Fylkesdelplan for Vindkraft - Rogaland

7/21/2019 Fylkesdelplan for Vindkraft - Rogaland

1/176

ROGALAND

FYLKESKOMMUNE

Vedtatt av Fylkestinget, september 2007

Godkjent av Miljverndepartementet, januar 2009

Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland

- ytre del


2/176


3/176

t wr, y fin, s lwng t n..

Mosvatnet / Rica Forum Hotel, Stavanger - fotomontasje


4/176

Godkjenning av fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland ytre del

Miljverndepartementet har i oversendingsbrev av 01.10.2007 mottatt fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland ytre del til sentral godkjenning. Fylkesdelplanen er utarbeidet etter plan- og bygningsloven og vedtatt i Rogalandfylkesting 18.9.2007.

Godkjenning av fylkesdelplaner er delegert til Miljverndepartementet i henhold til kongelig resolusjon av16.3.1990. Godkjenning av denne fylkesdelplanen er foretatt i samrd med Olje- og energidepartementet ogutkast til godkjenningsbrevet er hrt med Fiskeri- og kystdepartementet, Forsvarsdepartementet, Helse- ogomsorgsdepartementet, Kommunal- og regionaldepartementet, Landbruks- og matdepartementet, Nrings- oghandelsdepartementet, og Samferdselsdepartementet.

Olje- og energidepartementet og Miljverndepartementet var p befaring i deler av planomrdet 20.06.2008 for gjre seg kjent med arbeidet som er utfrt i tilknytning til fylkesdelplanen.

Med de merknadene som er gitt nedenfor, godkjenner Miljverndepartementet fylkesdelplan for vindkraft iRogaland ytre del, se vedtaket til slutt i godkjenningsbrevet.

InnledningMiljverndepartementet og Olje- og energidepartementet har gjennom Retningslinjer for planlegging oglokalisering av vindkraftanlegg (T-1458) oppfordret fylkene til utarbeide regionale planer for vindkraft og ogsgitt anbefalinger om hvordan slike planer br innrettes.

Fylkesdelplanen for vindkraft i Rogaland ytre del er utviklet gjennom en bred prosess som har omfattetutarbeidelse og hring av planprogram og planforslag med konsekvensutredning. Et forml med planen er gi et mer helhetlig plangrunnlag for vurdering av enkeltsaker. Planen drfter forhold som gjr omrderegnet for vindkraftutbygging, samt forhold som utlser konikter i forhold til andre interesser. Det aktuelleplanomrdet er delt inn i analyseomrder som er konsekvensutredet for en rekke tema. Ut fra en vurdering avarealbruksinteresser og koniktniv, er analyseomrdene delt inn i omrder egnet for vindkraftutbygging (ja-omrder), omrder ikke egnet (nei-omrder) og omrder med behov for ytterligere vurdering (kanskje-omrder).

Planen omtaler havbasert vindkraft og peker p de lfterike perspektivene som nnes her. Omrdene somer vurdert for vindkraftutbygging i planen er imidlertid avgrenset til landomrdene i ytre del av fylket.Departementets merknader er derfor avgrenset til disse omrdene.

Planen skal ha et langsiktig perspektiv og rulleres hvert fjerde r.

Departementets merknaderDepartementet mener at det er positivt at Rogaland fylkeskommune har vedtatt en plan for vindkraft som ihovedtrekk er i trd med retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. Departementet sttteri hovedsak planens vurderinger, men stiller sprsml ved vurdering av koniktniv for enkelte analyseomrder.Der dette er tilfelle framgr det av merknadene under. Det forutsettes at departementets merknader flges opp iforhold til enkeltsaker og ved revisjon av planen.

Planen inneholder retningslinjer for utbygging og er derfor omfattet av forskrift om konsekvensutredningeretter plan- og bygningsloven. Utredninger knyttet til planen er utfrt p et overordnet niv og er i samsvar medforskriften.

Ved utvelgelse av analyseomrder innenfor planomrdet har fylket frst ekskludert omrder som de vurdertesom uaktuelle for vindkraft, samt lagt inn faste bufferavstander rundt disse. Departementet ppeker at detbr foretas en konkret vurdering av topogra, verdi og srbarhet ved fastsettelse av buffersoner. Dersom detblir skt om konsesjon for vindkraftprosjekter som er i strid med planen fordi de ligger helt eller delvis utenforanalyseomrdene i planen, vil en slik konkret vurdering bli gjort i konsesjonsbehandlingen, og fylket vil fanledning til uttale seg gjennom hring av konkrete saker.

Det er gjennom fylkesdelplanen foretatt et nybrottsarbeid nr det gjelder kartlegging og regionale avveiinger for legge til rette for vindkraftutbygging. Departementet har imidlertid registrert at det har vrt diskusjon rundtdatagrunnlaget og kriteriene for den endelige vurderingen av de enkelte analyseomrdene. Det er derfor positivt

at fylkeskommunen i den vedtatte planen har innarbeidet en oversikt over vurderingskriteriene som er anvendt.Dette bidrar til klargjre grunnlaget for de utfrte vurderingene. Departementet savner imidlertid en vurderingav datagrunnlagets kvalitet i det enkelte analyseomrdet. Kunnskap om kvaliteten p datagrunnlaget, samthenvisninger til underlagsrapporter, er nyttig informasjon for vurdere hvilke tema som br belyses nrmereved konsekvensutredninger i tilknytning til eventuelle planer for utbygging. Dette br inkluderes ved revisjon avplanen.


5/176

Planen vurderer koniktpotensialet i analyseomrdene knyttet til ere milj- og samfunnshensyn enn desom inngr i retningslinjene for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg. De supplerende temaene ernrmiljvirkninger for boliger og hytter, konikt med verna vassdrag og regionale visuelle virkninger. I tillegger det lagt inn informasjon om nedbrsfelt for drikkevann i omrdene. Fylket har frihet til velge tema for sineanalyser, men i arbeidet med verdivurderinger av analyseomrder er det viktig unng at noen hensyn tellerdobbelt, med mindre dette er del av en uttalt vekting. Temaene regionale visuelle virkninger, nrmiljvirkningerfor boliger og hytter, landskap, reiseliv, kulturminner og kulturmilj, inneholder alle kriterier knyttet til visuellevirkninger. Problemstillinger knyttet til visuelle virkninger br tas opp ved revisjon av planen.

I forhold til biologisk mangfold mener departementet at det er det svrt hyt koniktpotensial i analyseomrdeneKvesfjellet (Bje11) og srlige deler av Stora Jolifjellet (Gje03). Disse omrdene inngr i et sammenhengendekystlyngheiomrde som inneholder forekomster av planten klokkeste, karakterisert som sterkt truet i NorskRdliste 2006. Omrdene er ogs leveomrde for hubro, som i flge Norsk Rdliste 2006 er sterkt truet. Ut fradette mener departementet at koniktpotensialet i forhold til biologisk mangfold i disse analyseomrdene vil kunnevre hyere enn angitt i planen. Det br derfor stilles strenge krav til utredning i tilknytning til eventuelle planerom utbygging i disse omrdene.

I planen er det uttrykt stort behov for ytterligere kunnskap om konsekvenser for rovfugl, spesielt et strreomrde knyttet til et rovfugltrekk som ble registrert fra hsten 2004 i sonen mellom Hg-Jren og Brusand-

Hellvikomrdet. P plankartet er dette omrdet markert med rd skravur, som indikerer at det br innhentesutfyllende informasjon om rovfugltrekket i omrdet fr planlegging av vindkraftanlegg kan bli aktuelt. Hsten 2007ble det gjennomfrt en underskelse for kartlegge omfang og karakter av rovfugltrekket (Kartlegging av rovfugli og ved planlagte vindparker i Sr-Rogaland hsten 2007, Ambio miljrdgivning). Det framheves i underskelsenat forekomstene av rovfugl i omrdet ut fra antall og arter er nasjonalt viktige. Resultatene viser at rovfugltrekketgr p bred front gjennom det meste av underskelsesomrdet, men ogs at det er liten tetthet av fugl i detmeste av omrdet.

Det ppekes at Ambios rapport hovedsakelig er basert p registreringer hsten 2007 og at rapporten derfortar forbehold om at tettheten kan vre annerledes i r med andre vrforhold. For avklare om det kantilrettelegges for utbygging i disse omrdene m konsesjonsmyndigheten gjre konkrete vurderinger av omkunnskapsgrunnlaget for rovfugltrekket er tilstrekkelig.

Departementet vil peke p at kulturmiljene Utstein kloster, Sogndalstrand og Avaldsnes har nasjonal interesse

og at koniktpotensialet i forhold til blant annet visuelle virkninger vil kunne vre hyere enn angitt i planen. Detbr derfor stilles strenge krav til utredning i tilknytning til eventuelle planer om utbygging med mulig virkninger fordisse kulturmiljene.

Det er i planen uttrykt usikkerhet knyttet til muligheten for planlegge vindkraftanlegg i eller nr nedbrsfeltfor drikkevann. Nedbrsfeltene er i tekstdelen av planen omtalt som kanskje-omrder, og p plankartet markertmed bl skravur. Markering av nedbrsfeltene gir viktig informasjon som grunnlag for behandling av enkeltsaker.P plankartet br imidlertid omrdene med nedbrsfelt ogs markeres som vrige kanskje-omrder, der andrehensyn ikke tilsier annet. Planlegging av hvert enkelt vindkraftanlegg m tilpasses de lokale forholdene, og detm tas kontakt med lokal vannverkseier. Mattilsynet er lokal myndighet i forhold til nedbrsfelt for drikkevann. Detlegges til grunn at dersom tilstrekkelige forholdsregler tas i anleggs- og driftsfasen, vil risikoen for forurensning fravindkraftanlegg i de este tilfeller vre liten. Det vil derfor vre mulig vurdere utbygging av vindkraftanlegg iomrdene med nedbrsfelt for drikkevann p linje med vrige kanskje-omrder.

Det planlegges en sivil radar for helikoptertransport til Nordsjen p Urdalsnipa i Bjerkreim kommune. Denneradaren vil kunne komme i konikt med ere vindkraftanlegg det er sendt melding eller skt konsesjon for.Avklaring av den konkrete plasseringen av radaren vil skje gjennom kontakt mellom samferdsels-, energi- ogmiljmyndighetene. Fr plasseringen av radaren er endelig bestemt, br derfor ikke koniktpotensialet knyttet tildenne vektlegges vesentlig av regionale myndigheter.

Det er planlagt et stort antall vindkraftanlegg i Rogaland fylke og denne utbyggingen kan f betydeligesumvirkninger p ere miljforhold. Hensynet til sumvirkninger for eksempel for naturtyper, inngrepsfri natur,friluftsliv, rdlistearter eller landskap og kulturmilj, samt jordvern og landbruksressurser, br vurderes vedframtidig revisjon av planen.

Avveining av energi- og miljpolitiske hensyn er langt p vei fulgt opp i planen. Som presisert i retningslinjenefor planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg, tilsier nsket om lavest mulig milj- og samfunnskostnader perkWh generelt en prioritering av strre utbygginger konsentrert til avgrensede omrder framfor spredt utbyggingav mindre anlegg. En konsentrert utbygging reduserer ogs behovet for utbygging av kraftledninger, og dermeddet totale omfanget av naturinngrep. Det br derfor, etter departementets mening, vektlegges legge til rette foren konsentrert utbygging.

Planen flger i hovedsak opp regjeringens ml for satsing p fornybar energiproduksjon ved legge til rette for ktutbygging av miljvennlig vindkraft. Det ansls i planen at det innenfor de anbefalte ja-omrdene for utbygging


6/176

kan innpasses vindkraftproduksjon p ca 3 TWh i fylket. Samtidig er det fra utbyggere av vindkraftanlegg stiltsprsml ved om noen av de aktuelle omrdene har tilstrekkelige vindressurser og om omrdenes topogragir grunnlag for konomisk drift av vindkraftanlegg. Mer detaljerte konsekvensutredninger av enkeltprosjekteri konsesjonsbehandlingen vil avdekke om det er andre forhold enn de som er vurdert i planen som pvirkerom det kan gis tillatelse til vindkraftutbygging i de aktuelle omrdene, samt eventuell plassering og omfang avvindturbiner. Det er derfor en viss usikkerhet om realismen i innpasse s omfattende vindkraftproduksjon i deanbefalte omrdene.

