A K T U E L Tf o r k r i m i n a l o m s o r g e n

NU

MM

ER 3

• 200

5

Les blant annet om:

Forslag til budsjett for 2006

Vik fengsel 142 år

konfliktråd og kriminalomsorg– et godt tospann?

Lovlydighet – et steg mot sosialt ansvar

Personundersøkelse, fagartikkel

Narkotikaprogram med domstols-kontroll forberedes

Sogn og Fjordane friomsorgskontor,Sogndal underkontor

Bosetting ved løslatelse fra fengsel

Snart kommer ny boavdeling i Vik fengselSnart kommer ny boavdeling i Vik fengsel

2

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

Hvis ingentingforandres, foran-dres ingenting

Mye er bra i kriminalomsorgen,men vi kan og skal bli endabedre! Dette ordtaket som jeghar fra KRUS, er en god påminn-else om at fremgang ikke kom-mer av seg selv. Valgkampen føret stortingsvalg skal løfte fremviktige samfunnsspørsmål slik atvelgerne kan ta stilling til hvemsom best kan finne de beste løs-ningene. Vi skulle gjerne ha settat kriminalpolitikk og straffe-gjennomføring hadde vært vietstørre oppmerksomhet i medie-ne i denne perioden. Vi ønsker åvære i offentlighetens søkelys –og vi må tåle at det ikke alltid errosende omtale å hente. Kritikkskal gjøre oss bedre.

På embetsnivå utløser valg-kamp og regjeringsskifte bådeet tilbakeblikk over hva som eroppnådd og en diskusjon omfremtidige prioriteringer. Hvor-dan har vi greid å sette ut i livetden politikken regjeringen be-slutter? Hvordan skal vi få fremvåre faglige prioriteringer over-for en ny politisk ledelse?

Når vi ser bakover på hvilkeresultater vi har oppnådd, er detikke lite. Kapasiteten i fengslene

er utvidet – dels med nyeplasser, men også fordikapasitetsutnyttelsen har værtrekordhøy. Vekten har ikke værtensidig på fengslene – vi har engod utvikling i bruk av sam-funnsstraff og betinget dommed promilleprogram. Mye braer gjort når det gjelder innhol-det i soningen, selv om vi gjerneskulle kunne tilby flere å delta iprogrammer. Sikkerheten ergod. Vi vet at det gjøres myegodt arbeid, men det er mye viikke helt greier å dokumentere.Samtidig bruker vi kanskje res-surser på tiltak som ikke har såstor effekt. Vi må legge størrevekt på å kvalitative beskrivel-ser, og vi må skaffe oss bedrestatistikk. Sammen med deandre nordiske land setter vi nåi gang en registrering som overtid vil gi oss langt bedre svar påhvor mange som etter å hasonet sin straff begår nykriminalitet. Dette er et viktigmål på kvaliteten i kriminalom-sorgen, selv om vi bare harsvært begrensede muligheter tilå påvirke fremtidig atferd undersoningen.

Spørsmålet om veien videre kanbare besvares hvis vi er enigemed oss selv. Det er derfor vihar lagt så stor vekt på å lagestrategidokumenter. Strategienfor faglig virksomhet i kriminal-omsorgen skal snart evalueresfordi vi er halvveis i den fireårs-perioden den gjelder for. Vigjorde i sommer ferdig en stra-tegi for arbeidsdriften i fengs-lene. Vi er også ferdige med enstrategi for hvordan vi skal ut-nytte IKT i kriminalomsorgen.Strategien for sikkerhet skalvære ferdig i løpet av høsten. Viskal nå sette i gang arbeidetmed en strategi for arbeidetmed rusmisbruk. For å sikre athele etaten har en god forstå-

else av hvor vi vil og hvordan viskal komme dit, samler vi leder-ne for alle enhetene i kriminal-omsorgen til et seminar 8. – 9.desember. Vi trenger en slikarena for diskusjon, enhet ogimpulser!

Vi er også i innspurten med å fåpå plass en kommunikasjons-strategi. Denne håper vi skalbidra til at vi lettere når frem tilpublikum med et balansertbilde av virksomheten ikriminalomsorgen. Vi tror at etgodt omdømme vil være viktigfor at vi skal få de ressursene vitrenger i fremtiden.

Samtidig er det klart at verkenkommunikasjonsstrategi ellermedierådgivere kan hjelpe hvisvi ikke har kvalitet å vise frem.Strategidokumentene er ikkeprodusert for skrivebordsskuf-fen. Høy faglig standard og klareetiske normer må sikres ogvidereutvikles, og vi må ha bådevilje og evne til å gå nye veierfor å nå målet. I dette bladet erdet en artikkel om samarbeidmellom fengsel og konfliktråd iArendal. Den tilnærmingen sompå engelsk kalles ”restorativejustice”, og som ikke helt har fåttnoen fullgod norsk betegnelse,er et eksempel på utvikling ognytenkning. Det samme er for-søkene med narkotikaprogrammed domstolskontroll – ogsådette grunnet på ideer fra utlan-det med ”drug courts” i flereland. Avtalen om å sikre løslatteforsvarlige boforhold er eksem-pel på at vi går i riktig retning isamarbeidet med andre offent-lige virksomheter, og det girmotivasjon for videre samar-beid.•

Ha en god høst!

UtgiverJustisdepartementet

Kriminalomsorgsavdelingen

Kriminalomsorgens sentrale

forvaltning, Postboks 8005 Dep.

0030 Oslo

AnsvarligEkspedisjonssjef

Kristin Bølgen Bronebakk

Redaktørrådgiver

Grethe Rødskog Fodstadtelefon: 22 24 55 88telefaks: 22 24 55 90

e-post: grethe-rodskog.fodstad@jd.dep.no

e-post via Kompisnettet:Fodstad Grethe (Justisdept)

Kontaktutvalg i Kriminal-omsorgsavdelingen

seniorrådgiver Erik Såheim,

Utviklingsseksjonen

rådgiver Bente Gøril B.

Sandahl, Administrativ seksjon

rådgiver Maren Vaagan,

Juridisk seksjon

Kontaktpersoner påregionalt nivå

Frode Isaachsen, Region øst

Bjørn Krogsrud, Region sør

Liv Henly, Region nordøst

Bjørg Lindebø, Region sørvest

Hildur Bøe, Region vest

Charlotte Myhrvold, Region nord

Redaksjonen avsluttet10. oktober 2005

Manusfrist nr. 4/2005

18. november

Utgivelsesplan 2005Uke 12, 25, 41, 50

Bestilling av abonnement/adresseendring:

førstesekretær Bjørg Myhrentelefon 22 24 55 81telefaks 22 24 55 90

Opplag:4500

ForsideCelledør, Vik fengsel

Foto: Grethe R. Fodstad

Nr 3/2005 15. årgang

L E D E R

3

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5A K T U E L T

Budsjettmessig styrkingi 2006Bevilgningen til kriminalomsor-gen er foreslått økt med tilsammen 65,7 mill. kroner. Denskal dekke utgiftene til drift av125 fengselsplasser som etable-res i 2005, rehabilitering avUllersmo fengsel og utgifter tilprøveordning med narkotika-program med domstols-kontroll. I tillegg er det foreslåtttil sammen 25 mill. kroner tilHalden fengsel og prosjekte-ring av fengsel i Indre Saltenunder Moderniseringsdeparte-mentets budsjettkapitler. Medetablering av fengsler i Haldenog Indre Salten vil kriminalom-sorgen få en total ordinærkapasitet som nærmer seg for-ventet behov for fengselsplass-er i 2010.

Halden fengselDet foreslås bevilget 20 mill.kroner til oppstart av bygging-en av Halden fengsel med 251plasser. Beløpet er foreslått be-vilget under kap. 1580, post 31under Moderniseringsdeparte-mentet. Kostnadsrammen forprosjektet er beregnet til 1,063milliarder kroner, og det tassikte på at Halden fengsel skalstå ferdig i løpet av 2009. Detskal legges til rette for at fengs-elet på et senere tidspunkt kanutvides med 250 plasser i etbyggetrinn 2.

Kapasitetsutvidelsen medførerbehov for driftsmidler, en-gangsinvesteringer og øktaspirantopptak ved KRUS. Like-

ledes vil det bli behov for øktebevilgninger til skolesektoren,helsesektoren og kultursektor-en. Regjeringen vil komme til-bake til dette.

Prosjektering av fengseli Indre SaltenI budsjettfremlegget er detforeslått en bevilgning på 5mill. kroner til videre prosjekter-ing av et nytt fengsel med 100-125 plasser i Indre Salten iFauske kommune. Beløpet erforeslått bevilget under kap.2445, post 30 under Modernise-ringsdepartementet. Når pro-sjekteringen har kommet noelenger, vil departementetkomme tilbake til en fremdrifts-plan for prosjektet.

Narkotikaprogram meddomstolskontrollStortinget har i forbindelsemed behandlingen av Ot.prp.nr. 81 (2004-2005) Om endring-er i straffeloven (prøveordningmed narkotikaprogram meddomstolskontroll) sluttet seg tilregjeringens forslag om utprø-ving av narkotikaprogam meddomstolskontroll. Programmetetableres som prøveprosjekt iOslo og Bergen.

Rehabilitering avUllersmo fengselI budsjettfremlegget er detforeslått 15 mill. kroner til åvidereføre utbedringene avUllersmo fengsel i 2006.

Fremskutt prøveløslatelseFor å frigjøre plass i fengslene

er det tatt i bruk en midlertidigordning med fremskutt prøve-løslatelse. For dommer under90 dager kan det gis inntil 5dagers fremskutt prøveløslat-else. For dommer mellom 90dager og 6 måneder kan detgis inntil 10 dager, og for dom-mer over 6 måneder kan det gisinntil 20 dager. Det forventes atordningen vil gi en effekt på ioverkant av 120 plasser i 2005,og det legges opp til at ord-ningen videreføres i 2006.

EiendomsforvaltningenKriminalomsorgen disponererom lag 360 000 kvm bygnings-masse. Staten ved Justisdeparte-mentet eier om lag 305 000 kvmav bygningsmassen i fengslene.Det legges opp til at eiendoms-forvaltningen i fengslene someies av Justisdepartementet,innlemmes i statens husleie-ordning under Statsbygg fra 1.januar 2007. Dette vil bidra til åsynliggjøre ressursbruken somer knyttet til eiendomsmasseog til å profesjonalisere eien-domsforvaltningen. Videre skaltiltaket legge til rette for godtog verdibevarende vedlikeholdog unngå opparbeiding av etfremtidig vedlikeholdsetterslep.

Det skal også settes i verk enhandlingsplan for å utbedrevedlikeholdsetterslepet i fengs-lene i løpet av en 5-årsperiode.

Et særtrekk ved eiendomsfor-valtningen i kriminalomsorgener at innsatte deltar i vedlike-holdsarbeidet i fengslene. Dette

skal videreføres også etter atfengslene er innlemmet i hus-leieordningen under Statsbygg.

Økt aspirantopptak vedKRUSI forbindelse med betydeligeutvidelser av fengselskapasite-ten fra 2002 har det vært priori-tert å øke antall fengselsbetjen-ter.I 2005 var nivået tilfredsstillende,og opptaket ble redusert til 100aspiranter. Det legges opp tilopptak av 125 aspiranter i 2006.

Høgskolebasert utdan-ning i kriminalomsorgenNivået og innholdet i norskfengselsbetjentutdanning ermeget godt. Departementetarbeider med sikte på å bringeutdanningen opp på høgskole-nivå, og det anbefales at detteprioriteres fremfor etableringav et universitetsfengsel iBergen.

Tilskudd til frivilligeorganisasjonerDet er foreslått bevilget 12,442mill kroner under kap. 430, post70 Tilskudd. Av dette er detforeslått at Elevator gis et til-skudd på 5,131 mill kroner,Foreningen for fangers pårør-ende gis et tilskudd på 0,764mill. kroner og WayBack (tidlig-ere Livet etter soning) gis et til-skudd på 1,069 mill. kroner.Tilskuddene er videreført påsamme nivå som i 2005.•

Statsbudsjettet for 2006Regjeringen Bondevik II la 14. oktober 2005 frem forslag til statsbudsjett for 2006. For kriminal-omsorgen innebærer budsjettforslaget blant annet startbevilgning til Halden fengsel, videre prosjekte-ring av fengsel i Indre Salten, midler til fortsatt rehabilitering av Ullersmo fengsel og økt aspirant-opptak ved KRUS.

