Post on 22-Jan-2016
description
NIJOS
Svein Reid
Norsk institutt for jord- og skogkartlegging (NIJOS)
Indikatorer
Hvordan måle det som skjer?
NIJOS
Indikatorer
1. Hva er en indikator, og hvorfor trenger vi
de?
NIJOS
Indikatorer
2. Referanseramme for indikatorer
3. Hvordan formidle så folk forstår, og hvorfor?
4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i
Europa?
5. Norge, hva skjer ?
Areal
Areal miljø
Areal miljø
Landskap
NIJOS
Indikere; anvise, angi
• for å få informasjon om noe som er vanskelig å måle
direkte
En indikator har 3 grunnleggende funksjoner;
forenkling
kvantifisering
kommunikasjon G. Tucker, 1997
1. Hva er en indikator og hvorfor trenger vi
de?
• Aktivitet/Tilstand i Aksjemarked - Dow Jones indeks
• Mål på generell helsetilstand - kroppstemperatur
NIJOS
• Stor økning i antall miljøindikatorer de siste 10 år, økende…
• Mange indikatorer og stor variasjon
- Behov for standardisering hvis man skal vinne gehør
Initiativ for felles referanseramme for indikatorer
- EEA (European Environment Agency
- OECD
2. Referanseramme for indikatorer
NIJOS
2. Referanseramme for indikatorer
D P S I RDriving force
Pressure
State Impact
Response
NIJOS
2. Referanseramme for indikatorer
D P S I RDriving force
Pressure
State Impact
Response
Sosial, økonomisk, demografisk utvikling i sammfunnet - adferd & prod.-mønstre
NIJOS
2. Referanseramme for indikatorer
D P S I RDriving force
Pressure
State Impact
Response
> resulterende press på miljøet. f.eks. utslipp av svovel, tungmetaller
NIJOS
2. Referanseramme for indikatorer
D P S I RDriving force
Pressure
State Impact
Response
> Tilstand i miljøet f.eks. artsmangfold i en skog, eller vannkvalitet i en innsjø
NIJOS
2. Referanseramme for indikatorer
D P S I RDriving force
Pressure
State Impact
Response
> Endring i miljøet og konsekvens økt forurensing i innsjø> fiskedød > mennesker mister drikkevannskilde
NIJOS
D P S I R
2. Referanseramme for indikatorer
Driving force
Pressure
State Impact
Response
> Respons fra individer eller grupper (f.eks. miljøvernmyndigheter) på endringer i miljøtilstand
NIJOS
D P S I R
2. Referanseramme for indikatorer
Driving force
Pressure
State Impact
Response
Tvangstrøye ?
NIJOS
Decriptive
Indicators
2. Referanseramme for indikatorer
Performance
Indicators
Efficiency
Indicators
DPSIR Mot et satt mål.
Redusere CO2 – utslipp til 1990-nivå
Effektivitet (pr pers)
Avfall produsert pr person
NIJOS
3. Hvordan formidle så folk forstår?
Hvis ikke, hva da ?
• vekker ikke gehør hos bestlutningstagere
• vekker ikke gehør hos media, og folk.
- SELV om indikatoren viser noe relevant og viktig!!
Påstand/Mål:
”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” !
Hva så ?
• ideologisk – Hvorfor lager vi indikatorer?
• Finansielt – Prosjektet nedprioriteres
NIJOS
3. Hvordan formidle så folk forstår?
Tre ting på en gang, er det mulig da?
Påstand/Mål:
”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” !
NIJOS
3. Hvordan formidle så folk forstår?
Tre ting på en gang, er det mulig da?
Påstand/Mål:
”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” !
- IKKE NØDVENDIGVIS ENKELT. Men det må i så stor grad som
mulig være mulig!
NIJOS
3. Hvordan formidle så folk forstår?
”Å bygge en atombombe er kompliserte greier.”
- Men kun noen få spesifiserte fagområder (Fysikk & Kjemi?)
Klassisk vitenskap – fordypning et felt
Komplisert < > Kompleks
”Å bygge gode og helhetlige indikator som inngår i f.eks miljøovervåking er en mer kompleks problemstilling”
tverrfaglig tenkning og samarbeid - DPSIR –
Kan romme bl.a. sosiologi, psykologi, sosialøkonomi, samfunnsvitenskaper, og mer trad. Naturvitenskaper
NIJOS
• Ulike fagtradisjoner, ulike begrep
• Å tørre begi seg ut på komplekse problemstillinger.