Det gjres oppmerksom p at informasjonen om konomiske sttteordninger for vindkraft i kapittel 4.5 i planenikke er oppdatert. Korrekt informasjon kan nnes p Enovas nettsider www.enova.no

AvslutningGodkjent regional plan skal legges til grunn for fylkeskommunal virksomhet og er retningsgivende for kommunalog statlig planlegging i fylket. Dersom statlige eller kommunale planer er i strid med godkjent regional plan, vildette kunne vre grunnlag for innsigelse fra regionale myndigheter.

Godkjent regional plan vil inng i beslutningsgrunnlaget for Norges vassdrags- og energidirektoratskonsesjonsbehandling av enkeltprosjekter lokalisert innenfor planomrdet. I henhold til retningslinjer for

planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg, br sknader som er lokalisert i omrder som i planen, utfra foreliggende kunnskap og regionale prioriteringer, er vurdert vre spesielt koniktfylte, normalt ikkeimtekommes. Sknader lokalisert til omrder som vurderes ha akseptabelt koniktpotensial har et godtutgangspunkt for bli i mtekommet. I tilknytning til sknader om konkrete prosjekter, m det imidlertid ikonsesjonsbehandlingen alltid foretas ytterligere avklaringer, og en konkret vurdering av fordeler og ulemperknyttet til det enkelte prosjekt, herunder mulighetene for avbtende tiltak, m foretas. Endelige avklaringer skjergjennom konsesjonsbehandlingen etter energiloven.

I retningslinjene er det pekt p at konsesjonssystemet er et sentralt virkemiddel for oppn nasjonaleenergipolitiske ml. Dette innebrer at konsesjonsmyndigheten ogs m vektlegge andre forhold enn de hensynsom i planene er vektlagt ut fra regionale vurderinger og prioriteringer. Videre er konsesjonsbehandlingen basertp mer detaljert og utfyllende kunnskap innhentet gjennom konsekvensutredninger og hringer av konkreteprosjekter, herunder konsekvensene av eventuell nettforsterkning og hensynet til lokale synspunkter. SomRogaland fylkeskommune ppeker, er tilgjengelig infrastruktur en viktig faktor som pvirker koniktnivet ved

vindkraftutbygging. I konsesjonsbehandlingen vil sknader om vindkraft- og nettutbygging bli vurdert samlet. Ihenhold til retningslinjene innebrer disse forholdene at konsesjonssknader for prosjekter som ligger innenfor etomrde som i den regionale planen er vurdert til ha akseptabelt koniktpotensial kan bli avsltt, og at det kanbli gitt konsesjon til prosjekter som ligger i omrder som i planen er kategorisert som koniktfylte.

Miljverndepartementet vedtar:

Med de merknader som er nevnt ovenfor godkjenner Miljverndepartementet, imedhold av 19-4 i plan- og bygningsloven og kongelig resolusjon av 16.3.1990,fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland ytre del.

Med hilsen

Erik Solheim


7/176


8/176

8- Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland

9 Sammendrag12 1. Innledning12 1.1 Bakgrunn for planen12 1.2 Formlet med planen

12 1.3 Organisering og medvirkning13 1.4 Gjennomfring14 2 - Vindkraftens rolle i energisystemet16 3 - Hva er et vindkraftanlegg?18 4 - Rammebetingelser for vindkraft18 4.1 Generelt18 4.2 Sknader om vindkraft18 4.3 Tematiske koniktvurderinger18 4.4 Retningslinjer for planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg18 4.5 konomiske sttteordninger19 5 - Avgrensning av planomrdet20 6 - Vindressurser22 7 - Valg av analyseomrder22 7.1 Metode for lokalisering av aktuelle og uaktuelle omrder for vindkraft

22 7.1.1 Omrder som er uaktuelle for vindkraft23 7.1.2 Omrder som kan vre aktuelle for vindkraft24 8 - Konsekvensutredning24 8.1 Generelt24 8.2 Konsekvenser for milj bakgrunn og metode24 8.2.1 Nrmiljvirkning for bolig og hytter26 8.2.2 Friluftsliv28 8.2.3 Kulturminner og kulturmilj30 8.2.4 Landskap32 8.2.5 Naturvern og biologisk mangfold36 8.2.6 Inngrepsfri natur (INON)36 8.2.7 Verna vassdrag37 8.2.8 Regional visuell virkning38 8.3 Konsekvenser for naturressurser - bakgrunn og metode38 8.3.1 Jord- og skogbruk38 8.3.2 Mineralressurser38 8.3.3 Drikkevannsressurser39 9 - Konsekvenser for andre samfunnsinteresser bakgrunn og metode39 9.1 Forsvarsinteresser, luftfart, telekommunikasjon og kringkasting40 9.2 Konsekvenser for regional og lokal konomi40 9.3 Nringsutvikling41 9.4 Reiseliv43 10 - Infrastruktur43 10.1 Generelt43 10.2 Havner43 10.3 Veier44 10.4 Linjenett

45 11 - Konsekvensvurdering av analyseomrdene45 11.1 Generelt46 11.2 Analyseomrder156 11.3 Temavis oppsummering167 12 - Helhetsvurdering av kryssende arealbruksinteresser169 13 - Totalvurdering169 13.1 Generelt170 13.2 Lokalisering av anbefalte soner170 13.3 Plankart med anbefalte soner170 13.4 Utbyggingspotensialet171 13.5 Utbyggingsmulighet i forhold til nettkapasitet171 13.6 Energipolitiske rammer171 13.7 Store eller sm vindkraftanlegg171 13.8 Retningslinjer

174 Kilder:

Innhold


9/176

Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland - 9

I Norge er det et stadig kende behov for energi. Etav hovedmlene i energipolitikken er legge til rettefor effektiv, miljvennelig, konkurransedyktig og sikker

energiforsyning med akseptable priser til husholdningog industri. Det er derfor et kende fokus p vindkraftsom ren, fornybar energi uten utslipp av klimagasser.God nettkapasitet og infrastruktur i kombinasjon medgod vind gjr at det er mange innmeldte og omsktevindkraftsaker i Rogaland. Samtidig er Rogaland et tettbefolket fylke og det er knyttet en rekke kryssendeinteresser til arealer som er aktuelle for vindkraft. Detvar derfor et utbredt nske om et mer helhetlig plan-grunnlag for behandling av enkeltsaker, slik at mankunne se utbygging av vindkraft i et strre perspektiv.

Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland belyser forholdetmellom egnethet og konikter, og gir p grunnlag av

dette konkrete anbefalinger nr det gjelder framtidigarealbruk.

I Norge er det satt i drift ca 0.8 TWh vindkraft pr.desember 2006. Andelen vindkraft er svrt beskjedeni forhold til den norske vannkraftproduksjonen som i etnormalr er ca 120 TWh. I tillegg er det gitt konsesjonfor 3,6 TWh vindkraft som ikke er realisert samtidigsom det er innmeldt og omskt prosjekter med en-ergipotensiale p ca 40 TWh. I Rogaland er vannk-raftproduksjonen p ca 11,4 TWh mens det bare er 5mindre vindmller i drift som til sammen produsererca 5 GWh rlig. Dessuten er det gitt konsesjon til 2vindkraftprosjekt som kan produsere ca 360 GWh pluss

konsesjon til en offshoremlle med installert effekt p3MW. Ingen av disse 3 sistnevnte prosjektene er slangt realisert.

En vindmlle (ogs kalt vindturbin eller vindkraftverk)bestr av fundament, trn, rotorblader og maskinhus

med generator, transformator og kontrollsystem.Et vindkraftanlegg (ogs kalt vindpark eller vind-mllepark) er betegnelse p en eller ere vindmller

med tilhrende interne elektriske anlegg og veier. Heleanlegget fungerer som en samlet produksjonsenhet. Envindmlle p ca 3 MW er ca 90 meter i navhyde og ro-tordiameteren er ofte like stor. Det betyr at denne typevindmlle har en totalhyde p ca 135 meter.

Veien fram til et konsesjonsvedtak er en omfattendeprosess som normalt tar 2-3 r. For bygge og drivestrre vindkrafanlegg trengs konsesjon etter En-ergiloven. Norges Vassdrags- og energidirektorat (NVE)er delegert myndighet til treffe konsesjonsvedtakom bygge og drive vindkraftanlegg samt ansvarligmyndighet etter konsekvensutredningsbestemmelsenei Plan- og bygningsloven. Ved behandling av vind-

kraftprosjekter skal NVE ivareta bde miljhensyn ogtekniske/konomiske hensyn og foreta en helhetligvurdering av om de positive virkningene av et omsktvindkraftanlegg er strre enn de negative. Samtidig mvertskommunen avklare arealbruken gjennom behan-dling etter Plan- og bygningsloven. Det har lenge vrtetterlyst et helhetlig styringsverkty for etablering avvindkraftanlegg. I juni 2005 ble det satt igang arbeidmed tematiske koniktvurderinger.Dette er koniktvur-deringer av alle meldte og omskte vindkraftprosjekteri hele landet. Gjennom koniktvurderingene skal detsystematiseres og kategoriseres informasjon om muligekonikter innen temaene milj (herunder kulturminnev-ern), reindrift og forsvarsinteresser for planlagte vind-

kraftanlegg. Mlsetningen skal vre bidra til nnevindkraftprosjekter som i strst mulig grad kan forenesmed de ulike sektorinteressene.Miljverndepartementet har utarbeidet Retningslinjerfor planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg(juni2007). Retningslinjene er et ledd i regjeringens arbeid

Sammendrag

I Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland er detanbefalt 9 soner for vindkraft p totalt ca 200km2. Dette innebrer at det er rikelig med

plass for ca 310 vindmller i Sr-Rogaland,og ca 60 vindmller i Nord-Rogaland. Dernester det vist et strre antall kanskje-omrderder vindkraftutbygging vil kunne vre aktueltforutsatt bedre kunnskap av verdier ogkonsekvenser.


10/176


for kt satsing p utbygging av miljvennlig vindkraft.Sttteordningene for vindkraft i Norge blir pr. januar2009 administrert av Enova SF. Mlet med Enovasvindkraftprogram er utlse 3 TWh vindkraft i lpet av2010. Ordningene lyses ut n gang i ret, og planlagtevindkraftparker med endelig konsesjon kan ske omsttte. Det gis et ett belp, som betales ut i byggeperi-oden etter hvert som investeringskostnadene plper.

Tilskuddet blir utbetalt fr parken begynner produserestrm, og det gis ikke produksjonsttte. Innenfor hverskerunde vil de mest kostnadseffektive prosjektene blistttet.

Den viktigste forutsetningen for etablering av vind-kraftanlegg er gode vindforhold. En vindmlle kanprodusere energi ved en vindstyrke p 4 til 25 meteri sekundet (m/s). NVE har foretatt en grov kartleg-ging av vindressursene lang norskekysten i 2001 i formav det skalte Norwegian Wind Atlas. NVE menerimidlertid at Norwegian Wind Atlas ikke er et godtnok utgangspunkt for vurdere om et omrde er egnetfor vindkraftanlegg eller ikke. Derfor har Rogaland

fylkeskommune i samarbeid med NVE laget et nytt vin-dressurskart for hele Rogaland. Nye metoder gjorde atdet var mulig simulere vind ved hjelp av en vrvar-slingsmodell (WRF Weather Research and Forecast-ing), utfrt av Kjeller Vindteknikk. Vindberegningene erutfrt for 80 meters hyde, og modellberegningene erutfrt for et helt r (2005). Vindstatistikk for 2005 ersammenlignet med langtidsmiddel for ulike stasjoner iRogaland, og det endelige vindkartet er justert ned med4.5% i forhold til 2005 for best mulig samsvare medlangtidsmiddelet. Beregningene er mer nyaktig for om-rder med lav kompleksitet (for eksempel Lg-Jren)enn for omrder med hy kompleksitet (for eksempelkystlinjen fra Egersund til Vest Agder og videre nordo-

ver i Bjerkreim og Gjesdal).

