EVENT TOURISM: DEFINITION, EVOLUTION, AND

RESEARCHDonald Getz

Oxana Zhigareva og Mette Eines

“Event”-Perspektivet”Event” – begivenhet

- skjer i rom og tid,

- unikt pga gjensidig påvirkning av omgivelser, mennesker og managmentsystemet

- skapt med et mål, med hensyn

- Først var organisert av kommune eller individ, senere – av profesjonelle og entreprenørere

”Event management”

er et anvendt studiefelt og et profesjonelt praktisk område knyttet til design, produksjon og ledelse av planlagte begivenheter (festivaler, rekreasjons-, politiske, vienskapelige, idretts-, business m.m.)

1885 – International Association of Fairs and Expositions (IAFE) MESSER

1928 – National Association of Exposition Management UTSTILLINGER/SHOWS

1955 – The International Fastivals and Events Association LOKALE FESTIVALER/FEST

Spesialisering basert på form av begivenhet generell event management

Forskning

Akademisk undervisning

Forskningsmagasiner

“Turisme”-Perspektivet

”Event tourism” (1987)– begivenhetsturisme/festivalturisme

Etterspørselside

Hvem reiser?

Hvorfor?

Hvem kommer når på reise?

Fordelaktig image av destivasjon

Stedsmarkedsføring

Co-branding med destibasjon

Tilbudsside

Destinasjonsutvikling

Promosjon av begivenheter:

-tiltrekke turister

-opptre som katalisatorfaktor

-positiv utvikling av destinasjonens bilde

-generell stedsmarkedsføring

-levendesjøre attraksjoner og områder

Konklusjon: begivenhetsturisme er

-ikke et separat forskningsfelt

-ikke et separat yrkesfelt

“Destinasjon”-Perspektivet

Portfoliobasert approach over begivenhetsturismens strategiake planlegging og evaluering. (Getz, 2005,2008)

Sporadiske Mega-Events

Globalt nivå

Periodiske

Hallmark-Events

Destinasjonsnivå

Regionale Events

Lokale Events

Stedsnivå

Eksisterenge

NyskapteMål, interesser

Høy reiselivsetterspørsel og høy verdi

Høye reiselivsetterspørsel og høy verdi

Medium reiselivsetterspørse

l

Lav etterspørsel

og verdi

Begivenhetsturisme i forskningslitteratur

• Begynneslen (tidlige år) - ”Events” er ikke sett på som attraksjoner.

Festivaler: antropologi, sosiologi, kunst (Greenwood, 1972).

”Hallmark events”: sesongavhengighet av reiselivsetterspørsel (Ritchie&Beliveau, 1974), økonomisk betydning (Della Bitta,Loudon,Booth and Weeks, 1978; Vaughan, 1979)

• 1980-tØkonomisk påvirkning av vekst i reiselivsindustri (Gartner&Holecek, 1983), Besøkende, Betydning og

styrke av begivenheter (Mill&Morrison, 1985), Befolkningens oppfatning (Soutar&McLeod, 1993), Behov for større oppmerksomhet for sosial og kulturell påvirkning av begivenheter (Syme m.a. 1989).

• 1990-t1990 – Golblatt ”Special Events: the Art and Science of Celebration og andre bøker

1995 – Event management utdanning i Washington. Resielivsdorskning generelt har gitt metode og teori.

Magazinet Festival Management and Event tourisn: motivasjon (Uysal m.a., 1993), betydning av mega-events i generell reiselivsetterspørsel (Bos, 1994), begivenhetenes økonomiske påvirkning (McKay, 1994)

• Nåtid (2000-t)Mer balansert forskning: utvikling av skala for lokalbefolkningens syn på events, deres oppfatning av

økonomisk og sosial påvirkning.Mega-events er fortsatt mest populære blant forskere. Andre emner: påvirking over omgivelser, økonomi, sosiale, kulturelle og politiske forhold, planlegging, business, ledelse. Turisme skal være en del av forskning.

Kronologisk

Begivenhetsturisme i forskningslitteraturTematisk (begivenhetenes type)

• Business events og turisme: Møter, utstillinger, konferanser osv.1896 – 1st Convension Bureau i USA

Weber&Ladkin: tendenser 1) økende regjeringenes forståelse for økonomisk betydning av MICE industriet, 2) forskning av KK-turisme 3) forskning av KK ledelse også i turismeperspektivet.

Motivasjonsfaktorer: nødvendighet av ”å gjøre business”, utvikle kariere, eller følge jobbens oppgaver

• Sports events og turismeSport som ”big business” – platform for økonomisk utvikling av byer. Fra 1990 – som tema for forskning.