4

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

Kriminalomsorg og konfliktråd

– et godt tospann?Konfliktrådet gir sjelden råd. Hvor ofte viser kriminalomsorgen omsorg? Er navnebetegnelsene våre et uttrykk for at vi famler i presentasjonen av ” hva vi faktisk gjør” og vil vioppdage at vi i stor grad utfyller hverandre når dørene mellom oss åpnes?Konfliktrådet i Agder har gjennom prosjektet ”Konfliktråd i fengsel” gjort nyttige oppdagelser og erfarthvordan kriminalomsorgen og konfliktrådet kan samarbeide svært godt. Arbeidet er ”restorative justice” ipraksis og kjennetegnes ved ansvarliggjøring, samarbeid og løsningsfokusering. Arbeidet er prosessorientertog kommer de innsatte til gode, både gjennom samtaler og flere meglede saker. Rehabilitering i praksis.

Tekst av Arne Værland, leder av Konfliktrådet i Agder

Prosjekt: Konfliktråd ifengselKonfliktrådet i Agder innledetvåren 2003 et samarbeid medArendal fengsel. Gjennom pro-sjektet ”Konfliktråd i fengsel” (1)ønsket vi å sjekke ut behovetfor - og eventuelt tilby -megling til de innsatte.Konfliktrådsmegler Ida Hydleog undertegnede stod2003/2004 ansvarlig for å ledeen rekke kveldsmøter i fengse-let. Såkalt styrt fellesskap, hvoren gruppe på 10-18 innsattemøtte opp til informasjon ogrefleksjon. Det var frivillig ådelta i gruppen, og flere innsat-te møtte opp regelmessig.Prosjektet er avsluttet, menarbeidet er videreført som etpermanent tilbud.

Rollespill og godesamtalerFra en famlende start der vibrukte noe tid på å bli kjent,skape tillitt og trygghet, harmøtene utviklet seg til å blisvært mangfoldige og gode. Vihar spilt rollespill, meglet ogarrangert ”rettssak”.Innledningsvis har vi orientertom vår rolle og vårt mandat oghvordan konfliktrådet kanbenyttes. Videre har vi fokusertpå temaer som de innsatte eropptatt av. For eksempel vold,

straff, megling, hevn, oppreis-ning og forsoning. Vi oppleverat de innsatte selv har bidrattsterkt og personlig. Dialogenog samspillet i gruppa har værtav en kvalitet som undertegne-de vil karakterisere som særde-les god. Under, eller etter, hvertmøte har vi gjerne fått en ellerto henvendelser fra innsattesom ønsker en samtale for ådrøfte mulighetene formegling.

Igangsette prosesserGruppemøtene med de innsat-te mener vi isolert sett er avstor verdi da de igangsettessynlige og usynlige, individuelleog kollektive prosesser. Videregenereres det saker til megling.Konfliktrådet har vært involverti seks saker gjennom prosjekt-perioden.Vår invitasjon til de innsatte harunderstreket at flere typer sakerkan megles. Ikke nødvendigvissaker som har forbindelse medhandlinger de var dømt for,men også relasjons- og familie-konflikter, nettverkssaker ellerannet. Vi sitter igjen med enoppfatning om at de proses-sene den enkelte har værtigjennom, enten saken ermeglet eller ikke, i seg selv harvært gode og bearbeidende.De innsatte har på en megetimponerende måte bidratt til ågi dette prosjektet innhold ogmening. De har våget å delesine erfaringer og historier, og

gitt av seg selv gjennom aktivdeltakelse.

Forankring og kompetanseVi har møtt et ”åpent” fengselder ledelsen og de ansatte ihele perioden har vært interes-serte og svært åpne for samar-beid. De ansatte i fengselet harivaretatt oss og de innsatte iforbindelse med tilretteleggingav enkeltsamtaler og meglings-møter i fengselet.Det er vår erfaring at den fort-løpende kontakten og informa-sjonen med de ansatte harvært av betydning for en vellyk-ket gjennomføring.Videre stilles det spesielle kravtil de av konfliktrådets medar-beidere/meglere som kan ellerskal gå inn i denne type arbeid.Med bakgrunn i egne erfaring-er i møte med en fremmedkultur (fengsel, innsatte, etc),registrerte vi at sosialiserings-perioden tar tid. Fra en fam-lende start i forhold til meto-disk tilnærming, fant vi etterhvert en form som var hensikts-messig og god. Videre ble viselv tryggere i situasjonen og imøtet med den enkelte innsat-te. Da vi oppdaget mennesketbak fasaden, gav det åpning forsamtaler vi aldri vil glemme.

Med tanke på de erfaringerfengselet sitter igjen med, vil visitere hva seksjonsleder FrankM. T. Johansen ved Arendalfengsel skriver i brev av

21.06.05 til direktøren i Regionsørvest: Konfliktrådet er ettermitt syn noe alle innsatte i krimi-nalomsorgen bør få høre om ogfå kontakt med. Det har vist segat behovet for megling er relativtstort. I tillegg tror jeg lærdom-men om at konflikter kan løsespå fredelig vis har en viktig fore-byggende effekt. Det en ikke kanmåle etter konfliktrådets arbeid ifengselet, er de som eventueltselv tar initiativet til å finne løs-ninger med dem de har uover-ensstemmelser med. Det er grunntil å anta at noen selv tar initiativtil dette etter at de har blitt inspi-rert av det de har fått høre i fel-lesskapet når konfliktrådet harvært på besøk. En ytterligerepositiv effekt av dette kan væreat innsatte begynner å snakkeseg i mellom om budskapet tilkonfliktrådet. Dette kan føre tillavere konfliktnivå blant de inn-satte i fengselet.

Johansens budskap bekreftes ifølgende historie. Undertegne-de mottok i vår en telefon fraen av de litt eldre innsatte ifengselet som hadde deltatt ivåre samtaler. - Jeg ringer barefor å takke, sa han. Han fortsattemed å fortelle at våre møter ifengselet hadde hatt storbetydning for ham. Samtalenehadde inspirert ham til å takontakt med flere av medfang-ene, allerede dagen etter detførste møtet. Særlig snakkethan med en ungdom som til

5

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

enhver tid skyldte på andre, foreksempel faren som drakk, oggav dem ansvaret for at hansatt inne. De hadde snakketsammen om møtet med oss,om samtalen rundt bordet denkvelden og om at man måtte taansvaret selv for egne hand-linger. Av forskjellige grunner såikke disse to hverandre før ettermange måneder. Da hadde denunge kommet til den eldre, gittham en klem og sagt: - Jegkommer aldri til å glemme deg.Så fortsatte han i telefonen: - Ogfordi dere tok opp saken min ogforsøkte å få til et møte, så fikkdette andre konsekvenser. Jegfikk besøk av sosialsjefen i minkommune som ønsket meg vel-kommen tilbake. - Jeg kan daikke komme tilbake, sa jeg. Menhan sa: - Du skal vite at du er vel-kommen tilbake til kommunen.

Megling for alleMegling og tilrettelegging fordialog, gjør det mulig for inn-satte å ta ansvar. I nesteomgang er det grensespreng-ende å registrere hva som skjernår folk gjør det. Et tilrettelagtmøte eller megling mellommennesker i konflikt, kan væreav betydning for deres egensoning og forsoningsprosess.

I rehabiliterende retning menervi å se tidsprosessens betyd-ning. Enkelte innsatte kan foreksempel trenge å gjennomfø-re flere forsamtaler med kon-fliktrådsmeglerne for å klarleg-ge egen rolle, ansvar ogmotivasjon før de går i dialogmed den de har en konfliktoverfor.

Lite ressurskrevendeTilbudet som gis i Arendalfengsel er relativt lite ressurs-krevende, både økonomisk ogpersonalmessig. Det kreves noeopplæring utover den ordinæremegleropplæringen, og det for-utsettes fortløpende veiled-ning. Arbeidet har læringseffektinnover, og vi er av den oppfat-ning at konflikthåndterings-kompetansen hos de ansatte ifengselet kan styrkes. I nesteomgang vil dette ha betydningmed tanke på en enda merhensiktsmessig håndtering avde konflikter som oppstårmellom innsatte og ansatte.Frank M. T. Johansen gir en klaroppsummering i sitt brev tilregiondirektøren:Konfliktrådets tilstedeværelse ifengsel er etter mitt syn noe sombør gjøres permanent og forut-sigbart. Det bør gjøres til en obli-gatorisk konsekvens av fengsels-

straff at man får ”opplæring” ikonfliktløsning av det stedligekonfliktrådet. Videre skriver han:-Flere av de innsatte har vanske-lige saker som de ønsker åsnakke med meglerne om. Pr. juni2005 er det på lukket avdeling iArendal fengsel tre innsatte somstår på konfliktrådets liste forsamtaler. For kriminalomsorgenArendal fengsel er dette i ferdmed å utvikle seg til et avhengig-hetsforhold. Konfliktrådet er ettilbud til de innsatte som vi ikkekan slutte med. Det bør utarbei-des samarbeidsavtaler mellomkonfliktrådene og kriminalom-

sorgen. De bevilgende myndig-heter må gjøres oppmerksom pådette behovet. Noen kronerinvestert i dette opplegget vil blispart inn mange ganger i formav færre alvorlige konflikter derinnsatte eller ansatte er involvert.

Råd? Omsorg? Vi i konfliktrådetgleder oss over et konstruktivt,utfyllende samarbeid med kri-minalomsorgen.•1. Konfliktråd i fengsel. Av Ida Hydle.

Skriftserie nr. 115. Høgskolen i

Agder 2005. ISBN 82-7117-544-0

eller www.konfliktraadet.no

Konfliktrådsmegler Ida Hydle og konfliktrådsleder ArneVærland, Agder

Konfliktrådet tilbyr friomsorgen kurspakke

Tekst av Arne Værland, leder av Konfliktrådet i Agder

Prosessorientert kursKurset er prosessorientert og legger vekt på egendeltakelse.Gjennom individuelle øvelser, gruppeøvelser samt refleksjon igruppa, er en av målsettingene å åpne for egne oppdagelser. Heriligger blant annet å bli klar over og verdsette sine positive egenska-per, definere en konflikt og håndtere denne på en brukbar måte.

Kursets varighet er totalt 18 timer fordelt på 6 ganger. Den ideellegruppen er på 4- 8 personer. Kurset ledes av en medarbeider i kon-fliktrådet.

Kommunikasjon og konfliktforståelse- Det er i møte med andre det blir folk av oss, sies det. Samspillet

med andre åpner for en større forståelse for hvem vi er, oghvordan vi opptrer i møtet med andre. Gruppearbeid åpner forfruktbare samtaler, og gruppeprosessen i seg selv gir nyttiglæring for kursdeltakerne. Temaene som blir belyst i kurset kanvariere noe, men rommer blant annet områdene identitet, verdi-forståelse, kommunikasjon, samarbeid og konfliktforståelse.•

Flere steder i landet er det etablert et godt samarbeid mellom friomsorgen og konfliktrådet.Enkelte konfliktråd tilbyr blant annet en kurspakke som er rettet mot de samfunnsstraffdømte.Antall kurstimer går til avtrekk på dommen.

6

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

- Erfaringene fra prosjektet iArendal fengsel er så positive atflere konfliktråd og andre delerav kriminalomsorgen har bedtom informasjon. Prosjektet erblitt en del av den ordinærevirksomheten i Agder, og viarbeider videre med spredningav informasjon og kunnskaps-innhenting, skriver Ida Hydle iet brev til redaksjonen og fore-slår at Aktuelt… omtaler pro-sjektet og rapporten.

Ida Hydle som er antropolog,lærer/forsker ved Høgskolen iAgder og konfliktrådsmegler,har sammen med konfliktråds-leder Arne Værland i Agdergjennomført prosjektet for åundersøke om fengselsinnsattehar bruk for konfliktrådet.Tredje bidragsyter er lingvistenIngrid Kristine Hasund som harsett på språk, kontakt og iden-titet. Rapporten tar utgangs-punkt i tankegangen bakkonfliktråd – at partene i enkonflikt også er dens eiere ogat de selv er best egnet til åkontrollere og løse konflikten,finne en felles forståelse.

