Uro omkring hviledagen

5 • 2012AdventNytt

Advent nytt

Følg oss på Facebook: www.facebook.com/adventist.no

mai

aktivitetskalender4. Bok = klok - samling for småskolelærere DNU

4.-6. Ledergradshelg SABU, Kristiansand

19. Frammøtetelling sabbatsskole og gudstjeneste - Alle menigheter

20. Styremøte DNU, Herrebadet, Oslo

menighetskalender12. Offer: Unionens og Divisjonens katastrofeoffer

Hvordan brukes kollekten12. mai: Unionens og divisjonens katastrofefond Pengene settes på fond for at man til enhver tid kan ha midler i beredskap slik at øyeblikkelig hjelp kan ytes i forbindelse med katastrofer, slik som jordskjelv, oversvøm-melser, krig og hungersnød.

3 Velsignet hviledag 4 Leserbrev 5 Gudstjeneste i menigheten 6 Nyheter 8 Ettilfluktsstedforungdom 9 Sommerfryd – hvor går veien? 10 ADRA 14 Menighetsliv

15 TVS-kontakten 19 Uro omkring hviledagen 27 Vi minnes 29 Vi gratulerer 31 Barnesiden 32 Døden er ikke det siste, eller hva?

Innhold

juni

aktivitetskalender1.- 2. Årsmøte ØND, TVS

3. Styremøte ØND, TVS

8.-10. Ekstraordinær gen.fors. NND, Tromsø

8.-10. Årsmøte VND, Karmøy

10. Distriktsstyremøte VND, Karmøy

19.6.-9.7. Solidaritestur SABU/ADRA, Peru

20.6.-10.7. Impact Vesterålen

menighetskalender9. Offer: Newbold College

Hvordan brukes kollekten9. juni: newbold College Newbold er vår divisjons college/universitet og tilbyr utdannelse utover videregående skole. Norske elever reiser til Newbold for å få pastorutdannelse, så vel som utdannelse på andre fagfelt som engelsk og økonomi.

AdventistinFo nyhetsbrevAdventistsamfunnet sender et elektronisk nyhetsbrev hver uke. Du får de ferskeste nyhe-tene gratis til din e-postadresse. start abonnement: Send en blank e-post til: adven-tistinfo-subscribe@listserver.no fra den e-postkontoen du vil motta utsendelsene til.

AbonnementVik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 60 / Faks: 32 16 15 51E-post: salg@norskbokforlag.no

Ansvarlig redaktørReidar J. Kvinge

RedaktørTor TjeransenE-post: post@adventnytt.no

Faste medarbeidereRolf Andvik, Tom Angelsen, Terje Dahl,Finn F. Eckoff, Øyvind Gjengstø

Adventistsamfunnets organisasjoner:

den norske unionBesøksadresse: Vik senter, Vik i HolePostadresse: Postboks 124, 3529 RøyseE-post: post.dnu@adventist.noTlf.: 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.33100Leder: Reidar J. KvingeE-post: reidar.kvinge@adventist.noSekretær: Finn F. EckhoffE-post: finn.eckhoff@adventist.noØkonomisjef: Terje DahlE-post: terje.dahl@adventist.noAdventistsamfunnets ressurssenter:Vik Senter, Postboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 52 / Faks: 32 16 15 51E-post: salg@norskbokforlag.no

nordnorsk distriktStuertveien 6, 9014 TromsøTlf.: 78 60 08 68E-post: post.nnd@adventist.noLeder: Tom Angelsen

vestnorsk distriktEinerkollen 25, 5172 LoddefjordTlf.: 88 00 98 89 / Faks: 55 50 98 94E-post: post.vnd@adventist.noLeder: Øyvind Gjengstø

Østnorsk distriktJohn G. Mattesonsvei 9, 0687 OsloTlf.: 22 75 50 25 / Faks: 22 75 50 26E-post: post.ond@adventist.noLeder: Rolf Andvik

KurbadetAkersgata 74, 0180 OsloTlf.: 22 20 64 14 / 404 06 418 / Faks: 22 20 64 14E-post: post@kurbadet.oslo.no

AdRA norgePb. 124, 3529 RøyseTlf.: 31 01 88 00 / Faks: 32 16 16 71Bankgironr.: 3000.30.31035 E-post: post@adranorge.no

norsk BibelinstituttVik Senter, Postboks 133, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 32 / Faks: 32 16 16 31Bankgironr.: 3000.30.22222Rektor: Roger RobertsenE-post: post@norskbibelinstitutt.no

Hope Channel norgePostboks 124, 3529 RøyseTlf. 32 16 16 70 / Faks: 32 16 16 71Bankgiro: 3000.30.37777Internett: www.hopechannel.noE-post: post@hopechannel.no

norsk Bokforlag ASPostboks 103, 3529 RøyseTlf.: 32 16 15 50 / Faks: 32 16 15 51Bangironr.: 3000.30.32600E-post: post@norskbokforlag.no

tyrifjord videregående skole3530 Røyse,Tlf.: 32 16 26 00 Faks: 32 16 26 01E-post: post@tyrifjord.vgs.no

norsk helse- og avholdsforbundv/Per de LangePostboks 124, 3529 RøyseTlf.: 32 16 16 70 / Mob 901 83 859E-post: post@norskavholdsforbund.no

Skogli Helse- og Rehabiliteringssenter AS2614 LillehammerResepsjon: 61 24 91 00Inntaktskontor.: 61 24 92 00Faks: 61 24 91 99E-post: skogli@skogli.no

MosserødhjemmetPlutosvei 24, 3226 SandefjordTlf.: 33 48 81 00 / Faks: 33 48 81 88

Syvendedags Adventistsamfunnets pensjonistforening

Leder: Kjell ElvejordTlf.: 33 42 30 69 / Mob: 970 74 923E-post: kelvej@online.no

ADVENT NYTT er Adventistsamfunnets of-fisielleorganiNorge.Bladetsendeskostnadsfritttil medlemmer av norske adventistmenigheter bosatt i Norge.Andre kan bestille bladet ved Norsk Bokforlag. Pris kr. 225 pr. år. Til utlandet koster bladet kr. 275 pr. år.

stoff til bladet må være innlevert senest den 2. i hver foregående måned.

Layout:KariKittilsland/NBGrafiskTrykk og innbinding: Prinfo Unique, Larvik

Forsidefoto: Tor Tjeransen

«den som er godhjarta, har gagn

av det, den hjartelause skader seg sjølv.»

Ord11,17 Bibel 2011 NN

Av Tor Tjeransen

Jeg satt og snakket med en filmpro-dusent på hennes kontor i gamle

Torggata Bad. Jeg var ung og optimis-tisk med mange ideer, og jeg ville ha produsenten med på å lage en TV-serie om Moses. Filming ved pyramidene og andre steder i Egypt. Full pakke. Så snakket vi litt om det hektiske livet til en filmprodusent. Jeg fortalte litt om sabbaten og hvor godt jeg opplevde det å legge bort kravene fredag kveld og nyte hviledagen. – Du er heldig, du, som har en religiøs begrunnelse for å ta fri, utbrøt filmprodusenten. Ja, jeg er heldig. Jeg har erfart sabbatens velsignelser.

I generasjoner har adventister opplevd gleden ved å legge hverdagens gjøremål til side ved sabbatens begynnelse og nyte de velsignelsene Gud har lagt inn i hviledagen. Verdien av dette avbrekket fra hverda-gens mas blir bare viktigere for hvert år som går.

Sabbaten blir stadig viktigere i en verden der tempoet hele tiden skrus opp.

Vi har alle sammen kjent på krop-pen hvordan vi fyller ukene med flere og flere aktiviteter som tapper oss for energi. Vår appetitt for å få med oss nye aktiviteter er umettelig. Små-barnsfamilier har et stramt skjema for å få timeplanen til å gå opp. Det skal god trening og kondisjon til for å få med seg barnehage, jobb, matlaging, barnestell, fritidsaktiviteter og fami-lietid. Det blir ikke enklere når barna vokser til, og hjemmet forvandles til en taxisentral for å få de unge og håpefulle på fotballtrening, musikkskole, speider, korps og håndball. Selv pensjonistene fyller ukene til randen med aktiviteter.

Hvor får vi tid til å la pulsen synke og la roen senke seg i sinnet og i hjem-met? Sabbaten er svaret. Sabbaten lig-ger der ved ukeslutt som en kjærkom-men oase i tiden. Vi som har ryddet

vekk alt unødvendig på den dagen, har samtidig kjent en etterlengtet forny-else. Vi har forstått med hele kroppen poenget Jesus ville ha fram da han sa: «Sabbaten ble til for mennesket, ikke mennesket for sabbaten» (Mark 2,27.)

Bjørn Olav Nordahl uttrykker så presist verdien av sabbaten for det travle mennesket i sangen Dagen din.

Min fot skal hvile nå,min travle hverdag kobles helt ifra.Og jeg kan stole på, ja stole på,at alt jeg sliter med, det vil du ta.

Sabbaten blir stadig viktigere i en verden der prestasjonskravene øker.

Effektivisering og rasjonalisering har vært gjennomgangsmelodien i

næringslivet i mange år. De ansatte skal prestere mer for å sikre at bedriften er konkurransedyktig og overskuddet holder seg på det ønskede nivået. Til tross for automatisering og digitalise-ring har forventningene til mennes-kene bare økt. Den enkelte må produ-sere mer enten det nå er helsetjenester, bildeler, flyreiser eller dataløsninger. Prestasjonskravene øker jevnt og trutt. For å henge med og levere innen tids-fristen øker arbeidsinnsatsen. Dag etter dag tappes kreftene.

Heldigvis har arbeidets krav en grense. Sabbaten er skapt til hvile, lagt ferdig fra Skaperens hånd for å bli tatt i bruk av mennesker for å gi fornyede krefter. Det gjelder bare å gripe mulig-heten ved å sørge for at prestasjonskra-vene fra hverdagen ikke følger med inn i helligdagen.

På sabbaten kan vi hvile i vissheten om at den største og viktigste presta-sjonen står Jesus for. Han møter oss og

vår utilstrekkelighet med et fullbrakt frelsesverk. Uansett om vi er á jour eller på etterskudd med våre oppgaver, kommer sabbaten til oss som en nåde-dag. En dag der Jesus sier: Hvil i mitt fullførte frelsesverk.

Sabbaten blir stadig viktigere i en verden der Skaperen blir oversett.

Det er ikke mange steder mennesker i dag blir minnet om at verden ikke bare er en tilfeldighet i et uendelig og ugjestmildt univers. Mennesket er øn-sket, planlagt og skapt av Gud. Men for mange blir historien fra Bibelens første sider for utrolig. Men faktum er at hver eneste gang Gud griper inn i historien, er det på en utrolig måte. Skapelsen – utrolig, men sann. Inkarnasjonen – utrolig, men sann. Oppstandelsen –

utrolig, men sann.Sabbaten er en dag der

mennesket blir minnet om sannheten i det utrolige. «Husk sabbatsdagen og hold den hellig. 11For på seks dager laget Herren himmelen og jorden, havet og alt som er i dem; men den sjuende dagen

hvilte han. Derfor velsignet Herren sabbatsdagen og helliget den» (2 Mos 20,8.11).

Det er betryggende å tenke på at han som har lovet å skape på nytt, har erfaring med skapelse. Det er velsignet å få tid fra Gud til å tenke over tilvæ-relsens utrolige sider. Både det utrolige som har skjedd og det utrolige som skal skje.

Sabbaten er en dag der mennesket blir minnet om sannheten i det utrolige.

www.adventnytt .no 3Advent nytt 5 • 2012

Leder

Velsignet hviledag

tor.tjeransen@adventist.no

REDAKTØR: Tor Tjeransen leder medie­avdelingen og avdelingen for samfunnskontakt og religionsfrihet.

Ve meg, jeg tilhører en lunken menighet

Denne artikkelen er basert på en profeti i Åpen-baringsboken, kap. 2 og 3, spesielt kap. 3 vers 14 – 22. Ifølge troverdige bibelfortolkere er dette en oversikt over menighetens tilstand i forskjellige tidsperioder helt fra aposteltiden og fram til Jesu gjenkomst. Budskapet til menigheten i Laodikea, som er det siste, har adresse til alle oppriktige troende i alle kirkesamfunn, men vi tror at det gjelder spesielt syvendedags adventistene. I en periode på ca 40 år (1857 – 1897 ), appellerte Ellen White gjentatte ganger om behovet for vekkelse og re-form – dessverre uten vesentlige resultater. Budskapene hennes veksler mellom strenge advarsler og beskrivel-ser av Guds store tålmodighet og ømme kjærlighet. Det som gjør mest inntrykk er kanskje sammenligningen hun gjør mellom Israel som Guds utvalgte folk og me-nigheten i de aller siste dager. Bare et lite mindretall av Israel dannet grunnlaget for apostelmenigheten og det faktum at det vil være mer ugress enn hvete i den siste menigheten er en urovekkende oppdagelse.

Jeg vet ikke så mye om SDA-menigheten fra 1901 og fram til 1955, men jeg vet at det er blitt gjort store anstrengelser i tiden fra 1955 til 1980. Dette for å vinne over frafall og vranglære i menigheten. Det man håpet på var å stanse denne utviklingen, men det er ikke noe som tyder på at utviklingen lot seg stanse. Riktignok har vi hatt en periode da det har vært fokus på toleranse og for-ståelse sammen med eksklusiv økning i medlemstallet, men ved valget i Generalkonferensen i 2010 ble vi igjen minnet om behovet for vekkelse og reform som er mer påtrengende enn noensinne. Store og omfattende planer er under utvikling for å gjøre adventbudskapet bedre

kjent, spesielt i de store byene, men hvordan er det med de fleste av oss? Er vi blitt mer brennende i ånden eller er vi fortsatt lunkne og uvitende om vår sanne tilstand? Står Jesus fortsatt utenfor døren og banker? Menigheten er i stor grad delt i oppfatningen av hva som er viktig og relevant for våre dager. Vi har fått vite at senregnet vil ikke falle på dem som ikke er forberedt på tidligregnets innflytelse. Må Gud hjelpe meg og alle andre som ennå ikke er fullt og helt overgitt. Men Gud være takk, - det er ennå tid til å gjøre opp med vår Frelser slik at han kan ta våre hjerter i eie. Det er forøvrig oppmuntrende å lese hva Ellen White sier om menigheten slik den er i våre da-ger. Hun skrev i ”Signs of the Times” 4.1.1883 (her sitert fra den danske utgaven) av Det skal ske i de sidste dage: «Den kjempende menighet er ikke den seirende menighet, og jorden er ikke himmelen. Menigheten består av feilende, ufullkomne menn og kvinner som er elever i Kristi skole, hvor de skal undervises, lære lydighet og forberede seg til dette liv og det fremtidige, evige liv.»

Jeg innser at jeg trenger forbønn slik at jeg kan ta imot Det sanndrue vitnets råd slik vi finner det i Åpen-baringen 3,18 (NO30): «Så råder jeg dig at du kjøper av mig gull, glødet i ild, for at du kan bli rik, og hvite klær, for at du kan klæ dig i dem og din nakenhets skam ikke skal bli åpenbaret, og øiensalve til å salve dine øine med, forat du kan se!»

Min bønn er at jeg må være å finne blant den ”rest” som stiller seg til Åndens disposisjon uten forbehold – slik det var mellom disiplene og Den Hellige Ånd på pinsefestens dag.

Gunnar Gustavsen

www.adventnytt .no4 Advent nytt 5 • 2012

Leserbrev

20.000 ungdommer i Peru brukte en uke av sommerferien sin i midten av februar på en kampanje med samfunnshjelp og evangelisering. Ungdommene på bildet var med å bygge enkle boliger i de fattige områdene av Lima. De plantet 12.000 trær langs motorveiene inn til byen og ga blod på fem forskjel-lige sykehus. Fire hundre tusen eksemplar av en tilpasset utgave av Mot historiens klimaks ble delt ut. Fem tusen nye medlemmer ble døpt ved slutten av kampanjen.

