumu'djfett auf feine eigene
(Subftanj angciw'efeu tft, nnb über biefe nicfct In'nauggefyt 7).
batur non esse corporea, nisi velis et illa corpora dicere, quaepraeter nos ipsos tarn multa videmus in somnis, coelum, ter-
ram, mare, solem, lunam, Stellas, fiuvios, montes, arbores, ani-
malia: hacc qui corpora esse credit, incredibiliter desipit,
sunt tarnen corporibus omnino simillima. Ex hoc generesunt etiam
,quae alia significantia divinitus demonstrantur,
sive in soinnis sive in ecstasi. Ouae unde fiant, i. e. quae-nam sit velut materies eorum, quis indagare potest aut di-
cere? Proculdubio tarnen spirilalis est, noncorporalis; nam-que hujusmodispecies velut corporum, non tarnen corpora, et
vigilantium cogitatione formantur, et profunditate memoiiaecontinentur." De an. et ej. orig. IV, 17 ; cf. 20. 21 j de gen. adlitt. XII, 2. etc. „ Ego vero multo amplius admiror, inulto-
que maxime stupeo quanta celeritate ac facilitate in se
anima fabricetur imagines corporum, quae per corporis ocu-k>s viderit
,quam somniantium vel etiam in ecstasi visiones.
Quaecumque tarnen illa natura visorum est, proculdubio cor-
pus non est." De gen. ad litt. XU, 18 n. 40; cf. VII, 21 n. 29.
„5)a3 unhMUfüfyrltcfye ©efialten unb SSilben in ber $r)antafte , Urningunb <8i)inpatt)ie Deuten auf einen ^ö^eren 3nfauunenr;ang ber QBelt eineö
jeben geiftfgen Subtöibuumö mit anbeut ©eiftetn r)m, nne bie über ben
eigenen 9IMen erhabenen (Sinflüffe ber SegeiftetungunbbeS @ntf)ufta3inu3
öielleta): auf eine työ^ere 93ernunftit>elt tjinbeuten, in ber alle ©elfter
enthalten finb." Dppermann (Sncfyciop. b. ^itof., *§annotfer 1844,
<S. 47; Dergl. ©räubert ©efä. b. Seele, 4. Slufi. II 93b. @. 141 f.
7) „Ex ejus (memoriae) abditissimis sinibus, nescio quo
mirabili et ineffabili modo, cum recordamur, prodeunt (hujus-modi species velut corporum, non tarnen corpora), et quasi
ante oculos prolata versautur. Tarn multas igitur ettammagnas corporum imagines, si anima corpusesset, capere cogitando vel memoria retiuendonon posset. Secumlum tuam quippe definitionem corporeasubstantia sua corpus hoc exterius non excedit, qua igitur
magnitudine, quae nulla illi est, imagines tammagnorum cor-
porum et spaliorum atque regionum capit?" De an. et ej.
orig. IV, 17,* cf. de quaut. an. cap. 5. 14. Uebrigcng ift e§ ber
23eobacr)tung eineö Qtugufttnuö nf d)t entgangen , bafi autt) bie S^terfeele
ein QJorfleuinigSöermögen beftßt unb ein ©eba'cfytnijj , n>cltt)cm bie 93ot*
Teilungen fia? einprägen, unb öon freierem aug bann biefelben bem 23Iicfc
ber <Seek ficfy nneber präfentiren,* jeboä) be^ie^en flu) biefe 93otfteÜungen
auf HoS finnlitt)e, niä)t aber rein geiftige ©egenftd'nbe: „Memoriam,(Sanaauf, §. Slugufttnu« mtt. gpfijc^otug. 11
— 162 —
©benfo formte bte ©eele, roenn fte felbft $örr>er roäre , bei
ben (Smpftnbrmgen im St'örpex ntcr)t m jebem ^etfe beffelben ganjfe^rt 5 benrr jebenGnnbrucf em^finbet bie ganje ©eele an bem£)rte,
roo er gefdn'et):, or)ne ftct) erft bat)m $11 beroegen, rmb or)ne befjfyalb,
roeü fie baganj empfmbet, m ben übrigen fetten beS Körpers ntct)t
$u fei;n; n>är)renb fein Körper an mehreren £>rten ,mgtetd) ganj fe$n
non rerum intelligibilium, sed hui um corporearum et bestiae
habere sentiuntur; nam et per loca nota sine errore jumentapergunt, et cubilia sua bestiae repetunt, et canes dominorumsuorum eorpora recognoscunt, et donnientes plerumque im-murmurant, et in latratum aliquando erumpunt, quod nullo
modo possent nisi in eorum memoria visarum rerum vel percorpus utcumque sensarum versaientur imagines." Contraep. Man. cap. 17. ©3 tft tt)m nämlict) bag ^orfteflungSüermögen
„vis animae quaedam mente inferior ubi corporalium re-
rum similitudines exprimuntur." De gen. ad litt. XII, 9; cf.
cap. 23. 24. @3 ftnb aber, fagt ©fcfyeninatyer ($ffyct)otogie je.
2. 3luft. §.61), „bte Verkettungen üottftä'nbig oberunöottfiänbig. 33ott*
fta'nbtg ift bte 33orftettung, roenn ttjrObjectburcl) bie 9Werfmale atter ©in-
nen befii mint tft (Sie bilben bie @rfat)rung6fenntntp. Unöoflftänbigtft fte, roenn oon biefem ober jenem «Sinn üDlernnale unbefttinmt bleiben.
S)tef tft bei ben £t)ieren ber ^ a IL Qluä) fte fct)einen jmar
meutere ftnnltä)e Sfterfrnale ju oerfnüpfen , um it)r Dbject aufjufaffen,
aber bei treuem nict)t atte. <Ste gelangen nie ju einer @rfat)rung3*
Jenntnifj. ®eroöt)nIict) begnügt ftct) baö Xt)ter, feinen ©egenftanb bloö
mit feinem öort)errfä)enben (Sinn ju prüfen, rofe $. 33. ber ^ttnb feinen
<§errn burct) ben ©eruct)." 2)a3 93orftetten unb (Sinbitben ber menfö)lt»
d)en (Seele nennt berfelbe ©cletjrte I. c. §§ 85—91 ein 2)tfferentiiren
unb Sntegriren. 2)te 93orflettung , fagt Qtugufiinug de gen. adlitt. XII, 11 n. 22, folgt in ber (Seele oon felbfi auf ben Ginbruct: oon
9tufjen. £)iefe§ t)at bie menfct)lfcr)e (Seele mit ber £t)ierfeete gemein;
aber an bie 93orftettung in ber menfct)Itct)en (Seele macr/t ftct) auct) ber
unterfuct)enbe unb begretfenbc 93erftanb: „Nam cum aliquid oculis
cernitur, continuo fit imago ejus inspiritu, sed non dignosci-
tur facta, nisi cum ablatis oculis ab eo quod per oculos vide-bamus, imaginem ejus in animo invenerimus. Et siquidemspiritus irrationalis est, veluti pecoris, hoc usque oculi nun-tiant. Si autem anima ratio n aus est, etiam intel-lectui nuntiatur, quiet spiritui praesidet, ut 's i
illud quod hauserunt oculi, atque id spiritui, ut ejus illic
imago fieret, nuntiaverunt, alicujus rei Signum est, aut in-telligatur continuo quid significet, autquaera-tur; quoniam nee intelligi nee requiri nisi officio mentis po-test." „His atque hujusmodi rebus diligenter consideratis,
— 163 —
fiittit, fonbem nur ganj tft m bem ganjen kannte, ben er einnimmt,
nicr)t aber in ben feilen beffelbcn 8).
satis apparet corporalem visionem referriad spiritalem, eam-que spiritalcm referri ad intellectualem." L. c. hüm. 24; cf.
cap. 24.8) „Si corpus non est, nisi quod per loci spatium aliqua
longitudine, latiludine, altitudine ita sistitur vel niovetur, ut
majore sui parte majorem locum occupet, etbreviore brevio-
rem, minusque sit in parte quam in toto: non est corpusanimajpertotumquippe corpus, quodanimat, nonlocali diffusione, sed quadam vitali intentioneporrigitur. Nam per omnes ejus particulas totasimul adest, nee minor in minoribus et in majoribus ma-jor, sed alieubi intentius, alieubi remissius, et in omnibustota et in singulis tota est; neque enim aliter quod in corporectiam non toto sentit, tarnen tota sentit. Nam cum exiguopuncto in carne viva aliquid tangitur, quamvis locus ille nonsolum totius corporis non sit, sed vix in corpore videatur,
aniraam tarnen totam non latet, neque id, quod sentitur, per
corporis cuncla discurrit, sed ibi tautum sentitur, ubi iit.
Unde ergo ad totam mox perveuit, quod non in
toto fit, nisi quia e tibi tota est, ubi fit, nee, uttota ibi sit, cetera deserit? Vivuntenim etillaeaprae-
senle, ubi nihil tale factum est. Quod si fieret, et utrumquesimul fieret, simul utrumque totam paritcr non lateret. Pro-inde et in omnibus simul et in singulis particulis corporis sui
tota simul esse non posset, si per illas ita diffunderetur, ut
videmus Corpora, diffusa per spatia locorum, minoribus suis
partibus minoraoecupare et amplioribus ampliora. .. " Ep. 166
ad Hieron. n. 4} ef. de imm ort. an. cap. 16} de Trin. VI, 6; deCiv. Dei XI , 10 n. 2.; contra ep. Man. cap. 16. 3n leitetet
(Stelle fagt er ba§, tt)aS jruar au8 bem feiger eingeführten Don felbfi er«
geltet, bafj närnlid; ba3 ©efagte nur öon ber auima sensitiva ju Der*
flehen fei, unb fitt) nia)t auf ben ©eift 6e!
jte$e, auöbrücflicf/ : „Animaevero natura, etiamsi non illa ejuspotentia conside-retur qua intelligit veritatem, sed illa inferiorqua conti n et corpus et sentit in corpore, nullo
modo invenitur locorum spatiis aliqua mole distendi. Namsingulis sui corporis particulis tota praesto est, cumtota sentit in singulis... Cum enim tangitur digitus,
non per totum corpus sentit, et tarnen tota sentit Sed cumtota sentit in digito manüs, si alius locus tangatur in pede,
nee ibi desinit tota sentire : atque ita in singulis distantibus
locis tota simul adest. . .Quo uiam tota sentit in sin-gulis, satis ostendit se locorum spatiis non te-
il*
— 164 —
Sßäfyrenb olfo bte 'Beck tfjrer Statur nacf) niä)t Körper t'ft auö
einem ber toter (Stemente, intim fte iuelmefij in ü)rem ^örtoer über
btefetben berrfcr/et, unb felbft bag fjöcf^fte berfetben, baö 8tc$t, ü)r
nur baju btent, baj fie bte äußeren ©eflalten unb garben ber for*
perücfyen 2)inge roafjrnefymen fonne, roäbrenb fte für ftdj in ftct^ un?
5ät>Itge0 Slnbereö roirfet, roaö i>on ben forp erliefen fingen In'mmet?
mit oerfdn'eben t'ft, n>aö fte nur ntfttelft ü)re6 93erftanbe3 unb tfyrer
Vernunft fdj.cmt, unb too^u ü)r fem fotp erliefe, er Sinn »erl)itflid) tft,
ja tuelmefyr r)tnberftdt> tft, tnbem fte, roenn fte (Sott ober ©ottitc^eö,
ftd) felbft ober ü)re Äraftäujkrungen betrachten roitt, oon ben für-
toerltcr;eit ©innen ftd? foömacfyen unb ftd) in ftcfe, felbft $urüdyef)en
muf
:
9) fo fann fte ebenfo roenig eine 2)?ifd)ung au6 ben öier @te*
neri." 2)af? bag ®el;irn ba§ (Sentvalorgan für bte ©mpftnbung ift,
fagt 9luguftinug, ruie fld? weiter unten baju ©ctegenfjeit batbietcn ruirb,
fet)t beftimmt; roie e§ aber fomme, „baß bic «Seele, uneradjtet Der <5i|$
betßmpftnbung im Oe^ttn ift, bort; ben (Sinbrucf, bet irgenb einen Xtyett
beg SetbeS afficirt , ntcfyt im ©e^irn frabtnimmt, fonbetn auf ben £>rt
beä (Sinbturfeg teferat," nennt felbft ©fd;en matyet 1. c. §. 31 „ein
nod) roenig erklärte! Problem."9J „Deinde si non est contemncndum quod medici non
tantnm dicunt, verum etiam probare se afnrmant, quamvis
omnis caro terrenam Solidität, em in promptu gerat,
habet tarnen in se et aeris aliqui d, quod et pulmonibuscontinetur, et a corde per venas, quas arterias vocant, dif-
funditur; et ignis non solum fervidam qualitatem, cujussedes in jecore est, verum etiam luculentam, quam velut eli-
quari ac subvolare ostenduntinexcelsum cerebri locum, tam-quam in coelum corporis nostri; unde et radii emicant ocu-lorum, et de cujus medio velut centro quodam, non solumad oculos, sed etiam ad sensus ceteros tenues fistulae dedu-cuntur ad aures scilicet, ad nares, ad palatum, propter au-diendum, olfaciendum, atque guslandum; ipsumque tangendi
sensum qui per totum corpus est, ab eodem cerebro dirigi
dicunt permedullam cervicis, et eamquae continetur ossibus,
quibus dorsi spina conseritur, ut inde se tenuissimi quidamrivuli, qui tangendi sensum faciunt, per cuncta merabra dif-
fundaut : cumigitur his quasi nun tiis accipiat animaquidquid eamcorporaliumnonlatet, ipsavcro usqueadeoaliud quiddam si t , ut cum vu 1 1 in tel lige re, vcl di-
viua, velDeum, vcl omnino etiam seipsam, suas-que co nsi derare virtutes, ut aliquid vcri certi-que comprchendat, ab lue ipsarumquoqueocu-lorum luce se avertat, eamquc ad hoc negotium,
— 165 —
nienten fetm 10); beim roärc fie biep, fo wäre fie nur eineSftifdntng
»on bem, voaö eben ber Körper felbft iftf eine (Stimmung ober -£>ar*
nionie beö Körpers, fo 511 fagen bie 33lütt)e bc£ leiblichen Drganiö?
mu'8, aber eben barum and) fem giirfict)feim', fonbem perfytelie ftet)
jum Jtörper, wie Sfccibenj jur ©uoftanj. (Sine folct)e 2lnfict/t aber
fonnte fict; nur bei Seilten btlben, welct/e boö vt>at;rt)aft ©etyenbe
unb unwanbeibar Slet'benbe ntcr)t rem für fiel) unb m'ct)t frei t>on
jeber 23eimifct;ung oon $örper(id)em mit ü)rem ©etfte $u flauen
»ermodjten. Unb boct) ift cö £l)atfä§,e, bap ber ©eift m ftdt> @roi*
ge3 unb UnwanbelbareS 311 fct)aiten »ermag, unb baj? er biefeö um
fo reiner fct)aut, je mefjr er fiel) t>on ben ©innen beö Äötperö I06*
mact;t, unb baj? er nact) bem üftaafüe biefeS feinet ©c^auenö beffer
unb ebler wirb. 2ßie fönnte er nun aber twm Körper fict) loöma*
ct)en, unb bem fict) ftets gleid) 23feibenben ftcf) juwenben, wenn er
felbft nur eine förderliche $orm wäre? — £>a fiele ja ber Körper
»on fict) felber ab, unb bod) fann fein ©eim oon ftcr) felbft alö ©eim
abfallen. 2)arauö alfo, ba£ ber Oeifi tfjatfäct/tict) fiel) 00m Wörter
frei mact/t, unb bem reinen ©eim fict) juwenbet, folgt oon felbft, bafj
er nict)t eine ©timmung beö Körpers , fonbem ein giirficfyfetyn ift,
unb mit jenem ©eöenben, welches fict; ftetö auf biefelbe SBeife »er-
non tantum nullo adjumento, verum etiam non-nulloimpedimento esse sentiens, sein obtutummentis adtollat; quomodo ex eo genere aliquid est, cumejus dem gener is summum non sit nisi lumen, quodex oculis emicat, quo illa non adjuvatur nisi ad cor-poreas formas coloresque sentiendos; habetqueipsa innumerabilia longe dissimilia euneto generi corporum,quae nonnisi intellectu atque ratione conspiciat, quo nullus
carnis sensus adspirat." De gen. ad litt. VII, 13. 14. 5)iefen
©ebanfen, baf? ber .Körper auf bie @eele, roenn biefe baS $inffct)fetyenbe
unb 3ßat)re betrachten Witt, nur oerwirrenb unb oetäubenb wtrfet, unb
biefe, um in ben 33eft§ ber 3Bat)rt;eit unb 2Bef6t;eit ju gelangen, befjijatb
oon ber ©emetnfcfc)aft mit bem Körper foPiet all moglict) fict) in fict) $u*
rüct^iet)en mufj , um rein für fict) bie 2)inge ju Betrauten, — fjat
$lato Phaed. p. 65—67 auf eine fet)r anjictjenbe ffieife bargelegt.10J Vlafy D i o g. L a e r t. IX, 5 n. 29 erklärte fte ber (Sleate 3 e n
für dn xQciucc ex Seg/uov y.al xpv%govy.cci ^qov xal vygov, unb
5)icäarct)uS für eine äg/.iovla %wv veOGagtov otoi%euov nad?
Plutarch. deplac. philos. IV, 2; bann über ^triftor enuS unb
£>tcäarcr)u§ fiet)e audj Cic. Tusc. \, 10. 11. Sefä'mpft würbe
biefe 5Inftct)t Bereits t»on Plato Phaed. p. 92—95; oon Aristo t.
de an. I, 4. 5.
— 166 —
I)dlt, unb roetcbeS er erfennt, tterroanbt, mag nun fcorberljanb btefcd
in tl)m ober er tn bemfelben als ©ubjecte fei;nH
). 2(ber alä über*
fyaupt nidjt fötperlicb, tfi bte ©eele aucb m'cr/t eine 2lrt fünfter Stoff,
wenn barunter nur nn'cbcr etroaS .ftörperU'cfyeS, roenn aud) fyöfyerer
il) „Nisi forte vitam temperationem aliquam corporis,
ut nonnulli opinati sunt, debemus credere. Quibus profectonumquam hoc visum esset, si eaquae veresunt et incommu-tabiliapermanent; eodem auimo acorporum consuetudinc alie-
nato atque purgato vidfere valuissent. Quis enim bene seinspiciens, non expertus est tanto se aliquid intellexisse sin-cerius
,quanto removere atque subducere intentionem men-
tis a corporis sensibus potuit'? Quod si temperatio corporis
esset animus, non utique id posset aeeiderc. Non enimea resquaenaturampropriam non habere t, nequesubstantia esset, sed in subjeeto corpore tam-quam color et forma inseparabiliter inesset, ullomodo seabeodem corpore adintelligibiliaper-cipienda conaretur avertere, et iuquantum id
posset, in tan tum posset illa intueri, eaque vi-sione melior et praestantior fieri Nullq quippemodo forma vel color, vel ipsa etiam corporis temperatio,
quac certa commixtio est earum quatuor naturarum quibusidem corpus subsistit, avertere se ab eo potest, in quo sub-jeeto est inseparabiliter. Ad haec, ea quae inteJligit animuscum se aveftit a corpore, non sunt profecto corporea, et ta-
rnen sunt, maximeque sunt, nam eodem modo semper sesehabent. Nam nihil absurdius dici potest quam ea esse quaeoculis videmus, ea non esse quae iutelligentia cernimus, cumdubitare dementis sit, intelligentiam incomparabiliter oculis
anteferri, Haec autem quae intelliguntur eodem modo sesehabentia, cum ea intuetur animus, satis ostendit se illis esseconjunetum miro quodam codemque incorporali modo, scili-
cet non localiter. Namque auf in illo sunt, aut ipse in illis.
Et utrumlibet horum sit, aut in subjeeto alterum in
altero est, aut utrumque substantia est. Sed si illud
primum est, non est in subjeeto corpore animus, ut
color et forma: quia vel ipse substantia est, vel alteri sub-stantiae quae corpus non est, in subjeeto inest. Si autemhoc seeundum verum est, non esl in subjeeto corpore tam-quam color animus, quia substantia est. Temperatio au-tem corporis in subjeeto corpore est tamquamcolor: non est ergo temperatio corporis animus,sed vita est animus: et se nulla res deserit." De immort.an. cap. 10; cf. de Trin. X, 10.
— 167 —
ober fernerer Slrt, unb fonacb £&eilbare6 gebacbt werben foü 12).
2Bä()renb alfo bte Seele in feiner SQBeifc tofyeitiä) ift, fo ift fte be£*
t)alb nicbt ein 9(ic^t0 13), fonbern ein @troa6 r ein (Setyn, ein fürfta>
fetyenbeS ©cJpn 14). Um nun au8 ber 9?atur ber Seele fcofttiö bar*
jutljun, baf fte immateriell fei.;, gel;t SlugitjümtS auf baä SBtffen
berfelben ein als auf eine (Srfdjetmtng, worin it)re innere Statur amreinften offenbar wirb. 3n biefer 33ejier)mtg \vti\ct er barauf fjtn,
baf ftefc&lec&tljin UnförperlicbeS erfennt, roie j. 23. ben mat&ema*
ttfcben *punft, ik mathematifcbe Zinie, roelcfce man mit feinem för-
derlichen 9(uge fcbaut. £a nun auf @runb eines geroiffen 33er*
12) „Nee illud audiendum est, quod quidam putaverunt,
quintum quoddam esse corpus, unde sit anima, quod neeterra nee aqua sit, nee aer nee ignis, sive iste turbulentior
atque terrenus sive ille coelestis, purus et lucidus, sed nes-cio quid aliud, quod careat usitato nomine, sed tarnen corpussit. Si enim qui hoc sentiunt, hoc dieunt corpus, quod et
nos i. e. naturam quamlibet longitudine, latitudine, altitudine
spatium loci oecupantera: neque hoc anima est, neque facta
inde credenda est: quiequid enim tale est, ut multa non di-
cam, in quacumque sui parte lineis dividi vel circumscribipotest: quod anima si pateretur, nullo modo nosse possettales lineas, quae per longum secari non queunt, quales in
corpore non posse inveniri nihilo minus novit." De gen. adlitt. VII, 21} cf. de Civ. Dei XXII, 11 n. 2; Cic. Tusc. I, 10.
13) „His enim tuis verbis videris credere, omne quod
caret corpore, inanis esse substantiae. Quod si ita est, quo-modo Deum audes dicere carere corpore, nee times, ne se-quatur, inanis Eum esse substantiae? Porro si et corporecaret Deus, quod jam confessus es, et Eum inanis esse sub-stantiae absit ut dicas: non ergo inanis substantiae est, quie-quid corpore caret, et ideo qui incorpoream dicit esseanimam, n o n est c o nse q uens, ut eam velit videriinanis futilisque substantiae, quia et Deum, qui nonest inane aliquid, simul incorporeum confitetur." De an. et
ej. orig. IV,, 12 n. 18.u
) „Sicut enim ab eo, quod est esse, appellatur essen-tia, ita ab eo, quod est subsistere, substantiamdieimus; omnis enim res ad se ipsam subsistit." „Quodnulla substantia est, nihil omnino est; substantia ergoaliquid esse es t." De Trin. VII, 4 n. 9
",Enarr. in Ps. 68
serm. 1 n. 5. „Nara et ipsa natura nihil est aliud,quam id quod intelligitur in suo genere aliquid esse,ltaque ut nos jam novo nomine ab eo, quod est esse, voca-
— 168 —
H)anbtfd)aftsyerfycÜtntffe6 ba£ «ftörp erliefe nur lieber Don einem
fcrp erliefen Sliige geflaut ttrirb, fo ntuj? ber ©eifi, meiner Unför*
perlt cr)e3fcr)aut, fctbft auet) unförperlicr) fetyn, nnb a(3 Unförperlt er; e$
ftct)er noef) et\va$ 93effere6 fetyn, als 5. 25. bte Strafe15
). Sllletn bi'e
mus essentiam, quam plerumque substantiam etiam nomina-rnus: ita veteres qui haec nominanon habebant, pro essentia
et substantia natnram vocabant." De mor. Man. II, 2. „In-telligendum est enim quamquam fecerit Deus animum, ha-bere illum cer tarn subsf an tiam, quae neque terrena,
neque ignea, neque aeria sit, ncque humida." De quant. an.
cap. 13. „ 35te (Seele §at ein Sefyn unb 38efen empfangen, welches
i^r eigen ifl." ©etyttoett, ®cfd). ber Seele, 4. Qtuf(. II. ©b., (Stutt-
gart nnb Tübingen 1850, §. 28 S. 111.15
) „Umquarone igituroculisistiscorporeis veltale punctumveltalemlineamvel talemlatitudinem vidisti? A. Omnino num-quam; non enim sunt istacorporea. A. A t q ui si c rporeacorporeisoculismira qua dam verum cognationecernuntur, oportet animum, q u o v i d e m u s i 1 1 a i n -
corporalia, corporeum corpusvenon esse; an tu
aliter existimas? A. Age, jam concedo corpus non esseanimum vel quidquam corporeum." De quant. an. cap.
13. „Si enim corpus nullum est, ut ratio jam ostendit, quodlongitudine, latitudine, altitudine careat, nihilque horum nisi
cum aliis duobus esse in corpore potest, animo tarnen etiamsolam lineam inleriore quodam oculo i.e. intelligentia videre
conecssum est: arbitror nos concedere, sie animum corpusnon esse, ut sit corpore melior; quo concesso non opinor du-bitandum esse, eu m et iam linca esse meliorem. Ri-diculum est enim cum tria illa insint corpori ut corpus sit,
non his omnibus esse meliorem, qui corpore est melior."
Lü c. cap. 14. 3n ber erftcren Stelle roirb man an ben tton SertuS©mpirifug ady. Math. VII, 92 bem $!;tl)agoraö jugefcfyrtebenen
<Sai3 erinnert: „@Icict;eS roirb nur burcr) ®lficr)eg erfannt,"einen Sa|, roelcr)en ®üntl; er (Sl?bta k. 1849 @. 418) „baä trioiale
Sct)Iagroort unferer -§aI6pantr)ei|ten," unb (33orfcl;uIe ic. I. 5l6t^. S.
172) einen ,,9ftact;tfprucr) au§ beru ja^nlofen SPiunbe beö $antr;ci§muö"
nennt, roeilcr, confequent buref)gtfiu)rt ,„aOeö relatioe Serm in feiner
Subfianjialita't aU Sftobiftcation ber ©inen abfoluten Subftan^ auf*
ftellt/' unb biefer Sa§ fctjroebte aucr; bem 3: t e b e m a n n oor , roenn er
(a. a. £). S. 500) in feiner 23eurtl;ethmg beö QlugufHnifcfyen ©crccifeö
meint, „biefer 33er»ei§ beroeife 3
u
Diel, rocil folgen reürbe , ba{? unfere
Seele, ja unfer 93crftanb fötperlicr; gitgleicf; unb unforperfier/ ift vermöge
ber unö beirootjnenbcn Q^orftellungen oon Körpern ; " allein biefcä ,,$u»
öiel" liegt nur in Xicbcmann'ö üorauöfc^ung, aU t;a'ttc QluguftinuS jc*
nen Sa| in uneingefcfyränftem Sinne genommen, roonad; fiel; allerbtngä
— 169 —
Beck metß ufct)t bloö um Slnbereö ,fonberit attcf) um jt$, unb um
ftcf) beffcr, a(6 um Slnbereö, tt)e(cf)c6 fte »onftcfyunterftfjctbet, mbem
als ßrFcimtitffobiect il;r nic^tö näfycr tft, a(ö fte ftd) feibft,fi
). 3a
fte I;at fcftott, wenn fte ftcf> jwm ©egenftonbe tl)rer Unterfudmng
macr)t, cm Stßfffen üott jtdjj benn nue tonnte fte ficfy felber gegen*
ftänb(tct) machen, tt)enu fte nict)t cm ÜBiffen tieft ficf> fyätte? greüfcb,
rüeff3 fte tu btefem SGSfffen nod) htcfyi, n>a$ fte tftj allem fte I)at
batet mgletct) aucfy cm Sß t f f e u ö o u b t e f c m 31 i et) t n> f f f e u , uub
rua6 fte tri feuern Sötffen pofttt» öori ftd) weiß , tft, baf fte tft, uub
baf? fte eö tft, wefctje ftct) mm 33et)ufc mreS eigenen SBtffenS um
folgern liefe : ÜJhm erfennt bie (Seele jtörpcrlicljetf, alfo ifi fte aucr) Stbx*
rierlfcr)c§. ^IHein beut QIugufHnuö b)ätte eg fcljon bei bem r)unbertjten
Steile feineö @tt)arfftnne8 Hat ju Sage gelegen, ju reellen 5lbfutbitäten
eine folctje Qluffaffungöroeifc führen roürbe. ©ein einfacher ©cbanfe
ift: SEßaS fötp erlitt) ift, ift nitt)t im @tanbe, ttnförperlitt)e8 ober ©eifti*
ge8 ju erfaffen ; alfo Wag Unforp erlitt) e8 ober ©eifiigeö erfaffen miß,
mufj felbfl untorperlitt) ober geiftig fein. „Corpus non est, nequeenim aliter incorporea ulla cernere valeret, utsuperior ratio
demonstrabat." De quant. an. c. 14; cf. de gen. ad litt. VII,
21; XII, 5 n. 13. SBenn nun aber ba§ Unfötperliä)e ober ©eifrige
and? lieberes erfennt, fo folgt gar nic^t, bafj e§ ein foltt) ^iebereä felbfl
autt) feim mufi, fonbern eä erfennt nur aud) ba§ fiebere, Weil eö felbft
l;ör;er ftet)enb ift. \j$kux roag," betnerft wieber @ün tr) er (93orfd)ule
I. c. @. 174), „um fein eigen @e$n Weif, fommt jum SBiffen um frem*
beö (Sefyn (biejj mag nun eineö mit ober or)ne 33ewufjtfer;n fetyn), — unb
eg ift, wie gefagt, gar nitt)t noü)wenbig, afleS in ^erfon ju fefyn, umoon Willem in $erfon iiWa§ Siedsteg ju roiffen. " 5Beit gefehlt bem*
natt), bafj. Wie Siebemann meint, biefer 33eWei3 nur „ein blenbenber"
ift, unb bafj, „bie neuere 5BcItroei3r)ett benfelften mit Softem 9?ett)te in
ba6 grcfje ^-Borratp^auä veralteter <Stt)Iüffe gefreut ^at," enthält er oiel=
me^r eine unumfioflid)e QBaf)rr)ett.
16) ,,Cur ergo, cum alias mentes novit, senon novit, cum
seipsanihilpossitessepraesentius?" De Trin. X,3.„Quid enim tarn cognitioni adest, quam id, quod mentiadest,aut quid tarn mentiadest, quam ipsa mens?" L. c.
cap. 7 n. 10. „Quid enim tarn inmente, quam mens est?" L. c.
cap. 8. „Cognoscat ergo semetipsam, nee quasi absentemse quaerat, sed intentionem voluntatis qua per alia vagaba-tur, statuat in semetipsam, et se cogitet." L c „Non ita-
que velut absentem se quaerat cernere , sed praesentem se
curet disceinere. Nee se quasi non norit cognoscat, sed abeo quod alterum novit dignoscat. Ipsum enim quod audit,
— 170 —
tbr 2ßaS ftcfi felber gegenftänbh'd) macbt, unb bcrß fte btefeg t n b er
Zotalitat tfyrer ^erfönttcbf eft tyut"). Sßctyrenb alfo
if)x ©treten, ftd) fetbft fennen $u lernen, »on tbr felbft alö bem
ganzen ©ubjecte ausgebt, unb fte fd)on ein Sßtffen, rote nm bfefeS
Streben, fo aud) um ftd) fyat, weil fte obne SBiffen um ftcb bte
Stiftung t'fyreS ©trebenö aud) nidjt auf ftd) nehmen fönnte, fte fo*
nacr) t'n bfefer Totalität tfjrer ©ubjectfyett jitgletd) um ftcb al6 £>b*
ject t'n ber Totalität röetf : fo müjjte fte, roenn fte Äörperltd)e3 roäre,
aucb um ftcb alö ÄörperlicbeS ttuffen, ba fie alö ©ubject um ftcb a(6
Dbject beffer als um ättfkre ©fmtenobjecte roetf. ©fe meifi fic^
Cognosce te ipsam, quomodo agere curabit, si nescit Cog-nosce, aut quid sit te ipsam? Si autem utrumque novit, no-vit et se ipsam; quia non ita dicitur menti, Cognosce te ip-
sam, sicut dicitur, Cognosce Cherubim et Seraphim: de ab-sentibus enim Ulis credimus, secundum quod coelestes quae-dem potestates esse praedicantur. Neque sicut dicitur, Cog-nosce voluntatem illius hominis: quae nobis nee ad sentien-
dum ullo modo, nee ad intelligendum praesto est nisi corpo-ralibus signis editis; et hoc ita, ut magis credamus, quam in-
telligamus. Neque ita ut dicitur homini, Vide faciem tuam:quod nisi in speculo fieri non potest. Nam et ipsa nostra
facies absens ab adspeclu nostra esl,quia non ibi est quo
ille dirigi potest. Sed cum dicitur menti, Cognosce te ipsam,
eo ictu quo intelligit quod dictum est, te ipsam, cognoscit se
ipsam; nee ob aliud, quam eo quod sibi praesens est." L. c.
cap, 9; cf. de an. et ej. orig. IV, 19.,7) „Quid ergo amatmens, cumardenter se ipsam quae-
rit ut noverit, dum incognita sibi est? Ecce enim mens se-met ipsam quaerit, ut noverit, et inflammatur hoc studio.
Amat igitur, sed quid amat? seipsam? Quomodo, cum se
nondum noverit, nee quisquam possit amare, quod nescit?
Seit igitur se ipsam. Deinde cum se quaerit, ut nove-rit, quaerentem se jam novit. Jam se ergo novit. Quaprop-ter non potest omnino nescire sc, quae, dum se nescientemseit, se utique seit; si autem se nescientem nesciat, non se
quaerit, ut sciat. Quapropter eo ipso, quo se quaerit, magisse sibi notam, quam ignotam, esse convincitur; novit enimse quaerentem atque nescientem, dum se quaerit, ut noverit."
De Trin. X, 3. „Quid ergo dicemus? an quod ex parte se
novit, ex parte non novit? Sed absurdum est dicere, noneam totam scire quod seit. Non dico tot um seit; sedquod seit, tota seit. Cum itaque aliquid de se seit, quodnisi tota non potest, totam se seit." L. c.
— 171 —
aber nicbt alö ^tor^erlic^eö : affo fkljc fte aud) »on ber 93ermutf)ung
nb, ^lörpertict)eö 31t fetynl8
). 2)emt roenn bte 6eele f id) fennt, (0
fennt fte aud) t'Jjr.e, ©ubfjanj, unb roaS fte Don ftd; gerotfi iveiß,
ba6 roeif fte and) Don ibrer ©ubftanj genn'p. 9iun aber ivaö ift
t*J>r Don ibr felbft getmf ? 2)a£ fte Suft ober gener ober irgenb ein
jtörtoer ober irgenb eine Grfcfyeinungeform bcö Äörfcerö tft? 9?ein,
alfo tft fte and) ntcr)tö derartiges 1!)); benn baf eö für fte feine ber*
artige ©erotfbeit gibt, erbettet fcbon baran*, bajji gerabe biejentgen
felbft, roeld)e fte für etroaö -LOtaterteHeö Ratten, in ber Angabe ber
STJatertatttät bifferiren20
). Um berartige (Sachen $nbenfen, mnfj
bte (Seele bte Gnnbilbunggfraft ju £ilfe nehmen, reeit biefelben eU
tt>aö Stenpereö , grembeö , SlbtoefenbeS ftnb j ntcfjt aber um ftcr) ju
benfen. 5(16 nämlid) ftd) tri ftd) nafye, benft fte ftcr) aus ftd) burd)
18j ^,Cum enim se quaerit, 'novit, quod se quaerat, quod
nosse non posset, si sc non nosset; neque enim aliunde se
quaerit, quam a se ipsa. Cum ergo quaerentem se novit, se
utique novit, et omne, quod novit, tota novit ; cum itaque se
quaerentem novit, tota se novit, ergo et tot am se novit, ne-que enim aliquid aliud, sed se ipsam tota novit. Quid ergo
adhuc se quaerit, si quaerentem se novit? Neque enim si
nesciret se, posset quaerentem se scire se: sed hoc in prae-
senti; quod autem de se quaerit, quidantea fuerit, velquid fu-
tura sit quaerit. Desinatcrgo nunc int eri m su s pi-cariseessc corpus, quia, si aliquid talees-set, talemse nosset, quaemagis senovit, quamcoelum et terram, quae per sui corporis oculos110 vit." De gen. ad litt. VII, 21.
19) „Nullo modo autem recte dicitur sciri aliqua res, dum
ejus ignoratur substantia. Quapropter cum se mens no-vit, s u b s t a n t i am s u am novit; et cum de se certaest, de substantia sua certa est. Certa est autem de
se, sicut convincunt ea quae supra dicta sunt. Necom-nino certa est, utrum aer; anignissit, analiquodcorpus, vel aliquid corporis. Non est igitur ali-quid eorum." De Trin. X,, 10 n. 16.
20) „Aliud atque aliud corpus esse mentem putaverunt.
Neque enim omnis mens aerem se esse existimat, sed aliae
ignem, aliae cerebrum, aliaeque aliud corpus, et aliud aliae,
sicut supra commemoravi." L. c. mim. i3. „Utrum enimaeris sit vis vivendi, reminiscendi, intelligcndi, volendi^ co-gitandi, sciendi, judicandi; au ignis, anceiebri, an sanguinis,an atomorum, an praeter usitataquatuor elementa quintines-cio cujus corporis, an ipsius carnisnostraecompago vel tem-
— 172 —
ftd)21
). £>afcon nun, $>a$ fte Stift ober §euer ober trgenbVDte $ör*
perh'djeS fei), f^at fte fem SEBiff en 22),- ba6 meint fte nur. SQSenn
fte ftty j. 33. für Suft fycilt, fo meint fte ftcr) auct) alö Stift jtt er*
Fennen $ allein bte Meinung beö Swftfc^nö t'ft nur eine ftnnlicbeSSor*
ftellung, roelcf)e fte öon 9lufen überfommen f)at, unb l»e(d)e fte bloS
burct) (Sinbilbung auf ftcb, Be^tefjt 5 roaS fte aber rein fcon ftcb, it) e if,
t'ft if)r 2) e n f e n u n b d r f e n n e n (benn biefeS e r greift fte au6 ftcb;
al6 bemlebenbigen^erfönlicfyfeitögrunbe): fte fdjefbe alfobaS, roaS
fte meint, { bte ftnnlicfye 33orftetlung), son bem, roaS fte roeif, au6,
unb fyalte ftcb, an baö Severe, roelcl)e6 eine 2ßaf)rf)eit t'ft, roelcfye üon
Stilen, fte mögen roelcfye Sfnjtdjt immer öon ber Seele rjaben, juge*
ftanben roirb. 2)enn ba| ftebenft unb erfenntunb roüt unb
fiel) erinnert, roirb niefit bep'etfetit, roenn auef) biefe gunftionen
nur in ifyrer SBejtefyung auf baö £)bject geflaut roerben,* unb attd)
baö t'ft jebem flar, baj? baö 3)enFen mit ben übrigen genannten
gunftionen baS Seben, unb i>a$ Seben ba6 <5etyn $u feiner 53orau6*
fe^ung ^jait> fo baf baS, roaS benft, aueb le b t unb i ft, roelcfyeö Se^nö
unb Meng bte «Seele unmittelbar ftcb. bewußt t'ft, unb » on roelcr)em
bte übrigen Äraftäuferungen getragen derben 23). 3a bafj fte lebt
peramentum haec efficere valeat, dubitaverunt homines : et
alius hoc, alius aliud affirmare conatus est." L. c. num. 14.21
) „Neque ullo modo fieri posset , ut ita cogitaret id
quod ipsa est, quemadmodum cogitat id quod ipsa non est.
Perphantasiam quippe imaginariam cogitathaecomn ia, sive ignera, sive aerem, sive illud vel illud corpus,
partemve illam, seu compaginem temperationemque corpo-ris; nee utique ista omnia, sed aliquid horum esse dicitur.
Si quid läutern horum esset _, aliter id quam cetera cogitaret,
11 n scilice t p er imaginale figmentnra, sicut co-gitantur absentia, quae sensu corporis taeta sunt, sive
omnino ipsa, sive ejusdem generis aliqua ; sed quadam i n -
teriore, non simulata, sed vera praesentiä: nonenim quidquam 11 11 est se ipsa praesentius." L. c. num. 16.
22) SWan fefje ben 93egrlff öon ffiiffm oben @. 50 f.
23) „Cum ergo verbi gratia, mens aerem se putat, aerem
intelligere putat, se tarnen in teiligere seit: aerem au
-
tem se esse non seit, sed putat. Secernat quod seputat, cernat quod seit: hoc ei remaneat, unde ne illi
quidem dubitaverunt, qui aliud atque aliud corpus esse meu-tern putaverunt. Neque enim omnis mens aerem se esseexistimat, sed aliae ignem, aliae cerebrum aliaeque aliud
corpus, et aliud aliae, sicut supra commemoravi: omn es
— 173 —
imb ftd) erinnert unb erfennt; bajj fte null itnb benft unb roeifj unb
urfr)eut, ift fo über alten ßweifel ergaben, baf felbft jeber Steffel
eine 33eftätigung biefer ifyrcr Sfyättgfeiten tft , inbem im 3nw'fel
felbft ein Men, ein <Sid) erinnern, ein @rfernten, ein Sßollen, ein
Statten, ein Sßiffen, an Urteilen ift24
). ©00 finb nnn (Srfdjet*
nungen, bie fid) bie (Seele nicfyt alö etrooö it)r erft r-ou Sinken 3«0f*
Fommeneß einbflbet, fonbem in meieren fte roefentlicr) fid) erfc^eint.
SRan entfleibe atfo jene 21)ätigFeitett r>on allem (Stofflichen, an roel*
cbem fte fict) betätigten, nnb roelcr)eö fte aud) im 33itbe in fidt) auf*
nafymen; bie (Seele abfirar)irc »on btefen Dbjecten, nnb roaS ifyr
r>on fyx felbft übrig bleibt, ba$ allein ift fte felbft25
) — nämltdj ein
tarnen se intelligerc noverunt et esse et vivere;sed intelligere ad id quod intelliguut referunt, esse autemet viv e re ad se ip sas. Et nulli est dubium, nee qu em-quam intelligere quinon vivat, necquemquamvivere quinon sit. Ergo consequenter et esse et
vivere id quod intclligit, no.n sicuti est cadaver quodnon vivit, non sicuti vivit anima quae non intelligit, sed pro-prio quodam eodemque praestantiore modo. Item velle se
sciunt , n e q u c hoc p o s s e quemquara q u i nonsit etquinon vivat, paiiter sciunt; itemque ipsam voluntatemreferunt ad aliquid, quod ea voluntate volunt. Meminisseetiam se sciunt; simulque sciunt quod nemo meminisse t,
nisi esset ac vi v er et': sed et ipsam memoriam adaüquidreferimus, quod ea meniinimus." L. c. num. 13. 3)em $lugn=
fitnuS, fagt OMtter a. a. O. ©. 206. 429, „ift ber @'d)Iuj? öoii feinem
£)enfen auf fein ©etyn über allem Btoeifel ergaben." 5) er tiefe
Genfer §at bcS (Satteftul „Cogito, ergo sura" bereite antieipitt.
3Wan iKtgt. hierüber Sti c bemann 1. c..'@, 502; ©untrer Sanuö*
ttyfe jc. <B. 285.24
) „Vivere se tarnen et meminisse, et intelligere, et velle,
et cogitare, etscire, et judicarequisdubitet? Quandoquidemetiam sidubitat, vivit: sidubitat unde dubitet, me-minit; si dubi tat, dubitare se intclligit; si dubitat,certus esse vult; jsi dubitat, cogitat; si dubitat,seit se nescire; si dubitat, judicat non se temere con-sentire oportere. Quisquis igitur aliunde dubitat, de bis Om-nibus dubitare non debet: quae si non essent, de ulla re du-bitare non posset." L c. num. 14.
25) „Sed quoniam de natura mentis agitur, removeamus
a consideratione nostra omnes notitias quae capiuntur extrin-
secus per sensus corporis,, et ea quae posuimus omnes men-tes de se ipsis nosse certasque esse, diligentius adtenda-
— 174 —benfenbeö unb erfennenbeS (Setyn unb Seben 26
), ein «Setyn unb Se-
nilis." L. c. num. 14. ^ Cogitat vivere se et memiuisse et
intelligere et velle se. Novit enim haec in se, neeimaginatur quasi extra se illa sensu tetigerit, sicut cor-poralia quaeque tanguntur. Ex quo r um cogitationi-bus si nihil sib i affin gat, ut tale aliquid esse se putet,
quidquid ei de se remanet, hoc solum ipsa est."L. c. num. 16. Söenn %l ebem ann 1. c. <©. 502 meint, ^uguflin
fjätte aug ben $tä'miffen guofel erfcfyloffcn , benn „ eS fönnten gar ttofc)l
biefe SBegriffe in genauerer 3«Iegung bennoct) auf etrcag Äörr-erlidjeS
führen:" fo t)at OMtter 1. c. @. 229 unfirettig tiefer geblicft, trenn er
fagt: „SWan mufj gefieben, biefer 33eroei3 ge^töom SPHt«
telpunfte ber<Sact)eauö;" nur barin bürfte [Ritter irren , bafj er
au§ bem , baf Qütguftin noct) anbere unb felbft fct)tt)ä'ct/ere SSerceife auf»
fucjjte , ben «Sctjlujj jog : „ $lugufHn fct)eint felOft bie öotte ^raft biefeä
SeroelfeS nict)t gefüflt ju t)aben." 5tugufttnuS tvoflte biefe Srage eben
nact) aßen (Seiten r)in erörtern, um auet; eine erfctjöpfenbe ^Cnttrort ge-
ben §u lönnen.26
) Qlugufiinuö, freierer de act. cum Fei. Man. II, 4 ton ©Ott
aüeS nact) befiimmten (Stufen gefcfyaffenfetynläßt: „Deus omnia, quaecondidit, gradibus suis condidit,"untetfc£)eibet ein breifact)e8
<Setm: eineS, roelc^eS bloS ift; eineö, nxlct)c3 ift unb lebt, unb eineö,
tt>etct)e3 ijtunb tebtunb erfennt, unb fe|t bie 93emerfung bei, bafj
baSjentge, rceld)e3 tft, nicfyt noujroenbig auet) lebt unb erfennt; bajj fer-
ner baöjenige, tt>elct)e3 lebt, notljroenbtg auet) ift, frenn auet) ntct)t non)*
menbig erfennt; bagegen baßjentgc, roelctjcö erfennt , noujroenbtg $u*
gleict) auet) lebt unb ijr. 2)aS leitete ift batjer aurt) ba8 erhabenere.
,,'A. Quid in his tribus tibi videtur excellere'? E. Intelligentia.
A. Cur tibi hoc videtur? E. Quia cum tria sint haec, e ss e,
vivere, intelligere; et lapisest, etpecus vivit,nee tarnen lapidem puto vivere, aut pecus intelligere; quiau lern intelligit, eumetesse et vivere certissi-mum est: quare riöii dubito id excellentius judicare,
cui omnia tria insu nt, quam id, cui duo vel unum desit.
Nam quod vivit, ulique et est, sed non sequitur ut etiam in-
telligat : qualem vitam esse pecoris arbitror. Quod autemest, non utique consequens est, ut et vivat et intelligat : namesse cadavera possum fateri, vivere autem nullus dixerit.
Jam vero quod non vivit, multo minus intelligit." De lib.
arb. II, 3 n. 7. 2)amit au8 bem blopen „pecus vivit" nict)t ber
<Sct)Iuf? gebogen werbe, als laffe QlugujtinuS baö ©eint, vueldjeö juglctcr)
Seben tjt, erft mit bem %\)iexxdfyt beginnen, fo fei? T;ier ettvä'bnt, bafj er
biefe ©eintöftufe bereits im $f(angenteid)e erfennt: „Undc quidamhoc praeeeptum ( sc. Non oeeides ) etiam in bestias ac pe-
cora conantur extendere, ut ex hoc nullum etiam illorum li-
— 175 —
Den, n>eicr/e3 in ber gorm fetner (Srfdjeimmg, b. I). feiner £bä%
ceat occidere. Cur n o n ergo et herbas, et q u i d q u i d
humo radicitus alitur ac figitur? Nam et hoc g e-
nus rerum, quamvis non sentiat, dicitur vivere:ac per hoc polest et mori; proinde etiam cum vis adhibetur,
occidi." De Civ. Dei I, 20. 3)enn bie $flan$c fjiat fcr/on ein fem*
ber^eitlicfyeS felbfiupä'tigeö Jßrincfp in ftd), burd? tosltytS fte von intern <§nt*
fielen an fyftt Sinnen fyerauö ttd'cbjt unb ftcf; ert;ä(t; it»elc^cö mittelft
eigenä baju gebildeter SSerf^euge (Stoff Von hülfen aufnimmt, ben auf«
genommenen innerlich Verarbeitet unb in if;re eigene @ubfianj Verroan*
bell, unb burefy roelcfyeg fte mittelft anbercr Dtgane fid) aud? auS ftd? er=
n eitert ober fortpflanzt; aliein fte tyaftet nod? im 33oben (humo radi-
citus alitur ac tigitur), unb entbehrt aufiier ber roiülütltdjen 33ett)e-
gung aud? noefy ber Gmpftnbung. ,, V iv i t, cum v i r e fej arescit,
cum morilur. Scd vi ta ista non hab et sensum." Serm.43 de verb. Isai c. 7, cap. 2. „Namque alimeutum corporis
sumere, crescere, gignere, vigere arboribns quoque tributum
videmus, quae infima quadam vita continentur." De lib. arb.
I, 8. „Moventur et arbusta, non tantum vi extrinsecus im-pellente, veluli cum ventis agantur, sed illo motu, quointrinsecus agitur, quiequidad incrementumspe-ciemque arboris pertinet, quo ducitur suecus in ra-
dicem, vertiturque in ea, quibus constat herbae natura vel
ligni; nihil enim herum sine interno motu. Sed iste mo-tus non est spontaneus, qualis ille, qui sensuicopulatur ad corporis administrationem, sicut in
omnium animalium genere, quam vocat Scriptura animam vi-
vam." De gen. ad litt. VII, 16. JDie Sbee beS tr>terifcf>en Drganiä*
muS aberiftfo, baß baS Seben&vrincip fid? ein Central org an bit=
bei, in roeId)em ba§ ('eben f i d; f e I b e r f i n b e t (roie eS unfer beutfcfyeö
2öort empfinben tvcffenb auSbrücft), unb Vonrvelcfyem au3ba3$rtn«ctp neue Drgane fefct (Sinne), um ftcfy bamit bie äußern ©inroirhm*
gen ^ujufu^ren , auf tt>eld)e c§ bann in feinem ©egent»ii?en in fMgefetneö <Sid?ftnbcn8 aud; au3 fid) jene .ßraftäujjenmgen ju Sage förbert,
roelc^e rvir an ben gieren roa^rnefjmen: „Neque enim mole, sedvirtute magnus est Deus; ...qui ex puncto et quasicentrocerebri, sensusomnes quinariadistribu-tione diffundil: qui corde membro tarn exiguo vitalemmotumper corporis eunetadispensat." Ep. 137 ad Volus. n. 8.
„Nam pecora . . . habent tarnen vitam manifestam, sicutomnes novimus, appetendi eibum, utilia suraendi, noxia re-spuendi, sensus corporalia discernendi, visum ad colores,auditum ad voces, olf'actum ad odores, gustatum ad sapores,motus vel ad voluptates, vel a molestiis. Intelligimus haec,et videmus ante oculos nostros. Non habent rationem intel-
— 176 —
feftöäujjmmgen, ftdj>, rme meBr al6 $ur ©eniige bargetfyan korben
ift, burcfyauS als immateriell auSrpeifet 27), unb fetber ©ubject unb
nicfyt eine Dualität beö ÄötperS alö ©ubjecteS tfi "^^^ ein ©etyn,
ligendi" etc. Enarr. in Ps. 148 n. 3. „Possunt autem et pe-cora et sentire per corporis sensus extrinsecus corporalia, et
ea memoriae fixa reminisci" etc. De Trin. XII, 2. 5)arum
ftetjt, rme bag, W0 lebt, über bem, roa§ nicfyt lebt: fobaö, roaö lebt unb
empfinbet, über bem, roaö lebt unb ntcfyt empfinbet, unb folgerecht alfo
aucfy toa$, roaS lebt unb empfinbet unb erfennt, über bem, roaS lebt unb
empfinbet unb nid?t crfennt: „In his enim quae quoquo modosunt, et non sunt quod Dens est a quo facta sunt, praepo-nuntur viventianon viventibus; sicut ea quae habentvim gignendi vel etiam appetendi, his quaeisto[motu carent.
Et in his quae vivunt, praeponuntur sentientia nonsentientibus, sicut arboribus animalia. Et in his quaesentiunt, praeponuntur intelligentia non int eili-gem ibos, sicut homines pecoribus." De Civ. Dei XI, 16;
cf. de musica VI, 5 n. 15; de lib. arb. II, 6. Uebrigeng fcfylä'gt
Qluguftinuä ba$ @etyn auf ber etften (Stufe, Pon ruelct)em er fagt, bajj
e3 nur ift, b. t). nict)t, rcie bie $f(an^e unb ba3 £fier, ein Pon einem
inneren felbfhfjätigen principe getragene^ Seben offenbaret, nicf;t gering
an. 9?acfy bem fo|en SSegriffe, roe!tt)en er Pom <$efyn b,at, ift it;m (per*
gleiche oben 3lnm. 10 <S. 132) baö ©etyn nur @etyn burdb, bie ©in*Ijeit: „Nihil est autem esse, quam unum esse. Itaque in
quantum quidqne unitatem adipiscitur, in tantum est" — demor. Man. FF, 6, unb bie (Sintjeit nur ©int;eit bureb, bie §orm: „Hocest enim vere forma ri, in unum aliquid redigi" — de gen.
ad litt. lib. imperf. c. 10 n. 32, roelctjc felbft nur rtueber bieSBtrfung
ber 3b ee aU .ftraft unb ^orm (f'ormae principalis) in ©int)al=
tung befHmmter unroanbelbarer 3 ar;Iens?er^ättniffe ift: de lib
arb. II, 8— 16, roo im leiteten Cap. n. 42 c3 unter Ruberem fyeift
„Intuere coelum et terram etmare, et quaecumque in eis etc.
formas habent, quia n umeros habent." „In tantum illis
est esse, in quantum nn nie rosa esse." 3)a3 @efyn gehört
bab, er feb,on bem Öteid) e bcS £ i cf) t c 3 an : „Esse autem, ad 1 u c e
m
pertinet: non esse, ad tenebras." Enarr. in Ps. 7 n. 19. —27
) „Nam si anima in sua natura non fallatur, incorpo-
ream se esse comprehendit." Ep. 137 ad Volus. n. 11.28
) „Haec omnia, qui vel corpus vel compositionem seutemperationem corporis esse mentem putant, in subjeeto esse
volunt videri, ut substantia sit aer, vel ignis, sive aliquod
aliud corpus, quod mentem putant; intelligentia vero ita in-
sit huic corpori, sicut qualitas ejus: ut illud subjeetum sit,
haec in subjeeto; subjeetum scilicet mens quam corpus esse
arbitrantur, in subjeeto autem intelligentia, sive quid aliud
— 177 —
beffen (Bubftanu'alität man jroar m'd)t näfyer angeben famt, roeidje
aber aueb niebt au6 einer ber finnenfäUtgeu Naturen flammt, fort*
bern eine eigene göttliche (Hebung tft29
J," ein ©etyn enbltd), roel*
cbe6 tri feiner fnbftanu'eUen (3 elbftbeit eine l e b e n b i g e (£ i ti r) e i t
iflt , inbem bte einzelnen Gräfte, roelcbe je nacb ihrer S3cjiel;ung be-
nannt werben, nicfjt blöd ü>e reale Ganljett im (Reifte a(6 bem<Sub?
jeete ^aben, fonbem and; 31t eiaanber felbcr in befn SBerljältniffe
fter)en, t>a$ ntef/t bloö bie eine bte anbere nnb jebe fiel), fonbem jebe
alte anbern, nnb jroar ntd)t jum Xfyäl', fonbem gan'j faffet30
). 2)a*
eorum quae certa nobis esse commemoravimus. Jaxta opi-
nantur etiam illi qui mentem ipsam riegant esse corpus, sedcompaginem aut temperationem corporis. Hoc cnim inler-
est, quod illi mentem ipsam dieunt esse substantiam, in quosubjeeto sit intelligentia: isti autem ipsam meutern in sub-jeeto esse dieunt, corpore scilicet cujus compositio vel tem-peratio est. Undc conscquenler etiam iutclligentiam quid
aliud quam iti eodem subjeeto corpore existimant? Qui om-nes non advertunt, mentem nosse etiam cum quaerit se, sicut
jam osteudimus." De Trin. X, 10 n. 15.29
) „Substantiam vero ejus nominare 11011 possum. Nonenim eam puto esse ex iis usitatis notisque naturis, quasistis corporis sensibus tängimus; nam neque ex terra, nequeex aqua, neque ex acre, neque ex igne, neque ex hominibus,neque ex aliquibus horum eonjunetis constare animam puto:
dieimus ctaDeo animam faetam et propriam quam-dam habere naturam." De quäiit. an. c. 1 ', cf. 13. ®rbejeiJ/net fle aUgeindn aU substantia spiritalis (de Trin. I, 1 ; II,
85 XII, 1), aU creatura spiritalis (Confess. XIII, 2; de Trin.
VI, 6), al§ „res quaedam intelligibilis, id est, quae tantumintelligendo innotescit." De mor. Eccles. cathol I, 12.
30) „Haec igitur tria, memoria, intelligentia, voluntas,
quoniam non sunt tres vitae, sed una vita; nee tres mentes,sed una mens: consequenter utique nee tres substautiae sunt,
sed una substantia. Memoria quippe, quae vita et mens et
substantia dicitur, ad sc ipsam dicitur: quod vero memoriadicitur, ad aliquid relative dicitur. Hoc de intelligentia quo-que et de voluntate dixerim: et intelligentia quippe et volun-tas ad aliquid dicunlur. Vita est autem unaquaeque ad se
ipsam, et mens, et essentia. Quocirca tria haec eo suntunum, quo una vita, una mens, una essentia: et
quidquid aliud ad se ipsa singula dieuntur, etiam simul, nonpluraliter, sed singulariter dieuntur. Eo vero tria, quoad se in vicem refer un t ur:quae si aequalia non es-s ent, non solum singula singulis, sed etiam omnibus singula;
©angauf, l). 2lugufitnuä mct. 3ßft)$otog. jg
— 178 —burch bocumentirt e3 ftcfc als ein einfache 6 Setyn, jebod> nur alö
ein bejteljimgStoetfe, b. &, im §Bergteicf)e mit bem Äörperh'cjjen, ein*
non utique se invicem capercnt. Neque enim tautuma singulis singula, verum etiam a singulis omnia ca-piuntur. Memini enim nie habere mcmoriam, et intelligen-
tiani, et voluntatemj et in te 1 ligo nie intelligere, et velle,
atque meminisse; et volo me velle, et meminisse, et intelli-
gere totamque meam memoriam, et intelligentiam , et vo-luntatem simul memini. Quod enim memoriae meae non me-mini, non est in memoria mea. Nihil autem tarn in memo-ria, quam ipsa memoria est. Totam igitur memini. Itemquidquid intelligo, intelligere me scio, et scio me velle quid-quid volo: quidquid autem scio memini. Totam igitur in-
telligentiam, to tamque voluntatem meam memini. Similiter
cum haec tria intelligo, tota simul intelligo. Neque enimquidquam intelligibilium non intelligo, nisi quod ignoro. Quodautem ignoro, nee memini, nee volo. Quidquid autem in-
telligibilium memini et volo, consequenter intelligo. Volun-tas etiam mea totam intelligentiam totamque memoriammeam capit, dum toto utor quod intelligo et memini. Qua-propter quando invicem a singulis et tota omnia capiuntur,
aequalia sunt tota singula totis singulis, et tota singula si-
mul omnibus totis, et haec tria unum, una vita, una mens,una essentia." De Trin. X, 11 n. 18; cf. IX, 2- 6. „2)ic ta*
tionale 5}jffycr)ologie," frigt ©rbmann (Seit) unb Seele nad) intern 33e*
griff unb i|rem 23erijältmfj gu einanber. ^aUe 1837 <S. 13), „tobtet
ben ©eijt, man fann fagen burd; ^eftiflatton, inbetn fte bafon abftra«-
fttjt, ba| eö bem ©eifie rw efen tltd) ift, £e b enbig e§ ju feim, unbeben belegen eine 23ieir)eit üon 33ejttmmungen in ftd) ju r)a(i en.
(Sben fo tobtet it)n bie empitifcfye Sßftycfyotogte, man fann fagen burd)
anatomifct)e 3ftgltcberung , inbem fte it)n in eine 2>ieir;eit tfon Gräften
jerfpHttett, unb e3 bergißt, bafj ber ©etft rucfentlid) Softem ift, b. §.
bie in ber Wtannigfaltigfeit jlcr) crr)altenbe, nie fld) spetlierenbe © I n b) e i t."
@. 14 f. ftmdjt ©rbmann fcon biefen SSeftimmungen beS ©eiflcS als
pon folgen , bie fcon einanber yerfRieben ftnb, aber nur bie öerfdjie*
benen ©efHmmungen feineS innerften SBefenS ftnb, öcn itym felbfl
gefegt, fo baf et ber mit fi et) fei bft tbentt fdje bleibt. 2)atln tu*
t)et feine (Sinfad^cit unb GHnTjeit, ungeachtet ber Q3telr)eit feiner SSefHm*
mungen. „2)ie ©eelc," fagt 6fd)enmafycr a. a. £>. §. 1, „ift bie aÜ*
einige Urfraft, »on ber unfer gcin^e0getftigcö2)afc^nauöger}t. Qlflcunfere
geifiigen Vermögen unb gunftionen ftnb nur einzelne QluSfttiffc, Diid)«
tung cn, $lcufjcrun gen biefet einen ungeteilten Urfraft."
<Sct;etu a. a. £>. fjd'It jvuat §. 1 an ber ©intjeit bcöSd; feft, fprict)t aber
§§. 10— 1 3 t?on einer hjefentlidjen Trennung ber öerfct)icbenen<8ee(cnfrä'fte,
wogegen 5tuguftinu0 jroar aufy eine 23erfd;tcbenf;eÜ unter it)nen fta*
— 179 —
fatfieö31
), aber mcfit fdjled^tftfn cütfacfjcö , fnbcm bt'e fcrytedjtfytm'gc
@tnfacf)I;eit jebe SJhttaMftä't itub fctbft jebe SBerfd)febenf)ett ber
Qualitäten fcou efnanber unb fcon ber <S«6ftanj auöfdjltefjt, ivaS
U)ol)l bei ©ott ber galt ift32)/ nfcfyt aber bei ber menfdjltdjen
tuttt, „quo ad se invicem referuntur,"' atcr auef; gufolge ber €>ufc*
ffan§*©infett fle ftcfy gegenfettig fnffen läßt.
31) „Si autem qüaeritur quomodo simplex et multiplex
sit illa substantia: animadvertendä est primo creatura quarcsit multiplex, nullo autem modo vere simplex. Et prius cor-pus Universum utique partibus constat; ita ut sit ibialiaparsmajor, alia minor, et majus sit Universum quam pars quaeli-
bet aut quantalibet .... Et in unoquoque corpore aliud est
magnitudo, aliud color, aliud Hgura. Potest enim et dimi-nula magnitudine mauere idem color et eadem figura, et co-lore mutato manere eadem figura et eadem magnitudo , et
figura eadem non manentc tarn magnum esse et eodem modocoloratum: et quaecumque alia simul dieuntur de corporepossunt et simul et plura sine ceteris commutari. Ac per
hoc multiplex esse convincitur natura corporis, simplex au-tem nullo modo. Creatura quoque spiritalis, sicutestanima, est quiderain corporis comparationesimplicior: sine comparatione autem corporismultiplex est, etiam ipsauon simplex. Nam ideo
simplicior est corpore, quia non mole diffunditur per spatiumloci, sed in unoquoque corpore, et in toto tota est, et in qua-libet ejus parte tota est; et ideo cum fit aliquid in quavisexigua particula corporis quod sentiat anima, quamvis nonfiat in toto corpore, illa tarnen tota sentit, quia totam nonlatet." De Trin. VI, 6.
32) 2) et hierauf Bezüglichen ©teilen gibt e3 in QIuguftin'3 (Schriften
unjätjlige',barum IHct nur einige : „Ideo simplex dicitur, quo-
niam quod habet, hoc est . . . Proptcr hoc itaque naturadicitur simplex, cui non sit aliquid habere, quod vel possit
amittere; vel aliud sit habens, aliud quod habet; sicut vasaliquem liquorem, aut corpus colorem, aut aer lucem sive
fervorem, aut anima sapientiam. Nihil enim horum est id
quod habet: nam neque vas liquor est, nee corpus color, neeaer lux sive fervor, neque anima sapientia est. Hinc est quodetiam privari possunt rebus quas habent, et in alios habitus
vel qualitates verti atque mutari etc." De Civ. Dei Xf, 10.
„Sic habet sapientiam, ut ipsesit sapientia, faciatque
sapientes: sie habet vitam, ut sit ipse vita, faciatque vi-
ventes."" Tract. 48 in Ev. Joan. 10 n. 6 3n ber aBfotuten ©in»
fadjjtjeit ift ba^er jebe Dualität bie @u6ftanj felOft: „Secundum hocergo dieuntur illa simplicia, quae principaliter vereque di-
12*
— 180 —
Seele, roetcbe tn alhueg mutabl tft, unb ben £)ualttätgunterfcbieb
in ftct) offenbart33
).
£>af? nun aber 2(ugufttnu3 all btefe ©rünbe , meiere er gegen
ben Sftatertaltömuö unb 9tatiirah'ömu3 erhoben Bat, vermöge ber
vina sunt, quod non aliud est in eis qualitas, aliudsubstantia ."" De Civ. Dei 1. c. „Proinde si dicamus, ae-ternus, immortalis, iueorruptibilis, immutabilis, vivus, sa-piens, potens, speciosus, jusius, bonus, beatus, spiritus: ho-rum omnimn novissimum quod posui quasi tantummodo vi-
detür significarc substantiam , cetera vero hujus substantiac
qualitates ; sed .nun ita est in illa ineffabili simplicique na-tura. Quidquid enim seeundum qualitates illic
d i c i v i d e t u r , seeundum substantiam v e 1 essen-tiamest in t ei ligen dum. Absit enim nt spiritus seeun-dum substantiam dicatur Deus, et bonus seeundum qualita-
tem: sed utrumque seeundum substantiam." De Trin. XV,5 n. 8. ©ä ift beider aud) jebe Dualität bie anbete felbft: „Deusvero multipliciter quidem dicitur — magnus, bonus, sapiens,
beatus, verus et quidquid aliud non indigne dici videtur; —sed eadem magnitudo Ejusest, quae sapientia:non enim mole magnus est, sed virtute; et eadem boni-tas, quae sapientia et magnitudo, et eadem veri-tas, quae illaomnia; etnonest ibi aliud beatumesse, aliud m a g n u in aut s ä p i entern a u t verum autbonum esse, aut omnino ipsum esse." — DeTrin. VI, 6 „Ubi est prima et summa vita, cui non estaliud vivere, et aliud esse, sed idem est esse et vivere:
et primus ac summus intellectus, cui non est aliud vivere
et aliud intelligere, sedid quod est int eiligere, hocvivere, hoc esse est, unum omnia." L. c. cap. JO. ©ott
ift nämlitt) ba§ abfolute <2efyn unb alö fotcfycö $uglcid) baö afcfo*
litte £cben : „fii facis nos, Domine, cui esse et vivere nonaliud atque aliud est, quia summe esse, a(que summevivere, idipsum es" — Confess I, 6 n. 10; ba§ reine @c!nt,
ixtelcfceä feinen SEBecfcfel unb feine Q3erä'nberuug, fein iftadj unb fein Q3or
fennt: „Quid sit ipsum esse, dicat cordi, intus dical, intus
loquatui, homo inferior audiat, mens capiat vere esse: est
enim semper eodeniraodo esse. Res enim aliqua quae-libct omnino . . . ., prorsus qualicumque cxcellentia, si mu-tabilisest, non vere est: non enim est ibi verum esse,
ubi est et non esse. Quidquid enim mutari polest, mutatumno ii est quod e rat ... . Diseute rerum mutationes, inve-nies fuit et erit : cogifa Deum, invenics est, ubi fuit et erit
esse non possit." Tracf. 38 in Ev. Joan. 8 n. 10.33
) „Quod habet hoc est (sc. Deus;: tu aliud es,
— 181 —
it)m eigenen 53erftanbcflftf)ärfe and) m t'fyrer ganjen St'cfe nnb
©cbärfe genommen bat, unb bannt j"u einer etgcuth'd) imTfenfcbafth'cfycn
Ueberjeugung gelangt t'ft: batf tft nm fo fixerer anjimefymm, a(3 er,
al i u (1 ha bes. Verbi grafia, habcs sapientiam: nuin-q uid tu es ipsa sapientia? Deniquc quianön es tu ipse quodhabcs, si amiscris quod habcs, rcdis ut uou habcas: et ali-
quando resuuiis, aliquaiido amittis." Tract. 4H in Ev. Joan.
10 n. 6. 3m tnenfdjli.cfyen ©cifte ift bab,cr bic Dualität nld)t bic @ub=
ftanj felbft: „Ilumauo quippe animo non hoc est esse quod est
foitem esse, aut prudentem, aut justum, aut temperantcm:polest eninicsse aiiimus, et millam istarum habere virtutem/'
De Trin. VI, 4. ©bcn barum ift aud) bic eine Qualität nidjt bic an*
bere : „Sic et in animi natura, seeundum quod dicilur in ag-il us aninius, nou seeundum hoc dicitur verus animus. Ani-mum enira verum habet etiam qui non est magnanimus."L. c. VIII, 2. „Sed tarnen etiam in aniriia cum aliud sit ar-
tiiiciosum esse, aliud inertem, aliud acutum, aliud mc-morem, aliud cupiditas, aliud laetitia, aliud tristitia, pos-sintque et al i a s in e aliis, et alia magis alia mi nu s,
innumerabilia et innumerabiliter in animae natura iuvenil i:
manifestum est, non simplicem, sed multiplicem esse nalu-
ram; nihil enim simplex mutabile est, omnis autemcreatura mutabilis." L. c. VI, 6. „Et ipsa ratio cummodo ad verum pervenire nititur, modo non nititur et ali-
quaiido pervenit, aliquando non pervenit, mutabilis esseprofecto convincitur." De Hb. arb. II, 6. 93on ber Qixta*
tut fann man nur fagen , bafj fte i jt , Wenn man fle nic&t in
33ergleid) mit ©ott Bringt; aber im $ergleicf)e mit ©ott, bemreinen ober fcfylectnftjnigen ©etyn, rt»etcr)eS eben barum aud)
baS unmanbelbare ift, fft it)r <Ser;n ein SJMcfytfefyn, Weit ein im 3Bect)«
fei unb in ber Q3eränbcrung jtcb, bartebenbeS: „Ita enim ille est, ut
in ejus coraparatione ea, quae facta sunt, non sint. Illo noncomparato sunt; quoniam ab illo sunt: illi autem comparata,non sunt; quia verum esse, incommutabile esse est, quod ille
solus est." Enarr. in Ps. 134 n. 4. £>arum beftrettet aucr) @rb«mann a. a. £>. ben 3luSbrucf, ber ©eift fei) ein ©etyenbeS in bem @tnne
beö gütigen, bi er ein fid? (SntwicMnbeS tft, unb fa'r)rtbann fort: „2öaS
ftet) entwicfelt, Oerä'nbert ftd) aflerbingS, eS ift nact)r;er anberS befitmmt
als früher, aber als maS eS nacfyfjer beftimmt ift, ift niebt eine oon aupen
fyerangefommene >-8eftimmung , fonbern feine eigene ir)m inneroor}nenbe
33eftimmtr)ett. (5S ift wot)l anberS geworben, aber nidjt ein Qlnbe»
teS. (SS ift, inbein eS ftd) entwickelt fyat, nur ju bem geworben(ober als baS gefegt), maS eS an ftd) (ober ber SBeftimmung nad), ber
SDföglic^feit nacb) bereits mar." — Xiebemann 1. c. @. 503 äußert
flcb, über btefeQlnfdjauungSWeifeQluguftin'S: „2)en ÜBegriffOon einfachen
— 182 —
ber bemü'tfitge imb befcfeet'bene 9ftann, r>on ftd) felber geftebjt, baf*
ü)m bie 3mmaterfalttät ber Seele nid)t eine Meinung [et, fonbern
bafi er ein SBiffen bar-on ju traben glaube 34).
§. 2.
3$erfd)tefceiil;dt i>ott ber gpttHc&eu Statut unb3öefc«l;ctt.
Sluö bem öorf)erger)enben §. erhellet, mte Sluguftfnuö tn'nfidjt*
lieb ber 23efitmmung ber 9?atur unb S33efent)ett ber Seele bert Wa-terialfömuö unb 9?aturalt3mu3 mit einer @efcr)ttfltd)feit befampft
r)at, wie folc^e nacf) bem bamaligen Staube ber 5Raturrüiffenfcr)aft
nur immer möglich war; ja er l)at hierin mehr &enntniffe gezeigt,
al$ man ix>or)t bei t&m gefugt hatte. 2lber e6 formte nicfyt fehlen,
ba|] eruiert aud) gegen bte entgegengefetjte Sfnffc^t; welche bic
menfdjltdje Seele, fie für g(etct)it)cfenth'dt) mit ©ort l;a(tenb, ebenfo
itberfct)ä^t/ al$ ber äfiatertaltönuiö unb SRaturaltömitö, ü)re I;ör)ere
9iatur yerfennenb, fie unterfahrt, nämlich, gegen ben tßantfjeiö^
mu0 ftcf> feljrte, unb ÜBeranlaffuna, baut boten t'r)m fcfyon auö (einer
3eit felber bte 93?antd)äer unb pftäetflfflmfteu mit ibjem ©enü*
parttfoetSrnüg 1). 2luf biefem Kampfgebiete bewegt er jtc| ganj
SBcfcn, richtiger, ber einfachen Subfianj, erblicftmanbier mit Vergnügen
genauer unb ric^tiper, alö bei alten Vorgängern beftimmt. 3)ie 5lleranbriner
fdbloffen nicfyt aiU 9(uöbct;nung,nur bie emyfinbbarc b. t. bte folibe, öon ir)ren
geiftigen 2Befcn auö. SCBenn b alt) er 2>t
c
I; r e r e baS 33erbicnji,
biefen 33cgriff r i et; tig c r angegeben $u haben, nurber
neuen *ßbitofopbie guerfennen, fo tbun fie ficfctbarber
alten Unrecht." [Ritter I. c. S. 226 meint jrcar: „Qtugufiin
fd)macht bie .firaft biefeö 93emeifeö, inbem er ,$ugeftebt, bajj bie
Seele jmar einfacher fety alö ber Körper unb mit biefem Oerglicben , alfo
bejlebunggmeifc einfad) , aber bod? nidjt eiufacb fcbled;ibin, meil fie üiXe
ä'nberlid) fei.), unb nichts ttmr)rr)aft ©infacfcfö »crä'nbcrt Serben fönnc;"
allein bei näherer (Srroä'gung tvlrb [Rittet mobl Qlnftanb nehmen, ettoaä,
raaS nicht ein rcineö ober fd)lccbtbinigcg @efyn, fonbern ber ©ntmieflung
unb fomit ber Veränberung (Ocn einer Vetänbctung nun Schlechteren
fety t;ict noch gar feine [Rebe) unterworfen ift, ein fd;lcd)t§in Ginfacfyeö
ju nennen.34
) „Animam vero non esse corpoream nou me pu-tare, sed plane scire, audeo profiferi." De gen, ad litt.
XU, 33. „ Incorpoream quoque esse animam etsi diflicile
tardioiibus persuaderi potest, mihi (amen fateor essepersuas um." Ep. 166 (28) ad Hieron. n. 4.
*) De haercs., n. 46. 70.
— 183 -—
fetcf>t unb frei, unb bie QbiaUttit, roeidje er entroirfelt, tft eine roabr*
fyaft nernicr/tenbe. Seite 9(nnal)mc ber 9J?atcrta(ttät bev (Eee(c, fo
irrig fte ift, fft tfym ein nod) ganj erträglicher Strtlutm im 93ergletct;e
mit biefcr, bafj bie Seele gleichen SOBefcitö mit ©ort fei)2
). 3)icfe
ift bem fatfjolifdjcn ©rauben befonberS fctnblidj, eigentlich) facn'Ie^
gifd), eine SBefcfctmvfuna, ber göttlichen 9catur bitrct) Eintragung ber
9)?ittabüität inbiefelbe, eine ftaunengroerttje SSerblenbun'g > njeldje
in ber £offart, biefer SDhitter alter ^ärettfer, ir)rcn Urfprung t)at,
unb vermöge roelcber ber SJcenfct) ©ott lieber ^u bem macf/t, r»a8 er
ift, als ba£ er befennt, baf er mcr)f ift, imS ©oft ift3) j eine gräfj*
Xtct)e Sfnmajhmg, in" roetdjer bie leeren Scr)n)a|$er unb 93erfiif)rer in
ftd) felbft Siebt fetyn föolenj ber 3rrtt)um einer J?erfhtdjen8rt>ertl)en
©ottloftgfeit, eine £lueOe von ©otte^läfterungen 4).
2) „ T ol er ab ilius enim, quod quidem falsum est,
tarnen, ut dixi, tolerabilius exaliqua aliacreatura, quamquidem jam fecerat Deus, quam ex D e i natura an im amc onditam crederes." De an. et ej. orig. II, 3; cf. I, 5.
3) „Hinc potius admonendi sumus, haue inimicam
fidei catholicae reprobare sententiam." „SacriSega opinio
est , eam (sc. animae naturam j et Deum credere unius esse
substantiae." De gen. ad litt. VII, 2. „Asserens . . non denihilo, sed de se ipso insufflare Creatorem, et naturamDei mutabilitatis opprobrio . . infamavi t." De an.
et ej. orig. II, 15. „Quid autem superbius, quam ut asse-rerem mira dementia me id esse naturaliter quod tu es?..
Malebam tarnen etiam te opiiiari mutabilem, quam me nonhoc esse quod tu es.". Confess. IV, 15 n. 26. „Sicut enimest mater omnium haereticorum superbia ausi suntdicere, quod natura Dei sit anima." De gen. contra Man. II,
8 n. 11.i) „Pereant a facie tua Deus, sicuti pereunt vaniloqui
et mentis seduetores . . . Isti enim dum volunt esse lux, nonin Domino, sed in seipsis, putando animae naturam hocesse quod Deus est, ita facti sunt densiores tenebrae:
quoniam longius a te recesserunt h orrenda ar r o gantiä,a te vero lumine illuminante omnem hominem venientem iu
hunc mundum. Adtendite quid dicatis et erubescite, et ac-cedite ad eum et illüminamini, et vultus vestri non erube-scent." Confess. VIII, 10. „Abjice frater, abjice obsecroistam non plane fidem, sed exsecrandae impietatiser-rorem etc." De an et ej. orig. II, 3. „Haec omnia cogi-mini dicere, cum animam, quam tantis obrutam calamitatibus
cernitis, partem Dei esse perhibetis. Haec et multa hujus-
— 184 —
@3 tft-, fagt 2htgufttnnö m ber 23efämpfung bfefer pantfyeifft*
fd)cn 9(nftcf)t, fd)on eine fcfy(ed)tf)tnige gobernng ber Vernunft, baft
@ott unüeränberlicf) fet)5) ; benu (Sr tft jabaSretne, roabrfyafte, ab'
fohtte, ftetö ftcf> gleid) blefbettbc, itnb barum jeber 93erfcr)ü'mmerung
unb 2}eränberung un^ugänglicf/e <Sei)ttG). @r tft etn>a$, größer
unb beffcr a(6 roelcfyeö nickte gebaut werben fatm. 9imt aber tft
ba^, \vaö ftd) ftetS g(etcf) bleibet unb feinem 2Becr)fe[ unterworfen
tft, beffer al§ ba$ , \va§ »eränberltct) tft; alfo roäre @ott nt'cbt baö,
größer unb beffer atö roelct;e3 ntcfytg gebaut werben fann, wenn (St
ntcf)t unoeränberltcl) wäre, unb wäre (Sr oeränberltct), fo Ware (5r
eben nfcfyt ®ott, t>a @ott, wenn @r gebaut wirb, nur als ber litt*
toeränb er h'<ä)e gebaut werben fann 7)- ®a alfo ©otte£ 9tatur unb
ccmodi de secta vestra si potestis auferre , tunc demum di-
cite os vestrum earere bl asp h emiis. " De raor. Man. II,
11 n. 24.5) ,,Docet enim ratio, nee sane recondita, sed in
promptu sita et exposita omnium intellectui, sed invieta et
eo iavietior quod eam nemo ignorare permittilur, Deum esseincorruptibijem, incommutabilem, inviolabilem, in quem nnlla
indigeulia, nulla imbecillitas, nnlla miseria cadere possit.
Usque adeo autem isla omnis anima rationalis communitersentit
] ut etiam vos cum dieuntur, annuatis." De mor. Man.II, 11 n. 20.
6) „Hoc enim intellecto atque perfecto, simnl viderent
idesse, quod summe ac p rimi tus esse rectissime dici-
tur. Hoc enim maxime esse dicendum est, quods cm per eodem modo sese habet, quod omni-lnodo sui simile est, quod nulla ex parte cor rumpiac mutari potest, quod non subjacet tempori, quod aliter
nunc sc habere, quam habebat antea, non potest. Id enimest, quod esse verissime dicitur. Subest enim huic veibomanentis in se atque incommutabiliter sese habentis naturaesignificatio. Hanc nihil aliud, quam Deum, possu-tnns dicere, cui si contrarium recte quaeras, nihil omninoest. Esse enim contrarium non habet, nisi non esse." Demor. Man. II, 1.
~) „Summum bonum omnino, et quo esse aut co-gitari melius nihil possit, aut intelligendus, aut cre-
dendus Dens est, si blasphemiis earere cogitamns. u Demor. Man. II, 11 n. 24 „Sic enim nitebar cetera iuvenile,
ut jam invencram m e Iius esse incorruptibile, quamcorruptibile, ctideote quidquid esses, esse incor-rup tibi lern conlitebar. Neque enim ulla anima umquam
— 185 —
933cfcnf)ctt an ftd) fc^fecfttljin itnüerärtberu'cb; t'ff , fo muß baejenigf,
r$ct8 fo b o n 3tym ift, bajj e6 © eine 9? n t u r uitb fomit (£ r [c l b ft
potuit, potent vc cogitarc aliquid quod sit IG melius, quisum-mum et Optimum boiium es. Cum autem verissime atquecertissime incorrüptibile corruptibili praeponatur, sicut jamego praeponcbam, poteramjam cogitatione aliq uidadtingcre quod esset melius Deo m e o , nisi tucsses i nco rru p( ib ilis. Ubi igitur videbam incorrupti-
bile corruptibili esse praeferendum, ibi te quacrere debebam,atque iude advcrtere unde sit malum, id est , unde sit ipsa
corruptio, qua violaii substantia tua nullo modo potest. Nulloenim prorsus modo violat corruptio Deum nostrum; nulla vo-luntate, nulla necessitatc, nuüo improviso casuj quoniamipse est Dens, et quod sibi vult bonum est, et ipse est idembonum. Corrumpi autem non est bonum Nee cogeris invi-
tus ad aliquid, quia voluntas tua non est major quam poten-tia tua. Esset autem major, si te ipso tu ipse major esses :
voluntas enim et potentia Dei, Deus ipse est. Et quid im-provisum tibi, qui nosti omnia, et nulla natura est, nisi quia
nosti eam? Et utquid multa dieimus, cur non sit corruptibilis
substantia quae Deus est, quando si hoc esset, nonesset Dens." Confess. VII, 4. Gel braucht fein .Rennet etji
baranf aufmerffam gemacht ju rcetben, bafi ^lugufiinus l;ier ben bt-
rühmten ontologtfc^en 33ett)eiö be3 f;eiligcn ^Infclmuö, Ch^bifcfyofö
öcn (Santetburi;), (Proslog. c. 2) für bag £>afefyn ©otteg bereite anti«
ciptrt tjat. Sflan tterglcicfye hierüber nod? de üb. arb. II, 5—15, reo
er c. 6 ftd? ä'ufjett. „A. Quid si aliquid invenire poluerimus,quod non solum esse non dubites, sed etiam ipsa nostra ra-
tione praestantius, dubitabisne illud quidquid est, Deum di-
cere'? E. Non continuo siquid melius quam id quod in mcanatura optimum est invenire potuero, Deum esse dixerim.
Non enim mihi placet Deum appellare, quo mea ratio est in-
ferior, sed quo null us estsuperior. A. Ita plane: namipse huic tuae rationi dedit, tarn de se pie vereque sentire.
Sed quaeso te, si non inveneris esse aliquid supra nostramrationein, nisi quod aeternum atque incommutabileest, dubitabisne hunc Deum dicere? Nam et corpora muta-bilia esse cognoscis; et ipsam vitam qua corpus animatur..;
et ipsa ratio . . . mutabilis esse profecto convincitur . .. E.Hunc plane fatebor Deum, quo nihil superius esse constite-rit. A. Bene habet : nam mihi satis erit ostendere esse ali-
quid hujusmodi, quod aut fateberis Deum esse, aut si aliquid
supra est, cum ipsum Deum esse concedes. Quare sive su-pra sit aliquid, sive non sit, manifestum erit Deum esse." 3«ben folgenben cap. roeifet er auf bie SBa^eit unb Söei^tit aU auf
186 —
tft8), notfyrüenbtg glefcfyfalB untteränberlid) fetyn. 9?un aber tft bt'c
(Seele m'c^t unfceränberlfd), itub baf* fte bag ntdjt tft, erfüllet btö
(Sroigeg unb Unftanbelbarcg r)in, unb ferlieft c. 15 nicfyt etroa BIoS in
ber 5orm bei ©laubeng, „seil etiam certa, quamvis adhuc tenuis-
simä forma cognitionis :" „Tu autem concesseras, siquid su-pra mentes nostras esse monstrarem, Deum te esse conf'es-
surum, si adhuc nihil esset superius. Quam tuam concessio-nem accipiens dixeram satis esse, ut hoc demonstrarem. Si
enim aliquid est excellentius, ille potius Deus est: si autemnon est, jam ipsa veritas Deus est. Sive ergo illud sit, sive
non sit, Deum tarnen esse, negare non poteris." 5luct; auf bag
3<u)lcnöcrr)ältmjj roeifet er c. 8 |in alg auf ctroag in ber SBanbelbarfeü
ber SMnge Unroanbelbareg, roelcr/eg auf eine ercige £Beigr)eit unb 2ßar)r»
r)eit jurücffüt)rt, unb fobert c. 16 n. 42 auf: „Transscende ergo et
animum artilicis, ut numerum sempifernum videasj jam tibi
sapientia de ipsa interiore sede fulgebit, et de ipso seere-tario veritatis." <£>arum roirft er benäftanicr/ä'em fot, bafj fte bie Un=roanbelbarfeit, voclcr/e fte in ben 3<rt)len!?ert)ältniffen anerkennen muffen,
in ©Ott ntcfjt anerfennen trollen : „Ratio aliqua numerorum vio-lari et commutari nullo pacto potest, nee ulla natura qualibet
violentia effecerit, ut post unum qui sequitur numerus, nonduplo ei concinat. Hoc commutari nullo pacto potest, et
Deus a vobis commutabilis dicitur. Tenet ista ratio invio-
labilem integritatem suam, et ei saltem parem Deum esse
non vultis." De mor. Man. H, 11 n. 24.8) «Damit nicfyt felbfl öon ben j?trcr;licr/en tuibet SBlffeuunb bitten
3rrtr)um gefä'et, ober ber oorr)anbcne unterhalten unb geförbert roerbe,
bringt Qlugujtinug auf eine fct)ärferc Unterfcfyeibung ber $rä'pofitionen
a, de, ex, sc. Deo. 2>ag a bc$eicr)net bie reine Urfact;li(t)feit , rote
foletje mit bem begriffe beg @d)affeng gegeben ifi; bag de befagtfein
@cr/affen aug üßtdjttg, fonbern ein ^efymen £on ber eigenen ©ubfianj,
unb fomit eine 2ß ef eng gleich t) ei t .beteiligen, ttelctjeg in folcfyer
SSJeife ein fonbert;eitlict)eg 2)afefyn err)ä'lt, mit bemjenigen , aug freierem
cg ftammt: „Quod de ipso est, necesse est, ut ejus dem na-turae sit, cujus ipse est." De an. et ej. orig. 1, 4. „Namde quo quisque naturae suae originem ducit, de illo naturae
suae genus ducere negari sobrie nullo pacto potest." L. c. 19.
„Si," tritt Sluguftinug allen pant^eiftifc^cn (b. §> 9£cfenl;eitggleicfc>ma*
ct)erei*) <2tyftemen entgegen, „de se ipso, ergo ipse est, quodabsit, materies operis sui." L. c. III, 3. £>cr $antr)eijt fann,
wie oben <&. 96 fct)on erinnert korben ijr, öon (schaffen gar nlctjt reben:
„De se autem non creavit, sedgenuit, quod sibi par
esset, quem Filium Dei uuicum dieimus." De üb. arb. I, 2.
„De illo enim quod est, hoc quod ipse est; ab illo autemquae facta sunt, non sunt q u od ipse. Ac per hoc si so-
— 187 —
jur ©oibenj baraug, baß fielest jum Schlimmeren abfallen, jefct
jitm Scffcrcn fortfct)rcttcn Fann , fe$Mn ifyr etwa« fernen Slnfana,
nehmen Fann, roaö sjorljer nicht ba mar, ober je^t etroaö aufhören
fann, i»aö ba toarj roaö alles unmöglich märe, wenn fie unoerän=
berlicr; märe 9) : alfo tft fte auch mefet gleicher 9iatur mit ©Ott, ober
ein %f)äl tum ©ott 10). 3J?an fann auefy nicht fagen, baf ber ©eete
Ins ipsc incommutabilis, omnia quae fecit, quia ex nihilo fe-
cit, mutabilia sunt/' De nat. boni contra Man. c. 1. 933a8 enb*
lieb baä ex betrifft, fo t;at biefeS bie 93ebeutung bcö de unb beö a ; beö
de : beim baö bem göttlichen SBefen ©ntfiammte unb fomit mit bemfel*
ben 3öcfengglcicbc ift auch, auö bem göttlichen SBefen, aber nic^t umge*
ttfyxt ift alteä , weiß in bem göttlichen £öefen feinen Urfprung $ at, aueb,
mit bemfeiben roefenöglelcfy , unb infofern bat baä ex auch, bie caufale
Sebeutung bcö a: „Quod enim de ipso est, potestdici ex ipso:
non autem omue quod ex ipso est, rede dicitur de ipso. Exipso enim coelum et terra quia fecit ea: non autem de ipso,
quia non de substantia sua." L. c. cap. 27. „Crealura ergoita esse dicitur ex Deo, ut non ex ejus natura facta sit. Exillo enim propterea dicitur, quia ipsum auetorem habetut sit: non ita, ut ab illo nata sit, vel processerit: sed ab illo
creata, condita, facta sit." De an. et ej. orig. II, 3.; ef. de act.
cum Fei. Man. II, 17. 20. 21.9) „Quod si esset, nee deficeret in deterius, nee profi-
ceret in melius, nee aliquid in semetipsa vel ineiperet ha-bere, quod non habebat, veldesineret habere, quod habebat,
quantum ad ejus ipsius afFectiones pertinet. Quam vero ali-
ter sc habeat, non opus est extrinsecus testimonioj quisquis
se ipsum advertit, agnoscit." Ep. 166 (28) ad Hieron. n. 3.
„Clarum est, cam esse mutabilem, quando nunc perita, nuncimperita invenitur; tanto autem [melius judicat, quanto est
peritior 5 et tanto est peritior, quanto alieujus artis vel disci-
plinae vel sapientiae partieeps est." De vera relig. c. 30 n.
54. „Ipsa enim anima tua,, si dissimulare velles, urgeret te
adtendere Mutabilitäten! suam, et totiens ex quo natus es,
per varias voluntates, doctrinas, obliviones, consensionesquemutata, testis sibi fielet, ac nulla extrinsecus documentaquaeritaret." Contra Secundin. Man. c. 8.
10j „Non est pars Bei anima; si enim hoc esset, omuino
incommutabilis atque incorruptibilis esset. " Ep. 166 (28)ad Hieron. n. 3. „Quod de ipso est, necesse est, ut ejusdemnaturae sit, cujus ipse est, ac per hoc etiam immutabile sit.
Anima vero, quod omnes falentur mutabilis est. Non ergode ipso, quia non est immutabilis sicut ipse." De an. et ej.
orig. I, 4.
— 188 —
biefe ÜBeränbermtgen erft auö ifyrer SSerbinbung mit bem Körper er*
wacfcfen: bcnn wa$> tote bie göttliche «Eubftanj, an fief> unrrjanbel*
bar itnb unr>crberbbar i'ft, ift unb bleibt e£ in allen Sagen unb 93er*
pftniffen , unb fo fönnte ber «Seele, wenn fte roirfiicf; göttlicher
SubffaiH. wäre , im Körper nnb burcf) ben Äörper in feiner SBeife
irgenb eineSkränbernng sngefjen ll). tQat ferner, wie ber^antbeig*
nutö jugeben mujj, ba$ Stbfolute ftcf) in bie einzelnen (Seelen inbw i*
bualiftrtl2), fo tft offenbar jebe einzelne «Seefe ein %\)t\\ tton @ott
u) „Fruslra autcm dicitur ab eis, qui animsm Dei par-
lem esse volunt, haue ejus labern ac turpitudinem, quam vi-
demus in nequissimis hominibus, hanc denique infirmitatem
et aegritudinem, quam sentimus in omnibus hominibus, nonex ipsa Uli esse, sed ex corpore. Quid interest unde aegro-tet, quae si esset incommutabilis, undelibet aegrotare nonposset ? Naraquod verc iticommutabile et incor-ruptibile est, nullius rei accessu commutari velcorrumpi potest . . . Non est itaque natura incommuta-bilis, quae aliquo modo, aliqua causa, aliqua parte mutabilis
est. Deum autem nef'as est, nisi vere summeque incommu-tabilem credere. No n es t igi tur anima pars D ei." Ep.166 (28) ad Hieron. n 3. „Prorsus quod mutari non potest,
nulla re potest: ac per hoc quod corpore mutari potest, ali-
qua re potest, et ideo incommutabile recte dici non potest."
De Civ. Dei VIII, 5.
n) (Sä roarbjroar oben @. 130 9lnm. 9 fd)on barauf r^ingeroiefen,
bafj im $anu)ci3mu3 öon einem eigentlich enblicfy en @etyn feine 9fJebe
fefyn fönne, recil, roie ©untrer, $orfct)uIe I. %bfy. ®. 35 fagt, „ba8
auf biefem £Bege ber Emanation Gingetretene aud) bem SCBefen nacb,
immer bafftlbc bleibt mit bem , roorauä e3 gefloffen ifi , folglich auet)
nicfytö (Snbl iä)e 8 (93eb tngte 8 unb 93efd)rä'nfteS) bem ffiefen
nad) fetyn fann, ba fein Urgtunb bag Unenblicfie felber ffr. 2)urd)
(Smanatton GntflanbeneS fann ftcfy jtt feinem Urgrunbe immernur »erhalten , rote $orm juifr SBB'ef ett-, r»ie5)afei)n jum @etyn."Unb bort? erroetfet fid? bfe einzelne ®eele in ber (sonber^eitlic^feit ftjrcv
UMncip^atur afö ein enbltd)e3 <setyn! — (Somit mu§ ber ^antrjeiömuS,
fo richtig fein <Saij an fld) ift, bafj ba3 Uncnblidje ftd}nid)t fcercnblicfjen
fönne, im £inblicfe auf bie lebenbige 3BirfUd)feit enblidjer ^rinefpien,
ba if)m bod) Qlttcö nur göttliche ©elbfibarfteflung tft , bie befannte 33e*
merfung beg Cicero de nat. deor. I, 11 gegen bie ytytijagord'tfcfye
«Seeieniefyrc fyinnefymen: „Nam Pythagoras, qui censuit, animumesse per naturam rerum omnem intentum, et commeantem, exquo nostri animi carpercutur, non vidit distractionehu-manorum animorum discerpi et lacerari Deum."
— 189 ~
unl) alö 3b)eil von ©ott felbcr ©ott, fo gut alö ein £f)eil von ©olb,
von (Silber, von Stein, von (Srbe, fcon 2Baffer, von Suft u.f. f.
roieber ©olb, Silber, Stein, (Srbe, SBaffer, Suft ift13
). 3(i aber
bureb biefe (Emanation tn Srovfgeftalt bie Seele, atö 32; eil von
©ott, felber ©ott, fo ift ©ott, gegenüber biefer feiner Selbftentäufje'
rnng, tn feinem gi'irftd? felber nur irgend ein Sfyeil von ©ott 14).
2)aju fommt nun aber, bafj ba$, ivaö ein 2f)eil von tfem ift, un*
läugbar von ber QMlfommenfyeit abgefallen ift, beim roir fefyen bie
Seele in (Sünbe unb (Slenb, wie fie naefe äßaforfyet't fuc^t unb eineö
SSefrctcröbcbarf 15). Somit ivirb alt baö auf gotte^läfterifcfye SBet'fc
dagegen nrirb roieber im (Sfytiftenttnnnc, irelc^.e'0 bie SBett aU ba3 nimmt,
ttas fte als göttliches $ftia)ttä) ift, als @nb.lt.$e0, ber ^Begriff ©otteS als
bcS Qtbfoluten rein gehalten, nnb ber Sa§, bafj bas Unenblia)e
ftcr/ nicfyt oerenblicfyen forme , in ber Stinüätslctjte als abfotute
3Bai)rt)ett aufgezeigt, inbem baSfentge, toorin ©ott in fein er Selbft«batfietlung @ i äj offenbar ift , roieber abfolut nnb ganj baö Unenblicfye
ober ©r fclbft ift. (Sßergl. oben @. 93. 9lnm. 28.) Gben barum ifl
aud) ber Sot;n nnb ber l)cilige ©eifl fein 3,f)eil oon ©ott: „Parumest enim non credere neque dicere, quod pars Dei sit aninia.
Nequecnimct F i I i u in v e 1 S p i r i t u m s a n c t u m par-tem Dei esse dirimus: el lamen dieimus Patrem et Fi-lium et Spirilum sanetum unius ejusdemque esse naturae."
A ug. de an. et ej. orig. II, 3.,3
) „Ncc video, quomodo Deus non sit, quae pars Deidicitur. Nam et auri pars aurum et argenti argentum et la-
pidis lapis, et, utad haec raajora veniamus, pars terrae terra
est, et aquae pars aqua est et aeris aer, et siquid de igne de-traxeris, ignein esse non negabis, et quaelibet pars lucis ni-
hil potest esse aliud quam lux: cur ergo pars Dei noneritDeus?" De mor. Man. II, 11 n. 21. 3n Otütfjl^t bar*
auf, bafi baö Qibfolute aud) als %fyil baö ©anje bem SBefen nad) ift,
jleat bat)er ©untrer (i^bia u. II. 3ai)rg. I. Qlbth <S. 79) bieftrage:
„016er fann ber ©etft bes 3Jccnfd)en alß göttliche SKonaö überhaupt ein
anbereä iBeroufjtfetyn b}aben, qlS ein göttliches ?
"
14) „Nam si Deum ita esse vultisut lucem, recusare non
potestis, Deum esse aliquam partemDci. " De mor.Mau. II, ll n. 22.
i5) „De anima respondeo, non esse Deum*, aliud esse
Deum, aliud animam. Deum esse inviolabilem, incorruptibi-
lem, et impenetrabilem, et incoinquinabilem, et qui ex nulla
parte corrumpi possit, et cui nulla ex parte noceri potest.
Animam vero videmus et p e c c a t r i c e m esse, et in ae-rumna versari, et. veritatem quaerere, et liberatore in-
— 190 —
auf @ott felber libergetragen, inbem er m bemjenigen, roaö bem
Sßefen nadt) ein Sheil öori ibm ift, £on ftd) fetter abgefallen, m fei-
nem Sbeile felber tf)örtcl)t, burd) 93ertuft ber QSoltfemmenbeit ent-
ftellt, l)i(f$bebürftig, fcfyrüact), etenb unb fit fcf)tm!pfltcf)e (Belageret
berabgefommen ift16
), er alfonieftt b(o6 fürs>ercinb erlieft, fonbem
für toirtliti) »ercin b e r t unb öerfdjledj t e r t erflärt rw'rb. 17). 9J?an
fönnte nun freilief) fagen, baf bte einzelne Seele nur ein ©lieb fit
ber göttlichen ©elbftbarftellurtg fei), unb fonact) als £l)eil niefct baö
©anje, alö Xfyeii i>on@ott nicbt@ott felber fei) 5 allein fo lange bte
(Seele für gleichen SBefenö mit ®ott erflärt wirb , treffen alle biefe
23efcbulbigungen auch @ott; benn nimmer \}t unüerfebrt, roer in
einem feiner &beile fcerfebrt ifti8
). Sßilt man jene fläglichen 3u*
digere." Contra Forfun. Man. disput. I, n. 11. „PartcmDei esse animam dicitis, quam non negatis et corruptamesse, quae stulta est; et commu t at am, quae sapiensfuit; et violatam, quae propriam perfectionem non habet;et indigentem, quae poscit auxilium, et imbecillam,quae medicina eget; et miseram, quae beata esse deside-rat." De mor. Man. II, 11 n. 22.
16) „Haec omnia in D cum sacrilega opinionc
confert is . . . Dens igitur vobis auetoribus, siquidem pars
Dei est Deus, et stultitia corrumpitur, et cadendo mutatusest, et amissa perfectione violatus, et opis indiget, et debilis
morbo, et oppressus miseria, et Servitute turpatus est." Demor. Man. 1. c. „Nam si anima substantia Dei est, sub-stantia Dei errat, substantia Dei corrumpitur,substantia Dei violatur, substantia Dei deeipi-t ur
,quod nefasest dicere." Contra Fortun. Man. 1. c. „Ergo
natura Dei errat et misera est, et vitiorum labe corrumpitur
et peccat." De gen. contra Man. II, 8 n. u.17
j ,,Et corruptibilem et commutabilem et violabilem et
indigentiae obnoxium et imbecillitatem admittentem et a mi-seria non tutum Deum, mira caecitate possessi, suadetis, et
mira caecitate possessis persuadetis. Ätque hoc parum est;
non enim corruptibilem tantum Deum dicitis, sed corrup-tum, nee commutabilem, sed commu tatum, nee violabi-
lem, sed violatum, nee qui possit indigentiam pati, sedindigentem, nee in quem casura sit, sed in quem ceci-derit imbecillitas, nee qui miser esse possit, sedmise-rura." De mor. Man. II, 11 n. 21.
18J „An articulata Dei forma est, sicut hominis,
reliquorumque animantium: nam pars hominis no n esthomo," L. c. „ Quodsi Dei pars Deus non est: nee incor-
— 191 —
ftänbe ber Seele gcrabeju in Slbrcbe ftelfen , fo ift mdjt emjufefyen,
röoju ü)v beim bie t>on ©ött tft bie 3eit hereingeführte @rlö;
fnngSanftalt bt'enen fotf. €ie braucht ben ©et'ft nicf/t, bajj @r fie tn
bfe 233ar)rt;ctt einführe, ba fte ber 9i>at)rf)ett nicr/t nerhtrftig geworben
tft; al$ noefc in i|rem urfyriingh'cften 3nftanbe beftnblicb, bebarf fte
Feiner (Srnenerungbnrcf) bie umbje Religion; a(6 r-ottenbet, alö nicr/t
In'Iföbebnrftig, a(ö niebt ffaitf bebarf fte Fetner 33otfenbnng, nfebt ber
£ttfe »ort ©ott, mcr)t beö 2(r$te0 gfjrtftuö 19). Slttem ba btefer
etenbe 3nftanb ber Seele eine jufeljr febreienbe 3^r)atfacr;e tft, a(6
baf er fiel) roegläugnen liefe, nnb er wegen ber Subftanjgfeicr/beit
ber ©eete mit ©ott immer in ©otteö SBcfen felbft b/ineinfäUt: fo
muf man auet) baö alle gefnnbe Vernunft im 3)?enfcf)en@mp5renbe
jugeben, baf ba£ ganje 93err)aUen ber SLtfenfcßen gegeneinanber,
9)?orb unb Unjucbt nnb jebe Scfjlecr/tfgFeit ein Verhalten @otte3
gegen ftdt) felbft ift20
). @3 ift unmöglich, baf ©ott, ber Ünroanbet*
bare, bort ftcr) felber abfalle, nnb in SBiberfprucb mit ftet) felber
ruptus potest esse, in cujus parte corvuptio est, nee incom-mutatus, qui ex aliqua parte mutatus est, nee inviolatus, qui
non ex omni parte perfectus, neque non indigens, qui seduloagit, ut sibi restitutit partem suam, nee omnino sanus, qui
aliqua parte imbecillis est, nee beatissimus qui habet aliquampartern subjeclam miseriae, nee omnino über, cujus pars ali-
qua premitur Servitute. Haec omnia cogimini dicere, cumanimam, quam tantis obrutam calamitatibus cernitis, partemDei esse perhibetis." L. c. num. 23.
19) ,,Aut si non conceditis haec de anima, nee Spiritus
est necessarius, qui animam in veritatem inducat, quia stulta
non est, nec renovatur anima per veram religionem, quia in-
veterata non est, nec signaculis vestris perlicitur, quia per-fecta est, nec ei Deus opem fert, quia non indiget, nec medi-cus est Christus, quia sana est, nec beata ei vita recte pro-miüilur." L. c. num. 22. „9Bo jeber mit (£t;rifto fagen Fann: 3Bet
mtü} fletyt, flctjt ben 23atct; ba ftiift fretltct) bie DieptäfentationbeS SPien*
fa)enfotjne§ im ©efd/Ifdjtc, rote @r felber in ber fottgefe^ten Negation,
jur gabelei fjetab." (i lin tt; et, Stybia ac. II. 3ar;rg. I. 2lbu;. @, 203.
20) jjQuod si ita est, quis non videat quanta impietas et
irreligiositas consequatur, ut quod calcaverit quisque, par-tem Dei Calcet, et in omni animante oeeidendo, pars Dei tru-
eidetur? Nolo omnia dicere quae possunt oecurrere eogitan-tibus, dici autem sine vereeundia non possunt." De Civ.
Dei IV, 12. »Quid infelicius credi potest, quam Dei partem
— 192 —trete 21
); aber tm ^antbetömuö muj? baö zugegeben voer-
ben 22), unb aud) ^gegeben werben, bajj @ott bte flrafenbe ©eredj*
tt'gfett, roe(cf)e @r gegen bte «Sünber malten läft, gegen ftcr) felbft
fefyrt, unb tm 5krbammen jener feine etgene 9iatur tterbammt 23),
ober wenn er jene tfyreSünbenbiijkn läj^t, auf i>a$ fteficr; befefyren,
er bte etgene 9?atur büfen U\$t, ober roenn er jenen tm gälte ber
23effernng ^er^etl;ung angebellten läft, er ber eigenen 9?atnr »er*
vapulare, cum pucr vapulat? Jam vcro partes Dei fieri las-
civas, iniquas, impias, atquc omnino damnabiles, quis ferre
possit, nisi qui prorsus ifisähit?" L. c. cap. 13.21
) „Quamquam de substantia Dei,quae vere substan-
tia Dei est, ac per hoc omnino incommutabilis, quemadmodumhoc dicatur (sc. peccandi vel non peccandi liberum arbi-
trium), non invenitur. Dens enim omnino peccarenonpotest, sieut negare sc ipsum non potest: homoautem potest peccare et Dcum negare." Contra Faust. XXII,22. „Nee in homine p ars Dei rest i ti t Deo: quia si ho-minis anima pars Dei esset, nee a se ipsa nee ab aliquo dc-cipi, nee ad aliquid male faciendum, sive patiendum, ulla ne-cessitate compelli, nee in melius vel detcrius mutari omninopotuisset." Contra adversar. Leg. et Proph. 1, 14 n. 21.
22) Sm Pantheismus ftirb, iric ©untrer, (93orf$uIe II. %htfy
<ö.49) flc^ auSbrücf t „©ort jum äBibbe.r gemalt, welcher ber SBelt <5ünbe
unb ©ctyanbe tragen niujj, rcett fte 33eibe als Körner unb Bitten auS
itjm tyerauSgcrcacfyfen ftnb." £>er neuere $antt;eiSmuS fc|t baS SSöfe
nur tu bte 23efonberung (in. Uergl. Riegel (Sncfychvp. 111. %fy. II. %bt[),
@. 388 ff.'j$f)ä'nomenoIogie ic. <S. 490), unb fonüt mu^, rote @ün*
tty er a. a. £>. @. 37 bemerkt, bereits „bte "Setbft ob jeettuirun g
©otteS in femem^5t)ercn@elbftbcrouptfe!}nmttteIft Qlriäl^fc ©einer felbfr,
als bte Urfünbe angefe^en roerben."
23) „Nescit eo se revolvi, quod declihasse se putat, ut
scilicet nihil aliud anima, quam Dei natura sil; ac sie conse-quenter et de Dei natura hat aliquid ab eodem Deo, cui fa-
ciendo materia de qua facit, sit ipse qui facit: ac per hoc et
Dei sit natura mutabilis, et mut a t a in de te riu s ejus demipsiusDei ab eodem ipso Deo natura d am netur:Quod pro tua fideli intelligentia, qi am sit a corde catholico
secludendum, longeque fugiendum, vides." De an. et ej. orig.
I, 4. ,,Jam certe ctiam illud fatemini, multo melius esse ho-miuuin millia ob nullam vel levem eulpam temporali morteinterhecre, quam membra sua, id est, membra Dei, substan-tiam Dei, et plane Deum, et in peccati voragiiiem tradere, et
poenae sempiternae colligationc damnare. " Contra Faust.XXII, 22.
— 193 —
^eü)t'u). Vükin röenn man ber «Sacbe näfyer auf ben ©runb gebt,
(o ift nid)t cinjiifeficn, mtt reellem Diecbte (&ott bte Seelen (oll
[trafen fönnen, ba fie aitö SRangel an S3BtUenöfrctI;ctt ntd)t fc&ulb
ftub, baf? fte fo ftnb, nne fie ftnb , fonbern inelmefyr feine Siotbroen*
bigfeit, unter i»elct)er er geftanben l;atte, ftcb auf fte nur übergetra^
gen l)at, unb fte efyer liebet erlitten, a($ verübet baben. (£r bat
fein Stecht, ben Siebter über fte ju fptelen , m'euuebr fott er ftcb als
fcr)ulbig anerfennen, unb fte barob um SSer^eibung bitten, baf er fte
in biefe Sage gebracht fyat25
).
24) „Uli dieunt naturam Dei esse in miseria: Nos nega-
mus, sed dieimus eam naturam esse in miseria, quam denihilo fecitDeus, et ad hoc venisse non coaetam, sed volun-tate peccandi. Uli dieunt naturam Dei cogi ab ipsoDeo adpoenitentiam peccatorum: Nos negamus, seddieimus eam naturam quam fecitDeus de nihilo, postea quampeceavit, cogi ad poenitentiam peccatorum. Uli dieunt na-turam Dei ab ipsoDeo aeeipere veniam: Nos nega-mus, sed dieimus eam naturam quam fecit Deus de nihilo, si
se a peccatis suis ad Deum suum converterit, aeeipere ve-niam peccatorum." De gen. contra Man. II, 29.
25) „Si ergo istis membris dei vestri, velut animae hu-
manac ac rationali, esset, ut dixi, peccandi vel non peccandiliberum voluutatis arbitrium, recte fortasse pro gravibuscriminibus illo globi supplicio plecterentur: nunc autemli-bertatem voluutatis illas particulas habuisse,dicere nonpotestis, quam totusDeus ipse nonhabuit: quia si eas non mitteret in peccatum, totus a tene-brarum gente pervasus peccare cogeretur: quod si cogi nonpossent, peceavit, cum eas eo misit ubi cogi possent, et ideo
magis ipse illo velut parricidali eulleo dignus, qui hoc fecit
libero imperio, quam illae quae obtemperando illuc ierunt,
ubi recte vivendi arbitrium liberum perdiderunt. Si autemad peccandum et ipse invasus atque possessus cogi posset,
uisi per suae partis primo flagitium, deinde supplicium, sibi
providisset, nullaque fuit in deo vestro, nee in ejus partibus
libera voluntas: non se fingatjudicem, sed agnoscatreura; non quia passus est quod nolebat, sed quia se simulat
justa retribuere, damnando eos, quos novit malum passosesse potius, quam feeisse : quod ad hoc tantum simu-lat, ne victus inveniatur; quasi aliquid prosit alicui misero,
si felix aut fortunatus vocetur," „Miror, si frontem habebitinferendo in eos quasi vindietam, a quibus petere debe-ret veniam, et dicere, Obsecro, ignoscite, me m-brameaestis: quando ego invos istud nisi vic-
©angauf,fy.
SluguflinuS mtt. $ft}$olog. 23
— 194 —
3n folcfier SSet'fe tjat STugufimiiS ben itampf gegen bat $an*
tbetemnS geführt, unb btefe fpeailattVe DKcfenfdblange, bt'e ftcb tfym
tus necessitate facere poss cm?" Contra Faust.XXII,
22. Stiel« %$i Entgegnung *Huguftin'l erhalt i|t SSetflanbniJ aul bem
^ßrincip « JDualilmul bei SWanicbäilmul , roonadj ©ott all ba§ gute
(ober£i<bt=0 *ßrincip ein böfel ^rineip ober bal $rincip bor ginfiernifj
feinblicb ftet) gegenüber r)atte, unb gegen n>cfd?e8 er in bem Kampfe, ber
ftd) entsonnen batte , Steife Den iJ>m , b. i. bie «Seelen,prcilgab, um
ftcr) all ©an^el §u retten. S)arum fagt 2iuguftinul I. c. : „Saltemergo non aecuset eas, quarum obedientia lutus est, quarumraortc securus es!. Si euim coactus est proeliari, numquidet calumniariV JS'ain quando se errare a priore sua lucida
natura passae sunt et inimicae lumini saneto exstiteruut, ad
hoc utique ab hoste coaetae sunt, cui si resistere nonvalue-runt, innocentes damnantur.u 2Ilietn bic barin aulgefprodjene
©runbroabrf)eit gilt infofern aueb oolTfommcn gegen ben oclten tyan*
tbeilmul, all auet) biefer in ©ott feine greitjeit ^inftci)t(icr) feiner Mani-festatio ad Extra, fonbern nur eine abfolute iftotfyrocnbigfeit erfennt
— (m. öergl. oben <5. 122 ff. ) , unb , ba bie einzelnen Söefen nur bie
SDcanifeftationen ber Sinen göttlichen ©efent}eit fmb , ebenfo roenig in
biefen eine 3rreir)eit anerkennen fann. „5)ie BufätHö^eit ber 23egeben=
Reiten unb >§anblungen," fagt (Stelling äJietbobe bei afab. <Stub. tc.
<S. 177 fj, finbet ber gemeine SJerftanb oor^ügliob bureb. bie ßufa'Uigfeit
ber Snbioibuen begrünbet. 3cb frage bagegen: roal ifi beim biefel ober
jenel Snbiöibuum anberl, all eben bal, roefcbel biefe ober jene beßimmte
>§anblung aulgefübrt bat; einen anbern 33egriff gi6t el oon ibm niebt:
mar alfo bie ^anbiung notbroeubig, fo mar el aueb bal Snbioibuum.
3Bal felbft oon einem nod) untergeorbneten Stanbpunftc allein all frei
unb bemnacb objeetio gufäUig in alTem «£>anbeln erfebeinen fann, ifiblcfj,
ba£ bal 3nbiöibuum oon bem, roal Dort) er be fiim mt uub notb*ro e n b i g i ft , bicfel 33efiimmte gerabe ju f e i n e r £t)at mac^t : Ü6ti=
genl aber unb roal ben ßrfolg betrifft, ift el, im ©uten rote imSS ö fen, 9B er! g eug ber ab fo Inten !tfto tb, ro enbig f e i t." 9hmfagt @d)efling freilieb (2)enfmal ber Schrift y. b. göttf. fingen je.
®. 133): ,,^al natürliche ©cfüb,!, gteiebroie ber 93erftanb, fagt unl,
bafj roenn el ^u bem, roal bol genannt rotrb, {'einen freien OBUlen gibt,
aueb bal 336fe unmöglieb ein roabrl;aft 336fel feim fann ;" allein roenn
er ($bilof. ©ebriften I. 33b. @. 492) ftd) bal;in aulfpriebt: „3)al23öfe
folgt b e g I e i t u n g I ro c i f c aul ber 'S c I b ft Offenbarung ©ottcl," unbroenn er ebenbafelbfi bal 336fc in eine fo notbmenbige Q.^erbinbung mit
©Ott bringt, bap er nict)t anfielt, gu fagen: „5)amit aifo bal 33öfeniebt mare, mü^te © ott fei bfi n i tyt fet)n," roie er febou oori;er be*
Rauptet (;at: „2)a bal 336fe unla'ugbar, rocntgftenl all allgemeiner ®e=genfa^, roirfllcl; ifi, fo fann jroar 511111 SJoraul fein 3'veifcl fet)ii , ba§
el 5 ur Offenbarung ©ottel not^ro enbig gemefen," inbein er,
•
— 195 —
felber in feiner 3$gefö!By b<* er ein jünger ber SOfanidnrer unb ein
9Berer)rer ber Dtcuplatonifer mar, genaset t)atte, nm tr)n ,$u iifft*
(triefen, mit ber göttlichen straft bed (£f)riftent()nm?3 von ftet) ge*
fcbleubert nnb nfebergetreten. SBollte man bie fyiefiir anfüfyrbaren
(Stellen alle anheben: man nn'i^te faft feine fämmtu'cften (Scbrtften
gegen bie 9)tanicf)äer auefeftreiben; barum fonnte ficfc'3 für ben
fyier geftecften3mecf. nur nm bie$lu3r/ebung ber betreffenben ©runb?
gebanfen fyanbeln, unb nutzte aucr) bie Sluemafyl ber (Stellen auf
biefe befebränft werben.
um fiel; §ai offenbaren ,„bie @igcnr)cit unb ben ® e g e n f a £ r; er t> or=
rufen mitf," (®. 451.454; befegfc. 458 f. 476): fo entfielt bod) mot;I
mit 9ccd?t bie $rage , mie man benn ba3 iBöfe nod) ein 33öfe8 nennen
fann, mofür ba3 3nbioibuum verantmortlicb gemacht unb für firafbar
crflärt merben fann? Qöas bie fpeculatiyen ffiinbungen ju Sage geför>
bert f;aben, um bae^öfe nod; aJ§ 33dfeö ^injuftetlen, gi't nid;t aläQlnt=
mert auf biefe 3'rnge , fonbern bie giltige Qlntmort barauf finb bie
B'rüdjtc, meld;e ber über bie (Sc^ranfen ber ©tfmle inä Seben f)inau§ge=
tretene, practifefc geworbene, in3 5'Icifd; unb 33(ut übergegangene ^an=tt;etämuy bereits getragen fya^unbnocf; meitert;in ermatten läßt, „-feia,"
tjt mit ©ün tt; er -^orfcbule II. Ql6t^. @. 38 51t bemerfen, „t>ört ba§
33ofe auf böfe $u fetyn ; unb bie 2ftoratpt;tlofor>r) en fönnen ftcb bie Sftübc
erfparen , Xbcobiceen ju fet/reiben , um baö 33öfe mie ba§ Uebel in ber
SBelt ?u erfld'ren,unb mit bem Urguten in Harmonie ju bringen." „35a§
9Jed;ten unb Siebten mit ©Ott b%S 33öfen in ber 2Beft megen, bjat allen
@inn öerforen , menn ftcb 5e§tere3 ju ©ott eben fo »erhält, mie ßa^nunb Cftagel, <§orn unb <§uf an ben ^^ierorgantämen , al§ ©Hebmaffen
ber Sftutter Statur." @. 66. Um bem- 3nbtoibmun ba3 perantmortlidje
336fe in bie <8d;ur)e ju fd;ieben ) behauptet man jmat (f. ©cbellingr-t)tlof. @cr/riften I. 33b. 6.439} öetgl. 2)enfmat je. @. 132): „SMe
@elbftl;eit fann fiel; trennen öon bem Siebte, ober ber (StgenmiUe fann
fheben j ba§ ma§ er nur in ber 3bentitd't mit bem UnioerfalmilTen ift,
alö $articularmitle *u fefyn, ba3 mag er nur ift , inroiefetn er im (Sentro
bleibt, aud; in ber ^eripljerie ober als ©efef/öpf 31t fefyn;" allein manIjat e§ (hm aud; nur behauptet, bamit man ftcr) bod; aud; an bie leben*
feige 3Sirflid;feit anfcr/liefj e, roeldjet man nidjt au§ bemSBege getjen, unb
aug meldet man ba3 9S5fe nun einmal nief/t megleugnen fann. 5luä
bem SSefen folgt eö niä)t. ,,©n m ef en bjaft ©ottlicbeS," fagt ©ün^tf) er a. a. £)., „fonnte nie ben ©ebanfen faffen: ©otteä @efe£ ju
n eg iten , unb baburä) mit ©ott unb©icf> jugleieb in 2Öib etfprucbju treten." t.lj| @. 242 ; üergi. II. Ql6t§. ©. 37 f. Unb „auf meld;
c
Sßeife immer ba§ SSofe in ©ott hineingetragen merben mag , fo fe^t eä
3$n bod; mit S^m feibft in Söiberfprud; , n?a3 ein Unbing ift, ba ©Ott
@id; ftetö entfpred;en mufj." II. 9lbt^. <S. 80.
13*
— 196 —
2ßa0 alfo tu ber 33efttmmung ber Statur ltnb Sßefenfyett ber
mn\$li$m Seele t&m alß tmffenfct)afth'cr/e Ueberjeugung fcftftebt,
tft: bte menfcbltcfie ©eele tft ebenfo roentg aus bem Sßefett ©otteö,
als fte auö bem SBefen ber Statur tft, fonbent fte tft ein mittleres
©ei)n, ftöber als bte Statur, geringer als @ott, welches aber in
fetner (Srljabenbeit über bte Statur bureb feine SScmiinftigfcit feine
©ottebenbilblicbfeit beurfunbet 26).
26) „Jam non possit inveniri nomeri, quo proprie distin-
guatur ista natura, quae uec corpus, nee Deus est nee vita
sine sensu, qualis potest credi in arboribus, nee vita sine
rationali mente, qualis est in pecoribus; sed vita nunc minorquam Angelorum, et futura quod Augelorum, si ex praeceplosui creatoris liic vixerit." Degen, ad litt. VII, 21. „Sic enimordinata est naturarum ordine, non locorum, ut supra illam
non sit nisi Deus." De Trin. XIV, 14. n. 20. „Superiorillä solus Deus est, inferius illä solum corpus."De musica VI, 5. n. 13. „Animam rationalem non beatificari
nisi a Deo, corpus non vegetari nisi per animam, atque essequam dam medietatem intcrDeum et corpus ani-mam." Tract. 23 in Ev. Joan. 5 n. 6. „Homo enim videtis
unde constat: ex anima et corpore j sed ipsa aniraa humanahabet aliquid, quod non habent animae pecorum. Nam et
pecora animam habent, et animalia vocantur; non enim vo-carentur animalia, nisi ab anima, et videmus^ quia et ipsa
vivunt. Sed quid habet amplius homo , unde factus est adimaginem Dei^ Quia intelligit et sapit, quia discer-nit bonumamalo: in hoc factus est adimaginemet s imili tud inem D ei." Enarr. II inPs. 29 n. 2. „Ima g o
D ei intus est, non est in corpore; non est inauribusistis,
quas videtis, et oculis et naribus et palato et manibus et pe-dibus, sed est facta tarnen; ubi est i n teile et us , ubi estmens, ubi ratio investigandae veritatis, ubi estfides, ubi est spes vestra, ubi Caritas vestra: ibi
habet Deus imaginem suara." Enarr. in Ps. 48 n. 11.
„Sed quia nonomnino aequalisfiebat illa imago Dei, tamquamnon ab Illo nata, sed ab Eo creata: hujus rei signih'candae
causa i ta imago est, ut ad i magi n em sit i. e. nonaequatur parilitate, sed quadam similitudineac cedit." De Trin. VII, 5. 2tuS biefen «Stellen , rnctct)e noct) mit
unjät)lic)en anbeten üermc^rt roevben fönnten, errettet, bafj Q( n g u ft i=
nuö bte <3benbilblici)feit ber menfct)lict)en «Seele mit @ott in baS QBe»
fenberfetben fc§te. (Salt) in, Instit. relig. Christ. 1. I c. 15 §. 4(Genev. 1559), fe^t fle in bie 33 c f et) a f f ent)c it : „Unde colligi-
mus imaginem Dei initio luce mentis, in cordis rectitudine
— 197 —
§. 3.
fSettyältnifö pvifd)cn Seele unb ©eift imSftenfdxen.
9Ktt ber $rage über bte Sfatur imb Söefenbeit ber meufcBlict/en
«Seele ^dngt nun aber roefentlicb, bte grage über baö SSerpÜmfäroifcr/en Seele unb ©et'ft im DJceufcfyen jufammen. 3ft bte Seele
Suglcicf; @eij!, unb ber ©etft jugleicb Seele? <£mb betbe fubftan*
,^taliter (£in3 , unb liegt ü)t Unterfdjteb nur tn efner ö er febtebenen
33ejU'el)ungSroetfe, ober ftnb betbe aueb fubftan^ialiter öerfdn'eben, fo
baj? ber SJcetifd) tn ber Totalität feines SBcfenö aus einer !X)rett)ett
befreit, aus 2 e t b unb Seele unb @ e t ft ?
SluguftinuS fprfdjt röofyl fn'e unb ba Soft einer folcben ?£)ref*
f)ett tm 9J?enfcben '), aber nict/t im Sinne ber £rtd)otomie ber
Sftanicfyäer, roelcr}e jroef Seelen im 9ftenfcr)en annahmen, eine
gute unb eine hü\e, unbbie gute (ben ©eift) für einen £beil aus ber
£ict)tnaturbeS guten ©otteö gelten, bte böfe aber ober tt)tertfc^e Seele,
als benSifj alter ungötth'ct)en Süfte unb53egierben, aus bem böfen
principe ober bem principe berginftemifj entfprungen (einliefen2).
partiumque omnium sanitate conspicuam fuisse Dei iraagi-
nem" — ; unb mi£6illiget bie Speculation Qtugufttng : „lila Augu-stini speculatio rainime firma est, animam Trinitatis esse
speculum, quia in ea resident intellectus,voluntas, memoria;"allein bafj 3luguftinu3 tiefer getieft fa't, ift je|t fcfyon feine fttage, nnb
baS §alfd?e ber 9lrtjtct?t ßaloin'S roirb roettet unten aufgezeigt roerben.
*) „Natura certe tota hominis est s p i r i t u s, a n i m a etcorpus." Dean, et ej. orig. IV, 2 n. 3. „Et utrumque adnaturam hominis pertinere, ut totus homo sit spiritus et ani-
ma et corpus." L. c. II, 2.