* * *

I Fylkesdelplan for vindkraft er et av hovedpoengene vurdere hele planomrdet, og ikke kun omrder hvordet til n er vist interesse for vindkraft. Det var derforndvendig dele opp planomrdet i mindre enheter. For f hensiktsmessige omrder som det var mulig vur-dere videre, startet en frst med lokalisere omrder/tema som var uaktuelle for vindkraft p grunn av andreinteresser. Disse var: Fornminner, spesialomrder/kulturminneomrder, kirker, bygninger med nasjonalverdi (SEFRAK A, Jrhus), strandlinja, kommune- ogfylkesveier, Europa- og riksveier, kraftlinjer, tettsteder,bolig/hytter, sikra friluftsomrder og verneomrder. Alledisse temaene kk ulike buffersoner. Da de uaktuelleomrdene med sine respektive buffersoner var fjernet,var det fortsatt store arealer igjen som kunne vreaktuelle for vindkraft. Disse omrdene ble inndelt i 218analyseomrder etter topograske kriterier som igjenble vurdert ut fra konsekvenser for milj, naturressurs-er og samfunn. Det er ikke tatt spesielt hensyn til demeldte og omskte vindkraftanleggene, og man nnerderfor ikke analyseomrder som er helt identiske medde meldte og omskte omrdene.

Konsekvensvurderingene for miljinteresser og natur-ressursen jord- og skogbruk er gjort ved hjelp av GISanalyser. Det nnes i dag ere regionale og nasjonaleplaner som inneholder fringer for arealbruken i Roga-land (Fylkesplan for Rogaland, Fylkesdelplan for arealog transport i Dalane, Fylkesdelplan for areal og trans-

port p Haugalandet, Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett,natur og kultur (FINK), Fylkesdelplan for kystsonen iRogaland, Fylkesdelplan for Prekestolomrdet, Riks-politiske retningslinjer for Verna vassdrag med mer).Kommunene er konsultert, og det er ogs benyttetkommunale registreringer. Ved bruke disse dataenehar man i konsekvensutredningen vurdert de 218 ana-lyseomrdene etter hvor stor konikt vindkraftanlegg

har i forhold til flgende temaer:Konsekvenser for milj: Nrmiljvirkning for bolig oghytter, friluftsliv, kulturminner og kulturmilj, landskap,naturvern og biologisk mangfold, inngrepsfrie omrder(INON-omrder), verna vassdrag og regional visuellvirkning. Konsekvenser for naturressurser: Jord- ogskogbruk, mineralressurser (kun verbal kommentar derdet er aktuelt) og drikkevannsressurser (kun verbalkommentar der det er aktuelt)Konsekvenser for andre samfunnsinteresser: Forsvars-interesser/luftfart/telekommunikasjon/kringkasting(kun kommentarer der man har kunnskap om interess-ene), konsekvenser for regional og lokal konomi (kuntekstdel), nringsutvikling (kun tekstedel) og reiseliv.

De 218 analyseomrdene er vurdert etter koniktnivetfor temaene etter en skala fra 4 til 0 (fra meget stornegativ konikt til ingen konikt).

Nr man vurderer omrder som er aktuelle for vind-kraftanlegg, er det ogs viktig vurdere tilgjengeliginfrastruktur. Ved bygging av vindkraftanlegg mvindmllekomponentene tas i land ved en egnet havn.Det gjelder store komponenter som skal tas i land, ogdette stiller spesielle krav til havnene. Noen gangerkan det vre aktuelt bruke eksisterende havner og iandre tilfeller kan det vre aktuelt foreta betydeligeinvesteringer i havnene. De este eksisterende havnenevil trenge en oppgradering for kunne ta i land vind-

mllekomponentene, som er svrt store og skaltransporteres inn fra havnen til anleggsomrdene pspesialkjrety. Strrelsen varierer alt etter leverandr,men de tyngste enhetene kan veie opptil 120 tonnmens de lengste er ca 45 meter (rotorblad). Veitrans-port av s store dimensjoner kan bli vanskelig bde iforhold til veienes bredde, kurvatur og akseltrykk (mkunne tle 12-15 tonns trykk). Enkelte veistrekningervil ogs mtte stenges midlertidig (selv om transportenforegr om natten).

Ved etablering av vindkraftanlegg vil det ha stor be-tydning om det er ledig nettkapasitet p eksisterendelinjer, eller om det m bygges nye kraftlinjer. Lyse Nettog Statnett har satt i gang en dynamisk analyse av net-tet i forbindelse med planlagt vindkraft i Sr-Rogaland.Konklusjonen av den dynamiske analysen er at manmaksimalt kan tilknytte 1000 1200 MW vindkraft utenat sentralnettet blir forsterka med en ny sentralnett-slinje inn til Sr-Rogaland. Dersom det blir bygd en nysentralnettslinje (300 kV eller 420 kV), kan en tillatetilknytning av mer vindkraft. I Nord-Rogaland er detikke gjort en slik dynamisk analyse, men HaugalandKraft har gjort noen grove vurderinger i forhold til net-tilknytning. Det kan vre mulig mate inn totalt ca.500 MW ny produksjon p hovednettet mellom Hvikog Sauda. Med ny produksjon tenker man p vindkraft,

kullkraft, gasskraft og noe mindre vannkraft.For kunne foreta en avveining p en oversiktlig mtemellom de samfunnsmessige nyttehensyn som ligger iutbygging av vindkraft mot de kryssende interessenesom knytter seg til dagens eller alternativ arealbruk, er


11/176


det foretatt en helhetlig fremstilling av verdier/konik-ter med andre interesser som vil oppst i det enkelteanalyseomrde dersom det blir anlagt en vindkraftan-legg i strstedelen av det enkelte analyseomrde.Det er foretatt en helhetsvurdering av koniktbildetbasert p konsekvensutredningsskjema for det enkelteomrdet. Det er denert 11 tema som kan komme ikonikt med vindkraftutbygging. I en del tilfeller er det

ere interesser som har hy konikt og gir hy, totalkoniktvurdering. I andre tilfeller er det i sum kun mod-erate eller sm konikter i omrdene.I spesielle enkelttilfeller kan det vre at kun en en-keltinteresse har gitt analyseenheten totalvurdering - 4,fordi det her nnes klare internasjonale eller nasjonaleinteresser. Dette har for eksempel vrt tilfelle i forholdtil temaet naturvern der det er registrert et rovfugltrekkav nasjonal verdi over srlige deler av Jren og nord-vestre deler av Dalane, kombinert med at det er reg-istrert naturtyper av nasjonal/internasjonal verdi ertotalvurderingen satt i -4, selv om andre interesser i desamme omrdene viser moderat eller liten konikt. Deter i en del tilfeller ogs lagt srlig stor vekt p region-

ale friluftsinteresser (der det er snakk om omrder somer viktige for meget store befolkningstall), reiseliv inrheten av de viktigste reiseml/reiseruter, kulturver-nomrder og de hyest prioriterte landskapsomrdenei fylket.

I en del omrder vil den regionale visuelle virkningenbli oppfattet som den tyngste konikten. Dette temaer tillagt stor vekt nr vindkraftanleggene vil berreomgivelsene for store befolkningsgrupper til daglig (jfr.analysekartene for hvert enkelt omrde). Erfarings-messig er det denne konsekvensen av utbygging somskaper de strste reaksjonene blant allmennheten.

Etter at arbeidet med koniktvurderinger for det en-kelte tema og analyseomrde var gjennomfrt, ble detforetatt totalvurderinger der egnethet ble vurdert oppmot koniktniv. P grunnlag av dette anbefaler planen9 ja-soner for framtidig vindkraftutbygging.Ved anbefaling av Ja-omrdene er det lagt vekt p fl-gende kriterier:

Gode vindforholdNrhet til sentralt og regionalkraftlinjenett, for-trinnsvis innenfor 10 km avstand fra hovednettet.Flere analyseomrder langs sentralnettet vurderessamlet for felles tilknytningspunkt.Gruppering av analyseomrder med moderat el-ler lavere konikt utfra en totalvurdering. Unngomrder med meget stor og fortrinnsvis ogs storkonikt med kryssende arealbruksinteresser.Forholdsvis nr tilgjengelighet til overordnet vei-nett og tilgjengelighet fra havnerStatus i gjeldende kommunale eller fylkeskommu-nale planer

Ut fra disse kriteriene har man anbefalt flgende sonerTitaniaomrdet i Sokndal/Lund, Spjodevatnomrdeti Eigersund/Sokndal, Gyadalen sr i Eigersund, vreOgnadal i Bjerkreim, Indre lghei Bjerkreim/Gjesdal,Seldalsheia i Sandnes, Haugaland nringspark i Tys-

vr, rvikfjellet i Tysvr, Dldarheia - i Vindafjord.Det er foretatt en grov beregning av hvor omfat-tende utbygging som er mulig i de enkelte sonene.Det er lagt til grunn et forsiktig tall p utnyttelse p 2mller pr/km2 i det enkelte analyseomrde. I sum girdette et potensial p ca 310 vindmller i Sr-Rogaland

og ca 60 vindmller p Haugalandet, tilsvarende enenergiproduksjon p ca 3 TWh. Dette inkluderer ikkekanskje-omrdene. Fylkesdelplanen legger til grunnen langsiktig tidsperiode, men det anbefales at planenrulleres hvert 4. r. Det er likevel er sprsml hvasom ut fra en regional- og lokalpolitisk totalvurderinger nskelig ambisjonsniv for utbyggingstakten. Entotalproduksjon p ca 3 TWh ville utgjre en kning av

kraftproduksjonen (vannkraft) i Rogaland med 26 %.Dette er et relativt stort tall i regional sammenheng,og srlig nr man sammenlikner med at det nasjonalemlet inntil nylig var 3 TWh for hele landet innen 2010.I tillegg vil gasskraftverket p Krst settes i drift i2007. Dette vil produsere 3,5 TWh pr r.

Det er ikke nskelig med mange sm mller tilfeldigspredt ut over fylket. Generelt er det nskelig medmller p minst 2-3 MW, bde ut fra tekniske ogmiljmessige forhold.

I tillegg gir planen flgende retningslinjer for omrdersom er anbefalt utbygd:

Omrdene br ikke omdisponeres til andre forml,men bevares for mulig vindkraftutbygging i framti-den.Omrdene br synliggjres i kommuneplanens ar-ealdel ved neste rullering.Det br ikke bygges vindkraftanlegg med frre enn5 mller og minimum 10 MW.I omrder som er avsatt til LNF omrder i kom-muneplanen, der det planlegges vindkraft og hvordet er vesentlige landbruksinteresser, m detunngs at det utover vindkraftanlegget gis romfor annen utnyttelse enn LNF. I reguleringsplanerfor vindkraftanlegg skal Jordlova som hovedregel

gjelde tilsvarende.Vindkraftanlegg med tilhrende infrastruktur brtilpasses landskapet og terrenget p en best muligmte, og det skal tas vare p naturkvaliteter ogkulturverdier i strst mulig utstrekning.Vindmller br plasseres i et oppstillingsmnstersom gir et godt visuelt bilde.Kraften fra vindmllene br fres i jordkabel fravindkraftanlegget og til utfringspunkt.Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland skal ha etlangsiktig perspektiv, og rulleres i lpet av neste 4rs periode

1.

2.

3.

4.

5.

6.

7.

8.


12/176


1.1 Bakgrunn for planen

I Norge er det et stadig kende behov for energi. Et avhovedmlene i energipolitikken er legge til rette foreffektiv, konkurransedyktig og sikker energiforsyningmed akseptable priser til husholdning og industri.Regjeringen har ogs en mlsetting om at Norge skalvre en miljvennlig energinasjon, og ledende innenforutviklingen av miljvennlig energi. Det er derfor etkende fokus p vindkraft som fornybar energikilde.

Store vindmller har imidlertid ingen kulturhistorisk

plass i landskapet vrt. Det nnes derfor liteerfaringsgrunnlag om konsekvensene av havindmller i norsk natur. Vindkraftanleggenebeslaglegger store arealer i form av bde vindmllerog veier. Dessuten kan de pvirke omgivelsene visuelt,ogs p lang avstand. Utbyggingene kan derfor kommei konikt med andre nasjonale ml som f. eks sikreomrder for friluftsliv og stanse tapet av biologiskmangfold.