Verdensbildet

Roger Robertsen er rektor ved Norsk Bibel­institutt

Gudstjeneste i menigheten

Artikkelen er Adventistsamfunnets selvpresentasjon i et hefte fra Norges Kristne Råd om gudstjenester i tros-samfunnene. Teksthenvisningene i artikkelen er utelatt. De som ønsker en komplett utgave kan skrive til roger.robertsen@norskbibelinstitutt.no

www.adventnytt .no 5Advent nytt 5 • 2012

Gjesteleder

Hvorfor tilbe og hva er tilbedelse?Den himmelske tilbedelsen vi finner be-skrevet i Åp 4-5 karakteriseres av skapte veseners beundring av Gud og hans stor-het. De finner Gud verdig til tilbedelse fordi han har skapt alt og frelst mennes-ker gjennom Jesu liv og død. Tilbedelsen preges av orden og spontan takknemlig-het over det Gud har gjort: «Verdig er du, vår Herre og Gud, til å få pris og ære og makt. For du har skapt alt, ved din vilje ble alt til, skapt av deg… Verdig er Lammet som ble slaktet, verdig til å få all makt og rikdom, visdom og styrke, ære og pris og takk.»

Syvendedags-adventister opple-ver at Det nye testamente vektlegger livets fokus, hensikt og holdning mer enn ritualer, former og strukturer. Paulus skriver: «Derfor formaner jeg dere ved Guds barmhjertighet, søsken: Bær kroppen fram som et levende og hellig offer til glede for Gud. Det skal være deres åndelige gudstjeneste.» Johannes gir en tilsva-rende appell: «Mine barn, la oss elske, ikke med tomme ord, men i gjerning og sannhet.»

Han som er sentrum for tilbedelsen formulerte det slik: «Den time kom-mer, ja, den er nå, da de sanne tilbe-dere skal tilbe Far i ånd og sannhet. For slike tilbedere vil Far ha. Gud er ånd, og den som tilber ham, må tilbe i ånd og sannhet.» Livet som en helhet betyr mer enn former, seremonier og liturgiske strukturer. Disse har alene mening når vi tilber i ånd og sannhet. Også i spørsmålsform betonte han tilbedelsens og kristenlivets kjerne i kontrast til form og fasade: «Hvorfor kaller dere meg ’Herre, Herre!’ og gjør ikke det jeg sier?»

Selv om vi kan møte Gud på ulike måter, er det først og fremst gjennom sitt Ord, i Bibelen, at han åpenbarer seg for oss. Tilbedelse og et endret liv er vår naturlige respons på dette Ordet. Den Hellige Ånd hjelper oss til å forstå og leve Ordet i dagliglivet.

Det er vårt mål at den enkelte krist-nes tilbedelse og vår felles gudstjeneste skal være arenaer der «miskunn og sannhet skal møte hverandre, rettferd og fred skal kysse hverandre.» Forkynnel-sen av Guds Ord, hans skapermakt og frelsesverk, skal lede den enkelte til tro, håp, tilgivelse, og gi et rett bilde av Gud. Den skal veilede oss til å leve mer i har-moni med Guds gode vilje og gi styrke og oppmuntring til dagliglivet gjennom evangeliets gode nyheter. Dette blir der-for vesentlige elementer når vi samles i fellesskap til gudstjeneste.

Tilbedelse er det skjellsettende og avgjørende spørsmål i den universelle konflikten mellom lysets og mørkets krefter. Jesus møtte denne utfordringen ved innledningen til sin jordiske virk-somhet: Hvem skal vi tilbe? Samtidig som han avviste Satans ønske om tilbedelse slo han tydelig fast hvem som alene fortjener tilbedelse: «Bort fra meg, Satan! For det står skrevet: Herren din Gud skal du tilbe, og ham alene skal du tjene.»

I dette perspektivet er det naturlig at tilbedelse blir det store og avgjørende poenget også i Åpenbaringsboken: «Tilbe ham som skapte himmelen og jorden, hav og kilder!» Denne opp-fordringen stilles i skarp kontrast til utsagnet om Guds fiende som ”får jorden og dem som bor der, til å tilbe det første dyret – det som hadde fått banesåret sitt leget.”

Hvem som tilbes og på hvilken måte, blir derfor avgjørende viktig for syvendedags-adventister. Det dreier seg enten om tilbedelse av den éne Skaper og Frelser, eller tilbedelse av noe annet eller noen andre som dermed står i motsetning til Gud og hans Ord.

tilbedelsens «når»Da Gud skapte denne jorden full-førte han skaperverket på den sjuende

dagen. Han hvilte på den idet han også velsignet og helliget den. Vi får siden vite at Gud kaller dette sin egen hvile-dag, og ved at Jesus og disiplene holdt sabbaten ser vi at den står uforandret i Skriften.

Gud har skapt en helligdom i menneskelig tid ved å sette til side en egen dag hver uke hvor han inviterer sin jordiske familie til fest og høytid i sin sabbatshelligdom. Denne dagen minner oss om at vi kan hvile i Guds skaper- og frelseskraft. På hans initiativ kommer dagen med hvile, velsignelse og hellighet. Som respons kommer vi med vår takk og tilbedelse og får anledning til å erfare fellesskap både vertikalt og horisontalt; med Gud og medmennesker. Vi legger av byrden fra arbeidsuken og hviler i Guds fullbrakte verk og hvile. Sabbatsdagens velsig-nelse gir styrke og kraft gjennom uken. Dagliglivet farges og preges derved av Guds inngripen og tilstedeværelse i menneskelig tid og tilværelse.

Sabbaten minner oss om hvor og hvem vi kommer fra. Den minner oss også om frelsen og Guds ønske om et nært og intimt fellesskap med oss, og om hans mål som er en gang å bringe oss hjem til seg til evig fellesskap. Det som var godt skal gjenopprettes. Det vi har ødelagt, vil han reparere og gi tilbake til sin jordiske familie. Den ukentlige samlingen om Ordet på hviledagen blir derfor en viktig markering, opplevelse og fornemmelse av den fullkomne hvile hos Gud, i hans fullbrakte verk. Endelige og ufullkom-ne mennesker kan hvile i en uendelig og fullkommen Gud som om all vår gjerning er gjort.»

www.adventnytt .no6 Advent nytt 5 • 2012

Nyheter

Innkalling til ekstraordinær

generalforsamlingAdventistsamfunnet –

nordnorsk distrikt10. juni 2012

På ekrehagen skole i tromsø

I henhold til vedtak på general-forsamlingen i 2010 innkalles det til ekstraordinær generalforsam-ling for Syvendedags Adventist-samfunnet – Nordnorsk distrikt. Tema for den ekstraordinære generalforsamlingen er NNDs langsiktige planer for Sommerfryd leirsted.

Den ekstraordinære general-forsamlingen og forhandlingene gjennomføres søndag 10. juni kl 9.00-15.00. Registrering av dele-gerte er fredag 8. juni 18.00-18.45 eller søndag 10. juni kl 8.30-9.00.

Sakspapirene blir sendt de dele-gerte medio mai.

Opplysninger om påmelding av de delegerte og annen nødven-dig informasjon vil bli sendt til menighetene.

Tom Angelsen, distriktsleder, NND

Av Tor Tjeransen

Forsamlingen i Adventkirken i Leknes fikk høre en rørende om-

vendelseshistorie da Richard Elofer fra Israel fortalte om hvordan han gikk fra jødedom til kristendom som tenåring. Elofer var i Loftoen fra 16.-18. mars for å holde et helgeseminar om kontekstu-alisering og arbeid blant jøder.

Richard vokste opp i Marokko, men familien måtte etter hvert flytte til Frankrike. Der ble Richard sendt til rabbinerskole for å styrke hans overbe-visning om den jødiske tro. Samtidig gikk han på vanlig offentlig skole. Ikke lenge etter at Richard hadde feiret sin Bar Mitzwa, ritualet som i jødedom-men markerer overgangen fra barn til voksen, var Richard på besøk hos en av skolekameratene sine fra den offent-lige skolen. Vennen var tilfeldigvis en adventist. Richard ble veldig imponert over disse kristne menneskene som til og med feiret sabbat på ukens sjuende dag. Hver gang Richard var på besøk hos adventistvennen leste de Bibelen sammen. Richard oppdaget at adventis-tenes forståelse av Bibelen stemte med det han selv leste i den hellige boken.

Da han var nitten år gammel, tok Richard imot Jesus. Det kom som et

sjokk på familien. – Min far sørget over meg som om jeg var død, fortalte Richard forsamlingen i Leknes. Mor til Richard fikk forbud mot å snakke mer med sønnen. Men historien stanser heldigvis ikke opp der. Richard Elofer fortalte om hvordan han var blitt ledet il å vitne om Messias for sitt eget folk. I mang år har dette vært fokuset for hans liv.

– Både for medlemmer og besøken-de i Adventkirken i Leknes har histo-rien til Richard vært et mektig vitnes-byrd om hvor mye noen er villig til å ofre for å følge Jesus, sier Arne Kristian Andersen, pastor i menigheten.

Richard Elofer har i mange år ledet Adventistsamfunnets arbeid i Israel og har lang erfaring i å vitne på en måte som er følsom for den jødiske kontek-sten. For medlemmene i Leknes er det mange paralleller i deres arbeid for å være et relevant vitne for Jesus i vår postmoderne kultur.

Ved gudstjenesten sabbats morgen ledet pastor Elofer forsamlingen i en gudstjeneste som var temmelig anner-ledes enn det man vanligvis opplever i Adventkirken i Leknes. Richard hadde på seg både en kippa, den lille luen ortodokse jøder må ha på hodet, og en tallit, det jødiske bønnesjalet. Gudstje-

nesten viste hvordan en adventistguds-tjeneste kan holdes på en måte som vekker gjenkjennelse og forståelse i en jødisk tradisjon.

Richard Elofer hjelper til med å opprette jødiske adventistmenigheter over hele verden. Det var ikke hensik-ten med besøket i Lofoten, til det er det for få jøder i Nord-Norge. Hensikten med seminaret i Leknes var å skape be-vissthet om det viktige arbeid Adven-tistsamfunnet driver i forhold til jøder. – Det har vært et privilegium for meg å støtte det lokale arbeidet i Leknes og vise Adventistsamfunnets åpenhet mot andre religioner, sa pastor Elofer etter visitten i nord.

Rørende omvendelseshistorie

Richard Elofer besøkte Adventkirken på Leknes i mars. Foto: ADAMS/Arne Kristian Andersen.

www.adventnytt .no 7Advent nytt 5 • 2012

Nyheter

Av Tor Tjeransen

Lærerne på adventistskolene satt selv på skolebenken for et par uker

siden. På timeplanen stod blant annet forelesninger om hvordan de skulle bli flinkere til å hjelpe elevene til å lykkes.

Lasse Dahl var foreleser i temaet «Læringsmiljø og klasseledelse.» Han er allmennlærer med en amerikansk mastergrad i spesialpedagogikk og har 12 års erfaring som kontaktlærer og veileder i normalskole og spesialskole. Fra første øyeblikk hadde Dahl full opp-merksomhet fra de 120 deltakerne på lærerkonferansen på Klækken Hotell.

– Det er viktigere for en lærer å utvi-kle et godt forhold til sine elever enn å være den beste til å forklare fotosynte-sen, forklarte Lasse Dahl. Han henviste til en dansk undersøkelse om lærerprak-sis og læringsutbytte. Konklusjonene fra denne studien trakk fram tre faktorer som avgjørende for læreres evne til å hjelpe elevene til god læring.

Lærerens sosiale kompetanse kom på topp. Studien viste hvor viktig det er for en lærer å være i god kontakt med sine elever og opptre som en omgjengelig person. Så viktig er denne egenskapen at rektorene burde gi spesiell oppmerksomhet på dette ved fremtidige ansettelser.

Som en god nummer to på listen over viktige faktorer for god læring kom lærerens evne til å være en tydelig og synlig leder som ledet klassen gjennom regler og rutiner. Dahl pekte på at det ikke dreier seg om å lede på en autori-tær måte, men å legge føringer for klas-semiljøet gjennom en tydelig tilstede-værelse. Han advarte mot å gå inn i en maktkamp mellom lærer og elev fordi det blir nærmest umulig å hjelpe en elev så lenge denne maktkampen pågår. – Vær bevisst på at du som lærer ikke blir loven, sa Dahl. – Når læreren er blitt til regelen, da sliter vi, la han til.

Den tredje faktoren for god læring var lærerens lærerkompetanse. Det var godt for lærerne å få en bekreftelse på at tiden på lærerskolen ikke var bortkastet.

Hvis ikke læreren har den nødvendige faglige styrken kan ikke de andre fakto-rene veie opp for denne mangelen.

Dahl påpekte at elever som samar-beider dårlig med lærere og medelever får femten ganger mer kritikk enn ros. Når det skjer vil de mentalt slutte å samarbeide med læreren. – Vi må ikke ha regler på skolen for å marinere elev-ene i feilene de har gjort, sa Dahl og minnet om hvor viktig det var å rose det positive.

Elisabeth Larsen fra Torderød skole i Moss var strålende fornøyd med forelesningen. – Dette var veldig bra og matnyttig, sa hun.

Adventistsamfunnet i Norge driver 11 grunnskoler og Tyrifjord videregåen-

de skole. Lærerkonferansene arrangeres hvert år av unionens skoleavdeling.

I tillegg til forelesningene om læ-ringsmiljø og klasseledelse var fore-lesninger om åndelig vekst det andre tyngdepunktet under lærerkonferansen. Adventistsamfunnets skolesekretær, Nina Myrdal, hadde fått David Smith fra USA som underviser i dette temaet. Med adventistskolenes kristne forank-ring er det avgjørende at lærerne har høy kompetanse i å hjelpe til åndelig vekst. Lærerne på konferansen var vel-dig begeistret for den innsikten David Smith hadde gitt dem. Smith er redak-tør for tidsskriftet «Journal of Education and Christian Belief» og har arbeidet mye med læreplanprosjekter.

Lærere på kurs:

Vil bli flinkere til å hjelpe elevene

Lasse Dahl underviste lærerne på adventistskolene om betydningen av å ha gode relasjo­ner til elevene for å oppnå god læring. Foto: ADAMS/Tor Tjeransen.

Fra Island til norsk lærerkonferanseFrode Flåløkken Jakobsen er rektor ved Suðurhlíðarskóli på Island. Han har tatt med seg fire andre lærere ved skolen for å få med seg undervisningen på den norske lærerkonferansen. Etter tiden som rektor ved menighetsskolen i Trondheim lærte han å verdsette det høye faglige innholdet på Adventistsam-funnets lærerkonferanser i Norge. Da han kom tilbake til Island og Adventist-samfunnets skole der, begynte han å jobbe for å få lærere med til Norge. – Det er veldig verdifull undervisning på lærerkonferansene her, og det er viktig for oss å holde kontakten med lærerne på adventistskolene i Norge, sier Jakobsen.

www.adventnytt .no8 Advent nytt 5 • 2012

Ungdom

Av Tor Tjeransen

Menigheten skal være et tilflukts-sted for ungdom. Det er tanken

bak et internasjonalt arbeid for å be-visstgjøre menigheter i Adventistsam-funnet på hvordan de best kan være en trygg havn for ungdom og unge voksne. Tiltaket kalles for CORe og er en forkortelse for Church of Refuge – Tilfluktsmenighet.

Arbeidet med CORe menigheter henter noe av inspirasjonen fra ordnin-gen med tilfluktsbyer som beskrives i 4 Mos 35. Resultatene fra Value Genesis undersøkelsen i Europa for noen år siden viste at Syvendedags Adventist-samfunnet må arbeide målrettet for at ungdom skal oppleve menigheten som et godt sted å høre til. En alt for stor andel av dem som vokser opp i menigheten forlater menigheten. Ofte glir de bort fra fellesskapet uten at noen legger merke til det. Slik kan det ikke fortsette.

CORe menighetene defineres slik: «En tilfluktsmenighet er en menighet som er bevisst i forhold til unge men-nesker og sørger for at unge mennesker føler at de er beskyttet, at de er verdsatt og at de blir involvert.»

Unionens generalforsamling som-meren 2010 satte spesifikke mål for arbeidet for og med ungdom:

• 70%avmenighetensungdommertar dåp og er aktive i menigheten

Et tilfluktssted for ungdom

ti prinsipper for CORe menigheter

1. Aksept Menighetens hovedfokus er å ube-

tinget akseptere unge mennesker, og bevisst bidra til deres trosutvik-ling.

2. visjon Inkluderer bevisst ungdom i

utviklingen og den kontinuerlige evaluering av menighetens mål og visjon, og gjør alle de unge klar over denne visjonen.

3. Forvent En menighet som tydelig forteller

deres unge hva de kan forvente, og gir ungdommene anledning til å bli involvert i utviklingen av menighetens arbeid.

4. Kontakt Søker aktivt å komme i kontakt

med ungdom som flytter, eller har flyttet, inn i ditt nærområde.

5. Forpliktelse Opprettholder kontakten med

medlemmer som uansett grunn har valgt å ta et avbrekk fra et aktivt menighetsfellesskap.