2) „Duo animarum gen er a esse dieunt, unum
bonum, quod ita ex Deo sit, ut non ex aliqua materia vel exnihilo ab eo factum, sed de ipsa ejus omnino substantiapars
quaedam processisse dicatur; alt er um autem malum,quod nullaprorsus ex parte ad Deum pertinere credunt, cre-
dendumque commeudant. Et ideo illud summum bonum, hocvero summum malum esse praedicant, atque ista duogenera fuisse aliqua ndo discreta, nunc^ssecommixta." De duab. anim. contra Man. c. 12 n. 16.
„Scripsi adhuc presbyter contra Manichaeos deduabus Ani-mabus, quarum dieunt unam partem Dei esse, alteram de
gente tenebrarum, quam non condiderit Deus, et quae sit
Deo coaeterna: et has ambas animas, unam bonam, alteram
-— 198 —
SStelmefjr toetfet er ifynefi m fernen sa^Irefcfjen (Streftfdjrtften gegen
malam, in urto homine esse delirant: istam scilicet malam,propriam carnis esse dicentes, quam carnem etiam dieunt
gentis esse tenebrarum ; illam vero bonam, ex adventitiaDei
parte, quae cum tenebraruru gente conflixerit , atque utram-que miscuerif, et omniaquidem bona hominis illi bonae ani-
mae; omnia vero mala illi malae animae tribuunt." Retract.
I, 15. 5tu§ contra Faust. XX \, 3. 4 ettjeüct, bajj fict; bic 5Dianid)äer
gegen ben ^Borrourf, als nähmen fte jftei ©öfter an, gu Dcrtr)cit>tgcn
fugten. QIlTein $luguftinug entgegnet tl)neu: (§.$ r)anbclt fify t)ier nid)t
um ben Hainen, fonbern um bie @ad^e, Ilntfermogenb nne iljr fetyb,
ben ©tuen guten ©Ott ^u Begreifen , unb ju unterfd^eiben ^nüfdjen bem,
rvaä 5)erfel&c in feiner 33armr)ergtgf'cit , unb bem , irae> er in fetner ©c*
rcd)tigfeit tt)ut, tt;etlet it)r SDemfelben nur bie guten ©a6en ju, unb
fdjieuet ben oon feiner (Strafgered?tigfcit sert)ängten ilefceln ein anbereö
Jjöl)eret3 allgemein roattenbeeS £öcfen , alfo einen anbern ©ott , roenn ir)r
i|tt aud) nicfyt fo nennet, unter, fteldjem tt)r fclßft noct) ba3 jufctjrcioct,
roa3 it)r feloft tlnred)te§ t(;uet. „Vos autem non valentes discer-
nere quid faciat Deus beneficio, quid judicio, quia et a cordcet ab ore vestro longe est Psalterium nostrum, ubi dicitur,
Misericordiam cantabo tibi, Domine; quidquid vos pro infir—
mitate humanae mortalitatis ofFenderit, alienatis omnino ab
arbitrio et judicio Dei veri: videlicet habentes paratum alte-
riira deum maJum, quem vobis non veritas ostendit, sedvanitas fingit, cui tribuatis non solum quidquid facitis in-
juste, verum etiam quidquid patimini jusfe; ifa Deo tribuen-
tes beneficia donorum, et ei auferentes judicia poenarum,quasi de alio dixerit Christus quod praeparaverit ignemaeternum malis, quam de illo qui facit solem suum oriri superbonos et malos, et pluit super justos et injustos. Unde hie
tantam bonitatem, et ibi tantam severitatem ad unum per.ti-
nere Deum non intelligitis, nisi quia misericordiam et Judi-cium cantare non nostis? . . . Quanto melius est ita(v. Korn.
II, 32) mirari, quod investigare non sufficis, quam proptereavclle alterum deum malum fingere, quia unum bonum nonpotuisti comprehendere? Non euim de nomine agitur, sedde opere." 3l)r öern>at)rt euer) bagegen, bap man cud) bic ^Innafymc
gtreiet ©ötter unterlege laffet aber biefeg ^nette, ©ott gcgcmi6crftel)enbe,
9Bcfen ftet) Bereits in baö @d)5pfungän, crl ttjetten , unb fo t)eit)t benn
boct) t>a§ roofyl einen feiten ©ott einführen! „Nam cito videturFaustus se defendisse, cum ait, Non dieimus duos deos, sedDeum et Hylen Porro autem cum quaesicris quam dicat
Hylen, audies platte describi alterum deum. Si eniin materiesinformis corporalium formarum capax ab eis Hylc appclla-
retur, quae appellata est ab antiquis, nemo eam nostrum
—• 199 —
fte btö jur (Stofbenj nach, baß ber Ursprung beö SSöfcit (ebig(fd) im
freien SBtflen ber Kreatur 311 fitct)cn (ei)3), unb baß eö feine böfe
Subftanj gebe, fonbern baß jebe Subftanj alö «Suuftanj gut fety4).
coarguerct dici deum. Nunc vcro quantus error est, quantadementia, vcl matcriem corporum dicere opiücem corporum,vel opificein corporum negarc Deum. Quia ergo quod Deusverus facit, id est, corporum, elcmcntoruni, animalium qua-litates et formas, ut corpora, ut elemenla, ut animalia sint,
hoc vos dicitis nescio quem altcrum facerc; quolibet eumnomine vocitelis, recte dicimini errore deum alterum indu-cere."
3j 5)iefer 9?act)roeiö voirb heiter unten in bei' £et)re i?on ber ftrei*
f;eit bcS menfcfylicfyeu Üöittens geliefert Serben.
4) „Omnis autem natura inquantum natura est, bonum
est." De nat. boni contra Man. c. 1. „Naturam voco, quaeet substantia dici solet." De lib. arb. III, 13. „Proinde uecipsius diaboli natura, inquantum natura est, malum est: sedperversitas eam malam facit." De Civ. Dei XIX, 13 n. 2. ©6ift nä'mlict) afteg enblicfye fu6ftcm^iet(e @e£n mit 3ftaaß unb Sonn unb
^erfya'ltnifj eine göttliche @e|ung: ,,Ipsaruni enim naturarum est
Deus auctor et conditor." De geu. ad litt. 11,15. „Non enimest ulla natura etiam in extremis infimisque bestiolis, quamnon ille constituit, a quo est omnis modus, omnis species,
omnis ordo, sine quibus nihil rerum inveuiri vel cogitari
potest." De Civ. Dei XI, 15. 2)aä 33öfe t)at fein @ei?n für ftctj,
fonbern eg fommt nur am ©uten üor alö ßerrüttung unb ßerftörung
beä üftaafjeS, ber ftorm unb be§ natürlichen 93err)ä'ltniffe3. Wlan benfe
fict; biefe 23erfct)timmerung roeg, unb man t)at baö reine ®ute. (§3
lann fonact) baö@ute aU rein für ftdj fetyenb gebact)t roerben, ntct)t aber
ba§ 585fe , fonbern biefeä immer nur aU (Sorruptto am ©uten. 2Ba3
corrupti6t ift, ift gut; benn rcäre eö nicfyt gut, fo wate eg aud) feiner
93erfd)limmerung fd'r)ig. Sncorruptifcl ift nur baö afcfolut ©ute. „Etmanifestatum est mihi, quoriiam bona sunt quae corrumpun-tur, quae neque si summa bona essentnequenisibonaessent,corrumpi possent; quia si summa bona essent, incorruptibilia
essent: si autem nulla bona essent, quod in eis corrumpere-tur non esset. Nocet enim corruptio,et nisi bonum minueret,
non noceret." Confess. VII, 12. „Non ergo mala est, in
quantum natura est, ulla natura; sed cuique naturae non est
malum nisi rainui bono." De nat. boni contra Man. c. 17.
„Quaereudutn est quid sit malum: quod nihil aliud est quamcorruptio, vel modi, vel speciei, vel ordinis naturalis. Malaitaque natura dicitur, quae corrupta est: nara incorrupta
utique bona est. Sed etiam ipsa corrupta, in quantum natura
— 200 —
©efffifct auf bte Urbefh'mmung , meiere bte fcetl. ©djrift in bet
est,bona est." L. c. cap. 4. „Malumque illud quod quaerebamunde esset, non est substantia: quia si substantia esset,
bonum esset." Confess. 1. c. „Sed ipsa quoque vitia testi-
monium perhibent bonitati naturarum. Quod enim malura est
per vitium, profecto bonum est per naturam. Vitium quippe
contra naturam est, quia naturae nocet: nee noecret, nisi
bonum ejus minueret. Non est ergo malum nisi privatio
boni. Ac per hoc nusquam est nisi in re aliqua bona: et si
non summe bona (abfolut gut), quoniam summe bona incor-
ruptibilis et immutabilis perseverat, ut Dens est; non tarnen
nisi in bona, quoniam non nocet nisi minuendo quod bonumest. Ac per hoc bona sine malis esse possunt . . : mala vero
sine bonis esse non possunt." Contra adversar. Leg. et
Proph. I, 5; cf. contra ep. Man. c. 34; de Civ. Dei XIV, 11.
„Si tollantur ea quae bona sunt, natura nulla eiit; si autemtollantur ea quae displicent, incorrupta natura remanebit."
Contra ep. Man. c. 33. 63 gibt mm afletbingö in bev unorganifcfyen
unb organifd)en Statut ©uBftanjen , wdfye eine fcfyäbltctye 5Bit!famfeit
äußern ; allein beßtnegen ifl nicfyt bte ©ubftanj al§ ©ubftanj ein UeBel,
fonbern bag lieble liegt nur im ^erpftniffe itjre't Sncoimenienj , ttenn
fie getabe mit einer gennffen (SnBftanj in SSetbinbung fommt, nia'ljtenb
fle ^inrt)ieber für anbete ©nbftanjen fogar ein ©ut ift unb ttofylttyd'tig
rcirfet. „Quis enim meliuscule imbutus et eruditus, non vi-
deat perinconvenientiam corporalis temperationis haec lae-
dere, ac rursus per convenientiam non laedere, saepe etiamcommoda non parva conferre? Nam si illud venenum per se
ipsum malum esset, eumdem scorpionem magis priusqueperimeret. At contra si ei penitus aliquo pacto detrahatur,sine dubitatione interiret. Ergo illius corpori malum est
amittere, quod nostro reeipere. Item illi bonum est habereid, quo nobis bonum est carere. Erit ergo eadem res et bo-num et malum? Nullo modo; sed malum est quod contranaturam est: hoc enim et bestiae illi et nobis malum est, id
est ipsa inconvenientia, quae sine dubio non est substantia,
imo est inimica substantiae. . . . Quaedam facinorosa mulierAtheniensis, ut prodit historia, venenum quod cerlo modulodamnati ut morerentur hauriebant, paulatiin bibendo sine
ullo vel levi incommodo valetudinis effecit ut biberet. Itaquecum esset aliquando damnata, legitimam illam quantitatemveneni, quam consuetudine vicerat, aeeepit ut ceteri, nee ut
ceteri exstineta est. Quod cum esset magno miracnlo,missaest in exsilium. Quid, putamus si venenum malum est, istamfecisse ut sibi malum non esset? Quid hoc absurdius? Sedquia inconvenientia malum est, fecitpotius ut per moderatam
— 201 —
(Ecr)öpfimg<?geftf)icbte über bie fiwi fubjianjteU i>crfc^tebenen 39e*
ftanMhetie bfö SÄcnfdJen enthält, fyuöJtgfet er ber 3)td)otomte,
unb bebfent fücb $ch>öl)iiiid3 Der gcmöf)nltdbcn ^Iiiöbriieföiveife : 2)er
5L)tcnfct) befielt auö Seit) unb <S e e (e5) 2>eu 8ett rechnet er als
consuetudinem illutl corpus suo corpori conveniref. Namquando illa qualibct callidifafe posset efiicerc, ut sibi incon-
venientia non noceret? Quid ila? Quia quod vere et gene-raliter malum est, et somper et omnibus nocet. Oleum nostris
corpoiibus commodum est, animalium autem multis, quaesex pedes habent, vehementer adversum. Elleboruni, nonnealio modo eibus est, alio mcdicamenlum, alio venenum? Sa-lem immoderatius aeeeptum, quis uon venenum esse clama-verit? quot autem et quantae corporis commoditates ex eosint, quis potest numerare? Aqua maris terrenis animalibus
cum bibitur, noxia est: multorum autem corpoiibus, dum illa
humeetantur, aecommodatissima et utilis: in utroque autempiseibus saluti et voluptati est. Panis hominem alit, acci-
pilrem necat. Coenum ipsum, quod et hä'üstüm et olfactumgraviter offendit et laedit, nonne et aestafe factum refrige-
rat, et vulneribus quae ab igne aeeiderunt , medicamentumest? Quid stercore aspernabilius? quid cinerc abjeetius?
At haec tanfas agris utilitates afFerunt, ut eorum inventori,
a quo etiam stercus iiomen aeeepit, Stercutio divinos hono-res Romani deferendos putarent. Sed quid parva cotfligam,
quae sunt innumerabilia'? Quatuor ipsa quae in promtu suntelcmenta, quis dubitet prodesse per convenientiam, inconve-nienter autem adhibila, vehementer adversa esse naturae?Nos qui aere vivimus, et terra et aqua obrutos necant : in-
numerabilia vero animantia per arenam laxioremque terramrepunt vitaliter: pisces autem in hoc aere moriuntur. Fgnis
corpora nostra corrumpit , sed convenienter adhibitus, et
resumit a f'rigore et morbos iunumerabiles pellit. Sol iste
cui geuu flectitis (sc. Manichaei), quo vere nihil inter visi-
bilia pulcrius invenitur, aquilarum oculos vegetat, nostros
sauciat inspectus et tenebrat: sed fit per consuetudinem, ut
nos quoque iii eo sine incommodo aciem figamus . . . Consi-derate potius hanc inconvenientiam universale malum esseetc." De mor. Man. II, 8; cf. de gen. ad litt. III, 14—19; deCiv. Dei XII, 4. „Ita multa quibusdam sunt noxia, quamvisnon sint mala." Contra Faust. XV, 8. Sftan setgleicfye hierüber
aueb £ei6ni§ Theodic. I!. §. 194 ff.
5) ;
,Nihil est in nomine, quod ad ejus substantiampertineat atque nat ur am, praeter corpus et animam.'fSerm. 150 de verb. Act. Apost 17 c. 4. „Corpus vero auimaeeohaerere, ut homo totus et plenus sit, natura nostra ipsa
— 202 —toefentltdj jum 33 egrtffe beg SHenfdjen gel^örtg, fo bafi ber Wtmfänur 9)ienfct) ift burd) bie beiben 93eftanbtfyetle. innrer exnr)et'tUc^en
SBerbmfoma, c). dbmfo erfennt er ben Selb als ein Sßunberroerf
teste coguoscimus." De Civ. Dei X, 29. „Homo non est
corpus solum, vel anima sola, sed qui ex anima constat et
corpore." L. c. XI 11, 24. „Corpus et anima umis homo,quam-vis corpus et anima non sin t unum.. 5 neqtie enim eju s-ilem naturae est homo exterior cujus interior." Ep. 238ad Fascent. n. 12. 2)ic neue 2Beiöl;eit , ober rote Dppermann a.
a. D. fagt, „bte rabicate 2Blffenfd;aft" reift von einer folgen ßrocitbet*
ligfrit ber menfcr/ltd;cn Statur nidjtö nui;r rotffen. 2)cn Sinen ift ber
2eib nur ein $räcipitat beä@eifteö / unb ben Qtnbetn umgefetyrt ber ©eift
nur ein Sublimat beö £eib?ö , roeld;er Spiritualismus unb äJcaterialtö*
muS, roie (Srbin-ann a. a. D. S. 41 mit 9teä)t bemerkt, im ©runbc
baffelbe befagen, nä'mlid; ben üftoniSmuS, unb barum auf einen btofien
£Bortftreit JjtnauSlaufcn , inbem, roenn greifd) fit £cib unb Seele nur ein
quantitativer Untetfd)ieb angenommen roirb, eS gang gleicbgtltig ift , ob
man ben Seib gu einem compaftcren ©eift ober ben ©eift gu einem vet*
feinerten £etb mad)t. 91ua) Sd) ellin g (SDcetl). b. afab. Stub. ic.
S. 130 f.) roitl, rcie leicht begreiflieb, bojj man von einem realen ©e»
genfa|e groifeben £eib unb «Seele , nue folcr/er im roitülieben unb empiri*
fd}en 2?ienfd;en eine ©rfdjeinung fei), abflrafjitc, unb gu ber roefentließen
unb abfolutcu Sbentitä't ber Seele unb beö £eibeS vorbringe, inbem eine
bem Seibe entgcgengefefcte Seele etroaS fety, baS gar nid)! eriftire. Äanttyulbigie in 23egug auf bie 23eftanbu)elie bcS SPcenfctjeu noct) ber guten
alten 2)icr)otomie , roie er benn überhaupt vom $anu)ei3m unb OJcate*
tialiSm ferne roar; barum mitb er von Dr. «Strauß (6(;riftl. ©lau*
benSl. k. H. 3?. S. 656) bcmitleibet mit einem 9(uSrufe: „QBelcber
£>uaRSmuS in Äant"! — , roierootyl, um mit Dp per mann gu rebcu,
„aud; ber fraffefte SWatcrialift nietjt roirb läugnen Jönncn , baf bie ®e*
fe|e , roonad) unfere geiftige ^bätigfeit Vor ftd) gef)t, anbere finb , als
reonaefy bie forperlicbe 55lt>ätig£eit befHmmt roirb." SUcan Vergl. hierüber
£eibni£ Theodic. I §. 61 ; dissert. de conf'orm. fid. cum rat.
§. 55. 2)en abfoluten Spiritualismus nennt (Snnemofer (ber ©eift
beS Sftenfcfyen in ber Statur ici Stuttg. unb Süb. 1849 S. 59) ein
$bant0U1 ' unb ben abfoluten iHcaterialiSmuS, ber ben ©eift beS üJcen*
fd;en blof aU eine böt)ere ^otcnj ber Materie anfielet , eine 5lbfurbitä't,
rocil er ftd) felbft aufgebt , roenn er bie Materie ^u ©eifi maef/t, tia§ fte
fein Stoff mefjr ift , unb roenn er baS ©innltcbe jum Ueberftnnlirtjen,
ben Stoff jur Sbee , bie ^taumgrofje ^ur ßeitjal;! inac^t. Heber bie
SHdjototnie atö Set)re ber l). Scbrift ftel)e St aub enmaier 5)ogmat.
III^.H^btb.S.SSTff.; 3ucfrigl c^rtfil. Offenb.^Äorahc. S. 61 ff.
6) „Herum autem trium hoc eligit tertium, hominemque
nee animam solam, nee solum corpus, sed an im am simulet corpus esse arbitratur.u De Civ. DciXIX
?3. „Quisquis
— 203 —
ber göttd'cben @iüe unb Sßorfcfyung, unb weifet jli biefem 93ebufe
Ijin auf bie gönn unb @cfta\t unb bcn gan,$en 33au beffelben , auf
bte SSertbcihmg ber ©mite, auf bi'e ;$rt>crfmä|ugc 9(norbnung unb
@inrid)tung ber (Mcber für bte 2)ienfte beö ©etfieö, auf bte Heber*
einfttmmung unb baö entfprecfeenbe (Sbeumaaj? unter ben fä'mmr*
lityeß feilen , fo ba$ mit ber ßmecfmäptgfett jugleicf/ midj bte
Sterbe ju benutnbcrn tft; auf bte üBerjwjetgnng ber Letten unb 9ier*
öcn, auf ba$ Gnngetveibe, rcaö atleö bte^fcvjtc al3 2(natomifer auf*
geigen , roenn fte t'n menfcr) Iicr)en Setcbrtameu auf eine eben nicfyt
nienfct)h'ct)e 333etfe fyerumvMtfyien unb fdjnetben, jroar jur görberung
ihrer tmTfenfct)aftIicben ^enntm'ffe, obne aber tri ben »erfcfu'ebenen
Organen nach bem beeren Safytetröerfycütniffe yt forden, tt)eld)e$,
ergo a natura humaiia corpus alienare vult, desipit." De an.
et ej. orig. IV, 2 n. 3. 3n btefer «gunftebt "f;at ftrf? 9luguftinue> über
jene (ginfefttgfeit bei £)JUto AIcib. I. p. 130 c. , welche ftcb bei
(Sicero Somii. Scip. c. 8 (cf. Ttisc. disp. I, 22) alfo formulirtc
:
„Nee enim tu is es, quem forma ista declarar, sed mens cu-jusque is est quisque; non ea iigura, quae digito demon-strari potest," crfcfyttungen . unb nennt de Civ. Dei XIII, 24 ben
Scib „tamquam homo exterior," tiue de pecc. merit. et remiss.
II, 7 X;inruicber bte (Seele „homo interior", unb fagt tle Tiin. IV,
3 : ,,Hoc utrumque interius et exterius simul unus homo."©S ift gan^ im Sinne Qlugujtinö , rcenn Thomas A q u. quaest.
disput., de anima art. 1 fagt, ber £eib fet) für bie Seele ntd?t ein
Accidens, fonbern ad completionemspeciei: „AdFrimum ergodicendum, quod, licet anima habeat esse completum, nontarnen sequitur, quod corpus ei accidentaliter uniatur. Tumquia ill.ud idem esse, quod est animae, communicat corporis
utsitunum esse totius compositi; tum etiam, quia etsi possit
per sc subsistere, non tarnen habet speciem completam, sedcorpus advenit ei ad completionem speciei." 33on biefem ©e*
ffdjtstyunf'te au$ erfc^eint auef; eine einfüge 2i3ieberixreinigung ber (Seele
mit ityrem £eibe am Sage ber 3?offenbung in ber Xtyat felbft aU etruaS
S^Dt^nenbigeä für ben »offen SSegriff be§ SWenfefeen in äffe ©nngf'eit,
bamit, wie Aug. contra Faust. Man. XXIV, 2 fagt,„totum,quod creatum est, recreetur, et totum, quod factum est,
reficiatur, llJo recreante, qui creavif, et reiieiente, qui fecit"
— cf. ib. XI, 3. 7. 8; de Trin. IV, 3; XIII, 9 — , mag auefe äffen
Männern ber Söiffenfcfraft , bie ben pofltiüen ©runb jteb. bewahret l)a*
ben , rote j. 33. <S Ojubcrt 1. c. §.45 'S. 452 f., (Snnemo f er a. a.
=0. §. 150, etwaS UnbejnmfelbareS , bagegen aber freilief? ben Sftä'n»
nern ber Negation unb 2)eftruftion, mic bem Dr. @traufj I.e. §§. 103.
104, ein Unbing tft.
— 204 —
tt>enn eö erfannt rourbe, ftctjer jenem 3nn erliefen, toelcr)e6 je&t nfdjt
a(6 fer/ön gut, in ber €ct)önktt nach bem Urtfyeüe beö ©etfteg noefy
ben 93or,utg »or bem äußerlich (Schönen jujöge. Ueberbauipt fb'nne
man, ivenn man bebenft, baf? am menfcbiicr)en Selbe nicht bloß baö
9}othh)enbige bereits auch jur3ierbe bient, fonbem einiget bloß jur
Sterbe halft, erfennen, bajj bei ber Schöpfung beffelben auf bie
SBitrbe nnb @rl)abenr)eit noch, mebjr, als auf bfe üftoffyroenbigfeit
33ebadjt genommen korben tft7). 21u3 bem offenbaren (Subftanj*
7) „Jam vero in ipso corpore, quamvis nobis sit cum
belluis mortalitate commune, multisque earum reperiatur
infirmius, quanta Dei bonitas, quanta providentia tanti Crea-toris apparet? Nonne ita sunt in eo loca sensuum et cetera
membra disposita, speciesque ipsa ac figura et statura totius
corporis ita modificata^ ut ad ministerium animae rationalis
se indicet factum? Non enim ut animalia rationis expertia
prona esse videmus in terram, ita creatns est homo: sedereeta in coelum corporis forma admonet eum, quae sursumsunt sapere. Porro mira mobilitas, quae linguae ac manibnsadtributa est, ad Ioquendum et scribendum apta alque con-veniens, et ad opera artium plurimarum ofiiciorumque com-plenda, nonne satis oslendit, quali animae ut serviret tale sit
corpus adjunetum? Quamquam et detractis necessitatibus
operandi, ita omnium partium congruentia numerosa sit et
pulcra sibi parilitaf e respondeat, ut nescias utrum in cocondendo major sit utilitatis habita ratio, quam decoris.
Certe enim nihil videmus creatum in corpore utilitatis caus-sa, quod non habeat etiam decoris locum. Plus autem nobisid appareret, si numeros mensurarum, quibus inter se eunetaconnexa sunt et coapfata, nossemus: quos forsitan dataopera in his quae foris eminent, huinana posset vestigaresolertia; quae vero teeta sunt , atque a nostris remota con-spectibus, sicuti est tanta perplexitas venarum atque nervo-rum et viscerum, secreta vitalium, invenire nullus potest.
Quia ctsi medicorum diligentia nonnulla crudelis, quos ana-tomicos appellant, laniavit corpora mortuorum, sive etiaminter manus secantis perscrutantisque morientium, atque in
carnibus humanis satis inhumane abdita euneta rimata est,
ut quid, et quomodo, quibus locis curandum esset addisceret;
numeros tarnen de quibus loquor, quibus coaptatio, quae(toaovia graece dicitur, tamquam cujusdam organi, extrin-
secus atque intrinsecus totius corporis constat, quid dicam,tiemo valuit invenire, quos nemo ausus est quaerere? Quisi noti esse potuissent^ in inlerioribus quoque visceribus,
quae nulluni ostentant decus, ita delcctaret pulcritudo ratio-
— 205 —
3)itah'8nm$ aber, roeldKn er tu ber SBelt überhaupt annimmt 8),
unb auö ber 23eftimmtt)eit, mit welcher er ftcr) r)inftcr)th'd) ber fub*
ftaitjteU en 33eftanbtr)etle beö sD?enfcben für bie 2)tdjotomt? er*
Hart, wobei er ftatt (Seele nicfytminber and)©cift fagt : 2)er9Jien[d)
beftefyt au£ £etb unb ©eift 9), folgt, baß er .jvötfc^cn Seele unb
©eift im 3ftenfd)eit feinen fubftan^iellen Unterfcbieb annimmt, fon*
bern bajj tftm beibe fubftanjieU (StnS ftnb, roie fte benn ancß
in ber (Sprache be3 fie&enS für einanber gefegt roerben 10). 3)er
nis, ut omni formae apparenti quae oculis placet, ipsius
mentis, quae oculis utitur, praeferretur arbitrio. Sunt veroquaedam ita posita in corpore, ut tantummodo decorem ha-beant, noii et usum: sicut habet pectus virile mamillas, sicut
facies barbam, quam non esse munimento, sed virili orna-mento, indicant purae facies feminarum, quas utique infir-
miores muniri tutius conveniret. Si ergo nullum membrumest, in his quidem conspicuis, (unde ambigit nemo,) quod ita
sit alicui operi accommodatum, ut non ctiam sit decorum;sunt auteni nonnulla, quorum solum decus, et nullus est
usus: puto facile inlelligi in conditione corporis dignitatemnecessitati fuisse praelatam." De Civ. Dei XXII, 24 n. 4.
8) „Omnis quippe natura aut spiritus, aut corpus
est. Spiritus inceuimutabilis Dcus est: spiritus mutabilis
facta natura est, sed corpore inelior." De nat. boni contraMan. c. 1. „Et ipsa universa creatura spiritualis et corpo-ralis, saepe coelum et terra noininatur." De gen. ad litt. II,
13 n. 27. „lu quibus rebus quaedam spiritalia, quaedam cor-poralia condidit . . . Spiritalein autem creaturam corporali
praeposuit." L. c. VIII, 20. „Omnis creatura partim corpo-ralis, partim vero incorporalis, quam etiam spiritalein voca-mus." Ep. 102 ad Leogr. qu. 3 n. 20.
9) „Homo enim constat ex corpore et spiritu."
Serm. 128 de verb. Evang. Joan. 5, c. 7. „Et ab anima nam-que, et a carue, quae sunt partes hominis, potest totum sig-nificari, quod est horao." De Civ. Dei XIV, 4 n. 2. „Modus,quo corporibus adhaerent spiritus, et animalia fiunt, omninomirus est." L. c. XXJ, 10. „Nihil invenimus amplius in
homine, quam camem et animam : totus homo hoc est,spiritus et caro." Enarr. in Ps. 145 n. 5.
10) „Itane tu ignorabas, duo quaedam esse ani-
mam et spiritum seeundum id, quod scriptum est: „,,Ab-solvisti a spiritu meo animam meam,"" et utrumque adnaturam hominis pertinere, ut totus homo sit spiritus et ani-ma et corpus; sed aliquando duo ista simul nomineanima e nuneupari, quäle est illud: „„Et factus est
— 206 —
Unterfcr)ieb jntffdjen beiben fann ftct) fljm fonacr) nur mefyr auf bie
»erfcf/iebenen fEfyättgfeüöäufeningen ber @inen getftigen (Bubftanj
be3 ÜÄcnfd^cn um'icffüfyren Ift)^ 3m allgemeinen ift ifym fct)on jebe
Subftanj, welche feine materielle ober förderliche ift, eine getftige,
unb fomit aud) bte Seele l2). 9?ad) ber Sluäbrucföroeife ber f>ett.
<Bd)xi]t unb nact) ber SÖortbebeutung »onspirare „fyaudjen, wetzen",
l)at, bemerft er, ber SScgrtff Spiritus im Sinne fcon 2ltl)em be6
Meng, Sebenggeift, £ebengfraft, einen fo wetten Umfang, bap nacf)
£)ben ©ott, unb nacf) Unten jebe Sfy'erfeele bamit bejetdjnet wirbj
ja fclbft auf bte We!)enbe2uft, bte bocf) ofenbar etroa6 $ör!perh"d)eö
t.j|, wirb ber Sluöbrucf angeweubet 13). 2lber ber wefenttidje Unter-
homo in animam vivamuu — ibi quippc et Spiritus intelligi-
tur; itemque aliquando utruinque nomine spiritusdici, sicuti est: „„Et inclinato capite tradidit spiritum,""
ubi et amma necesse est intelligatur, et utrumque uniusesse substantiae? Pulo, quod ista jam sciebas." Dean. et ej. orig. II, 25 cf. IV, 13.
lx) ,,Anima aliquando ita dicitur, ut cum mente in-
telligatur ) veluti cum dicimus hominem ex anima et corporeconstare: aliquando ita, ut excepta mente dicatur. Sedcum excepta mente dicitur, ex iis operibus intelligitur, quaehabemus cum bestiis communia. Bestiae namque carent
rationc, quae mentis semper est propria." De 83quaest. qu. 7.
12) „Quidquid enim corpus non est, et tarnen aliquid est,
jam recte spiritus dicitur." De gen. ad litt. XII, 7. „Namhoc nomen, quod spiritus dicitur, non secundum id, quodrefertur ad aliquid, sed secundum id, quod aliqua natura sig-
nihcatur, m n i s incorporea n a t u r a spiritus in Scrip-
tum appellatur." Ep. 238 ad Pascent. n. 15. „Quocirca si
et illa quae de anima incorporea disputata sunt, capis et sa-pis, non est unde tibi displiceam, quod eam me scire dixinoncorpus esse sed spiritum: quia et corpus non esse monstra-tur et generali nomine spiritus nuncupatur." De an. et ej.
orig. IV, 23 5 cf. de gen. ad litt. VII, 21.13) „Nam et Pater cum dicitur, nonnisi alicujus Filii
dicitur, et Filius nonnisi alicujus Patris intelligitur, et Spiri-
tus secundum id quod ad aliquid refertur, Spirant is alicujus
est, et Spirans utique Spiritum spirans est." Ep. 238 adPascent. n. 14. „Ut ergo plenissime ac planissime noveris,
eam quae anima est, more divinorum eloquiorum etiam spi-
ritum dici, appellatur pecoris spiritus. Et utique non habentpecora illum spiritum, quem tua dilectio discerncns ab animadefinivit. Unde manifestum est, quod generali vocabulo
— 207 —
fefytcb jmifc^en ber Sfy'erfeele unb ber meufd)(fd)en (Seele tft ber,
baß jene spiritus tft, ol)ite mens ju fei;n , bt'efe aber als spiritus
$ugjefd) mens, imb babnrcr; ©et'ft tWi engeren Sinne tft14
). «Seele
tft nun aber bt'efe, tnfofcmc fte für ben $ örp er baö for*
ntenbe, befebenbe unb erfyaltenbe ?|5 r t ai ctp tft
,5) unb
au ima pecoris recte potuit sie vocari, sicut legitur in libro
Ecclesiastae (3, 21) itemque Gen. 7, 21. Ubi reraotis Omni-bus dubitationis ambagibus, generale nomen animaeesse i n t eil igim us, spiritum. Cujus quidem Hominissigniiieatio tarn late patet , ut eliani Deus vocetur spiritus.
Et iste flatus aereus, quamvis sil corporeus. appellatur in
Psalmo (54,9) spiritus tempestalis. Quapropter et eam, quaeaninia est, etiam spiritum nuneupari, puto quod admonitushis, quae commemoravi, divinarum testimoniis paginarum,ubi et anima pecoiio, cui non est intellectns, appellata legi-
tur spiritus, non negabis ulterius." De an. et ej. orig. 1V,23',
cf. de Trin. XIV, 16. „Quid sit autem (sc. anima) non tlici-
tur melius quam anima vel spiritus vitae. Ideo enim ad-ditur, vitae, quia et iste aer plerumque dicitur spiritus." Degen. ad litt. VII, 21 n. 30.
14) „Deus itaque summus et verus ... et animae irra-
tionali dedit memoviam, sensum, appetitum; ratiouali auteminsuper meutern, inielligcntiam, voluntatem." De Civ. DeiV,11. „Cum enim consiet esse aliquid in anima, quod pro-p r i e spiritus nominetur, quo excepto proprie nominaturet anima, jam de rebus ipsis nulla contentio est; praesertimquia illud etiam ego dico proprie vocari spiritum, quod et tu
dicis, id est quo ratiocinamiir et i n t e 1 1 i g i m u s . . .
Hunc autem spiritum etiam m entern videtur (ApostolusRom. 7, 25,' Gal. 5, 17) appellare ... Men tem quipp e
nostram,nisi rationale etintellectuale nostrumd i c e r e non solemn s." De an. et ej. orig. IV, 22. „Om-nis mens spiritus est, non autem omnis spiritus mens est."
De Trin. XIV, 16.15) „Itaque hoc loco animamnon seeundum id, quod
rational is est, dixit, sed seeundum id, quod animanscorpus animal facit, dixit." Enarr. in Ps. 105 n. 15.
„Hoc autem ordine intelligilur a summa cssentia spe-ciera corpori per an im am tribui, qua est, inquan-tumeunque est. Per animam ergo corpus subsistit, et
eoipso est, quo animatur, sive universaliter ut mundus,sive particulariter ut unumquodque animal intra mun-dum." De immort. an. c. 15. „Anima corporis materiamvivificando in unitatem concordem conformat, et non per-
— 208 —
tu btefer 33ejfel)ung öerrtdjtet fie alle jene gimfttonen, nxld)e manim ^fianjen* unb £ vferlekn fmbet ,6
)j unb ©etft tm engeren
(£tnne ift fie m jener 1) öderen *ßotenj be3 2)enfenö unb
mittit labi et resolvi." De gen. contra Man. II, 7 n. 9. „Cumsubtrahitur corpori, cadaver jacet: cuin autem adcst corpori,
primo condit quodamraodo putores. Corruptibilis est enimomnis caro, in putredines defluit, nisi quodam condiinentoaniniae teneatur. Sed hoc commune est illi cum pecorisanima." Tract. 8 in Ev. Joan. 2 n. 2.
16) „Videmus enim, habere nos non solum cum pecori-
bus, sed etiam cum arbustis et stirpibus multa commuuia.Namque alimentum corporis sumere, crescere, gignere, vi-
gere arboribus quoque tributum videmus, quae iniima qua-dam vita continentur ) videre autem atque audire, et olfactu
et gustu et tactu corporalia sentire posse bestias, et acrius
plerasque quam nos, cernimus et fatemur. Adde vires et
valentiam firmitalemque membrorum et celeritates facilli-
mosque corporis motus, quibus omuibus quasdam earumsuperamus, quibusdam aequamur, a nonnullis etiam vinci-
raur." De üb. arb. 1, 8. „Non mihi ergo videtur dictum,
Factus est homo in animam vivam, nisi quia sentire coepit
in corpore;quod est animatae viventisque carnis certissi-
limm indicium. Nam moventur et arbusta, non tantum vi
extrinsecus impellente, veluti cum ventis agitautur, sed illo
motu quo intrinsecus agitur, quidquid ad iucrementum spe-ciemque arboris pertinet, quo ducitur succus in radicem,vertiturque in ea quibus constat herbae natura vel ligni:
nihil enim horum sine interno motu. Sed iste motus non est
spontaneus, qualis ille qui sensui copulatur ad corporis ad-miiiistratiouem, sicut in omnium animalium genere, quamvocat Scriptura animam vivam. Nam et nobis nisi inesset
etiam ille motus, nee crescerent nostra corpora nee unguescapillosque producerent. Sed si hoc solum esset in nobis
sine sensu motuque illo spontaneo, non diceretur homo fac-
tus in animam vivam.' r De gen. ad litt. VII, 16. „Nondumdico de anima hominis. Cujusvis pecoris anima^quomodoregit molem suam: sensus omnes exserit, oculos ad viden-dum, aures ad audiendum, nares ad pereipiendum odorem,oris Judicium ad sapores disceruendos, membra denique ipsa
ad peragenda officia sua." Tract. 8 in Ev. Joan. 2 n. 2. „At-que in his omnibus non distamus a pecore, nisi quod liguracorporis non proni, sed erecti sumus. Qua in re admonemurab eo qui nos f'ecit , ne meliorc nostri parte, id est, animosimiles pecoribus simus, a quibus corporis erectione dista-mus." De Trin. XII, 1.
— 209 —
Qnrfeniieuö ober ber SBerniinfttgFeit überfyaityt, röoburcb fte
über ber Sfoterfcele ftef)t17
), unb aucf) über bfe Shierröelt eme^err*
fdjaft ausübet 18). 3)tefe t'fyre I)öl;erc $oten$ tft ein innerer
<S tnn, btircf) meieren fte baö ntebt in bte SBafyrnelunung ber för*
perlicfrcn Sinne fatlenbe -ipöfyere unb llnftcfytbare irmbrnt'mmt nnb
17J „Spiritus autem hominis in Scripturis dicitur ip-
sius animae potentia ra tionalis, qua distal apecoribus,et eis naturae lege dominatur.'* De gen. contra Man. II, 8n. II. „lila ejus potentia considerelur qua in teil ig it
veritatem." Contra ep. Man. c. 16. „Ex quadam veroparte, quam vocant mentem rationalem, illam qua cogitats ap i en t i am, inhaerens Domino jam et suspirans in illum."
Enarr. in Ps. 145 n. 5. „Ipse itaque animae humanae men-tem dedit, ubi ratio et in t ei I igen t ia." De Civ. DeiXXII, 24 n. 3. Stornos »onSlquinl. ,c. art. 1 1 (cf. Sum-ma etc. 1, qu. 76) fle^>t bte Dtbmtngen im SReicfye beä (Setynä fo übet
einanber aufgebaut an, bafj immer bie ^ör)ere bie niebere in ftcfy befaßt,
jugleid? aber auefy etttaS in ftd) befcfyltejjt, toobutd? fte eben ^6r)er ift.
„Forma perfectior dat materiae,quicquid dabat forma inferior
et adhuc amplius. Unde anima rationalis dat corpori huma-no, quiequid dat anima sensibilis brutis, vegetabilis plantis,
et ulterius aliquid. Et propter hoc ipsa est in nomine et
vegetabilis et sensibilis et rationalis." Cf. Aug. Enarr. in
Ps. 144 n. 13.18
) „Die itaque mihi, cum saepe viderimus bestias abhominibus domitas, i. e non corpus bestiae tantum, sed et
animam ita homini subjugatam, ut voluntati ejus sensu quo-dam et consuetudine serviat, utrum tibi ullo modo fieiiposse
vitleatur, ut bestia quaelibet immanis, vel feritate vel cor-pore vel etiam sensu quolibet acerrima, pari vice sibi homi-nem subjugare conetur, cum corpus ejus seu vi seu dammultae interimere valeant? E. Nullo modo istud fieri posseconsentio. A. Bene sane; sed etiam die mihi,, cum mani-festum sit, viribus ceterisque offieiis corporis a plurimis
bestiis hominem facile superari, quaenam res sit, qua homoexcellil, ut nulla ei bestiarum, ipse autem multis imperarepossit'? An forte ipsa est
,quae ratio vel intelligentia dici
solet? E. Non invenio aliud, quandoquidem in animo est id,
quo belluis antecellimus. Quae slexanimes essent, diceremnos eo praestare, quod animam habemus; nunc vero cum et
illa sint animalia: id, quod eorum animabus non inest, ut sub-dantur nobis, inest autem nostris, ut eis meliores simus
:
quoniam neque nihil neque parvum aliquid esse cuivis appa-ret, quid aliud rectius, quam rationem voeaverim?" De üb.
arb. 1, 7'| cf. 8. 9; 83 quaest. qu. 13.
©angauf, Ij. SIugujHnuS «ut. $ft;$oIug. 14
— 210 —
erfennt 19). 3)iefer ©tntt barf bar)er nid)* mit bem, tt>a£ im fixiere
ber a Kg e m e i n e 6 i n n ift20
), für einerlei gehalten werben , fon=
19) „His verbis satis indicas, quid esse spiritum hominis
sentias?id est rationale nostrum, quo sentit atque intelligit
anima, non sicut sentit corporis sensibus, sed sicut est il le
intimus sensus, ex quo est appellata sententia.Hinc autem pecoribus sine dubitatione praeponimur, eo quodsunt illa rationis expertia. Non habent itaque spiritum pe-cora i. e. intellectum et rationis ac sapientiae sensum, sedanimam tantum." De an. et ej. orig. IV, 23. „Sicut ergo devisibilibus, quae non vidimus , eis credimus qui viderunt,
atque ita de ceteris quae ad suum quemque sensum corporis
pertinent: ita de his quae animo ac mente sentiuntur, (qui
et ipse rectissimedicitur sensus, unde et s en ten-tia vocabulum aeeepit,) hoc est, de inv isibili b us quaea nostro sensu interiore remota sunt, iis nos oportet credere,
qui haec in illo incorporeo lumiue disposita didicerunt, vel
manentia contuentur." De Civ. Dei XI, 3.
20) (§3 ift mcrfroürbig, tute Qlugufiin feinen fdjarfen 33cobatf;tungg=
geift audj an bem t{;ietifd)en©celcnleben betätigte unb bewährte, lieber
biefen allgemeinen © i n n , wofür bie feuern aud) bie ^luöbrucfe
©emeing ef üb,!, £eben3gefüf)I getrauten, äußert er ftdj unter
^Inberem: „Nos arbitror ratione comprehendere, esse inte-riorem quemdam sensum, ad quem ab istis quin-que notissimis sensibus euneta referuntur.Namque aliud est, quo videt bestia, aliud, quo ea, quae vi-
dendo sentit, vel vitat vel appetit. Ule enim sensus in oculis
est, ille autem intus in ipsa anima; quo non solumea, quae videntur,sed etiam quae audiuntur,quaeque ceteris
capiuntur corporis sensibus, vel appetunt animalia delectata
et assumunt, vel offensa devitant et respuunt. Hie autemnee Visus nee auditus nee olfactus nee gustus nee tactus
dieipotest, sed nescio quid aliud, quod omnibus com-muniter praesidet. Ouod cum ratione comprehendamus,ut dixi, hoc ipsum tarnen ratio nem vocare nonpossum, quoniam et bestiis inesse manifestumest." De üb. arb. II, 3. 2)em 9lugufiin ift batjer ber allgemeine
©inn nicb,t, wie bem SBurbac^ (5lntt>ropot., ©tuttg. 1837, §.232 ff.)
bie ($int;eit bet 2eben3tl)ä'tigfeiten , bie ©umme ober ba§ (Sbuft au§ bemDrgantömuö unb bie ©eburtsftä'tte ber ©cele, fonbetn, gleichwie ifym
bie ©cele fcfyon yov^er ift aW ©cfyn unb aU baö ja fcfyon Dom anfange
an £f)ä'tigc feibft, fo ift i§m jener aligemeine ©inn eine $oten$ an ober
in bem Xb/ütigcu, worin btcfcö, Wie aud) ©cf) üb ctt I.e. §. 36 ©. 261
fagt, „baö 33ewcgen beä eigenen innetn, Wie jcncS eincS fremben, äußern
Gebens gewal;t wirb/' er ift upm JcneS adhuc amplius beö Thom.
— 211 —
bern fft m'eftnefyr i'iber btefem , nnb i'fi 311m Sefyufe beö (£rfennen3
jene attaltyftrenbe itnb finttfyeftrenbeÄraft, mtttelft it>eld>er bte Seele
nfcfit bloS bte et'njehten £)bjecte, bte t'()r S>on beti fötperlfdpen «Ein*
nett pgefüfyrt derben, öon ben Sinnen nnb bte (St'ttne tton ben
Dbjectett nnb bte Sinne felber öon entanber nntetfcfcctbet, nnb \xfyt
Aqu., rooburct) bte £t)ierfeele eint forma superior iffc, alä bie 5]3f(an»
jenfcele, unb roorin eben, um boct) auet; mit ©urbact) ju reben, ba3
£ebcn fld) felbfl offenbar wirb , nnb für feine ©elbflcr^altung forget,
roorüber 5Uiguftin alfo ftet) äußert: „Arbilror etiam illud essemanifestum, seusum illum interiorem (©emeingefür)!) non ea
tantum sentire, quae aeeeperit a quinque sensibus corporis,
sed etiam ipsos ab eosentiri. Non enim aliter bestia
moveret se vel appetendo aliquid vel fugiendo, nisi se sen-tire sentiret, non ad sciendum, nam hoc rationis est, sed
tantum ad movendum, quod non utique aliquo illorum quin-
que sentit. Sed utrum et se ipsam haec vita sentiat,
quae se corporalia sentire sentit, non ita darum est, nisi
quod se quisque intus interrogans invenit, omnem rem vi-
ventem fugere mortem. Quae cum sit vitae contraria,, ne-cesse est, ut vita etiam se ipsam sentiat, quaecontrarium suum fug it." Ibid. c. 4. ,,Mirum est enim,
quemadmodum rerum quas habet amissionem, etiam inex-
pertam natura devitet. Quis enim pecora doeuit devitatio-
nem mortis, nisi sensu s v i t ae?" Degen, ad litt. VIII, 16
n. 34. 3)aö Streben, im ©etyn fict) ju erhalten, ftnbet 2lugujttnu3 im
Sftatutprincipe überhaupt fcfyon begrünbet, unb barum nict/t UoS im
£(j>terreid)e, fonbern feibft im Sßflanjenretcr/c unb in ber unorgantfcfyen
Statur je nact; ber $lrt be3 Sefynl öorftnbli^: „Ita vero vi quadamnaturali ipsum esse joeundum est, ut non ob aliud et hi qui
miseri sunt nolint interire, et cum se miseros esse sentiant,
non se ipsos de rebus, sed miseriam suam potius auferri
velint. . . . Quid, animalia omnia etiam irrationalia, quibus
datum non est ista cogitare, ab immensis draconibus usquead exiguos vermiculos, nonne se esse velle, atque ob hocinteritum fugere omnibus quibus possunt motibus indicant?
Quid, arbusta omnesque frutices, quibus nullus est sensusad vitandam manifesta motione perniciem, nonne ut in auras
tutum eulminis germen emittant , altius terrae radices affi-
gunt, quo alimentum trahant, atque ita suum quodam modoesse conservent? Ipsa postremo corpora, quibus non solumsensus, sed nee ulla saltem seminalis „est vita, ita ta-
rnen vel exsiliunt in superna, vel in ima descendunt, vel
librantur in mediis, ut essentiam suam, ubi seeundum natu-
ram possunt esse, custodiant." De Civ. Dei XI, 27.
14*
— 212 —
tere pgteicr) innrer Qftntyit im allgemeinen (Sinne erfaffet, unb
nt'cfyt minber btefen. felbft, ja m tym unb mit ifyk jugleicr) alteö
anbete jiirn 3nl)alte ibreg SBeftufütfetynS macbt, fonbern aucb ftcb in
ftc^ burd) jlef felbfl erfaßt, unb 31t rffem Selbftbegriffe gelangt 2l).
21);;Agn°sco istud, quidquid est, et eum interiorem sen-sura appellare non dubito; sed nisi et istum transeat,quod ad nos refertur a sensibus corporis, pervenire adscientiam non potcst; quidquid enim scimus, idratione comprehensum tenemus. Scimus autcm,
ut de caeteris taceam, nee colores auditu nee voces visu
posse sentiri, et cum hoc scimus, nee oculis nee auribus
scimus neque illo sensu inferiore,quo nee bestiae carent.
Non enim credendum est, eas nosse, nee auribus sentire lu-
cem nee oculis vocem, quoniam ista non nisi ratio nalianimadversione et cognitione dis cernimus. —— Num etiam putas, eas posse discernere ab invicem colo-rem, qui sentitur, et sensum, qui in oculo est, et interiorem
illum sensum apud animam, etrationem,qua ista sin-gillatim definiuntur et di numerantur? E. Nullomodo. A.Quid, ista ratio posset haec quatuor discernereab invicem et definitionibus terminal' e, nisi ad
eam referretur et color per oculorum sensum, et ipse rursus
per illum interiorem qui ei praesidet, et idem interior per se
ipsum, si tarnen jam nihil aliud interpositum est? E. Nonvideo quomodo aliter posset. A. Quid, hoc videsne, sensuoculorum colorem sentiri, eumdem autem sensum eodemsensu non sentiri? Non enim quo sensu colorem vides, hoceodem vides etiam ipsum videre. E. Non omnino. A. Eni-tere etiam ista dijudicare: nam credo te non negare aliud
colorem esse et aliud colorem videre, et item aliud etiamcum color non subest habere sensum, quo videri posset si
subesset? E. Discerno et ista, et inter se differre concedo.A. Num horum trium quidquam vides oculis nisi colorem?E. Nihil aliud. A. Die ergo, undc videas alia duo, non enimea non visa posses discernere. E. Nescio quid aliud ; essescio , nihil amplius. A. Nescis igitur utrum jam ipsa sit
ratio, an illa vita sit quam sensum interiorem vocamus prac-cellcntem sensibus corporis, an aliquid aliud? E. Nescio.A. Illud tarnen scis, ea definiri nisi ratione non posse; nequerationem id f'aeere nisi de iis quae sibi examinanda offerun-
tur. E. Ccrtum est. A. Quidquid igitur est aliud, quo sen-tiri potest omne, quod scimus, ministerium rationisest, cui ofl'ert et renunciat, quidquid attingit, utea, quaesentiuntur, discerni suis finibus possint, et non
213
Sit bt'efcm I)öl;ctcn inneren (Sinne tft ber ©ife bcS SßtffenS, nnb
in iljm liegen aud) bte *Principten für baffelbe22
). 2)ie Gfojeir*
scnticndo tantum, scd etiam sciendo comprehendi,E. Ita est. A. Quid ipsa ratio, quae ministros suos et ea,
quae suggerunt, discernit ab invicem, et item, quid inter
hacc et se ipsamdistet, agnoscit, seque illis praepotenlioremesse confirmat: num alia re se ipsam nisi se ipsai. e. ratione eo mprehen d i t? an aliter scires, te habererationem, nisi id ratione pereiperes?" De Jib. arb. II, 3 n. 9.
„Manifesta enira sunt, sensu corporis sentiri corporalia, eum-dem autem sensum hoc eodem sensu non posse sentiri;
sensu autem interiore ( ©emeingeffu)!) et corporalia sensu cor-
poris sentiri et ipsum corporis sensum; ratione vero et
i 1 1 a o m n i a , et eamdera ipsam notam f i e r i etscientia contineri an tibi non videtur? E. Videtursane." Ibid. c. 4; cf. 19. „Quaecumque intelligimus, in-
tellcctu intelligimus; et ipsum intellectum undenisi int eile ctu intelligimus? Numquid sie oculo
carnis et alia vides et ipsum? Quamvis enim videanthomines oculis suis, non tarnen vident oculos suos. Ocu-lus carnis aliavidet, se non potest: intellectus autem et
alia intelligit, et se ipsum." Tract. 47 in Ev. Joan. 10 n. 3.
Xrorler (£ogif u. I. %$. <&. 123 f.*) ifl gegen bte ttnterfcfyeibung
eine§ auf etn unb innem <8inne§ ü6erfjaupt, unb nennt ben Innern
Sinn gcrabe^u eine unnatürliche ßfjfinare. greilid) fto, rt»ie im >§i)Io*
joiömul, ber ©eifl nicfyt aU ein eigenes €>efyn erfannt, fonbern nur aUbie ftcf) felfcjt burcDftdjtig roerbenbe 9?atur angefetyen rcirb , ba fann
atlerbingS feine folo}e Unterfdjieibung jugelaffert tuerben. Qtttein bie
qualitative 33erfdjicbenf;eit ber ©ubfranjen im relativen <Setyn ift ftmfjr*
lid) feine Stuägcburt träumerifdjer ^C^arttafte, fonbern eine leoenbige
concrete QBirfficfyfeit, bie ftc^> buref; ffcfy felfjji Bcr»etfet, unb gegen toeldje,
nne ©untrer (S3orfcr)utc je; I. %$l§. ®. 89) fagt , bie gegnerifdje
„T;oä)genu)mte Sicfttfiratjlfalmfation: ex fumo fulgorem, Bfope 2öet«
termacf>crei Bitt'fer ber <Sccnerie beS fpeculatioen £f)cater£> ijt." „QBaS
nü|t," fagt berfeloe Genfer (Sßcrcgrtn'S @aftmcu)I k. SBien 1 830 @. 469),
„eine $Btff enfdj aft, roenn fte Dom Sefcen fo berS £ügen gejtraft
ttnrb, bajj fte ftcfy fcßä'men unb fo" (ober, fei.) In'er oeigefe|t: um ffefy
md)t fa)amen jü muffen, ftcf;) fjinter if;re eigenen Riefte üerfieefen mufj."
22) „Quid quid enim seimus, id ratione com-
prehensum tenemus." De lib. arb. II, 3 n. 9. „Quoquoenimteverteris, vestigiis quibusdam, quae operibus suis im-presso, loquitur tibi (Deus), et te in exteriora relabentemipsis exteriorum formis intro revocat,ut, quidquid te delectat
in corpore, et per corporeos illicitsensus, videas esse nume-
— 214 —gung be3 2Borte6, um tn baffelbe bett t'nnern ©ebartfert ju Heiben;
Sie ^eröorbringung ber Sprache unb bte (Srfmbung ber (Sd)rift*
jeidjen §ut 9J?tttf>etfang ber t'nnerlfcr) geformten ©ebanfen ftnb bjer
^u fucfyen23
). (Sr i'ft für bie Seele baö Jpaupt, unb fbje felbfttge
©rganjung ju t'fyrer felbfti'gen Senfung nnb ^Regierung 24)j ba6
rosum, et quaeras, im de sit, et in te ipsum redeas atque in-
telligas , te id, quod attingis sensibus corporis, probare autimprobare non posse, nisi apud te habeas quasdamp u I chri t udin is 1 eges, ad quas referas, quaeque pulchrasentis exterius." Ibid. c. 16 n. 41. „Dedit Deus numeros Om-nibus rebus etiam infimis et in fine rerum locatis; et Corporaenim onmia quamvis in rebus extrema sint, habent numerossuos; sapcre autem non dedit corporibus nequeanimis omnibus, sed tantum rationalibus, tam-quam in eis sibi sedem locaverit, de qua disponat omnia, illa
etiam infima, quibus numeros dedif." Ibid. c. 11. „Voluitenim Deus inseminare omni animae initia in teile c-tus, initia sapientiae." Seim. 117 de verb. Evang.Joan. I, c. 8.
23) „Namque illud quod in nobis est rationale, id est,
quod ratione utitur, et rationabiliter vel facit vel sequitur,
quia naturali quodam vinculo in eorum societate astringc-
batur, cum quibus illi erat ratio ipsa communis, nee hominihomo firmissime sociari posset,nisi colloquerentur, atque ita
sibi mentes suas cogitationesque quasi refunderent , viditesseimponenda rebus vocabula, id est significantes
quosdam sonos: ut quoniam sentire animos suos non pote-rant, ad eos sibi copulandos sensu quasi interpretc uterentur.
Sed audiri absentium verba nonpoterant: ergo illa ratiopeperit litte ras, notatis omnibus oris ac linguae sonis,
atque discretis." De ord. II, 12 n. 35.24
) „Meutern ipsam humanam hie aeeipiendam puto,
quod caput animae non absurde appellalur." Enarr. in
Ps. 3 n. 3. „Cum autem quisque pervenerit ad eam aetatem,ut jam possit capax esse rationis, si veritatem statim com-prehendere potuerit, non jam illis sensibus rectoribus utetur,
sed habebit virum, spiritum rationalem, cui sensus illos in
famulatum redigat, servituti subjiciens corpus suum. — Estenim animae quasi maritus quodammodo spiritus hominis,
qui animalem aff'ectionem tamquam conjugem regit." 83quaest. qu. 64. „Cum ordinata vita est, intellectus animamregit, ad ipsam animam pertinens. Non enim aliquid aliud
est quam anima, sed aliquid animae est intellectus." Tract.
15 in Ev. Joan. 4 n. 19.
— 215 —
2(uge, burd) roelcfccö fte ba8@tt>ige unb Unroaubefbare flauet 25);
jener fyßfyere (Sinn, burefy welchen unb burc^ tötttym alkin, (weil
burdj feinen förycrh'd)en(2mn,) fte nacb ber t'l)t etmuofynenbenSbee
beö ©ttten unb nad) bem üjx etnroorjnenben SBegrtffe öon ©efefc,
von 2Bet'6f)ett unb ©lütffeltgfett erfennt, reaS ted)t unb gut t'ft,
btefeö non bem, roaö nfd)t red)t t'ft, röte aud) baSSÖaljteöomgalfdjen unterfdjeibet 26
) / ©ott felbji erfennt ate ifyren 6d)ö*
25)„Nam et corpus nos habere manifestum est, etvitamquamdam qua ipsum corpus animatur atque vegetatur, quaeduo etiam in bestiis agnoseimus, et tertium quiddam quasi
animae uostrae caput aut oculum, aut siquid congruentiusderatione atque in t eil igen tia dici potest, quam nonhabet natura bestiarum/' De üb. arb. II, 6 n. 13. „Et ipsaratio, — cum ad verum pervenire nititur — , nullo adhibito
corporis instrumento, nee per tactum nee per gustum neeper olfactum nee per aures nee per oculos nee per ullumsensum se inferiorem , sed per seipsam cernit aeter-n u m aliquid et i ncom mutab ile." Ibid. n. 14. „Ani-mae tribus quibusdam rebus opus est, ut oculos habeat, qui-
bus jam bene uti possit; utaspiciat; ut videat. Oculusanimae mens est." Soliloqu I, 6. ,,Mens nostra —oculus animae." Tract. 35 in Ev. Joan. 8 n. 3.
26) „Habemus enim alium interioris hominis sensum,
isto (sc. ©emeingefiu)!) longe praestautiorem, quo justa etinjustasentimus,justa per inte lligibilem spe-c iem, injusta per ejus privationem. Ad hujus sensus offi-
cium non acies pupillae, non foramen auriculae, non spira-
men narium, non gustus faucium, non ullus corporeus tactus
accedit/' De Civ. Dei XI, 27. „Simul etiam te videre arbi-
tror, in ista temporali lege nihil esse justum atque legitimum,quod non ex hac aeterna sibi homines derivaverint. Utigitur breviter aeternae legis notionem, quae im-pressa nobis est, quantum valeo, verbis explicem, eaest, qua justum est, ut omnia sint ordinatissima." De lib.
arb. I, 6. „Ut ergo constat, nos beatos esse volle, ita nosconstat velle esse sapientes, quia nemo sine sapientia beatusest. Nemo enim beatus est nisi summo bono, quod in eaveritate, quam sapientiam vocamus, cernitur et tenetur. Si-cut ergo antequam beati simus, mentibus tarnen no-stris impressa est notio beatitatis; per hanc enimseimus fidenterque et sine ulla dubitatione dieimus, beatosnos esse velle; ita etiam priusquam sapientes simus, sa-pientiae notionem in mente habemus impres-sara, per quam unusquiscjuenostrunijsi interrogetur, velitne
— 216 —
pfer unb aU baS cm fuß @ute unb an ftcr) 2ßar)re, nnb bt'e Duette
atteS ©uten unb Sßafyren 27), ihrer eigenen ©ottebenbilbiicfcfeit U*
ttuijjt fft28), unb su @ott in einer SSe^iefntng fttyt, toelüje, roenn
esse sapiens, sine ulla caligine dubitationis se velle respon-det." Ib. II, 9. „Ipsa mens est, qua capimus jus tum etinjustum, ista est qua discernimus verum a falso."Enarr. in Ps. 42 n. 6.
27)„Accedat jam consideratio tua etiam ad animam hu-manarn, cui tribuit Deus intellectuni cognoscendi Crea-torem suum, dignoscendi et distinguendi inter bonum et
malum, hoc est inter justum et injustum." Tract. 8 in Ev.Joan. 2 n. 2. ,,Bonum hoc et bonum illud. Tolle hoc et illud,
et vide ipsum bonum, si poles, ita D eum videbis,non alio bono bonum, sed bonum omnis boni;neque in his omnibus bonis, vel quae commemoravi vel quaealia cemuntur sive cogitantur, diceremus aliud alio melius,
cum vere judicamus, nis i esset nobisimpressa notioipsius boni, seeundum quod et probaiemus aliquid, et
aliud alii praeponeremus." De Trin. VHI, 3. ©ben fo argu*
mentivt er de lib. arb. II, 5— 17 für baS QBifen um baS 2)afefyn
©otteS öom ©eftcfytSpunfte ber 2öa§rt;eit aul: „Quapropter nullo
modo negaveris esse incommutabilem veritatem,haec omnia, quae incommutabiliter vera sunt, continentem,quam non possis dicere tuam vel meam vel cujusquam ho-minis, sed omnibus incommutabilia vera cernentibus tam-q u am m i r i s m o d i s secretura et publicum lumenpraesto esse ac se praebere communiter" — ib.
c. 12, n?o er bann c. 15 mit ben SÖorten beginnt: „Tu autem con-cesseras, siquid supra mentes nostras esse monstrarem,Deura te esse confessurum, si adhuc nihil esset superiusj
quam tuam concessionem aeeipiens dixeram satis esse, ut
hoc demonstrarem. Si enim est aliquid excellen-tius, ille potiusDeus est; si autem non est, jamipsaveritas Deus est: sive ergo illud sit, sivenon sit, Deum tarnen esse negarc non poteris.
Quod jam non solum indubitatum, quantum arbilror,
lide retinemus, sed etiam certa, quam vis adhuctenuissinia, forma cognitionis attingimus."
2Ö) „Ergo intelligimus habere nos aliquid ubi imago
Dei est, mentem scilicet atque rationem." Enarr. in Ps.
42 P. 6. „Dicitur Spiritus et ipsa mens rationalis, ubi est
quidam tamquam oculus animae , ad quem pertinetimago et agnitio Dei/' De gen. ad litt. XII, 7. „In ipsamente factus est homo ad imaginem Dei.u Tract.
23 in Ev. Joan. 5 n. 10. „Nunc vero ad eam jam pervenimus
— 217 —
fte ftd) tn ber bewußten, freien, tbeegemcifen 935eife »oKjtc^t 29), einer)
bie ihrer fetbft unberüufjtcn «nb fcbkcbterbingö bettnijjtlofen 9icitur*
btnge im Sobe unb tn ber QSerfycrrlicr/ung ©otteö mit aufnimmt uub
einfließt 30).
disputationem ubi principale mentis humanae, quo novit
Deum vel potest nosse, considcranduin suscepimus, ut in eo
reperiamus imaginem Dei. Quamvis cnim mens humana nonsit ejus naturae cujus est Deus : imago tarnen naturae ejus
qua natura melior nulla est, ibi quaerenda et invcnienda est
in nobis, quo etiam natura nostra nihil habet melius. Sedprius mens in seipsa consideranda est antequam sit par-
ticeps Dei, et in ea reperienda est imago ejus." De Tiin.
XIV, 8.
29) „Sic enim factum est, Fratres mei: accepit homo
corpus tamquam in famulatum, Deum autem Dominumhabens, servum corpus, habens supra se Conditorem, iu-
fra se quod sub illo conditum est) in medio quodam Ioco
rationalis anima constituta, legem accepit, haerere supc-riori, regere inferiorem. Regere non potest inferiorem,
nisi regatur a meliore." Enarr. in Ps. 145 n. 5. „Mutabileautem bonum, quod est post incommutabile bonum, meliusbonum fit, cum bono incommutabili adhaeserit amando at-que serviendo rationali et propria voluntate.Ideo quippe et haeemagni boni natura est, quia et hoc acce-pit, ut possit summi boni adhaererc naturae." De gen. ad
litt. VIII, 14. „Unde fit in ipso nomine quidam justusordo naturae, ut anima subdatur Dco et animae caro, ac
per hoc Deo et anima et caro." De Civ. Dei XIX, 4 n. 4.30
) „C u m confitent ur i 1 1 i homines, opera ejusilliconfitentur... Ecce quomodo dieunt hymnum. Nemohoc sentiat, quod mutus lapis aut mutum animal habeat ra-
tionem intelligendi Deum . . . Ista contextio creaturae, ista
ordinatissima pulcritudo, ab imis ad summa conscendens, asummis ad ima descendens, nusquam interrupta, sed dissi-
milibus temperata, (ota laudat Deum. Quare ergo totalau dat. Deum? Quia cum eam consideras et pulcram vi-
des, tu in illalaudasDeum. Vox quaedam est mutaeterrae, species terrae. Adtendis et vides ejus speciem, vides
ejus feeunditatem, vides ejus vires, quomodo coneipiatsemen, quomodo plerumque afferat quod non est seminatnm:vides et corrsideratione tua tamquam interrogas eam; et
ipsa inquisitio interrogatio est. Cum autem inquisieris ad-mirans, et perscrutatus fueris, et magnam vim, magnam pul-
critudinem, praeclaramque virtutem inveneris, quoniamapud se etase habere lianc virtutem non p o s ^
— 218 —
Sit foldjer SBeife cilfo unterfcfyetbet 2(uguftmu6 jttrifdjen ©eele
unb ©et'ft im Timmen 3l)/ unb bfefe Slnnafyme ber Subftan^
Qmfyit »ort ©eele unb ©etft etnerfefts , unb bte eben fo beftimmte
set, continuo tibi venit inraentem, q u i a nonpo-tuitaseesse,nisiab illoCreatore. Et hoequodin ea invenisti, vox confessionis ipsius est, utlaudes Creatorera." Enarr. in Ps. 144 n. 13. „Nemo enimlaudat, nisi quod ei placet. Sunt autem, quae spiritura vitae
et intellectum ad laudandum Deum non habent, sed quia et
ipsa bona sunt, et in online suo integre disposita sunt;et ad
pulcritudinem universitatis referuntur, quam condidit Deus,ipsa quidem per se voce sua et corde suo non laudantDeum,sed cum ab intelligentibus considerantur, peripsa laudatur Deus, et cum per ipsa laudaturDeus, quodam modo et ipsa laudantDeum.lntelligimus haec et videmus ante oculos nostrosj non ha-bent rationem intelligendi pecora , sed habent spiritum cor-poris animati et vitammanifestam ; arbores autem nee ipsamhabent, et tarnen omnia laudantDeum; quarc laudantDeum?quia cum ista videmus et consideramus Crea-torem, qui ea fecit, de Ulis nascitur in n obislaus Dei, et, cum ipsorum consid er a tione lauda-tur Deus, omnia laudant Deum." Enarr. in Ps. 148n. 3. „Et a terrenis ad coelestia vel a coelestibus ad terrena
hymnus 1 audantium Deum pervenit. Non quo eunetaista habeant sensum laudandi; sed quia euneta beue cogi-tata laudem pariunt, et impletur cor consideratione crea-turae ad eruetandum hymnum Creatori." Enarr. in Ps. 68serm. 1 n. 5. „@o," fagt Sßafcfi (ber SRenfcfy u. f. ©efefc. [email protected])
in $ejug auf bic (Stellung be§ SDienfct/cn in ber fic^tbaren 2Belt, „tritt
ber nntnbcrbare $lccorb in'ö Seben, ber bie grofie 2)iffonanj ber ©dpö*
pfung auflöst , unb in roelcfyem baß geroalttge ^allclujal) bcö itmoer*
fumö feinen Ijerrlidjen <Sct;tufj erreicht."
3l) QSenn ba^er @ cfyubert 1. c. §. 48 <S. 499 öon ^lugujiinuö
fagt, bafj er „bie ©cele beS 2ftenfcr;en oon feinem ©eifte ntcfyt unterfetjei*
bet," fo ift ba3 nur infoferne richtig , aU 5(ugufHn in if;ncn nict/t jroct
€utbfknjen annahm; aber bafj er fte im begriffe naefy ben ^oten^en bejiimmt unb fcfyarf unterfet/ieb , fann nicfyt in Qlbrebc gcftetlt werben.
(£cr)ufcert fpridjt jtrar §. 35 <5. 242 öon bret Staturen, £etb, «Seele
unb ©eifi, roelc^c im SWenfc^cn öerbunben ftnb; aber roer finbet aus
ben folgenben §§. beS 33uct)c3 unb namcntHct) au£ ber £el;re öom ©eifte
t)erau3, röflg ber ©etil ift? Gö roerbe l;ier ber Jlöertr) biefer bereits in
ber vierten Auflage erfcfyicnenen ©cfyrift nicfyt yerfannt; aber ber Sftan*
gel an metapbtyftfd)« 33efiimmtl)cit l;at ü)r fd)on mandjeö b)artc Urteil
jugejogen. 33erg(. Dr. $ a b fl Sanuöföpfe k. @. 102.
— 219 —
33el)auütung qualitativer Subjlanj* 93erfrf)iebeul)ett be6 Äörverö
von ber «Seele anberfettö, roelcfje (Subftan^SSerfcr/tebenfyeiten m ber
(Stn^ett ber *perfönlicf/fei't bem 9Jienfcben (eine Stellung in ber
SBeltcreatur m ber DJit'tte jröffdjen bem Statur* unb ©et'fterreicr/e,
unb jroar in ber Sßet'fe ber realen Vermittlung betber, aufzeigen 32),
Iaffen in feinem (2t)fteme feinen 9J?om6mu3 unb feine Xrtcfyotomte,
fonbern nur einen 2)ualf3muö 311, unb fürwahr, tt)enn er t)eute
Vüteber in baö 3eitleben ein* unb auf ber iviffenfcr)aft(ic&en Mirena
aufträte, er fä'nbe biefe feine Sfyeorte nidjtö weniger aU antt'qutrr,
fonbern Vielmehr noct) von namhaften ©eler)rtert vorgetragen unb
vertfjeibiget 33). 216er rvürbe er ffe felbft mefjr vertreten? 2)en
32) „Homo medium quiddam est inter pecora et ange-
los, ut, quia pecus est animal irrationale atque mortale, an-gelus autem animal rationale et immortale, medius homoesset, inferior angelis, superior pecoribus, habens cum pe-coribus mortalitatem, rationem vero cum angelis, animalrationale mortale." De Civ. Dei IX, 13.
33) So fagt j. 33. ©nnemofer (ber ©eift beS Sftenfcfyen in ber
Statur k. §. 35 S. 65): „2)er ©eifi ift eine immaterielle mit bem
Seibe vereinigte Subftanj unb fein SBefen ift Vernunft." „2) er ©eifi,
aiä baS felbfifiänbige unabhängige Seben , belebt ben Seib burd? bie
(Seele, meiere nic^tö ifi a(S ber rcel;enbe®eifteSlj)aucf; im irbifcfyen Stoffe,
rcoburcr; ber leibliche Organismus entfielt, freierer ben ©eifi als See*
lenfraft unb ben %tib als Staturfubfirat in lebenbiger ©in^eit enthält."
§. 151 @. 415. „2Bir bjaben bie Seele nie anberS als bie im Seibc
tfjättge unb öon biefem bebingte ©eijleSfraft anjufeljen ." S. 416. 33on
5tuSbrucfSrceifen , ruie : göttlicher 23ernunf tan tl)eif; Obern auS
bem SDcunbe ©otteS, ber ;$ugfetcf) bie göttliche 2Befent)eit mit ein*
fül;rt in baS ßbenbilb u. bgl., fei? t)ier abgefetjen. — <§ einrotty (^n*
t^ropol. 2. QlufL ic. S. 471) nennt ben ©eifi „ein befonbereS ©lieb
unferer Seele, ober befiimmter , ein befonbereS Softem in unferem pfty*
cf}tfcr)en Organismus." ©fet) enm at)er ($f$?ct)ol. 2. $lufL k. §.6<S. 21) äufjert fta): „5BaS bisher in ber^fi)cbo(ogie buref; ©eifi bejeicfc)*
net unb ber (Seele übergeorbnet rourbe, ift nichts anberS, als ber reinere
Xr)eil ber Seele, infofern fte ftd) auS it)rem abbilblic^en £eben in baS
Urbiiblict)e beS SBaljren, Schonen unb ©uten 31t ergeben ftrebt , real;*
renb ber anbere S^eil ber Seele , burd) ben leiblichen Organismus ge-
bunben , ftet) in ben öerfc£;tebenjien STcobiftcationen geigt. SBenn baljer
in ben 93ffyct)ologien ber ©eifi nict)t bloS bem £eibe, fonbern ber gangen
materiellen Sßelt in einem bjöljeren ©egenfa|e gegenübergeftellt roirb, fo
ift bie reinere Seite ber Seele barunter gu Verfielen. 5Benn aber bie
(Seele nur bem Körper gegenübergeftetlt roirb, fo ifi il)re bunftere unb
getrübtere Seite barunter ju verfielen. 2)ie Seele bleibt bat)er bie
— 220 -—
fDuatiSmuS geroifi; aber ob btefert 2)uali6muS, roonad) im
9ftenfd)en ber ©et'ft pgleid) ba$ bilbenbe, belebenbe unb erfyaltenbe
Sßrmcty be6 Setbeö t'ft ? ~3)er fetner felbft berufte ©et'ft fann unmöglict) jtdj's felber im
(Srnfte nacl)t)altig glauben machen, ba£ bfe 23ilbung beS %eibc$ oon
tfym, bem greten unb nad) 2£tttful)r ,£)anbelnben, abgegangen fyabe
ober überhaupt abhänge u)', benn biefe33ilbung f)atfid) ber ^auot?
fad)e nad) bereits »otogen, nod) el)e er tu bae £id)t be6 (Selbft*
bettmjjtfetynS gerufen Sorben t'ft, unb nad) ©efefcen r>oü>gen, lote
fte rool)t bem organtftrenben Diatutprincipe eimoofynen, nie unb
nimmer aber feinem äBefen 35j, mit roeld)em in fraglicher 2ln*
nannte baö Sßefen ber Seele, roeld)er bie 23ilbung beö %eibe$ ^gefc^rieben roirb, bod) für (Sin Sßefen ausgegeben roirb 36
). allein
alleinige tttftaft unferS ganzen geiftigen JDafe^nä, aber in betriebenen
3uftä'nben." ©in befonbetet fettleibiger biefeg 2)ualt3mu3 tfl 2: r) u=
mann in feinet @d)tift : Q3eftanbtt). beö SWenfc^en k. 23amberg 1846.34
) i,3m [leiblichen £)rganiSmu§ beä äTienfdjen fann eg nid)t ber
©eift fefyn, ücn bem bie Belebung be3 etjletcn au3gcl;t . . .; fonft mtifjte
feine Ǥertfd)aft, fein dominium eminens in biefet itbifd)cn 23et)au*
fung fiel) unftteitig noblet au3net)mcn, als t§ leibet bet §aft ift."
©untrer Sanuöföpfe k. <S. 287. „QBäte bet ©eift baS allein otga*
nijltenbe Sebcn&prinrip beö ÄorpcrS , atöbann mütbe bet ©eift fo man-
net eitlen 2)ame t)eutjutage ftd) gtirif fd)on ein fd)önete3 2Intli§ , aI3
mcld)e3 ff e gegenmättig befugt, l;etau3gebilbet fyabcn." ßucftigl,9?otl)menbigfeit b. d)tiftt. £>ffenb.=2)eotal je. £üb. 1850 B. 159.
35) „5lurt) bet entfd)icbenfte SPcatetialift fann jtvei Styfleme öon
©efe|en im ÜKenfdjen nid)t öerfennen , ö on benen ba§ eine bem Äötpct
ba§ Seben gibt, baS anbete ben erhabenen Sau bet menfd)Iid)en Jtennt*
niffe aufführt." 23 on ftetten , $l)ilofopt) ie bet 6tfal)tung Jcj Stitttg.
u. $Ü6. 1828 II 93. <5. 171.36
) 3n biefem £>ualt3mu3 mirb jugegeben: „SWatctte unb Ätaft
in bet Statut ftnb abfttact als jmei öerfd)iebene £>inge in einet (Sinljeit
bet SBitfungcn, mie bet ©eift unb bet $ötpet bcö 2Jcenfd)cn in3befon=
bete nur in einer otgamfd)cn 93eteinigung ju beulen, in trelcr)et ein
2)uali£mug fcon (§tfd)einungcn unb ©efe|cn ftd) lunb gibt, bie ftd)
mot)l gegenfeitig bebingen, abet irefentlid) öoßig untctfdjeiben nad)
9iaum« unb 3«tgefe^en in matetieUet, nad) ibeeüenQ3ctnunftgefe§en in
geif^iget ^in[td)t." Snnemofct a. a. £). ®. 59. 5lTlcm wie fott bet
©eift in feinet qualitativen 93ctfd)icbcnl)eit oon ber Statut, in feinet
eigenen, tine @ubftanj= fo alfo aud) ^ßtineip^ßin^eit unb Smmatetiali*
tat ^ug(eid) ^tineip beö matetietten Sebenä feön fönnen ? „9Bie ein
©eift pfytyftfd) ttiitfen !önne, bafon l)abcn mit aud) nid)t ben getingften
aBegriff." @ d) eil in g, Sbeen ju einer ^l)iIof. b. 9lat. jc. @. 56.
— 221 —
aud) wenn er feiner felbft bewußt geworben ift, Vermag er mdr)t
nur an ber primären tBilbung beS SeibeS feine Sfenberung mel)r
vorzunehmen, fonbern er mtfß felbft bie (Sntwirfhmg unb SluSge*
ftaliurig beffelben fo vorficr)get)en taffeit, wie fte eben ncier) ben 5^a«
turgefef^en i>orftdt)geI;t , unb er vermag hei alt feiner $reit)eit unb
9)iacr)t nie unb nie eine allenfaltftge SKijjgejkfrimg vom %eibe weg*
jubenfert ober wegjuwünfcfyen, mag and) fein SBunfd) nod? fo ernft
unb fräftfg fetyn. <£o Wenig alfo f)ängt bte ©eftaltung beS £eibeS
vom ®ei\te ab, miifjte aber ofyne SBeftereS von ifyüi abhängen, ober
er lönnte bocr) wenigftenS beS erwünfc^ten GnnfluffeS barauf nicr)t
fo bar fetyn, wenn bie ©eele fubftanjielt er felber wäre. SBäre er
baS SebenSprincip beS Selbes, fo müfte er — bavon, baß er bereits
tfyätig war, nocr) et)e er jum 23ewuftfei;n erfd)loffen werben ift,
abgefeiert — bodr) wenigftenS von bem Momente feinet ©elbftbe*
wuftwerbenS an um biefe Zljätiofeit als um feine £f)ätigfeit,
Weil als eine von feiner Subftanj auSgefyenbe, wiffen. Sltlein ber
feiner felbft bewußte ®eift Übt neben unb über bem SeibeSleben in
feinem 3)enfen unb ©rfennen unb Sßolfen fein eigenes Zehen 3V),
unb ber leibliche SebenSproceß ift fo wenig ein Moment feine ö
©elbftbewußtfetynS, baß, wenn er ntct)t jufaflig barauf aufmerf*
fam wirb, er oft lauge Seit gar ntdjt baran benft, unb wenn er
and), buret) SSorFommniffe veranfaßt, barauf reflectirt, er benfelben
als ein von t|m Unabhängiges, ifjm frembeS, als bie SBirfuug
eines von it)m ganj verfdu'ebenen üprincipeS erfennt 38). Sa )x>ie
37) 2)ie Gsrfrt/einungen ober itraftäußerungen , Welche in bie«
fem öon ir)m ausgeben , erfaßt er aurt) lieber au§ ftrt) aU bem Otcal*
grunbe ober «Setyn, unb beft|t ffä) im lebenbigen ©etbftbcgriffe beö
Sd). 3n bem großen D^eicfytfyume ber äußern (b. t). ber Statur) £e*
benSformen geroatjrt man, fagt ©untrer 23orfrt)uIe H.Ql&tt). ®. 338,„bie innere Qlrmutt) beö Scbenöprtncipä, b. t). bie Negation ber$retr)ei t; fo rote umgefetjrt: in ber ^retr)eit beg ©eifteö, fraft toelrt)er
er fiel) mittelbar gtoar, aber bort) ftrt) felber aU ©runb , aber aurt) ba=
burrt) gugleirt) ©Ott aTä Urgrunb unb ttngrunb gewinnt, einen Stcirt)«
tr)um, ben lein ftä)tbare3 Uniperfum aufträgt."
38) „5Öärc ber ©eift außerbem ba3 allein o r ganifirenb e
ScbenSprincip oom £eibe, fo müßte er bod) getoiß etroaS baöonaurt) toiffen. JDenn ber Segriff beS ©elbjtbcroußtfetynö fobert, baß ber
©eift aurt) tütffe, roaä er roirft. Qlflein ber ©eift r)at weber sin unmit-telbare« SBiffen Pon ber ©eftaltung unb bem 3Badj3t$umbe3 ^örperä , nort) Pon bem Vorgänge ber ffierbauung beffelben,
— 222 —
Wenig er fubftanjfeH baö SebenSprincip beö Sctbcd [elfter ift, wirb
itjm befonberS flar, wenn in biefeS Störungen eintreten, wenn eS
abnimmt, immer fcJ)wäcr) er unb fcf)wäd)er wirb nnb ju(e£t Pöltig
pfammenbrict)t, nnb er feinerfeits bei alt feiner SDtodjt unb Jtraft
Mo8 jufdjauen muf, ol)iie Reifen $u fonnen. 3Iud) auf bie %$aU
fa#e $nodj> IjtnjWBetfen, baf wätjrenb beS SebenS baS Mens*princip be£ menfcpcfyen %äbc$ nicf/t aus bem ©eifte ftct; erhält unb
ergänzt, n>a8 Wof)l fetytt mü£te, Wenn es ju biefem als Wie baS
fiebere 311 feinem jpoljeren, als tvk baS Sefonbere ju feinem Stil?
gemeinen fict) »erhielte j fonbern aus ber 9tatur 39), unb fomit aud)
als ju biefer gehörig, mit biefer jufammentjängenb, unb als ein
noct) von ber innern 93eroegung bcö 93 lutea, ©ein SBiffcn ^icöoti
ifl nur burd) ben @ct)lufi Vermittelt. 2)emt fo tennt er ben 93er*
bauungSprocef, b. r). ben (Stufengang ber Qiffimifation ber genoffenen
(Speifen nict)t buret) 93cobaa)lung unb unmittelbare OB at)rnet)*
mung beS eigene n, fonbern nur buret) 93eobact)tung cineS frembenorganifetjen SebenS, nä'mttct) ber QSioifectionen. Von gieren. 5)er ©eifi
roeif? ftct; auet; ntct)t als Itrf a et) e von ber 93crbauung, bennfonflirürbe
ber ©eift eineS ©etet)rten fonber ^iiJcifel fte oftmals £ftad)mittag3 Viel
fctjnetler förbern , um feine 3)entarbeitcn (Stubicn) mit Energie fort*
fe|en 31t fönnen. ^a^u gefct;iet)t bann bie @mä't)rung im S et) laf e
felber , ot)nc fein 93ett)uj?tfefyn, unb meiftenS fogar mit befferem
©ebeit)en. £)er ©eift tarnt bat)er nimmer baS alleinige orgauiftrenbe
SebenSprirtcip beS Selbes fetyn." Bucfrigl a. a. D. <S. 158 f.
39) „Uebert)aupt jeigen ftct) QBä'rme, (Sfectricitä't unb £ict)t auet)
barinnen bem SebenSprinctp ber «Seele perroanbt, bafj fie ebenfo rote bie*
feg baS ©cbeit;en beS SctbcS förbern , ober boct) bie (Seele bei biefem
9£ert ber befta'nbigen ©rjeugung beS £etblict)en aufS trä'fttgfte unter*
fluten. 2)enn roenn auet; roeber 9Särme , noct; (Slectricität unb £ict)t,
für fict; allein bie Kräuter ober bie @efet/tcd)ter ber Spiere nact) itjrer
Qlrt erzeugen unb geftalten tonnen, fonbern biefeS überall buret) bie,
jebem Von irrten anergeugte, bilbenbe Seele gefct)ict)t : fo roürbc bennoct)
biefe inroot;nenbe Seele it)r QBirten auf ben Seib balb aufgeben muffen,
roenn nict;t QBä'rme unb £id)t unb Giectricitä't jenem 9£lrten ju £ütfe
fämen. 2öic biefe aud) bemfelben öfters von tr)rem (Stjaractcr ein fct)r
mertlict/eö Moment einprägen, roenn fte ben eigcntt;ümlict)cn, tlimati*
fet/en Unterfd)icb ber Abarten, unb jum £t;cil felbft ber Wirten, begrün*
ben. Qlber thtn fo roie jene elementaren SJtatutträftc auf baS fort*
bauernbc Sebcn gteia) ber (Seele cinjuroirfen vermögen , fo lernten fie
auet), glcict) ber 5Kaet)t ber Seele felber, baä ©übe beö £ebcn§ berbeifüt)*
ren. 2>cr 93li^ ober ein fiarler cleltrifdjer Sct/Iag tobten eben fo plöfc*
lict; aU ein Uebcrmafj von greubc, ober bcS Sd)recfen3, ber S"urct)t, beä
ßorncö. 5lflc biefe Ucbcreinfiimmungcn mact)en cS nötl;ig , noct) ctroaä
— 223 —
5Xf;e(fprtncip v*on biefer ftc^ auöweifet, wäfyrenb ber ©eift für ftct)
SJc" o n a b e ift, nne ba$ ?ßrin ci p ber gefammten 9t a tu r , nur mit
ber SBeftimmuug: fict) alö ^rinciü $u erfaffen. 2113 einer ber
gewicv/tigftcn ©rünbe aber gegen bte fubftanjiellc (Stnl)ett öon Seele
unb ©etft ftef)t nocl) auf bem ftttltc^en ®ebicte bte Sfyatfacfye ba,
bajj bte ^ft)cr)e mit allen 9?eijen ber Sinnlicr;fcit als eine 50tact)t
bem Oetfie gegenübertritt, unb »on itjm feine 3uftimmung ju ben
Süften unb 23 egierlicf) leiten »erlangt, wobei, wenn er nic^t feinen
Primat über fte geltenbmacf/t, fte bann ben irrigen über if)tt geltenb
macr)t, b. t)., tr)n ju bem »eräcr)tlicf/ftenSfla»en fjerabwürbiget. (£6
ift baö ber $ämjjf beS ^fetfcr)cö gegen ben ®ä{t, als eine Störung
beö Unterorbmmgö»erf)ä(tntffe3 ber 9tatur unter ben ®äft, feit ber
®äft im SDh'fbraudje feiner $reif)eit ©Ott feine unbebiugte Unter*
orbnung »erweigert l)at, in welcher Unterorbnung if)m jugleict; feine
»olle £errfcf;aft über bte Siatur grünbete ', eö ift ba$ jener &amtfjwifer/en ben ©efe^en ber ©lieber unb ben @efe£en beS ®ti{k$,
Welchen fct)on *ß lato im sJßt)äbntö fo treper) gefcf/ilbert , unb wel*
cfyen ber Sttooftet Paulus im DWmerbriefe fo waf)r gejeic^net fyat,
Welcher Äamipf aber, wenn ber ®äft fubftan^ielt bte Seele fetbft
wäre, feltfamer 2Beife ein Äanrpf beö ®äfte$ gegen ftet; fetbft
Wäre 40j, unb jwar in »ollem wachen 3nftanbe, in flarem Selbft*
bewujjtfetyn beffelben, nict/t in einer 5lrt bort SSerrütftfyeit, worin er
burd) fpiegelt)afte Setbftbuplirung feinen ^Doppelgänger t)ätte, ber
it)m ju Seibe ginge , fonbern eö fte£>t ifym , bem feiner felbft »otlbe*
wufüten Set/, eine reale Siic^tic^ö-Mac^t gegenüber, unb ber Sßiber*
ftrett tfi eine lautere 2ßirf(ict/feit, woraus er entweberafS glorreicher
Sieger ober al6 fdjmäfylid) 23eftegter f)er»orgel)t.
Sltt biefe unb berartige £t)atfacf;en ftnb nact; ityrem SBefen bem
tiefen ^}fi)dwlogen Sluguftinuö ntct)t entgangen, unb barauö erftärt
ftet) audj ein gewiffeS ©c^wanfen, iubem er m'ct)t feiten Suft ^eigt,
genauer bte QBirtungcn etncS burd) alte ©in^elnen ger}enbett, lebenbigen
33anbe3 ber Sicfytbarfcit ju betrachten." <Sct)ubert a, a. £). II. 33b.
<§. 113 f.
40) 2)iefen $uni:t jkt tnSbcfonbcre Dr. 3. 3ucfrigl, erbent*
lieber $fofeffor ber Geologie an ber UnWerfttä't gu Tübingen, in feiner
Bereits angeführten «Schrift : £)ie S^ot^irenbigfeit ber ct/rtfilicr)en Dffen*
tarungäinoral unb it;r pt)ilofopt)ifct;et @tanbpunft ic, gegen Dr. %$vl*
mann, einen 33ertr)eibiger be3 alten unb ©egner beö neuen £>uali3=<
muS, t)ett>prger;oben.
— 224 —
eine öom Sefen be6 ©etfteS »ergebene <5ee(e attjimefimen 41)>
") ©untrer, reellem (93orfd;ule II. Qlbttj. @. 62) „@t. Qtu-
guftin ein feltencö Sidjt auf bem Seucr/ter ber^ircfye roar," §at (I2lbtf).
@. 294 ff.) unter Qlnfütjrung einiger ©teilen auS ben Schriften beffel*
Jen auf biefel (Sdjroanfen tyingerutefen. (Sine nod) merfroürbtgere ©teile
aber ift folgenbe: „lllud vero nostrum quod in actionecorporalium atque temporalium traetandorum ita versatur,
utnon sit nobis commune cum pecore, rationale
quidem est, sed ex i II a ratlOIiali nostrae mentis SBi8>-S&ftlltift , qua subhaeremus intelligibili atque incommu-tabili verilati, tamquam duetum et inferioribus traetandis
gubernandisque deputatum est. Sicut enim in oranibuspecoribus non inventum est viro adjutoriumsimile Uli, nisi detractum de illo in conjugium formare-tur: itamenti no st r ae qua supernam et internam consu-limus veritatem, nulluni est atl usum rerum corporalium,
quantum naturae hominis satis est, simile adjutoriumexanimae partibus quas communes cum pecoribus ha-bemus. Et ideo quiddam rationale nostrum, non ad unitatis
divortium separatum, sed in auxilium societatis quasi deri-
vatum, in sui operis dispertitur officium. Et sicut una caro
est duorum in masculo et femina, sie in tel lectum no-strum et a c t io nem, vel consilium et exsecutionem, vel
rationem et appetitum rationalem, vel si quo alio modo sig-
nificantius dici possunt, una mentis natura complec-titur: ut quemadmodum de illis dictum est, Erunt duo in
carne una; sie de his dici possit, duo in mente una." DeTrin. XII, 3. Semerfengroertt; ift aud) noef; , ba{j 3lugufHnu§, nad)
ber oben <S. 202 f. $tnm. 5. 6 gemachten Unterfcfyeibung jnnfdjen homoexterior unb homo interior, jum äußeren üflenfcfyen nicfyt bloö ben
Seib, fonbern jugleid) ba§ ganje pffyct,üfcf/e Seben rechnet, roie ber Genfer)
c3 mit bem £l;iere gemein J)at: „Non enim solum corpus homoexterior deputabitur, sed adjuneta quadam vita sua, quacompages corporis et omnes sensus vigent, quibus instruc-
tus est ad exteriora sentienda: quorum sensorum imaginesinfixae in memoria, cum recordando revisunlur, res adhucagitur ad cxteriorein hominem pertinens. Atque in his Om-nibus non distamus a pecore, nisi quod figura corporis nonproni, sed erecti sumus." L. c. cap. 1. lieber ben oben erroalpn«'
ten Süibcrflreit jroifcr/cn S'Ictfd) unb ©eifi äußert er ftd? : „Discordiamodo quae est in spiritu et carne, pro concordia laborat
;
Spiritus ideo laborat', ut caro cum illo coueordet. Quemad-modum si in una domo litem inier sc habeant vir et uxor; ad
hoc debet laborare vir, ut dornet uxorem. Domata uxorsubjugetur viro: subjugata uxore viro, fiat pax in domo."Senn. 152 de verb. Ap. ad Rom. 8 n. 4.
— 225 —
aber um ftdj bafur beftmtmt au6fprecf)en 31t fönuen, fn'nberte il)n
einerfcitö ber ©eelenbuatiömuö ber 9ftanicr)äer , »elcr/en er, unb
mit SRedjt, entfct/iebcn befmnpfte, itnb anberfeftö fyauptfäcf/licr) ber
mit bem bamaligen 6tanbe ber9?atur»iffenfcr)aft gegebene Mangel
tieferer SRaturfenntnifj. Slllein „baö @<$»anfen," fagt ©üntfyer
fel;r richtig/ „tierrätl) »of;l, bafl ber ©c^roerpunf t »ort ben Slnt*
Worten noef; nicr/t gefunben korben; feineöroegö aber: baf* cd fei*
neu geben fönne. @fbt e$ aber einen, roofiir baö 6cr)»anfen un*
ttuflfüfyrltd) 3eitgm£ gibt; fo »irb er auet) gefunben »erben, unb
ber gefunbene fo feft gehalten »erben tonnen, bafj e6 bem böfen
SBillen fdj»er »erben »irb, gegen ben ©tacket ber 3bee auöju*
[erlagen j unb roenn er eö »agt, geroifj nie or)ne ftet) ju öerblu*
ten" 42). 2)a6 ÜBerbienft nun aber, biefen ©djiuerpunft gefunben
SU fyaben, gebührt bem ©untrer felber, unb ©untrer fjat ffyn ge*
funben, baburd) bajj er ben Xfyil, b. I;. ben SÄenfdjen aß ©lieb in
ber SBeltcreatur , im ibeegemäfüen 93erf)ältniffe 311m ©an^en
erfaßt fyat. 2)ie 3bee aber liegt im göttlicf) en 9?icr/tidi), beffen
93er»irflicr)ung eben bie Sßelt felbft ift, unb in biefer 23eu'el)ung
»arb oben @. 101 5(nm. 38 fcfjon gefagt, baß baS göttliche 9?icr)t*
ict) als bie Negation beö göttlichen 3er) unb, roegen ber 2lbfolutl)eit
beö göttlichen Slcteö, als Negation jugleid) ^ßojttion — ben gött*
liefen Xernar in ber (Sontrapofttion rejTectiren, bie SBeltcreatur
alfo ein ©ubjectSglieb, ein iDbjectöglieb unb ein. britteS ©lieb,
»elcfyeö «Subfect unb £>bject jugteicJ) ift, enthalten mujj. (§6 »arb
ferner bemerft, baj? »ol)t im göttlichen 3er) in ©einer (Selbftobjectt*
inrung (ftelje oben 5fnm. 28 @. 94) ^»ifcfyen ©ubjeet unb Object
eine abfolute Sbentität beö 2Befen6 beftefyt unb befielen muj?, iv>eü
nämtief) baö £>bject ganjunb gar »efentlicr) baö ©ubjeet felbft ift;
bagegen im 9?icf/ticr;, zbtw »eil eö 9ftcr/tid) ift, b. f). »eil in tym bie
3»ifd)en ben göttlichen ^erfonen beftefjenbe abfolute SBefen^ibenti*
tat negirt, unb »egen ber Affirmation ber Negation bie SSefeng*
»erfcf/iebenl)eit ponirt ift, 6ubfect unb £)bject im SBefenögegenfafce
ober im 2)uali3mu3 ber <Subftan$ialitat auftreten muffen,
unb fo »irb e6 auef) aus ber 3bee begreiflief), warum ber ®cift ai$
©ubjectöglieb in ber 233eftcreatur, (in feiner relativen 93ietf)eit
biScreter *Perfönlid)Feiten gegenüber ber unenblid)en SBefenöfülle beö
göttlichen ©ubjecteö baS ©eifterreict),) Mo 8 (Seift, unb mct)t
42) fBeteflttn'« ©afhnafcl je. <©. 476.
©angauf, !j. 3lugu(Unu« nut. Sßftj^olog. 15
— 226 —
ättgleicr) Sftatur i% unb bte ÜJcatur als baö Objecto glieb in ber
äßeltcreatur, (in fetner relativen 23felf)eit tn concreter ©ubftanj*etnl)ett gegenüber ber unenbltdjen 2Befengfülfe beö göttlichen
©eibftobjecteS baS 9caturreid), Inbegriff ber gefammten Körper*weit,) b I o 8 91 a t u r , unb nict)t jugfetd) ©etft ift. ©leicfywie nunaber ba£ göttliche 3$ tn (Seiner ©elbftfubjectobjectwirung nur ba*
bitrdj ein in ©einem ©elbftbewuftfetyn gefcfytoffeneö ift, bajj ©üb*ject unb Object (23ater unb ©ol)n) ttjre reale @inf)eit fabelt in
einem 2)ritten(@eift), Welches wefentlicf; 23eibe felbft ift/ unb barumauct), wegen ber abfoluten SßefenStbentÜät jttnfcijen ©ubject unbDbject, mit bem ©ubjecte unb Dbjecte im 2ßefen nur wieber Doli*
fommen t'bentifct) ift: ebenfo mu| aucf) bte SÖeltcreatur als gött*
licfyeS 9?icr;ttcl) , bamit e$ ein in fiel) gefdjloffeneä fety, in ber *ßofi*tion etneö dritten, worin bie beiben anberen ©lieber imJDualtömuS ifyrer ©ubftanjialität i|r
;e einbeittic^e Serbin?
bung ftnben, einen realen ©cJ)fu|j erhalten, unb biefer ift ber
Genfer). 3m SJJenfdjen al8 ber creatürh'djen ©imtbeS ber crea*
türlicr)en SIntttljeS fann bafyer »on einer SBefenöibentität gar feine
Otebefetyn, weit bte ©lieber, »on betten in i'fjrer Slnttttjeö er bie
©tyntfyeS ift unb jtt fcs?n befiimmt ift, für ftcb wefentlicfy twn einan*
ber i>erfc£)teben ftttb unb r>erfd)ieben fei;n muffen. Siegt e£ nun aber
bereite in ber göttlichen Sbee beS ÜKenfdjen, baf ber 9J?enfcfy bie
©tyntfyeö r>on 9Zatur unb ®ci\t jü.fe^n f)at,fo muf manaud) twm alten S)ualt8mu3 fagett, bajj in iljm ber93?enfct) rttct)t alö
biefe ©tyntfyeö erfannt wirb. 2)enn nimmer ift ber Sftenfct) bie
©i)ntf)e6 twn Statur unb ®ei\t, wenn er iwn ber Statur nur bie
Materie ju feinem 23eftanbtf)eiie f)at unb nicfyt auct) baö £ e b e n,
ba bie 9catur ntct)t blo6 Sftaterie, fonbern jitgletd) Seben ift43), bei
43) „3n tiefet Sotm (bem tttgebanfen beS ScfyöpfetS)," fagt
©cfyubett a. a. £5. @. 122, „ift ber 2eib ein jugetjötigcS (StroaS bet
«Seele, bie ©cele ein etgä'njenbeS (StwaS beSfieibeS, unb man fann
fagen , bafj bte «Seele butcf) jene ©lementatftäfte, welche fte auS it)tet
©djßpfetftaft r)etüotger)en iäffet, jnm Seibe Werbe, bet £eib abet mit
«§ütfe bctfelben, tf)m tton auf en gufttömenben ßlementatftäfte bet Sta-
tut jut «Seele." (Stbmann, Weichet a. a. D. S. 91 f.eS als eine
£ftotf)tt)enbigfeit etfennt, „bafj bie f. g. tein pfi)cf}oiogifcr)eu ttntetfuct)*
ungen, b. b). btejenigen, lt>elü)e bie tein t tyfyfyt , obet bie ©eele o^ne
S5ejtet;ung auf ben £eib bettad)ten , ^enig obet gat fein etfjebUdjcS
CRefuttat geben, ja fein, übet Wentgflenö fein richtige! , 3RcfuItat ba6en
fönnen, ba ff e bie ©eele , Welche, um ben QltifioteUft^cn Qluöbtucf ju
btaucf)cn, fein %coqiot6v ift, aU ein %togiOTOV be^anbeln, unb alfo
öon einet unttd)ttgen 23otauefe|ung aulgeben," fagt @. 77 in biefet
39ejtei)ung näl;et : „5)ic «Seele ift nidjtö ^InbeteS , all bet 3^»^ beS
Organismus, unb jroat nic^t ein ä'u§etct 3^frf/ fonbetn als bet imma=
nente 3^^ bejfelben, et tft bie 93e^immung beS OtganiSmuS b. §.
— 227 —
il)m aber ber ©et'ft bte ©teile beö 9?aturfebenö be@ ^etbeö »ertrctett
fotl. Slbcr Wie im alten JDualiömuö ber SJcenfcr) nacr) fernem einen
23cftanbtr)etle nfdjt Statur ffi megert beö Minus, fo tft er auet) nact)
(einem anbern 33cftanbtl)et'le nt'cf)t ©et'ft wegen beö Plus; beim ein
©et'ft, ber m fernem Sßefen mgletcr) öegctattücö imb am'maltfcfyeö
Sebenöprt'nct» fft ifi ntcr)t ©et'ft44
), unb e3 tft fem 3>wtfet, bafi ber
alte JDualtötmiö buref) btefe ungefdn'cfte 93ertt)et'Iung bem Natura-«
Itömuö »fei SJorfdiub getet'ftet f)at. 2)te feet jener 2luStr)eflung tn
fljrem angestammten £Recr)te »erfülle Statur r)at ben tl)r gebühren*
ben 5tntt)etl juritctgeforbert , unb, tote ed tm Itebermuttje ju ge*
fernen pflegt, für tl)re btöfjer erlittene SSerfürmng nunmehr ntd)t
mt'nber iDtberrec^th'd) an ftd) gertffen, roaö be6 ©etfteg tft, fo bafi
je£t umgefetjrt ber ©et'ft fict) t'n feinem ntdt)t mt'nber angestammten
felbftfjeftu'crjen ©eön angegriffen, er, ber Gnrftgeborne tm Stetere be£
©eimg, ju einer Mofen ßugabe beö üftactygcbornen gemacht, er als
©nbftanj ju einer btofen ^otenj ber Statur fyerabgeröürbfget
ftel)t. ©üntfyer war befonberS berufen, blefeö geftorte 3fied)t6*
»erfyaltmjj jrmfcjjen Statur unb ©et'ft tn ber ©Inlett ber Sßerfönltdjfeft
beö Stengen für bte (Speculatfon, unb pt bte richtige (Srftärung
ber mannigfachen (Srfcfyet'nungen beö menfepetjen SebenS 45) rofeber
bag , rooju ber Selb benimmt ijt. 2Me Seele ifi , um ben treffenben
5triftoteIifct)en5lugbrucf ju gebrauchen, bie (Snteleetjie beS Seibeg ober
baö, roo^u ber £eib angetegtift SBotten roir ben Spinojtfiifcben
9lu§brucf öor^te^en, fo ifi bte «Seele bie 3b e e it;reg £eibcg, b. t). fte ijt
ber ©ebanfe, roelcber ber Set)öpfung bcö £eibc3 ju ©runbe lag." tlm
btefe 3ufaminenget}ötigfeit öon Selb unb (Seele aue^ubrücfen — unb
nur ju biefem 23el;ufe gefet)iet)t t)ier bte Berufung auf (Srbmann ; benn
it)m ift „ber ©eifi nur bie r)5t)ere (Sntnrieflung ber Statur" als ü)r 3idunb jugteict) @nbe (f. <S. 42), — fagt er <S. 82 unter Qtnberm: $ein
Selb ot)ne (Seele, feine Seele oljne Seib , beibe ftnb ßorretata, untrenn*
bare ^aetcren, bie ftet) gegenfeitig öoraugfe|en roie Snnereö unb 5leufje=
teS, unb bemerft noct): „QBenn fle (bie Seele) bie 3SoHenbung beffen
ifi, roo^u ber £eib angelegt (bie (Sntetect/ie feiner als ber vXr[), fo ifi er
r)inroteberum bie (Srplication beffen roaä bie Seele ifi."
44) 3nctrigl a. a. £). (S. 123 entgegnet benjenigen, roelct)e
(Seele unb »(Seift einer unb berfelben Subftanj fefyn taffen, nic^t mit
Unrecht, ba§ „auf biefe SSeife ©in unb baffelbe Äebenö^rincipjugtetä) ©eift unb 9?aturpffycr)e , Vernünftig unb unöernünf*tig
, frei unb unfrei, perfönlict) unb un$ erf önlt et), unfierb*tict) unb fterbtict; fe^n roürbe."
45) ©enn ©rbmann a. a. £>. <S. 40 im ®uati§mug eine Sn*confequenj ftnbet , bei ber man flct) um fo roeniger befriebigen fßntte,
alö eine Stenge roict)tiger Probleme ^)ä ber bualiftifa^en 5lnftc^t gar
nict)t ober bo et) nur t)öct)fi gelungen gelöst werben tonnen: fo tarnt
unb mufj man i^m bal ^ugeben »om alten 2>ualiamug , nict)t aber ipom
•— 228 —f)erjuftelfen , ntdjt burdj 2lufr)ebung beS alten ^Dualismus, fonbern
burct) SKectiftcirung beffelben, inbem er einerfeitS bem ©effte nabjm
imb ber 9?atur gab, ir>aS ber 9?atur gehört unb m ben ©et'ft, fo*
lange es als au ü)tn gehörig betrachtet roarb, bod) nur äÖiberfpruct/
brachte; bann aber auct) anberfeüe ben ©et'ft ebenfo in feinem pr*ftc^[ei)n erfaßte. 3)iefer für bie $riftlicr/e *ßr/ilofopl;)ie I)öc^ft roid)*
tige neuere Dualismus Jjat bereits in ber cfyriftlidjen 2Biffenfd)aft
ferne rüftigen Vertreter aud) an .§od)fcf;uten, roie j. 35. m $reiburg
an ©taubenmaier, m Tübingen an 3ucfrtgl, gefunben, unbroirb ftcr; ftc^er roefterfn'n 23af)n brechen. SÖSie feb/r burct; ityi bie
Seantroortung ber fragen über ben ©eneratianiSmuS unb (£rea*
tiauiSmuS unb über baS commercium animae et corporis er*
leichtert roirb, nn'rb aus bem 9?ad)folgenben erhellen. Stber umt>or bem (5ct)luffe biefer 5lbtt)eilung normal auf SluguftinuSprücfyufommen, fo muf? ju ©teuer ber 2Bar)rl)eit gefagt werben,
baf , roorauf fd)on oben @. 145 2tnm. 18 unb ©. 148 2lnm. 20aufmerffam gemalt roorben ift, fein tiefer ©et'ft bem menfcpdjen%dbe bereits bei ber urfprünglicfyen ©cfyöpfung. unter ben übrigen
9?aturibeen in ber allgemeinen ^aturfubftanj eine eigene 3b ee,
alfo eine eigene forma principalis, eine eigene ratiocaussalis, alfo eine eigene bilbenbe unb erljaltenbe ©eeleperfennt, ix>elct)e aber mcr)t befümmt ift, mit bem %eibe für ftcr; ^u
fetyn, fonbern nur in SSerbinbung mit bem ®eifie j?u fei;n , roeil ber
SRenfcr; nid)t bloS -ftatur, fonbern and) ®eift ju feint beftimmt ift:
unb baS ift im principe fürroafjr mel)r, als genug. 3u »erlangen,
baf SluguftinuS biefen Dualismus aud) feilte burd)füt)ren follen,
roäre nimmer billig. 9J?an rocif ja auct) auS gar tuelen anbern
gälten, baf bie 5u?ertfct)f)ett oft bie fragen anticipanbo ftellt,
bie fte erft nact) 3af)rr)unberten $u beantworten im ©tanbe ift
neuen. @o rote man int 2ftenftt)en, fagt 33onftetien a. a. O.@. 207 f., „$roei Sßrincipien annimmt, toitb QlUcä 2icr/t. £>te SebenS*
regungen t)aben augenfdjeinlid} einen eigenen SKittetpunft ber 3^a'ttg=
feit , in bem bie organifdjen SGBirfungen jufamroenlaufen. £)t)ne bie
Unterfct/eibung ber beiben ^3rinctpien , or)ne bie QInnafyme beä materiel*
len £eben3princtpö, in bem fld) alle [Regungen beS organifcfr/en Scbenö
concentriren, unb or)ne bie $tnnar)me einer getfligen ©tunbfraft, auö
rr>elcr/er attc 93eregungen ber ©eele" (b. §. be6 3d? , alö ber allem gei*
fügen SBirfen gemeinfamen ©runbfraft — fcergl. ©. 259) „(fronten,
ift atteg ftinfhrnifi unb 93erroirrung im 3Kenfc^en. <$abtn nir^t alte
©prad)en 9Borte für fte? 9ted)net nun noa) bie 9Bcc^felh)ir?ung ber
$roet ©runbfrä'fte, ber p^r;ftfdt)cn unb ber geijiigcn , unb i^r roerbct attt
SBirfungen erflä'ren rönnen, nnlcr)e bie (Sint)eit beiber ^rincipien
barjMr.
"
0Hapl)t)fifd)e
beö
tmii^en 3Itigtifthm$+
SSon
5.^) fycofox ^»rtngrtttf,
«bt be« 8cueitfftfoer*@tiftef gu @t, ©te^an uub ^vofejfot bev 5Pfj{(ofo|>ljfe
am f. 8i)ceum ia Slug^buvg.
Brette 2lfrt Rettung.
S)nuf unb Verlag ber Üart ÜflUtnann'fdjen 33uc^anbtung.
bor sielten 9lbtb>tlung
181 Ijauptflück.
gortgefe^teö Sßerbeu ber menfdjltdjen «Seele resp.beö ©et'fteö.
§. 1. lferfd)iebene ^nftdjten hierüber. 5J3rä'eriften$tet)rc (abfolutc
relative); ©ennatianiSmuS j (üreattaniämuö. S. 229—233.§. 2. JVuflußtn's Iftrthetl über isu $3riteri|ien3lel)re. Ueber bic ab*
feinte ^rä'e.tifrenjlefjrc. <&'. 233. Heber bie relative $räeriften$*
Ieb>. 239. Ueber bic «Wetempfotyoffö. 241.
§. 3. ^\ugu|liu's Hrtl)eil über bni «ßenerattantsmius unb Creatia-
ntsmus. Scfyroierigfcit bei 9lnnar)me beS ©eneratianiömuS —S. 249 — bei 5lnnabjne be3 drearianiSmuS. 251. Mangel an
entfet/etbenben Stellen ber Ijf. Schrift. 257. SBunfct) nact) 33e*
grünbung beä (SreatiantSmug. 258- Hinneigung jum ©enera*
ttanigmuS. 263. ßUnterhaltung mit einer bejtimmten ©ntfcfyei*
bung. 264.
§. 4. €nt|d)etöung über biefe jfrage nach bem neuern Dualismus.
Unmögltct/feit einer ©ntfcfyeibung hierüber nact; bem alten 2>ua=
IiömuS. @. 267. Un$uretcl?enbr)eit beö £eibni|'fct;en Q3erfuct;e3,
beibe Qlnnar)men au^ugletct/en. 269. ©ntfcrjcibung buret; ®ün*i$et. 273.
IV gaupiflück.
6t| ber ©eele.
§. 1. £ehre besJUterthums hierüber. £>emornt, Strato, Gsraftfha*
tu8, <§eropt)ilu§, $armenibe3, ©pifur, Stoiber, 2)togene8, ©m*pebofieä, ^tj&agoTäS, $fato, $lriftoteleg, (Sicero. S. 279—282.
§. 2. cSlugu^in'» Jlnft4)t« £r}eitroeiferQlnfcr/lu£ an QtrifioteleS unb an
bie $Str)agoräer. ©.283. £>ie Seele im ganzen Körper ganj. 288.
£)er ®eift al§ $oten$ ber Seele im «Raupte unb im <§erjen. 290.
§. 3. §>i£ bes (J&etjles. S3erouptfe!.)n§form ber Statur unb Selbftbe*
hntfitfetyn beS @eifte3. S. 291. 2)ie Seele 2Bol;nung be3@eifieS.
292. .ftopf unb £er$ ber Ort ber ^ä'tigfeit beS ©eifteg. 292,
V $Jauj>ißück.
Söecfyfeittmf ung ättnfctjen <5eele unb Setb.
§. 1. Jjtßaril'd) merknmrbtge J?lnnahmett unb Cßrklärungaoerfudje.
SSegriff £>on 3Bect;fetrüirfung. S. 295. Systema influxus
physici— 296— causarum occasionalium— 298— har-moniae praestabilitae. 300.
§, 2. dUgulitn's J\nfid)t hierüber. 33erjicr;tung auf ein eigentliche^
2Öiffen in biefer 58ejier)ung. S. 308. 5lblet)nung eineä unmittcl*
baren Söirleiu beö Setbeg auf bie Seele. 309. 2>ie Seele allein
baSröirfenbeSPrincipimSeibe, 310. 3lnnab>ebon2Jcebien. 313.
- IV -
§. 3. HJiiriiijjunfl liefet Jftaqe uom JStaubpunlüebei; neueren |)uu-
Itamus. (Sine SBect)fel».ütfung t)at nur «Sinn unb 93ebeutung
unb £Bar;rr;eit in biefem ©tyfteme. <&. 317. (SinePraeformatio
ober Harmönia praestabilita anbetet 2ltt. 320.
VI |j)auptßück.
Sefyre von ber menfrJ&lfdjen grcifyeft.
Prüfet I.
£er)te Don bet menfct;Iict)en Steifeit im ungemeinen.
§. 1. ^urbemerkuna, bejüflltd) Der »erj'djtcbenen pefitmmuitflen bes
Begriffes btr J*reihett tu ben &d)rtfteu ;2Upfltn's. @. 325— 329.
§. 2. pfflriff ber /reihett. QiKgeineinfte 9l;cquiftte füt ben ^Begriff
bet frrei&'ett <5. 329. Steif eit aU Vermögen. 330. S'tetfeit bet
SBatjl. 332. Stett;eit beS @et>n3 obet als 3nftanb. 333.
§. 3. ^Itrr^altnif? 3Uiifd)t*u ber /mljett öer »ernünftigen Creutur unb
bem jjöttürfjcu UJtfrtjerujiflVn. iftacr; Qtuguftimiei. @. 337.
Sfkcr; Surfet. 342. S^ad) (Sabin. 345.
§. 4. U(r|piunfllidje jfretheit tirs erflen ober ©attungö-^tlenfdjen.
Ut(ptünglict/e «öctligfeit unb ©eretiftigfeit. <§. 349. 9?otf roen*
bigfeit einer fubjectiöen <2elbfiüottenbung. 353. Qlufnafme bet
Statut in bic grei^eitöprobe beö tltmenfcf en. 355. Sveifeit aUVermögen. 358. Srvet^eit bet SBafl. 361. -^etfofiebenf eit bet
Setzte (Salöin'ö öon bet Qluguftin'g. 363. 9?otfrucnbigfeit bet
gteif eit ber 5Baf I. 369.
§. 5. clftötjlidjkett öc9 Büfett. SWcftafcfoIu'tf clt ober (Srfcf affenfe&n
be§ cnblicfen ©eifte'ä and SWcf t3. @. 379. 2lnftcft bcö Seibnifc.
385. 9^ac^ QtugujitnuS bie SWögltcf fett feine mit bet ©nblic^fcit
bleibenb »erbunbene. 386.
§, 6. Utatur bes pöfen. S)et SBifte bie causa efficiens bejüglicf
bet «Jäanblung al$ folefer — <5. 389— bejüg'ücf bei 336fen an
ftet) eine causa deficiens. 390. 3)aS negative Moment bie
$tii?ation. 392. 5)aS vojltiöe ÜKomcnt bet 2Bittcu3act aU fol=
d)er. 396.
§. 7. /olgen bes /alles für ben flrmen|'d)en. ^inblicf auf feinen
iitfptitnglict)en3uftanb. «S.400. Unfterblicffeitbeö SeibeS. 401.
3}etfct)ltmmerung butcf bie<Sünbe utjebct$8ejicfung. 405. £ob
bet ©efammtauSbtucf für fämmtltcfe Solgen. 411. Solgen bc=
jüglicf bet Steif cit. 412.
§. 8. J*ufianb bes «Jltenfcfentjefcflecftes in /olßc ber i&'ünbe bes
<ßattmtösmenfd)en. (Srfotbetntfj einet rottflicfen (Srbfcf ulb füt
bie roirfltcr/en (Mübef. @. 420. SBcfen ber (Srbfünbe. 423.
ßurccfynungberfelben. 426. SBcifcbeöllebcrgangeS vorn «Stamm«
oatet auf bie iftacfyfommen. 427. Untetfd) eibung greifd) en culpa
unb reatus. 437. (StbfcfuTb eineroitflicfe<Sd;uIb. 439. Säug«
nung bet (Stbfcfyulb oom ©cneratianiSmuö , unb ©rbfctjitlb nut
im ßteatiantömuS. 440. QBatum ©ott boef noef fortrcäftenb
fcf äffe. 443. Gtbfd)ulb bei Ätnbctn getauftet (SItetn. 446
^wtgtfV^tta Wetten tet mcnfdjlidKn ^eelef
resp. tos (Stoßes.
§. i.
SSetfifyiebene 3lttff$teu fyietübct.
2)te Beantwortung ber grage über ba§ fortgefe£te SBerben
ber ft'njelnen menfdjfidjert Seelen, roelcfye in unb mit ber Seit in'£
2)afei)n treten, fyängt von ber 2lnftcf)t über bie 9?atur unb 2Befen=
l)eü unb über ben primitiven Urfvrung ber Seele ab. Genfer, roel*
d)en ber Scr/övfung3begriff enüveber von Vorneherein mangelte,
ober burd) Slbfatt vom cr)riftlicr/en ©tauben lieber verloren ging —„Nam nisi credidefitis, non intelligetis"— , roe(ct)e aber Von ber
9?atur unb Sßefenfyeft, von ber SBurbe unb (ixjabcrüjet.t ber menfcr>
liefen (Seele nod) eine reinere Slnftdjt Ratten, liefen bie Seelen
enüveber nur 2fugpffe au3@ott fe^n — emanatiftifcfyer *|3an*
tfyeiömuö — ober nahmen an, bajj, ba, rote ber ©runbfa| lautete,
„auö üftief/tö ntdjrS ivirb," bie Seelen aber nun einmal unläugbar
ein Setyn unb 35eftet;en fyaben, biefelbcn mit @ott von ©roigfeit fjer
feigen — bualiftifer; er 2)et3mu3 — . 3>n beiben 2lnftcr)ten fann
von einem Sterben ber Seele, im ftrengen Sinne beS Sorten,
feine $ebe fetyn. 3rt beiben fällen vrä er i füren bie Seelen
j
im erfteren fubftanjtell, unb baS f. g. Sterben heftest nur in
ber SSerenbtic£)ung unb Snbivibualifirung; im teueren
(u bft anfiel l unb inbivibuell jugleic^. Wt biefer^rä*
eriftenjlefjre, ive(cr)e ?um Unterfdn'ebe von einer fväteren -—
relativen — eine abfolute genannt werben mag, ivarb aucr) bie
SJJetemvf^ofiö in SBerbinbung gebraut, inbem man, Ui 2ln>
©an^auf, Ij, 2luflujUnu3 mtt. 3ßfi?c$otog. -±Q
— 230 —
nar)me einer (Smattatfon ber Seelen a\\B bem in ftcr) retnett gött*
tiefen Setytt, t'm ^fnbltcfe auf bie unläugbare Sünbljaftigfeit nnb
Scluitbbelabenl)eft berfelben ftdj anB einem gcttJtffen richtigen nn-
türlid)en @efül)Ie jur 9Innafyme genötfyiget fal), baß folgen Seelen,
tt>eld)e nnrein auö bem Seibe fdjeiben, eine unbebingte 9?ücffer)r in
t>aB reine göttliche Llrfetyn niebt offen ftet)e, fonbern baß fte jur
©träfe für ir)ren SlbfaH i>on unb jur 23erföt)nung mit bem ®qü?
ticken juoor einer fcielfacfyen unb tangbauernben Reinigung ficf> un*
ter^iefjen muffen. (Sbenfo erachtete man in ber Slmtafyme beö bua*
liftifct/en JDctömuö bie Sdnilb jener juoor reinen Seelen, roetcr^e in
ber @emefnfcr)aft mit ©ott unb bem ©örtlichen lebten, unb, buref)
irgenb ein 23erget)en anB bfefer ©emeinfe^aft gefallen, jur Strafe
bafiir in einen Körper alB in einen Äerfer tuanbem mußten, für ju
groß, als baf jur 2lbjaf)lung berfelben bie furje Seit eines Wkn*
fdjen* ^ebenö tymretdjete. 3n biefem an ftet; richtigen, unb in ber
£r)at buref) baS gan^e ^eibentfjum ftdj lebenbig unb fräfttg fym*
burcr^iefyenben ©efürjte einer 9?ott)roenbigfeit ber Süfyne unb ber
Steinigung griff man nuit in (Ermangelung einer befferen 3bee »on
Reinigung unb Süt)mmg ju ber SSorftellung, baf «Seelen, röelcfje
unrein au6 bem Zeihe fc^efben, jur Strafe, unb um ftet) p reinigen,
fo lange fort, MB fte rein ftnb, nact) bem Sfuötritt anB bem einen
Zeihe immer imeber, je nad) ber 9lrt iljrer Sitten, in einen anbem
Mb fclp eB t>on gieren ober öon S0tenfd)cn toanbern muffen 1).
*) $lato fjat itnax auet) In feiner $l;Üofc:pl;ie jjon ber ä'gi)Otifd;en
unb ptytt)agorä'ifd;en £eb)re ber Seelciüvanberung ©ebtaud) gemacht,
aber met)r aU einem SKtttcl ju feiner S3cnKi6für)rung für bie Unfterb*
litt/feit ber Seele. £>afj er für ftet) oon bem Süßen ber fünbigen Seele
nad; biefem ©rbenteben einen reineren 33egriff t)atte, erhellet au3 $ l; ä b o n
p. 113d — 114d, ioo er fagt, baß bie Seelen nad? i^rem ^ludtrittc
aud bem Körper buver) ib}ren 2)ä'mon an einen befiimmten £)rt in ber
Unterwelt gebracht werben. 3)afclbjt ftnbet eine 5lu3fd;cibung berjeni*
gen, roelcr/c fd)ön nnb r)eilig gelebt Ijabeu, Don benen, roeld;c nid;t, fitftt.
(Srftere fommen roieber t)erauf, unb gelangen in bie überirbifcfyen 91c*
gionen a\3 in if;re reine 53cl;aufung, unb biejenigen unter it;ncn, welche
ftcf? burd) bie $tjüofopl;ie gehörig gereiniget tyabcn, fommen in norf;
fernere 9Bol;nungen, loo fte für alle fünftigen ßeiten ol;nc Seibcr leben.
3)ie Ruberen Werben unten gurücfbctjalh'n, unb it;r Sooö ift yerfcfiieben,
ie nacf;bem i^r Scben auf ©rben befd; äffen War. Sene Seelen, ivcld;c
einen mittelmäßigen Sßanbcl geführt t;aben, femmen an einen £>rt, tro
fte i(;re Vergebungen abzubüßen l;abcn, unb n^o itjnen il;re guten .'lljaten
aurt) ju gut fommen. ^Diejenigen, toetd;e grobe Vergebungen begangen
— 231 —
3)fcfcr abfohlten ^räerifrenjlefyre, mit ober ol)ne 9)?etempfi)'
djoftö, ftefyt nun aber bie (Sdjoipfungö Wjre gegenüber, m wel*
d;er aber felbcr Wieber feljr »crfcfyi'ebene SDMuttngeu 311m 53orfdj)eiuc
geFommen finb. 3n Diiitfftd^t auf ben SluSfprucr) ber ^eiligen
Schrift: ,,Qui vivit in aeternum, creavit omnia simul,"
«üb: „Requicvit die septimo ab universo opere" —„In ipso cessaverat ab omni opere suo, quod creavit
Dens, nt faccrei" — entffanb bie 9lnjtd)t, bajj bie Seelen ur^
fprünglid) alle mit einanber jugleid) er fd) äffen werben ftnb, «üb ir*
geubwo aufbehalten werben, bn3 (ie in Mxpex gefer/itft werben —relatiöe *]3räeriftenzler)re — . Grins anbere Sftemuna, war
«nb ift, baf, analog mit ben übrigen (ebenben «nb lebenbigen 2Be=
(en auffärben, autib. ber SWenfdj in ber Totalität feines SßefenS,
alfo aud) al$ ©eift, burcr) bt'e Beugung fortgepflanzt werbe — @e*neratiaht'SmuS — . @t'ne britte 2lnnal;me war «nb ift, bafü
burd) bt'e Beugung nur ber Mb fortgepflanzt wirb, bie Seele aber
tton ©ott neu et'ngefdj äffen wirb — (£reatianiömu3 —
.