KriminalitetsforebyggendeHydle viser hvordan man ved åla mennesker møtes, snakke,vurdere og se fremover kanbruke konfliktrådsmodellen iarbeidet med å forebygge nykriminalitet hos menneskersom sitter i fengsel. Rapporten

er lett tilgjengelig i et levendespråk og lar oss bli kjent medenkeltskjebner. Synspunktenetil Jo Skjønberg som er sentral iteaterforestillingene på Ilafengsel, forvarings- og sikrings-anstalt, får bred omtale. Hanunderstreker blant annet athvis konfliktrådet skal inn ifengselet, må tilbudet integre-res som en del av en størrehelhet fordi det er viktig åhindre at tjenestene i fengseletblir mer oppstykket enn de alt er.

Ansvar for egne hand-linger Konfliktrådet er en statlig tjene-ste som tilbyr megling sommetode for å løse konflikter.Virksomheten er regulert i kon-fliktrådsloven og tilhørende for-skrift. Mer enn 90 % av sakenesom tas opp til megling fører tilen avtale. Det megles i bådestraffesaker og i sivile saker. Enstraffesak i konfliktrådslovensforstand er en sak som er over-ført til megling i konfliktråd avpåtalemyndigheten. Sivile sakerer saker som partene bringerinn for konfliktråd av egetinitiativ. Det kan være nabosa-ker som støy, søppel, dyrehold,hærverk og trefelling. Det kanvære familietvister som besøks-ordninger eller knuffing ogvold mellom ektefeller.Eksempler på økonomiske sakerer arbeidsforhold, arv og skifte.

SamfunnsstraffFra kapittel 5 i retningslinjenetil straffegjennomføringslovenom innholdet i samfunnsstraff-en: Når friomsorgen finner dethensiktsmessig, kan enkelte avde idømte timene benyttes tilmegling i konfliktråd.Meglingen forutsetter at1) konfliktrådet finner saken

egnet for megling2) den domfelte og den skade-

lidte samtykker til meglingen3) og konfliktrådet forplikter

seg til å informere friomsor-gen om antall timer som erbenyttet til megling og rap-portere til friomsorgen hvisden domfelte ikke møter ogom andre forhold av betyd-ning for gjennomføringen.

Det er kun det antall timer somhar blitt benyttet til meglingsom kan inngå som en del avsamfunnsstraffen. Innholdet iavtalen som inngås mellomdomfelte og skadelidtekommer ikke til fradrag i sam-funnsstraffen…

Konfliktråd i fengselProsjektet som omtales i rap-porten viser hvordan konflikt-råd kan benyttes i fengsel somledd i arbeidet med både prak-tisk og følelsesmessig å la denenkelte kunne komme videre ilivet uten ny kriminalitet. Omen konflikt var egnet for megl-ing, var avhengig av langt merenn den innsattes motivasjon.Samarbeidet med de ansattevar viktig i meglingsarbeidet.Megling er ulikt skyld, straff ogtvangstiltak som ellers ligger tilgrunn for arbeidet i et fengsel.Megling handler om en muligavtale og forsoning mellompartene og det forutsetter fri-villighet fra partene som harkonflikten. Hydle beskriver ori-enteringsmøtene og samtalene

i fengslet og hvordan dette blevanskelig og for personlig fornoen, særlig unge som forstyrr-et eller meldte seg ut. En delmente at det var offerets skyldat de var dømt og at de sattinne fordi offeret hadde vitnetmot dem i retten. Mens andrebenyttet anledningen til å gjen-opprette kontakt og forhindrehevn og konflikter etter løsla-telse. Hva ville det eventuelt habetydd med megling før dom,spør Hydle.

Hun påpeker at konfliktrådetbåde kan forberede innsatte pålivet utenfor murene, dvs. ha enrehabiliterende rolle og atfremgangsmåten i meglingbryter med tenkningen omskyld og straff i et fengsel ogkan derfor være nyttig som til-leggskunnskap for de ansatte.Hydle konkluderer med at rap-porten bør danne grunnlag former systematisk utprøving medulike grupper og ikke minstmer systematisk evaluering avfordeler og ulemper ved sliktarbeid. •Orientering ved Grethe R. Fodstad, KSF

Konfliktråd i fengselRapport fra et prosjekt 2003/2004

Aktuelt å lese

Av Ida Hydle

Skriftserien nr. 115 Høgskolen i Agder,

Kristiansand 2005, hefte, 61 sider

se også Internett:

http://www.konfliktraadet.no/templates/page.aspx?id=998

7

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

Samfunnsstraff– internasjonal erfaringsutveksling

Workshopen ”Community sanc-tions: an Olympic challenge?”hadde 48 deltakerne fra 18land, blant dem mange fraSentral- og Øst-Europa. GerhardPloeg fra KRUS var norsk krimi-nalomsorgs sentrale mann iplanlegging og gjennomføring– med god hjelp fra en planleg-gingsgruppe med deltakelse fraKriminalomsorgens sentraleforvaltning, regionalt nivå ogandre fra KRUS.

- Den første dagen deltok defleste i en slags ”bli-kjent øvelse”gjennomført av FrancineBoucher som er KRUS sin fasteekspert på området. Dette sattetonen for resten av begivenhet-en, alle hadde lett for å snakkemed hverandre og huske hver-andres navn. Etterpå hadde vien flott mottakelse, sponset avJustisdepartementet, fortellerGerhard Ploeg.

- Neste dag var det fagligebidrag fra Norge ved Jan ErikSandlie, assisterende direktør iKriminalomsorgen region øst,om samfunnsstraffen i Norgeog hvordan lovverket rundtden var utviklet. RagnarKristoffersen, forsker på KRUS,holdt innlegg om evalueringenav samfunnsstraffen og satt dethele inn i et mer vitenskapeligog statistisk perspektiv. Beggeforedragene ble svært godt tatt

imot og førte til mange spørs-mål og en livlig diskusjon, fort-setter Ploeg.

- Så fulgte bidrag fra Frankrikeog England om utvikling rundtsamfunnsstraffen der.Deltakerne ble blant annetoppdatert om den engelskeNational Offender ManagementService (NOMS). Det viser seg atdet skjer veldig mye på det om-rådet og at man stadig finnernye svar på gamle spørsmål, saPloeg. - Resten av dagen blebrukt til gruppearbeid rundtulike temaer, blant annet for-holdet mellom de rettsligeinstanser og friomsorgen, øko-nomisk løsning, foruten inn-holdet i samfunnsstraffen. To avdisse gruppesesjonene bleledet av norske deltakere: JanErik Sandlie og Arne KvernvikNilsen, seniorrådgiver i KSF, pådet første temaet, mens ElinRiise, friomsorgsleder i Hedmarkog Oppland, stilte på det andretemaet.Underholdningen på kveldenbesto av besøk iOlympiaparken og en tur medstolheisen derfra opp til hop-panlegget. Helt på toppenligger Telemarkstunet, en flottrestaurant der vi hadde etnydelig måltid. Nesten alle del-takerne fremførte sanger hjem-mefra i et slags Melodi GrandPrix opplegg, noe som skapteen fantastisk stemning.På den andre dagen lå opp-merksomheten mer spesifikt påutvikling av samfunnsstraffer iSentral- og Øst-Europa. Detførste bidraget kom fra Tsjekkia,der man har begynt medgjennomføring av samfunns-straffer for ikke så lenge sidenog har brukt en del resultaterfra andre land for å sette oppsystemet sitt. Neste mann ut

var Rob Canton frauniversitetet iLeicester, som harlang erfaring medoverføring avstrafferettspolicyfra det ene land tildet andre. Han for-talte blant annetom sine erfaringeri Ukraina ogbeskrev en delrammebetingelsersom skal til i enslik prosess. Også her fulgte detgruppesesjoner: Fordeler ogulemper med “penal policytransfer”, og utfordringer oghindringer i den første fasen.

Etter lunsj kom den siste pre-sentasjonen i plenum, et bidragfra Malta der det ble skisserthvordan landet hadde bruktresultatene av en CEP-works-hop om samfunnsstraffer i 2001til å utvikle sin egen variant.Ruth Allan fra NOMS oppsum-merte så hele workshopen,avslutter Gerhard Ploeg singjennomgang. EkspedisjonssjefKristin Bølgen Bronebakk, somhadde vært til stede understore deler av begivenheten,avsluttet det hele.

Gerhard Ploeg understreker attilbakemeldingene uten unntakhar vært svært positive, bådepå det faglige og det organisa-toriske. Det ble etablert mangeulike internasjonale kontakterpå disse tre dagene. Den norskemåten å organisere samfunns-straffen på har fått mye opp-merksomhet fra andre land ogskapte mye spennende disku-sjon. Den erfarne forhenvæ-rende generalsekretær i CEP,John Walters, kalte workshopen”one of the best run works-hops”, ord som vekker minner iOlympiabyen Lillehammer,avslutter Gerhard Ploeg, somfra KRUS sin side hadde direk-tør Harald Føsker og ToveRosanowsky med på organise-ringen.•

På initiativ av deneuropeiske samarbeids-organisasjonen for fri-omsorgsorganisasjoner,CEP, ble det organisertworkshop om samfunns-straff på Lillehammer iseptember.

Deltakerne ble møtt med hilsen på denOlympiske lystavla

Nytt om navnKriminalomsorgsavdelingen/KSFførstekonsulent Hanne Cecilie Bjørka, vikar ett år iAdministrativ seksjon økonomikonsulent Kristine Bergesen, innbeordret fraKriminalomsorgen region vest til Administrativ seksjon i 3-6 måneder

Kriminalomsorgen region sørvestRogaland friomsorgskontorØystein Kjærnes, førstekonsulent

8

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, KSF

Gjennom flere år har manvurdert fremtiden for Vikfengsel, bygget i 1863. - Førsteaugust i år var en viktig dag. Daåpnet en helt ny avdeling medfire åpne plasser og et verksted.Fengselet har også fått skikke-lig gjerde og port, nytt kjøkken,diverse sikkerhetsanordninger,nye vinduer er på plass i en avbygningene og annet høyst

nødvendig rehabiliteringarbeider utført, forteller fengselslederTerje Blomseth, som kom til Vikfengsel i 1974. - Fortsatt må de14 innsatte i hovedhuset deleett toalett og én dusj, bygning-en egner seg ikke til utbedringav dette forholdet. Fire person-er bor på to-mannsrom, restenhar eneceller, forteller han. Eninnsatt med lang og variertfartstid innenfor murer bak seg,nøler ikke med å uttrykke atdet er veldig fint å sone her,

men sanitærforholdene må detsnarest ordnes opp i! Og detblir gjort. Snart kommer en nyboenhet på plass. Alle fjortenpå lukket avdeling skal soneder, mens den gamle cellebyg-ningen på sikt kan brukes tilfellesaktiviteter, for eksempel.

Fengselsutvikling medsus i- Anstalten har i forbindelse

med utvidelsen fått tre nye stil-linger. Det er nestleder, verks-

betjent og en ny fengselsbetj-ent, forteller fengselsleder TerjeBlomseth som altså inntil i høstalene utgjorde administrasjon-en og hadde 10 fengsels-betjenter i sikkerheten, det vil sidet var ikke engang ansattnoen innen arbeidsdriften.– Inntil jeg kom hit i 1974, varfengselet enmannsbetjent.Lederen den gang het Haugenog hadde inntil da blitt kaltvaktmester, nå ble hanfengselsførstebetjent, mens jeg

Hva skal vi gjøre med våre eldste og minste fengsler?

En løsning er funnet for Vikfengsel i Sogn

Vik fengsel, administrasjonen og fellesrommene i huset foran, cellene i huset bak, mellom bygningene er en litenluftegård. Foran tilhøyre inngang til den nye åpne avdelingen.

9

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

ble fengselsbetjent, fortellerBlomseth. Jeg spør om bak-grunnen for at han søkte seghit. Han forteller at han er fraBergen, men at familien komfra Vik. - Etter Fengselsskolenvar jeg litt ved Botsen i Oslo, såtre år i det gamle fengselet iBergen før det ble opprettet enstilling til ved Vik fengsel. Sålenge fengselet var tomanns-betjent hadde jeg kveldsvaktog innkalling hjemmefra etter”arbeidstid”. Så kom en gradvisutvikling i antall stillinger fremtil dagens 14, hvorav tre er nyeav året, forteller han.