6. Bønn Forplikter seg til å be systematisk

for menighetens unge medlem-mer.

7. Lederskap En dedikert ungdomsforstander,

en person som oppnår kontakt med de yngre og er oppmerksom på deres trosfaser, blir utnevnt av og blir medlem av menighetssty-ret.

8. Integrering En CORe-menighet søker å

integrere ungdom i menighetens ledelse.

9. nettverk Skaper en fysisk arena for de unge

med muligheter for sosialisering.10. Ressurser Har et vesentlig og dedikert

ungdomsbudsjett med fokus på ressurser til en meningsfylt ung-domsvirksomhet, med kommuni-kasjon med de unge.

Sondre Tungodden Torkelsen er glad for at CORe programmet byr på konkrete tiltak for å hjelpe ungdom. Med pastor Finn Andersen som tydelig støtte går det greit å lede ungdomsarbeidet i Kristiansand.

Medlemmer fra Grenland menighet diskuterer hvordan de skal gjennomføre prinsippene for en CORe menighet.

www.adventnytt .no 9Advent nytt 5 • 2012

Sommerfryd

Av Tor Tjeransen

Den 10. juni er det ekstraordinær generalforsamling i Nord-norsk

distrikt. Eneste sak på saklisten er Sommerfryds framtid.

Sommerfryd har vært i Adventist-samfunnets eie siden 1955. Genera-sjoner med barn og unge har gjennom opphold på Sommerfryd fått et møte med venner, menigheten og en Gud som bryr seg.

Men det er et faktum at stedet ikke brukes så mye nå som tidligere. De senere årene har stedet kun sporadisk blitt brukt til speiderleir på sommerstid. På høsten har det vanligvis vært bruk av stedet en del helger, blant annet til absolutt.9ende. Stedet har også vært ut-leid en del med tilhørende leieinntekter. I 2009 ble det totalt 57 bruksdøgn, mens antall bruksdøgn for 2010 var nede i 13. Siden 2002 har Willy Hugstmyr og hans familie båret hovedansvaret for driften av Sommerfryd.

Hva skal Adventistsamfunnet gjøre med Sommerfryd? Hvilke ambisjoner finnes det i menigheten? Hvilke res-surser til å drifte stedet? Dette er bare noen av de spørsmålene som sikkert vil bli debattert med stort engasjement når delegatene i NND møtes på Ekrehagen skole i Tromsø 10. juni.

På NNDs årsmøte i 2010 ble spørsmålet om Sommerfryds framtid behandlet av generalforsamlingen. Sommerfrydsstyret fikk som oppdrag av generalforsamlingen i 2008:

Til generalforsamlingen i 2010 utar-beidet Sommerfrydstyret et dokument med visjoner for Sommerfryd. Etter debatt om Sommerfrydsstyrets rapport ble følgende vedtatt som et tillegg til langtidsplanen for 2010-2015:

Etter en grundig utredning av Som-merfrydstyrets plan 1, inkludert kostnadsberegning, avholdes det ek-straordinær generalforsamling innen 1.7.2012 hvor NNDs langsiktige planer for Sommerfryd fastlegges.

Distriktsstyret har jobbet med denne saken en tid og en fyldig saksutredning vil foreligge i tide til den ekstraordi-nære generalforsamlingen.

Det er åpenbart at når spørsmålet om framtiden for Sommerfryd skal drøftes vil det være sterke følelser med i bildet. Sterke følelser skaper også sterkt engasjement. Det blir en oppgave for delegatene ved den ekstraordinære generalforsamlingen å finne ut av den rette balansen mellom følelser og fornuft hvis man skulle finne ut at de to verdiene ikke går i samme retning.

I hovedsak foreligger følgende alter-nativ for Sommerfryd.

1. Fortsette driften som i dag, med relativt begrenset bruk.

2. Utvikle stedet for økt bruk.3. Selge leirstedet.Det er ikke ANs oppgave å argu-

mentere for det ene eller det andre al-ternativet. Det er en oppgave for styret i NND og delegatene til generalforsam-lingen. Det er en viktig beslutning som skal fattes i Tromsø 10. juni.

• ressursbrukenpåbarnogungevil bli doblet i løpet av perioden

• ungeogungevoksneerrepresen-tert i alle menighetens fora

• innsatsenrettetmotbarnogungeprioriteres først ved alle veivalg

– For å bevege oss i denne retningen er det ikke nok at en enkelt avdeling eller en administrativ gruppe jobber med saken, sier Victor Marley, leder for unionens ungdomsavdeling. – Nei, det kreves at hele Adventist Norge jobber sammen for saken. Enhver menighet må ha de samme målene, sier Marley.

Helgen 23.-25. mars arrangerte ungdomsavdelingen en samling for menigheter som ønsker å jobbe målret-tet med dette i Norge. Representanter fra Betel, Kristiansand, Grenland og Sauherad ble undervist i prinsippene og verdiene som skal prege menighe-ter som vil tilhøre CORe nettverket. Underviserne var Paul Tompkins, leder for ungdomsavdelingen i Trans-Europeisk Divisjon og medarbeiderne i unionens ungdomsavdeling.

En av dem som fulgte oppmerksomt med på undervisningen var Sondre Tungodden Torkelsen (19). Han er leder for ungdomslaget i Kristiansand menighet. – Jeg liker at Den norske union har systematisert ungdomsarbei-det gjennom CORe. Istedenfor diffuse ønsker gir unionen oss konkrete forslag til hvordan man kan drive en CORe menighet, sa Tungodden og viste til de ti prinsippene for CORe menigheter. (Se egen boks.)

– Vi har mye å gå på for å bli bedre til å hjelpe ungdom i vår menighet, sier Bent Ditmansen fra Grenland menig-het. Han er sammen med flere andre fra menigheten for å få redskaper til å gjøre en best mulig jobb for ungdom. De dis-kuterer strategier og verdier, de tenker gjennom hva de konkret skal gjøre for ungdom når de kommer hjem.

– Vi er blitt mye mer bevisst på hva vi kan gjøre for å sikre oss at vi vet hvilke adventistungdommer som fak-tisk er i vårt område, sier Ann Charlott Ditmansen. Når de kommer hjem skal de finne ut om det finnes flere adventistungdommer på høyskolen i nærheten.

Sondre Tungodden synes det har vært flott å være på kurs. Det han har hørt andre menigheter holder på med er skikkelig inspirerende.

Sommerfryd – Hvor går veien?

www.adventnytt .no10 Advent nytt 5 • 2012

Av Gry Haugen

Hva skal du bli når du blir stor?Blant vanskeligstilte barn og ungdom-mer i Lima og Puno i Peru er ikke svaret så selvsagt som det ofte er blant tenåringer i Norge: - gå på skole, få utdannelse og et yrke, bli i stand til å tjene egne penger – eller på lengre sikt bli i stand til å forsørge egen familie. For mange barn som vokser opp i

fattige bydeler i Peru er fremtiden full av usikkerhet og ubesvarte spørsmål. Uten foreldre, uten inntekt og utdan-nelse i et land med svært mangelfulle sosiale tjenester og systemer, er det langt fra en selvfølge at ungdommene tør eller vil tenke og planlegge for fremtiden.

ADRA Peru arbeider i partnerskap med ADRA Norge for å gi håp og frem-tid for hundrevis av unge mennesker hver dag: – Prosjektet startet mange år tilbake, forteller tidligere prosjektleder Ana Alburqueque. – Da ADRA Peru startet arbeidet blant gatebarn i Lima på 90-tallet, bygde vi gradvis tillit hos barna og ungdommene som sov på gata eller i tunneler ved elva. Dette var i Lima sentrum, rett ved kongressbyg-ningen, den berømte katedralen og elva. Vi kom dit hver dag og spilte spill med ungdommene, lekte med dem og snak-ket med dem. Etter hvert ønsket ung-dommene å lære, og vi kunne undervise i emner som ungdommene var interes-serte i. Noen ville lære å lese, skrive og regne for å tilegne seg basiskunnskaper som andre jevnaldrende fikk i skolen. Dette var hardt arbeid og ikke alltid uten risiko, for mange av ungdommene

HjeLPeAKSjOn 2012 - www.adranorge.no

En livsplan

tall fra Peru Folketall: 29,5 millionerAreal: Ca. 4 ganger så stort som NorgeHovedstad: LimaSpråk: Spansk, quechua, aymara, mindre amazonske språkBefolkning under nasjonal fattigdomsgrense: 35 % (Tallet er mye høyere på landsbygda, for eksempel i området ved Puno)Gapet mellom fattig og rik i Peru er som en storflenge,etåpentsår.Landetersomensmeltedigel av forskjellige folkegrupper, og det er særlig urbefolkningsgrupper som er hardest rammet. Mange av disse har opprin-nelig kommet til byene for å søke arbeid. Her blir de boende, men kommer seg ikke uten videre ut av fattigdommen.

På nittitallet krevde Unesco at gatebarna skulle forsvinne fra Lima sentrum, ellers ville byens sentrum bli strøket av den ver­difulle verdensarvlisten. Gatebarna, som ADRA arbeidet med i sentrum og langs elvebredden i Lima, ble betegnet som «edderkopper», en skam for byen. ADRA fulgte barna inn i barnehjemmene. Foto: Frank Spangler/ADRA Norge.

www.adventnytt .no 11Advent nytt 5 • 2012

var ofte rusa og lite i stand til å kontrol-lere seg selv.

På nittitallet hevdet Unesco at dersom ikke gatebarna forsvant fra Lima sentrum, ville byen bli strøket av den verdifulle verdensarvlisten. Barna og ungdommene ble betegnet som en skam for byen og de fikk mange ulike navn som styrket prosessen med å umenneskeliggjøre barna. En av de vanligste betegnelsene var «edderkop-per». Myndighetene jaget barna («ed-derkoppene») vekk og tettet igjen med sement de store rørene mange av barna brukte til soveplasser. Opp mot tretti barn og ungdommer døde i proses-sen med å tette tunnelene. Barn og ungdom ble overført til Limas mange institusjoner; barnehjem og beskyttel-seshjem (shelter). Barna var borte fra gatene. Myndighetene og Unesco var fornøyd.

vi vil så gjerne fortelle historien om at det nytter!ADRA tok følge med barna inn i barnehjemmene. I dag kan vi trygt si at majoriteten av ungdommene på beskyttelseshjemmene i både Puno og Lima er skadeskutte barn. De ser ikke sin egen verdi og de tør ikke å planlegge noe for sin egen fremtid, et-terlatt og forlatt som mange av dem er. ADRA møter ungdommene i grupper og enkeltvis og arbeider med tema som selvbilde og verdier. En av de konklu-derende aktivitetene er å formulere en livsplan. Alle ungdommene blir opp-muntret til å lage en plan for sitt eget liv - og ADRA vil støtte dem videre for at de skal få gjennomført planene sine. ADRA hjelper ungdommene til en yrkesutdannelse mens de er i hjemmet. Deretter, når ungdommen er 18 år og skal stå på egne ben, hjelper ADRA med å finne et arbeid og et bosted. ADRA kan også gi et lite, rentefritt lån til støtte for oppstart av en egen liten virksomhet.

I partnerskap med ADRA Norge fortsetter ADRA Peru arbeidet for barn og ungdom med en målsetting å arbeide for å gi ungdom et håp slik at de blant annet kan våge å utarbeide en plan for livet sitt.

Resultatene sier sitt– De statlige barnehjemmene i Lima, og særlig i Puno, har svært begrenset med ressurser, forteller psykolog og en av de øverste lederne for barnevernet og barne/ungdomshjemmene i Peru,

HjeLPeAKSjOn 2012 - www.adranorge.no

AdRAs program i Peru består av tre sammenhengende komponenter:1. Gjenforening av ungdommer i

familier når dette er mulig.2. Yrkesutdannelse og hjelp til å

finnearbeidforungdomsomskal forlate barnehjem.

3. Forebyggende tiltak med opprettelse av «community centres» og arbeid med lo-kale og statlige myndigheter.

ADRA støtter de som ikke har noe fra før, de som er uten inntekt. Familiegjenforening er en prosess som krever tålmodig-het og vilje fra alle parter som er involvert. Familiene må være enige og innstilt på å følge pro-sessen. Deretter må avtale med ADRA signeres. Ofte begynner prosessen med undervisning som fokuserer på å ta vare på andre i lokalmiljøet og familien. Da hand-ler det om tema som ansvar, soli-daritet, ærlighet og familieverdier. Mange av ungdommene har vært så lenge i barnehjem at de har glemt hva som kreves for å leve i en familie. Foreldrene skal også undervises i de samme verdiene, om barns rettigheter generelt og om barnas rett til å leve i en fa-milie. Dersom familiegjenforening er mulig, kan ungdommen eller foreldrene få støtte til å drive en liten forretningsvirksomhet for at de skal kunne tjene penger. I dag arbeider ADRA også for å styrke lokalmiljø forebyggende slik at ikke barn blir neglisjert av sine foreldre. 6 ADRA-sentre i fattige bydeler arbeider aktivt med forebyggende tiltak.

Endelig får Jordan (14) bo hos mamma. Han savnet henne veldig de årene han måtte bo på barnehjem i Lima. Foto: Frank Spangler/ADRA Norge.

Framtiden utenfor murene til barnehjemmene kan virke dyster, ensom og skremmende for ungdom som har tilbragt mesteparten av sine leveår her. ADRA støtter ungdommene og slik at de kan få et levebrød og forsørge seg selv – og noen ganger søsken og annen familie. Foto: Frank Spangler/ADRA Norge.

ADRA Støtter ungdommer i barnehjem slik at de kan få gjennomført livsplanen sin. Foto: Gry Haugen.

www.adventnytt .no12 Advent nytt 5 • 2012

Milagros Sanchez Masias. Vi møter henne på hovedkontoret i Lima sen-trum. Hun har vært i jobben sin i flere år, og kan huske ADRAs arbeid tilbake til år 2000: – Om ADRAs arbeid kan jeg bare si at resultatene sier sitt! ADRA arbeider langsiktig. De følger ungdommene opp over tid på enn måte vi ikke har mulighet til. De går på utallige hjemmebesøk oppe i fjellskren-tene rundt byen og de arbeider seriøst. Her i Lima kommer 5 – 6 nye barn i sheltere hver dag. Vi har ikke plass til alle, og vi har ikke personell til å ta oss av alle. La meg si det slik: Vi har i Peru registrerte og uregistrerte barnehjem. Ikke alle barn er like heldige og kom-mer i et godt shelter. Vi kan stole på ADRA og vi trenger ADRA, avslutter psykologen.

når tolken grinerDet var et smådramatisk møte med «den lille byen» Puno denne gangen. Byen ligger ved Titicacasjøens bredder, 3800 meter over havet i Andesfjellene. Sjåføren denne dagen hadde tydeligvis enten ikke mottatt tydelige instrukser om hvordan han skulle forholde seg – eller han valgte å ignorere dem. Ved et par anledninger skremte han oss med sin uvettige kjøring så vi var på gren-sen til å be om å få lov til å gå resten av veien... Neste dag var han heldigvis byttet ut med en annen. Men regnet strømmet fremdeles ned, og i forhold til den fuktige varmen og sola i Lima på denne tiden av året opplevdes Puno i første omgang kaldt og ugjestmildt.

Første besøk denne regntunge dagen var på et hjem for gutter, ett av de tristeste barnehjemmene i Peru som

jeg noen gang har besøkt. Jeg husker jeg besøkte stedet i 2009, og opplevde stedet også den gangen som et kaldt gufs fra tidlig 50-tall med en bygnings-masse som ikke på noen måte er egnet for å få barn til å trives. Her finnes tre soverom og grensen er 20 gutter per sovesal. Kanskje det eneste lyspunktet her på stedet er det som ADRA faktisk gjør for ungdommene, tenker jeg.

Min spansk begrenser seg til hei, en, to, tre og hva heter du – og derfor er det selvfølgelig alltid nødvendig med en tolk på slike besøk. Denne gangen het tolken Olga, en hyggelig og uvanlig språkmektig dame bosatt i Puno. Hun hadde aldri tidligere vært med innen-for murene til dette ungdomshjemmet, og det var tydelig at besøket gjorde inntrykk også på henne.

Alle de 44 guttene (13-17 år) som bor på hjemmet har en historie om fat-tigdom, tap av foreldre eller misbruk. På hjemmet får de klær og mat, de får delta i sportsaktiviteter og lære ulike ferdigheter, å lage sko, veve, strikke. – Sport klarner tankene våre, smiler Willy, en av de eldre guttene. Guttene har fem datamaskiner på deling i en liten bygning som ADRA har donert til hjemmet.