@ö l)at aber biefe §rage über baS fortgefefjte äßerben ber
menfdjltdjen Seelen bie benfenben ©elfter in ber Äird)e zu feiner
3eit met)r in^r/ätigfeit gefegt, «nb War »on altgemeinerem Sntereffe
tu ber^ircfye 2), alö zur 3eit beS Zeitigen 2tuguftittu3, ba bt'e
^aben, aber bod) ttoc^ t)eübar ftnb, Werben in ben Xartarug gefturgt,
unb fyaben bort ju büßen, big ff c OSerjettjung erlangen. 35ie Unr)eil=
baren werben auc| in ben £artaru§ gefloßen, fommen aber aug bemfet=
bm nie met)r V)erau3. — Tlan Oergletcfye auet) © r g i a g p. 523—525 d,
wo gefagt wirb: 3« Sotge ber $lnorbnung beg 2>tu3 t)at na d) bein £obe
jebe Seele in ber Unterwelt oor bem 3fttct)terfhu)le naeft (b. I). fo wie ffe
ift, mit Ottern, Wag ffe t)at unb ifi) zu erfct)einen, unb eg ergebt über ffe
bag ®erict)t. ^Diejenigen, welche gerecht unb fromm gelebt fjaben, ge*
langen in bie unfein ber Seligen , unb leben bort frei »on liebeln in
fcotliommener ©lüdfeligfett; bie Ungerechten unb ©ottlofen aber wan*bern in ben Ort ber «Strafe, unb ftnb entweber heilbare, b. t). folct)e,
Welchen bie ©träfe nod) jum üftujjen gereicht, unb biefe erleiben @ct)merj
unb Sßein ju iljrer [Reinigung; benn anberg ift eg ntd)t möglict) , ber
Ungetect)ttgfeit loa ju Werben — ov yao oiov ts äXXcog ädiy.iag
<xrcaXXdzT£üd-cu — ober ffe ftnb Unheilbare : unb fo!d)e erbulben Die
ärgften, fcfjmer^aftefien unb furct)tbatften Uebel auf ewige Sät.2) 3Der §1. *£>ieronfymuS nennt in einem feiner Briefe an Mar-
cellin. et Anapsych. (unter ben 9luguftinifct)en Briefen ep. 165c. 1) biefe grage gerabezu eine nrct)Iicr)e, unb zwar r)oci)wid}tlge: „Su-per animae statu memini vestrae quaestiuneulae, immo
16*
— 232 —
^)ärejte beö *}3elagtu3, ftd) auf ben(£reattant3muS ftü^enb, bteförb*
fiinbe leugnete/ bte Ätrcfce aber an bem ©runbbogma r>on ber @rb*
fünbe feftbfelt, obne ieboct) für ben @enerattann3mn6 ftct) gu erHä-
ren. diejenigen, an roe(c£)e bte ©laubigen, um Setebjung unb
$uffcr)lufj 31t erhalten, ftcr) uKitbeten, empfanben felber bte ganje
©d)nnerigfeit, t'n biefer ftrage eine entfcr)eibenbe Sfatroort ju geben,
unb fenbeten ftcf) etnanber bte gragenben 31t, geffanben ftcr) etnanber
felber, baß fte auf er <5tanb festen, hierüber eine ?lu6funft $u geben,
unb baten ftcft gegenfettt'g um äftittljeitung fotcBer ©cbanfen, nxlcbe
jur Söfiing ber grage tt\va$ beantragen geeignet ftnb3). Uebrt-
maximae ecclesiasticac quaestionis. Utrura lapsade coelo sit etc."
3) äftarceUlmtS unb Qlnapfi)d)ia3 Ratten ftd)-. öon Qtfrica au3 an
<§teronfymu3 gettenbct, unb «^ierontymug ireifet fte an QtugufHmtg
an: „Certe habes ibi virum sanctum et eruditum Augustinumepiscopum, qui viva, ut ajunt, voce docere te poterit, et
suam, immo per se noslram explicare sententiam." Qlugu=
fiinuä fdjrcibt bem «^ieroninnitä jürüd: „Misisti ad mc discipulos,
ut ea doceam quae nondum ipse didici. Doce ergo quod do-ceam. Nam ut doceam, multi a me flagitant, cisque nie si-
cut alia multa, et hoc ignorare eonfitcor" — ep. 166, c. 4n. 9, unb ber üebcrbringer biefe3 93riefe3, ein junger $riefter Droftuä, ift
e§ gleid) felbfl, rodeten er $u gleichem B^ecfe nn tt)n anfreifet: „Docuihominem quod potui: qaod autem non potui, linde discere
posset, admonui, atque ut ad te iret hortatus sinn." Cap. 1
n. 2. Qlud) er Und fld) bei i(nn dlatl)§ erholen, unb ftcfy nicfyt fdjä'men,
felbft in feinem Qlltcr nod) ju lernen: „Quamquam enim te multoquam ego sum aetate majorem, tarnen etiam ipse jam sencxconsulo. Sed ad discendum quod opus est nulla mihi aetas
sera videri potest; quia etsi senes magis decet docere quamdiscere, magis tarnen discere quam quid doccaut ignorare"— n. ], <§ieronfymu3 aber legt gleichfalls baS offene ©eftänbnijj ab,
baß er eä nid;t nnffe: „Ego vero, cum haec siugula lcgerim,
Deo teste dico, quia usque ad praesens certi et. deliniti ali-
quid de hac quaestione non teneo, sed Deo rclinquo scire,
quid sit in vero, et si cui ipse revelare diguabitur. Ego ta-
rnen haec singula et legisse me non nego, et adhuc ignorare
confiteor, praeter hoc, quod manifeste tradit Ecclesia, Deumesse et animarum et corporum conditorem." Apol. adv. Ruf.
1. II. pag. 214 d — (tom. IL edit. Erasm. Basil. 1536). 3)em
Optatuö tt;tift Qlugujtinul feine Qtnfttt)ten mit, unb flelft jugleid) baä
5lnfud)en: „Et nobiscum quod inveneris fraterna dilectione
communica." Ep. 190 c. 4 n. 13. <Sd)on auS biefer allgemeinen
— 233 —
geng roibmete ber große 23ifd)of fcort «£>t>£o, ber ftegretc^e £e(b im
Kampfe gegen bie *JMagianer, aud) btefer grage eine Unterfud)ung,
wehije immer nod) öoit Sntereffe ift, unb fd)on barm einen S3eroet6
ber ©rünbticfyfett unb Umfaffenbbett an fieß trägt, baf fte bfe ftrage
in er fa er; faßt 4), unb fonad) nid)t b(oö auf bie beiben bamatö ftt
grage fteljenben 2(nftd)ten ftc£) befdjränft, fonbem aud) bte aus ber
älteren 3n't überlieferten mit aufnimmt.
§• 2.
2iugufHn'$ llttfyeil übet bie fytäe$iftenilel)te.
9?act) einer Steigerung be$ 2(uguftinu$ t'n feiner Schrift de
Hb. arb. III, 21 n. 59 fönnte man meinen, er laffe eine ^räeri*
ften$(et)re $u, nämh'ct) bie relatföe, aber mitStuefcrjluf ber Slnnabme,
als i)ätten bie Seelen in ifyrer ^räeriften^ gefünbiget, unb fjätten
nur in golge beö galtet in ben Körper ju iüanbern. (ix fagt näm-
tict) a. a. £)., bei bem fanget au erforberlicfyen pofttfren 23erüeifen
fönne er ftcf) für feine ber ra'er 2fnftcr)ten blinblingg augfyredjen *),
^Inbeutung ertjeflet, ftüe o6erf(a'ci)liä) unb unroatjr bittet (®efä). b.
$t;iu)f. VI. £t)I. @. 369) urteilt, ba er fagt, bafj „3Iuguftinu3 auf bfe
Unterfudjung über bie Qlrt , ftte bie «Seele beS Sftenfcfyen entfiele, nur
ttenig ©en.i ict)t legt."
4) „Utrum ex illa una, quae primo homini data est, ce-
terae propagentur: an singulis quibusque novae etiam modofiant: an alieubi jam exsistentes, vel mittantur divinitus, velsponte labantur in corpora; (ex quibus quatuor opi-
nionibus) quaenam sit eligenda scire desidero." Ep. 166ad Hieron. c. 3. n. 7. 2>en ^anttjeißmuS, n)onad) bie (Seele
auö bem SBefen ©otteS fetter fommt, füt)rt t)ier 5lugufHnu3, tüte
er'S felbfi anmerit, ntebt auf, unb auet) in ber gegenwärtigen Unterfu*
d)ung fann bauon um fo leichter Umgang genommen Serben, ba bie
5'alfct)'t)cit jener 5lnna[;me fct)on in ber üort)erget)enben I. 5ibtt)etL
II. -§auptfi. §. 2. I;inteicr)enb bargetfjan tootben tjl,
l) „Haruin antem quatuor de anima sententiarum, utrum
de propagine veniant^ an in singulis quibusque nascentibusnovae fiant, an in corpora nascentiura jam alieubi exsisten-
tes vel mittantur divinitus, vel sua sponte labantur, nullamfernere affirmare opoi tebit. Aut euim nondum ista quaestioa divinorum librorum catholicis traetatoribus pro meritosuae obscuritatis et perplexitatis evoluta atque illustrata
est: aut si jam factum est, nondum in manus nostras hujus-cemodi litterae perveaeiunt,"
— 234 —
unb ün twr&ergefcenben cap. 20 n. 57. 58 unternimmt er c6, bar*
juiljun, bafs , auet) wenn man bte ©eeten a!6 trgcnbwo bereits erf>
fttrenb unb (0 in ben ÄÖrper gelangcnb annimmt, fei) eö baf ©ott
fte febieft ober baß fte freiwillig eintreten, in feinem %attc ©ott bte
ttrfacfte bcS SBöfen fei)2). Siflein man barf nidjt »ergeffen, wen
2) „Si vero inDei aliquo secreto jam exsistentes animac
mittuntur ad inspiranda et regendä corpora singulorum quo-rumque nascentiuni, ad hoc utique mittuntur officium, ut
corpus quod de poena peccati, hoc est, mortalitate primi
hominis nascitur, bene administrando, id est, castigando pervirtutes, et ordinatissimae atque legitimae servituti subji-
ciendo, eliam ipsicomparent ordine atque tempore opportunocoelestis incorruptionis locum. Quae cum introeunt in hancvitam, subeuntque gestanda membra mortalia, subeant etiamnecesse est et oblivionem vitae prioris, et pracsenlis labo-
rem; unde illa ignorantia et difficultas consequitur, quod in
primo homine supplicium mortalitatis fuit, ad animi expen-dendam miseriam; in istis autem janua ministcrii adreparan-dam corporis incorruptionem. Nam hoc quoque modo nondieuntur ista peccata, nisi quia caro de propaginc venienspeccatoris, venientibus ad se animis hanc ignorantiam et
difficultatem facitj quae neque his, neque Creätori tamquameulpanda tribuatur. Dedit enim ille et facultatem bene ope-randi in laboriosis offieiis, et viam fidei in oblivionis coeci-
tate: Judicium illud vel maxime, quod anima omnis et quac-rendum esse concedit quod inutiliter nescit, et perseveran-ter in officiosis laboribus enitendum ad evincendam reetc
faciendi difficultatem, et opem a Creatore implorandam, ut
conantem adjuvet; qui vel extrinsecus lege, vel in intimis
cordis allocutione conandum esse praeeepit, et praeparat ci-
vitatis beatissimae gloriam triumphantibus de illo, qui pri-
mum hominem ad istam miseriam perduxit victum pessimasuasione
;quam miseriam isti suseipiunt ad eum vincendum
optima fide. Non enim parvae gioriae militia est diabolumvincere eodem suseepto supplicio, quo se ille hominem vic-
tum perduxisse gloriatur. Quisquis autem hoc istius vitae
captus amore neglexerit, nullo pacto juste flagitium descr-tionis suac regis imperio deputabit: sed erit putius sub ora-
nium domino in ejus partibus ordinatus, cujus turpe Stipen-
dium ut castra sua descreret, adamavit. — Si autem alibi
animae constitutae non mittuntur a Domino Deo, sed suasponte ad inhabitanda corpora veniunt, facilc est jam hocviderc, quidquid ignorautiac difficultatisque secutum fucrit
earum propriam voluntatem, nullo modoCreatorcm hinc esse
eulpandum: quando quidem etiamsi eas ipse misisset, quibus
— 235 —
SUtgnftinuS m biefer <5cr)rift im 2(uge t)at, unb ju roem er aifo
fpricftt, unb iiic£> t r>ergeffen bie gorm, in roe(cf)er er fprid)r. Q?x
fpridjt, — unb boö fyebt er, um 9)iij^erftäubniffen ju begegnen,
felbft l;ett>or3) — , 31t ben SÄantdjäern, roelcfjen gegenüber ferne
Aufgabe jitnäct)ft bann beftanb, tn aftroeg 31t geigen, ba£, mag i)on
btefeit öter 9lnftd)ten twldje immer roabr fejpn, ber Urfprung beS
^Böfert tn feinem %a\te auf ein fcöfeß Urroefen ftd) jurittffiifyre; unb
er fpric^t öon ber fßräertfknj f)i;potr)etifcr/: ©efeftt aucb, bte
Seelen fyaben jtt^or fdjou exiftixt k. , fo ift felbft in biefem $atfe bie
llrfacbe beö SBöfen lebigu'd) in beut creatürliefen freien SBillen, fo*
fern er tton bem göttlichen SBt'flen abweicht ober in benfetben nidjt
eintritt , ut fuefcen unb ju ftnben. $iir ftcb aber fyat ber grofe 3vir*
ct)enlcr)rer bie ^räeriften^efyre, bie relative roie bie abfohtte unb bie
äftetemipfydjoftö entfcr)ieben öerroorfen, unb bemerfengroertl) ift, roie
er in biefer 23e3iefntng ben großen CßTato betampft.
tylato ftu'jjt, wie befannt, fit feinem *)3r)äbon bie ^räcn'ficnj*
Iel)re »omefymlicr) buret) ben 6aft: „CÄ twßvjms ovx aXXo %i 1)
ävdf.ivi]GLQu
, unb fud)t biefem (Safte jjmrmeber bei feinen Sefern
ober Jporeru buret) foIgenbeS SRäfonnement (Eingang 31t öerfcfyaffen:
etiam in ipsa ignorantia et difficultate liberam voluntatempetendi et quaerendi et conandi non abstulit, daturus peten-tibus, demonstraturus quaerentibus, pulsantibus aperturus,
omnino extra eulpam esset. Hanc enim ignorantiam et dif—
ricultatem studiosis et benevolis evincendam, ad coronamgloriae valere praestaret: negligentibus autem et peccatasua de infirmitate defendere volentibus, non ipsam ignoran-tiam difficnltatemque pro crimine objiceret; sed quia in eis
potius permanere, quam studio quaerendi atque discendi, et
humilitate confitendi atque orandi, ad veritatem ac facilita-
tem pervenire voluerant, justo supplicio vindicaret."3) ;
,Ego quidem ante aliquot annos cum libros quosdamscriberem de libero arbitrio, qui in multorummanus exierunt,
et nunc habentur a plurimis, quatuor opiniones de animaeincarnatione ... ita putavi esse traetandas, ut quaelibet ea-
rum vera esset, non impediret intentionem raeara, qua tunc
adversus eos quantis poteram viribus agebam, qui naturammali suo prineipio praeditam, adversus Deum conantur in-
ducere, id est contra Manichaeos. Nam de Priscillianistis
adhuc nihil audieram . . . Ideo quintam opinionem non ad-didi, quam in tua epistola inter ceteras commemorasti." Ep.
166 ad Hieron. c. 3 n. 7.
— 236 —
äßeim bie (Seele imMx^x, m n?etc^en (ie eingefenft toorben ift,
erwacht, b. X). i|rer felbft bereuet wotrb, fo getuatyrt fte, bajj eüvaö
gut tft, fdjön ift, gl ei et) ift u.f. f., unb fte jagt ftct; Riebet su*
gleict), baji biefeS, i»a8 gut, fcfeört, gteicb, ift nid)t baö @ute, iridjt
baö (Sdjöne, ntdjt ba6 ©leicfye felbft ift, fonbcrn bajj ba3 ©ute,
baö ©cr)öne, baö ©feiere ein über jenem g ü r f f dt) f e i? e n b e
6
tft, tuo&on fte eine üBorjrefluna, m ftd) trägt, unb jencö nur bar umunb infofern gut, fcfoön, gfetet) tft, rüeil unb aU e3 an bem
Stnftcr/guten, Slnfirf)fcr)önen, Slnff et) gleichen partieipirt.
2Ba3 a((o bfe «Seele in btefem SeibeSleben ©uteS, <Sct)öneö , ©lei*
cr)eö ftnbet, bemij^t unb beurtr)eitt fte nad) jenem Stuftet), ujeld)e3 fte
olfo fd)on r-orljer fennen gelernt Ijabett mujj, ba fte eö fyienteben
m'ct)t ftnbet, ttielmefyr bt'e 3?orfteUung bat-on fdjon tu fict) mitbringt,
unb buret) baö , iva6 fte i)ienfeben Ü)erartige6 Ü)äl> unb bebtet)*
ung^roeife ftnbet, nur barauf surücfgertnefen, nur baran erinnert
rm'rb. Ü)amit fte e6 aber fct;on i>orit)er fyat fennen lernen fönnen,
mußte fte attcB fcf)on ttorfyer, (b. t). fcor bem (Eintritte in ben Set'b;
benn mit btefem Eintritte tritt bct$ Sßergeffen ein, unb erft mit bem
SBetinijjtwerben fommt bt'e SBiebererinnerung), eriftirt tjaben, oljne
%tib , mit Gnnftctjt unb Ghffenntm'tl : ,
y,Hoav vga al ipvyal v.al
TCQÖTtQOV , 71QIV ÜVtil SV aV^QWTTOV (löil , %tOQtQ GCüflCITWl',
Kai cpQovriöiv üyßv." Um aber in 33eifpie(en aufzeigen, baf
baö Semen nur eine Sßiebererinnerung fei;, lä$t ^](ato ben ©oera-
te3 an Sct)üter tt)iffenfct)aft(tcf)e fragen richten, roelcfje, ba fte ge-
fdu'cf t geftetlt ftnb, auö bem 93erftanbe jener bie immer sttnäcbft treffenbe
SlntiV.qrt, unb jule^t ben DoHfommenen S3egrijf jur Slntroort ermat-
ten, fo 5. 33. im SJcenon, tvo er an einem Knaben bie ?)3robc mit
fragen auö ber ©eometrie mad)t, unb bann beim ftortfcfjritte bef*
fetben im Grfennen aufruft: jErvozlg av , w Mivcov, ov iorh'
7]di] ßadiCtov ode xov ävaf.u}.ivqaxtafrcu;" — ?ütf biefcö 33ei>
fpiet nimmt nun aud) 2luguftinuö 23epg 4), mact)t aber barauf auf-
4) „Plato ille phüosophus nobilis persuadere conatus
est vixisse hie animas hominum, et ante quam isla corporagerereut: et hinc esse quöd ea quae diseuntur, reminiscuii-
tur potius cognita, quam cognoseuntur nova. Refulit cnim,puerum quemdam nescio quae de geometrica iuteiTOgaturn,
sie respondisse, tamquam esset illius perifissimus discipli-
nae. Gradalim quippc atque artiüciose iuterrogatus, vidc-bal quod videndum erat, dicebatque quod videiat.u DeTria. XI t, 15.
— 237 —
merffam, baf?, roenu mau Mc auf biefetbe SQBeifc fragt, man auö
Sitten, ober boeb faft auö Slflert, baffelbe f;erau3bringen fann, ol)ne
bafj mau itu'rb fagen hotten ober formen, baf? 2f(Ie in ir)rem friifye*
ren Sebeit ©eometer geroefen ftnb, ba bi'e ©eometer unter ben Tlen*
fd)en feine fo bä'uftge (^rfcbeimnig ftnb 5). ferner, bemerft 2(ugu*
ftinuS weiter, warum bringt man benn fofd)e richtige @rfenntniffe
auf gefd)irft geftettte fragen bloS in intefltgtblen fingen beraub,
uub ntct)t auef) tn jmnltcfyen fingen, warum mup man teuere mit
leiblichem Sfuge gefeiten, ober »on Stnbern, roe(ct)e barwu .ftenntuifj
haben, auf ©(aube r)in angenommen r)aben? G) 2öct3 man ftd) r-on
berartigen Sßiebereriuneruugen erjäbit, ift Träumerei, €cf)ein uub
üäufc^uug 7). 2)ap man aber bem ®ti\tt Sntelu'gibUö fo jur
Äenntntjj bringen fann, afö I)ätte er'ö fer-on jutior gewußt, uub als
wäre fein Sernen in ber Zljat nur eine SBiebererinnerung: baö er*
ftärt ftä) eben auö ber 9iatur bes3 ®äfte$, jü wekr/er, nacr) ber ur=
5) „Sed si recordalio haec esset rerum antea eognita-
rum, non utique omnes vel pene omnes, cum illo modo in-
terrogareutur, hoc possent. Non enim omnes in priore vita
geometrae fuerunt, cum tarn rari sint in genere humano, ut
vix possit aliquis inveniri." L. c.
G) „Denique cur de solis rebus in(elligibilibus id fieri
potest, ut bene interrogatus quisque respondeat quod adquamque pertinet diseiplinam, etiamsi ejus ignarus est? Curhoc facere de rebus sensibilibus nullus potest, nisi quas isto
vidit in corpore coustitutus, aut eis qua noverant indieanti-
bus credidit, seu litteris cujusque seu verbis?" L. c.
7) „Non enim adquiescendum est eis qui Samium Py-
thagoram ferunt recordatum fuisse talia nonnullaquae fuerat
expertus, cum hie alio jam fuisset in corpore: et alios non-nullos narrant alii, ejusmodi aliquid in suis mentibus passos:quas falsas fuisse memoria«,, quales plerumque experimur in
somnis, quando nobis videmur reminisci quasi egerimus aut
viderimus, quod nee egimus omnino nee vidimus; et eo modoaffeetas esse illoruni mentes etiam vigilantium, instinetu
spirituum malignorum atque fallacium, quibus curae est derevolutionibus animarum falsam opinionem ad deeipiendoshomines firmare vel serere, ex hoc conjici potest, quia si
vere illa recordarentur quae hie in aliis antea positi corpori-bus viderant, multis ac pene omnibus id conlingeret: quandoquidem ut de vivis mortuos, ita de mortuis vivos, tamquamde vigilantibus dormientes, et de dormientibus vigilantes,
sine cessatione fieri suspicantur." L. c.
— 238 —
fyrimglt'cr/en Sfnorbmtng be6 Sd)ö>fer6, bte intelu'gtblert 3)inge fo
im SB erl;ältn tffe unb in SSejtefyitng fteßett, baf er fte mittclji
be3 über baS ©eifrige l)m cutögegoffenen geifh'gcn £tct)te6 ebenfo
fcr/aut, afö rote baö förderliche Shtge mt'ttefft be3 fiidjteö in bexMx*p&Wdt, für ft)elct)c6 e3 organiftrt t'ft, unb tt>eldje$ jii il;m fm 33er*
bälrm'ffe ftebt, bte umh'egenben förderlichen 2)inge fcr)aut8),
8) „Sed potius credendum est rnentis inte llectua-
lis ita conditam esse naturam, ut rebus in telligibili-bus naturali ordine, disponente Conditove, subjunclasie ista vidcat in quadam luce sui generis incorporea, quem-admodum oculus carnis videt quae in hac corporea lucecircumadjacent, cujus lucis capax eique congruens est crea-tus." L. c. 3n QXtifaWafyt, baß bem ©eifre taesjenige, roas it)m
buret) folcfycä fragen jur ©rfenntnif grbvad^t ivirb, fo einfach, natürlich
unb leicht ficfy ergibt, baß er ftct; nninbert, roie er nict/t fct)on la'ngjt auet)
ol)nc fragen fcon felbfi barauf gefommen (fr, liegt c3 ipm gar nidjt fo
ferne, ju roä't)nen, er l)abe ba3 fetjon rotrHtct) jüöor gewußt, unb fef; nur
baran erinnert Sorben, unb baritm ifi biefe platonifdjc £et)re fet)r ein*
ner)menb. Qluguftimtö felber tjat i$r in gereiffem ©rabe in früheren
(Schriften gel;u(biget, 5. 33. Soliloqu. II, 20 n. 35 : „Tales sunt quibene diseiplinis liberal ibus eruditi: siquidem illassine dubio in se oblivione ob r Utas eruunt dis-c endo, et quodam modo refodiuntj" ebenfo de quant. animaec. 20: „Magnam omnino, magnam, et qua nescio utrura quid-quam majus sit, quaestionem moves, in qua tantum nostrae
sibimet opiniones adversantur, ut tibi anima nullam, mihicontra omnes artes secum adtulisse videatur;nee aliud quidquam esse id quoddiciturdiscere,quam reminisci et recordari.u 33eibe ©teilen berichtiget
er in Retract. I..J erftere mit fofgenber Grflärung: „Scd hoc quo-queimprobo: credibilius est enim, propterea vera respon-dere de quibusdam diseiplinis, etiam imperitos eanim, quan-do bene interrogantur, quia praesens est eis, quantum id
capere possunt, lumen rationis aeternae, ubi haec immutabi-lia vera conspiciunl; non quia ca noverant aliquando, et
obliti sunt, quod Piatoni, vel talibus visum est" — c. 4 n. 4;
unb über festere äußert er flcr) : „Non sie aeeipiendum est, quasi
ex hoc approbetur, animam vel hie in alio corpore, vel alibi,
sive in corpore, sive extra corpus, aliquando vixisse : et ea
quae interrogata respondet, cum hie non didicerit, in alia
vita ante didicisse. Fieri enim potest, . . . ut hoc ideo pos-
sit, quia natura intclligibilis est, et connectitur non solumintelligibilibus, verum etiam immutabilibus rebus, co ordiue
facta, ut cum sc ad eas res movet quibus connexa est, vel
— 239 —
5)njj ?(uguftimi3 eine abfohlte 3?raeriftenjlel)re nic^t ünntty
men fann, fofgt fcf)on au6 feinem reinen Sdjöpfung^begriffe, roo-
uad) au^er bem '%Mttityen Setyn fein anbereS Setyn buret) ftet) ift r
fonbern atteö, roaö außerbem noer) ift, bitret) ©ott ift, aber nicfyt
ausgegangen i?on 3t)m in SBeife ber Emanation, fonbern mfttelft
©ct)öpfuug nu8 9(icfyt39); aber aud) bie relative *jMeriften,3(el)re
keifet er twn ftd), unb nanientticf) jene, mit welcher jitgleicf) bie 3ln*
nafyme eine6 »orauggegangenen 2(bfalTe3 »ort ©ott öerbunben fff,
in golge bcffeit bie Seele jnr Strafe in ben Körper a(ö in einen
Werfer roanbern muf? l0). @r rounbert ftet) barü'ber, bafj Seilte,
rodele jitr ^irc^e gehören unb an ©ott als ben ^ct)öpfer glauben,
jh einer folgen SInnaljmc ftd) »erftefyen fönnen, unb an biefen ©ei»
ftef* (ober Seelen?) Abfall fogar ben 3wed ber SBeltfcfyöpfung
fniiüfen 11)j nod) mefyr rounbert er ftd) bariiber, baf? ein fo gelehrter
ad se ipsam, in quantum eas videt, in lantum de his verarespondeat. Nee sane omnes artes eo modo secum adtulil,
ac secum habet. Nam de artibus quae ad sensus corporis
pertinent, sicut rmilta medicinae, sicut astrologiae omnia,nisi quod hie didiecrit, non potest dicere. Ea vero quaesola intelligentia capit, propter id quod dixi, cum vel a se
ipsa vel ab aiio fuerit bene interrogata, et recordata respon-det" — c. 8 n. 2.
9) Siet)e oben LWbtft I. $<mptßj §. 2. @ 96 ff. ; §. 4. @. 136 ff.
10) 2)iefe Meinung , bafj ber Setb für bie (Seele ein ©reib ober ein
Getier fei}, ftnbet ftet) aud) bei $(ato in 33erbinbung mit bet afcfoluten
HJräertjlcnjIe^te, 5 93. Phaed. p. 62 b, 67 d ; Fhaedr. p. 250 a. c;
Gorg. p. 493 a. 2)oct) nennt fte Sßlato ntctjt urfarünglict) fein eigen,
fonbern fiu)rt fte auf bie Qxp1)itex jurücf : „z/oxovai pkwmi /not
iiäXiöra d-so&ca ot a/icpl ^Ogcpia zovvo to bvoucc, (sc. ofjua
avro dveu Trjg xpvxfjg), cog dr/.i]V öiöovoi]g rfjg \pvyf]g, iov
de sP8y.cc didcooi ' tovrov de TttQißoXov z%tiv, u'ct owCritai,
dip/uorrjQiov eiv.ovci' uvat ovv Trjg if)v%ijg t.ovio , Sottsq
avTO ovof-ia'Qerai, ecog av h/.iior] %a dcpeüouei'ct, %b ocouci,
xai ovdsv öhv nagdyetv ovds yga/i/ia." Cratyl. p. 400 c;
man öergteidje aud) 9t ft, $Iaton3 £ebcn unb Srt)riften, Seidig 1816,
@. 84. 159.11) „Sed multo est mirandum amplius, quod etiam qui-
dam, qui unum nobiscum credunt omnium rcrum esse princi-
pium ullamque naturam, quae nou est quod Deus est, nisi abillo conditore esse non posse; noluerunt tarnen istam caus-sam fabricandi mundi tarn bonam ac simplicem beue ac sim-pliciter credere, utDeus bonus conderet bona, et essent post
— 240 —
unb m ber |f, Scftrtft fo bezauberter Wlarm, rote Drtgeneg, ntcbt
etnfal), bajj bte $(nnabine etneö folgen Scr;öpfung^mecfe3 im offen*
baren SBtberfpnidje mit ber !). Schrift fUfye, imb nt'cf/t emfat), baf,
menn aucfe ivirflid) baö ber (Scbb>fung^mecf geliefert märe, bann
bte Äerfer?3(nmei|ung nadj bem @rabe ber <2cr)ulb unb ber ©traf*
barfeft fid) fyitte richten muffen, unb ba£ bemnacf; ber Teufel, voeU
ct/er bocb geunj? fcbiccbter ift, al$ ber SDienfd), e$ mett eher »erbfent
r^ätte, in einen folgen irbffdjen Äör^er emgeferfert p merben 12).
Deum quae nori essent quod est Deus, bona tarnen quae noufaceret nisi bonus Deus. Sed animas dicunt, non quidcmpartes Dei, sed factas aDeo, peccasse a Condifore rece-dendo; et diversis progressibus pro diversitate peccatorum,a coelis usque ad terras, diversa corpora quasi vincula rae-
ruisse: et hunc esse mundum, eamque caussam mundi fuisse
faciendi, non ut conderentur bona, sed ut mala cohiberentur.
Hinc Origenes jure culpatur. In libris enim quos appellat
7T(ql c(o%tüi> , id est, de principiis, hoc sensit, hoc scripsit."
De Civ. Dei XI, 23.12
) „Ubi plus quam dici potest, miror hominem in eccle-siasticis litteris tarn doctum et exercitatum, non adtendisse,
primum quam hoc esset contrarium Scripturae hujus tantae
auctoritatis intentioni, quae per omnia opera Dei subjungens,„„Et vidit Deus, quia bonum est;"" completisque omnibusinferens, „„Et vidit Deus omnia, quae fecit, et ecce bonavalde:"" nullam aliam caussam faciendi mundi intelligi vo-luit, nisi ut bona fierent a bono Deo. Ubi si nemo peccas-set, tantummodo naturis bonis esset mundus ornatus et ple-
nus: et quia peccatum est, non ideo cuncta sunt impleta
peccatiS;, cum bonorum longe major numerus in coelestibus
suae naturae ordinem servet. Nee mala voluntas, quia na-turae ordinem servare noluit, ideo justiDei leges omnia beneordinantis effugit. Quoniam sicut pictura cum colore nigro,
Ioco suo posita, ita universitas rerum, si quis possit intueri,
etiam cum peccatoribus pulcra est, quamvis per se ipsos
consideratos sua deformitas turpet. — Deiude videre debuit
Origenes, et quicumque ita sapiunt, si haec opinio vera es-set, mundum ideo factum, ut animae pro meritis peccatorumtamquam ergastula quibus poenaliter includerentur, corpora
aeeiperent, superiora et leviora quae minus, inferiora veroet graviora quae amplius peceaverunt; daemones quibus de-terius nihil est, terrena corpora quibus inferius et gravius
nihil est, polius quam homines etiam malos habere debuisse.
Nunc vero ut intelligeremus animarum merita non qualitati-
bus corporum esse pensanda, aerium pessimus daemon, ho-
— 241 —
©r für ftd) Forme einen fcorfyergcfyeubeu ?lbfalt nie glauben, nie an*
nehmen, einmal fdjon wegen ber SJletempftydjofiS, Welche bamit
in ÜBerMntmng gebracht 13) unb eine Slnftdjt ifi, graufenfyafter als
mo autcra et nunc licet malus, longe minoris mitiorisqueinalitiac, et certe ante peccatum tarnen luteum corpus ac-cepit." L. c. ©inen ©rabunterfcfyieb in ber ©träfe rta(;m Drige=neS jcr)on an (m. f.
de princip. II, 9 n. 6)} allein bem Qluguftinw?
ift eben bie SWatcrie baö SWebrigfte : „Deterius enim omni corporenihil est." 83 quaest. qu. 54.
13) 2)afj Drigeneö aud) bie SDcelempfl^oftä im getvötjnlicr/en
(Sinne gelebjret t)a&e, roirb Don $lugufHnu3 gerabe nicfyt behauptet, unbSäubert (@efcf;ia)te ber Seele, 4. Slnfl, 2.93b. § 43. @. 426)meint: „Unrecht t)at man ieboct; rool;l offenbar jenem Ättrt)enöater ge*
tr)an, roenn man ib,n ber 5inl;ä'nglict/feit an bie mit ben einfachen, rjer)=
ren ©runbfä'|en bcS @r)rifitentr)um8 ercig unvereinbare £el;re Don ber
Seelemvanberung bcfctjulbigte," fucfyt tt)n bann Don biefem Vorwurfe§u reinigen, unb fe|t S. 428 bei: „ÜBcntgftenö ftnben roir in DrigeneS
SEßerfen, fo roie fte jefi Dor un3 liegen, feine ©teile, tttorauä ftcfj bie ü)m
Don <§ierontymus> (ep. 59 ad Avil.) gemachte 53efct)ulbtgung, bajj er
eine ^Säuberung ber Seelen in u)ienfä)e Leiber angenommen, teetptfer*
tigen ließe, unb fotCte ba3, fta§ Suftinian in feinem Briefe an TlmaSaU ruörtlict;e Qlenfjcrung beffelben anführt, biefeS nnrflid) jeinalö gerne»
fen fefyn, fo t)at £)rtgene3 in fpaterer ßät feine Uebereilung auf jcbe
SBeife nueber gut ju machen, ober ben buret) unDorftd)tige Steuerungen
Deranlaßten SJcipDerflä'nbuiffen ju begegnen gefucr/t." allein baß feine
angeführte Sd)rift in biefer 33ejiel;ung nicfyt rein roar, erteilet aud) an§
bem Urtr)cife, roeld)e3 ber immerhin gelehrte $l;o tiu 3, ber fle noct)
ganj in ber Urfprad)e Dor fiel; l;atte, über fte in feiner Sibliottjefa ge»
faßt b;at. Sftaä} drroä'tjmmg einiger 3rrtr)ümcr bejüglid) ber Xrinität
bemerft er nd'mltd) : „sikyu de y.ai aXXa TraoaXoywtctTa xaldvoatßeiag tzItjq)]. ^tsTefiipvxcoaeig ts yaQ hjoiodH, y.ai
k'f.iipvxovg rovg ciorsgag y.ai evfQcc zovroig TcaQctrtXrjöia,"
unb mag ber „für)ne Sd)iffer auf biefen Speeren, pi einer ßeit, in ber
nod) «ict)t ber (Sompafi gefunben nmr," roie ©örreS (QJorrebe jum £e»
ben Sefu Don Dr. Sepp je. S. 101) über il)n urtl;cilt, Don 2)?and)en
härter beurteilt roorben fcfyn, als er'3 Derbient b)at: ber milbc unb Dor*
ftd)tige QlugufHnuS fann tt)n bod) aud) nid)t Don allem 3rrtt;umc in
biefer 93ejict)ung freifpredien, fonbern erfennt ifjm bie Set)re ju, baß bie
Seelen, felbft auä bem 3"^nbc ber Seligfeit, ganj in baS alte (Srben*
leben nad) langer 3tit roieber jurücffet;ren : „Sed sunt hujus Orige-nis alia dogmata, quae catholica Ecclesia omnino non reci-pit; in quibus nee ipsum falso arguit, nee potest ab ejus de-fensoribus falli : maxime de purgatione et liberatione, acrursus post longum tempus ad eadem mala revo-lutione rationalis universae creaturae. Quis enim
— 242 —
tt>elct;e nyfytß gebaut Serben fantt 14)} bann mit bctbutd; fefbft bev
catholicus Christianus vel doctus vel indoctus non vehe-menter exhorreat, rursus post longissima temporaomnes qui liberati sunt, ad hacc mala denuo rclabi et rc-
verti; et has vices alternantes beatitudinum et miseriarumrationalis creaturae semper fuisse, semper fore?" De haeres.n. 43', cf. de Civ. Dei XII, 20.
14) „Per nescio quos fieri circumitus id ajunt isti, ut
post nescio quanta Volumina saeculorum iterum ad istamsarcinam corruptibilis carnis et supplicia pendeuda redeun-dum sit. Qua opinione quid horribilius cogitari possit, ig-
noro.u Ep. 166 ad Hieron. c. 9 n. 27. 2)cn 3}canict;äern, toelc^e
bie £et;re von ber ©eelenroanberung gleichfalls gu intern 2)ogma ge*
mad)t Ratten , l)tilt er baS ttnftnnige bcrfelben anfcl? cutlict; ft unb ein-
bringlicbft vor. 3t; r fcfyaubert, fagt er juitjnen, in euerem äöafyne,
„humanas animas in pecora revolvi," baoorgurücf, Spiere ju
tobten , unb Von bem fyleifc^e berfetben gu effert, ba boct) bie Üftaturbinge
alte für bie 3^ccfe bcS SPJcnfdjien ba ftnb; ir)t galtet euet) barob, bafj it)c
feine &(;iere tobtet, für fromm, fefyb aüer, r»ä'r)renb i§r gegen bie £t;iere
mitleibig fei)b, tjart gegen bie 2flcnfd)en. Contra Faust. XX, 20;VI, 5. Qlfletn eben roeil bie Spiere, maetjt er trjnen roeiter bemerflict;,
für bie &n>t$t beS äftcnfdjen ba ftnb , fo feigen auet) fte gum 8'atjren,
Oceiten, pflügen u. bgt. auf ben ©ebrauet) berfeI6en angennefen. £Öenn
fte alfo biefelben B,iebei antreiben, fernlagen, abmüben, fo muffe ifynen bod)
bie SBeforntfj uat;c liegen, bafi in einem folgen Xt;tere, reellem fte baS
ntfügen , vielleicht bie (Seele it;reS £BaterS ftecte , unb fomit biefer jene
J8el;anblung roiberfat;re. Contra Adimant. Man. c. 12 n. 2. 2Ber
eine SDcaulefelin reite, muffe fürchten, eS rcot)ne berfelben bie €>eele
feiner Sflutter ein. De Civ. Dei X, 30. Um nicfyt 33ater = , nict)t
tKuttetmörber, nid)t vIftörber überhaupt ju roerben, tobten fte teilt grö=
fjereS 3^)ter; allein ftenn eS eine 2öanberung menfcfytid)er Seelen in
£t;ierförper gebe, fo tonne man feine ©renge fe|en, bis rote roeit t;inab
bie Söanberung getje, fonbern eS tonne auet) in ganj fleincn Xt;ierct;cn,
aus beren Xöbtung fte fiel) nichts machen, eine 3Wenfd/en = @cele root;n=
t;aft fet;rt : „Quid autem ipse Adimantus faciet seeundum opi-
nionem suam, qua credidit etiam rationales, id est, hominumanimas in belluina corpora posse contrudi? Quid ergo faciet
de tanto scelerc, si quando tardura jumentum plagis, aut
concitatum freno fatigavit, in quo forte patris ejus animafuerit? ut non dicam quod etiam oeeidere parentes suos in-
ter pediculos et pulices potuerit, a quorum isti interfectione
non temperant. Quid cnim eis prodest, quod aliquando ne-gant usque ad ista minutissima animantia revolvi animashumanas posse? Hoc cnim negant, ne tarn multarum inter-
fectionum ret teneantur, aut cogantur parcere pediculis et
— 243 —
(Staub bct ©cremten im fjfbmißt itnfictjer gemacht tftj baut fonnte
pulieibus et eimieibus, et tantas ab eis molcstias sine ulla
caedis corum licentia sustinerc. Nam vehementer urgentur,
cur in vulpeculam revolvi anima huinana possit, et non pos-sit in mustelam; cum catulus vulpeculae fortasse etiam mi-nor sit, quam magna mustela. Deinde si in mustelam potest,
cur in murem non potest? Et si in istum potest, cur in stel-
lionem non potest? Et si in eum potest, cur in locustam nonpotest? Deinde in apem, deinde in muscam, deinde in ci-
micem, atque inde usque in puliccm, etsi quid est aliud multominutius, pervenire. Ubi enim terminum Constituante noninveniunt: atque ita per istam nugatoriam credulitatem con-scientiae illorurn innumerabilibus homieidiorum sceleribus
obruuntur." Contra Adimant. Man, c. 12 n. 2. 2)ap auö %\)u*
ten Seelen in SÄenfdjen übergeben , ift eine £et)re, luelct;e ber 333ar)tr)eit
unb bein fat^olifdjen ©tauten burct)au3 entgegen ift — de gen. ad
litt. VII, 9 n. 13 — unb ©Ott, ruft QlugujtinuS ben ©laubigen %%gibt fein (Ibenbilb, roelcfyeö bie menfcfyUdje Seele ift, nicfyt in einen ^unb,
nicv)t in ein Sctyroein u. bgl. a6. „Ne putetis, sicut impii quidam di-
eunt, revolvi animas humanas ad pecora, ad canes, ad por-cos, ad corvos. Hoc a cordibus vestris exeludite et a fide
vestra. Anima humana facta est ad imaginem Dei, non da-bit imaginem suam cani et porco." Enarr. in Fs. 146 n. 18.
2)ie 9Innat)me, bap bie im Sr)iere öcrmtnftlofc Seele im SWenfcfyen ^I5|*
litf) in eine vernünftige serruanbelt roerbe, ift lä'djerlicfy: „Hoc ideo
commendandum putavi, ne quisquam existimans animantiarationis expertia humanum habere intellcctum, vel in animalrationale repente mutari, seducatur in illam opinionem ridi-
culam et noxiam revolutionis animarnm vel hominum in be-stias, vel in homines bestiarum" — de gen. ad litt. XI, 29n. 37 — , unb ber ©vunb ber $ler)ulid)t
s
cit ber Sitten, roeldjen bie Sei;»
rer ber Seclennmnbetung für ba§ Qjßanbern Von SJcenfcfyen* Seelen in
S^ier* Körper angeben, entbehrt ber SSaljrtjeit, iubem ein %t)Ux , roel*
d/em eine SDJcnfcfyensSecIe einroor)nt, j!$ über ben Äteiä feiner Wlit*
liiere berfelben ©attung unb 5lrt in feiner Sßeifc ergebt, ober bem Sften*
fcl;en bept)alb ä'fynlicfyerroirb. 3Da3Scr)ir>ein bleibt ein Schwein. „Nullomodo enim porcus similior erit homini quam porcoj et cummansueseunt leoncs, canibus vel etiam ovibus liunt similio-
res quam hominibus. Cum igitur a pecorum moribus pecoranon recedunt, et quae aliquantulum ceteiis dissimilia fiunt,
similiora sunt tarnen suo generi quam humano, longeque plusab hominibus quam a pecoribus differunt, numquam crunthominum animae istae, si ea quae similiora sint trahunt."De gen. ad litt. VII, 10 n. 15. (Snblicr/ l;at bie Vorhin bejüglict)
ber abfohlten $ra'erifienj in 5lnmct£ 6. 7 angebogene Stage, roarum
— 244 —
bi'e menfd)h'd}e (Seele fiinbtgen t>or bem Mbe, warum fotfte jte mcBt
benn foldjc (Seelen bon ifjrem früheren Sei;n unb Beben leine Erinnerung
mefjr b,aben, and; fyier it;re softe ©eltung. „Sollte bie 3Kenfd)r)eit," be=
merft Staubcnmaier (Dogmatil III. 33b. II. Qtbtr;. <&. 424 gegen
bie $räeriften$ler;re in 93erbinbung mit ber 5tnnar;me cineS $lbfatleS),
,/toitflidj prä'erifiirt l;aben, nnb in Solge eineS Abfalles oon ©oit jeber
©eift in einen £eib gut ©träfe nnb jugleid) gut Läuterung gebannt irot*
ben fein5 fo müßten roir in nnferem gegenwärtigen ßuflanbe nicfyt nur
baöon eine (Erinnerung in unS tragen, fonbern hrir müßten audji eine
boßfommene Einfielt in ben ganjen Hergang tjaben. 2)enn ber 3roed:
müßte uns befannt fein , um beßroiften rotr fyicx ftnb mit 33ejiet;ung auf
unfere oot$eitlid)e Gmftcng. SBte roä'te eg unS möglid;, unfer >§ierfein
gu begreifen, roenn uhl ber ©runb unbekannt bliebe, um beßroitten rofr
in baS gegenwärtige 2)afein gefommen finb? SBenn rotr, um ung eineg
oerfmnlicbenbcn23eifpieIg gu beoienen, Semanben, ber butd) ein beftimm»
teS 93ergeb;en eine beftimmte Strafe berbtent (;at , in einen geroiffen 3us
ftanb bringen, in ber 9lbftd;t, bap ber Strafguftanb feine 33effcrung be=
rbttfen foOc; fo muß er nietjt nur mit bem ßroeef, ben nur mit it)m er=
reichen wollen, fonbern aueb, mit ber Urfacfye begannt fein, bie über if;n
bie ©träfe gebracht t)at: b. fj. mit anbern QXSorten, er muß ein HareS
33eroußtfein öon feinem früheren ßuftanbe t)aben, in roeld;em er mit
§rei(;eit fünbigte. Dl;ne biefeg gefd;ici)t{id;e SScroußtfein um fein frü^c=
reg 2)afein gibt eg auef; lein 93enutßtfein fcon bem ßroeef feineg gegen*
roä'rtigen £ebcng, 3eneg 33eroußtfem nun oon einem außergeitlid/cn
S'altc b;aben ruir feinegroegg, unb ttrir X)aben eg nictjt, Weit Wir in ber
%X)at nid;t präeriftitt t;aben. Um bag sJ?ict;tgefd;td;tItd)e, b. r). um bag,
Wag nicfyt gefct;cl)en ift, gibt eg fein 23cwußtfein, fonbern ein folcfyeg
93ewußtfein ift ein bloß ertväuinteg , eben baruin aber fein eigentliches
unb wafytcS 53 c wußtfein, in Welchem man fiel; eineg wirftid;en SeinS
bewußt ift." QBaS man, fagt weiterhin Qluguftinug gegen bie $rä«
eriftenglcl;« unb $?etempfi;d)ofig , bon berartigen Erinnerungen ergäl;lt,
ift entWeber pur erlogen, ober beruht auf &äufd)ung, L. c. cap. 11
n. 16. (5g ifi aber il;m bie £er)re oon ber SDMcmpftyd)oftg im ©angen
unb (Einzelnen fo unbegrünbet unb fo abfurb, baß er glaubt, baß ifyre
Urheber urfprünglid; fte in biefem Sinne gar nidjt genommen tya=
ben, fonbern mit ber 33erwanblung bon 2ftenfd)cn in Spiere nur ben
flttlid;en Q3crfatl ber SWenfcfyen auggcbrücft |>aben Wollten, unb biefen
fxarlen 5luSbrud: nur gcbraud;ten , um biefclben bon ber fd;Ied;ten Se*
benSrüeife abjufd;reffen: „Unde proelivius et ipsc crediderim,
quod etiam eorum postcri seetatores, illos homines qui haecprimilus in suis libiis posuenint, in hac vita potius intelligi
voluisse, quadam perversitate morum ac turpitudine homi-nes pecoruin similes fieri , ac sie quodammodo in pecora
commutari, ut hoc dedecore objecto, cos a cnpiditatum pra-
vitate revocarent." L. c. cap. 10 n. 15.
— 245 —
aucb nach bem Selbe fiinbigen Fönnen? unb ferner roetl btefeö an*
geblicbe ©iinbigen ber Seele tu einem, bt'efem ©rbenleben fcoraug*
gegangenen, frühem 2eben fm Sßiberfyrucbe \kfyt mit ben Porten
beö SlpoftelS, baß 2(tfe in 9(bam gefiinbiget haben. 3n 2Ibam ge*
fiiubfget ju haben ift aber eüvaö ganj 2lnbere$, al£ außerhalb
bem 2(bam, roetfj @ott tt>o, gefiinbiget ju fyaben, nnb nnr beßfyalb
in ben 2lbam, b. I)., in ben au8 bemfelben ftammenben Setb, a(6 in
einen Werfer ein gefcb (offen ju werben 15). Ü)a6, baß burcb einen
Sftenfcben bie Siinbe tu bie 2ßett gefommen ift unb burcb bie ©ünbe
ber £ob, unb baß an bie ©teile biefeS (Sinett ein abermals (giner
getreten ift, tton welchem bie Rechtfertigung unb baS Sehen ausgebt,
i\t ein ©runb * 2)ogma , worauf ber cbriftliche ©laube ganj befon*
ber3 beruht 16), unb fonacb fann auc^biefe relative ^räeriften^leljre,
15) „Sed in alia superiore vita peccare animas, et inde
praecipitari in carceres carneos, nou credo, non adquiesco,
non consentio. Primuni, quoniam per nescio quos fieri cir-
cumitus id ajunt isti, ut post nescio quanta volumina sae-culorura herum ad istam sarcinam corruptibilis carnis et
supplicia pendenda redeundum sit. Qua opinione quid hor-ribilius cogitari possit, ignoro. Deinde quis tandem justus
defunctus est, de quo non (si iste vera dicunt) solliciti essedebeamus, ne in sinu Abrahae peccans, in flamraas illius di-
vitis dejiciatur? Cur enira non et post hoc corpus peccarepossit, si et ante potuit? Postrcmo, longe aliud est in Adampeccasse, unde dicit Apostolus, „in quo omnes peccaverunt":et aliud est, extra Adam nescio ubi peccasse, et ideo in Adam,id est in carnem, quae ex Adam propagata est, tamquam in
carcerem trudi." Ep. 166 ad Hieron. c. 9 n. 27.16)„Illud enim ubi vel maxiine fides Christiana consistit,
quod „„Per hominem mors et per hominem resurrectio mor-tuorum: sicut enim in Adam omnes moriuutur, ita et in Chri-sto omnes vivificabuntur:"" et quod,
>wPer unum hominempeccatum in hunc mundum intravit et per peccatum mors:et ita in omnes homines mors pertransiit in quo omnes pec-caverunt:"" et quod, „„Judicium quidem ex uno in condtm-nationem: gratia autem ex multis delictis in justificationem
vitae:"" et quod, „„Per uniusdelictum in omnes homines adcondemnationem, et per unius justificationem in omnes ho-mines in justificationem vitae :"" et si qua alia testimoniadeclarant neminem nasci ex Adam, nisi vinculo delicti et
damnationis obstrictum, neminemque inde liberari nisi re-
nascendo per Christum: tarn inconcusse teuere debemus, ut
sciamus eum qui hoc negaverit, nullo modo ad Christi fidem,
©angauf, t). 2Ui|}iijUnu« met. fBft^otog. y\
— 246 —
mfofern mit tl)r bie Sefyre von einem gälte verbunben tfi , vor ber
atooftoltfdjen Sßafyrljeit, monacfi bte nocfc nicfet ©ebornen meber
etwa& @ute3 noch ctvoa$ 23öfe3 getrau haben, unb baö 33öfe,
n)elc^e0 auf ben ©ebornen laftet, nid)t aus einem vorausgegangenen
Verföulidjen ^anbeln berfelben, fonbem au£ ber Slbftammung vom
einen Stammvater flammt, nicfyt beftehen i7). Sltlein barauS, baß
et ad eam, quae per Christum datur pusillis et magnis, Deigratiam pertinere." Ep. 190 ad Optat. c. 1 n. 3. Heber ben
£Btberfytu$ , in nnlc^em bie ^röeriftenglc^re mit ber §t. Schrift fteljt,
f. nod) @taub emnater a. a. £). S. 427.17
) „Nunc autem liquido teneamus, nee iniquita-
tem esse apudDeum, nee boni malive agere quemquam quodad propriain personam pertineat, antequam natus est. I'lam-que sententiam qua nonnulli putant alibi peccasse magis mi-nusve animasj et pro diversorum meritis peccatorum in di-
versa corpora esse detrusas, Apostolicae non conveniresententiae; cum apertissimum dictum sit, nihil egisse non-dum natos, seu boni seu mali." De gen. ad litt. Vi, 9 n. 15;cf. de pecc. merit. et remiss. I, 22.
?,Quid sibi ergo vult,
pro nullo propriae voluntatis admisso, tanta damnatio? Ne-que enim sicut nonnulli seeundum Platonicos opinantur, hocuniusenjusqueinfantisanimaeredditur, quod ante islamvitamsua voluntate commisit, cum haberet ante hoc corpus vel
bene vel male liberum vivendi arbitrium: cum Paulus aposto-lus apertissime dicat, nondum natos nihil egisse boni vel
mali. Unde ergo recte infans illa perditione punitur, nisi
quia pertinet ad massam perditionis, et juste intelligitur exAdam natus, antiqui debiti obligatione damnatus , nisi indefuerit, non seeundum debitum, sed seeundum gratiam libera-
tus?" De pecc. orig. c. 31 j cf. serm. 165 de verb. Apost.Ephes. 3 n. 6 etc. 3)ic SWeinung , aU Ratten bie Seelen t>or tt)rem
(Eintritte in ben Seit ein gutes VerbienfilicfyeS Seben gelebt, bejeiefnut
QluguftiuuS ebcn[on)o|)l als eine von ber Äird;e Verworfene, aU ruie
jene, ruonacf? fte juUor fdjon gefünbiget fyätten: „Haec dogmata,quibus putatur an im a ante camem habuisse aliquems t a t um bonura et m e r i t u m bonum, si forte nescis, ex-ceptis antiquis haercücis, etiam recentius in Priscillianistis
jam cat holica damnavitEccl esia." „Nolicredere, needicere, needoecre, animammeritumaliquodperdidisse percar-nein, tamquam boni meriti fuerit ante camem, si vis esse calho-licus. Nondum enim natos Apostolus nihil egisse dicit bonivel mali. Unde ergo anima potuit ante camem habere meri-tum bonum, ubi nihil egerat boni? An forte audebis eamdicere ante carneni bene vixisse, quam non potes ostenderevel fuisse?" De an. et cj. orig. 111, 7 n. 9. „Prorsus vel
bie uod) nicbt ©eborneu eben fp wenig etwas (SuteS, ald ehvaö
SBöfcö gethan fabelt, folgert ber Äatl)oIif auef) gegen bie anbere
relative ^fäevtftenjle^re, mit welcher bte Sct)re oon einem gaffe
nicbt üerounben i% baß bte Seelen überhaupt oorI)er nt'cfyt waren,
fein etgeneö perföttlicbcö Zehen fyatten, nod) artet) haben fonnten l8),
nnb wer ein foldjeS benuoeb annimmt, fommt burdj t>ie grage tn'ö
©ebränge, wie fokfte ©eefen, \v>eld)e für fiel) febuibwö in ben Seib
eintraten nnb babei willig t'hjer ©eubung folgten, fotten, wenn baö
Äfnb ohne Empfang ber Zeitigen Saufe fyinftirbt, gefiraft werben
fönnett 19); betin bie $rart'3 ber Butter Kirche, wonach auch bte
$tuber getauft werben muffen , beruht auf ber apoftolifeben lieber*
lieferung, nnb tft ntct)t 31t verachten ober für überflufftg auptfefyen 20).
bonum, vel malum merilura credere habuisseani-main ante c arnem, cat ho licum non es t." L. c.num.10.2)ie $räei:ifienj(e(;rc bc3 Drigenei? würbe 001t ber Siixfyt nod) in^befonbere auf bem V Concil. oecumen. Constantinop. (II)
ao. 553 mit bem Zittau)cm belegt. Niceph. Ca 11 ist. eccles,
bist. XVII, 28.18) „Quoniain ergo propitio Christo Christiani catholici
sumus, seimus nondnm natos nihil egisse in vita propriaboniseu mali, nee seeundummerita prioris alicnjus vitae, quamnull am propriam singuli habere potuerunt, in
hnjus vitae venire miscrias." Ep. 217 ad Vital, c. 5 n. 16.
©elbfibcrouptel freipetfönlicbeS £eben nä'mlid) unb <§anbeln fielen im
VerfyäTtniffe oon ©runb unb Solge. (Sin fotcl) creatürlictjeä Scben mupimmerhin jitgleict) ein tjanbelnbeö fetyn, roeil mit bem Riffen um baä
eigene @etyn auet) baö 9GB.iffe.ij um bte »on ©Ott in baä @ei)tt gefegte
33eftimmung gegeben ift, nnb biefe 93efttmmung ttermöge ber ber gott=
Iid)cn 3b ee einroot)ncnben (Snergie öerrcirflict)et ju roerben erlangt,
Welche 3Serroirflicr)ung bann @aa)e be3 QBiUenS ift. ©oferne tä nunOon biefem abfängt, ob er in bie göttliche Sbee eintritt ober nidjt ein*
tritt, iji baS J&anbetn ein tbeegemd'pceS ober ibeercibrigeS , ein guteS ober
ein böfcö, unb ba nun bie t)l. ©d)rift bal eine roie bäl anbere «§anbeln
in 5lbrebe fieXCt : fo jieb)t 5tugufiinu3 Oon biefer Verneinung ber S'olge
gattj logifä) richtig ben ©cr/tu£ auf bie Verneinung beS ©runbeS.19J „Haec autem difficultas etiam illos sequitur, qui
jam exsistentes alibi animas, et ab initio divinorum operumpraeparatas, a Deo mitti opinantur in corpora. Nam et abhis hoc idem quacritur, Si animae inculpatae obedienter ve-niunt, quo mittuntur; cur in parvulis, si non baptizati vitamistam finierint, puniuntur?" Ep. 166 ad Hieron. c. 9 n. 27.
20) „Consuetudo tarnen matris Ecclesiae in baptizandis
parvulis nequaquam spemenda est, neque ullo modo super-
17*
— 248 *-
$(u3 all bem geljt unsroeifetyaft berfcor, baß SfugufimuS bte
üPräe.rt'ften$febre ixt ieber 23e£tel)ung rerroirft} aber nidjt fo let'djt
mar i*r)m bte @ntfcb,etbung m ber 2ßabl jiüt'fc^en bem ©enerattante*
nut$ unb (£reattant'6mu6 >li%
§. 3.
Httlml iifcec bcn <§)eite?atiam$itm$ mti> <£vea»
ttani$tmt$*
2)afj, vote 9tüter *) faßt, Shtgufitnuö „jimfdjen bem ISrabu*
cfaniömnS unb Gtreatianfömud fdjroanfte/' i)at (eine ^tcf/ttgfeitj
benn er f!pricr)t e6 offen au3, bafj er tn feinen fo »feien Schriften e$
mctjt gewagt l)abe, ftct; barüber befttmmt $u entfcb/eiben, unbtnbfefer
SSejte^ung etir>a3 für geroijj anzugeben, rootton er felbft feine @e*
voi^et't Ijabe 2). <8o, rote bte betben Slnfi^ten emanber gegenüber*
flua deputanda, nee omnino credenda nisi apostolica essettraditio." De gen. ad litt. X, 23.
21) „Ac per hoc quaecumque de aniraa opinio vera sit,
quarum nullam temere affirmare adhuc audeo,nisi tantura illam repudiare, qua creduntur animaepro meritis ncscio quorum superiorum actuum suorum, sin-
gulae in singula corporatamquam in carceres trudi." Ep. 164ad Evod, c. 7 n. 20. Unter 33c^ugna^mc auf ben 5üt8fptutt} ©otteS
bei Jerem. 1, 5 fagter: „Non arbitror scrupulosius quaeri opor-tere, dummodo Jeremiam constet, ex quo est in hac luce a
parentibus editus, ex illo egiss e vit am pr op riara, quagrandescens aetatis accessu, posset vivere sive male sive
bene 5 antea vero nullo mo do, non solum piiusquam in
utero formaretur, sed nee jam ibi formatus antequam natus."
De gen. ad litt. VI, 9 n. 14.4) 51. a. O, @. 369.
2) „Utrum scilicet animae ut corpora propagatione nas-
cantur, sintque ex illa una quae primo homini creata est:an Creator omnipotens, qui utique usque nunc operatur, sine
ulla propagatione novas faciat singulis proprias: de qua re
antequam aliquid admoneam sinceritatem tuam, scire te volo,
in tarn multisopusculis meisnuraquamme fuisseausum de hac quaestione definitamproferre sen-tentiam, et impudenter referre in litteras ad aliosi n f o rm a n d o s, q u o d a p u d m e n o n fu e r i t e x p 1 i c a tum.Quarum autem rerum atque caussarum consideratione permo-vear, ut in neutram asser tionem meus inclineturassensus, sed adhuc interutramque diseep tem, ni-
mislongumesthac cpistolaexpromere; nee tarn necessarium
— 249 —
ftefyen, erfcf)eine bie eine roie bie anbete annehmbar, inbem tn jeber
@ott alö Srf)öpfer erfaunt rocrbe; benn aud) bei ber 9fnnal;me beö
©cneratiaittömuö fei @ott ber Schöpfer, lveit (§r bie Seele fdjon
nrfpriinglicf; fo ßefcfyaffen fyabe, baß (ie ficf) ebenfo auö ficr) roieber*
fyole nnb fortpflanze, roie im organifcfyen SBeretctje ber 9?atnr bie
9(aturbinge burd) t'fyre ^rincipien mittelft ber Saamen ficb aw§ ftd)
roiebertyofennnb fortpflanzen 3). Slllem beibe fyaben and) iljre Scfyroie*
rigfeiten. 23eim ©eneratianiömuS fräße pö ftcr) , roie folctje
gortpflanjnng ber Seele mpgltdj fei), or)ne bajj man bem 9)iateria*
KStmiS »erfatle, «nb bie Seele für etroaS Äörperlicr/eS Ijalte, nad)
bem Vorgänge Sertullian'ö , beffen Sränmerei übrigens nidjt SSer-
ut hoc omisso non possit de hac quacslione quod satis est
disputari, etsi non ad auferendam cunctationem, certe adcavendam temeritatem." Ep. 190 ad Optat. c. 1 n. 1. 2.
,.Jatn de ceterarum animarum adventu, utrum ex parcntibus
an desupcrsit, vincant qui potuerinf. cgo adhuc interutrosque ambigo, etmoveor, aliquandosic, a I i-
quand o autem sie." De gen. ad litt. X, 21; cf. 3 n. 6;
ep. 143 adMarcellin. ; de pecc. mevit.clremiss.il, 36; III, 10.3J „Quis autem negat non unius tanlum, sed omnis ani-
mae creatorem Deum atque factorem, nisi qui ejus eloquiis
apertissime refragatur? Sine ulla quippe ambiguitate perProphetam dicit: Omnem tlatum ego feci; aninias videlicet
intelligi volens, quod verba consequentia manifestant. Nonitaque unum, quem facto ex terra homini primo inspiravit,
sed omnem flatum ipse feeit, ipse adhuc facit. Quaeritur
tarnen utrum omnem tlatum ex illo uno flatu, sicut omne cor-
pus hominis ex uno illo corpore, faciat : an vero nova quidemcorpora faciat ex uno, animäs autem novas ex nihil o. Quise n i m congrua suis o r i g i n i b u s genera rerura e t i a mdeseminibus facit, nisi qui ipsasemina sinese-minibus fecit?" Ep. 190 ad Optat. c. 5 n. 16. „Audeatergo dicerc non ipsum nobis dedisse carnem, quia de paren-tibus origo carnis adtraeta est . . .: lieget, si audet, de tri—
tico triticum nasci, et herbam ejus ex semine seeundumgenus. Quod si negare non audet; unde igitur seit, quo-modo dictum sit, dat flatum populo; utrum cum trahens
de parentibus, an insufflans novura ?" De an. et ej. orig. I,
14 n. 17. „I pse quip pe d at, e tiamsi d e propaginedat. Quia et corporis membra, et corporis sensus, et cor-
poris formam et corporis omnino substantiam ipse hominibusdat, quamvis ex propagine det." L. c. cap. 16; cf. de Civ.
Dei XII, 25; enarr. in Ps. 118 serm. 18,
— 250 —
rounberuitg errege , bei er ftcr) ©ott felbft, ben ©djöpfer, als för*
perltet) r-orgeftetlt l)abc •*). 2Öer mit gernfyaltimg beö ütfaterialt«*
mu$ jum @enerattanf£mu3 fidj befenne, bem oerurfaebe aüerbingg
baS JDcgma t>cn ber (Srbfiinbe tariertet ©djröierigfeit 5allem bte
Scf)ttnerigfett beftet)e eben roteber tn bem 2Bte, rote etwa nacb 2lrt,
rote baS eine 2tct)t am anbern ange^iinbet roerbe oljnc SSermmberung
btefeö , ober auf roetd) anbere SBeife bte Seele cutS ber Seele be£
SaterS werbe ober ftet) fortpflanze5). 2BaS auf Seite beö @ene*
ratfantömuö em23ortt)eil fei;, nämlich bkßWning ber (Srbffobe, 6)
4) „Nam et illi qui animas ex una propagari asseruut,
quam Deus primo homini dedit, atque ita eas ex parentibus
trahi dieunt, si Tertulliani opinionem sequuntur, profectoeas 11011 spiritus, seil corpora esse coute n dunt,
et corpulentis serainibus exoriri: quo perversius
quid dici polest? Neque hoc Tertullianum somniasse miran-
dum est, qui etiam ipsum creatorem Deutn non esse nisi cor-
pus opinatur." Ep 190 ad Optat. c. 4 n. 14.
3) „Qua dementia repulsa a corde atque ore christiano
quisquis aiiimam siculi est, non esse corpus, sed spiritum
confitetur, et tarnen in filios ex parentibus duci, in e qui-
dem n ullis coartatur angustiis, quodomn es ani-
mas, etiam parvulorum, quos Ecclesia non utique in falsam,
sed in veram peccatorum remissionem baptizat, vera iides
praedieat trahere originale peccatum propria primi
hominis voluntate commissum, et in omnes posleros gene-
ratione trausmissum; solaregenerationepurgandum: sed cumconsiderari et pertraetari coeperit quid dicatur, mir um si
u 1 1 u s s e n s u s comprehendit humanus, quonammodo tamquara lucerna de lucerna accendatur, et
sine detrimento alterius alter inde ignis exsistat,sie anima de animaparentis f i a t in p r 1 e, v e 1 t r a-
ducatur inprolem: utrum incorporeum semen animae,
sua quadam oeculta et invisibili viaexpatre currat in matremcum fit coneeptus in f'emina; an, quod est incredibilius, in
semine corporis lateat etc." Ep. 190 ad Optat. I. c. n. 15.
6) „Deindesi una anima facta est, ex qua omuium homi-
num animae trahuntur nascentium, quis potest dicerenonse peccasse, cum primus illepeccavit?" Delib. arb. Ilf, 20 n. 56. „Non videmus quid aliud possit in-
tclligi , nisi un um quem q 11c p arvul u m n 011 es sc nisi
Adametcorporeetanima, et ideo illi Christi gratiarn
necessariam. Aetas quippe illa in seipsa nihil cgit vel boni
velinali: proindc ibi anima in no centiss ima est, siexAdam propagata non est: unde quomodo possit juste
— 251 —
fety auf Seite beö (SreattaniSmuS eine^au^tfcfiwierigfett. Die
«Seele, af6 neu gefdjaffcn, föune nur a(ö gut gebaut derben $ beim
atö böfc fönne fte nocfi nicr)t gebaut werben, ba fte nod) nidjt ge<
fiinbiget. 9Bar fte nun gut, fo bringe ftd) bi'e grage auf, wofyer fte
e6 »erbient Ijabe, in baö fiinbtge gleifct) eingefenft ju werben, umbeflerft unb fd)ulbbelaben ju werben. 3n Slnbetradjt, bajj tfjre SSer^
lu'nbung mit bem Mbe ntrijt oon ft)r abgegangen tjabe, fonbern auf
©runb beö göttlichen SBiflenä gefer/eften fei), lege ftdj ber ©ebanfe
nahe, baf @ott fetber fte oerfcfytecfytert Ijabe. Sarin, bap ©ott $u
ifyrer Sßieberfyerftetfung ba$ Sab ber äöiebergeburt eingefefet tjabe,
fei; bann in biefem gälte wafyritdj feine ©nabe 31t erfennen, fon*
bem nur eine Scr)u(bigfeit, inbem ©ott baburd) nur bfe SBunbe,
bie @r felbft gefc&tagen fyabe, wieber fteite, unb baburcr) nur wieber
gut macf;e, tta$ @r felbft oerborben fya&e7). Ottern wenn «ßinber,
ire in condemnationem, si de corpore sine baptismo exierit,
quisquis istam scutentiam de anima tenens potuerit demon-strare mirandus est." De gen. ad litt. X, 11 n. 19.
7) „Si enim a carneineipit meritum habere peccati, dicat
si potest, unde ante peccatum suum carne meruerit inquinari. .
.
Non enim hoc loco quaeritur, quid meruerit, ut judicareturdamnanda post carnern : sed quid meruerit ante car-ne m i t a damnari, u t i n q u i n a n d a mitteretur in car-nern." De an. et ej. orig. I, 6. „Quaerimus , unde animaedamnari meruerint ad subeundum carnis consortiumpeccatricis, nulluni peccatum habentes ante carnis con-sortium peccatricis." L. c. cap. 11. „Ad hoc peccatumsubeundum cur damnata sit, quaerimus, si non ex illa unatrahitur, quae in generis hurnani primo patre peceavit." L. c.
cap. 13. *„Quis tarn immane supplicium meretursine peccato, ut in aliena iniquitate coneeptus, antequamexeat de visceribus matris, jam non sit sine peccato?,..Proinde iste homo valde intelligens, cui displicet in tanta
profunditate, et si non doeta, tarnen cauta nostra eunetatio,
dicat si potest, in hanc poeuam quo pervenerit anima me-rito . . Dicat meritum ejus, utrum bonum fuerit, anne malum?Si bonum, quo merito bono venit in malum? Si mal um, undealiquod malum meritum ante orane peccatum? Item dico,
Si bonum, non ergo eam gratis, sedseeundumde-bitum liberat gratia, cujus praecessit meritum bonum:ac sie gratia jam non erit gratia. Si autem malum, quaeroquod sit: an quod venit in carnem, quonon venisset,nisi apud quem non est iniquitas, ipse misisset?"L. c. cap. 8 n. 9. „Cum enim magnis coartaretur angustiis,
— 252 —
roaö taufenbfältfg fcorfomme, nod) i>or Empfang ber heiligen £aufe
[texten, roctS felbft roieber ntcH ohne göttliches 33orf)emnffen gefcfjefte,
wie ftebe eö ba um bie göttltc&e ©erechttgfeit, wenn folebe «Seelen,
Welche ohne if)r3utbun unbobnetf)r23erfcf)ulben inbiefeSage gefom*
men, ber SSerbamnnmg unterworfen fetyn follen , bei man boeb r>on @ott
nicht annehmen forme, baf @r Unfcbulbige fcbulbig mache, unb Un*
fchulbige ftrafe8), noch auch bfe IDcotftmenbigfeit ber ^inbertaufe
quortiodo aniinae originalis peccati vineulo teneantur ob-strietae, si non ex illa trahunt originem quae prima peceavit,
sed eas puras ab omni conlagione et propagatione peccati,
peccatrici carni Creator insufflütj ne dicatur Uli, quod sieinsufflando eas Deus efficitreas: primo de prae-
scientia Deihancopinionemmunire tentavit, quod eis p r ac-
p a r a ve ri t redemtionem In cujus redemtionissacramentoparvuübaptizantur, ut ablualur originale peccatum, quod decarne traxerunt; quasi facta suaDeus em endet, quodeasinsontes fecerat inquinari." L. c. U, 9. „Nam si eas ani-
mas liberat a peccato, quas innocentes et raundas implieuit
ipse peccato ; vulnus sanat quod in t ulit n o b is, nonquod invenit in nobis. Avertat autem Deus, et omnino absit,
ut dicamus, quando lavacro regenerationis Deus mundatanimas parvulorum, tunc eum mala sua corrigere,quae Ulis ipsefecit, cum eas nullum habendes pecca-tum peccafriei carni, cujus originali peccato contaminaren-tur, admiseuit." L. c I, 7.
8) „Qua justitiaCreatoris ita peccato obligantur
alieno, cum exinde propagatis membris mortalibus inserun-tur, ut eas, nisi per Ecclesiam subventum fuerit, damnatioconsequatur; cum in earum potestate non sit, ut eis possitgratia bapfismi subveniri. Tot igitur anima'rum mil-1 i a, quae in mortibus parvulorum sine indu Ige n-t i a christiani Sacra men ti de c o r p o r i b u s exeunt,quaaequitatedainnantur, si novae creatae, nullo suopraecedentc peccato, sed voluntate Creatoris singulae sin-guiis nascentibus adhaeserunt, quibus eas animandis ille
creavit et dedit; qui u tiqu e n ov c rat, qu od u naqu ae-quo earum nulla sua culpa sine baptis in o Christide corpore fuerat exitura?" Ep. 166 ad Hieron. c. 4n. 10. „Quamobrem si Deus non damnat inn oce ntes,nee facit nocentes quos perspicit innocentes,explieet, parvulorum animae, quae sine baptismo exeuntesin damnationem raittuntur, quo merito in carnem peccati icemquae nihil peceaverunt, missae sunt, ut illic invenirent pec-catum, propter quod merito damnarcntuiv' De an. et ej.
-- 253 —
t'n 5M>rebe ftetten fönne 9). 2>amit fönne man ©otreö ©erecbttgfett
orig. I, 13. „An dicat animas non habcntcs ulltim vcl
proprium, vel originale pcccatum, et omni modo iun ocen-tes, simplices, puras, ajustoDco, cum eas ipse nonliberandas carni inserit peccatrici, actcrna damnationepuniri." L. c. cap. u. „Cur ifaque Dens justus et bonus,
parvulorum animas, quibus praeseivit non subven-turum Chris tia na c sratiae sa er amen tum *), aD
omni noxa propagmis liberas, mittendo in corpus quod exAdam trahitur, vineulo peccati origiualis obstrinxerit, atqueisto modo reas aeternae damnationis eff'eceri t
u
L. c. II, 13; cf. de gen. ad litt. X, 15.9J „Quis feraf, si credant se illi, qui ad baptismum cum
suis parvulis currunt, propter carnes eorum, non propter ani-
mas currere? Beatus quidern Cyprianus non aliquoddecretum coiidens novum, sed Ecclesiae fidemfirmissimam s er vans, ad corrigendum eos, qui puta-bant ante oetavum diem nativitatis non esse parvulum bapti-
zandum, non carnem, sed aniraam dixit non esse perdendam;et mox natum, rite baptizari possc, cum suis quibusdam coe-piscopis censuit." Ep. 166 ad Hieron. c. 8 n. 23. (2)a8 de-cretum fte^e: contra duas epp. Pelag. IV, 8 n. 23.) „Contraapostolicam manifestissimam fidem nemo sentiat,
quae ex unius delicto omnes in condemnationem dueiprae-dicat: ex qua condemnatione non liberat, nisi gralia Dei per
Jesum Christum Dominum nostrum, in quo uno omnes vivi-
iicantur, quicumque vivificanttir. Contra Ecclesiae fun-da tiss im um m o rem nemo sentiat, ubi ad baptismum, si
propter sola parvulorum corpora curreretur, baptizandi offe-
rentur et mortui." L. c. n. 24. „Non enim fides dubitat Chri-stiana, quam novi haeretici oppugnare coeperunt, et eos qui
lavacro regenerationis abluuntur, redimi de diaboli potestate;
et eos qui nondum tali regencratione redemti sunt, etiamparvulosfilios redemtorumsub ejusdem diaboliesse potestate captivos, nisi et ipsi eademChristi gratia r edimant ur." De nupt. et coneup. I,
20; cf de Civ. Dei XVI, 27.
*) Dlebenbcf fety fyier bemeift, bafj (St'ntge bafürb,ielten, la$ bie (See*
Jen folifier jtinber, welche ofyne bte fycilige Saufe btnfierben, t^re Steinigung
an« bem Opfer erhalten, wenn man foldjeS für fte batbringe: „Eas quasbaptisma non abluit, sacrificia pro eis crebra mundabunt.u 2)a£j
t)fer unter sacrificiiim ba$ bj. iDiefopfer a(ö bie unblutige goitfefcungunb ftete ©egeniuärtigfyaltung bc3 einmal blutig «rllbracbten SerföbnungS*epferö beö ÖJeuen »-bunbes »etfianben rofrb, errettet untot'berfprecblt$ aufl
I.o. I, 11 9 19, ti?o Slugnftinu« et alt unerlaubt etftärt, für feiere, ttelcbe
trifft getauft finb, »eldje (Stjrijto nidjt t'neorporirt, niebt ©lieber am Serbe
(Stjrifti ftnb, ba« öpfer bes3 8eiW unb *ölute* <5&rijii ju entiicfcten: „Salva
— 254 —
m*d)t rechtfertigen, bajj man eäftä fage, @ott fcerbamme bfe «Seelen
fold^er ofyne Saufe fierbenben Ämber auf @runb jener Sünben,
ir>elcr)e fte begangen f)aben ivtirben, mm fte am £eben geblieben
ttären, unb welche G*r tforau6gefel)en l)abe, 2)aöblo^e9}ürau6*
ttnffen folcfyer^anbiungen, tteldje unter gerötffen ©erljaltmffen jn>at
ttn'rflfd) geworben iüären, aber eben ttxil btefe S3ert)ättntffe für
ba$ Subjeft ntd)t rötrfltcr) geworben ftnb, felbft aud) ntcfyt ttn'rHfd)
geworben ftnb, enthalte nämltcf) an folgern Q3orau3geiv;uftett fei*
öde catholica et ecclesiastica regula, nulla ratione conceditur,u t pro noo baptizatis cujuslibet aetatis hominibusof-feratur sacrificium corporis et sanguinis Christi tam-quam per hujusmodi pietatem suorum ad regnum coelorum quo per-veniant adjuventur.u „Quis enim offerat corpus Christi^nisi pro eis qui menibra sunt Chris t i? ,f ,,Aususestdicere ....
offerendum pro eis sacrificium corporis Christi, qui Christo nonsunt incorporati per ejus sacramenta in ejus Ecc!esia.u(St nennt biefe Slnftdjt, ba$ man aucb für foldje fficrfiorbene ba« fjl. Wlt$>
(H'fer barbu'ngett fofi , 1. c. II, 11. 15 ,,rem novam atque a disciplina
ecclesiastica et a regula veritatis alienam,' c unb fftj>t 111^ 12 notb bei:
,,NoIi credere, nee dicere, nee docere. Sacrificium Christianoruru proiis qui non baptizali de corpore exierint, offerendum , si vis esse ca-tholicus." 2Bol)l rufrb ei für
s43erfiorber.e, trelcfcc burd) bfe Saufe Gbrifto
einverleibt teuren, bargebraebr, unb bi'efe jie(;en Stfutyn fcarauS; benn ei tft
titelt leiebt 3emanb fo gut, bofs er nadj bem 2'obe biefe §ilfe nidjt braucht,
unb nicht leiebt 3cmanb fo fd;lecbt, bafs ib/ni nach bem £obe fein duftenbarau<5 eriräcbft. Sltlein toer es im l'eben »ernartiläfjiget bat, ber gebe fidj
nicht ber ^effnung bin, ba§ ei itmt nach bem £ebe t-or ©ott etwas foelfen
toerbe. SBirb ei für ganj ©ute bargebraebt, fo ift ei eine $)anffagung}
wirb ei für gnnj ©djledjtc bargebradjt, benen ei nfd)t3 mefer nüfct, fo ge--
reicht ei ben Sebenben jum £rofie, unb biejeni'gen, toeldje fo befdjaffen ftnb,
bofü ei tfynen beilbringenb tft, sfet)cn aug i'bm ben 9?u£en, ber tfynen in ffjrer
Sage eben möglid) ift: ,,Neque negandum est defunetorum ani-mas pietate suorum viventium relevari, cum pro illissacrificium Mediatoris offertur, vel eleemosynae in Ecclesiafiunt. Sed eis haeeprosunt, qui cum viverent, ut haec sibipostea possent prodesse, meruerunt. Est enim quidamvivendi modus, nee tarn bonus, ut uon requirat ista postmortem; nee tarn malus, ut ei non prosint ista post mor-tem. Est verö talis in bouo, ut his non requirat, est et rursus talis
in malo, ut nee his valeat, cum haec vita transierit, adjuvari. Quo-circa hie omne meritum comparatur, quo post hanc vitam possit rele-
vari quispiam , vel gravari. Nemo se autera speret^ quod hieneglexit, cum obicrit^ apud Deum promereri. ... Nonenim omnibus prosunt: et quare non omnibus prosunt, nisi propterdifferentiam vitae, quam quisque gessit in corpore? Cum ergo sacri-
ficia , sive altaris, sive quarumeuraque eleemosjnarum pro baptizatis
defuoctis omnibus offeruntur, pro valde bonis gratiarum ac-tiones sunt, pro non valde malis propitiationes sunt,pro valde malis, etiamsi nulla sunt adjunn uta mortuorum
, qua-lescumquo vivorum con s o la tio nes sunt. Quibus autem pro-sunt, aut ad hoc prosunt, ut sit plena remissio, aut certe ut tolera-
bilior fiat ipsa damnatio."' De octo Dulcit quaest qu. 2 n. 4. 5)a«
„Offerri pro dormieotibus non oportere," hnrb de haeres. n. 53 all
eine 3rrle()re be« 9leriu* aufgeführt.
— 255 —
neu ©egenftanb, ber eift ©egenftanb ber realen etrafgered}ttgfeit
fermfönnte. ©egenftanb ber <2trafgered)ttgfett fönnen nur rotrf*
Itd) rjottbracfyte feäfe £anblungeu feim. könnte bte 6trafge*
recfyttgfeft attd) all jene £anblungen aufnehmen, roeld)e in ber 3u*
fünft erft fcollbradU korben mären, roenn ba8 (Srbenleoen beS
(gubjefteö länger gebauert tjättc, fo müßte man um leben 33er*
ftorbenen beforgt feim; benn ma6 Mtte ton ibm im wetteren Seben
nt'djt alteö noct) £ot!brad)t derben formen? iiub barm, bafj, rote
bte fyetlfge Sd)rtft fagt, „®ott ben ©ered?ten In'nmeggenommen
fjabe, aufbapbte 23o3l)ett (einen 23erftanb mcfctterfetyre," läge biefc
faüö aud) gar feine 2ßol)(tl)at 10). Sfaf auberroet'tige ßinröürfe,
rote fte gegen ben GreatiantermtS erhoben werben, af$ j. 23. roarum
@ott folgen ßinbern, roeld)e gfetcf) ober boefc balb nad) bei ©eburt
fterben, bte Seelen gebe il), ober warum @r felbft ben adulterinis
10) „Nee illud quartum (dicendum esse confirmo), eas
aniraas parvulorum sine baptismate morilurorum a justo Deoin carnempeccalricem relegari atque damnari, quas prae-seivit, si ad ae ( a t em pervenissenf, inqualibero ute-
rentur arbitrio, male fuisse victuras. ... De per-fectis ejus operibus debuisset hominem judicare, nonde praecognitis nee fieri aliquando perraissis.
Nam si peccata,quae si homo viveret commissurus esset,
etiam non eommissa damnantur in mortuo, null um bene-ficium collatum est ei, qui raptus est ne malitia mutaret
intellectum ejus: quando quidera judicabitur seeundum eam,
quae in illo fuerat, malitiamj non seeundum eam, quae in illo
inventa est, innocentiam: et de nullo mortuo bapti-zatopoterit essesecuritas; quia et post baptismum,
non qualitercumque peccare, verum etiam apostatare homi-
nes possunt. . . . Quid quod ipsa exinanitur omnino prae-
scientia, si quod praescitur non erit? Quomodo enim recte
dicitur praesciri futurum, quod non est futurum? Quo-modo ergo puniuntur peccata quae nulla sunt,
id est, quae nee vitä nondum ineipiente eommissa sunt ante
carnem nee morte praeveniente post carnera?" De an. et
ej. orig. I, 12. „Satis aperteque monstratur, de his peccatis
neminem judicari mortuorum, quae praeseivit fuisse factu-
rum, si aliquo modo ei ne illa faciat subvenitur." De dono
persever. c. 10. „Peccata antequam committantur, et multo
magis quae numquam eommissa sunt, damnari justalege non possun t." De an. et ej. orig. I, 1 3.
J1) „Nam quod dicitur,, Quare facit animas eis, quos
novit cito morituros? Possumus respondere, parentum hiue
— 256 —
conceptibus bte Seelen einfdjaffe12
), fönne er bod) nodj eine
5(ntröort geben; aber frotttg außer Stanb fety er, bief $u tfyun,
fottn'e ftd)'0 I;anb(e um bte (Strafen, reellen aud) bte Giemen
peccata vcl convinci, vel flagellari. Possumus etiam reete illius
moderationiistarelinquere, quemscimusomnibustemporalitertranseuntibus rebus, ubi sunt etiam animalium ortuset obitus,
cursumornatissimumatque ordinatissimum dare, sed non ista
sentire non posse, quae si sentiremus, delectatione ineffabili
mulceremür. Non enimfrustraperProphetam, quihaeedivini-tus inspirata didicerat, dictum estdeDeo, quiprofertnumerosesaeculum. Unde musica, id est scientia sensusve bene mo-dulandi, ad admonitionem magnae rei, etiam mortalibus ra-
tionales habentibus animas Dei largitatc concessa est. Uudesi homo faciendi carminis artifex novit quas quibus morasvoeibus tribuat, ut illud quod canilur decedentibus ac succe-dentibus sonis pulcherrime currat ac transeat
;quanto magis
Deus, cujus sapientia, per quam fecit omnia, longe omnibusaitibus praeferenda est, nulla in naturis nascentibus et occi-dentibus temporum spatia, quae tamquam syllabae ac verbaad particulas hujus saeculi pertinent, in hoc labentium rerumtamquam mirabili cantico, vel brevius, vel produetius, quammodulatio praecognita et praefinita deposcit, praeterire per-mittit? Hoc cum etiam de arboris folio dixerim, et denostrorum numero capillorum; quanto magis de hominis ortu
et occasu, cujus temporalis vita brevius produetiusve nontenditur, quam Deus dispositor temporum novit universitatis
moderamini consouare?" Ep. 166 ad Hieron. c. 5 n. 13.12
) „Illud vero quod in libro adversusRuffinum posuisti,
quosdam huic sententiae calumniari, quod Deum dare animasadulterinis coneeptibus videatur indignum, unde conantur ad-struere meritis gestae ante carnem vitae, animas quasi adergastulahujusmodijuste posseperduci, non me movetmultacogitantem, quibus haec possit calumnia refutari. Et quodipse respondisti, non esse vitium sementis in tritico quodfurto dicitur esse sublatum, sed in eo qui frumenta furatus
est; nee ideirco terram non debuisse gremio suo semina con-fovere, quia sator immunda ea projeeerit manu; elegantis-
sima similitudo est. Quam et antequam legerem nullas mihi
objeetio ista de adulterinis foetibus in hac quaestione facie-
bat angustias, generaliter intuenti multa bona Deum facere,
etiam de nostris malis nostrisque peccalis. Animalis autemeujuscumque creatio, si habeat pium prudentemque conside-ratorem, inefiabüem laudem Creatori excitat; quanto magiscreatio non cujuslibet animalis, sed hominis? Si autemcaussa creandi quaerilur, nulla citius et melius respondetur,
__ 257 —
unterliegen 13j, 9?ebme man aucfc, bewerft Sluguftinuö nm'ter,
jnr ©cblicfctung bfefer Streitfrage jnrifcijen ben betben 9faftd)ten bte
fyeiu'ge «Scbrift als <25d)ieb8rfd)terüt > fo fomme e$ felbft »on biefer
auö 31t feiner (Sntfdjetbung, inbem bte 33ett>eiöfteUen auf betben<Sei*
ten ftd) fo u'emticb bte 2Bage Ratten. 9?ur in Sfnfefyung ber (§rb*
fünbe babe ber ©eneratiantemuS etn>aö voraus 14). gür ben Gre*
nisi quia omnis creatura Dei bona est. Et quid digniusquam ut bona faciat bonus Deus, quae nemo potest facerenisi Deus?" L. c. n. 15; cf. de gen, ad litt. X, 13; de pecc.orig. contra Pelag. et Coelest. c. 34.
,3) „Hacc et alia quae possum, sicut possum, dico ad-
versus eos qui hanc opinionem, qua creduntur animae sicut
illa una singulis lieri, labefactare conantur. Sedcumadpoenas Ventura est parvulorum, magnis, mihicrede, coartor angustiis, nee quid respondeamprorsus invenio: non solum eas poenas dico, quas habetpost hanc vitam illa damnatio, quo necesse est trahantur,
si de corpore exierint sine Christianae gratiae sacramento,sed eas ipsas, quae in hac vitae dolentibus nobis versanturante oculos; quas enumerare si velim, prius tempus quamexempla deficient. Languescunt aegritudinibus , torquenturdoloribus, fame et siti cruciantur, debilitantur membris, pri-
vantur sensibus, vexantur ab immundis spiritibus. Demon-strandum est utique, quomodo ista sine ulla sua mala caussajuste patiantur. Nonenimdici fas est, aut ista ignoranteDeofieri, aut eum non posseresistere facientibus, aut injuste ista
vel facere vel permittere. Numquiduam sicut animalia irra-
tionabilia recte dieimus in usus dari naturis excellentioribus,
etsi vitiosis, sicut äpertissime in Evangelio viilemus porcosad usum desideratum concessos esse daemonibus; hoc et dehomine recte possumus dicere'? Animal est enim, sed ratio-
nale, etsi mortale. Animaest rationalis in illis membris, quaetantis afflictionibus poenas luit, Deus bonus est, Deus justus
est, Deus omnipotens est; hoc dubitare onininö dementis est.
Tantorum ergo malorum, quae finnt in parvulis, caussa justa
dicatur. Nempe cum majores ista patiuntur, solemus dicere
aut sicut in Job merita examinari, aut sicut in Heiode pec-cata puniri. Et de quibusdam exemplis, quae Deus mani-festa esse voluit, alia quae obscura sunt homini conjectareconceditur, sed hoc in majoribus. De parvulis autemquid respondeamus edissere, si poenis tantis nulla in eis sunt
punienda peccata. Nam utique nulla est in illis aetatibus
examinanda justitia." Ep. 166 ad Hieron. c. 6 n. 16.14) „Illud ergo jam videamus, cuiuam potius sen-
tentiae divina t estimonia suffragentur, ei-ne qua
— 258 —
attantemuS Fönne man biete ©teilen anführen j allein Feine berfetben
fei; fürüjnfo entfd)eibenb, baß man fie nicr/t ebenfott>ol)l fiirbeu@e*
neratianiSmuS beuten Fönne 15).
?luö biefer 5lbttergleicf)uug ber beiben Slnftcfjten gegen einanber
erhellet, baß bie gröfercn unb mehreren 6crju>ierigFeiten öon Slugu*
ftt'nuö auf (Seite beö Srcottam'ömuö gefunben werben; aUein btej*
berechtiget in Feiner Sßeffe ju ber Scr/luffolgerung, bajj SluguftinuS
gegen hm (SreatianiSmuS war, unb Schubert 16) irret, wenn er
fagt: „Q3on 9(uguftin . . würbe fte" Cbie Sefjre, baß @ott bie Seele
dicitur animam unam Deum fecisse^ et dedisse primo homini,
unde ceteras faceret, sicut ex ejus corpore cetera hominumcorpora; an ei qua dicitur singulas singulis facere sicut illi
unam, non ex illa ceteras." De gen. ad. litt. X, 6 n. 9. 9hmburcfygefyt er einzelne ©ö)uftftetlen, unb in $olge beä immer roieberfef)*
renben SWangelö einer eigentlich entfd;ctbenben SeWeiSFraft in bcnfelben
äußert er ftd) 1. c. cap. 10: „Quonara modo per divini elo-q u i i l e s t i m o n i u m i s t a q u a e s t i o s o 1 v a t u r ignoro."ßt fefct bie Unterfuctmng fort, unb (erlieft cap. 23: „His igitur
quantuin pro tempore potuimus pertraetatis, omniapariavel pene paria ex utroque 1 atere, rationum lestimoni-
orumque momenta pronuntiarem, uisieorum sententiaqui animas ex parentibus creari putant, de baptismo par-vulorum p raeponderaret." Cf. de an. et ej. orig. I,
14—18.15
) „Scrip tur arum v ero tes timonia quaecumqueposuit, quibus animas Deum non ex illius prima propagiueadtrahere , sed sicut ipsam primam suas quibusque singulis
insufflare, velut probai e conatus est, i t a sunt, quod ad ist amquaestionem adtinet, incerta et ambigua, utetiamaliter aeeipi, quamipsevult, facillimepos sint."De an. et ej. orig. II, 14. Unter Berufung auf einen bereits in 1,14
ff. gelieferten 9?aa) rüeiö biefeS ©efagten gebjt er im üftäcr/fifotgcnbcn nominal
in Äürje auf bie betreffenbeu ©teilen ein. Olli btefe ©teilen, fagt er 1.
c. IV, 11 bereifen nic&fg Qlnbcreä , als „quod scilicet animarumnostrarum Deum habeamus datorem, creatorem, formatorem.Sed quo modo id faciat, utrum novas eas flando, an de
parentibus (rahendo, non exprimun t." „De re obscuris-
sima disputatur, non adjuvantibus divinarum scripturarum
certis clarisque doc umentis." De pecc. merit. et re-
miss. II, 36 n. 59. „A liquid ergo certum de animaeorigine non dum in scripturis canonicis com per i."
Ep. 190 ad Optat. c. 5 n. 17.16) ©efa)ia)te ber «Seele II 93b. 4. Qlufl. <S. 433.
— 259 —
fcon neuem fcfjaffe) „blofy wegen beö 9)?tßbraucr)e$ »ernwfett,
welchen bte Slnfyänger be$ Sßelagiufl mit tfyn gemalt Ratten." 2)a<3
tft rtcr)ttg , baß bte 5j3etagtaner bem (£reattam3mu3 fynlbt'gten, unb
auf eben btefen i'fjre £augmmg ber (Jtbfüube grünbeten 17); umS
ober fcr/on laut ber foeben angeführten (Stelle Shtgitftfnuö Verworfen
r)at, \x>ax bfe&tugnung ber (Srbfünbe, ntcbt aber ber (Srcattamömuö,
t»on tt>elcr)em er vielmehr annimmt, bajj er „vel aliqua fortasse
ratione vera dici potest 18)." Sa SlugufttnuS tt>ar fo Wenig ge-
gen ben ßreatianiSnutö , baf er luelmetyr ftcr) au£brücflicb burcb
^ebung ber befaßten Scfcnriertgfet'ten in (Stanb gefegt ju fefyeu
roünfcbte, btefe 5lnftc^t jur fetnigeu machen ju fonnen 19). (Sr fyatte
ir) „Hi autem n o u ideo sunt hacretici, quia di-
cunt animas originem de i 1 1 a p r im a p e c c a t r i c e n o n d u-
cere, quod vel aliqua fortasse ratioue vera dici potest, vel
sine üdei labe nesciri : sed hinc conantur efficere(unde omnino apertissinii haeretici judicandur) animasparvulorum nihil m a 1 i ex Adam trahere, quod sit la-
vacro regenerationis expiandum. Nam Pelagii de hac re ar-
gumentatio, quae inter alia ejus damnabilia etiam litteris apo-stolicae Sedis adjuncta est, ita sc habet, Si anima, inquit extraduce rjon est, std sola caro tantutn habet traduccm pec-cati ; sola ergo poenam mcretur. Injustum est enim ut hodie
nata anima, non ex massa Adae, tarn antiquum peccatumportet alienum : quia nulla ratione conceditur, ut Dens qui
propria peccata dimittit, unum imputet alienum." Ep. 190ad Optat. c. 6 n. 22; cf. de pecc. merit. et remiss. III, 10.
18J Ep. 166 ad Hieron. c. 8 n. 26 fprldjt er ben QBunfü) au$,
baß ber (5reatiani3mu3 trsatjv fei?n mochte: „Nam licet nemo faciat
optaudo, ut verum sit quod verum non est: tarnen si tieri
posset, optarem ut haec sententia vera esset," unb gibt de an.
etej.orig. 1, 6 bie (SrHa'tung ab, baß er Don ber hälfet?t;eitbeffelben nichts
Weniger als überzeugt fei): „Quod non ideo dico, quia falsum essejam certus sim, animas potius insufflari novas, quam de ori-
gine parentum trahi."19J „Ecce volo ut illa sententia etiam mea sit, sed non-
dum esse confirmo." L. c. cap. 4 n. 8. „Doce ergo, quaeso,quod doceam, doce quod teneam, et die mihi, sianimae sin-
gillatim singulis hodieque nascentibus fiunt, ubi in parvulis
peccent, ut indigeant in sacramento Christi remissione pec-cati, peccantes in Adam ex quo caro estpropagata peccati."Ep. 166 ad Hieron. c. 4 n. 10. 2)em $ugufttnu§ mußte in ber Ztyat
gerabe in feiner (Stellung gegenüber ben Sßelagianem baran gelegen fetjn,
ben SreatianiSmuS begrünbet ju reifen , reeit, tt>?nn aucr) M biefem bte
— 260 —
ftd) ju bfefem Seljufe angelegent(td)ft an feine ftreunbe um 9ktlj
imb Sfuffi^htf geruenbet 20). JDafj er ben SreattanfSnruS rM'rfu'cfr
©rbfünbe erflä'rt roerben Jann, bamit ber pelagtanifdjen ^är«f!e ber
©runb imb 33oben unter ben §ü£jen linnxggenommen ifi.
20) „Nunc accipe, quaeso," fcfyret'bt er an «jjierontymuS ep.
cit. c. 3 n. 6, „quid requiram, et noli me spernere, sie non te
spernat qui pro nobis dignatus est sperni. Quaero ubi con-traxerit animareatum, quo trahitur incondemnationem, etiaminfantis morte praeventi, si ei per sacramentum, quo etiamparvuli baptizantur, Christi gratia non subvenerit." „Quo-niam igitur neque de Deo possumus dicere, quod vel cogatanimas fieri peccatrices, velpuniat innocentes; neque negarefas nobis est, eas quae sine Christi sacramento de corpori-
bus exierint, etiam parvulorum, nonnisi in damnatiouemtrahi: obsecro te, quomodo haec opinio defenditur, qua cre-dantur animae non ex illa una primi hominis fieri omnes, sedsicut illa una uni, ita singulis singulae?" L. c. cap. 4 n. 10.
,,Doce igitur quid sentire, quid dicere debeamus, ut constetnobis ratio novarum animarum singillatimque faetarum sin-
gulis corporibus." L. c. cap. 6 n. 17. <§ieronfymug flflft fr)m
nd'mlid) aU ein Greatianer: „Proinde ne longum faciamus, hoccerte sentis, quod singulas animas singulis nascentibusetiam modo Deus faciat." L. c. cap. 4. n. 8 ; cf. ep. 190 adOptat. c. 6 n. 20. 2)en ©runb bafür fanb er «in bem oben bereite
angeführten ©riefe beffelfcen an SWarceflin. unb Qtnapffytfj. , roomit
aufy Comment. in Eccle. c. 12, ad Pammach. adv. err. Joan.
Hieros. p. 170 6. d. gufammenfrimmr. Äennemann'3 33er)au:ptung
(®efd). b. SJtyilof. VII. 93b. @. 229), bafj «§teront}mu3 in einer nidjt
geringen Verlegenheit roar, reelle Partei er ergreifen fofl, ifi bafjer triebt
fo garij richtig. (Seine 33erlegenf) dt, reofür oben <S. 232 Qlnm. 3 eine
©tette angeführt roarb, bejog fict) Weniger auf bie äußere SBa^I jroifcfyen
ben beiben ^Injtc^ten, al§ auf bie fejte ©egrünbung ber gemähten, unb
inte vcenig tjolb er bem ©eneratianilmuS hjat, errettet mejjr alä jur @e=
nüge au3 folgenber Qleußerung : „E x quo satis ridendi sunt,qui putant animas cum corporibus seri, et non a
Deo, sedacorporum parentibus generari." Com-ment. in Eccle. c. 12.
Qlud) anOptatuS roenbetc er fld) ßrieftief; mit berSSitte: „Quaereubi, vel unde, vel quando coeperint damnationismeritum ha-bere, si novaesunt, ita sane utDeum non facias, nee aliquamnaturam, quam non condidit Deus, vel peccati earum vel in-
nocentum damnationis auclorem. Et si invencris quod te
quaerere admonui, quod ipse adhuc fateor non inveni, de-fende quantum potes, atque asserc animarum infantium ejus-
modi esse novitatem, ut nulla propagatione ducantur; et no-
— 261 —
angenommen r)abe, Fann aUerbtngö nidjt erhärtet werben 21); allem
bie 9?icfetannar)me tft nod} Fetner 93erroerfung gleid) ju acfyten. (§3
Fann aucfy ebenfotoenig gefagt werben, baß er ben ©eneratiant'Smuö
mit ©eftimmtbeit ju fetner 2lnftcr)t gemacht habe; benn baß bte ^3e*
lagianer, röte SBiggerS 22) nt'dc)t unerroäfynt läßt, ir)n mit bem
©pottnamen Srabucianer belegten 23), Umiöt ntc^tö, fonbem be*
greift ftcb au3 ber *)3arteiftellitng, monad) aus bem gehalten beS*
felben an ber 2ef)re »on ber ©rbfünbe aucb auf bte Slnnafyme einer
gortpflanjung ber (Seele au6 bem Stammvater gefcfytoffen warb,
roie benn 3Bigger6 felbft nod) mit ben ^elagianern behauptet, bajj
„ber 2xabuciant'6mu$ ber Siinbe urtöermetbltcr) $u bem £rabu*
cianiSmuS ber ©eele fiifyrt"24
). Sluguftin'ö felbftetgene, oftmal
biscum quod inveneris fraterna dilectione communica." Ep.
190 c.4 n.13.; cf. c. 6 n. 23. Unb bemDceanuS fcfcreibt et: „Ve-rumtamen si aliquid hinc, quo isla quaestio solvi queat, vel
legisti, vel ex ore ejus audisti (sc. Hierouymi), vel tibi ipsi
Dominus cogitanti donavit ut noveris, impartire obsecro mihi
ut gratias uberiores agam." Ep. 180 n. 2.
21) 6taubenmater (SogmatiF 111.33b. II. Qtbtb. <3. 453)
meint $tt)at , ba§ QlugujtinuS „nacfy fielen innerlich butcfygemacfeten bia*
leFtifcfcen kämpfen" biefer Ucberjeugung getnotben fety, bajj ber ©eift be8
SWenfcfyen nid^t triebet Oom SWenfcfyen flamme, fonbetn ein unmittelbares
©efcfyoüf ©otteS fefy; allein auS ber angefügten ©teile de an. et ej.
orig. I, 19 n. 33 folgt biefeS nod? ntdjt, unb bte in Retract. I, 1 n.
3 abgegebene , um fiebert bis acbt Sabte ber ßnt nacfy fpätere unb in
feine legten SebenSjabre faflenbe (SrFla'rung iftgetabe^u entgegen: „Namquod adtinet ad ejus originem, qua fitut sit in corpore, utrumde illo uno sit, qui primum creatus est, quando factus est
homo in aniraam vivam; an similiter ita fiant singulis singuli
(sc. animi), nee tunc sciebam, nee adhuc scio."22
) 5IugujttnuS unb $elagtaniSmuS, Hamburg 1833, 1.&§. <5. 95.23
) üftad? einer 2leufjetmig beS b. -^ietontymuS (ep. 165 adMarcellin. et Anapsych. c. 1) mar übrigens ber ©enetatfaniSmuS
bte $lnfi$t ber ineiften Dccibentalen: „An certe ex traduce, ut
Tertullianus, Apollinaris, et maxima pars Occidenta-lium autumant; ut, quomodo corpus ex corpore., sie animanascatur ex anima, et simili cum brutis animantibus con-ditione subsistat."
24) 51. a. £>. II. $b. 353. „Unb alletbtngS," fagt et, I. $$.©. 351,
„lä'jjt jld), trenn man annimmt, bafj nichts in bem SWenf^en enthalten
tft, als traS aus bem «Saamm Qlbam'S entfianb, bie 2lugufHnifdje(Stbftinbe leistet begreifen, als trenn man mit ben (Steatianetn bie anS
9ttc&tS oon ©ott gefefcaffene ©eele eine 3eit lang mit bem Körper be-
©angauf, &. »iiflufitnul mtt. «Ufij^ütug. ^3
— 262 —
toteberfyolte, beffünmtejte (SrHäumgen , bajj er barüber ju fetner
Qfntfdjetbung gefommen fety, unb nie unb nirgenb eine beftimmte
Stuftest barüber ausgebrochen I)abe, üerbienen boct) gertrif mefyr
©lauben, ati eine in ben Sßrämtffett felber ntdt)t begriinbete unb nur
Jletbet rcetben Iä'fjt. 9Bte fonnte ber @eele bie (sc^ulb Qlbam'S ntgeted)*
tut rcetben, trenn fie auf feine Sßeife öon Qlbam abflammte, fonbetu
»on ®ott {ebeSmal neu gefRaffen rcutbe?"— 2) et $luebtucf „5lugufH=nifc^e" ©tbfünbe Iä'fjt bie 9lnnat)tne butc^blicfen , alö fety QIugufHnuS
bet Urheber bet Se^re öon bet ©tbfünbe , unb in bet Styat fcfyeut fiefy
ÜBiggetä nidjt, a. a, £>. <S. 208 ju behaupten, bafj ba3 2)ogma con
bet (Stbfünbe noety nidjt in bet tömifc^en- Dogmatil tnat, unb <S. 38,
baß Pot Qlugufiin bie eigentliche (Srbfünbe alle , obet bod) bie meiften
.SSäter bet gtiecfytfdjen Äitc^e la'ugnetcn. ÜMefe 93ebauptung bat fcfyon
5luguftinuä felbet ju feinet 3"t all ba3 bejeic^net unb Dutä) fötmtic^eu
iftacfyttKiS gebtanbmatft, ft>a3 fte ift, aU Süge unb 3>etiäumbung. ©tbutcfygefjt, um nut auf eine Schrift (auf contra Julian. I, 3 ff.
unb II
gan^) ^tnnrnmfen, gegen ben $elagtanet Sultan bie abenb= unb mot*
genlänbifcben 93ä'ter, ticktet pot bem fattjolifdjen Seugenöerfjöre an i^n
bie QBotte: „Sed tu qui tarn crebro nobis Manichaeorum no-men opponis, quos et qualesviros et quantos fidei catholicae
defensores tarn exsecrabili criminatione appetere audeas., si
evigilas iutuere. Non quidem omnium de hac re sententias,
nee oranes eorum,quos commemorabo, me congregaturum
esse polliceor;quia nimis longura est, et necesse esse non
arbitror: sed ponam pauca paueorum, quibus tarnen nostri
contradictores cogantur erubesecre et cedere; si uilus in eis
vel Dei timor, vel hominum pudor tantum malum pervicaciaesuperaverit," unb naebbem et auö ben Schriften eines 3tenäui3,eineäGtfyptian, eincö 3t" ettctuä, eineSDltympiuS, eineö^ilatiuö,
eineS ©tegotiuS son ifta^an^, etneS Qlmbtofiug, cineä SBaftlf uö,
eineö 3of;anneS (Sbttyfoftotnuä, cineä Snnocenj, eineö <£ieri>
ntymuS bie betreffenden iBefenntnijfe beS fau) olifcfyen ©laubenä auäge=
^oben, ä'ufjett et untet 5lnbetm : „Tu interim habes in conspectunon solum Occidentis, verum etiamOrientis episcopos. Namqui nobis deesse videbantur, plures Orientis invenimus.
Oranes uuo eoderaque modo credunt; per unum ho-minem peccatum intrasse in mundum et per peccatum mor-tem, et ita inomnes hominespertransissc, in quoomnes pec-<?averunt
jqui modus hie est, ut peccato illius unius hominis
primi oranes nasci credantur obnoxii." 3>ie 53ebauptung , bajj
bie ©rbfünbe eine (Stfinbung pon U;m fety, roeifet et mit Gsnttüftung ju-
tücf: „Non ego finxi originale peccatum, quodcatholica fides credit antiquitus \ sed tu, quihoc negas, sine dubio es novus haereticus.u Denupt. et coneup. II, 12.
— 263 —i
jur Q?erl)ör)nung gezogene @cr)fuj3foIgetung ber ©egner 25). 3)a|
er auf ben ©eneratiantemuö mit einer gewiffen Vorliebe fyinblicfte,
tft wafyr, unb erfiärt fiel) auö ber Seicfytigfeit, mit welcher baö
2)ogma »on ber ©rbfünbe aitö bemfetben ftdt) erflären Ici^t26
); allein
eine Hinneigung ju bemfetben i\t noer) feine entfdn'ebene 2Innaf)me
beffelben, unb wenn üjm bie 9)cagbeburger ßenturien 27) r>or*
Werfen, baf? er ben SrabuciauiSmuö nt dt) t gelehrt fyabe, fo ift ^war
baö fein ©egenftanb be3 SBorwwrfeö j aber barin fyaben jene richtig
gefefyen, bafj er ben SrabucianiSmuS nid) t geiefyret f)abe. 2ßäfy*
renb e6 aber einerfeitö wabr ift, ba£ er jutn ©eneratiamömuS ftd)
hinneigte, fo i\t eS, wie e3 bie r>orf)fn gepflogene tlnterfud)ung be*
jeugt, ebenfo war)r, b.a$ ibm an bem (Sreatiantömuö, al$ bem
(Schwierigeren, fäct)licr) mefyr lag, a(3 an bem leichteren ©eneratia*
niSmuS 28). gerner, wenn er e8 nicfytbulbete, baf? ber lefjtere nur
25) ©iefje üor^ergcfy. QInm. 2. 21. De pecc. merit. et remiss.
II, 36 n. 59 fpricfyt er bie SDfainung aus, b'qjjj baö etwas fety, übet bejfen
0lic^twiffcn man ftd? ruo^I beruhigen fönne ; benn wäre es jum «Seelen»
fyeile not^trenbtg, fo nutrbe getoif? bie ^eilige «Schrift einen unbejroeifel»
baren s
2lusfprutt) barüber enthalten : „Et si enim quodlibet horura,
quemadmodum demonstrari et explicari possit, ignorem: il-
lud tarnen credo,
quod etiam hinc divinorum eloquiorumclarissima auetoritas esset, si homo id sine dispendio pro-raissae salutis ignorare uon posset."
26) 3n biefem <Sinnc mag genommen Werben, Was Xiebemann
(Oeiji ber fpeculat. $t;iIof. III. 93b. <5. 516) fagt, bafj „^uguftinus
es glaublicher ftnbet, bafj ber txftt SJcenfct) eine @eele erhalten §ab?, nnb
aus biefer bie übrigen abftammen," ober Wenn Jllee (^ogmatif II. *-8b.
2. Qlufl. <S 315) fein Urtfjetl ba^in abgibt: „^lugufiinuS war für ifif,
Wenngleia) nid)t mit yottcr Gsntfctnebenfjeit." SÜBenn aber ber große
£eibni§ in feiner Theodic. 1 §. 86 fagt: „S. Augustinus hucincl inabat, ut peccatum originale melius salvaret :
i(fo ift
bamit juoiel gefagt; benn SluguftinuS tyat ben ©eneratianiSmuS nicfyt
geletyret , Ijat in feiner £e1)re oon ber ©rbfünbe ü)n ntcfyt ju ©runbe ge=»
legt, war überhaupt fein@eneratianer, wofür ifft wirfliefy aud)£eibnt£l;dlt : „Erit ergo tradux quidam, sed paulo traetabilior, quamille, quem Augustinus, aliique viri egregii statuerunt,non animae ex anima (rejeetusveteribus, ut exPrudentiopatet, nee naturae rerum consentaneus) sed animati ex ani-
mato." Causa Dei adserta etc. §. 85.27
) @te|)e «Staub enmaier a. a. £). 5lnm. 1.28
) 2)al)er aud) fein metyrfatt) auSgefproä)eneö fefmlidjeS Verlangen
naa) ausretä)enber 33egrünbung beS (Sreatiantsmus (ftefje Podjerg. Qlnm.
18, 19, 20), unb bagegen fein Ieiä)teS hinweggehen über ben®eneratia«
18*
264
"tBItnblijtgö, ofyne baß Hare unb fefte, fcsp eö ^ernunftberoeife, wetcr)
ber Reuigen Schrift nicf/t roiberftreiteu, ober <5cr)riftberoeife (eiber
beigebracht werben, verworfen werbe 29), fo fyat er nur gettjan, tvaQ
(Sinem, bem eö in fernem ©rieben um ein Sötffen ju tlnm ift, ju
tfyun fcfyulbig war, unb e3 barf batet nidjt unbemerft gelaffen wer*
ben, baf er anberfeits ebenfo wenig buibete, bafj bem (£reatiani$*
muö 31t nafye getreten werbe 30). äöenn man irjn aber be£r;a(b, wil
er ftcb, für feine ber bet'ben 3(rtftct)ten beftimmt erflärte, nur für einen
fcr/Iauen (Sfeptifer ausgibt, ber biefe dxoUe fptelte, um ben nacfytfyei*
{igen (Sonfequen^en , reelle auö ber einen nn'e au6 ber anbern Stn*
ftd)t gebogen werben fönnen, ju entgegen 31)/ fo ift bief eine jebeS
reblicfye ©emütt) empörenbe @eftnnung3r3erbäd)tigung, bie bem 93er=
ftanbe unb bem «Sperren beöjenigen, r>on bem fte au6gef)t, tt>al)rttdr)
feine (Sbje madjt. ^interlift unb gemeine Scbjaufyeit waren bem
nigmuS: „lila m vero opini onem, quod ex una fiant om-nes animae, neediscutere volo, nisi necesses it."
Ep. 166 ad Hieron. c. 9 n. 27.29
) 7,Eo quod dictum est, omnes (sc. peceaverunt), et eo
quod eis per baptismum subvenitur (sc. parvulis), Don ab-surde credunt, qui aniinas ex unius traduce sapiunt, n isi
aliqua manifesta et liquid a vel ratio ne, quaeScripturis sanetis non repugnet, vel earurn ipsarumScripturarum auetoritate redarguantu r.
u De gen.
ad litt. X, 16 n. 29; cf. de an. etej. orig. I, 13. 15. 16.30J „Haec et alia quae possum, sicut possum, dico
adver sus eos qui hanc opinionem, qua credunturanimae sicut illa una singulis fieri, labefaetare conan-tur." Ep. 166 ad Hieron. c. 6 n. 16.
' 31) <So äötggerä a. a. €>. I £{;. <§. 151, reo er @. 152 fort*
feiert: „2)ie Uebcrna^me biefer Diofle bcS (SfeptifcrS toar unffrettig bie
Hügfte , Welche 5(ugujtin ergreifen fonntc. 2)enn in ber %fyat befanb er
fid? tyier in einer fd}ttmmen Verlegenheit. 33e^auptete er bie g-ortpflnn«
$ung ber (Seele bureb Bfugu'ig > fo fonnte er faum bem Vorrourfe be3
SJcatertaliömuö entgegen; geftanb er ju, baf bie (Seele ntc^t burd} 3 f"5
gung fortgepflanzt roerbe, fo traf it;n bie Argumentation De3 $elagtu3,"
bafj na'mlia) bie (£cele, aU neu gefdjaffene, aufy nidjt bie@ünbe Qlbam'S
ju tragen t;abe. 5(er)nlici) hnrb Qtugufiin'ö Buvücf'baltung oon Dr.
©traufj a. a. £>. 11 23b. @. 47 beurtbeilt. llebrigeng i)at ftdj 2Big*gerg , biß er j$um H %i). feiner ©ebrift fam, etneö >-8effcrn befonnen,
inbem er <S. 246 fagt, bafi „Augufiin bur d) pf;ilo fo p t) if d) e unbttye olo g ifd?e©rünbc oon ber beftimmtenQinna^me beöirabucianig*
inuS gurücfgetyalten rcurbe."
<— 265 —
burcrjunbburcr) cr)rift(icr) * frommen , offenen unb bieberen «Sinne Slit*
gufiin'S fcöUig fremb. 2)er ©rnnb, warum er in btefer Streitfrage
mit feiner pofttfoen ©ntfdjetbung fo fefyr ^urücfl)telt , lag iebiglicb in
feiner 2B iffenfcf)afttid)f ei t, welche eSifym nic^t erlan6te, etroa6
al$ roafyr anjimebmen nnb SInberen als \v>al)X ju berfünben, gegen
roelcr)e$ tt)m in feinem SBeröußtfetyn noer) fet)r erfyeblicbe (Scbwierig*
feiten beftanben, roetebe erft gehoben werben mußten , bamit eS als
roabr erfd)eine. @r wollte in ÜMngen, weldje ju ben tiefften @e*
t)eimniffen ber Statur gehören, nnb in welchen er fein 2Biffen fyatte,
aud} fein Söiffen fimuliren, unb ließ ein foldjeS Simnliren auefe an
9Jnbern nid)t ungeriigt 3*). 2)ie 2ßeife, roie er bie (Streitfrage be*
rjanbelte unb hie (Scbwierigfeiten auf ber einen wie auf ber anbern
(Bäte gleichmäßig aufbeefte, läßt fein fritifcbeS latent erfennen, unb
feine Unentfcfn'ebenfyeit ift nur bie $o(ge feiner männlicben, ect)t
pr)üofopr)ifcr)en (Selbftftänbigfeit, welche jtcr) nur mit ber ffikfyrfyeit
in ibrer Älarfyeit aufrieben gibt, unb bem noct) 5)?angetr)aften , noef)
ntdjt genug 33egrünbeten niebt blinblingS ftcb Eingibt 33). 23om rein
roiffenfcbaftlicfyen ©tanbpunfte aus beurteilt, erfdjeint bat)er ber
unentfdn'ebene SluguftinuS tu'el größer , alö %. 33. ber für ben (£rea*
32) „Cum haec atque hujusmodi de hac re inulta quae-
runtur, quae nullo sensu carnis explorari possunt, et a nostraexperieutia longe reraota sunt, atque in abditissirnis naturaesinibus latent, non erubescendum est hominiconfiteri se nes-cire quod nescit, ne dum se scire mentitur, numquam scire
raereatur." Ep. 190 ad Optat. c. 5 n. 16; cf. de an. et ej. orig.
I, 15 n. 25. „Nee propterea pecoribus insensatis sura com-parandus, quia hoc me nondum scire pronuntio; sed potius
cautis hominibus, quia non audeo docere quod nescio. Istumautern inämltd) einen gegriffen Vincent. Yict.) non ego vicissim,
quasi rependens maledictum pro maledicto, pecoribus com-paro; sed tamquam filium moneo, ut quod nescit, se nescire
fateatur, neque id quod nondum didicit, docere moliatur: necomparetur, non pecoribus; sed iilis hominibus quos dicit
Apostolus, volentes esse legis doctores, non intelligentes,
neque quae loquntur, neque de quibus aftirmant." De an. et
ej. orig. I, 16.
33j <Ser)t gut fagen fcon u)m bie Wlauvintx tn i|tein 93rei?Ute
(28. Aug. Hymn. ad Laudes):Nil damnas temere; nil leviter probasjAnceps certa Dei lumina consulis;
Cedis sponte, tibi vincere nam pudoi";
In quo cedere gloria«
— 266 —
tfanfömuö cntfdjiebene «IpterontymuS ober Sactantiuö (de opif. Dei
c. 19) u. SU, roelcf/e ftcb für btefe Slmtaljme entfcfn'eben Ratten, ofyne
bte aufh'egenben ©djrmerigfetten befetttget ju haben. (£r erfennt,
ba$ jebe ber betben ^Jnftcbten, rote Manches gegen ftcr), fo auch et-
roa3 für {tdj fyai:> unb barum läfjt er fte neben etnanber befielen,
unb macht bte betben ^arteten nur auf BttS offenbar 3rrtbümltcfce
aufmerffam, Kbolötor fte bei it)rer Sfnnabme ftcb ju hüten haben 31)-
34) „Cum itaque isti sie inter se alternante sermone cer-
taverint; ego inter eos sie judico, ut ne incognitis fidant, et
ternere audeant af'firrnare quod nesciunt, utrosque commo-neam." De an. et ej. orig, I, 18 n. 30. £>en ^rcatianern gibt er
bann 1. c. cap. 19 n. 34 tJoigenbcö ju bebenden: „Ne dicant, a
Deo fieri animas peccatrices per alienum originale peccatum;ne dicant, parvulos, qui sine baptismo exierint, pervenire
posse ad vitam aeternam regnumque coelorum , originali
peccato per quodlibet aliud resoluto ; ne dicant, animaspeccasse alieubi ante carnem, et hoc rnerito in carnem pec-catricem fuisse detrusas; ne dicant, peccata, quae in eis
inventa non sunt, quia praescita sunt, merito fuisse punita,
cum ad eam vitam, ubi ea committerent, permissae non fuerint
pervenire. Nihil ergo istorum quatuor dicentes, quoniamquodlibet corum falsum atque impium est, inveniant etiamScripturarum de hac re certissima testimouia, et hanc sen-tentiam suam non solum me nonvetante, verum etiam favente
et gratias agente defendant."3)ie ©cneratianer ermahnt et gut größtmöglichen ©elbfifennt*
ntfi, um ftcb Oon ber Smmaterialitä't bet Seele $u überzeugen, unb
fta) baburrb öot bem Verfalle in ben SDktetialiltnuö $u fiebern, roelcber,
confequent butebgefübtt , gule|t ©Ott feI6fi für materiell i)ä'tt. „Ad-moneo sane, quantum valeo, si quos ista praeoecupavit opi-
nio, ut animas ex parentibus credant propagari, quantum pos-sunt se ipsos considerent, et interim sapiant, corpora nonesse animas suas. Nulla enim propior natura est, quadiligenter inspeeta possit etiam Deus, quia super omnemereaturam suam incommutabilis permanet, incorporaliter co-gitari, quam ea, quae ad Ipsius imaginem facta est, et nihil
vicinius aut fortasse nihil tarn consequens, quam ut, credito,
quod anima corpus sit, etiam Deus corpus esse credatur."
De gen. ad litt. X, 24.
•5 267 —
«. 4.
<$ntf<$eibung übet Mefe &<rage na<# bem neueren
SfugufttnuS fam, roie foeben uad)genwfen n?orben tft/ m ber
9Baf>( jim'fdjen bem @eneratiani3mu$ unb (SreatianigmuS ju feiner
@ntfcr)cibung, unb nadj bem Sßerpitniffe, n?efcf)eö er jrmfctyen (Seele
unb ©et'ft anfefjre, unb roonact) ber ©et'ft augteicf) a(8 baS for*
menbe, befebenbe unb erfyaltenbe *)3rin$ip beö Jetbeö angenommen
roirb, bei feiner 2(nnat)me alfo, bafj Seete unb ©eift fubftanjieU
nidjt fcerfcfyieben, fonbern gerabeju eine unb biefetbe ©ubftonj feigen,
fonnte er gar nfdjt gii einer Gnttfcfyeibung fommen, ofyne auf ber
einen ober anberen (Bäte ber roirflic^en SBaljrljett etroaS ju r-erge*
ben, unb bagegen fträubte ftct) fein ttefeö 2Bat)rf)eitSgefiiM unb fein
fdjarfer S3erftanb. @r fonnte ben ©eneratiam'ömuS nicfyt fcfylect/ter*
bingS bem (5reatiant'6mu3 jum Dpfer bringen, ba ifym ber Sftenfcr)
nact) feinem leiblichen Setyn unb Seben bocr) ju fel)r a[0 animau'fctye
Dktur erfc^ten , alö ba£ er ntct)t an bem ©ebanfen fyättt feftfyalten
folten, ba£ boct) \v>oU auct) im Sffte ber menfct) ticken Beugung, voie
bei ben übrigen lebenbigen 9caturroefen, biefe9iaturinit)rer@e^n0*
unb SebenS' Mittle ftct) anö ben Snbfotbuen ju neuen lebenbigen
Snbiütbuen fortpflanze. Sfriefät fprad) ufnt audj baS , fo $u fagen,
geit>ör)nltdt)c Uebergefjen ber pr^ftfcfyen digenfc^aften unb ©eartet*
Reiten ber @(tern auf bie Äinber *). @r fonnte aber ebenforoenig
*) QluguflinuS temetft, baf? felbfi gttar tiejenigen, roelcfye ben ©ene*
taiianiSntug annehmen, auf bie Qtetjnlictjfeü ber Sitten fein ^auptges
nrid)t legen, inbem man aud) baS ©egentfyeil roar)rne1JBien fönne. Aftern
aucr) au$ biefem @egentf;eil fönne fein ftdjeter Sa?Iufj gegen ben ©ene*
ratianiSmuö gebogen roetben, roeil ja eine unb btefetbe Seelein it)tent
petfönlictjen £eben oft bie «Sitten roedfjfle , otjme fufeflanjieE eine anbete
Seele gerootben ju fefyn, unb fo feij eine Una'intid^cit in ben Sitten noä)
fein 33eftei§ , bafi bie Seele nia)t bennoa) burd) 3 e«gung fortgepflanzt
roorben fefy. „Sed nee illi qui haue adstruunt Csc. animae pro-pagationem), ibi constituunt pondus assertionis suae. Vi-dent enim et filios parentum dissimiles moribus : quod ideo
fieii putant, quia et ipse unus homo plerumque suis moribusalios mores dissimiles habet, non utique anima altera ac-cepta, sed vitä in melius vel in deterius commutatä. Ita di-
cünt, non esse impossibile, ut anima non habeat eos mores,
quos habet ille, a quo propagata est} quando quidem ipset
— 268 ~
belegen, weif er »om ©eneratfam'SmuS nicfyt ablaffen fonnte, ben
ßreatiantemuS aufgeben, ba er, um biefen aufzugeben, oon ber
galfcfyfyett btefeö unb »on ber 5Bar)rr)ett jenes fyätte überzeugt fetyn
muffen, aber baoon nidjt nur ntdjt überzeugt it»ar, fonbern »ielmefyr
ben (SreattaniSmuS »on anberer Seite l)er entf^red^enb fanb, tnbem
tri iljm bie 2öefenS=@mfac^f)ett unb SBürbe beö ©et'fteö mefyr gewahrt
tjr, atj? im ©eneratiam'SmuS, roo man gar ktdjt in ben Sftaterialte*
muS verfallen Fann. Slucf; bte 2ßaf)rnet)mung biirfte tljm, bem fonft
fo aufmerffamen 33eobacf/ter ber (Srfdjeinungen beö Seelenlebens,
m'rijt entgangen fei;n, baf mit bem Uebergefyen ber :pf)t)ftfcf;en ©igen*
fcfyaften unb ©eartetfyetten nicf)t ebenfo bte ©eifteögaben »on ben
(Altern auf bte Jtinber übergeben. 3nbem er alfo einerfeitS füllte2),
baf man $ur (Srflärung beß roirflicfyen Sftenfdjen principlicr; ber
beiben Sinna^men bebürfe, unb boef; anberfettö , infolge fetner
Slnnafyme ber Subftanj * Gnnfyett unb 2)iefelbtgfeit ^tt)tfd?en Seele
unb ©etft nid)t beiben $ugleicr) ftcr) Eingeben fonnte, ba auf
bem Stanbpunfte beö alten 3)ualiSmuS, roeldjen er einnahm, beibe
ftcf; einanber auSfd) liefen: fo befanb er ftd) notfyroenbig in einer
klemme, aus ber ü)n fein ÜBerftanb unmöglich) befreien fonnte, ba
biefer ^u ttefgefyenb mar, um ^u einer Mos oberflächlichen 9lnnal)me
una nunc alios, alias alios habere mores potest." De an. et
ej. orig. II, 6.