I Fylkesplan for Rogaland 2006-2009 har man sommlsetning lage en fylkesdelplan for vindkraft,og Fylkesutvalget vedtok 16.08.2005, at det skulleutarbeides en fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland.Ved utarbeide en fylkesdelplan nsket man leggepremisser for framtidig utbygging av vindkraftanlegg.I Fylkesplan for Rogaland 2006-2009 er ett avhovedmlene: Sikre tilstrekkelig og stabil energitil alle deler av Rogaland samt stimulere til enbalansert utnyttelse av fornybar energi.og videre harfylkesplanen som delml stimulere til kt satsing pvindkraft.

Et annet hovedml i fylkesplanen er: Synliggjre og tavare p de store og varierte natur- og kulturverdienei fylket, som uerstattelige verdier og som grunnlag fornringsutvelse, bosetning, kunnskap, opplevelse,rekreasjon og helse for nvrende og fremtidigegenerasjoner.

Interessen for vindkraft er svrt stor i Rogaland. Dengode nettkapasiteten og infrastrukturen i kombinasjonmed god vind gjr at det er mange innmeldte ogomskte vindkraftsaker i Rogaland. Det var derforet utbredt nske om et mer helhetlig plangrunnlagfor behandling av enkeltsaker, slik at man kunne seutbyggingen i et strre perspektiv.

1.2 Formlet med planenHovedmlet for Fylkesdelplan for vindkraft i Rogalander i frste rekke f et regionalt styringsverktyfor behandling av enkeltsaker. I planprosessen haret av mlene vrt synliggjre konsekvensene ogke kunnskapen hos de som tar avgjrelser i forholdtil vindkraftanlegg, bde p statlig, regionalt ogkommunalt niv.

1. InnledningPlanen skal belyse forholdet mellom egnethet ogkonikter, og p grunnlag av dette gi konkreteanbefalinger nr det gjelder arealbruk. Det er lagetlangsiktige retningslinjer i forhold til etablering ogplassering av vindkraftanlegg.

1.3 Organisering og medvirkningFylkesdelplan for vindkraft i Rogaland har hatt flgendeorganisering:

Fy lk es t in g e t

Fylkestinget er det hyeste politiske organet ifylkeskommunen. Det er Fylkestinget som vedtar plan-programmet, og som vedtar Fylkesdelplanen. Deretteroversendes planen til Miljverndepartementet for ende-ling godkjenning.

Fy lk es u t v a lg et

Fylkesutvalget er det politiske organet som senderplanforslaget p hring.

Po li t i sk s t y r in g sg r u p p e

Regional- og kulturkomiteen i Rogaland fylkeskommune

er oppnevnt til vre politisk styringsgruppe forFylkesdelplan for vindkraft i Rogaland. Styringsgruppener orientert og konsultert underveis og har behandletplanprogram og lagt dette ut p hring. De har ogsbehandlet planforslaget.

Pr o s j ek t g r u p p eProsjektgruppa er en arbeidsgruppe som ersammensatt av ulike interessenter, som har bistttfylkesrdmannen med arbeidet. Kommunene errepresentert med en representant fra hver region.Prosjektgruppa har vrt aktiv under hele prosessen.Det ble avholdt sju mter i 2006, og ett i 2007 frplanforslaget ble behandlet politisk og lagt ut til hring.

Deltakerne i prosjektgruppa har vrt:

Leder av prosjektgruppaPer Fryland Pallesen

regionalplanseksjonen,Rogaland fylkeskommune

Jan G. Auestad kulturseksjonen, Rogaland fylkeskommune

Lars Olav Tjeldaat miljvernavdelingen, Fylkesmannen i Rogaland

Synnve Hognestad landbruksavdelingen, Fylkesmannen i Rogaland

Olav Friestad Bjerkreim kommune

Rolf Einar Ree H kommune

Margit reskjold Rennesy kommune

Jarle Stunes Karmy kommune

Arne Olsen Norges Vassdrags- og energidirektoratLars Hkon Bjugan Norges Vassdrags- og energidirektorat

Leiv Roald Thu Nringslivets Hovedorganisasjon


13/176


Re f e r an se g r u p p e

Referansegruppa er en stor gruppe p ca 40 deltagere.Det har vrt avholdt to mter fr hringen, og mteneer lagt opp som informasjonsmter, med pflgendesprsml og diskusjoner i etterkant. Flgende er inviterttil vre med:

Alle kommunene i Rogaland (unntatt de 4 kommunene som errepresentert i prosjektgruppa).

Alle energiselskap som har meldinger/sknader om vindkraft iRogaland

Statens vegvesen

Forsvaret

Norkring

Avinor

Rogaland Bondelag

Rogaland bonde- og smbrukerlag

Naturvernforbundet i Rogaland

Rogaland Jeger- og skerforbund

Stavanger Turistforening

Haugesund Turistforening

Fortidsminneforeningen

Se k r et ar ia t

I tillegg til de ofsielle gruppene er det et sekretariatsom gjennom hele prosessen har arbeidet med planen.Sekretariatet har deltatt p mtene med bde styrings-gruppa, prosjektgruppa og referansegruppa.

Kristin Terkelsen, regionalplanseksjonen, Rogaland fylkeskommune

Kjell-Ove Hauge, regionalplanseksjonen, Rogaland fylkeskommune

Torbjrn Rathe (GIS konsulent),regionalplanseksjonen, Rogaland fylkeskommune

1.4 GjennomfringArbeidet med Fylkesdelplan for vindkraft har vrtgjennomfrt med flgende tre faser:

Oppstartsfase: Fylkesutvalget vedtok formell oppstart av

planarbeidet 16.08.2005, og arbeidet medplanprogrammet startet i desember 2005.

Fylkesrdmannen utarbeidet et forslagtil planprogram som ble drftet medprosjektgruppa 31.01.2006

Planprogrammet ble behandlet avstyringsgruppen 09.02.2006, og ble derettersendt p hring. Samtidig ble det varsletoppstart av arbeidet med Fylkesdelplanfor vindkraft i Rogaland, i henhold tilbestemmelsene i Plan- og bygningsloven.

Hringsfristen ble satt til 24.03.2006. Under hringen av planprogrammet ble

det holdt et mte med referansegruppa09.03.2006.

Fylkestinget vedtok planprogrammet13.06.2006.

Hovedfase: Planforslaget ble utarbeidet i samarbeid medstyringsgruppa og prosjektgruppa. 18.01.2007 behandlet prosjektgruppa

planforslaget 29.01.2007 behandlet styringsgruppa

planforslaget 06.02.2007 ble det avholdt mte med

referansegruppa 13.02.2007 la Fylkesrdmannen frem sin

innstilling til hringsutkastet, og Fylkesutvalgetvedtok legge planforslaget til hring.

Sluttfase: Innkomne merknader ble bearbeidet, og

Fylkesrdmannen la frem sitt endeligeplanforslag i august 2007.

Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland blevedtatt av Fylkestinget 18.09.2007, og deretteroversendt til Miljverndepartementet for endeliggodkjenning. Miljverndepartementet godkjentefylkesdelplanen i januar 2009.


14/176


Vindkraft som ren, fornybar energi uten utslippav klimagasser er en av ere energikilder det er

fokus p i klimadebatten. Alvorlige menneskeskapteklimaendringer er kanskje den strste miljutfordringenverden har sttt overfor. Det foreligger ere prognoserfor hvor mye den globale middeltemperaturen vilstige de neste 100 rene, men mye tyder p atvi framover vil oppleve den raskeste kningen imiddeltemperaturen p 10 000 r og den hyesteglobale middeltemperaturen p 150 000 r. En sliktemperaturkning vil fre til heving av havnivet,endringer i nedbrmnstre og vindsystemer.Slike endringer vil igjen f store virkninger p denaturlige kosystemene og p sosio-konomiskeforhold. Norges forpliktelse i henhold til Kyoto-protokollen er at klimagassutslippene i perioden2008-2012 ikke skal vre mer enn 1 % hyereenn 1990-nivet (55,2 millioner tonn CO2-ekvivalenter). Med nvrende utvikling vil Norgeikke vre i stand til n denne forpliktelsen uten kjpe kvoter i andre land. Grunnen til at Norgekk anledning til ke utslippene i perioden1990-2008/2012 var p grunn av den svrt hyeog utslippsfrie vannkraftproduksjon og hensynettil en voksende olje- og gassindustri. Offshore-industrien og veitransport str for ca 40% avvre klimagassutslipp. I tillegg gjr den politiskemlsettingen om kt bruk av gass innenlands detekstra vanskelig innfri Kyoto-forpliktelsene. I en

slik situasjon vil vindkraft, fortrinnsvis sammenmed andre nye, fornybare energikilder kunne bidratil redusere de norske klimagassutslippene.

S godt som all norsk elektrisitetsproduksjonkommer fra vannkraft. I et normalr (normalenedbrs- og tilsigsforhold) kan det norskevannkraftsystemet produsere 119,8 TWh. I tillegger 1,2 TWh under bygging og ytterligere 1 TWhhar ftt konsesjon. I perioden 1991-2005 har dennorske vannkraftproduksjonen variert mellom 104TWh (1996) og 142 TWh (2000) samtidig somdet innenlandske forbruket har variert mellom108 TWh (1991) og 126 TWh (2005). I de siste

5 rene (2001-2005) har Norge hatt nettoimporti 3 r og nettoeksport i 2 r. I denne periodenhar det vrt tilnrmet balanse mellom importog eksport med et beskjedent importoverskuddp 1,26 TWh, tilsvarende 0,25 TWh pr. r. Etelkraftsystem som nesten utelukkende er basertp vannkraft vil vre svrt srbart overfortrrr, srlig fordi en selv i et normalr liggernr balansepunktet mellom produksjon ogforbruk. Bortfall av 20-30 TWh eller mer i forholdtil normalen vil med dagens avhengighet avelektrisitet, vre svrt vanskelig hndtere ut frahensynet til god forsyningssikkerhet. For bedreforsynings-sikkerheten kan en sette inn tiltak p

forbrukssiden (energieffektivisering, erstatningav elektrisitet med andre energiformer), keoverfringskapasiteten overfor utlandet eller keden innenlandske produksjonen.

Med ca 0,8 TWh (satt i drift pr. desember 2006) utgjrvindkraft forelpig en svrt liten del av den norske

elkraft-produksjonen. I tillegg er det gitt konsesjon for3,6 TWh vindkraft som ikke er realisert. Det er for tidenkonsesjonsskt og forhndsmeldt vindkraftprosjekter iNorge med et teoretisk energipotensiale p ca 40 TWh.Stortinget har med utgangspunkt i 2001 vedtatt ennasjonal mlsetting for vindkraft p 3 TWh innen 2010

2 - Vindkraftens rolle i energisystemet

Vindkraftprosjekter i Rogaland

Sted Kommune(r) Effekt i MW

Ferdig bygd

1 Jren Folkeh. Kleppe Klepp 0,06

2 Utsira Utsira 1,2

3 sen Time 0,18

Gitt konsesjon - ikke bygd

4 Hg Jren Time / H 80

5 Karmy (offshore)* Karmy 3

6 Tysvr vindpark Tysvr 39

Konsesjon skt

7 Helleheia Sokndal 60

8 Tellenes Sokndal / Lund 155

9 Egersund Eigersund 110

10 Svheia Eigersund 24

11 Friestad H 1

12 Ryrmyr H 1,5

13 Skinansfjellet H 100

14 Gravdal Bjerkreim 120

15 Eikeland og Steinsland Bjerkreim 207

16 Moi, Laksesvelafjellet Bjerkreim 180

17 Stigafjellet Bjerkreim 30

18 Brusali-Karten Bjerkreim / H / Time 120

19 Ulvarudla Bjerkreim / Gjesdal / Time 231

20 Njfjellet Time 10

21 Gilja Gjesdal 13522 Sr-Karmy Karmy 75

Meldt

23 Fruknuten Sokndal 90

24 Siragrunnen (offshore)* Sokndal / Flekkefjord 200

25 Dufjellet Sokndal / Lund 60

26 Stokkafjellet Eigersund / Lund 80

27 Oksafjellet Eigersund / Bjerkreim 120

28 Skakksida Eigersund / Bjerkreim 90

29 Faurefjellet Bjerkreim 90

30 Holmafjellet Bjerkreim / Gjesdal 66

31 Risavika Sola 26

32 Arafjellet Karmy 40

33 Utsira (offshore)* Utsira 25

Tabell 2.1: I driftsatte, konsesjonsgitte, omskte og innmeldte vindkraftprosjekt i Rogalandpr. juli 2008. * Utenfor planomrdet


15/176


av totalt 12 TWh kt fornybar energiproduksjon ogenergi effektivisering. Regjeringen har i 2006 fastsatt

et nytt samlet ml p 30 TWh frem mot 2016. Andelenvindkraft er ikke spesisert i denne mlsettingen.