ADRA i Puno har begrensede res-surser, men de utnyttes til det ytterste. Her jobber Angela Sandoval sammen med unge, frivillige utdannede sosi-alarbeidere. Historien har vist at når guttene er gamle nok og skal ut av

HjeLPeAKSjOn 2012 - www.adranorge.no

Fra høyre: Angela, som leder for ADRAs arbeid i Puno. I midten: Ruth, som er so­sionom og gjør en stor innsats som frivillig (ikke lønnet) sammen med Angela i barne­hjemmene i Puno. Til venstre: En av jentene ved et barnehjem for jenter i Puno.

På listen over de 100 beste mi-krofinanansinstitusjoneneiheleSør-Amerika, kommer ADRA på 46. plass. I spørsmålet om mikro-finansinstitusjonensforhold til sine klienter, ligger imidlertid institu-sjonen på 1. plass i verdensdelen! ADRA Norges integrerte pro-sjekt i Peru omfatter små lån til oppstart av egen virksomhet, men disse lånene er ikke å be-tegnesomdirektemikrofinanslånetter som våre lån til ungdom-mene i Lima og Puno er rentefrie.

Uten bagasje og andre klær enn det de stod og gikk i, ble jentene fraktet til barnehjem da moren døde. Nå kan Sonia (til høyre) bo sammen med de to eldre søstrene sine. Jentene strikker til livets opphold mens Sonia går på skolen. Foto: Frank Spangler/ADRA Norge.

hjemmet, får svært få jobb eller mulig-het til å tjene penger. De ender som kriminelle og tyver. – Det er derfor partnerskapet med ADRA betyr så mye for oss, sier lederen for hjemmet i samtale med Angela. – Guttene som får et vitnemål for en utdannelse før de forlater oss, har større muligheter. ADRA hjelper med dette. Folk i Puno vet at guttene herfra kan lage sko, for hvert år setter de opp et stort marked og selger sko. Kanskje noen av de som vil kan få utdannelse som skomakere. Da er det mulig å få jobb ved en av de mange skofabrikkene i Puno, Arequipa eller Juliaca.

www.adventnytt .no 13Advent nytt 5 • 2012

Følg AdRA norge på www.adranorge.no, Facebook og twitter for de aller siste oppdateringene.www.facebook.com/AdRAvenn, www.facebook.com/joinAdRA, www.twitter.com/adranorway

Av Britt Celine Oldebråten

Jeg sitter ved flyvinduet og ser utover. Jeg ser ugjestmildt, goldt landskap,

uttørkede elveleier og lurer på hvordan folk kan leve her? Jeg er på vei til Nia-mey, hovedstaden i Niger, et av verdens fattigstelandhvor60%avbefolkningenlever under den nasjonale fattigdoms-grensa. På FNs rangering over land i forhold til utvikling troner Norge på en suveren første plass. Niger er land num-mer 186 av totalt 187 land på lista.

Varmen er intens. Det er 40 grader og tørke over store deler av landet. Vin-den føles som en varm hårføner. Niger har vært rammet av flere tørkeperioder, den siste store i 2009, og mange men-nesker har ikke klart å hente seg inn etter de forrige periodene. 13 millioner mennesker i Sahel-området (fra Senegal i vest til Eritrea i øst) er i fare for mat-mangel. 6 millioner av disse bor i Niger. 2 millioner trenger hjelp nå. Situasjonen er kritisk for 1 million barn.

Et barn kan være alvorlig undernært

uten å være synlig magert. Vi må ikke vente til vi ser bilder av tynne skjelett-barn som sulter, vi må gjøre noe før det går så langt. Når jeg ser tilbake på mine bilder fra Niger, ser jeg at nesten alle barna i en landsby jeg besøkte var un-derernærte. Det kunne jeg se på endret hårfarge, huden og alle de rennende nesene. Flere spiste bare en gang om dagen. Noen bare en gang hver tredje dag. En fjerdedel av lokalsamfunnene rapporterer at barna slutter på skolen fordi foreldrene migrerer for å lete et-ter mat, eller fordi skolekantinene har stengt eller fordi barna må arbeide. I hovedstaden besøkte jeg et slumom-råde som blir kalt for tiggerlandsbyen. Her bor det veldig mange handikap-pede mennesker som må tigge for å overleve. En del av barna i denne bydelen går på ADRAs skole i området. Her får de et varmt måltid om dagen – for mange det eneste måltidet. Når sommerferien starter i juni, blir det vanskelig for familiene å mette enda enn munn.

Fra Norge til Niger

Lastebilen dere i Norge er med på å støtte (ca 40 000 kr) er nå kjøpt inn, malt og al­lerede i full drift. Den vil frakte nødhjelp til flyktningene på grensa til Mali, matvarehjelp til tørkerammede områder, samt brønnboreutstyr til de forskjellige prosjektområdene til ADRA. – Denne lastebilen betyr utrolig mye for ADRA i Niger, sier Jason Brooks. – Nå har vi mulighet til å gjøre mye mer, og vi slipper å leie inn transport. Tusen takk til dere i Norge! Foto: Britt Celine Oldebråten.

HjeLPeAKSjOn 2012 - www.adranorge.no

Hvert år settes opptil 10 % av midlene fra Hjelpeaksjonen til side for katastrofe- og nødhjelpsarbeid. I 2012 er Vest-Afrika truet av en ny sultkatastrofe. Britt Celine Oldebråten rapporte-rer fra Niamey i Niger, april 2012:

William og Ruben strikker. 5-6 gut-ter kan jobbe samtidig inne i «strik-kerommet». Veilederen deres har et varmt smil og oppmuntrer guttene etter beste evne. Det er flotte gensere og produkter som produseres i dette rommet. – Takk for hjelpen med disse maskinene og for yrkesopplærings-programmet til ADRA, sier han. – Jeg vet at støtten til å hjelpe guttene videre kommer fra Norge. Hvordan skal vi klare å formidle hvor mye dette betyr for oss her på dette stedet?

Når vi skal forlate hjemmet, klarer ikke vår ADRA-Angela å holde følel-sene tilbake. Hun forklarer: –Mange av guttene her har det ikke bra. Jeg føler aldri at vi får gjort nok for dem. Nå er det tolkens stemme som brister. Hun visste ikke at barn i Puno, i hennes eget nabolag, lever på denne måten. – Takk for at dere finnes, ADRA Norge. Uten dere, hva med de unge guttene i ung-domshjemmet i Puno da?

Når jeg besøker ADRA Peru, tenker jeg at det ikke er ADRA Peru som er heldige som får ha ADRA Norge som partnere. Det er vi som skal være stolte av å få lov til å ta del i deres arbeid. Det pågående og fremtidige arbeidet med prosjektet er avhengig av vår støtte og vårt engasjement.

Gry Haugen

Gry Haugen, ADRA Norge, med pro­sjektleder Marcia Tuesta, ADRA Peru.

www.adventnytt .no14 Advent nytt 5 • 2012

Menighetsliv

Tekst: Petter Moltzau Foto: Vegar Vikan

På Ekrehagen skole i Tromsø har hver klasse i barneskolen to guds-

tjenester hvert skoleår, mens ungdoms-skolen deltar i et ungdomsprosjekt og en gudstjeneste. Den 24. mars var det sjuende og åttende klasse sin tur.

Ekrehagen skole følger et verdipro-gram der man legger stor vekt på en grunnverdi hver måned gjennom skoleå-ret. I mars måned var det ærlighet som ble profilert. Det ble naturlig nok også temaet for gudstjenesten denne gang.

To entusiastiske jenter i 8. klasse ønsket hjertelig velkommen til en nesten full kirke med over 100 besø-kende, og de introduserte hvert innslag videre i programmet. Tre av guttene stod for en høytidelig skriftlesning, og under fellessangene stod de fleste elev-ene fremme og sang av full hals, mens

Ettåring på Ekebyholm

Av Julia Telfer

Har du hørt om mange nordmenn som reiser til Sverige for å jobbe?

Sannsynligvis ikke, men det var ak-kurat det jeg gjorde i fjor høst. Men det var ikke hvilke som helst jobb jeg skulle gjøre, jeg skulle være ettåring på Ekebyholmsskolans internat. Ekeby-holmsskolan er Syvendedags Adven-tistsamfunnets skole i Sverige med både barneskole og videregående. Som ettåring har jeg veldig brede og fleksi-ble arbeidsoppgaver der jeg sammen med husforeldrene, som de kalles, får ansvar for sosiale aktiviteter i helgen, dra på utflukter og ikke minst bidra til det åndelige miljøet. Kanskje er jeg med hele elevgruppen eller kanskje sit-ter jeg og prater med en enkelt person når de trenger noen å snakke med. Jeg opplever at det jeg gjør her er noe be-tydningsfullt når jeg er med på å gjøre deres hjem til et varmt sted å bo. Dette året har lært meg mye. Det gjør man alltid når man jobber med ungdom-mer. Det er i hvert fall ikke noe jeg har angret på. Men nå kommer slutten av året snart, med andre oppgaver, men behovet er fortsatt her. En ny ettåring på Ekebyholms internat er etterlyst, og kanskje er det du som passer til job-ben? Ta gjerne kontakt med skolen hvis du vil vite mer om mulighetene.

Kontaktinfo: Epost: info@ekebyholm.seWebside: www.ekebyholm.se

Skolegudstjeneste i Tromsø

andre akkompagnerte frimodig på både piano, slagverk og gitar. Elevene fulgte opp med et selvprodusert drama tatt fra en aktuell klasseromssituasjon der den ene ærlige eleven ble belønnet med stor respekt av læreren. Klassen fremførte også de to flotte sangene «Til ungdommen» og «Lean on me» med soloinnslag. De hadde barnefortelling (for over 20 barn) og tok opp dagens kollekt som ble på over 3800 kr.

Ved tastatur og lydanlegg bakerst i salen satt tre av guttene og hadde full kontroll både på lyd og bilder under hele programmet. Tom Angelsen, menig-hetens pastor, slapp til med en frisk og ungdommelig andakt rundt temaet ærlighet. Fellesskapet i kirken endte med bespisning der elever, familie og venner kunne hygge seg nede i underetasjen. Sjuende og åttende klasse stod vel og merke for det meste under en meget vel-lykket skolegudstjeneste den.

TVS-kontakten

www.tyr i f jord.vgs.no 15Advent nytt 5 • 2012

Så har det vært musikal igjen. Promotor og regissør var som

vanlig Elbjørg Keyn Lundström.

Elbjørg er fornøyd med årets opp-setting.

Det gikk veldig bra. Vi fikk god oppslutning om de fire forestil-lingene, selv om bare den ene var annonsert. Jeg vil takke alle med-arbeiderne for all hjelp. Det gjelder skuespillerne og alle andre som bidro til et godt resultat. «Ingen nevnt, ingen glemt», sier Elbjørg.

Det passet jo nettopp med «Folk og røvere i Kardemomme by» i jubi-leumsåret for Thorbjørn Egner. Ved siden av Alf Prøysen er det vil ingen annen kunstner vi fra barndommen har hatt et så nært forhold til.

Musikalklassen var for liten til å dekke alle roller og andre funk-sjoner. Klassen fikk derfor hjelp av andre elever på TVS, Tyrifjord barne- og ungdomsskole, ansatte og musikere fra nærområdet. To-talt var ca. 50 personer engasjert i årets produksjon. Elevene har, i

tillegg til roller, hatt delansvar for regi, kostymer, scenografi, rekvi-sita, sminke/hår, PR og sekretariat. Foreldre og mange andre har også hjulpet til.

I forestillingens persongalleri nikket vi gjenkjennende til kjære figurer: Det var den gamle og vise Tobias i Tårnet, den aty-piske og sympatiske politimester Sebastian og naturligvis – de tre røverne Kasper, Jesper og Jona-

tan med sine særegenheter.Så har vi den strenge, myn-

dige tante Sofie som blir ex-røver, brannmester Kaspers kone. Vi møter den glade barberer Sørensen og trikkefører Syversen.

Men her er jo mange flere: Vesle Kamomilla, bakeren og dyrehand-leren og dyrepasseren og flere til.

Så var det dyrene, da! Papegøyen er sjarmerende, og vi møter det sta eselet til Silius, og den tilsyne-

«Folk og røvere i Kardemomme by»

www.tyr i f jord.vgs.no16 Advent nytt 5 • 2012

latende farlige, men tamme løven. Dessuten støter vi på den talende kamel og den dansende hesten Hippokrates.

Vi opplevde flotte skuespiller-prestasjoner. En gjennomgangsfi-gur er på mange måter politimester Bastian i Vidar Josefsens skikkelse som sammen med gamle Tobias (Claes Lundström) er typiske re-presentanter for det gemyttlige og harmoniske liv i Kardemomme by. Uromomentet er de tre røverne, men de blir aktverdige borgere alle sammen – til slutt.

Kardemommefesten hører vi bare om, men vi får ingen glimt fra den. Denne festen skal represen-tere det store, harmoniske forbrø-drende fellesskapet.

Egner er forankret i huma-nismen. Han tror på det gode mennesket og bare det. Det er naturligvis fint at det gode holdes fram, og det er en barne-forstilling det er snakk om. Men det er nok dessverre en sørgelig urealistisk verden vi møter. De harde realitetene er nok an-nerledes. Det er humanismen som «omvender» røverne. Det er ingen Gud og ikke noe gudshus i Kardemomme by.

Disse manglene til tross er likevel «Folk og røvere i Karde-momme by» en forstilling som skaper glede og optimisme. En slik oppkvikker trenger vi alle.

Takk til alle som ga oss den gode opplevelsen!

TVS-kontakten

Jobb- og utdanningsmessen er over for lengst. Mange er i

tenkeboksen. 15. april var fristen for søknad til de fleste høyskolene og universitetene i Norge.

I adventistsammenheng uten-lands er Newbold College i England og Andrews University i Michigan, USA de naturligste valgene.

– Men hva med tilbudene her hjemme?

De dukket opp i år som i fjor, ildsjelene fra Tromsø. Det er Ruben Akdemyr fra Skjånes i Finnmark, Stefan Kusterle fra Østerrike og Temilade Ayo Aladeskin fra Nige-ria. Det sjenerer dem lite at de må konkurrere med Norsk Bokforlag både om plass og oppmerksomhet i en nokså overfylt vestibyle.

Ruben er veteranen. Han stu-derer på 4. året i Tromsø. «Kom til Tromsø», sier Ruben. «Vi har et stort ungdomslag, og mange ikke-adventister som kommer sammen med oss. Men vi trenger fornyelse.»

Ruben studerer nautikk. Han er snart ferdig nautikkingeniør. Han ønsker å bli med i ingeniørteamet på et større skip på Norskekysten. Hurtigruta f.eks.

Stefan er full lovord om Nord-Norge og Tromsø. Han er utdan-net biolog og er friluftsmenneske. «Nord-Norge, Tromsø…» Stefan legger ut om kveitefiske i mid-nattssol og skreifiske i nordlys. Om fjelltopper i solnedgangen og over-natting på reinsdyrskinn i lavvo. «Og snø, mye snø!» sier Stefan. «Får jeg jobb, blir jeg i Tromsø.» Han har snart vært 5 år i Nord-Norges hovedstad.

Så er det Temilade fra Nigeria, da. Kritthvite tenner lyser opp det mørke, smilende ansiktet. Han har vært ett og et halvt år i Tromsø. Han roser fellesskapet i ungdoms-laget. Vi gjør mye sammen. «Trom-sø is beautiful. People are friendly and open. Come!» Temilade stude-rer konfliktløsning – Non-conflict

Hva skjer etter tvs?

www.tyr i f jord.vgs.no 17Advent nytt 5 • 2012

Det skjer ikke så ofte at de an-satte arrangerer fest for elev-

ene. I utgangspunktet skal vi ha et slikt arrangement annet hvert år, men enkelte ganger går det flere år. Vi må skjerpe oss!

Men i år ble det fest. En kjem-pefest. Oppstarten var den aller beste, naturligvis. Tre retters mid-dag med de ansatte var servitører. Maten smakte, og det var nok av den! Vi har ikke fått en eneste negativ tilbakemelding.

Det var jo hyggelig for elevene å bli oppvartet. De satte skikkelig pris på servicen, men så var også de ansatte raske med å fylle opp fatene og fylle saftmuggene!