Mega sports events som attraksjoner, økonomisk betydning, hva er sportsturisme og hvor den befinner seg i forskningslitteratur, former av sportsaktiviteter som påkrever reisevirksomhet (eks. ski)

• Festivaler og andre kulturelle begivenheterStedsmarkedsføring, byurvikling, turisme, sosiale endringer, kulturelle beguvenheter som attraksjoner og

aktiviteter, markedsføringens oreintering (produkt-orientering framfor orientering mot besøkende og komersielle interesser).

Antropologisk litteratur: turisme reduserer kulturell autentisitet

• OL, Verdensmesser og andre mega-eventsTemaer: 1) økonomiske kostnader og effekt; 2) reiselivsmarkedføring; 3) bud; 4) politikk; 5) drastisk

byutvikling; 6) arv; 7) lokalbefolkningens persepsjon; 8) sponsorer; 9) forretningsutvikling osv.

1987 – AIEST – Mega-events generelt (globalisering, urban sosiologisk perspektiv, byutvikling, verdensmesser og deres turistiske forbindelser)

Planlegging og ledelse av event turisme(ET)

• Det foreligger en del tilgjengelig materiale som omhandler planlegging, utvikling og markedsføring av ET mens forskningen på temaet er relativt uoppdaget.

• Det er ikke forsket frem noen spesielle strategier for utvikling av konkurranse fordeler, men ET utvikling og markedstaktikker er et området som blir studert med ekstra fokus på bla potensialet innenfor imagebygging av events og mediedekning.

Mønster og prosesser

Spatial:

• Lite undersøkelser innenfor mønstrer ved ET sett i forhold til beliggenhet/geografi.

• Svensk undersøkelse(Bohlin2000) viser at veletablerte, gjentagende events har størst tiltrekningskraft.

• Et grunnlegende og viktig tema innefor ET er etterspørselen sett i forhold til sesong fordi events kan være et virkemiddel for å hindre lav etterspørsel fra turister.

Temporal:

• Getz påpeker at det ikke nødvendigvis er selve events som tiltrekker turister til å oppsøke det og at det derfor ikke kan betraktes som en fordel for eventet. Dette er et også en av utfordringene i forhold til vurderingen av hva som innvirker på et event.

Policy:

• Det er få studier og analyser på området i forhold til en offentlige politikken innenfor event men det ser ut til at det er en bredere diskurs på event og turisme generelt i UK.

Mønster og prosesser

Knowledge creation

• Kunnskapsproduksjonen i ET er i stor grad preget av ad hoc tilnærminger og styrt av særinteresser fra ulike interessegrupper, og studiene er reflektert av et utgangspunkt fra ulike etablerte disipliner.

Mønster og prosesser

Outcomes and the impact

ET er i hovedsak drevet av mål om økonomisk gevinst men bør sees i et åpent perspektiv for å kunne identifisere ”inputs” som feks kostnader, markedsføring og ”outcomes” for eksempel ønsket og uønsket innflytetelse, også fra ytre faktorer.

Social, cultural, political:Etter hvert som turisme utvikler seg og får mer fremdrift vil også forskningen bli mer spisset og kritisk.

Teoretisk og forskningmessig er et viktig tema for forskningen innen event, på fastboende og deres innstilling til events.

Enviromental:

• Det er et stort behov for forskning på den miljømessige delen av event, hvordan spare miljøet i størst mulig grad og hvordan begrense omfanget av skader i miljøet.

Outcomes and the impact

Konklusjon

ET er to delt:

1)Område innenfor etablerte akademiske kretser, i skjæringspunktet mellom

turisme og event studier.

2)Område for destinasjon og eventledelse.

For å sikre at et event får en sterk posisjon samt å bygge en merkevare ut av det er det viktig at ledelsen i et event forplikter seg, både i planleggingsprosessen og i lokalsamfunnets destianasjonsutvikling.

Mange lokale og regionale festivaler og event er for lite turistorientert og legger for stor vekt på engangs mega events.

ET studier er på et tidlig forskningsstadium og det er stor plass for en teoretisk utvikling. Det meste av forskningen på området er bla innenfor økonomisk utvikling, sponsoring og event markedsføring.

• Den positivistiske standard tilnærmingen til ledelse, økonomi og annen sosial forskning er viktig men det vil være nødvendig å legge til både kvalitativ og kvantitative metoder.

• Den empiriske delen knyttet til det å reise og event krever en fenomenologisk tilnærming i tillegg til den hermeneutiske.