Rommet vi sitter i, fengsels-lederkontoret, var inntil 1995soverommet til inspektør

Haugen som sluttet det åretetter å ha bodd med kone ogbarn i en leilighet som var endel av fengselet. Fremdelesminner rominndeling, klesskapog lignende om at vi opphold-er oss i en bolig. Jeg foretar enrask hoderegning og forstår atBlomseth må har vært over 35år i etaten. På forespørsel omalder, røper han at sekstiårsdag-en ble rundet 10. september, ensnau uke før. Så et forsinketgratulerer med dagen viser segvirkelig å være på sin plass! Nåser han frem til å få på plass detnye innkvarteringsbygget med14 plasser foruten vaktrom ogtekjøkken før han kan vurdere åtrekke seg tilbake etter å ha for-ankret Vik fengsel trygt for

Fengselet har en sentral plassering i Vik.

Korridoren i første etasje i beboerhuset fra 1863 vitner somalt i fengselet om solid håndverk.

Verksbetjent Olav Thune Nestleder Roy Egil Stadheim.

▲

10

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

fremtiden innen et differensiertsoningstilbud. I Vik fengsel erdet vekt på miljøarbeid mednær kontakt mellom ansatte oginnsatte i et oversiktlig, diskretog trygt miljø samt gode kolle-giale forhold. Og med tett lokalforankring fordi man tar siktepå, nå som fengselet endelighar fått verksbetjent, å utvidearbeidstilbudet til også å om-fatte oppgaver rundt om i byg-da. De innsatte er i dag arbeids-plassert på kjøkkenet - menmiddagen leveres fra stedetshotell, på vaskeriet, som gang-gutt og innen vedlikehold, somdet stadig er behov for om etgammelt fengsel skal se så vel-holdt ut som det Vik fengsel gjør.

De innsatteJeg ser at det er stor variasjon ialder og preg av tøft levd liv påde innsatte. Blomseth fortellerat den eldste innsatte, som går

rundt oss i gangen med rulla-tor, har passert 80 år, mens denyngste bare er 19. - Ca halvpart-en av de innsatte sitter vanlig-vis i varetekt, men til tider harmellom 8 og 9 av de 14 innsat-te sittet i varetekt. De senere århar det vært en markant endr-ing i retning av tyngre klientellsom kommer til Vik, fortellerhan. - I 2002 hadde den enkeltei snitt 50 sittedøgn her. I 2004var det øket til 447 dager ogtendensen er klart økende.Mange innsatte kommer fraBergen fengsel og finner segveldig godt til rette med å sonei et lite fengsel som selvsagt eren helt annen opplevelse ennet storfengsel. Her er det over-siktlig, og samtidig diskret. Vihar god dialog med Bergenfengsel og med regionen ogsamarbeider tett om hvem sombør komme hit, forteller han.- Under soningen samarbeider

fengselet nært med friomsorg-en i Sogndal som har sosialtjen-esten her. En av fengselsbetjen-tene, Tord Håvaardstun, harvidereopplæring som instruktøri Alternativ til vold-program-met. Dermed kan innsatte her –i likhet med de som soner sam-funnsstraff under friomsorgen –delta i dette programmet.

BeliggenhetVik fengsel ligger på sørsidenav Sognefjorden. Jeg dit kjørteover Aurland og Vikafjellet.Midt i september ble jeg hermøtt med 1 varmegrad, hagl-byger og kraftig vind. Jeg pas-serte områder i Vik kommuneved Nærøyfjorden, en sidearmsydover fra Sognefjorden som isommer kom på UNESCOs listeover verdensarvområder, dettenye verdensarvområdet heter”Vestnorsk fjordlandskap” og etområde ved Geirangerfjorden i

Møre og Romsdal hører ogsåmed. MiddelalderkirkeneHopperstad stavkirke og Hovesteinkirke i Vik kommune, ensamling gravhauger fra perio-den år 200 til år 400 samtgamle bygninger i Vik knyttettil handelsvirksomhet sjøveien,viser at dette har vært etområde med tidlig bosettingog god økonomi, ikke rart medsin sentrale beliggenhet ved enviktig ferdselsvei mellomØstlandet og Bergensområdet. Idag har Vik kommune snautt3000 innbyggere.Næringsveiene er industri, jord-bruk og reiseliv. Her er flott forjakt, fiske og friluftsliv. Jegskulle gjerne ha tilbrakt noenflere timer her enn det pro-grammet mitt tillot dennegangen. Men nå er det kjøring,ferge og mer kjøring frem tilSogndal hvor friomsorgen ifylket har sitt underkontor.•

Fakta• Vik fengsel, opprettet i 1863, den gang enmannsbetjent med plass til 14 innsatte.• Vik fengsel ligger i Kriminalomsorgen region vest.• Region vest omfatter virksomheten i Hordaland, Sogn og fjordane og Møre og Romsdal.• Øvrige fengsler i regionen er Bergen fengsel, Hustad fengsel og Ålesund fengsel. Det er friomsorgskontor i Bergen, Florø og Molde med

underkontor i Odda, Stord, Sogndal, Ålesund og Kristiansund.• Telefonnummer til Vik fengsel er 57 69 65 00, faksnummer er 57 69 65 01.• Fengselet har 18 plasser, derav 4 åpne. Fengselet har 14 stillingshjemler.

På vaktrommet ekstrabetjentene Tormod Ulvund og Svein Erik Saglien. Fengselsleder Terje Blomseth.

▲

11

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

Fafos levekårsundersøkelseblant innsatte, 2004, avdekketblant annet at omkring 30prosent er bostedsløse, mangehar store gjeldsproblemer ogomkring 6 av 10 har problemermed rusmisbruk. En kartleggingi 2003 viste dessuten at av de5200 som var bostedsløse iNorge, hadde omlag 650 avdisse gjennomført straff desiste seks månedene.

Det er et mål at ingen skal til-bringe tid i midlertidige løs-ninger etter løslatelse frafengsel. Det er derfor viktig atlivet etter soning forberedes pået tidlig tidspunkt. På den

måten øker vi sannsynlighetenfor at innsatte får et verdig livnår de vender tilbake til sam-funnet, sa justisminister OddEinar Dørum da avtalene bleundertegnet.

Styrket samarbeidmellom kommune-sektoren og kriminal-omsorgenI avtalen understrekes behovetfor å styrke samarbeidetmellom kommune og kriminal-omsorg lokalt.

Som vedlegg til dokumentet erdet utarbeidet en mønsteravta-le som på frivillig basis kan

være utgangspunkt for enavtale mellom fengsel og kom-munene.

Fra avtalen mellom Justis-departementet ogKommunenes Sentralforbund

Det er frivillig for kommuneneog fengslene å inngå avtale ombosetting av løslatte. Avtalenkan tilpasses lokale forutset-ninger og eventuelle eksister-ende samarbeidsrutiner. Forkommuner som tar imot få løs-latte per år, kan det være hen-siktsmessig å velge en enklereavtale, for eksempel uten sam-arbeidsutvalg eller å inngå en

felles avtale sammen med ennærliggende kommune.Avtalen kan også tilpasses slikat den bare gjelder en konkretsak, eller det kan inngås en av-tale som aktiveres ved behov.For kommuner som har forplik-telser overfor innsatte i mangefengsler, kan det avtales at detoverordnede samarbeidet (somangår samarbeidsutvalg, infor-masjonsutveksling mv) skalforegå mellom regionen ogkommunen, mens aktuellefengsler kan innkalles ved be-hov. Det konkrete samarbeidet iden enkelte sak må likevel inn-gås mellom kommunen ogfengslet.

En halv million tilKriminalomsorgenregion østKommunal- og regionalminis-ter Erna Solberg overrakte sam-tidig justisministeren 500 000kroner fra Husbanken for å for-sterke Kriminalomsorgenregion østs boligsosiale arbeid.

- Evalueringen av det fireårigetiltaket overfor gjengangere(TOG) har vist oss at de domfel-te - i tillegg til manglende bo-evne - har store problemer medå skaffe egen bolig. Vi ønskerderfor økt fokus på boligsosialtarbeid. Vi ser også at det ernødvendig med enda størrefokus på samarbeidet med våreeksterne samarbeidspartnerefor at de domfelte vi snakkerom her skal være i stand til ånyttiggjøre seg det som finnesav botilbud, sier direktør EllinorHoum i Region øst. •

Regjeringen og Kommunenes Sentralforbund inngikk i september en avtale om å forebygge og bekjempebostedsløshet. Justisminister Odd Einar Dørum og Kommunenes Sentralforbund' leder Halvdan Skardundertegner samtidig en avtale om bosetting ved løslatelse fra fengsel. Partene skal arbeide for atkommunene og kriminalomsorgen lokalt samarbeider om bosetting av løslatte fra fengsel.

Justisminister Odd Einar Dørum og Kommunenes Sentralforunds leder, Halvdan Skard, under-skrev avtalen i Fredensborgveien 7 i Oslo, - et botilbud for rusmisbrukere og personer som erløslatt fra fengsel.

Bosetting ved løslatelse fra fengsel

Tekst og foto: Grethe R. Fodstad, KSF

Hvordan arbeides det ved en avkriminalomsorgens minsteenheter – underkontoret somSogn og Fjordane friomsorgs-kontor har i Sogndal? Etter be-søket ved Vik fengsel har jegkjørt, tatt ferge og kjørt igjen ogkommet til en stilig ny bygning isentrum av Sogndal. I tredjeetasje, strategisk beliggendeover politiet, møter jeg to struk-turerte og ivrige damer. De girmeg innsikt i hvordan de ogderes gode nettverk hos rele-vante samarbeidsparter rundtom i Sogn og Fjordane kansørge for at domfelte gjenn-omfører samfunnsstraff i stedetfor fengselsstraff eller soner dom

på promilleprogram – også det istedet for å sitte i fengsel.

Sentrale føringerKriminalomsorgens sentrale for-valtning presiserer i sitt tilde-lingsbrev til kriminalomsorgensregioner for 2005 – brevet girretningslinjene for arbeidet ogtildeling av ressurser - at”Samfunnsstraffen anses som etgodt alternativ til ubetingetfengselsstraff, særlig for ungelovbrytere. Det er et mål å økeandelen program og andre tiltakenn samfunnsnyttig tjeneste isamfunnsstraffen. KSF forventerat minimum 25 % av innholdet isamfunnsstraffen består avandre tiltak enn samfunnsnyttigtjeneste”, videre at ”Den individu-elle kontakten med de domfelte

bør forsterkes”.- Her i fylke har vi hittil i år hatt55,5 % av timene i samfunns-straffen til annet enn samfunns-nyttig tjeneste, forteller første-konsulent Mariann Hårvik.

Endringsfokusert råd-givning - Vi legger i arbeidet med den

enkelte domfelte stor vekt påden endringsfokuserte rådgiv-ningen. I planleggingen oggjennomføringen av samfunns-straffen tar vi utgangspunkt iarbeidet med å forbedre leve-kårskomponentene til den dom-felte, som ofte har en sammen-satt problembyrde.Vi jobber forå skape struktur og orden i dendomfelt sitt liv under straffegjen-nomføringen. Å få orden på fak-

torer som fysisk aktivitet, kost ogsøvn i denne fasen er ogsåviktig. Friomsorgen ønsker åbruke samfunsstraffen til åavklare den enkeltes fungerings-nivå for eksempel i forholdarbeid, slik at rette tiltak settesinn for å gi best effekt også etterat straffegjennomføringen erover.Vi må dessuten byggegode allianser til hjelpeapparatetrundt dem.Vi har veldig godesamarbeidsallianser i dettearbeidet innen relevante instan-ser her i fylket. Kort sagt legger vivekt på å forbedrelevekårskomponentene ogderved forebygge ny krimina-litet, understreker MariannHårvik.