Samling i aulaen. Underhold-ningen startet med glimt fra

skolelivet anno 2012. Det var media-elevene som stort sett sto for produksjonen. Deretter fulgte en modernisering av den barm-hjertige samaritan, den bortkom-ne sønnen – og en håndbakmatch mellom en lærer og en elev. Det

sier seg selv at eleven vant.Vi ble ført inn i fremtiden –

2020. Kina er den viktigste stor-makten i verdenssamfunnet. Kine-serne har sørget for at en kaotisk verden har blitt et mer ryddig og trygt sted. Esperanto og trøndersk

Ansattes fest for elevene

TVS-kontakten

communication.«Jeg glemte forresten en ting»,

sier Stefan: «Ørreten og moltene!» Jo, det hører nok med, det også. Og Ruben føyer til at det er ikke langt til Tromsø. Det er raskt med fly, og flyplassen ligger innenfor byen å regne!

Velkommen til Tromsø!

Emilie Holman El-vebråten har ikke

tenkt seg hverken til Tromsø, Oslo, Ber-gen, Stavanger eller Kristiansand. Hun skal til Newbold. Tre-fire elever til har mer eller mindre bestemt seg for det samme.

Hvorfor Newbold, Emilie?«Jeg oppdaget virkelig arbeidet

for Gud på en inspirasjonshelg på Mattesonskolen med Jessie Zwi-ker. Det ble klart for meg at Gud kalte meg. Jeg vurderte flere alter-nativer – Mattesonskolen, «Arise» og andre. Det ble Newbold.» Emilie gleder seg!

Emilie smiler og ler, samtidig er hun veldig alvorlig der hun sitter foran meg i sofaen.

«Jeg har store forventninger til studiene og til fellesskapet. Det er viktig å komme til bunns i tingene.

Jeg vil vite hva jeg tror på. Greskstu-

dier vil gjøre at jeg vil forstå Det nye testamente bedre. Generelt – jeg vil lære mer om kristentroen og

Bibelen.»På det mer person-

lige plan, Emilie?«Jeg ønsker å se mer av

Guds plan for meg. Jeg er villig til å gjøre det han vil jeg skal gjøre. Mitt ønske er å jobbe sammen med Gud og være et verktøy for ham. Jeg vil komme nærmere Gud. In-genting er større», konstaterer den blide optimistiske, kristiansands-jenta som mange av oss vil savne. Hun har vært et positivt bidrag i Tyrifjord-miljøet – i Sananina, med saksofonen og innsatsen på volley-ballaget.

Lykke til Emilie, og Gud velsigne deg!

er viktige språk i dette fremtids-samfunnet!

Vi føres tilbake i tiden. Tiår for tiår. Vi kommer tilbake til Tyri-fjords ungdom på 1950-60-tallet. Tiden nå er preget av mobiltelefo-nen, pc-en, internett. Det var fak-

tisk en gang det ikke var slik! Når vi går bare forholdsvis kort tilbake i tid, var kalkatoren en fantastisk tingest… Dessuten var klærne så rare i gamle dager… Nåja!

Vi får glimt fra lærerråd, inter-natene, klassene. Noen av hold-ningene er tidstypiske, andre er tidløse. Det er konflikter, og det blir forsoning. Og humor! Når alt kommer til alt, må vi finne løs-ninger sammen, både ansatte og elever. Alt skal egentlig ende godt! Tyrifjord representerer godviljen.

Videosnutter, eller kanskje hel-ler 8 mm filmopptak fra urtiden. Hvert tiår blir først kort introdu-sert på skjermen. Det tidstypiske. Så kommer forskjellige tablåer. For dem av oss som har levd en stund, som det heter, vekker det mange følelser. «Slik var det, altså.»

Elevene synes alltid det er mor-somt å se ansatte som moroperso-ner. Det er dem vel unt!

Årets utgave av de ansattes fest for elevene var ikke noe unntak. «Tempus fugit dia preteritum».(Ti-den flyr gjennom fortiden). En stor takk til Gunnar Jørgensen som tekstforfatter og regissør og til alle som bidro til en vellykket fest!

www.tyr i f jord.vgs.no18 Advent nytt 5 • 2012

TVS-kontakten

En definisjon på en profesjonell er at vedkommende gjør ting man i utgangspunktet ikke føler for eller ønsker å utføre. Populære og karismatiske ledere havner av og til i vanskeligheter fordi de ikke ønsker å utføre upopulære handlinger for å styrke sin popularitet. Å bygge sitt liv på popularitets målinger kan føre til problemer.Da Jesus i forbindelse med påsken ønsket å reise til Jerusalem forsøkte Peter å stoppe ham. Han været fare og hadde rett. Men Jesus så dette i et større og helhetlig perspektiv og dro derfor til byen. Her ble han arrestert, korsfestet og oppsto fra de døde.Da Jesus ble fristet i ørkenen svarte han nei. Han sa nei da Judas og folket forsøkte å få han til å bli en politisk konge. Han sa også nei til seg selv da han valgte å drikke det beger Faderen hadde gitt ham. I en kjent sang kommer det en utfordring: «Våg å stå som Daniel.» På Tyrifjord ønsker vi at unge mennesker skal få anledning til å stå for verdier og sannhet av evighetsbetydning.

Styrkår

Rektor har ordet...

www.adventnytt .no 19Advent nytt 5 • 2012

Sabbaten

Av Andy Nash

For flere år siden opplevde min kone Cindy og jeg at flere av våre venner

meldte seg ut av Adventistsamfunnet. De hadde kommet til den konklusjo-nen at det å være adventist ikke var i samsvar med den nye pakt.

Våre venner satte søkelyset på sab-baten. De mente at «den gamle pakts sabbatshelligholdelse» var blitt oppfylt i Kristus – at vi ikke lenger behøvde å hvile på sabbaten fordi vi nå hadde funnet hvile i Kristus. Det dreide seg ikke om at sabbaten skulle ha blitt flyttet til søndag. De erkjente at det ikke fantes noen støtte i Bibelen for at sabbatens hellighet var blitt overført til søndag, men sabbatshvi-len var i stedet blitt oppfylt ved at vi var blitt frelst til hvile i Kristus.

Den tanken at sabbaten på en eller annen måte skulle miste sin betydning på grunn av det store ved Kristi kors, både overrasket og utfordret meg. Jeg visste at vi er frelst i Kristus alene. Jeg så slett ikke på hvilen og feiringen av sabbaten som noe bidrag til min frelse, akkurat som jeg ikke behøvde å bli lokket til å elske mine døtre fordi de var lydige. I likhet med de andre budene så jeg på sabbatshvilen som en del av troslivet. Hvordan kunne det å hvile fra arbeid – og det å la andre få hvile fra sitt arbeid – være en trussel mot korset?

Det er sant at noen adventister har lagt alt for mye vekt på sabbatspørsmå-let, som om det var vi som hadde funnet på det. Noen ganger har teologien vært på avveier. Jeg besøkte en gang en sab-batskoleklasse der lederen stilte dette spørsmålet: «Er det mulig for noen som ikke holder sabbaten å bli frelst?»

Jeg rakte opp hånden og svarte: «Jeg tror det er mulig å bli frelst for en som holder sabbaten.»

Jeg burde kanskje ikke ha sagt dette, men jeg ble plaget av den oppfatningen at sabbatshelligholdelse skulle bidra til vår frelse. Hverken bønn, bibelstu-dium, å leve et rettskaffent liv, eller å hjelpe misbrukte barn, bidrar til vår frelse, det er det bare Kristi fullbrakte verk som gjør.

Det er tragisk at vi ikke alltid har

vært tydelige på dette. Min bestemor, som døde nylig, opplevde angst på det siste. Det er en fryktelig tilstand å være i, når man er opptatt av at man må være god nok. Ingen av oss er gode nok. «For av nåde er dere frelst ved tro. Det er ikke deres eget verk, men Guds gave» (Ef.2,8).

En av grunnene til at jeg ble opptatt av spørsmålene mine venner stilte, var den nye og friske tro jeg merket meg hos mange av dem. De viste en dy-pere tørst etter Guds ord. Mens noen av dem tidligere så ut til å ha en mer tvetydig holdning til bibelstudium og til menigheten, studerte de nå Ordet med en glupende appetitt. Flere av dem var fylt med en lovprisning til Kristus på en måte de aldri tidligere hadde opplevd.

nytt søkelys på sabbatenJeg tok disse nye spørsmålene på alvor og ønsket å studere sabbatspørsmålet for min egen del – og da spesielt de tekstene som våre venner henviste til. Jeg var selvsagt godt kjent med de tekstene som bekrefter sabbaten, for eksempel at Gud i fortellingen om skapelsen hvilte på den syvende dag (selv om ordet sabbat ikke er brukt her), og at Gud ifølge 2. Mosebok skrev sabbatsbudet med sin egen finger.

Det er viktig å peke på at det budet i og for seg ikke sier noe om tilbedelse på sabbaten, men bare snakker om å hvile fra arbeid. Noen ganger har vi ganske uriktig definert sabbatshelligholdelse som det å gå i kirken. Sabbatsbudet handler i første rekke om at vi skal hvile fra vårt arbeid – og la andre få hvile. Derfor er det motsatte av sabbatshellig-holdelse ikke søndagshelligholdelse. Det motsatte av å holde sabbaten er å ikke hvile – eller å nekte andre å hvile.

Men hva har tilbedelse å gjøre med

sabbatshvilen? Et viktig poeng: Toraen (Det gamle testamente) snakker om en hellig sammenkomst, og Jesus selv betraktet sabbaten som en dag avsatt til hvile og tilbedelse. Det faktum at evan-geliene, som ble skrevet mange år etter Jesu oppstandelse, fremdeles inneholdt så mye stoff om Jesus og sabbaten, deri-blant at sabbaten ble gitt for menneske-nes skyld – er et sterkt argument for at sabbaten alltid skal bestå. Historikeren Socrates fra det femte århundret skrev: «Nesten alle menighetene i verden feirer de hellige mysterier på sabbaten hver uke, selv om de kristne i Alexandria og Roma har sluttet med dette på grunn av en gammel tradisjon.»1

Slik ser vi at kristne holder sabbaten flere århundrer etter Kristus, selv om noen har sluttet med dette for å distan-sere seg fra jødene.

Likevel er det noen tekster i Det nye testamente som synes å være en utfordring i forhold til sabbatshel-ligholdelse etter korset, nemlig Rom 14,1-6, Gal 4,8-10 og Kol 2,3-17. Det er bare i Kolosserne 2 at ordet sabbat er brukt. Men la oss nå ta en titt på hvert av disse skriftstedene.

Mat, drikke og dagerRomerbrevet ble skrevet både for jøde- og hedningekristne. I Rom 14,1-4 ser vi to kategorier mennesker: de som spiser alt og de som bare spiser grønnsaker. Den som spiser alt, nemlig kjøtt, anses for å ha sterk tro, mens den som bare spiser grønnsaker anses for å ha svakere tro (v. 2). Noen har tolket disse tekstene til å bety mat i henhold til jødisk lov om mat, og at de som bare spiste grønnsaker fremdeles fulgte denne loven og var svake i troen.

Uro omkring hviledagen

www.adventnytt .no20 Advent nytt 5 • 2012

Sabbaten

Problemet med denne tolkningen er at jødene ikke spiste bare grønnsa-ker, de spiste også kjøtt. Derfor ser det her ikke ut til å dreie seg om jødenes lov, for ordet urent i vers 14 betyr ikke urent etter jødisk lov om mat, men ganske enkelt alminnelig.

Hva slags uenighet fantes det om mat? I tekster som i 1 Kor 10 leser vi om hvorvidt de troende skulle spise kjøtt som var blitt ofret til avgudene. Noen troende følte at de ikke kunne gjøre det, mens andre ikke hadde noe problem med det da de visste at avgu-dene ikke hadde noen betydning. Pau-lus rådet folket til å bruke sitt sunne skjønn. Det er sannsynligvis tilfellet også her – at den som er sterk i troen er i stand til å takle spørsmålet om å spise mat som var ofret til avgudene, mens andre hadde anfektelser.

I Rom 14,5-6 ser vi to kategorier, noen som holdt én dag for viktigere en annen, og andre som mente at alle dager var like. Igjen er det noen kom-mentatorer som har pekt på jødiske helligdager, deriblant sabbaten, og hevdet at den var i samme kategori som de andre dagene. Det er interes-sant at Paulus bruker mye mindre tid på spørsmålet om dager enn om mat. Han snakker om mat i tjueen vers, men i mindre enn to vers om dager. Det er svært tvilsomt at en så viktig sak som sabbaten skulle bli avfeid så vilkårlig.

Den egentlige tematikken knyttet til dagene dreide seg også om mat, nemlig faste. Romerne trodde at visse dager skulle avsettes til faste. Et dokument fra denne tiden anbefaler faste på onsdag og fredag i stedet for mandag og tors-dag. Dette kunne tilsvare vår moderne tids betraktninger om når det er best å holde andakter – tidlig om morgenen eller på andre tider av døgnet. I slike mindre viktige spørsmål sier han at enhver skal følge sitt eget skjønn.

Spesielle dagerDen andre teksten i Det nye testamente som ved første øyekast kan se ut som en utfordring mot sabbatshelligholdelse, er Gal 4,8-11. Galaterbrevet var naturligvis ment spesielt for de hedningekristne.

Setningsdelen «dere passer nøye på dager, måneder høytider og år» (v. 10), kan forstås på minst to måter. Den første er at dette er en henvisning til den romerske kalenderen galaterne fulgte

mens de var hedninger. Og setningen: ”hvordan kan dere da igjen vende til-bake til disse svake og fattige grunnkref-tene i verden?” (v. 9), viser sannsynligvis til dyrkelse av elementer i kosmos. Den andre tolkningen er at galaterne nå følte seg forpliktet til å overholde alle hel-ligdagene i den jødiske kalenderen fordi fanatiske jødekristne hadde infiltrert menigheten. Den større sammenhengen i Galaterbrevet dreier seg om omskjæ-relsen og loven.

Uansett hvilken tolkning som er den riktige, er det viktigste å huske at Galaterbrevet er et budskap om rettfer-diggjørelse, om det å være frelst. I Gal 5,4 står det: «Dere som vil bli rettferdige for Gud ved loven, er skilt fra Kristus, dere er falt ut av nåden.» Vi blir rettfer-diggjort bare ved Kristus og ikke ved noen slags overholdelser av påbud eller vår oppførsel. Paulus holdt selv sabba-ten, og for den saks skyld også de andre høytidene (se 1 Kor 5,8). Men vi bygger ikke på disse ting for vår frelse, for den kommer bare gjennom Kristus.

nymånedag og sabbatMange opplever Kol 2,16-17 som den mest utfordrende teksten om sab-baten. «La da ingen dømme dere når det gjelder mat og drikke, høytider, nymånedag eller sabbat. Dette er bare skyggen av det som skulle komme, men kroppen tilhører Kristus.»

Umiddelbart kan det se ut som om dette opphever sabbatens evige gyldighet fordi den er satt i gruppe med jødiske fest- og nymånedager, og de blir alle kalt en «skygge». Legg merke til at det synes å være en progresjon i vers 16: (årlig) høytider, (månedlig) nymånedager og (ukentlig) sabbat , og at merkelappen (skygge) knyttes til alle disse dagene.

Vi har ofte tolket dette verset slik: «Nei, det kan ikke dreie seg om den ukentlige sabbat, fordi denne sabbaten var ingen skygge av ting som skulle komme, det var et minne om skapelsen.»

En adventistteolog, Ron du Preez, har argumentert overbevisende for at sabbat i denne teksten er et annet ut-trykk for høytider.2 Det høres merkelig ut, fordi verset da ville si: «høytider, nymånedager og høytider». Men du Preez viser til noe som kalles en kiastisk struktur3 (eller kryss-struktur) som ofte brukes av hebraiske forfattere. En kiasme oppstår når man begynner

med noe og fortsetter med noe annet, og så vender tilbake til det første, som i uttrykket ABBA. Som et eksempel kan nevnes evangeliet etter Johannes som åpner med en slik kiastisk struktur

”I begynnelsen var Ordet. (A) Ordet var hos Gud, (B) og ordet var Gud. (B) Han var i begynnelsen hos Gud.” (A)

Du Preez tar oss med til Hos 2,11 som sier: «Jeg gjør ende på all hennes glede, festene, nymånedagene og sabbatsda-gene, alle høytidene hennes.»

Ser du kryss-strukturen? Fester og sabbatsdager kalles begge for høytider. Den ukentlige sabbaten var ikke en slik høytid, og derfor peker uttrykket sabbatsdager i denne teksten på en årlig høytid. Kanskje handler det om det også i Kol 2 der vi finner en lignende uttrykksmåte.