2) ©üntf/er (QSorfäule ic. II 9lbtlj. @. 174) lobt bte alte 3rft
bavob, baf? fle, reell i^r in mannen fällen „bie Auslegung ntff;t ge«
fingen fonnte, befjf)alb 3)a§jenige niü)t tterrcorfen §at, roaö aller 5lusle*
gung ju ©tunbe liegen muß, na'mlirt) : jeneö 5lpriortfa) e In ge*
nnffen ©e füllen," unb maä)t bann über unfere 3«* bie fer)r ira^re
39emctfung : „©erabe mit biefen unb cu)nltcben ©efüt)Ien geljt unfete
ßeit foruot)l in bem befagten, a\8 in ungefügen anbeten Sa'flen fer)r
leia)tftnnfg ju OBerfe; fle ntgirt foIc^eS oft felbfl als ctrraö Slpojre-
riorifcfyeg, unb Bloß befü^alb , roeil fle ben aptiotifcfyen ©runb ba$u
nidjt gefunben §at. Unb btefen fann fle roieber gar ntä)t finben, toeil
fle gn>ar in ber öteflerton erftarft, aber aua) in ber ©infettigf eit
ir)rer 9?ict)tung erftarret ifh $lber eben ber ^ierauS b;ert>orger)enbe t r) eo*
tettfrtje ©goiemuS ifl eS , ber jur Scannet unb burä) fle ^ut
neuen 99arbaret in ber QBijfenfdjaft für)rt, bie 3bee, bie ber 2Ba$r*tjeit Sreue gefct/it>oren, jur gerechten S^otbrce^r aufforbert. 2Die füm*merlia) unb armfelig nmrbe eö auf ber Scbifförcerfte ber 2Biffenftf/aft
auöfefyen, roenn bie alte 3«"!* nid)t mer)r 2) emutlj unb $ld)tung oor
allem ©egebenen unb ^atfäü)lid)en In Statur unb ©efäjidjte gehabt
byätte, als bte unfrtge?" —
—- 269 —
ft<^> t»erfief)en ju fonrtcn, unb ju reMtcf), um ftcf) ben Slnfcrjem ju
geben, a(6 fei? er über Scfyttnertgfetten t)tntt>eg, über vt>cfdr)e er tri
9QßaI)rr)eit nicfjl fyinrüeg tvar. 2>er grofe Set'bntfc f)at bte betben
$(nnafymen bafyt'n aue^ugletd)en unb zu fceretntgen gefugt, bafj er,
ft-dj fiiifcenb auf bte Sinologie beö fortgefefcten SBerbenß aller iibrt*
gen lebenbfgen Sßefen auf (Srben, bte Seele a(6 folcf/e ganj burd)
bte 3eugung fortgepflanzt, unb nur bte Vernunft bureb, einen efgenen
göttlichen 2lft tt)r $ugetbeilt Serben läf t, roelcfye 93eraunftzutf)eilung
aber ntdbt al6 eine Kreation einer neuen Seele, fonbern nur a(3 eine
Sranöcreation ber auö ber ^atur fortgepflanzten anjufefyen fety3).
3) „Postquam ordinem tarn concinnum, et regulas tarn
generales, intuitu animalium slabilivimus, rationi minus vi-
detur congruum, hominem inde prorsus exeludi, et omniacirca animam suam miraculo peragi. Et monui plus simplici
vice, ad Dei sapientiam pertincre, ut omnia in operibus suis
sint harmonica, naturaque sit gratiae parallela. Itaque existi-
mem, animas, quae aliquando erun t humanae, nonminus quam aliarumspecierum animas, j am fuissein seminibus, regrediendo per omnes majores usque adAdamum, et adeo ab initio mundi in quadam corporis orga-nici ratione semper extitisse, in quo Swammerdamius, R. P.
Mallebrauchius, Baelius, Pitcarne, Hartsoekerus, aliique viri
dociissimi magno numero, mecum sentire videntur. Atquehaec doctrina satis confirmatur observationibus microscopi-cisLeeuwenhoeckii, aliorumquesolertium observatorum. Sedmihi multas ob causas etiam congruum esse videtur, ut nonpraeexstiterint, nisi tamquam animae sensitivaevel animales,
pereeptione sensuque praeditae, ac ratione destitutae^ man-serintque eo in statu, donec horao, cui quaeque debebatur,generaretur, tum deraum rationem aeeepturae; sive modusnaturalis suppetat elevandi animam sensitivam ad perf'ectio-
nem animae rationaüs (quod non ita facile agnosco) sive
Deusper operationem quandam particularem, vel
(si mavis) transcreationem huic animae rationemlargiatur. Quod eo facilius admitti potest
,quo frequen-
tius revelatio multas alias operationes immediatas Dei in
animas nostras docet." L. c. I. §. 91. 3>afj er flcr; unter tiefet
Vernunft nid)t eine neue (Seele , fonbern nur ein tt>efentliü)c8 Vermögen
öotfteflte, errettet auS folgenbet Qleufietung : „Non ergo dicemusdato novo essentiali gradu novam animam dari. Hos gradusadpellare licebit facultates." ibid. not. m 8. 3)fe ©rbfitnbe et=
Hart jlcfy Ü)m fjictauS Ictrt)t:„Propagatio contagii, a lapsuProto-plastorum orti, perveniens in animas posteriorum . . non vi-
debitur commodius explicari posse, quam statuendo^ aniraag
*a 270 —S)iefe
J^(nftcr)t tfi infofern nicr)t neu, als fdjon 9lriftotele3, unb felbfi
biefer bereite nacf) Vorgang einiger ionifcfyer 9iatur£r)i(ofopr)en, an*
genommen tyat, bafj ber yovg »on Sfufen in ben 9ttenfcfyen r)tnein*
fomme 4); allem jwifcfyen biefer unb ber Sctbni^'f^cn Slnnafyme be*
)Ufy, wiewot)! fte tu ber SBafyrfyeit, baf ber @eift, a(3 (einer üftatur
m<$) mit bem Jtörperlicfyen nicbts gemein Ijabenb, ftd} aucr) nicr)t
burd? Beugung fortpflanze, fonbem öon Dbcn fommen muffe, $u*
fammenftimmen, bod) bie grunbwefentlidje 33erfcf)iebenl)eit, baf nadj
jener Seibniij'fcfyen Sinnafyme ber ©etft nur als ein creatürlidjeS
Vermögen, a(3 eine, um einen fcf)olaftifcr)en SwSbrucf $u gebrauchen,
forma subsiantiae superaddita ; nad) ber 2(riftotelifcr)en hingegen
a(6 eine pantl)eiftifcr)e reale «Selbftmittfyeimng ©otte£, ber allgemein
nen Vernunft, an bie menfcf)U'cr;e Seele angefefyen werben muf 3).
@S tft £>ter woljl nidjt notfywenbig, auf biefe festere SinfdjauungS*
weife normal näbjer einzugeben, ba bie galfd}l)eit beö *ßantr)ei3mu3
überhaupt fd?on oben (I Slbtr). 6. 183— 194) unb fonft i>ei feber
©elegenfyeit Q. $. ©. 34—40, ®. 49 2mm. 58; ©.96—98; 6.104
2(nm.42K.) gehörig bebaut worben iflt^ allein aud) ber&ibnifc'fcfyett
ßermittelnben S(nftcf)t fönnte man nur 933ar)rl)ett juerfennen, wenn
ber ®äft im 9ftenfd?en wtrflicr) nichts weiter als ein blofeö Slcci*
benö ober als eine blojje ^otenj ber (Seele wäre. Mein er tft fo
wenig eine erft »on Stufen ber Seele pgefommene , alö eine auö
posteriorum in Adamo jam fuisse iufeetas"— Causa Dei ad-seiia etc. §. 81 — , toogegen er fcom (SreatiantämuS fagt : „Om-ni um maxi m e premitur difficultatibus circapeccatum originale." Theodic. I. §.86. Sn feinem Sy-stema Theol., fjerauggegeben öon Dr. CR af unb Dr. 3Beig, 3. 5luflL
Sftainj 1825 @. 12, befennt er ftd? jum (Steattanlgmug , otync aber bie
eben berührte (Scbiuietigfeit ju fytben.
4) „steintxat de xbv vovv (.iovov &vga&tv sneioiivai, xal
Üuov eivat uövov. ovöe yao avxov xr) evigyticc xoiviovn
oioaaxiy.fi evegycia. rictorjg f.iev ovv ipv%i]g ovva(.ug, exsgovatouazog etu xe. xexotvwvrf/.evaL , xal üuoxegov xiov xa'kov-
H&vlov axor/eiiop. ihg de diacpegovoi xiptiovrjxt al xpvyal
xal axLf.u a a'l).r]Xcüv , ovxto xai r) xoiavxr] diacpigzt fpvoig."
De animal. generat. II, 3.
5» ffio^in @a)ubert j^It, ba er a. a. £). §. 48 <S.496 f., §. 53
@. 544 f. bas (Stement ber «Seele mit bem (Elemente beö ©eifieö , mit
bem ©eifie auä @ott, mit bem ©eifie öon Oben (»ergl. §. 43 <§. 422)überlleibet Serben läßt, muf? njegen be8 £)unfelö , in melä)e6 bie ganje
^Infdpauung ge^uttt ifi, ba^ingeftettt bleiben.
— 271 —
ber ©eefe fefbft naturgemäß fyerauSentroirfeite tytyext (Srfdjei*
nungöform ber <Seelej benn uid)t bfe Seele ift fem ©etyn, unb
er nur bte @rfcf) einung btefeö &eM&, fonbern — rote @ün*
1 1; er unter .£>iim>eifung auf bte lebenbigen Sfyatfad^en be£ (Selbft*
beroußtfei)n6 m fernen (Schriften 6) fo fiar unb iiberjeugenb bärge"
tl)an rjat — er l)at feine eigenen (§rfd)einungen, unb ift
fofgltd) aud) ein eigenes ©etyn, auf roelcr)ee> alö auf tt)ren 9teat*
grunb feine @rfcr/cinungen(b. f). %l) ä t ig f ei t e n, Ar a f t äu ß er u n«
g en) ftcf) juriicffiifyren, unb au£ roelcfyem (bem lebenbigen, feiner felbft
bewußten 3 er) ) fte ftcf) erflären unb begreifen. Vermöge biefer
felbftl)ettlicf)en (£rfd)einung fann er nic£)t Siccibenj, fonbern muß
6ubftanj fe^n 7)/ unb baß er felbft <Subftan$ ift, erroeifet ftcr), it)ie
roieber ©untrer cö r)eroorgef)oben r)at, außerbem noct) baraug,
baß er einer eigenen ©rfcfyließung bebarf. @ö ift befanntltct)
ein gemetnfameS , tfyatfäcfylicbeö Sfterfmal eineö jeben enblid)en
(£er;n3, baß eS ntcr)t ftd) buref) ftcf; erfcfyließt, fonbern, um ftd) \\x
erfcbüeßen, ber (Sinroirfung einer anbern fetber bereits erfcfyloffenen
unb formt leeren $raft bebarf, unb e6 erfcfeließt ftet) fein enbltct)e6
(Ser;n burd) ftd), weil e6 eben nicr)t buret) ftd? ifi j benn nur @ott,
ber Slbfohtte, ift, toetT <£tyn burd) ftct> r fo aud) <SeIbftberoußtfet)tt
burd) ftd). SBä're nun ber menfdjlid)e ®eift nur bie natürliche
t)öd)fte (SntroidlungS * unb fonad) @rf(f)einung3 * gorm ber ^fydje,
6) 3- ®. $orfcf/uIe je. I StSty. @. 15 ff., @. 222 ff; II Slbtl). @.
72 ff. $ergt. $abft, 3tbam unb (H)riflu§ ic. , Sßten 1835, §§. 4—8.20; (Staub enmai et, a. a. £). §. 93.
1) „De ratione substantiae est, quod subsistat
quasi ens per se" — Thora. Aqu. in üb. II sent. dist. 3qu. 1 art. 1, ober rcie (Stelling (Q3orrebc gu 33tctor (Souftn über
frangöf. unb beutfcfye $t;ilcfv auS bem %xan^bf. ö. Dr. 93eder§, <£tuttg.
unb £üb. 1834, @. XXIII.) bfe ©orterflätung gibt: „\ d quodsubstat," b. b;. bag, iraS im 2Bed)feI ber ©tfcfceinungen ba6 SSIei«
benbe unb 9Ser)atrttcr)e tft. Qtugufiinuö nennt (Subftang<2e!)n: „Sub-Stantia aliquid esse est"— Enarr. in Ps. 86 serm. 1 n. 5, unb
tierbinbet mit bem begriffe beä <Sei)nö gugfeief) ben einer qualitativen
93efHmmU)eü unb be3 33e(;arrlicr)en : „Omnino nulla substantia est,
quae non in se habeat haec tria, et prae se gerat, primo ut
sit, deinde ut hoc vel iilud sit, tertio ut in eo quod estmaneat quantum potest." Ep. 11 ad Nebrid. n. 3. 2)a6 reine
ober fdjlecfyttjinige @ei)n ift baSjentge, roeldjeg fta) ftetö gletct) hUiht:
„Id enim vere est, quod incommutabiliter manet,'' Confess.VII, 11.
— 272 —
fo müfüte bfe einmal erfcfyloffene unb in Sßirffamfeit getretene Seele
fm 9ftenfcf)en t>on felbft naturnotfyroenbt'g, fd)on öermoge
t'fjreS inneren *ßrinctye8 , ju tf)rem ^öfje^unfte, b. t). bem ©eifte,
ftd) emporarbeiten, rote ja auef) bte Sljterfeele, jebe m tr)rer 9(rt,
afrö ftcf) baö rotrb, roo$u fte tri ftcr) beftünmt ift 5)afj aber ber ber
9catur überlaffene SKenfcf) ftd) au6 ftcf) jur ©eiftigfeit ergebe, mujj
auf ©runb aller Erfahrungen ntcr)t blof alö entfct)ieben unroafyr be*
jeicfynet werben, tnbem fofcfje unglücfltcfye $tnber, roelcr)e bem gei»
fügen Umgänge endogen roorben ftnb, über ben tr;terifcr)en B^^^bntd)t In'nauSfamen, fonbern aucr) ai3 fcfylecfyterbingg unmöglich, in*
bem bfe Statur tf>rerfettö nicfyt über ftet) r) inau3greifen fann, unb
barum aucr; jene ntd)t roetter führen fonnte nodj fann, al? fte eben
felbft geljt ober felbft ftcf) fietgert, namltcr) hi$ jum Sfn'ere. Somit
muf ber ©ei'ft als ein gürftcfyfetyn angenommen werben, ba er
einer eigenen ©rfcryiiefung bebarf, unb nur rofeber burcr) einen an-
bern bereits felbftberouften ®rift in'S £id)t beö SelbftberMifjtfetynS
gefegt werben fann. £>a£ r)t'e$u aucB bte ^bjtyftS jusor einen ge*
wiffen ©rab ber Keife burcfygefe^t fyaben muf, ift aus ©rünben
notfywenbig, welche unten hti ber Beantwortung bergrage über baS
Commercium animae et corporis ü)re ^Darlegung ftnben roerben.
Stefyt nun aber, worauf fdjon oben (I Slbtr). S. 220— 227) Ijtnge*
wirft roorben i\t, tt;atfäcr^ftct> feft, baf ber ®dft ntcr)t baS Mens*prtneip beS SetbeS, fonbern ein rwn ber «Seele qualt'tattt« t»erfcr)iebe*
neS Setyn ift8), fo fann bte ftrage über baS fortgefefcte 2Berben beS
8) 2)en oben aug ben g eWör)nItäVn £r) a tfacfyen beg Seelen*
unb ©eifteg-tfebeng unb SBirfcrtg bergenommenen ©rünben für ben rea=>
len Unterfdneb ^nufdjen Seele unb ©eift mögen b)ier nodj ein paar anbere
auS ber Schrift beg Dr. Srebifd) (@r;riftlicf;e 2BeItanfd)auung je.
QBten 1852) beigegeben roerben. (Sg fagt biefer neue &'ctt(;cibiger bog
©üntber'fd)en 2)ualtgmug S. 87 unter Ruberem : „Sinb (roie bieg au8
ber realen (g{nr)ctt tfon ©eift unb Seele notb^enbig folgen reürbe) bie
Sinnegtbd'tigfeiten immanente ftninftionen beg ©eifteg, roie fömmt eg, bafj
ber real ©ine ©eift bei ir)ter Qlbnabme im ©relfenaiter l)äung an 2Bcig*
r;eit junimmt? ffiie erflärt ftd? bie bä maguetifa)en Bußänben
bä'ufig eintretenbe Spaltung beg Selbftbenutfütfetyng, vermöge fte(a)er ber
Seelenfranfe fidj a(g grrei 2Befen betrachtet , benen er fogar t»erfd?iebene
tarnen beilegt unb bie er nur feiten unter bag formale 3d) ju bereinigen
üerfie^t, roenn nidjt baraug, baf ber organifä)e i'erbanb Con ©eift unb
Seele gelotfert roorben ift?" ferner fcfyiiefjt er S. 92 öon ben qualitat»?
öerfa^iebenen ßrfa^einungen, in roeldjen flä) Seele unb ©eift ofienbartn,
— 2?ä —
©eifteS nidjt mit ber ftrage über baS fortgefefcte SBerben ber Seele
3ufammengeroorfeu , foubern erftere muß für ftcfy befonberS geftellt
werben. 2)er fonfi fdjx grünbttdje (Sfdjenmaier roar aber frier mit
ber Slutmort fdjneU fertig, ©r fagt blöd : „3)er geiftige Sfyet't beö
9)ienfcr)en gibt im ßeugungSafte ebenforoobl einen 23eftanbtr)eil jum
neuen J^robufte, als ber organifctje" 9), unb nimmt jur näheren @r*
läuterung an, „bafj ber SHtttetyimFt beS gciftigen Organismus,
roelcljerbaS ©efüfyllurmögen ift, gfefcfyfam überftröme, unb
mit biefer gleichen auS allen Diabien ber geiftigen Sphäre gefammeU
ten «traft an bie organifcfye Äeime ber bdt>tn @efcr/lecr)ter, belebe
bie leibliche Äraft beS @an$eu in fief) tragen, übergebe." Allein
eine fofcr)e fubftanjieUe ©elbftoeräuf erung roiberftreitet
burcfyauS bem2Befen beS ®tifte&, unb biefe2Bal)rf)eit in bie SBiffen*
fcf)aft rmffenfcfyaftlicr) eingeführt ju f)aben, ift ein uufterblicfyeS 93er*
bienft beS ©untrer 10).
@S warb fdjon oben (I 5fbtfy. 6. 225f. biefer 6cr)rift) barauf
fyingeroiefen , baß in ber 2Beltibee als ber göttlichen 3$S=<9iega*
tton bie in ber göttlichen Selbftobjectioirung jroifcfyen ©ott als
©ubfect unb ©ott als £>bject beftefyenbe notfyroenbige SBefenS*
3»bentftät negirt, unb weii bie Negation in $olge beß, bafj
©otteS 3)enfen als beS Abfoluten ü)enFen an abfoluteS, reales
2)enfen ift, sugleicr) Affirmation ober ^ofttion, t>k 3cr)S*9cegation
alfo jugleicr; 9i icfy ti er) S**|3ofition ift, folgerecht $roifcr)en bem
9Wcf)ticr)''(2ubjecte unb 9?icf;ticf;'£)bjecte notfymenbig eine SßefenS*
üBerfdjiebenljett ponirt ift. tiefer notfyroenbigen SBefenS*
SSerfc^iebenl)eit ju golge ift alfo baS £>bject als baS anbere ©lieb
in ber SSSeltcreatur n t et) t felbft aud) ©ubjeet. (SS ift $n>ar oon
©ott gebaut unb gewollt, unb fonacr) ein göttlicher ©ebanfe unb
Sßitle, wie baSSubject; aber es ift oon©ott als 9? i er) t# (Sit bie et
gebaut unb gewollt, b. f>. fo gebaut unb gewollt, baf eS, als re*
Iatioe 93iell)eit in concreter Subftanj - (Sinfyeit in ftcr) beftimmt, ftd)
3U entwickeln, in biefer (Sntwitflung »on 3nnen nacr) Außen $x>ax in
drfer) einung trete, \a auf ber ,£)ör)e feiner (Srfcfyeinung in ber
fdjematiftrenben ©inbilbungSfraft beS Tierreiches felbft eine Art
metaptjfyftfd) richtig auf einen entgegengefe|ten JiafetynSgrunb biefer @r=
fdjetnurtgen, ba fte ja nichts anberg ftnb alö Offenbarungen ber©ubftan$.9
) $fycr/ologie *c. §§. 109. HO.10) SW.
f. 93orfc$ule ic. II. Otbt§. <5. 129 f. 152 f. 163 f. 183 f.
191. 338 ff.
3)enfen geroinne, aber bloS ein Ü)enfen ber G?rfcr)etnung, unb
nicr)t ein foldjeö, worin eS bie@rfcr)einung aus ftct) als bemSetyn
erfaßte unb begriffe, unb fomit feiner felbfi beruft roürbe.
2)arum bringt eS bte 9catur in ifyrer t)öcf)ften Steigerung root)l ju
einem 35 erouftfetyn, nie aber ju einem (Selb ftberouftfetyn.
Um ftd) ,$u entroideln, erfaßt fte burcr) bie iljr in ifyrcm principe
einroofmenbe ©nergfe it)re ©ubftanj, unb ftettt biefe unb mit bie*
[er fid) nad) Sinken. 3t)re ©ntroicflung ift bar)er eine ©elbft*
v> eräuf erung, unb ba iljr lu'eju tton (Sott bie Segriffe et'nge*
bad)t unb eingeroollt roorben ftnb, fo ift il;r %tben dm Dffenbarung
beS realen unb formalen Segrtffeö; be6 realen in ben (Sattungen
unbSlrten; beS formalen, inbem fte babei ffets über biefen in
ifyrer Slllgemeinfyeit bkibt. ^ierauS begreift ftct) mm ein 3wei-
fact)e6, einmal, baf baS Scaturleben ein ©attungSleben ift,
roelcr)eS jum 33el)ufe feiner realen (Selbftbarftellung in Snbröibuen,
bie eben befljalb ftets aud) bie ©attung reprä fcntiren , in bie ©e*
fd)t echter (Sexus) auSeinanbertritt, unb ftd) burcfy biefe mit*
telft Begattung ftct) als ©attung (Genus) forterfyä'lt; bann
bafj in biefem 9caturleben, obroofyt bie ©attung or)ne 3nbiöibuen
nidjt 51t ©taube fäme, bennoct) baS Snbiiubuum nichts jäfylt, ja
ofyneroetterS untergeben fann, ofjne ba£ baS 9taturprincip burd)
biefe feine @rfcr)einung mit ftct) felber in 2ßiberfprud) träte. 93er*
möge t>er il)r fcon ©ott eingebauten unb eingerollten Segriffe näm*
tict; „lebt bie ^atur," roie @üntt)er ftct) auSbrücft, „bloS in @aUtungen unb für bie ©attungeu, unb ntct)t in gleicher SOßcife für bie
Snbitfibuen, fonbern für biefe nur infofern, als fte burd) bie
(Sinjelroefen bie ©attung beroerffteltiget, für meiere fte eigentlich
lebt. 2)a6 3nbi?ibuum in il)r ift affo nie (Selb ft^vcd; fonbern
bloß 9)?ittelbing , b i n g l i et) e S Ti i 1 1 e l. 2)aS Snbim'buum in ber
üftatur f)at bemnact) nur 2£ertl) unb SSebeutung in ber ©attung unb
für biefetbe. 2)ie 9?atur läßt baf)er auet) baS (Sinjelne unter*
gefyen, roeil baS ©anse babei boc^) erhalten roirb , bie ©attung
baburefy nicfyt 311 Schaben fommt. 3a, roie bie 9?atur mit ben 3n*
bröibuen einer unb berfelben ©attung; fo gcl)t fte auet) mit unterge-
orbneten ©attungen ju ©unften einer f)öf)ern um. 3n jenem,
roie in biefem 93erfaf)ren aber tarnt bie Statur boef) auf ftct) felber
nict)t üergeffen, fte fudjt bort rote fyier ftc^> felbfi 31t erhalten 3 benn
fte ift ja bie (Sine eigentlid)e (Seele in allen ©eftaltungen im
©rofen roie im steinen. 3m (Sntfteljen , roie im 93ergel)en
— 275 —
fuc^t fie roetter ju gefyen, bort wie l)ier a(6 (ebenbtQe Statur $u
beftefyen" 11).
3ft eö mm aber um baS Seben unb bt'e Mens * Sleufjerung als
Jßeräufenmg imb bt'e ©elbftbarfebung ber Dcatur alö 9?tcbtfubjecteS
alfo befteUt, fo muf? notfyroenbig baS £eben imb bt'e SebenSäuperung
be3 ©effteö aiö ©ubjeeteä baS gerabe ©egentfyeil »ort jenem feim.
Unb in ber Sfyat, menn er tri $olge ber il;m mfommenbert (Sntroicf*
Iimg m (Srfcfyeinung trittr fo ftetlt er ftdt) m feiner (Jrfdjeinuna,
n i er) t fu b ft a n j i e II bar, fonbern in einer blofjen % i) ä t i g f e i 1 6*
STeufj erung. Snbemeraber biefe üon ftc£> barfteltt (Ob-ject),
lafjt er eS nicf)t bei btefer 3)arfteüung, fonbern ft el 1t ftcr) berfelben
unter (Sub-ject), unb erfaßt unb begreift fte au 6 ft'ct) a(6 bem
«Setyn, unb nn'rb fo fetner \tlb\t bereuet. Sßt'K man, roeil
aud? ber Qüeift als enbltcr)eö Sßefen jum 53et)nfe feiner (Snüt>icf(ung
unter ber Sebtngung fremben (SinwirfenS }kfy, in bem Söerben bt'e*
fer Xt)ätigfeitöäuperung eine Slrt 3eugung, bt'e im ©etfte vor*
gef)t, erblitfen, fo tft bagegen nichts ju erinnern, inefmetyr niir| man
ba$ als SSafyrfyeit jugeben; nur ift mdjt ju überfein, ba£ ber
®ä\t biefe 3eugung, b. I). biefe burcr) frembe Gnnvm'rfung in i'fm t)er*
vorgerufene (£rfcf)einung ober üfyätigfeit burcr) eine anbere, in golge
jener von t'fnn auSgefyenbe refiectirenbe ©rfc^einung ober Sfyätigfeit
überroinbet, unb babef in ftet/ als ben -Jiealgrunb ber einen reie
ber anbern £l)ätigfeit nieberfteigt, in biefem ft$ unb feine ($rfcr)ei*
nung öon ber einmirfenben fremben Äraft unterfcfyeibet, unb
burcr) biefe innere ©ct)eibung unb Unterfcf/eibuug um ftet) unb umSlnbereS, unb um ftcr) als jfrf Meinung unb afS©er;n roeifj 12
).
IDaburct) wirb bt'e anfängliche Beugung in il)m $ur Ueberjeu«
gung l3). 3n biefer 3eugung alfo buptirt ber ©et'ff nic^t
fein SBefen, fonbern nur feine (Srfcbeinung, unb fommt nid)t
") 5t. a. D. @. 339 f.
Vi} „@o," bemerkt $ab ft a. a. D. <S. 12, „bübet ba§ Mm be$
(Seifte! ein Qlnatogon be§ göttlichen baburef) , bafj berfelbe jur »oft*
fommenen Smmanenj ©einet felbjt im SBiffen um fein ©elbjt »erbringt;
alä (£ o n 1 1 a p o f i t i o n a6et be3 göttlichen £ebeng freUt e3 ftet) bat , in«
bem bet ©eift niä)t emanitenb, nic^t bürde) 9Bcfenfe|ung, fonbern nur
in unb mittelfl (5tfct)einuugen . . . ©einet bermtjüt roirb."
13) „2)ie sJtatut jeugt, r)eipt nichts 5lnbere3, al§: fie fommt nict)t
gutllebetjeugung (niä)t übet feie Beugung t){nau^) >—
' fte 9 e'
roinnt nic^t ba0 5Btffen um ben ©inen ©tunb it)tet ©tfebeinungen,
ben Sc^gebanfen." Sß a b fi a. a. D,
. — 276 «-.
t>on f!(^, röie bte Statur, Wtlfyt aud) in ber (£rfd)einuttg abftfrbt;
fonbern ^u ftd^, unb lebt in ber SBirffamFeit fetner beiben ©runb*
Fräfte (ber Sieceptitutat unb (Spontaneität) fietö neu auf. 3m@egenfa|>e $ur 9?atur * ©ntroirflnng alö ©elbftPeräuferung t'ft feine
©ntttritflung eine ©etbfiöerinnerung, in roeIcr)er er, einig unb
tbentifd) mit ftd) felbft unb unheilbar, ftd) felbft beft£t. ©ine fub*
ftan^ietle ©elbfiperäuferung t'ft bei ii)m, ba fte mit feiner ganzen
(gntroidflungöroeife Pötlig im 2Ötberfprud)e ftefyt, änt bare Unmög*
licfyfeit , unb bte Stnnaljme eineö Seruallebenö unter ben ©eiftem
ein barer Unftnu 14), ipefjfyalb aud) bte emtge 2Öar)rr)eit oieje*
nigen, iveldt)e Pon einer ©erualperbinbung im anbern Seben träum?
ten, als „UnFunbfge beö ©efe^eö unb ber .Kraft ©otteö" bejeid)*
nete l% 3Daö %tben beö ©et'fteö ift nun einmal Fein ©attungöleben,
fonbern ein rein inbiPibuell*:perfönlicr/eö, reo bte *ßerfon,
alö SBefen mit ©elbftjrpecf, STII eö gilt, roäijrenb, ttrie be*
Fannt, in ber 9?atur baö SnbiPibuum, alö nur Mittel $um Beerte,
nid)tö jäi)lt, unb roeit eö Fein ©attungöleben t'ft, unb roeil alle fub-
ftanjielle ©elbftperäuferung feinem Sßefen burd?auÖ rpt'berftret'tet,
fo ift be^iiglidj feineö fortgefe^ten Sßerbenö bte 2lnnar)me beö ®e*
nerattaniömuö eine Unmöglid)Feit, unb eö bleibt nur ber (Sreatianiö-
muö übrig, welcher, rpie ©nnemofer fagt 16), jtpar „überhaupt
14) „ft'alfd? ift eö, bafj ber einzelne Sföenfct) jur Sompletirung feineS
p et fönlidjen (Setynä auf ein 3nbiöibuum bc3 anbern ® eftfyledjtS
angeroiefen fety. 3)h $erfcnlicr/Feit ober Sc^^eit beö SWenfdjen, al3 im©eifte gtünbenb, ift n>eber einer ^tbbition unb Sföultiplication, nod) einer
©ubtraction unb £)iüifion fär)ig ; aU fo!cr)e ift ber Genfer; bie Feinet
<speciftcirung unterworfene, immanente unb permanente (5inr)eit." tyab ft
a.a. D. @. 138.15
) Marcus 12, 24. 9Ba8 öom ©eifte im anbern ?eben gilt,
muß tton tr)m audj in biefem feinen Grbenleben gelten, ba er feiner %la»
tur natt) bienieben bcrfclbe ift, unb Wenn ir)m eine folcfje (Selbfbera'ufje*
rung juFa'me ; müßte man binrmeber folcfye Gigentt;umIiä)Feit aurb bem
©eifterreir^c juerfennen, \va8 aber offenbar abfurb roä're. „Ü)fe ttnftatt*
tyaftigfeit ber trabuetanifet/en ^orfieflung leuchtet ööttig ein, wenn bet
©eift alö ©eift, b. t). alö ein feiner Sftatur nad; cinfaä)eö unb eint)eit=
Iid)c3 SBcfen aufgefaßt rcirb , baä , roie eö Feine Steile t)at , in Reiten
ftet) aud) nidn gleicfyfam burep Qlbtegung fortpflanzen Fann." ©tauben-maier a. a. D. ©. 441.
16) 21. a. O. @. 30. „Tertia, eaque reeeptissima hodie,
opinio creationem auimae propugnat, et a majori scholarumchristianarura parte defenditur/* Leibnitz. Theodic. I $.86.
— 277 —
feit lange I)er allgemein angenommen wirb/' aber, fei; Ijier beigefekt,
anet) nur angenommen worben tft, weit man ein gewiffeö @e*
fiil)f fyatte, baß bie 23>al)rt)eit mefyr auf feiner ©ette ftefye, nament*
lief) Wenn man auf bie 9iatur unb Sßefenfyeit beö @eifte3 t)inblidte.
3um wiffenfct)aftlid)eu QSerftä'nbniffe fann er erft gebracht
werben buret; bie fefte Un t er
f
Reibung jwifcfyen Sftat ur unb
®cift im 9iJ?enfcr)en, welcfye © ü n t r) e r auf ©runb einer unumftöß*
liefen 3bcen(el)re in W P)itofopr;ie eingeführt fyat. Srebifct) 17)
urteilt Dom @itntl)er'fd)en £)uali3mug, baß er „fo wenig bloßer
(SfleftictömuS unb fo fel;r eine eigene, umfaffenbe 2BeItanfcr)auung
tft, baß bie ©infeitigfeiten ber anbern<5i)fteme nur in ber 2ltlfeitigfett
feines Drganiömuö tfyre eigentliche ©rflärung unb ^erflärung ftoJ
ben," unb wie begriinbet biefeö Urteil ift, jeigt fiel) gleid) fyter in
ber Stnwenbung jenes 2)uali8muö auf öorliegenbe ftrage. Unläug*
bar 2ßat)re3 l)at ber @eneratiant'3mu$ unb untäugbar 2ßaf)re3 l)at
ber Gtreatiaiu3mu3;* aber ber au£fd)(feßlicr)e ©eneratiam'SmuS »er*
feunt baö Gefeit be3 ©elftes?, unb, wenn in tljm auef) iiie 2lunat)tne
liegt, baß bie 9tatur fiel) jum ®äft ipoten^ire, ^ugteicr) aucr) baS 2Be*
fen ber SRatur. (Sbenfo »erfennt ber au3f(f)ließlid)e (Sreatiantömuö
baö SBefen ber Statur, unb fofem ber ©eift jum SebenSprincipe beö
%äbc$ gemacht wirb, $ugleicr) auefy baö Sßefen beS ®tifk$ fetber.
dagegen »erbinbet ber ©üntljer'fcfye 3)uali6mu6 beibe mit eiuanber,
unb swar nict/t äußerlich), fonbern organifet) , iubem er fte auf ifjren
in ber 3bee liegenben ©runb $urütffüi)rt, auö biefem erflärt, unb,
\m in ifyrer SBafyrfyeit beläßt , fo aud) jeben burd) richtige Unter*
3113 baljerJUec in feiner ^Dogmatil: für ben ©enerattantSmug gartet
natym , tonnte $aJSfi a. a. £). @. 225 mit dhfyt fagen: „^adjbent ber
(£reattant3mui3 längft ju entfet/teben überroiegenber ©eltung in ber .Kirche
gelangt tft, tritt in neuefter ßeit <§err ^Jkofcffor JvTee lieber aU fein
©egner — b. lj. als 33erfea)ter beS XrabuciantSmttS ober ©cneratta*
mämuS auf." 5)tc SBtbcrlegung ber ©rünbe, mit Welchen Äle e ben
@cneratiant3mu3 ju ftü|en fucfyte, ftetje ebenfalls bei^abfta. a. £).
®. 225 — 232; bann bei @ tauben mai er a.a.D. @. 445— 450.Uebcr bieUnabtjängtgt'elt bei ©efct;Ieefytgtricbce> öom ©eifte fagt «Säjeöe
(Gsintjett ber Seele jc. «öetbelberg 1849, 'S. 34 f.): <ß$ bebarf fautn
ber ükc^wetfung , baß ber ©efc^fec^tSttieb ijon anbern Seeletwermögen
j. 93. öon ben QSerftanbeSfrä'ftcn unabhängig tft. Sieben ber größten
SnteHtgenj n?irb ebenfowotyt ber größte wie ber ftetnfte @efd)led)ti3trieb,
unb neben ber Heinficn Sntctligenj ((Srcting) ebcnforoo^l ber Heinfie,
Wie ber größte ®efa)lea)tStrieb gefunben."
17) Ol. a. O. @. 194.
<5)angauf, ^, 9tugu(Unu* mtt, «Pf^otug, j_a
— 278 —
fdjefbuttg unb Sfaöfdjetbung swn bem Unwahren, it>elc^eö ftdj an
t'Fin angelegt Ijatre, befreit. 3fym ftefyt ber Sftenfdj alö bie reale
StyntfyeS ber freatürlid)en ?XntttI)eö (ber Dtatur unb be3@eifte3; beö
Statur* unb ©eifterreidjeS) ba, unb weil ü)m fonad) biefer nad? fei*
nem einen wefenttid)en SBefianbtfyetle ganje, fcolte Statur ift,
ber 9?atur aber e§ wefentltd) tft, tn iljrer Selbftentwidlung fub*
jtanjiett ftcf) nad) Slufen ju [teilen, unb ^ur Sejeugung tl>reö ®aUtungölebenö burd) gefd)led)tt{d)e Begattung Snbwibuen ju erzeugen,
m beleben fte tt)re (Gattungen unb Wrten erfyält unb fottfe^t : (o ift
er wiffenfdjaftlid) iwflbered}tfget , ben 9)?enfd)en be^üghet) feines
üftatur*Se9n3 alö 9iaturlebenbigeg burd) ©eneratton ftd)
fortpflanzen , unb fo bte 3?atur bfefe ifyre ©attung forterfyalten ^u
laffen, wofür fte auefy unter ben sD?enfd)en*3nbim'buen bte if>r über*
fjaupt eigentümliche Sentalttät beft&t äöet'l tfym aber ber Sftenfd)
nad) feinem anbern wefentlidjen 23eftanbtbeile ebenfowot)l ganjer
»oller ©et'ft tft, unb ber ©et'ft ein fc^tect)tl)tn tnbtötbuell^erfön*
licfyeS prftdjfe^n tft, Welches? ftcfy nie unb nimmer fubftansietl nadj
Sinken fe|3t, welchem m'elmefyr eine berartfge Selbfü>eräuferung
burc^auS fremb tft, unb beffen (Sntwitflung ftatt Selbftiieräuferung
gerabe^u entgegengefe^t eine Selbftfcerinnerung tft: fo tft er aber*
malS wiffenfcfyaftlid) ju ber Slnnaljmc berechtiget, baf in baö fcon
ber ÜHaüarMM aus neuwerbenbe menfcpd)e3nbwibuum ber ©eift
nur baburdj eintrete, ba£ er »ort ©ott neu eingefd) äffen werbe,
wie ja au# bereits bem erften, ber SRatur (b. i. ber bereits $um tt)ie*
rifd)en DrgamsmuS entwidelten Dktur) entnommenen menfcpcfyen
©ebilbe ber jum begriffe beS Stoffen gehörige I)öf)ere Seftanb*
tfyeü 0>ie unfierbltdje Sede, ba*3, worin ber DJienfd) (Sbenbüb @ot*
U$ ift, ber ©eift) öon ©ott eingehaucht warb. Unb biefe (Srcation
fefct ft$ fo Tange fort, als ©ott überhaupt will, baf bie Sttenfd^eit
Pott ber 9catur* Seite auS als ©attung in ^nbwibtten ftet) fort*
pflanze; benn als 9?aturinbwibuum ift ber SDienfct) nod? ntcr)t
SÄenfö, fonbern 9D?enfct) ift er nur baburd), baf mit bem 9?atur*
Snbwibuum aucr; ber perfön(id)e ©eift nerbnnbett ift %ft nun aber
in folef/er Sßeife für ben @dft als folgen, für fein fortgefeijteS
Sßerben bte Kreation feftgeftellt, fo bringt ftd? bejüglid) beS 2)og*
ma'S »on ber (Srbfünbe Ue grage auf, tnie auf ben neu gefet-affenen
©eift bie Sünbe beS Stammvaters beS menfeper/en ©efd)led)tcS,
welcher bod? nur Stammvater Pott ber 9iatur* Seite aus ift, fiel)
übertrage, — einegrage, weiche nid)t umgangen werben barf, bereit
Beantwortung aber weiter unten eine pajfeube Steife ftnben wirb.
IV. $ a u p t jt u dl
4
§. 1.
Se^tc bc$ 3Iltettf>itm$ Jtf etüfctr»
2)iefe grage faf man fi<$ im 9Utertf;ume in'etfacr) gefteut, aber
aud) r-erfcfyieben unb mitunter fc^r fonberbar beantwortet. 9tadj
^ lutarc^^naöm 2) emocritbaögan^e^anpt, (Strato ben3U)i-
[ctjenraum $tr>ifcr)en benSfttgenbrauuen— Iv /neoocpgvcjj—, (Srafi*
}t
x
a t u g bfe ^irnfjaut, £eropIjtlu$ bie ©er)irn?23entrifetn — lv
xft tov syxscpdXov y.oüda, i\xig eoxi y.cti ßdoig—,^]armenibe0
nub @pi für bie gan^e^ruft, fammtlic^eStoiferbaö gan^e^erj, ober
ben halitus, bie aura sanguinis 2), £)iogene6 bie arterielle .^erj*
fammer 3), @mpebocle6 bieSBtutfubftanj 4
), Rubere bie ©teile
*) Deplacit. philos. IV, 5. SPcan Pergl, Cic, Tusc. dis-
put. I, 9. 10.z) „. . . 7] T(j) TteQi v.ctgdiav m'Ev/uaTi" b. t). ben feuchten
SHtnft be§ 33lute§, ber jrmfdjen bet ä'ufjern unb innern Hälfte beS -§erj*
beutet ijl (f. P. 93a er, ffiotlef. über %it$rop. f. Sfcjtf, ßontgäb. 1824,
@. 91. 103) «nb einen eigenen fpeciftfdjen ©eruct) beö SnbiüibuumS,
forcie ber u er[ergebenen Spiere, au3 meieren ba3 SBIut etma entnommen ift,
gerechten läßt (f. (SaruS, «Softem bet JP^floI. 2. 2tufl, £eip*
^ig 1848, @. 528). 3?ergl. aud) Dui£mann'3 populäre Qtnatom. unb
^ftot., ©tuttg. 1846, @. 179.3) „'Evrfj agveQiccy.fj y.oüda ri^g xaodlag, r\tig eGti y.ai
m>£V/.taTiy.?j."' (SaruS (a.'a.O.<3.519f.unb$§i)jW., ©tuttg. 1851,<S. 283) nennt bie I){erau3gef}enbe53lutftrömung bie Sagfeite, bagegen
bie anbere in ben 93enen jurücfMjrenbe bie CTiad^tfeite be§ 33tutleben§.
4) Riebet rüitb man and) an V.Suct) 3D?of. 12, 23 erinnert; allein
ber r)eilige <Sct)riftftetter bat', um mit ©unemofet (ber ©eijt be§
2flenfct/en in ber Statur, ©tuttg. unb £üb. 1849, @. 198) ju reben,
„bamit nichts roeiter anbeuten fonnen, als baß ba3 SJIut bie sporjüglidje
19*
<— 280 —
beS^perjenS, roo bie 33lutftrömung au6* unb etnmünbet — IviwTQaxrjloj Trjgyagdiag —, Slnbere ben ^erjbeutel, 9lnb er e baö
3tt)ct^>fe0, lieber Rubere ben ganzen £>berleib — änö xsg>aXrjg
fieXQi tov diacpQay^axog— 5) als Sil* ber «Seele an. *ß i) 1 1) a g o?
raS unterfcr)ieb ben animalifct)en %fyil ber ©eete »om rationellen,
unb narjm ben @ffc jeneö im ^er^en, ben <St{*. bt'efeö im Raupte
an 6),* naä) ber SBeife aber, rm'e er bereits bte gortyftanjung beS
leiblichen (Setynö beS 9tfenfct)en erfamtte, mufü er baö @e|trn über-
Ijaupt für ben Sü) ber (Seele gehalten rjaben 7). *)3lato läßt
baS unfterblid)e *ßrincip ber 6eele, baS ©öttlidje im 9J?enfcr)en,
»on ber niebern unb fterblfct/en (Seele abgefonbert oben im Raupte
rooljnen, bajj e3 oon biefer m'djt r-eruureiniget roerbe, fonbern »on
oben fjerab über biefe l)errfcr)e, unb biefen m'd)tbenfenben Zfyäl ber
(Seele— %o aloyov— unterfcr)ieb er in einen oberen unb in einen nie?
bern* in einen oberen, rüelcr)er in 33e,$ug auf ba$ Vernünftige — ro
loyiGtiv.ov — eine mittlere *ßotenj ift, als SebenSfütle unb äftutf)
atlunenbe (bafyer tö d-vfuxov) SebenSfraft ftct) offenbart, unb feine
Duette bc3 Gebens!, unb bajj bie (Seele oon bem Seben niü)t ju trennen
fety; bestiegen roar auct) ba§ §letfct)effen Verboten, „baS lebet in feinem
SStute" I. Uftof. 9, 4 — alfo fo lange bie Xf)iete nod) leben obernod) baS
©litt barin ift, fotl man baö steifet; nidjt ejfen. 2ftit bem SSlut roirb
ba§ Seben erhalten unb gelaffcn unb geopfert, unb nur in biefem (Sinne
tjaben bie blutigen Dpfer il)te SScbeutung , roetl baä 53Iut eineö DpfetS
bie 95crf5t)nung für'ö Seben ift — ober für bie Sünben, um bal Seben
ju erhalten. 2)ie (Seele im SSlute anjunet)men b;at nur bann einen
Sinn, roenn man fte überall als tt)citige3 $rincip oorauöfe^t, reo itbtn
ift, unb roenn man e3 aud) rein fubjecttö öcrfietjt, fo baf baöin alle Steile
bringenbe SSlut (tinx fo bie SinncS = unb 33crocgunggorgane rote bie 93e=
de part. an. II, 3.5
) Qluguftinuö berichtet öon ber Seite ber ^atemianer ober
Q]cnuftianer, bafj fte ben Sif3 ber Seele „in stomacho et in capiteu
angenommen tjabc. Contra Jul. V, 7 n. 26.
6) Plutarch. 1. c. Wad) Diog. Laert. 1. c. teilte typfya*
goraS bie Seele breifad) ab : ü'g re vovv y.al cpgivag y.al Svuöv"unb beftimmte barnaef) ben <St|: „zo /uv Iv %fj y.apdiy /negog av-rfjg V7ct(()%fiy Üv/uöv, (pgtvag de y.al vovv iv t([> lyxi (fei)<<>"
~) Gr fagt nämlirl): „J'ö ds gjtsqiicc tlvcti ovayova tyxtfpd-
lov." Diog. Laert.. 1. c. §. 28. £ßergl. Gnnemofer a. a. D.<S. 196) (Sfü)enmar;er, $ft;d)ol. k. §§. 190
f.247
f.
— 281 —
mittlere (Stellung in ber 93ruft entnimmt, unb $u feiner SBeftimmttng
r)at, an bie Vernunft ftd) fyin^ugeben, unb bfefer in Ujxex £errfd)aft
über bie Siifte unb 35egierlict)Feiten ju !Dienften 51t fctyn; in einen
niebem, un> biefer tft eben bte begehrliche (Seite ber (Seele, b. I;.
bicienige, »on hxldjer bie SBegterben au6get)en, bat)cr tö Irndv^irj-
tixov, unb il)r 3Bol)itft& tft unterhalb bem ^erjett jtt>ifd?cit 3iwrd);
feil unb 9iabel 8). SlriftoteleS ftefjt ba3 £erj ob beS SStuteS
als ben 9)itttelpunlt beö leberiö, a(6 ben Wi% ber erna'fyrenben %\)fc
ttgfeit, ber (Smpftnbung unb ber 23cu>egung an 9) unb erffärt bte (Seele
felberfiir bie (Sntelccfy'e bcö£eibe3 10)* (Cicero nimmt für feine fub-
8) Tim. p. 69 c— 71; de Republ. IV, p. 439 d; IX,
p. 580 e. Cic. Tusc. disput. I, 10 brütft btep furj fo auS: „Platotripliccm linxit animum, cujus principatum, i. e. rationem in
capite sicut in aice posuit, et duas partes pavere voluit, iram
et cupiditatein, quas locis disclusit; iram in pcclore, cupi-
ditatem subter praccordia Iocavit." £BaS bie platonifcfye ©tunk*
cintt)eilung ber (Seele betrifft, fo &at fte and) ^Ir iftot eteS beibehalten.
3n feiner Ethic. ad Nicom. I, 13, Moral, magn. I, 5 ü)eilt er fte
nämlid) in ein löyov\yov, unb in ein aloyov) Ie|tereS aber in ein
cpvxiv.öv (anima vegetativa) unb €7ti^v/-ir]Tiy6v y.ai okcog
doey.Tiy.6v.9j De part. an. II, 3. 4. 2)arum ift eS audj in ber SOTitte %\vu
fd;cn bem_Ober« unb Unterleib: ^Eoxivlv näöi zo tovxiov f.te-
oov, zv ({) fj vQXri lonv r\ rfjg 'Ccorjg." L. c. cap. 10.10
) „El di) il y.oivbv etci rräq^g ipvyfig du?Jyeiv, hi] avevreÄeytict jy ngatr?] owi^tarog (pvoiv.ov dgywiy.ov." De an. II, 1.
<£>iemit fann »on einem örtlichen unb räumlichen Sttje ber (Seele feine
SRebe me^rfefyn, unb (Srbmann, voclcfyer, rtue fcfyon oben in ber
I Qlbu). biefer «Schrift <S. 226 5tnm. 43 angegeben Sorben ift, ganj
ben Qlriftotelifcben begriff ron (Seele aufgenommen t)at, erffa'tt barauS,
bafi bie (Seele „bie ©ntelccfyic, ber immanente 3^ f cf ober bie 23efttm=
mung beS £eibeS" ifi, ober jene „einfache ^lllgemeinljcit, roeldie (als
ber 3tt>ecf) alle bie oielen (Sinjelncn (Organe) ju einer Totalität, einem
Organismus macfyt" ((S. 77. 82) , bie grage nad) bem (Si^e ber (Seele
für eine nnberftunige , unb bemerft (S. 118 f.unter QInberm: „QSürbe
man fragen, in roelctjcm 33aufteine baS >§auS fteeft, ober mit rDetd)em
baS v£>auS tterbunben ift, fo ivä're biefe $ragc befroegen roiberflnnig, roeil
baS <§auS eben biefe einfache Qlflgcmcinljeit ift, roetdie bie einzelnen
(Steine befjerrfcfyt , unb ftdj eben in aßen oernnrflic^ct. (Sbeu fo Ser=
roirf(icr)et ftd) bie Seele in allen Organen , unb baS eigentliche (Seelen*
organ ift — ber Organismus in feiner Totalität. 5)er @i| ber (Seele
ift befjrocgeu nirgcnbS (b. f;. ntct)t irgenbroo ober nur in einem be=-
fiimmten Organe) ober aud? überall, b. tj. fle ift als ber immanente,
MeS burc^bringenbc Sroed beS ^etbeS baS Qlltgcgeurca'rtige, Wogegert
rr 282 —
jccttoc Ueber,$eugung bci6 <!paupt alö Sü) ber Seele an, ofyne aber
barmt für Sintere mafgebenb fetyn 3U woUen*fy
Schiel au0 ben Sfnftdjten ber alten 3eit über biefe grage.
2>aö fanb ShigufiinuS fcor, unb baS bfent c\ucr) $ugleict) als -SKaf*
ftab ^nr 23eurtr)eitung feiner Sfnftdjt.
Shtf bte platonifct) e (Sintrjeitung nnb 93ertr)eitung ber Seele
nimmt Shtgufrtmtö 93ejug, um bte et^fcfe4
2Öar)rl)eit baran ju fnü*
fefen , baf bte Seele nicf/t mefyr in ifyrer urfprünglicf/en (£int)eit mit
ftcf) felb.fi ift, fonbern burä) bte SBerfdjIirnmerung, iveldje in fte ein*
gebrungen, tfjre nieberen Gräfte »on ber Unterorbmtng unter bie
t)öl)eren fiel) toefagen, unb bantm ber ßügetung, ber Senhtng nnb
Leitung »on Seite ber Vernunft bebürfen *) ; in ber öorlfegenben grage
bal 5titfcretnanbet bev einzelnen Organe feine 3?ei>cuiung trifft b)at, unb
bal eben befjr}alb bem ganzen Orgamlmul immanent ifi." 2Bcnn nun(Stbmcmn rcciterrjin bemerft, baf „biefe! gar nicr/t ausfeiltest, bap irgenb
ein Organ ober Softem fcon Organen ber Seele in geituff er 23c=
jiel;ung roefentlicr;er fei), all ein anberel, unb eben barum in bieferSSejiet}ung all bal eigentliche Organ ber Seele bejeidjnet lrerbe:" fo
fonnte au er) 5lrifioteIel immerhin ba! <§crj für ben SWittetpunft bei Se-
ien! anfe^jen, unb babei bocl) , irie g. -35, de an. I, 3, einen örtlichen
Sitj ber Seele in Qlbrebe fteften.
u) „In quo igitur !oco est"? credo equidem in capite:
et, cur credam, afferre possum: sed -alias: nunc ubiubi sit
animus, certc quidem in Je est." Tusc. disput. I, 29.
V) „Hinc est quod et illi philosophi, qni veritati propiusaccesserunt, iram atque libidincra vitiosas animi partes esseconfessi sunt, eo quod turbide atque inordinale moverentur,ad ea etiam quae sapientia perpetrari non vetat; ac per hocopus habere moderatrice mente atque ratione. Quam partentanimi tertiana, velut in arce quadam ad istas regendas per-hibent collocatam; ut illa imperante, istis servientibus, pos-sit in homine justitia ex omni animi parte servari. Hae igi-
tur partes, quas et in homine sapienle ac temperante faten-tur esse vitiosas, ut eas ab bis rebus ad quas injuste mo-ventur, mens compescendo et cohibendo refrenet ac revo-cet, atque ad ea permittat, quae sapientiae lege concessasunt; sicut iram ad exercendam justam eoercitionem, sicut
libidinem ad propagandae prolis oflicium: hae inquam partesin paradiso ante peccatum vitiosae non erant. Non enim
— 283 ~
aberfdjh'ejjt er ftd) infofern mt Sfri|ioteIc6 an, af<5 er i?a6 Jper^ ctlö
ben SÄtttclpiinft annmmmr, öoh beut auö baö Ietblict)e Heben ftd) m33ei»egung erlitt 2
), unb meiert bagegen, ju ben ^tytfya gor cumfyaltenb, barm von bemfelOen ivefentlid) ab, bafü er ba3 ©efytrn 3
)
contra reetam voluntatem ad aliqviid movebanlur, unde ne-cessc esset eas rationis tamquara ficnis regentibus abslinere.
Nam quod nunc ita moventur, et ab eis qüi temperanter et
juste et pie yivunt, alias facilius, alias dil'ficilius, tarnen
cobibendo et refrenando modificantur, non est utique sani-
tas ex natura, sed languor ex culpa." De Civ. Dei XIV, 19;cf. de Hb. arb. I, 16 n. 34; contra Faust. Man. XX, 9.
'') „Neque enim mole, sed virtute magnus est Dens 5....
qui corile membro tarn e xig u o vitalem motum per
corporis euneta dispensat." Ep. 137 ad Volus. n. 8.
2)a8 iftf, fagt Säubert 0. a. =0. I 33b. @. 134, „ift baS erfreSöett'
beä f!cr^tbar roetbenlen, Iei6(itf;en Sebenö, unb in if;m friegelt ftcfy bag
<§auprgefct;ä'ft biefeg £cben3 : nehmen unb geben } empfangen unb geu*
gen, fammeln unb jetftteucn, roie in einem Vereinenben Brennpunkte
a6." 3)nfj im leiblichen Organismus baö $crj jeneS Organ ift , in
roeldjem atte ®egenfä'|e beffelben ftd) Vermitteln, ftet;e ßfctjenmafyeta. a. £5; §§. 223 — 232. „3roeifacf; geseilt in ber SDcitte," fagt
©nnemofer a. a. O. @. 316, „ftclTt ba3 <§er$ mit feinen Vier <§bl)lcn,
ber ^olljat;! beö Oiaumcö, feine aUfeitigen Bedienungen mit ber $htfjen»
roett bar; inircr) bie QJencn l;ä'ngt e§ mit feinen ^facenten, ben nie raften=
ben Sungenftügeln be-3 Suftproceffeä gufammen; butcr) bie Arterien roirft
c§ actis? , ctregenbeS Reiter auSgiefjenb in alle ©ebtlbe bc3 Sei6e§ (Se*
benS), \va§ roie im ©eroitter jerfiörenb roirfen roütbe, Wenn nicfyt ber
(Strom in bem S^e^c ber <§aatgefd'fje gebä'mpft unb gebrochen roürbe,
bafj cfjemifcfye Trennungen unb CRtet>erfc£>lage erfolgen fönnert. Oljme
Beroegung gibt e§ unb bilbet ftd) fein Seben, unb fo ift bie Bruft fo
rect/t bie SO^itte beS IVbenS."3) (St untcrfcr;eibeteinBot = unb SRacr^irn (ba6 gtofje unb Heine),
unb gibt jenem ai§ bem Präget be§ erfennenben 53ctmögengber (Seele Den Borjug vor biefem, aU Xtjeiforgan, roeldjcS ber be«
get)tenben unb roollenben @ee(e bie Beroegung vermittelt.
„Anterior quippe pars posteriori merito praeponitur; quiaet ista ducit, illa sequitur, et ab ista sensus, ab illa mo-tus est, sicut co nsil ium praecedit actione m." Degen,ad litt. VII, 17. „2)afj vorjugSroeife ba§ grofje ©e^itn, roelc^eS
im Seibe beä 5D?enfcben ben «§o^enpunft feiner ©ntroicflung erreicht,
baä Vetmtttetnbe Organ beg tfnetifd) finnlid)en QBatjtnefj*men§, fo roie beim Sßcnfdjen beg Vernünftigen @r fenneng fei),
bafj Vom fleinen ©efjirn bie $Jla(t)t beä n)ierifcf}en 33eroegen3if;ren 5iu§gang net)mc,.... ift butcr; bie Beobachtungen unb 33erfucf;e
bet neueren ^^ftologie auf et Bwtfel gefe|t. 33ei geivaltfamen ßer*
— 284 —
als baö Central * Drgan für bte (Smpftnbung unbn> i 11 f ü f) r 1 1 et) e 33 e rv) e g u n g erfannte , ft>äfyrenb jener bte ganje
23ebentfamFett be6 @el)trn6 fo jtemltd) »erfannte. 3r)m tft baS ©e-
fytrn jener üDitttelpunft , »on tt>elct)em aitö bte SRerücn als cinfere
ferne I;ol;fe gabdjen ober SRofjrdjen $u ben Sinnesorganen ntdjt
bloS im ^au'pte (©eftcfyt, © e f> ö r, ©erucr), ©efdjmacf), fon*
bern bnrcl) baS 9tü<fenmarf fyinbitrcr) in ben ganzen Körper auelau*
ftörungen bei fteinen ©e|)irnö blieben bte ©efet/äfte beö (Srfcnnenö, bei
JDenf'enS, ja fclbft ber #Bilte ungefc^iräc^t , aber jugletctj roar biefem
bitten bie SPcaeDt genommen, ftä) burd) äftuefclbcroegungcn ju äußern."
©räubert a. a. D. S. 258 f. 23ergl. 33ubg e, SPctmoranba ber fpec.
ßMtof beS 3ftenfct)en, 3. Stuft., Weimar 1850, @. 202 f. (Saruä
(3%ji3 :c. S. 200 f.) äußert fiel; hierüber: „Qlm unjrocifcl^aftcfien
fießt ftet; juetj! auf allen tiefen bveien SJegen fürbas1 33ort)irn b/rauö,
baß ib,m namentlich bie ffiebeutung einmebne, bet Präger ber intet*
ligentcn Oiidjtung beö «Seelenlebens — ber (Srfenntnißgu feijn, benn ganj beutlicf; fteigert ftet; bura) alte öier l;5t;crcn £t)ietHaf=
fen unb biö jum SPcenfct;en tyinauf, guglcict) mit ber 3xtnnt)me ber 3ntcl=
ligeng, bie 3unab)me beS SBacijöttjumö ber ^emifpb/üen , roeld;e bann
im reifen SOfenfd)cn allein einen Umfang unb eine innere QluSbilbung
erreichen, n)elcl;e burcr)au3 otntc ©Ieict)en ifi in allen übrigen ©cfcl;övfcn.
(Sbenfo erzeugen abftct;tlict;e 3erflörungcn ber £emifpt)ärcn bei Xl;iercn,
unb jerfiörcnbc J?ranft)eitcn berfelben beim Sflcenfctjen, Siumpfftnn unb
iimnaa)tctc Scelcnjuftänbc. — UngWcifeltjaft roirb alfo t)icrburct; ju=
gleict) baö Q^orbcrljaupt wegen feiner genauen 33fjict)ung auf fca3 3?or=
t)irn gurrt Stymbot ber Sntefligcng, unb bie Stirn ifi bcßr)alb öon
jer;cr bei alten gebilbeten Q3ölfcrn als l)od;bcbcutunge,
öofl für ben ©taubber (Srfcnntniß geachtet Werben, — S>cr entgegcngcfcijtc $ot bei Seelen-
lebens1
ifi bie 9?eaction, bie SBlllenäfraf t , baö 9S ollen, baö23egct)ren. Qln unb für ftä) ifi gu erwarten, baß biefc Seite amentgegciigefc|ten $ol öcö <£>auptc§, b. i. im £fcad;t)irn ober tlcinen
£iru fiel; offenbaren Werbe, unb auS bcmfclbcn ©runbe fleigert ftet; aurt?
biefcä ^trngebilbe in feiner QluSbilbung ton ben 5'ifcr)cn an immer met)r
luö gu ben Saugctrjicrcn, unb erhalt crfl im Sftenfctjcn — bem gumt;öct;=
flen, b. i. gum freien SBillcn beftimmten — bie ooßcnbctflc (Jntnurflung.
3ug[eict) roiffen Uür burtt) (Srperimentc an ^t)icren, Wie fcr)r QJcrle^un;
gen unb 3 cfflörungcn beö Heincn ^irnö baö SSeircaungöiKnnügcn beein=
trächtigen, unb ftnbcn, baß felbjl im SJtcnfc^cn Jtranit;citcn unb $ßtx?.
(ctutngcu biefer ^irn*Qlbtt)eiIuug inäbefonbere Iäi;mcnb auf [Reaction
tiurfcn ober au et) conöulfttnfcf/c Sinfäilc teraulaffen founen. — ^ÜuS
biefen ©rünben ftnb irnr baf;cr berechtiget, baö Heine £irn, ben Xrä=gerber gegenv» ixt cnben, njollenben, b egcV)renb cn SeitebeS <SceI cn f ebeng ju nennen unb Werben cbcnbefjfyalb aucl; im >§in=
terb}auptc baß Symbol biefer ©ciftcericl/tung erbiiefen." — gür biefe
_ 285 ~
fen, unb btc (Smpfmtmno, (giibjftnn unb Saftftun) »ermitteln 1);
Seiten „t)öt)eren cntgcijcngcfcgtcn «Strahlungen ber «Seele" nimmt nun
(SaruS bfc mittlere 2tbtl)cllung beg £frn3 alä Snb ff fereng*
punft, lvelcfycr bie 6eibcn bifferenten 9tid)tung<n vermittelt, unb ber
Präger ber mittleren 9lrt be§ «Seelenleben^, „ber buntten Regungen bc3
®cmüff;S," ijr, unb l)iebei beruft er ftet) barauf, taf) wenn man bie ©nt=
roicflung ber mittleren 9l6u)eilung brö <§frn3 in bem 2:t;ferreitt)e betrad;*
tet) man burdjauS finbet, „bap ftc um fo größer ift, je i (einer 23or1)trn
unb Sftadjfyfrn, unb je fc^n.nict;er juglcid; bie «Sphäre beä (SrfennenS unb
QBottenä , unb bafi fie um fo met;r ftdt) $ufammen$iet)t unb oerfteinert,
je met)r bie beiben anbern Legionen ftet) entroicfeln unb fcergröpern."
Cftun bap bie „gnjet bifferenten 9ticr)tungcn auö einem Snbiffc*renjpunfte ^erüorgcl;en , au3 jenem U nb etrntp ten , roclcbeä ba3
-5ßrinci» atteS btlbenben Scbcnö felbft ffl unb mitten fn ber Oregton beS
benutpten ©eifteg , in ber gönn ber bunflen Ocegungen beä ®emüu)e3
ftet) geltenb mad)t": baöon \mfti 5tugufiinuS nichts ; aber baäift
merfroürbig , bap aurfy er „mitten in ber Ocegion bei? benutpten ©eifteS"
eine bie beiben Ortcbtungen ober $V)a'tigfeitcn öermittelnbe $oten§poftuiirt, biefe in bem © ebä'a) tniffe finbet, unb fonact) biefem, b. t).
ber «Seele für biefe i[;rc ftunftion im @et)frne bie mittlere Oregion anroei*
fet, ittobet er übrigen» auf bie Beobachtungen üon $r)tyftoIogen ftcf) fiü|t.
„Et quoniam corporalis motus, qui sensum sequitur, sine
iutervalüs temporum nullus est, agere autem intervalla tem-porum spontaneo motu nisi per adju torium raeraoriaeriöh valemus; ideo tres tamquam ventriculi cerebri demon-strantur: unus anterior ad faciem, a quo sensus ouinis;
alter posterior ad cervicem, a quo motus omnis; ter-tiusintcrutrumque, in quo memoria m vigere demon-strant; nc cum sensum sequitur motus, non conneetat homoquod faciendum est, si fuerit quod fecit oblitus. Haec illi
certis indieiis probata esse dieunt,quando et ipsae partes ali-
quo affeetae morbo vel vitio, cumdefecissent officia velsen-tiendi, vel movendimembra, vel motus corporis reminiscendi,
satis quid valerent singulae declaranmt, eisque adhibita cu-ratio cui rei reparandae profecerit exploratum est." De gen.
ad litt. VII, 18. £)t)ue gcrabe mit © all ^u glauben, bap für jebe ein*
gclnc «Seelenfunftion ein beftimmteö «Srücfdjen beä©ebirneä augfcfylieplicb
Seftimmt fety, glaubt 33 u rb a cfy ('Hnujropolegie ic. 2. 5iuFt., «Stuttg. 1847,§. 165 «S. 363), ot)ne fld) ben 23ornmrf beS SWatcrialiöinua junt^en, an*
nehmen jufonnen, „bapgenHpe^auptrid}tungenbe8«SeeIenIebenötnbefon==
bereu <§auptabtf)eüungen be§ ©e^trncg ir)ren «Si| b)aben." Ueber atlbiefe
pr;renoIogtfct)en5(nnar)menbricbtben «Stab Snnemof er (®eit^begS0ccn=
fdjen in ber Dlatür lt. §. 280 «S. 741 ff.).4) „De cujus medio velut centro quodam non solum ad
oculos, sed etiam ad sensus ceteros tenues fistulae dedu-
— 286 —
unb btefe öom @er)trn unb DtMenmarf au6ger)enben Stoen finb eö
ttueber, meiere ber@eele aud) jurSIuöfüörung be6(£ntfcr)luffe3 einer
tt>tHfüfyrftd)ert SBeroegung btenen 5). 2)tefe8 am'maltfcr)e (StntyettS*
SBerpltmjj, m n>e(cr)em £ait»t unb ©lieber 31t ei'nanber fielen,
euntur, ad aures scilicet, ad nares, adpalatum, propter
audiendum atque gustandum ipsumque tangendi sensum, qui
per totum corpus est, ab eodem cerebro dirigi dieunt per me-dullam cervicis, et cam, quae continetur ossibus, quibus
dorsi spina conseritur, ut inde se tenuissimi quidam rivuli,
qui tangendi sensum faciunt, per euneta membradiffundat."
—
De gen. ad litt. VII, 13. 2>a, roie «Schubert a. a. O. §. 17
@. 271 bemett't, felbjr bie 4?tppottatifer itnb 3Irifiotele8 bureb, einen
mißüerftanbenen Qlugenfd)cin fcon bet Sa^n, toeldje bie ^tytfyago*
täer bereits Betreten Rotten, fict; r)aben abfebreefen laffen, fo liegt
in biefer Qleufjerung Qluguftin'g fein Heiner 'ffiewetS öon ber Siefe
unb 9ht8gebreltet§ett feiner ^enntntffe. SBaö feinen 2tuebrucf „te-
nues fistulae," „tenuissimi quidam rivuli" Betrifft, fo
möge $ict eine Äußerung SSutbacb'S (a. a. O. §. 99 @. 162; §. 95
@. 145) flehen: „2)ie SQeröen erfreuten als bur#au8 regelmäßige,
ttaffer^efle GJjIinber, treibe, tto mehrere über einanbet liegen, ein
toeipcr/e3 2lnfcr)en erhalten, fe^r talb aber it>re 93efc^affent)eit berä'n*
bern, unb batet ftdj bcutlicb, aU au8 einer garten, ftructurlofcn 8$cibe
unb einem biefflüfftgen 3nr)alte tefM;enb, alfo aTö Süö^ren ju erfen*
neu geben," im JDur^meffer tfon balb VW" i faty imr lAooo" >
a^°
als, hne@dju6ett a. a. O. @. 251 fid? auSbrü(ft /f,cJ?Ilnbrif^e 9?ö^r^en
fcon aufjerorbentlicber gein^eit." «ergl. 23ubge a. a. O. @. 188.
SInbete, j. 93. Oi u b lpb,i ^ftol. II ©b. §. 259, finben biefe Sin*
na^me nod) ftreitig.
5) „Nee putas absurdum atque incongruum, ut corpus
sibi subditum nesciat, et quod non est de praeteritis ejus,
sed de praesenlibus prorsus ignoret, utrum venas moveat,
ut vivat in corpore, nervös autem, ut m embris cor-poris operetu r, et si ita est, cur nervös non moveat,nisi velit, pulsus autem venarum, etiamsi nolit, sine inter-
missione agat ; de qua parte corporis ceteris dominetur,
quod ))yt[.ioviY.6v vocant, utrura de corde, an de cerebro, an
dispertitis de corde motibus, de cerebro sensibus, an decerebro et sensibus et voluntariis motibus, de
corde autem non voluntariis venarum pulsibus, et si de
cerebro illa du o facit, cur sentiat, et si nolit, membravero non moveat, nisi velit ?"— De an. ctej. orig. IV, 5. „S)ic
Heroen," fagt 33 a er a.a.O.®. 133, „flnbbtcSBegcbur^ireldjebicdm»
pfinbung möglich hurb;" „bic ÜWetfcn ftnb bic äffiege, tmrrij meiere unfer
SBifle auf bie STCuSfeln iuirft, um fte gut Seroegung }U. öcranlaffcn."—,,2)ien?in?üt)r{icl)e33eivegungerfclje{net augenfd'flig algg'olgeeincö ^inabi
— 287 —
uui) nwtad) jeneö m btefen ift imb biefe in jenem ftnb6), btent bem
5(iignftimt3 ancT> äfö WUtid gur (Srflarung beS rjöfyeren ßeiftigen
(i't'nl;eitö^erl;ättiu'ffcö gunfctum (St>rtftu6 imb ber .föirdje7). <Bo
fel)r ihm nun aber audj baö ©e^trn iwgugerueife ba6 JDrgan ber
lvärtö*, bie (Smpfmbung aI3 ein <£> inaufrua'rtgftrömen ber Sc*
fcengfrä'fteim^ewn.'' ©ctyu&cr t a. a. £). <S. 266. 6a rüg (SP^ftSjc.
@. 316) nennt bie legiere Strömung a\B bie Strömung üon ber $eri*
p^erte nactj bem O'cntralorgane ben cen trip et alen, unb erftcre aUbie Strömung gegen bie $cripl;erie bcö ÄörperS ben centrifuga*Icn Strem.
6) „2)a§ SeSeu, baS unSftetöen ftrihnt , umfaßt ben gangen
SeiB mit allen feinen Organen, unb eä ift felbft b ag SB ef en b eg
gerftorten unb t;inn?eggenommenen ©liebeg, mit feinen einzelnen £r)ei=
lenj
noct) im Sterben gegenwärtig unb fcebacfyt; benn jenen tnnern,
ftberifcfyen £eib, ber ftet) ba mit bem ä'ufjern, trbifdjcn Begegnet unb »er*
eint, üermag feine leibliche ©droit ju tjerjtümmeln neer; gu !?erle£en."
Schubert a. a. D. S. 269.7) ,,De Spiritu Christi non vivit, nisi corpus Christi.
Intclligite fratres mei quid dixerim. Hcino es, etspiritum ha-bes, et corpus habes. Spiritum dico quae anima vocatur,
qua conslat quod homo es: constas enim ex anima et cor-pore. IIab es itaque spiritum invisibilem, corpus visibilc.
Die mihi quid ex quo vivat: Spiritus tuus vivit ex corporetuo, aa corpus tuum ex spiritu tuo? Respondet omnis qui
vivit: . . . Corpus utique meum vivit de spiritu meo. Visergo et tu vivere de Spiritu Christi ? In corpore esto Christi ....
Qui vult vivere, habet ubi vivat, habet unde vivat. Accedat,credat, incorporetur ut vivificetur." Tract. 26 in Ev. Joan.
6 n. 13. „Sc dixit sponsum, se sponsara: quare se spon-suin, se sponsam, nisi quia erunt duo in carne uuaV Si duoin carne una, cur non duo in voce una? Loquatur ergo Chri-stus, quia in Christo ioquitur Ecclesia, et in Ecclesia loqui-
tur Christus; et corpus in capite, et caput in cor-pore." Enarr. 2 in Ps. 30 n. 4. „Hoc autem corpus nisi
counexione caritatis adhaereret capiti suo, ut unus fieret excapite et corpore, non de coelo quemdam persecutorem cor-ripiensdiceret, „Säule, Säule, quid me persequeris? Quandoeum jam in coelo sedenlem nullus homo tangebat, quomodoeum Saulus in terra saeviens adversus Christianos aliquo
modo injuria percellebat? Non ait: quid sanetos meos, quid
servos racos, sed quid nie persequeris, hoc est, quid membrarnea? Caput pro membris c lamabat, et membra in
se caput t ra nsfi gurabat. Vocem namque pedis sus-cipitlingua; quando forte in turba contritus pes dolet, cla-
mat lingua: calcas me. Non enim ait: calcas pedem meum,
— 288 —
6eelentrjätigfeit ift8)/ fo nimmt er boefj befjfyalb baffelbe mc^t «16
©i£ ber (Beck an, fonbern faßt, fte fet) tm ganjen Üörper
ganj unb gans in jebem [einer Srjeüe 9), inbem fte fit jebem
sed se dixit calcari, quam nemo tetigit, sed pes, qui cal-
catusest, alinguanonseparatus est. .."— L. c. num.3. ^Chri-stus caput nostrum esse voluit, caput scilicet cujusdara cor-poris. Non cnim dici potest caput, ubi corpus nullum est,
cui sit caput." Enarr. iu Ps. 139 n. 2.8) Gutug (^fcjffg k. <S. 322) meint, man bürfe in geroiffem
(Sinne ben ganzen Jtorper als ein (Sinnesorgan bejetdjnen, unb (o roerbe
man auefy begreifen, „roantm man im ganzen Äötpcr nur bag Genien*
ftyftem unb tngbefonbere nur feinen großen centralen «§eerb — bag ©e=I;irn — mit bem tarnen cineg (Seelen-- ober ©eiflegotgan g bele-
gen barf." £T?act) (Snnemofet (©eiftbeg SWcnfönnc. §. 279 <S. 740)„bebatf bie (Seele für il)xe fubjectiöen inncru Tätigkeiten feiner Organe,
ja e§ ift eine 5Ibfutbität bag fubjeditfe ©eiftige an ein objecto 3D?ate=
rielteg tinben ju trotten,
folgte eg eine 5Ibfurbttät ift im ©erjirn für
prätenbirte Tätigkeiten allerlei Organe anjune^men , ba eg bort; feine
anbern gi6r, alg (Sinneg* unb 33croegunggotgane;" eg fagt aber biefj
(Snnemofer nur in 93e^ug auf bie fubjeet tuen iunern Sf;ätigf ei*
ten, unb roeifet bamit §. 278 <S. 736 auf bie Smmaterialität unb auf
bag gütftcr/fei^n ber (Seele I;fn. „2)ag SSeVoufjtfftyn,'' bemerft er ©. 740,
„trenn cg an ein Organ gebunben träre, roie fonnte eg ftrt) felbft Objcct
fc*m, über fiel) felbft unb über 5lcuf ereg tefteettren, roie je|t fe&n unb
bann triebet nic^t feim?" (Heber bieSmmatetialität, bag^ürficf/fctynunb
ttmfidjlriffen ber (Seele fM;e bie ©cbanfen 5luguftin'g in ber I 9lbtr;.
biefer <Srt;tift, II £auytfi. §• !)• 9?ut für ir)rc „o bjeeti tten <Sin*
neg*unb SMlcngttjätigfciten ift fte an bag Gcntralorgan beg ©e^irng
gebunben," unb „für bie o b j e c t i ö« n 51 c u fi c r u n g e n ber (Seele gibt
eg ffinc anberen Organe , alg bie (Simugz unb SSetregunggircrf^euge,
tretfbe it)r bie SRci^c ber Qtu^enrcelt j$ur Ghn^finbung gleiten unb ü;rc
Söiitenobeftimmungen ausführen. " (Sn nemo fet a. a. O. <S. 736.!l
) „Si corpus non est, nisi quod per loci spatium aliqua
longitudine , latitudine, altitudine ita sistitur vel raovelur,
Hl majore sui parte majorem locum oecupet, et breviorebreviorem, minusque sit in parte quam in toto: non est cor-pus anima; per tot um quippe corpus, quod animat,non locali diffusionc, sed quadam vitali inten-tione porrigitur. Nam per omnes ejus particulas t o t
a
simul adesf, nee minor in miuoribus et in majoribus major,
sedalicubi intentius, alieubi remissius, et in om-nibus tota et in singulis tota est; neque cnim alitcr quod in
corpore etiam non toto sentit, tarnen tota sentit. Nam cumexiguo puncto in carnc viva aliquid tangilur, quamvis locus
ille non solum totius corporis non sit, sed vix in corpore vi-
— 289 —
%l)dk, reo ein (Stnbrucf Qefcf>tel>t , nfcftt felbft naef) frgeub einem
£l)eile, fonbern überall gang (tota) empftnbet, unb givar ofyne fiel)
erft öou einem Drte an bett anbern gu beroegen; beim roenn ein
(Stubrutf an ßerfebt ebenen Orten gu gl et er) er $tit gefcftiefyr,
dcatur, animam tarnen totam non latet; neque id quod sen-titur, per corporis euneta discurrit, sed ibi tantum sentitur,
ubi fit. Undc ergo ad totam mox pervenit, quod non in tofo
fit, nisi quia et ibi tota est, ubi fit, nee, ut tota ibi
sit, cetera deserit? Vivunt enim et illa ea praesente,
ubi nihil tale factum est. Quod si fieret, et utrumque simulfielet, simul utrumque totam pariter non lateret. Proinde et
in omnibus simul et in singulisparticulis corporis sui tota simul
esse non posset, si per illasita diffunderetur, utvidemus Cor-pora, diffusa per spatia locorum, minoribus suis partibus
minora oecupare, et amplioribus ampliora." Ep. 166 adHieron. n. 4. „£>tc Seele l;at gar feinen raumiid) eu Si £, roeil
fte nid)t räumlich ifi; unb eben Weil fte cht üOcr ben SBaffetn fd)fte=
benber ©eift ifi , empftnbet fte aU folget bte Buftänbe ber 9}erVcnerres
gungen ber lebenbigen Simtorgane, aber nid)t in einem abfolutett See»
lenorgane; fte riecht unb fle^t im großen, l;ört im Heilten ®eb)trn,
fdnnedtim verlängerten %flaxi, aber aud) ntd)t bloB örtlid) an einer befthntn*
ten «Stelle, fonbern an ben gangen qualitativ gcfitinmteu Nerven. 3)aS
©e^irn als SftcrVenccntrttm ifi nur ein relativer pfytyflfdjet üftittelpunlt
Von ineinanber greifenben unb polar fiel; fpannenben 5'äbeu gum $ort=
befianbe beö mcd)anifd)en XrieblüerfcS , unb gu ben inneren £td)tberoe*
gungen, rocld)c in ben 33croegungönerVen nad) ber äötllenSbcfHmmitng
gur $eripl)erte, unb in ben SinneönerVen gur ^Jcacr/bilbung ber Objecte
gum (Zentrum fdjrohtgen." (Snnemofer a. a. O. §. 192 S. 522 f.
„3Bie $ier in ber tlrgcit beS Söcrbenö, fo ifi bte Seele aU £ebcn§ltaft
immerbar aud) in bem ©croorbenen überall gang, ol)nc einen
befonbern Si|, roenn aud) ungteid) roitffam (alieubi inten-
Jius, alieubi remissius fagt Qlugufh'n) in ben befonbern Zfyuhn,"
Serfclbe a. a. Di §. 250 S. 649. ©brreS, ber Offtan ber Statur«
Pbilofopbic, rcie Sd)clling (fiel;e (Sf djenmatyer 44*ft)d)o(. §. 361)
tyn nannte, jießt (23orrcbe gum Seben Seht Von Sepp, ici S. 106) eä
atö „@ritnbfa§ atlcS organifd)en Sebenä unb aller 33efeelttng" auf, „bapfie gong im ©angen unb gang in icbem Xfyeile fety." „Intoto tota est, et in qualibet ejus parte tota est," fagt Qlugu=
ftin de Trin. VF, 6. „SÖitl man," fagt ©rbmann a. a. O. S. 119,
„biefeä 2>erb)ältnip (bap nä'mltd; bt; Seele je nad) u)ren Verfd)iebencn
Munitionen an verfd)iebene Organe gebunben fei)) mit bem barbartfdjen
SBorte be3 St£en3 begeidjnen, fo l)at bie Seele fo Viele Verfdjiebene Si|e,
aU e§ Organe gibt, ober aud) aI6 ttyr Munitionen gufommen." „3)ie
Seele," äupert fid) Stirb ad) a. a. O. §. 139 S. 293 , „r)at alfo einen
beftimmten Si§. 91} ie jeber von unS roeip, bap feine Seele auf bie
— 290 —empfmbet fte aucf) überall jtt gleicher 3eit g an
j
10). 2)iefe33efitmmung
gilt aber nact) au3brit etlicher (Srflärung, unb rtrie nict)t anberö 311
erwarten tft, nur Pon ber Seele aU f
o
I dt) er, b. ^. fof^rn fte
SebeuSprincip tfta
). 93om ©eifte ju fagen, bafer im ganjenÄör*
per ganj unb ganj in jebetn 5XI;eüe beffelben fei), tft bem Sfugufttnuö
begreifticfyerroeife nidjt eingefallen, ba ber ©et'ft beS 9)?enfct)en nur
im Raupte benft unb n>itl, unb im £er$en, ber Legion beö
©emiitfjeö, f iif) lt. Set feiner 5lnnal)me ber Subftan^(Sinf)eit unb
Mojkn be^'e^ungöttjetfen $Berfcr)iebenf)ett jmt'fc^en Seele unb ©et'ft
galt tr)m ber letztere al$ eine blo£e *j3oten$ ber Seele, meiere bal)er
aucf) feine befonbere grage in biefer SBe^ielntng notl)U)enbig madjt,
fonbern eben al3 blofe ^oten^ ber im ganzen Körper gattj fepenben
«Seele junt 23et)ufe tt;rer Sßirffamfeit ju ben genannten organtfcfjen
Styftemen in befonberer S3e3t'el)ung fielet (Sigenö ftellt ftet) aber
biefegrage, luenn, rme oben gefdjar), ber ©et'ft alö ein öon ber
©renken feineg «förperä befef/ränft ift, fo mufü fte aueb innerhalb beffel*
ben an. einen bestimmten 9?aum gelnüpft fefyn. 3t)t St£ ift aber ntdjt
etroa in einem unheilbaren fünfte, fonbern erftreeft flcr), ba bte(£entral=
enben ber Nerven an bie ocrfcl/i ebenen ©egenben beS ©etjirncg Verteilt
ftnb, über ben ganzen Umfang beffelben. Heroen unb 9?ücfenmarf aber
flnb nur Verlängerte,
gletä)fam auSgefponnene ^irnitjetle: nnb fo t)at
alfo bie Seele im ganzen üfterüenfpfteme, unb fo roeit biefeS reicht, im
ganjen «Körper it)ren Si|."10
) „Animae vero natura singulis sui corporis particu-
lis tota praesto est, cum tota sentit in singulis: nee minorpars ejus in digito est, et major in brachio, sicut ipse digitus
braehio minor est; sed ubique tanta est, quia ubique tota
est. Cum enim tangitur digitus, non per totum corpussentit, et tarnen tota sentit. Totam enim tactus ille nonlalet; quod non ficret, nisi tota praesto esset. Nee sietota praesto est, cum tangitur digitus et sentit in digito, u t
ceterum deserat corpus, et sese ad unum illum locumin quo sentit aggiomeret. Sed cum tota sentit in digito
manüs, si alius locus tangatur in pede, nee ibi desinit tota
sentire : afque ita in singulis dis tantibus Io eis totasimul adest, non unum deserens ut in altero tota sit, nequeita utrumque tenens ut aliam partem hie habeat, et alibi
aliam: sed sufficiens exhibere se singulis locis simul totam,
quoniam tota sentit in singulis, satis ostendit sc locorumspatiis nonteneri." Contra ep. Man. c. 16.
n) „Non illa ejus potentia consideretur, qua intelligit
veritatem, sed il la inferior, qua cont inet corpus, et
sentit in corpore." L. c.
— 291 —Seele öcrfdn'ebeneö, ft'irftcfyfetyenbeS ©etytt angenommen tuirb , unb
barum Werbe hierauf noef) etwaö näljer eingegangen.
§. 3.
3)e6 ÜÄenfdjen ©teltung int realiftrten göttlichen 9(id}iid) ober
m ber SBeltcreatur tft oben bafn'n beftimmt Sorben, bajj er *>on ber
realen Sfnttlfyeö be$ ©ubjectS- unb beS Dbiect6*©Itebe8 (beS ©et*
jieö unb ber 9catur) im SDualiömuö tt)rer ©ubftanjialitat bie reale
©tyntljeS tft. 35aö ©ubjectö* unb baö Objecto* ©lieb ftnb aber
fcr)oit als 3been tm göttlichen iDenfen göttliche Sebenö* ©ebanfen:
unb fomit ftnb fte fn it)rer jeitlidjen SBirffamfeit nur bie öertoirf*
1 1 et) t e n göttlichen 2 e b e n 8 * ©ebanfen, Sßenn fte alfo mit einan*
ber »erbunben »erben, fo wirb Seben mit 2 eb e n »erbunben. Sit*
(ein et)e urfprünglicJ) bei ber ,£eremfüt)rung ber SBeltibee in'8 fub*
ftanu'elle ©e^n ber ©et'ft mit ber Statur öerbunben »erben tonnte,
tnufte juüor t>k Statur ui t'tjrer 2ebenö * (Sntnricflung $u jener, fyx
öon ©ott eingebauten unb eingerollten §olje ftd) fteigern, tt)o baö
Sßrincip (bie^bee) fo tief fiel) »erinnert, baß eö ftcfy fei bft ftn*
b e t , unb feiner (& r f d) e t n u n g 6 e tt) u p t mfrbj 2)iefe ^öl)e unb
Siefe erreicht bie Statur aber erft im tnierifdjen Organismus, unb
barum »arb berSÄenfcb, tm'e auefy bie ©cfyöpfungSurfunbe aus*
briicftict) berichtet, feinem %eibe nad), ttoju, »te SlugujiinuS fe(;r
gut fagt, bie 3bee, b. t). bie ©eele, ber allgemeinen ©ubftanj ber
$örperwett bereits gteicl) im ^Beginne mit eingefenft mar, -erft bann
ber Ghrbe entnommen , nacfybem biefe ben tt>terifcr)en £>rgant'SmuS
aus ftcb t)eröorgebract)t fyatte. 3n biefer r)öcr)ften ©elbftfteigerung
beS SfatutprinctyeS, worin biefeS ftd) ftnbet, ftnbet eS ftd) aber nidjt
fo, baf eS fiel) in ftd) erfaffete, unb im © elbftbeft^e bei ftcJ? wäre,
fonbern eS ftnbet ftd) nur, um fn ©elbftöeräuferung ftd) an 51 n*
bereSfytnjugeben, unb biefeS 5lnbere, an ix»elcr)eö bie Statur in
t'fyrer l)öcr)ftert ©elbftfteigerung mtttelft ber if)r jufommenbett 23 e=
tt)u£tfetynS*$orm ftet) Ijinjugeben »on ©ott beftfmmt ift, tft ber
©etft. 3)eS ©eifteS gorm namlid) tft ©elbftbetvußtfetyn,
unb fo fann er mit ber üftatur nur t>a unb infofem eine ©tyntfyeS
eingeben, wo unb als btefefbe if)re 53eftufj tfetynSform burd)=
fe£t, unb gur £>erftellung einer (Sfttljeit ber $ßetfönlid)feit fd)tagen
bann beibe SBettntftfe^uSformen tnetnanber, unb inbem iic ber 5?a*
— 292 —
tnr als bie m'ebere an bfe beS ©etfteö als an bie Ijöfyere ftct) tjingibr,
nnb bie r)or)ere in bte niebere Jjinabgreift unb biefe m ftd) aufnimmt,
t'ft ber ©etfi es, melier, al6 ber pljere ^aftor, biefer ^Bereinigung
baS ©leget ber 3d)l)eit aufbrücft, welchem 51t gotge t'm -üften*
fernen and) bie 9iatnr baS 3d) auöfpridjr, welcfyeö auSjufpredjen an
unb für ftd) nur bem (Seifte jufommt
2luS biefer Sefyre ©üntfyer'ö folgt im Slllgemeinen, ba^ bie
Seele tfjrerfeitö an bem Serbe it)ren Präger i)abe, unb fyinwieber
fetber bie ürägerfn für ben ®äft fei), n>ie eS fcr)on ein alter 6a£ tfir
bajj bie ©eele bie Sßoljttung beö © etft e ö fety 0- ®a nun
aber, „reo Seben mit 8 eben ftd) oerbinbet, oon feiner medjani*
fd)en, fonbern nur oon einer r g a u i f er) e n 33 e r b i n b u n g i I) r e
r
principe bie Diebe feijrt fann 2)j" ba @el)tm unbJperj ba$
©rfte ftnb, roaö bei ber Gnitwitfhtug beS (Smbri)o fict)tbar t'ft, inbem
bie (Sinnorgane unb 33ewegungSglieber erft fpäter roie bte Steige
aus bem SÖurjelflanime fproffen3); ba es ferner ebenfoiuo^t „anato*
mifd) unb pt)ipftotogifcr) auf ununtfroj? tieften 3J)atfad)en beruht, bap
bie ftnnlicben ©inbrücfe roie bie willfitl)rlicf)en ^Bewegungen tl)ren
Sentralpunft im regulatortfdjen Apparate beS @et)irnö ^aben, als
aud) :pfi)d)ologtfcf) eS fejtjtcljt, bäf l>k Stete ber (Smpftnbungen unb
ix>ittfüt)tttcr)eit ^Bewegungen im @el)irn jiitn SBerouf tfei)n
fommen ty/lt unb, Wie oorfyin gefagt werben iftj jur ^erfleuung ber
(Sinfyeit ber ^erfönfid)feit im SÄenfdjen bie (Selbftbewuptfei)nSform
beS ©eifteS mit ber 53ewuptfei)nSform ber 3ktur in (Sinfyeit jufam*
mentreten muß: fo läft „biefe ^atbfugel oon geronnenem (§i*
weifjftoff, mit it)ren Iabi)rintl)ifd)en SBinbungen unb mannigfach in
einanber taufenben Kammern, Wefd)e als ®el)irn atte Xtjeife beS
SeibeS bet)errfd)t, es uns erraten, ba$ in bem ©efyeimnif ifyreS
SßefenS ber Sin fang ber 2Öege DeS ©eifteS an ben »ergäng*
liefen Mb, baf in it)m ber^htnftbeSSBegegnenS fei), Wo ftd)
ein oberem, ewiges 9?eict) ber ©ebanfen unb ©efül)le jum »ergäng*
lietjen gteifd) unb 33 Int gefeilt, ja in bie 9catur »011 btefent ft$ oer*
WerbetV Slttein bamit will baS ©el)im für ben ®ei\t fo wenig,
5 ®ic$e@taubeninatcv,2)oamattniI33b. II 9(6^1. ©.863 f.
2) ©untrer in feinem ©enbfdjrclbcn an 3. •§. S'icfyte, SanuS*
föpfe ic. @; 406.3) (Snnemofer, ©eift be§ 9»cnfd)(ii *c, , §. 250, @. 650;
@d)ubert a. a. O. §. 21 @. 401.
Gnncmofct a. a. £>. §. 276 <s. 732.5) @d}ubett a. a. £>, I 39b. §. 17 @. 249.
— 293 —
a(3 für bie Seele, als ber örtliche güifc angefefyen fet;», fonbern roa6
(Snnemofer, freiließ aucr) mit Inbegriff beS ©et'fteg, tton ber
«Seele fagt, bafj jje als baö ben Äörper bilbenbe, bclebenbc, erbat*
kntc uub t'n allweg burcr/bringeube ^rineip feinen räumlichen be*
fonbern ©t& l;at, fonbern ^ein über ben SBaffern fcf)webenber ©eift
iji/1 nnb genn'ffer, $u i()ren fiibjectfoen £l;ätigfeitcn bereits m 53e-
jiefyung ftefyenber, Drgane fidj nur bebient, um biefe iljre 2T)ätigfeit
ju offenbaren: baffelbe mag aucE) üom ©elfte als folgern gefagt
werben, baß er, wie ber <Beele eintoofyne unb fte burcfyrooljne, fie
ebenfowofyl überrage ober über ifyr fcr)webe, unb feine £l;ätigfeiten
befonberS ba offenbare, wo aucr) bie <2eele bie irrigen unb auet) $u
feinen £f)ätigfeitenfcr)on in 35c$ief)ungftef)euben£f)ätigfeilen ijor^ug^
weife entfaltet; alfo im ^ er Jen, als bem anberu5pole beS fubiecti^
r>enMenS nief/tmiuber, alsim@el)irn. „2ßie ficfySicf/t unbSÖärme,
$opf unb £er$ 511 einanber »erhalten, fo »ermatten ftdj S3i(b unb
©efüf)!, SSerftanb unb ©emütf) aff
bie $wei *$ole einer
(S i n I) e i t b e 6 f e l b ft b e w ufj
t e n 3 cb S in ifyrer innern fubfeetwen
SöirfungSart 6)." Ü)aS £erj ifi eS, in welchem baS ©eifteSleben
jidj felbft in feiner unermeßlichen Siefe offenbar wirb 7), unb ber ©eift
felbft füfyft eS, ivie biefer feiner Siefe ein urfprüngticljeS @efül)l für
baS Slnftdjwafyre , Sfnftcfygute, 2lnftcr;recb)te, 2lnficr;fcf;öne entfteigt,
unb ttn'e biefeS ©efüfyl alö ein guter ©eniuS fein iDenfen unb ^an-
beln felbft begleitet, biefem mit Einbeulungen r>orangel)t, beifällig ober
wiberfprecbenb nebenl;ergel)t, unb richterlich entfe^eibenb nachfolgt,
befannt unter bem Manien ©ewiffen, rwn gewiß wiffen umbaS 2lnftcr) in ber £iefe beS SetynS, um bie objeetwe (EetynSbeftim-
mnug, nn'e biefe als göttlicher äßitle bem <£fyn immanent ift, 2)aS
-^erj gibt bem ber Vernunft wefentlicf) einwofynenben ©otteSbe*
wuf tfetyn geben unb SBärme unb überjeugenbe $raft unb t>ie
@rgön$ung für bie fub|ectir>e 53ebinguug ber Religion buret) 33ei*
gefellung beS ©otteSbebürfntffeS, welches binwieber, um ein
bewußtes ju werben, in bie <2pr)äre ber Sntelligenj auffteigt. Unb
ber in biefer Sphäre gebifbete begriff überhaupt: er empfängt, umein lebenbfger 311 werben unb als ein lebenskräftiger in ber (Srfdjei*
6) (Snnemofer a. a. D. §. 164 <S. 455.
") „Si profunditas estabyssus, putamus non cor hominisabyssus est'? Quid enim est profundius hac abysso?" Aug.Enarr. in Ps. 41 n. 13.
©nngauf, $. 2lupfttnu8 mtt. «Pf^Dlog. 20
— 294 —
nungSwelt ftcr) barpftetten , SÖärme unb SebenSfüUe nur twm 2e*
benSfyeerbe beö @efiil)leg, unb, um fct) lief Her) mit (Snnemofer ju
reben 8): „3öo ftammen alle SBünfcfye fjer, Wo bringt greube unb
Kummer l)in? £>aö £er$ entbcUt ein Sfteer iwn burcfoiefyenben
SBogen, U (eiber fcfjttjanfet, nber bleibt immer an ber <Stdk ge*
bannt,* wir vermögen feinen Snfyatt nidjt 311 lernen, feine Schläge
nicfyt p ftiflen! Stber mie baS 33lut sunt ©et)irn unb baö @a6 in
ben 5(ett)er fd)wingt, fo bringen bie ©efüfyle unb triebe ju ber
£>berpct)e be6 SSernunftlidjteö empor, ^um ©elbftbewuftfetyn
fommt aucf) baS ©emiitt) ofyne SSorfteflungöbilb. Hoffnung unb
Sroft, Suft unb Seib, %hhc unb ©laube fyaben tfjre 2Bur$eln im
©emiitfye, ifyren <Sffc im «^er^en, eö wirb bewegt unb getrieben, aber
e8 weif nfct)t wie, nur bie ©inbilbung wirft ir)r £icr)t unb ifjrc fär-
ben baln'n, aber eS urteilt nid)t rßie ber SSerftanb, unb boct) ifHr eö
mächtiger alö er ben SÖiften $ur Sfyat 31t bewegen."
») #, a. D. §. 125. ©. 318.
JgMftotif<# metftvütbi^e füitttahnten unb @rflä«tmt$$t>etfu<|)e.
2Bem (Seele unb Mb %n}ß jinbj wem jrm'fdjen beiben fein
roefentticfyer ober qualitativer , fonbern bloö quantitativer Unter*
fdjieb beftefyt, ober bie Seele mdjrö SfabereS tji, atö bie 2etbe8»@Iec*
tricität, vonivetdjer bie gunfen at6@ebanfen aufblühen: für benfyat
bie grage nacf) einer Sßecf; felroirfung jttnfdjen beiben gar feinen
(Sinn, ba ber Segriff von Sßecfyfelnnrfung eine Swätyit unb fomit
SSerfdjiebenfyeit von ^rincipien vorau6fe|t, roelcfye ju einanber in
SBejfefyuna, fielen, unb in biefer 23e$ief)ung burd) (StnfTuf auf ein*
anber ftcr; gegenfeittg befttmmeu, roaljrenb in jener (Sinertei*
f)eitö*Sf)eorie ftatt © e g e n feitigfeit nur Gnnfeitigfeit heftest , unb
ftatt 2Öecr)felbe$ief)ung Sltleö nur Selbflbe^ietuing, ftatt 2Becr>
felroirfung Sllleö nur Selbftroirfung ift 2Öa6 aber, roie bie
SBedjfeirofrfung sroifdjen Seele unb Seib , eine fo lebenbige unb in
£r)atfacr)en fort unb fort roieberfefyrenbe SBirflicfyfeit ift, läßt ftc^
burcr) Seugnung nidjt roeg leugnen, burd) Sgnorirung nic^t nicfyt
fetyenb, unb buref) SSerfennung unb SBerbeutung nicr)t anberö ma*
cfyen, als e6 in SBirfltcfyfeit ift-, vielmehr roirb unb muf bie SBirf*
ft'cf/feit gegen alle falfcf)e Sveculation ftcf) immer lieber geltenb
machen, unb barum ift es, roäfyrenb bie %t) atfa d) en biefer 2ßecb*
felroirfung aufjujatylen unb barptegen ber ^^jiologie unb emvi;*
rifc^en ^fycfyologie iiberlaffen bleibt, eine bleibenbe Aufgabe ber
Sttetavf^ftf, bem 933 i e berfelben nacr^uforfcfyen. 2)ie hierüber ge*
fdjn'cf/tltcr) vorliegenben (Srftärunggverfudje ftnb befannt unter bem
tarnen be$ Systema influxus physici Von 2lriftotefeö, Systema
20*
— 296 —
causarum occasionalium seu divinae assistentiae öon (Sarte?
ftu$ unb Systema harmoniae praestabilitae seu praeforma-
tionis x>on Seibnit*.
3)ie erftere 5lnnal)me ttn'rb infofern auf SfriftoteleS juriicf*
geführt, a(ö biefem !) bie Seele a(3 ovoia bfe Ivuli^ua, bt'e «'-
zeli%£ia i] rcQioTT] otoficiTog (pvor/.ov Ctorjv e%ovtoq dvvduei,
ber actus primus perfectioque corporis physici, potentia vi-
tam habentis i\t, unb toar aucb. bte ber <S (^ o 1 a ftf Fer, unb blieb
bie gemeine §hmal)me, audj nacbbem man t»om 2friftotelifcfyen
begriffe ber 6eele großenteils abgegangen mar. „(Sie jaljlr/'
fagt (frbmann 2), „noclj> in unferen Sagen bie meiften 2lnf)änger,
namentlich unter ben 9?aturforfc()ern, unb le^rt, bajj bie immaterielle
(Snbftan$ , bie ttrir (Seele nennen , mit einem Sfyeüe beS Körpers,
bem sensorium commune, fo fcerbunben fei), baß einerfeitS SlUeö,
n)a6 bie 9?er^en afftcire, burd) biefelben bem sensorium communeunb alfo ber (Seele jugefüfyrt, anbererfeit6 SlÜfeö , n>a6 in ber (Seele
tttva als SBillenSentfcbJuß ftd) ftnbet, au6 bem sensorium com-mune ju ben äußerften (Snben ber Serben gefeitet it>erbe, ttermittelft
welcher e§ jur ßontraction ber 9J?u3felfafem fomme u.f. W al-
lein, bemerft berfefbe ©elefyrte weiter , „biefe 2lnftdjt l)at tvafa
fd)efnlid) belegen ein fo großes ^ßublifum gefunben, weil man il)r
$ugeftefyen muß, baß fte feine falfcfye ©rflärung enthält. 2)fefen
Sßorjug tl)dlt fte mit jeber anbern, bie — nicbJS erflärt. 9J?an
fragt nämlid), vote e£ möglich fei;, baß eine immaterielle «Subftanj
mit einer materiellen »erbunben fei;, ta fte fiel) entgegengefefct
finb, — unb bief. g. ©rflärung antwortet barauf, beibe fetyen mit
einanber s>erbunben,unb babureb. u. f. f." 2)a3 ift richtig. 3)iefe9lnftc^t
griinbet lebiglicb. in ber 2Innaf)me ber nicfyt wegfeugbaren £f)atfad)e be6
3)aß, baß (Seele auf Selb unb Selb auf (Seele einen Qnnfluß au3=
übe, unb barum enthält fte 2ßabrl)eit. „£>a6 2ßal)re in ber tutlgä?
ren ^Inftcfyt," fagt ttrieber (Srbmann 3), „ift, bau bie 33erbinbung
3lt)ifcE)en (Seele unb %eib eine reale fejpn nu'iffe, unb eine fo innige,
baß eS nid)t etn?a etwa6 3wfäUtge6 ober aucb, ein SBunber fety,
n)enn bie (Seele empftnbet (m ftd) ftnbet), n>aS ben %eib affteirt,
unb biefer barftellt, tt>a6 jene nn'tl. (§6 bat biefe SlnftcbJ barin
l 1 De anima 1F, 1.2) Scib unb (Seele jc. <©. 95. f.3J 91. a. £>. @. 102.
— 297 —
ganj 9ied)t, bafj ein gegenfeitigeö 23ebingtfetyn bicfcr beftimmten
(Seele unb biefer beftimmten Drgane, alfo aud) btefeö beftimmten fo
unb nid)t anberö afftcirten ©ebirneö Statt finben muffef allein
al# ein (Srflärungöt'erfucr) fann jie nicf)t angefeuert werben, ba fie
in feiner SBeife etroaö batton erflärt. Uebrfgenö rm'rb man im alten
2>uali$mu3 , rüonaä) in ber Werfen beö ÜÄenfd)en nur ©eift unb
SRatcrte ftcBeinanbergegem'iberftel)en, to eil ber ©eift sugleicr) al6 baö
SebenSprincip beö %tibe& angefet)en urirb, auf eine (Srflärung für
immer fd)Icd)terbingö ö.et$td)ten muffen ; bentt, um rm'eber mit (Srb-
mann 4) ju reben, „null biefe ^Inficbt etrrmS erflären, fo mufj fte
entiüeber ivirflicfje Ungereimtheiten beljau^ten, ober fie ivirb föllig
materialifiifd) ober fpirituafiftifd).'' „SBfe ein ®ti\t," fagt (SeBel;
ling 5), $§$$1$ unrfen fönne, baüon baben mir aud) nid)t ben
geringften begriff." £er ©eift, bemerft Seibnfö, erfcr)eint in fei*
ner (Srfd) einung, # 33. beg 2)enfen0, immateriell, ol)ne räumliche
2lu6bel)nung unb fomit als mefentlid) völlig i?erfd)ieben tton bem
rättmlid) auSgebebnten (Stoffe, unb eö tfi bal)er nid)t ab^ufel)en, roie
bte benfenbe (Seele unb ber aue3gebel)nte (Stoff ober bt'e Materie eine
^Bereinigung eingeben formen, ferner ftnb bte @efet)e, nacr) benen
ber ©eift tfyätig ift, fcon benfenigen, nacr) roeldjen bte SJkterie roirfet,
fo rüefentlid) tterfdn'eben, bafü ein inHuxus physicus auf beibeu
©eiten nur ftörenb mitten mürbe 6). 3m ^inblicfe barauf, bajj ber
4) % a. £>. @. 100.
5; Sbecn ju einer $t)ifof. ber Statur k. @. 56. (Stelling
jtet)t a. a.D. gWtef) toie «Schlußfolgerung : „2Ufo fann au er) ein geifttgeS
3Mncip nicfyt Sebenöftaft Reifen,"6) „l'hilosophi Scholastici mutuum inier corpus et ani-
mam intluxum physicum stattiebant : verum, ex quo probeponderatum fuit, aniuiam cogitantem, et massamextensam, tnillam int er sese habere counexio-nera, esseque creaturas toto g euere diversas;multi Recentiores nullam infer animam et corpus communi-cationem physicam agnoverunt, quamvis subsistat sempercommunicatio metaphysica, quae r'aeit, ut anima et corpuscomponant uniira suppositum, aut id, quod persona nuneu-patur. Haec communicatio physica, si quae foret, effice-
ret, ut anima muta ret gra dum veiocitatis, lineamd i r e c t i o n i s quorundam raotuiim, q u i s u n t i n c o r-
p o r c, et vice versa, ut corpus mutaret seriera co-g i t a t i o n u m, quae sunt in anima. Enimvero hie effec-
tus uequit elici ex ulla notione , quae in corpore animaque
— 298 —
©et'ft unb bie Wiatexit beim 9J?enfct)en fit Mb unb (Seele einerfeitö
alö 8tt>ef ö erfcr)iebene JDtnge ju benfen finb, unb anberfeitg bod) $u*
gteid) in einer orgamfdjen Bereinigung, in roelcljer ein ÜmaliSmuS
üon G?rfd) einungen unb ©efe^en fid) Funb gibt, bte ftc£) rool)f gegen*
feftfg bebingen, aber roefentlfd) Äig unterfdjeiben uacfySiaum* unb
3eitgefe|en in materieller, nad) ibeelTen 93ernunftgefe£en in geiftiger
^tnftdjt, geftel)t bafycr aucr) (Snnemofer 7), röeld)er gleichfalls
nod) bem alten ®uaTifmul fyulbiget, baß biefe Gnnfyeit beS Sebenö
als foläje ein unmittelbar ©egebeueS, ba6 SOBte beö 3ufattimenfom=
menö aber ein unauflöölid)e£ ©efyeimnifj fei).
3n Ermanglung einer natürlichen ©rflärung ber 2Bed)fetrDÜ>
hing |tt)ifd|ett Seele unb Selb griff man ju einer übernatürlichen,
unb bie SBeranlaffung baju gab (Sarteftuö buret) eine in einem
feiner 23riefe f)ingerrjorfene 9(eußerung, baß ©ott bie Sffiedjfelröir*
hing gvr»tfcf)en (Seele unb Selb »ermittle 8), roefcfye Steigerung »on
feinen §litl)ängern 9) fo »erftanben unb auögebrütft roarb, bajü,
roenn bie Seele für ü)xe 3*wde bie Seroegungen be6 ÄörperS nö*
tt)ig I)abe, ©ctt bem Körper bie entfpred)enbe 23eroegung gebe, unb
ebenfo, toenn auf ben Körper SBejnglfcfyeö ber Seele jur Äenntnip
Fommen füll, ©ott ber Seele bie entfprecBenbe QSorftellung bafcon
jutljeite 10). Sltlein e£ ift fonnenflar, baß burcr) eine fold)e 9ln*
coneipitur; quamvis nihil nobis sit anima notius, utpote
quae nobis, hoc est, ipsa sibi intima est." Theodic.I. §. 59.
j,Nam praeterquam quod alterius ex his substantiisphysicus in alter am inflnxus nulla ratione ex-plicari polest, observavi, absque omnimoda leg umnaturae perturbatione in corpus an i raa na p h y s i c e
agere non p o sse.u L. c. §. 61.7
) Oeiji beä 9Äcnfdjen in ber Statur it. §. 32 @. 59 f.
8) @tcl;e kirnet ©eftt). b. $f;üof. 2. 9tufl., Suljbad? 1829,
III S3b. S. 46 n. 7.
9) £)afjbiefe§ f. g. (Stiftern nietpt olö folc^eö ben (Sartejiugju feinem
Urheber tyat, fonbern uon ÖJeulinr, Jrclajer im erflen 3at)r$er;nt ber
jveeiten Hälfte beö jfeb^etjntcn Safyt^unbcrtS aU Setter ber $Pr)llofopljic
in Reiben jiarb , l;errüf;rt: flctye Sennemann, @efd). ber ^itof.
X 93b. @. 312; öergl. diirntt a.a.O.; S^etn^olb, ©ef<M-$()ilof. §. 169. 2)(itiim fyrirf)t au et) £eibnt£ met;r öon ben (krtefl*
anem. L. c. I. S. 61 ; III. §. 340.10
) „Deura ad libitum animaedc industriarao-vere corpora, et juxta corporis exigentiam ani-mae pereeptiones impertire." Leib n it. I. c. I. §. 61.
— 299 —
nafyme feine SBedjfefroirfimg jvmfdjen «Seele imb %eib erfiärt, fon*
bem luetmefyr, ba in 2Baf)rl)eit Weber bie Seele auf ben Seife nod)
ber Seib auf bte Seele wirft, alle ffiecr/felroirfung gerabeju aufge*
r)oben wirb. 2Öor)l nt'mmt mau, Weil nun einmal beibe für etnan-
ber finb, auf jeber Seite em Sebiirfmfj an, wonad) bie Seele ben
Selb unb ber %äb bte Seele braucht; altein bamit bem SSebürfm'ffe
beö einen £r)eiteö fcont anbern Steile entfprodjen werbe, nimmt
man gur göttlichen Sßirffamfeit feine 3uflucr)t, unb läpt @ott, wie
Setbnifj II) ftcr) auöbrüdft, fo rect)t als „deum aliquem ex ma-
china theatrica" auf ber anbern Seite als r)anbefnb auftreten. $)er
•iOJenfcf) ift ftcb, in feiner @inr)ett ber *)3erfönlicr)feit einer realen (5üv
r)eit 12) tton Zeib unb Seele bewufit; aber in ber Gtarteftanifcr)en
2lnfcr)auungsweife öerfd)Winbet eine reale (Einheit rwn beiben töUlig. 23eibe erfdt)einen auSeinanber gehalten, unb jtefyen ftd) für ftcf)
im SBiberftreite il)rer ©efefje creatürlicr) unöerförjitt einanber gegen*
über, tnbem tfyr 3ufammenfttmmen unb Snfammentreffen nicfyt aus
ber Sreatur felbft fyeraitö unb $war twn beiben Seiten |er> ftdt> ber*
mittelt, fonbern immer nur burd) ein SBunber bte Vermittlung jjtt/
bet 13). ©nblicr) wirb burd) ein folcf)e$ fyanbelnbeS auftreten ®oU
teö tjtt ber Serwirflicfyung ber 25ejiel)ung ber Seele jum Körper unb
beSÄörtoerS $ur Seele auf Seite ber Seele bte gretfjett »erntetet li),
3)ar)er ber Sftame Systema divinae assistentiae; unb Systemacausarum occasionalium „ila dictum, quod doceat, Dcumoccasione animae in corpus agere et vice versa." L. c.
n) „Nee audiendos hie putavi Philosophos, alioquin
acutissimos, qui deum aliquem ex machina theatrica ad nodisolutionem accersunt, sustinentes, Deum ad libitum ani-
mae etc." L. c.
12) „dital" beirf b)ier nid)t mit fubflanjial , unb ,,(5tnr)eü" nldjt
mit ßinerleiljeit öertoedjfett werben.13
) „Hoc namque Systema causarum occasionalium,...
praeterquam quod ad conciliandum hujus utriusque substan-tiae commercium miracula perpetua introducit, non cavetperturbatioui legum naturalium, in utraque substantia pari-
ler stabilitarum, quam mutuus earum influxus juxta opi-
nionem communem causaretur." Leibnit. 1. c.
14) ßartefiug felber fud)t ber Seele, tteldjet er bie fccroegenbe
Äraft abgebrochen r)atte , einen Schein ber ftrettjeü noä) baburd? ^u
retten, bafi er ir)r bte 2)irection ber 93eroegung juerlennt; aKein, ent*
gegnet £elbni|, cö ifi nidjt ab^ufe^en, maö ber Seele fyqu aU SBetI*
geug bienen fott: „Cartesius negotium hoc (b. X). bie ftrage X)iw
— 300 —
unb bagegen ©ott jum Sbeilnetjmer an ber ©iinbe unb gum üßoll*
ftrecfer ber Böfen ,£>anbfangen gemalt 15), lauter Utnftä'nbe, welche
aucr) ba8(£artejtamfd)e©9frem fdjtecfyterbingiS unannehmbar macfcen.
Sn'efj »craniale ben grofen Sefbnifc ein SluöfunftSmittel $u
erfmnen, worin baö tf>atfäct)lfd6)e SufanYmetfftiiföra'eH »ort (Seele unb
Set'6 fo erflä'rt wirb, baj? einerfeits ba3 feftgeljalten wirb, ba$ ©eift
unb ÜÄatcrie in ftd) unb nach ben ©efe&en tbre3 Sßirfenö fo »er*
fdjiebene Subftanjen ftnb, ba$ ein Sneinanberwirfen 33eiber eine
Hnmöglicfyfeit ift; bann cmberfeitS, ofine ben ©runb jener wirflidjen
Ueberetnftimmung öon ©ott binweg^unefymen , biefe, bte SBirffam*
feit ©otteö gewiß nicht erhöfyenbe, (onbern tuelmefir fyerabwürbi-
genbe, r>ermittetnbc göttliche Sffjtfrcnj bcfeftfget wirb. 3u biefem
(Silbe recurrirte er auf ©otteS unbegrenztes £BorI)erwiffen unb im*
enbltdje Stacht, unb fagt : Vermöge feinet 33orb,erwiffen0 r)at ©ott
alle ^anblungen twrauSgewufst, ju welchen bte Seele wäfyrenb
ibreö (S'rbenfebenS für it>re 3wecfe ben 2äb alö 2Berf$eug brauchen
wirb; unb Vermöge feiner ?((fmacbt ijat G?f auf ©runb biefeö $or*
berwiffenö ben Selb a(ö ^ttnftwerf fo eingerichtet, baf berfelbe aus
ftcJ) baS tfyue, \va$ bte (Seele verfangt, unb e6 im felben Momente
ftctyilid) bieftr SBcrtjfelrotrfunfl) velut Iransactione quadam diri-
mere, actionisque corporcae partem ab aiiima depeudentemfacerc voluit. Persuasum enim habebat, se scire quandamnaturae regulam, praeeipientem, ut ipsi videbatur, eandemmotus quantitatem in corporibus conservari. Fieri hinc nonposse judieavit, til legem haue corpovum inlluxus animacviolaret, sed existimavir, animam posse nihilominns haberevim matandae directionis motu um, qui fiunt in
corpore, ad eum prope modum, quo eques, quam vis equo,in quo insidet, vim nullam impertiatur, ejus tarnen gressum,vires quo libuerit dirigendo, moderari non intermittit. Sedquia hoc fit ope habenae, freni, calcaris, aliorumque instru-
mentorum materialium, quo pacto fieri possit, coneipimus;quae vero instrumenta hunc in finem adhibereanimapossit, non reperimus. Dcnique nihil est, neein anima, nec in corpore, hoc est, ncque in cogitatione,
neque in inassa, quod ad explicandam haue unius per altc-
rum immutationem facere possit." L. c. §. 60.15) Sßergt. (Srbmann a. a. £5. @. 100. <2d)Iiefj(tci? fte^c tyiet
noef? 2cibnt|enS allgemeines Utttycil: „Miratus sura frequenler,
hominibus tarn eruditis sententias tarn paruin philosophicas,tamque primis Rationis e/fatis contrarias, probari potuisse."L. c. III. §. 340.
— 301 —
tfnte, in welchem eö bie (Seele Verfangt. (56enfo wenn anbeifeitö
im Körper etmaö »orgelt; wenn ©fnncncinbriictc fratt ftnben, fo
bringen bte ©efcfjc beö geiftigen SBilbcnö in ber Seele im felben
Momente biefelben SBorftclumgen fyerttor, welche ben Sinnenem*
briicfen entfprecfyen. 3n fofdjer SBeife treffen nun mit ben ©eban*
fen ber Seele bie Sewegun^en beß Äörperö, imb mit ben Sinnen*
einbriicfen beö ^örpere bte Verkeilungen ber Seele enrfprcdjenb
utfammcn, imb für baö Softem bot ftcf? fcou felbft ber 9?ame Har-
raonia praestabilila seu Praeformatio bar, ba ja aucr) in ber
übrigen Schöpfung burcf) ©ottee SGBeiefjeit unb$cact)t 2(lle3 fyarmo*
nifcf> ift1G
).
2>a6 ift baß Systema Iiarmoniae pracstabilitae, Welcr)eß bei
feinem erften auftreten öon liefen beifällig begriifjt1T
), »onSlnbern
aber audt) in einer SBeife tterfannt unb entftellt werben ift, tafj,
16) „[taque, cum aliunde mihi explotatum sit principiuin
Harmoniae in genere, et consequen(er Praeformati o al-
que Ilarmonia praestabilita rerum omnium intcr se,
inter uaturam et gratiam, inter decreta Dei et actiones
nostras praevisas, inter omnes materiac partes, immo eliam
inter futurum ac praeteritum : idque penitus confonnitersupremae Dei sapientiae, cujus opera omnium, quae con-cipi queunt, maxime sunt harmonica; non potui non in hocSystema delabi, quod adserit , De um statim animamcreasse earatione, ut ipsa sibi producere sibi-que repraesentare ordinate debeat, quid quid in
corpore transigitur; etvicissim corpus ea ratione,
utexse facere debeatid, quodabanima praeci-pitur. Ita ut leges , quae in (inalium causarum ordiue, et
seeundum evolutionem pereeptionum, animac cogitationes
colligant, debeant eo ipso imagines producere, quae cor-
porum in Organa nostra impressionibus respondeant, et vi-
cissim, ut leges motuum corporeorum, in causarum efiicien-
tium ordine sibi succedentium, respondeant cogitationibus
animae sie, ut corpus ad agendum moveatur eo tempore,
quo vult anima, ut moveatur." L. c. F. §. 62.
17) „Divulgaveram Systema novum, quod explicandac
unioni animae atque corporis adeommodum videbatur; haudmediocrem id adplausum tulit etiam apud illos, qui secussentiebant, fueruntque viri dexterrimi qui se jam anteinmeasententia fuisse profitebantur, quamvis ad explicationemtarn distinetam haud adscendissent, antequam mea de illo
Systemate scripta vidissent." Ibid. praefat. §. 27.
— 302 —
wie £eibni$ felber fagt,8), man fljm Meinungen unterfcfyob, fcott
benen er Ijimmefroeit entfernt roar, ja beren galfcf/f)eit benSefern ber
Schriften feiner ©egner fogleicr) fyatk in bte Singen fprfngen muffen,
mm jene ©egner ferne SÖorte, auf roelcbe fie ftcb fififcen ju fönnen
glaubten, felbft angeführt Ratten. 2)aS fann man roenigftenS ntc^t
leugnen, baß fein ©ebanfe ein großartiger ift, inbem er über bte
©cfyrüierigfeiten beö Systema influxus physici fyinroeg ift, unb
babetbodj eine Gnnbeit 19), roett eine 3nfammenftimmung, i>on (Seele
unb Mb nicbt Mo8 behauptet, fonbern, fo §u fagen erflärt, unb fo
erflärt, baß babureb bte 2ßei6l)eit unb Wlatyt ©otteS, auf roeldjc
ftd) bte Gnnfyett <xl$ auf ifyren (Srflärungggrunb juriteffii^rt , nid?t,
roie im £)ccaftonaIt'6mu3 , f)erabgeroiirbiget nrirb, fonbern al3 eine
roafyrfyaft unenblicfye erfdjeint. allein eine anbere grage ift, ob
©ott öon ber %b) et Inal) me an ber Siinbe unb ben böfen Jpanb-
lungen ber «Seele freigefprocr)en Serben fann. 2ßot)[ fommt ber
Seele bejtiglicr) ber ^panblung nacb Slbftdjt unb 3md bte eigentliche
93 erantro ortung $uj allein et\va$ 9lnbere6 ift e$, roenn fte baö r>on
©ott gut unb nur 31t m ©uten ©efebaffene mißbraucht, unb et*
\va§ Slnbereg ift eö, wenn ©ott jumSÄifibraudje fct)afft, ober
ber Seele baju, baß fte ifyre fd}(ec^te £>anblung ausfuhren fann,
SllleS $um 23orau$ fcr)on entfpredjenb einrichtet. — ©in anberer
18) „Dicam etiam hac occasione, cum comperissem,
ingeniosum Auctoreru libri, cui titulum ferit , Notitia sui
ipsius, adversus Systema meum harmoniae praestabilitae
quasdam objeetiones cudisse, misisse me Parisios respon-sionem, quae ostendit, ab illo mihi adscriptas opi-niones fuisse, a quibus longissime absum, quodipsum nuper etiam Anonymus quidam Doctor Sorbonnicusalio in argumento fecit. Et quantopere illae a mente meaabluderent, statim, opinor, in oculos lectorum ineurrisset,
si isti Auetores ipsa mea verba retulissent, quibus inniti se
posse putarunt." Ibid. §. 33.19
) „Juverit fortasse monere, me, dum nego physicumanimae in corpus, vel corporis in animam influxum, putainfluxum qui faciat, ut alterum alterius leges perturbet, nonideo negare unionem alterius cum altero, quaeunum ex utroque suppositum constituat: verum unio haecaliquid est metaphysici, in phaenomenis nihil immutans. ..
Atque hanc ob rationem, in sensu quodam metaphysico, fas
etiam est dicere, animam agere in corpus, et corpus in ani-
mam." L. c. ; cf. dissert. de conform. fiel, cum ratione etc. §. 55.
— 303 —
QSorrvurf, ben man biefem Styfteme machte, xmb ben man aud) notx)
in neuefter Seit gegen baffelbe vorbrachte 20), i% baß e6 berftreibeft
ber menfd)licr)en (Beck 311 nal)e trete; allein £eibni£ roar ftd) beS
©egentbeifeö bavon bewußt, unb behauptet vielmehr, baß, rvenn je
etivaä ber ftreifycit v orjtfglicr) güuftig ift, c8 biefeö Softem ift21
3-
5)tefe beftimmte ^Behauptung eineö in allen anbern 2)ingen unge*
mein tiefen unb fiel) überaus Haren f&'ehfefä rätl) jur größtmöglichen
93orficr}t, et)e man ju einer folgen Sßefcbulbigung febreitet. «Soll
nun bie Seele in biefer ifyrcr SJejtefyung jum Sct'bc unb in ber 53e*
jiebung beö Mbeß 311 tl?r frei fetyn, fo mnf fte e3 fo fetyn, baß in
2(nfet)ung ber erftercu SBejierjung bie von i|r erft auSgefyenbe 2)enf*
unb 2Billenött)ätigfeit, rücld)er bann auf ber anberen Seite bie ent*
fpreebenben ^örverbewegungen folgen, hßii ü)x, von ihrer Selbftbe-
ftimmung, abfängt, unb baS fagt auch £eibm'(3 anöbrücflid) , unb
fielet in biefen, von @ott feftin vorausgewußten, ©ebanfen unb
2ßttlen6entfct)liiffen ien veranfaffenben ©runb, auf Welchen bin
@ott benSeib fdjon jum Lorano entfvrechenb Vraformirte 22). Sllfo von
20) (Sfdjcnmatyet, $ft)d)o(. je. §. 462. Ärug ((gneijelop.»
}u)ifof. £er. II 93b. @. 161) ftetXt in biefer 5Bejt$u$g bie harmoniapraestabilita mit bem £)cca|"toncüi3mu§ auf eine Stufe. (Srbmanna. a. D. <&. 100 meint, ber Seibni^'fcl;en Qlnftcfct frerbe tS fefercer fter--
ben, ftd) gegen ben QJcrrcurf be§ gatqttgmüä 31t retten.
21) „Systema hoc videbalur mihi ab omni eo, quod of-
fendere rationem ac fidem posset, alienum esse." L. c. §.32.
„Tantum vero abest, ut hoc libcitati praejudicet, ut potius,
si quid unquam, illi maxime faveat." Theodic. I. §. 63.22
) „Cum juxta hoc systema, quid quid in anlmaconfit, ab ipsa sola pendeat, et Status sequens non,
nisi ab ipsa et statu ejus praesente, oriatur, qua, quaeso,
ratione ipsi majorem (ribuere independentiam potuerimus'?Verum quidem est, adhuc aliquam in animae constitutione
imperfectionem superesse. Quidquid in anima contin»git, ab ea depende t, sed non semper dependet ab ejus
voluntate; nimium id quidem foret. Nee ipse intellectus id
semper cognoscit, aut distinete pereipit .. . : nee id mirum,anima enim divinitas quaedam esset, si millas nisi distinetas
pereeptiones haberet." L. c. §. 64. „Fateor, animam in-
fluxu physico Organa movere non posse, censeo enim cor-pus ita praeforinari debuisse, ut tempore et locofaciat, quidquid voluntatibus animae respondet;quamquam interim verum sit, animam esseprineipiumoperationis." §. 400.
— 304 —
biefem ©eftcfctspunfte mt6 ift, rvk e8 fcfceint, für bie greiljeit
feine ^eetntmcbtigung erfüllter), ba bie äufjeren .Jpanblungen ibre
ßaufalttät trt ber «Seele fyaben, unb nach Slbftcbt unb 3wecf ^panb*
lungen ber Seele ftnb 23). Slllein e6 fragt ftcb iwrerft nun Wetter,
ob aueb in 2lnfel)img ber anbereu SSe^te^itng bt'e ben Stnnenein*
briiefen entforedpenben SSorfteüungen m ber (Seele fo entfteben, baf
noef) von greibeit bt'e Diebe fel)it fann? 3)*aJ fte aus ber Seele
entfielen, ift richtig; aber eö fann aueb niebt geleugnet werben, baj?
fte leb ig lieb aus ibj entftefyen 24), ba fem äußerer (Einfiufj Statt
ftnbet; unb geleugnet fann niebt Werben, baf? fte au6 ffejc entfielen
muffen, Weit auperbem baSjenige, ma6 im Körper vorgebt ale
Sleufereg, niebt in ber Seele fein entfprecbenbeö innere ^urn Sßebufe
ber @inf)eit »ou Seele unb Selb bätte. SBenn nun biefeö (Sntfteben;
muffen &) barin grünbet, bafj, worauf aueb in ber Sfyat bie burcr)
bie parallele noch verftärfte £eibni£'fcbe SlusSbrucföweife binmbeuten
febeint, bie Seele in ber Sßeife von ©ott gefdjaffen ift, ba£ fte eben
fo bie ben Sinneneinbrücfen entfpreebenben 93orftetlungen auö ftcr)
ftcb vergegenwärtige, alö wie ber Körper nach ber von ©ott erbal*
23) „Sed nullam video dicendi rationem, auimam suas
cogitationes, suas sensationes, suas doloris voluptatisquepereeptiones non producere. Apud me omnis substantia
simplex (hoc est, omnis vera substantia) debet esse veracausa immediata omnium siiarum actionum p a s-sionumque internarum; et, si metaphysico rigore lo-
quamur, alias anima non habet adfecliones, quam quas ipsa
producit." §. 400.