ART - AggressionReplacement Training- ART dreier seg om å øve på å tytil annet enn aggresjon når noetirrer en. Mange som soner sam-funnsstraff har kommet opp iproblemer fordi de lett tyr tilvold. Alle ved Sogn og Fjordanefriomsorgskontor, er utlærteinstruktører i ART, det samme erflere ansatte ved friomsorgen iHordaland og i Møre ogRomsdal, forteller underkontor-leder Lisbeth Lidal. Hun under-streker at ART ikke er et offisieltgodkjent program innen krimi-nalomsorgen, men at det er etinternasjonalt anerkjent forsk-ningsbasert program. Mariannforteller at programmet bestårav ti leksjoner. - Det handler omå kartlegge sosiale ferdigheter,finne svakheter, trene påønskede ferdigheter, lære å gjen-kjenne det som trigger en. Læreå kjenne hva som skjer i kroppennår man blir trigget - økt puls,svette, osv. Øvelser vi gjør kan

12

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

Så bra kan samfunnsstraffenorganiseres og gjennomføresSogn og Fjordane friomsorgskontor - Sogndal underkontor

Førstekonsulent Mariann Hårvik og underkontorleder Lisbeth Lidal

bestå av å bryte ned en situa-sjon: Hva skjedde da, hvordanopplevde du det, hva tenkte du,hva gjorde du, hva var det medden situasjonen…

Program- Foruten støttesamtaler ogendringsfokuserte samtaler,driver vi programmene:Alternativ til vold og En til en. Itillegg kommer selvsagt arbeidetmed de som har fått dom påpromilleprogram, det er mitt an-svarsområde, forteller underkon-torlederen. - For disse må vi selv-sagt kjøre intensive kurs pågrunn av reiseavstandene, sierhun og understreker at ved enså liten enhet brukes omtrenthele hennes arbeidsressurs til kli-entfaglig arbeid, det trengs ikkemye til å administrere enheten.

Langt fra isolerte- Føler dere to at dere er isolerther ved underkontoret? - Nei, alle vi ved Sogn ogFjordane friomsorgskontor,enten vi er i Florø eller her iSogndal, ser på oss som del avén stab, vi samarbeider nært, ut-fyller hverandre.Vi har jevnligemøter og faglig oppfølgingsammen med de andre i Florø.Viskal dit på nå på mandag. Ca engang i måneden kommer friom-sorgslederen i fylket eller nestle-deren hit. Og vi har faglige sam-linger med de ansatte ved Vikfengsel. Da tar vi opp emner som

endringsfokusert samtaletek-nikk, vold, rus og sikkerhet.Samarbeidet med fengselet erviktig i forhold til å forberedeprøveløslatelser, understrekerunderkontorleder Lisbeth Lidal.Hun minner også om at Mariannsammen med fengselsbetjentTord Håvardstun fra Vik fengseler instruktør for programmet”Alternativ til vold”og deltaker-ne kan være både domfelte somgjennomfører samfunnsstaffeller som soner i Vik fengsel.

- Alle skal ha et støttende nett-

verk rundt seg etter straffegjen-nomføringen som er relevant iforhold til et videre liv uten krimina-

litet.Dette krever godt samarbeidrundt den enkelte domfelte,sierLisbeth Lidal oppsu merende.•

13

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

Sogndal underkontor har kontorer i tredje etasje i Politihuset. Her finner vi skilt med en noe uventetblanding av informasjon om statlige kontorer og reklame for den lokale matvarebutikk – som ikke har inngang fra denne delen av bygget.

FaktaSogndal er regionsenter i Indre Sogn og har vel 6000 innbyg-gere, i tillegg har stedet om lag 2000 studenter og skoleeleversom bor her mesteparten av året.Sogn og Fjordane friomsorgskontor har hovedkontor i Florø.Friomsorgsleder er Willy Giil. Fylkesenheten har totalt 7 ansatte,to av disse er ved Sogndal underkontor: underkontorlederLisbeth Lidal og førstekonsulent Mariann Hårvik.Besøksadresse: Fjørevegen 20, Sogndal – 3. etasje i Politihuset.Telefon 57 62 92 60, telefaks 57 62 92 61.

Det kriminalitetsforebyggende råd fikk i sommer mandat for peri-oden 2005 til 2008.Fra mandatet nevner vi: Rådet skal bidra til samordning av fore-byggende tiltak i kriminalpolitikken gjennom bred representasjon oggod kontakt med offentlig forvaltning og private organisasjoner.Rådet skal – med særlig fokus rettet mot barn og unge – ha følgendeprimære oppgaver: Aktivt søke samarbeid med andre myndigheter ogorganisasjoner og gi råd og veiledning om kriminalitetsforebyggendestrategier og tiltak og stimulere til forskning knyttet til disse. Ta initia-tiv til, stimulere og støtte kriminalitetsforebyggende arbeid sentralt oglokalt. På eget initiativ, i samråd med eller på oppdrag fraJustisdepartementet eller andre departement; utføre oppgaver, uttaleseg og gi høringsuttalelser i relevante saker. Bidra til økt bevissthet omviktigheten av forebygging på alle nivåer i samfunnet. Delta aktivt isamfunnsdebatten, især på den kriminalpolitiske arena.

Kråd understreker på sin hjemmeside www.krad.dep.no at organisa-sjonens flaggskip nå er SLT - samordning av lokale kriminalitetsfore-

byggende tiltak. Det er en modell for samordning som KRÅD er i ferdmed å implementere i flest mulig av landets kommuner.

Rådet utgjøres i perioden 2005 til 2008 av:• Utdanningsdirektør Kjellbjørg Lunde, Stord, leder• Rådgiver Thomas Hepsø, Oslo nestleder – ny• Forsker Anders Bakken,

Oslo – ny• Politistasjonssjef Henry Ove Berg, Sandnes – ny• Politioverbetjent Mette Erika Harviken, Hamar• Høyskolelektor Elisabeth Myhre Lie, Bærum – ny• Seksjonsleder Linda Nymann, Ski – ny• Retts- og påtaleleder Gordon Petterson, Enebak – ny• Advokatfullmektig Abid Q. Raja, Oslo• Fengselsleder Sigurd Schultz, Bodø overgangsbolig

KRÅD

14

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

- Min opplevelse er at både påtalemyndigheten, forsvarere og domstolene anser personundersøkelsesom et verdifullt dokument i en rekke saker. Alt tilsier at innhentingen av undersøkelsene kommer tilå fortsette som nå eller eventuelt stige i antall. Det kan dessuten tenkes at det vil komme til nyebruksområder. I rapport om Dommerledet narkotikaprogram (ordningen heter nå: Narkotika-program med domstolskontroll) gis det uttrykk for at personundersøkelse bør innhentes i alle sakerder det kan være aktuelt å idømme denne reaksjonen, fremhever Hans-Gunnar Stey.

Tekst: rådgiver Hans-Gunnar Stey, Kriminalomsorgen region øst

Tre forskjellige typerpersonundersøkelserI juni 2001 nedsatte Justis-departementet en arbeidsgrup-pe som skulle se på person-undersøkelsenes fremtidigeutforming. Begrunnelsen varendringene i friomsorgensarbeidsoppgaver etter straffe-gjennomføringsloven, nye sær-reaksjoner fra 1. januar 2002 ogen stadig økende bruk avpersonundersøkelser i forkantav dom på promilleprogram,

grunnet utvidelsen av promille-programordningen. Gruppenforslo en tredeling av undersø-kelsene. Felles for alle tre typ-ene er at man i begynnelsen avskjemaet har tatt bort punktersom tidligere lå i malen. Detteer dato for tidligere person-undersøkelse, tidligere tiltale/-domfellelse, som politiet alltidhar oversikt over, sammendragav siktelsen, som fremsto somunødvendig da dette er straffe-sakens kjerne og forslag tiltiltak. Inn kom kjønn, nasjon-alitet, oversikt over siktedestelefonnumre, personundersøk-elsens forløp og senere sikted-es vurdering av egen situasjon

og hvilke endringer siktedeønsker å oppnå under straffe-gjennomføringen.

Ordinær personundersøkelse(før dom på samfunnsstraff)Den ordinære personundersøk-else er rettet inn motsamfunnsstraffdommer, menikke avgrenset til saker hvordette er et mulig utfall. Ettermin mening er det litt underligat man har tradisjon på åbegrense personundersøkels-ene til saker hvor straff underfriomsorgen blir et trolig utfall,med unntak av personunder-søkelser før dom på forvaring.Kan det ikke være desto størregrunn til å belyse siktedes livs-situasjon i en alvorlig straffesakenn i straffesaker med lavtstraffenivå? Jeg har vært medpå å skrive personundersøkelsei en drapssak hvor siktede fikk 8års fengsel. Det opplevde jegsom meningsfylt.

I følge brev fra KSF av 6.3.2002og 4.6.2002 samt senere gjen-tatt i rundskriv G-13/2003 pkt.12, skal en ordinær person-undersøkelse ikke inneholdenoen egnethetsvurdering iftsamfunnsstraffen. Dette må fri-omsorgen forholde seg til, mendet registreres at Ot prp nr 5(2000-2001) sier atDepartementet understreket atdomstolen fortsatt kunne tahensyn til siktedes egnethet og atdet fortsatt kunne innhentes per-

sonundersøkelse med dette for-målet der det ble ansett hensikts-messig, side 125/126.Straffegjennomføringslovensforarbeider sa at egnethets-vurdering fra friomsorgen ikkevar nødvendig i forkant av dompå samfunnsstraff, men samti-dig var det meningen at detikke skulle være noe i veien forat en slik vurdering ble gjort avfriomsorgen. Rundskriv G-13/-2003 sier for øvrig at dissepersonundersøkelsene normaltskal ha fokus på siktedes situa-sjon på undersøkelsestidspunk-tet.

Personundersøkelse ipromillesakerPromilleprogram er i dag deneneste straffereaksjonen iNorge hvor det stilles som kravat det skal foreligge person-undersøkelse før dommen.Dette følger av forskrift om pro-milleprogram og tilhørenderundskriv G-10/2002 § 3 somsier at personundersøkelsealltid skal rekvireres når det kanvære aktuelt å dømme til pro-milleprogram etter straffeloven§ 53 nr. 3 bokstav e.

Forskriften § 3 sier, på sammemåte som i Ot prp nr 43 1994-95 som er promilleprogramme-nes forarbeider, at det er spesi-elt viktig å finne ut av omsiktede er i målgruppen forpromilleprogram. Etter forskrift-en § 4 skal det i vurderingen av

Personundersøkelser

H-G Stey har tidligere arbeidet både i JustisdepartementetsKriminalomsorgsavdeling og vært friomsorgsleder i Akershus.Foto; Frode Isaachsen, Region øst.

Fagartikkel

15

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

egnethet særlig legges vekt påom siktede har fast bopel, omhan går på skole eller er iarbeid. For øvrig skal også dissepersonundersøkelsene normaltha fokus på siktedes situasjonpå undersøkelsestidspunktet.Punktet om rusmiddelbruk kanimidlertid være mer omfattendehva gjelder rusomfang og be-handling.

Personundersøkelse iforvaringssaker Straffeloven § 39 d første leddslår fast i at det skal innhentespersonundersøkelse av siktedei mulige forvaringssaker. Etterannet ledd kan retten i stedetbeslutte rettspsykiatrisk under-søkelse. Etter rundskriv 4/2001fra Riksadvokaten følger det at”Påtalemyndigheten bør ikke tainitiativ til oppnevnelse av retts-psykiatrisk sakkyndige dersomdet synes klart at farlighetsbe-dømmelsen i det alt vesentligeavhenger av bedømmelsen avslike forhold som tidligere adferdog kriminalitet, aktuell krimina-litet, sosial situasjon, rusmisbruk,omgangskrets, støttetiltak og lig-nende. Disse forholdene bør av-klares gjennom en grundig person-undersøkelse, ved etterforskning avpolitiet og eventuell vitneførselunder hovedforhandlingen.”I forarbeidende til straffeloven§ 39 d, Ot prp nr 87 1993-94side 112, sies det at Person-undersøkelsen skal gi en grundigbeskrivelse av siktedes oppvekst,atferd, hans forhold til alkohol ognarkotika og hans seksualitet.Personundersøkelsen vil dannegrunnlaget for rettens vurderingav tilbakefallsfaren.