Norden utgjr n et felles kraftmarked der produsenteri Norge, Sverige, Finland og Danmark konkurrererfritt med hverandre. I tillegg til vannkraft mates detinn elkraft fra kullkraftverk (i hovedsak Danmark),atomkraftverk (Sverige og Finland), vindkraftanlegg ogbiokraftverk (i hovedsak Sverige)i dette markedet. Dette betyrvidere at for eksempel prisen pkull og forhold knyttet til driftenav kjernekraftverkene pvirkerprisdannelsen. Fordi Nordenogs har utveksling av kraft medandre europeiske land, pvirkesprisen til norske forbrukere ogsav prismekanismer i et strreeuropeisk marked. Danmark eri en srstilling i Norden nr detgjelder vindkraftproduksjon. Ca20% av landets el-produksjonkommer fra vindkraft.

Rogaland er en relativ storvannkraftprodusent i norskmlestokk. De utbygde

vannkraftverkene vil i etnormalr produsere 11,4 TWh,og i tillegg er det gitt konsesjonp ytterligere 0,7 TWh (herunderSauda-utbyggingen). Rogalander ett av fem fylker i Norgesom har utbygd over 10 TWhrsproduksjon. I flge Norgesvassdrags- og energidirektorat(NVE) er produksjonen avelektrisk kraft fra vannkraftbde fra Srlandet (herunderRogaland), Vestlandet ogNordland strre enn forbruket.

I tillegg vil Rogaland i lpetav 2007 f Norges frstekommersielle gasskraftverk pKrst. Dette gasskraftverket, vilalene kunne produsere 3,5 TWhved full drift. Kraftsituasjonen iRogaland er sledes svrt godmed tanke p forbruk i forholdtil egenproduksjonen. I dagensinternasjonale kraftmarked spillerslike lokale/regionale forholdderimot en helt marginal rollei forhold til forsyningssituasjonog prisdannelse enn fr

dereguleringen av kraftmarkedeti 1991.

Det er kun tre mindreanlegg (5 vindmller) forvindkraftproduksjon i drift i

Rogaland. Disse har en rsproduksjon p ca 5 GWh. I2004 er det gitt konsesjon for et strre anlegg p Hg-

Jren som vil kunne produsere ca 240 GWh. I tillegg erdet i 2006 gitt konsesjon til en 3 MW offshore vindmlleutenfor Karmy og et vindkraftanlegg p 39 MW iTysvr som vil kunne produsere ca 120 GWh. De tresistnevnte prosjektene er ikke satt i drift. Omskte oginnmeldte prosjekt p land (totalt 20 omrder jf. tabell2.1) representerer et teoretisk energipotensiale p ca5,5 TWh.

Sokndal

Eigersund

Lund

Bjerkreim

Gjesdal

Sandnes

Forsand

H

Time

Klepp

Sola

Kvitsy

StavangerRandaberg

Rennesy

Strand

Finny

Bokn

Utsira

Karmy

Tysvr

Haugesund

Vindafjord

Sauda

Suldal

Hjelmeland

2827 26

29

21

1

31

632

22

33

2

194

11

20

3

17

1618

1513

14

30

25

7

8

23

9

10

24

Ferdig bygdGitt konsesjon

Konsesjon sktMeldt

Vindkraftomrder


16/176


3 - Hva er et vindkraftanlegg?

Smla Vindpark Foto: Statkraft


17/176


Brukstiden for vindmller i Norge ligger p ca 3000timer av totalt 8760 timer i ret (Faktahefte OED,2004). Brukstiden fr man hvis man deler rligproduksjon p vindmllens installerte effekt. Hvis envindmlle har en installert effekt p 2 MW, betyr det atden kan produsere 2000 kW pr produksjonstime nrvindmlla yter maksimalt. En vindmlle produserer baremaksimalt i deler av tiden den er i produksjon.

En vindmlle p ca 2 MW er ca 80 meter i navhydeog rotordiameteren er ofte like stor. Det betyr at dennetype vindmlle har en totalhyde p ca 120 meter. Envindmlle p ca 3 MW har en navhyde p ca 90 meter,og en rotordiameter p ca 90 meter og en totalhydep ca 135 meter (www.vestas.com). I dag er detvindmller p opp til 3 MW som er det vanligste, meni fremtiden kan det komme vindmller som er atskilligstrre enn dette.

Vindkraftanlegg beslaglegger store areal. Iutgangspunktet er det ca 2 prosent av det regulertearealet som blir fysisk berrt i form av vindmller,veier, transformatorstasjon eller lignende. Det variererselvflgelig fra prosjekt til prosjekt hvor stort areal somblir brukt i forhold til vindkraftanlegg. Plasseringen avvindmllene er nye planlagt i forhold til vindmlingene.Det er viktig at vindmllene ikke skygger forhverandre i forhold til vinden, og man kan derfor ikkeplassere dem veldig tett. Det utbygde vindkraftanleggetp Smla har et bndlagt areal p 18 km2, hvordet er plassert 68 vindmller (www.statkraft.no).Dette tilsvarer 3,7 vindmller pr km2. P Hg-Jrenvindpark i Rogaland, som ikke er bygd men som er gitt

konsesjon, er omrdet som er regulert p ca 4,7 km2.Det er planlagt 27 vindmller. Dette prosjektet gir ca5,7 vindmller pr km2, men her er vindmllene plasserthelt i kanten av planomrdet, og man fr derfor ethyere antall vindmller pr km2enn p Smla.

For f satt oppvindmllene mhver vindmlle hatilknytning til vei.Veien skal tle opptilca 120 tonn og ha enkurvatur som taklerca 45 meter lange

enheter (rotorblad).Veiene blir som regelregulert 5 meterbrede.

Konsesjonen blirgitt for 20-25r. Etter dettem konsesjonenfornyes ellervindkraftanleggetm rigges ned.Dette er ogsomtrentlig levetidfor en vindmlle, ogskal konsesjonenfornyes m ogsvindkraftanleggetrustes opp.

Ef fek tenhet Fo rkor tel se Ti lsvarer

1 Watt W 1 Joule pr. sekund

1 kilowatt kW 1000 Watt

1 megawatt MW 1000 kilowatt

Elektrisk effekt blir vanligvis mlt i watt (W), kilowatt(kW) og megawatt (MW). Effekten er energioverfringpr. tidsenhet.

Planlagt Karmy Vindpark med veger ogmulig lokalisering av mller (www.nve.no).

Det er mange begreper i forhold til vindkraft. Oftehrer man ord som vindkraftanlegg, vindmller,vindturbiner og vindparker. Mange av disse begrepenebetyr det samme, og i denne planen bruker manbegrepene vindmlle og vindkraftanlegg.

En vindmlle (ogs kalt vindturbin eller vindkraftverk)bestr av fundament, trn, rotorblader og maskinhusmed generator, transformator og kontrollsystem.Vindenergi overfres via en drivaksel til en generatorinne i maskinhuset. Generatoren omdannerbevegelsesenergien til elektrisk energi, som overfres

videre i kabler. Dissekan g enten i bakkeneller i luftspenn.

Et vindkraftanlegg(ogs kalt vindparkeller vindmllepark)

er betegnelse p eneller ere vindmllermed tilhrende interneelektriske anlegg ogveier. Hele anlegget somfungerer som en samletproduksjonsenhet.

En moderne vindmlleproduserer elektrisitetnr vindhastigheten ermellom 4 m/s og 25 m/s.Vinden ker jo hyereopp man kommer, derfor

kan man generelt si atjo hyere vindmlla er jomer produserer den. Ved

vindstyrke over 25 m/s blir vindmllene stoppet fordidet blir for stor belastning p konstruksjonen.

Produksjon av elektrisitet blir mlt i flgendeenergienheter:

Ener gi en het Fo rk or tel se Ti ls varer Fo rb ru k

1 kilowatt-time kWh Elektrisitetforbruket til ei 40Watt lyspre i lpet av ettdgn.

1 megawatt-time MWh 1000 kWh Elektrisitetforbruket til enenebolig i lpet av 2 uker

1 gigawatt-time GWh 1000 MWh Elektrisitetforbruket til 50eneboliger i lpet av ett r.

1 terrawatt-time TWh 1000 GWh Elektrisitetforbruket til en bymed 50.000 innbyggere i ett r.


18/176


4 - Rammebetingelser for vindkraft

4.1 GenereltDet er et omfattende regelverk forholde segtil bde i forhold til sknader og planlegging avvindkraftanlegg. Da sknadene begynte strmme innrundt r 2000, ble mange engstelige for hvilke effektervindkraftanleggene ville ha og begynte etterlysenasjonale styringsverkty for vindkraftanlegg. Det harvrt drftet ulike typer planer og retningslinjer, ogtil n er det satt i gang arbeid med bde Tematiskekoniktvurderinger av vindkraftprosjekter (NVE 2006)og Retningslinjer for planlegging og lokalisering avvindkraftanlegg(MD 2007). Sistnevnte ble vedtattjuni 2007. Begge disse verktyene er omtalt i dettekapittelet, i tillegg til en kort gjennomgang av

prosedyren for behandling av enkeltsknader ogkonomiske sttteordninger.

4.2 Sknader om vindkraftVeien fram til et konsesjonsvedtak er enomfattende prosess som normalt tar 2-3 r. For bygge og drive strre vindkraftanlegg trengskonsesjon etter Energiloven. Norges Vassdrags-og energidirektorat (NVE) er delegert myndighettil treffe konsesjonsvedtak om bygge ogdrive vindkraftanlegg samt ansvarlig myndighetetter konsekvensutredningsbestemmelsenei Plan- og bygningsloven. Ved behandling av

vindkraftprosjekter skal NVE ivareta bde miljhensynog tekniske/konomiske hensyn, og foreta enhelhetlig vurdering av om de positive virkningeneav et omskt vindkraftanlegg er strre enn denegative. Samtidig m vertskommunen avklarearealbruken gjennom behandling etter Plan- ogbygningsloven. I noen tilfeller kan andre lovervre relevante, for eksempel Oreigningslova,Forurensningsloven, Kulturminneloven ogNaturvernloven. Konsekvensutredningsbestemmelsenei Plan- og bygningsloven danner grunnlaget forbehandlingsprosessen bde etter Energilovenog behandlingen av reguleringsplan. Alle strrevindkraftprosjekter (over 10 MW installert effekt)krever konsekvensutredning med tilhrende melding.Meldingen er en tidlig varsling av et planlagtprosjekt, og skal blant annet inneholde et forslag tilutredningsprogram. Etter en omfattende hringsrundefr tiltakshaver beskjed om hvilke utredninger som mgjennomfres fr sknad om konsesjon kan sendesinn. Nr sknaden med utredninger fremmes, skaldet samtidig fremmes et forslag til reguleringsplanfor vertskommunen. NVE og vertskommunen sendersknad, utredninger og forslaget til reguleringsplan pen omfattende hring. Under begge hringsrundene,bde p meldestadiet og sknadsstadiet, gjennomfresdet mter med lokale og regionale myndigheter og

folkemter. Fylkeskommunen fr alle vindkraftsaker phring.