For å være konsekvent i forhold til teksten i Hoseas, er det også tilfellet at over alt der vi finner oppregning av høytider, nymånedager og sabbater i Det gamle testamente, er det bestandig i forbindelse med ofringene.

Esek 45,17 sier for eksempel: «Fyrsten har ansvar for brennoffer, grødeoffer og drikkoffer på festene, nymånedagene og sabbatene, på alle høytidsdagene i Israels hus.» Legg merke til hvordan denne teksten bruker en lignende uttrykksmåte som Kol 2 om mat og drikke, høytider, nymånedager og sabbater. Sammenhen-gen dreier seg om ofringer.

Hva kan så Paulus ha ment med skyggebilde i Kol.2,17 (NO 78/85)? De fleste teologer hevder at skyggebildene er høytider, nymånedager og sabbater. Problemet med det er at nymånedagene ikke kan være et ”skyggebilde” fordi nymånedagene ikke hadde noen religiøs betydning i seg selv. Nymånedagene hadde bare betydning i forbindelse med ofringene. I stedet må skyggebildet ha noe å gjøre med det alle disse særskilte dagene hadde til felles: ofrene som ble båret fram på høytidene.

På den tiden var det noen jødekrist-ne som fremdeles utførte ofringer, og dømte andre kristne som ikke gjorde det. (Paulus opplevde dette selv i Apg 21 da han vendte tilbake til Jerusalem.)

Er det mulig at den manglende delen i puslespillet her er «ofringene,» og at det er det denne teksten taler om?

www.adventnytt .no 21Advent nytt 5 • 2012

Sabbaten

Er det bibelsk dekning for tanken at «skyggebildet» dreier seg om ofringe-ne? Javisst, og det er sterk støtte for det. I de andre to henvisningene til Det nye testamente er skyggebildene knyttet til ofringene. De finnes i Hebreerbrevet.

Hebr 8,3-5: «Hver øversteprest blir innsatt for å bære fram gaver og offer… Men de gjør tjeneste i en helligdom som bare er en etterligning og en skygge av den himmelske…»

Hebr 10,1-5: «Loven inneholder bare en skygge av alt det gode som skulle komme, ikke det sanne bildet av tingene. Hvert år bæres det fram offer som stadig er de samme, men med disse makter ikke loven å gjøre dem som ofrer, fullkomne… Derfor sier Kristus når han kommer inn i verden: Slaktof-fer og offergave ville du ikke ha, men en kropp gjorde du i stand til meg.»

Vi begynner å få øye på et mønster: Skyggen er ofringene. De står i kon-trast til Kristi legeme som er virkelig-heten. Både Kolosserne og Hebreerne lærer oss at ofringenes tidsalder nå er over. De var skygger av noe bedre som skulle komme, Kristi legeme.

en sabbatshvile i vente for Guds folkLa oss se på en tekst til som omtaler «hviledagen,» en dag med fullkommen hvile og fred.

Hebr 4,1-10 blir av og til misforstått. Adventister har pleid å si at forfatteren hevder at sabbaten består fremdeles – som om det skulle være noen uenighet om det. Men forfatteren bruker i virkelig-heten ikke det vanlige ordet for sabbat, han bruker et særskilt uttrykk, sabbatis-mos, som betyr en sabbatsliknende hvile.

Forfatteren sier at det er en sab-batsliknende hvile i vente for Guds folk. Dette er vår hvile i frelsen, hvilen i Gud. Forfatteren sammenligner vår frelse med sabbatshvilen. Tenk over det: Hvis sabbaten ikke lenger skulle gjelde, hvor-for skulle da forfatteren bruke uttrykket sabbatismos, en sabbatsliknende hvile? I stedet for å gå i forsvarsposisjon bruker forfatteren det velkjente ordet sabbat for å forklare hvilen i Gud.

Han sier at denne hvilen i Gud skri-ver seg fra den tiden Israel tilbrakte i ødemarken. Det betyr at Guds hvile og sabbaten hadde begge en sameksistens i den gamle pakt – noe som fortsetter å eksistere i den nye pakt. Både sabbats-hvilen og Guds frelse består fortsatt.

Så hva skjedde i virkeligheten med sabbaten? Hvorfor praktiseres den ikke lenger blant de fleste kristne? Jeg leser boken Why the Jews Rejected Jesus (Hvorfor jødene forkastet Jesus) av Da-vid Klinghoffer. Forfatteren, som selv er jøde, peker på at jødene forkastet kristendommen, delvis fordi kristen-heten etter hvert forkastet Torah (Det gamle testamente) som var så viktig for det jødiske folk. Noe av det viktigste de kristne etter hvert satte til side var sabbaten, den syvende dag, delvis for å distansere seg fra jødene. Det var en periode med antisemittisme.

Tross alle våre feil – og vi har så mange – er en av de vakreste trekk ved Syvendedags Adventistsamfunnet at vi i sannhet står i en jødisk-kristen tradi-sjon. Vi feirer frelsen i Kristus alene, slik det beskrives i Det nye testamente. Vi feirer også arven i de tidløse budene som ble skrevet med Guds finger på steintavler. Dette er den nye pakt, loven som ikke bare er skrevet på steintavler, men også i våre hjerter.

En av de mest spesielle opplevelser i mitt liv var å være i Jerusalem en fredags kveld da jødene kom sammen i den gamle bydelen, hånd i hånd, for å hilse sabbaten velkommen. Mange kristne sto der den kvelden og så det vakre opptoget. Men for en syvendedags-adventist ble det en ekstra betagende opplevelse. Sabbaten var vårt felleseie, og det var godt.

Oversatt av Kristen Falch Jakobsen.Artikkelen er hentet fra Adventist

Review, 9. februar 2012. ____________

1 Socrates, Ecclesiastical History, bd. 5 kap. 22, s. 289.

2 Ron du Preez, Judging the Sabbath: Disco-vering What Can’t Be Found in Colossians 2:16 (Berrien Springs, Mich.: Andrews University Press, 2008).

3 Kiasme, (av den greske bokstaven X, khi), korsstilling; retorisk figur som består i at tilsvarende setningsledd står i omvendt rekkefølge i to på hverandre følgende setninger, f.eks. «Kari er dyktig, men dyk-tigere er Else». (I Store norske leksikon. Hentet fra: http://snl.no/kiasme).

Study EnglishImprove your English, enjoy cultural trips to

places like London, Oxford, Stonehenge and

Windsor Castle while making friends from

around the world. Enrich your life and create

unforgettable memories in England!

General English Courses: • 23 Jan. - 10 May 2012• 3 Sept. - 12 Dec. 2012

Summer School in English: • 28 June - 23 July 2012

www.nEwbold.aC.ukadmiSSionS@nEwbold.aC.uk

St MarkS roaD, Bracknell, rG42 4an, enGlanD t: +44 (0) 1344 407407

Accredited By tHe

Denne filmen utfordrer fedrene. Fra en dramatisk åpningsscene og gjennom hjertet av denne histo-rien møter vi fem svært ulike fedre, fire av dem med aktiv tjeneste i det lokale politiet. Den ene er litt beskyttende overfor barna sine, men har et sunt forhold til familien. En annen har forlatt kjæreste og deres barn før den lille jenta ble født. En tredje er en spansktalende fremmedarbeider som sliter med å finne sin rolle i et land der det ikke er enkelt å tjene til livets opphold. En fjerde er skilt, med besøksrett. Den siste faren spiller hovedrollen i filmen - en pappa som ikke er til stede for sønnen og datteren fordi han prioriterer jobben fremfor sin egen familie. Når tragedien rammer med et dødsfall, begynner disse mennene på en ny reise for å bygge sunne og gode relasjoner i familien. I sterk kontrast til disse familiemedlemmene, er gjengen som utfordrer det lille lokalsamfunnet. Fokus i filmen er fedrenes rolle og innflytelse i vårt samfunn. Den identifiserer harde fakta om sammen-hengen mellom fraværende fedre og barn som ender

opp som kriminelle. Fedrene utfordres til å ta ansvar, overfor egne og andres barn. Filmen er spennende, til tider morsom og fornøyelig, men først og fremst utfordrende med flere vanskelige scener som vil vekke en rekke fø-lelser og invitere seeren til å endre prioriteringer. Hvis du trenger en grunn til å løpe hjem og klemme barna dine, er det ingen grunn til å nøle med å se denne filmen. Du trenger kanskje til å gråte litt over egne prioriteringer. Du trenger kanskje denne oppfordringen som en seer skriver på nettet:

Dads, your kids need you to be present in their lives. You only have them for a short while, so if your daughter asks you to dance with her, you need to do it. If your son wants you to go run with him, you learn to love running. Find a way to spend time with your kids because they rely on you more than you know. Don’t be selfish. Don’t work so much. Don’t ignore them. And above all, don’t underestimate the influence — positive or negative — of a father.

Courageous, DVDSom politimenn er Adam Mitchell, Nathan Hayes og kollegene selvsikre og fokuserte. De er villig til å konfrontere det verste denne verden kan tilby. Men når de tar av seg uniformen på slutten av dagen, står de overfor en utfordring som ingen av dem er virkelig forberedt på å takle: farskap. Mens de kon-sekvent gir sitt beste på jobben, synes «godt nok» å være alt de kan by på som pappaer. Men etter hvert oppdager de at deres standard som foreldre ikke holder mål. De vet at Gud ønsker å vende fedrenes hjerter til barna, men barna har begynt å drive lenger og lenger vekk fra dem. Vil de klare å finne en ny og bedre papparolle? Når tragedien rammer på hjemmebane, står disse mennene tilbake med sitt håp, sin frykt og sin tro. Kan en tragedie hjelpe disse fedrene til å komme nærmere Gud ... og sine barn?

22

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no

Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.noAdvent nytt 5 • 2012

Annonse

Porto kommer i tillegg til prisen

Courageous 129 minutter, norsk tekst Aldersgrense: 11 år Varenr. 8906 | Pris 159

Ved Tidehverv– fremdeles til nytte og glede

v/Lasse Stølen

Mange mener at T.S. Valens bok «Ved Tidehverv» har et udødelig innhold. Jeg ble minnet om det her om dagen da jeg kom over en blogg på Vårt Land. Midt iblant mange trosspørsmål fant jeg denne kom-mentaren: «Har du lest boka «Ved Tidehverv» før? Dette er ei bok som gir utrolig bra svar på det en undrer seg over. Denne forfatteren tar for seg bibelvers for bibelvers. Man legger også merke til at han som har skrevet boka, virkelig tror.»

«Ved Tidehverv» ble skrevet under særdeles dra-matiske forhold i siste verdenskrig da Tyskland okkuperte Norge. T.S. Valen samlet store forsam-linger til sine bibelske foredrag under krigen. Etter en falsk beskyldning om «kommunistisk agitasjon», ble han satt i fengsel i Porsgrunn. Fengselsbetjenten var en grei kar som ga ham lov til å arbeide med manuskriptet. Det var så vidt påbegynt da han ble pågrepet.

Etter en tid ble Valen sendt til Grini konsentra-sjonsleir, hvor han ble til krigens slutt. Her opp-levde han fantastiske ting. Han hadde fått med seg manuskriptet til «Ved Tidehverv», og dette lånte han til en av medfangene sine, biskop Schjelderup. Biskopen ble svært interessert, og de to teologene hadde mange samtaler om bibelske emner. Schjelderup ble tatt på fersk gjer-ning av tyskerne mens han leste i manuskriptet. For Valen endte det med enecelle i to måneder.

Etter å ha sitert hvordan boka ble til, skriver den samme bloggeren: «Grunnen til at jeg liker denne boka, er fordi forfatteren bruker Bibelen hele ti-den. … Jeg har selv vært en som ikke tror, men nå tror jeg mer enn noen gang. Jeg skjønner at man kan bli litt frustrert når troen stagnerer, men jeg håper du finner ut av det. Og hvis du vil lese denne boken, så sender jeg den gjerne til deg. Gud velsigne deg rikelig videre!»

Ved Tidehverv 349 sider i innbundet utgave Varenr. 5380 | Pris 180

23

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no

Advent nytt 5 • 2012Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.no

Annonse

Porto kommer i tillegg til prisen

En utfordring til fedrene!Det er mye tilbehør til Courageous. På hjemmesidene www.iamcourageous.com finner du blant annet forslag til filmkveld, tale og bibelstudie. Mest interessant for oss fedre er kanskje fedreløftet (The Resolution).

Selv om dette er veldig amerikansk, tror jeg det kan være nyttig å reflektere litt over egen rolle som far og foreldre. Bibelen inviterer oss til å være modige fedre som stiller opp og involverer oss i våre barns liv. Det innebærer noe langt mer enn bare å forsørge dem. Ved å være aktivt tilstede skal fedrene gi barna sine et glimt av Gud, barnas himmelske Far.

På nettsidene til filmen utfordres fedrene til å svare på følgende spørsmål: Hvem vil ta ansvaret og beskytte sin familie? Hvem vil be Gud om å bryte kjeden av destruktive mønstre i familien sin? Hvem vil be for og velsigne sine barn til frimodig å følge det Gud kaller dem til å gjøre? Har du allerede tatt avgjørelsen? Kan du stille deg bak fedreløftet? (Glem at dette er ameri-kansk – se på innholdet.)

Fedreløftet:

• JegerklærermeddetteoverforGudatjegtardetfulle ansvar for meg selv, min kone, og mine barn.

• Jegvilelskedem,beskyttedem,tjenedemogun-dervise dem i Guds Ord.

• Jegvilværetrofastmotminkone,elskeogærehenne, og gi mitt liv for henne som Jesus Kristus gjorde for meg.

• JegvilvelsigneminebarnoglæredemåelskeGudmed hele sitt hjerte, hele sitt sinn og all sinn styrke.

• Jegvillæredemtilåviserespektogleveansvarlig.

• Jegvilkonfrontereondskapen,søkerettferdighetog elske barmhjertighet.

• Jegvilbeforandreogbehandledemmedvennlig-het, respekt og medfølelse.

• Jegviljobbehardtforåsørgeforbehovenetilfami-lien min.

• Jegviltilgidemsomharsåretmeg,oginnrømmemin skyld når jeg selv har feilet.

• Jegvillæreavminefeil,vendemegbortframinesynder, og opptre ærlig og ansvarlig overfor Gud.

• JegvilsøkeåæreGud,væretrofasttilhansmenig-het, være lydig mot hans ord og gjøre hans vilje.

• JegvilmodigarbeidetilGudsæremedalldenstyrke han gir meg dag for dag.

• Jegogmitthus,viviltjeneHerren.

Månedstilbud!Kr 100 per bokved kjøp av 2 eller flere.Gjelder til 31.05.12.

Dyr i fare tar oss med på en reise blant truede dyrearter for at vi bedre kan forstå hvordan vi kan stanse den katastrofale nedgangen i biologisk mangfold. Det finnes nemlig fortsatt tid, men da må den brukes til et forpliktende samarbeid for å trygge jordens dyreliv.

DYR I FARE i innbundet praktutgave 304 sider Varenr. 3415 | Pris 448

The History of RedemptionBy Ellen G. White

History of Redemption er 7 pocketbøker inneholdende 8 av Ellen Whites mest kjente bøker. Våre venner i Korea har plassert Patriarchs and prophets, Prophets and Kings, The Desire of Ages, The Mount of Blessing and Steps to Christ, Christ’s Object Lessons, The Acts of the Apostles og The Great Controversy i en hendig liten boks. Bøkene er i miniformat: 11 x 7,5 cm og kan lett tas med i lommen.

Varenr. 6163 | Pris 250

Dyr i fare

24

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no

Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.noAdvent nytt 5 • 2012

Annonse

Porto kommer i tillegg til prisen

Norsk bokforlag utgir nå to miljøbøker beregnet både på barn og voksne. Dyr i fare tar oss med på en reise over hele verden og gir oss et vakkert bilde av dyrelivet på kloden. Men samtidig forteller den at vi holder på å ødelegge grunnlaget for dette dyrelivet. Dyremangfoldet er virkelig i fare dersom vi ikke går nye veier og går sammen for å ta vare på denne viktige delen av skaperverket. Planet i fare gir oss det samme bildet. Utgangspunktet er vakkert, men vi ødelegger bare for oss selv og kommende gene-rasjoner dersom vi ikke stopper opp og tar vare på ressursene.

Planet i fareFORFATTER: Giovanni Giuseppe Bellani

Her får du fire små bøker samlet til ei stor bok. Temaet er det samme, men emnene er forskjellige. Luft, energi, vann og søppel er ressurser som vi må bruke på en god måte. Denne boka vil hjelpe oss, både barn og voksne, til å forstå at disse ressursene er verdifulle, men også be-grensede. Vi lever på en planet som står i fare for å bli ødelagt. Det må vi forhin-dre. Derfor må vi behandle planeten vår med forsiktighet og omsorg.