Personundersøkelse i forvarings-saker, skal gi utfyllende beskri-velser av siktede. Det vil her værerelevant å gå mye lengre tilbakei tid enn i de to andre typenepersonundersøkelser. Skjemaettar opp i seg de fleste aktuelletemaer, men det er ikke noepunkt om ”siktedes seksualitet”slik som forarbeidende nevnte.Men hvis man har en konkretsak hvor dette bør belyses, vildet være adgang til det i pkt. 8:Andre forhold av betydning.

Det er viktig, som det er presis-ert gjennom brev fra departe-mentet av 18.2.2002, samtsenere i rundskriv G-13/2003 atdet i denne typen undersøkel-ser ikke må vurderes siktedesfarlighet, faren for gjentagelseav lovbrudd og om dom på for-varing bør gis. Ved eventuellidømmelse av forvaring har detvært et ønske om å reduserepsykiatriens medvirkning vedsærreaksjoner for tilregnelige, jfNOU 1990:5. Det har aldri værtmeningen at friomsorgen skalskrive en ”light-utgave” av desakkyndige undersøkelsene.Friomsorgen skal gi en godfaktabeskrivelse, objektive for-hold, som så vil bli en del avrettens farlighetsvurdering.

BakgrunnHovedformålet med person-undersøkelsene er å gi retteninformasjon om siktede ut overdet som fremkommer av politi-ets dokumenter, ref kap. 13 istraffeprosessloven av 1981.Gjennom tidene har det værtnoe varierende tilleggsformålmed undersøkelsene. I begyn-nelsen var spørsmålet om eta-blering av eventuelt tilsyn detviktigste tilleggsformålet. Vedinnføringen av samfunnstjenes-ten ble personundersøkelseneogså rettet mot egnethetsvur-deringen for denne reaksjonen:Egnethetsvurdering skulle væreen del av personundersøkelsenhvis det var aktuelt med dompå samfunnstjeneste.Ut over 1990-tallet ble det enøkende bruk av ”tilsynsprogram”ved betinget dom, noe somgjorde at forslag til tiltak ved enbetinget dom fikk en ny opp-blomstring i personundersøk-elsene. I dag er det informasjonom siktede eneste formåletmed undersøkelsene. Ett unntaker likevel personundersøkelsefør dom på promilleprogram,hvor man fremdeles opererermed egnethetsvurdering.

Innhenting av person-undersøkelseDet finnes ingen bestemmelsesom sier at personundersøkelseskal innhentes fordi kriminal-

omsorgen har behov for under-søkelsen under straffegjennom-føringen. Hjemlene er knyttetopp mot behovet for å inform-ere rettens parter om den sikte-de. Etter straffeprosessloven § 161 følger det at Når det an-tas å ha betydning for avgjørel-sen om straff eller andreforholdsregler, skal det som regelforetas personundersøkelse avsiktede. Loven har som man sersvært runde formuleringer.Disse har blitt tolket forskjelliginnenfor påtalemyndigheten,alt fra at det nesten alltid børinnhentes personundersøkelseog til at det nesten aldri er nød-vendig.

I påtaleinstruksen finnes detogså en bestemmelse: § 14-1,som gir uttrykk for når person-undersøkelse skal innhentes.Denne er mer bestemt: Den sierat det ”skal” foretas, men knytt-er personundersøkelsen fort-satt opp mot en eventuell etab-lering av tilsyn. Bestemmelsenhar ikke blitt endret etter at til-synet bortfalt gjennom innfør-ingen av straffgjennomførings-loven, og bestemmelsen har idag derfor mistet mye av sinklargjørende betydning i for-hold til straffeprosessloven § 161.Formuleringene i § 14-1 annetledd om at det ved avgjørelsenskal legges særlig vekt på sikte-des alder og miljøforhold, sak-ens alvor, undersøkelsens be-tydning for sakens avgjørelseog om undersøkelsen vil kunneføre til en uheldig forsinkelse avsaken, er imidlertid fremdelesav betydning.

I straffeloven § 39 d første leddheter det at før dom på forva-ring avsies, skal det foretas per-sonundersøkelse av den siktede.I forskrift om promilleprogram,og tilhørende rundskriv G-10/-2002 § 3, heter det at person-undersøkelse alltid skal rekvire-res når det kan være aktuelt ådømme til promilleprogrametter straffeloven § 53 nr. 3bokstav e. Det er ingen bestem-melse som sier at personunder-søkelse skal innhentes i forkantav dom på samfunnsstraff. I Ot

prp nr 5 (2000-2001) side 124sies det at man ikke ville videre-føre ordningen fra samfunns-tjenesten om at egnethetsvurd-ering normalt skulle innhentes iforkant av dommen.Departementets begrunnelsevar at mulighetene for å til-rettelegge samfunnsstraffenindividuelt reduserer behovetfor egnethetsvurdering i for-kant av dommen og at siktede istørre grad selv bør ta ansvaretfor sin kriminalitet og derforogså selv bør vurdere om han/-hun er i stand til å gjennomførereaksjonen. I tillegg viste depar-tementet til det ble ansett somprinsipielt riktig at ingen skalvære utelukket fra å bli idømtsamfunnsstraff på grunn av sinsosiale situasjon.

I rundskriv 1/2003 fra Riks-advokaten står det likevel påside 8 at Riksadvokaten antar atdet – i det minste inntil videre –vil være gunstig om person-undersøkelse innhentes i allesaker hvor det er aktuelt å leggened påstand om samfunnsstraff.Egnethetsvurdering er derimotikke nødvendig.

- I straffeprosessloven het detfør 1981 at personundersøkelse”burde i alminnelighet” foretasav siktede når siktede var under23 år. Vi har ingen tilsvarenderegel i dag, med unntak av atalder er ett moment etter på-taleinstruksen § 14-1.Statistikken fra Kompis viser atunge siktede er en stor mål-gruppe for undersøkelsene,men at det likevel er en betyde-lig aldersspredning. I 2004 ble49 % av undersøkelsene fore-tatt av siktede som var 30 åreller mer. En viktig diskusjonkunne ha vært om man børgjeninnføre en tydeligere regelpå at lav alder skal tilsi at enundersøkelse innhentes.Eksempelvis kan undersøkelsealltid innhentes for siktedeunder 18 år hvor det vil ned-legges påstand om ubetingetfengsel eller samfunnsstraff.Det vil være grunn til å tro atdomstolene for denne alders-gruppen ofte vil finne informa-

Fagartikkel▲

16

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

sjonen av betydning for fast-settelse av straff.

- Etter påtaleinstruksen § 14-1siste ledd følger det at hvisforrige personundersøkelse ereldre enn ett år, skal det inn-hentes en tilleggsundersøkelse.I gammelt rundskriv fra Justis-departementet av22.10.1986,G-180/86, het det atny undersøkelse skulle skriveshvis den forrige var eldre enntre år. Tilsvarende formuleringfinnes ikke i nåværende rund-skriv fra Justisdepartementet,G-13/2003. Det er slik sett noeuklart hva som er ”holdbarhets-datoen” på dagens person-undersøkelser, men det viktig-ste er at det finnes praktiskeløsninger som gir retten opp-datert informasjon, enten detteer i form av ”tilleggsundersøk-else” eller en ny, fullstendig,undersøkelse.

Hovedregelen er at påtalemyn-digheten eller retten kan be-slutte innhenting av personunder-søkelse,ref straffeprosessloven § 162.Det finnes ett unntak fradette. Retten skal treffe beslut-ning om personundersøkelsehvis følgende tre forhold eroppfylt: For det første - siktedehar ikke tilstått, dvs har ikke er-kjent straffeskyld for minimumett av de forhold tiltalen gjeld-er. For det andre - han samtyk-ker ikke i undersøkelsen og ifølge etter påtaleinstruksen § 14-2 annet ledd bør siktedespørres om han samtykker. Fordet tredje - undersøkelsen skalikke være til bruk ved behand-lingen av anke over fastsetting-en av straff eller andre forholds-regler. Forsvarer kan ikke begjærepersonundersøkelse utført, menkan rette en forespørsel til politietom å gjøre dette.Påtalemyndigheten skal vise storimøtekommenhet ovenfor for-svarers ønske om en person-undersøkelse, se Riksadvokatenrundskriv nr. 2/1991, del II.

Gjennomføring avpersonundersøkelsePersonundersøkelsen utføresav en skikket person som ved-

kommende lokale kontor forfriomsorgen utpeker, om ikkeretten oppnevner en bestemtperson til å foreta undersøk-elsen, se straffeprosessloven.Friomsorgskontoret i det aktu-elle fylket mottar rekvisisjonenog lederen der gir oppgaven tilen saksbehandler. Unntaksviskan friomsorgen engasjerer ensom ikke er ansatt ved kontorettil å utføre undersøkelsen.Friomsorgen har instruksjons-myndighet overfor denne ogmå utvise stor forsiktighet medå la den eksterne personunder-søkeren få ta sakspapirene utav friomsorgskontoret.

En personundersøkelse gjenn-omføres normalt ved at saksbe-handleren i friomsorgen gjenn-om samtaler med siktede fårbelyst hovedtrekkende i detsom skal beskrives i undersøk-elsen. Informasjonen fra siktedesøkes verifisert og utfylt gjenn-om dokumenter som arbeidsat-tester, vitnemål, legeerklæring-er og samtaler med kilder. Deter viktig for personundersøkel-senes troverdighet at opplys-ningene baseres på flere ennsiktede.

Friomsorgen skal ikke innhenteopplysninger om siktedes per-sonlige forhold med mindreopplysningene kan ha betyd-ning for avgjørelsen av saken,se pkt. 7 i rundskriv G-13/2003.Formuleringen må sees isammenheng med straffpro-sessloven § 169 om at person-undersøkelse og rettspsykia-trisk undersøkelse skal foretasslik at ”den ikke blir til unødigulempe eller krenkelse for densiktede eller andre”. En person-undersøkelse blir ikke nødven-digvis bedre om den innehold-er mye informasjon, tvert i motvil innhenting av opplysningersom ikke er nødvendig for å be-lyse straffesaken, kunne væreuheldig for siktede.

Friomsorgen må ha et bevisstforhold til hvilke opplysningerde trenger. Siktede kan selvoppleve situasjonen underpersonundersøkelsen som van-

skelig og vil ofte ikke ha kjenn-skap til hva det forventes athan utgir av informasjon. I til-legg vet siktede at undersøk-elsen skal legges frem i enkommende straffesak, og detkan tenkes at siktede derforføler det som viktig at han opp-fattes som samarbeidsvillig.Friomsorgen må ikke ukritisketterstrebe siktedes samtykketil å snakke med arbeidsgiver,se Rundskriv G-13/2003 pkt. 14andre avsnitt. Hvis friomsorgenringer arbeidsgiver i forbind-else med en personundersøk-else, må friomsorgen nødven-digvis fortelle arbeidsgiver noeom hvorfor de ber om informa-sjon, dette er informasjon somarbeidsgiver senere kan bruke isiktedes disfavør. Ved enhverinnhenting av opplysninger frakilder er det viktig at følgendeforhold er på plass: Reglenerundt samtykke/taushetspliktog om egen informasjon til sik-tedes nærstående.

Samtykke/taushetspliktFriomsorgen har behov for sik-tedes samtykke for at etater/-institusjoner skal kunne giinformasjon som ellers erunderlagt disse etaters egentaushetsplikt og for at friomsor-gen ikke skal bryte egen taus-hetsplikt ved å henvende seg tilkilden. Friomsorgen henvenderseg ofte til etater/institusjonersom har taushetsplikt etter for-valtningsloven og/eller ettersærlover. Spesielt vil en del sær-lover (eksempelvis barneverns-loven og sosialtjenesteloven) gisterke føringer på taushetsplikt.Det vil i de fleste situasjonervære nødvendig med samtykkefra siktede før disse kildene skalkunne gi informasjon.Forvaltningsloven § 13 b nr. 5om at et forvaltningsorgan kangi ut informasjon når det tjeneravgiverorganets interesser vilsjelden slå igjennom her. Entenfordi det foreligger strengeresærlover om taushetsplikt ellerfordi avgiver mener det ikke er idets interesse å gi ut informasjon.