4.3 Tematiske konfiktvurderingerDet ble igangsatt arbeid med tematiskekoniktvurderinger i juni 2005. Dette er

koniktvurderinger av vindkraftprosjekter i helelandet. Gjennom koniktvurderingene skal detsystematiseres og kategoriseres informasjonom mulige konikter i forhold til planlagtevindkraftanlegg. De tre hovedtemaene som skalutredes er milj (herunder kulturminnevern), reindriftog forsvarsinteresser. Alle meldte og omsktevindkraftprosjekter skal kategoriseres i fem klassermed ulik koniktgrad. Mlsetningen skal vre bidra til nne vindkraftprosjekter som i strst muliggrad kan forenes med de ulike sektorinteressene.Olje- og energidepartementet har ansvaret for dentematiske koniktvurderingen, men det er NVE somskal ha det operative ansvaret for koordinere og

sikre gjennomfring av koniktvurderingene. Detble vedtatt at den frste puljen av de tematiskekoniktvurderingene skulle sendes p hring, oghringsfristen var satt til april 2006. Etter hringenmente NVE at kunnskapsgrunnlaget var mangelfullt forgjennomfringen av de tematiske koniktvurderingene.NVE nsker n avklare om de tematiskekoniktvurderingene fungerer etter hensikten ogvurdere om det er muligheter for forbedringer.

4.4 Retningslinjer for planlegging oglokalisering av vindkraftanleggMiljverndepartementet har utarbeidet Retningslinjerfor planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg, T-1458, vedtatt juni 2007.

Retningslinjene er et ledd i regjeringens arbeid forkt satsing p utbygging av miljvennlig vindkraft.Formlet med retningslinjene er bidra til at utbyggingav vindkraft skjer etter helhetlige og langsiktigevurderinger, slik at koniktene i forhold andre viktigehensyn er akseptable. Samtidig skal retningslinjenebidra til at plan- og konsesjonsprosessene blir mereffektive og forutsigbare for utbyggere og samfunnetfor vrig. Retningslinjene sier blant annet noe om hvilkehensyn man skal ta i vindkraftplanlegging, forholdettil regionale planer og kommunale oversiktsplaner,samordnet behandling av vindkraftanlegg, ogforholdet til enkeltmller og mindre vindkraftanlegg.Retningslinjene legger opp til at det skal lages regionaleplaner for vindkraft.

4.5 konomiske sttteordningerVindkraft er med dagens kraftpriser ikke konomisklnnsomt. Det har vrt mange forslag til ulike typersttteordninger, som grnne sertikater og opprettingav grunnfond - hvor avkastningen skulle brukes til sttte til fornybar energi og energieffektivisering. Dissesttteordningene er imidlertid ikke gjennomfrt.

Enova SF er et statsforetak som eies av Olje- ogenergidepartementet (OED). Enova er etablert for fremme en miljvennlig omlegging av energibruk ogenergiproduksjon i Norge, og virksomheten nansieres


19/176


Fylkesdelplan for vindkraft i Rogaland dekker ca2/3 av fylket. Det geograske virkeomrdet forfylkesdelplanen gr i nord fra fylkesgrensa tilHordaland, vest for kommunegrensa til Sauda, utVindafjorden til Nedstrand. Planen inkluderer yene iBoknafjordbassenget samt omrdene vest og sr forHgsfjorden/Frafjorden og inn mot fylkesgrensen tilVest-Agder.

rsaken til at man ikke har tatt med hele fylket er atdet ikke har vrt nskelig forsinke prosessen ved tamed omrder som i dag synes lite aktuelle for vindkraft,og hvor man ikke har tilstrekkelig grunnlagsmaterialefor utarbeide en plan. Derfor er de indre deler avfylket utelatt. Hvis det viser seg at det er behov foren fylkesdelplan for vindkraft st for den nvrendeavgrensningen, kan det vre aktuelt ta dette senere.

Planen grenser mot Vest-Agder fylke i sr og st.Av nrliggende vindkraftplaner i Vest-Agder nnerman Skorveheia i Flekkefjord, ca 7 km i luftlinje frafylkesgrensa til Rogaland. Omrdet er meldt til NVEmed en installert effekt p 30 MW. Rett sr for dette

prosjektet nner man Hskogheia vindpark som ogs ermeldt til NVE med en installert effekt p 50 MW. Detteprosjektet ligger ogs i Flekkefjord. Vest-Agder har etlandskapsvernomrde som strekker seg langs kysten oggrenser til Rogaland.

Planen grenser mot Hordaland fylke i nord. Avnrliggende vindkraftplaner i Hordaland nnerman Langevg vindpark p Bmlo hvor det er sktkonsesjon. Det omskte omrdet ligger drye 11 km iluftlinje fra grensa til Rogaland. Konsesjonssknadenble avsltt av NVE i 2007. Det er ingen verna omrdereller sikra friluftsomrder nr grensa til Hordaland.

5 - Avgrensning av planomrdet

Suldal

H

Hjelmeland

Forsand

Karmy

Tysvr

Gjesdal

Lund

Sauda

Bjerkreim

Finny

len

Sokndal

Strand

Sola

Vindafjord

Eigersund

Sandnes

Time

Bokn

Klepp

Rennesy

Kvitsy

Haugesund

Utsira

Stavanger

Randaberg

Planavgrensning

gjennom pslag p nett-tariffen og over statsbudsjettet.I pvente av en avklaring omkring framtidigesttteregime har Enova utarbeidet et vindkraftprogramsom er en investeringssttteordningen for vindkraft.

Mlet med Enovas vindkraftprogram er utlse 3TWh vindkraft i lpet av 2010. Ordningene lysesut n gang i ret, og planlagte vindkraftparker medendelig konsesjon kan ske om sttte. Det gis et ettbelp, som betales ut i byggeperioden etter hvert sominvesteringskostnadene plper. Tilskuddet er utbetalt

fr parken begynner produsere strm, og det gisikke produksjonsttte. Innenfor hver skerunde vil demest kostnadseffektive prosjektene bli stttet. Fram tilog med 2008 har Enova gitt sttte til om lag 1,4 TWhvindkraft.

Enovas Vindkraftprogram 2009 vil bli utlyst i slutten avfebruar, med sknadsfrist rundt sommeren samme r.


20/176


6 - Vindressurser

Den viktigste forutsetningen for etablering avvindkraftanlegg er gode vindforhold. En vindmllekan produsere energi ved en vindstyrke p 4 til 25meter i sekundet (m/s). Ved vindstyrke p over 25m/s blir vindmllene ofte stoppet fordi belastningen pkonstruksjonen blir for stor. Det er derfor viktig hakunnskaper om vinden i de aktuelle omrdene.

Vector AS har p vegne av NVE kartlagt vindressursenelang norskekysten. Dette resulterte i NorwegianWind Atlas som ble ferdigstilt 01.05.2001, og senererevidert 01.09.2003. Norwegian Wind Atlas dekkerkun deler av planomrdet til Fylkesdelplan for vindkrafti Rogaland, og kartleggingen ble heller ikke regnet somtilfredstillende da arbeidet med fylkesdelplanen startet.

Derfor satte Rogaland fylkeskommune i samarbeidmed NVE i gang arbeid med et nytt vindressurskart forhele Rogaland. Nye metoder gjorde at det var mulig simulere vind ved hjelp av en vrvarslingsmodell (WRF Weather Research and Forecasting), utfrt av KjellerVindteknikk. Vindberegningene ble utfrt for 80 metershyde, og modellberegningene er utfrt for et helt r(2005).Vindstatistikk for 2005 er sammenlignet medlangtidsmiddel for ulike stasjoner i Rogaland, og detendelige vindkartet er justert ned med 4.5% i forhold til

2005 for best mulig samsvare med langtidsmiddelet.Vindkartet er beregnet med en horisontal opplsningp 1km x 1km. Det er viktig vre klar over at lokaleforhold i et avgrenset omrde (terreng, ruhet osv) vilkunne gi avvik i de lokale vindforholdene i forhold tilvindkartet. Dette kan bety bde hyere eller laverersmiddelvind avhengig av de lokale forholdene. Foromrdene med liten kompleksitet i terrenget er kartetganske nyaktig og gir kun mindre lokale variasjoner ivindhastigheter og turbulens som for eksempel Karmy,Ytre deler av Jren og kystlinjen fra vest for Stavangertil Egersund. Her gir modellen vindhastigheter nr demlte punktene eller litt hyere. Der kompleksiteteni terrenget er strre (for eksempel kystlinjen fra

Egersund til Vest Agder og videre nordover i Bjerkreimog Gjesdal) er de lokale variasjonene i vindhastigheteneogs strre og det kan vre betydelig mer turbulens.

Det er gjort en sammenligning med observasjonsdatafra Meteorologisk institutt, og vinddata fra trekraftselskaper som utfrer vindanalyser i Rogaland.

Beaufort m/s Kjennetegn

0 Stille Ryken stiger rett opp.

1 Flau vind En kan se vindens retning ved se hvor rykendriver.

2 Svak bris 2 En kan fle vinden. Bladene p trrne rrer seg,

og vinden kan lfte sm vimpler.3 Lett bris 5 Lv og smkvister rrer seg. Vinden strekker lette

agg og vimpler.

4 Laber bris 7 Vinden lfter stv og lse papir, rrer p kvister ogsmgreiner, strekker strre agg og vimpler.

5 Frisk bris 10 Smtre med lv begynner svaie. Smblgenebegynner toppe seg p sm vann.

6 Liten kuling 12 Store greiner og mindre stammer begynner rrep seg. Det kviner i telefonledninger og det ervanskelig bruke paraply. En merker motstandnr en gr.

7 Stiv kuling 15 Hele treet rrer p seg. Det er tungt g motvinden.

8 Sterk kuling 20 Vinden brekker kvister av trrne, og det er tungt g mot vinden.

9 Liten storm 22 Store trr svaier og takstein kan blse ned.

10 Ful l storm 25 Sjelden i innlandet. Trr blir rykka opp med rot, ogdet kan bli stor skade p hus.

11 Sterk storm 30 Forekommer sjelden og det bl ir store deleggelser

12 Orkan 33- Forekommer svrt sjelden. Uvanlig store deleg-gelser

Tabell 6.1: Vindstyrke etter Beuforts skala

Sammenligning med vindmlinger antyder atvindhastighetene i vindkartet kan vre ca. 10%overestimert i dette omrdet.

Rapporten Vindkart for Rogaland (Kjeller Vindteknikk,2007) var ferdig 01.06.2007, alts etter at hringen avfylkesdelplanen var ferdig. Rapporten ble da sendt ut tilalle interessenter. P grunnlag av rapporten ble planensja-, kanskje-, og nei-omrder vurdert, og det ble lagtbetydelig vekt p at ja- og kanskje-omrdene mtteha tilfredstillende vindverdier (> 7 m/s). For deler avomskte omrder er vindressursene lavere enn 7 m/s.Disse omrdene er likevel beholdt i planen.

I Retningslinjer for planlegging og lokalisering avvindkraftanlegg(MD 2007), er det lagt til grunn atvindkraft er aktuelt i omrder med 6 m/s eller hyere.


21/176


Vindressurskart - Rogaland

mindre enn 5 m/s

5 - 7 m/s

7 - 7,5 m/s

7,5 - 8 m/s

8 - 8,5 m/s

8,5 - 9 m/s

9 - 9,5 m/s

9,5 - 10 m/s

mer enn10 m/s


22/176


Buffersonen er arealet rundt omrdet eller objektetsom regnes som uaktuelt for vindkraft. Buffersoneneer ment som minsteavstander i forhold til eventuellevindmller, og de este er valgt ut fra intensjoneni ulike lovbestemmelser. Byggeforbudet i 100metersbeltet til strandlinja er hjemla i Plan- ogbygningsloven.

Buffersoner for kulturminner: Det erkulturminneseksjonen hos Rogaland fylkeskommunesom har satt buffersonene for kulturminnetemaene(fornminner enkelt og felt, bygninger med nasjonalverdi, kirker og spesialomrder). Hensikten medbuffersonene er skjerme kulturminnene, bde visueltog i forhold til sty.