24) Siebe in ben beiben sjorbergebenben Qlnmerf. bie Stellen:
Quidquid in anima confit, ab ips a sola pendet. Quidquidin anima contingif, ab ea dependet. Alias anima nonhabet adfectiones, quam quas ipsa producit.
25) JDaä (Softem beg loirfficben Ginfluffeg etfennt in ber Seele
aueb ein (gntftebenmüffen oon 33orfMlungen an, inbem nä'mlicfe bie
Seele all enblicbeS, unb foinit niebt abfoluteS, fonbern telotioeö Setin
infofern unter bem , ben enblicben fingen gemeinfamen , ©efe£e ber
Sßotbroenbfgfeit ftebt, bafj fie, ttie niebt ftcb bureb ftcb crfcbliefjt, fonbern
einer anbern, fobin fremben, böbern, felbft bereits ftacben ober wixh
liefen, auffcbliefjenben Jtraft fcebarf , eben fo aueb aU erfd^toffen unter
erregenbem fremben ©inftuffe öerbleibt , unb in tiefem ©influffe, ttofür
ibr eine eigene ©runbfraft, bie SKecep tiöitä t , cintvobnt, baS erflc
(Sins unb auftreten ber erregenben fremben Straft in ibr für fte einüfto*
ment ber $a ffloi tat ift. GS ift ein allgemeines ®efe| in ber 9Becb*
— 305 —
tenen Einrichtung bie beu ©ebanfen unb M(en3entfct)(üffen enk
fpredjenben ^Bewegungen au6 fid) DoU&ringt 2ö) : fo ift ba6 in ber
£eibni&'fcr)en 9lnjiä)t allerbingä ein Stein be6 SinftojjeS, welcher e$
fcfcwer mact)t, fte „oom Vorwurfe beö ftataliSmuö ju retten/' unb
welcher aucfc) burd) bte nocr) fo bestimmte 93e(*auptung, bafj bie Seele
baS $J3rincip alle 6 i£)reö JEfyunö unb SaffenS fei?27
), ntc^t gehoben
Wirb, ba fte ^rtnct'p) ift, au et) wenn fte na et) einer oon ©Ott fcfyon
jum SSorauö getroffenen Einrichtung in ifyr jene 93orfteUuugen aus
ftd) fyeroorbringen mit f. Seibnife erftärt ftct) freitief) nod) näfyer unb
fagt , bfe Seete fei? oon 9?atur aus, wie in einer ^>tnftdt)t ooHfom*
tuen, fo in anberer £rinftd)t auet) utwoü'fommen, unb r)abe in $o(ge
ber it)r anflebenben Unootlfommenfjeit verwirrte ^Begriffe, unb biefe
verwirrten begriffe enthalten baffelbe, roaö bte Sinneneinbrücfe be*
fagen, unb inbem bfe Seele in tfyrer Un^ottfommentjeit jenen ver-
wirrten Segriffen ftct) Eingebe, gewinne eö, Weit biefe mit ben Sin*
neneinbriiefen im Momente jufammentreffen, ganj unb gar ben 9(n*
felroitfung ber Ärä'fte , baß wenn bte eine Jtraft auf bte anbete Wirft,
biefe anbete bte (Sinwirfung jwät f)tnne$men muß, aber — unb jroat
eben fo notr)wenbig — guin 33et)ufe t(;ret , Wenn fcfyon unbewußten,
Setbftbejabung butcr) OKtcf = obet ©egenwitfung ftd? offenbatt. dben
fo muß bie Seele ben (Sinbtucf al$ glelcbfam $tnfptacbe l;innet)men,
unb fann eben fc Wenig ob bet t{)t jufommenben Selbftbejabung fiel)
be§ ©egenbtttefeg aU dlüct fprad)e entfcr)Iagen , unb infofetn ift aud)
bie Seele bem allgemeinen @efe|e bet sJcotbWenbigfeit untetwotfen;
allein ff e (_al§ ©eift) bleibt nid;t unter biefet Stottywenbtgfeit ftebJen,
fonbetn it)t wofynt außet bet Ofeceptitutät nod) alö zweite ©tunbftaft
bie Sp Dilta neität ein, unb Octmöge biefet muß fte, in intern Sid)*
äußern* muffen gegenübet bet einwitfenben Jttaft, ftd? ntcfjt notr)wcnbig
e ntfpted)ent> äußern, fonbetn fie lann fclbfl gerabeju Wiberfpred?enb
ftcf) ä'ußetn. SDiefesJ?ott)wenbigteit alfo ttitt bet gteibeit nic^t entgegen,
fonbetn ift bielme|r. , ba biefe im enblictjen ©eifte nun einmal leine ab»
folute ift, ein negatiöeö Moment in betfelben. Stel;e tjterüber ® ün«t^ et 33orfd;uIe je, I '%&§. S. 114.
26) „Deum statim animam creasse ea ratione, ut ipsa
sibi producere sibique repraesentare ordinate debeat, quid-quid in corpore transigitur; et vicissim corpus ea ratione,
ut ex se facere debeat id, quod ab anima praeeipitur." L. c.
1. §. 62.
27) „Dicendum est, animam, si res in rigore sumatur,
in se habere prineipium oranium suarum actionum, immo et
omnium suarum passionum." Ibid, §. 65.
— 306 —
fdjetn, als lotrfeten biefe auf fte, unb fte gebe ftd) tiefen l)in 28). —<5cr)arfftnuig tft btefe Gnrflä'rung atterbingg; allein wenn man auf
ber 6ac^e legten ©runb jurücf gef)t, fo ftnb, roie e6 fcfyefnt, nadj
biefem ©tyfteme nur ^ttm 2lnnal)men möglich : entroeber bringt bie
Seele biefe ©ebanfen ab folute auö ftcf) fjeroor, ober biefelben
r)aben äußere öeranlaffenbe Urfacr)en unb 93 e r r;
ä
1 1^
uiffe, roeldjc ©ott oorauSgefefyen fyat, unb auf welche ijm G?r
bie Seele fo gefct; äffen l) at, b a f fte in bemfelben Momente, in
roeldKm (Sinbrücfe im Körper ttorfommen, bie biefen (Sinbritcfen
entfprecr/enben tterroirrten ^Begriffe $ur SBergegenroärtigung berfelben
ftcf) »orfüljrt. 3m erfteren gaUe wirb ii)x eine STbfoIutfyeÜ beu
gelegt, welche fte nicfyt l)at, unb bei tfjrer unleugbaren (Snblic^feit,
23ebingtf)eit unb 23efd)ränftl)eit gar ntc^t Ijaben fann, unb bie @r*
Hä'rungber$rei^eitfelbftuuVbburcf/ bie9lnnal)me einer foldjen Slbfo*
lutfyeit in Slnfefyung ber unleugbaren Delation, in welcher bie 2)inge
ju einanber ftefyen, roatjrticf) nicr/t erleichtert. 3m anbern galle
i\t bie §reil)eit olmefyiu nur meljr ein leerer 9iame. (SS ift möglicr),
baj? 2eibnü)en3 Sftiefengeift in feiner Speculation, in welcher er bie*
fen in bie (Subftanjenroelt fo unenblicr) weit auö* unb in ba3 SiuV
ftau3eni>erl)ältntp fo tief einfcfyaueuben ^räformationö > ©ebanfen
{(er; au6bacr)te, aud) uocr) einen Sluöroeg erblicfte, auf roefdjem ftdt> bie
$reif)eit fpeculatiö retten läft; allein ber 3beali6mu6 verliert $ßafatyit, Seben unb 23ebeutung, fobalb er nid)t mit ber febenbigen
SBirflicfyfeit in SSerbinbung bleibt. 3n ben Sfyatfacben be3 SBerouffc
28) „Scilicet in quantum anima pcrfectionis aliquid et
cogitationes distinctas habet, Deus animae corpus aptavit,
efFecitque per anticipationem, ut corpus ad exsequendaanimae jussa moveretur: et in quantum anima imperfectaest, et perceptiones habet confusas, Deus animam adtem-peravit corpori, ita ut anima per adfectiones, a repraesen-tationibus corporis ortum ducentes, inclinari se sinat: id
quod eundem effectum, eandemque adparentiam, praestat,
ac si unum ab altero immediate, perque influxum physicum,dcpenderet. Fit vero proprie per cogitatioues confusas, ut
anima sibi corpora circumstantia repraesentet." Ibid. §. 66.
„Loquendo tarnen iu sensu populari, juxta ca, quae adpa-rent, dicendum est, animam quodammodo a corpore, et
impressionibus sensuum, pendere; fere sicut in usu quoti-
diano, cum de solis ortu occasuque agitur, cum Ptolomaeoac Tychone loquimur, et cum Copernico cogitamus." §. 65.
— 307 —
fetynS ift man ficr) einer realen ^Bereinigung »on unb 2öecr/fe(wir>
Fung jwifcfyen Seele unb £eib benutzt, unb biefeS 33ewu£tfet;m be*
rul)t wafyrlidj nitf)t auf bloßem SinnenfctKt'n, alö wie bfe in ber
r>orI)ergeI)enben 2(nmerfuug 28 angebogene Slnftc^t beS *pto(omä'uS
unb 3tyd)o bepglidj beß Sonnen *2lnf* unb Unterganges; barum
I)at ficr) baS wiffenfcfyaftlidje «Streben mit biefem, wenn auet) fel;r
fdt)arfftnntgen, ^etbni^'fc^en (§rflärungS»erfucr)e nicfyt befreunbeu
Fönnen, fonbern f>at bte grage aud) noct; nacfyfye: als ungelöst an?
gefefyen, ja felbft gerabe^u für unlösbar erficht So fagt j. 33.
$ant, baf, „tote überhaupt eine @emeinfcf)aft öon Subftan^en
möglfcf) fety," baS eine S d) W i e r i g f e i t fei;, „w e 1 er) e s u l ö f e n
ganj außer bem gelbe ber ^fijdjologie, unb, njtc ber
Sefer , nacr) bem was in ber Sfnaltytif oon ©runbfräften unb 93er*
mögen gefagt worben, leicht urtljeiten wirb, o f) n e a Ue n 3 w e i=
fei aueb auf er bem gelbe aller menfcf)licr)en ©rfennt-
uifj liegt" 29). SSon Äant ab bis auf bfe neuefte Sät fyat fid),
roie aus bem oben angeführten 33efenutuiffe beS (Sn nemo f er er?
fettet, ober auet) nod? aus ben Schriften Stnberer, j. 33. 33 onn*
ftetten 30;, belegt werben fönnte, biefeS Urtl)etl erhalten. (Sine
2luSnaI)me bilben natürlich biejenigen, welcf)e im Heerlager beS
^antfyeiSmuS ftetjen; benn biefe fönnen »ort gar Feiner 2ße ct)fel=
wirfung reben, ba biefer SretiniSmuS ber Speculation,um fd)lie$ticr) mit & üntf) er 31
) $u reben, „eS im 3äf)(en ber fmV
ftanjietfen ©röjjen im Unwerfum nicfyt über (SinS, gefcfyweige
auf 3)ret gebracht fyat, ba ifym baS ®äft' unb 9Zaturreidt) bloße
(£rfcr)eimmgSweifen (£i n e S u n b b e ff e I b e n *ß r i u j t p c S fmb."
§. 2.
tlugttfKtt^ Unflat fcterüfcer.
3u einer beftimmten 3lnftcr)t fjat eS SfugufttnuS aucr) be^üglicr/
biefer grage gebraut. Üftur wirb man nic^t »erlangen wollen, bap
er ju feiner 3eit unb nact) bem Staube ber 333iffenfd)aft, wie er
if)u überfommen fyat, baS f)ätte leiften follen, was felbft bie 333if-
fenfcr)aft ber gegenwärtigen 3eit nod) nid)t ^ckiftet \)at, unb bafj
er mit ben SDh'tteln, bfe fljm $u ©ebote ftanben, fyättt weiter fommen
29) Ätitil ber reinm Vernunft, JRiga 1794, 4. SluflL @. 428.
30) $filofo^te bet <Srfat;nmg ic. II 33b. @. 260.
31) @üb« unb StotbHdjter- je. 6. 329.
— 308 —
follen , al£ man tu »fcrje^n fyunbert Sauren nad) u)m gefommen
ift. @enug, er f)at ftct; ein Urteil bariiber gebitbet, »Vit ivelcbem
jtant, fo ju fagen, nnr eine *parapf)rafe geliefert fyat, nnb roel^eö
nod) \e§t »on ben ©elefyrten unterfcr/rieben roirb. @r fagt nämlicfi
mit aller 23eftimmtl)eit: £>ie 2(rt unb SBeife, roie ber @eift mit
ber 9J?aterie eine Berbinbung eingebt, nnb ber ÜRenfö als ein
Jebenbigeö Söefen baftefjt, tft burdjauö n>unberbar, nnb ber SJZenfcf)
mufj barauf fcerjtdjten, ba3 311 begreifen *). Slffein biefeö ^icit-
Riffen beäiiglicr; beS 2Bie bringt bem 9J?enfcr/en feine (Störung in
feine Ueberjeugung öom£>af, ba j(;m biefe auf bet Unmittel*
barfeit ber Shatfacfye beruht, unb ber Umftanb, bap manetwaö, roaö unleugbar Sfyatfadje ift, nicfyt in feinem SQBte begrei*
fen fann, unb man e6 fonacf) aud) unbegriffen Einnimmt unb |tft*
nehmen inuf, eben roeil eö £batfacr;e ift: f eranfapte ben grofjen
jtird^enterjrer gegen biejenigen, welche gerne bie 9J?enfcr;roerbung
beS (Sofyneg @otte3 erflärt ttnffen möchten, 51t ber treffenben S5e-
merfung, biefe möchten gegenüber jener einmaligen auf ergeroöfm*
liefen Bereinigung b i e Bereinigung ftct) erflären, roelctje täglich t>ov^
fomme, bie Bereinigung ber Seele mit bem %eiU jum Berufe ber
Gnnheit bers4$erfön lief; feit beö 9J?enfcr/en. 3 e n e Bereinigung Wk im
©runbe it>ett weniger ©ctjunerigfeit, a\$ biefe; benn in jener f)abe
ber göttliche 2ogo3 als Unför per liebet mit ber Seele afö Un*
f örp erlief) em eine Berbinbung eingegangen, loäfyrenb in ber
*|3erfon beö SWenfdjen Unförp erlief e6 (benn alö folc^eö nn'ffe
ftd) bie (Seele) mit ÄörperlicBem »ei&unben fei;. Severe Ber*
einigung fei) ein ©egenftanb innerer 3Bal)rnel)mung, eine ZfyaU
facfye beö menfcblicfyen BerouftfetynS; jene Bereinigung hingegen
ein ©egenftanb beS ©{aubenöj aber ftcr)er, nntrbe bie eine roie
bie anbere als unbefanut 51t glauben vorgehalten werben, fo loiirbe
man bie le$tgenannte Bereinigung, roelc&e \e§t ein ©egenftanb
beö ©laubenö ift, et)er unb leichter glauben, als bie beö Unför*
perlicfyen mit körperlichem 2).
*) „Modus, quo corporibus adhacrcnl spiritus, et ani-
malia fiunt, oraniuo mirus est, nec com prell codi abhominc polest." De Civ. Dei XXF, 10 n. 1.
2) „Sic autem quidam reddi sibi rationemflagitant, quo-
modo Dcus homini permixtus sit, 11 1 una fieret persona
Christi, cum hoc semel fieri oportuerit; quasi rationem ipsi
reddant de re quae quotidie fit, quomodo misceatur anima
— 309 —
3)ie $6atfa$e ber Sßerefaipng nun aber »orauSfe&enb fagt
Stugufttnuö, bajj ber %cib ntcv)t tri einer fo(d)en23e$ie&nng jur <5ee(e
ftefye, baß er tu t'fjr unmittelbar eine äßirfnng hervorbringen Tonne,
er gletcbfam ber 2ßerfmetfter uub fte bie unterworfene 9)?aterie fety
:
bt'efeö fyieße bie Drbuuug r>erfel;ren, uub bie Seele a(3 baö ^ofyere
jum ^tcberen, bagegen ben £etb alö baö -Dttebere jutn £)öl)eren
mad)en 3). 9ftan (agt jnjar geroöfyulicr) : baö Singe ftefyt, baö £>br
fyört, ber Körper empftnbet; allem iver t>a fiel)*, &örf, empftnbet,
ift bte Seele 4); ftoax nt'cbt ol;nc ben Seil), aber burcr) beu Cetb
corpori, ut «na persona Hat hominis. Nam sicut in unitate
personae anima unilur corpori, ut honio sit: ita et in uni-
tate personae Deus unitur homini, ut Christus sit Illud
quotidie iit ad procreandos homines: hoc semel factum est
ad liberandos homines. Verumtamen duarum rerum incor-
porearum commixtio facilius credi debuit, quam unius incor-
poreae, et alterius corporeae. Nam si anima in sua naturanon fallatur, incorpoream se esse comprehendit: multo ma-gis incorporeum est Verbum Dei, ac per hoc Verbi Dei et
animae credibilior debuit esse permixtio, quam auimae et
corporis. Sed hoc in nobis ipsis experimur: illud in Christocredere jubemur. Si autem utrumque nobis pariter inexper-tum credendum praeciperetur, quid horum citius credere-mus? Quomodo non fateremur duo incorporea, quam unumcorporeum alterumque incorporeum facilius potuisse mis-ceri?" Ep. 137 adVolus. c. 3 n. 11. £>amit man mit bemOBotte:
„mixtiovelmixtura" nidjt ben begriff be§3lufge^en£ ber einen <Sub=
ffcmj in ber anbern öetbiitbe, fe|t Qluguflinug bei: „Tarnen recedatauditor a consuetudine corporuin, qua solent duo liquores
ita commisceri, ut neuter servet integritatem suam."3) „Diligenter considerandum est, utrum re vera nihil
sit aliud quod dicitur, audire, nisi aliquid a corpore in ani-
ma fieri. Sed perabsurdum est fabricatori corpori materiamquoquo modo animam subdere. Numquam enim anima est
corpore deterior et omnis materia fabricatore deterior. N u 1 1 o
modo igit.ur anima fabricatori corpori est sub-j ecta materies. Esset autem, si aliquos in ea uumeroscorpus operaretur. . . . Aut,. poterimusne operanti corporiet numeros imponenti eam subdere, ut illud sit fabricans,
haec autem materies de qua et in qua numerosum aliquid
fabricetur? quod si credimus, deteriorem illam credamusnecesse est. Quo quid miserius, quid detestabilius credi
potest?" De musica VI, 5 n. 8.4) „Dictum est, auris audit et oculus videt. Quis enim
©cutgauf, !j, 2lugufttnu3 mtt. ^f^clug. 21
— 310 —
mittelft ber Drgane 5). Sie ift ba3 betebenbe imb rm'rfenbe Cßttnctp
im $ör:per, unb barum übt nict)t er eine £t)ätigfeit auf fie aus, imb
iftnicbtfie ba$ öon ifym aus Setbenbe, fonbern baS tätige ift
allein fte , imb il)re £f)ätfgfeit gef)t nur je^t leichter i>on Statten,
jefjt fernerer, rm'e fte'3 eben felbft fcerbient f)at, baf iljr bie förper*
lict)e Statur unterttjan fety6). 2)ie förderlichen ©inbriicfe bringen
nescit, quod anima potius et per aurem audiat et per ocu-lura videat?" De gen. ad litt. X, 12 n. 21. „Dolor qui dici-
tur corporis, magis ad animam pertinet. .. Corpus autemnee exanime dolet, nee animatum sine anima dolet." DeCiv. Dei XXI, 3 n. 2. „Jacet cadaver paulo ante appetibile,
modo aspernabile. Insunt membra, oculi, aures: sed haefenestrae sunt domus, habitator abscessit. Qui plangit mor-tuum, ad fenestras habitaculi frustra clamat: non est intus
qui audiat ." Serm. 65 de verb. Evang. Matth. 10 n. 3. „Au-dis enhnaure, sed non ab aure audis. Alius est intusqui audit per aurem... Numquidnam videt oculus per
se ipsum ? Nonne alius est qui videt per oculum?"Serm. 52 de verb. Evang. Matth. 3 n. 18.
5) „Neque sentire est nisi viventis, quod ab anima est
corpori; neque sine corporeis instrumentis, et quasi vasis
atque organis videmus, audimus, ceterisque tribus utimursensibus." Ep. 137 ad Volus. c. 2 n. 5.
6) „Ego enim ab anima hoc corpus animari non puto,
nisi intentione facientis. Nee ab isto quidquam illam pali
arbitror, sed facere de illo et in ülo tamquam subjeeto divi-
nitus dominationi suae ; aliquando tarnen cum facilitate, ali-
quando cum difficultate operari, quanto pro ejus meritis
magis minusve illi cedit natura corporca." De musica VI,
6 n. 9. 2)ctg aliquando cum facilitate, aliquando cum diffi-
cultate, pro ejus meritis erläutert Qtuguftinitg 1. c. num. 13:
„Conversa ergo a Domino suo ad servum suum , necessario
deficit: conversa item a servo suo ad Dominum suum, ne-cessario proficit, et praebet eidem servo facillimam vitam,
et propterea minime operosam et negotiosam, adquamprop-ter summam quietem nulla detorqueatur adtentio; sieuf est
affectio corporis quae sanitas dicitur: nulla quippe adten-tione nostra opus habet, non quia nihil tunc agit anima in
corpore, sed quia nihil facilius agit. Nam in omnibus ope-ribus noslris tanto quidquam adtentius, quanto difficilius
operamur. Haec autem sanitas tunc firmissima erit atquecertissima, cum pristinae stabilitati, certo suo tempore at-
que ordine, hoc corpus fuerit restitutum, quae resurrectio
ejus antequam plcnissime intelligatur, salubriter creditur.
— 311 —
nidjt m tr)r, fonbern tm Äörper eine SBirfung fyerttor, unb btefe
933irfungen ftnb entroeber folcf)e, toetc^e bem 3uftanbe unb ber 23e*
ftimmung be6 Seiko in feinem 23err)ältniffe jur 8eele entfyredjenb
unb förberlicr) ftnb, ober fofcr)e, toeldje in genannter 23 ejier)ung
ftörenb unb fyemmenb auftreten. JDfe einen, ttn'e bt'e anbern miiffen
bie Slufmerffamfeit ber Seele erregen unb auf ftcr) jter)en, ba btefe
a!6 fiebenöfraft tm ganzen Körper gegenwärtig ift, unb bie barauf
folgenben 2ßar)ruef)mungen beö @ntfyrecr)enben unb görbernben mber (Sinttrirfung geben bie angenehmen, bie beö 6törenben unb
^>emmenben bie unangenehmen (Smpfinbungen 7). SSon
Oportet enim animam et regi a superiore, et regere inferio-
rem. Superior ilia solus Deus est, inferius illä solum cor-pus, si ad omnem et totam animam intendas. Ut ergo tota
esse sine Domino, sie excellere sine servo non potest. Utautem Dominus ejus magis est quam ipsa, ita servus minus.Quare inten ta in Dominum intelligit aeterna ejus, et magisest, magisque est etiam ipse servus in suo genere per illara.
Neglecto autem Domino intenta in servum carnali qua duci-tur coneupiscentia, sentit motus suos quos illi exhibet, et
minus est: nee tarnen tantum minus, quantum ipse servus,etiam cum maxime est in natura propria. Hoc autem delicto
dominae multo minus est quam erat, cum ilia ante delictummagis esset." 2Bie «Rittet (@efct). b. «Jtytlof. Vf. %f). ©. 252)fagen fann: „<S8 !ommt biefe 9lnfla)t bem DccafionaliSmuä nab,e":
ift unbegteiflict), ba jjtoifcfyen ityt unb bem cattefianifct)en (Sterne auet)
nict)t bie getingfte 5let)nlict)feit befielt. 9lugujtin'8 Sbee ift tiel»
metyr: SDet ©eift ift jum Sterten unb $um £ettfd)en feeftimmt; gumdienen, inbem et©ott übet fiä): jum^oertfe^en, inbem etben Seife unter
jtet) fyat, unb fein <§etrfct)en tfi bebingt tton feinem 3Menen , oon feinet
freien Eingabe an ©ott, inbem i^m in bet ®emeinfä)aft mit ©Ott wie
etnerfeitS feine eigene 33ottenbung, fo anbetfeitö auet) feine <£ettfct)aft
übet bie Statut unb junäd)fi übet ben mit ib,m fcetbunbenen Seib unb
bie 33oflenbung be§ Üeibeg felbet gtünbet. (Sine (Störung fetneS ibee*
gemäßen £Betr)ältniffe3 naa) Qhen mußte ba^et aud) not^ttenbig eine
«Störung feineg, gleichfalls in bet göttlichen Sbee gtünbenben , OSet^ätt*
niffeö naä) Unten im ©efolge |aben, unb testete! erhält feine Söiebet*
^etflettung nut mit bet QBieberb, etftettung beö etfteten , bet ©eift feine
Öfteityeit im £eibe nut butä) feine Eingabe an ©Ott unb burd) fein Seben
in ©ott: „Ita sedatis motibus suis quibus in exteriora prove-hebatur, agit otium intrinsecus liberum, quod significatur
sabbato; sie cognoscit solum Deum esse Dominum suura,
cui uni summa libertate servitur." L. c. num. 14.7) „Corporalia ergo quaecumque huic corpori ingerun-
21*
— 312 —
ber ©eete geljt bt'e taft aus nad) ben ©inneöorganen, unb uad)
bem @rabe beö (Sinbrucfeö, welcher nicr)tfte, fonbern bcn Körper
trifft, unb roeldjem fte ifyre Sptig,!cit sufebrt, »erftörft fte aucb. ifyre,
bag (Sntfprecftenbe beffelfcen gerne aufnefymcnbe, unb bem 9iid)tent;
fprecbenben un'berftrebenbe Sfyätigfeit 8). SBenn fte bat)er (Schaben
nimmt, fo nimmt fte mdjt i>om Körper, fonbem nur üon tfyr felbft
Schaben, njenn fte, bie in fict) kftimmt ift, an @ott ftcr? fjtn^u^
tur aut objiciuntur extrinsecus, non in anima, sed in
ipso corpore aliquid faciunt, quod operi ejus autadversetur, aut congruat. Ideoque cumrenititur ad-versanti, et materiam sibi subjeetam in operis suis vias dif-
ficulter impingit, fit adlentior ex difficultate in actionem;quae difficultas propter adtentionemcuin eam nonlatet, sen-tire dicitur, et vocatur dolor aut labor. Cum autemcongruit quod infertur, aut adjacet, facile totuin id vel ex eoquantum opus est, in sui operis itinera traducit. Et ista
ejus actio qua suum corpus convenienti extrinsecus corpori
adjungit, quoniampropterquidefamadventitiumadtentiusagi-tur, non latet; sed propter convenientiain, cum voluptatesentitur. At cum desunt ea quibus corporis detrimenta re-
ficiat, egestas consequitur; et hacactionis difficultate cumfit adtentior, et talis ejus operatio noneamlatet, fames aut
sitis, aut tale aliquid appellatur. Cum autem supersunt
ingesta, et ex eorum onere nascitur difficultas operandi,
neque hoc sine adtentione fit; et cum talis actio non latet,
cruditas sentitur: adtente etiam operaturcum ejicit super-fluum, si leniter, cum voluptate; si aspere, cum dolore.Morbidam quoqueperturbationem corporis adtente agil, suc-currere appetens labenti atque diffluenti; et hac actione nonlatente morbos etaegrotationes sentiredicitur. Et ne
longum faciam, videtur mihi anima cum sentit in corpore,
non ab illo aliquid pati,sed in ejus passionibusadtentius agere, et has actiones sive faciles prop-ter convenientiam, sive difficiles propter in-
convenientiam, non eam lat er e : et hoctotum estquod sentire dicitur." L. c. uum. 9. 10.
8) „Cum autem adhibentur ea quae nonnullä, ut ita dicam,
alteritate corpus afficiunt, exserit adtentiores actiones, suis
quibusque locis atque instrumentis aecommodatas: tunc
videre, vel audire vel olfacere, vel gustare vel tangendo
sentire dicitur; quibus actiouibus congrua libenter associat,
et moleste obsistit incongruis. Has operationcs passionibus
corporis puto animam exhibere cum sentit, non easdem pas-
siones reeipere." L c. num. 10.
— 313 *»
geben, mit ifyren $()ätigfeiten i>ö(ftg an ben Mb ftet) umgibt , Der
minber ift al6 fte, rooburd)fte ebenaud) bei ftdjfelbft minber röirb 9).
$ierauö gefjt flar ben>or, bajj Sfuguftinuö fit ber (Sonfeqitenj
feiner 2(nftcr)t, bie er ftcr) über bie sJ?atur ber «Seele nnb über bie9?atur
beö Mbe$ gebilDet fyatte, baö <St)ftem be3 unmittelbaren (SinfluffeS
beö ßet'beö auf bie (Seele berroorfen ijat, unb folgerest aud) umge-
fefyrt ber Seele auf i>cn Mb. £>a er aber im ^inbh'cfe auf bie
febenbtgen Sljatfadjen beö SSermtjjtfeipnö nict)t ben (Sinftuß fefbft in
2(brebe [teilte, fo war il)m ftatt be3 unmittelbaren »on feibft bie
Sfanafyme eines mittelbaren geboten, unb hie 2(nnaf)me öon 9JJe*
bien gan$ natürficr), fou>ot)f für ben 3woecf ber (Seele, baf fte öom
Körper unb »om Äöfyerltdjen ßetmrnif erhalte— (Sm p f i n b un g en,
— als audjbafur, baf fte bureß ben Körper t£)re SBcfc^fitffe ausführe
—tt) t((fiirltcr>e Bewegungen. — 3)aö bie beiben fub-
[tanu'etten ©egenfäije Q3ermittefnbe [teilte er ftd) als etwas ttor,
mel^ed nidjt grobförperlid), unb auef) niefet ®äft i[t, fonbern ber*
artig förperlid) fein, bafj eS bem Unförperlidjen nar)e fommt, unb
bie bamalige^i)ftf |Mte ifym in biefer 23eu'er)uttg Sidjt unb 8u fr
öor, wetdje nacr) ifyrer beweglichen 9Zatur mefyr tfyätig, als letDenb
ftnb10
). 3)iefe, fagt er, übermalen ber <See(e bie (Sinbrücfe auf
9) „Cumautem ab eisdem suis operationibus aliquid pati-
tur, aseipsapatitur,nonacorpore;sedplanecumse aecommodat corpori: et ideo apud seipsam minusest, quia corpus seraper minus quam ipsa est." L. c. num. 12.
10) „Quanto autem quidque subtil ius est in
natura corporali, tanto est vicinius naturae spi-ritali; quamvis longe distante genere, quando quidemillud
corpus est, illud non est. Ac per hoc quoniam sentire nonest corporis, sed animae per corpus, licet acute disseratur
seeundum diversitatem corporeorum elementorum sensusesse corporis distributos, anima tarnen cui sentiendivis inest, cum corporea non sit, per subtilius corpusagitat vigorem sentiendi." De gen. ad litt. III, 5.
„Sicut enim Deus omnem creaturam, sie anima omnem cor-
poream creaturam naturae dignitate praecellit. Per lue emtarnen et aerem, quae in ipso quoque mundo praece 1-
Ientiasunt corpora, magisque habent faciendipraestantiam, quam paliendi corpulentiam sicut humoret terra, tamquam per eaquaespiritui similiorasunt,corpus adminis trat." L. c. VII, 19. <2>$ub ett a.a.O.
§.28®. 112 ff. nennt ©lectttcttfit, Äi$t, SftagnetiginuSal§ bie %entien , burdj» Welche bie (Seele i^r QBtrf ert auf benSeib ausübt.
m 314 B-
beit Körper, unb auf btefe n>trft bie Seele bei toflflfütlfdjen 23eröe*
gungen juerff, unb burd) btefe bann erft auf ben eigentlichen Äßr*
per 11)- 2^3 £id)t tfi eö, welches fcom äußern ©egenftanbe bem
Sluge, wenn e$ ein mittefftbeö 9?er»en feJfraftfgeS Drgan ift, baö
33üb übermalt, welches bann »ort ber barauf aufmerffamen (Seele
wahrgenommen, im ©ebäd)tniffe hinterlegt , unb ju einem @egen*
ftanbe beS 2)enfeng gemacht wirb 12). 2)ie £uft ift e$, welche
auf ifyren SBogen ben Sdjatt bem £)I)re jufü^rt, in welkem bann
il) „Quapropter non estquidem humanae animae natura
nee de terra nee de aqua nee de aere nee de igne quolibet;
sed tarnen crassioris corporis sui materiam, hoc est
humidam quamdam terram, quae in carnis versa est qualita-
tem, per subtiliorem natu r am corporis ad minist rati. e. per lue em et aerem. Nullus enim sine his duobusvel sensus in corpore est vel ab anima spontaneus corporis
motus; sicut autem prius esse debet nosse, quam facere, ita
prius est sentire, quam movere. Anima ergo quoniam res
est incorporea, corpus quod incorporeo vicinumest,sicuti est ignis vel potius lux etaer, pri m it us agit, et
p er haec caetera, quae crassiora sunt corporis, sicuti
humor et terra, unde carnis corpulentia solidatur, quaemagissunt ad patiendum subdita, quam praedila ad faciendum."
—
De gen.ad litt. VII., 15.
12) „Nuntiat enim aliquid lux corporea: cui
autem nuntiat, non hoc est quod illa: et haec est animacui nun t iat, non illa quae nuntiat ." De gen. ad litt. VII,
19. „Tardioribus ingeniis difficilüme persuaderi potest, for-mari in sensu nostro imaginem rei visibilis, cumeam videmus, cteamdem formam esse visionem."„Gignitur ergo ex re visibili visio, sed non ex sola nisiadsitetvidens. Quocirca ex visibili et vidente gignitur
visio, ita sane ut ex vidente sit sensus oculorum, et adspi-
cientis atque intuentis intentio: illa autem informatio sensus,
quae visio dicitur, a solo imprimatur corpore quod videtur,
id est, a re aliqua visibili." De Trin. XI, 2 u. 3. „A specie
quippe corporis quod cernitur, exoritur ea quae fit in sensucernentis, et ab hacea quae fit in memoria, et ab hacea quae fit in acie cogitan tis... . Visiones enim duaesunt, una sentientis, altera cogitantis: ut autem possit esse
visio cogitantis, ideo fit in memoria de visione sentientis
simile aliquid, quo se ita convertat in cogitando acics animi,
sicut sc in cernendo convertit ad corpus acies oculorum."L. c. 9 n. 16.
— 315 —
— fcorauögefe&t, ba£ cß burcr) ben innern Heroen ein lebenSfräfti*
geö Drgan ift — bcrfclbc fcon ber a(ö Sebenöfraft gegenwärtigen
unb barauf aufmerffamen ©eele aufgenommen nrirb l3> Zifyt unb
Suft fmb aud) fn ben übrigen Sinnen nnrffam. 9Son ben feurigen
S3eftanbtl)ei'Ien bcö Mbc$ aud bebt jebe ©innedregung an; nur
fommt bie ©eele m'ct)t in äffen ©innen auf baffclbe Ijinaug, fonbern
auf SJerfdjtebeneö, roeil ber j$\Mä, für melden bie ©inne ba ftnb/
aud) »erfcfu'eben ift14
). Unb für bie ttnflfürlfdjen Bewegungen
ift cd ber 9toen*9letr)er, auf meieren ber SÖSiffe ber ©eete wirft,
um biefelbeu Ijerttorjubringen 15). 21tfein wie bie Sfyätigfat beö
13) „Referamus itaque nos ad id de quo agitur, et videa-
raus utrum sonus in auribus aliquid faciat: an tu id negabis?D. Nihil minus. M. Quid easdem aures animatum membrumesse nonne concedis ? D. Concedo. M. Cum ergo id quodin eo membro simile est aeri, moveatur aere percusso;an im am illam, quae ante istum sonum vitali motu in
silentio corpus aurium vegetabat, num putamus aut cessareposse ab opere movendi quod animat, aut eodem modo mo-vere comraotum extrinsecus aerem auris suae, quo movebatante quam ille illaberetur sonus? D. Non videtur näsi aliter.
M. Hoc ergo aliter movere, nonne fatendum est facere esse,
non pati? D. Ita est. M. Non igitur absurde credimus motussuos animam, vel actiones , vel operationes , vel si quo alio
nomine commodius significari possunt, non latere cumsentit." De musica VI., 5 n. 11.
14) „Ignis tarnen omnia penetrat, utmotumineis faciat."
De gen. ad litt. III , 4. „Inchoat itaque motum in omnibussensibus a subtilitate ignis, sed non in omnibus ad idem per-venit. In visu enim pervenit represso calore usque ad ejus
lucem. In auditu usque ad liquidiorem aerem calore ignis
penetrat. In olfactu autem transit aerem purum, et pervenit
ad humidamexhalationem, unde crassior haec aura subsistit.
In gustatu et hanc transit, et pervenit usque ad humoremcorpulentiorem: quo etiam penetrato atque trajeeto, cum adterrenam gravitatem pervenit, tangendi ultimum sensumagit."L. c. cap. 5 ; cf. VII, 1 5.
15) „Et aer qui uervis infusus est, paret volun-
tatiutmembramoveat, non autem ipse voluntasest." De gen. ad litt. VII, 19. Unter blefem aer $at 5lugufHnuä
tyiet flauer nid)t bie gett>öljnlitt)e Stift ftd) fcorgeflcfft, fonbetneine $öi?ere,
eine , trenn au$ öon Qlufjen aufgenommene, öon ber (Seele atä bem 2e*
benöprineipe ertöte, reinere, wie er III, 6 üon folc^er fpritt^t, ,,ubi
volare aves non posse dieuntur," im Unterfcfyiebe öon jenem „aer
m» 316 —
Sfterbenfyftemö für bfe Seele baö nädjfte Sftebütm ift jum S5e'f)ufe
beS SÖtrfenS fcon Snnen nacb Stufen, fo aucr) jur Äcnntmf*
naljme beö (SinhnrlenS berSlufenwelt, mbem, wie Sluguftinug (fter)e
oben @. 284f.
Slnm. 4) beftünmt erfannte, »om @et)trne aU bem
ßentralorgane aug nact) bert einzelnen Organen bie 9taöen auglau*
feit, unb bort alfo baö junädjfl aufnehmen, waö auö ber^mmtr-
Tung tton Sfujjen baö Organ überhingt. SBemtman uunaudj nid)t
annehmen fann, baj? Sluguftinuö »on ber ^erttentljättgfett jenen
begriff tjatte, welchen bie neuere Sßlj^ftologte bietet, fo mufj manbod) zugeben, bajj ber grofie «ftirct/enfefyrer aud) in ber 23eantmor*
tung biefer toiffenfcfjaftlfdjen grage baö SMgltdje geteiftet t)at.
$reitid) eine Söfung ber grage über bie Sffiecfyfelwirfung ift nicfyt
herbeigeführt burd) bie .Jperbeijiefyung eineö -DJJebiumS; benn ba
biefeS feibft nur Juteber ein ÄörperlicfyeS ift, wenn aucr) feinerer 2frt,
fo „fn&olttirt t$," wie ©untrer bemerft 16), „biefelbe Schwierig*
feit, ju bereu Söfung e6 bod} herbeigezogen worben ift," mbem noct)
bie alte grage befielt, wie Jtörperlirfjeö unb UnfotperltdjeS fotfen
auf einanber würfen fönnenj allein 2luguftinu6 wollte bamit aud)
gar nicfyt ein Segreifen bejweden, ba er taut feiner beftimmten,
de Civ. Dei XXI, 10 gegebenen, ©rftärung fetbft bie Wöfrlifyfeit et'neS folgen in Slbrebe ftellte, fonbern er üerfuef/te eS nur,
bie (Sacf)e fiel) einigermaßen ttorftetlig ju machen, unb im SSergleidje
mit bem @arteftanifd)en unb Seibnt^'fc^en 23erfud)e fcerbient biefer
üBerfud) gewif nod) ben $or$ug.
inferior, qui excipit exhalationes humidas maris ac terrae,
et ad sustinendas aves quodanimodocrassatur." „$)iefer Snt*
V<ull aber trifft ober roirft auf bie öorfjanbenen (Sinn* unb 93eroegung§=
organe als ein ibeefter 9icij im innern ©e^irmnarfe , unb fyter feiert ba3
geifiige SebenSprincip mit ber materieften gorm feine nicfyt Leiter gu
erüärenbeftifte Bereinigung unbSJßectjfeln.nrt'ung, freiere innicbtöanberm
befielt, als baß für bie objectiDen Ortungen bcö ©etftel ju feinen <8in-
neöoorfteftungen unb 2öittenö6efHmmungen <Sfnne3 = unb 58ett>egung3=
organe t>ort)anben ftnb." ©nnemofer ©eifl be§ SWenfd^en in ber
SRatur n. @. 307. „2)ie burrX) ben QBiflengftof? in Bewegung gefegte
Dleröenffber , giber , leitet biefel6e fofort auf bie 2WuefeIfi6ern r}tnübcv,
unb nun rr-eiben bie SSerocgungen gleid; ben magnctifcfjen (Strömungen
buret; ben 33eroegung3organiömu3 jum Gnbjiel ber 3Bi((enö6eftimmung
nadj ber äußerten $eripl)erie geführt." @. 640.
,6) ^eregrin'S ©aftmaf)l JC SBien 1830, @. 307.
317
S. 3.
3&iir£tigimti tiefet tftatie fcom @taitbjm«fte fc>e$
»eueren '&miU$itut# <iu#.
giir ben alten 2)ualiSinuS ift bie @cr)wierigfeit in ber 23eani*
Wertung ber grage über bte 2Bect>felwirfung jwifcfyen (Seele unb
Setb beßwegen eine fcfrfecfyterbingS unauflösliche, weil »on ifym
im SÄenfdjen SDJaterte unb ©eift jtet) einanber gegenüberfteljenb an-
genommen werben , bereu Bereinigung überhaupt fct)on fcfymer ju
benfenift; im neueren ober © üntf; er 'fcfyen 3)uatiSmuS hingegen
fter)ert ftcb 8 e b e n unb 8 eb e n, bte 9? a t ur als Sebeu unb ber ©et ft
alö 8eben etnanber gegenüber/ unb m ber Bereinigung beiber
SBeftanbtfjeite beS 9Äenfc§en jur (£fnf)eit ber ^ erfönficfyfeit »erbmbet
ftet) Seben mit Seben, unb biefeS ift gewiß leichter benfbar, als
wenn eine Berbinbung beS ©eifteS mit ber Sftaterie gebaut wer*
ben (oft. 2ßaS bann im alten SmatiSmuS bte SSecbfelwirfung
betrifft, fo ift biefenidjt einmal eine wa!)re, Polte, lebenbige, weil ber
Mb als Materie für ftcr; fein ^rtnety ift, unb man alfo confequent,
\t>k eS aud) SluguftinuS als confequenter Genfer offen auS-
fprtcfpt, alle £r)attgfeiten unb ^raftäuperungeu im 9J?enfcfeen nur
ber (Seele als bemeinen unb einzigen principe auftreiben
muf. ^Dagegen ift im neueren 2)ualiSmuS bte äßec^felwir*
fung baS, was fte nad) ityrem begriffe befagt, unb fomit
»olle §S3ar)r^eit , lebenbige Sßtrflief) feit, wäl nur er ben SWen*
fcr)en als Ue 6l)ntf>eS jweier principe erfennt, welche
im ©egenfafje §u etnanber fteljen, aber $ur (Sfnfjeit per*
bunben ftnb, unb in biefer (Sinf)ett, welche in ber 33ewujjt<
fe^nS*@in^eit ber 543erfönlicr)feit ftcr) finbet, gemäfi it)rer
©egenfäfjlicfyfeit, Wie baS auet) bureb» bie @rfat)rung beftätiQet wirb,
auf etnanber würfen unb ftcr) gegenfeitig beftimmen. Dtjne bfefe
Slnnafyme eines boppelten ^rinctpeS ftnb j. 35. bie im etfyifcben
?eben unb Streben eines unb beffelben 9J?enfcben fo beftimmt auS-
geprägt jum SSorfc^eine fommenben entgegengefefjten ©trebungen,
Welche bie ^eilige (Schrift in ben SÖorten „Äampf smifcfyen ©eift
unb Steifet)" jttfammenfaf t , ein unauflösbares 9?Äu)fel unb für bie
ftttlicr)e ^Beurteilung »oll Pon SSerwicflungen unb 6cf)Wierigfeiten,
— 318 —
toetd)e aber atteDet btefertatafyme fcr/ttrinben *), fo baf? bt'efer 2)ua*
h'Smuö ganj »orjüglicr) burct) bt'c @tf)if in fetner 2ßaf»rljeit betätiget
rotrb. SWein ba$ ©efagte besiegt ftd) gfeidjfaü'ö nur roteber auf bt'c
tt)atfäc^fic^e Sat)rf)eit: „2)a6 9?atur(eben tfi nicf)t btofj atomiftifcrj
ober mecr;anifcE> an ben freien ©et'ft angelehnt ober angeleimt,
fonberneSiftbtynamifcr) mit il)m ö erbunben 2);" unb über baö
233 ie ber SBerbinbung ift aucr) Fjier nocf) ber ©dreier beS ©efyeim*
ntflfeö r)trtgejogen ; aber nfdjt bloö über baö 2Bie ber 33 e r b inb u ng,
fonbern im ©runbe auct) nocr) über ba3 2Bie ber SB ecr)fe(tt)ir--
Fung. „(SS roägt", fagt ©üntfyer, „baS @ine SRätyfel: SBte
bie Statur in ifyrer (£rfcr)eimmg ai$ (eibftdjeS Seben beS 9Jlenfcr)en
in bte <Bpt)äxt feineö qualitatiö »on tljr tferfcbiebenen ®ä{U$ fy\u
übergreifen Fönne, eben fo fdjroer, als baS Sfubere 9tä"tr)fel: SOßte
9?atur unb ®äft aufüer ber <B^ntc)efe im 3J?enfcr)en einanber roecrV
felfeitig erlangen unb ergreifen fönnen. 2)ie (Sine grofie Äluft
jtoifdjen roefentfid) s>erfcf)iebenen (Subjlanjcn läßt ftd) bort fo roenig,
roie f)ier pfycr)ofogifcr; ausfüllen. Die ontologifctje 2ßar)rt)ett aber:
baf jebeö ^3rtnctp beö relativen ©e^nö unter einerlei ©runbform,
ber 3Jeceptirntät unb SReactirntät, in bte (£rfcr)einung trete, ge*
tt)är)rt nur eine fcr)einbare Sö'fung; benn bte @rfcr)eimtng ift bort,
roie r)ternicr)t blof? tton ber 6ubftan$ bebingt, fonbern biefe mufjaudj
in bte anbete lebenbig eingreifen; folgtict) greift abermals fremb*
artfgeö ©et)tt in einanber, unb btefeö 2Öie biefeä Vorganges ift
abermals nic^t $u begreifen. Darum läfjt ftcr) bie ^fycbologie an
ber Unmittelbarfeit ber Sr)n tfact) e genügen, unb ber Geologe an
bem Sßillen beö ßreatorS, in fetner burcf)gefül)rtenUnterfct)eibung
im SDffenbarungSfactum nact) 2lujjen. 3n biefem SBillen ©otteS,
afö beö unbebingten Setynö unb feines ©egenfafjeS mit ber 2Beft-
creatur, ftnbet aud) ber *ßtjtTöfo£r) ben objectfeen ©runb einer Gnn*
lüirfung unb SRütfttnrFung ber $actoren im creatürltcfyen ©etyn 3).
Oßucftigl §at in ber oben @. 220 5tnm. 34 unb @. 223$tnm. 40 angeführten <5d)rift eftieredjt üerbienfHict)e unb banfenött>ertr)e
Arbeit unternommen, baf? er bie üftotr)tt>enbigfcit ber d)riftlict)en Offen«
batung3~9ttoral Dom ©tanbpunfte biefeS 3)ualie:r.u3 auS barlegte, unb
bamit tiefen JDualfömuS felbfl rechtfertigte.
2) ©untrer, 93orfa)uIe II. 5I6tt). @.38*.
3) (So ä'upert ftd) aucl) ©fdjenmatyerin feinet $fr;cr;oI. §. 463:
„2)te <SeeIe ift an flct) rein, immateriell unb unfterblicfy, aber fie roirb mit
einem it)t entgegengefefcten $rinci}) bereinigt, unb je^t entftet)t etfi it)r
— 819 —
2)emt njcnn ber ©ebanfe ber $3ebingtf)ett ber © u b ft a n je n nur
bfe golge ift »ort ber £l)atfacr)e : bafj |ebe (Sreatur burcf) ficr) nidjt
einmal m bie (Srfcr) einung übergel)t: fo miifjte ©ott, um jenen
©ebanfen {unmittelbare 33 eroufjtfetyn ber (Sreatur ju fe^en, bte un-
mittelbare 2Bed)feltüirFung ber creatürficfjen ©e^enfä^e faftifcr) fcor*
ausfegen 4)/' ^ierauö erhellet, bajj ©untrer über ben tuelen unb grö-
len 23ortr)eilen, tt>elcr)ebiefer Sualfenutf für bie (£rflärung ber 2Becr>
felroirfung jttrifcr)en (Seele unb Seib rm'rftid) geroäfyrt, bie in ber Siefe beö
©espnö liegenbe ©djroierigfeit nicfjt überfielt. ©fdjenmatyerf)at fid) ben ©ebanfen ber 23egreifficf)feit beö «Styftemö beö unmft;
telbaren ßfnfhiffeö sn'el leichter genommen. „Man überfielt r)ier,"
fagt er, „fo leicr)t baö Mittelglied 2ßie ber (Stein unb bie ©eele
einanber ftdt) mitteilen, roäre ganj unbegreiflich unb gegen alle?
@efe& Der Stettgfeit, roenn nicr)t betDrgantemnS al$ tnbtfferenji*
irenbeö baureiferen träte, tiefer bilbet ba£ Mebium , roaS einen
ftetigen Uebergang geftattet; bie l)öc6fte gorm gränjt an ba$ ©eü
füge, unb bie tfeffte gorm an baS Materielle. %toi\ü)tn Materie
unb S&efen liegt biegorm; jttrifcr)en Sßeroegung unb^anblung baS
Ceben; jtotfcfjen Mect)anf3mu3 unb (Spiritualismus berOrga-niSmu 3. 2ßie ber SSBertl) beS MittelgliebeS gefaxt roirb, ift bie
5lnnal)me beS €tyfiemS beö (SinfluffeS feiner <Sd)toierigfeit mefyr
ausgefegt 5)." (So ©fcijenmatyer, unb fein (Stanbpunft ift erft bä
Weitem nicr)t fo günftig, tt)ie ber beS ©untrer. @r ftefyt tt>or)I in
ber 9?atur beS Menfcr)en auf ber einen (Seite „eine pl)9ftfd)e 9catur,
in roeldjer ein Minimum beS freien *ßrinct>3 lebt, toelcfyeS fief? als
S3eroegung äufert, als Srieb, als innroofynenbe straft, jeboct) unter
ber öotmäfjigfeit beS notfyroenbfgen; unb auf ber anbern «Seite
eine geiftige Statur, in roelcr)er ein Minimum beö notljtoenbigen
93rincipeS walkt, roelcfyeS ftc^> burcr) bie Hemmung, S3inbung beS
ßeitlefcen. 2)tefe Bereinigung ift factum, unb fttr fragen r)ter nid)t
nacr; ber tttfad?c betfelben; benn ff e ift in ber 3ftad)tüoU'Fommenr;eü
©otteä gegrünbet." „5Ber aber/' fceinern Stebifä) in feiner djttft«
liefen SBeltanfdjauung 6. 93, »fragen fotfte, ira6 rr>of)l ben boppelroe/
fentltcfyen SKenf^en gufammen^alte, bem lä'fit ficr) antfroüen, (8 fei bief
bte Sbee ©otteg üotn SRenfct}en aU 93ereintoefen , ber, noct;
tiefer , bag SWoment be3 ®leicr)fa^eg im göttlichen £eben , beffen contra*
^onirte ^rojeftion jene 3b et ift, ju@runbe liegt."
•) C a. D. I. <K6t$. @. 221 f.5) 51. a. O.
— 320 —
freien Strebenö ber Seele in allen ifyren gunftionen, unb überhaupt
burd) bfe Trübungen il)rer unterblieben 9ktur aufert, jeboct) bie
relattöe greifyeit nidjt aufgeben Vermag :" unb baS bte ttriberftre-
benben (£t)araftere 21u3g(eicr)enbe ift tfym bte organifcr)e£>rbnung y).
®üntl)er aber ftet)t im 9ftenfd}en, ioie auf ber einen Seite einen
ganzen, sollen, lebenbigen ©etft> fo auf ber anbern bfe gan$e , »olle,
lebenbige 3iatttr, töte fte hä il)rem Selbfü)eräuferung3* unb 23er^
fonberl)eitticr;ung6*Streben(f. oben©. 274) init)rerr;öcr;ftenSelbft*
fteigerung in ifjrem Cßrtnctpe, $roar nicfyt bi$ jum ®ti{k (benn fet'6
bafjin fann fte e6 aus bem oben S. 273 angegebenen ©runbe nicr)t
bringen), aber boc^ bis jiir ©etfläfytilidjfett ed bringt, unb roer
fann im ,£>inblüfe auf bte fo üielfacfyen unb auffalfenben pfs?crnftf}en
Sljätigfeitgä'uferungen ber Spiere bie ©eiftafyn lieb; feit berliner*
feelen leugnen? 7) @S ift ja ba3 £>bjectSglieb in ber SBeltcreatur
für ftet) fd}on ein iebenbiger göttlicher ©ebanfe, unb um ber SBelt*
einfyeit roitten für ben .^öfyepunft feiner (Sntroitf(ung i?on ©ott fd)on
urftoriingtid) fo gebaut unb gesollt unbgefe&t, bafj eö an ben@eift
ftd) Eingebe 8), um in einer brüten Se^ung (bem 93?enfc^en at£ ber
<B^ntr)eö ber creatürlicr)en 21ntitf)eg) bem ®eifU als unmittelbares
Organ ju bienen. 3)a alfo in ber göttlichen 3bee beibe ©lieber
fct)on für ein a nb er gebaut fmb, fo beftefy jimfdjen ifynen in ber*
feiben göttlichen 3bee aitcr) eine Praeformatio ober eine Harmo-nia praestabilita, iüelct)e mit ber ^eatiftruug ber 3bee mitreatiftrt
tvorben ift, unb wonach bfe Gräfte beS SBirfenS unb ©egemtn'r*
fenS, be6 9?ecipiren3 unb ^eagirenö, beS 31ufnef)menS unb 2Mjie-'
r)en6 auf beiben Seiten in ifjrer gegenfeitigen 25ejief)ung ftcr) entfüre*
<0 21. o. £>. §. 464.
<) „2)iefe3 pfyti&ifdje Seben entfaltet ftrf) fo fe^r in fieigenber Stu»
fenenUDicf(ung ber Glaffen , bafj e§ bem menfd)ltct)ett Seben fo öerftanbt
erfcfyetnt, um in einzelnen SKidjtungen faum metjr ben roefentfirtjen Vin-
terfct)ieb $u ernennen, ruefjtjalb bie 9iaturforfd)er fd)on Oon ben ßtiten
be§ 42lrijtotele3 tjer bi6 ^eutc me'tfr aud? nur eine SSerfcrjiebenljeit ber
<Stufen£oU'fommenr)eit/ntd?t aber eineroefentlidje beä®eifte? annehmen,
ju ttjeldjer Qlnnaljme flc fld) um fo metjr beftd'rlt glauben , tt>eit fle ba?
$ftyd)ifd)e ntö)t als bal ^rineip beö Sebeng, fenbern nur als bie ftolge
ober materielle Sublimation beö Drgantfdjcn anfeben." (Snncmofera. a. £>. §. 94 S. 217.
8j „2öie bie raftloS belegten Planeten burd) bie in iljrer 2Wittc
vubenbe Sonne bie itraft unb ©emeinfa)aft ber oberen Sicfyhvelt em*
»fangen, fo ift e3 in ber SWitte ber Styiertuclt ber Wcnfa), roetd;er ben
— 321 —
cl)en, bod) fo , bajj bä$ SÖirfen be$ DbjectSgliebeö auf ben ©eifi —unb eö roirfet 2 eben auf 8 eben, iveil £eben mit £eben fcerbunben
tft— bie §reit;eit be6 ©eiftes? m'cft aufgebt, roaS fctjon be^alb
ntcE)t gefcfyefyeu Faun, roet'1 bie Statur von ©ott fo gebadet ift, bap
fte aus ftd) an ben ©eift ftd) I; in gibt, biefer alfo jum Gerrit über
fte gefegt ift : biefe bagegen in ftd) fo befdjaffm , unb in il)ren
Gräften fo organiftrt ift, baf fte bem freien ®äfU für bie Beerte,
bie er ftcr) fefct, entfpred)e, aber nict)t im (ginne be3 Seibnitj, nacr)
Strteineö, roenn aud) unenbticf) funftlicfyen, 9Jfect)ani6mn0 ober
Automaten, fonbem in unmittelbarer, realer, tebenbiger ©emein*
fd)aft ju £>ienften ftefye. 2)arau3, bajj ber leibliche £)rgani£muS
unb ber pft)dn'fcl)e DrgauiSmug mit ifyren $l)ätigfeiten ftd) entfpre?
d)en, erflärt ftcr) (Snnemofer bie Ganr)eit öon (Seele unb %tib 9)',
uad) ©untrer gehört bie $fyd)e, unb geroif mit Stecht, roefent*
tid) unb notfyroenbig jur $^ftö, ba biefe als ein für ftd) fe^enbeö
Seben nid)t ot)ne *)3rineip fe^n, nocf) aud) gebaut werben fann,
unb biefeS *J3rinci:p in feiner l)öd)ften (Selbftftefgerung unb Snbiin*
bualiftrung eben $Pf9d)e ift. SÖenn nun aber ber leibliche £>rga*
niSmuö bem Sfyätigfeit^-Orgam'gmuS ber ^3fs;>d)e entfprt'd)t, fo ift
ba$ ganj natürlich , roeil bie ^fi)d)e als b f e 3 b e e b e 3 £ e i b e 3
benfelben ftc^t) baju fd)on gans entfpred)enb gebt'Ibet r)at 10) ; aber
eben fo geroij? ift, unb?isemanb, ber bem pfr;d}ifcr)ertSeben ber Stn'ere
anbern Sebenbigen ba§ £tct)t einer SBett beg ©öttlid)en gurüefftratjlet.
$)enn baS Xfyitx ernennet ©ort nict)t; e3 fraget ntct)t nact) einem ewigen
Senfeitä. 28or;t aber at)nbet e§ im SPcenfctjen , bem (Sbenbilbe ©ottel,
eine roä'rmenbe, belebenbe flamme, voetct)e aufroärtS na et) ©ott firebet;
unb rcie bie tt)ierifcbe Srorm nact)bilbenb immer met)r bem SWittelpunfte,
ber SWenfc^enä'bnfic^leit fiel) natjet, fo brä'ngt fiel) ein bunfteä <Set;nen im£t)ierreict/ immer mel)r unb nätjer nacr; ber ®efettfct)aft, nad) bem Umsgang be3 SOtenfctjen b)tn, um an feiner betebenben Stamme flct) jufonnen.
35tefc (Sonne, in ber Stritte ber Sebenbigen, flammte einft tjett, nun aber
ift fte fcerbunMt, unb e§ bringet fein (Straft buret; ba3 ©eroötf, bie
fct)Iafenben -23lütt)en beS Selbes ju roeefen. 5)ennoct) ift auet) bie öer*
bufterte «Sonne noct) bie Urfactje, ber, roenn auet; fcbroact)en Xage§b)ette
in OBatb unb glur." ©et) üb ert a. a. D. I. 93b. §. 7 @, 86 f.
SSergt. ©unemofer u. §. 94.
9) 5t. a. D. §.171.10
) „S^ ge^e", fagt (Sfct)enma!?er a. a. D. §. 190, „mit bemalten ^t)l;m{fei: @tat)I öon bem <©a£ au3, bap bie ©eete if»ren
Körper baue."
— 322 —
nur einige Sfufmerffamfeit gefdjenft t)at i{), n>frb eö m Slbrebe fiel*
len , baf? , wenn bie 9?atur mit bem ©eifte ?ur @inr)eit ber ^erfön*
lict)feit üerbunben ttnrb, bie fpecfellen &r)ätigfeiten ber $)3f9cr)e, nrie
fie ftd) in ir)rer gegenfettigen Slbfyängfgfeit unb Verfettung einanber
bebingen urtb ju einem gefefjmäfigen SDrgani6mu6 ftct) abfd^Itef en /
für bie objectitten £r)ätigfeiten beö ®äfk$ ein völlig entfpredjenbeö
Organ ftnb. hieraus begreift ftcr) benn aucr), bafj ber ©eift für
feine objectiüen SMtigfeiten sunäcr)ft ron ber ^3ftycr)e bebingt ift,
unb Dorn leiblichen £)rgani$mu$ nur mittelbar burct) bie $f9cr)e,
infofern btefe r>on bemfelben bebingt ift. 2lu6 biefer abfteigenben
33ebingtr;eit folgt nun aucr) auffteigenb, bafj bie Störung in einer
leibIict>organtfcr)en £r)cttigfeit notl)roenbig in ber betreffenben $facr)tfcr)en £r)ätigfeit eine Störung jur golge habe, unb bie geftörte
pfydu'fdje £r)ätigfeit aucr) ruieber ivefterr)in eine Störung in bie be*
treffenbe geiftige S^ä'tigfeit bringe, fo un'e umgefer)rt abroärtö Stö*
rungen im rein geiftigen geben ir)re nachteilige Stücfroirfung auf ba3
$fr;cr)ifcr)e unb burcr) biefeS t)tnab auet) auf baS 2eiblicr)e fyaben.
Sluö berfelben 33ebingtr)ett begreift ftd) ferner in auffteigenber Drb*
bnung bie befannte tfyatfäct)licr)e (Srfet) einung, baf im neugebornen
Äinbe §tt>or bie ^^ftö einen gertriffen ©rab ber Steife burct)fe&en
muf , et)e ba$ Selbftbertntfjtfetyn beö ®eifU$ auftreten fann. @a
mufl jut>or bie ^3l)i)ft6 £ict)t werben, et)e fte im Sichte beö ®äfte$
in ber Gnnfyett ber $erfönlict)Fdt ficr) ftnben Fann, unb im fefben
©rabe, als ifjre ^ermt£tfer;n3form$um ©eifte aufftrebt unb an biefen
u) „5Bcnn $ferbe unb £>d)fen je. buret) bie ßud)t ju ungewör)n"
liefen 93erjtanbe8=Qleuperungen gebracht werben, unb trenn fte öonÄum*met unb Stauer abmagern; trenn fle getrennt, ober bie jungen oon
(r)nen genommen Werben , roo alfo auet) tiefe @emütr)Stt)ätigfeiten fld?
offenbaren ; wenn ber «§unb feinem £errn tjunberte £>on üttetlen nad)*
folgt, unb fidj bei @efar)ren lieber tobtfcfytagcn lä'füt, aU benfelben nict)t
ju Dertr) eibigen} Wenn er auf bem ©rabe beffelben trauert unb oft lieber
fttrbt , all baß er e3 öerlä'pt — fo wirb t)offentlitt) SWemanb gefunben
StnneS fagen: biefj erfolge notfjwenbig nad) organifetjen ©efe|en beä
(Stoffes unb ber Sfawen unb nict)t nact) einem heterogenen, auf ben
@toff unb bie Heroen roirfenben 5Princip." (Snnemofer je. §. 94.
iftacr/ Qluffür)run8 Oicler93eifpiele Oon pjr/cr)ifcr)en Steuerungen oon £l;ie«=
ren, Welche im fofgenben §. 95 noä) mit anbern, gum SSeweife für bie
5lnnär)erung berfelben an ben ©eift, Oermer)rt werben, $iet)t Gnncmofer
abermals ben (Schluß, „baf baS $f9cr)tfct;e unmöglich organifct;e SWaterie
felbji, fonbern oielmer)r ein mit it)r oertunbener <öpiritu3-'9iector fer;."
— 323 —
ftd) tu'ngibtj wirb aud? bie Bewufjtfe^nöform biefeö, weld)e <Selbft>
t)cn>uftfct;n ift unb jene in ftd) aufnimmt/ offenbar. 3)er äußeren
6mnen*Gnnbrücfe, ber (Sntyftnbungen, wirb bte ^ftdje burd) bte
9?ert>entfyäitgfeit ftd) bewußt, unb Wenn fcon bicfen unb i>on it>reu
eigenen inneren @rfd)einungen im normalen 93erl)ältniffe ber ©eift
feine Äenntnifj erhielte: fo müfte ftd? bte $fi)d)e nid)t an il)n
Eingeben j eö miifjte iljxc SBewufJtfetynöform nicfyt in bte feinige ft<$
eintragen 12), unb nicfyt fcon ber feinigen aufgenommen werben,
wa6 aber unleugbar gefd)tef)t, weil jene G?rfd)eimtngen unter ben
Opponenten ber 3d)l)ett treten, wiewol)t fte ber ©eift allerbeftimm*
teft öon ben feinigen unb bte feinigen t>onir)nen unterfdjeibet. £>enn
ba$ ift bem ©eifte »ottfommen flar, baß biefe @rfd?einungen nidjt
feine @rfct)einungen ftnb, bajj fte nid)t auf ir)n alö auf tf>r ^rt'ncip
ftd) jitrücfführen, fonberu einem »on it)m r>erfd)iebenen principe ent*
ftammen, inbem feine fubjecttoeu $I)ätigfeiten wefentlid) twn biefen
J?erfd)ieben ftnb. Utbrigenö fann ber ®äft in feinem gürfic^fe^n
fo ftd) in ftd) fammeln unb »erfenfen, bafj ifym biefe (Srfd) einungen
twtlig entgegen. 3m normalen Sßerfjältm'ffe fann er eS jwar nid)t
»erfytnbern, bafi biefelben fid) ifym ^räfentirert ; allein ob er ftd) Don
benfelben 3um(£ntfured)en befttmmen läfjt, fyängt lebiglid) tton ifym,
bem freien, ab. Unb röaß enblicr; bie wtllfitrlid)en Bewegungen
betrifft, fo Wirft ber Öetft feinerfeitö auf bie $fi>d)e, um biefelben
r;ett5or$ubringen, unb bte £ßfyd)e, im 2>tenfte beS ©etfteö, wirft $u
biefem Berufe auf bie ifyr baju entfpred)enb gebilbeten förper*
lid)en Drgane unb ©tyfteme 13). Sßerfagen bkk wegen Jtranfr)eit,
Sd)wäd)e ober völliger (Srftorbenfyett ir)ren £>tenft, fo bkibt e$ im
©eifte tbm nur beim 2Bollen. SUtein wiewotjl nad) bem ibeege-
mäfjen 93ert)ältniffe, in welchem ber ©eift $ur*pfi;d)eunb bie?Pf9d)e
jum ®cifk ftefyt, bem (Btifk ba$ £errfd)en jufommt, fo fann bod)
12) ©nnemofer fagt in biefer Seimig : „3Me 5lufnaljme ift
ein in ber gebilbeten pr)£>flfct)en driften^ beS ®el)trn3 oorget)enber pfty»
a)ifc^et Qlctj baS in ber 3rorm tl;ä'tige ©eijtegprincip nimmt bie etnwit-
fenbe Qlufj enroelt als Oietj in ber (Smpftnbung (Qlffection) unb als eine
innere — ibeefle — Qlbbilbung, ntdjt al3 reelle SBirflidtfett auf."
51. a. £>. §. 124 <S. 305.13) ,„3nbem nur unS aber fo au3fpred)en (nä'mlid) tiber ben Sften*
fd)en als ©fyntfjeS), rechnen toir bie <§ e e l e aI3 ein $l;tertfd)eg immer nocj)
ju bem Natürlichen, um ben ©eift fc^Iedtpt^ln ton QWem loS^utren^
nen, wa3 unter i$m fle^t. 2)enn baQ Xfytt, obfa)on mit ber ©eele U»
— 324 —
Durcfy SBerfcfyulben be3 ©eifteg , bae SSerfyältnip jttrifdjen ifym unb
ber ^ftycfye bejügticr) be6 ^>errfd)en6 unb 2)ienen3 ftct) »ötlig um*
feieren, fo baf bie ^fydje mit if>rett Steigungen, Stiften unb Regier-
liebfeiten bie Uebermadjt gewinnt, unb ber ©etft fflam'fcr) nadjge*
gebogen ober mitfortgeriffen wirb. @inen fo traurigen 2lnblicf nun
aber auct/ ein fotcfyeS mit ftct) felbft im Kampfe ItegenbeS 9ttenfcr)en;
leben barbietet, fo beweist ftct) gerabe babnrct), wie fct)on erinnert
werben ift, mef)r, als burefy irgenb 5lnbereö, facttfdEj baS 2)nfe^n
jweier principe im SRenfdjen, eines nieberen unb eines froheren,
ber 9ktur unb beS ©eifteö, welche a(ö £eben mit eiuanber öerbun-
Den jtnb, unb a(e Seben auf einanber wirfen, unb in ber 3tuffaf=
fung ber ganjen Söed)feiwirfung im allgemeinen unb SSefonbern ift
e£ gerabe biefeS SebenSfcolle, woburcr) ber ©üntfyer'fcfye 2)ualiSmuö
gegen alte @rflärung6t)erfud)e, welche im alten £)ualt'Smu6 aufge*
ftellt worben jtnb, entfet/ieben im$Bortf)etfe ift, wenn gleicr) baS 3öie
nod) immer ein ©efyefmnij* bleibt
gabt, t)at in tt)r bod) immer nur ein fctjlecfytljin Der <Sinnticr)feit ^tnge*
börenbeS, reelle alsfold)e3 jtetä bagttnperfonlidje, itnberoufjte, Unfreie,
ttnfelbftflä'nbige, Vergängliche, Sterbliche bleibt. lieber bem 50Jenfct)en
fier)t ber (Sngel, aU ber reine ©etft, roeteber mit ber (Sinnlichkeit aucl)
ber @eele entbehrt, beren er ju feinem rein intelligenten unb freien £e6en
nietjt bebarf. 3)er Sflenfct) bagegen bebarf ber @ eele als beS Dx-gang,burcbrcelcr)e8eral3®eiftaufben£e{b unb fofort auf
bie gan^e äufjere Statur rotrft unb (Sinftufi gewinnt," ©tauben maier3)ogmatif III 33b. II Qlbtb. @. 362.
VI. $aupt$ü$.
l)tt von bsr ii»nfd;ltd;eit ^rfiljttt.
®xMä I.
£er)ve i?on ber menfd) liefert $reir/ett im
Stil gern einen.
§. i.
SBotfcemeifmsg &e$%Ii$) bet betriebenen 5Be*
tlttmmimgen l>e$ SBegtiffeS bet %teil)tit in ben@cf>tiftett ^Isigu^tn'^»
£iemit rtnrb m ber ^Darlegung ber Stugitftmtfcf)en Sefyre ein
©ebiet betreten, in n>eld)em man ben «Stoff mät)t erft 311 fiteren I)at,
fonbern überall in folcfyer güUe fcorfmbet, bafi bie (Sc^mterfgfett
barin befielt, benfelben ju orbnen unb in jenen ltdjtüoflen 3ufam^
menfyang gu bringen, baj? bie Ser)re errannt werbe n>te fie ift, unb
baburet) bie unberufenen Berufungen »on ber einen, fo ttne bie t)ar*
ten Angriffe auf biefelbe ron ber anbern (Bäte tfjre gehörige SBür*
bigung erhalten. SSorerft fety nun aber bewerft, baß in Sluguftin'S
(Schriften bie$reil)eit balb fo, balb anberS, oft, \x>k eS fcfjetnt, felbft
bis ^tim 2Biberfpruct)e beftimmt wirb; allein el)e ber $orfcfyer einen
Sßtberfpruct) annimmt, wirb er, um nict)t gegen bie 2Biffenfd)aft*
licr)feit felbft sutterftofen, unb gegen einen fo umfaffenben unb tiefen,
fo fcfyarfen unb flaren unb in ftdt) fo confequenten 2)en!er, Wie 5lu=
gufttn, nidt)t burd) an iwrfcfynetleö Urteil ungerecht ju werben,
jutwr nät)er jufel;en, ob biefe üerfdu'ebenen S3egripbeftimmungen
©angauf, l), 2IuguftinuS met. Wqü)oU$. 22
— 326 —
m'cr)t »erfdjtebenen ©eftdjtspunften entflammen, oon melden auö
fte ftcr; m einer SBeife erflären laffen, bafj aller anfängliche »er*
meintlfcr/e äßtberfprucb fdjrm'nbei 1). Unb in ber tyat fpridjt 5lu?
guftinuß balb oon ber gretfjeft, rote fte bem läftenfcfyen oor bem
galle etnttjo^ntc; balb oon ber, rote fte ftcr) na et) bem $aUe geftal;
tele; balb »on ber, wie fte fe^n rotrb, roenn ber SftenfcJ) rot'eber jur
93 ollen buug gelangt fetyn rotrb; balb fprtcfyt er oon tt>r atö 93 er*
mögen, nnb an mand) anberm £>rte tunroteber »on tfn* alö 3u*
ftanb. 3Son rjöcfyfter 2Bid)tigfeit aber in ber £ef)re ber menfef) liefen
2Bißen8fretr)eit ift bte SBcftimmung beö 23erl)ältmffe6 jroifcfyen bem
freien Sßtllen einer?, unb ber göttlichen ©nabe ober jenem göttlichen
SBitfen anberfeitö, burcr) roeld)e3 ber SJcenfcr) au3 feinem 3uftanbe
ber ©etremttfyeit t>on ©ort t)erau3get)oben unb in bte (Sinljeft mit
©Ott äurücfgeführt rotrb. SBenn nun 5lugufttnu6, nad)bem er in
feinen früheren (Schriften bte greil)ett befonberö accentuirt f)atte, tn
feinen fpätern (Schriften met)r bte ©nabe fyeröorfyob : fo ift fiirroal)r
nichts unbegriinbeter, als roenn man ifym fn'ertn Snconfequenj unb
Sötbcrfprucr) unb 2ßecr/fel ber 5lnftd)ten sorrotrft 2); man barf nur
1) Siefe 5lnforberung ift geroifj billig, unb t)ä'tte SBiggerS
Cs2luguftinismug unb $elagtani§mu3, Hamburg 1833) biefelbe ftcr) ge=
pellt: er rcä'rc nimmer baju gefommen, bem Qlugufttn Snconfequeng
unb Söibcrfprucf) unb 6opl)ifterci u. bgl. Porguroerfen (m. f. I. £t)
©. 20. 133. 162. 269.), it)m , ben er boct) felbft ®. 29 eben roegen
ber Folg ertcl? tigf eit feiner 25 enüart einen „fo furchtbaren SMf«
puiator" nennt, unb über ben er roirfiicr; ganj natö bemerlt: „©egen
bte O^ic^tigfeit feiner Folgerungen laft ftet) nict)t leicht etroaS einiüenben,
tetnn mau nur mit ben jjjtincipien ftet) pereinigen fönnte." (!)2
) @o 2Öigger3 a. a. D. 1. £t). @. 20. 265; <Str au§ d)riftt.
©laubenSl. 11 Sß. @. 409. Sennemann ®efd). b. «Pfctlof. VII. «.<£. 28fc- ertlmlt i£)m über ble SBeftimmung ber Freiheit in ben früheren
€tt)rifteii alles i'ob: „deiner unter ben JlircfjenPä'tern l)at bie Sbceber ftreifeit fo rein unb beftimm t gefaßt, atö 2tugirftin ;" allein
@. 291 behauptet er pon tt)m: „3n feinem fpätern QUter ging er gu
einer gang anbern Meinung P on b er $re il)e it über, oermöge
feineg SfcfiemcS von ber ©nabe." — ©egen biefe 23efd)ulbigung eineä
folgen 2Bect)fef§ ber 5lnjtdjt nimmt it)n SKarl; etnetf e in feinem Dt*tomar (©cfpra'ctje über Qlugufiin"ß 2el;re s?on Freiheit unb ©nabe, 23er*
\in unb ©.tettin 1821, @. 122 f.) entfd)ieben in @ct)u§ : „Gö ift Ieid)t
barjut^un, ba'p Qhtguftinuö lleberjcugung pou ber ga'ujliä)en (?) 23er-
borbenl)eit ber m'en(dEj'lid}'en Statur unb it)rem Unvermögen jum ©uten,
nebft bem barauö fta) entroicEelnben ©runbfai^ i?on ber Unentbet)rlidjfeft
ber ©nabe pix 23efeV)rung unb gu allem ©uten fid? fa^on lange oor bem
— 327 —
wieber bie 93erfcr)iebenr;ett ber ©egner in'S 5(uge faffen, unb bt'e (Sr^
fiärung ift gegeben. 3n fernen ©Triften gegen bte SÄantdjäer ijebt
er bte greifyeit fyerfcor, weil er btefen gegenüber ficr) baS als 2luf*
gäbe gefegt l)atte, m jefgen, baf? baS 33öfe nid)t »on@ott r)emtf)re,
baf eß aud) fein böfeö Urwefen unb überhaupt feine böfe ©ubjianj
gebe, fonbern bafj ba3 35öfe alö defectus, a(3 negatio, al$ pri-
vatio einjtg unb allein in bem Sftifbraudje ber greifyeit in bem
Vitien ber SBernunftwefen (eine Duelle tyabe. (Sbenfo f)ebt er bte
grettjeit fyenwr , wenn er ben aftrologtfcr)en Aberglauben ber
51 leranbrin er befämpft, unb tva$ er r>on ben Sefyrern ber Ät'rcfce
rwr il)m fagt, bafj fte nämlict), wenn fte auf tk ©nabe su fpterfyen
famen, btefj nid)t mit ber Sorgfalt unb S(uöfiif;rlicbfeit traten, wie
eS gefcfyefye, feitbem bte ^ärejte beö *Pelagiu6 aufgetreten, fonbern
nur fürs unb im 23orüberget)en, eben weil fie bte nötfjigenbe äußere
33eranlaffung baju ntc^t Ratten, unb bafür mit jenen Streitfragen
ftd) befaßten, Welche r>on ben geinben ber $frd)e 511 il)rer3eit ange*
regt waren, unb auferbem in ttjren (Ermahnungen auf ©rünbung
eineö frommen, tugenbljaften unb gottgefälligen SebenS t)inwtrften 3)
:
r>ciagianifct)en ©treue in il;m ju r)ol)cr $Iart)eit cntnricfcYft t)atte, unb
fdfyon im $1 397 in bem SSudje an ©implicianuS befitmntt genug au3«
gefproct)en ift. Set) Tann bat)er aua) ber Meinung niä)t fetyn , Welche
SRünföer (£anbb. b. cr/tifil. 3)cgm. = ©efcb. IV. 33.) aufgeftettt %at,
bafj bie ßeit einen ttnterfcfueb in ber (Sntnncftung be3 Qutguftinifdjen
£er)rbegrip gemaust tyabe, wenn e3 mef)r fagen foü", aU mct§ ff et) t>on
felbfi »erficht, bajj etft bie pelagiantfd)en Negationen unb ©ttettigfet*
ten il;m @elegeiiT;eit gaben, bie ^Jrincipten ber ct)rifiUa)en Se^re, in
benen er fct)on sortier befeftigt rcar , nort) tiefer unb tiarer ju buret/ben*
fen, fie umfaffenber ju erörtern, unb fie in flct) immer mer)r ju reinigen
unb beftimmter ju faffen." ^ugufiinuö, welker fonft, Wenn e§
bie 33eriO/ttgung eines frür)ern 3rrtt)um§ auf feiner ©eile gilt, ftä) nict)t
im minbeften fet)ont, fonbern bie fct)ätf|te «iilritif über fid) »errängt,
weifet gerabe in biefem $unJ:te ben Vorwurf eineS 3Beet/fei§ ber Qlnfldjf
ten entfct)ieben jurücf. „Ecce," fagt er Retract. I, 9 n. 6, na&>bem er mehrere SSeWeife beS ®egentt}eil3 au3 feinen früheren ©et/rtften
ausgehoben $atte, „tarn longe ante quam Pelagiana haere-sis exstitisset, sie disputavimus, velut jam contra illos
disputaremus."3) „Gerte enim si de divinarum scripturarum traetato-
ribus qui fuerunt ante nos, proferrem defensionern hujuscesententiae, quam nunc solito diligentius atque co-piosius contra novum Pelagianorum defendere urgemurer-rorem; hocest
?gratiamDeinonsecundummeritanostra dari
?
22*
— 328 —
baöfel&e faim man in biefent gaüe gan$ auf iljn felber anröenben.
Sßenn er aber bann ben Sßelagtanern gegenüber bte ©nabemit aller Schärfe nnb mit allem Siadjbrmfe in ihrer abfohlten SRotfy*
roenbigfett aufzeigt, fö gefc^aF? cö, roeü biefelben im SÄenfdjen mit
ber greiljett aucb, eine folcbe Jtraft berbunben bauten, baß er auö
fict) fein Qeü Wirten fönne 4) ; e3 gefcfyal) alfo, roeil fie bie eigene
licr)e ober innere üftotfjtDenbigfett ber ©nabe leugneten, unb bafür
bem SWenfdjen ben Einfang unb baö Jpauptberbienjt ber Rettung
guth, eilten 5), bte ©nabe aber nur nebenbei als jur (Erleichterung
bienenb juliejjen 6), ©ott alfo gerabeju ba£ eigentliche SSerbienft um
et gratis daricui datur; quia neque volentis, neque currentis,
sed miscrentis est Dei; justo autem judicio non davi cui
non datur, quia non est iniquitas apud Deum: si hujusergo sententiae defensionem ex divinorum eloquiorum nospraecedentibus calholicis tractatoribus promerem; profecto
hi frafres, pro quibus nunc agimus, adquiescerent: hocenim significastis litteris vestris. Quid igitur opus est, ut
eorum scrutemur opuscula, qui prius quam ista hae-resis oriretur, non habuerunt necessitatem in
hac difficili ad solvendum quaestione versari?quod procul dubio facerent, si respondere talibus cogeren-tur. Unde factum est, ut de gratia Dei quid sentirent, bre-viter quibusdam scriptorum suorum locis et t ran se un-ter adtingerent: immorarentur vero in eis, quaeadversus inimicos Ecclesiae disputabant, et in
exhortationibus ad quasque virtutes, quibus Deo vivo et
vero pro adipiscenda vita aeterna et vera f'elicitate sei vi-
tur." De praedest. Ss. cap. 14 n. 27.4) „Affirmat enim (sc. Pelagius), vehementerque con-
tendit, per solum liberum arbitrium sibi humanam suf-ficerc posse naturam ad operandam juslitiam et omniaDei mandata servanda." Ep. 179 ad Joan. n. 3. „lsti autemasseruut in eo Dei gratiam deputandam, quod falem hominisinstituit crcavitque naturam, quae per pro priam volun-tatem legem Dei possit implere, sive naturaliter in
corde conscriptam, sive in litteris datam." Ep. 175 ad In-
noccnt. n. 2.5) „Isti enim volunt, in homine ab ipso h online in-
cipere cupiditatem boni." Contra duas cpp. Pelagg.II, 8 n. 17. „Uli vero haerctici seipsos aseipsisjustosfieri putantes, quasi hoc eis non dederitDeus, sed ipsi
sibi, non utique in Domino, sed in sein etipsi s glorian-tur." Ep. 214 ad Valent. n. 3.
6) „Pelagius enim facilius dicit impleri quod bonum
— 820 —
bte Rettung beö ÜRenf^cn ctbforadjen 7). gür bie Gfyxe ©otteö
eifert alfoSfuguftmuö l)ier hn'e bort; bort burcbSlbroefyr ber ©cbulb,
frier burd) 23inbtctrung beö üBerbfenfteö. 3:
ene Slbwefyr machte
notl)u>enbig, baß biegreifyett ber 23emunftroefen: biefe 33inbicirung,
baß bte ©nabe t'tt beit 23orbergrunb gefreflt roarb, aber aud) nur t'tt
ben SBorbergrunb geftellt roarb; benn üt jener gretyeüölefyre roarb
nief/t bte ©nabe, unb t'tt btefer Sefyre tton ber ©nabe m'djt bte $ret*
f)ett aufgehoben unb toenn t'n jener mdjt ebenfo bie ©nabe ^ur
(Sprache gebracht i% atöroie tu btefer biegreifyeir, fo banbelte ftc^'ö
t'n jener, \x>k SluguftinuS felbft ftc£) auöfpricbt, bamalö aud) nur
um bie greifyeit, unb ntdjt jugleid) um bie ©nabe 8).
§. 2.
p'fyttf? het $zetl)dt
(Sin allgemeines S^equifit für ben begriff greiljeit liegt fcf/on in \aU
djemSetytt, roetcfeeS auef) nie jurgretljett felbft fommt, iubembemfet*
ben, als einem realiftrten göttlicben£ebenggebanfen,tnunb mit feinem
principe eine 9J?acr)t ju roirfen ober baS können emroofynet, »er*
est, si adjuvet gratia. Quo additamenlo, id est, addendofacilius, utique significat boc se sapere, quod etiam si gra-tiae defuerit adjutorium, potest, quamvis difficilius,. im-pleri bonum per liberum arbitrium." Contra duas epp, Pe-Iagg. II, 8 n. 17 j cf. de gratia Christi c. 40.
7) „Confidunt in virtute sua, et Creatori uostro quodain-
modo dieunt, Tu nos fecisti ho min es, justos au-tem ipsi nos feeimus." Ep. 177 ad Innoc. n. 1. „Nonsie justitiam nostram super laudcm justificatoris nostri ex-tollat, ut horum duorum quod minus est, divino tribuat ad-jutorio (sc. cognitionem), quod autem majus est, (se. dilec-
tionem) humano usurpetarbUrio." De gratia Christi c. 26.8) „De gratia vero Dei . . . nihil in his libris disputatum
est propter hoc proposita quaestione. Ubi autem ineidit
locus ut hujus gratiae fieret commemoratio, transeunter
commemorata est; non quasi inde agcretur, eperosa ratio-
cinatione defensa. Aliud est enim quaerere, unde sit ma-lum: et aliud est quaerere, unde redeatur ad pristinum, vel
ad majus perveniatur bonuin." Retract. I, 9 n. 2. „In his
atque hujusmodi verbis meis, quia gratia Dei comme-morata non est, de qua tunc non agebatur, putantPelagiani, vel putare possunt, suam nos tenuisse senteu-tiam. Sed frustra hoc putant." L, c. aum. 4.
— 330 —
möge beffen eS ftcr) aus fid) felbft affirmitt, unb in btefer 6elbft*
afftnnatiou eine geivtffc @ntbunbenf)eit »onfrember5Öfcact)t
offenbaret, weldbe Offenbarung, gegen anbereö «Setyn genutet, eine
91 e gation beö anbern Bfytö tft 2)te 9iaturbirtge »oKjic^cn
biefe Selbfiaffirmation nnb Negation nur auf eine btinbe, ifyncn
felbft unberou^te, unb notfywenbige Sßeife, weil jie aU göttliche ^lifyU
ictjggebanfen öon ®ott bem 2)enfenben mct>t aiö ©ubject gebaut
unb gewollt unb gefegt ftnb; ber ©eift aber alö Subject ton ©ott
gebaut unb gewollt unb gefegt, b.l). fo gebaut, gewollt unb gefegt,
va$ er fiel) feinen eigenen (Srfdjeinungen oberSMtigfeftMujkrungen
unterteile, unb fonact) niefct bfo£ um feine (Srfcr) einungen wiffe,
fonbern aucr) biefe au6 ftet) als bem €ei)n erfaffe unb begreife, unb
bat>wd) ftcr) in ftdj felbft befijje : ber ©etft ttclipebt tk in feinem SBefen
Wefent.lict) iiegeube Selbftaffirmation unb Negation in einer SBeife,
worin er als ein in feinem SBiffen um ftcr) jugleici) ftcr; in ftcr) felbft
beftt^enbeS *|3rtnct:p in feinem auf eren Sßecf/feloerfyäftniffe triebt auß
ftd) beftimmt wirb, )x>k bie 9caturbütge aus ftc^ nacr) 3iid)tung unb
3wecf beftimmt werben, fonbern fict) auö fid) beftimmt, fo baf?
bie SBeife unb bie D?id)tung feinet 6id}befiimmen6 üon il)m ab-
fängt. 3n biefem Vermögen, fict) felbft $u befiimmen, be*
fteljt be6 ©eifteg meta:pl)i)fifcr)e greifyeit, unb biefe gehört fo
jum SBefen be3 SBt'ÜenS, baf ber SBille nur SBille i\t buret) fein
<S et bft wollen. SBenn er, — eine Anregung ttorauSgefe|}t, — $um
SBotten fommen foll, fo fommt er nur baburet; ba^tt, bajj er felber
will SB i 11 er, fo will er, weil e r will, unb will er n i et) t, fo will
er nic^t, weil er triebt will; aber — unb fo feljr ift baß SBollen a(3
fein €ic^burc^fid)beftimmen fein SBefen — aucr) Wenn er nietjt
Will, Will er n t et) t n f c^ t, fonbern auet) fein 9( i er) t w o 1 1 e n tji ein
Sollen, weil ein SBollen, worin er ftcr) gegen ben SSotljug btefer
ober jener an ir)n gemachten goberung fträubt, alfo ben Seiest-
»oUjug will. Daß SQßotfen fcr)Iief t baljer fct;lecr)terbing0 jeben
3wang ca\$ *)i 3m SBiüen beftfrt ftd> ber ©eift in feiner SBoWfroft
;
l) ;
,Nobis autem voluntas nostra notissima est; nequeenim scirem me velie, si, quid sit voluntas ipsa, nescirem.Definitur itaque isto modo: Voluntas est animimotuscogente nullo ad aliqui d vel non amittendum vcl adi-
piscendum. Cur ergo ita tunc definire non possem? Anerat diffieiie videre, invitum volenti esse contrarium ita, ut
contrarium sinistrum dextro esse dieimus , non ut nigrum
— 331 —
im äBiflen coneentrirt fic& ferne ganje ^crföulidjfeit 2), uno
liegt (ein 53orjug Sorben üftaturbingen , weil er bxtrcfj ifju, ruegen
ber USerbunbenheit beffelben mit ber anteiligen^, mit Söewujjtfetyn
imb greu)ett im Qienftc ®orre6 fiel)t, unb feine Jperrfdjaft über bfe*
felbcn übet, mäfyrenb i'ene ben göttlichen ^Bitten ol)ue fefbftigeS 2ßif-
fen nnb obne feibftigeö ^Sollen, unb barum lebigltd) unter bie -Rotf) =
roenbigreit gefteflt, barleben 3). allein ber (Setfl, roeldjer alö reah'--
albo? Nam eadem res siniul et nigra et alba esse non polest;duoriun autem in medio quisque positus ad altcrum sinistcr
est, ad alterum dexter; siniul quidem utrumque uuus liomopotest, sed siniul utrumque ad umitn hominem nulio niodo
polest. Ita invitus et volens siniul esse quidemuuus animus potest, sed unum atque idem nolle siniul
et velle non potest. Cum enim quisque invitus aliquid
facit, si cum roges, utrum id facere velit, noiie se dicit,*
item si roges, utrum id velit, non facere, velle respon-det. 1 ta in vitum ad faciend um, ad non faciendumautem volentem reperies. — — liestat, ut volensacogentc s i t 1 i b e r, e t i am s i s e q u i s p i am c o g i p u-tet. Et hoc enim modo omnis, qui volens facit, non cogi-tur, et omnis, qui non cogitur, aut volens facit, aut nonfacit." — De duab. anim. c. 10 n. 14. „Non enim negarepossumus habere oos potestatem, nisi dum nobis non adestquod volumus: dum autem volumus, si voluntas ipsa deestnobis, non utique volumus. Quod si iieri non potest, ut
dum volumus non veiimus, adest utique voluntas volenti-
bus: nee aliud quidquam est in potestate, nisi quod volen-tibus adest. Voluntas igitur nostra nee voluntasesset, nisi esset in nostra potestate. Porroquiaest in potestate, libera est nobis. Noa enim est
nobis liberum, quod in potestate non habemus, aut potest
non esse quod habemus." De Üb. arb. III, 3 n, 8. „SBol*
len unb frei iß ollen/' fagtaud)@taubenmaict (3)ogm. III. SBb.
IL Qibfy. @ 8 625) unter -&tntimfung auf bie tnnetfte Statur beö irol*
lenben ©eiftel, „ftnb ganj tbentifd)e SSegtiffe." „Si autem no-lunt, . . . voluntate sua noluut." Aug. de acf. cumFei. Man. II, 5.
2) „Nihil aliud habeo quam voluntatem." Soliloqu. I,
1 n. 5. „Nihil tarn in nostra potestate,quam ipsa voluntas
est." De üb. arb. III, 3 n. 7. „Quid enim tarn in voluntate,
quam ipsa voluntas sita est?" De üb. arb. I, 12 n. 2ö. „Vo-luntas est quippe in omnibus, imo omnes nihil aliud, quamvoluntales sunt." De Civ. Dei XIV, 6.
3) „Fecit hominem ad imaginem suam, ut, quem»
— 332 —
ftrter göttlicher ©ebanfe unb göttlicher Sßtlle feine ob j ectiö e S3e^
ftimmung in ftd) tragt ift (einer üftatur nad) beftimmt, wie nm biefe
SBeftimmung 31t roiffen, fo and) fte felber ju motten, unb bittet) fub=
jectiüe 3BtlIenöentfd)ltefumg unb 33etljättgung fubjeeti» toixU
lieb ju mad)en. S33etl nun, rm'e öorbjin fd)on bemerft roarb, fein
SBolfen, um fein SBollen ju feim, unter feine 9iotl)n>enbigt'eit ge*
fteWt fe$ii fann, fo geftaltet fid) jum Sefyufe feiner fubjeetfoen ©Kfe
fcfyeibung feine meta!pl$ftfd)e greifjeit ber ©elbfibeftimmung fcon
fetbft $u einem 2B a b. 1 e rm ö g e n, inbem feine © e I b ft b i f f e r e n*
jirung ber göttlichen 3bee gemä'£, roie er ton (Seite ber 3ntef*
ligenj auö woI)l weif? ,jtoar ^ f 1 1 1 1> auffallen f oll, aber *>on
<5äte beö SBitienö aug nict)t notfyroenbig fo ausfallen muf , fonbern
je nad) feiner ©elbftbeftimmung aueb, negattö ausfallen fann 4),
i>a eö im begriffe einer in ber ©elbfientfcfyeibung begriffenen ©etbft*
beftimmung liegt, baß fie unabhängig »on äußerem unb innerem
3tt)ange fid) burd) fid) fd)lüfftg mad)e, in bie objeetme beftimmung
einzutreten, Wobei eS tl)r eben wegen ber Slbroefenljeit aller gw>fh*
genben üftotfymenbigfeit, »on felbft möglich ift, fid) aueb, gegenteilig
$u entfct)liepeu 5). 3n ber göttlichen Sbee liegt aber ntcr)t , baf ber
admodura ipse per omnipotentiam suam praeest universae
creaturae, sie horao per in t elligeut i am, qua etiam
creatorem suum cognoscit et colit,
praeesset Om-nibus terrenis animalibus. Hominibus dedit liberumarbitrium, ut non servili necessitate, sed ingenua vo-luntate Deum colere nt." — De caleehiz. rud. c. 18 n.
29.30.— „Liberum arbitrium si non haberet, in natura rerumminus excelleret". — De gen. ad litt. VII, 26. „Non enimesset optimus, si Dei praeeeplis necessitate, non voluntate
serviret." De agone Christ, c. 10. „Video habere animasliberum voluntatis arbitrium; talcs enim servos suos melio-res esse Deus judieavit, si ei servirent liberaliter, quodnullo modo fieri posset, si non voluntate, sed necessitate
servirent." — De vera relig. c. 14 n. 27. — „Omnia bonain suo genere condidit: animam habentem liberum arbitrium,
sub se ipso et supra cetera collocavit; ut si serviret supe-riori, dominaretur inferiori." De act. cum Fclic. JMan. IJ, 4.
4) Ucber baö Q]erT;ältntp ber Sntcfitgenj jum 2Bißen in ber U3er*
ttrirf:lid)ung bet3beebcö®utcn: f. e tauben mai et a. a.D. @.647 ff.
5) „Quöd si voluntas inerat, profecto inerat co gen te
nullo mottis a n i m i ad a 1 i q u i tl v e 1 non a in i 1 1 e n d u m,vel a dipisc cn d um. Hoc autein aliquid, aut bonum erat,
aut bonum putabatur: non enim aliter appeli posset." De
— 333 —
2Mfe fid) gegenteilig entfd)cibe ' benn ba f>ätte ©ott, im 2Biber*
fprucfye mit fiel) fel&ft, ba8 33öfe fclbft geruottt, unb ruäre feI6er bie
tlrfadje beö23öfen; fonbern tit ber 3bee liegt, bafj ber SBfUe b i
e
9)?öglicr)f eit, fn ber <5 elbftbeftimmung aud) beit ent-
gegengefeforen 5Beg f 1 11 3 n f d) I a g e n , negire fi
), bagegen
unbebingt unb riicffyalttoö an bae3 @ute fieb Eingebe, unb bie?
feö fo in ftd) aufnehme, bafj c6 in tl)m ()errfd)enb werbe,
golgt er biefer fetner SBeftimmung, fo gel)t i()m feine greifyeit
ber 2ßat)I über in bie % reit) ei t beö (Sfeipnö, welche aud)
bie ibeale greifyeit ober bie $reü)eit a(ö 3uftanb gc*
nannt roirb, unb röorin ber Genfer) nad) alten leiten r)in feine
duab. anim. c. 12 n. 16. „Ulae animae quidquid faciunl, si
natura, non voluntatc faciunt, id est; si libero et ad fa-
c i e 11 d u m et ad non fa c i e n d u m motu a n i m i caren t ; ...
peccatum earum tenere non possumus." L. c. nura. 17.
„Liberum habemus arbifrium faciendi aliquid, velnon faciendi.'' Contra Fortun. Man. disput. II n. 22. „Ha-bet in potestate vel c on sen t ire velnonco nsent ire. u
Contra Secundin. Man. c. 19. „Habet umisquisque in vo-luntate aut eligere quae bona sunt, et esse arbor bona;
aut eligere quae mala sunt, et arbor esse mala." Deact. cum Felic. Man. II, 4. „Volle enira et nolle pro-priae voluntatises t.
a De grat. et lib arb. c. 3. „Yoluu-tatis arbitrium . . huc a tque il lue li ber um fl e c ti tur. u
De pecc. merit. etc. II, 18 n. 30.6) 35em creatürlicimt ©eifte grünbet feine »vaf)re <2c!bft$eit nur
ba , roo tr)m fein Urfprung ifi , unb rootyin ifym fein Qid unb (Snbe
ge|)t, nd'mtid) in ©Ott ; allein in ber Ausübung feiner Selbfibefttmmitiig
jum 33ei)ufe feiner <S ei ffcn tfcf> etburt g tarnt er burd? eine falfd)e ©etfcfb
Bejahung feine @ef6fi()eit aufjer ©ott fudjen unb aufjer ©Ott fiel*
len ; rocit aber bann biefefSelbfibejarjung offenbar gegen ©ott eine 23er*
neinuug ift, fo erfd'tjtt fte nott)roenbtg öcn ©Ott entgegen eine kernet*
nung b. tj. 9?erroerfung. (SB ift bal)cr bem cteatütlidien ©eifie eine
in feinem SBefen Hegenbe Aufgabe, bie it)m mögliche fatfcfjc cber aufjer*
göttliche <Sefbfxr)eit 311 negiren , um für bie ett)ifd)e (Selbftoerneinung
bann bie göttliche 33ejat;ung gu erf)atten, ober burof) ba§ 3Bof(en unbQ3ott^lct;en be3 göttItcr)en2Biu'eng feine rrjape, in äffe (Srmgfcit gefiederte
unb feiige, roeit i?on ©ott bejahte, @etbfif)eit in ber ©in^eit mit ©ott
ju poniren • unb um biefe Qtufgabe ber ett;ifc6en Selbftoerneinung au§
bem SBefen bcS ©eiftcS fclbft nact)$uroeifcn, reeifet ©ünttjet ($etc---
grtn'6 @aftma|)t je. <S..155 f.) mit gerco^ntem Siefblicfe auf beS crea^--
tüvttct)en <8erm3 Utfprung t;in , unb fagt : „60 rote bie (Srcatur in
intern 9tu3gang3punfte in ©ott alö fein ©ebante routjelt; fo muf bie
(Etcatut tn intern @nb*3telpunfte ebenfalls in ©ott eingeben; unb
— 334 —
fbccQcmä^e SSoüenbung r)at r). Jfiknn nun SBiggerö s
)
behauptet, bof Shiguftinug bie greifyeit als SBafyfoermÖgen mit ber
greifyeit afö Suftflnb fcenvedtfelt r)abe, fo fft eine foldje 23er)auptung
gan$ umvafyr, unb um fo unbegreiflidjer, ha gerabe Sluguftinuö ben
^elagianern ba£ jum SSortuurfe machte, bafj (te/wie S35
1 g g e r
^
felbfi anführt s), bie greiheft nur al$ possibilitas boni et raali be*
ftünmteu, unb au£ biefer Segripbeftimmung er ifynen mit feinem
(ogifc^en 6d)arfftnne W Folgerung sog : 9Ufo i\t @ott nidjt frei,
unb ftnb bie «Seligen im ^immel nid)t frei, ha man bei ifyneu feine
possibilitas boni et mali annehmen Fann 10). 2>a Fann man bodb
foiole jener ©ebaitre in @ott, als £eben3feün ber (keatur, feine (Selb fr*
»erncinung toar, fo ift ber (Bittgang ber Kreatur (bie um ffc(j unbum ©oft n?eif) tl)re etljifdje Verneinung."
7) (Sin SMjrereS übet biefe S'reifjeitSle^rc fte^e.: ©tauben*
maier a. a. £>. I. 9l'6t$. @. 207 — 217; IL 9C6t£ @. 614 — 647.
8) K. * Ö, II- 3$-. @. 383.9) I. £§. <S. 165 unter 93egugna§me auf 5lugufiin'ö Op. im-
perf. contra Jul. III, 120; VI, 10.10
) QlugufttnuS bat in feine fo eben genannte ©clmft Die 2)efttti*
atmen be3 ^MagianerS Julian Von ber ^reu)eit moriliä) aufgenommen.
<So fagt biefer 8, 78. 82: „Liberias arbitrii, possibilitas est
vel admittendi vrel vitandi peccati, expers cogentis necessi-tatis;" ober III, S09: „In quo est hoc, iuquani, arbitrium
liberum...? Sine dubio, iu eo ut possibile sit homini voluu-tatem suam, sine aliquo inevitabili naturalium coactu, vel
immittere in crimen, vel a crimine cohibere;" ober VI, 9:
„Liberum arbitrium non est aliud quam possibilitas pec-candi et non peccandi." hierauf antwortet ^uguftinus I, 100:
„Si liberum non est, nisi quod duo potest velle , id est, et
bonum et maluai; über Deus non est, qui malum non potest
velle;" ober I, 102: „Ergo nee in Deo est arbitrii libertas,
quia malum facere non potest, sicut negare sc ipsum nonpotest: qui et nobis summo illo praemio largiturus est , ut
non quidem ipsi Deo, sed tarnen Angelis ejus aequales, neenos peccare possimus. Hoc enim eis post lapsum diaboli
pro merito bonae voluutatis,qua in veritale steterunt, do-
nasse credendus est, ut postea nullus per liberum arbitrium
novus diabolus fieret" — cf. III, 120; V, 38: „Hoc putasad naturam liberi arbitrii pertinere, ut possit utrumque, et
peccare scilicet, et non peccare; et in hoc existimas homi-nem factum ad imaginem Dei, cum D<us ipse non possit
utrumque . . . : sed in ipso Deo summum eöt liberum arbitrium,
qui peccare nullo modo potest;" VI, 10: „Qua definitione
primum ipsi Deo liberum arbitrium abstulisti, quem non ne-
— 335 —
n>ör)rlicr) nidjt fagen, ba£ er greir)cit al$ Vermögen unb ftreifyeit al£
3uftanb vcnved)felt Ijabe ; fa er f;at vielmehr ben 33egriff ber gret-
fyet't als 3"f^»^ imllnterfdjfebe von bem ber ftrefljeit ber SBabl gait}
rem unb beftimmt gefaßt, unb vollfommen erfcfjövft. 2)ie8reil)eit ale
3uftanb ift il)m erft bt'e eigentliche ober tvai)re greir)eit, uno
er imterfcr)eibet in tr)t m $tt>eifnd)e$9J?oment: ein negatives unb
ein vofitiveö. 3)aS erftere befiel)* im greifet) n von ber Siebe
jü ben vergänglichen Singen, von ber ©imbe, von ber ^errfcfjaft
ber Ungered)tigfeit, beö £obe3 unb beö Teufels llj. 2)arum ift ber
©ute allein frei, aud) ivcnn er äufjerlicr) ein®flave ift, rvie rn'mvieber
ber äuferlicr) greiefte ein (SFlave ift, wenn er fcMecbt ift) unb fo vie*
(er Ferren ©flave ift, al6 er Saftern bienet 12). .^ienieben ift jebocB
biefe greirjeit erft im SBerben; volle 2Bar)rr)eit tvirb fte erft briiben
im Sanbe ber Seligen, tvo ber ®äft felfeft bem 9iet> beö 33c>fen un-
zugänglich ift13
J. 3)a6 vofitive SDioment in ber $retr/eit al6 3"-
gas., non posse peccare. Deiude ipsi Sancti in regno ejus
liberum arbitrium perdituri sunt, ubi peccare non poterunt;"ef. n. 11. 19.
u) „Quem ergo delectat libertas, ab amore mu-
tabilium rerum liber esse appetat." De vera relig
c* 48. „Vera liber tas, quac nos ab iniquitatis etmortis et diaboli dominatu überos facit." De Civ.
Dei V, 18 n. 1. „Voluutatis arbitrium tunc est vere libe-rum, cum vitiis peccatisque non servit." L. c
XIV, 11 n. l. „Prima est ergo überlas, carere crimim-bns." Tract. 41 in Ev. Joan. 8 n. 9. „Quomodo enira libera
est (voluntas), cui dominatur iniquitas?" Ep. 157 adHilar. n. 8.
12) „Bonus etiamsi serviat, liber est: malus autem
etiamsi regnet, servus est; nee unius hominis, sed quod est
gravius, tot dominorum, quot vitiorunj." De Civ. Dei IV, 3.
13) „Nondum tota , nondum pura, nondum plena über-
las, quia nondum aeternitas. Habemus enim ex parte in-
firmttateui , ex parte aeeepimus libertatem." Tract. 41 in
Ev. Joan. n. 10. „Nee ideo liberum arbitrium non habebunt,quia peccata eos delectare non poterunt. Magis quippeerit liberum, a delectatione peccandi usque ad delectatio-nem non peccandi indeclinabilem liberatum." De Civ. DeiXXII, 30 n. 3. „Veritas quidem nulla vera est nisi beato»rum, et legi aetemae adhaerentium." De üb. arb. I, 15 n. 32,
„Tunc felicius überi erimus, quando non poterimus servire
peccato, sicut nee ipse Deus : sed nos ipsius gratia, ille
vero sua natura." Op. imperf, contra Jul. Vi, 19; cf.
— 336 —
ftanb ift bem Sfuguftiuuö ba£, voa3 man bte ©efunbfyeit ber
Seele nennt, b. I). bte Durchgängige (Stnfjeit nnb Harmonie iljrer
m'eberen unb teeren Gräfte mit bem göttlichen Sßttfen, in welchen
biefe eingegangen ftub, nnb i>on welchem alö bem fyöfyeren principe fte
burd)lebt werben, ober mit anbern SBorten: bie »olle @erecr>
t ig feit »erbunben mit ber Unfterblid)r"eit u); jenes fubjeetfoe
Streben, worin ba6 ©ute unb ^eilige (o au6fcfy(tej3lidr) fyerrfdjet,
$>a$ ba£ ©egeutfyett gar mdjt mefyr möglich ift, ober, ttn'e ©iin*
t f> e
r
15) fiel? anöbriitft, jenes „Vermögen 3 um ©uten, ofyne
2Äögltc§f eü b e ö 9)?i£ brauet) 6 ;" jene StßttfenSftcirfe , welcher
in golge ber ©eeintfyeit mit ©ott fid) baS urfprünglicfye posse non
peccare in ein non posse peccare »erroanbelt unb roorin, um mit
© tauben mal er 16) ju reben, „biegreifyeit benßfyarafterbeS
Slotftroenbigen unb mit biefem ben SI)ara!ter beö
(Sroigen angenommen fyat17)/' — eine 9?otl)roenbigfeit, meiere
Enchir. c. 105. „Erit ergo ilüus Civitatis et una in omnibus,et inseparabilis in singulis voluntas libera, ab omni maloliberata, et impleta omni bono, fruens indeficienter aeter-
norum joeunditate gaudiorum, oblita eulparum, oblita poe-narura; nee tarnen ideo suae liberationis oblita, ut libera-
tori suo non sit grata." De Civ. Dei 1. c.
u) „Jpsa enim sanitas est vera libertas, quae
non perisset, si bona permansisset voluntas" De perfeef.
justit. e. 4. rat 9. „Per legem cognitio peccati, per fidem
impetratio gratiae contra peccatum, per gratiam sana-tio animae a vitio peccati, per animae sanitatemlibertas arbitrii, per liberum arbitrium justitiae dilec-
tio, per justitiae dilectionem legis operatio." De spir. et litt.
c. 30. „Haec enim voluntas libera tanto erit liberior,quauto sanior: tanto autem sanior, quanto divi-nae misericordiae gratiacque subjec t io r.
u Ep.
157 adHilar. n. 8. „Libertas quidem periit per peccatum, sedilla quae inparadisofu.it, habendi p Jen am cum iramor-t al itate jus titiam." Contra duas epp. Pelagg. J, 2 n. 5.
15) «Der Icfeie ©Jjm'&olifet k. 2Bien 1834 @. 55.
16j 2t. a. £>. VüfyK l. @. 215.
) „Quid erit autem liberius libero arbitrio, quandonon poterit servire peccato, quae futura erat et ho-mini, sicut facta est Angelis sanetis, merces meriti'?" Decorrept. et grat. c. 11 n. 32. „Prima ergo libertas voluntatis
erat, posse non peccare; novissima erit multo major,
non posse peccare; prima immortalitas erat, posse nonmori; novissima erit multo major, non posse mori: prima
— 337 —
eine fcom SBitten felbft gerDofltc ijt, unb 'moxin bie ©eeie ftcb, erft
öoflfommen gliicfiicb. fiifylt18
).
2)amtt märe ber Segrijf ber $retr)eft aud bem SBefen beö ©et»
fteö nad) fernem gan3en3nr)alte befiimmt, unb cd Inge nunmehr nafye,
auf ben Sftenfd&ert ber lebenbigen concreten SBtrflfdjfeit ju bu'cfen,
unb ju fet>en, rote Stugufttnud m ifym bte gretfyeit erfannte; allein
ed bürfte t)fer nfdjt an ungeeignetem Drte ^n, juöor nocr) im SHl-
gemeinen baö 93err)ci(tnijj barplegen, m njeldjem berfelbe ftcf> bte
gretr)eit bed enblicfyen ©eifted unb bad göttliche SSorrjerrmffen ju
et'nanber backte.
§. 3.
9$er$äftnif£ ^wiftfym bev %teil)tit bet i>ttnünfti$m®reatut unb beut göttlitym f&oifytttviffen*
Qnnem fo umftc^ttgen Genfer, wie SlugufiinuS, fonnte bt'e^rage
nidjt entgegen, \w bei einem göttlichen 33orr)ertt>iffen auf Bäte ber
erat perseverantiae potestas, bonum posse non deserere;
novissima erit felicitas perseverantiae, bonum non possedeserere." L. c. cap. 12 n. 33. „Primum liberum arbitrium,
quod homini datum est, quando primum creatus est rectus,
potuit non peccare, sed potuit et peccare: hoc autemnovissimum eo potentius erit, quo peccare nonpoterit.Verum hoc quoque Dei munere, non suae possibili-tatenaturae. Aliud est enim, esse Deum; aliud, parti-
cipem Dei. Deus natura peccare non potest; particeps
vero Dei ab illo accipit, ut peccare non possit." De Civ.
Dei XXII, 30 n. 3; cf. Enchir. de üde, spe etcaritatec. 104 — 107.
18) „Secuta est peccantem peccatum habendi dura ne~
cessitas, donec tota sanetur infirmitas, et accipiatur tantalibertas, in qua sicut necesse est permaneat beate vivendivoluntas , ita ut sit etiam bene vivendi et numquam pec-candi voluntaria felixque necessitas." De perfect.
justit. c. 4 rat. 9. ,,$ie meiere greit;ctt/' fagtaucfy ©tfjelling p^ilof.
©Triften I93b. @.477, „ijt im (Sinflang einer ^eiligen ^ottjfrenbtgfeit;''
nur ifi biefe ©crje'fling'fcVe ^ot^tüenbigWt feine voluntaria (petfönlid)
frei gettoftte) im @inne Qhtgnftm'g, fonbern nur in bem pan%iftifd?en
(Sinne , ttionacf) baä inbitubueUpetfönlicfte @eim fitt) hrieber in bte Ur*einr)eü auflof't (f. $I;ilof. u. Stetig, n. @. 55. 72), mie benn aufy
©cr/etting eftenbafelbft (@. 69) baö einen „flaren SKifjfcerftanb" nennet,
„bte «Seele im £obe bie ©innlic^feit abftreifen, unb gleicher)! tnbttü*
buett fortbauem ju laffen."
— 338 —
(Sreatur nod) eine gretfyeft beö SBtttenS möglict) fei; , unb er ftetlte
jid) btefe ftrage t'n ber $orm folgenben (Snttt>urfeö
:
2öaö @ott t>orauggefel)en f)at, boö fann um ber Unfetylbarfett
feinet 9Sorf?ertviffen3 willen utd}tmd)t gefc^er)en, fonbem e$ muf ge*
fct/eben, unb eö fann aud? nidjt anberS, als, fonbem muf* fo gef$el)en,
rote eß fcon 3l)m »orljergefefyen korben tftj benn gefcr/älje e£ md)t,
ober gefdjäfye eö anberS: fo wäre ja fein $orf)erwtffen fem^orfjer;
wt'ffen, e$ wäre ein trrtfjiimlicfyeS, unb fct)on im SSegrijfe fcermcfytet.
2)a alfo baS fcon @ott 93orau6gefel;ene fommen unb fo fommen
mujj, wie e$ »orauSgefefjen worben tft: fo tft, Wie eö fd)eint, ber
Stile an baffelbe gebunben, unb feinerfettS ntdt)t meljr baljm frei,
auct) anberS %w wollen unb ju fyanbeln, fonbern e3 befielt für ifm
eine unausweichliche 9iotf)wenbißfeit. ©in göttliches 33orl)erwiffen
unb eine creatürh'dje greiijeit fcr)einen bafyer ßöllig unvereinbar mit
einanber au fei;n, fo bajs man entweber biefe ober jeneö aufgeben
muß *).
l
) „Si praescita sunt omnia fulura, hoc ordinc venient,
quo Ventura esse praescita sunt: et si hoc ordine venient,certus est ordo rerum praescienti Deo : et si certus est ordoverum, certus est ordo caussarum; non enim aliquid fieri
potest, quod non aliqua efficiens caussa praecesserit: si
autem certus est ordo caussarum, quo fit omne quod fit,
fato, inquit, fiunt oninia quae fiunt. Quod si ita est, nihil
est in nostra potestate, nullumque est arbitrium volun-tatis." De Civ. Dei V, 9 n. 2. „Ouae cum ita sint, inef-
fabiliter me raovet, quomodo Heii possit, ut et Deus prae-scius sit omnium futurorum, et nos nulla necessitate pecce-raus. Quisquis enim dixerit aliter evenire posse aliquid
quam Deus ante praescivit, praescientiam Dei destruere
insanissima impietate molitur, Quapropter si praescivit
Deus , necesse erat id fieri, quod futurum esse prae-sciebat Deus. Quomodo est igitur voluntas libera ubi tarn
inevitabilis apparet necessitas." De lib. arb. III, 2 n. 4.
„Praescientia si non certa praeuoscil, utique nulla est."
L. c. cap. 4 n. 10. „Miraris, quomodo non sint contraria et
repugnantia, ut et Deus praescius sit omnium futurorum, et
nos non necessitate, sed voluntate peccemus. Si enim prae-scius est Deus, inquis, peccaturum esse hominem, necesseest ut peccct: si autem necesse est, non ergo est in pec-cando voluntatis arbitrium, sed potius inevitabilis et fixa
necessitas. Qua ratiocinatione. . aut Deus futurorum om-nium praescius impie negetur, aut si hoc negare non possu-mus, lateamur non voluntate, sed necessitate pcccari." L, c.
— 339 —
5)er <5d)e{n »on S3eöfünt>ettjeit , meieren biefer (Sintoitrf mit
ftcb füfjrt, mo^te Stnbere tauften ober bod) in SBerlegenfyeit bringen,
unb bat aud) SDttkndje getäufc^t, Sttancbe in93erlegenl)eit gebracht 2),
aber einen Sluguftmuö nicr)tj biefer fyat üielmefyr mit feinem fdj)cn>
fen SSerftanbe baö 23erf)ältnif awifer/en bem göttlichen 93orl;ertx>xffen
unb bem creatürlicben freien SßiÜen flar eingefehen , unb eben fo
flar au3gefprod)en. ßrfagt:
3a, ©ott roeifj gegenüber bem creatürlicben Söiüen »orauS,
n?aö biefer wollen wirb, unb wüfte @r baö niebt oorauS, fo wäre
@r nicf)t@ott; ber SÄenfdj hingegen weif ntct)t mit Seftimmtfyeit
üorauö, waö er wollen wirb, ja er Weif nidjt einmal für ben fom-
menben Sag »orauö, \w& er an bemfelben wollen wirb; benn baö
Ijängt twn ben Deranlaffenben Umftünben ab, bie er ntc^t öorauS*
ftef)t3). Üffienn nun biefe Slnläffe ba finb, will er bann baö, xva$
er will, niebt wirflief) mit feinem Seilten, b. f). mit ©elbft*
beftimmung au3 ftcr) unb bureb, ftd), ober wirb er fagen wollen, baf
er ba£, \va$ er will, nict/t mit feinem SBillen will? ©otdjeS ju
fagen fönnte nur einem 2Ba§uftnntgen beifommen. Sllfo toaö ber
Genfer; will, will er mit feinem Sollten, atfo unabhängig fcon auf e;
rem unb innerem Swange ober fref. Stfun )x>a$ @ott twrauöge*
fet)en l)at, ift eben biefer Sßille, Wie er biefeö ober jeneö will ober
cap. 3 n. 6. „Si praeseivit Deus futurani voluntatemmeam,quoniam nihil aliter potest iieri quam praeseivit, necesseest ut velim quod ille praeseivit: si autem necesse est, nonjam voluntate, sed necessitate id nie velle fatendum est."
L. c. nura. 8.2) „Verumtaraen maximam partem hominuin ista quae~
stione torqueri non ob aliud crediderim, nisi quia non pie
quaerunt, velocioresque sunt adexcusationem quam ad cou-fessionem peccatorum suorum." L. c. cap. 2 n. 5. „In hasangustias coartat animum religiosum, et unum eligat e duo-bus, aut esse aliquid in nostra voluntate, aut esse prae-scientiam futurorum
;quoniam utrumque arbitratur esse non
posse, sed si alterum confirmabitur, alterum tolli; siele-gerimus praescientiam futurorum, tolli voluntatis arbitrium;
si elegerimus voluntatis arbitrium, tolli praescientiam futu-rorum." De Civ. Dei V, 9 n. 2.
3) „Deum dieimus omnia scire antequam fiant, . . Qui
enim non est praescius omnium futurorum, non est utiqueDeus." De Civ. Dei V, 9 n. 3. 4. „Expergiscere taudem,teque ipsum paululum intuere et die mihi, si potes, qualemsis habiturus cras voluntatem . . ? E. Nescio. A, Quid, Deum
__ 340 —
aud) nicr)t rottf, unb lebigHc^ burct) ferne «Selbftbefiimnumg roilt, unb
eö ffi gar nicbt abjufetyen, rote biefeS SSorauöfefyen für ben SBiüen
efnc jtm'ngenbe 9?ötf)igung mit fid) führen foü\ 2)er Söitfe roitt ja,
roaö er rotü, auf ©runb feiner ©elbftbeftimmung fjm j e r h> i H, n t d) t
roeil@ott e6 »orauögefefyen bat, fonbern umgefebrt@ott bat eö »orau^gefeben, toeii er tt)iü; benn ©ott i)at
ben SßiHen ttorauSgefefyen 4). 3)a6 göttliche SSorfyerroiffen ftefyt
batjer sunt creatürli^enSßitlen ntdt)t einmal in irgenb einem urfacr)-
liefen, gefcfyroeige in einem nötbjgenben SBerfyältnijfe, fonbern eö »er*
bä(t ftd) iuelmefyr j$um 3ufnnftigen, a!3 roie baS menfd)lidje @e*
bä'cbtnif jum Vergangenen. <5o roentg im ©ebädjtniffe ber ©runb
itidem nescire hoc putas? E. Nullo modo id putaverim, A.Si ergo voluntatem tuam crastinam novit, et omnium homi-num , sive qui sunt, sive qui futuri sunt, futuias praevidetvoluntates." De ]ib. arb. III, 3 n. 6.
4) „Quapropter nihil tarn in nostra potestate, quam ipsa
voluntas est. Ea enim prorsus nullo intervallo, mox ut
volumus praesto est. Et ideo recte possumus dicere, nonvoluntate seneseimus, sed necessitate; aut non voluntatemorimur, sed necessitate; et si quid aliud hujusmodi: n onvoluntate autem volumus, quis vel delirus au-deat dicere? Quamobrem quamvis praesciat Dens nostras
voluntates futuias: non ex eo tarnen conficitur, ut non volun-tate aliquid velimus. Non propterea voluntas non erit, quoniamDeus eam futuram esse praeseivit," De lib. arb. HI, n. 7.
;,Quod si iieri non potest, ut dum volumus non velimus, adest
utique voluntas volentibus : nee aliud quidquam est in pote-state, nisi quod volentibus adest. Voluntas igitur no-stra nee voluntas esset, nisi esset in nostrapo-testate. Porro quia est in potestate, libera estno bis. Non enim est nobis liberum, quod in potestate nonhabemus, aut potest non esse quod habemus. Ita fit ut et
Deumnonnegemus essepraescium omnium futurorum, et nostarnen velimus quod volumus. Cum enim sit praescius vo-luntatis nostrae, cujus est praescius ipsa erit. Vo-luntas ergo erit, quia voluntatis est praescius.Nee voluntas esse poterit, si in potestate non erit.
Ergo et potestatis estpraescius. Non igiturperejus praes cientiam mihi potestas adimitur, quaepropterea mihi certior aderit, quia ille cujus pracscientia
non fallitur, adfuturam mihi esse praeseivit. E. Ecce jam nonnego ita necesse iieri quaecumque praeseivit Deus , . . . ut
maneat tarnen nobis voluntas libera, atque in nostra posita
potestate." L. c. num. 8.
— 341 —
liegt, bafi baS gefcfyar), roaö gefcr)er/en tft : eben fo tt>emg liegt
im göttlichen 93orf?envtffen ber ©rimb, bafj baö gefcfyer) e, roa$
geliefert tt>irb5). 60 3. 33. I;at ©ott ben Unglauben ber Suben
üorauSgefeljen, imb burcf) ben 5)3roprjeten aud) r>orau$gefagtj altem
befhoegen tft tr)r Unglaube nid)t (ein SBerf, fonbern ifyx 2Berf\ @r
l)at nur »orauögefefyen, roaö ftfe roollten; fyätten fte \tatt beö 33ö*
fen baö ©ute gewollt, fo hätte (£r eben biefeö »orau6gefer)en 6).
@ott f)at ben 9Jienfdt)en mit einem geroiffen SOJaape fcon Äraft auß*
geriiftet, unb roelcr/en ©ebraud) tiefer bafcon machen rotrb: ba6
bangt von biefem felber ab, unb tft aucb bem göttlichen 2Biffen fdjon
jum SSorauö flar unb aufgebetft 7), unb roenn jum 23ebufe ber ein?
l)eitlicr)en 2ßelt Regierung bie ßaufalitäten alle im göttlichen £>en*
5) „Sicut itaque non sibi adversantur haec duo, ut tu
praescientia tua noveris, quod alius sua voluntate facturusest: ita Deus neminem ad peccandum cogens, praevidet ta-rnen eos qui propria voluntate peccabunt." L. c. cap. 4 n. 10.
„Sicut enim tu memoria tua non cogis facta esse quaepraeterierunt : sie Deus praescientia sua non cogitfacienda, quae futura sunt. . . Deus omnia quorum ipse
auetor est praescit, nee tarnen omni um quaepraescitipse auetor est." L. c. num. 11.
6) „Quibus respondemus, Dominum praescium futuro-
rum, per Prophetam praedixisse infidelitatem Judaeorum:praedixisse tarnen, non fecisse. Non enim proptereaquemquam Deus ad peccandum cogit, quia futura hominumpeccata jam novit. Ipsorum enim praeseivi t peccata,non sua: non cujusquam alterius, sed ipsorum. Quaprop-ter si ea quae ille praeseivit ipsorum, non sunt ipsorum; nonvere ille praeseivit: sed quia illius praescientia falli nonpotest; sine dubio non alius, sedipsi peccant, quos Deuspec-caturos esse praeseivit. Fecerunt ergo peccatum Judaei, quodeos non compulit facere, cui peccatum non placet, sed factu-
rus esse praedixit, quem nihil latet. Et ideo si non ma-lum, sed bonum facere voluissent, non prohibe-rentur: et hoc facturi praeviderentur ab eo qui no-
vit quid sitquisque facturus, etquideisitpro ejus opere reddi-
turus." Tract.53inEv.Joan.12n.4j cf. deCiv. Dei V, 10 n. 2.
7) „Voluntates nostrae tantum valent, quantum Deus
eas valere voluit atque praeseivit: et ideo quidquid valent,
certissime valent; et quod facturae sunt, ipsae om-nino facturae sunt: quia valituras atque facturasille praeseivit, cujus praescientia falli non potest." DeCiv. Dei V, 9 n. 4.
(gangewf, $, SluauftmuS met, Sßfo^olög, 23
— 342 —
fen unb (Srfennen fdjon jum Voraus georbnet finb : (o liegt bann
für bt'e freien SBttten Feme ©efäfyrbung, inbem bte freien 903 1 1*
(en felbfi fcr)on mit in bie GtaufalitätS^ei&e aufge*nommen finb 8
J.