• Kultur for å gjøre karriere av å bevise at folk tar feil
3. Hvordan formidle så folk forstår?
Kompleksitet tverrfaglighet
Noen problemstillinger
NIJOS
• Ulike fagtradisjoner, ulike begrep
• Å tørre begi seg ut på komplekse problemstillinger.
• Kultur for å gjøre karriere av å bevise at folk tar feil
3. Hvordan formidle så folk forstår?
Kompleksitet tverrfaglighet
Noen problemstillinger
• Standardisersering – mer fruktbar informasjonsutveksling. Istedet for ”Alle på hver sin tue”
• Kvalifisert gjetning kanskje bedre enn ingenting
• Stadig økende etterspørsel etter integrert/tverrfaglig informasjon
NIJOS
…Inndeling av indikatorer i hierarkiske nivåer, 2 eller flere
Hierarkisk inndeling av indikatorer (kombinasjoner)
”Folkenivå”
”Forskernivå”
NIJOS
3. Hvordan formidle så folk forstår?
…DPSIR er en mulig referanseramme
…hierarkiske nivåer er en mulig innfallsvinkel
NIJOS
3. Hvordan formidle så folk forstår?
…Viktigste er bevisstgjøring rundt tankegang om:
”En god indikator skal være tydelig forstått og akseptert av både forskere, offentligheten og beslutningstakere” !
….Kindereggspørsmålet
…DPSIR er en mulig referanseramme
…hierarkiske nivåer er en mulig innfallsvinkel
NIJOS
LUCAS : (Land Use and Cover Areal Survey)Viktigste system i dag for overvåking av arealbruk i EU
4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i
Europa?
(Norge ikke med)
• Startet opp 2001
• Et svar på problemet med sammenlignbarhet innen EU (NUTS)
• Multi-purpose. Generell arealbruk, miljø, jordrbruk,
• 10 000 18 *18km ruter i EU-dekkende rutenett
• 10 undersøkelsespunkter for hver rute, innenfor en 1500 m * 600 m rektangel sentrert i skjæringspunktene for rutene --> 100 000 undersøkelsespunkter
• Feltkontroll av undersøkelsepunktene (Vår)
• Intervju av bønder (Høst)
- Romlig Skala : For Eurpoeisk sammenligning. Systemet tilatter fortetting for mer detaljert overvåking
NIJOS
NIJOS
4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i
Europa?Andre Nasjonale system:
CS (UK)
LIM (Sverige)
NILS (Sverige)
TERUTI (Frankrike)
MAST (Spania)
…og Norge:
3Q - Treku - TTiilstandsovervåkning og reresultatkontroll i jordbrukets kukulturlandskap
NIJOS
4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i
Europa?Hva er fellestrekk ved alle disse overvåkingsprogrammene?
• Alle er utvalgsundersøkelser– sier noen om generelle trender ut fra et utvalg av representative flater
• Viss grad av feltkontroll og /eller datafangst i felt
NIJOS
4. Europa, hva skjer ? Og hva med Norge i
Europa?Hva er fellestrekk ved alle disse overvåkingsprogrammene?
• Alle er utvalgsundersøkelser– sier noen om generelle trender ut fra et utvalg av representative flater
• Viss grad av feltkontroll og/eller datafangst i felt
Norge ikke med i LUCAS, men… internasjonal arena i økende grad viktig - for eksempel i landbruket..
• EU - WTO – idag subsidier/støtteordninger til jordbruket (12 milliarder). Må kunne kvantifisere ”Hvorfor” for å få aksept for en slik politikk
NIJOS
Generell datarikdom i forhold til Europa
5. Norge, hva skjer ?
Gode registere --> mulighet for kobling av registrene --> koordinatfesting
- i særstilling, med muligheter få land er forunt.
bl.a.
•GAB
•landbruksregister
•befolkning (folkeregister)
F.eks. Produsjons og tilskuddregisteret (Statens Landbruks Forvaltning)
- Brukes bl.a. for å angi arealet dyrket jord i drift - Fylkesnivå - Kommunenivå?