Buffersoner for veier: I Sverige har man sagt atsikkerhetsavstand til strre allmenne veier ertrnhyde + 3 x rotordimeteren (eks: Hvis man haren 2 MW vindmlle med trnhyde 80 meter, ogen rotordiameter 80 meter vil sikkerhetsavstandenbli 320 meter). For vrige allmenne veier ersikkerhetsavstanden p totalhyde (eks: Hvis man haren 2 MW vindmlle med trnhyde 80 meter, og enrotordiameter 80 meter vil sikkerhetsavstanden bli p120 meter). Enkelte steder i Danmark opererer en medminsteavstand p 300 meter fra riks- og fylkesvei og150 meter fra kommunal vei.

P grunnlag av dette anser vi det som rimelig med ensikkerhetssone p 300 meter fra Europa- og riksvei og100 meter fra kommune- og fylkesvei.

I forbindelse med hringen av fylkesdelplanen kom

Statens Vegvesen med forslag om at ogs kommune-og fylkesveier br f en buffersone p 300 meter. Detteer en endring som medfrer ganske omfattende arbeid(siden mange analyseomrder ville mtte justeresog vurderes p nytt), men endringene vil ikke ha envesentlig betydning for plankartet. Man har derfor valgt ikke endre plankartet n, men foreta endringen vedfrste rullering.

Buffersoner for kraftlinjer: Det er en viss risiko forat en vindmlle kan velte over ei linje og fre til enlangvarig strmls periode. Derfor krever Lyse Nett enminste horisontal avstand p trnhyde + rotorradius+ 20% sikringstillegg. Hyden p vindmllene kan

variere, men det er i dag sjelden at det blir satt oppvindmller som er mindre enn 120 meter totalhyde, ogdet er derfor valgt en minsteavstand p 150 meter.

Buffersoner for verneomrder: Verneomrder etterNaturvernloven har ftt en buffersone p 500 meter,utenom landskapsverneomrdene som har ftt enbuffersone p 1000 meter. Buffersonene er satt for skjerme verneomrdene, slik at det ikke er mulig sette vindmller i kanten av et verneomrde.Landskapsvernomrdene har ftt sin status for bevareegenartet eller vakkert natur- eller kulturlandskap.Naturvernloven sier at det ikke m iverksettestiltak som vesentlig kan endre landskapets art eller

karakter. Det er derfor satt en strre buffersone plandskapsverneomrdene enn p de vrige omrdene.

Buffersoner for bygninger og tettsteder: Vindmllerforrsaker sty, og kan ogs gi sjenerende reeksblinkog skyggekast. Etter samtaler med Statensforurensningstilsyn (SFT) har en kommet frem til at300 meter er en akseptabel minsteavstand i forholdtil sty for enkeltboliger og hytter. Rundt tettsteder erbufferavstanden satt til 500 meter.

Omrder under 1 km2: I Retningslinjer forplanlegging og lokalisering av vindkraftanlegg siesdet at hensynet til energieffektivitet og lavest muligmilj- og samfunnskostnader per kWh tilsier atvindkraftutbyggingen br konsentrere seg om strreanlegg. Det er ikke nskelig legge til rette for svrtsm vindkraftanlegg. Derfor er omrder under 1 km2fjernet.

7 - Valg av analyseomrder

7.1 Metode for lokalisering avaktuelle og uaktuelle omrder forvindkraft

I Fylkesdelplan for vindkraft er et av hovedpoengene vurdere hele planomrdet, og ikke kun omrderhvor det er vist interesse for vindkraft. Det var derforndvendig dele opp planomrdet i mindre enheter.For f hensiktsmessige omrder som det var mulig vurdere videre, startet en frst med lokalisereomrder som var uaktuelle for vindkraft.

7.1.1 Omrder som er uaktuelle forvindkraft

Det tas utgangpunkt i at det p grunn av andre

interesser ikke er aktuelt lokalisere vindkraftanlegginnenfor flgende soner:

Tabell 7.1: Uaktuelle soner for vindkraft. * Statens Vegvesen har foresltt endredenne grensen til 300m, og dette blir gjort ved frste rullering.

Tema Bufferavstandi meter

Lovreferanse

Fornminne (enkelt) 50 Kulturminneloven

Fornminne felt 200 Kulturminneloven

Bygninger med nasjonalverdi (SEFRAK A, Jrhus)

300

Kirker 500

Spesialomrder/kulturminneomrder(Skudeneshavn,Sogndalsstrand,Utstein Kloster, Avaldsnes)

1000 Plan- og bygningsloven/kulturminneloven

Sikra friluftsomrder 500 Vist i FINK

Landskapsvernomrder 1000 Naturvernloven

Andre verneomrder 500 Naturvernloven

Strandlinja 100 Plan- og bygningsloven

Avstand til bolig/hytte 300

Tettsteder 500

Europa- og riksveier 300

Kommune- og fylkesveier * 100

Kraftlinje 150(ikke de minste)

Ingen lov, men et krav fra LyseNett AS

Omrder mindre enn 1 km2


23/176


Omrder som kan vre aktuelle for vindkraft

Omrder som er uaktuelle for vindkraft

Aktuelle / uaktuelle omrder forlokalisering av vindkraftanlegg

7.1.2 Omrder som kanvre aktuelle for vindkraft

Da de uaktuelle omrdene med sine respektive

buffersoner var fjernet, var det fortsatt store arealerigjen som kunne vre aktuelle for vindkraft. Disseomrdene ble inndelt i 218 analyseomrder ettertopograske kriterier.

Det er ikke tatt spesielt hensyn til de meldte ogomskte vindkraftanleggene, og man nner derfor ikkeanalyseomrder som er identiske med de meldte og

omskte omrdene.De 218 analyseomrdene er igjen vurdert ut ifrakonsekvenser for milj, naturressurser og samfunn.Alle disse temaene blir kommentert nedenfor.


24/176


8 - Konsekvensutredning

8.1 GenereltVed utarbeidelse av fylkes(del)planer sier Plan-

og bygningsloven 16-2 at det er krav omkonsekvensutredning. Lovteksten sier flgende:

For fylkesplaner og kommuneplaner som fastsetter ret-ningslinjer eller rammer for fremtidig utbygging, samtfor reguleringsplaner som kan ha vesentlige virkningerfor milj, naturressurser eller samfunn, gjelder bestem-melsene om konsekvensutredninger i kapittel VII-a

Forskrift om konsekvensutredninger sier flgende:

Flgende planer og tiltak skal alltid behandlesetter forskriften, jf. kapittel III: a)fylkes(del)planeretter plan- og bygningsloven med retningslinjer forutbygging,

Det er stor forskjell p en konsekvensutredning for etmindre planomrde i forhold til et strre planomrde.Konsekvensutredning i forhold til en fylkesdelplan vilndvendigvis bli grovere enn for en mindre plan som enreguleringsplan. I kapitlene nedenfor er det beskrevethvordan konsekvensutredningen er gjort i forhold til de218 analyseomrdene i fylkesdelplanen

8.2 Konsekvenser for milj bakgrunn og metodeKonsekvensvurderingene for milj og for

naturressursen jord- og skogbruk er gjort ved hjelpav GIS analyser. GIS er en forkortelse for geograskeinformasjonssystemer og kan beskrives somdatabaserte systemer for innsamling, bearbeiding,analyser og presentasjon av geograske data. Detnnes i dag ere regionale og nasjonale planersom inneholder fringer for arealbruken i Rogaland(Fylkesplan for Rogaland, Fylkesdelplan for areal ogtransport i Dalane, Fylkesdelplan for areal og transportp Haugalandet, Fylkesdelplan for friluftsliv, idrett,natur og kultur (FINK), Fylkesdelplan for kystsoneni Rogaland, Fylkesdelplan for Prekestolomrdet,Rikspolitiske retningslinjer for Verna vassdrag medmer). Disse dataene og mange andre data nnes

digitalt.

Ved bruke disse dataene har man ikonsekvensutredningen vurdert de 218analyseomrdene etter hvor stor koniktvindkraftanlegg har i forhold til de ulike temaene.Disse temaene er beskrevet nedenfor. Dette er gjortved at man har vurdert koniktnivet for de enkelteomrdene p en skala fra 4 til 0, hvor graderingenbetyr flgende:

Det er mange av temaene som gr inn i hverandreog pvirker hverandre, som for eksempel friluftsliv ogregional visuell virkning. Under arbeidet med planen er

-4 -3 -2 -1 0

Meget storkonikt

Stor konikt Middelskonikt

Liten konikt Ingen konikt

8.2.1 Nrmiljvirkning for bolig oghytter

I fylkesdelplanen er nrmiljvirkning vurdert for boligog hytter. Bygninger (300 meter buffer) og tettst-eder (500 meter buffer) er i utgangspunktet tatt ut avplanen og derfor ikke vurdert. Enkelte av analyseom-rder er likevel nr en del boligog hytteomrder, ogderfor er det gjort en vurdering for disse omrdene. Inoen omrder kan man ogs nne enkelte hytter ogboliger innenfor analyseomrdene, fordi vi ikke fantdet riktig ta ut et hele analyseomrdet p grunn aven enkelt hytte eller bolig. Generelt sett kan man si atde aller este omrdene har ftt et lavt koniktniv iforhold til dette temaet, siden boliger og hytter i hoved-sak er tatt ut p forhnd.

Nrmiljvirkningene for boliger og hytter blir vurderthver for seg i konsekvensutredningen. I denne omtalenblir bolig og hytte omtalt sammen, siden pvirkningenestort sett er de samme. Opplevelsen kan derimot vreforskjellig for boliger og hytter. I bolig oppholder manseg ofte over lengre tid, og opplevelsen av pvirknin-

gen kan oppfattes som konstant. I hytter oppholderman seg oftest for kortere perioder, og pvirkningenblir derfor mer midlertidig. Motivasjonen for dra til enhytte kan imidlertid vre komme seg bort fra sty ogtekniske inngrep, og p denne mten kan pvirkningenfles mer sjenerende. Pvirkning dreier seg ofte om re-eksblink, skyggekast og sty, og noen vil ogs bli p-virket av selve bevegelsen av vingene. Disse temaeneer ytterligere omtalt nedenfor.

Refeksblink og skyggekastVindmllevinger har glatte overater for produsereoptimalt, og for avvise smuss. De blanke vingenekan derfor blinke nr sollyset reekteres. Normalt

vil reeksvirkningen fra vindmllene halveres frstedriftsr. Antireeksbehandling av vingeblader kanvre aktuelt dersom det viser seg at reeksblink fravindmllene vil vre et problem for beboere.

I solskinn vil vindmller gi skygger som alt annet.Skyggens lengde er avhengig av rstid og tid pdgnet. Midt p dagen om vinteren er skyggene langefordi solen str lavt p himmelen, og om sommeren erskyggene kortere fordi solen str hyt p himmelen.Nr vindmlla er i drift fr man en roterende skyggefra vingenes bevegelse. Hvis i tillegg vinden kommerfra samme retning som sola, fr man en effekt hvormllevingenes skygger farer bortover bakken.

Skyggevirkninger er i frste rekke et problem hvisman har nre naboer til vindmlla/vindkraftanlegget.Omfanget av problemet avhenger av topograenmellom vindmlla og huset, og avstanden til huset.Det er ingen retningslinjer for hvordan skyggekast

det etterstrebet ikke dobbeltvekte noen av temaene,slik at f. eks temaet landskap ikke blir vurdert under

ere kategorier.


25/176


N a sj on al e m l: Styplagen skal reduseresmed 25% innen 2010 i forhold til 1999. I forslagtil nasjonale retningslinjer for planlegging oglokalisering av vindkraftanlegg sies det at det ersvrt stort koniktpotensiale dersom planlagt eller

eksisterende bebyggelse eller viktige friluftsomrderkommer innenfor rd stysone (55 dBA).

Sty fra vindmller kan deles opp i to hovedgrupper:Sty i anleggsfasen og sty fra selve vindkraftanlegget.

I anleggsfasen vil anleggstrakken gi en del sty underbyggingen. Denne styen vil kun vare en kortereperiode, avhenging av strrelsen p vindkraftanlegget.Dette er relativt kraftig sty, som vil vre kunne vretil stor sjenanse for de som eventuelt bor i nrheten,

St y

p linje med andre utbyggingsomrder. Videre vil fuglog dyr sannsynligvis bli skremt bort i denne perioden.

Nr anleggsperioden er over, er det kun lyden avvindmllene, og trakken til og fra vindmllene iforbindelse med vedlikehold og lignende som er igjen.