Straffeprosessloven § 168 sierat offentlig myndigheter skal gi

personundersøker opplysning-er hvis det ikke strider mot kild-ens taushetsplikt – en formule-ring som gir bestemmelsenliten praktisk verdi. Den andresiden av taushetsplikten er per-sonundersøkers taushetspliktsom reguleres av straffe-prosessloven, se også forvalt-ningsloven § 4 første leddbokstav b. Personundersøkermå alltid ha et våkent øye til sintaushetsplikt enten det eroffentlige etater eller privat-personer som kontaktes.

Hvis personundersøker skalkontakte andre offentligeetater, må det enten foreliggesamtykke eller så må person-undersøkeren ha hjemmel til årøpe sitt ærend etter straffepro-sessloven § 61 b nr. 3 eller § 61c. Rundskriv G-13/2003 sier ipkt. 10 at hvis siktedes samtyk-ke ikke foreligger, skal opplys-ninger som klar hovedregelikke innhentes.

Hva angår samtykke og taus-hetsplikt vil jeg minne om atsiktedes samtykke til person-undersøkelse ikke er et samtyk-ke til å kontakte kilder. Et sam-tykke til å kontakte kilder kannår som helst trekkes tilbake.Privatpersoner og andre somikke er offentlige ansatte, foreksempel en privat behand-lingsinstitusjon eller en privat-praktiserende psykolog, haraldri plikt til å gi informasjon tilpersonundersøker selv omsamtykke fra siktede foreligger.Hvis noen som nekter å giinformasjon til personunder-søker, burde ha uttalt seg, kanretten benytte et rettslig avhøretter straffeprosessloven § 143første ledd. Bestemmelsengjelder i første rekke sakkyn-dige erklæringer, men det erantatt at den kan få anvendelseogså i forbindelse med person-undersøkelser.

Reglene om informasjon tilsiktedes nærståendeSiktedes pårørende skal infor-meres om formålet med under-søkelsen og sin rett til ikke åforklare seg, ref rundskriv G-

Fagartikkel▲

17

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

13/2003 pkt. 11. Bestemmelsener en samkjøring med straffe-prosessloven § 122 som fritarsiktedes ektefelle, slektninger irett opp- eller nedstigendelinje, søsken og like nær be-svogrede for vitneplikten. I til-legg skal de pårørende infor-meres om at deres opplysningervil gjøres kjent for siktede. Detteer viktig for pårørende vil fortkunne komme i en situasjonhvor de føler de ”må samarbei-de” med mindre friomsorgengir god informasjon om frivillig-heten. I tillegg må de pårør-ende informeres om at de ikkekan ha fortrolige samtaler medpersonundersøker om hvordan”siktede egentlig er” i den tro atdette ikke er informasjon somkommer siktede for øre. Bådeav hensyn til at friomsorgenikke ønsker å sitte med over-skuddsinformasjon og av hen-syn til at den pårørende, må fri-omsorgen påse at det gis godinformasjon om frivillighetenfør samtalen med den pårør-ende.

HabilitetEtter straffeprosessloven § 163annet ledd og rundskriv G-13/-2003 pkt. 6 stilles det habilitets-krav til personundersøker etterdomstolsloven § 106 og § 108.Det er således ikke forvalt-ningslovens habilitetsreglersom gjelder. Domstolsloven §106 gir absolutte regler om in-habilitet for eksempel grunnetslektskap eller at man selv erpart i saken. Domstolsloven §108 er en skjønnsmessigbestemmelse hvor andre sær-egne omstendigheter må vurd-eres. I tilknytning til dennebestemmelsen har det værtnoe forskjellige meninger omhvordan man skal vurdere habi-liteten til en personundersøkersom tidligere har vært siktedessaksbehandler. Det har blitthevdet at en tidligere saksbe-handler kan bli inhabil som per-sonundersøker fordi denne vilsitte på informasjon som ikkehar fremkommet gjennomundersøkelsen og at overskudd-sinformasjonen vil kunne pregeinnholdet i undersøkelsen.

Selv finner jeg det vanskelig å siat dette kan skape inhabilitet.Informasjon man har mottattsom saksbehandler har manmottatt som ansatt for friom-sorgen. Det er ikke privat infor-masjon man sitter med. I heltspesielle situasjoner kan mantenke seg at saksbehandler haretablert en relasjon til domfeltesom går ut over den ordinære,og at man av denne grunnsitter på informasjon av merprivat karakter. Hvis dette er til-fellet, kan det unntaksvis værehensiktsmessig å erklære seginhabil etter domstolsloven § 108.

Personundersøker som vitne irettenI tidligere forarbeider, Ot prp nr.72 1989-90 side 42, ble det ut-talt at hvis det ligger an til sam-funnstjeneste, bør det være ”enviss automatikk i at retten inn-kaller en representant forkriminalomsorg i frihet”.Tilsvarende formulering finnervi ikke i dag verken ved person-undersøkelse før dom på sam-funnsstraff, promilleprogrameller forvaring. Likevel måpersonundersøker fra tid tilannen møte i retten for åbegrunne eller utdype person-undersøkelsen. Personunder-søker som vitne i retten kansette på spissen en viktiggrensegang som til dels er be-skrevet i rundskriv G-13/2003pkt. 15: Personundersøker skal iretten gi alle opplysninger somhan er gjort kjent med gjenn-om personundersøkelsen.Informasjon som han har utover det som følger av person-undersøkelsen, kan ikke gis tilretten uten at det foreliggersamtykke fra friomsorgslederetter straffeprosessloven § 118.En personundersøkelse erskrevet etter oppdrag fra påta-lemyndigheten/retten for å giopplysninger om den domfeltetil retten. Personundersøker haringen taushetsplikt overforretten om opplysninger inn-hentet som personundersøker.Behovet for grensedragningmelder seg bare hvis person-undersøker sitter på informa-

sjon om den siktede som hanikke har ervervet i oppdragetsom personundersøker, foreksempel informasjon han harfordi han tidligere har vært sik-tedes saksbehandler.

Hvis personundersøker sitter påinformasjon ut over det somfølger av personundersøkelsen,kreves det samtykke fra friom-sorgsleder før denne informa-sjonen kan gis til retten. Dettefølger i første rekke av straffe-prosessloven § 118 som sier atman ikke skal gi retten informa-sjon som krenker lovbestemttaushetsplikt med mindredepartementet samtykker, ogvidere av rundskriv G-19 fra1998 som sier at departemen-tets kompetanse her er dele-gert ned til kontorsjef (nå fri-omsorgsleder). I pkt. 4 har G-19fra 1998 en beskrivelse avvitneplikten for personunder-søkere.

Hvis en personundersøker –som kjenner siktede fra tidlig-ere – skal vitne i retten, vil detvære hensiktsmessig om dennei forkant av rettssaken spør omfriomsorgsleders samtykke til ågi retten informasjon som er

underlagt taushetsplikt. Et sam-tykke fra friomsorgsleder måforeligge skriftlig og kunneforelegges i retten på oppford-ring.•Kildeoversikt ut over lover,forskrifter og rundskriv Ot prp nr 35 (1978-79) Om lov

om rettergangsmåten istraffesaker

Ot prp nr 72 (1989-90) Omsamfunnstjeneste

Ot prp nr 87 (1993-94) Om lovom endringer i straffelovenmv

Ot prp nr 5 (2000-01)Straffegjennomføringsloven

NOU 1990:5 Strafferettslig util-regnelighetsregler og særre-aksjoner

NOU 1993:32 Nytt fundamentfor friomsorgen

Dommerledet narkotika-program, rapport 2004

Johs. Andenæs, Norsk straffe-prosess

Straffeprosessloven med kom-mentarer av Bjercke ogKeiserud.

Artikkelen er forkortet ogomredigert av Aktuelts redaktør

Fagartikkel

Norgesmesterskap i fotballFørstelaget til Oslo fengsel vant dameklassen i årets norgesmes-terskap i fotball som ble arrangert i Skien i september. Laget fraTrondheim fengsel vant herreklassen mens Arendal fengsel vantOld Boysklassen. Mesterskapet samlet hele 40 lag. Herreklassenhadde 11 på lagene, de andre stilte med 7ere.

Damer

1. Oslo fengsel

2. Ullersmo

3. Kongsvinger

4. Ringerike

5. Bergen

6. Bredtveit

7. Tromsø

8. Åna

9. Skien

10. Trondheim

11. KRUS

12. Bastøy/Vefil

13. Oslo 2

14. Ila

Herrer

1. Trondheim

2. Skien

3. KRUS 1

4. Åna

5. Oslo 1

6. Tromsø

7. Ringerike

8. Oslo 2

9. Ila

10. Ullersmo

11. Kongsvinger

12. Bergen

Old Boys

1. Arendal

2. Hamar

3. Bergen

4. Ringerike

5. Skien

6. Oslo

7. Bastøy/Vefil

8. Ilseng

9. Ullersmo

10. Ila

11. Trondheim

12. Sem

13. Bredtveit

14. Kristiansand

18

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

Strategi og handlingsplan for arbeidsdriften

- Arbeid er vesentlig for å væreselvhjulpen og for integrering isamfunnet. Muligheten for åkunne få arbeid er et av deviktige elementer i vurderingerrundt fare for tilbakefall til krimi-nalitet. Å styrke innsattes tilknyt-ning til arbeidslivet er derfor etbidrag til å legge til rette for etliv uten kriminalitet etter løslat-else, sier ekspedisjonssjef KristinBølgen Bronebakk.

- Ambisjonen er å få en arbeids-drift som kan møte den enkeltesinnsattes behov for aktivitet.Dette skal være utgangspunktetnår prosjekt planlegges, gjenn-omføres og evalueres. I ut-viklingen kan det også leggesvekt på at kvinner skal ha likegode tilbud som menn, og uten-

landske innsatte spesielle behovivaretas understreker hun.

Fafos levekårsundersøkelseblant innsatte, utgitt i 2004, viserat bare 31 prosent innsatte var ilønnet arbeid ved fengsling.Også utdanningsnivået i forholdtil befolkningen for øvrig, er lavt.

Styrke innsattes arbeids-muligheterMålet med arbeidsdriften ifengslene er at det skal legge tilrette for en trygg og sikkersysselsetting av alle innsatte.Innholdet i sysselsettingen skalkunne tilføre ferdigheter ogkunnskaper, og den skal styrkeinnsattes mulighet for arbeidetter løslatelse. Arbeidsdriftenomfatter det arbeid innsatte

tilbys for daglig sysselsetting.Det omfatter også det arbeidsom er nødvendig for fengseletsdrift og vedlikehold, så langtdette er hensiktsmessig ogfaglig tilfredsstillende, somrenhold, kjøkkenarbeid, arbeid itøylager/vaskeri, vedlikeholds-og reparasjonsarbeider, arbeidute på fengselets område. I stra-tegidokumentet inkluderesogså tilrettelegging av frigangtil arbeid som en del av arbeids-driftens virksomhet.

Stor enighet om retningenMål for utviklingen av arbeids-driften i perioden 2005 - 2008:

• Arbeidsdriften skal kunne gikompetanse for det ordinærearbeidsliv og skape reelle

jobbmuligheter ved løslatelse.• Arbeidsdriften skal være en

integrert del av rehabilite-ringsarbeidet i fengslene.

• Ansattes kompetanse skal ut-vikles for å møte nye krav tilarbeidsdriften.

• Ledelse og administrasjon avarbeidsdriften skal videreut-vikles og tilpasses nye krav tilarbeidsdriften.

- Det har vært stor enighet ietaten om retningen strategiengir, og det lover godt for en kre-vende tid når prosessen nå skalføres videre og handlingsplanengjennomføres, sier ekspedisjons-sjef Kristin Bølgen Bronebakk.•

Arbeidsdriften utgjorde i 2004 omkring 75 prosent av aktivitetstilbudet i kriminalomsorgen, og er, vedsiden av undervisning og programvirksomhet, den største daglige aktiviteten for innsatte i norske fengsler.I Kriminalomsorgens strategi og handlingsplan for arbeidsdriften 2005 - 2008 understrekes behovet for åstyrke dette tilbudet.