*KicBtiger I)ä'tte 5luguftinuS baS $erf)ättnff$ äroifcr)en bem
göttlichen äSorfyerroiffen nnb bem creatü'rticfien freien äßillen rool)l
nimmer faffen, unb nimmer flarer bartegen fönnen, als er e£ roirf*
lict) gettjan fyat, unb gegen feine ungemein lict/te unb Durchaus freie
Sluffaffung ftifyt Sutber'S unb GtatSH'n'S ftnftere, enge unb be-
fcbränfte Sluffaffungöweife entfe£licfc ab. Sluf £utt)er paft gan$
fcollfommen Shigufiiu'S 2leuf?erung: „Utrumque arbitratur esse
non posse, sed si alterum conlirmabitur, alterum tolli; si ele-
gerimus praescientiam futurorum, tolli voluntatis arbitrium;
si elegerimus voluntatis arbitrium, tolli praescientiam futu-
rorum 9)." (£r faßt nämlich: „Qmtiveber ©ott feilet mit feiner
»erfeftung unb irret burcft fein roirdfen (baS unmöglich ift) ober roir
muffen tt)un, unb mit unS fcbaffen unb tbun taffen, roie feine eroige
oerfebung unb roircfung .roil10Vy @r ftetjt alfo f)ter ein 93erbättnifj
fcfclecfcthiniger Unoerembarfeit, unb unfähig, in ber<2:peculatton bis
bafyn »orjubringert, roo baS ganje Sßerbciltnif fi<jt> ganj einfach
unb natürlich aufflärt, meip er ftcfe m'cr)t anberS $u Reifen, als
baburcr), baj? er (SineS oon beiben preisgibt H). 5)a8 SSor&er*
roiffen auf ^ette ©otteS fann er nicbt aufgeben, ba „bad unmöglich
ift:" alfo bleibt ifim febeinbar folgerecht nichts SlnbereS übrig, a(S:
8) „Ordinem autem caussarum, ubi voluntas Dei pluri-
mum potest, neque negamus, neque fati vocabulo nuneupa-mus .... Non est autem consequens, ut si Deo certus est
omnium ordo caussarum, ideo nihil sit in nostrae voluntatis
arbitrio. Et ipsac quippe nostrae voluntates in
caussarum ordine sunt, qui certus est Deo ejusquepraescientia continetur; quoniam et humanae voluntates hu-manorum operum caussae sunt. Atque ita qui omnes re-rum caussas praeseivit, profecto in eis caussisetiam nostras voluntates ignorare non potuit,quas nostrorum operum caussas esse praeseivit." L. c.
num. 3.9) De Civ. Dei V,9n. 2.
10) £>cr JBüc^cr beä ©btnhiitbigen «§errn JDoctortö Martini 2u*
U)m, VI teil, Qßittebcrg 1553, fol. 527 f.
u) QSon Gtccto, melier in Qlnfeljuitg btefer Srage in gleichet
Ätcmme roar, weifet 5luguftinu3 1. c. an: „Ipse itaque ut vir
magnus et doctus, ctvitae humanae plurimum ac peritissime
— 343 —
bie menfcr;(id)e greifyeit aufzugeben, ba il)m beibe fo wenig verein*
bar ftnb, a(ß wie geucr unb 2£affer. „@o an ©ott eine ewige
»erfeljung ifr, fo muß aucr) »on not baß gefd)et)eu, baß er »erfifyet,
nacf) bem baß iwr auß bcr Sd)rifft gewiß ift, baß ©ott nidjt jrret,
aucb. nicfyt' feilen fan. 2>d) befenne eß wol fetbß, baß eß eine
fcf/were frage, ja unmüglid) ju entfcr/eiben ift, wenn bu eß
beihc^ fagen unb fefcen wüt, nemlid) baß ber Sttenfcr)
einen freien 933
1
1 ( e n r)at, unb baß aud) ©ott "oon ewig*
feit alleß t>erfet)en Ijat, 2)enn baß i)t freiließ fdjweer unb
unmüglid)/ baß jwes? 2)ing, t>ic ftracfß ober gan$, unbWie waffer unb fewr, wibereinanber finb, fotten einß
ober nietjt wibereinanber fein, Dber baß einerlei einfaltige jal,
jug(eid) folte neun unb 3el)en fein"12
). <Scr)on ber begriff, welchen
Sutfjer rwn ber göttlichen 2lttmacr)t f)at, lä'ft ifym auf &äte ber
(Sreatur feine greifyeit 311 ; benn, fagt er, „ein fpöttlicf/er ©ott
Würbe eß fetyn, wenn er nid) t allein alle ßfcermöcf/te unb tfyete,
wenn etwaßon jn gefcr)er)e," unb nun 2lllmacr)t unb 93or*
fyerwiffen jufammen r>emicr;ten nact) ir)m bie 2Bittenßfreif)eit iwn
©runb auß: „3a bie jWei? ftiief bie allmecfytige gewaltunb bie ewige t>erfel)ung, t>ie vertilgen ju grunb bert
freien Witten, baß nicr/t ein fyerltn ba bleibet" i3).
^ierauß begreifen ftcb »oltfommen feine Steuerungen über $f)at*
fachen ber ^eiligen @efcr;icr)te, $, 33. : „6o ba aber in *]3l)araone
geweßt were ein üerrutflicfye freifyeit beß freien 2Bü*lenß, bie ftet) auff ein teil fyette wenben mügen, fo fyette ©ott
nicfyt fo gewiß fönnen jmwr fagen ^Ijaraoniß üerftoefung" 14)—
consulens ex his duobus elegit liberum volunta-tis arbitrium: quod ut confirmaretur, negavit prae-scientiam futurorum: atque ita dum vult t'aeere liberos,
fecit sacrilegos—," unb fagt bann i>om c^rifttiä^en Genfer : „R e 1 i-
giosus autem animus utrumq ue eligit, utrumqueconfitetur, etfide pietatis utrumque confirmat."„Nos adversus istos sacrilegos ausus atque impios, et Deumdieimus omniascire, antequam fiant; etvolunlate nos facere,
quidquid a nobis non nisi volentibus fieri sentimus et novi-mus." L. c. num. 3; cf. cap. 10 n. 2, tro e3 unter Qtnbcrm tyeißt:
„Utrumque amplectimur, utrumque üdeliter et veraciler con-fitemur; illud, ut bene creilamus; hoc, ut bene vivamus."
12) C a. D.
13) 91. a. D.
u) 21. a, £>, fol. 525.
23 #
— 344 =
ober über ben 23erratl) beö 3uboö Söfariot : „Sfoer bte 2)iatribe I5)
tickte, benefe, trachte, finge, fage waö fte roil, I)at @ott »on
ermgfeit t>erfe^en, bag 3uba6 f)at follen a) ein 33erreter werben,
fo f)at er muffen »erraten, unb ift ntd)t in Subaö ober
einiger (Sreatur geroalt geroeöt, baS anberS ju machenober ben willen 31t enbern b), rote wol er baS getfyan t)at
mit willen unb nict)t gelungen c). Slcer baö wollen
15) £>. i. bte <Sdjrift beS (SraSmuä de libero arbitrio,
«0 S)em £utt)er t)at alfo baö 33orl;erfet)en einen pofttii? \>te
ftitnmenben (Stjarafter; bem $tugufHnu3 hingegen tft bai 33ort)er*
roiffen auet; nur ein 33oT^et*ft>iffen, n? e
i
I eS gefd)ier;t, niO)t aber
ein 33orl;ert>eftimmen, b afü
e3 gefa)el;e : „Quid est enim prae-scientia, nisi s cien tia futur o rum?" De divers, quaest,ad Simplic. II, qu, 2 n. 2. „Nee timemus ne ideo non vo-luntate faciamus, quod voluntate faeimus, quia id nos fac-turos ille praeseivit, cujus praescientia falli non potest."
De Civ. Dei V, 9 n. 1. „Non enim propterea quemquamDeus ad peccandum cogit, quia futura homiuum peccata jamnovit. Ipsorum enim praeseivit peccata." Tract. 53 in
Ev. Joan. ]2 d. 4.b) 4?ier oeftanb alfo im ^Bitten feine freie 2Bav I, roonad) e3 it)tn
möglich getrefen reäre, ftet) auet) anberä ju fcefiimnten, aU er ftd) toixt»
Itct; ceftimmt r)at. „©otteS Oerfetyung," fagt Ll uttjer a. a. O. f. 529roicbeujolt, „ift unüerrucfiid) , unb ter SubaS reiße fonnte auet) nid)t
anberö reoften benn fcöfeä, roie oBen oen>ei3t ift, roie fönbe boct) Subagfeinen Witten enbern?" 9lact) Sutfyer alfo ift bal Söotlen 00m 33ort;cr=
ttsiffeu a6[;ä'ngig; nact; QluguftinuS afcer baä 33orr}errmffen OomQBol*len. £Bo$u ber SGBiCte ftd; buret/ ftet} entfetjetbet, baS rreif ©Ott oor=
t)erj entfcfyetbet ftcC; berfelbe ftatt jum 3Böfen jum ©uten: bann rueip
©Ott biefeg oortyer. „Ille cujus praescientia falli non potest,
non fortunam, non aliquid aliud, sed ipsum peccaturum essepraeseivit. Qui si nolit^ utique non peccat: sedsi peccare noluerit, etiam hoc ille praeseivit."De Civ. Dei V, 10 n. 2.
c) lieoer eine folcfye £ogi£ ruft QXugufit in uS auS : „Ostulti-tiam singularem! Quomodo ergo non potest aliud fieri
quam praeseivit Deus, si voluntas non erit, quam volunta-tem futuram ille praeseiverit ? Omitto illud aeque monstruo-sum, quod paulo ante dixi eumdem hominem dicere, Ne-cesse est ut itavelim, qui necessitate suppositaau ferre niti t ur voluntate m. Si enim necesse est ut
velit, unde volet cum voluntas non erit?" De lib. arb. Hl, 3
n. 8. „Non voluntate autem volumus, quisveldeli-rus audeat dicere?" L, c. num. 7. „Quod si fieri non potest,
— 345 —
war att Subaö ©otteö wercf, ber burdj feinen aflmecfytigen
Willen baS reget, wie alle anber Kreaturen" 16). 2>fe Unterfdjei*
bung ber ©ct)ule 5Wifc^)en ber neccssitas hypothetica unb abso-
luta ober consequentiae unb consequentis ift if)m ein „@opl)tV
ftifd? »ergebtid) fpifjige fünblin," unb ber freie Sßitte über-
haupt : „ein lauter Genfer) en funb unb lugen/' „nichts
benn ein bloö wort, t>on breien ftyllaben, frei er Will,
freier Will, benn eöift bod) nicfyt mefyr bafytnben" 17)/
unb bod) erbreiftet er ftd^ bem (Sraömuö gegenüber, Welker it)m
nämlidj außer ben SRanfdjaern einen Söfflef, einen Saurentiuö
SSatla als SfteinungSgenoffen »orgefyatten Ijatte gegenüber jener
burd) Sntetligenj unb grömmigfeit glänjenben ditilje »on Kamen,
Welche bte Äatfyolifen auf ifyrer <Bcüe jäbjen , unb worunter natura
Itd) Sluguftin nicfyt fcergeffen ift18
), auf SfuguftinuS ftd) ju berufen:
,,9lud) Sluguftinuö, ben bu übergef)eft, t)elVö aud) mit
mir" t9). 92un inwieweit SlugujiinuS eö mit tf)m fycilt, ober t?iet*
metjr wie fef)r er »on Sluguftinuö trofr aller Berufung oerurtfyeilt
Wirb, wirb ficr) nod) mefyr weiter unten jeigen. 3)affelbe ift mit
Satöin ber galt, tiefer erfennt in ber Vernünftigen Kreatur fo
Wenig, wie er, eine greil)eit an, ja befämpft fte noefy oiet fyfte*
matifdjer unb confequenter, alö er. 2)ie Cß^tlofoptjert , fagt biefer
anbere Reformator, nehmen mit großer (Sinftimmigfeit im SSßitlen
eine greifyeit ber 293af)l an 20), unb oon ben firdjlicf/en (gdjrtftftel*
lern I)aben biete Weit mef)r, alö billig ift, ibnen jugeftimmt, inö*
ut dum volumus non velimus, adest utique voluntas volen-tibus: nee aliud quidquam est in potestate, nisi quod volen-tibus adest. Voluntas igitur nostra nee voluntas esset, nisi
esset in nostra potestate. Porro quia est in potestate, libera
est nobis." L. c. num. 8.
16) 5t. d, D. fol. 526.i7
) f. 528. 529. 485.18
) Erasmi opp. tom. IXBasil. 1540 de lib. arb. pag. 1000.19
) f. 482.20
) „Philosophi sane magno consensu rationem in menteconsidere fingunt, quae instar lampadis consiliis omnibuspraeluceat, et instar reginae voluntatem modeietur.—Voluntatem porro inter rationem et sensum mediam locanr,
sui scilicet juris et libertatis compotem, sive rationi obtem-perare, sive sensui rapiendam se prostituere libeat." Instit.
II, 2n.2; cf. n. 3.
==. 346 —
ftefonbere bie griect)ifd)ett21
). 5(it^er bet göttlichen Sftadjt, tt>efc^e
SiÜmacfyt ift, gibt c6 feine anberen llrfac^en. fiebere llrfacrjen
annehmen, öerftöft gegen bte (Sfyrerbtetung, bte man @ott fcfyulbig
ift, unb [eine Söirffamfeit Mo$ auf bie dlatm einfcfyränfen, Reifst
©Ott um (einen 9tut)m, unb ficr) um eine gar nii$licr)e £efyre hin*
gen 22)) Dielmefyr gefcfyiefyt 2U(e6, ttniö gefdu'efyt, nad) göttlichem
21) „Inter scriptores Ecclesiasticos tametsi nemo exti-
lit qui non agnosceret et sanitatem rationis in nomine gra-viter ex peccato vulneratam , et volnntatem pravis cupidi-
tatibus valde implicitam esse: multi tarnen eorum longe plus
aequo philosophis accesserunt. — Graeci prae aliis,
atque inter eos singulariter Chrysostomus, in extollenda hu-manae voluntatis faculfate excesseruut Nimis ergophilosophice hac de re locuti sunt qui se Christi jaetabant
esse diseipulos. Nam quasi adhuc integer staret homo (allein
(Mötn na^m, wie flc^'S geigen r»itb, im StRenfrtien £ot bem ft-afle cfcen
fo Wenig eine 3BiÜ'en8fteü)eit an) , semper apud Latinos liberi ar-
bitrii nomen extitit. Graecos vero non puduit multo arro-
gantius usurpare vocabulum 5 siquidem avt?£ovmov dixe-
runt, aesi potestas sui ipsius penes hominem luisset."
L. c, num. 4.22
) „Et sane omnipotentiam sibi vendicat ac deferri a
nobis vult Deus, non qualem sophistae fingunt inanem, otio-
sarn et fere sopitam: sed vigilem, ef'ficacem, operosam, et
quae in continuo actu versetur. Hoc solatio in rebusadversis se leniant iidelcs, nihil se perpeti nisi Deiordinatione et man dato: quia sunt sub ejus manu.Quodsi Dei gubernatio sie extenditur ad omnia ejus opera,
puerile cavillum est, eam includere in naturae influxu. Neevero magis Deum sua gioria fraudant quamseipsosutilissimadoctrina, qui Dei providentiam coaretant tarn angustis fini-
bus.u L. c. 1 , 16 n, 3. „Neque tarnen interim ad causasinferiores vir pius connivebit." Ibid. eap. 17 n. 9. 2)ie Sefjrc
Sjon einer ßula ffung ift it)m eine tergiversa tio: „Tergiversandoitaque effugiunt, Dei tantum perrnissu, non etiam voluntate
hoc fieri" — eap. 18 n. 1 , ein eitleS binnineä @efct;n)a'§: „Satissuperque liquet nugari eos et ineptire qui in looum providen-tiae Dei nudam permissionem substituunt, aesi in speculasedens exspeetaret fortuitos eventus: atque ifa ejus judicia
penderent ab hominum arbitrio" — I. c. (fjier ift ber Serjre t)on
bet ßttlaffung ein ganj falfcfyet begriff untergefcfyofcen; beim rraS $uge=
(äffen Wirb , ifl aurt) ferjon üovt)ergcfe^en, unb femart? fein forluitus
eventus); eine nimis frivola solutio, eine diluta ac insipida
interprotatio — 1. c. num. 2. ©Ott, fagt er, ift fein müfjiger 3Us
acuter, „dum aliquid vult permittere, ubi actualis (ut
— 347 —
9latt) fct)tuffe, nacf) göttlicher Sfnorbnung, unb fommt au$ bem
göttlichen SBtUcn , unb eS beruht nur auf Saufdjung 1
, ivenn ber
SKenfd) ftcb. unb $nbere für bie Urfadje einer $anblung bä(t 23j.
3)er äftenfci) tfntt mdjtö ofine geheime göttliche SSorberbcftimnumg,
unb er roä'blt ntcfytö, auf er tt>aö @ott fdjon jum Sßorauö fo ge*
rüollt bat u ), Sfiacr; (Safom fte()t baber @ott nicbt »orauö, mag
ita loquar) y oluntas int er cedit, quae alioqui uon possetcenseri causau — I. c. cap. 16 n. 8. 3r)m tritt alfo an bie (Stelle
beö permittere ba§ actualiter intercedere; aber er tjat öon ber
3ulaffung micber eine ganj falfct/e U?orfteltung , rccnn er meint ; manbenle fid; ©ott „in otiosa specula cessantem:" ©ott läjjt bem
freien SBitlen bie Xfjat öotlbringen , bie geigen aber fcetjätt (St in (Set*
ncr 4?anb, unb (§r, ber ten ^Bitten ttorauggefefen t)at, rna§ er wollen
rötrb, r)at, roie 2lugufilnu3 fo gut bewerft, ben SGBitlen als cau-sam unb mit bem ^Bitten bie freie £t)at, bereu folgen übrigens bann
6r leitet, jum Voraus fd)on in feinen 9^egierung§ptan aufgenommen
unb eingeorbnet. 2)aS ift au et) ber (Sinn bc§ QtugufHnifcfoen ordi-näre, röelä)e3 Salötn fo oft anjier}t, aber gröblict/ft tm'fjöetfrefit, ba
er e8 in bem (Sinne be§ £8ort)er *2lnorbn en§ ober 33ort)crbeftimmeng
nimmt. Cf, I, 16 n. 8; III, 23 n. 7.
23) „Dicam igitur, uteunque ordinentur omniaDei
consilio et certa dispensatione, nobis tarnen essefortuita. Non quöd fortunam reputemus mundo ac hominibusdominari, temereque omnia sursum deorsum volutare: (ab-
esse enim a christiano pectore decet lianc vecordiam) sedquoniam eorum quae eveniunt, ordo, ratio, finis,
necessitas, utplurimum in Dei consilio tatet, et humanaopiuione non apprehenditur: quasi fortuita sunt quae c er«tum est ex Dei voluntate proveuire. Non enim aliam
imaginem prae se ferunt, aut in natura sua consideratae,
aut seeundum notitiam nostram judiciumque aestimatae."
L. c. I, 16 n. 9. „Quia, ubi seeundo libro disputabimus delibero vel servo hominis arbitrio, iterum haec res
traetanda erit, breviter mihi nunc dixisse videor quantumlocus postulabat. Summa haec sit, quumDei voluntasdicitur rerum omnium esse causa, providentiam ejus statui
moderatricem in eunetis hominum consiliis et operibus, ut
non tantum vim suam exerat in electis, qui Spiritu
Sancto reguntur, sed etiam reprobos in obsequiumcogat." L. c. cap. 18 n. 2.
24) „Quod autem nihil sefficiant ho min es nisi
arcano Bei nutu, nee quiequam deliberandoagitent nisi quo d ipse jam apud se decreverit,et arcana sua directione constituat, innumeris et
claris testimoniis probatur." L. c. num. 1. $lun fudt)t er bfefe
— 348 --
imb tt>etl ber creatürltctye SQSiüe tw'tl, fonbern ©olt hjetfj t>orr)er,
rca$ @r felber sollen imb tooju (Sr ben creatürltc^'en SBißctt al3
SBerfyeug gebrauchen wirb, unb baö göttltdje SBorfyerrm'ffen ift bem*
nacr) für ben SBt'tlen ein 93orb;erbeftimmen, über roelcr;e6 biefer utef/t
fjtnroeßfann 25). 3)amit t'ft aber auf ©et'te ber vernünftigen Gtrea*
tur alle gret'f)eir, bte $reif)ett als SSermögen jicr) burd) ftd) $u be*
ftimmen, unb bte greifjeft ber S33ar)I vernichtet, unb vergleicht man
btefe unvernünftige unb vernunftrwbrtge £er)re berf. g. $eforma*
feine QInfltt)t mit belegen au& ber23ibel ju fiü^en, unb ireil tyienad) ba8
33öfe aud) mit öottjetbeftitmnt ift, bricht er felbft in ba§ ©efiä'nbnifi
auö: „Decrctum quidem horribile, fateor: inficiari
tarnen non poterit quin praeseiverit Deus quem exitum esset
habiturus homo, antequam ipsum conderet, et ideo prae-seiverit, quia decreto suo sie ordinarat." III,
23 n. 7.
25) „Ideo praeseiverit," feipt e3 in ber te|t »ot^et*
ge^enben ©teile, „quia decreto suo sie ord inarat."„Ego yero dico, sufficienteriisprobariquodeontendo, Deum,quoties viam facere vult suae providentiae, etiam in rebusexternis hominum voluntates flectere et versare, nee ita
esse liberam ipsorum electionem quin ejus libertati arbitrium
dominetur. Velis nolis, an im um tuum a motione Deipotius quam ab electionis tuae übertäte pen-dere, haec quotidiana experientia reputare coget." II, 4
n. 7. „Utrobique sibi pollicebitur Dei providentiamregnare. Quantum ad homines attinet, sive boni sint,
sive mali, eorum consilia, voluntates^ conatus, facultates
sub ejus manu esse agnoscet, ut flectere quo libuerit,
ac quoties libuerit cons tr inge re, in ejus arbi-triositum sit." I, 17 n. 6. „Fingamus, exempli gratia,
mercatorem, qui sylvam ingressus cum comitatu fidorum
hominum, imprudenter a soeiis aberret, ipso errore feratur
in spoliarium, ineidat in latrones, juguletur. Mors ejusnon tantumDei oculo praevisa, sed decreto sta-bilita i'uerat." I, 16 n. 9. „Ego plus concedo : fureset homieidas, et alios maleficos, divin ae esseprovidentiae instrumenta, quibus Dominus ipsead excquenda quac apud se constituit judiciautitur." I, 17 n. 5. — Cap. 18 n. 1 erfiä'rt er ben 3nceft beS
%bfaIon für ©otteg %$at. Uebetfjaupt: „Huc se protendit divinae
providentiae vis, non modo ut rerum eventus succedantquemadmodum expedire prospexerit: sed ut voluntates quo-que hominum eodem tendant." II, 4 n. 6. 3n folcfyer SÜBeifc
ftimmen 33ort)erroijfen unb 9Biüe atlerbingS ouü) jufammen; aber nur,
— 349 —
toren 26) mit ber beö SluguftinuS, fo fmbet matt e$ »öflig unbc*
greiflicr) , wie biefelben barin auf ben großen ßirdjenlefyrer ftet) be*
rufen, biefen alö ifyren @ewäl)r$mann vorfc^ii^en fonnten, ba
biefer baö gerabe ©egentljeil bar>on lehrte. 3a it)te fcerfcfyieben bie
Set)re biefeö »on ber Sefyre jener ift, wirb ftclj noer) weiter in ben
folgenben §§. flarlegen, unb nun nacfybem in feiner Sefyrc »on ber
greit)eit überhaupt aud) baö $erf)ältnif? jwifdjen greit)eit unb 23or-
fyerwiffen bargelegt werben ift, mag er Vernommen werben, ttn'e er
bie greifyeit in bem wirflidjen -äJJenfdjen ftcr) fcorftetlte.
§. 4.
Utfptün$Uü)e %xtfytit bt$ etfien vbet ©attungSs
2)afj ber 3uftanb, in weldjem ber 9J?enfcr) ber Hflfoflify
feit ftcr) beftnbet, nidjt als ber urfprünglidj normale angefefyen
roerben Fann, erhellet fdjon aus bem SBiberftreite, welcher gwifcfyen
Statur unb ©eift in if)m beftefyt, unb felber nie in ber göttlichen
3bee gelegen fyaben fann; erhellet auö ber ©ünbe, reelle mit allen
ffyren üblen folgen in bie S£Renfc^r)eft eingebrungen ift, unb burcr)*
au$ gegen bie göttliche 3bee ift. 2)te 9J?enfc^en*3nbii?ibuen gefyen
aber aus ber ©attung fyenwr, unb ba ftcr) in ifjnen bie ©attung
wieberljoft unb fortüererbt, fo bringen fie biefeS $uftänblicr)e, b. i.
einen 3uf^nb bitbenbe, 23err)ä(tnijj auö ber ©attung bereits mit,
unb e$ fann aucr) hierin bie ©egenwart nur au$ ber Vergangenheit
begriffen werben, b. I). ber greifyeitSguftanb ber ber ©attung ent;
ftammten unb entftammenben 9J?enfcr)en Fann nur auö bem beö Ur*
ober @attung$*!>D?enfcr)en begriffen werben.
(£g fann aber auf ©runb ber göttlichen 3bee ber 3«ftonb be£
erften SD?enfcf)en urfpriinglicr) felbft nie ber gewefen fe^n, alö Wel*
cr)en er ftd) in ben9?acr)fommen beffelben fortpflanzt; benn er prangt
iteil baS SBotfen unb Zfjun nur eine ^olge beö SSotfertoiffenl aU 2jor*
Ijetbeftimmenö ift. Cf. I, 17 n. 4.26
) „Set begriff ber göttlichen WLmaäjt," fagt Dr. @tr auf*a. a. £). II 23b. @. 433, „fcon bem fie ausgeben, ijt fd)on an fia) fein
^ilofo^if^er, unb i^re 5trt i$n ju faffen unb Folgerungen au§ bem*felben gu gießen geigt, bajj er e3 toenigftenS in i^nen nldjt War. @Sv»ar tnelmctyt ein fanatifd) geworbenes 9tt>§a'ngigfett3gefitf)l, ein a§ce*
tifd)er 2)rang, bie f^lec^t^inige Unterwürfigfett gegen ®ott burdj ßtx»
tretung ber Vernunft unb 93er$ö§nung be§ ©efüt^Ieö,"
= 350 —
ftct) afe ein tterfdjlimmerter fort , alfo mufj er juoor ein befferer ge*
roefen feipn; benn, rote tyiato fagt, fdjtedjt fann nur roerben,
n?aö jur>or Keffer geroefen ift *% unb baö SSeffere, fagt Slrifto*
teleS fer)r richtig, ift oon Sftatur aus ba6 grünere 2). 2)a6 93öfe,
argumentirt ?Juguftinuö gegen bie SDfanicbäer, ift eine ßorrum*
pirung unb SDfa'nberung beö ©ufen, fomit gegen bie 9?atur , unb
niebt felbfi 9?atur, unb roa6 a(ö (Setyn oerfd)Iecbtert ober geminbert
werben fann , ift affo notljroenbig, efye bie 93erfd)limmerung über
baöfelbe Fommt, ein ©uteö 3). 2)arum roar ber erfte Sftenfcb al6
urfprünglicbe göttliche <Se£ung an fieb ttoüenbet, feinem ©e^nunb SBefen unb feiner 33eftünmung naeö heilig unb gerecht 4
).
®egen biefe 23e$eicbnung3nxife „geregt/' roe!d)e aueb in ben fircb>
liefen £er)rbegriff aufgenommen roorben ift5), ergebt Dr. ©traufj
1) „Ttfi ukv yaQ loSlo) lyyioou wm» ytveo$ai.u Pro-
tag, p. 344. d.2) „Td ßi'/aiov y.ai ro ri;.tttoTfQOV 7Tq6x(qov uvul %r
{
ffivou doxu." Categor. cap. 9 n. 5.
3J „Quis enhn dubitet totum illud quod die i-
turmalum, nihil esse aliud quam corr uptionem?Possunt quidem aliis atque aliis vocabulis alia atque alia
mala nominari: sed quod omnium rerum malum sit, in quibusinali aliquid animadverti potest, corruptio est. — Ve-rumtamen videre jam facile est nihil nocere corruptionem,nisi quod labefacit naturalem statum; et ideo eam nonesse naturam, sed contra natura m. Quodsi non inve-nitur in rebus malum «isi corruptio, et corruptio non est natura
;
nullautique natura malum est." Contra ep. Man c. 35 n. 39.
„Non itaque esset vitium recedere a Deo, nisi naturae,cujus id vitium est, potius comp et et et esse cumDeo." De Civ. Dei XI, 17.
4) „Primum creatus est rectus." De Civ. Dei XXII,
30 u. 3. „Fecit Deus hominem rectum, ac per hoc volun-tatisbonae: non enim rectus esset, bonam non habensvoluntatem. Bona igitur votuntas opus Dei est: cum eaquippe ab lllo factus est homo." L. c. XIV, 11 n. 1. „Na-tura quippe hominis primitus inculpata et sine ullo vitio cre-
ata est." De nat. et grat. c. 3; cf. 43. „In paradiso enirn
legem aeeepit homo, qui factu sest rectus, ut rationalis
creaturae vel sola, vel praeeipua virtus esse obedientia do-ceretur." Op. imperf. contra Jul. VI, 15 „Certe sine ullo
vitio factus est rectus." De corrept. et grat. c. 10 n. 26.5) @o fprid)t g. 95. baS Concil. Tri den t. Sess. V
Decret. de pecc. orig. can. l. 2 fort einer sanetitas unb justitia,
„in qua constitutus fuerat"— sc, Adam.
— 351 —
mit feinem So ctnu$, nacr) Vorgang beö *Petagianerö Julian,
feine fritifcfye Stimme unb bemerft, baf „@ered)tigfeit feine natür?
lid)e Dualität be$ 9)?enfcr}en ift, fonbem burcr) feinen SBillen »er*
mittel* wirb" 6). SWerbingS, nämlicr) ©erecbtigfeit in bem geröötyn*
liefen ober fubjeetfoen Sinne genommen, unb baS fyat Sluguftü
nuö minbeftenS eben fo gut erfannt, al6 SocinuS unb naef) it)m
Straufj 7); allein SluguftinuS bliefte noer) tiefer, unb erfannte im
Setyn beö erften 9J?enfcr)en eine Ser;n6beftimmtr)etr, welche
al6 bie objectünrte Söefttmmtljeit ber göttlichen 3bee unter ben 23e*
griff bcS £>biecttto*@uten unb Db|ecti»*©erec^ten tritt.
Wltbx nod). @ott ftefyt fcr)on jum relativen Setyn al$ Sefn über*
tiaupt, meil (£r ber Denfenbe unb Sßollenbe, unb baSfetbe Sein
©ebanfe unb 2Bitte unb barum auef) in 3r)m grünbenb ift, in Üben*
biger Sejie^ung ber Siebe unb SÖeteljeit, ©iite unb 9Jfacr)t, um fo
mefyr alfo $u bem 3l)nt ebenbitblicr)en Setyn; aber aucr) fcr)ott bem
Sespn überhaupt tilg göttlichem ©ebanfen unb göttlichem SEßitlen ift
eine Stüdfbejierjung ju 3l)m, bem 2)enfenben unb SßolTenben, bem
Slbfoluten, eingebaut unb eingerollt unb fomit eingefcr)affen, um*
fomefyr alfo lieber bem 3fjm ebenbifblicr/en Setyn, baf eö, getra-
gen von ber benfenben unb roollenben, fcfyaffenben unb erfyaltenbeu
Zieht unb ©nabe, t'n felbftigem 2)enfen unb mit felbftigem äßollen
$u 3t)m, bem Urbilbe, jurücfftrebe. 9hm nacr)bem in 2lbam ber
($>eift, ber in feinem SBefen intelligent unb Sßille ift, r>on Seite
©otte6 als ber fcrimiti» bifferen^irenben Wtafyt bafyin bifferenjirt
roorben roar, bafj er im Sichte beö Selbftberou^tfetynö ftcr) von 9(n*
berem unb WnbereS von ftcr) unterfct)teb, unb über ftcr) unb über fei*
nem 9h'cr)ticr), als einem gleichfalls bebingten Ser^n, ©ott als ba$
unbebingte Setyn erfannte 8) : fo fonnte boef) n)cir)rltc^ ber SBille
fc) 51 a. D. I ®b. @. 709.
7J „N on enim esthomo bonus, s i noli t." Contra
duas epp. Pelagg. I, 18. „Neque enim umquam, nisi reetavolens, rectus est quisquam." Op. imperf. contra Jul.
V, 61. „Haec est prima gratia quae data est primo Adam,...qua fit ut habeatjustitiam si velit." De corrept. et
grat. c. 11 n. 31.8) „Sflad) meiner 5lnftcr)t," fagt © xt tt t r) e t (berle|te Sfejnboltf'enc.
S. 37), „müjj ber 3ftenfa)engeifl in £eben3tr)ä't{gfeü urfyrüngftd) öer*
fe|t Serben, unb biefe @eburtSr)iIfe fann bei bem Urmenfdjen nur®ott felber übernehmen. Sft ber ©eijx aber einmal burcr) ©ott bifferen*
jirtj fo müfte eg fr eilt d) eben fo unnatürlich tjergeljen, roenn ber ©eift
nid)tg Von ©ott unb um ©ott roüfste, all el unnatürlich roä're, roenn
— 352 —m'djt fdjledjt fei)tt, unb aucb mc^t tnbffferent, fonbetn tote es ber
3>nteHtcjens toefentlfcf) tt>ar, ju benfen unb ju erlernten, fo mar eö
tljm toefentltdj , ju wollen > unb baS Genien unb Sößotlen fcolljog
ftcb nad) ber göttlichen 3bee 9). „yiifytö," bemerft $r. ». ©d)te*
er, als ein in'S Seben ober in bie @el6ftoffenbarung eingetretener, ©id)
f eiber all $rtncip unb 6ubftrat feiner SebenSäujjerungen unbekannt
geblieben wäre." ßbenfe fpricfyt bie r)eilige Schrift auSbrüdtid) öoneinem 5lfte beS UnterfcfycibenS, welchen ber «Stammvater beö 2ftenfct)en=>
gefriedetes nod) fcor bem ^atte ausübte, als i^m ©Ott ber <§err alle
£r)tere beS gelbeS unb atteS ©eflügel beS <§>immelS Porfütjrte, „bafj ©r
fcu)e, Wie er fle nennte; benn rcie 5lbam jebeS lebenbe 3Befen nannte,
fo ift fein Warnt." I 93ucr) SÄof. 2, 19.9) „Ut video, nee bonam voluntatem vis tribuere na-
turae, quando est homo primitus conditus: quasi non potue-rit Deus hominem facere voluntatis bonae; in quaeum tarnen permanere non c ogeret, sed in ejus essetarbitrio sive in ea semper esse vellet, sive non semper, sedex illa se in malam nullo cogente mutaret, sicut et factumest. Neque enim homo voluntatem non peccandi ante nonhabuit, et a voluntate peccandi exorsus est vitam, in quaeum rectum condidit Dens; utique talem, qui uti ratioue
jam posset. Quis enim ferat, si dicatur talis fac-tus, quales naseuntur infantes? Illa itaque perfec-
tio naturae, quam non dabaut anni, sed sola manus Dei,
non potuit nisi habere vo 1 untatem aliquara, eam-quenonmalam: alioquin non scriptum esset, Fecit Deushominem rectum. Bo nae igitur voluntatis factusesthomo, paratus ad obediendum Deo, et praeeeptum obe-dienter aeeipiens, quod sine ulla, quamdiu vellet, difficul-
tate servaret, et sine ulla, cum vellet, necessitate dese-reretj nee illud sane infruetuose, nee istud impune facturus.
Unde pia et sobria cogitatione colligitur, primam volunta-
tem bonam Dei opus esse: cum illa quippe fecit hominemrectum: neque enim umquam, nisi reeta volens, rectus est
quisquam." Op. imperf. contr. Jul. V, 61. „Per liberumarbitriura, quod tunc integerrimas vires habuit, eafaciebant proeul dubio quae volebant i. e. divinae leginon solum nulla impossibilitate, verum etiam nulla difficul-
tate serviebant." L. c. VI, 8. „2)er 3^anb ber ^nbiffetenj,"
fagt ©untrer, £e|te «Sfymbolifer ic. @. 48, ,$oxt gum £r)eile auf,
mit bem urfprünglicfyen (Selbfiberoufjtfetyn , in irefdjeS ber ©eift, ot)ne
feinen 2Bißen (unb jroar im Urmenfd;en burd) ©ottcS (5inftufj) perfekt
roitb. 3d)fagte: jum Steile — benn nod; ift bie 2)ifferenjirung fei*
neS SBefenS als «Sefbfioffenbarung ntdjt potlenbct unb gefdjloffen." „2)er
göttliche ©eift," fagt «Staubenmater 2)ogmat. III 33b. II Stbtr).
— 353 —
gel 10), „l)inbert anjuneljmen, rn'elmefyr fpricr/t alles bafür, bafj
bie ältefte Dffenbarung be6 5D?enfd)engefct)led)teö, bie (Erleuchtung,
roelcbe bem erften SWenfdjen ju 5il;eit roarb, unb ü)m als fein
fyimmlifcfyeS (Srbtrjeil auf bie ($rbe mitgegeben rourbe, eine ö olle
Erleuchtung beö Qeifteö geroefen feijj benn fein Sinn roar
offen unb r) eil, feine Seele noct) unöerborben, rein unb frei, beibe
ju @ott fyingeroenbet, unb mit ber Statur @in6 unb oerbun*
ben, um bie £ errlicr)fdt ber Sdjöofung ©otteS ganj in ftdj auftu*
nehmen. (So tfi ein 3rrtl;um unb SDh'fjoerfianb, roenn man an*
nimmt ober fid) einbilbet, bafj biefe 9teinf)eit unb Unfcfculb eine Un-
roiffenrjeit geroefen fei;, roie bie eineö .ftinbeS ober beSroilben^atur-
menfcr)en." £)arum Fonnte SluguftinuS »on ber ©eredjtigfeit
niefet bloS alö oon einem ©ute, fonbern aud) oon einem guten
Sillen reben u), unb biefj nid)t in bem bloß „negatioen" Sinne,
roeldjen Dr. Strauf allenfalls noer) jugefte^en möchte, roenn er
ftcr) je ju 1)erartigem »erftefyen fonnte; nämlict), „bafj nod) fein
geiler unb gierten an il)m roirflicb. roar" 12), fonbern fcr)on in
einem pofttfoen, man fonnte oielIeict)t fagen, objeetio^fubjeeti*
r>en Sinne, infofern baS Dbfectioe »orl)errfcr)enb roar unb ber
fubjeetioe Sßille babei boer) nierjt umgangen roerben fonnte, unb eö
fonnte in ber Zfyat ber StBille baS ©ute ioollen unb tfyun, ofyne bafj
er noct) burd) Verneinung ber if)m einroofynenben Sftög*
licbjeit, aud) anberö $u roollen unb ju tfyun, ftdj bie
fubjeetioe Selbftoollenbung gegeben I)atte. 2)iefe aber
roar nod) nou)roenbig, jebod) nicfyt fo, als follte fie, um mit Stau*benmaier §u reben, „ber objeetioen göttlichen SSollenbung erft
S. 804, „mußte juetfl in ben9ftenfcf)en eingeben unb eine ®emelnfä)aft
beö SebenS in ü)m gtünben, el)e ber äftenfd) felfcft in ©ott eingeben unb
jene ©emeinfdjaft f)aben fonnte, beten innetfteS unb tieffteg $ttnctp
©Ott märe. 3) er utfptünglidje 3uft«nb mar bärget ein ©nabenflanb."10
) q}^iIofopt;ie beS £eben3 ». ®l 201.il
) ,,In eobono, quo factus fuerat primus homo rec-t u s, aeeeperat posse nou peccare." De corrept. et grat.
c. 12 n. 34. „Ule in bonis erat, quae de bonitate sui Con-ditoris aeeeperat." L. c. cap. 11 n. 29. Hebet bie bona vo-luntas ftef)e bie i?otl)etger;. Qtntn. 4. 9; cf. Op. imperf. contraJul. VI, 12. 15. „Tunc ergo dederat homini Deus bonamvoluntatem, in illa quippe eum fecerat qui fecerat rec-tum." De corrept. et grat. c. 11 n, 32.
l2) 91, a, £>. 1 33b. @. 709.
— 354 —
noct) etwaö beifügen: fie fann fte nicr)t rjerrwllftänbigen burcr) (£r*
meiterung ifyreS Umfanget, fte fann ifyr fyinficfytlicr) beS Sntjalteö
feinett t;ör)eren SSertt) »erleiden" 13), fottbem bte gan^e fubjectwe
6elbfttwllenbuttg l)atte nur barm ju befte^cn, baf ber ©attungS*
menfcr) alteö baS, rüaö er burcr) @otte6 urfprünglicf)e <£e£ungwar, frei affirmire, ntittelft freitl)ä'tiger Unterorbnung
fefited Söittenö unter ©otteS SBillen feine wafyre <£elbftl)eit nur in
©otterfenne, babei bie $iöglid)feit, feine (Selbftfyeit etljifcr) aufer
©Ott aufteilen, negire, unb fo feine objectit>e göttliche 2Men*bung frei an ftdt) felber »oltjiefye, unb fubjectw fte für alle (£wigfeit
burct; ftct), burct; feine freie ©elbftbeftimmung, ftdt> ju eigen madje 14).
3u biefem jweiten Momente ber ©elbftoffenbarung beö ©eiftwe*
feng, tt)ie ©untrer ftcr) auSbrücft 15), ntittelft ©elbftentfdjei*
bung mufte, rote $u jenem erftett b. i. ju jener 3)ifferenjirung,
tnittelft welcher ber ©eift in baS urfyrünglicr)e ©elbfibewuftfetyn
ofyne feinen SBilten Perfekt warb, bie Snitiatiöe ober ber 3nupuls »on ©ott au6gel)en, jebocr) fo, baf berSSolt^ug, mager
»ort <&äte beö ®äfk$ bem göttlichen Sßillen gegenüber wie immer
auffallen, nicr)t mel)r olme, fonbern nur mit bem ^Bitten beffetben
gefcf)ei)e, ia. nur rwn biefem abhänge, unb biefe zweite, twm ®ä\U
felbft an ftd) ju r>oll$iel)enbe 3)ifferen$irung warb eingeleitet burcr)
baö er fte ©efe£, welcr)eö fljm iwn ©ott im !)3arabiefe gegeben
warb, unb burcr) welcr)eg er in freiwilliger Unterwerfung beö efge*
nen 2Bitlen3 unter ©ott feinen freiwilligen @el)orfam gegen ©ott
betätigen folll6
). Sffietttt nun bei it)m in feiner greif)eit6»robe ber
13) Ol. a. £>. @. 807. f.
li) £ergl. ©untrer, $orfc§ule je. II 9Ibt$. @. 191. 75 ff.
15) S)er fe|te «Stymboltter je. @. 49.
,6) „In paradiso enim legem aeeepit homo, qui fac-
tus est rectus , ut rationalis creaturae vel sola, vel praeci-
pua virtus esse obedientia docerelur." Op. imperf. contra
Jul. VI, 15. „2)a8 erfte ©efefc," bemerlt (Stauben mater a. a. £).
@. 808, ,,^at feine SSebcutung weniger in feinem näd)ften Sntjalte, bemVerbote nämlidj
,ju effen öon ber bezeichneten Sru#t, olä tüelmetjr
batin , bap eS ^luäbtucf be3 üon aflev SHBcIt ju befolgenben göttlichen
SEBlUenS war. 2)a3 war ber eigentliche (Sdjwerpunft beS erften ©e*
fefceö, Wie ber göttliche SBiÜte all foldjer auefy fonfi einen ^auptgeftcfytS*
punft in alten göttlichen ©eboten nnb Verboten bilbet." ^luguftf*
nuä, welchem ber ©ctjorfain „sola virtus omni creaturae ratio-
nal! agenti sub Dei potestate" — de gen. ad litt. VIII, 6,
„omnium virtutum quodam modo mater" — de bono conjug.
— 355 —
©eftorfam in ber äßetfc geforbert u>arb, bafj auct) bi'e 9iatur mit
aufgenommen roarb, unb alö ©egenftanb ju bleuen fyatte: fo ift
baö nt'cbt o(ö etmaö 2ßiüfiil;rlic^eö anjufefyen, roelcbeß aucb fyätte
ix>egbtetben Föimen, fonbemeö lag haß ganj m ber «Stellung, roelcbe
er t'n ber Sßeltereatur entnal)m r unb n>onacB er atö bte ©tyntbeö
öon 9Jatur unb ©etft, tu ber (Stufjett femer 5perfönltcbfett alfo
otö 2)o!ppehvefen baftanb, unb barum aucb in feiner fubjectt-
Den ©elbftooUenbung feine göttliche 3bee, b. I). bie 3bee, bie @ott
c. 23 n. 30, „maxima virtus et omniuni origo materque vir-
lutum" — contra adversar. Leg. et Prophet. I, 14 n. 19, „in
omni rationali creatura omnis justitiae origo atque perfec-
ta" — Enarr. in Ps. 71 n. 6, tft, fagt in biejer 33e$letjung: „Vi-deamns de ligrno scientiae dionoscendi bonum et malum. Pror-sus et hoc lignum erat visibile et corporale, sicut
arbores ceterae. Qabd ergo lignum esset, non est d üb i-
t an dum; sed cur hoc nomen acceperit, requirendum.Mihi autem etiam atque etiam consideranti dici non potcst
quantum placeat illa sententia, non fuisse illam ar bo-re ni cibo noxiam, neqne enim qui fecerat omnia bonavalde, in paradiso instituerat aliquid mali, sed mal umfuisse homini transgressionem praecepti. Opor-tebat autem ut homo sub Domino Deo positusalicunde prohiberetur , ut ei promerendi Dominumsuum virtus esset ipsa obedientia, quam possum verissimedicere solam esse virtutem omni creaturae rationali sub Deipotestate; primumque esse et maximum Vitium tumoris adruinam sua potestate vrelle uti, cujus vitii nomen est inobe-dientia. Non esset ergounde se homo Dominumhabere cogitaret atque sentiret, nisi aliquid ei
juberetur. Arbor itaque illa non erat mala, sed appel-lata est scientiae dignoscendi bonum et maluin, quia si postprohibitionem ex illa homo ederet, in illa erat praecepti fu-
tura transgressio , in qua homo per experimentum poenaedisceret, quid interesset inter obedientiae bonum, et inobe-dientiae maltim. Proinde et hoc non in figura dictum, sedquoddam vere lignum accipiendum est, cui non de f'ructu
velpomo, quod inde nasceretur, sed ex ipsa re nomen im-positum est, quae iilo contra vetitum tacto fuerat secutura."De gen. ad litt. VIII, 6 j cf. Enarr. in Ps. 70 serm. II n. 7
;
de pecc. merit. et remiss. II, 21, an tvelcfyein Untern Orte er bie
93emetfung einhaltet, bafj ©ctt fcom 2Kenfa)en ©ejjorfam verlangte
„non propter ipsius dominatum, sed propter servie litis
utilitatem," rocil btefer, roie ntd)t imtd? fidj ift , fo aua) nia)t
tiuxä) ftfy fccfteljt, unb im Btoetf, um beffen totflen er gefc^affen
roorben ift, nämliä) feig ju fetyn, nur in ©Ott erreicht.
-= 356 —»on tfym r)atte, unb bfe er als realiftrter göttlicher ©ebanfe felbft
war, t'n biefer Sit) et fo er) e n .£>inftcr)t ju tytyitfjih Ijatte. Gar follte
ftcr) al3 Natur unb als ®efft fubjectiö fcollenben. (5r füllte bte in t'fym
»on ©ott gefegte einl)eitlicr/e Sßejiefjung ber 9catur sunt ©elfte ber
göttlichen 3bee gemäß fubjecti» wirflict) wnb bleibenb machen , unb
er l)atte al6 ©et'ft feine Aufgabe ju löfen , unb weil bte üftatur a rt
tiefen ftcr) Eingibt, erfyält tu biefem unb mit biefem, wenn btefer
a n © o 1 1 ftcr) tjingibt, auet) fte, bie Statur, eine bewußte Ofticfbe*
Stellung 3 u © 1 t, baß fte aufflamme gum £obe unb greife unb jur
SBerljerrltcrmng ©otteS 17). Serner war ber Sttenfct; sunt £errn
über bte Statur gefegt; aber biefe ^errfc^aft Ijatte er »on @otte£
Siebe unb ©nabe nur ju Set)ert erhalten, unb war fomt't in tbrer
SluSübung an ben SBitten beö £>berf)errn gebunben, unb bamit er
ftet) ber Sluöiibung würbig madje, warb ifym bte unerläßliche Unter-
orbnung feines 933il(en6 unter ben göttlichen Sßtllen feljr gut gerabe
an einen ©egenftanb gefnüpft, über welchen er felbft jum £errn
gefegt worben war. 2)aß bann ba6 Verbot beö ©enuffeS gerabe
auf ben Saum gelegt warb, auf welchen c8 gelegt warb, unb auf
feinen anbem, fyatk außerbem, baß eö fdt)on an ftet) auf etwas
33efttmmteS geljen mußte, noef) einen weitern ©runb barin, baß
©ott öorau6gefet)en l)at, ber ©atan, welcher fcr)on im ©eifter*
reiche einen Sljeil ber ©eifter jur Slbtrünntgfeit Don unb ©rfjebuttg
gegen ©ott fotlicitirt fyatte, werbe gerabe i?on ber üftaturfeite attö
aud) an ben 9)cenfd)en treten, um aud) biefen in feinen ©turj r)inab*
gujiefyen. 3)aß @atan überhaupt »on ber Sftaturfeite auö an
ben 9)?enfcr)en ging, um ifynjurGtommunion mitifjm ^überleiten 18),
17) @ie^e ^terüfeer I. 2lbt$. btefer €ä)rift @. 217 9fom. 30.18
J 35aß <Satan mtttelft 33enü|3ung ber Statur ben SD^enfcfcen §u
einet Kommunion mit il)m 51t herleiten fud)te, tritt» man, um mit
^uttetbecEju teben;„aU eine Qlnfic^f , treibe bem Teufel . . . eine
teette SOfaajt in bet SBelt gufc^reiSt, nad) bet je|t geltentoen <Sa)toatt>
gTäufetgfeit oielteicbt beS 9lbetglauben3 be$üd)tigen; abet biefen Qlbet*
glauben tfyeilt tote 3Bibet, toie ,ßttä)e, bet SSolfSgTaubc aßet ßeiten, unb
bafi e§ — iuotauf t§ l)iet bor 9lHCent anfommt — n»ie eine ^eilige
Gommunf on, fo niä)t minbet eine (Sommunionbe393öfen gibt:
foldjeg mochte toutrt) toie mysteria iniquitatis in Den )?etfd)iebenften
Hntoetn unb toen ttetfcfyietoenften ©efd)id)tSc:porf;en n>ol;t fef;t nngn)ei=
toeutig ^etauögefleüt toettoen." „Qln weffen J£iftt) icl; ejfc," fagt 2?atet
©ötteg, „an bem toe§ Dbetteic^cä ctoet toeS ttntetteicfycg obet bemJ&ö^eten übet 33eiben : toem gefette ia) mid) ;
inbem ic^ oon toen 5tüd)e
ten, toie ein JcteiS ^etuotgettieben , fofie, eigne ic1
^ fte mit unb
— 357 —
offenbart eine fel>r tt)or)l beredfyneube STafttf ; benneS follte ber Genfer)
alö SReufd), alfo in ber Totalität feineö SöefettS, fetner %otU
liefen 3bee entfrembet, unb fotnit aud) fem ©ottgeruoUteö %txt)älU
m'p jiir Sfatur unb ber üftatur $u if>t« jerftört werben. £)arum trat
(Sott in fetner Zieht unb @erecr)tta,Fet't 19) roarnenb ba^roifdjen, unb
fünbete bem SWenfdjen bte golge beö tlngeljorfatnö jumSSorauS an,
ofyne aber auf bte ©elbftbeftimmung beffelben trgenb einen
3roattg auszuüben. 2)arum erblicft Sfugu ftinuö 20) im erften
^invoiebetum mta) i^nen, unb buret) fie it)rer Legion an , unb erhalte
bal Snbigenat in u)r. Sftfcrjt blol bal Seben roirb bann aber bort auf*
genommen, fonbetn auä) bte r)ör)eten Äräfte in it)mj benn aud) bal
©rfennen beffen, roal um mict) ifi, roirb ein aneignen fetyn, bal im^Bitten burd) einen 5lft bei (Sffenl Vermittelt roirb." 33orrebe jum £e==
ben Sffu Von Dr. <Sepp ic. @. 60.19
) 3)el Sftenfct/en Aufgabe roar, trenn auet) bem roefenttict)en3n*
t)alte nact) gleict), bod) bem Umfange nact) großer all bie bei reinen
©eifteö; benn biefer ftanb in ber (Einfachheit feine! äöefenl all bilcrete
Sßerfönlicfyfeit nur für flct) ba, t)atte nur feine Sine objeetio gegebene
göttliche 93ejier)ung fubjectiö ju »crttnrfiicfyen , unb oerbiente je nad)
feiner @elbftentfct)eibung nur ftet), fefy el (Seligfeit ober Unfeligfeit, reo»
gegen jener in feiner 2)oppeInatur für feine fubjeetioe ©elbftüottenbung
roegen feiner 2)op»etbegtet;ung eine 3)oppeIaufgabe blatte, unb batet
nict)t für ftdt) allein, fonbern roegen feinel üftaturfetynl gugleict) all ©at=
tunglmenfct) baftanb , roonact) alfo bal £ool, roe!ct)el er ftd) bereitet,
gugleict) auet) bal Sool ber in ifjm befct)loffenen ©attung fefyn roirb.
ferner roar feine Sßrobe um bal auet) fd)rcieriger, bafj auf it)n ein be*
reitl öorbjanbenel 33öfe feinen falfct)en ßauber aulübte , roät)renb ber
reine ©eift noct) lein SBöfel ootfanb , fonbern erfi felbft ber Urheber ba=
oon rourbe, unb fo erfetjeint el geroijj ber 33aterliebe unb ©erectjtigreit
©ottel öoflfommen angemeffen, bafj @r ben 9Wenfct)en öor ben fct/lim=
men Solgen, roeldje it)m ein Unget)orfam gegen bal Verbot bringen
roürbe, unb roelct)e in bem umfaffenben SSegriffe bei morte morieris
angebeutet finb, nict)t unoertoarnt lief?.
20) „Sic et hominera fecit cum libero arbitrio,
et quamvis sui futuri casus ignarum, tarnen ideo beatum,quia et nonmori et miserum non fieri insuapote-state essesentiebat. In quo statu recto ac sine vitio,
siperipsum liberum arbitriummanerevoluisset,profecto sine ullo mortis et infelicitatis experimento, ac-ciperet illam, merito hujus pe rmansionis, bea-titudinis plenitudinem, qua et saneti Angeli sunt
beati, id est, ut cadere non posset ulterius, et hoc certis-
sime sciret." De corrept. et grat. c. 10 n. 28. „Ut autemvellet, in ejus libero reliquit arbitrio." L. c. cap.
1 1 n. 32. S)al t)eijjt boeb) roob;! tiax unb beutlid) (Jtt^ aulfptecfc/en,
(gangauf, ^. 2tupfltnu« met. $ft}$i)fog. 24
— 358 —
9ftenfd)en bfe $rett)ett alg SSermögen, b.fy.
baS SScrmogen
fiel) felbft ju Beftfmmen, unb burd) freie «SelBftBefttmmung in bfe
bap Beim erflen 3D?enfd)en bie ©elBfiVou'enbung Vom freien äBtllen
beffelBen aB^ängfg gemacht roar, unb ald £ofn für rechten ^rei^eitg*
geBraud) verbient derben fonnte. 2Ba§ rotu* nun 9titter a. a. £X@. 435 f. mit feiner 33emerfung : ES „BItdt atferbingg roorjl in ben
Steuerungen beö 9luguftinug auf bie grage, roarum ben SWenfdjen nidjt
aud? bie SSollfommen^eit beä SftidjtejierBensfönnenS, beS SWdjtsfün*
bigen = fonnenä Verliefjen korben fety, ber ©ebanfe burd), bap bie 33ott<=
enbung ber Vernünftigen S)ittge nur burdj ifjre eigene £B)ätigfeit, burd?
bie Entroicflung ityreS freien SBiftenS gefd?er)en fönne; aber bap er
biep vollfommen flar au^gefprod; en f}ä'tte, batan verfjin«
bert ir)n bod) bie 23eforgnip, m mochte baburd) bem 3flenfct)en juöiel Beilegen, e3 möchte baraug fjervorgefyen , bap ber SDJenfcB, etrvaS
©uteöburd) fid) felBft gewinnen fonnte?" — 2)aS t)at 5lugu=
ftinuS atlerbingS bem SPJenfdjen niefet Beigelegt , unb mit 9fJcci)t, bap er
bem Von ©Ott Empfangenen jur oBjecttVen ^oftenbung burd? freie Xr)ä»
tigfeit nod) etrvaS tjätte fjfnjufügen fonnen ober füllen. ©ottel 2Berf
fann unb barf nidjt anberä angefer)en werben, aU an fid) Voflenbet,
unb barum fann bie Aufgabe ber vernünftigen Ereatur nur bie geroefen
fefyn, mit felBfiigem 2öotfen in bie oBjective 3Sol(enbung einzutreten,
unb fle fid) fuBjecttv eigen gu machen. 2)iefe§ Eintreten wirb bann Von
©ott all ein Verbienfllidieg angefet)en , weil bem SBiflen in feiner
©elBftentfcf/eibung e3 möglid) war, aud; nict)t einzutreten, unb eine
entgegengefe|te 9}id)tung ju ncfjmen, fomit fein Eintreten nur mit Sfte*
girung ber SSerwirflidjung be3 möglichen ©egentfjeilS erfolgte , unb
roaö er Verbient unb baburd? nod) all 3«^ rt ^^ erhält, ifl, bap bie
perfönlicfye (Seligfett, Weld;e er fdjon Vor ber Snrei^ett&pro&e $atte,
ifjre SSoflenbung ert)äTt. „Diabolus vero et angeli ejus, etsibeatierant ante quam caderent, et se in miseriamcasuros esse nesciebant, erat tarnen adhuc quod eo-rum adderetur beatitudini, si per liberum arbitrium
in veritate stetissent, donec istam summae beatitu-dinis plcuitudinem, tamquam praemium ipsiuspermansionis aeeiperent, id est, ut magna per Spi-ritum - Sanctum data abundantia caritatis Dei, cadere ulte-
rius omnino non possent , et hoc de se certissime nossent.
Hanc plenitudinem beatitudinis non habebant:sed quia nesciebant suam futuram miseriam, minore qui-dem, sed tarnen beatitudine sine ullo vitio frue-bantur." De corrept. et grat. c. 10 n. 27. 3n biefer 33e*
gier)ung leBt ber creatürlid?e®eifi, wie ©untrer, ^orfd)u!ejc. IIQlBt^,
©. 77 fid? auäbrücft, „fein iebegmaligeS SeBen burd; ftd); er tfi jroar
nid)t @dj opfer, nid;t 5Witfd;opfer feineS ©e^nS , aber SRitf d;opf er
feineg 2)afeön3 in ©eligfeit ober Unfeligfeit."
Ein mit unglauBlid/em ^affe gegen bie ©üntB/r'ftf)* ^Uofop^ie
— 359 —
göttliche 3bee einzutreten, fo rem unb fcoUfommen, bajj fem 3«>eifct
barüber möglich tft. 2>fefe greffyet't alö Vermögen badete er fid) für
erfüllter, in berfelben überaß nichts als Unflnn unb SBiberfpruc^ , nur
Un* nnb 2Bibera)tifiKä)feit fe^m unb fd)mecfen roottenbcr, barum
glcicfyfam ju einem Äretijjttge gegen btefelbe aufforbernber unb, t»öCCig
blinb für eigenen SBiberfprucr/ , im 6onfequenjen*3if^ eu roabrr)aft
birnroütbiger ©egner in ber 5tugS burger $oft$eitung (Beilagen
Stfr. 183 — 192) unb Stfeuen ©ton Stfr. 105 u. 106 (auö) fdjon in
oot$ergel;enben blättern) i. 3S. fct)retbt im erfteren 93(atte ^Beilage
9lx. 191 in bie JEBelt r)lnauS: „2)le jrüeite no tr)roenbtge 2lbfol=
getung auS ben ©ünt(;er'fd)en $rincipien befielt batin, bajj bie St ei»
IjeltSprobe bei etften 9ftcnfcf;en ganj ot)ne SSebeutungunb t»
ö
XI ig finnfoS ift" — oergl. Stfeue ©ton 9lx. 106, — unb
im leiteten 93latte: „©S liegt brtttenS in ber angeführten ©teile" (näm=
Ifä) @ünU)er'S ffiotföule IL ©. 87) „ber JlBiberfprud), baß bie
greir)ettSbetr)ä'ttgung nur einen tb) eoretif cr)en $rot(t
r)ar, unb bat)er foroor)! mit flcr) all mit ber cr)riftUd)en £ef)re in Dppo*fition fommt " jtann man bie 5retr)eitS:probe fo^in „ganj ot)ne 33ebeu«
tung unb öötltg ffnnloS" nennen, trenn burä) biefelbe rcirfücr) auct)
„nur bie 33o llenbungb eS ©elb ftberoufitfei)nS"bejroecft roürbe?
Vjat aber bie 5reit)eitSprobe nafy ©untrer in ber %t)at nur einen tr)eo=
retifct)en Qrotd, ba er in berfeI6en ben 9ftenfä)en als „2ftitfä)ö»f et
feineß S)afetynS in©elig!eit ober Unfeiigfeit" anfleht? ©S ifi
roa$t, er läßt „in ber angeführten ©teile ," unb an Sielen anbern Drten
feiner ©a)rtften , bem Urmenfä)en butd) bie §reir)eitS:probe auä) eine
tr)eoretifcf)e 93ottenbung £uger)en; allein fcf/on QluguftiuuS — unb
roeld)er 3)enfenbe rotrb it)m t)ieritr rotberfptectjen fönnen ? — läfjt in ber
gutctjt angeführten ©teile ben ©tab ber ©eligfeit öom ©rabe ber (St*
fenntnif bebiugt, unb eben barum im Utmenfd?cn cor ber grei^eitSbe*
tr)ä'tigung roegen Mangels ber @rfenntnip beS ©egent^eilS bie ©eligleit
geringer fetyn: ,,Quia nesciebant suam futuram miseriam, mi-nore quidem, sed tarnen beatitudine sine ullo vitio frueban-tur." 2)iefe Gsrfenntnifj roä're bem Sföenfcben jugeroacfefen , auä) roenn
er flu) anberS entfa)ieben t)ätte. (Sr roürbe baS 93öfe, roeta)eS er je|t
auS trauriger (Erfahrung fennt, ernennen, aber ofne eS in fia)
juempfinben; er roürbe eS etfennen als er)ebem möglichen 3Serlujt
unb ©ä)aben, ben er aber burä) feine freiu)ätige (Sntfä)tiefiung glütfliä)
abgeroenbet unb für immer abgeroenbet t)at, roie er je£t im ßuftanbe
beS 33öfen baS ©ute erfennt, b. X). erfennt unb fül;lt, roaS er burä)
öertetjtte ©elbftentfä)elbung öerloren b)at. „Per prudentiam bonimalum scitur, etsi non sentitur. Tenetur enim bo-num, ne amissione ejus sentiatur malum. Item per expe-rientiam mali scitur bonum
5quoniam quid amiserit, sentit,
cui de bono amisso male fuerit. Priusquam sciret ergo puer(nä'mlic^ bei Isaias7, 16, b. ^.berllQlbam) per experientiam, aut
bonum quo careret, aut malum quod boni amissione sen-
24*
-a 360 —
ben prfmittoen Stoecf ber ©elbftentf^eibung ferner pgletcr) oucb; alö
tiret, conterasit malum ut eligeret bonum, id est noluitamittere quod habebat, ne sentiret amittendoquod amittere non debebat. Singulare exemplum obe-dientiae, quippe qui non venit facere voluntatem suam,sed ejus voluntatem a quo missusest: non sicut ille qui
elegit facere voluntatem suam, non ejus a quo factus est."
De gen. ad litt. VIII, 14 n. 32. ©untrer, fafjt aber bie burd)
bie greifjeitSprobe tterbenbe 33oflenbung beS ©elbfibetouftfetynS meto*
pfeifet) noct) tiefer. „2)ie fogenannte grei^eitSprobe," fagt er ©üb«unb S^orblic^ter je. ®. 156, „ifi ein ©elbftboftenbungSprocefj in ber
©eifierftelt, in tneläjem baS geifiige Äeben (baS33enntfjtfe!jn) jumfjoä)*
ften unb legten 3)urd;Bru(^e fommt, unb gt»ar burci) einen rotrUi*
et) en Von gvoei möglichen (Sntfcbjüffen, moburcb, jldj fein SGBefen als
caufaleS SPrincip atifettig unb in feiner tiefften Siefe erftt)Iiefjt." ©r
fagt nid)t, bafj ber ©eift vorder fein 33ett>u{jtfefyn ^atte, fonbern er
fcfyreibt fym auSbrüctlftt) 35eroxtftfei?n ju unb baS Vermögen fid) burd)
ffd? ju entfalteten. ®ott felbft, fagt er 23orfcb,. I. @. 171, II. @.72, 75/ b,at ben erften -JUcenfctjen urfprünglid) in baS Sidt)t beS 23emuf}t*
fetynS gerufen. „Sftaber," bemerkt er (ber legte «Stymbolifenc. @. 37),
„ber (Seift einmal burd) ©Ott bifferenjirt ; fo müfite iß freiließ eten fo
unnatürlid) fjergeb/n, toenn ber ©eift nichts von ©ott unb um ©Otth)üpte , als eS unnatürlich ttä're , irenn er als ein in'S Seben ober in
bie (Selbftoffenbarung eingetretener, @id) felber als $rincip unb
(Subftrat feiner SebenSäufjerungen unbefannt geblieben roäre." „SJctt
bem (Eintritte aber ber ©inmirfung ©otteS auf ben, für felbe em=
Jpfänglic^ (reeeptiö) erfdjaffenen ©eift," ä'ufert er fiefe, 93orfd). II. @. 72,
„tritt aud? feie biefem ©eifte gemäße Sffücf tt)irfung nottyttenbig , b. b,.
naturgemäß ein. 3)aS ^robuet berfeI6en ifi einerfeitS fotoofjl bie
Grtmntnif? Von ©ott, b. fj. geiftigeS kennen ©otteS, als ein 33 e*
kennen beffetben im unttnulüfjrlidjien 5tnge$ogenfetyn Von ©ott unb
•§ingejogenn)erben an 3b,n; als aud? enbttct) ein SBofjI* u"b @elig=
f etyn in btefer naturgemäßen ungeftörten S^ä'tigfeit feiner feelifd)en unb
geiftigen Gräfte; aber aud? anberfeitS ein (Srfemten ©einer felofi
als beS mittt>irfenben ©runbeS bei jenen (SinhMrntngen , — furj: baS
©elbftberoujjtfetyn." äBafjrlicfy bei fo flarer (Sachlage gehört metyr
als SWißverftanb unb ttnVerftanb, eS gehört eine abfltt)tlia)e 93erfennung
baju, um auS ben ©ünttyer'ftfien «Principien, hüe lieber in ber Sfteuen
<Sion a. a. £). gefd)afj, tyerauSjubrtngen, „baf? ber Urmenfd) butd)
bie ftret^ettSprobe, roeldje leinen «Sinn $at , bura) eine falf cb, e ©r=
fenntnip, butdj einen blinben ^Bitten fieb, gleic^njob,! fein <Se^n als
ein freies, b. I) richtiges, erfc^Iiepen ober erft f elbftbetoufj tmer*ben fottte." lauter Süge unb ^erbre^ung ! — 5Bo bereits ein bureb,
unmittelbare göttliche (Sinn)irfung hervorgerufenes <£elbftbeh)u^tf ei^n
ifi, ba tarnt ftcb,'S ntcb,t mefjr erft um ein (Selbftbettmfjth) erben 6,an»
beln, unb auet; bie 5reii;eitSprobe als Aufgabe fegt fä)on ein ©elbftbe*
— 361 —
#retr)nt ber 2Bar)t 21)/ unb babet benSBfWett beffetben ntcr)t üon
@ott fo ftct) überlaffen, baf* er fofctel kt>te öon ©Ott »erraffen roar,
fonbctn unterftüfct r>on bem göttlichen 33eiftanbe, fo bafü er nur \x>oU
len burfte, nm baö fubjectt» ju fe^n, a(ö roaö er objecto gefegt,
ttmjjtfetyn üorauö , fomic einen ^Bitten , bcr oon groei möylicr)en S^icb*
tungen ftct; buret) ftct> für bie eine ober anbere entfe^eiben fcmn, unb für
bie feiner göttlichen 3bee gemäße entfetjeiben fott, unb eben barum öon
felbft fein btinbet fefyn Jann. ©untrer erklärt eS Sßorfcb. II. @. 77
„in ber 5Dt ad) t bcS freien SBUIenä ftet}enb: £)b er bem «Strome
göttlichen SebenS unb göttlicher (Seligfeit fein 2Befen öffnen, ober e3
tt)m Ü erfet) liefen miß." 3ener ©egner, ber in bem ©ünttyer'fcfjenSua*
IlSmuä nur einen „nebelhaften 2)uali3mu3" öor ftd) f!et)t, foftte boct)
nict)t felbft geiftig fo umnebelt fefyn, bafj ftct) ir)mbie gang gett>ör)nlicl)e @inflcr)t
fc>etfcfyIofi,bapba3@erbftbemu§tfefyneinerqualttattt)en Steigerungfär)tg unbbebütfttgfefynfann, unb biefe ifteS, roeIct)e ©untrer imttrmens
fcr)en annimmt, unb roe!ct)e biefembarauä ermuct)3, baß er fict) als fetb*
füge (SaufaHtä't offenbar roatb buret) ben Qlctber Selbfibeftimmung.
9116 felbflige (Saufalitä't ift er fiel) aber offenbar, mag bie ©elbfientfdjeis
bung roie immer ausfallen, unb alfo ift baS 2Bott @üntt)er'§ (fiepte
«Symbol, jc. @. 49) ju berfier)en : „QBie aber immer jene (5elbftbeftim=
mung, als leijteS Moment in unb jur Selbfroffenbatung ausfallen mag(ob für ober gegen ben ausgekrochenen ^Bitten ©otteS), bie (Selbft=
Offenbarung als folct)e ift fubjectiö t-olljogen unb öollenbet,
auet) menn fle objeetiö (in SSejtetjung auf jenen 333iCtert ©otteS) un*»ollenbet, rocit negatiö ausgefallen ift." „QBä'te," fefy fyn noü)
ein anbereS SBort beö er)rroütbigeu , greifen, tiefcr)riftlict)en 3)enferä
auS feiner 33orfcr)ute II <S. 131 angeführt, „roä're eine foldje geiftlofe
Seit im (Stanbe, ben ©eift geifiig — unb nic^t b)öf§em — ju erfaffen ,*
fo mürbe fle auet/ noct) ben «§öllenttict)ter als ©locfenblumeaufgufaffen Vermögen; in ber groar ein SBurm f i et) retnbet, ber nie
ftirbt — aber neben ir)m aud) ein 9? eftat tropfe blinft, ber nie Per*
f!egt. — (SS ift jener 5Burm — bie £ eilig? ei t ©otteS, unb biefer
Stopfe _ bie ftretr)eit beS ©elftes."21
) „Primum liberum arbitrium, quod homioi datumest, quoniam primum creatus est rectus, potuitnonpec-care, sed potuit et peccare." -— De Civ. Dei XXII,30 n. 3. „Posset enim perseverare si vellet : quod ut nollet,
de libero descendit arbitrio; quod tunc ita liberumerat, ut bene velle posset etraale." De corrept. et
grat. cap. 11 n. 32. „Sic enim oportebat prius hominem fieri,
ut et bene velle posset et male; nee gratis, si bene:nee impune, si male." Enchir. de tide, spe et car. c. 105.
„2>iefeS Vermögen," fagt 2Äarr}einecf e a. a. £). @. 143, „b}at 5lu=
gufttnuS bem 20?enfct)en öor bem ftalle feineSroegS abgefprocr)en; benn
biefeS Vermögen, biefe 2flögllcr)t'eit ift nicr)t öetfcr)teben öom SBiflen"—b. % t>om 28iUm, ber noc^) in ber ©efbftentfdjetbung fte^t.
— 362 —
imb fubjecttü ju fetyn befttmmt war 22). 2)tefer 23etfianb tx>irfte t'n
fetnerlet äßetfe notljfgenb auf ben Sßttten; er h'ej? ftcb fcon biefem
efeenfomobt abroeifen, als er ifym im galle be£ SBollenö büfretcb; ficfy
emrieS, aber in 23e$ug auf ba6 SHMcn toax ber SGBittc ftcb, felbft
anheimgegeben 23).
22) „Dederat adjutorium, sine quo in ea (sc.
bona voluntate) non posset permaneresiv eilet; u(
autem vellet, in ejus libero reliquit arbitrio. Posset ergopermanere si vellet: quia non deerat adjutorium perquo d posset, et sine quo non posset perseveranter bonumtenere quod vellet." De corrept. et grat. c. 11 n. 32; cf. denat. et giat. c. 48. „Namque ut reeiperet bonum, gratiä nonegebat, quia nondumperdiderat: ut autem in eo perma-neret, cgebat adjutor i o gratiae, sine quo id omninonon posset." L. c. Sie ^ottytrenbigfett eineg folgen adjutorium,
sine quo non liegt in ber 33cbingt£;eU beä ctecitütu'cfyen ©eifieS, ivo=
natt) biefem, iuie fein ©e^n, fo aufl) pbjectfüe fein ©utfefyn in ©Ott
grünbet. „Non talis natura facta erat, ut sine divino adju-
torio posset permanere si vellet." Li. c. „Eo adjuvanteiieri dieimus, utjustaetbcatasit, aquoereataestut si t." De nat. et grat. c. 58. „Ex ipso etiam melior sis,
ex quo habes ut sis." De lib. arb. III, 16 n. 45. „Omniaergo illi debent, primo quidquid sunt, in quantum naturaesunt: deinde quidquid melius possunt esse si velint, quae-cumque aeeeperunt ut velint; et quidquid oportet eas esse."L. c. ; cf. Enarr. in Ps. 142 n. 10. „Totum quidquid sum,de misericordia tua est. Sed promerui te, invocando te?Utessem, quid feci, ut essem qui te invocarem, quid egi?Si enim egi aliquid ut essem, jam eram antequam essem.Porro si omnino nihil eram antequam essem, nihil te pro-merui ut essem. Fecisti ut essem, et nou tu fecisti ut bo-uus essem? Dcdisti mihi ut sim, et potuit mihi alius dareut bonus sim? Si tu mihi dedisti ut sim, et. alius mihi dedit
ut bonus sim; melior est ille qui mihi dedit ut bonus sim,
quam ille qui mihi dedit ut sim. Porro quia te nemo melior,
nemo te potentior, nemo te in misericordia largior ; a quoaeeepi ut essem, ab illo aeeepi ut bonus essem."Enarr. in Ps. 58 serm. 2 n 11.
23) „Nee ipsum ergo Deus esse voluit sine sua gratia,
quam reliquit in ejus libero arbitrio Tale quippeerat adjutorium, quod desereret cum vellet, et in
quo perman er et si vellet; non quo fieret ut vel-let." De corrept. et grat. c. 11 n. 31. „Ut ergo . . . perse-verare vel non perseverare in ejus r elinq ucr e tur ar-bitrio, tales vires habebat ejus voluntas, quae sine ullo
fuerat institula peccato, et nihil illi ex se ipso coneupiscen-
— 363 —
£)a$ ift Slugujtin'S Se^re über bte urfyrüngh'cr)e greifet* beö
erften 9J?enfcr)ett. 2)iefer befafj bte $reit)eit ald 93 er mögen, unb
mit biefer jum S3et)ufe femer @elbftentfct)eibung bte greifyeit ber
2Bar)l, um bitrcr) biefe im regten greit)eit3gebraucl) ftet) m bte
greifyeit beö 6ei;n3 iiber^ufe^en. ÜRtt btefer in beS großen $n>d)enlef)rer3 ©djriften taitfenbfättig rm'eberfefyrenben Sefyre ftef)t toxi*
ber bte £et)re beö Gtatttin im f^ärfften 2Biberfprucr;e. 3uw be;
ruft ftcr) (Salüin fefjr f)ä'uftg auf 2luguftinuö , unb citirt eine Stenge
©teilen auö bett (Schriften beffefben; altem bte hierauf bezüglichen
©teilen befagen, in ben <Sct)riften Sluguftin'S gefefen, gerabe baS
©egentfyeil tton bent, tt)o$u fte angeführt »erben. 2)te ©runböer*
fdt)iebenl)ett jwtfc^en ifmen betben geftefyt aud) äStggerö ju, tu*
bem er fagt: „Wlan un'rb ftnben, ba£ $ugufttmt8 tn mancher ^tn*
ftdjt üon QaMn r>erfc£)ieben backte. Se^terer natjm überhaupt bte
23ort)erbeftimmung tn einem Umfange, tn roetdjem erfterer nie fte
gelehrt x)at, unb auet) n i dt) t teuren fonnte. 2)enu baer bem erften 9ftenfct)en fcor bem galle greir)eit beö933 i 1 1 e u 6 b e 1 1 e g t e, fo fonnte er ben $atf felhft nad) altem barauö
entftanbenen (Slenbe nidjt a(6 eine abfolute 93ort)erbeftfmmung ber
©ottfyeit anfefyen" 24). Das ift aber nact) Gtalmn'S 5lnfct)auung
ber galt. QiaMn fdjreibt, ofyne bor ber ©ottegtäfterung juriief^
beben, mit eiöfatter ©tirne ben galt beö erften 9ttenfcr)en gerabeju
©ott 3U, unb fagt, 5lbam fety gefallen, ro eil ©ott eS bor*
f)er fo befd)toffen, beftimmt unb angeorbnet fyabe 25)*
tialiter resistebat, ut digne tantae bonitati et tantae benevivendi facilitati perseverandi committereturarbitrium: Deoquidem praesciente quid esset facturus injuste, praescientetarnen, nonadhoecogente: sed simul sciente quid deillo ipse faceret juste." L. c. cap. 12 n. 37. bitter a. a. £).
6. 436 fdjeint mit Qlugufiinug bartn nidjt etnöetfianben ju fetyn, bafi
tiefem „tiefet Qlct ber Aneignung atSeinfo geringe! erfetjeint, bafü
er i^n faft nur fraglict? (?) ^ittftellt itnb jebe ^Infttengung ober Arbeit
baüon entfernt ftnffen ttütt." 5t(tein je leichter bem erften äftenfeben bie*
fer 5lct ber Aneignung 'war, fo bafj bie Aneignung bto§ öon bem5B o l le n beffelben abging , um fo me^r ift ©Ott Oon alter @d?ulb frei,
wenn berfelbe bennod) fällt, unb um fo me^r trifft biefen allein bte
®djulb unb bie ganje ©tt)utb. „Sed quia noluit perma-nere, pro fecto ejus eulpaest, cujus meritum fuisset,
si perraanere voluisset." L. c. cap, 11 n. 32.24
) Ol. a. O. 3Sotrebe ®. V.25
) „Quum ergo in sua corruptione pereunt, nihil aliud
quam poenas luunt ejus calamitatis in quam ipsius prae-
— 364 —
2)efjl)al6 feabe tfym ©ott bte ©nabe ber 23er)arrltcbfett vorenthalten,
(i es tin a t Ion e lapsusest Adam, ac posteros suos prae-
cipites secum traxit. Annon itaque injustus, qui creaturis
suis tarn crudeliter illudit? Fateor sane in hanc qua nuncilligaü sunt, conditionis miseriam, Dei voluntate deci-disse universos filios Adam." L. c. III, 23 n. 4. „Diser-tis verbis hoc extare negant, de er et um fuisse a Deout sua defectione periret Adam. Quasi vero idemille Deus, quem Scriptlira praedicat facere quaecumquevult, ambiguo fine condiderit nobilissimam ex suis creatu-ris. Liberi arbitrii fuisse dieunt ut fortunamipse sibi fingeret: De um vero nihil destinassenisi ut pro merito eum traetaret. Tarn frigid umcommentum si reeipitur, ubi erit illa Dei omnipotentia,
qua seeundum arcanum consilium, quod aliunde non pendet,
omnia moderatur'?... Nee absurdum videri debet quod dico,
Deum non modo primi hominis casum, et in eo posterorumruitiam praevidisse: sed arbitrio quoque suo dis-pensasse." L. C; num. 7. „Quamquam nee ipsum quidemper se probabile est, sola Dei permissione, nulla Ordina-tion e hominem sibi accersisse interitum— Lap-sus est enim primus homo, quia Dominus itaex-pedire censuerat; cur censuerit, nos latet. Certumtarnen est non aliter censuisse, nisi quia videbat nominis sui
gloriam inde merito illustrari. Ubi mentionem gloriae Deiaudis, illic justitiam cogita. Justum enim esse oportet quodlaudem meretur. Cadit igitur homo, Dei Providen-tia sie ordinante." L. c. num. 8. Sßenn er nun jum Ie|=
tcren ®a|e 6eife|t: „sed suo vitio cadit;" roenn er I, 15 n. 8fagt: „Nonnisi propria voluntate cecidit:" fo r)ängt
biefe 33er)auptung mit ber öort;erger)enben in ber 5lrt jufammen, bafj er
annimmt: „Tantum aeeepit, utsibi sponte accer-seret interitum," unb bamit glaubt er auefy auf (&(itt belüften*
fcfyen bte @tt)ulb 6egrünbet ju tyaben: „Excusabilis tarnen non est,
qui tantum aeeepit ut sibi sponte accerseret interitum" — I,
15 n. 8. Gittern rote foft ben 2J?enfct)en eine @ct)u(b treffen, roeif er
fict) bemSSöfen Eingegeben r)at, ba ©ott ba6 jum Q3orauö fo gerooftt unb
befltmmt unb angeorbnet r)at — Dei ordinatione hominem sibi
accersisse interitum — unb ©ott u)m nur baju , nict)t aber jum@uten, bte Wlatyt gegeben t)at? 2)er Genfer/, fagt Slugujitnuö, t|atja nur in biefem Safte, roaS er tr)un follte, unb r>on einer @ünbc,als einer freiirffttgen Uebertretung be§ göttlichen ©eboteö, fann gar
feine Eftebe fetyn: „Si enim hoc debet quisque quod aeeepit, et
sie homo factus est, ut necessario peccet, hoc debet ut pec-cet. Cum ergo peccat, quod debet facit. Quodscelus est dicere.u De üb. arb. III, 16 n. 46. „Sed si labo-
— 365 —
unb rtxmtm (St btefed getarnt $abe, liege m (einem 9?atfjfd)luffe
riosum est omnia mandare memoriae, hoc brevissimum tenc.
Quaecumque ista caussa est voluntatis, sinonei potestresisti, sine peccat o ei ceditur." L. c. cap. 18 n. 50.
„Si libero, et ad faciendum et ad non faciendummotu animi carenty . « . peccatum earum (sc. anima-rura) tenere non p ossumus." De duab. anim. c. 12 n. 17.
„Nee esse peccatum nisi pravum liberac voluntatis assen-
sum, cum inclinamur ad ea quae justitia vetaf,et uude liberum est abstinere." De gen. ad litt. üb.
imperf. c. 1 n. 3. „Utrique igitur Manichaeo resistimus, di-
centes a bono et justo Deo non sie hominem factum esse,
ut ei esset necesse peccare." Op. imperf. contra Jul. V, 54
;
cf. 35. 40. (Sine furchtbare SlaOpgemie iß ba3 <Bpid, rcelcr/e3 Gal-
Oin ®ott mit bem 3D?enfcr)cn fpielen läftt , inbein ©Ott bemfelben rootyl
nadj feinem ä'ufjern (g e offenbarten) ^Bitten biefeä unb jeneS öerbo*
ten t)abe, naefy feinem innern geheimen SBiften aber felbfi ü)n baju
treibe , bagegen ju ^anbeut , roelc^eä 3un>tber^anbetn biefem bann jur
@cr)ulb gereichen fofl, reeil er, ben geoffenbarten göttlichen Sßiflen roif*
fenb, mit eigener Suft bie Verbotene £f)at »oflbrtngt. „Unde autemedocemur, nisi ex ejus verbo? Proinde in rebus agendis ea
est nobis perspicienda Dei voluntas quam verbo suo decla-
rat. Id requirit unum Deus a nobis, quod praeeipit. Siquid
adversus praeeeptum designamus, non obedientia est, sed
contumacia et transgressio. At nisi vellet, non faceremus.
Fateor. Sed an faeimus mala in hunc finem, ut ei obse-quium praestemus? At nobis ea nequaquam maudat : quin
potius irruimus, non quid ille velit cogitantes, sed libidinis
nostrae intemperie sie furentes, ut contra ipsum destinato
consilio nitamur. Atquc hac ratione, male agendo, justae
ejus ordinationi servimus. . . . Ego plus concedo: fures et
homieidas, et alios maleficos, divinae esse providentiae
instrumenta, quibus Dominus ipse ad exequenda quae apudse constituit judicia utitur. Atqui eorum maus ullam inde
excusationem deberi nego. . . Quominus se purgenr, pro-pria conscientia redarguunlur." L. c. I, 17 n. 5; cf. II, 4.
„Quöd autem nihil efficiant homines nisi arcano Dei nutu,
nee quiequam deliberando agitent nisi quod ipse jam apudse decreverit, et arcana sua directione constituat, innume-ris et claris testimoniis probatur." I, 18 n. 1. „Pro mentisnostrae imbecillitate, quomodo idem diverso modo nolitfieri
et velit non capimus." „Imo ubi non capimus quomodo fieri
velit Deus quod facere vetat, veniat nobis in memoriamnostra imbecillitas, et simul reputemus, lucem quam inha-bitat, non frustra vocari inaccessam, quia caligine obduetaest." L. c.num.3. ftürroa^r, ein fd)auber|after begriff öott ©Ott!—
— 366 —
verborgen 26). ^»iettacfy tr>ar für ben erften üttenfdjen ber %aU
26) >§ier fei? bemerft, bafj (Salötn manchmal in einer SBeife ftcf;
ändert, aU fct}riebe er bem etfien 2Dcenfcr)en eine £BiflenSfreir)eit ju, fo
3. 93. I, 15 in 8: „Anirnam hominis Dcus raente instruxit, quabonum a malo, justum ab injusto discerneret: ac quid se~quendum vel fugiendum sit, praeeuntc rationis luce videret.
.
Huic adjunxit voluntatem, penes quam est elec-tio. . . lu hac integritate libero arbitrio pollebatliorao, quo si vellet, adipisci posset aeternamvitam. . Poluit igitur Adam stare si vellet, quandonou nisi propria voluntate cecidit. . . Libera tarnen fuitelectio boni et mali etc.;" allein er tritt bamft nur fagen,
rote bie menfcfjlicr/e Statur an flct; roä'rc, roenn man öon ber geb/imen
göttlichen Sßortyerbefiimmung abfielt. „Hie cnim intempestivequaestio ingeritur de occullapraedestinatione Dei: quia nonagitur quid aeeidere potuerit necne, sed qualisfu e r i,t h o m i 11 i s n a t u r a." 9laü) biefer 93or6emerfung fielje nunfejer bie eigentliche t)ie^er gehörige @tettc: „Sed quia in utramquepartem flexibilis erat ejus voluntas , nee data erat adperseverandum constantia, ideo tarn facile pro-lapsus est. ... Cur autem perseverantiae v i r-
tute eum non sus tin uerit, inejus consilio latet:nostrum vero est ad sobrietatem sapere. Acceperat quidemposse si vellet, sed non habuit velle quo posset: quia hocvelle secuta esset perseverantia." SDtit legerem @a£e tyatßaloin
93e^ug genommen auf Augustin. de corrept. et grat. c. 11,
reo eö aber num. 32 im 33oraui?ger)enben tyetjjt: „De de rat ho-mini Deus.. adjutorium, sine quo in ea (sc. bona vo-luntate) non posset permanere si vellet; ut autem vellet, in
ejus libero reliquit arbitrio. Posset ergo permanere si
vellet: quia non deerat adjutorium per quod posset, et sine
quo non posset perseveranter bonum tenere quod vellet." £ier
fagt alfo ^tuguftinul gerabe ba3 ®egentr;eü »on bem, rcaS (S
a
I ö in
lehret. ©ott b,at bem Sföenfctjen bte ©nabe ber 93e(;arrlic^feit nict)t oor«
enthalten, fonbern fyat fle ü)m gegeben ; nur r)atte biefer felbji ju rooU
ten ; unb roat für baS <5elbflrooflen , rote c8 ber 23egriff ber $reu)eit
»erlangt, ftcf; felbft anheimgegeben — ut autem vellet, in ejus li-
bero reliquit arbitrio. — „®ott," fagt ©untrer @üb* unb
9corbiicf/ter je. <S. 158, „oermag Qtlleö burdj ficr; — auögenoin»
meninitftct/ in 2Btb erfreuet) ju treten, unb I)ler;er gehört ntef/t
bloS: baä oon ftcb, floffen, fonbern auef;, baf er nidpt et f efec, roaS
bie frete Kreatur naefc, ber 3bee ©otteö (beten SRealtftrung fle tft) ju
fe£enb,at." „3ur ftreityett," bemerft © örr eS 33orrebe je. @.46,„Jonnte ©ott bie@eiftcr fRaffen, aber nid?tfcr/on felber freit; anbelnbin i^rem S^un, roeit biefj nicr)t ofyne eine oor(;aget;enbe Sftöttyigung, im
SBiberfprucf; mit biefer greu)eit, gefdjetyen fonnte. @ie mußten alfo
— 367 ss-
etit>aö fcfyedjterbmgö ^ot^vcnbtgeö unb Unauöiüeic^tic^eö, woge*
gen nad) 9foa,ufifou« ber 2Renf# fem €eU#eftimmimg6*93ermQöen
eben (o vöof)l fyätte anberö gebrauten föunen, alö er'ö nnrflt'd)
bie Stug Übung biefer ^rei^eit ftd) fclber geben." Seilet unten
fagt bann Qluguftinug, mag Salötn in ber angefügten @tette in
feinen $ert aufgenommen t) at / in folgenbet Seife : „Et accepe-rat posse si vellet, sed non habuit velle quod((kloin fe^t quo) possct; nam si habuisset, perse-v e r a s s e t." ^tugujtin'g ©ebanfe ifi : ©Ott gab bem SJcenfcfc/en bag
Äönnen, aber bag S ollen lief ©r it;m Ü6ev; (St gab i^m fo baö
Tonnen, bafj er nur motten burfte, unb bog, mos er fonnte — in ber
©emelnfctiaft mit ®ott ff$ gu erhalten — mar Sattelt unb bleibenbc
Strfllct;feit. Qtber nict>t in gleicher Seife, |»ie tag Tonnen, gab itjm
@ott boä Sotten: ben SS iüen f/at Qtx tt)m gegeben, aber bog So I*
len mar ®acf;e beg Sitteng, f)ing oon biefem ab, unb fonnte biefem
nicr/t gegeben roevben, ot;ne ffjn in feiner tieften <selbfif)elt ju »erntet;«
ten. Scire bem Sitten bag Sotten, mie bag können, gegeben roor^
ben, fo fja'ttc ber Qlbfatt nie eintreten tonnen, roie er bod? eingetreten
ijtj benn bag Sotten ma're nur ber no tfyroenbige s2tugbtud: bes
göttlichen Silleng gemefen, unb nicfyt ein aug ber ©elbftbcjttmmung beg Sitteng t)etöorget)enbeg ober freieg. 2)a£i eg ober ein
freies mar, bereeift ber Qtbfatt felbfi. $arum fefct Qtuguflinug bei:
„Posset enim perseverare si vellet; quod ut nollet, de libero
descendit arbitrio; quod tunc ita liberum erat, ut bene velle
posset et male." (Solo in hingegen nimmt feinerfeitg jur (Stflä*
rung bei gatteg an, ©ott t)abe bem 3ftenfct;en bie virtus perseveran-
tiae öotentt)alten ; bamit mitb aber für ifyn ber®a|}$tuguftin'g: „Ac-ceperat posse si vellet" gerabeju unroat)r; benn ba tann oon fei*
nem Äönnen bie Diebe feim, mo bie Jtraft baju ntdjt gegeben ifi.
2)er folgenbe <Sa£, in meinem er bag Qlugufitntfcf/e SWaticum quod,meldjeg Dbject ifi (sed non habuit velle quod posset) in einen
$lblaticug medii umconftruirte : sed non habuit velle quo pos-set, unb baburd? bem Sitten felbfl bie STCaty, bog 33erbteiben im @u=ten gu motten , leugnete, ifi nur mteber ein echter ©rguf? feinet flauer*
ltct)en, aüc Sittengfreit;eit öernicfjtenben ^räbeflinationgt^eotte. Siebebeutenb übrigeng bie 2)ifferenj ifi, roeldje in biefen ©ebanten t;inein-
fommt, je nacfybem man mit ^ugufttnug quod ober mit (Saloin quofagt, erl;ettet noct), menn man ben <Sct)lufigebanfen beg (ginen mit bem
beg 2inbem bem ©inne natf; aboergteict?t. Qtuguflinug fagt: „Namsi habuisset (velle quod posset), perseverasset:" b. t). bjo'tte
et ebenfo gemottt, mie gefonnt, fo märe er im 3"ftanbe bet Motten«
bung oerblieben, unb tjä'tte flctj für immer barin befefiiget. 2)flg ijl ein
logtfct/ »ottfommen ric^tigeg ^pot^etifcf;eg Urzeit, roorin flc^ 33or«
betfai unb 3^cacbfa| ju einonbet öetfotten roie ©runb unb Sotge. 3)a*
gegen ifi (Sotoin'g <Sct;Iufgebflnte:. „Quia hoc velle (quo pos-set) secuta esset perseverantia" — fctjIec^terbingS fotfc^J benn
— 368 ~
gebraucht fyat, unb barum, ba er fiel, nur buret) bcit 99?tj?&rau$ feiner
gretrjetfftel 27). — 9iun, entgegnet ftet) 3luguftt'nu3 felber, brängt
auet) zugegeben ben 33orbergebanfen „Acceperat quidem posse si
vellet," roieroot)! er nacr) ber (Salinnifctjen SßräbefrinationStr) eorie nie
jugegefcen reerben rann; aBer, roie gefagt, it)n auet) gugegefcen, fo ift
auö einem blopen velle quo posset feine Folgerung auf bie (Sr*
refcfyung beg ©egenflanbeS ju gießen, fonbern eS mufj baS ©oflen guöor
felbfl ein tvixtlifycä ober rtjatfädjtidjeS roerben.
Sftoct; fety "biet einer Unterfct)eibung gebaut, reelle 9Iugufifnuö
jrcifdjien adjutorium unb adjutorium mact)t. (Sr fagt de corrept. et
grat. c. 12 n. 34: „Aliud est adjutorium sine quo ali-
quid nonfit, et aliud est adjutorium quo aliquid fit."
^ie^u mact)t 2Bigg er ö a. a. Ö. I $r). <ö. 322 bies#eufjerung : „3ene§
adjutorium quo aliquid fit erhielt aber Qtbam nict)t, bamit ®ott bie
©röfie feiner ®nabe unb feiner atfmä'cfyttgen @üte an ben ©wähltengeigen fonnte." 2)aö r)etf}t aber mit anbern ©orten auet): bamit ber
ftaü eintrete. (So bebarf roor;l feines fcefonbern SSeroeifeä met)r, bafj
eine fotdje Deutung burrtjaug gegen ben (Sinn unb ®eift 5Iugufitn'3 ift.
QlfterbingS na^m Qlugujiinug baö adjutorium quo aliquid fit
im erjien SD?enfct)en nicfyt an, roeil er in bemfelben bie §reir)eit unb ben
2Bertr) ber ftreitfjä'tigfeit Begriff. 3n jenem «SelbfientfdjeibungSacte
r)atte bie «subjeetttütät öoranjufrefjen, ber freiperfönlidje SBiCCej benn
biefem fam eä pi, ba3 perseverare ju rooften unb fict) eigen gu
mact)en. @S fonnte it)m nict)t eigen gemalt ro erben; aber bamit
er eS fiel) eigen mact;e, |W;t er auet) nicfc)t ifotirt, fonbern iuirb öon
einem, Ü)m ebenfo fict)er gu jener Aneignung öertjelfenben , aU feine
ganje cofle grei^eit unbeeinträchtigt laffenben adjutorium unterftüfct,
öon einem „adjutorium per quod posset, et sine quon on posset perseveranter bonum tenere quod vellet." L. c.
cap. 11 n. 32. 5Iugufifnu8 öermeibet alfo in ber 33efiimmung be8
93er$ältniffeS beö Urmenftfjen gtücflict) bie eine Älippe einer Qlbfolut^eit
beffelben; afcer efcen fo glücflicr) bie anbere einer bloßen $affMtä't befel-
ften, unb fagt barum: „Datum est adjutorium perseverautiae,
nonquofieretut perseveraret , sed sioe quo per liberum
arbitrium perseverare non posset." L. c. cap. 12 n. 34.27
) „Per liberum arbitrium Deum deseruit." Decorrept. et grat. c. 10 n. 28. „Et terrente nullo, et insuper
contra Dei terrentis imperium libero usus arbitrio, nonstetit in tanta felicitate, in tanta non peccandi facilitate."
Ib. c. 12 n. 35. „Libero arbitrio male utens homoet seperdidit et ipsum.," Enchir. c. 30 „Liberum arbitrium ac-
cepit anima, usa est libero arbitrio, quemadmodumv o 1 u i t : lapsa est, ejeeta de beatitudine, implicata miseriis."
Disput. II. contra Fortun. n. 25. „Deumcontumaciinobedien-tia deserit, per suum liberum arbitrium peccatis se
involvit." Contra Secundin. Man. c. 19. „Qui factus est rec-
— 369 —
ftd) aber bod) bie ftrage auf, ob benn ©ott bcr ©d)ttpfer bem 9J?en*
fcr)en btefe greifyett I;at geben muffen , unb ob, ba @r ttoraugge*
roufjt l)at, berfelbe fönne unb roerbe fte $um 23öfen gebrauten, eö
nid)t beffer geroefen roäre , fte ifun m'cfyt $u geben, unb ob @r je&t,
ba @r fte bocb. gegeben fyat unb ber Satt eingetreten ift, unb roir nod)
immer burcr) fte falten , nicfyt felbft an unferer 6cr)ulo einen 2lntl)eil
fyat28
). 3)ie Antwort barauf lautet: 9iein. £)r)ne ben freien
SBitten fann ja ber Genfer) aud) niebt gut r)anbe(n 29), unb ba
tus, . . . a se ipso factus est pravus." Op. imperf.
contra Jul. VI, 15; cf. 13. 14. 8. „A liberiarbitriimalousu series hujus calamitatis exorta est." De Civ. DeiXIII,
14; cf. 13; XIV, 15 etc. 2)arum, toeil ba8 SßtxbUiUn im ©uten
nur öom SBitten abging, unb e3 biefem auä; Wegen beö divinum ad-jutorium ganj letdjt n>ar, trifft mit 0Jed)t bie <öd)ulb ben 3Wenfd)en,
wogegen biefer, toenn itjm ba§ adjutorium sine quo non gefehlt
l)ätte, nia)t butä) feine ®ö)ulb gefallen iräre: „Sed quia noluitpermanere, profecto ejus culpa est, cujus meritumfuisset, si permanere voluisset. . . . Si autem hoc ad-jutorium vel angelo vel homini, cum primum facti sunt,
defuisset; quoniam non talis natura facta erat, ut sine
divino adjutorio posset manere si vellet, non utique suaculpa cecidissent: adjutorium quippe defuisset, sine
quo manere non possent." De corrept. et grat. Clin. 32.
(§3 Ift baf>er bie SWü$e Galöin'g, bialeftifa) bie @d)nlb üon ©ott treg
unb auf ben SWenfdjen f)inüber£u6ringen, eine Vergebliche. <§at ©ott
bem 5flenfä)en bie ju einem glucflfcfyett JBejietjen ber SreiljeüSprobe not^=
roenbige ©nabe aud) nur vorenthalten, fo ift ®r fc^on @ä)ulb an bemSatte beffelben, toetl biefer, ttne 5lugujiinug fagt, „non talis na-tura facta erat, ut sine divino adjutorio posset manere si
vellet;" nrie nun erft, trenn ©r u)n gar fä}on jum ^oraug jum Satte
beflimmt $atte, unb pofltiü barauf ^inttürfte, baf? er fiel?! — 25a
trifft offenbar unb not^hmtbig bie @4ulb unb bie ganje @a)ulb ©ott,
unb ©ott attein.
28J „Sed quaero , utrüm ipsum liberum arbitrium
,quo
peccandi facultatem habere convineimur, oportuerit nobis
dari ab eo qui nos fecit. Videmur enim non fuisse pecca-turi, si isto careremus: et metuendum est, ne hoc modoDeus etiam malefactorum nostrorum auetor existimetur."De lib. arb. I, 16 n. 35.
29) 6ä ift nä'mlid) ber creatürlicl)e ©eift in feiner 3b ee ju faffen,
Qllg fold)e unb al3 realifirter göttlicher ©ebanle ift er objeetto gut. Sürbie JDarlebung feiner göttlichen Sbee iji er in feinen ioefentlidjen Tlo*
menten Sntettigenj unb SBitte; Sntelligenj: um fein objecttoeS
©utfetyn unb in biefem feine 33eftimmung, als ©ubjeci felbft gut ju
jufeön, ju erlernten; 5ßille; um in feiner fubjeetioen @ntn?icllung
— 870 —
©ott »erwöge feine« Sdjb>fung6jroecfe8 baö rot'll, fo l)at @r tymaudj ben freien SBtlten geben muffen. (£r I;at tfym benfelben aber
aud) nur jum ©uten gegeben, unb baf @r tl)m benfelben nur jum
@uten gegeben fyat, votrb barauö offenbar, bajj (Sr ben 9ftifjbrauch
jum SBöfen ftraft. 2)enn wie fönnte @r *## $ug unb Sltfyt ben
©ebraucr) ber gret'ljeit jum 23öfen atd 9Kifbrauch beftrafen , roenn
dx tym biefelbe ebenforoobl jum 35öfen als jum ©uten gegeben
Ija'tte30) ? 3)o @r fte alfo nur jum ©uteri gegeben Ijat , fo fällt
burct) ®elbftbejtimmung baS 31t fetyn, dl roaS er objectio gefegt, unb
fubjectio ju fel?n befiimmt ift , nä'mlict) gut. 511 fo ijt et in 93ejug auf
fein eigene^ ober per fönlicfyeS ©utfetyn auf fein eigenes ©rfennen
unb auf fein eigenes SBoflen angeroiefcn. „3fi bie Sbee," bemerft
©taubenmaier £>ogm. 111. 33b. I. 5lbtl;. <S. 277, „göttlicher @e»
banfe unb göttlicher 3Gßtße, unb t)at ©ott ben enblid?en ©eift fo gebaut
unb fo gerooltt, bafj er burd; ^eiligfeit unb ©crect/ttgfeit in lebenbige
©emeinfdjaft mit ©ott fomme, in bie er urfprünglict) objcctio burct)
©nabe fct)on aufgenommen mürbe; fo entfpridjt ber enblid^e ©eijt ber
göttlichen Sbee oon ir)m felber nur bann, roenn er fiel) nun felb ft
auet; als baS begreif t, als roaS er oon ©ott gebaetjt ijt, unb als
baS will, als waS er öon ©ott gewollt ift. 3ft er nur oon ©Ott ge-
baut unb gewollt, unb beult unb will er fld; nict/t felber wieber als
baS oon ©ott ©ebact)te unb ©ewollte; fo ijt er ber intelligenj = unb
freiljeitlofen Statur gleict), bie unter fym fielet, ßr ift bann nur ber
pafjloe Xrä'ger beS oon ©ott ib)m Verliehenen. £aS aber, iwn bem
ber ©eijt nur ber pafflöe Xtä'ger ijt, baS ijt ir)m felbjt nur ä'ufjetlict),
nid)t innerticr). 5BaS aber bem ©eifi nur ä'uperlicr) ijt unb anfängt,
baS ift ntdjt fein, baS ijt et nid; t fetbff, baS genickt er nid;t, ba»
Von l;at er fein ©efül/l unb baS Wirb nic^t ©egenftanb feineS SebenS
unb feiner ftteubc. £)er ©eift bewcifl fiel; als ©eijt nur burct; bie «Kraft
unb bie Xr)ä'tigfeit ber ir)m einwotynenben geiftigen $otenjen , burct; bie
er flct) ju erfennen l;at, wie lr)n ©ott ernannt, unb ju wollen, wie it)n
©Ott gewollt. 2)efjWegen liegt in ber ftreitjeit etWaS <Scr,ö:pferifct)eS ober
Oielmetjr SRad;fd;öpferifd;eS.'' «Soll batjer ber ©eift, bemerft biefer
©etet)rte Weiter, „feiner göttlichen 3bee entfpredjen, unb liegt eS in bie-
fer göttlichen Sbee, burd; «öeiligfeit unb ©erect/tigfeit in bie ©erneut«
fdjaft mit ©ott einzutreten; . . . f l;at et ffd; fomit in ber heilig*feit unb @erect)tigfeit, mit ber er befletbet iji, nunmetjr felbjt
burd; feine ftreifyeit b. $ burct) bieSfjat feine« eigenen
freien 5BillenS ju fe^en, unb burd) tiefe ©ctbftf cfcungOermittetft beS freien SßillenS in feiner Sbee felbjl
ju öolljier) en."30
) „Si enim homo aliquod bonum est, et nonposset nisi cum vellet recte facere, debuit ha-bere liberum voluntatein, sine qua recte facerenon posset. Non enim quia per illam etiam peccatur, ad
— 871 —aucf) fl)r Sttifbraud) jum SBöfen ntc^t f n ©einen Söttten (b. I). ift
nicr)t fco n Sfyin gewollt), roeil er m tb er ©einen SBiUen ift, unb
in 3fjtn, bem reinen, nriberfprud)ölofen @ei)n, ber abfohlten SfreU
ligfeit nnb @ered)tigFeir, ift Feine Urfäcfylidjfeit be6 33öfen ju fud)en
noc^> ju ftnben 31). 9J?an fönnte mm freilief) meinen, ©ott fyätte,
hoc eam Deum dedisse credendum est. Satis ergo caussaeest, cur dari debuerit, quoniam sine illa homo recte nonpotest vivere. Ad hoc autem datam vel hinc intelligi potest,
quia si quis ea usus fuerit ad peccandum, divinitus in eumvindicatur. Quod injuste fieret, si non solum utrecte viveretur, sed etiam ut peccaretur, liberaesset voluntasdata. Quomodo enim juste vindicaretur
in eum, qui ad hanc rem usus esset voluntate, ad quam remdata estV Nunc vero Deus cum peccantem punit, quid vi-
detur tibi aliud dicere nisi, Cur non ad eam rem ususes libera voluntate, ad quam tibi eam dedi, hoc est,
ad recte faciendum?" De üb. arb. II, 1 n. 3. „Cumergo oporteat non necessitate, sed voluntate bonumesse; oportebat, ut Deus animae daret liberumarbitrium." Disput. I contra Fortun. n. 15. „Melior au-tem homo est qui voluntate, quam qui necessitate bonus est.
Voluntas igitur libera danda homini fuit." 83 quaest. qu. 2.
3n bet ^Beurteilung beä djrtftlicl)eit Se^rbegriffeä tf$ Dr. «Straujj
a. a. SD. II. 33b. ®. 53 fo unttiffenb, baf? er bie Sßtßenöfretljeit gege*
Ben fefyn läßt , um eutroeber für baS ©ute ober für baö 33öfe fld)
ju Befummelt. „2Bar," fagt er, „^bainS anerfdjaffenc Sßittenöftei^eit
baä Sßermogen, ftdj enthebet für iaS ®xüe ober für baö 33öfe <m be*
ftimmen, fo roar öon btefem begriffe aus bie 93eflünmung jum 23öfen
fein SMtfj braud) btefeS SSermogenä , oaö eben biefe SWogltcfyfett in ftd)
fdjlof? , oielme^r ttar bie QBa^I bei 33öfen fo gut als bie beö ©uten eine
Setfyätigung biefeS QSermögenS." 3)ie anerfcfyaff ene SSMenöfreiljeit
befielt barin, bafj er ftdji bureb, ftd) beftimme für baä ©ute, unb
ttenn e3 i(;m babei möglich ift, ftatt für baö ©ute ftd) aud) gegenteilig
ju entfcfjeibeit, fo liegt baä ©egentb, eil ntd^t als ein Ober in ber aner»
fdjaffenen 23efhmmung. „(Eint foldje ^orfieüung," fagt ÜDiarty eineef e
Ottomar jci ©. 146, „^ebt un8 rein alte Sbee £on ©ott auf."3I
) Unter ben ini^äbjig fielen (Stellen, tvdfyi fldj hierüber in ben
©Stiften 5luguftin'S futben, ftefje fier nur bie einige: „Quisquisomnium quae sunt auetor est ß et ad cujus bonitatem id tan-
tum pertinet ut sit omne quod est, non esse ad eum perti-
nere nullo pacto potest. Omne autem quod deficit, ab eoquod est esse deficit, et tendit in non esse. Esse autem et
in nullo deficere bonum est, et malum est deficere. At ille
ad quem non esse non pertinet, non est caussa deficiendi
id est, tendendi ad non esse: quia, ut ita dicam, essendi
— 372 —
ba Ghr nun einmal wegen beS ®uten bie %ttfyät geben mujjte, fte
geben follen obne bie Sftögticbfeit jum 33 Öfen 32). SWein
hierauf Bat man im ^inblicfe auf bie SBoflfommenfoeft ©otteg fdjon
int Slllgemeinen ju antworten, baf, ba ©ott bie greibeit gege*
ben unb fo gegeben bat, fieaucb, tt)ie nicbt nicbt j$u geben, fo aucb
founbnicbtanberSju geben war, als fte wirflicr) gegeben wor*
ben ift, ba fte »ort 3bm gegeben warb 33). Sftan blt'cfe auf ben
menfdjlicben Setb , unb man gewahrt an bemfelben mancbeg @ut,
welches ber -JRenfcr) mißbrauchen fann, twn welchem man aber
befjfialb nid)t wirb fagen wollen, baß il)m baffelbe nidjt l)ätte
caussa est. Boni igitur tantummodo caussa est: et prop-terea ipse summura bonum est. Quocirca mali auctor nonest, qui omnium quae sunt auctor est; quia in quantum sunt,
in tantum bona sunt." 83 quaest. qu. 21. ©Ott, fagt fdjon
PI at o de Rep. II. p. 379 b— d, ift rcefentlidj gut. dr felbft tj?ut
niO)tg 33öfe3 , unb tft autt) nidjt Urfactje öon irgenb etroal SBöfem. ©r
ift nur Urfadje fcom ©uten, unb bal ©ute batf man auf feine anbete
Urfacfye gurücffüljren, all auf Stjn; fcorn 93öfen aber mup man anber*
rueittge llrfact)en auffuct)en, aber nur ©Ott nidjt — Twv (.tev
ayaSwv ovdsvcc aXXov ahlccTeov," tauten bie (öct)luf)tt>orte bei
trefflichen Spanne! , „xwv de y.axu)V li.lt axxa ötl Ci]thv %aaXtta, alt ov top #foV." Cf. Theaet. p. 176. a. c. 2öie roeit
fielen hierin bie Öteformatoren bei XVI. 3at)r^unbert6 öon bem <§ei*
ben $lato abl —32) „Sed nonne tibi videtur, quaeso te, si ad recte fa-
ciendum data est, quöd non debuerit ad peccandumposse converti? sicut ipsa justitia quae data est hominiad bene vivendum: numquid enira potest quispiam per justi-
tiam suam male vivereV Sic nemo posset per voluntatempeccare, si voluntas data esset ad recte faciendum." Deüb. arb. II, 2 n. 4.
33) „Si vero certum est, quod ipse illam dederit, opor-
tet fateamur, quoquo modo data est, neque nondari, neque aliter dari eam debuisse quam dataest. Ule enim dedit, cujus factum recte reprehendi nullo
pacto potest." De lib. arb. II, 2 n. 4. 2)iefer QlrgumentationS*
roeife bebient fict) in ä'r)nlicfc.en fällen auct) ber grofje £eibni£ fel;r
gerne, j. 39. Theodic. I. 10; II. 124; causa Dei asserta etc.
§.39; de conformit. fidei cum ratione §. 35, an tteld? legerem
Orte er fagt: „Nihil enim a Deo proficisci potest, nisi quodbonitati, justitiae, ac sanctitati ad amussim congruat. Ita-
que ab eventu ipso (sive a posteriori) colligere qui-
mus. .. In Deo certe valet haec consecutio : fecit, ergobene fecit."
— 373 —
gegeben Serben folten, ba eö an ftcr) gut t'ft unb nottyroenbig für
baö ©anje, fo bafj biefeö ofyne baffelbe f)öcr;ft entftetft märe. Sttan
Flagt bat;er, im gälte man einen 9J?ißbraucr) ftefyt, ntct)t @ott att,
ttm'l er baö ©ut gegeben Ijat, fonbem benjenigen, reeller batton
SfJiifjbraucr) mad)t. Sletynlicf) »erfyätt ftcr)'ö unter ben *]3otensen ber
6eele mit bem SßiUen 34). Siucf; er ift ein ©ut unb fein fleineö
©ut, ein nod) t>iel beffereö ©ut, afö j. 33. ba$ leibliche Stuge,
weil ein ©ut, oljne roeldjeö man nid)t gut unb mct)t redjt leben
unb fyanbeln fann, unb roe(cr)e3 bal)er fcon ©ott gegeben roorben
ift unb l)at gegeben werben muffen -, ein @ut, roeId)e6 im SBergteidje
mit ben fyöcfyften unb nieberften ©iitern ein mittleres ju nennen ift,
aber, wenn eö ftcr) an baö unroanbelbare ®ut Eingibt, bem Sften*
fd)en ju »orjiiglichen unb grof en ©iitern »erbjtft 35), 2Bie bie
34) „Si ergo in corporis bonis invenimus aliqua quibus
non recte uti homo possit, nee tarnen propterea dieimus, nonea dari debuisse, quoniam esse confitemur bona; quid mi-rum si et in animo sunt quaedam bona, quibus etiam nonrecte uti possimus, sed quia bona sunt, non potuerunt dari
nisi ab illo, a quo sunt omnia bona? Vides enim quan-tum boni desit corpori cui desunt manus, et tarnen
manibus male utitur, qui eis operatur vel saeva vel turpia.
Sine pedibus aliquem si adspiceres, fatereris deesse in-
tegritati corporis plurimum bonum: et tarnen eum qui adnocendum cuipiam , vel seipsum dehonestandum pedibusuteretur, male uti pedibus non negares. Oculis hanc lu-
cem videmus, formasque internoseimus corporum; idque et
speciosissimum est in nostro corpore, unde in fastigio quo-dam dignitatis haeemembra locata sunt; et ad salutemtuen-dam, multaque alia vitae commoda refert usus oculorum:oculis tarnen plerique pleraque agunt turpiter et eos mili-
tare cogunt libidini. Et vides quantum bonum desit in facie,
si oculi desint: cum autem adsunt, quis hos dedit nisi bo-norum omnium largitor Deus ? Quemadmodum ergo ista pro-bas in corpore, et non intuens eos qui male his utuntur, lau-
das illum qui haec dedit bona: sieliberam voluntatemsine qua nemo potest recte vivere, oportet etbonum, et divinitus datum, et potius eos damnandos qui hocbono male utuntur: quam eum qui dederit darenon debuisse fatearis." De lib. arb. II, 18 n. 48.
35) „Et certe nunc responde, quaeso, quid tibi melius
esse videatur in nobis, sine quo recte vivi polest., an sine
quo recte vivi non potest. Cum ergo in corpore ocu-lum concedas esse aliquod bonum, quo amisso tarnen ad
(Sangauf, !j, 9lugujtfmt« mtt. Sßftjdjulög. 25
— 374 —
Sntetltgenj für baö iDenfen unb (Srfennen, fo ift für ba$ ,!panbeln
ber SßtUe jeneg Vermögen, ju roelcfyem, burct) Vermittlung ber Srt-
teUigens , auö ber I)öt)eren unb nieberen Sphäre bte ©egenftänbe
in 33e$ier)ung treten. Dljne foldje borauggegangene Seu'eljung
gibt e6 fein SBoUen 3G), unb barum ift bte SSejtefyung felbft für ben
^Bitten etroaS üftotfyroenbigeg. 9fiicf)t fyängt t>om Seilten ab, roaö
3u il)m in 23ejief)ung tritt: fo 3. 23. beim erften 9D?enfcr)en ba3 23er*
bot »on Seite @otte£ , unb bte Verriegelungen i>on Seite Sa*tanöj aber ba£ fyängt r>on ifym ab, wie er ftd) entfctjeibet, rooju
er ftcr) entfcpefjt 37). Sltfeiu gerabe baö ift eö rm'eber, rooöon mau
meint, ob nicfyt ©ort, ha (£r bocb bte (Sutfcr/eibungöroeife beö 3SJ?en-
fernen fc[;on jjorauägeröufjt I;at, bte gegenteilige (£ntfcf;eibung fjätte
tterfyinbern fotten. Slitf roeIcr)en ©runb i)in nun aber fyatk @ott
biefetbe öerfytnbern füllen? — @r I)atte barauö für Sict) nichts ju
fürchten, unb Sein 2M(e roeicf)t be^alb, roeil (Sr öon einem crea*
türh'djen SBtUert negirt roirb, um fein feaar breit t»on bem ab, roaö
recte vivendum non impeditur: voluntas libera tibi
videbitur nulluni bonum, sine qua recte nemovivit?" L. c. num. 49. „Satis mihi manifestum est, inter
bona, et ea quidem non minima, numerandam esse liberam
voluntatem, ex quo etiam fateri cogimur eam divinitus datamesse, darique oportuisse." L. c. III, 1. „Abundantia et
magnitudo bonitatis Dei non solum magna, sed etiam me-dia et minima bona esse praestitit." L. c. II, 19 n. 50. „Vo-luntas ergo quae medium bonum est, cum inhaeret
incommutabili bono, impctrat prima et magna hominisbona, cum ipsasit medium quoddam bonum." L. c. num. 52. 53.
36) „Qui enim vult, profecto aliquid vult : quod nisi
aut extrinsecus per sensum corporis admoneatur. aut occul-tis modis in m entern veniat, velle non potest." De üb. arb.
III, 25 n, 75. „Si enim nullo viso tangeretur, non eligeret
facere quod fecit : nam si non ei aliquid venisset in meutern,
nullo modo intentionem convertisset in nefas." Ibid.
37) „Sed quia voluntatem non allicitad faciendum qnod-
libet, nisi aliquod visum; quid autcm quisque vels um a t vel rcspuat, est i n p t e s t a t e, sedquo visot a n g a 1 11 r, n u 1 1 a p o t e s t a s est: fatendum est et ex supe-rioribus et ex inferioribus visis animum tangi, ut rationalis
substantia ex utroque sumat quod voluerit et ex merito su-mendi vel miseria vel bealitas subsequatur. Velut in paradisovisum ex superioribus, praeeeptum Dei; visum ex inferiori-
bus, suggeslio serpenlis. Nam neque quid sibi praeeiperetur
— 375 —
@r nnU Um bn6 S3öfe ntd)t jujulaffen, baju I)atfc (£r Sict) m©t'dj nur baburd) fceftinunt fefycn fönnen imb muffen, bajj fd)on
bte 3it(affung afö folcr)e mit (Seinem SBefcn, mit Seiner ^eiligfeit
unb ©ercd)tigfeit , mit Seiner SHunad^t, Sßciöbeit, ©ütc unb
33armr)erjigfeit im Sßtberfpruc^e ftiinbe. 3)ie 3u^ff"n9 «ber
ift factum: alfo ftanb unb ftefyt fie auet) triebt im 2öiberfprucfje
mit ©otteö SBefen; ja fcr)on jeber oberflächliche 23Iicf ^eigt, baf
baS SSöfe nolens volens aud) feinerfeitö baju beitragen muffte,
jene Gngenfcfyaften in tt)ver QMfommenfyeit offenbar ju machen.
^>ätte @r (Eid) tikUti&jt jur 23erl)inberung beg Sö'fen beftimmt füf*
len folten, weil 3t)m baburet) »on oielen Kreaturen eine @r)re enf*
Qet)t , unb biefeu tnefen (Kreaturen ein Sdjaben jugeljt? —Slltein, biefen Ißtinft ber (Sfyre auet) angenommen, fo'entgefyt 3t)m
»on Seite jener (Kreaturen nur eine@r)re, melcf)e eine au6 Siebe
unb 2)anfbarfeit ftammenbe, freigewollte ift', unftet'rotflt'g muffen
felbft auet; noer) fie, bieSBofen, ju Seiner $erl)errlid)ung beitra*
gen: fo attmaitenb ift Sein ÜIBftle, fo unumftöflicr) baS @efe£
Seiner ^eiiigfeit unb ©erect/tigfeit. Sttiein Seine @t)re ift nicr)t
Sein Scfyötofung^mecf 38), b. f). dr f)at nief)t gefcr)affen, bamtt
a Domino, neque quid a serpente suggereretur, fuit in homi-nis potestate." L. c. num. 74.
38) d. alt) in ift pierin fo redt gegangen, bafj er fogar annimmt,
©ott r)abe beim erften 2Äenfd;en e3 ftifjon baraufabgefepen, bapberfelbe falle, um avt§ bem ftatk beffelben Stoff für Seine@pte ju gewinnen: „Nulla vero imposita fuit Deo necessitasquin mediam illi voluntatem daret, atque etiam caducam,ut ex illi us lapsu gloriae suae materiam eliceret."L. c. I, 15 n. 8. £)r)ne S^eifel backte £eibnt|j an (Salöin, als
er Causa Dei adserta etc. §. 78 bte QBorte nieberfdjrteb : „Nequevoluntate quadam Deo adtieta, minime saneta, minimequeamabili, causa lapsus ponenda est: tanquam nihil aliud,
quam magnitudinis suae gloriam speetans , bonitatisqueexors, crudeli misericordia miseros fecerit, ut esset, quo-rum miseretur; et perversa justitia peccantes voluerit, velessent quospuniret: quae omnia tyrannica, et a vera glo-ria perfectioneque alienissima, sunt, cujus decus non tan-tum ad magnitudinem, sed etiam ad bonitatem, refertur."
©benfo §. 115: „Et sane, si Deus maximam hominum partemideo tantum creasset, ut aeterna eorum malitia miseriaquejustitiae sibi gloriam vindicaret: neque bonitas in eo, nequesapientia, neque ipsa vera justitia laudari posset." Sftidjt
mit Unrecht erblicft felbft Strauf a, a, £>, II 93b. S. 441 barin nur
25*
— 376 —
di @bre empfange: @r für ftd) braucht »on ber Kreatur nicr)t$,
gletcb. alß müpte fie 3l)tn jur 93ottenbung ©einer ©eligfeit erft nodj
etwad bettragen; 3t)m, bem m jeber 93e$iel)ung unb fomit aud)
in ©einer ©eligfeit Slbfoluten, gel)t, wenn @r geehrt wirb, nickte
ju, unb wenn @r iricfyt geehrt tt)irb , nidjt$ ab. £)er gewinnenbe
ober »erlierenbe Sfyeit ift rein bie ßreatur; benn ber ©runb unb
3wecf ©einer ©ctyöpfung ift bie Siebe, um geben, um btft>
ligen ftu fönnen, unb bie Kreatur gewinnt burcfy ifyre freiwillige
©elbftl)ingabe an ©ott, unb verliert, fowie fte »on©ott ftcfy abfetjrr.
2)afj aber ©ott feine ©eligfeit jenen 9Befen, welche jur Sfyeilnafyme
an berfelben fäfyig gefcf)affen worben fiub, gleidjfam aufbringe,
ift ttatyrlid) Fein ^u 9iecf/t unb Vernunft begrünbeteö 33eget)ren.
(Sine @abe, welche öpn ber freien Siebe an freie SBefen gefoenbet
Wirb, will aucr) Don biefen frei unb mit banfbarer 2lnerfennung an*
unb aufgenommen werben. 3)af ©Ott, um jebe Slbtriinnigfeit ju
fcerfyinbern, unb fo baö, Wa$ ©eine Siebe unb ©nabe fpenben will,
allüberall, im Fimmel unb auf (Srben ftdjer an ben äftann ju brin*
gen, tt)nen mit Umgebung be6 Momentes tt)rer bewußten freien
©elbfibeftimmung unb ©etbftentfcfyeibung ©eine ®abc ^utljeile:
wäre eben fo wofyl gegen ©eine, beS Slbfoluten, SBiirbe, als gegen
bie ^atur beS ®tiftt$. (Sr will — fo l)ocr) fää&t @r bieder*
fön li et) feit be6 3l)m ebenbitbltdjen ©eifieS — bie freie ©elbftbe*
ftimmung beffelben aud) frei fcjpn laffen, mag er ftd) nun 3fym ju*,
ober »on 3l)m abfefyren. Gnr will, fagt barum SluguftinuS, freie
Wiener l;aben, roaö fte aber in feiner SBeife ftnb, wenn fie nur
aus 9?otl)Wenbtgfeit bienen 39). @r will ferner burcr) ©eine SWac^t
-^oljn , wenn (Salüin nur immer von einer Gljre unb $3erl;errliü)ung
fraicfyt, bie ©ott fta) felbft gibt, aber auf Jtoficn roatyr^aftcr @erea>
ttgJ'eit, glelct) aU fönnte 3$m eine ttyrannifcfye 3öittfiu)r unb eine
fa)r?ienbe Ungereü)ttgfett je $u einer 23ert;errlicfyung bienen. 35en (Sin*
brucf , ttjelcfyen eine folcfye Q3orjMung von ©ott auf baä menfd)lid)e
©emütty mattet, be$eitt)net £eibnl§ l. c. §. 118. 119 fo: „Huncenim Deum timendum ob magnitudinem, sed non amandumob bouitatem, manifestum foret. Certc tyrannicos actusnon amorem, sed odium excitare constat, quantacumquesit potenüa in agente, immo tanto magis, quanto liaec ma-jor est; e(si demonstrationes odii metu supprimantur. Ethomines, talem Dominum colentes, imitatione ejus a caii-
tate ad duriticm crudelitatemque provocarentur."39
) „Tales enim servos suos mcliores esseDeus judicavit, si ei servirent liberalitcr. Quod
— 377 —
unb Sßetäfyeit, Siebe unb ©üte lieber machen, bajü bas fcon ber
(£reatur frei genullte 23öfe für 3|n em Mittel fei?, um nur roicber
©uteö in'g 2)afet;n ju rufen, alä mir mit ^Beeinträchtigung ber
greifyeit ben (Eintritt beö SBöfcn tri bie SQBelt »erfytnbern 40). äßotten
bafyer ©efcfcityfe, meldte (Sr nad) ©einem (Sbenbübe gefdjaffen Ijat,
unb benen (5r 5((Ieö bereite in ber 5(rt gegeben f)at, ba$ fte nur
rootfen bürfen, unb ba6 ©egebene ift ir)r (Sigentfmm für alTe (Srota/
fett, benttocb, ton 2tr)m ftd) abfeieren: fo mögen fte i()re6 Sßegeö
jiefyen, (Jr aber roiU fte feiert laffett, \va$ ilnten ifyr »erfefyrter Sßt'Ke
bereitet, unb bann ü)nen entgegen geigen, roaö Seine fyelfenbe
©nabe Vermag, aber aucr) geigen bie SBirfung Seiner ©ered)tigfeit,
nullo modo fieri posset, si non voluntate,, sed necessitate
servirent." De vera relig. c. 14 n. 27. „Qui enim homini-bus dedit liberum arbitrium, ut non servili necessi-tate, sed ingenua voluntate De um colerent, dedit
etiam angelis." De catechiz. rud. c. j8 n. 30.