Styen fra vindmllene oppstr som vingesus, ogsom maskinsty fra generatoren. Vingesuset gir envislende lyd, mens generatoren vil oppfattes som endur. Lyden kan ofte vre et problem, ikke p grunn avstynivet, men p grunn av den regelmessige lyden.Til sammenlikning vil et typisk styniv fra en vindmllegi 50 60 dBA p 40 meters avstand (omtrent detsamme som en vanlig samtale). Generelt kan man si atere vindmller gir hyere lyd.

Hvordan man oppfatter lyd er veldig individuelt, og deter ogs mulig med tilvenning av lyd. Det ser man hosmennesker som daglig omgir seg med sty.

Dette er fysiske forhold som pvirker omgivelsene pen mte som er mlbare, og derfor er det forhold somer relativt lette vurdere i forhold til konkrete saker.Det er derimot vanskelig vurdere hvordan styenblir oppfattet av omgivelsene. SFT har retningslinjeri forhold til sty i arealplanlegging (T-1442) somomfatter sty fra vindmller. I forhold til vindmller skalstyniv p uteplass og utenfor rom med styflsombruk ikke vre over 45 dBA.

Landskap i Bjerkreim, sr for rsdalsvatnet

skal behandles i Norge og eller ingen grenseverdier iforhold til akseptable niver. I Sverige er det imidlertid

satt grenseverdier p teoretisk skyggekast opp til 30timer per r og maksimalt 30 minutter per dag. Faktiskskyggekasting skal ikke overstige 8 timer per r. Deeste land har ikke konkrete grenser for antall timerakseptabel skyggekasting.


26/176


Denisjonen p friluftsliv er opphold og fysisk aktivitetmed sikte p miljforandring og naturopplevelse.

Friluftslivet er mangfoldig og inkluderer en rekkeaktiviteter for mennesker i alle aldre. Samspillet mellomnaturen og brukeren er det essensielle i friluftsliv,og kravene til omgivelsene varierer i forhold til deaktivitetene man utver, og hvilken brukergruppe mantilhrer. Omrder som er omtalt som friluftsomrderi Fylkesdelplan for vindkraft er ofte omrder medverdi som turomrde. Men ogs skiutfartsomrder,

btutfartsomrder, jakt- og skeomrder m.m. ervurdert som en del av friluftslivet.

Et srtrekk for storbyomrdet p Nord-Jren er at deter stor knapphet p friluftsarealer. Henimot millioner

innbyggere i dette omrdet, har ingen bymark somde andre strre byene i Norge. Det er derfor denerten regional grntstruktur (Fylkesdelplan for langsiktigbyutvikling p Jren), som skal bidra til dekke deregionale rekreasjonsbehovene. Disse arealene m sies ha hyeste prioritet for friluftsforml. En tilsvarenderegional grntstruktur er denert i Haugesundsomrdet(Fylkesdelplan for areal og transport for Haugalandet).

Rogaland har en variert natur som gir gode muligheterfor friluftsliv i store deler av fylket. Det nnesbde tilrettelage omrder, og omrder som ikke ertilrettelagt, men som er mye brukt. Ulike formerfor utbygging, kraftutbygging og intensivt landbruk

gjr at mulighetene til friluftsliv i enkelte deler avfylket er sterkt redusert. Dette krever derfor srligoppmerksomhet i arealforvaltningen og friluftsarbeidet.

Vindkraftanlegg i eller nr friluftsomrder vil sterktkunne pvirke et omrdes karakter. Friluftsliv utvesofte av mennesker som nsker seg bort fra dagliglivetsstress, og disse vil oppske omrder med stillhet,natur- og kulturverdier. Bde styen fra vindmllene ogden visuelle pvirkningen kan fre til at omrdet derforblir mindre attraktivt for friluftsliv. I forbindelse medsknader om vindkraftanlegg blir det ofte argumentertmed at veiene inn til og i vindkraftanleggene gir kttilgjengelighet og dermed mulighet for friluftsliv for

brukergrupper som ikke ellers ville hatt tilgang pomrdet. I Rogaland er det et omfattende veinett somgir god tilgang til naturomrder i hele fylket. Det ergenerelt ikke behov for ere veier for utve friluftsliv.Tvert i mot vil det omfattende veinettet som bygges iforbindelse med vindkraftanlegg, av mange oppfattessom det strste inngrepet.Rogaland fylkeskommune har utarbeidet enFylkesdelplan for friluftsliv, idrett, naturvern ogkulturvern (FINK, 2005). Dette er en plan fortilrettelegging basert p samarbeid og en plan forsikring av areal og objekter. Planen fokuserer psammenhengen mellom bruk /tilrettelegging og vern/sikring, og naturens og kulturminnenes egenverdi. FINK

er det viktigste underlaget for friluftsvurderingene idenne planen.

Sikra friluftsomrder (Jf. FINK, 2005) er betraktetsom uegnet som omrde for vindkraft, p grunnav friluftsinteressene. De omrdene som kanbetraktes som regionale friluftsomrder har ftthyere koniktgrad enn omrder som kun er av lokalverdi. Den nnes likevel omrder hvor kommunensadministrasjon har kommet med innspill om at omrdeter svrt viktig i lokal sammenheng, og som derfor ergitt en relativt hy koniktgrad.

I tillegg har Rogaland fylkeskommune ogs fttutarbeidet en fagrapport Friluftsinteresser i Rogalandspotensielle vindkraftomrder (2006). Den tar for segfriluftsinteresser i de omskte vindkraftprosjektene prjuli 2005.

N a sj on al e m l: Alle skal ha mulighet til drivefriluftsliv som helsefremmende, trivselskapende og

miljvennlig aktivitet i nrmiljet og i naturen forvrig. Omrder av verdi for friluftslivet skal sikres slikat miljvennlig ferdsel, opphold og hsting fremmesog naturgrunnlaget bevares. I Retningslinjer for

planlegging og lokalisering av vindkraftanlegg(juni2007) sies det at det er svrt stort koniktpotensialdersom omrdene er offentlig sikrede friluftsomrder,regulert til friluftsliv/friomrder etter Plan- ogbygningsloven, eller i omrder som er verdsatt somsvrt viktig (verdi A) etter DN-hndbok 25-2004.

8.2.2 Friluftsliv


27/176


Regionale friluftsomrder

Sikra omrderOmrder som br sikresTuromrder hvor almenne friluftsinteresser br gis prioritet

Regional grntstruktur pHaugalandet og Jren(jfr. fylkesdelplaner)

TurvegTuristlyper

Parkeringsplass

eks. - planlagt

Basert p FINK-kart, 2003

BuavgLangevg

Etne

ValevgMosterhamn

Visnes

Aksdal

Frre

Byheiene

Tysvrvg

Krst

Skjoldastraumen

Hervik

Skjold

Kopervik

Fresvik

krahamn

Sandve

Mortavika

Arsvgen

Nesvik

Eidsund

sthusvik

Mekjarvik

Ladstein

Randaberg

Hommersk

Sola

Hellest

Solastrand

Forus

Kleppe

Nrb

Varhaug

H

Vigrestad

Sirevg

Hellvik

Brusand

Ogna

Vikes

Helleland

Heskestad

Bjerkreim

Moi

Eik

na-Sira

vre Espedal

FrafjordDirdalOltedal

Oanes

Forsand

Brekko

SylandUndheim

Synesvarden

Ims

Tau

rdal

Hjelmeland

Lysebotn

ErfjordHebnes

Sand

RopeidSuldalsosen

Gullingen

Hindervg

Sauda

Vikedal

msosen

lensvg

Byrkjedal

Hunn

edale

n

lgrd

Bryne

Hauge i Dalane

Jrpeland

Preikestolen

Kjerag

Lauvvik

Fister

Fisk

Orstad

Veavgen

Utstein

Sandsa-vatnet

Hylsfjord

en

Saudafjo

rden

Jsenf

jorden

Lutsi-vatnet

Gand

sfj

orden

Orre-vatnet

Fr

ylandsv

.

Lundevatnet

rsdals

vatnet

Austrum

dalsvatn

et

Lyngs-vatnet

vreT

ysdals

vatn

Bjorheimsvatn

Boknafjorden

Yrkefjo

rden

Byrkjelands

vatnet

Oltedalsvatnet

Eida-vatnet

Sul

Sandeidfjo

rden

Haugesund

Sandnes

Egersund

Stavanger

Sokndal

Eigersund

Lund

Bjerkreim

Gjesdal

Sandnes

Forsand

H

Time

Klepp

Sola

Kvitsy

StavangerRandaberg

Rennesy

Strand

FinnyBokn

Utsira

Karmy

Tysvr

Haugesund

Vindafjord

Sauda

Suldal

Hjelmeland


28/176


8.2.3 Kulturminner og kulturmilj

N a sj on al e m l:Mangfoldet av kulturminner ogkulturmiljer skal forvaltes og tas vare p somgrunnlag for kunnskap, opplevelse og verdiskapning.Et representativt utvalg av kulturminner og

kulturmiljer skal tas vare p i et langsiktigperspektiv. Det rlige tapet av verneverdigekulturminner og kulturmiljer som flge av at defjernes, delegges eller forfaller, skal minimaliseres.Innen 2020 skal tapet ikke overstige 0,5 prosentrlig.I Retningslinjer for planlegging og lokaliseringav vindkraftanlegg (juni 2007) sies det atdet er stort koniktpotensiale der de samletekulturhistoriske interesser er svrt store og/ellerder det er svrt stort mangfold og tidsdybde avverdifulle kulturminner og kulturmiljer, og/ellerder landskapet har et spesielt viktig kulturhistoriskinnhold, helhet og sammenheng.

Med kulturminner menes alle spor etter menneskeligvirksomhet i vrt fysiske milj, herunder lokaliteter somer tilknyttet: Historiske hendelser, tro eller tradisjon.Kulturmiljer er omrder hvor kulturminner inngr somen del av en strre helhet eller sammenheng.

Kulturminner og kulturmiljer utgjr et mangfoldav kvaliteter som ikke lar seg mle p en enkelmte. Hver for seg og sammen representerer dekunnskapsverdier, opplevelsesverdier og bruksverdier.

Disse verdiene griper inn i og forsterker hverandre, oggjr kulturminner og kulturmiljer til viktige ressurserfor dagens og framtidens samfunn. De er uerstatteligekilder til kunnskap om menneskers liv og virke, og omderes kunstneriske og tekniske ferdigheter gjennomtidene. Kulturminner og kulturmiljer er ikke fornybareverdier. Er de en gang delagt kan de ikke erstattes.

De er kontinuerlig utsatt for bde naturlig nedbrytingog deleggelse p grunn av menneskelig aktivitet.Det er en stor utfordring beskytte kulturminnene ogkulturmiljene (www.miljostatus.no).

Vindkraftanlegg kan komme i direkte konikt medkulturminner og kulturmiljer. Dette er imidlertid etproblem som ofte kan lses p en grei mte, ved atman justerer hvor vindmllene skal st eller veier skalg. En strre ufordring er den visuelle pvirkningensom kan vre betydelig over store avstander.Opplevelsesverdien av kulturminner og kulturmiljerkan forringes ved at store vindmller plasseres inrhet.

Kulturminneomrder som Skudeneshavn, Avaldsnes,Sogndalsstrand og Utstein Kloster er regnet somuaktuelle for vindkraft i denne planen. Det sammegjelder omrder nr fornminner, bygninger mednasjonal verdi (SEFRAK A, Jrhus) og kirker.Spesielt for Rogaland er ogs degrdsanlegg fraforhistorisk folkevandringstid (4-600 e.kr). Disse liggerimidlertid ofte i dalbunnene, og ikke p plater somofte er en aktuell plassering av vindkraftanlegg. Viderenner man ofte steinalderlokaliteter ved fjellvann.

Utstein kloster


29/176


Torvastadprestegrd

Rvrholmen fyr

Austrtt

Feistein fyr

Garborgheimen

Eigery fyr

rdal kirke

Tysvr prestegard Jelsa pre

Fylkesdelplan for Vindkraft - Rogaland

Documents

Transcript of Fylkesdelplan for Vindkraft - Rogaland