Til hvert emne er det fire sider med forslag til spennende aktiviteter. Det er også en guide til de voksne, for-eldre, foresatte og lærere, med forslag og idéer til hvordan en kan gjøre barna oppmerksomme på miljøutfor-dringene.

Luft Luft er veldig viktig, både for oss og for planter og dyr. Derfor må vi ta godt vare på den. Gjennom festlige tegninger og illustrasjoner oppdager vi hvorfor luften er så livsviktig, og hvordan vi kan være med på å gjøre den renere og friskere.

Energi Vi mennesker har bruk for mange forskjellige hjelpemidler i hverdagen. En stor del av dem går på elektrisitet, som kan være vanskelig å skaffe. Her får vi vite hvor elektrisiteten kommer fra, og hvordan vi bruker den. Vi lærer også mye om hva vi kan gjøre for å unngå å sløse med energien.

Vann Vann er ikke en uendelig ressurs. Det er livsviktig for både mennesker, planter og dyr, så vi må være forsiktige med det. Gjennom å lese teksten får vi vite mer om hvorfor vann er så viktig, og hvordan vi kan gjøre elver, sjøer og hav renere og fulle av liv.

Søppel Vi mennesker trenger mye forskjellig i hverdagen, og nesten alt blir det søppel av. Hvor kommer søppelet fra, hvordan skal vi bli kvitt det og hva skjer hvis det ikke blir mindre av det? Kanskje lurt å vite hvordan vi kan være med på å gjøre avfallshaugene mindre?

PLANET I FARE i innbundet utgave 144 sider Varenr. 3422 | Pris 298

25

Bestilles fra Norsk Bokforlag, Pb 103, 3529 Røyse • tlf.: 32 16 15 60 • e-post: salg@norskbokforlag.no

Advent nytt 5 • 2012Nettbut ikk: www.norskbokfor lag.no

Annonse

Porto kommer i tillegg til prisen

Tyrifjord videregående skole1.-2. juni 2012

ÅRSMØTE Østnorsk distrikt

«Ledet og utrustet av Den Hellige Ånd»• Forutenåmøtekjenteogkjærevilduogsåfåmulig-

hetentilåblikjentmedRonogLisaClouzet.• Masseprogramforogmedbarna,ogikkeminstet

fellesmøtemedvårvennogfrelserJesusKristus.

Hjertelig velkommentil hele familien!

ProgramFredag

18.00 Kveldsmat

19.30 «DenhelligeÅndsvirkeivåreliv» Møte ved Ron Clouzet

Sabbaten(frokost08.30fordemsomovernatter)

10.00 Sabbatskole v/Nina Myrdal m.fl. Egne barne og tenåringsprogram

11.15 Gudstjeneste ved Ron Clouzet «Jesu Ånd»

OffertilnyttkirkebyggiMjøndalen

Egne barne og tenåringsprogram 13.00 Middag

14.30 Konsert i Norderhovkirke v/ Adventsangerne Natursporlek på TVS 16.45 Ettermiddagsmøte ved Ron Clouzet «ItjenestevedÅnden»

18.00 Kveldsmat

19.30 «Fellesskap til Guds ære» Sang, musikk og intervjuer. Under programmet mottar Jan Paulsen Den Kongelige Norske Fortjenstorden

Overnatting og måltider bestilles ved henvendelse til resepsjonen DNU, tlf. 32161670 eller e-post resepsjon@adventist.no. Bestillignsfrist 14. mai.

Andre henvendelser: Distriktsleder Rolf Andvik, 99034456 /33523092

Årets hovedtaler er Ron Clouzet, som er fra Argentina, og har vært pastor i California i 12 år før han ble kalt til å være rektor ved den teologiske avdeling ved Southern Adventist University i Tennessee. Etter å ha tilbrakt 14 år der, ble han spurt om å være leder for den Nord Ameri-kanske Divisjons institutt for evangelisme (NADEI) ved Andrews University. Han underviser også i Evangelisme og Kirkevekst ved Andrews University. Hans store ønske er å se en vekkelse i menigheten ledet av Den Hellige Ånd, og han ønsker selv å være en del av den.

www.adventnytt .no 27Advent nytt 5 • 2012

Vi minnes

Else Johanne Johansen ble født 8. mai 1918 utenfor Dønna på Helgelandskysten. På naboøya, hvor også menigheten hadde sitt gudshus og skole, Lille Vandve, ble hun senere døpt av pastor Olsen Ryen 2. juli 1949. Menighetslivet der ute i havgapet betydde mye, og menigheten kjente henne som beskjeden, trofast og ivrig. Hun var respektert av de fleste, og hadde aldri noe vondt å si om noen. Selv kjente jeg Else som glad og takknemlig på tross av enkle kår. Hun bodde i et lite hus på yttersiden av Dønna med flott utsikt over havet og øyene, men med liten beskyttelse mot vær og vind. Vann ble først innlagt da hun var godt oppe i åttiårene. Selv om hun var både krokrygget og nesten helt blind, klarte hun seg selv, og dyrket poteter i hagen til hun var nærmere nitti år gammel. De siste månedene av livet bodde hun på Glein sykehjem. Else kunne fortelle at Gud aldri hadde sviktet gjennom hennes 93 år, og hen-nes frelser stolte hun på inntil hun sovnet inn, fredag 9. september 2011.

Jørn Aspnes

Arnulf Andreas Bakken, Harstad menighet, ble født 13. august 1947. Han var den eldste av fem søsken. Aller-ede som 14-åring reiste han hjemmefra. Han jobbet på sjøen, men selv om han var langt hjemmefra, husket han på familien og sendte penger hjem. Da han var 17 år, døden moren og han fikk ekstra ansvar som den eldste i søskenflokken. I sitt første ekteskap fikk Arnulf to døtre. Da han var 27 år, ble han kjent med Wenche. På dette tidspunktet var han alenefar. Wenche og Arnulf giftet seg i 1982 og fikk tre barn sammen. Arnulf hadde et bevisst forhold til gudstro og me-nighetstilhørighet også før han begynte å delta på møter og bibeltimer i Adventkiren. Hans bibelinteresse utviklet seg til en personlig gudstro. Han ble døpt av Terje Bjerka og ble medlem i Adventkirken i Harstad i 1977. I 1979 begynte han å arbeide i Nordsjøen. Der var han i over 30 år og hadde asvarsfulle oppgaver i oljeindus-trien. Arnulf var en arbeider som nøt respekt og som tok ansvar. Han bidro også til et godt arbeidsmiljø. Om han var på jobb i jula var det han som sto for underholdnin-gen. Da fikk han bruk for sin kjærlighet til musikk. Han laget sanger, spilte og sang. Han hadde stor omsorg for familien. Arnulf hadde et stort hjerte og snakket med alle. Han var åpen og omgjengelig og hadde evnen til å få mennesker til å trives. Det var aldri nei når man ba ham om hjelp. Selv mens han var syk stilte han opp for andre. Han var en-gasjert i familien til det siste. Arnulf gikk bort så altfor tidlig. Han hadde vært syk i lengre tid og han hadde vunnet mange kamper. Både han og familien håpet at han skulle bli frisk. Hans bort-gang kom derfor brått på. Arnulf Andreas Bakken døde på Universitetssykehuset i Tromsø 8. november 2011. En høyt elsket ektemann, far og venn har gått bort.

Arnulf Andreas Bakken var høyt elsket – og derfor er sorgen og tapet stort. Men det han har gitt de som har stått rundt ham har gjort dem rike. Nå hviler han til dagen da Jesus kommer igjen for å skape en ny himmel og ny jord. Undertegnede forrettet i begravelsen fra Adventkirken i Harstad 18. november 2011.

Tom Angelsen

Solveig Andersen, Tromsø menighet, ble født 4. feb-ruar 1925 og vokste opp i Tromsø som en av tre søsken. I barneårene var hun en pliktoppfyllende jente både hjemme og på skolen. Etter noen år som hushjelp fikk hun arbeid som tannlegeassistent. På arbeidsplassen traff hun Arne, og gjennom ham ble hun kjent med Adventkirken. Som et uttrykk for sin tro på Gud ble hun også selv medlem i Adventkirken og ble døpt av Paul Frivold i 1947. Det samme året giftet hun seg med Arne og de fikk fire barn sammen, Randi, Kirsti, Elin og Svein Arne. Arne, mannen hennes, beskrev Solveigs rolle i hjemmet med ordene «ordensgeneral» og «en hjemmets kvinne». Solveig var svært musikalsk. Hun var medlem i Tromsø damekor og i eldre år var hun med i Heracleum sangkor. Hun brukte også sine evner i Adventkirken. Hennes stemme bar godt i fellessangen og hun deltok med solosang og var med på å etablere et barnekor i menigheten. I Adventkirken engasjerte hun seg også i Dorkas, og var med å hjelpe de svake i samfunnet og bidra til nødhjelp i andre land. De siste årene var hun lite i Adventkirken. Dårlig syn og hørsel gjorde det vanskelig og hun følte seg isolert. Gudstroen var viktig for Solveig. Hun hadde et sterkt gudsforhold. Hun leste daglig i Bibelen og hver dag ba hun for barna sine. Etter Arnes bortgang i 2008 ble hennes helse dårlige-re. Da var det godt at sønnen hennes kunne hjelpe til. Solveig Andersen sovnet inn på Universitetssykehuset i Tromsø 26. november 2011. Begravelsen var fra Advent-kirken 7. desember 2011 hvor undertegnede forrettet. En kjærlig og omsorgsfull mor, bestemor og oldemor har gått bort. Nå hviler hun til dagen da Jesus kommer igjen for å skape en ny himmel og ny jord. Må de gode minnene gi familie og venner, glede og trøst.

Tom Angelsen

Hans Leo Sakariassen døde 27. 1. 2012 nær 80 år gammel, han var elektroingeniør. Han ble født 9.3. 1932. Bjørg Irene, hans kone, familie, venner og Mysen menig-het tok farvel med Leo 27. 1. Begravelsen fant sted fra Adventkirken. Leo var en av 6 søsken. Faren var møbelsnekker og for-eldrene hans var adventister og tilhørte vår menighet i Narvik. De tok sin tro alvorlig, men det ble for trangt for Hans Leo og han stakk til sjøs 14 år gammel. Med noen avbrudd seilte han i mange år. I siste perioden som elek-triker.

www.adventnytt .no28 Advent nytt 5 • 2012

Vi minnes

Da han traff Bjørg endret dette seg noe. De giftet seg i 1953. Leo begynte å arbeid for «Spigerverket» på Ny-land i Oslo. Der gjorde han seg snart bemerket ved sin dyktighet og innsikt. Han kom med en rekke innspill og forslag til forbedringer i produksjonen, noe ledelsen la merke til. De ville ta vare på hans dyktighet og sponset utdannelse på ham ved Teknisk Institutt. Så ble det en ny periode til sjøs som elektriker. Han opplevde to dramatiske ting i denne perioden. Et tankskip han seilte med eksploderte og han holdt på å bli rammet av skipspropellen. Åtte mennesker omkom. I fortvilelsen ønsket skipperen å gå ned med sitt skip, men Leo fikk dratt ham med seg. Det neste var brann på et cruisskip i Caribien. Der bidro han til at en kjent kanadisk kirurg berget sin fingre. I sin takknemlighet ville han koste videreutdannelse på Leo, men problemer med immigrasjonsmyndighetene og lengselen etter Bjørg førte ham tilbake til Norge. Etter en tid startet han sitt eget firma med montering av elektriske tavler som spesialitet. Det var Leo og Bjørg som monterte de elektriske tavlene i kirken på Ulsrud. De var ennå ikke medlemmer. Men Gud hadde ikke sluppet ham, og Guds Ånd arbeidet og de ble døpt av Th. G. Paulsen 15.6. 1979. De kom til Mysen menighet i 2004. De har tatt sin tro alvorlig og Leo følte også ansvar for andres frelse. Mellom Bjørg og Leo var det et helt spesielt forhold. De fikk først Inger og 18 år senere kom Wiliam. Det var et tungt slag for Leo, Bjørg og Inger da han døde etter 3 og en halv måned. 17. nov.2004 fikk Leo et slag som tok fra ham førlighet og til dels evnen til å tale sammen-hengende. Gjennom disse årene har Bjørg ikke veket fra Leos side. Hennes tid ble brukt for at Leo skulle ha det best mulig. Hun tok ham med seg til Syden og sørget for behandling der. De hadde nylig vært der da Leo fikk et stort hjerteinfarkt som tok hans liv og det er blitt et stort tomrom i Bjørg sitt liv. Men håpet om å møtes igjen demper sorgen og savnet. Undertegnede forrettet og pekte på dette. Fred over Hans Leos minne.

Kåre Kaspersen

Liv Olaug Ramstad, Lofoten menighet, født den 4. mars 1925 på Lykseth, sovnet stille inn onsdag den 15. februar, nær 87 år gammel. Liv vokste opp i et godt hjem fylt med glede, sang og kristentro. Da pastor Frivold kom til Vestvågøy under krigen og forkynte adventbudskapet, følte familien Lykseth sterkt på kallet fra Gud og ble med i menigheten. Liv ble døpt den 21. august i 1944 og tok fra da av fatt på en lang og tro tjeneste for Herren. Hun og tvillingsøsteren Arna sang på de evangeliske møtene, og ble snart kjent på bygda som de syngende tvillingsøstrene. Liv var velsignet med gjestfrihetens gave, og mange har fått oppleve hvor godt det var å komme til Liv. Smil og latter var aldri langt unna, og hun viste stor interesse i menneskers liv. Liv holdt alltid troen på Jesus levende i sitt hjerte og sangen om Jesus, hennes beste venn og Frelser, fulgte

henne til det siste. Familien, menigheten og venner sitter tilbake med rike minner og dyp takknemlighet for det livet hun har levd. Nå hviler hun i løftene til den dagen kommer da hun skal få møte Ham som hun så inderlig har sunget om i hele sitt liv. Vi lyser fred over Liv Olaug Ramstad sitt gode minne. Pastor Arne- Kristian Andersen forrettet.

Anne Beate Andersen

Kristine Marie Bjordal (f. Jonassen), Stavanger menig-het, døde den 12. februar på Vågedalen sykehjem, snart 92 år gammel. Hun kom fra Jelsa, og var nummer 7 i en søskenflokk på 10 barn. Familien kalte henne «Kristi». Kristine Marie arbeidet mesteparten av sitt liv som hjemmehjelp, noe hun likte svært godt. Det var mange som satte pris på de tjenestene hun ga. I 1955 møtte hun Henry, og de to giftet seg året etter. De skulle få to barn sammen, Wenche og Geir Ove. Da Kristi var 50 år tok hun førerkort for bil, og da ble det lettere å hjelpe andre mennesker som bodde et stykke unna. Den 12. desember i 1975 ble hun døpt av pastor Arne Friis, og ble samtidig medlem av Syvendedags Adven-tistkirken i Stavanger. Hun var menighetssøster og gikk ofte med middag til syke og trengende. Hun var også gjestfri, raus og gavmild. Hun var alltid positivt innstilt og hadde et åpent hjem. Hun hadde Jesus som sitt forbilde og valgte å leve et liv i tjeneste for andre. Hun sovnet stille inn med sine nærmeste rundt seg. Begravelsen fant sted fra Adventkirken i Stavanger, fre-dag den 17. februar der undertegnede forrettet. Vi lyser fred over Kristine Marie Bjordals minne.