40) „Melius enim judicavit de malis bene fa-
cere, quam mala nulla esse p ermittere." Enchir.ad Laurent, c. 27. „Quem (sc. horninem) similiter cum prae-varicatione legis Dei per Dei desertionem peccaturum esse
praesciret, nee illi ade mit liberi arbitrii potesta-tem, simul praevidens, quid boni de malo essetipse facturus." De Civ. Dei XXII, 1 n. 2. „In quo (sc.
perfectorum solido eibo) hi qui bene profecerunt, jam intelli-
gent ad omnipotentiamDci potius idpertinuisse,ut ex übe ro arbitrio voluntatis venientia malaesse permitteret. Tanta quippe est omnipotens ejus bo-nitas, ut etiam de malis possit facere bona, sive
ignoscendo, sive sanando, sive ad utilitates piorum coap-tando atque vertendo, sive etiam justissime vindicando.
Omnia narnque ista bona sunt, et Deo bono atque omnipo-tente dignissima : nee tarnen fiunt nisi de malis. Quid igi-
tur melius, quid omnipotentius eo, qui cum mal i nihil t'a-
ciat, bene etiam de malis facit?" De continentia c. 6 n. 15.
„Deus vero tarn bonus est, ut malis quoque utatur bene,
quae omnipotens esse non sine r et, si eis beneuti summa sua bonitate non posset: et hinc potius
impotens appareret et minus bonus, non valendo bene uti
etiam malo." Op. imperf. contra Jul. Y, 60. 2)atum fagt aud)
£eibni§ in feinet X^eobicee I. 26: „D um peccatum permit-tit, sapientia est, virtusest," 9ibct nod? fü^net ift bie
fat^oltftfje Äir^e, roenn fte in r)eiliget 93egeiftetung am Gtfjat*
famStage in intern Exultet in ben 0htf ougbtie^t: ,,0 fei ix
— 378 —
roenn btefe ju ©erteil ftyt41
); fte mögen ifyxeä 2Bege$ 5tel;enr unb
au6 bitterer ©rfaljrung erlernen, roa3 für ein Unterfcfn'eb £f^t ärotfdjen
bem ©ute, weldjeö ber ©efyorfam geröhrt, unb bem Uebel, baö
ber Unger/orfam nacr) ftcr) gtetjt42
).
So fa^t alfo §Iugnftfnu0 bte 3ulaffung a(3 blofc 3"t^(*
fung, b. f). ofyne bafj barmt ein oofitisegSBolieufcerbunbenmar 43),
unb barum fennte er aufy mit soUfter rötffenfdjaftlidjer Ueoer^eu;
gung ©ott »ort ber (£ä)ulb am 23öfeu fretfpreetjen, t>a, roorauf eS
fyauotfäcfylid) anfommt, bte 2Äö gltd) fett ju fallen in feiner SBeife
eine 3?o tfytoenbtgfett intobirte 44)j allein roorauS erflärt er
ftd) bte 9J?öglt'd}feit felber?
culpa, q u a e t a 1 e m a c tantum m e r u i t habereredemtorem!"
4l) „Quapropter saluberrime coniitemur, quod rectis-
sime credimus, Deum Dominumquc rerum omniuni, quia
creavit orania bona valde, et mala ex bonis exoritura prae-seivit, et seivit magis ad suam omnipotentissimam bonita-tem pertinere, etiain de maus benefacere, quam mala essenon sinere, sie ordinasse angelorum et hominum vitam , ut
in ea prius ostenderet, quid posseteorum libe-rum arbitrium, de in de quid posset suae gratiaebeneficium justitiaeque Judicium." De corrept.
et grat. c. 10 n. 27.42
J „Homo per experimentum poenae disceret, quid in-
leressct inter obedientiae bonum, et inobedientiae malum.'"De gen. ad litt. VIII, 6.
43) Salüin roat nidjt im Staube, eine bloße 3ülaffung ftet)
§u benfen, fonbern fat) baS 3 klaffen gugteid? al§ ein 4ß ollenan: „Hie ad distinetionem voluntalis et permissionis re-
curritm, seeundum quam obtinere volunt, permittente modonon autem volente Deo perirc impios. Sed cur permit-tere dicemus nisi quia ita vult? Quamquam neeipsum quidem per seprobabileest, solaDeiper-missione, nulla ordinatioue hominem sibi accersisse in-
teritum." Insiit. III, 23 n. 8. 33etgl. bie öctt)erget)enbe $lnmerf.
22 auf Seite 346. Qluf bte etroaä fpi|ige fttage: „Cur per mit tit
ista, si displicen t?" antwortet 5lugufttnuö mit ber, bie
<Spi§e biefet gepfeilten 8'rage fcredjenben , i?ortreffItd)en ©egenfrage:
„Cur punit is ta, si p la cen t?" unb btmtxtt bann freitet: „Acper hoc sicut ego confiteor, quod omnino ista non rierenf,
nisi ab omnipotente permitterentui; ita tu confitere facienda
non esse, quae a justo punianlur: ut non faciendo quac pu-nit, mercamur ab eo discere, cur permittit esse quae pu-niat." De continentia c. 6 n. 15.
44) „Catholica veritas praedicat, ab optimo Deo sie esse
— 379 —
§. 5.
Wlo$li<b¥eit be$ ®»fetu
2HIbefannt ffi fit biefer Schiebung fein tu feinen ©Triften gegen
tote SRantdjßet unb gegen bte fßetogtontr unjäbligemal fcorfommeu*
ber Sfuöfprudj: 2>cr enblicbe ©etft Fonnte fünbigen, roetl er
auö 9?icbt3 gefebaffen war *)• SBcld^cö btc SBorpeKung bed
großen ^t'rdr)enlel;rerö »on btefem 9ticbt3 war, unb baß er ftcr)
barunter niebt eine 2(rt &iea(e3 backte: tft febon oben 2) barget()an
morben; bei ber ©elegenfyeit aber, roo er bte Sftögltcbjett beö
23öfen aus bem (Srfcbaffenfeipn ber vernünftigen (Sreatur aussJNcfet3 erutrt, verwahrt er ftcf; au6brü'cF(icr) gegen ben SBorhntrf,
a(ö beraubte er baö 9itcr)t6 als etwas 9tea(eS, als febe er baffetbe
für eine Statur an, unb lege if>nt tint ^raft bei 3). $ür ben 3wd
ber (Srflärung beS Sofen ift ifym baS ($rfcbaffenfei;m auö Sflifytä
hominem conditum, ut necessitatem peccandi nonhabe r et, nee peccaret si peccare nollet, cumetiam sein per nolle utique posset." Op. imperf.
contra Julian. V, 58. „Non exegit peccatum nasci ulla con-ditio stirpis de nihilo venientis: quando quidem illud exi-gitur, quod comp eil itur reddi vel fieri: ange-lum vero vel hominem, a quibus et in quibus primasunt orta peccata, peccare miliares compulit; sedlibera voluntate peccarunt: quod et nolle possent, quia neecogebantur ut vellent." L. c. 35. „üationalis quippe crea-
tura cum primum facta est, ita facta est, ut si peccare nol-
let, nulla u e cessit ate urgeretur ut vellet, aut etiamnon volens, id est, invita peccaret, et non quod vellet fa-
ceret bonum, sed malum quod nollet, hoc ageret." L. c. 38;cf. 40. 54. 60. 62 etc.
1) „Hoc dico ego, naturam quae rationalis creata est,
propterea peccare potuisse, quia ex nihilo factaest." Op. imperf. contra Jul. V, 39. „Inveniet voluntatemmalam non ex eo esse ineipere quöd natura est, sed ex eoquod de nihilo natura facta est." De Civ. Dei XII, 6.
2) I QJ&tTEj. @. 10-2 f.
3) „Cum itaque dieimus , non ideo potuisse oriri ex
bono malam voluntatem, quia bonum factum est a bono Deo,sed quia de nihilo factum est, non de Deo; non nihilodam us ullam naturam, sed naturam factoris a natura
eorum quae sunt facta discernimus." Op. imperf, contra
Jul. V, 44. „Verumtamen male aliquid velle, vel mali ali-
quid etiam nolens facere, omnino non posset, nisi de nihilo
— 380 —
gfeicfybebeutenb mit bem: Sh'djt auö bcm Söefcn ©otteö,nid)t gleicher 9catur mit (Sott fetyn
4); benn ©ott allein
ift, a(3 ba3 reine, abfohtte ©ei;n, aucr) fcfylecr;tr;in unoeränber*
lieb 5) , nnb roaS nicfcj fo auö Sfym ift, baf eg, roie (Sein einge*
borner ®obn nnb ber aus ibnen Reiben auögefyenbe heilige ®ei\t,
@r felbft ift, ift als (Seine 3 d) $ * 9h g a 1 1 o n unb *>h$ 1 1 # 6 * $ o*
fition aucr) nicbt ein abfohltet, fonbcrn nur e n
b
1 1 dt) e 6, unb
barum nicbt unroanbelbare^, fonbern nur roanbelbareS b. r).
bem 2ßed)fel unb ber 53eränberung unterworfenes Setyn, fe$ eS, bafj
bie SSeränberungen, roie in ben vernünftigen (Kreaturen, au6 bem
bitten : ober, n>te in ben übrigen fingen, auö ben eigenen Dua-litäten berfetben hervorgehen 6
). 3ebod) ftnb ©efdjaffenfetyn
facta esset... Quod cum dieimus, non vires nihilodam us, quasi potuerit facere aliquid, vel fecerit aliquid,
cum sit nihil." L. c. cap. 38. 33on einem realen SWcfytö ober
einet Materia peccans ift ba^et bei Qtugufiinug gar feine SRebe.
4) „'Naturam Dei non esse dieimus, quae pec-
care potuit." L. c. cap. 38. „Angelus ergo vel homo propter-ea peccare potuit, id est, propterea isto Bei munere, quodest liberum arbitrium, male uti potuit, quia nonestDeus,hoc est, de nihilo factus est a Deo, non de ipsoDeo." Ibid.
;.Cum autem dico, ... naturam quae rationa-
lis creata est, propterea peccare potuisse, quia ex ni-hil o facta es t: quod aliud quid est, quam propterea pec-care potuisse, quia natura Dei non est? Si enim denihilo facta non esset , de Deo naturaliter esset, quidquidesset: si naturaliter de Deo esset, Dei natura esset: si
Dei natura esset, peccare non posset. Ideo igitur peccarepotuit, quamvis facta sit a Deo, quia de nihilo facta est,
non de Deo. u L. c. cap. 39.5
) 23ergt. eben I 9Jbtt?. ®. 184 ff. „Ille enim summe ac pri-
mitus est, qui omnino incommutabilis est, et qui plenissime
dicere potuit, Ego sum qui sum." De dochin. Christ. I, 32.
„lllud enim verc ac primitus est, quod eodem modo semperesf, nee solum non commutatur, sed commutari omnino nonpotest." De gen. ad litt. V, 16.
6) „Peccare autem nulla res posset, si de natura Dei
facta esset, nee jam facta esset, sed de illo esset,
quid-
quid esset, et hoc quod ille esset : sicut est Filius, et Spiritus
sanetus, quoniam de illo sunt, hoc quod ille sunt, alius nascen-do, alius procedendo." Op. imperf. contra Jul. V, 31. „Ideoquippe possunt isla mutari, sive voluntate, sicut
rationalis potuit creatura, sive propriis qualitatibus
— 381 —
unb ©ünbtgen*fönnen ntcr)t fc&ledjtfiin tbenttfcr); benn
nfcfit Me$, roaS aud 9?t'cr)t3 gefcbaffen tft, fann fünbtgen : fonfl
müfHen aucr) (Steine, *PfIanjm it. bgl. fünbtgen fönnen; roobl
umgefehrt tft 2We3, roaö fünbtgen fann, aitö 9ifcfet0 gefchaffen, b. b.,
tft nicht eruigeö umvanbelbareö göttliche*? ©etynj benn roäre e6 bte-
fetf, roäre e£ gleichen SBefenS nu'tOott, fo fönnte eß wegen ber notl)*
roenbigen Unr>eränbcr(icbfeit nicht fünbtgen 7)- 2)ie 9J?ögltcbfeit ju
fünbtgen trifft nur in ben vernünftigen Kreaturen mit bem
(Srfcbaffenfetyn auö 9itd)t6 jufammen, fo $wax , bafj fte nicht eine
Sftöglicfcfeit tft, welche auch nicht fe^n fönnte, fonbern reelle,
eben roeil bte 9ktur ber Kreatur nicht bte un^eränberlicbe Statur
©otteS tft, nicht nicht fetyn fann; aber bc^balb ift biefe 9*otb*
tt) e n b t g f e 1 1 b e r 9Jc ö g l i ch f e i r, b. b. bt'efe 9?otbu)enbigfcit beö
<Sünbfgen*f önnen6 noer) feine ^cotbreenbigfeit $u fün-
bfgen, vielmehr tft $rmfcben bem Sünbigen können, roelcbeö
9latur tft, unb bem roirf(icr)en ©ünbigen, roelcheS € cb u l b ifr,
ein febr großer Unterfchieb. 3)a$ können 31t betbätigen bangt »om
SB i 11 en ab. 3)tefer fann fünbtgen, aber er muß nicht fünbt*
gen, fonbern fann ebenforcobl auch anberö ttotten 8). %M,
'suis, sicut cetera; quoniam de nihilo facta sunt, nondeDeo, quamvis facieule uon nisiDeo; id est, quia non sunt
quod iila natura, quae facta non est, atque ob hoc immuta-b ilis sola est." L. c. cap, 44.
7) „Nunc ergo evigüa, atque adspice, omne quod pec-
care potesf, de nihilo factum esse; nee ideo sequitur etiani
omne quod de nihilo factum est, posse peccare. Non igi-
tur mihi proferantur alia, quae de nihilo facta sunt, et pec-care non possunt: quoniam non dico, omne quod ex nihilo
factum est, peccare potest; seddico, omne quod peccarepotest, ex nihilo factum est." L. c. cap. 39. „Nee omnequod de nihilo factum est, peccare potuit; non enim ligna
et lapides peccare possunt: sed tarnen natura quae peccarepotuit, de nihilo facta est." L. c. cap. 60. „Et tarnen velle (sc.
peccare) non possent, si de Deo naturam haberent." L. c. cap.
35. „Deus velle non potest malum, quoniam est omnino immu-tabilis." L. c. I, 101. „Si de Deo natura ejus esset, pec-care omnino non posset. Quis enim est tarn demens, qui
dicere audeat, immutabilem et inconvertibilem naturam quaeDeus est, ullo modo posse peccare?" L. c. V, 54.
8J „Dixi ideo creaturam rationalem peccare po-
tuisse, quia ex nihilo facta est." L. c. V, 39. „Nontibi dicitur, Necessitatem peccandi habuit homo, quia de
— 382 —
bafj fetnetlet 9cotr)tr>enbfgfetts
öu fünbigen ba ift, fyält bem Shiguftt*
nuö jebe Sßeforgmj? fern, als falte auö ber ber 9?atur natürltcr; ein?
ttoljnenben Sftögltcr/Fett ju fünbigen eine «Sct/ulb anf@ott 9); allein
man tft bod) nocr) berechtiget 31t fragen, rw'e er ficr) biefe, bem Sin*
nihilo factus est: sed (u hoc tibi dicis. Prorsus ita fac-tus est, ut peccandi possibilitatem haberet anecessario, peccatum vero a possibili. Verumtamen neeipsam peccandi possibilitatem haberet, si Dei natura esset
:
immutabilis enim profecto esset, et peccare non posset.
Non igitur ideo peceavit, sed ideo peccare potuit,quia de nihilo factus est. Inier peceavit et peccare po-tuit plurimum distat : illa culpa est, ista natura." L. c.
cap. 60. „Si malum ex possibili, possibilitas ex natura, na-tura per Deura, malum igitur per Deum. Hanc conclusio-nera si tu non times; nee ego illam : quoniam ambo nonex necessario, sed ex possibili peccasse homi-nera primum confitemur. Etenim nos dicentes hominempropterea potuisse peccare, quia non est ejus naturafacta de Deo
,quamvis omnino esse nisi illo creante non
posset; non ita hoc dieimus, ut ex hoc ei dicamusimpaetam, sicut calumniaris, peccandi n ccessi tä-te m." L. c. cap. 54. „Nee tarnen quod vel angelo vel no-mine volente commissum est, quoniam natura peceavit, .
.
ita hoc esse dieimus naturale peccatum, ut necessitate fac-
tum esse dicamus, quod fac t um est übe ra volun täte.Qui enim propterea peceavit, quia voluit, potuit et nollepeccare: et ita homo creatus est, ut et nolle posset et
velle, et quodlibet horum haberet inpotestate." Ibid. cap. 40.9J „Nunc vero timens eulpare natu r am, tam-
quam hinein ejus auetorem ullarecurrat injuria,et quod diu volebas, aliquando dixisti, et a natura non re-
cessisti. ... Quid erat homo, antequam de illo (voluntas
mala) exsisteret, nisi natura bona et bonum opus Dei? Quodest etiam malus homo, in quantum homo est et opus Dei?Confundatur ergo sua vanitate Julianus; quoniam ex bonis
esse mala orta, verum dixit Ambrosius: sed quia co-gente nullo, inculpatus estDeus: quod vero ea per-misit exsistere, usu eorum justo et bono laudatnr insignius."
Ibid. cap. 60. „An angelus et homo naturae non sunt?..Naturae igitur adscribitur, quod angelo adscribitur; na-turae adscribitur quod homini adscribitur: sed naturae quaea bono Deo condita est bona, et voluntate sua facta est
mala. Ac per hoc, rectissime malum, quod his naturis ad-scribitur, eia quo sunt conditae non adscribitur;quia non eas ita condidit, cum primum coudidit, ut
— 383 —
fd)eine nacr) etivaö Ijarte, Sefyre tton ber 9?atür(tcr)feft ober 9?otf)*
roenbigfeit btefer 9J?ög(id)feit näfyer beßriinbete. 2)iefj tl)at er ba-
burd), bajj er ben enb(tcr)en ©eift mit ©ott in btefer SBejiefyung fä
93erg(eid)ung bringt. 2)a8 ©efcr/öpf, fagt er, Fann, alö nid)t
gleichen SBefenö mit bem <Sct)i3pfer, aueb bem (Schöpfer ntd?t gleich
fetyn10
). @ott r alö baS abfohlte, b. I). burd) ftd) fetyenbe reine
unroanbelbare ©etynj U)e(d)em baö ©utfetyn ©ein©etyn felbft iji{l
),
fann ntebt ftd) fetbft fcertaffen ober fcon (Seiner eigenen 3bee abfal-
len; (fr t)at aud}, alö ber abfolut SMfommene, nidjtg Seffereö
über ftcr), an ba6 @r ftd) ^tn^ngeben ^ätte, um in SJerbinbung
mit bemfelben (Seine 33otlenbung ju geroinnen: @r fann alfo auet)
m'djt burd) 9ftd)tbingabe ©einer an baffelbe t>on bemfelben abfal*
(en ober fiinbtgen l2). @an$ anberg ift e6 mit bem enblicr)en ©eifte.
©ein ©etyn ift fein abfoluteS, fein ©utfetyn fein 3}urcrHtd)*@utfet;>n.
2U6 niebt abfolut fyät er fein ßiel unb (Snbe ntdjt in ftd) , fonbern
in einem ,£)öl;eren über ficr) , nämlicr) im Slbfolutcit, ton roelcr)em
er ift; a(6 nidjt burd) ftd) gut ift er gut nur burd) Stjeilnafyme an
eis esset habendae malae voluntatis ulla ne-cessitas, sed tau tum modo possibilitas. ... Nequeenim est mala voluntas, nisi v dentis aut angeli, authominis, quas non esse naturas nulla ratioue possumus di-
cere." L. c. cap. 62.10
) „Fides mea est, omnipotentem Deum, jus! um et
bonum, fecisse bona. Sed ea quae ab illo facta sunt,non possunt esse talia, qualis est ipse qui fecit.
Injustam est enim et staltum credere, quod opeia paria sint
artifici et condita conditori." Contra Fortun. Man. disput. II,
21. „Deus summum bonum est, et ea quae fecit, bonasuut omnia, quamvis non sint tarn bona, quam estille ipse qui fecit. Quis enim hoc tarn insanus audetexigere, ut acqualia sint artifici opera, et condita condi-tori?" De mor. Alan. II, 4.
u) „Nemo bonus nisi Deus: unde est ille admonitus,
qui interrogaverat quid boni faceret, ut illum quaereret cu-jus gratia bonus esset, cui.bonum esse, hoc est ip-sum esse; quia incommutabiliter bonus, et non potestomnino malus esse." De perfect. justit. c. 14 n. 32.
12) „Et ideo isla natura non potest omnino pec-
care; quia non potest se ipsa deserere, nee me-liorem habet cui debeat inhaerere, et cujus pos-sit desertione peccare." Op. imperf. contra Jul. V, 31.
„Malum facere non potest, sicut negare se ipsura nonpotest." L. c. I, 102.
— 384 —
bem 9tt>folut*©uten, ofjne baf beffyalb biefeS wegen jener Sfyetl*
nabme nictyt fit ftcb »erbh'ebe, tt)a6 e£ ift, ober ctvoaö »erlöre.
@r fann imb rauf naturgemäß in ftcr) t-ertieren, fowie er
nid)t mit feinem Sßfytxen b. b. ©ott, worin tfjw feine 23otfenbung
unb Sengfett liegt, in ©emeinfct/aft tritt13
). 2)af baö (Singefyen
in biefe ©emeinfcfyaft bei bem , wie jum Seibftwiffen fo auct) ^um
SelbftwoÜen gefcr>affeneu ®ä\k »om 2Bitten abhängig i% unb baf
ber 2Me in feinem SBoflen wefentlicb, frei i\t, b. 1). aud) wenn er
fotlicittrt wirb, in feiner (gelbftbeftimmung unb Selbftentfcr)eibung
ftcb: nur burcr) ftcb. beftimmt unb entfcr/eibet, ift fcfyon erinnert rcor*
ben. 2)af ibm aber im Slcte feiner primitiven Selbftentfcf)eibung
bie SDiögficbfeit, ficb aucr) anberö gu beftimmen unb
$u entfcf)eiben , al$ e£ in feiner ob;ecttt>en göttlichen 23eftimmung
lag, no tbwe nb ig einwofynte, ift barauS abjunefymen, baf fym
auf er feiner 33eäief)ung ju ©ott in feinem SBiffen um ftcr)
auct) eine SBe^ieljung $u ftcb felbft gegeben war, $u 6 eine 3
©leidem, unb bem SRenfcfyengeifte auferbem noct) eine 23 e j i e fy
ung ju fiebere rem, alö er felbft ift, b. I). jur Statur, baauc^ biefe
$u ii)m in 53ejiet)ung gefegt war. 1)ü\t im SBewuftfe^n beS ©eifteS,
a(3 eines f e l b ft bewuften, n o 1 1) w e n b i g »orfyanbenen nieberen S3e*
$ier)ungen miiften feine wahrhaften unb wirflicr)en gewefen
fe^n, roenn fte nidjt aud) auf ben Sßilten ifyre Gh'nwirfungenausgeübt Ratten, unb aud) biefe Gnnwirfungen wären feine roar)r*
haften unb wir Hieben gewefen, roenn fte nicbt aucb auf ben
in feiner Selbftbeftimmung unb €elbftentfd)eibung begriffenen 2Bil*
Jen einen beftimmenben Gt'infiuf ausgeübt Ratten. Sftan halte
alfo biefen, tton £)öl)erem unb lieberem fommenben, beftimmenben
(Sinfluf feft, roie er feftgefyalten werben muf, roenn nicht baS gan^e
Selbftbewuftfetyn als ein unwirtliches, bloS fdt)attenl)afteö ange-
feben werben foüj unb nehme baju ben SBt'llen, wie er in feiner
13) „Videte quam expedita sit sententia catholicae dis-
ciplinae, quae aliud dicit bojium, quod summe ac per se
bonum est, et non participatione alicujus boni, sed propria
natura et essentia; aliud quod participando bonumet haben doj habet autem de illo summo bono ut bonumsit, in se tarnen manente illo nihilque umittente. Hoc au-
tem bonum quod postea diximus, creaturam vocat, cuinoceri per defcctum potest: cujus defectus Deusauctor non est, quia exsistendi, et ut ita ciicam essendi auc-tor est." De mor. Man. II, 4.
— 385 —
Selbftbeftimmung notfyroenbig frei toon allem 3roange ift : fo rotrb
man bem Slugujiinud barm 5Kecr/t geben , bap erfaßte, e6 fyabe in
ber enblicben (urn'l anö 9?icbt6 gefdjaffenen ober nicfct ©otteö 2ße*
fen felbft fet;enben) 9ktur beö ©eifteö naturgemäß ober notf)*
roenbig gelegen, baß eö ü)in mögficb roar, ju (iinbfgen ober
ftatt fl$ Oott au*, r>on ©ott fidb abjufeljren, unb, ftatt ©ott, jtcfr
felbft 511m SWitrelpunfte feines 6trebenö 51t machen, rooburcb, er aber
notfyroenbig minber roarb, unbunfeltg, baer, al3 nicfyt abfolut,
feine SSoltenbung unb feine SeltgFeit nur in ©ott, bem Slbfotuten,
bat 14). 2(ermlid) leitet aucb. £eibni| bie 9D?öglid)feit beö SBöfen
barauö ab, bafj bie vernünftige (Sreatur aU ßreatur notb*
roenbig roefenölimittrt ift, voegen reeller Sßefenö- Simita^
tion jte im ©rfennen irren, unb im ^anbeln fehlgreifen fann l5).
14) „Proinde caussa bcatitudinis Angelorum bo-
norum ea verissima reperitur, quod ei adhaerent quisumme est. Cum vero caussa miseriae malorum an-gelorum quaeritur, ea merito oecurrit, quod ab illo quisumme est aversi, ad se ipsos conversi sunt, quinon summe sunt: et hoc Vitium quid aliud quam super-bia nuneupatur?... Qui magis essent, si ei qui summe est
adhaercrent; se illi praeferendo, id quod minus estpraetulerunt. Hie primus defectus et prima inopia pri-
mumque vitium ejus naturae, quae ita creata est, ut neesumme esset, et tarnen ad beatitudinem habendam,eo qui summe est frui posset, a quo aversa, non qui-dem nulla, sed tarnen minus esset, atque ob hoc miserafieret." De Civ. Dei XII, 6. „Fatendum est enim, et an-gelos natura esse niutabiles, si solus Deus est incommuta-bilis: sed ea voluntate, qua magis Deum quam se diligunt,
firmi et stabiles manent in illo, et fruuntur majestate ipsius,
ei uni libentissime subditi. Ille autem angelus magis se ip-
sum quam Deum diligendo, subditus ei esse noluit, et intu-
muit per superbiam, et a summa essentia defecit, et lapsus
est: et ob hoc minus est quam fuit, quia eo quod minuserat frui voluit, cum magis voluit sua potentia frui, quamDei." De vera relig. c. 13; cf. ep. 118 ad Dioscor. n. 15.
15) „Mali causam Veteres adscribebant materiae, quam
increatam, et a Deo independentem, censebant; nos vero,
qui omne, quod existit, a Deo derivamus, unde mali ori-
ginem accersemus? Respondetur, eam quaerendam esse
in ideali natura creaturae, iu quantum ea natura veritatibus
aeternis, divino intellectui inhacrentibus, comprehenditur,
nee a Dei voluntate dependet. Considerandum namque est,
— 386 —
Slllein ShtguftinuS fab btefe 9ftögticr)feft nicr)t als eine m bem
©inne naturnotr/roenbige an, baf fte aucb; eine ber 9?atur beS crea*
türlicr)en ©eifteS für immer bteibenbe fe$ , fonbern nur &B eine mit
ber üftatur sroar notbroenbig gegebene, aber für btefe felbft nur
»orübergefyenbe, inbem ber creatürticfje äBille, für roeldjen
baS posse non peccare fcf)on bereite ein ©ut roar, jur Aufgabe
batte, baS posse peccare ju negiren, unb bafür in ©Ott fict) ju
ftriren, um baS, roaS nur ©Ott, ntdt)t aber ber (Kreatur, r>ou
Iftatur aus jufommt, näm(icf) baS non posse peccare für feine
freiwillige 93erbinbung mit ©ott als Sofyn ober SSerbienft ju geroim
neu 16), ober bte greifjeit beS (SetynS ftcb mitjubegrünben, jene
eigentliche unb waflie Freiheit, von n>elcr)er fcfyon oben bie 9?ebe
esse in creatura imperfectionem quandam ori-ginalem ante peccatum, quia creatura essentialiterest 1 imitata; ex quo fit, e am non posse omnia scire,posse fall i, alia que er rata admi tt er e." Theodic. I,
20. „Omne donum perfectum est a patrc luminum, cumcontra imperfectiones defectusque operationum proveniant
ab originali limitatione, quam creatura non po-tuit non accipere a primo suae existentiaeex ordio per rationes ideales, quibus ipsa terminatur. Ne-que enim Dens ei omnia largiri poterat, quin illum faceret
Deum." § 31. cf. II. 156.i6
) „Quis enim tarn sit mente caecus, ut non videaf,
sicut homo est primitus conditus, magnum bonum essenaturae, posse non peccare, quamvis majus sit, nonposse peccare: atque ordinatissime constitutum, ut hocprius esset unde fieret hominis meritum, et illud essetpostea bene meriti pvaemium." Op. imperf. contra
Jul. V, 56. „Minus est enim posse non peccare, majus au-tem non posse peccare: et oportcbat a merito boniminoris ad praemium pervenire majoris." Ibid.
cap. 58. „Et cuicumque creaturae rationali praestatur ut
peccare non possit, non est hoc naturae propriae,sed Dei gratiae. Ac per hoc solus Deus habet immor-talitatem, qui non cujusquam gratia, sed natura sua, necpotuit, nec potest aliqua conversione mutari, nec potuit necpoterit aliqua mutatione peccare." Contra Maxim. Arian. II,
12 n. 1. „Aliud est enim, esse Deum; aliud par-tieipem Dei. Deus natura peccare non potest;partieeps vero Dei ab illo aeeipit, ut peccarenon possit. Servandi autem gradus erant divini mune-ris, ut primum daretur liberum arbitrium, quo non peccare
— 387 —
war n), unb roelcbe in ftd) jugleicb eine gliicffeltge 9?otb*
wen big Feit ift18
).
!Dem Sfagufh'miö ift batjer bteSfttfg lieb Feit beö SBöfenburcb*
auö nicfyt, n>ie 3. 33. bem Dp per mann 19j ba£ 23öfe fei bft,
„eine ewige (£igenf(r)aft ber @nblfcr)Feit/' „ewiger SBet'fe
mit ber (§nbücbFett ber äBefen gefegt/' nnb ebenfcWenig I)at feine
auS ber ©nblicfyfeit abgeleitete üftotfywenbigFeit jener Sflöglicb*
posset homoj novissimum, quo peccare non posset: atqueillud ad comparandum meritum, hoc ad recipiendum prae-mium pertineret." De Civ. Dei XXII, 30 n. 3.
17) @ie^e <&. 333 — 337 tiefet @cl)tift.
18j „Quod (sc. non posse peccare) tarn magnum est bo-
num, ut sanctis servaretur ad praemium. . . Neque enimtunc sine virtute vivcmus, quando nobis concedetur, ne a
Domino aliquando recedere possimus,quoniam nee velle
poterimus. Ha enim nobis certum erit bonum, quo semper,ut promissum est, cum Domino erimus; ut ab eo recederenon velimus, nee velle possimus. Non ergo aliter esset
virtus in nobis, nisi voluntatem malam sie non haberemus,ut habere possemus : sed pro hujus minoris virtutis merito,
accedere nobis debuit virtus major in praemio, ut malamvoluntatem sie non haberemus, ut nee habere possemus.
desideranda necessitas! Donabit eam veritas, ut
sit certa securitas, sine qua non potest esse illa, cui nonest aliquid addendum, jam plena nostra felicitas."Op. imperf. contra Jul. V, 61. „Nam si boni proprii, sicut
dicis capax esse non poterat humana natura, nisi capax es-set et pravi," fcemerFt Qluguflinuö gegen ben bcfc^tcrnFten ^Begriff,
freieren Sie $elcigianer öon ber ifreitjeft Ratten ,„cur post hanc vi-
tam pie gestam, boni solius erit, et non mali capax, abomni scilicet aliena, non solum voluntate vel necessitate,
verum etiam possibilitate peccandi? An vero metuendumest, ne tunc etiam forte peccemus, quando sanctis Angeliserimus aequales? De quibus sine dubitatione credendumest, quod aeeeperint non posse peccare pro merito perman-sionis suae, quoniam steterunt, quando aliis cadentibusetiam ipsi peccare potuerunt. Alioquin adhuc timendumesset, ne multos novos diabolos, et eorum novos malosangelos haberet hie mundus. Sanctorum etiam qui de cor-poribus exierunt, erit nobis vita suspeeta, ne ibi etiam quovenerunt, forsitan peceaverint, aut forsitan peccent; si in
natura rationali possibilitas peccandi permanet, nee potest
esse capax boni, si non sit et mali." L. c. cap. 5S.19
) ©nc^clop. b. $6Jtof. %a <S. 91.
— 388 —
feit mit ber auct) aus ber (Snbltdjfeft abgeleiteten , ober *>ielmer)r in
bie (Snblidjfett felbft gefegten, pantfyei ft i f et) en SRotfymenbigfeft
beS 33öfen20
) ettt>aS gemein; benn if)m ift, rote er aflerbe*
ftimmteft unterfcfyeibet, unb entfcr/ieben gegen alte SSereinerteiung ftcr;
öervoafjret, unb Stnbere baöor »ern>arnet, bie Sftotfyrüenbigfeit ber
SD?öglicr/feit beS SBöfen nocr) Feine 9?otf)ir>enbigfeit beö SBöfen felbft 5
baö ©efcfyöpf nie unb nimmer roefenSeinS mit bem Schöpfer, unb
überhaupt bie 2(nnaf)me einer SSerfonberfyeitlict/ung ©otteS alö aflge*
meiner «Subftanj in entließe 2Befen Unftnn, äBiberfprud) nnb ®oUteSläfterung } ferner bie (Snblicfyfeit alferbingS eine roefentlict/e unb
nott)tt)enbige GngenfcF/aft ber ßreatur ober ibentifet; mit ber (£rea*
türlicfyFeit, aber burcfyauS nfdt)t ibeutifd) mit bem SSöfen, unb bie-
feö burdjauS nidjt eine notr)n>enbfge gofge aus jener, benn roenn
ber alö freie Saufalität baftefyenbe creatürlicr)e SBitte eS nict)t
untt, fonbern fief/ ©ott ju*, ftatt üon ©ott abfefyrt: fo ift ?8
eben gar nief/t, ungeachtet ber (Snblidjfeit beS SBitfenS, roelcr/er
immerhin enbltct) ift unb enbtict) bläht.
Sin biefe grage über bie 9flöglict)feit beS S3öfen möge ftd) nun
aber, elje bie gotgen ber erften Siinbe befprocfyen roerben, noct)
eine anbere grage reiben, tt>elct)e oon feinem geringeren Gelange
ift, nämlicr) bie grage über bie 9?atur beS SSöfen.
20) 95ergl. b)ierübcr Qlnm. 25 auf <&. 194 f. biefer <Sct}rift, unb
baju bie $tnm. 22 auf @. 192. ©egen bie pant^eifiifcfye 93efonberung3=
tr)eorie bemerft ©untrer bejügliä) beS Urfprungeö beg 33öfen: „©in
5lnbere3 aber ift bie ^tage: ob ©elfter in ifyrer Sbentttät mitbem SBefen ©otteS etneä SWiprauO)e3 ber Srci^eit fä't)ig fer/en,
{Internalen biefer 3Wißbrauä) , im 2Biberfpruct)e mit ©otteä SBiflen be<=
griffen, biefen ©tberfprud) n ber fogenannten Kreatur i n bie ©Ott*
tjeit felßer hineintrage, fotgliä) ©Ott in ber Sbee t>ernfd)te." Unb gegen
bie Ableitung beS 23öfen auö ber $articulartfirung beö SCBiOenS erin»
nert er fet)r treffenb: „bafi ba8 Set; im $antr) etgmuä fiel) nie
otjne ©ott erf äffe, felbft voenn eS ftet) aufjer@ott erfaßt,
eben reeil eS aud) in ber le^tern (Srfaffung als oon einerlei 3Befent)ett
mit ©ott, ©ott jugleia) notrjrocnbtg mit*erfaffen mufj. — SBoflte
man aber bie (Srfaffung be8 3ct) auf er ©ott, etroa als gteict)bebeu=
tenb anfefjen mit ber ot)ne ©ott; fo fann biefe boct) nie als eine £r) at
g egen ben göttlichen ^Bitten angefer)cn roerben, roeil fonfi bie ©elbft»objeetioirung ©otteä, in feinem ^o^etn ©elbfiberoufj tfcpn mittelft
9lnaltyfe ©einer fel6ft als bie Urfunbe angefe^en derben müfjte; benn
eben in unb bura) biefen anal^tifd)en Qlct ift bie (Sreatur alö gott«
lic^e SWonabe in'ö 2)afeJ;n getreten , unb jroar mit gleia)em 9?ed)te:
— 389 —
8. 6.
Sftatur be$ SBdfen.
£)a$ 23öfe fiifyrt ftd) nad? feinem Urfprunge auf bte tterfebrte
freie (Selbftbeftimmung beö 2BiUen6 jurü'cf, fo bajj, röenn biefer
bem erfannten göttlicben ^Bitten gemäß ftd) befttmmt, jenes gar nt'djt
tft. 2)tefe Sßafyrfyet't führte ben Shtgufftnuö folgerest 3u bem ©e*
battfen, baf ber 2ßtUen?ol)l bte caussa efficiens beglich ber böfen
^anblung fei), aber ntcr)t eben fo eine caussa efficiens tyabe für
fein SBöfefespnj bennaud? um böfe ju fetyn, mujj er felbermotten, unb
roüt er nid)t, fo rofrb er e£ aucb nt'cfyt1). 53ofe aber wirb er burc^
feinen 5lbfalt vom abfohlten unb burd) feine Eingabe an gerin*
gereö 6ei;n, unb btefeö geringere ©etyn ift Weber felbft alö fold)eö
bö\e, nod) mad)t eS burcf) ftcfy ben Sßt'Uen böfe ; benn nicfyt ift j. 33,
©elb unb @ur <Scf)ulb an ber ^mbfucfyt, nocb bte 6d)önl)eit ber
Körper an ber fünbfyaften £uft, nod) ber 9tur)m an ber Gntelfett,
nod) bie 9Jiad)t an bem «Stolpe : fonbern tt)a6 t>en SBt'üen böfe mad)t,
ift bte SBerfefyrtfyet't feiner 9itd)tung, in welcher er fid) üon ©ott ab*
feljrt, unb auf unrechtmäßige unb ungeorbnete Seife bem
fieberen fid} jufer/rt 2). Wein fo wenig txx$ SJöfcfe^n beS freien
@i$ felbft ju objectlöiren , b. tj. <sid) felbjl al« <©oId;eg, mit QtuS«
fO)Iup jebeö 2lnbem, gu erfaffen. Wtit (§tnem 2ßorte : $Benn bie
Kreatur nur bttrcfy bic 5Icte be§ (niebern unb |>öt)ern) göttlichen 23e*
hutfjtfefyng ju <Stanbe fommt; fo fann betfelbe ^ct beS cteatürlid)en
SSeiuujjtfefyng , ber Kreatur fo tuen ig a(3 ©ott, — ober ®ott eben
fo fefyr als ber ßteatut, jur <2>ünbe angerechnet Serben; baoon ju
fcfyroeigen: bafj ber (Erhebung 8 act unoottfornmener fetyn muß, al8
ber ber Trennung; ba nur in biefem bte «Selbftobjecti oirungju (Stanbe fömmt. 2) ott mie l;iet aber t)ött ba§ 33öfe auf böfe $u fetyn,
unb bte 3ftotalptyilofop|)en können flcfy bte 2ftiü}e etfpaten, S^eobtceen
ju fcfyteiben, um baä 33öfe tt>ie baä Uebet in ber ffielt ju erklären, unbmit bem Urguten in «Harmonie ju bringen."
*) „Hujus porro malae voluntatis caussa effi-ciens si quaeratur, nihil invenitur. Quid est enimquod facit voluntatem malam, cum ipsa faciat opus raalum?Ac per hoc mala voluntas e fficiens est operis mali,malae aulern voluntatis efficiens est nihil." DeCiv. Dei XII, 6. „Itemque scio in quo fit mala volun-tas, id in eo fieri, quod si nollet, non fieret: et
ideo non necessarios, sed voluntarios defectus justa poenaconsequitur." L. c. cap. 8.
2)„Deficere namque ab eo quod summe est,
ad id quod minus est, hoc est incipere habere©attflauf, f). Shijjuftt'nu« nut. $J3f9$cto3, gß
— 390 —
©eifteö außer ihm eine wtrfenbe Urfac^c Ijat, twn welcher e£ bie
SBirfung wäre, eben fo wenig l)at eS aud? in tbm ein pofttwee
^Princtp, Don meinem e$ bte naturgemäße SluSgeftaltung tväre, wie
j. 35. baö ©ute tn (einer ganjen (Srfdjefuung bte 293irfung eineö
folgen $rinci>e£ ift3). 2)ieß reichte bem $luguftiuu§ ju, twn ber
Urfacfye be$ SBöfefetynö beö ÜBitlenö ju fagen , fte fes? eine caussa
deficiens, unb er beredte mit biefer Benennung an 3weifact;eS :
einmal wollte er bamit auöbriicfen, baf bem 33öfen, gegenüber bem
Sßitlen, überhaupt eine eigene ^rincipnatttr mangelt/ unb eine
folcbe fetbftl)eit{icl)e *]3rincipnatur be£ SBöfen aufftnben tüolTen y be*
merft er Riebet', Fjtepe gerabe fo tuet, alö : bie $tnfternif fet)en ober
baö (gtiflfcfyweigeu fyören wollen, welrf) betbe wir aucb nur in ber
©etyn^gorm ^rwation fennen; bann wollte er bamit jugleic^ an--
jeigen, baf ber 2Mle, wenn er bo\c wirb, e$ burcl) ftd) felbft wirb,
voluntatem raalam." De Civ. Dei XII, 7. „Cum enimse voluntas relicto superiore ad inferiora convertit, efficitur
mala : non quia malum est, quo se convertit; sed quia p er-ver sa est ipsa conversio. Idcirco non res inferior
voluntatem malam fecit, sed rem inferiorem prave atquein ordinale ipsa quae facta es!, appetivit." L. c. cap. 6.
„Deficitur enim non ad mala, sed male, id est, non ad malasnaturas, sed ideo male, quia contra ordinem naturarum abeo quod summe est, ad id quod minus est. Nequc enim auri
Vitium est avaritia, sed hominis perverse amantis aurum,justitiä derclietä, quae incomparabiliter auro debuit anteponi.
Nee luxuria est Vitium pulcrorum suaviumquecorporum, sedanimac perverse amantis corporeas voluptates, neglectätemperantiä, qua rebus spiritaliter pulcrionbus et incorrup-tibüiter suavioribus coaptamur. Nee jaetantia Vitium est
laudis humanae, sed animae perverse amantis laudari abho-minibus, spreto testimonio conscientiae. Nee superbia Vitiumest dantis potestatem, vel ipsius etiampotestatis, sed animaeperverse amantis potestatem suam, potentioris justiore con-temta. Ac per hoc qui perverse amat cujuslibet naturae bo-num, etiamsi adipiscatur, ipse fit in bono malus, et misermeliore privatus." L. c. cap. 8.
3) „Hoc seio, naturam Dei numquam, nusquam, nulla
ex parle posse deficere; et ea posse deficere, quae ex nihilo
facta sunt. Quae tarnen quanto raagissunt, et bonafaciunt, (lunc enim aliquid faciunt,) caussas habentefficientes: in quantum autem deficiunt, et ex hoc malafaciunt, (quid enim lunc faciunt nisi varia?) caussas habentdeficientes." De Civ. Dei XII, 8.
— 391 —
aber nidjt naturgemäß, fonbern burcb 8(6 fall r>on feiner gött*
liefen Seftfmimmg, lote er beim aucr), als böfe, an ftd) felbft feine
Setmöförberung (effectio), fonbern eine ©etynöminberung (de-
fectio) offenbart 4).
2)a(j ber große -ßtrcfyenlebrer bi'e *)3rfnctyloftgTeit beö 33ofen
befonberö accentutrt, unb auf fte bti jeber ©elegenfyeit immer un'eber
jurürffommt, erflärt ftet) t>arau$, baß er jtetö bte 9J?antd)äer fm
2luge l)at, toeldje neben beut principe beö ©uteri — suramura
bonum — uub biefem gegenüber au er) ein ^pnnct'p be£ SSöfen —siiramura malum — annahmen, unb barum bem 23öfen eben fo
töer)l, a(S wie bem ©uteri, ein ©eim juerfannten 5). @r bagegen
tet)rt nä$btfttfl.f#, baß ba<3 23ofe ntebt felbft «Ratur iff, mct)t felbft
Statur fet;n fauu, inbem, roenu e6 felbft SRatur, b, t). 6ei;n ober
4) „Cum ergo malae voluntatis efficieus naturalis, vel,
si dici potest, essentialis nulla sit caussaj ab ipsa quippeiticipit spirituum mutabilium malum, quo minuitur atque de~pravatur naturae bonum, nec talem voluutatem facit nisi
defectio, qua deserilur Deus, cujus defectionisetiam caussaulique deficit:.." De Civ. Dei XII, 9. „Nemo igitur quaeratefticientem caussam malae voluntatis: non enim est effi-cieus, sed deficiens; quia nec illa effectio est,
sed defectio. Deficere namqne ab eo quod summe est,
ad id quod minus est, hoc est ineipere habere voluntatemmalam. Caussas porro defectionum istarum, cumefficientes non sint, ut dixi, sed deficientes, velle inve-n i r e , t a 1 e est a c s i qu i s q u
a
m v e 1 i t v i d e r e tene-b r a s , v e 1 a udi r-e s i 1 e n t i u m : quod tarnen u 1 1* u na-
que nobis notum est; neqne illud nisi per oculos, nequehoc nisi per aures; non sane in specie, sed in specieip r i v a t i o n e." L. c. cap. 7.
5) „Manichaei a quodam Persa exstiterunt, qui vocaba-
tur Manes: quamvis et ipsum, cum ejus insana doctrina coe-pisset in Graecia praedicari, Manichaeum diseipuli ejus
appellare malueruut, devitantes nomen insaniae. Unde qui-
dam eorum quasi doctiores, et eo ipso mendaciores, gemi-natä n Iitterä, Mannichaeum vocant, quasi manna fundentem.Iste duo prineipia intcr se di versa et adver sa,
eademque aeteina et coaeterna, hoc est, semper fuisse, eora-
posuit : duasque naturas atque substantias, boniscilicet et mali, sequens alios antiquos haereticos, opi=
natus est. 1' Lib. de haeres. c. 46. Pßwgk I Ubfy, biefer @ct)rift
@. 197 5lnm. 2.
26*
—. 392 —
Subfranarpäre 6), eö, roie fdjon oben I Slbrr). <S. 199 Slnm. 4 btefer
«Schrift bargetfyan roorben iflt, in fetner SSSetfe böfe, fonbern gut
ioäre 7), unb weil eS ntct/t felbft üRatur iß; fommt eS, tt>enn e3
fcorfommt, aucr) nfcr)t für ftdj r>or, fonbern nur am Se^n, am©uten, unb sroar als Negation, Britta tton, (Korruption,
unb fomt't alö gegen baö, roaö man SRatur ober (se^n nennt 8).
6) „Nam et ipsa natura nihil est aliud, quam id
quod iutclligitur iti suo genere aliquid esse. Itaque ut
nos jatn novo nomine ab eo, quod est esse, vocamus essen-tiam, quam plerumque substantiam etiam iiominamus:
ita veteres qui haec nomina non habebant, pro esseotia et
subsiantia natural« vocabant." Demor.Man.il, 2.
1) „Non intclligunt, si naturale est, nullo modo
esse peccatum." De Civ. Dei XI, 15. „Malumque illud
quod quaerebam unde esset, non est substantia : quia si
substantia esset, bonum esset." Confess. VII, 12.
„Certe non parvum lumen est ad intelligendum, omnes na-tu ras, in quantum naturae sunt, bonas esse."Contra cp. Man. c. 34. „Abjiciamus opera tenebrarum, et
induamur armalucis. Non quod aliqua sit natura tenebraium.Omnis enim natura in quantum natura est, essecogitur. Esse autem ad lucem pertinet: non esse,
ad tencbras." Enarr. in Ps. 7 n. 19.8) „Quaerendum est, quid est peccatum, naturale, an
accidens. Si naturale, peccatum non est. . . . Respondetur,naturale non esse peccatum: sed naturae." Depeffect. jüstit. c. 2 rat. 3. ,,Quid est quod dicis nimis incon-sideiate, nee aliquod peccatum naturae inesse? quasipeccatum possit omnino inesse nisi naturae."Op. imperf. contra Jul. III, 220. „Mala omnino sineb onis et nisi in bonis esse non possunt: quam vis
bona sine maus possint. Potest enim homo vel angelus nonesse injustus : injustus autem non potest esse nisi homo vel
angelus: et bonum quod homo, bonum quod angelus; raa-
lum quod injustus." „Ac per hoc nulluni est quod dicitur
malum, si nulluni sit bonum. Sed bonum omni malo carens,
integium bonum est: cui vero inest malum, vitiatum vel
vitiosum bonum est: nee malum urnquam potest esse ullum,
ubi bonum est nullum." Enchir. ad Laurent, c. 13. „Quisenim dubitet totum illud quod dicitur malum,nihil esse aliud quam corruptionem? Possuntquidem aliis atque aliis vocabulis alia atque alia mala nomi-nari : sed quod omnium rerum malum sit, in quibus mali
aliquid animadverti potest, corruptio est , . . . Longuni est
— 393 —
SXftit ben ©ünben unb geifern ber ©eefe, bewerft er weiter, »erhält
eö fief) äfjnh'd), wie mit ben jtranffyetten bcö Seibeö. 5)iefe ftnb
tuebt felbft ©ubfiatfy, (onbern Sübftanj tpt ber Seib, unb fte ftnb
Verlegungen, (Störungen femeö fnnern etnt)ettttd)en Ü8err)ältntffe8,
bte 2Wmberuna. ober 2(uft)ebung jeneö ©uteö, Welcb/eö man ©efunb*
l)tit nennt, unb wenn fte bureb Leitung gehoben werben, fo tjaben
fte aucr) fem gortbeftetyen mef)rlJ
).
et dit'ficile et harum rerum quas coinmemoravi, et aliarum
innumerabiliumomnes corruptiones nominatim enuntiare, cumcfiam nuiltae quae dieuntur in corpore, possint et in animadici, et innuinerabilia sint in quibus p-ropria vocabula cor-ruptio teneat. Veruratamen videre jam facile est nibil nocerecorruptionem, nisi q'uod labefacit naturalem statum; et ideoeam non esse naturam, sed contra naturam. Ouodsi non invenitur in rebus maluin nisi corruptio, et corruptio
non est natura ; nulla utique natura malum est." Contra ep.
Man. c. 35. „Amissio boni, mali nomen aeeepit." DeCiv. Dei XI, 9. „Nomenque hoc non nisi privationäsboni." L. c. cap. 22; cf. Confess, 111, 7. „Vitium quippecontra naturam est, quia naturae nocet: nee noceret,nisi bonum ejus minueret. Non est ergo malum nisi
privatio boni. Ac per hoc nusquam est nisi in re aliqua
bona . . . Ac per hoc bona sine maus esse possuut., . . mala verosine bonis esse non possunt." Contra Adversar. Leg. et Pro-phet. I, 5. 2tuS btefem negativen SBcgtiffe beö SSöfcn jte|ft
52Iuguftinug
gegen bie Wlanifyän ben ©djtufj , bafj e§ ein summum malum gar
iuü)t geben fßnne, ba eS nur feie abfohlte <Sctyn8beraubung unb &er»
nidjtung märe. „Omne igitur quod est, sine aliqua specie nonest. Ubi autem aliqua species, necessario est aliquis modus,et modus aliquid boni est. Summum ergo malum nul-luni raodum habet, caret enim omni bono. Nonest igitur; quia nulla specie continetur, tolumque hocnomen mali de speciei privatione repertum est." 83 quaest.
qu. 6. j,,At vero illa vestra gens mali, quam vultis esse sum-mum malum, quomodo erit contra naturam, id est, contra
substantiam, cum eam naturam atque substantiam esse di-
catis? Si enim contra se facit, ipsum esse sibiadimit.- quod si perfecerit, tunc demum perve-niet ad summum malum. Non autem perficiet,quia eam non modo esse, verum etiam sempiternam essevultis. Non potest igitur esse summum malum,quod perhibetur esse substantia." De mor. Man. II, 2 n. 3;cf. contra Adversar. Leg. et Proph. I, 5.
9) „Quid est autem aliud quod malum dicitur, nisi pri-
vatio boni? Nam sicut corporibus animalium nihil est aliud
— 394 —
@egen btefe allgemeinen S3eftfmmungen, meiere über ba$ 33öfe
im ©egenbafte jum ©uten »on SUigufttnuS abgegeben derben 10),
ttelcbe aueb fd)on bä früheren Sehrern tn ber Äfrcbe ftcb fmbett 11)/
unb roonacb baö 335fe für etmaö ^t'c^ttgeö erflärt nurb i2), läft
morbis et vulneribus africi, quam sanitate privari: (Nequeenim id agitur, cum adhibetur curatio, ut mala ista quaeinerant, id est, morbi ac vuhicra recedant hinc, et alibi sint;
sed utique ut non sint. Non enim ulla substantia^ sed car-nalis substautiae Vitium est vulnus aut morbus,: cum caro
sit ipsa substantia, profecto aliquod bonum, cui aeeidunt
ista mala, id est, privationes ejus boui, quod dicitur sani-
tas.) ita et animorum quaecumque sunt vitia, naturalium
sunt privationes bonorum: quae cum sanantur, non aliquo
transferuntur; sed ea quae ibi erant, nusquam erunt, quandoin illa sanitate non erunt." Enchir. ad Laurent, c. 11. „Sicergo discite, non substantiam malum esse, sed sicut in cor-pore commutatione formae in deterius, amitti speciera , vel
potius minui, et foedum dici quod pulcrum antea dicebatur,
et displicere corpus quod antea placuerat : sie in animoreetae voluntatis decus, quo pic justeque vivitur, commu-tata in deterius voluntate depravari; quo peccato effici ani-
mam miseram, quae honestate reetae voluntatis beatitatemobtinebat, nulla additä detraetave substantia." Contra ep.
Man. c. 27 ; cf. c. 35.lö) bittet, ©efd). b. $§ifof. VI %%. @. 351 , gefleht biefem
--Begriffe 00m iBofen „eine burcfyauß meiäpfyijjifdje Haltung" jtt.
!1) 60 5. 58. jfcftt Origenes in Joh. II, 7 bem ©uten bas
Sßöfe gegenüber, alß Wie bem ©etyenben baß S^ic^tfe^enbe. Athanas.orat. contra Gentes 3. 4. 8 nennt nur baß ein ©etyenbeß, voaß aus
©Ott ift, baß ©ute; bas 33öfe f;at t()m bagegen an unb für fidj hin
6etyn unb Sefieljen, unb nur ber QBatjnffun ber ^äretifer, fagt er,
fann bem SSofen ein roaljreß @eön auftreiben. Gregor Nyss.,nodj gro^ent^eifö ein 3citöeno
lTc bes b). ^uguftimtß, fptidjt bem 58öfen
bie cpvOLg ao, unb fc£t eß gleicfyfaftß in bie Beraubung beß ©uten
ober ©e^enben. Or. cat. 5. 6- 7. 28.12) „Peccatum nihil est, et nihil fiunt homines cumpec-
cant." Tract. I in Ev. Joan. c. 1 n. 13. „Peccata enim nonhabent substantiam: inopiam habent non substantiam; ege-statem habent non substantiam." Enarr. in Ps. 123 n. 9.
„Quoniodo enim potest ille, qui omnium quae sunt caussaest ut sint, caussa esse rursusut non sint, idest, ut ab essen-tia deficiant, et ad non esse fendant? quod malum generale
esse clamat verissima ratio." De mor. Man. II, 2 n. 3. 3umeigentlichen Untergange fann baß @etyn nid)t ge6rad;t roerben; aber ber
2lbfa(l ift ber Anfang baju: „Una igitur eadcmque res, id est,
— 395 —
ftd) nid)t8 eünuenben; benn im 53ergfeid)e mit bem ©uten, n>e(cr)e8
eine göttliche 3bee, ein enu'g fetyenber unb enug bfeibenber göttlicher
©ebanfe itnb göttlid^er ÜBitte, unb barum ein ival;rf)aft (SetyenbeS
ift, fauit bodr) gemif? bem 33öfen fein nxifyreö <Sei)n, fein 6ei)n in
nurfiicfyer 2ßaf)rl)eit perfannt Serben , ba eö nict/t auö ©ott feinen
Urfprung fyat, nicr/t im göttlichen 2>enfen unb SBolIen alö Cßofttion
nwrjelt, unb felfeji nicfyt einmal an ber creatiirftcEjeti greifyett, auf
meiere eS fid) be^figlid) feine? llrfyrunge^ surücf'füfyrt, ntfoVüett feinen
pofttit>en ©runb I;at, a(3 eö baraug nicbt mit DfcotfyuKtibigfeit b;er*
vorgeht, fonbern erft £om SlOfatte beö SßiUenö bebingt ift, alfo
»venu biefer uidpt abfaßt, bann gar m'djt ift, ja fogar in feiner Sftög*
licfyfeit aufgehoben ift. Slttein man tl)ut bem tiefen *pft)cf)o(ogen
Stugufh'nuS Unrecht, wenn man meint, er Ijabe eö m ber 23eftim=
mung ber Statur beS 33öfen bloö bei biefer negativen (Stjarafter-
3eid)ttung beffelben befaffen, unb ba£ pofttitte Moment, tu meinem
baffelbe im SBitteu entfielt unb öom SöiKen auSgefyt, überfein.
„Sarin stt>ar," fagt ©tauben maier aucf) in 53ejief)img auf 9ut=
gufiinuS, üon tt)e(djem er furj jusor gefprüd)eu, „fiimmen t>k meiften
Äirc^eniHiter mit einauber überetn, ba$ ba$ SSöfe mc§t ein toafyx»
fyaft $ea!e3, ein <&tt)n in n>irflicf)er 2Bal)rt)eit fei;, benn tt>al}rf)aft
ift nur, mag au6 (Sott ift, unb baS ift baS ©ute; nie aber Ijaben
fte be^or)ngeac^tet bie objectfoe Sirflicr/feit beö SBöfen, fo toie baS
Streben beffelben atö an bem ©uten pofttiö entgegen gerichtetem
geläugnet 13)." „2)a6 SBöfe," bemerft bepf)a(b aucf) ©untrer,„ift jwar Negation , unb fe$t als biefe ein negtrenbeS Subject »or*
auima, in quaiitum substantia est, bona est; in quantum au-tera habet aliquid quod non est substantia, id est,
consensiouem istam, in tanturii mala est. Non eoira ex pro-fectu, sed ex defectu habet haue consensionera. Deücitqüippe cum consentit malo minusque jarn esse, ac proptereaminus valere ineipit, quam valebat dum nulli consentiens in
virtute consisteret; tanto utique deterior, quanto ab eo quodsumme est ad id quod minus est vergit, ut ipsa eliam minussit. Quanto autem minus est, tauto utique fit propinquior
nihilo. Quod enim minus quoque fit, eo teudit ut non sit
omnino: quo quam vis non perveniat ut penitus per-cuudo nihil sit, manifestum est t am e 11 que ra-
ubet defectum exordium esse pereundi." ContraSecundin. Man. c 15.
1 3) «p^iof. beg f%tfbrtt$. k. I. 93b. <S. 615.
— 396 —auö, tveldjeS hinter bfefer (Srfcoeinung atö SSerneinung, ein freies,
reelles Set)n ift_, fo roefenbaft wie jenes, gegen welches e$ »er*
neinenb auftritt"; unb ,,infofeme in ber 33eftünmuug beö IBöfen
alf3 2Bi Ueno fache nur ber 2ßtlie in Slnfcfclag tmmt, ift ber
entfpredbenbe Slct beö SÖtttenS nic^t pof iti» er, alö ber
Wiberfprecbenbe ju nennen 14 »/' 3)iefeö pofttioe Moment in
ber 23eftimmung beö SSöfen bat aber aucb Slugufiinuö nicbtS wem*ger alö unbeachtet gelaffen, fonbem er hebt eö tnelmehr befttmmt
benwr, inbem er fagt : Sie Siinbe tft nicbt eine (Sache ober <Sub?
ftanj, fonbem ein 51 et 15J, unb biefer Slct, welcher entweberShat
'*) $orfcf;ule je. II. @. 79. 69. Stuf bie grage: Ob bie <Sd)uIb
ntc^t etwaä 97egatiycö fei), antwortet er : „Qtflerbingä t;at fte etroag oon
Negation an ftcfy — ober fcaö 6'troaS ift noä) nicfyt OlUeö in tt)t, Weil
baä pofttiüe SWomcnt noer; nidbt binjugebaebt ift. JDu wirft mid) oer*
fteben , menn 2)u mit mir behaupten fannfl : bafj alle 2öillen3=acte b e ö freien ©eijteS (auä) bie negativen alä (Sontrabicttonen)
pofitioer Statut finb, Wie er felbet fo pofttio als fubflanjicl ift,
unb QSeibeS alä ein realiflrter eroiger ©cbanfe ®ottel." £)er le£te @i)m=
bol. :c. @. 68.15) „Iterum, ait, quaerendum est, quid est peccatum,
actus an res Rcspondenius, peccatum quidemactum dici et esse, non rem." De perfect. justit. c. 2.
rat. 4. Qleljnlicr) Clem. Alex ström. IV, 13: ^Af-ieXu xoä(.tctQxdv?iv Ivegyeiq xetrai, ovy. ovüiry öiö ovds i'gyop ü-fov."
Qlugufttnuä nimmt 1. c. auf bie fehlerhaften körperlichen 3ufrä'nbe 93er*
gteict)ung§meife 33e$ug, unb fät)rt fort: „Sed etiam in corporeclaudicaiio eadem rationc actus est, non res: quoniam res,
pes ipsevel corpus vel homo est, qui pede vitiato Claudicat;
nee tarnen vitare potest homo claudicationem, nisi habeatsanatum pedem. Quod etiam in interiori homiue fieri potest,
sed gratia Dei per Jesum Christum Dominum nostrum. Ipsumsane Vitium quo Claudicat homo, nee pes est, nee corpus,nee homo, nee ipsa claudicaiio
;quae utique non est quando
non ambulat, cum tarnen insit Vitium quo fit claudicatio
quando ambulat. Quaerat ergo quod eidem vitio nomen im-ponat, utrum rem velit dicere, an actum, au rci potius qua-litatem malam qua deformis actus exsislit. Sic et in homineinteriore animus res est, rapina actus est, avaritia Vitiumest, id est, qualitas seeundum quam malus estanimus, etiam quando nihil agit unde avaritiac suaeserviat, etiam quando audit, Non coneupisces, seque vitu-perat, et tarnen avarus mauet." ^ienatt) nnterfd)eibet ^lugujtinuS
felbfi noct) jroifcr)en @ünbe unb SajUr. 2Me 6ünbe fte^t alö ein,
— 397 —
ober Siebe ober 23egel)ren gegen ba£ erotge ©efefj, gegen
bie göttliche 93eruutift ooer gegen ben SBiflen ©otteö ift, ober mit
einem 2Öorte ©efeijeöiibertrctung ift, nimmt [einen Anfang mit ber
5t n* unb Sliifnafyme beö Verbotenen, gewinnt feinen gort-
gang in bem Sßor/IgefaHen baran, unb finbet feinen <2d)Iujj
mit ber Snftimmung be£ SBittenö 16), unb weil bie 3"ftnnmung
eine freie ift, inbem ber Söitie ficr) berfeiben eben fo roofyi auct)
enthalten Fann, fo begriinbet ifym baS feine ©cfyuib 17). SBte fet)r
burd) Qibfafl bct ©eftnnung unb beS SBifleng Dom @efe|e, nur. ücrein^
gelt auftretenber Qtct ba , njobct ber 3Bttfe nicfyt aufjer^alb bem nurf*
[amen ©influffe bcö bettelten ©uten fter^t, fcnbevn nur bie rechte S'eftig«
fett bariu fccrmiffen laßt , unb fcielmefjr entfcfyloffen ift, in 3uftmft i)em
©efetje gemäß ju fjanbeln;im £afier aber ift bie ijom ^Bitten au§ge»
gangene oertYb^rte Sfiicfytung ober gegen ben göttlichen ^Bitten gerichtete
©trebung für ben ^Bitten felbjt fcfyon in einer beftimmten 33e$iet)ung fo
Ijerrfcfyenb geroorben, baß fie ein bleibenber 3"g in ü)m ift, bei jiber
©elegenfjeit in bie 3:t;at übergebt, unb il)n baju fflaöifct; mitfortjict)t.
16) „Ergo peccatum est, fact um vel dictum vel
concupitum aliquid contra aetcmam legem. Lexvero aeterna est, ratio divina vel voluntas Dei, ordinemnaturalem conservari jubens, perlurbari ve'tans." ContraFaust. XXII, 27. „Peccatum est Legis transgres-sio." De consens. Evang. II, 4 n. 13. „Nam tria suntquibus impletur peccatum, suggestione, delec-tatione et consensione. Suggestio, sive per me-moriam fit, sive per corporis sensus, cum aliquid videmus,vel audimus, vel olfacimus, vel gustamus, vel tangimus.Quo si frui delectaverit, delectatio illicita ref'renanda
est. Velut cum jejunamus et visis eibis palali appetitus
assurgit, non fit nisi delectatioue : sed huic tarnen non con-sentimus, et eam dominantis rationis jure cohibemus. Siautem consensio facta fuerit, p Jen um peccatumerit, notum Deo in corde nostro, etiamsi facto non innotes-cat hominibus." De serm. Domini in monle I, 12 n. 34 ; cf.
contra Secundin. Man. c. 13.17) „Nee esse peccatum nisi pravum liberae vo-
luntatis assensum, cum inclinamur ad ea quae justitia
vetat, et un de 1 ib er um est abs t inere." De gen. ad.
litt. III, l n. 3. „Ergo peccatum est voluntas retinendi velconsequendi quod justitia vetat, et unde liberum est absti-nere." De duab. anim. contra Man. c. 11. „Aperi ergo jamcordis oculos, et intuere, si potes, bonum aliquod essequamlibet substantiamj et ideo malum esse defectum sub-stantiae; quia bonum est esse substantiam. Nee tarnen
~~ 398 —
2(uguftmug im Slbfatte ben SSBtffenöact erfenut, erhellt barauS, bajj
er augbriicfd'cb fagt, baö dcficerc fei) nicht ntchtö, fonbern une
Hinneigung ju, ein ©treten nad) bem Sftidjtö 18), eine
SBelvegung, welche r>om SBitten mitgebt unb barum in ber @e*
walt beö SßiflenS ftebt [\y, unb nwi'u biefer tton ©ott unb ©ott*
omnem defeclum esse culpabilem, sed solumvoluntarium, quo anima rationalis ad ea quae infra illam
sunt condita coriditore suo deserto declinat affectum: hocest enim quod peccatum vocatur. Ceteri autem defectus qui
non sunt voluntarii, vel poenales sunt, ut peceata punianturmoderatrice summa atquc ordinatrice justitia; vel mensurisverum infimarum intei veniunt , ut praecedentia succeden-tibus cedant." Contra Secundin. Man. c. 15; cf. 11. ,,Ita fit,
u t . . . malum sit aversio voluntatis ab incommulabili bono,
et conveisio ad mutabilia bona : quae tarnen aversio atqueconveisio, quoniam non cogitur, sed est voluntaria,
dignä et justa eam miseriae poena s ubse quitur."De Üb. arb. II, 19 n. 52; cf. III, 1.
18) „Defieere autem non jam nihil est, sed ad
nihilum tendere. Cum enim ea quae magis sunt, de-clinant ad ea quae minus sunt, non illa in quae declinaut,
sed illa quae declinant deficiunt et minus esse incipiunt quamerant : non quidem ut ea sint ad quae declinaverunt, sedpro suo genere minus. Non enim cum animus ad corpus de-clinat, corpus cfficitur, sed tarnen defeclivo appetitu quodammodo corporascit : ita et angelica quaedam sublimitas, cummagis delectata est suo dominatu in sc ipsa, ad id quodminus est inclinavit affectum, et minus esse coepit quamerat, et pro suo gradu tetendit ad nihilum. Quanto enimquaeque res minus est, tanto vicinior nihilo est." ContraSecundin. Alan. c. 11. „Certc enim omnis inter nos discre-
tio est, quod vos substantiam quamdam malum esse dicitis
:
nos vero non substantiam, sed i ncl ina t ionem ab eoquod magis est, ad i d quod minus est, malumesse dieimus." L. c. cap. 12. „IVec sie defecit homo, ut
omnino nihil esset, sed ut inclinatus ad se ipsum minus esset,
quam erat, cum ei qui summe est inhaerebat. Relicto itaque
Deo, esse in semetipso, hoc est, sibi placcre, nonjam nihil esse est, sed nihilo p r opinqua re." DeCiv. Dei XIV, 13 n. 1.
19) „Motus ergo ille aversionis, quod f'atemur esse pec-
catum, quoniam defectivus motus est, omnis autemdefectus ex nihilo est, vidc quo pertincat, et ad Deum nonpertinere nc dubites. Qui tarnen defectus quoniam estvoluntarius, in nostra est positus potestatc. Si
— 399 —
licf)em unb bem untl)r()aft S3(cibenben ftd) ab*, unb bafür bem,
roaö uicf)t ©Ott ift, bem Si^anbetoaren nnb Unju'oerläfngen, ftd)
felbft, bem 2(eufjern unb9Jiebmt, mit einem Sporte bemjenigen, unt3
i()u minber mad)t, ftcf) gufe^rt'
20), unb baö atteö im 2Btberfprud)e
mit bem göttlichen SBitfeu, bem ewigen @efe£e, ba$ ba af£ natür*
lid)e Drbnung verlangt, ba|3 bad fiebere beinloseren, unb fo*
nact) tie ftnnlicbe Statut bent ©elfte unb ber ©eift ©ott ftd)
unterorbne 2i).
enim times illuin, oportet ut nolis: si autem nolis, nonerit." De üb. arb. II, 20; cf. Confess. XII, 11.
20) „Est ita ut dicis, et assentior onuiia peccatahocuno
genere cotilineri, cum quisque avertitur a divinisvereque manentibus, et ad mutabilia atque in-
certa convertitur. Quae quamquam in ordine suo recte
locata sinf, perversi tarnen animi est inordinati, eis sequen-dis subjici, quibus ad nutuni sunni ducendis potius divitiu
ordine ac jure praelatus est." De lib. arb. !, 16 u. 35. „Vo-Iuntas autem aversa ab in commut abili et communibono, etcoiiver.sa ad proprium bonurn, aut ad ex-te rius, aut ad inferius, peccat. Ad proprium conver-titur, cum suae potestatis vult esse; ad exteriiis, cum alio-
rum propria, vel quaecumque ad se non pertiuent, cogno-secre studet; ad inferius, cum voluptatem corporis diligit."
L. c. II, 19 n. 52.
21) „Pax omnium rerum, tranquillitas ordinis. Ordo est
parium dispariumque rerumsua cuique loca tribuens dispos.i-
tio." De Civ. Dei XIX, 13. „Justitiae munus est sua cui-
que tribuere, uude fit in ipso homine quidam jus t us ordonatura e, ut anima subdatur Deo et arsimae caro,ac per hoc Deo et anima et caro." L. c. cap 4 n. 4. „Uleutique approbandus est (ordo), ubi potiora praecedunt."De catechiz. rud. c. 14. „Non enim ordo rectus, aut ordoappellandus est omnino, ubi deterioribus meliora subjiciun-
tur." De lib. arb. I, 8. „Hoc enim expedit, inferius sub-jici superiori: ut et il!e qui sibi subjici vult quod est inferius
se, subjiciatur superiori se. Agnosce ordinem, quaerepacem. Tu Deo, tibi caro. Quid justius? quid pulcrius?
Tu majori, minor tibi: servi tu ei qui fecit te, ut tibi ser-
viat quod factum est propter te. . . Si autem contemnis TuDeo, numquam efficies ut Tibi caro. Qui non obtemperasDomino, torqueris a servo." Enarr. in Ps. 143 n. 6. „Hieitaque in unoquoque justitia est, ut obedienti Deus homini,
animus corpori, ratio autem vitiis etiam repugnantibus im-peret, vel subigendo, vel resistendo." De Civ. Dei XIX. 27.
— 400 —
£>ierau$ erfyetfet meljr ats sur@enüge, baf? Sutguftinuö bie
öofttive 6eite beö 93ofen m'djt minber, a(6 bie negative, erfannt
unb gewtirbiget, unb barum in 2öat)rf)eit btefen ©egenftanb im
begriffe attfeitig beftimmt fyat, unb bltcft man auf (eine negative
23eftimmung beffetben jurücf , fo fottte man meinen, baj? fte fcfyarf
unb entfcßefbenb genug ift, um ifjn gegen ben Vorwurf fieser ju
[leiten, nl$ tjabt ber SWanic^ä'iömuö in ifym noc£> nacfygewirft, ba er
boefy biefen vöttig überwunben fyat. @ben fo wenn man bie vofitive
Seite beffelben betrachtet, fo muf man gefielen , bafjfte, wie er
fie barftettt, ein fo rein vfycfwtogifcfyeS ©evrä'ge an jtdj trägt, unb
ftdj in ieber betreffenden fubjeetiven £t)ä'tigfeit fo ftar unb natürlich
nacfyweifet, bafj von einem ,,9'tacf/ftang be3 SJknicfyciigmuS unb
9?euVlatonü3mu3, benett ba3 33öfe atö eine vofttiveäftacfyt galt," ttu'e*
ber feine Svur vori)anben ift 3)o$ ba nun biefe $rage über bie
9?atur beö S3öfen gteic^faUö auö ben Schriften beö Reuigen £et)rerö
ifjre Beantwortung gefunben I)at, fo möge bie Unterfucfyung roieber
an ben galt beS Urmenfct/en anfnüvfen, unb bie folgen biefeö
gatteö, wie fte ftd) für ihn unb für feine 9?acf/fommen einftettten,
in Betracht sieben.
folgen fce* $aUe$ fiit ben Urmeitföeti,
SBenn mau bie golgen be6 galtet für ben erften 9ftenfcr)en
richtig angeben Witt, fo mujj man vor Altern jenen ßwftanb objecti*
ver 2Mfommenl)eit, wie fotdjer für ib,n vor bem gatte beftanb, in'ö
5luge faffen. So lange nämltcb, ber ®ä\t ftd? nod) ntc^t von ©ott
getrennt fyatte, gab e£ aud) in vt)9fifd)er ^inftc^t für ben Mb fei*
nen fanget, feine 23efcfywerbe, feine @ebrecr/lid)feit, feine $ranf-
b,tit im Snnem, feine Sertefjung von Stufen; bie vottfte ©efunbfyeit
wofynte tt)tn ein, \x>k ber <Bcck burd)gängig Otutje unb griebe 1).
@r war nidjt, \vk er je&t ift, fcfywacf/, unb ein jr>erb verberbter
olebat,
ruens
l) „Vivebat itaque homo in paradiso sicut vol
quamdiu hoc volcbat quod Dens jusserat: vivebat t\
Dco, ex quo bono erat bonus : vivebat sine ulla egestate, ita
semper vivere habens in potestate. Cibus aderat, ne esuri-
ret; potus, ne sitiret; lignum vitae, ne illum seneeta dissol-
veret. Nihil corruptionis in corpore vel ex corpore ullas
molestias ullis ejus sensibus ingerebat. Nullus intrinsecus
morbus, nullus ictus metuebaturextrinsecus. Summa in canie
sanitas, in auima tota tranquillitas." De Civ. Dci XIV, 26.
— 401 —
Neigungen 2); e8 befianb aucr) Fetnerlei SBiberftrett jrütfcr)en ibm
imb bem @eifter fonbern er btente ofyne SBtberftreben bt'efem alö fei*
ncm «Sjperrn, roie biefer @ott alö fernem ^errn btente 3). 2t n fidr),
b. I)., fo tüte er ber @rbe entnommen morben, roar er roofyl fierb*
Hüft infofern er fterben fonnte; allein er mußte nicfyt fterben,
fonbern er fonnte eben fo roofyt auer) nicr)t fterben, ba ifym t>om
SBaume beö SebenS, roelc^er im ^arabiefe ftanb, bte Unfterbltcfyfeit
Suflofj. üBon bt'efem @eftd)ts:punfte au3 fann man bat;er fcon iljm
eben fo roofyl attcj) fagen, baf er u n ft e r b 1 i et) roar 4), röte benn aucr)
2) „Respondemus: Adam propterea non talem creatum,
quia nullius parentis praecedente peccato, non est crea-tus in carne peccati. Nos ideo tales, quia illius praece-
dente peccato, riati sumus in carne peccati . . . Quamquamipsa tanta carnis infirmitas, nescio quid, quautum arbi-
tror, poenale demonstrat." De peccat. merit. et remiss. I,
37. „Proinde Adam, priusquam peccaret, nee carnem pec-cati habuit, nee similitudinem carnis peccati." Op. imperf.
contra Jul. IV, 79.3) „Absit ut illa pax animi et corporis haberet aliquid,
propter quod adversus se ipsam prima hominis natura pug-naret." Contra Jul. Pelag. V, 16 n. 62. „Nos autem dici-
mus tarn beatum (uisse illum hominem ante peccatum, tam-que liberae voluntatis, ut Dei praeeeptum magnis viribus
mentis observans, resistentem sibi carnem nullo certaminepateretur, nee aliquid omnino ex aliqua cupiditate seotiret,
quod nollet." Op. imperf. contra Jul. VI, 14. „Itemqueaddo ego ad bonitatem conditionis Adae, quod in eo caroadversus spiritum non coneupiscebat ante pec-catum, tu autem . . » addi3 ejus conditioni et istam mise-riam per spiritus carnisque discordiam." L. c. cap. 16. „Na-tura illa talis fuit, ut in se discordiam carnis etspiritus non haberet: natura illa talis fuit, ut contra vi-tia sua nulla certaret; non quod ei cedebant, sed quod in eonulla erant." L. c. cap. 22. „Faciebat quippe hoc ordo justi-
tiae, ut quia eorum anima famulum corpus a Domino acce-perat, sicut ipsa eidem Domino suo, ita illi cor-pus ejus obediret, atque exhiberet vitae illi
congruum sine ulla res is ten tia famulatum." Depeccat. merit. II, 22.
4) „Ulud quippe (sc. corpus) ante peccatum, et mortale
seeundum aliam, et immortale seeundum aliam caussamdici poterat: id est mortale, quia poterat mori; im-mortale, quia poterat non mori. Aliud est enim nonposse mori, sicut qu^sdam naturas immortales creavit Deus:
— 402 —
aud ber göttlichen Slnbro^ung beö £obe£ alö ©träfe notfyroenbtg ber
<5cr/luß gcjogen »erben muß, bafj er roirfltct) mctjt geftorben wäre,
aliud est autem posse non mori, secundum quem modtnnpriinus creatus est homo immortalis; quod ei praestaba-turde ligno vitae, non de constitutione naturae:a quo ligno separatus est cum peccasset, ut posset mori, qui
nisi peccasset posset non mori. Mortalis ergo eratconditione corporis animalis, immortalis autembeneficio conditoris. Si enim corpus animale, utiquemortale, quia et mori polerat; quamvis et immortale, ideo
quia et noa mori poterat." De gen. ad litt. VI, 25. „Animaleest enim et hoc corpus,, sicut et primi hominis iuit, sed hocjam in ipso animalis generc multo est deterius: habet enimnecessitatem moriendi, quod illud non habuit."L. c. cap. 265 °f- Qp« imperf. contra Jul. I, 68. <So ^ugu*jiinuä. ©untrer fommt auf feinem 2Bege, roclcb/er ber ber 3bee ift,
aud) ju bem Dtefultate: „5)er XX r m e n f et; ftanb im 0}araDicfe fclbft t>em
Seibe nacb uitfterbltcl) ba" (35otfd)uIc II. <S. 114), unb, rote Der für
fcen alten ©lauben hä bem Umftct/gretfcn Der ©üntrjer'fcben £(3l^itofop^>i
e
tief beforgte 3tt)epr)onä <5org Cbie XXnX)attbarfctt be3 fpeculatioen <S$=
fiemö ber ®üntt;erianer je. ©.18) oerjidjcrt, fo fWjen flcr; „bte ©ün=tl)er'fcl)e <SpccuIatton mit ttjrer Uon ber .ftircfye Derroorfenen uatür*Heften Unfterblicbfcit beö XXruunfd;>en , unb bie ^beologie mit il)rer
übernatürlichen, nurauö@nabe Verliehenen,— im unoerfötynlicfyeri
3Biberfpruct;e einanber gegenüber}" allein £err «Sorg möge jtcr; bie
©acfye nur etroaö nd'ber unb ruhiger anfcfyauen, unb er roirb finben, baß
aueö, l)ier feine ©efaX)r brol)t , unb nur fein ju forgticr/cr Gifer it)n eine
©efafjr erblicfen ließ, Wo feine ifi. SBie fter)t eS um biefe angebliche
natürliche Unflerblicr/leit beä £eibeS beS erfreu üDcenfcfyen? — 2)em
ötaturinbioibuum als folgern, alfo aud? ber Ieiblid)en SRatur beö
SDcenfcf/en an unb für fid), erfennt ©üntjjer oor bem ftaüt fo roentg
eine ttnftcrblicbfett ju, als nacr; bernft-aße eine folcb/e bafür befielt, rD<üb>
renb rr>ol;I für Den ©cifi alö folgen eine folef/e beftet;t; $rielmer;r ftc^t er
baö 03 ergeben (nietet fo baö ÖSerroefen; bfefeö ijt reib er Die sJca*
tur) (bm fo rool;l, all bal (Sn
t
freien ber Snbloibuen als jur ©rfcl)ei*
nungöform beö Statur* alö © attungö = £eben3 getjbrig an i^ergleid)e
hierüber oben @. 274 biefer (Schrift). „3)a3 33 ergeben in Der 9<a=
tut," äußert er flcr; a. a. D. <S. 112, „fann bemnacr) einerfeitö fo
roenig als SQBtberfprud; unb «Strafe angefeilt roerben, als anbe=
rerfeltS baä ©n tflel) en in i^r mtttelft ßeuguncj alö iftaturyet*
brechen unb Unnatur angefetyen werben tarnt." 3Ufo Don ber sJ?atur=
feite au3 X)attc ber £elb feine natürliche Xlnftevblicr/feit; fott jle nun
eüua it^m buret; ben nad; feiner Statur unb QBefcnfyeit unfterblicr/en
©eifr, auö feiner organifcfyen OSerbinbung mit bemfclbcn auf natürliche
SSetfe roerben? £>arau8, reichert <5org bte ©üntber'fctje £eb;re an»
— 403 —
menu bie ©ünbe uic^t eingetreten wäre 5). «So tüte er ber Statur ent*
nommen, unb mit bem (Reifte in Sierbittbung gebraut korben mar,
mar er aUerbing? nocl) ein tfyterifcfyer Seib; aber gfeicfymie ber
©et'ft gegen feine Seftimmung bureb, Eingabe feiner an bag $leifcb,
fletfcfyltcr) mirb, ol?ue in feiner 6ubftat!3 gleifcb, ju merben: tbm
\o mar, im galle im Stete ber greifyeitöbemäbjung ber ©eift feine
äMenbung in ©ott nimmt, ber Selb beftimmt, burd) Eingabe fei-
ner an ben ©et'ft geiftig ^u merbeu, o()ne bef^alft in feiner 6ub*
franj felbft ©et'ft 31t merben, unb biefer Uebergang, biefe 93ermanb-
hing, meiere jefct erft bei ber allgemeinen 9luferftef)ung eintreten
mirb, märe für ilju bamalS gleicb, eingetreten, ofyne bafj er erft burefy
fd?aut, möd?te man ba3 meinen; allein mo fagt ©untrer, bafj „bie
unöerttlgbare $erfönlid)f eit bei ©etfieä int Urmenfdjen notlj*
mertbig aud? feinem Scibe ben (5r)arafter ber Unfterblid)feit unb Untljetf*
barfeit im lieb?" mo fagt er, ba{j „bie leibliche ünflerblid?feit beö
5)?enfd}en öor bem ft-alte . . . fd?ott auS feiner Statur b. t). auS ber
organifd?cn 23crbinbung feinco @eifte6 mit feinem Serbe fid?
öon felbfi ergab?" — Sie organtfdje 33erbfnbung ift ja annod? ba;
aber t>on einer barauä ftd) öon felbft crge6enben n a türlid? en Un»frerblid?feit be3 SeibeS ftet;t man nichts, ©untrer poftulirt atterbingS
— unb mit £Rect)t — auf @runb„ ber mmertilg&aren $erfönlid)Mt be§
Sföenfd?engetfte3" aud? für ben Seib beS erftenSWenfdjen nott)menbtg eine
Unfterblid/fett; aber ber ©runb für biefe Ölnnat;me einer 9totl?menbigfeit
ber leiblichen Ünfierblid?feit beS 2ftenfct}en liegt i(;m nid;t in bem ©eifle
all folgern unb nid?t in ber Statur als foIct)er, fonbern in berSbee©otteö yom Sftenfcben, monad? ber SJccnfd? bie <Si?ntt)eg fcon
Statur unb ©eift ift, atfo aud? nur 2Jcenfd? burd? 93cibe§ gugfeid) ift,
unb, bamit er alö biefer, mle er in ber göttlichen Sbee befielt, fortbauere,
bie unoettifgßare$erfüuticfc)feit be3©eifie3 bat)er aud? eine emigbauernbc
93erbinbung beö SeibeS mit it)m ert)eifct;t. kß mar aber biefe leiblid?e
Unjierßlicpfett, meil eine in ber Sbee notb>enbige, befjt)alb nod? feine
roirf liebe: fonft Ijä'tte baä ©egentr)eil nid?t mebr eintreten fönnen; fle
mar trt unb mit ber göttlichen 3bee (alfo gleichfalls fcon ©Ott) o&xecttö
als möglid? g egeben, fottteerft mirflid? merben, unbfott, meilfte
bamalg ijon ber menfd?ltd?en grcib)eit nid?t auf bie einfädle unb leid?*
tejre SBeife öermirflicfcet morben ifi, jefct auf meitem Ummege unb erft
burd? bie £ä'rte beö SobcS binburd? bei ber Qluferflebung ber Sobten
ibre 93crn.urf(id?ung ftnben. @o natürlid?, b. t), not^menbig, mie
^luguftinuS bie beiben begriffe t)ä'ufig für einanber fefct, ifi in
ber Sbee unb üom «Stanbpunfte ber Sbee aug bie leibliche Unjxcrblicbfeit
bei 3ftenfd?en.
5) „Quis eaira, nisi qui talibus auribus caret, non audit
Scripturam sine ul!a obscuritate vel ambiguitate dicentera
404
ben Xob r)inburtf) ju gel)en gehabt r)ätte 6). 2öa3 bann ben ©etft
betrifft, fo hatte btefer, um eö furj ju faffen, in (Sott Stcfyt
unb Seben unb Äraft unb fit feiner @emetnfd)aft mit @ott (eine
homini primo peccatori, Terra es et in ferram ibis? Ubievidenter ostenditur, non eum fuisse vel carne moriturum,id est, in terram, unde caro ejus sumta fuerat, morte ipsius
carnis iturum, nisi propter peceatum hoc audire perpetiquemeruisset." Op. imperf. contra Jul. VI, 23; cf. de Civ. DeiXIII, 23. „Qni dieunt Adam sie creatum, ut etiam sine pec-cati merito moreretur, non poenä culpae, sed necessitate
naturae; profecto illud quod in Lege dictum est, Qua dieederitis, morte moriemini; non ad mortem corporis,
sed ad mortem animae quae in peccato lit, referre conantur.
. , . Quid ergo respondebunt, cum legitur hoc Deum primohomini etiam post peceatum increpando et damnandodixisse:Terra es, et in terram ibis? Neque enimseeundum ani-
mam, sed quod manifestum est, seeundum corpus terra
erat, et morte ejusdem corporis erat iturus in terram." Depeccat. merit. I, 2 n. 2. 2)a{j Qlbam geworben märe, auO) wenn er
tatest gefi'mbtget b/ätte, alfo non poena culpae, sed necessitate
naturae: mar eine£ef)t'e ber 5}}elagianer, ttiÄdic aber auf einer ©tynobe
gu JDioSpoItS unb ju (Sarttjago öon ber Ättdje Verworfen njorben ifr.
Cf. de gest. Pelag. c. 11. 33; op. imperf. contra Jul. II, 66. 93.6J „Primus auteni homo de terra terrenus, in
animam viventem factus est, non in spiritum vivificantem,
quod ei per obedientiae meritum servabatur. Ideo cor-pus ejus, quod eibo ac potu egebat, ne fame afficeretur
ac siti, et non immortaütate illa absoluta atque indissolubili,
sed ligno vitae a mortis necessitate prohibebatur, nonspiritale, sed animale fuisse, non dubium est."
De Civ. Dei XIII, 23. „Sicut Spiritus carni serviensnon incongruc carnalis, ita caro spiritui ser-viens recte appellabitur spiritalis, non quia in
spiritum convertetur, ... sed quia spiritui summa et
mirabili obtemperandi facilitate subdetur, usque ad immor-talitatis indissolubilis securissimam voluntatem, omni molc-stiae sensu, omni corruptibilitate et tarditatc delracta."
L. c. cap. 20. ,,Jam esset certa securitas peccaturum nemi-nem, neminemque morilurum: et talis vita esset sanetorum,post nullum laboris, doloris, mortis experimeutum, qualiserit post haec omniain iueorruptione corporumreddita resurrecti o n e mortuorum." L. c. XI V, 10.
„Quamvis enim seeundum corpus terra esset, et corpus in
quo creatus est animale gestaret; tarnen si non peccasset,
in corpus fuerat spiritale mutandus, et in illam
— 405 —
(Seligfeit 7), bie er fic^ , roie oben <S. 357 2(nm. 20 fcbon erinnert
korben t{r, burcb, freiroittigeö (St'ngc^n in ben göttlichen Sßiüen nnb
33etr)ätigen beffelben nod) nottenben füllte. Slttein biefeö ganje
93erf)ä(tnijj änberte fid) burd) bie ©mibe. 3)fc nrfprünglicfye ©i'ite
(<£>eiligfeit nnb ©erecfytigfdt) ging verloren, unb ber SÖcenfcb ronrb
burcb ftd) böfe8). 5ln bie ©teüe ber (Seligfeit trat in ifim Unfelig*
incorruptionem quae fidclibus et sanctis promittitur, sinemortis peric ul o t ran situ rus ... . Proinde si non pec-casset Adam, non erat exspoliandus corpore, sed superves-tiendus immortalitate et incorruptione, ut absorberetur mor-tale a vita, id est, ab anim ali in spiri tu al e t ransi-ret." De peccat. merit. I, 2 n. 2j cf. de gen. ad litt. VI, 22.
23. 26. 28; IX, 3.7) „Rationales mentes, in quo genere homo factus
est ad imaginem Dei, nonhabent veram lucem s u amnisi ipsum Verb um Dei, per quod facta sunt omnia,cujus partieipes esse poterunt . ." De gen. ad litt. V, 13 n.
30. „Latuerat ergo Adam lumen oculorum ipsius. Nam lu-
men oculorum ipsius ipse Deus erat; quem cum offendisset,
fugit ad utnbram etabscondit se inter lignaparadisi. Pavebata f'acieDei, et quaesivit umbram arborum." Enarr. in Ps. 37n. 15. „Verbum apud Deum, per quod facta sunt omnia: illa
vita est, quae in illo estluxhominum.... Pecoranon illuminantur
,quia pecora non habent rationales mentes,
quae possint videre sapientiam. Homo autem factus ad ima-ginem Dei, habet rationalem meutern, per quam possit per-cipere sapientiam. Ergo illa vita per quam facta sunt omnia,ipsa vita lux est." Tract. 1 in Ev. Joan. 1 n. 17. 18. „Nonhabet ex se lumen, non habet ex se vires: totum au-tem quod pulcrum est in anima, virtus et sapientia est: sednee sapit sibi, nee valet sibi, nee ipsa sibi lux est, nee ipsa sibi
virtusest. Est quaedam origo fo nsque vir tutis, est
quaedamradix sapientiae, est quaedam, utita dicam, siet hocdicendumest, regio incommutabilis veritatis: ab hac anima re-
cedens tenebratur, accedens illuminatur." Enarr. inPs. 58
serm. 1 n. 18. „Homo autem factus est qui sit in beatavita." Enarr.inPs.101serm.ln.il. „Et hoc aeeepit, ut pos-sit summi boni adhaerere naturae." De gen. ad litt. VIII, 14 n.
31. „Cum inhaesero tibi ex omni me, nusquam erit mihi do-loretlabor; etvivaeritvitamea, totaplenate." Confess.X,28.
8) „Sic et Dominum et Deum nostrum adtendite: et ex
illo erant, et ex illo non erant. Quomodo ex illo erant? quia
ipse est couditor naturae, ipse est creator carnis et animae.
Quomodo ergo ex illo non erant? quiavitiosi a seipsisfacti erant. Ex illo non erant, quia imitando diabolum,
©angauf, §. SlugufHnuS met, $fl)($ut«g. 27
— 406 —feit 9
), unb au6 ber Trennung üon @ott fonnte bte SnteHigenj nur
Skrfmfterung, ber Sßitte nur (Sct/mäcr-ung, baö ^>erj ober ©emütb.
nur teilte, Debe unb Seere ärnten 10). 2)ocb bamt't ftnb bfe fol-
gen nicr)t gefcfytoffen. ^aburd), bafj ber@eift@ott niefct al§ fernen
^perrn anerfannte, fonbern öon 3fym ftc£> emaneipirte, erfannte bfe
Statur ibrerfeits aud) ihn, beffen .^errfdjaft über fte nur tton femer
eigenen Unterorbnung unter @ott afö ben Dberrierm bebingt roar,
nid?t mefyr a(3 ibjen ^)errn an, fonbern emaneipirte ftc6 Qletc^faüö
»on it)tn, unb fo roarb ifym für feinen Ungeborfam mitUngefyorfam
vergolten. 3n folcfyer SÖeife ift ber SDienfct), für roeteben ju feiner
»ollen ^erfönh'c^feit üftatur unb @äft jufammengefyören, a(3 bie
lebenbige <St;ntt)eö i>on Statur unb @eift in golge beö Sßiber*
fireiteS jroifc^en beiben im Ungefyorfame gegen ftcr) felbft , im
3ötberfpruct)e mit ftd) felbftn
). 3a bie Trennung beö ©eifteS
filii diaboli facti erant." Tract. 42 in Ev. Joan. 8 n. 15.
^,In paradiso enim legem aeeepit homo, qui factus est rec-
tus . . . Sed ejusdeni legis praevaricatione , a se ipso fac-
tus est pravus." Op. imperf. contra Jul. VI, 15.9) „De limo enim factus est, et amissa beatitudine
in miseriam jure projeetus est, quoniam praeeepti
praevaricator exstiterat." Senn. 33 n. 5. „A liberi arbitrii
malo usu series hujus calamitatis exorla est, quae humanumgenus origine depravata, velut radice corrupta, usque adseeundae mortis exitium, quae non habet finem, solis eis
exceptis qui per gratiam Dei liberantur, miseriarum conne-xione perducit." De Civ. Dei XIII, 14. „Non est creaturaerationalis vel intellectualis bonum quo beata sit, nisiDeus..,.
Hoc enim adepto beata, quo amisso misera est." L.
c. XII, 1 n. 2.10
) „Spontaneus est autem iste defectus: quoniam si
volnntas in amore superioris immutabilis boni, aquo illustra-
batur ut videret et accendebatur ut amaret , stabilis perma-neret, non inde ad sibi placendum averteretur, et ex hoctenebresecret et frigescer e t." De Civ. Dei XIV, 13n. 1. „Recedeudo enim frigescit, accedendo fer-
vescit: re cedendo tenebresci t, accedendo clarescit.
Aquo enim habet utsit, apud illum habet ut ei
bene sit." Enarr. in Ps. 70 serin. 2 n. 6. „Vitium vero,
quod ista naturalia bona conte nebrat et infir-mat ; . . . non ab inculpabili artilice contractum est; sed exoriginali peccato, quod commissum est libero arbitrio." Denat. et grat. c. 3.
M) „Nondumquippc anima rationalis domina carnis ino-
— 407 —
toon @5ott Ijatte für ben ©eift fclber 11 od) bfeftolgc, baß ftd) bie nad)
ber göttlichen 3bec mit ü)\n jur (Sinjjeft perbimbeue üftatitr auch »on
bedicns cxisterat Domino suo, ut poena, reciprocäinobcdienlemexperireturcarnem farnulam suam cum sensu quodam confu-sionis et molestiae suae, quem sensum certe ipsa per inobe-dientiam suam non intulit Dco. . . . Denique postea quamest illa facta transgressio, et anima inobediens a lege sui
Domini avcrsa est, habere coepit contra eam servus ejus,
hoc est, corpus ejus, legem inobedientiae" De peccat.
merit. II, 22 n. 36. „Denique ut breviter dicatur, in illius
peccati quid inobcd ient iae nisi inobedientia re-tributa est." De Civ. Dei XIV, 15 n. 2. „Fecit autemsibi, non Deo. Nihil enim facere potuit voluntate inobedien-tiae, nisi quod ipse pateretur lege justitiae. Haec estnamque poena inobcdienti h o m i n i r e d d i t a in s e-
metipso, ut ei vicissim non obediatur nee a se-metipso." Contra Adversar. Leg. et Proph. I, 14 n. 19.
„Haec patitur homo intus, ibi secum, in seipso, et seipsum,de nemine ad neminem praeter se: haec sibi ipse poena suaesse meruit." Enarr. in Ps. 37 n. 15; cf. in Ps. 143 n. 6»
„Seile Umfcb,rung im 3Serfe^re mit ©ott", fagt ® üntl; e r, „feljrte
aud) baS 2>erl)ältmß um, beg 2ftenfd)en gur ülatux an il)m imb außerib,in. JDiefe roarb emaneipirt oom@etfte." (BS regt ftd) jroar,
bemerft ber tiefd)tiftlid)e Genfer Weiter,„im ©eifte bte alte ©erlange
mit beut 3ufp™d)e: 2)u bifl «§err 2)einer felbft! — unb bte Statur im
ftleifd)e fagt groar nid)t hinten, beim fte müßte e§ lügen; aber fte ftraft
ben ©eift Sügen, titbem fte i^n ü)rc 3P?acr;t füllen läßt , roemt e§ ü)m
einfiele , mit ü)r frei fd)alten ju rootlen. Unb gerate hierauf läßt el
ber >§err 00m <§aufc (oljne .§crrfcr/aft im 45aufe, roie in jeber fd)led)ten
9Biru)fd)aft) nieftt gerne anfommen. Qtitf biefe Söeife roäre ber (Streit
jroifdjcn ©eift nnb 5'letfd; Bloß ein üft antreffen mit einem treulofen
93unbeggenoffen nacr) bem Verlorenen (Siege be3 ©etfteS über ftet)
felfcer, b. t). in ber Unterorbnung feirteS SBittenS unter ben göttlichen
SBiUen , rooburd) er in bie <§änbe be3 lebenbigen ©otteS gefallen."
„2)ie Statur gel)t nun ü)ren ©ang nacl) ©cfc|en u)re§ SBefenS, neben
unb unbetümmert um ben Qftenfcr/en, ber in ir)r roofjnt , unb um feinen
Jtummer ob ü)ren fd)äblid)en unb fd)redlid)en ©eburten. (Sr legt itjr
atferbingS ^effeln an, — roenn er ftd) juöor bie Sflcutje nimmt, fle in
tljten <Sd)roäcr;en gu belauften; fie aber tt)ut, roa§ fle nief/t laffen rann,
unb unterläßt, roa3 fte nid)t t^uit fann." „3öie läßt ftd) aber jene
(Smancipation Vereinbaren mit bem Qlu3fprud)e be§ 3lpoftelö : „„baß
alle (Kreatur feufjet unb ftd) feinet mit (Sd)mer$en immerbar1
?"" Unbroenn biefe§ ftd; roirffid) fo verhält ; roie läßt ftd) bamit bie @ered)tig=
feit Von (Seite ©otteS rechtfertigen? — baß burd) jene greitaffung ber
Statur, biefe feüieSroegt? (hm fo an (Seligreit junaljm, roie fte an
(Selbfiflänbigfettin it;rer$rt geroann; ba3 läßt ftd; fd;on bavaug
27*
— 408
ifjtn abtrennt, fo bajj bteÄraft feines trbifcfcen Prägers erlifd)t, unb
feine irbifd)e SBefyaufuitg sufammenbrid)t, ofyne feinerfeitö etroaö bei*
gegen tr)un, ober ben $aft aufhalten ju fönnen — pb^fifdjer
£ob 12), SBenn nun auch) ntdjt, roie bie göttliche (Strafanbrobung
entnehmen, tr>eil fte bittet? ityre 33erbinbung mit bem@eifte tnber SDienfcr)*
^eit, felbft aU folcr)e, ct;ne ^etanbetung ifytet 2Befcufyeit, erhoben unb
»etebelt nnttbe. ©S üer^äft ftcr) mit ber Statur auf gleite SGBeife , Vuie
mit bem 3ftenfct?engetfte in betfelben 33e^ie^ung. <So roie biefet fein
£>afefyn bittet) bie ^lufna^me unb -23erbinbung in unb mit (Sott , bureb
@ott »ottenbet , inbem et ftcfy nun niefet blofi aU Set? in ©ebanfenerfaßt, fonbetn ftefy als lebenbigeS ^Ptincip im per|önlicr/en@tunbe, unb
ben Utgtunb in fieb einft $ut roitflicfyen 5lnfd?auungbringt, ebne befjbalb © Ott ju ro erben; fo btingt eö auet; bie Statut
(bie ficr) ftvax nie als tebenbigeg $tincip ju erfaffen ftrebt , roobt aber
als reftercö in bet ötfdjeinung) jum »otlenbeten ^Begriffe nur im SDien*
feiert, obne fct)on ©eift ju werben. 2)a$u fömmt noct?: baß bie SRa*
tut bei alt ibret ©manetpation, in it)rer ßoeriftenj unb 33etbinoung mit
bem SWcnfcfyengeifte ftet) bet Ganrcitfung bcS letztem überhaupt fo roenig
erftebren fann, alS inebefonbcie bet (Sinnritfung feines gottloö geroor=
benenffiiüenS. 5tuf boppefteäßeife alfo feufyt fte naef? ber^iöiebetgeburt
bet^inbet ©otteS, obnebapinbiefem i(;tem<8eu^en eine^lage läge über
Hngerect?tigfeit f on ©cite@otteö." 93otfct/uteII. @. 115. 108. HO. 116.12
) „Ouisquis igitur haec Dei verba, quibus est punitus
Adam, quando dictum est, Terra es, et in terram ibis, seeun-dum fidem catholicam intelligit, nee vult introducere in pa-radisum corporis mortem praecipue; neintroducat et morbos,quorum miserabili varielate morientes videmus af'fligi, et pa-radisum sanetae voluptatis, ac spiritalis et corporalis felici-
latis, cui vos nonpudet esse contrarius, doloribus, laboribus,
moeronbus implere cogatur; sicutvos cogimini, nee inveni-
tis qua exire possitis, quamdiu lam impium dogma mutarenon vultis: qui ergo, ut dixi, haec Dei verba seeundum ca-tholicam suseipit et intelligit fidem; sicut cernit poenam la-
boris in eo quod dictum est, Insudorefacieituaeedes panemtuum; ita poenam cernit et mortis in eo quodsequitur, Donecrevertaris in terram de qua sumtus es, quia terra es et in
terram ibis: ac sie aeeipit dictum, tamquam diceretur, Egoquidem te de terra sumsi, et hominem feci; etu t i q u e p o t u i fa c c r e , ut eadera terra quam viven-tem feci, n um quam cogeretur vita earere quamdedi; sed quia terra es, id est, seeundum ca rnemq u a e de terra sumta est, non seeundum nie, quite de terra sumsi, vivere voluisti; laborabis in
terra, donec revertaris in eam; et ideo reverteris in
terram, quia terra es; et justa poenä ibis in terram de
— 409 —
erwarten tief, ber letbltdje £ob ober bte Trennung ber betbeu ©üb*
ftan$en bott etnanber fog(eict) noer) am Sage ber (Sünbe eintrat, fo
trat beer) am fetten Hage noct) bte 33erfcr)ltmmeruug ber 9?atur unb
bte btö bar)m ntcfyt norljanbene, »on ba an aber t)errfcr)enbe 9?pjt|*
ivenbtgfett beö leiblichen IXobeö etn 13), unb man fanu fagen, baf
qua factus es, quia spirilui non obedisti a quo factus es."
Op. imperf. contra Ju!. VI, 27.13
J „Quapropter eliainsi mortem istam manifestam, quatit animae a corpore separatio, iutelligaraus simul significa-
tam in eo quod Beus tlixeral, Qua die ederitis ex illo, mortemoriemini: non ideo debet absurdum videri, quia non eoprorsus die a corpore sunt soluti, quo eibum interdictum
mortiferumque sumserunt. Eo quippe die mutata indeterius vi tiataque natura, atque a ligno vitae sepa-ratione justissima, mortis in eis etiam corporalisnecessitas facta est, cum qua nos necessitate nati su-raus." De Civ. Dei XIII, 23 n. 1. „Prius est enim animalecorpus, quäle habuit primus Adam, quamvis non moriturum,nisi peccasset,* quäle nunc habemus et nos, hactenus ejus
mutata vitiataque natura, quatenus in illo, postea quam pec™cavit, etfectum est, undehaberet jammoriendi necessitatem."L. c. aura. 2. „©g trat ©ottcö äöille", fagt tüieber ©untrera. a. £). @. 190 f. , „bafj bieScete, aU 33rutt)trjcil im ©efammt-leben ber Statur, bem ©eifte alö einem ©an^en an fid), un*tergeorbnet feb; unb baß bag natürliche Snbiöibuum in ber
^erbtnbung mit bem ©eifte. . feine ©terMtdjfeit gegen bie
Unterbliebt: eit beg Septem austaufdje . /' „5Uä nun ber Urmeufd;in bem entfcfyeibenben Momente (wo eg ftd) um bie practifcfye Ancrfen*
nung ber Qluctorita't ©otteg mittelft fretüjätiger UnterorDnung fetneg
SOBtHenS unter bem ^Bitten ©otteg, unb r)ierburd) gugteicr) um bie freie
Affirmation atleg beffen fyanbelte, roag ber Sftenfct; burft) ©otteg ux*
fprünglicr)e <Se|ung marb), ftet) gegen ben SStHen ©otteg (in einem
Verbote) eutfctuVb; banegirte er aud) jenen 3 u fiaub, in bem er
ftd) burd) ben g 6 ttlicfyen Söillen befanb! — Unb nue gleichnamige
$ote ftd) überaß abftofien; fo Jjatre aud) ber Sßille beg ©eiftegin feiner^ oftttoi tat gegen ben voftttöen ^Bitten ©otteg einer=
feitg bie % rennung ©otteg »om © eifte jur unmittetb aren f^olgc
(ben eroigen £ob), unb anberfeitg bie Trennung ber$föd)e oom©eifte (ben jeitlidjen £ob). 3)er2ftenfd) t)atte tn feinem Un*gefyorfame bte realifirte^bee ©otteg bom 2ftenf ct)en ne-
gir t , unb ber 3 c r f
a
II ber ©lemente in jener roar un«üermeibtid; , roenn nfct)t in jener 3bee felber ein Moment jur 3tt*
fiauration berfelben lag , bag junä'ct/fi bie @rr)aftung beg Urmenfct/en in
einem anbern, alg bem urfprüngtid)en ßufianbe mogUd) machte." $llg
biefeg Moment bejeid)net nun ©untrer bieß, baß ber STcenfd} in feiner
— 410 —
bfe ©tammeftern, tohmty fie nod) bielc Satyre nacfjfyer gelebt Ija*
feen,, bodj an jenem Sage tetbltd) ^u fterben angefangen liaben 14),
apriorifd/en Sbce als ©attungSroefcn, unb gugletc^ als baS 33 e r=
eittSroefett ber @eg ettf ä | e im 2öeltgan$en baftet)t. 2llfo
„in berapriorlfd;en,3bee©otteS ücm SDcenfdjen atS® attungö*roefen fammt berOcüdroirfung befleißen auf baS gmeite Element ©einer
als be§93ereinSroefenS ber ©egenfä^e im Ößeltg anj en" fiet)t
©untrer baSSWom cn t ber Erhaltung be3Urmenfd)en. 2) od) frmdjtfyier
roieberSorg (a. a. £). S. 19. 21.) öon einem ©üntl)er'fd?en9lriom ei*
ner „realen Unmöglichkeit ber^orteriftenj beS tlrmenfd/en unb feines @e=
fd)led)teS nact) bem Satte," unb feafj „augenbli dli d) ber leibliche
Xob l)ätte eintreten muffen , trenn nid)t in eben bem Momente t)ie rüd=
rotrlenbe .Straft ber Erlöfung fyemmenb entgegengetreten roä're." QluS
©untrer felber bringt er tjiefür leine Stelle bei, fonbern fdjiebt nur ben
Dr. $abft (Qlbam unb EfyrifiuS je. S. 23) „als @eroät;rSmann" »or;
aber ©untrer leljrt baS aud) roirllid), unb fagt j. 33. (ber legte Sfym*
boliler :c. S. 216): „9lbam, ber nad) ber Sünbe bem £obe oerfatten
toar, i^rbanlt it>ie feine Er iftenj fo feine 2)eScenb en j (feine Ent=
faltung ju einem gefd)ledjtlid;en ©an$en) bem jro eiten 3lbam im
geifiigen Sinne, infoferne biefer, burd) ben entgegengefe|ten SBittenSact,
baS <§inberni{j jfu einem ^ortbeftanbe beS Urmenfd)en unb baburd; $ur
$ortfei3ung beffelben in ein @efd)fed)t tilgte, mithin jeneS £inbernijj
(Sd)ulb) auet) für baS ganje ©efd)led;t aufhob :" unb biefe £e1)re, bafj
baS üKenfc^cngefd/ted^t aurt) feine jeitlid/e Erifienj bem göttlichen Erlö=
fer oerbanft, fott, roie Sorg bar^ut^un fiel; etenbiglid? auflieft, mit ber
Jatr)olifd)en £et)re im 2Biberfprud)e fteb/n, „auf baS Unjroeibeutigfte" im
2öiberfprucf/e fielen ? — fott ben |)od)tr>ici)tigen Partien ber Dogmatil
(ber SucarnationS* unb Erlöfunggtt;corte) eine „fd)iefc (Stellung gut
fau)oltfd)en ®laubcn3let)tc" geben? — 3Bcr iibrigenS f)ier in einer fd)ie-
fen Stellung ftd; befrnbet, barüber lann fein 3^cifel obwalten. 2)ap
t)te Sünbe ben leiblichen Xob fogleid; gur golge gehabt t)ättc, baS, fagt
QtugufiinuS, liegt in ber göttlicben 2lnbtot;ung angebeutet: „Quadie ederitis ex illo, morte moriemini;" baß eS aber öorerfl nur
mit ber unabroeiölidjen ^ottjroenbigleit gu fterben abging , unb ber Xob
erft unterlaufe eintrat, unb berSüJccnfd; fonad) gu einem gefdded;tlid)cn
©angen ftd) entfalten lonnte: baä, fagt ©üntl)cr, l;at man bem gött-
Itd)en Erlöfer gu öerbanfen, ber, bamit bie ot;net)itt oon3r)m, alöSotjnc
©otteS, bermöge feiner Proprietät tforbem inS fubflangietfe Scfyn t;crcin=
geführte 3bee im Sefyn erhalten bleibe, an bem ber Erneuerung bcbürf=
tigen Scimö-Xfyeüc bie ber 3bec gemäße Erneuerung auf Sid; nimmt.14
) „Quando ergo peceavit Adam non obediens Deo,...tunc etiam morbo quodam ex repeutina et pestif'era corrup-tione coneepto factum in illis est, ut illa in qua creati sunt
stabilitate aetatis amissa, per mutabilitates aetatum irent in
mortem. Qu am vis ergo annos multos postea vi-xerint, illo tarnen die mori coeperunt, quo mor-
— 411 —
an Webern fte ftd) burd) bte Trennung beö ©etficö üon @ott ben
geifttgen Sob jugejogen fyaben. JDiefer geiftt'ge £ob als golge
ber Trennung öon ©ott tft eben fo tn ber Slnforadje @otte£
nlö h'ebenben 33aterö : „Adam ubi es''?, als rote ber leibliche tn
ber richterlichen (Straffenten j: „Terra es, et in terram ibis,"
miögefyrodjen 15). JE ob ift bat)er ber@efammtauSbru<f für fä'mmt*
Itcr)e folgen, roelcfie ftd) au6 ber erften (gjünbe fon>ot)l für bte 6eete
als für ben Setb, foU)ob( für bag ©et'fteö* afä für baö 9iaturleben
beö 9Jienfcfeen ergaben 16). 93om jweiten ober ewigen JEobe, fcon
roelc&em fpäter bte fyetltge (Schrift fprtdjt, ift bter feine Siebe, roetl
tis legem, qua in senium veter ascerent, acce-perunt. Non enim stat vel ternporis puueto, sed sine in-
termissione labitur, quidquid continua mntatione sensimcurrit in finem, non perlicientem, sed consumentem. Sic
itaque impletum est quod dixerat Deus, Qua die ederitis,
morte moriemini." De peccat. merit. I, 16 n. 21.
15) „Nam in eo quöd inobediens motus in carne animae
inobedientis exortus est,... sensa est mors una in
qua deseruit animam Deus. Easignificata est verbis
ejus, quando timore dementi sese abscondenti homini dixit,
Adam ubi es? non utique iguorando quaerens, sed incre-
pando admonens, ut adtenderet ubi esset, in quo non esset
Deus. Cum vero corpus anima ipsa deseruit aetate corrup-
tum et senectute confectum, venit in experimentum morsaltera, de qua Deus peccatum adhuc puniens homini dixerat,
Terra es et in terram ibis: ut ex his duabus mors illa
prima, quae totius est hominis., compleretur, quam seeundain ultimo sequitur, nisi homo per gratiam liberetur." DeCiv. Dei XIII, 15; cf. 23 n. 1.
16) „Quamobrem etiamsi in eo quod dictum est, Morte
moriemini, quoniam non est dictum, Mortibus, earn solamintelligamus, quae iit cum anima deseritur sua vitä> quodilli Deus est: (Non enim deserta est ut desereret, sed ut
desereretur, deseruit. Ad malum quippe ejus prior est vo-luntas ejus: ad bonum vero ejus prior estvoluntas Creatoris
ejus 5 sive ut earn faceret, quae nulla erat; sive ut reficiat,
quae lapsa perierat:) etiamsi ergo hanc intelligamus Deumdenuntiasse mortem, in eo quod ait, Qua die ederitis ex illo,
morte moriemini; tamquam diceret, Qua die me deserueritis
per inobedientiam, deseram vos per justitiam: profecto in
ea morte etiam ceterae denuntiatae sunt, quaeproeul dubio fuerant secuturae," De Civ. DeiXIII, 15,
— 412 —
btc fommenbe ©rlöfung machen toirb, ba£ bfefer ntcfct aNgernem tft,
üDi'e ber erfte m feiner 2)oppe[beäier;ung allgemein iftl7
).
2)tefe eben fo tief gretfenben als umfaffenben Sfenberungen,
roelc&e burd) bie Sünbe in ben ©efammt^iftanb beö 9)tenfcf)en ge*
bracht würben, fonnten ficb nic&t ergeben, oftne nicbt aucf) auf bie
$retr)ett beffelben bie nacbtr;ei(igften SBtrfungen au^uüben , unb e6
ift tton SCßicr^ttgfeit, Sluguftin'ö 8(nfic^t aucfe in biefer 23esierjung ju
ergeben, um fo mebjr, ba feine 2(u6fpriicr)e in ber <Sacf)e ftd) ntcbt
gleich ju bleiben fcr)einen , fonbern im Urmenfcfeen nadj bem gatle
einen freien Sßillen balb nod) »orrjanben, balb verloren gegangen
fetyn laffen 18), worüber -iperr SBtggerS t'fyn bitter tabeft 19
).
SerUrmenfcbbefafrune oben bargetbanrocrben ift bieSretfyettalö
Vermögen, unb mit biefer jum Sßefyufe feiner 6eibftentfcf)etbung
17) „Cum vero Dcus et dicendo, Adam ubi es? mortem
significaverit animae, quae facta est illo deserente; et di-
cendo, Terra es, et in terramibis, mortem signiticaverit cor-poris, quae illi tit anima discedente: propterea de mortesecunda nihil dixisse credendus est, quia occul-
tam esse voluit propter dispens atio nein Testa-menti novi, ubi secunda mors apertissime declaratur; ut
priusista mors prima, quae communis est omni-bus, proderetur ex illo venisse peccato, quod in uno com-mune factum est omnibus: mors vero secunda nonutique communis est omnibus, propter eos qui secun-dum propositum vocati sunt." De Civ. Dei XIII, 23 n. 1.
18) „Libero arbitrio male ulens homo^ et se perdidit et
ipsum . . . Cum libero peccaretur arbitrio, victore pec-cato a mis su m est liberum arb i trium." Enchir. cap.
30. „Quis aiitem nostrunl dicat, quod primi ho-minis peccato perierit liberum arbitrium de hu-man o gener e?..Nam liberum arbitrium usque adeoin peccato re nonperiit." Contra duas epp. Pelagg. 1,2.
19) 21. a. =0. 1 £§. @. 133. 162. 268. 269. „Stugufiin", fagt
er @. 137, „öerfletft ffcfy, trenn er bie grei^eit bc$ SBiüenö behauptet,
oft fyinter 3Borte, inbem er bie öetfcfyiebenen 33ebeutungen bei SBorteg
ftretfjeit öemurtt, . .. unb man fann fiefj bei UnttrißenS nid)t errocfyren,
roenn man i^n in einer fo roter/tigen Untermietung mit Söorten fpiclcn
fiefyt." 5Bcla) eine 33efä)ulbigung! meld) eine Q3erfennung ! — 4?ctr
SBiggerS fagt boet) fclbjt, baß baä QBort ftreitycit üerfcfyiebene 33ebeu*
tungen (;at. SÜenn alfo QUtgn^inuS baS ©ort ftreif)eit je|t in biefem,
jetjt in jenem unb bei einer anbern ©elegenbeit roieber in einem anbttn
(Sinne nimmt, fo rofrb er aU ein burefj unb burd) miffenfcfyaftlidjet
3)enJer feinen ©runbbafür gehabt Ijaben, unb roer feinGrfld'rer oberÄrt«
— 413 —
bie$rei!)eit berSBafyl, tun burcr) btefc im regten ftreifyeitSgebraucr)
ftd) in bt'e greifyeit beö © ei?n ö über3ufe£en. £e£tere$ gefcfyah aber
nid)t: folglich ging offenbar biefe greifyeit beö 6ei;nS r>er(o<
ren, weifte für ben 9J?enfd)en \wxex\t nur eine mö gliche roar, ge*
Fnüpft an bie 23ebingung beö ©efyorfamS gegen ben göttlichen 2ßi[=
len, um in eine umfliege, in ben 3uftanb reiner ©lücffeligfeit,
welcher jugleicb. ein 3uftanb beö 9?icr;tfünbigeuFöunen6 ift, über^u*
gefyen 20). 9-ltfein brr S0?enfdt) blieb nidjt einmal in bem3uftanbe, in
reellem er üor ber (Sünbe tvar, foubern bie ©ünbe fyat i()m felbft biefen
tterfc^timmert, il)\\ unter biefen heruntergebracht, unbil)tn fonacb; aud)
feine für feinen b a m a l i g e n Sftitteljuftanb \vi r f I i cb. e g r e i I) e i t ge*
raubt. 2)ama(6 befaf ber SBitte, a(6 noer) rttc^t öon ©ott getrennt,
bieÄraft, xwfyt jufünbigen, ftc^ »ort ber©ünbe frei galten; aber
burd) bieSrennung tton@ott ift er fd)on nicht mefyr frei r>ou<Sünbe,
unb in $olge ber ©cbroäcbe, bie bureb bfefe Trennung über ifon ge-
Fornmen, vermag er fieb auch nicht mefyr burch fieb fcon ber
©ünbe frei jubelten, unb ftef>t für fieb, b. I). noch abgefefjen
t»on ber aufbelfenben unb befretenben ©nabe, unter ber bittent
£errfd)aft ber <Sünbe 21). 5(ber auch bie $reil)eit alfi
ttfer fefyn Witt, bat Dorurt^cttöfret biefen ®runb auf^ufudjen, ftatt übet
it)n, aU nrie über einen gemeinen<So^bi^fn / leichtfertig ben@ta6 ju btea)en.
20) „Quamdiu vero in eadem rectiludine sfetit, in qua
poterat non peccare, ideo nou aeeepit majus aliquid, hoc est
non posse peccare, quia in eo quod habuit, non usque ad
finem remunerationis voluit permanere. Quod cnim aeeep-turi sunt Sancti, qui in futuro saeculo in corpore futuri suntspiritali, sine interventu mortis fuerat aeeepturus Adam,ut... adscendens ab eo quod non peccare posset, ad idperveniret ubi peccare non posset." Op. imperf.
contra Jul. VI, 12; cf. de dono persev. c. 7 n. 13; de Civ.
Dei XXII, 30 n. 3. „Hominis meritum fuisset, si permanerevoluisset: sicut fecerunt Angeli saneti, qui cadentibus aliis
per liberum arbitrium, per idem liberum arbitrium steterunt
ipsi, et hujus permansionis debitam mercedem reeipere me-ruerunt, tantam scilicet beatitudinis plenitudi-nem, qua eis certissimum sit semper se in illa esse raan-
suros." De corrept.' et grat. c. 11 n. 32.21
) „Tales vires habebat ejus voluntas, quae sine ullo
fuerat instituta peccato, et nihil illi ex se ipso coneupisceu-tialiter resistebat, ut digne tantae bonitati et tantae benevivendi facilitati perseverandi committeretur arbitriumNunc vero posteaquam est illa magna peccati
— 414 —
SBa^Ct) ermögen tft nad) bem gatte nicE)t mefor im urfyrüngticr/en
3uftanbe; bemt jeljt ift baö Verbleiben in ber ©emeinfdjaft mit
@ott , bie »olle ©erecbtigfeit mit ber Unfterblicbfeit unb (Seligfeit
für ben 9ftenfd)en uid)t mefyr, roie efyebem, ein ©egenftanb, ben er
nur roollen, nur nehmen barf , um aud) fdjon gleich im 93eft£e ba*
fcon ju fetyn, unb für alle (Snn'gf eit barin ju verbleiben. 3)a9 2ßaf)l*
»ermögen in biefer SBeife ging, burd) bie Trennung »on @ott, »er*
lorcn 22). Slber aud) baö liegt nid)t in be6 äftenfdjen freiem SBitlen,
für ftcf), bie(Sd)u(b nur lieber von ftdj ab^ufcrjütteln, biegeffeln ber
©ünbe ^u brechen, bt> verlorene ©erecbtigfeit roieber ju gewinnen unb
baö eigene ^>eil ^u roirfen 23). gernerS tie @d)roäd)e, t>ie über ben
Sßitlen, bie SSerftnfterung, t>\e über bieSntetliget^ gefommen, tragen
mitfammen hei, bafj eö mit bem actuellenSBafyloermögen traurig
bereut ift 5 benn entroeber feblt e$ fd)on an ber rechten (Srfenntnij? beö
merito amissa überlas, etiam majoribus donis adju-vanda remansi t infirmitas." De corrept. et grat. c. 12n. 37. „Ipsa enim sanitas est vera libertas, quae nonperisset, si bona permansisset voluntas. Quiavero peceavit voluntas, secuta est peccantem pec-catum habendi dura necessitas, donec tota sane-tur infirmitas." „Jam poenalis vitiositas subse-cuta, ex libertate fecit ne c essitatem." De per-
fect. justit. c. 4 rat. 9.22
) „lila est enim peccati poeua justissima, ut amittat
quisque quo bene uti noluit, cum sine ulla posset difficul-
tate, si vellet. Id est autem ut qui sciens recte non facit,
amittat scire quid rectum sit: et quirecte facerecum posset
noluit, amittat posse cum velit." De lib. arb. III, 18 n. 52.
„L ibertas quidem periit per peccatum, sed illa
quae in paradiso fuit, habendi plenam cum im-mortalitate justitiam." Contra duas epp. Pelagg. I,
2 n. 523
) „Ut in peccatum iret, suffecit ei liberum arbitrium,
quo se ipse vitiavit; ut autem redeat ad justitiam,opus habet medico, quoniam sanus non est." Denat. et grat. c. 23. „Vitiari per se ipsum potuit, non sanari."
Op. imperf. contra Jul. VI, 15. „Homo sponte idest, liberoarbitrio cadere potuit, non etiam surgere." Re-tract. I, 9. ,,Arbitrium igitur voluntatis lunc est vere li-
berum, cum vitiis peccatisque non servit. Tale
datum est a Deo: quod amissum proprio vitio, nisi a quodari potuit, reddi non potest. Unde Veritas dicit,
Si vos Filius liberaverit, tunc vere liberi eritis." De Civ.
— 415 —
©utett, mefd)eö getljan »«erben foft: unb in btefemgaße ift ber f)itu
fid)t(ic6. feiner Dbjecte, jumSefyufe feiner ©elbftbeftimmung, oI)neF)iu
öon jufü^reuben Vermögen abhängige 24) Sßitle in ber richtigen
933al)t notfjroenbtg gehemmt; ober bie (£rfenntnif bat>on tft aroar ba,
unb mtcr) berSMte möchte eö öoftbringen, aber er fann ntdjt, er
fyat ba^u bie Energie nicfyt, inbem bte mit t'fym mwacr)fettefieifcr;(id)e
@en)of)nl)eit il)n in alhveg (äfymt25
). Sßenn bat>er 2B igg er 6 26),
auf beS^elagianerßCSäteftiuö 27) Seite tretettb, bem2(uguftinu6 »or*
wirft, baß er biemit bte greifyeit aufgebe, unb fte flu einem ©chatten*
bilbe fyerabunirbige, baf fte feine §reü)eit mefyr fety: fo ift biefer SSor^
ttutrf in biefer Sßefliefjung nidjt unbegrünbet ; benn „eine folcfye
greifyeit, wie $ elagiuS fte rooü te unb wie nur (fo fagt eS
2Bigger6r>onftcr))fie ber Sftorat flu $o(ge annehmen muffen, (äugnete
Dei XIV, 11 n. l. „Non ita potest adjustitiaeculmen ascen-dere, sicut potuit descendere." De nat. et grat. c. 43.