Torturovervåkingskomiteen besøkte Norge

Komiteen reiser rundt til ulike land og besøker arrester, fengsler,psykiatriske sykehus, mottak for flyktninger og andre institusjo-ner hvor enkeltpersoner og grupper er berøvet sin frihet.Komiteen fremmer, om den finner det nødvendig, forslag overformyndighetene om forbedringer. Forrige gang komiteen besøkteNorge var i 1999.

Europarådets torturovervåkingskomité bestreber seg på å etabl-ere et tillitsfullt samarbeid med ansvarlige myndigheter i landene

den besøker. Oppgaven er å beskytte og ivareta interessene tilpersoner som er berøvet sin frihet, ikke å fordømme land.Komiteens møter er lukkede, og rapportene som utarbeides etterbesøkene er i prinsippet konfidensielle. Dersom et land unnlaterå samarbeide og avviser å ta hensyn til anmerkningene i rapport-ene, kan imidlertid komiteen beslutte å komme med en offentliguttalelse. Landene kan på eget initiativ velge å publisere komite-ens rapporter.Komitens leder, Ales Butala fra Slovenia, understreket på et opp-summeringsmøte at gruppen var blitt godt mottatt alle steder.Det vil komme en foreløpig rapport ca. 20. oktober. Den endeligerapporten kommer om ca. seks måneder.•

Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt, Trondheimfengsel, Ringerike fengsel og Stavanger fengsel fikk besøkav Europarådets torturovervåkingskomité da denbesøkte Norge i begynnelsen av oktober.

19

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

Tekst av institusjonsprestArild Vøllestad, Rogaland A-senter

I arbeid med mennesker utfor-dres vi til å se mulighetene iden enkelte. Samtidig som vinoen ganger blir nødt til å visefolk til rette, med myndighet ogtydelighet. Hvordan skal vi fådet til på en respektfull måte,og på måter som fremmermodning? Hvordan skal vi unn-gå å havne i grøftene regel-rytteri eller naivitet? Dette innlegg er opprinneligutformet med tanke på ansatteved Rogaland friomsorgskon-tor, og dessuten oppdragsgi-vere og arbeidsledere vedgjennomføring av samfunns-straff. I samsvar med de brosjy-rer jeg fikk oversendt fra friom-sorgen, bruker jeg her det littbastante ordet ”straffedømt”(men har underveis ofte vært pånippet til å bruke ordet ”klient”!) Jeg vil videre tro at dette kanvære aktuelle problemstillingerfor de fleste som arbeider medmennesker, ikke bare i kriminal-omsorgen.

Snillhet – et tvetydigbegrep”Han er en snill og god mann”,sier vi. I en slik uttalelse betyr”snill” og ”god” det samme. Menordet snill har andre ganger envalør som går i retning av etter-givenhet eller blåøydhet, jfrordet ”dumsnill”. Snillheteninneholder altså en risiko for åbli blendet av det kortsiktigeeller det behagelige eller det vifår takk for. Hvis vi i vårt arbeidensidig har dette som oriente-ringspunkter, kan vi komme illeut. For eksempel kan vi kjøpefreden og populariteten for dyrt.

Også ordet ”snillisme” kommerinn her. Altså at man i de godehensikters navn ”slipper reverinni hønsegården”, eller at manlar seg presse eller forlede til åoperere som storleverandør avbjørnetjenester.Den ettergivende snillhetenkan forkludre mestring og lang-siktig vekst hos den straffe-dømte. Men på kort sikt erdenne form for snillhet oftebehagelig for begge parter.

”Faglig god” – ”etisk god”Godhet fremstår som et dypereetisk begrep enn snillhet. God-heten setter seg inn i denandres situasjon, den er i gittesituasjoner så moden at den giravkall på egne behov, og denvåger å stå i stormen. Menordet god kan også være littforvirrende fordi det betyrminst to ting.En lege er god i betydningendyktig når han på sviende visrenser et bedervet sår med salt-vann eller klorhexidin. Legen ergod, selv om han påfører noenet forbigående onde. Det vil si,denne legen kan være en slaskmot kone, barn, kollegaer osv,men han er ”faglig god” nårhan bringer det rette legemid-del oppi såret. For så gjør natur-en resten. På noen områder avlivet er det muligens menings-fullt å skille mellom ”fagliggod” og ”etisk god”. Men slikeområder må etter min meningvære få, og kriminalfaglig, sosi-alfaglig og pedagogisk arbeider definitivt ikke slike områder! Når vi skal oppmuntre en straf-fedømt som for eksempel erangstfylt og fundamentaltusikker på seg selv, finnes detingen paralleller til klorhexidinsom vi kan smøre i såret, og sågjør naturen resten. Tvert imot

blir store deler av vår personutfordret av store deler avklientens person. Det blir spørs-mål ikke bare om våre teknikk-er, men også om vår væremåte,vår etikk.Med ”etisk god” mener jeg ikke”et prektig dydsmønster” ellernoe i den retning. Snarere tverti mot, de prektige dydsmønstresperrer ofte mer enn de åpner.Med ”etisk god” mener jegevne til innlevelse, forståelse,eget engasjement – og evne ogvilje til å sette grenser.Anvendt på arbeidet med sam-funnsstraff: Det kan være at viutviser godhet ved aktivt åspørre hvorfor en straffedømtkommer en time for seint, selvom vi og han/hun føler detubehagelig. Den aktive etter-spørring er godhet, fordi denprøver å fremme et godt for-mål, nemlig åpenhet. Og etter-spørringen gir den straffedøm-te en reell sjanse til å bidra tildenne åpenhet.

Det er vanskelig åbestemme seg for å hatillit til en personTillit er ikke noe vi uten viderekan bestemme oss for, verkensom enkeltpersoner eller vedflertallsavgjørelser i en gruppe.Heller ikke gir det mening å si”du skal vise tillit!”Tillit er på enmåte noe suverent, som inn-finner seg i de menneskeligemøter, eventuelt ikke innfinnerseg. Det vi har muligheter for åbestemme oss for, ja sogar kanforplikte oss til, er at vi vil gi enperson sjanse til å bygge opptillit. Også etter at samme per-sonen har revet den ned.

Kontrollens etikkÅ kontrollere mennesker opp-leves av mange som noe man

misliker eller helst vil overlatetil andre. Men kontrollertrenger ikke bare være uttrykkfor mistenksomhet og utilbørli-ge inngrep i den personligefrihet. Kontroller kan også væreet middel til å få vekk mistenk-somhet, og slik sett gi den kon-trollerte nye muligheter.Problemstillingen er altså ikke”kontroll eller etikk”. Menkanskje må vi begynne å tenkefriske tanker om en ”kontroll-ens etikk”? En slik etikk måblant annet bygge på at kon-trollene mest mulig er avtalt påforhånd, og at den straffedømtehar fått forståelige forklaringerpå den tenkning som liggerbak kontrollene. Ellers vil regl-ene om kontroll fremstå somubegrunnede og kalde, ogkontrollene vil lett opplevessom at ”de er ute etter meg”. Dabegynner man fort å danserundt i en manipulerende ringhvor den straffedømte mest avalt higer etter å bli møtt medsnillhet i stedet for godhet.•

Arild Vøllestad. Han var på 80-tallet prestved Åna fengsel, men er nåved Kirkens bymisjon iRogaland.

Snillhet eller godhet?

20

A K T U E L T n r . 3 2 0 0 5

Kåre E. Leiksetts essay om kri-minalomsorgsmetodikk, forkor-tet av Grethe R. Fodstad, KSF

Leiksett minner om de fire pila-rene som kriminalomsorgenstår på:Lovgivningen, først og fremststraffegjennomføringsloven av18. mai 2001 Samvirkeprinsippet, blantannet forvaltningssamarbeidet,kontakten med tredjesektor ogprivate organisasjoner samtbruk av fagfolk utenfor etaten.Organisasjonsstruktur og -funksjon, blant annet påhvilket nivå opplæring, veiledn-ing og kvalitetskontroll av fag-aktiviteter skal finne sted.Metodikk og innhold i straffe-gjennomføringen, som blantannet omfatter sikkerhet, opp-læring, arbeid, programdeltak-else, miljøarbeid, praktisk ogmateriell hjelp.

Emnet for essayet er først ogfremst punkt, 4, ”innholdet isoningen”: det faglig-etiske stå-stedet, konteksten, metodikkenog de metodestyrte tilnærm-ingene. Med metodikk menerhan ”systematisk fremgangs-måte, et fags metoder”. Han giren oversikt over oppfatningersom gjør seg gjeldende blantforskere, klinikere og praktikerei kriminalomsorgen rundt om iverden. Han fremhever at syns-punktene de har stort sett ersammenfallende.

”… i den hensikt at hanskal føle det som etonde”Mitt eget utgangspunkt er atstraff bare kan forsvares i denutstrekning den har nyttevirk-ninger for samfunnet, i førsterekke at den bidrar til å forhindreuønskede handlinger. (Johs.Andenæs: Straffen somproblem, s 15. Exil 1994).Andenæs viser til den tradisjo-nelle definisjon av straff: Straffer et onde som staten tilføyer enlovovertreder på grunn av lov-overtredelsen, i den hensikt athan skal føle det som et onde…og minner om den ofte utglem-te presiseringen: ikke noe egen-formål, men et middel til å hindrelovovertredelserFormålet med straff er å styreborgernes atferd i bestemte ret-ninger. De skal følge påbud ogrespektere forbud. Ståle Eskeland,jusprofessor.Han som forsøker å straffe medfornuft, hevner seg ikke for denbegåtte krenkelse, siden han ikkekan gjøre det som er gjort somom det ikke hadde skjedd. Hanser heller mot fremtiden og søkerå forhindre den spesielle person-en og andre som ser han straffet,fra å begå misgjerninger igjen.Og siden han har dette syn, måhan mene at dyd kommer medlæring, for du legger merke til athan straffer for å avskrekke.Filosofen Protagoras, gjengittav Sokrates.

- Tiden er kanskje inne for åmodernisere den tradisjonelledefinisjonen, skriver Leiksett ogantyder følgende: Straff anven-des for å verne om fellesskapetsgoder og sentrale verdier, ogmotvirke kriminalitet fra domfel-te og andre. Straffen kan følessom et onde eller ubehag, ogsamtidig forstås som en rasjonellog rettferdig reaksjon på kren-kelse av menneskers liv, helse ogrettigheter. Straffen skalgjennomføres slik at fremtidigelovbrudd motvirkes.

- Kriminalomsorgen yter etviktig bidrag til oppretthold-elsen av et sivilisert og trygtsamfunn. Dens beskyttende ogvernende funksjon kan frem-heves og oppgraderes og ut-bygges, endres eller nedbyggesi takt med samfunnsutviklingenog i lys av hva forskning og nyviten forteller oss. Ofte, menlangt fra alltid, kommer straffe-dømte fra sosiale forhold preg-et av sosiale, helsemessige ogpersonlige problemer. Det kanikke avvises at fengselsforhold-ene kan være slik fra tid tilannen at enkelte plager forver-rer seg over tid. Slik skal detikke være. Isoleringstiltakenestår i en negativ særstilling, ogbehovet for å finne mer egneteog mindre skadelig reaksjons-former er ytterst påkrevd.Det er krevende å jobbe ikriminalomsorgen og visshetenom at man gjør en meningsfull

og nødvendig innsats i trådmed faglige og etiske standar-der er viktig for motivasjon,yrkesstolthet og gode kollegialeforhold.

Klientell og metodikk- Lovbryteri er ingen sykdom,

og det soner en del menneskerbak eller utenfor murene somverken er sosialt eller personlignedtynget i alvorlig grad. Lov-bruddene for denne kategorienkan kanskje best sees som entilnærmet aldersadekvat utage-ring i en livsperiode hvor spen-ningssøking, tøffhetsbehov ogubetenksomhet løper sammeni en uheldig kombinasjon. Ellerdet kan dreie seg om engang-stilfelle hvor særlige omsten-digheter og situasjoner i avgjø-rende grad bidro til lovbruddet.Veien ut av kriminaliteten er islike tilfelle vanligvis kort, ogspesielle tiltak for å motvirkenye lovbrudd er verken nød-vendig eller ønskelig. Det synestvert om å forholde seg slik atfor mye oppstuss og tilbud omhjelp, kan bidra til stigmatise-ring og til å konsolidere en av-vikeridentitet.

- Noen lovbrytere – relativt flereenn i nor