Stein-Terje Jakobsen

Magnar Dahl, Ålesund menighet, døde på Sanitets-hjemmet i Ålesund 17. februar nesten 90 år gammel. De siste 9 årene var Magnar bundet til seng og rullestol et-ter et hjerneslag i 2003. Et nytt slag forårsaket hans siste livspust, som gjorde slutt på mange års tålmodighet i mangel av førlighet og evnen til å utrykke seg i ord. Magnar var født i Eidsdal på Sunnmøre i 1923. Han var utlært som smed, men som mange i hans generasjon, så kunne han det meste. Han hørte til den generasjon som lærte seg selv alt det som skolegang ikke ga dem. Det gikk så lang at han til og med lærte seg å spille orgel pr. korspondanse. Under krigen traff han henne som skulle bli hans kone, Elisabeth Blomvik. Sammen gikk de i dåpens vann i 1945, og ble ektefeller i 1946. I tur og orden kom Ove, Svein, Gunnhild og Inger-Randi til verden. Etter hvert slo de seg ned i Skarbøvika i Ålesund hvor barna fikk sin oppvekst. I menigheten var Magnar det meste: speiderleder, sabbatsskoleleder, kasserer, forstander og for ikke å glemme det som ofte ikke blir nevnt, med sin nevenyt-tighet holdt han Ålesund kirke i stand. Magnar fikk ikke sitt åndelige påfyll og tillit til Jesus bare gjennom møter og menighet, han var en naturens

www.adventnytt .no 29Advent nytt 5 • 2012

95 Margit Urtegaard, Bergen menighet, 1. juni

90 Gudny Guleng, Tyrifjord menighet, 21. mai

Ragnhild Dahlberg, Fredrikstad menighet, 9. juni

85 Marit Svendsen, Moss menighet, 20. mai

Gerd Marie Sivertsen, Oslo, Betel menighet, 20. mai

Bjarne Luneng, Harstad menighet, 29. mai

Trygve Bergerud, Kongsberg menighet, 4. juni

Johannes Paulsen, Hønefoss menighet, 6. juni

Jan Moldenæs, Tromsø menighet, 18. juni

Agnete Pettersen, Sandnes menighet, 18. juni

80 Reidar Reierson, Tyrifjord menighet, 21. mai

Gunnvor Tungodden, Bergen menighet, 25. mai

Borgny Håkonsen, Mjøndalen menighet, 27. mai

Kåre Anton Kaspersen, Mysen menighet, 2. juni

Gudrun Konstanse Haugeberg, Kristiansand menighet, 7. juni

Sigrunn Fosse, Mysen menighet, 15. juni

Hildur Brekke, Strømmen menighet, 18. juni

75 Arne Holm, Bergen menighet, 28. mai

Albert Isak Bjøringsøy, Oslo, Betel menighet, 29. mai

John Gudmundsen, Grenland menighet, 6. juni

70 Solveig Helene Holte Johansen, Distriktsmgh. NND, 25. mai

Ruth Jakobsen, Bø menighet, 27. mai

Svanhill H. Solbakken Åserud, Bergen menighet, 3. juni

Kjell Jostein Pettersen, Tyrifjord menighet, 8. juni

Solfrid Julie Andreassen, Fredrikstad menighet, 10. juni

Arne Dagfinn Svendsen, Gudbrandsdalen menighet, 10. juni

Vi gratulerer

mann. Fra de mange fjelltoppene han besteg fikk han oversikt over Guds skaperverk, og på nattehimmelen så han sin Herre og Frelsers storhet. Dette delte han med oss som var jenter og gutter i speidertroppen i Ålesund. Det var derfor et stort privilegium å få beskrive Magnars tro, tålmodighet i gode og onde dager, da vi sa vårt siste jordiske farvel i Borgund kirke torsdag 23. februar. Vi er mange som gleder oss til et gjensyn i oppstandelsen

Finn MyklebustÅlesund tropp, 1950 - 1957

Bjørn Roger Dahl, Fredrikstad menighet, døde 20. februar, en må-ned før han ville ha fylt 83 år. Bjørn ble kjent med adventbudskapet gjennom brevkurs – han fant en innbydelse under vindusviskeren på sin bil. Senere deltok han på flere sommerseminarer på Tyrifjord videregående skole, og han hadde sin gang i menigheten i flere år før han 1. januar 2005 ble døpt og opptatt i menigheten. Så lenge helsa tillot var han trofast til stede ved alle møter og arrangemen-ter i menigheten. Han gledet seg over fellesskapet og de bibelske sannheter han der fikk del i. Bjørn var enkemann og hadde ingen barn, men ved siden av nieser og nevøer var menigheten hans familie. Bjørn hadde en helt spesiell evne til å komme i kontakt med mennesker, og han lot aldri en anledning gå fra seg til å vitne om sin tro, og han gjorde det på en slik positiv måte at mange fant veien til Adventkirken for å se den menigheten Bjørn snakket så begeistret om. Etter hvert som helseplagene økte, ble besøkene i kirka mer sjeldne, men menigheten viste sin omsorg ved hyppige besøk både på sykehuset og på Onsøyheimen der han tilbrakte de siste ukene av sitt liv. Begravelsen fant sted fra Østre Fredrikstad kapell 29. februar. Petter Johannessen fra Den norske kirke forret-tet. Vi lyser fred over det gode minnet om Bjørn Roger Dahl.

Odd-Henrik Olsen

Den 22. mars ble Grethe Oldebråten fulgt til sitt siste hvilested i strålende vårvær i Lier. 90 år gammel rakk hun å bli. Etter 65 års ekteskap er det ikke vanskelig å forstå ektemannen Kåres sukk: «Summen av det hele er at det ikke er lett å skilles.» Både Grethe Paulsen og Kåre Oldebråten vokste opp i Lier og fant hverandre gjennom idretten. De giftet seg i 1947 og bosatte seg i Lier hvor de etter hvert fikk kjøpt seg et småbruk hvor de har blitt boende. Begge har vært aktive støttespillere i Drammen menighet i en mannsalder. De fikk 4 gutter: Kjell, Tore, Eigil og Magne. Eigil døde dessverre tidlig. Men i begravelsen deltok de tre andre. Kjell sang solo og Tore og Magne delte gode og gripende ord om mor. Det gjorde Kåre også. 7 barnebarn og 10 oldebarn er også kommet til og tre av dem: Kine Eileen, Tina Charlotte og Mats Henrik hilste farmors minne. Tina spilte også et pianostykke i begravelsen. Grethe var et ordensmenneske, opptatt av å gjøre det pent rundt seg. Kreativ med tegning, maling og andre ting var hun også. Privat var hun nøysom og fikk ressursene til å strekke langt. Men til menigheten sparte hun verken seg eller det hun rådde over. Grethe hører med blant de mange sliterne som har bygget landet og menigheten vår og som vi som lever skylder stor takk og respekt. Nå skal hun få hvile til Jesus vekker henne opp igjen. Fred være med hennes minne og sorgen Kåre og de etterlatte må bære!

Atle Haugen

www.adventnytt .no30 Advent nytt 5 • 2012

Annonser

Vi baker brød

for å så misjonsfrø

Sunt & Godt AST: 32252098 post@suntgodt.comwww.suntgodt.com

Brødene kan kjøpes på: Coop, ICA Maxi, ICA Super, Eurospar, Spar, Meny og Ultra.

Adventistklinikk i OslO med nye helsekOnsepter

søker flere helsemedarbeidere til en hurtigvoksende helse- og legeklinikk.Stor pågang av pasienter fra hele Norge og Sverige Vi trenger lege i ca. 50 % stilling, sykepleier i 50 – 100% stilling og sekretær/resepsjonist i minst 50 % stillingTa kontakt med lege Rolf Luneng på tlf. 22028060 eller rolf.luneng@nbs.nhn.no for mer informasjon

Stillinger ledig

velkOmmen til årsmøtevestnOrsk distrikt

karmøy Folkehøgskule, kopervik8. og 9. juni 2011

Hovedtaler i år er:Patrick JohnsonPatrick var pastor i Bodø menighet før han flyttet til Oslo hvor han var pastor i Ulsrud menighet. For tiden er han seniorpastor ved Newbold Church i England.Informasjon og program for voksne, barn og unge, og pri-ser på overnatting og måltider finner du i brosjyrene som ligger i Adventkirkene i VND fra uke 16.

påmelding innen 15. mAi

Påmelding sendes til: Øyvind Gjengstø Einerkollen 25 5172 Loddefjord

Du kan også ringe tlf. 88 00 98 89 eller sende e-post til oyvind.gjengsto@adventist.no

Årsmøte vnd

I år er det 20 år siden koret Triangelos ble startet! Dette vil vi feire med å gi ut en ny CD.Sangene vil bestå av kjente og mindre kjente salmer, noen av dem ble til i Adventistsamfunnets pionertid i Norge. Tore Sognefest arrangerer salmene spesielt for Triangelos. CDen vil bli spilt inn i midten av mai og bli sluppet tidlig på sommeren. Da er det bare å glede seg.Ønsker du å støtte Triangelos og CD prosjektet eller lese mer om hva vi gjør denne våren? Ta en titt på vår nye hjemmeside www.triangelos.no, der kan du også kjøpe de tre forrige CD’ene.

Foto: ADAMS/Christian Karlsson

ny Cd på vei

- Du må ha fylt 15 år - Du må ha et ønske om å gjøre noe for andre - Du ønsker å oppleve noe nytt, få nye venner - Våger du å gi av deg selv? - Da er dette turen du skal være med på- Vi skal besøke et barnehjem - Oppleve en annen kultur

tidspunkt: 2.-9. juli pris: 3200,-Påmelding til: Jan Korneliussen e-post: korneliussenjanh49@gmail.com Tlf: 32 75 49 13 – mob. 41 37 83 21

Bli med til Litauen i sommer!

Klipp ut og send inn!

ADRAHJELPELASTEBILMALIMATMANGEL

MATPAKKENIGERSULTTSJADVEST-AFRIKA

Finn ordene:

Barnesiden

Hallo du! Dette er barnas egen side i Advent Nytt.

Siden blir laget i samarbeid med ADRA.

Her har alle barn lov til å bidra med ideer

og tanker! Kanskje du holder på med et

prosjekt som du har lyst til å fortelle

om? Kanskje du liker å skrive dikt eller

bare pleier å skrive ned tankene dine?

Alt som sendes inn til Advent Nytt blir

premiert – og det meste får en plass

i bladet! Send til Gry Haugen, ADRA

Norge, Postboks 124, 3529 Røyse.

Eller til: gry.haugen@adranorge.no

ved adra norge

Løsningsord

på Kryssordet i

nr. 3 var «Vennskap».

Kesia Arctander

får en liten premie.

Lily i NigerBritt Celine fra ADRA Norge har fått ei ny venninne i Niger:

Lily er 6 år og bor sammen med familien sin i Niamey, hovedstaden i Niger, et land i Vest-Afrika. Pappaen til Lily, Jason, er leder for ADRA Niger, og mamma Beth jobber også der. Storebror heter Wesley og er 17 år, og storesøster heter Margareth og er 13. I tillegg har familien to hunder: en labradoodle som heter Emma og en liten puddel som heter Coal (som betyr kull på norsk, fordi den er helt kullsvart).

I tillegg til amerikansk, snakker Lily flytende fransk. Lily går på en privat nigeriensk skole som følger det franske skolesystemet. På skolen er det barn fra 15 forskjellige land! Lily er den eneste fra USA. Hun går på skolen fem formid-dager i uken, og to dager i uken drar hun tilbake til skolen også om ettermiddagen.

Når hun kommer hjem, hjelper hun til å mate og vanne kyllingene som familien har, og hun mater hunden Emma. – Emma elsker mat, forklarer Lily. Da jeg kom på besøk, hadde jeg med en Freia sjokoladeplate til familien. En dag hadde noen tatt en bit og latt plata ligge på bordet. Da de kom tilbake, var bare papiret igjen! – Det var nok mest sannsynlig Emma som stjal sjokoladen, smiler Lilys mam-ma. Hunden er et matvrak!

Favorittmaten til Lily er potetmos og spagetti med kjøttboller. Hun er også veldig glad i afrikansk peanøttsaus og ris. På varme morgener er yndlingsfrokosten hennes mangomilkshake som familien lager av mangoer som de har fryst ned fra mangosesongen. Og når det er ekstra varmt, legger Lily seg på flisgulvet sammen med hunden Emma for å kjøle seg ned litt.

Yndlingsaktivitetene til Lily er å handle på markedet, å sykle og å dra ut til sanddynene utenfor byen. Hun liker også å leke med storesøskene sine. I Niger er det vanlig å ha navneseremonier for nyfødte babyer når de er åtte da-ger gamle. Lily liker å være med på disse med mamma og pappa, for da får hun holde de små babyene som er akkurat som små dukker.

Noen ganger savner Lily bestemor og bestefar og resten av familien i USA. Lily ser dem vanligvis bare hver sommer når familien hennes reiser på ferie tilbake til USA. Da er det

bra at Lily kan snakke med dem på Skype og skrive e-poster, og at bestemor noen ganger sen-der pakker i posten. Da føles det ikke så lenge.

Lily har mange venner i Adventkirken i Nia-mey. Hun liker å sitte i «barnas hjørne» i kirken sammen med de andre og høre på historier. Vennene hennes snakker mange forskjel-lige språk, men man kan ha det gøy og leke sammen uansett hvilket språk man snakker. Smil kan forstås på alle språk!

L L U I T O E H L MA E A G K L J B A US G D P M E U T P MT N R Z L R P S A AE A A P T A E L Q TB M E D K A I G D OI T Z K C G J M I CL A E T S J A D H NJ M G U M K V M J XV E S T A F R I K A

Eventuell retur sendes til:Norsk BokforlagPostboks 1033529 Røyse

Døden er ikke det siste, eller hva?at det er noe som er større enn døden. Det ligger en himmelforventning i det de forkynner. Livet og kjærligheten overvinner dødskreftene», sier han.

På den ene siden er det gledelig at flere norske prester oppdager Bibelens lære om at sjel og legeme ikke kan ad-skilles, og at det først er ved Jesu gjen-komst at de frelste går til himmelen. På den andre side må ikke kirken unnlate å forkynne dom og fortapelse.

Underlig nok har adventister blitt plassert blant de liberale i synet på frelse og fortapelse, fordi vi ikke har akseptert helveteslæren om evig lidelse for dem som går fortapt. Ideen om evig lidelse er en direkte avlegger av den he-denske tanken om sjelens udødelighet.

De tre englebudskapene i Åpenba-ringen 14,6-12, som står helt sentralt i adventistsamfunnets handlingsplan for 2010-2015, er et budskap om frelse, men også om dom og fortapelse. Vår viktigste oppgave er å tegne et riktig bilde av hvem Gud er. Han som vil at alle mennesker skal bli frelst kaller adventbevegelsen til fornyelse og vek-kelse. Verden trenger desperat de sann-heter og det håp som bare evangeliet i Jesus Kristus kan gi.

I debatten rundt bønn for «urolige» hus sto det følgende i Vårt Land fra

et intervju med prost Paul Skuland den 22/3: «Kanskje vi må se på teologien på nytt?» undrer han. Spesielt trekker han fram det luthersk teologi sier om at kropp og sjel kan skilles fra hveran-dre. «I hebraisk og bibelsk tekning er det egentlig ikke noe skille mellom sjel og legeme. Når kroppen dør, er sjelen en del av det. Først når Jesus kommer tilbake, oppreises sjel og kropp igjen. Dette stemmer ikke overens med at sjeler går igjen», sier Skuland. Er det ikke flott at en av pilarene i adventist-teologien synes å vinne nytt terreng? Hovedteorien bak «urolige» hus er ofte at uroen skyldes at avdøde sjeler trenger hjelp til å komme over «på den andre siden».

En annen artikkel i Vårt Land peker på at halvparten av den norske befolk-ning ikke tror på et liv etter døden, ifølge en fersk gallup. Vårt Land fikk Norstat til å stille 1.000 nordmenn

ReIdAR J. KVINGe eR ledeR FOR AdVeNTIsTsAMFuNNeT I NORGe. uNdeR eTIKeTTeN ”ReIdARs RAdAR” VIl AdVeNT NyTTs leseRe Få se ledeReN eNGAsJeRT I MeNIGHeTslIVeT elleR TA OPP TeMA sOM duKKeR OPP På HANs RAdAR.

spørsmålet «Hva tror du skjer etter døden?». Svarene fordelte seg slik:

• Alleleverevig.Noenkommertilet godt sted (blir frelst/himme-len), andre til et vondt sted (går fortapt/helvete): 12 prosent.

• Noenkommertiletgodtsted(blir frelst/himmelen), mens an-dre slutter å eksistere: 5 prosent.

• Allemenneskerkommertiletgodt sted når de dør (blir frelst/himmelen): 20 prosent.

• Deteringeneksistensetterdø-den for noen: 48 prosent.

• Vetikke:15prosent

Tallene viser at Adventkirken (Håps-kirken) har en viktig oppgave. Levende adventisme betyr å lengte etter Jesu gjenkomst, og bringe de gode nyhetene ut til alle.

En tredje artikkel viser til Bjarte Leer-Salvesens teologisk doktorgrad – en studie av begravelsestalene til 51 norske prester. Resultatet viser at selv om Den norske kirke lærer at livet har to utganger, merkes ikke det i begra-velser. «Helvete er totalt fraværende i norske bisettelser. Prestene forkynner

Reidars Radar