24) „Sed quia voluntatem nonallicitad facien-
dum quodlibet, nisi aliquod visum; quid autemquisque vel sumat vel respuat, est in potestate, sed quoviso tangatur, nulla potestas est: fatendum est et ex su-perioribus et ex inferioribus visis an im umtangi, ut rationalis substantia ex utroque sumat qu odv o 1 u e r i t et ex merito sumendi vel misei ia vel beatitas
subsequatur." De lib. arb. III, 25 n. 74. ,,Si enim nullo
viso tangeretur non eligeret facere quod fecit... Qui enimvult, profecto aliquid vult: quod nisi aut extriusecus per
sensum corporis admoneatur, aut occultis modis in meuternveniat, velle non potest." L. c. num. 75.
25) „Nee mirandum est quod vel ignorando non
habeat arbitrium liberum voluntatis adeligen-dum quid recte faciat: vel resistente carnaliconsuetudine^ quae violentia mortalis successionis quo-dam modo naturaliter inolevit, videat quod recte fa-ciendum sit, et velit, nee possit implere... Natusunt re vera omni peccanti animae duo ista poenalia, igno-rantia et difficul tas/' De lib. arb. III, 18 n 52. „Igno-rantia vero et infirmitas, ut vel nesciat homo quid velle de-beat, vel non omne quod voluerit possit, ex oeculto poena-rum ordine venit, et illis inscrutabilibus judieiis Dei, apudquem non est iniquitas." Contra Faust. XXII, 78. „Poenapeccati periit libertas non peccandi." Op. imperf.
contra Jul. I, 104; cf. VI, 12. 19.26
) 91. a. £). I %t). @. 115. 134. 137.27) „Non esse liberum arbitrium, si Dei indigeat auxilio,
— 416 —
StuguftimtS" im'rflicr) gerabe^u, unb hierin ftfmmt ir)m bie Rixfye
©hrifti $ur <Stunbe nocb bei 28); allein roä'hrenb er t'm Urmenfdjen
bte greiljeit in ber genannten breifacr)en Ziehung burd) bte (£iinbe
verloren gegangen fetyn läft, ift eö ihm nie eingefallen, unb fonnte
ir)m bei feinem ecf)t pl)üofopl;ifcf)en begriffe fcom ^Bitten (fcergl.
oben ©. 330 f.) aucr) gar nidjt einfallen, be6 2Billenö eigentliche
m etapl)^fifc^egreil)eitbe66ic^felbftbeftimmenö ^leugnen,
ba btefe fo roefentlicb jumSßitten gehört, baj? ber2öitle nuräßille ift
burcb fte, unb fonacfj, iuenn fte ptte verloren gefyen muffen, ber SQBiÜe
felbft t)ätte »ertoren werben muffen 29), roaö aber eine Unmöglicbfeit
tft, ba ber ®äft »on feinem 56efen nichts verlieren fann 30j. 2)aö
quoniam in propria voluntate habet unusquisque aut facere
aliquid, aut non facere." De gest. Pelag. c. 18 n. 42.28
J „Si quis dixerit, homincm suis operibus, quae vel
per humanae naturae, vel per legis doctrinam iiant, absquedivina per Jesum Christum gratia possc justilicari coramDeo; anathema sit." „Si quis dixerit, adhocsolumdivinamgratiam per Christum Jesum dari, ut facilius homo juste vi-
vere, ac vitam aeternam promereri possit; quasi per liberumarbitrium sine gratia utrumque, sed aegre tarnen et difricul-
ter possit; anathema sit." „Si quis dixerit, sine praeve-niente Spiritus sancti inspiratione, atque ejus adjutorio, ho-minem credere, sperare, diligere aut poenitere posse, sicut
oportet, ut ei justificationis gratia conferatur; anathema sit."
C o n c i 1. T r i d. Sess. VI de justific. can. 1 — 3.
29) @o |at e3 root)t aucf; 9Ä ar^ein etf e a. a. D. @. 144 ttet=-
fianben, roenn er fagt: „!Dag tft $tuguftin'g 2)ieinung , unb ^at bar)er
ber SPJenfa) buta) ben %aU jroar bie ^rci^eit beö SBitCenö , aber feU
neäroegö ben Sßillen Verloren. 2)iefe Reiben £>tnge roerben aber met*
fienS immer öerroecfyfelt, unb barauö entfielen unfä'glta)e Sflifoerftä'nb-;
niffe." „2)er 5BtüV', fagt er <5. 164, „ift nur me^t ber $orm nad?,
aber nid)t feinem regten unb roafyren ©egenftanbe nact; in bem <2ünber
frei." „@g fonnte", fagt ©untrer (ber Ie|te (Symbol, jc. <&. 55),
„9lugüfiin nie in ben @inn fommen, (roie man oft behaupten §ört),
bie $ reit) et t alö inhärente (Qualität b e ö ©eifteönact)
bem «Sünbenfalle ju Iäugnen." ©troag QJnbcreö ift e3 freilid) mit bem
2B al) lü ermog en (ftefye a. a. D. <5. 58): btefeö ging bem SBtClen,
nacr) 5Iuguftinuö, verloren, aber boä) nicr/t fo gä'njlia), nue Xrebif cfy
a. a. D. @. 40 annimmt, fonbern nur in ber angegebenen 93ejier)ung
ober alö tfy at färfjti cfy eö.
30) „Nam remanserat utique id quod anima hominis nisi
rationalis esse non potest" De spir. et litt. c. 28 n. 48. 3U
feinem 2Befen gehört bte 3ntefligenj: „Non in eo tarnen penitus
exstineta est quaedam velut scintilla rationis in qua factus
— 417
Vermögen ber ©elbftbefttmmung tft eö, in roelcfyem felbft ber
6i'inber nod) feine @ottebenbtlbliri)Fett offenbaret 31)/ unb btefemeta*
est ad imaginem Dei." De Civ. Dei XXII, 24 n. 2. 3" feinem
SBefen gehört ber freie 93Me: „Qui autem orat et dicit, Ne nosinferas in tentationem; nou utique id orat ut homo sit, quodest natura: neque id orat ut habeat liberum arbi-t r i um
,quod jani aeeepit, cum crearetur ipsa
natura:... sed plane orat ut faciat mandatum." Ep. 177ad Innoc. n. 4. Gin S3efer)l, ber gegeben roirb, fe§t auf ©eite beö=
jenigen, roelcfyem er gegeben roirb, unb ber ©eborfam auf ©eite beäjeni«
gen, roelct/eribn ju leiften t)at, baei liberum arbitrium OorauS: „Nisienim libero arbitrio intelligeremus atque s ape-re mus, non nobis praeeiperetur.... Eo ipso quippequo praeeeptum etimperatum est.., obedientianostrarequi-ritur, quac nullapotest esse sine libero arbitri o."
Ep. 214 ad Valent. n. 7.
3l) „Nam et animae in ipsispeccatis suis non-
nisi quam dam similitudinem Dei, superba et prae-postera, et, utitadicam, servili übertäte seetantur."De Trin. XI, 5 n. 8. 3)a alfo 5lugu|tinuS bie ©ottebenbtlblic^feit
be3 ©etfteg in ba§ äßefen biefeg fe|te, fo roar er bamit auef; gegen bie
93et)au:ptung gefiebert, bafj ber ©eifl buret) feinen Satt feine ©otteben*
büblicr/feit oerloren fyabc: „Quod dixi, (sc. de gen. ad litt. VI,27. 28), „Adam imaginem Dei, seeundum quam faclus est,
perdidisse peccato, non sie aeeipiendum est, tamquam in eonulla remanserit, sed quod tarn deformis, ut reformationeopus haberet." Retract. II, 24 n. 2; cf. de Trin. XIV, 4. 8.
2öer rote (Saloin 1. c. 1, 15n. 4 annimmt: „Initio in luce men-tis, in cordis rectitudine, partiumque omni umsanitate conspicuam fuisse Dei imaginem;" roer fte in bie
blofje 93efcbaffenr)ett fe|t, ber muf mit bem 33ertujte ber 33efcr)af=
fentjeü auet) ba3 (Sbenbüb oerloren geben, roieroob;! Salöin 1. c. ben ool*
ligen Untergang bcffelben nict/f gerabeju abfolute behauptet : „Quareetsi demus non prorsus exinanitam ac deletam in eo fuisse
Dei imaginem, sie tarnen corrupta fuit, ut quiequid superest,horrenda sit deformitas." „2)a3 ©benbilb Verlieren/' beißt
eS in ©untrer 'S a?orfct)ute II, ©. 103. ,,$eijjt föoiel, aU: feine ©üb*jlanj Verlieren, öon ber atteS unb jebeS Seroufjtfefyn aU roefentIicr)e
Srorm bebingt ifh 5)iefer SSerlufi aber ifi ibentifer; mit Vernichtung,— bie ©ott mit ©ottinSBibcrfr-rucr; fegt." „2)aS ©benbilb ©otteS,"
fagt barum $ ab fi (ber Sflenfcr) u. f. ©efet?. K. §. 13), „in feiner ©üb*fiangialität unb Sebengentfaltung, jroar fann nidt)t untergeben, fonbern
bejtet)t in ber <§errticr)t,
eit feiner 5rei(;eit unb felbflberoußten $erfön==
lict/feü, ein unoergänglicf;e§ 3eugnifü ber r)eiligen, reinen Siebe ©otteg
:
aber gejeidjnet mit bem ©tempel ber ©ünbe unb ber 33erroorfen$eü,
— 418 —
»l^ftfcfje greifet ift e6 bafyer auct) immer, an roelcr)e SluguftinuS benft
,
roenn er bie $efagt'aner mit t'fyrem 23ornntrfe jurütfroeifet, alö nefyme
er an, ber 9ftenfd? l)abt burct) ben %aU bt'e gret'fjett be§ 2Btlten3 g ä n j*
lieb; »erloren, fety um allegreibett gefommen, l)abe fict/ bte$reil)eit
»511 tg »erntetet— ober rote bte33efcr)ulbigiing6formeIn fonft nod)
lauten mögen, untere in neuerer Seit SBtggerö roieber befonberS
aufgewärmt I)at 32). 2)er ©iinber, fagt SlugufitnuS, tfyut ba6,
roaö er tf)ut, boct) nur mit feinem 2Billen, unb fyanbelt inöbefonbere
bann mit einer gegriffen greifyeit, roenn er mit £uft r)anbeltr roenn
er, roie 9J?arl;etnecfe fid) im (Sinne SlugufttuS auSfpridjt, „mit
Vergnügen an allem 23öfen bjängt, unb btefeö allem @uten unb aller
(Srlöfung »or^ie^t 33)." 2fber nid)t Mo6 bie greif)eit aU SSermögen
ber ©elbftbefttmmung ift if)tn geblieben, fonbern felbft bie ibeale
$ret fyeit, roelcfye alö Suftanb ober$retl)eit beö ©etyng beö9J?en?
fcr)en 3kl unb @nbe ift, fonnte im principe, als il)m angeboren,
ntcfyt »erloren gefyen, roaSftd) aus bembem9J?enfcr)enroefentltd) ein?
roofynenben ©tiitffeligf eintriebe beroeifet, inbem Sitte glücfV
Itd) feönroollen, aucr) biejenigen, roeldje baö felbft nicfyt rootlen,
roaö eigentlich ^ur ©liicffeligfett fiifyrtu
).
getrennt öon ©ott, . . . fct)mad)tenb in Segterltcfyr'eit, rceil abgetoimbt
Son ber Siebe, au§ reeller allein @eftgfeit quillt"32
) I £§. @. 115. 131. 135. 161. 244. 357. 413; II£§. 1. 3.
214. 246.33
) „Nam liberum arbitrium usque adeo in
peccatore n o tt periit, ut per illud peccent, ma-xi nie omnes qui cum delectatione peccant etamorc p e c c a t i , hoc eis placet quod eos libet.
Unde et Apostolus, Cum essetis, inquit, servi peccati, liberi
fuistis justitiae. Ecce ostenduntur etiam peccatominime potuisse, nisi alia übertäte, servire."Contra duas epp. Pelagg. I, 2 n, 5. „Peccato Adae arbitrium
liberum de hominum naturaperiissenon dieimus: sed ad pec-candum valere in hominibus subditis diabolo; adbeneautempieque vivendum nah valere, nisi ipsa voluntas hominis Deigratiä fuerit liberata, et ad omne bonum actionis, sermonis,
cogitationis adjuta." L. c. II, 5 n. 9. „Non est ita ut loque-
ris, quicumque ista dixisti; non est ita: multum falleris, vel
fallere meditaris: non liberum negamus arbitrium;sed, Si vos Filius liberaverit, ait Veritas, tunc verc liberi
eritis." De nupt. et coneup. II, 3 n. 8. „Sempcrest autcrain nobis voluntas libera, sed non semper estb o n a." De grat. et lib. arb. c. 15 n. 31.
34) „Hominis vero liberum arbitrium congeni-
— 419 —
2)a« ift alfo nacr) alten (Seiten bjn ber ßuftanb, meieren ber
erfte SRenfd) burcr) ben 9)}ifjbraucr) feiner greil)eit ftefe bereitete, aber
nicfyt Mo# ftd) bereitete, fonbem ru meieren er, ba er nict/t bloö3n*
bfoibnuin, fonbem ^ugleict) @attung6^90?enfct) roar, aueb, (eine^act);
fommen perfekte. @3 ift aber biefe ledere £l)atfad)e »on ju gro*
f er 2Bicr)tigfeii, alö baß fte ntct)t noer) ju einem befonbern @egen*
ftanbe ber ltnterfnd)ung gemacht roerbe.
$ttffaitb fce$ fölenfdfrengefdtfed&teS m ^oljje fcer
<§üitfee fce£ <Battuttg$meitfc|>ett.
SBenn man bebenft, ba£ SfuguftinuS ber @rfte war, ber (burcr)
bie *)3efagianifcf)e ^ärefie) veranlaßt roar, bie in biefer 33e$ief)ung
alte einfache Äircfyenfefyre rüiffenfcr)aftltcf) ju erörtern 1)/ fo
muß man ftcb über bie Umftdjt, über ben @cr)arf* «nb Siefblidf
öerrounbern, roomft er ben ©egenftanb aufgriff, befyanbelte unb,
roenn auet) nicf)t einer »ollen roiffenfcr)aftlicr)en Söfung ^nfüfjrte , fo
bod) in ein n)iffenfcr)aftlicr)e3 Sic^t ftetlte, baß für bie ffrcr)Iicr)en
Genfer alter fotgenben3af)rr)unberte r)tertn feine STnftc^t als£eucr)te
in ben bunflen ©äugen berUnterfuctjung biente 2). dx roeffet alter*
tum et omnino inamissibile si quaerimus, illud estquo beati omnes esse volunt, etiara hi qui ea nolunt
quae ad beatitudinem dueunt." Op.imperf. contra Jul. VI, 11.
„Immutabilis autem, cum qua homo creatus estetcreatur, illa li bertas est voluntatis, quabeatiesse omnes volumus, et nolle non possumus:sed haec ut beatus sit quisque non sufficit, necutvivat recte
per quod beatus sit: quia non itaest homini congenita liber-
tas immutabilis voluntatis qua velit possitque bene agere,
sicut congenita est qua velit beatus esse; quod omnes vo-lunt, et qui recte agere nolunt." L. c. cap. 12. .„Inamis-sibilis est voluntas... felicitatis. Nam utiquepeccando nee pietatem nee felicitatem tenuimus, volunta-tem vero felicitatis nee perdita felicitate per-didimus." De Civ. DeiXXII, 30 n. 3. „Neque enim... vo-luntas non est, aut libera dicenda non est, qua beati esse sie
volumus, ut esse miseri non solum nolimus, sed nequaquamprorsus velle possimus." Enchir. c. 105.
!) 9£te er bie 33er)auptung ber $elagtaner , bafy er ber 93atet beS
2)ogma fcon ber ©tbfünbe fety, all £vige imb 23erlä'umbung ^urütfroeifet,
fter)e oben @. 262 Qlnm. 24.2) <$er}r gut fat ü}n in biefer 33e$ier)mtg geroürbiget Dr. © 6,
— 420 —
erft auf all ba6 unleugbare (Slenb bin, roeldjeS bte Slbfömmlinge
beö ©tammoaterS be3 ^enfd)engefcr;lecr)teg au$ unb mit ifyrer Slb*
ftammung überfommen, unb welches in ber manntgfaltigften Seife
im menfcblidjen £eben ju Sage tritt, unb argumenta! bann weiter
:
£>iefeö auf bem ©efcbjedjte laftenbe (Slenb la|t ftcr) nie unb
nimmer al$ blojjeö (Srbübel anfefyen, roorin bte Sftadjfommen,
als fetber unfcr)ulbig, nur bie folgen ber perforieren, unb fo*
mit für fte fremben, «Siinbe beö (Stammvaters tragen. ©ott ift
gut, ©ott ift gerecht. 91(6 gut fann (Sr n>of>l ©cfyulbtge begnabi*
gen, ifynen bte greifyeit geben; aber Unfcfyulbige fann @r als ge*
recfyt ntct)t r>erbammen. dJiit ioelct)er@erecbligFeit fann baS neuge-
borne ^inb, roenn eö ntcr)t burd) baS (Saframent ber Saufe roieber?
geboren roirb, üom Himmelreiche auögefcfyloffen roerben, ba eö fefbft
nocr; feine 6ünbe perfb^lidj begangen t)at? roaS b)at ber Sob, als
©träfe für bte (Sünbe, für ein Slnredjt auf baffetbe, roenn e$ fün*
beloö ift"? roie fann eS als unfcr)ulbig t>erurtt)ettt roerben, einen
2)ornettroeg ju roanbeln, bett eS mit SBimmern betritt, unb nacb,
einem Seben ooll Setben unb Sftüfyfeligfeiten, ber %aft beS SUterS erlie*
genb, mitSlecbjen beenbet? 9Jh't roeIc^er©erec^tigfeitfann mit einem
SGSorte all baS @lenb, roelcr)eS baS menfcblicr)e £eben mit ftdt) fii^rt,
eS treffen, toennnicr)taucr)eine©cr)ulb auf iljm laftet, buref) roelcr)e
eS baS oerbient l)at? — ©eroif , fd)on ber Segriff ber göttlichen
©eredjtigfeit nötiget ju ber Slnnabme, bajj nur ©cfyulbtge büfen
föttnen, unb fonaef) bte Äinber, roeldje einerfeitS offenbar bte <5tra*
fen erbutben, unb anberfeits boct) nidjt felbft eine Scfyulb oerübt
Ijaben, mit ben ©trafen aucr) bie ©ct)ulb ererbt fyaben muffen 3;.
Wlatftx in einer ^ftat fleinen, aber ted?t fd)a^cnötoert^)en @ä)ttft:
Uebet baö SÖefen unb bte ftortpflanjung bet ©rbfünbe. SHcgenSburg
1838. Tlan^.3) „Bonus est Deus, justus est Dens: potest aliquos
sine bonis meritis liberale, quia bonus est: non potestquem quam sine malis meritis damnarc, quia jus-
tus est." Contra Jul. Pelag. III, 18 n. 35. „Obsecro aperite
qualescumqueoculos, et videte qua justitia p o ena istain fügen da sit parvulo, quem clausis oculis originali
obnoxium negatis esse peccato. Omitto commemorare quaemala in hac ipsa transitoria vita pene omnes patiantur intan-
tes, et quomodo explicetur quod dictum est, Grave jugumsuper filios Adam a die exitus de venire matris eorum, us-
que in diem sepulturae in mattem omnium. Quae utique
mala sub justo et omnipotente Deo non irrogarentur ejus
— 421 —
33efti'inbc in ben SRadjfommen bfoö bad (Srbübel ohne bie^rbfcfnitb,
(o bliebe jur (Srfläruug jener traurigen Sfyatfacben nur t>a$ ©ine
imagini, quibus maus in virtute exerceii infantilis aelas nonpotest dici, si nulla ex parentibus mala merita traherentur."
L. c. cap. 3 n. 9. „Quid cnim aperlius quam qnod ait Apos-tolus, Peccatum in huncmnndnmper unum hominem intrasse,
et per peccatum mortem, et ita in omnes homines perlran-sisse? Qu od si probare idem cogevetur Apos to-lus, ipsam generis human i miseriam testem da-rel, q u a e i n c i p i t a v a g i t i b u s p a r v u 1 o r u m , etus-que ad decrepi toru m gemitus pervenit. Nnlloeuim modo s u b c u r a o m n i p o t e n t i s e t j u s t i e a d e mtarn magna m i s e r i a n a t u r a e i r r o g a r e t u r liutaanae,n i s i in tluobus h o m i n i b u s t o t a de p a r a d i s i f e 1 i-
citate in hanc infelicitatem peccati merito pel-leretur." Op. imperf. contra Jul. I, 25, „Numquam djeiurus
es grave jugutn super p a r v u 1 o s u n d e s i t justum,si non trahunt originale peccatum. Nee advertis,
vos potius perv.erte.re instituta justitiae, et hoc omnipoten-tis Dei, a quo vel sub quo islam poenam sine ul!o meritoinnumerabilibus omnium hominum millibus, hoc est, imagi-num Dei, a die exitus de ventre matris eorum, dicitis irro-
gari." L. c. II, 107. „Miseria generis humani, a qua nulluni
hominum ab exortu usque ad obitum videmus alienum, nonpertinet ad omnipotentis justum Judicium, si non est origi-
nale peccatum.'' L. c. 1, 3; cf. 57; IJi, 202. „Justi ti a cia-mat non ad se pertinere, ut Adam filii gravijugo premantur a die exitus de ventre matrissuae, sine ullo merito peccato rum." L. c. 1!, 13.
„Non erat justum, sine crimine transire sup-plicium" L. c. cap. 63; cf. 66. „Quid igitur meruit imagoDei, ut ad irapediment.um rerumsciendarum corruptinili cor-pore gravetur, si nulluni est originale peccatum?" L. c. II f,
44. „Dicite quare corruptibili corpore imago Dei meruerit
aggravari, qui non vultis cum catholica Ecclesia peccati
originem confiteri'?" L. c. cap. 45. „Qua ergo jiistitia, quo-rum voluutaria peccata nulla sunt propria, illati cruciatus
aerumna parvuli puniuntur?. . Graviasunt quippe ista sup-plicia, quaenon paterentur ab exortu recentes et novae ima-
gines Dei sub justissimo judicio et omnipotentia Dei, si me-ritum non traherent originalis veterisque peccati." L. c. Vf,
17. „Cogat ergo vos agnoscere originale pecca-tum, tale saltem, quäle non potuistis negares u p p I i c i u m, s i n n i n j u s t u 111 e s s e c r e d i t i s D e um,"L. c cap. 28.
©an^auf, f). 5lugufttnuS met, «JJftj^otog, 28
— 422 —
tton bctbett al$ $fnnar)me übrig: entroeber ^at©ott bieSDkcBt ta0,
fein unfcr)u(t>ige$ (Sbenbüb r>or afl ben liebeln $u fernen; ober (£r
fann, aber xoiü mcr)r, unb in biefem gafle fehlt eS 3bm an ©erecr)*
tigfett 4). 2)a man nun aber auf Seite @otteö unmöglich eine Un^
gerfcfytigfeit annehmen fanti , fo muß man in ben üftacbfommen beö
(Stammvaters a(ö notbroenbigeSSorauefe^ung beö (Jrbiibelö auch
eine (SrbfcbulD ober (Srbfünbe annehmen, unb tton biefem @e*
ftchtspunfte au3 beroeifet ftcb in ben traurigen folgen bie (Srbfiinbe
burcb ftcb felbft5).
4J „Vos autem negantes originale peccatum, profecto
aut co gemini dicere Den in vel invalidura, veli ejus tum, sub cujus potestate imago ejus in parvulis sine
ulio vel proprii vel originalis peccafi merito tantis afiligitur
maus," Contra Jul. Pelag. VI, 21 n. 67. ,,Si tibi placet inno-centia parvulorum, remove ab eis, si potes, grave jugumquod est super filios Adam a die exitus de venire matris
eorum. Sed puto quod Scriptura, quae hoc dixit, melius te
noverat quid esset innocentia creaturae, et quid justitia
Creatoris. Quis autem non videat, si habent parvuli,quäl cm praedicas, innocentiam, in gravi jugoeorum Dei non esse j ustiti am'? Porro quia in jugogravi eorum divina justitia est; non est in eis talis, qualera
praedicas, innocentia. Nisi forte tibi in hac quaestione la-
borauti, Deus justus quidem, sed in firm us quo-dam modo subvenire poterit, quia suis imaginibus, ne inno-centes gravis jugi miseriapremerentur, subvenire non potuit:
u t eum dicas voluisse quidem, quia justus est,sed non potuisse quia omhipotens non est." Op.imperf. contra Jul. I, 49.
5) „Reatus iste originis, et Scriptura sanctäpro-
ditur, et ipse se prodit" Op. imperf. contra Jul II, 119.
„Nara si sano cerebro considerares humanae vitae miseriasa primis fletibus infantium usque ad extremos gemitus mo-rientium ; videres profecto, quod nee ego, nee tu, sed ille
Adam fuerit Caput horum et caussa malorum: quod nolensvidere clausis oculis clamas, et justum Dei esse Judicium,et non esse originale peccatum. Quae duo inter se quamsint contraria, proeul dubio cerneres. non dico si horum ma-lorum caput non esses, quia utique non es, sed sisanum caputhaberes, quod habere posses, si doctores sequendo calholi-
cos caput Pelagium non haberes." L. c. cap. 104. „QuoniamDei non est i n
iq u u m Judicium, i d e o in m i s e r i a
generis human i, quae ineipit a fletibus parvulorum,agnoscendumest originale peccatu m." L. c, 111, 77.
— 423 —
hieraus errettet alfo biß jur CNbenji, baf?2(ugufiinu3 bfe(£rb*
füube nicht m bie gofgen fefot, fonbern jwifcfyen Erbübel ober ben
folgen unb ber (Srbfiiube ober (Srbfcfyulb genau unb ftrenge unter*
fcrjetbet Sltfein biefe (Srbfünbe ift nun ein ©egenftanb, melier ben
neuen *}3e(agianern für tfjre burcr) unb burcf) unfcbulotge Statur unb
für if>re ferngefunbe unb burcr; bie frittfc^e SÖeiöfjett »oUfommen er-
leuchtete SSernunft nocr) mefyr, alt? ben alten, ein Slergerni^ ift unb
eine Sfjorfyeit, weil fte „fo biet ©mpörenbeö für ©efür)( unb Vernunft"
b)at6). jßittl 9(uguftt'n!fcf/e (Srbfünbe," erficht 9B i g g e r 3 7
), „fafjt
ficf> einmal »or bem 3fcicr)terftuf)(e ber Vernunft burcf)ciu8 nidjt rect)t*
fertigen." „Sine 3urecr)nung ber ©iinbe $oam6 für bie 9?a#fom=
nun/' fcerftcfyert berfelbe SJtann , „ift burcf)au6 un:pt)ifofopl)ifcV
Sebocr) man r)5re ben Sluguftiuuö, unb junäcfrft xva$ er unter (§rb*
fünbe »er frei) t.
Um baS SBefen ber (Srbfünbe ju ermitteln, geb)t er in fofgenbe
Unterfcbeibung ein. (StwaS SlnbereS , fagt er, ift bie Sintbe,
etwaö 2(nbere3 ber ©üube ©träfe, unb ctröaS Slnbereö SB. ei*
be ö jugleicr), b. f)., \va$ ©ünbe unb jttgleid) ©träfe ift. 2)te
©ünbe als foIcr)e ift eine freiwillige Uebertretung beS göttlichen
©efe£e6, wobei alfo bie ^anblung Dom SBttten beS ©ubjecteS au$*
ging, unb ber Sffiitie eben fo Woljl aucr) an ber 3 f)ätte wollen fön*
nen ober baS unb fo fyätte wollen fönnen, maß unb nyie er cö
r)ätte Wolfen f ollen. 3n bem, was ©träfe ber ©ünbe ift, ift ber
9J?enfcr) ntcfyt fyanbehtb, fonbem leib enb, inbem if)ii bie gofgen
treffen, welche auö feiner fünbl)aften^)anb(ung ljerr>orgel)en. 5)aä,
6) Dr. @ttou^ a. 0. £). II 33b. @. 52. OBcnn biefe.t äftqrm
f;iet unter ben ^elagtanetn ftgutirt, fo $at man tb)n in toiefe ©efeftfdbaft
gefcrac^t, nieijt «lg meinte man öon ifjm, bap er nodj auf einem pofttt»
fcen ©tunbe ftünbe, roie bie ^elagianet : gegen eine folebe (S^te , wenn
jte tr)in angetan roürbe , reürbe et felbft feierlich protektiven alö gegen
eine, einen £ict?tmann b)öcr)ft entefjtenbe , ©ctjntacf;; fonbem nur in eil
er in biefem fünfte ftdj felbft ben ^elagianevn angefct)Ioffen r)at, unb
gegen QluguftinuS ber üftacfytreter beö $eiagiu§ unb ber *JMagianer (Sä=
lejiiuö unb Sulian ift 3)enn er für ftd), rcie befannt ift ,glaubt in
feiner „djrifilta)en ©taubenSler)re" an Jemen ©ott (int (Sinne be§
(Sf;rtftentr)um3), an feinen Güngel unb an feinen Teufel, an feine ©cfyo*
pfung beg Sftenfcfyen burcf; ©ott unb an feine 5lbftammung bcö Wim-
jföengefcfelecfyteg öon (Stnem ^aarej ein 9Jtytf;u3 nur ift il;m ber 8ün;
benfatt u. f. f., unb bag aßeS — auf ©runb ber „erweiterten Statut*
fenntnif."7) «. a. £>, I ty; @; 458,
28*
— 4M —
tt)ct$ 33eibe6 jiigfet'dji ift, fyat feinen 2lu6brucf m bem 3fu6fprud>e
beö 2(voftel6 : „3)a6 23öfe, welcfceß icb nict)t \x>iU, baö tl)ue ich"-,
ein31u3fpruc&, worin ficf) ein £bun unb Setben funb gibt, unb
woju auch baS $u rechnen ift, roaö j. 55. auS Unwiffenheit ge-
fehlt wirb.
3ur erfteren Slrt gehört nun offenbar bie (Srbfiinbe nicht, weil
fte alö folcbe von (Seite ber 9?acfifommen feine perfönliche ift.
^erfönlicb war bie Sünbe im (Stammvater, unb in biefem eine fo
freie %l)cit, a(6 wie eS bie freieften Sbaten feiner 9f?acbfommen nicht
ftnb, inbem biefen immerhin ein fiinbiger 9ieij einwohnt , währenb
jener von |ebein folgen dlei&e in ftcb frei war. — 3"** jWeiten Slrt
gehört t>ie ©rbfiinbe auch nicht, eben wäl ftcb'6 in if>r nicht um blofe
folgen ober Strafen banbelt, welche allerbingS auch ba ftnb; fon*
bem, wie baöSBort e3 febon befagt, um eine Sünbe, ©rbfünbe,
unl) bie folgen ftnb nicht bie Sünbe. @8 bleibt alfo jur Sinregiftri*
ning ber (Srbfünbe nur mehr bie brüte 21rt übrig, Wonach fte Sünbe
unt> Strafe zugleich ift; Sünbe nach ibremUrfprungeauö bemSÖii*
len beö (Stammvaters, unb wohnt auch fo ben von ihm 5lbftammenben
ein ; Strafe, inbem bie folgen bavon an unb in benSlbftammenben
auch hervortreten 8). So febr man baber ben Unterfcbieb jwifeben
8) „Ipse est Adam, quem nosfra illa definitio, quae tibi
placuit, intuebatur, cum dicerem, Peccatum est volun-tas retinendi vel consequendi quod justitia ve-tat, et unde liberum est abstinere. Adam quippeomninOj quando peceavit, nihil in se habebat mali, quo no-lens urgeretur ad operandum malum, et propter quod diceret,
Non quod volo facio bonum, sed quod nolo malum hoc ago:ac per hoc id egit peccando, quod justitia vetabat, et undeliberum Uli f'uerat abstinere. Nam ei qui dicit, Ouod nolo
malum hoc ago, abstinere inde, liberum non est. Ac per hoc,
si tria ista discernas, et scias aliud esse pecca-tum, aliud poenam p e c c a t i , aliud utrumque, id
est, ita peccatum, ut ijsum sit etiam poenam peccati; in-
telligis quid hörum tiium pertineat ad illam detinitionem, ubi
voluntas est agendi quod justitia vetat, et unde liberum est
abstinere. Peccatum namque islo modo definitum est, nonpeccati poena, non utrumque. Habent aulem tria ista ge-nera etiam specics suas, de quibus nunc longum est dispu-tare. Horum sane trium geuerum si requirantur exempla,
p r i m i g e n e r i s in Adam s i n e u 1 1 o nodo q u a e s t i o-nis oecurrit. ÄJulta quippe sunt quae agunt hominesmala, a quibus eis liberum est abstinere: sed liulli tarn übe-
— 425 —
perfönltdjer unb ßrbfünbe fehlten muj* 9), fo tft botf) audj
bte (Srbfunbe eine e igen t liehe ©ünbe; bennroenn fte auch feine
rum est, quam illi fuit, qui Deo suo, a quo erat conditusrectus, nullo prorsus vitio depravatus adslabat. Secundiaulein gcneris, ubi taiitummodo est poena peccati,
e x c m p 1 u in ineo raalo est, q u o d q u i s q u e ex n u 1 1 aparte agit, sed t an tum modo patitur: velut cumpro suo seelere, qui peceavit, occiditur, sive alia corporispoeua quaeumqiic cruciatur. Tcrtiura vero gen us, ubi
peccatum ipsum est et poena peccati, potest intelligiin eo qui dicit, Quod nolo mal um hoc ago. Adhoc per tiu ent etiam omnia quae per ignoran-t i a in cum aguntur mala, non putantur in a 1 ä, v e 1
etiam putantur bona. Caecitas enim cordis, si pec-catum non esset , injuste arguerelur: arguitur autem juste,
ubi dicitur, Pharisaee caece ; et aliis plurimis divinorum elo-=
quiorum locis. Eademque rursus caecitas si peccati poena nonesset, non dicerctur, Excaecavit enim illos malitia eorum ....
Pro in de originale peccatum nee ad illudpertinet quod primo loco posuimus, ubi est vo-luntas malum operandi, utide liberum est absfinere; aüo-quin non esset in parvuüs, qui nondum voluntatis utunturarbilrio: nee ad illud quod seeundo commemora-vimus; de peccato enim nunc agimus, non de poena, quaenon est peccatum, quamvis peccati meritosubsequatur : quamquidem patiunfur et parvuli, quia inest eis corpus moituumpropter peccatum, non tarnen mors corporis ipsa peccatumest, vel corporales quicumque cruciatus: sed pertinetoriginale peccatum ad hoc geuus tertium, ubi
sie peccatum est, ut ipsum sit et poena peccati, quod inest
quidem nascenfibus sed in eis crescentibus ineipit apparere,
quando est insipientibus necessaria sapientia, et mala con-cupiscentibus continentia; origo tarnen etiam hujus peccati
descendit a voluntate peccantis." Op. imperf. contra Jul. f,
47; cf. VI, 17.9
) „Si enim peccatum intellexeris, quod per unum ho-minem intravitin mundum, in quo omnes peceaverunt : c e rt e
manifestum est, alia esse propria cuique pec-^cata, in quibus hi tantum peccant
,quorum peccata sunt;
aliud hoc unum; in quo omnes peceaverunt; quando om-nes ille unus homo fueruut " De peccat. merit. 1,10. „Aliudest perpet ratio proprio rum, aliud alienorumcontagio peccato rum, quantum quidem ad suae cujus-
que vitae pertinet actionem." Contra Jul. Pelag. VI, 9 n. 24.
„Baptismatis raunus contra originale peccatum do-natum est, ut quod generatione adtractumest, regeneriUione
=, 426 —
perfönlfdje <Sünbc t'ft »on benjenigen, roetcfce fte ererben, fo roar fte
bocf) eine perfonlidje <2ünbe beSjenigen, »on roelcfyem bfe (£rbenben
fte überfommen. (Sie fyat alfo mit allen perfönliti&en «Sünben gtet*
cfyen Urfprung, b. t),j fte fül)rt ftcf) auf einen SÖtCfen jurücf, fft au^gegangen ton einem Sßtflen 10
). Slffein rote fann eine frembe(Eünbe uns zugerechnet roerben, rote formen rotr jur Prägung einer
fremben (Ertnilb tferurtfyetlt roerben? 2)arauf antroortet Stugu*
ftiiutö: 'SJlan nennt fte eine frembe <8ünbe, eine frembe Sdjulb,
uiib fte ift eö aud), infofern unfer perfönlicfyerSöiü'e babet ntd)t mit*
tfyä'ttg mar; aber fte ift eben fo roofjt aucb unfere Sünbe, un-
f er e <Ed)u(b, roeil ber «Stammvater eben 33 at er, b. r)., nic^t b!o6
dctrahatur; et tarnen activa quoque peccata, quae-cumque corde, ore, opere commissa invenerit, tollit." En-chir. c. 64.
10) „Respondeo, Ex voluntate peccatura est.
Quaerit forte, utrum et originale peccatura. Respondeo,prorsus et originale peccatura: quia et hoc ex vo-luntate primi hominis seminatum est, ut et in illo esset, et
in omnes transiret." De nupt. et concup. II, 28 n, 48. „Vo-lüntarium peccatura hominis primi, originalisestcaussa pec-cati." L. c. cap. 26 n. 43. „Frustra itaque putas, ideo in
parvulis non esse delictum, quia sine voluntate, quae in eis
nulla est, esse non potest. Hoc enim recte dicitur propter
proprium cujusque peccatum, non propter primi peccati ori-
ginale contagium: quod si nulluni esset, profecto nulli maloparvuli obstricti, nihil mali vel in corpore, vel in aniraa, subtanta justi Deipotestatepaterentur. Quod tarnen et ipsuma mala voluntate priorum hominum sumsit ex°ordium. Ita nisi voluntas mala, non est cujus-quam ulla origo peccati." Contra Jul. III, 5 n. 11.
„Dicimus autem et nos, non posse esse sine libcra voluntatepeccatum; nee ideo tarnen, ut dicis, nostrum dogma consu-mitur, cum asseiimus esse originale peccatum: quia adhoc peccati genus ex libera voluntate per Ven-tura est, non ejus propriä qui nascitur, sed ejusin quo omnes originaliter fuerunt, quando com-munem naturam mala voluntate vitiavit. Nonhabent ergo parvuli tempore coneeptus vel ortus sui pec-candi voluntatem : sed ille tempore praevaricationis suaemagnum illud peccatum libera voluntate commisit." Op im-perf. contra Jul. IV, 90; cf. 91. 95; II, 21; V, 40. „Non enimet hoc esset peccatum, quod originale traheretur, sine opere
liberi arbitrii, quo primus homopeceavit." Contra Jul. Pelag.
VI, 10 n. 28; cf. op. imperf. contra Jul. II. 111.
— 427 —
Snbfotbmtm, fonbern jugletcr) ber @a ttnng6*9J?enfcl) war, in
tr)m affo mdjt btoö baöSnbwfbuum, fonbern suglefdj bfe © a 1 1 n n g
ober ba6 ©efcbledjt gefallen t'fi , nnb au§ bfefem ©runbe bfe ©at-
tung von ber (5 cf) u l b gar mdjt frei fespn fann, belebe (Scfjulb ^war,
rote fcfyon gefaßt werben ift, tn ben einzelnen S'kcfyfommen feine
tnbtütbueU perfönü'cr) vollbrachte, worjt aber eine fnbfvfbuell
öerfö nlf er) ererbte ift, nnb barumaucr) in 2lnfef)ungber göttlichen
©erecfytigfcit bte bfe 3nbivfbuen treffenben (Strafen rechtfertiget ll).
Slllein 2luguftfnuö müfte fürwafyr ber griinbItct)egorfcr)er m'cr>t
gewefen fetyn, ber er wfrflict) war, nnb al$ ben er ftcfy tn fo vielen
anbern fpefulaifven fragen erweffet, wenn er ftd) mit ber Mofjen
SfyeftS : a&ty frembe Sdjjulb ift nnfere (Ecbnlb, weil wir mit
tljm (bem Stammvater, $war nfcfytSMenö*, aber SRatur*) ©inswaren—, begnügt unb nid)t weiter über baö SBte nadfogeforfdjt
l)ätte, wie benn bfe frembe Scftnlb nnfer Wirb, wf e eine urfpriing*
Ifcr) von einem inbivibuelt perfönlicr)en ®ei{te hervorgerufene Sdnilb
wfeber einem mbivfbuetf perfönlfd)en ©elfte fotl eigen werben, na*
u) „Sed peccatis, inquis, alienis non utique perire de-
bueruut. Aliena sunt, sed paterna sunt: aeperho c jure seminationisatquegerminationis etnostra sunl."Op. imperf. contra Jul. I, 48. „Disce, si potes, quemadmo-dum peccata originalia et aliena intelligantur etnos-tra; non eadem caussa aliena, qua nostra; aliena enim,
quia non ea in sua vita quisque commisit; nos-tra vero, quia fuit Adam, et in illo fuimus oranes." L.
c. III, 25- „Sic autem aliena sunt originalia peccata prop-ter nullum in eis nostrae voluntatis arbitrium,ut tarnen propte r originis contagium esse invenian-
tur et nostra." L. c. 1,57. „Modo quodam dieuntur aliena,
et rursus modo quodam reperiuntur et nostra: aliena quippeproprietafe sunt actionis, nostra sunt autem contagione pro-paginis. Ouod si falsnm esset, profecto grave jugum s;;per
h'lios Adam, a die exitus de ventrematris eorum, nullo modojustum esset." Contra Jul. Pelag. VI, 10 n. 28. „An veroideo pravitas ista corripienda non est in homine, quia nonejus propria qui conipitur, sed communis est omnibus?Immo vero corripiatur et in singulis, quod estomni um. Non enim propterea cujusquam non est, qnödab ea nullus immutiis est. Peccata quidem ista originalia
ideo dieuntur aliena, quöd ea singuli de parenfibustrahunt: sed non sine caussa dieuntur et nostra, quia in
illo uno, sicut dicit Apostolus, peceaverunt. Corripiatur
ergo origo damnabilis..." De corrept. et grat. c. 6.
— 428 —
mentlt'cr) wenn biefer twn ©ott neu gefdjaffen worben tft. Unb fyatU
er aud) nicfrt für ftd) fdjon btefe grage ftdj gefreut: fte wäre t'fnn
fcfyon burd) baS Mfonnement ber sßelagianer biftirt worben, wel*
d)eS aucf) auf nicf)ts SlnbereS r)tnau6ltef , äl4 WaS m ber neueren
3nr bagegen i>orgebrad)t morbert tft, nämlich : „dnne 3nrecf)nung
ber Sünbr 2lbamS für bte 9?act;fommen tft bttrcfcauS un^r)i'Iofo>
pfyt'fd)," fagt SBiggerS; „eine 3ured)nung an$unet)tnen , et)e icE>
als 3nbfotDmim ertfttre , efye id) alfo fo wenig metner fetbft, als
efncö @efe£eS mir bewußt bin, f)at etwas in ftd) SJBiberfpredKtt;
beS 12)/' „2)ie Sünbe," bemerft bte 3ult an tf d>* ©traujj'fdje
2öeiöl)eit, „fefct ben 2ßitlen, ber Stile baS S8efter)en ber Sßerfon
öorauS; In'er aber nuifite ber 2BtCfe for ber ^3erfon, bte $r)at tor
iörem Subjecte fcorfyanben gemefen fetynl3)." SluguftinuS fudjt bte
33 e r e r b u n g ba , wo fte aud) emjt'g unb allein m ö g l i d? ift, näm*
lid) im 3?atu rieben beS äftenfdjen , weil in biefem allein auct)
entfdn'ebeu eine % o r t p f l a n 3 u n g tft. 3m ©eifterreiche gibt eS
feine gortpfiatMuna, unb eben barum aud) feine Vererbung, fonbern
WaS ber inbwibuell perfönlfdje @eift Ü)nt, baS ift unb bleibt feine
tnbwibueü perfönlid)e 2,l)at. „1>er @ei*f^ in feiner freien (Saufali*
tat unb (Subftanjsialt'tät/ fagt barum ©üntfj er u), „fann nur
© t d) üerfcbulben, nur <S f dj ö e r b i e n e n ;
/y benn er für ftdj
„ift fein gragment im £eben eines ^rincipeS, baS ftd) ju einzelnen
©eiftern tnbioibuafiftrt fyätte," unb fann fid) auct) nicr)t weiter tnbü
tn'Dualiftren, ba er fdion Snbitubuum im ftrengften 6inne beSSBor*
teS ift, bal)er aud) eine fubftanjielle ©elbftseräuferung bei itjm in
§Jnfel)ung feiner 3?atur unb Sßefenfjett eine pureilnmöglicfcfeit, unb
ein (Eeruafleben eben fo abfurb a(S unmöglich ift 3)fe Statur aber
ift für jidj ein fold)eS ©an.^eS, welches aus concreter (Bubftan^
@t'nr) eit burcö princip(id)e ©elbft£erinbir>ibualifmmg in eine 3Siel*
tyit fid) aufgefcf/loffen tyat , unb — was im organifcfyen Seben ber*
felben eine gar offenfunbige unb immer wieberfeljrenbe @rfd)einung
ift, — in biefer 53'ell)ctt aud) burd) fortgefe^te(Selbft»erint»Wibuali*
finnig mittelft fubftan^ietler 6elbftt>eräuf3erung jicr) forterljält unb
forterneut: in ii)x ift bafyer baS ©inline burd) unb für baö @an3e/
tviit fyinwieber baS ©anje burc^ unb für baS ©tnjelnc ba , unb be^
ft^t oaS Gnrijelrie, als inbwibualiftrte SelbftDarftellung beS SlUge*
1?) 2t; a. SS. ©. 459.13
) @trnu§ a. a. £>. @. 65.1*J atorföule je. II. @. 341. 187.
— 429 —
meinen, au§ mefentffcr) unb notf)tücnbig bte Natur beSSTflgememen,
röenn auch bann ju bfefer — , ma$ gleichfalls mteber mefentltd} unb
notfyroenbfg ifi — burd) bnö 3nbf»ibualiftrungö*^rfncip baö<Son*
betfyettlidje DinjuFommt. 3n ©rmägung nun, ba£ baö Slllgememe
fm@tnjelnen ftcr) mteberftnbet unb burcb baö@injelHe ffrdj btnburcb*
&ief)t, tonnte 31 u gu ft t n u 3 bte *ßelagtaner allerbtngö febr gut burd)
bie grage in bte (£nge treffen, ob benn ber Stammvater, ba feine
9iatur burd) bie (Siinbe verfcblt'mmert korben tft , 23effere zeugen
Tonnte, alö er felbfl mar? 3m Sftaturgrunbe maren feine 9?acfefom*
men, efye füe auö tfym hervorgegangen, nod) er felbft, unb alö ber-
vorgegangen ftnb fte nur ber fortgefefjte @r felbft15
). 2)ie Germer-
15) „Non enim damnato prirao homini sie ademta est
beatitudo, ut etiam feeunditas adimeretur. Poterat enim et.
deprole ejus, quamvis carnali et mortali, aliquod in suo ge-nere fieri decus ornament umque terrarum. Jara vero utmeliores gigner et quam ipse esset, non erataequitatis." De lib. arb. HF, 20 n 55 „Cur enim essetulla poena, in quibus non essent ulla punienda? Quapropterfatendumest, primos quidem homines ita fuisse institutos,
ut si non peccassent, nullum mortis experirentur genus : sedeosdem primos peccatores ita fuisse morte mullatos, ut etiamquidquid de eorum stirpe esset exortum, eidem poenaetene-retur obnoxium. Non enim aliud ex eis, quam quodipsi fuerant, nasceretur. Pro magnitudine quippeeulpae illius naturam damnatio mutavit in pejus; ut quodpoenaliter praecessit inpeccantibus hominibus primis, etiamn at urali ter seq ueretur in nascentibus ceteris.Neque enim ita homo ex homine, sicut homo ex pulvere.
Pulvis namque homini faciendo materies fuit: homo autemhomini gignendo parens. Proinde quod est terra, non hocest caro; quamvis ex terra facta sit caro. Quod est au-tem parens homo, hoc est et proles homo. In
primo igilur homine per feminam in progeniem transiturum
Universum genus humanuni fuit, quando illa conjugum co-pula divinam sententiam suae damnationis excepit." De Civ.
Dei XIII, 3. „lllud vellem videres, quod vidit qui scribens
ad Hebracos dixit, filium Israel Levi in lumbis Abraham pa-tris sui fuisse, quando est ille deeimatus, et ideo etiam is-
tum in illo fuisse deeimatum. Ad hoc si haberes oculumchristianum , lide cerneres, si intelligentia non valeres, in
lumbis Adam fuisse omnes qui ex illo fuerantper c on c upiscen t iam carnis orituri." Op. iraperf.
contra Jul. I, 48.
— 430 —
fung, bte er ftdb jugejogen, trifft bat)er aucb fte16
), unb er generirt
nur folc&e, roelcbe baö ftnt>, voaö er burd} (günbe unb «Strafe ge;
röorben fft , namh'cb ber Santa unb bem £obe Unterworfene ,7).
3)enn nidjt ber Job tyfo£ tft auf [eine 9?acr>fomtnen übergegangen,
fonbern aucfc bie (Siinre, unb beioe werben für ifyn wie für fte auf*
gehoben burcfc ba$ Serbien ji @I)rifti , fo ba|5 ber @rb ffbulb ein
©rbr- erbienft gegenüber ftefyt18
). £er llmftanb , baß nur im
16) „Deus.. homiiiem voluntalepeccanteni, justo judicio
cum sfirpe damnavit: et ideo ibi quidquid etiam non-d u in erat natura, merito est in praevaricatriceradice daranatum: in qua stirpe daranata tenet hominerageneratio carnalis, unde sola liberal regencratio spiritalis."
De pecc. orig. c. 38. „In Adam fuimus omnes: sedpeccando perdiditse, et o ran es ins e." Op. imperf.
contra Jul. IIr 7. „Sic enim fuerunt omnes ratione seminisin lumbis Adam, quando damnatus est, et ideo sine illis
damnatus nou est; quemadmodum fuerunt Israelitae iu
umbris Abiahae, quando deciraatus est, et ideo sine illis de-ciraatus non est." L. c. V, 12.
17,i „Qu od homo factus est, non cum crearelur,
sed cum peccaret et puniretur, hoc genuit,qua n tum quidera adtinet ad peccati et mortisoriginem... Hactenus in eo natura huraana vitiata atquemulata est, ut repugnantem pateretur in membris inobedien-tiam coneupisceadi, et obstringeretur necessitate moriendi;
atque ita id quod vitio poenaque factus est, id est, obno-xios p ec ca to mor t iq ue generaret." De Civ. DeiXIII, 3-
18) „Quomodo ergo hinc apparet , non peccatum
Adae ad posteros transisse, sed mortem . . . Nos dieimusutrumque transisse et a Christo utrumque clamamusauferri, reatum scilicet peccati plenissima remissione
peccatorum, mortem vero beatissima resurrectione sanc-torum." Op.imperf.contraJul.il, 98. „Quemadmodnm aborigine trahitur mors in corpore mortis hujus, sie ab origine
tractum est peccatum in hac carne peccati; propter quodsanandum, et propagine adtractura, et voluntate auetum, at-
que ad ipsara carnem resuscitandam medicus venit in simili-
tudine carnis peccati." De pecc. raerit. III, 12. „Corte Pe-lagii auctoris vestri magna et invieta est putata sententia, ubi
ait, Si Adae peccatum etiam non peccantibus noeuit, ergo et
Christijustitia etiam non credentibus prodest. Quid ergo deparvulis dicitis,, quando baptizantur, credunt, an non credunt?Si dixeritis, Non credunt: quomodo non eis Christi justitia
etiam non credentibus prodest, ut regnum coelorum possi-deant? Aut si prodest, ut cogimini confiteri: sie igitur
— 431 —
©attungsleben eine SBererbung möglich ift, legte bem 2Uiguftinu6
bie 2(nnahme nar)e, ba§, fca fcbon wegen Der Öeredytigfeit ber »er*
erbten folgen auct> eine Vererbung ber€du[D angenommen roerben
mufü, unb oljne jene glet'fd)eöhift, roelcbe nur Witt, roaS ifjrer,
nid?t aber roa6 ber Vernunft $, ofyne jene (Soncupiecenj, roelcbe
überhaupt gegen Den &ei)'t anfämtoft, feine Beugung »or fieb ger)t,
mit biefer ?$olge ber (Biinbe Die Sünbe \eib\t auch ftcb übertrage ,9).
eis nocuitAdae peccatum nondum peccandi ha-bentibus voluntatem, quomodo eis prodest ju-stitia Christi nondum credendi habentibus vo-1 u n ta t em? Si autem dixeritis, Per alios credunt (et verumest quöd per alios credunt): sie etiam per alium peceave-runt.'' Op. imperf. contra Jul. I, 56. „In quibus (sc. parvu-lisj o si esses, nee quasi magnus in tua virtute confideres,
profecto intelligeres, sieimputari generatis parvu-lis injustitiam primi hominis ad subeundumsupplicium, quemadmodum imputatur parvulisregeneratisjustitia seeundi hominis adobti-nendumregnum coelorum: quamvis voluntate atque
opere proprio nee illum in malo, nee istum in bono reperi-
antur imitati." L. c. cap. 57. „Sicut enim p r im o hö-rn ine qui naseuntur; ita seeundo ho m ine, quirenaseuntur, induuntur." L. c. II, 193.
l9J „Ipse ille licitus, honestusque coneubitus, non po-
test esse sine ardore libidinis, ut peragi possit quod rationis
est, non libidinis . . . Ex hac carnis coneupiscentia, quae . .
naturae non aeeidit nisi de peccato : ex hac, inquam, con-eupiscentia carnis, lamquam filia peccati, et quando illi adturpia consentitur, etiam peccatorum matre multorum, quae-cumque nascitur proles, originali est obligata peccato, nisi
m illo renascatur, quem sine ista coneupiscentia Virgo con-cepit" De nupt. et coneup. I, 24 ; cf. contra Jul. Pelag. V,14 n. 51. „Ipsum peccatum non propagatione in alios
homines ex primo homine, sed imitatione transisse," bejeiaV
net 5tugufHnu3 als $elagtantfd)e Se^te ; er a6er, auf ben 3(usfptuc£)
bes Qlpoftels ftcr; betufenb : „Per unum hominem peccatum intravit
in mundura, et per peccatum mors", fagt : „Hoc propaga-tionis est, non imitafionis: nam si imitationis
,per diabo-
lum diceret." De pecc. merit. I, 9. „Sed quia gencra-tione peccatum intravit in rnundum, sola regene-ratione sanandum, ideo dixit per unum: quia sicut humaniexemplum peccati coepit a femina, sie generatio coepit aviro." „Cum potius, si exemplum vellet iutelligi, perunamdiceret, non per unum, quam constat etiam ipsi viro suoexemplum praebuisse peccandi." Op. imperf. contra Jul. HF,
— 432 —
9?acr) bem voatyren, alten, fatr)olifcr)en ©lauben Hegt bte drbfünbe
mit ihren folgen auf bem gansenSftenfdjen, mag mm btefer
— worüber er(2lugufimu0)ftcb nicr/t getraue $u entfcr/ett>en — nacfc
(Seele imb Sefb »om Stammvater abftammen, ober nur nacr) bem
Seibe. Sßenn Sc^tereö , fo roiirbe bie 9)?ittr)et(ung ber 93erfcfctim>
merung jefct nur »on Unten nacB £)ben gefct)el)en, tbren 2Beg vomSelbe tri ben ©et'ft nehmen, rote fte »orbjer m 2lt>am »on £>ben nacr)
Unten gefcf)al), tnbem bte ©ünbe auch nur »om ©eifte bttrcr)
£>offart unb 3ufttmmung it)rert Ausgang nafym, nnb bann bodt) bem
ganzen W enfcfcen aufgerechnet roarb 20). SDfanfteht, 2fugu*
fttnuö greift felbft jur Communicatio idiomafum; allein fein of*
fetter, reblicfyer, roie finblicr) gläubiger, fo aucr) männlich baö 2Ötf*
fen anftrebenber unb ju biefem 95ef)ufe eben fo fein füfyfenber als
fcbarf blicfenber ©eift fonnte fid) über bie ganje (Scfyroierigteit, l»elcr)er
eine folcfce, fo ju fagen, »bfcjtfcf/e, roeil burd) bie leibliche Statur
»ermittelte, Uebertragung ber Siinbe auf einen »ort ©ott neu ge*
fcboffenen ©eift unterworfen ift, triebt tauften. £>ie nur im 9?a*
turleben »orfommenbe -Bererbung legte ihm wob,!, roie gefagt, bie
Slnnabme nahe, bafi bamit auef) bie 6 ünbe fiel) fortpflanzeunb übertrage auf ben neu gefebaffenen ©eift; aber er fjat fieb
biefelbe ntcr)t ju feiner eigentlichen 2tnftcr)t gemalt. Seine Ueber*
jeugung fft blo3 ba3, roaß aucr) baö ftrcr)lfcr)e3)ogma ift, baf neun--
85; cf. 88. 92. „Ex hac coneupiscentia , suseepta tua, tibi
quidem p'ulcra nimis, sed foeda omnibus sanetis, genera-tione trahitur original! s peccati vinculum, sola
regencratione solveudum." L. c. II, 218.20
) „In paradiso ab animo quid em co epit elatio,et ad praeeeptum transgrediendum inde consensio . . :
sed peccatum illud horao totus implevit. Tunc est caro
facta peccati, cujus vitia sanantur sola similitudine carnis
peccati. Ut ergo et anima et caro pariter utrum-que puniatur, nisi quod nascitur, renascendo emundetur,profecto aut utrumque vitiatum ex h onlinetrahitur, aut alteruminaltero tanquam i n v i t i a-
to vase corrumpitur, ubi oeculta justitia divinae legis
includitur. Ouid autem horum sit verum, libentius disco
quam dico, ne audeam docere quod nescio. Hoc tarnen scio,
id horum esse verum, quod fides vera, antiqua, catholica,
qua creditur et asseritur originale peccatum, uon esse con-vicerit falsum. Ista fides non negetur." Contra Jul. Pelag.
V, 4n. 17.
— 433 —
licr) bie (Siinbe beö ©tammöaterö auf ben *Ra$fommen in gotgeber 916 ft am mung Don ü;m liegt, unb baö null er aud} fefigeljal*
ten Riffen. 2)ie (Srflärung beö SBie, tt)ie eine urfpriinglid)
frembe, b. r), öon einem anbern }>erfönlicben ^Bitten voll-
brachte Siinbe einem neu gefcfyaffenen, mit bem Körper m eine
reale Sebenötterbinbung gebrauten ©elfte eigen n>trb , ift ifym i>on
6cr)röierigfeiten umgeben, an bereu Söfung t|m fcfyon wegen 5(n*
naljme beö Gtreatianiömuö gar öiel gelegen war 21)/ bie ifym aber
nid)t gliiefte, unb boer) tyatte ber grofe 9ERann aud) bieju, rm'e
9CR a ^) e r fet)r richtig bewerft 22), in feinem Segriffe r>on<Sd)ulb
bereits ben Scfyfüffet in ^änben. @3 ift überaus merftviirbig, roie
er 3tt)ifcr)en ©iinbe (peccatum) unb <Scr)u(b (reatus) unterfdjeibet,
unb £err £)if cr)tn g er, ber auet) auf ifyi ehx>a$ ju galten fcfyeint,
möge $ut>or ju ifym in bie Schute gefeit, el;e er in einer i£)m felbft
roafyrfyaft gar feine ßfyre bringenben 2ßeife, tton einer ifytt roirflicr)
mit augenfcfyeinlicfyer §8linbr)ett fd)(agenben Seibenfcr)aftlid)feit fort;
gerijfen, gegen ©untrer 311 $elbe aiefyt23
), ber in ber grage über
21) «Sie^e oben <&. 259 f. 9Inm. 19 f.
3Me $elagiancr Ratten
fid) Üpren ©tnwurf alfo fotmulitt: „Si anima non est ex traduce,
sed sola caro, ipsa tantum habet traducem peccati, et ipsa
sola poenam meretur: injustura esse . . , ut hodie nata animanon ex massa Adae, tarn antiquum peccatum portet alienum."De pecc. merit. II!, 3 n. 5.
22) 5t. 0; £>. <S. 20. 24.
23) 3n fetner neueren ©c^rift : £>ie ©ütttfjer'fcr/e ^^ilofop^ie. SKtt
Dtucfficbt auf bie ©efä)ia)te unb baS 6fyfiem ber ^ifbfb^tc, fowie auf
bie a)riftlic^e [Religion, ©d^aff^aufen bei -§urter 1852. 5)em <2a?rei*
ber bie£ ifi biefe (Schrift erft je|t, ba er am ©djluffe biefer Qlbtt;eilung
ift, jugefommen, unb fo fonnte er bti Beantwortung ber »orauggegan«
genen fragen fte nid)t berücffic^tigen, um bie 33erbret;ungen ; bie <§err
€>ifct)inger an ben einfachen ©ünt^er'fdjen ©ebanfen fta) erlaubt,
blofj $u legen, unb bie falfcjjen 9Sorau6fe|ungen auf^ubeefen, auf wefebe
bin berfelbe in einer bei einem $btIofou| cn / bem boef) 9Bar)rr)eit unb9fJeO)t b^tig fetyn fotten, nimmer ju entfä)ulbigenben 9Beife auä an ftd)
ganj unoerfä'nglicben <Eä£en t>orbebacr/te (Sonfequenjcn gie^t. DÄüfter«
eben biefer 5lujfafjung3*, S3eurtb)eilungä* unb 016* unb SL'erurtfjeüungl*
SBeife Reiben fta) nod) öor ©rfebeinen biefer ®a)rift in ber Qtuggburger
*Coftjeitung unb üfteuen @ion , auf welche oben <B, 358 ff. 5tnm. 20S3ejug genommen Sorben ift, feb)en unb boren laffen , unb bie in biefer
(? a)rift oorftnbIitt)en gleichen jenen, wie ein ©i bem anbern. £err
€>tfa)i"ger fü(;tt bem Sefer bie ©üntf cr'fdje CJ3^tIofop^ie in einer SBeife
i?or, aU Wäre fie auä lauter Siberfprüa)en jufammengefe^t; aberfelbfl
— 434 —
bie (Srb*®ünbe nur &uguftfn'$2lnftcr/t $ur öoUen ttjtffenfc^aft«
liefen Äfarr)ett erhoben J)at, @ö faßt aber ber ^eilige Äfrcfyeti*
lefyrer:
bei foleben, bie ben ©untrer nicfyt au8 feinen eigenen «Schriften fennen,
mufj baS einen gerechten ßweifel erregen, baf eineö einigen 2ßenfct/en
.ftopf eine folcfye iln^l oon 2Biberfprüct)en feit einer fo langen DWr)e
von Sauren ganj ru^ig in ftd) beherbergen lann, offte fte, Wenn auci)
nur eine „scintilla rationis" je in tt)m geleuchtet r)at ober leuct/tet,
felber ^u merfen; unb bafj bie gelehrte fatl;oIifct/e 2BeIt feit balb britt=
^)alb 5)ecennien (benn fo lange t)er ifi t§, baf? ©üntr)er'3 Cßotfct)uTe baS
Sidt)t ber 9BcIt erblicft ^at, jene 33orfct)ule, welct)e fclbft ber große ©ör*r e 8 , biefer 93ortampfer ber fatr)o!ifcr;en 3ßij[enfct)aft mit greube begrübt
$at,) nichts bat>on gemerft fyat, bis je|t >£err £)ifct;inger il;r ein £ict/t
aufjünbet. JDiefer ßweifel muf ftet) fteigern in (Srwä'gung einer Stenge
Von ©teilen, bie auö ©üntljer'ö «Schriften auögefoben ftnb , Von benen
jeber Q3erftänbtge auf ben erften 93ücf fagen muf: Sa, biefe ©teilen, in
ifyrem rechten ßufammenfyange angebaut, l;aben einen reebt guten,
einen mit ber £5ffenbarungöler)re Vollfomtnen l;armonirenben ©inn, unb
fiebei fann er ftd) beö ©ebanlenö nict)t erwetjren : SBie, Wenn ©tner
Verginge, unb mit ber 33i6el, biefem ®otte3=2Bcrte , eben fo »erführe,
alö Wie £)tfd)inger mit @üntt)er'3 ©d)rifteu , einem blofj en Genfer; en*
SBortc, metc^eö immer an ilnvollfommentyeit leibet; rvaS würbe ba auö
ber SSibcI felbft 5ltte8 §erauggcbrad)t werben? — 2lbcr ber Zweifel an
ber burcbga'ngigen 9f{ici)tigfnt beffen, WaS t)ter Difcfyinger aU fo fetyenb
gibt, fel)rt ftet; im Sefer in eine vofttive ©emütt;3ftimmung gegen ben
©eber, Weil man nur immer böglict) ©efucl)tcg gewahrt, unb auä ber
Qluö^ebung unb 3ufammenftellung ber ©teilen eine 5lbjtcf)tlicl;!ett unb
$lanmä'j)tgfeit fict; lunb gibt, bie auf 3ftottvc t)inbeuten, mit benen ba§
Sftotto : „Soli Dei honor," fdt)fec^t jufammenjttmmt. £Rein , fo be=
b)anbelt, fo Verzerrt man ba3 QBirlen cineS 2ftannc3 nicl)t, ber im JDienjte
ber Jtirctje ©otteS grau geworben ift, unb aU \§x geweifter ©ot)n mit
finblicber Siebe unb Xreue nact) befiem SBiffen unb ©ewiffen it)re r;cilig=
ften £et)ren mit ©lücf unb ©efcfjtcE unb gum frommen für fo Stiele jum©egenftanbe feiner wijfenfct)aftlict)en ^otfetjungen gemacht l;at, um fte,
in5lnbetract)tbe3^etfiä'nbigungg=©trebenS, Welct)e3 ftet) bcrßeit auet) be*
jüglict) ber religiofen 2)inge bemächtiget t)at, fpeeufativ für ba§ ct>rtfl*
licfye 93ewufjtfetyn ju Vermitteln 5 unb am alferwenigflen foft ein folct)c0
Steißen unb 33eif en unb 3^reu Von einem anbern ©or)nc bcrßtnen ^ei-
ligen SWutter, ber Jttrctje, au6ger)cn. £>a3 überlaffe man ben 5einbcn
ber ^ircl;e ; in ber Jlircl;c aber wiffe unb übe man bei JDifferenj ber 37? e i*
nungen, wo nicr)t offenbare © lauben3 = 33erlc£ungen ba ftnb , auef;
in ber 2ßiffenfct)aft brüberlict)e Oiücfftdjt, Wovon ^err £)ifct;inger ein
gar fo fctjöneS 93eifpief gehabt l;ä'tte in ben 2iebeS= unb 8reunbfcr;aft8=
Worten, mit Welchen ber gewip gelehrte unb tief benfenbe unb gewiß fa*
t^olifcl)e ©taubenmaier feine $ilofopr;te beS 6l)rifient^um8 , 1 S3b.
©fefjen 1840, bem ®üntl)er vorführte.
— 435 —
3)ie©iinbe als freiwilliger gefe&wibriger SIct wirb in ber
3ett begangen , unb »ergebt auty mit ber Stit-, was aber bleibt,
Wenn ber 2lct fcfyon längft vorüber ift, ja bleibt, wenn aud} ber
•äftenfcr) beatfglicr) beS begangenen ^el;ferö bereits ftd) gebeffert l)at
unb recfjtfc^affen lebt, unb fo lange bleibt, bis eS nacr)gelaffen wirb:
baS ift bie © ex) u Ib. 9hm aber w a 6 ift benn bfefe ©cfyutb , fragt
ber unvergleichliche Sefyrer feinen fcelagianifcben ©egner Julian,
uno wo bleibt fie, wenn ber 3)?enfcr) bereits ftd? gebeffert r)at? 3ft
fte etwas gürftcfyfetyenbeS, eine ©ubftanj, n)ie@eift oberÄörper?
—
2)u wirft wir antworten : (Sie ifl n i d) t fe l b ft ©u b j e et , fonbern
am ober im ©ubjeete, wie 3. 33. ein lieber ober eine Söunbe amÄörber, ober roie ber @ei^ ober 3rrtl)um im ©eifte, unb bleibt im
© ewiff en als ©tacbel, wenn aud) ber Slct fct)on lange ber 93er*
gangenfyeit angehört unb an bie ©teile beS ger)lerS 23efferung getre?
ten ift Sllfein, entgegnet SluguftinuS weiter , eS fommt vor , baf
bem 9Jcenfcr)en feine %t)at ganj in 93ergeffenf) eit fommt, unb baS
©ewiffen ifym barüber gar feinen Vorwurf mefyr mad)t: wo ift benn
in biefem gälte bie©d)ulb, bie ba bodj bkibt, aud) wenn bie ©iinbe
al6 51ct vorüber ift, unb fo lange bkibt, bis fte nact)gelaffen Wirb?
3 m $ ö r » e r i ft f i e n i et) t ; benn fte gehört nid)t ju jenen @rfcr)ei*
nungen, welche ein SlccibenS ftnb, welches an bem Körper feine
©ubftan^ l)at', unb im ©eifte ift fie nicr)t; benn feiner ©rin?
nerung ift fte ja, ruie bemerft, ganj entfcfc)wunben ; alfo wo bleibt
fie? — £> fte ift verzeichnet im verborgenen, aber vor bem
33 liefe ber (Sngel ausgebreiteten, göttlichen ©efefcbudje, fo
bafj feine Ungerecfytigfeit ungeftraft bleibt, eS fei) benn fte werbe ge*
füfynt burd) baS 331ut b.eS Mittlers, mit beffen ÄreujeS^eic^en baS
£aufwaffer gewetzt wirb, bamit burd} biefeS auSgelöfcbt werbe bie
©cfyulb, bie ba eingetragen ift in eine 21rt ,£)aubfcf)rift, wetdje
in ben ^pänben jener geiftigen SJcädjte ift, welchen ber 9ttenfct) burcr)
bie ©iinbe verfallen ift, unb bie befj i)alb au<$) bie ©träfe ber ©ünbe
eintreiben. 2)iefe .£anbfcr)rtft, fäfjrt 9luguftinuS fort, ent*
f)ätt alte biejenigen als ©cr)ulbige verzeichnet,
Welche im gleifcfye vom $tetfct)e fteifcr)licr) geborenWorben finb, unb barum nötf)ig l)aben, von biefer ©ct)ulb be*
freit ju werben burcr) baS 33lut desjenigen, berba zwar im gleifdje
unb vom §leifcr)e, aber nicfyt fleifcr)licr) , fonbern geiftig geboren
worben ift; geiftig geboren worben ift, weil 3r)m ©ein Seib burcr) bie
Sßirffamfeit beS heiligen ©eifteS bereitet worben ift, bamtt <Bein
— 436 —
gletfd) fem ftteifd) ber Sünbe fei; ; ct6er geboren Sorben tft aus
yjtaxia ber Jungfrau, bannt Sein £etb ein roabrljaft menfcbd'cfyer
fety unb (Sem gfetfcr; bocfc fein g(eifc& ber @ünbe. JDejjbali) fam
@r mc&t als em (Scbulbtger, b. 1). utcfyt atö einer, aufbembfe
(£d)ulb beS (Stammvaters laftek, unter jener £)anbfcr)rtft ju fteben,
unb machte bafcon bfejenigen frei, meiere barunter ftanbeu. 24)
2i) „Sed quaeso te, cum et ipse coucedas peccati
facti atque transacti reatum manere, nisi sacrofönte diluatur : die mihi reatus iste quissit, et ubimaneatjam homine correcto recteque vivente, nondum tarnen pecca-torum remissione liberato? Subjectum est reatus iste, id
est, substautia, sicut Spiritus, sicut corpus; an in subjeeto,
sicut febris aut vulnus in corpore, sive avaritia vel error
in animo? In subjeeto esse dicturus es: nequeenim reatumafh'rmabis esse substantiam. In quo igitur tibi videtur essesubjeeto ? Cur quaeram quid respondeas, et non potius verbatua ponam? Actu, inquis, praetereunte, manet ejus reatus
in illius conscientia qui deliquit, donec dimiüatur. Ergo insubjeeto est, hoc est, in animo ejus qui deliquisse se
meminit, et scrupulo angitur conscientiae, donec fiat de-licti remissione securus. Quid si obliviscatur se deli-
quisse, nee ejus conscientia stimuletur, ubi erit reatusille, quem transeunte peccato manere concedis, donec re-
miüatur? Non est certe in corpore, quia non est
eorum aeeidentium quae aeeidunt corpori: non est in
animo, quia ejus memoriam delevit oblivio; et tarnen est.
Ubi est igitur, cum jam bene vivat homo, nihil tale commit-tens : nee dici possit, eorum peccatorum ejus reatum manerequae meminit ; eorum vero quae oblitus est non manere?Manet quippe omnino donec remittatur. Ubi ergo manet,nisi in oecultis legibus Dei, quae conscriptae sunt
quodam modo in mentibus Angelorum, ut nulla sit iniquitas
impunita, nisi quam Sanguis Mediatoris expiaverit; cujus
signo crucis consecratur unda baptismatis, ut ea diluatur
reatus tamquam in chirographo scriptus, in
notitia spiritalium potestatum, per quas poena exigitur pec-
catorum? Huic chirographo naseuntur obnoxii,om u es in carne de carne carnaliter nati, ejus
ab hoc debito Sanguine liberandi, qui in carne quidem et de
carne, non tarnen carnaliter, sed spiritaliter natus est. Na-tus est enim de Spirilu Sancto ex Virgine Maria. De Spiritu
scilicet Sancto, ne esset in illo caro peccati; ex Virgine
auf cm Maria, ut esset in illo similitudo carnis peccati. Ideo
illi chirographo non venit obnoxius, et ab illo solvit obno-
xios." Contra Jul. Pelag. VI, 19 n. 62.
— 437 —
So ber grope 5lugufttnu£. Unb Vm$ lehret ©untrer?£)ifcf/in ß er fagt : „©üutfyer fajjt bie Scfyulb ju enge auf, näm*
lief) a(d (5djnlb(>ett)ufjt|es?n unb Negation , unb bafyer alögolge,
nicfyt al$ Urfacfce ber Siinbc'2-V SWan ftel)t auö biefer ©efdjul*
bigung, ba£ £)ifctu"nger nicr/t dh ben Unterfcr)ieb benft jttrifdjen
culpa, roe(d)e bie S£fat jitr Sünbe mact/t, unb realus, ivelc^er baS
fdjulbige $8erljäitmfj (fr, in roe(d)em ber Sünber (Sott gegenüber
ftefyr. 93om reatus fpridjt ©untrer m ben von Difdn'nger a. a. £>.
angeführten Stellen ; aber btefer reatus i'ft ntcr)t einerlei mit gofge
ber Sünbe , fonbern er ifi baß, roaö » o n b e r S ü n b e baö 53 1 e t*
benbe ift, aud) wenn ber 9Jctal6 folcr)er fdjon längft Vorüber ift.
Der geiftvotte ©iintlu'r 26) nennt fljjn fer)r gut „ein *ßrobuct von ber
2Bec§fel|«tiajfeit im SScrfe^re" ^iDtfd^cn ber freien Kreatur unb ©ott,
inbem cö ©ott nt'cbt fo Einnimmt unb begreiflicher Söeife auct), ol)ue
Sid) (elbft aufzugeben, eS nidjjft fo t)inuer)men fann, ba$ Sein ervi*
ger ^eiliger SBtfle von ber Kreatur nurfo negtrt, l)intangefe£t, über-
treten roerbe, fonbern vielmehr e§ eine fcr)led)trjinige gorberung
Seiner unroanbelbaren 9J?aj[eftät ift, gegenüber biefer freventlichen
Negation Seinen SBtflen ju affirmiren, unb fonu't biefer Negation
and) SeinerfeitS eine Negation, biefem Sßiberfpruc^e aud) Seiner*
feite einen SOSiberfprucr) entgegeneilen, ivoburd) bann bem Sub*
jecte im Snnent burd) bic richterliche Stimme beö ©emiffenS
bie ^anblung als ba§ vorgeführt rcirb, ivaö fte ift: Unbanf, Un*
treue, Sßerlejjung ber eroigen Drbnung, Seteibigung ber unenblidjen
%kbe. hierin liegt aud) baö, roa§ man ben Stachel in ber
Sünbe nennt. „3a ber Stachel in ber Sünbe/' fagt ©ün*trjer, 27
) „ift bie Sd)ulb, unb roaö if)n jum Stachel macfyt, ift
©otteö reine Siebe, b. f). ^eih'gfeit 28)." äßie roenig aber
25) 51. a. £). S. 333.
26 j Sorfcfmte n\ 11. S. 134.27
) Ol. a. £>. @. 135. ©benfo 5lugufiinu3, \vit au$ ber an*
geführten Stelle erftdjtlicr; ift.
28) £Mfd;inger nennt (S. 346) baS einen falfcr)en SSegriff
öon Sc^ulb , trenn „biefe ein Sßefnltat £on einem ^rojcffe ifi, rooju
jttm Subjecte mittttirfen," (namlicf) ber tnenfcl)licr)e Sßitle, »on roeldjem bic
gcfefcroibrtge £>anblung auSgel;t, nnb ber göttliche SEBillc, rcelcfjer bage=
gen reagirt). allein rcaä fyeifjt bag , trenn gefagt nntb: 2)ie Scfyulb
brücft? 5ü^It ber ©eift in biefem 2)rucfe, in n?elä)em bie eigene £anb»
iung ber eine ©egenftanb feine3 33erouftfefyn8 ift, nic^t tvirflicr) jugleid)
aucfy nod) ben murtl;eilenben $lu3fprud; einer anbern äftacfjt, eine0
©angauf, §. iUugufUnaä met. 5ßfi?^ütog. 29
— 438 —
©untrer bie (Sdjulb, als genanntes ^robuct, mit bem, tt>aö man
fonft gotge ber ©unbe nennt, »ereinerleiet, erteilet bocf) toofyl flar
auö feinen ton £>ifd)inger felbft angeführten ülßorten, morin er fte
„ber <£iinbe mefenttfcbe $orm" nennt, bie „von ber Siinbe,
als fubjectir>em Slcte, fo Wenig ju trennen ift, alö bteS3e(etbt'
gung unb baö 9J?tf fallen be£ Seleibigten 29 )." gerner
burd? bte <2ünbe als 2lct ftört bte freie (Kreatur ba6 Meng* unb
£te&e8*93err)ältm|j, melcbeS©ott au6 abfolut freier Siebe unb ©nabe
3tmfd)en (stcr) unb ir)r nad) (Semem 6d}öpfungg$tt)ecfe wollte unb
will; tnbem aber btefeö ©ott* gewollte S&erfyaltmf geftört wirb,
Ijört bejjwegen nicr)t ba3 93err)ältnijj fdjledj>tr)in auf, weil ©icb, ©ott
aucr) ntcr)t aufgibt , @icr) nt'djt aufgeben fantt. 2ßerbat}erben Ite*
benben, erbarmenben ©ott ni'cbt will, mufj ©benbenfelben alö ben
räcfjenben unb ftrafenben bjaben, unb fo tritt ftatt beö ©ott^gewofl-
ten üBerljältniffeS ein gegentrjeilige^auf, vt>etdr)e0 als reatus (im
angegebenen Unterfcfy'ebe »ort culpa) wieber biefelben beiben 3fto?
mente f)at, vor ©ott beftefyt, aucr) wenn baS perfönltc|e ©ewiffen
fdjweigt, unb fo lange be\tel)t, bi& eS aufgehoben wirb burd) ben
Mittler ©fyriftuö 3efuS, ber bie 6cr)u(b, ben reatus, fyinwegnimmt,
unb ba§ red)te 9SerJ)äItnt^ Wieb erl)erffeilt.
3n gleicher SÖeife »erteilt e'8 ftcf> mit ber (Srbfünbe. Sofern
fte urftmmglid) ^erfönltc^e Siinbe war, trat aucr; bie Scfyulb
im :perfönlict)en 23ewußtfet;n beS «Stammvaters auf, im ©ewiffen
b)ör)eren f&HUnS , aU ben anbern ©egenftanb feirteg SSercuft*
fetmS? —29
) 2)iefe innere SBcjie^ung ^rnfeben reatus unb delicturn r)ot
aucr) 9lugufiihU8 I. c. in ben Bereits mitgeteilten ©orten augge*
fprorfjen : „Ergo in subjeeto est sc. reatus, hoc est, in
animo ejus qui deliquisse se meminit, et scrupulo angiturconscientiaedonec liat delicti remissione securus," n>o alfo
delicturn aucr) aU ba§ genommen ivirb , tt>a3 ttom $tcte, ber für ftd;
öorüber ift, als ba3 , fo gu fagen , $ßefentlicr)e geblieben ift. £>cr um*flct)iige ©üntb er bemerft aber noef; in feinem legten ©tymbolifer @.68: „Gin *ilnberer als Sit könnte mict) aucr) nod) fragen: Ob benn
bie <8cr>ulb nicfyt aucr) als eine ffotye, weil allSBirfung tton einem fun*bigen QBitteu^acte, gcbarf;t Werben fönne unb muffe? Unb icr) lann 2>ir
nicr)t fct)Ied?tweg Jviberfprecr)en ; ahn r)fnjufe$en mup (er) bod;: bapjener 2Büienc?act, all foter/cr, noer) nid)t ber alleinige (Srjcitgcr ber ©cfmlb
ift; fonbern bap er norf; ein £iebeööerl;ä'ltnip jwifef/en ®oü unb ©eift
borauSfc^t, ba@ eben buret) jenen Qlct öerlc^t mirb unb öcrlc^t bleibt —abgefe^en öon allen folgen — fo lang cl nid)t gefü^nt ift,"
— 439 —
unb burd) t>a$ ©erviffcn, unb roar alfo aud) in ifym. Sie trat in
il)in burcB baö ©emiffen auf, ivcil fte ju
g
I e i cf> vor bcm 2ßif*
fett ©otteö War, unb baö ©enuffen bie Stimme ©otteö tft; aber
vor bcm göttlichen Sßt'ffen öerblfefc fte, and) nacbbem feine ^er*
fon vom irbifd)en ©cbauplatje abgetreten roar, unb b e ft e t> t fte
fort unb fort alö votrffid)e, ganje, volle ©d)utb für
SfUc, ti)E ld)e nur ber fortgefefjteGh fetbfr finb; bennba
er in feiner ^erfon alö @attungö*9Jcenfcf) jugleicfybte ©at tu ng
in biefeö SSer^d'frntf gefegt f)ar, fo fommen, um mit Sluguftinuö
ju reben, au er) alle feine 9cad)fommen unter biefer ^>anb?
fdm'ft ju fter)enj benn feiner auö if)nen tritt von 9catur auö fac*
rifd) in ein anbereö Ükrfyältnifi , alö in baö gefiörte, unb barum
roaren rm'r au er)sMe, fagt ber Slpofiet, von Statur auö Äinber beö
3orneö ©otteö. 3)ie 9?ad)fommen überfommen bal)er eine eigene
1 1 cb e ober ro i r f li et) e © d)
u
I b , rveil bie von ber fr e i en ^ er*
fön lief) feit beö ©tammvaterö gefegte; aber für fte, bev
merft ©untrer, tpt fte feine perfonltdje <2d)ulb unb rm'rb nie je eine
persönliche ©d)ulb 30) ,
fonbern fte überfommen biefelbe al$ (Srb e,
unb roet'1 bie ©d)ulb, barum au d) bie folgen. £)ifd)in*
ger 3() röifft bem ©untrer vor, ba| er baö SB e fen von ben$oi*
gen ber Urfiinbe trenne. Tiefe nämlicf)e Trennung verlangt aber
aud) Stugu fti nuö ftrengfienö, mit ber nacbbrütfticr)ften ferner*
fung, bajj ©ott ungerecht ift, menn @r beö ©tammvaterö 5ftad)fo.ml
tuen alö @ dj u l b l o f e berartig an Mb unb Seele unb Qöeift büfen
läfjt , unb ba (Sr nfcf)t anberö alö gerecht fetyn fann, fo fefjt fd)on
baö, baf? ©eine @ered)tigfeit alfo fyervortritt, von felbft vorauö,
bafü aud) bie 6 ü n b e alö © d) u Ib auf if)nen laftet32
). SÖteber*
30) 33otfd)u(e je. II. €. Ifi3. „<S3 roä're", fagt et @. 162, „eine,
f flfefi yfijcfyologifcf) nid)t ju serttyeibigenbe 2lnfid)t, wenn man glauJJtr:
bie ©d)u(b ^bain'S in feiner ]perfonlttt)en ©ünbe fönne mir buref) bett
Eintritt unferer p erfönl i d)en Vergebungen unfere <Sd)utb roerben."
3 %. a. O. @. 348.32
) $>a8 i<i aud) ausbrücffirfie 2-er)re ber Äird)e. <So belegt ba§
Concil Trident. Sess. V de pecc. orig. can. 2 benjentgen
mit bem Qlnatrjem , ber ba behauptet, bafj Qlbam „inquinatum per
inobedientiae peccatum, mortem et poenas corporis tantumin omne genus humanuni transfudisse, non autera et pec-catum, quod mors est animae. 4
' 2)afj aber bcu3 (Eoncflfihn r)iet
unter peccatum nid)t etrea BIoö bie geiftigen folgen auö ber Urfünbc
meint, fonbern bie Urfünbe felbft , roie fte 9Ibanu3 £r)nt roar, unb
nad) ifjrem Urfprunge nur Sine ift, a6er febem ber oon ifjm Qlbftam»
29*
— 440 —
r)olt fe$ eö gefagt : baS Söef e n ber (Srbfünbe tft nfcfct m bie % oUgen ju feiert. 2)te bloßen folgen macfyfn fürrüar)r ben 2lbfömm-
Img Slbam'ö ju feinem (Segenfianbe „bcö 3orne6 (SotteS," um ben
biblifcfyen SfuSbrucf beizubehalten, fonbern iuelmef)r jum (Segen--
ftanbe be6 göttlichen (Srbarmeng; aber ba£ SSSefen, bie eigentliche
6ünbe als Scfyulb, ma$t tfyn ba^u.
3)tefe 3bee nun, baß bie ©rbfünbe als <2cf)ulb an ftd)
auf er unb über ben au§ ber (Sattung unb bureb tie (Sattung f)er*
Sorgebenben 9J?enfcr/en-'3nbii)ibuen eriftire, tft eine 9fugufitnifcr) e/
unb @ ü n t r) e r ' ö (§igentl)um tft t>k Ghrflärung ber $Qti\t ber 3$ e x*
erbung.
2)afü nur im (£ r e a t f a n t 3 m u 3 fcon einer (§ r b * © ü n b e bie
Sftebe fei;n forme, geftefyt £>t fd? tng er, welcher jwar aud) in bie*
fem feine ÜBererbung zugeben will, boer) tnbtrect bamit ju, bafj er
als (Sen er attaner nacr) eigenem Sefenntniffe nicr)t bafcon reben
fann, vnorin er and) ganj recf)t fyat33
). „Gjrbfimbe," fagt er, „be*
menben burd) bie Qlbftammung eigen rohb, errettet auö can. 3, reo e<3
bie©ünbe „Adae pe cc atum" nennt, „quod ori gi ne unuraest, et propagatioue , non imilationc , transfusum omnibus,inest uuicuique proprium." 3Me <Sad)e ruitb ncd) unjroei*
fel^after, inbem e§ can. 5 Pon einer (§rb = <Scr)ulb fpridjt, benjenigen
netmücr) mit bem Qlnatljem Bclegenb , lreldjet leugnet , bafj buret) bie
Saufgnabe „reatum originalis peccati remitti;" ober gar aller
ßtveifel mufj fccjitunben , roenn e§ ebcnbafelbft baö Qlnatljem übet ben*
{enigen jugleicf) mit auöfpricBt , ber in 33e^ug auf baS , rva3 burd) bie
£aufe aufgehoben mirb, Behauptet, ,,non tp.ll.i tolura id, quod ve-ram et propriam peccati ratio nem habet," roenn
man auet) Riebet an ben 9lad]\a$ »on perfön(id)en <Sünben benfen roit!
Bei folgen Täuflingen, reelle aufjer ber (SrBfünbe aud) nod) perfönlid?e
©ünben auf ftet) I)aBen.
33) 31. a. £). @. 346. Qluf ben elften Entlief möchte man mei-
nen, bafj Bei Qlnnafyme beä ©cneiatianiSmuö bie ©if'la'rung be3 Ueber*
gangeg ber ©rbfünbe etrraä ScicBteö fefy , unb biefer Meinung t)at felbfl
ein 3iuguf}inu§ beigepflichtet. 9?ergl. oben €>. 250 5Inm. 6; <£•
257 5lnm. 14; <&. 263. „2)urcb biefe Qtbftammung beö gan$enSMenfdjen Dom Sföcn fegen ," fagt Sil et 2)ogin. 11. 23b. @. 316,„fegeint bevllebergang berllrfünbe allein gut crflä'rt werben
(̂
u fonnen;«
allein eö ifi in ber j.(;at aud] nur ein @d;cin, ber ba ta'ufd)t, unb
bie§ tyat SOia^er in feinem angeführten fieiuen ©duiftdien @. 10—13fer)r gut bargetl;au. Wlan ocrgl. hierüber aud) «Staube nmaictJDoßtn. 111 93b. II 2tbtt). e. 447 ff. „(Sine Sdutlb ber Grbfünbc,"
fagt ® untrer 3?otfdjuie II €>. 156, „im Unterfa)icbe oon ber<Scb,ulb
— 441 —
Zeichnet biefe ©mibe ntc^t genau, meil ftc mit ber 9?atur über*
gefytunb nfcfyt im tt>ar)ren (Sinne geerbt lotrb. (Sie ifi
91 a t u r f ii n b e ic." @6 ift öottfommen begreiflich , it>emi im @e*
neratianiömuö nur »on einer 92a tu r* (Sünbe bie 92ebe ift, roelcfye,
wenn man in ber ^Beurteilung ben 23egriff fton ©iinbc alö einer
perfönltcfcen Zfyat mit perfönlict)er <Scr)ufb anlegt, ftreng genommen
nid)t ©iinbe ift. 9?a$ bem @eneratiani$mu8 nämlid) pflanzt jtd)
mit ber leiblichen auefc bie geiftige 9?atur fort, unb ba fann mit ber
$ortpflanjung ber Statut bod) offenbar auö !ber 9?atur (b. fy.ber
geiftfgen), hie ftet) fortpflanzt, triebt eine perfönlicfye iXIjat unb <Sd)ulb
auf bie fortgepflanzte 9catur übergeben, fonbern rt>a6 ftcr) au6 Der
9fatur naturgemäß fortpflanzt, ift bie 91 at ur felber, in biefem
galle alfo eine burdf) bie Sünbe unb «Sdjulb quafitati» $erfcf)(im*
merte 9?atur. 811 fo nid)t bie Sitnbe als foldje gel)t über, fonbern
bie 23erfd)limmerung, rodele aber eine golge ber «Sünbe ift 3m@eneratiani3muö fann bafyer in ber 5Xt)at Don @rb-©ünb e nur im
un eigentlichen (Sinne bte 9tebe fetyit. ^Dagegen tyat ba3 2ßort
(Srb^Sünbe nur im (Sreatfantömuö (Sinn unb 33ebeutung unb
bucfyfiäblidje 2QSar)rf)eit j benn nidjt gef)t ber fnbiöibuette ®eift be=
reitö »erfcblimmert au6 einem t>erfct)limmerten homogenen, b. f).
geiftigen 9caturgrunbe t)er»or, n>o man öon il)m ntdjt einmal fagen
fann, bafj er bie folgen ber Urfünbe, gefdjrüefge bie Urfünbe felbft
als (Erbe überfommt, inbem er jene (b. \). bie folgen) fcr)on in
unb mit feiner 9iatur als natürliches Gngentfyum auö ber »erberbten
91atur mitbringt; fonbern ber (£reatiam'6mu6 Ier)rt in golge be§
reinen ^Begriffes, ben er r>om ©eifte \)at unb ben er fcom üftenfdjen
\)at als ber realen (Ssputfyeö ber realen 2(ntitt)e6 (9?atur— (Seift, 9ca*
in ber perf6nlicr)en <Sünbe, läft ftcr), glaube icf), ot}ne 3)erTe|ung be3
empirifct/enS-unbamenteö fpecularto nur im 2)ualiSmu3 rec^tferttgert,
bet an unb für fid) ntdjtg $lnbereö ift , alö: bie Kreation 3*3beein tb)rer Qluäbilbung unb SBejte^ung auf bte SDßenftr)*
r)ett." „2)er £rabuciani3muö ," fagt <S t aubenm aiet a. a. D. <&.
449, „ber ftd) ber erfien oberflächlichen 58orftettung emt»fier)lt , r)ä'uft
@d}tt>iertgfetten auf (sdjnnertgfeiteu, rrenn man nä'f)er auf tr)n eingebt."
üDem Srabucianer, bemerft er ebenbafelbfi, bleibt, trenn er confequent
fetyn reift, „nichts übrig, aU überhaupt bte drbfünbe ganj ju Id'ugnen,
rcenn er ftd? ntcfyt lieber zum (Srcatiantömuä benennen rütfl, ber bie @rb*
fünbe bebingt fein la'fjt burä) ben öermittelft beS &etbe3 unb ber (Seele
bebtngten Eintritt be§ ©eifteS in bte burci) bte <©ünbe b e
Ö
@tammöater§ befitmmte £eben3fr>r}ä'rf."
— 442 —
turreict;— ©eifterreicr)) in ber Srtyh'cttät ber Sßeltcreatur, bafj bem
Bon ber 9?atur*@eite aus? neu rüerbenbett 9Jlenfd)en ber ©etft Bon
@ott aucr) neu eingefdjaffen rofrb. (Bin in feinem ©etyn unb üffiefen
neuer ©etft fann erben, unb fivax nidt)t bloß bie folgen ber
Urfünbe, fonbern bie Urfiinb e f etb ft, unb weil bie Urfünbe fetbft,
barum auct) bte folgen. @r überfömmt aber bte urfpriingtid) per*
fönlicfye (Sünbe unb «Sc^ulb nid)t auö ber leiblichen 9f"atur, gletdj
alöiBcire biefe bamit behaftet— eine 51nnal)me, voelcr)e abfurb Ware,
ba ber %äb überhaupt nicr)t ©t'i einer ©iinbe als freipcrfonltctjer
5£r)at unb <5cr)ulb ifi, noef) aud) fetyu fann;fonbern buref; bte 33er-
bt'nbung mit ber leiblichen 9?atur, inbem er ntittelft biefer, in reeller
ber alte 3lbäm, öon ber 9catur<©eite auf, ftd) fortpflanzt, im Wa*turgrunbe mit ifym, bem «Stammvater, Gnnö wirb, beffenSünbe
unb (Sdjulb, wie fdjon bemerft roorben ift, alö (Sünbe unb <S$uib
beö ©attungS?5)cenfc^en fort befielt, fo lange er ftd) in ber
©attung forterbält, mennfte auet) ifjm atö 3nbir>ibuum fcfjon längft
erlaffen ift. 2)ie ©attnng alö ©attung ftefyt noef) unter ber Bon
ir/m buref) feinen perforieren SÖillenSentfcfylufJ contrafyt'rten «ScfyulD.
Seber neue @ei\t, ber in bie ©attung eintritt, fommt bafyer auef)
unter biefer Scfyulb ju fielen, unb tritt na$ £>ben gegen ©ott tu
feneö buret) bie Urfünbe geftorte 23erl)ältnil3; er überfommt aber auä)
Bonllnten herauf, b. I). ^unäc^ft Bon ber leiblichen 9?atur, ein geftör*
res Sßerfyältniß ; benn in golge bef , baf* ber 6tammBater in
feiner ©elbftentfct)eibung bie in ber 3bee Bon ©ott objectiB gefegte
(Sinrjeit gH)tfct)en 9?atur unb ®ti\i in feiner *]}erfon ntcEvt fubjectiB
Bolljog, roorauf, roeil fein ©eift Bon ©ott ftcr; emaneipirte,
bie SRatur auct) Bon feinem ®tifte fiel) emaneipirte, — begehrt
ba6 SWfct; gegen ben @eift, aber auct) ber ©eift gegen baö Steifd),
unb beibe ftnb al6 principe einanber entgegen. £er Äampf jmi-
fcfyentfmen, „ben fivti £ eben 6- unb ©ebanf enmäcfyten im
Sftenfdjeu/' roie ©üntfyer fagt 3J), ift ein gegebener, auf bem,
ba er gegen ben urfprünglict)en SBitlen ©otteß ift, ©otteS Sfuge
auct) ntdt)t mit 2Bol)lgefallen rut)et. 2)aö 9?aturprinn'p im 9Jien*
34) 51. a. O. <&. 189. SBä'fjrenb bot tlntetfobieb ^rtfe^en fßer-
fönficfyem unb Natürlichem nlrgenbö fo befHmmt gefaxt unb fo fc^atf
tjeroorgeljoDcn roirb, noct; auct; voerben fann , aU wit Im 2)ualiömug,
behauptet Jpcrr Dt fct)in g er a. a. O. <&. 349, bap „ber 2)uali3mu3
bie @ren$e jroifcfjcn bem $crfönltd)cn unb 9?atürltctjcit nicfyt gefunben
ober confunbirt,"
— 443 —
fcr)en, bte *J3fl)d)e, welche ber Seftimmung nacr) beö ©eifteö un*
tertfyänige @t)el)älfte fejpn füllte (rote 2luguftinuö biefen 93crgleicr)
gerne mac£)t), erhält in iljrem SBiberftrcitc aucr) nocb) 93crftärfung
auö ber ©efammtnatur, öen ivelcbjer fie ein 53ruc^tr)etl ift, nnb ift
nod) in betn ÜBöfftyetle, baß fte früher ertt>acl)t nnb ^ur9?eife fommt,
a(3 ber ©eift. Gnnerfeitö t'ft t>a$ allerbingö bie naturgemäße£)rbnung,
weil, um lieber mit ©ün tlj er ju reben, „ba6 33 eruußtfetyn
ber *J3fi)d)e fogar bfeSebingung ift für ben urfprünglid)en (Sin*
tritt beS (Selbftberoußtfe^neV' atiein anberfeit$ fyat bamit bie
^3fi)d)e il)re bem SBefen unb ber Seftimmung beö ©eifteS fefnblicfye
9J?acr)t bereite entfaltet, er)e biefer nocf; red)t jum Sichte feineö
6elbftbenntßtfei)nß erfd)Iüffen ift, unb nicfytö ift, fo ju fagen, natür-
licher, al$ baß fie eö rifcr)t tferabfäumt, ben nod) unmünbigen ©eift
gefangen ^u nehmen. 35)
3n biefeö nad) Dbm unb nad) Unten (nacr) £ben burdj bie
beftefyenbe (£cr)ulb gegen ©ott mit allen ifyren geiftigen folgen,
unb nad) Unten burd) ben Sßtberftreit ber SRatur, alö jrcar
felbft fcr)on eine $olge jener ©d)ulb, aber nod) eine Duelle rceftcrer
Solgen) gejlörte 93erl)ättniß tritt alfo ber neue ©eift ein
burd) feinen (Eintritt fu bie ©attung. Sllleiu r)ter tritt nun einCft'n*
murf entgegen: ,,i>cact) bem G>reatiani£3mu3 öerbiubet ©ott bie Seele
mit bem £eibe" (fage: ben ©eift mit ber leiblichen üftatur), „benu fte
fann fid) felbft nid)t fcerbinben" (fefyr begreiflich : je£t fo rcenig wie
Urbeginnö, wo bie unfterblid)e, ©ott ebcnbilblid)e (Seele, b. f). ber
©eift, aud) nt'er)t fic^ felbft mit bem@>bilbe aus ber s3iatur mbanb,fonbern biefem von ©ott eingehaucht rnarb), „unb gibt fte baburd)
felbft bem Herberten *prci£, roaS gegen ©otteö ^eiligfett ift36)/'
hierauf l)at fcr)on 21 u guft in uö eine Antwort gegeben, inbem er
35) SßergL ^orfrfnde II. @. 186— 192. JDaraug bajj ©untrer
<8. 188 Oon tiefer „Ungleichheit beS Äampfeö in bem öortyerr*
fdpenben <Siege berSiatur über ben nod) unmünbigen ©etft"
fpridjt, $tet)t <§err Difdjinger @. 350 ben (Sctjlufj : ,,2)arnad) ttä're
bet ©eifl im ungrbotnen Äinbe nod) nid)t mit bet (Srbfünbe fcefHecft."
SBeld) eine Folgerung ! — (soroie ber ©eift in bie ©attung eintritt, tritt
er aud) unter bie über ber ©attung fcf)roebenbe (Scfyulb, unb biefe rutyt
auf it)m; aber ju biefer t'ommt itjm öon ber 9?atur = @eUe au3 nod)
biefeS 33erbd'ltni§ bin$u.
36) ©o £ etr Difd)inger <S. 350. liefen ©inrourf b)at Ü6ri=
genö fd)on ber Sßclagianer Julian gegen 5luguftimiö Vorgebracht. Cf.
Op. imperf. contra Jul. V, 13; contra Jul Pelag. II, In. 2.
— 444 —
biegrage aufnahm: warum ©ottnoct) baöfdjaffe, m& fobenSÖejtfc
ber SSoöljett beSJEeufels übergebe, unb fte bafyin beantwortete:
@ott f)at in ©einer @üte, tn welcher ©r ©eine (Sonne auf*
gefyen läf t über ©ttte nnb 93öfe, unb über @ered)te unb Ungerechte
regnen lafjr, bie ©aamen iirfpriinglid) gefegnet, unb tiefen Segen
I;at bte ©dndb, fo Perbammlidj fte tft, ber 9iatur, welche um beffel*
ben Witten prei^id) baftefyt, ntc§t r/inweggenommeu. 3 e n e © cfju Ib
l) atte wofyf bte SSBirfung, b afj 9J? e n f et) e tt mit ber (£rb*
fünbe geboren werben; aber bte Sßtrfung fotlte fte
nidjt fyaben, ba# überhaupt feine SO t e n f er) e n mefyr
geboren werben*). SDfan benfe an bte ^erföntt'ct)en ©ünbenber (Srwacbfenen : I)eben biefe ftn 9J?enfcr)en ben dJl e nfdje n, b. I).
baö, roaes ben 9)?enfct)en jum 9J?enfor)en mad)t, unb ba0 SBerf ®ot*
te$ tft/ auf? sD?it9a'd}ten. SOian fagt wpjbt oft ton einem ÜHenfc&en:
er tft ben Spieren äl;n(icr) geworben; aUein man fagt taö »on ifym
nur 93erglei$ung8* unb 9Bejief>iuig8röeife in Jpmftdjt auf ©itten,
nfci)t aber tn ^injtcfyt auf 9? a tu r; benn bte Siatur beS Sftenfcfyen
gel)t tue über tn bte 9catur beö Slu'ereö. 2Baö nun @ott tn ben
(*rwad)fenen rerbatnmet, tft bte ©ünbe, buret; welche bte 9?atur
y c r u n e I) r e t wirb, nicfyt aber bte 91 a t u r , weld)e Don ber ©ünben t et) t aufgehoben wirb**). (§6 tft wafyr, ber üNeugebornc
*) SBorrreffud) ! — ©Ott Witt nid?t mit ©id) felbft inSBiberfprud?
treten, fonbem , ba (5r mit ber übrigen Statut aua) bie menfcty(fd}e 9^0=
tur gefegnet ftat, beff fte Wacbfe nnb ftcr) niedre, fo tritt (Sr (nnb btep
auet; fcl)on auf ©runb ©einer äöeltibee, worin ber SWcnfcr) ben einfielt*
!iü)en ©d;lujj bilbet), bajj ber Sföenfrt) fortbefktye; er Befielt aber nietjt
fort als SN en fei), Wenn er nur oon ber Statur * Seite auö erhalten wirb
(buret) ©eneration), fonbem er befielt nur alö ?Wenfd) fort, trenn et
ebtn fo na et) bem ©elfte (burd) Kreation) erhalten Wirb; unb bar um,Weil ©Ott ben 2>ienfd;en aly 2ftenfct;en ermatten will,
r et) äfft er aud) ftete" ben inbiöibuellen © eift.
**) Sföit näherer 23e$iefyung auf bie oorliegenbe ftrage fe|en ffd)
biefe Sffiorte in folgenben ©ebanfen um : ©Ott fcfyafft ben ©eift neu,
unb biefer neue ©eift tritt in ein fünbigeö $ert)ä(tnifj ein. £urd) b te*
feg fünbige Q3ev^ältnif? wirb er in feiner 9?atur fo wenig aufgehoben,
a(e burefy p e rf ön lia)e ©ünben. &>on ©ott rii(;rt nict>t bie Urfünbe,
rühren nid)t bie vcvfönlid)en ©ünben t)er. @r ferabfdjeuet unb oer=
bammet jene Wie biefe , unb biefe wie jene; alcr fo wenig biefe 3fyn
beftimmen fonnen, bept;a(b, weil fie ©eine ©e{3ung oerunflalten, ©eine
©efcung felbft , We(rt)e als fo(a)e immer ©uteö ift, auö bem ©efyn auö=
jutügen: eben fo Wenig fann 3^>n jene beftimmen , ntct)t me^r Oon
feuern ©elfter in'3 ©e^n t)erein^ufüt)ren. „Quod vero Deus de
— 445 —
fommt burdj bt'e Onrbfcfyulb unter bie ©eroalt beö unreinen ©eifteg.
3)iefer unreine ©et'ft, nacr) feiner ©ubftanj eine englifcr)e Statur, unb,
infoferner eine giMlicr)e €e&ung ift, aud) Qiü (benn unrein ift er
nur burd) fid), burd) (einen Stiften); biefer unreine ©eift al$ eng*
lifdje dUtnv roar ftärfer, atö bte menfd)licf/e ÜKaturj allein über
ir)n fommt ein nod) (Stä'rferer, b er <2ol)n ©otteö,um il)m biejenigen, roeldje er in ©efangenfdjaf t
f)ä lt, auö ber @efangenfd)aft ju en treffe nf). So
origine merilo et juste damnata parvulos cieat, bonum est
ipse quod creat; quia homines creat, et homines eliam mali
bonum aliquod sunt, in quantum homines sunt: nee cohibetab eis bonitatem creandi, quos praeseivit esse damnandos,immo seit originaliter jam esse damnatos." Op. imperf. con-tra Jul. V, 13.
f) 2)n§ ift eg, tvaä ©ün ti) er immer mtb immer faßt« fo oft ftd)
tr)in (Gelegenheit bietet , unb nid)t oft genug fngen ju tonnen glaubt,
Weil eS gat fo Wal)r ift: 28ir Jjaben eine gor tpfi anjung beö ©e-
fd)Ied)tc3 burd) ©eneration unb eine fortgefefcte herein fiu)rung einzelner
©eifter in ba3 @ei)n burd) Kreation, nn'it wir einen © r l o f e r l;aben, unb nur
t)aben einen (Srlöfer, ipetl ©ort gerecht uub t) e ilig ift, unb, fofern e§
Pon3t)m abfängt, Stfiemanben bem Q3erberben preisgibt. GrS ift ja „in
ber @ered)tigt'eit, Wie in ber (Srbarmung Siebe; benn nur Siebe will
burd) Qluffjebung be8 S-H3iberfprud)e8 befeligen, wo ffe e,3 laun, ob)ne mit
fid) felbfi in $3iberfprud) ju treten." £>cr erfie^lbam t;at einen jroei*
tengefunben, ber fror ©ott für jenen freien Ungefyorfam feinen
freien ©cl)orfam fe|te, um jenen burd) biefen , um bie <Sd)ulb burd)
baö entgegengefe|te ^erbienft aufgeben. „Sftacb, tnau)ematifd)et $ln=
fdjauung," bemerft® untrer 93orfct;uIe II. @. 343, „beben in einemunb bemfelben®an$en negatioe unb pofttioe ©röjjeu flä) gegen=
feitig auf:" fomtt muß, wenn ba§ per foult dje 33erbtenft beS jwet=
ten $lbam eben fo ia8 $3 erbienft ber ©attung werben fotl, roie
bie p er fonlid) e <3 d) ulb beä erften aud) © d)ulb ber ©attunggeworben ift, ber (Srlöfer in bi ef elb e ©attung eintreten, aber begreif*
fid)er SBcife nid)t fo , baß 6r fetbft unter ber alten @d)ulb gu fielen
fommt — fonft bebarf (§r, ber Qlnbere erlöfen füll, felbji eineS ©rlöferg,
— alfo nid)t burd) ©eneration auö ber alten ©attung, fonbern fo, bafj
©r wot)l auS bem ©eblüt ber ©attung r)erüorger)t , unb unS in Qlttem
gteid) ift, nur bie ®ünbe aufgenommen. 2)ie @d)ulb wirb ben @in^
J5einen eig en (inest unieuique proprium
, fagt bie Jtird)e) , ba*
burd) bafj fie burd) ifyren (Eintritt in bie ©attung in baS fünbige $er-
|)ä'Itniß treten ;unb baä -33erbtenft wirb ben ©injelnen eigen, baburd)
baß fle burd) bie faframentalifd)e [Regeneration aug jenem fünbigen 33er=
fjältniffe gegen ©ott herausgehoben , au§ bem Sobe (illius unius
culpa mors omnium est, fagt Aug. op. imperf. contra Jul. IV,
446 —SfuguftinuS 3r
). 2)tefer tiefe Ü)enfer fyat übrtgeng auch nodj emeUlnt-
r»ort auf bte gr^, tote e£ fomme, ba£ (Sftertt , tvetc&e perföttlicb
104) in bag £eben ft&cvgcfe^t roerben. @efd)ief)t eö nun gegen ben
göttlichen ^Bitten , fra$ ber BJccnfd) bie @rb-@dndb mittelft nadjfolgenber
39cjar;ung ftd) fubjecttü aneignet, nnb burd) eigene perfönlid)e ©ünbennoct; »crmet;rt : fo ift eöbagegen götllidjer 2Bitte, bafj ber freie ©etftauäbie*
fem 3>erbienfte bie 5rüd;te jietje, nnb in eitlen feinen Sc6enSoert;ä'ftniffen
baS neue göttliche Seben jur <§crrfd;aft bringe, ©untrer nennt baö
93erbienft beö (SrlöferS, rw'eW)et fclbfi in ber ©attung ftetjt, unb eö fürbie ©attung gefegt r)at, in 5
2lnfet;ung berjenigen Snbioibuen au§ ber
©attung, fteld)e beffelben tfjeilljaftig roetben, gegenüber berßr bfc^ul b
cinßrb Serbien fi. Difd^tnger, roelcfyer feine ©rbfdjulb annimmt,
fann confequent and) fein ©rbüerbienfi annehmen, unb üernnrft e§ ba=
b)er aud; , unb fe|t @. 350 aU ©runb bei: „Weit bte ßuroenbung ber
(SrlöfungSgrabe eine perfönlidK ift unbjebe9kturöerer6ung au§fd}Iiefjt;"
allein son einer 9i aturti er erbung ift bei ©untrer gar feine Olebc,
ba baö £?erbienft fo Wenig, aU bie ©ct/ulb , in ber Statur liegt, umau 8 ber Statur fortgepflanzt ^u Werben QBoöon ©untrer rebet, ift
bie @ üb ftitutton, bie die serfibilt tat, roeldje nur möglich ift
auf ©runb bcr@inl;eit in ber ©attung, in rtiel'cfyei aud) ber@rI6fer ftebjt;
aber €>ein 33erbienft liegt eben fo voofjl, ttue bie@dntlD beö erften^Ibam,
a u p e r unb über ber Statur. 2)ic Sßemerfung, roeldje *£>errO i f er) i n*
get @. 341 mad)t, bafj nact) bem üDuäföfmuä „nur bie r>on 6r)riftu3
Iciblid? ^Hbftammenbeu erlögt werben fönnen," ift $u albern , alg bafj
fte eine Weitere Qlntwort uerbtent. 2ftit foldjen 33emerfungen möge
»£>err £Difd;inger ben inconfequenten ©eneratianern entgegenfommen.
2)er confequente ©eneratianer leugnet, Wie c§ @ t aub cnm aier a. a.
D. aU nott)wenbig crfld'rt , unb wie 3'igura jeigt , bie (Srbfd)ulb , unb
in berfelben (Sonfeguen^ bann aud) baö ©rboerbienft. 2£enn aber baä
®attuug6oerf)ä'ttnip be^üglid} ber ©rlöfung fo gan$ unb gar ntditä ift,
fo f)ätte ber <Sot)n ©otteö in bie ©attung gar nid)t einzutreten gebraud^,
fonbern (5r fyä'tte nur fo alö 2)cenfd) auftreten bürfen , etwa als Wie ber
©ngel in ber ®efdjid?te beä XobiaS.
3r) «Seine eigenen ©orte lauten: „Nee quisquam miretur, et
dicat. Cur hoc creat bonitas Dei quod possideatmalig nitas diaboli? Hoc enim suae creaturac semini»
bus ex illa bönitate largilur, qua etiam facitsolem suumoriri
super bonos et malos, et pluit super justos et injustos. Hacquippe bönitate etiam ipsasemina benedixit, vel benedicendo
constituit; quam benedictioncra nalnrae landabiliculpa damnabi lis non adem it. Ouac licet per Dei pu-nientis justitiam va 1 ueri t, ut ho min es cum peccatioriginalis vitio nascerent ur: nou tarnen v al u it, ut
ho im ncs non nascerentur. Sicut in ipsis aetate majo-ribus quaelibet vit la pe cca t orum n on ex horaine ho-
— 447 —
t>on ber (Srbfiinbe bereits befreit ftnb, bennocb mit ber (£rbfünbe be*
bafrete Äinber erzeugen, äöaö man nicbt mefyr l)at, fagten bie *ße-
lagianer, Faun man aud) nicbt mel)r geben; njennalfo (Altern, roelcbe
burd) bie Saufe bie (Srbfiinbe nicbt mefjr haben [ollen, bennocb im*
mer bie (Srbfünbe auf il)re $inber fortpflanzen, fo fyä'ttenfte btefelbe
in 2Babrl)eit nicbt verloren, fonberu fte befafjeu btefelbe felber noeb.
(Sin gerechter nutfj lieber einen @ered)teu sengen, wenn ein (Siinber
einen ©ünber jeuget 38).
mi nem toll uu t; sed pe rmanel D e i opus bonum, in
quantiscumque maus operibus impiorum. Nain etsi homoin honore positus, et non inlelligeus, comparatur pecoribus,
eisque similis fit: non tarnen usque adeo similis lit, ut
pecus sit. Comparatur namque per Vitium , non per
naturam; non pecoris vitio, sed naturae. Tantae namqueexcellentiae est in camparatioue pecoris homo, ut vitium ho-minis natura sit pecoris: nec tarnen ideo natura hominis in
naturam vertitur pecoris Ac per hoc Deus ho m ine in
damnat propter vitium, quo natura dehonesta-tur; non propternaturam, q u a e v i t i o non a u fe r-
t u r Quid ergo mirum est vel iniquum , ut immundospiritui subdatur homo, non propter naturam, sed propterim-munditiam suam, quam nonexopere divino, sedexhumana vo-luntatevenientemin originislabecontraxit: cumetipsespiritusimmundus, bonum sit, quödspiritus, malum, quod immundus?llludquippe est ex Bei opere, hoc ex propriavoluntate. Na-tura i t a q u e f o r t i o r , id est , a n g e I i c a , inferioremnaturam, id est, human am, vitii societate subdi-tam ten et. Ideo Mediator angclis fortior, in-firm us propter homines factus est: sie superbia
captivatoris, redemtoiis humilitate destruitur; ut qui superfilios hominis angelica fortitudine gloriatur, a Filio Deisuseepta humaua i n f i rm i t a t e v i n c a t u r.'
k De pecc.
orig. c. 40 n. 46.
38) „Per rerum naturam fieri non posse, ut illud proben-
tur tradere parentes, quo caruisse creduntur. Quod si tra-
dunt, inqnis, non amiserunt." Contra Jul. Pelag. VI, 7 n.
18. „Prior enim Pelagius de parentibus fidelibus dixit, noneos potuisse in posteros transmittere, quod ipsi minime ha-buerunt." L. c. „Si peccator genuit peccatorem, ut parvulo
ejus reatus originalis peccati in baptismi aeeeptione solva-tur; etiam justus justum gignere debuit." De pecc. merit.
II, 9 n. 11. 2)aä ifi ein fataler (Smrtmrf , aber nicfjt für ben 6rcatia=
ner, fonbern für ben ©encratianer. 2)cr ßreattartcr nürb baoon gar
ntct)t berührt.
E- 448 —
3)aö 3eugen, entgegnet SluguftinuS, ftefyt mit bem ©eredjt* ober
Ungered)tfei?n m femer 93erbmbung. 2Ber geregt ift, tft nacr) fei*
nem ©etfte auö einem alten 9ttenfd)en ein neuer, ein Ab ©otteS
geroorben; roenn er aber §eugt, $eugt er ntd)t nacb feinem ®eifU,
nicf)t au6 bem, inforoeit er gerecht, einJlinb@otte3 tft, fonbern aus
rem, roaö ifym frjm alten Sftenfdjen nocb geblieben ift, unb bte Um*roanblnng nod) nicfyt erfahren fyat. @r unterfd)eibetftcb r)ierin »omUngerechten baburcf), baß, roäfyrenb btefer audj bem ©elfte nacb
fieifdjlicr) unb gauj unb garber alte 9)?enfd) ift, er fymftcbtlicr) bereit*
geng »on bem ©efe^e beö ©etfteö ftd) beftimmen läßt. 3)em »on einem
©erect/ten ©e^eugteu nü£t eö bafyer nidjtö, einen ©erecfcten jum 33ater
3u haben, roenn ernidjt felbft burcft baö <8acramentber2Biebergeburt
roiebergeboren nn'rb; unb bem tton einem Ungerechten ©ejeugten
fd)abet eS nichts, »on einem Ungerechten gefugt ju fe^n, wenn er
bte Saufe empfängt 39j.
@ö tftbaö nn'eber fürroafcr eine treffliche 5{ntroort, auöroeld)er
im Bufammen^alte mit ber obigen (Stelle 40j folgt: 2)ie (Srbfiinbe
ift nicht de essentia hominis, feine positiva qualitas, feine si-
39j „Frustraitaque nonnulli etiam iliud argumentantur, ut
dicant, Si peccator genuit peccatorem, . . . etiam justus jus-
tum gignere debuit. Quasi ex hoc quisque earualiter quodjustus est, et non ex hoc quod in membris ejus coneupiscen-tialiter movelur^ et ad usum propagandi lex peccati mentislege convertitur. Ex hoc ergo gignit quod adhuc vetustumtrahit intev filios sacculi^ non ex hoc quod in novitatempro-movit inter filios Dei. Filii enim saeculi hujus generant et
generantur. Inde et quod nascitur lale est, quia et quodnascitur de canie, caro est. Justi autem non sunt nisi filii
Dei. In quautum autem sunt filii Dei, carnc non gignunt;
quia spiritu et ipsi, non earne nati sunt. Sed ex hoc carncgignunt, quicumque eorum gignunt, ex quo nondum in no-vitatem perfeetam tolas vetustatis reliquias commutarunt.Unde quisquis filius de hac parte nascitur vetusta et inlirma,
ueecsse est ut etiam ipse vetustus sit et infirmus; ideirco
oportet ut etiam ipse in aliam generationem per rernissionem
peccati spiritu renovetur. Quod si in eo non fit, nihil ei
proderit pater justus 5spiritu enim justus est, quo cum non
genuit: si autem fit, nihil ei oberit etiam pater injustus: iste
enim gratia spiritali in spem novitatis aeternae transitum fe-
cit, ille autem mente carnali totus in vetustate permansit."
De pecc. merit. II, 9; cf. c. 27 n. 44 j de nupt. et coneup.I, 18. 19.
i0) @iel)e @. 436 %nm. 24.
— 449 —
cut in magnetc genuina vis, Feme naliva vis 41), fonbern fie
ftefyt auf? er unb über bem 3c"gniben, mag biefer ein ©ereebter
ober Ungerechter fe^nj fie ftelit vor (Sott, eingetragen in bem© er) n l b b n cl) e , als @ct)u(b ber (Gattung, unb mer in bie immerno et) aus bem alten Slbam ftet) fortfe^enbe ©attung eintritt, über*
fommt au et) bie Scbulb, mag er einen ©ereebten ober einen Unge*
rechten ju feinem leiblichen Qiater fyaben,
SD?an tonnte nun freilitt) entgegnen: 3öte, rücim felbft bie leib;
lict)e 9iatur in ber 3nbt\n'bualität ber (SItern fo in bie ©erect/tigfeitbeß
Oeift^ö aufgenommen würbe, ba|3 auet) fte eine geheiligte märe: ba
follte bann boct) angenommen merbeu formen, l>a$ fotebe Gültern
Jttnbencugen, bereu leibliche 9iatur aitper bem alten, unter ber
<Hdt)«to ftelienben, ©attttngß'oertjaltntffe ftefyt. SlUetn fo ermaßScböneß unb ^eiliges eine folct)e 9canir^ereb(ung unb Heiligung
ift: fte ift tmmerbin bloß etmaß3nbi»ibueü^%fön(icbeß, für bie be-
treffenben ^erfoneu felbft etmaß t)öct)ft Ißerbienftltcfejß , Ijebt aber
ben 9iaturgrunb felbft nict)t auf, vielmehr bleibt btefer ber alte,
rote tt)n ber gefallene Stammvater auf feine 9cact)fommen übertra-
gen l)at, unb bleibt eß bi$ $üm §lbfcbluffe ber ©artung, bi& w all-
gemeinen Sluferftebung. Um bie$ an einem Silbe auß ber äußern,
ben 9J?enfct)en umgebenben SRatur ju tteranfct)aulict)en, roetfet ber
fct)arffinnige Sutguftiuuß auf ben eblen £)elbaum bin, auö beffen
©aamen gleicbfallß niebt lieber ein ebler, fonbern ein milber
Delbaum entfielet42
). @r befebränft jröar in btefer Stelle ntebt
eben fo, mie tjt'er in ber ^Darlegung gettjan ift, t>\e Slnmenbung bte-
feß Seif^ieleß bloß auf bie leibliche 9iatur, fonbern nimmt ben rea-tus peccati originalis noct) in bie ÜBorftellung öon ber Fortpflan-
zung mit auf,* allein feinem Scbarfbltcfe ift eß m'ct)t entgangen, unb
41) SSegügtic^ tiefer 5(nftd)t ber die f or ma t o r e n fety biet Äürje
ba(6er auf Wlb^ltx'B @imt6olif bingettiefen.42
) „Sicut gignitur ex oleastri semine Oleaster, et exolea semine non nisi oleaster, cum inter oleastrum et oleamplurimum distet: i(a gignitur et de carne peccatoris et decarne justi, uterque peccator, quamvis inter peccatorem et
justum plurimum distet, Gignitur autem peccator actu ad-huc nullus, et ortu novus, sed reatu vetus: homo a creatore,
captivus a deeeptore, indigens redemtore. Sed quaeritur
quomodo tralii possit captivitas prolis etiam, etiam de pa-rentibus jam redemtis. Et quia non facili ratione indagatur,
nee sermone explicatur, ab infidelibus non creditur : quasiet illud quod oleastro et de olea diximus, ut generis dissi-
milis sit fetus similis^ facile aliqua invenit ratio vel explicat
sermo. Sed hoc ab eo qui experiri voluerit, cerni potest:
sit ergo in exemplo, unde et illud credatur quod cerni nonpotest." De nupt. et coneup. !, 19 ; contra duas epp Pelagg.I, 6; contra Jul. Pelag. VI, 7 n. 18; ep. 194 ad Sixt. n. 44.
(JJangauf, $. Slugufttnu? ritet. *ßftc§olog. 30
— 450 —
er geftefyt eg felber, baj? für bie iDtffenfcbaftfidje Sofung ber $rage,
tt)ie ber reatus peccati originalis Don (Seite getaufter Gütern, bie
bocb felbft fdjon baDou befreit ftnb, ftcr) fortpflanze, mit biefem Silbe
nicfytö gewonnen, fonbern bem fraglichen @el;eimniffe im ®ei\te nur
ein analogeö ©efyeimmf* au£ ber 9?atur an bie &eite gefteflt ift,
welches man aucb) nicfyt begreift, unb n>eld?e8 bod) waljx tfi, unbbarum baju bienen mag, bajj man ba6 auf bem@ebiete beö religio*
fen ©laubenö Dorfommenbe factum um fo leichter glaube. Sülllem
bie ganse gortptlan$unggfd}tt)ierigfeit be$üglid) ber (Srbfiinbe bebt
ftcr) Don felbft auf, unb all bie SSormürfe Don SBernimfttm'brigfeir,
iDelcr)e ber ftcf) alö roeife gebäfyrbenbe, aber ungemein flache unb nur
burcr) feine gleifenbe Dberftäcrjlicfjfeit fo leicht einnefymenbe Otatio^
naliöniuö gegen bie (Srbfiinbe erhoben I)at, erfcf)einen alö eitel 6cr)ein
unb üäufctjung unb a(6 felbft DernunfttDibrig, wenn man bejiiglid) be$
®ei\te& ben©eneratiani|mu$ aufgibt, bieUrfünbe unbSdnilb nicrit
in ber jtdj fortppanjenben 9iatur beponirt fepn läfjt, fonbern, wie
2tuguftin eö fo waljx angebeutet, wenn auet) noeb nifyi in feiner
ganjeu entfebeibenben SBicfytt'gfeit angemenbet fyat, ba fuefct, wo fic
ift, in bem Sdjiilbbucfye Dor ©Ott, unb $war nicr)t als bloS perföu--
liebe (sdjulb, fonbern a(8 <Scr)ulb, unter welcher ungleich bie ganje
@attungftel)t / n)eil8lDammc^tblo63nbtt»ibuum / fon&ern5ugleic^®at'
tung6menfcbwar,eralfogegen©ott ein fünbtgee93erl;ältnif gefegt bat,
Don welkem marfjmennman mit ©untrer ta& 5?erf)ä{tnifj jwifdjen
©attung unb 3>nbiDibuüm ibeegemafj ergebt, fageu muf , ba$ eö niebt
blog feiners4?erfon gegolten jbaben fann, fonbern nottjwenbigaucbber
ganzen in t'bm befcr)loffenen ©attung gelten mujj, fo bafj Sitte, bie
mit if)m im 9?aturgrunbe (£in6 ober nur ber gortgefeßte @r felbft
ftnb, Don felbft unter biefer (£cb,ulb ju ftef)en Fommen, unb bie neu
ereirten ©elfter alfo, in golge r|rerGrinf)eit mititjm in ber ©attungfie red)t eigentlich erben.
3Bie eS nun aber in bem gefallenen 9J?enfcr)en um bie^raft jur
drreic^ung feiner ©eftimmung nadj ber £et)re Sluguftin'S befielst ift,
foltte freilieb noer) in biefer Slbtfyeilung befprodjen werben; allein ba
\e§t Umftänbe jum (Scbluffe biefer Slbtbeilung branden, fo muf b\e\e
Unterfud&ung gleicr)wor)l in bie IIS Slbtbeilung fymiibergenommen
werben, wo fte aber auet) redjt gut Doranftefjt, weil btefelbe oljnefyin
ba$ SSerljäftnifj jurifcfyeu ber göttlichen ©nabe unb ber greiljeit beö
menfcfylicfyen SBißenS jur Spraye bringen wirb. 3)en <5d)lufj roirb
bann bie Sebre Don ber Unfterbticb)feit bilben.
).92 Augus t inus , Aurelius, Saint, Bp . of HippoGang?uf, Theodor
Metaphysische Psychologie des heiligenAugustinus. 1852.
193 582
NORTHEASTERN UNIVERSITY LIBRARIES
3 9358 01508585 2